Atologi: Verbale forstyrrelser

a

ANTOLOGI

VERBALE

FORSTYRRELSER VOLUM 2 BJERKELY 2018

TAKK TIL MENTAL HELSE UNGDOM «Mental

h e l s e

s o m m e r l e i r F o l k

e r

m e d . n o e n ,

o g

k o m m e

g j ø r .

d e t S å

å

u t e n

s n a k k e

å

k j e n n e

k j e m p e l y s t H a r

n o e .

e r

o g

d e t

«Jeg

er

det

være har

Jeg

forskjellige angrer årene

har

kul

gode har

vært

med,

inspirasjon.

- M A R T A

er

»

år

leiren,

på

fra

innom

på

på er

både har

jeg

bittersøtt,

at

jeg

kan

da

jeg

somrene

på

årene,

jeg

de

to

men siste

Slampoesien

utrolig

lære vært

-VEGARD

men

mange

gjennom

ikke

mitt

siste

minner

med

og

er

vært

Martine å

dette

mitt

verksted

person

sammen

om

Det

definitivt

verkstedet. og

på

dessverre

mange

Bjerkely.

s o m

åttende

deltaker.

så

g j ø r

- E L I D A

eller er

n y e

o m

f l e r e

usikker

syvende vet

s e l v s å

»

k j e m p e b r a .

å

m a n g e

n a v n e n e ,

D e t

«...»

t i l

m ø t t

m e n n e s k e r ,

h u s k e r

j a ,

l e t t e

h i t

t i l b a k e .

i k k e

i k k e

o g

h a r

s i n

k j e m p e b r a .

k o m

s p e n n e n d e j e g

e r

å p n e

J e g

u n g d o m

fra en

og

stor

givende jobbe

«Oppholdet alle

fra

på

få

Helse

Det

være

alle

Bjerkely

Mental

fantastisk. kan

på

er

å

være

bli

verkstedet

kjent

med

utenfor

scenen

kanskje

bare

håper Poesi at

at

»

jeg

er

neste

år

m e d

M H U e t

e r

j e g

k o m m e r

»

i

føle leiren

Å få

lov

til

man

livet.

er

man

Johansen

henne da

helt

tenke

hele

på.

Næss

for

Så

jeg

«Slam

på det

garantert

-SANDRA

m i t t f o r

3

å r

n o k

p å

e n

s o m m e r l e i r

k n a l l f i n

p r o g r a m

o g

d e

l e i r

p å

r a d .

p r o p p e t

b e s t e

- L E N E

f o r

e r

m e g

h e r

t i l b a k e

- M E T T E

og

med

var

gang

s u p e r t

«Sommerleir t i d e n

»

e r

f o l k e n e .

«...»

en

og,

kommer!.

måtte

har

med

vært

helst

en opplevelse

MHU ansetter

T a k k

j e g

beste jeg

som

ikke

man

Martine

får

«Dette

d e n

Det

hvor

og

utfordringene

seg velkommen. må

Ungdom har

ikke

seg selv

Folkehøgskole

s å

e n

r e d d e n d e

h o l d e r

b e s t e

å r .

»

d e t

p l a s s .

m e g

- K J E L L

o p p

A N D R E

P å t i l

ER DU KLAR? AV KJELL-ANDRE HALVORSEN

HEI KJELL, ÅSSEN HAR DU DET? ER DU KLAR?

JA, JEG TROR DET.

HVA MENER DU? DU TROR AT DU ER KLAR?

VEL, JEG ER USIKKER PÅ OM JEG KLARER DETTE.

HVA ER DET DU SIER?

VEL, DET ER IKKE DU SOM STÅR OPP OM MORGEN OG TENKER «FAEN JEG LEVER ENNÅ» OG DERETTER BEGYNNER Å LE SELV OM DU HELLER VIL SLÅ INN VEGGEN, KNUSE VINDUET OG SETTE FYR PÅ HUSET.

MEN VET DU HVA, KJELL? NÅ SKAL IKKE DU VÆRE DEN RASENDE BRANNEN SOM LAR FLAMMENE KONSUMERE OMGIVELSENE DINE. NÅ SKAL DU VÆRE SOM EN KVITRENDE FUGL SOM FLYR FOR FØRSTE GANG. SOM EN FISK SOM SVØMMER I FRISK SJØVANN. ELLER EN ANTILOPE SOM SPRINGER PÅ TVERS AV SAVANNEN. JEG STÅR OPP PÅ NYTT OG LYTTER HEI KJELL, ER DU KLAR?

...

JA. JO. JEG ER KLAR NÅ.

KNAPPENÅLER I SØMMENE DU VET DU IKKE HØRER TIL PÅ SCENEN HELE LIVET FØLES SOM ET SKUESPILL DER ALLE ANDRE HAR ET FÅTT TILSENDT EN KOPI AV MANUS MEN INGEN HAR HUSKET Å SENDE ET TIL DEG. DU LÆRER DEG Å OVERLEVE DER FRAMME GJENNOM LIKE MYE OBSERVASJON SOM IMPROVISASJON. DU KONSTRUERER ET MENNESKEKOSTYME OG SYR PÅ NYE LAG HVER GANG EN STEMME FRA PUBLIKUM HENGER DEG UT FOR Å IKKE GJØRE SOM DE ANDRE. ORDENE SITTER IGJEN SOM KNAPPENÅLER I SØMMENE. DU ER EN STJERNEFORMET TREKLOSS, SOM TVINGES GJENNOM ET FIRKANTET HULL. DU ETTERLATER DELER AV DEG SELV BAK KULISSENE. I DET STILLE, ØNSKER DU BARE AT NOEN KUNNE SE ...DEG

SE HVORDAN HVER REPLIKK TAR DEG DOBBELT SÅ LANG TID Å FREMFØRE FORDI DU FØRST MÅ ØVE INNI DEG. SE AT GRUNNEN DU KANSKJE VIRKER FJERN ER AT DELER AV DEG LIGGER IGJEN UTENFOR SCENEN. SITTER FAST I EGEN VERDEN. AT NOEN SOM HAR VÆRT DER DU ER, KAN SE, OG SAMLE SAMMEN DELENE AV DEG. DE KANTENE PÅ STJERNEN SOM DU ER REDD FOR AT DU MÅ KVITTE DEG MED FOR Å PASSE INN. DELEN SOM HELLER VIL LÅSE SEG INN PÅ GARDEROBEN ENN Å STÅ HER UTE BLANT LYSKASTERNE. NOEN SOM KAN LESE MELLOM LINJENE DINE OG VITE AT ALT DU IKKE SETTER ORD PÅ.

NOEN SOM FORSTÅR AT DU IKKE HAR SUFFLØREN DE ANDRE BRUKER OG HVA DU EGENTLIG SIER NÅR DU LIGNER EN MIME MED HVITMALT ANSIKT PÅ EN OPPLYST SCENE NOEN SOM SIER AT DU IKKE TRENGER Å BEVISE AT DU HAR MEMORERT MONOLOGENE DU SOM KAN SÅ MANGE ORD.

AV VEGARD HAUGLAND

ERROR 404, PAGE NOT FOUND. LENE SIMONNES

A N A L Y S E R E R .

R E G I S T R E R E R .

O V E R A N A L Y S E R E R .

D I S S O S I E R E R .

V I S U A L I S E R E R .

H A C K E R .

C R A C K E R .

B I T E R

M E G

I

T U N G E N

F O R

Å

F Ø L E

A T

J E G

E K S I S T E R E R .

E R R O R J E G

4 0 4 ,

E R

E N

P A G E

S L I T E N

K O N T R O L L S E N T E R E T .

S K J E R M E N S K U L L E

O G

H E L E

H A T T

O P P D A T E R T P R Ø V E R

E N

M Å

N O T P C .

J O B B E ,

I N N T A S T A T U R E T , P Å

H A R D D I S K .

P R O G R A M V A R E . Å

S J E K K E R

S E N D E

M O D E M E T

N Y

F O U N D .

M E N

H A R

R E P E R A S J O N .

S K U L L E

7 0

H A T T

F A N E R

P R O S E S S O R E N

Å P N E .

B L I R

O V E R O P P H E T E T .

K L A R E R H V E R

L I K E V E L E N E S T E

V I F T E N

I

C P U

I K K E

T A B

Å

E R

E R

I N T E R N E T

L U K K E

F O R

K J Ø L E R E N J E G

J E G

Å

E N

E N E S T E

V I K T I G

T I L

B E G Y N N E R

Å

Å

F A N E .

L U K K E S .

V I R K E ,

M E N

K L I K K E R .

E X P L O R E R

G O O G L E

N Å R

C H R O M E

J E G

V I L

V Æ R E

M E N

S Å

B E G Y N N E R

M Å

S J E K K E

J E G

D E N

B R Å T T

Å

F U N G E R E

B I L L I G S T E

O G

I G J E N .

B E S T E

I N N B O F O R S I K R I N G E N B A R E

4

F A N E R

G J E N S I D I G E , Å P E N K L A R E R J Æ V L A

F O R

T E N K E

F U G L E N E S E R T R O R

U T

D E T

T A

O G

P Å

K A N

F L Y

H A R

E R

O P P K A N S K J E

I F I N N E S

J E G

E R

D E T

K A N

E L L E R

P Å

D E N Å

B L I

E N

S Å H V A K A N

J E G

F A E N

N O E N

K A N

V A R

E G E N

E R R O R

S E

I

4 0 4 ,

S J E L D E N

Å R S E G

I

R U N D T

P Å

V I N G E N E

I

S T R E K K .

S O M

O R N I T O L O G ?

J E G

S K A L

T A

U T D A N N I N G

F O R

Å

N O R G E ?

E N

N Y O G

P Å

J E G

U T

H A R

T E G N E S P R Å K T O L K ?

D E N

D E T

T R E K K E

E T

M E G

L U K K E R

K A N S K J E

B R Å K E R

G A N G E R

R E T N I N G E N

G O O G L E

D R I T .

E L L E R

T I L .

H E K K E T I D E N

M Å N E D E R

Å P N E R

P Å

D E

H O L D E

O R N I T O L O G

I N N

I K K E

T Å R N S E I L E R

2 - 5

U T D A N N E

E G E N T L I G

T A S T E R

D E T

U T E N F O R

U T E N O M

1 0

F O R

J E G

D A G

S P I S T ?

F Å R

T Å R N S E I L E R .

D E T

S T E D E T

J E G

I

F U N K S J O N E L L

T A K E T

D E

M O T

S K A L

K A N S K J E

A T

D N B

B E V E G E L S E R

T I L S V A R E N D E

B E V I S T

O G

M E D I S I N E R

M E N

J O R D K L O D E N D E T

I F

S J E K K E

B E S L U T N I N G .

J E G

S V A L E R

E N

Å

M E G E K S I S T E N S I E L L

B A K K E K O N T A K T O G

E N

T O K

I K K E

S O M E R

Å

M E K A N I S K E

M E N

P Å

S A M M E N L I G N E

E T T E R

F Ø L E R M E D

Å

S H I T ,

E G E N T L I G Å

M E D

S T O R E B R A N D

I K K E

A D H D .

P R Ø V E R

G Å R

D E N

P A G E

F A N E ; S Ø K E R ,

O.R.N.I.

F A N E N .

S K A L D E T

S T Å

S E N E R E .

S K U L L E J Æ V L A N O T

Å P E N

E G E N T L I G ?

L E D N I N G E N ?

F O U N D

B L I

Jeg er mett

Jeg er mett på forferdelige tanker som blir til forferdelige handlinger.

Jeg er omringet av folk som går på slankepiller og alle typer dietter, og likevel forstår jeg ikke hvorfor jeg tar meg nær av det.

Når de ødelegger og kvitter seg med sitt, tar jeg det til meg Det er jeg som sitter foran TV-en hver kveld og fyller meg selv opp med sjokoladene som har fristet dem i løpet av dagen, kakene de ønsket å lage og alle restene fra gårsdagens tilbakefall.

Det er jeg som blir stående foran butikkvinduet med store øyne og en tom mage. Det er jeg hypnotiseres av all maten som lokker der inne fra.

Det er jeg som ender opp med hodet mot puta som er våt etter tårene som kroppen forsøker å kvitte seg med.

…

Under dyna har jeg ofte besøk av en liten jente som ligner meg på en prikk.

Hun kan gråte høyere og lengre enn jeg, så jeg lar henne gjøre det.

Når hun hulker minner det meg på hvor ubrukelig jeg er og at det enkleste må være å skaffe hasj, extacy, amfetamin, heroin og Carlsberg Begge foreldrene mine valgte den veien og jeg tenker det må være en god grunn til det Jeg tenker til meg selv: «Hvis de klarer å komme seg på beina til tross for all hasjen, extacyen, amfetaminen, heroinen og Carlsbergen - må vel også jeg kunne klare det?»

Jeg vil også bli som mamma og pappa!

Kjære mamma og pappa.

Nå er jeg mett.

Takk for maten.

av Sandra Marie Thorp

FACEBOOK AV METTE DANIELSEN

DU SIER KULT OG SMILER LURT EN VENN DU FÅR FRA KVELDEN I GÅR DU TRILLER FREM OG TAR MED HJEM EN GLEDE KAN DU SE DET? ØYNENE STRÅLER DU SNAKKER I GÅTER DU FORTELLER OM EN LYKKE SOMMERLEIR.

DOKTOR AV ELIDA CASSANDRA ENGEN

NÅR JEG SER DET ER DET SOM EN DRØM SOM NETTOPP HAR GÅTT I OPPFYLLELSE JEG HAR HØRT OM DEG MEN NÅ, NÅR JEG HAR FÅTT ØYE PÅ DEG MELLOM REOLENE PÅ BUTIKKEN, TENKER JEG AT JEG ENDELIG, ENDELIG, SKAL FINNE UT AV HVORFOR DU ER SÅ POPULÆR JEG SPØR DEG OM DU VIL BLI MED MEG HJEM, OG DU SIER JA. OG NÅR VI SÅ ER HJEMME HOS MEG OG LEPPENE DINE MØTER MINE, DA SKJØNNER JEG DET. NÅ VIL JEG SVØMME I EN INNSJØ AV DEG. JEG VIL DRIKKE DEG, SMAKE DEG. DET FØLES SÅ UTROLIG GODT NÅR DU FYLLER MEG OPP.

DU BLIR MED MEG HJEM FLERE GANGER, DU KYSSER HALSEN MIN, KINNET MITT OG MUNNEN MIN. DU SØLER LITT, MEN DET GJØR IKKE NOE. NOEN GANGER KOMMER VI OSS IKKE HJEM, JEG BRYR MEG IKKE OM HVOR VI GJØR DET ELLER OM KLÆRNE MINE BLIR KLISSETE AV DEG, JEG VIL BARE HA DEG PÅ INNSIDEN AV MEG. JEG VIL DU SKAL FYLLE MEG MED BOBLER AV GLEDE. JEG VIL HA «DOKTOREN» MIN JEG ELSKER NÅR DU LIGGER PÅ BRYSTET MITT. DA ER DU ER SÅ DEILIG OG KALD OG JEG VIL BARE HA DEG ENDA MER. JEG ELSKER DET NÅR DU FYLLER MUNNEN MIN OG DET BOBLER SÅ DEILIG NÅR JEG SVELGER DEG. DU ER LIVET MITT, DET ER DEG DR. PEPPER, SOM ER MIN FAVORITT.

GLASSHUSET

Vi vet ikke egentlig om det finnes noe mer der ute. Bak den blanke ruten som dekker den verden vi kaller “Glasshuset”. Livet i glasshuset er ren og pur frihet. Og på den andre siden er det farlig.

Samleren vokter det han har kjært. Et milelangt fall i en avgrunn av knuste skår som dekker hele gulvet der samleren går. Å ønske seg dit det er helt uforsvarlig. Så ingen har noengang forsøkt.

Ikke kast stein i glasshus! Det er det første vi lærer. Det er den eneste loven vi har og det er kun denne børen vi bærer. Vi er figurer laget av tynnblåst glass. Med delikate linjer, malt med lette strøk. Vi er stokket tett sammen så vi ikke tar plass. Vi skal kun stå til pynt, være blankpolert og ripefri. Derfor leker vi ikke men konkurrerer i skjønnhet for å vinne livsgaranti.

Vi eldes ikke, vi har ingen ujevnheter. Vi er transparente og har ingenting å skjule. Det beste med oss er at vi kan leve slik for alltid.

Ingen grav, ingen slutt, ingen glemsel. En perfekt evighet med samhold i glassrekkene. Tett i tett, vakre, urørlige og vellykket oppstilt i kabinettet.

Samleren vil oss kun godt, for det er farlig der ute. Vi kan knuses i småbiter og miste vår iboende verdi. For knust glass viser svakhet og små, skarpe biter er ikke vakre. Så ikke kast stein i glasshus! Det sier samleren alltid.

Arv er vår øverste utmerkelse, å flyttes til nyere og større kabinett med enda vakrere, vellykkede sett.

Jeg er ikke like blank som de andre. Jeg er matt og har mange riper og kakk som bryter overflaten og mangler lakk. Det vil ikke hjelpe å male over det gamle, jeg er ikke akkurat idealet.

Men det finnes en løsning sier samleren. Jeg kan få stå helt bakerst, skjult og enda tettere blant de som er estetisk fine. Da slipper noen å se de stygge ripene mine.

Her bakerst i hyllen går det rykter om dukker laget av plast. De er durable og sterke og leker livlig utenfor glasshuset. For de frykter ikke fall, slag eller steiner, de kan ikke knuse. Om et øye skulle mangle så får de en knapp. Og et hull i en kjole får en fargerik lapp.

De får pleie med hårstell, små senger og klær. Men… Det er bare en myte som det snakkes om her.

Likevel drømmer jeg, en glassfigur, om å få leve i plastdukkenes farlige natur. Å få omsorg og lek selv om jeg er feilprodusert. I myke barnehender som ikke søker perfeksjon, men er takknemlig for det jeg er uten lengsel etter sjelden og eksklusiv produksjon.

Så nå gjør jeg stikk motsatt av det jeg alltid har lært. Hvis du var som meg ville du sett at det er helt umulig å leve lykkelig her. I disse stive, kalde radene er det fullstendig uoppnåelig. Jeg plukker opp en stein og sikter for å knuse en rute, kaster stein i glasshus, kaster stein etter frihet, om så bare i det jeg faller, der ute.

AV MARTA ENGEVIK FJÆREIDE

a

SKRIBENTER V E G A R D H A U G L A N D

E L I D A

C A S S A N D R A E N G E N M E T T E

D A N I E L S E N M A R T A

E N G E V I K

F J Æ R E I D E K J E L L - A N D R E H A L V O R S E N L E N E S I M O N N E S S A N D R A

B J E R K

T H O R P

M. JOHANSEN (RED.)