Vi Vil Ha dine gardina, Hølåt sokka og skaut, så læng dæm itj e skitåt eiller blaut! Doner tekstiler til tekstilinnsamlere - ikke til forbrenningsanlegget! HVa kan jeg ikke leVere?
skittent eller vått
Vaskes/tørkes HVa kan jeg leVere?
rent og tørt
refleks på dunk ute i mørket
Det er mørkt på kvelden og dersom du triller dine dunker fram til vegen kvelden før tømmedag kan det være vanskelig å se dem for trafikanter som ferdes. Vi anbefaler deg å merke dunker med reflekser slik at disse i mørket blir mer synlige. takk for hjelpa!
i uke 45-46 avvikles det en tekstilkampanje i MidtNorge som innbyggere i steinkjer, snåsa og Verran er med på. Vi tror det havner mye tekstiler i restavfallet på grunn av manglende informasjon om hva Fretex tar i mot. I tillegg til klær for ombruk tar Fretex også i mot: Hullet sokk, misfargede klær, gardiner, sengetøy, sko (uvasket), belter, vesker, eller krympede og ødelagte klær. Det som ikke blir ombrukt kan redesignes eller gjenvinnes til nye produkter. tekstilene blir da til pussefiller, tepper, isolasjonsmatter, støymatter og andre nyttige ting. de tar i mot alt av tekstiler så lenge det er rent, tørt og ligger i lukket pose. innsamling av tekstiler er en viktig bidragsyter for ditt miljø. takk for ditt bidrag!
Fakta om tekstiler: - Ved produksjon av 1 kg tekstil forbrukes 4081 liter vann og 981 ml kjemikalier. - energimengden som kreves tilsvarer forbruk som 1 lyspære påslått i 45,5 døgn eller en personbil som kjører 36 km. - Årlig kjøper hver nordmann 15 kg klær. - Årlig kaster hver nordmann 8-10 kg klær. - Mer enn 50 % av brukte tekstiler i Norge kastes som restavfall. Dette til tross for at materialet kan gjenbrukes eller gjenvinnes. I Fretexboksene, i Fretexposen på Posten og i alle Lindexbutikker kan du donere klær, sko, belter, gardiner, sengetøy og alt annet av tekstiler og tilbehør. av tekstiler som samles inn til Fretex blir 78 % Gjenbrukt/ombrukt 20 % Gjenvinnes 2 % energigjenvinnes
Lokkeriet Før du kaster glass og metallemballasje kan du nå skrive på ditt telefonnummer på innsiden av lokket og bli med i trekninga av flotte gevinster. kampanjen arrangeres av syklus. Ved deres anlegg i Fredrikstad, hvor din glass- og metallemballasje til slutt havner, trekkes vinnere ut fortløpende. Premiene er blant annet en drømmedag på Hadeland Glassverk og tacomiddager for et helt år. Les mer på Syklus.no
Hageavfall Hva er hageavfall? Hageavfall er alt biologisk nedbrytbart avfall som oppstår i og rundt hagen: • Trestammer under 15 cm i diameter • Kvister • Gress • Busker • Planterester Hageavfallet skal ikke kastes hverken i mat- eller restbeholderen. Vi har mottak for hageavfall på tranamarka i steinkjer, på semsøra i snåsa og på tjuin i Verran. avfallet kvernes og går til kompostering. Vi kan ikke ta imot større trær / tømmer, da dette ikke lar seg kverne opp. Har du hageavfall i sekk, ber vi deg om å tømme sekken når du kommer til mottaket.
Gjennomsiktig sekk Husk å levere avfallet i gjennomsiktig sekk dersom du skal levere restavfall på gjenvinningsstasjonen i steinkjer, snåsa eller Verran. Vi godtar ikke leveranser i fargede sekker og du vil bli bedt om å sortere om dette avfallet over i gjennomsiktig sekk før du får levert. Benytt samme sekk som for plastemballasje. sekker gis ut på de fleste butikker i steinkjer, snåsa og Verran.
Fakta om avfallsmengder 2016: Det er til sammen levert / innsamlet 12.303 tonn avfall fra husholdningene i Steinkjer, Verran og Snåsa i 2016, mens tilsvarende i 2015 var 13.328 tonn. avfallstypene fordeler seg slik (*pr abonnement):
Steinkjer
Snåsa
Verran
Gj.snitt
2016
pr abm*
pr abm
pr abm
pr abm
Plastemballasje
10,8
10,7
10,5
10,8
Matavfall
122,7
113,7
106,9
120,4
Papp/papir
112,5
90,2
97,2
109,2
Restavfall
297,4
307,8
345,3
302,8
Alle 3 kommunene har ca 10 kg plast pr husholdning. Dette er en avfallstype vi får betalt for, og vil gjerne ha mest mulig ut av restavfallet. Det lages ny plast, og fleece-klær av gjenvunnet plast. Vi ser at mengde matavfall i steinkjer er tydelig høyere pr abonnement enn de andre. Dette kan skyldes i noen grad at det brukes prosentvis mer kompostering og gjødselkjeller i Verran og snåsa. Matavfall går til behandlingsanlegget Ecopro. Der omdannes det til jordforbedring, og det tas ut biogass
som selges videre. Mengde papir går ned, dette kan ha sammenheng med at det faktisk er mindre papir i omløp. Dette er likt for alle tre. steinkjer har mer papir enn de andre. alt papir og all papp går til å produsere nytt papir / papp. Dette er også en avfallstype vi får betalt for. Vi ser at Verran har en betydelig større andel restavfall enn steinkjer og snåsa. Dersom vi hadde regnet inn fritidsabonnenter i Verran for 2016 (vi regner 4 fritidsabonnement for 1 ordinært abonnement) ville Verran ligget
ganske likt med Steinkjer, på 297,7 kg pr abm. For steinkjer og snåsa er fritidsabonnenter medregnet. restavfallet sendes til trondheim og går til statkraft varme, og benyttes til energigjenvinning. Det er fortsatt ca 30 % som burde vært sortert ut av restavfallet og sendt til annen form for gjenvinning. samlet sett er det en liten nedgang i mengde avfall totalt sett fra 2015 til 2016.