iHarstad_jubileumsmagasin_april2025 by Amedia Ressurs Harstad

IHARSTAD 5 ÅR – FOR EN REISE!

29. april 2020 blir iHarstad lansert som byens nye nettavis. Vår daværende styreleder, mentor og gode venn Geir Are Jensen sitter hjemme i stua i Bodø

og følger med på premieren. På slaget klokka 20 går nettavisa på lufta. Samtidig sender Geir Are en direktevideo til oss og skriver: «Kuppa

et korps til å markere begivenheten!»

Videoen viser et av Bodøs korps som marsjerer rett forbi hans stuevindu og spiller opp til fest. Korpset øver vel egentlig til 17. mai, men historien er god.

DE FØRSTE SAKENE SOM BLE PUBLISERT:

1] Mona (Slåtto Olsen) og hennes tre søsken er alle businesstopper. Spesielt én faktor ligger bak suksessen 2] Bjarne (Helme) fyller 80 år og lar ikke sykdommen stoppe feiringa.– Legene kaller meg en seiglivet jævel 3] Stian A. Arntzen eier «halve sentrum» men snakker aldri med media: – Han er en jævla tøﬃng

Sakene slår godt an, og iHarstad er i gang med å selge abonnement, som danner vårt livsgrunnlag sammen med inntekter fra våre annonsører Fire måneder senere passeres 1.000 abonnenter, og når vi går inn i 2025 har nettavisa nesten 3.800 abonnenter - og 12.000 unike lesere hver dag. Onsdag 29. april 2020 var en merkedag i Harstads mediehistorie. Avismonopolet ble brutt. Vi gikk i gang med å sikre mediemangfold i byen. Vi gikk i gang med å skape nye arbeidsplasser. Først var vi bare to, Lars Richard Olsen og undertegnede. Så ble

vi fire. I dag er iHarstad ni ansatte og 15 frilansere, Direktesport, podkast, Tik Tok, 18.000 følgere på Facebook, og mye mer er på vei.

Folket var med å bestemme navnet på nettavisa. I en undersøkelse som ble utført av InFact, bestemte et stort flertall at det beste navnet er iHarstad. Et godt valg!

iHarstad bidrar til en bedre dekning av nyhetsbildet i Harstad og nabokommuner. Det gjør vi ved å spille på lag med dere lesere, bedrifter og kommuner. Vi skal engasjere, utfordre og heie frem byen i våre hjerter. Vår motivasjon er å sette dagsorden, komme tett på folk og gå i dybden der det trengs. Vi skal være tett på byen, tett på folk. iHarstad er byens nettavis. Behovet for nyheter er stort nåkanskje større enn på mange år. Jeg våger påstanden: Aldri før har nyheter vært viktigere - i en verden preget av kriser, krig, mistillit og fake news.

Medier er avgjørende for at befolkningen får nødvendig faglig fundert, kritisk og uavhengig informasjon. Uavhengige redaktørstyrte medier er grunnleggende i et demokrati. Det er viktig å huske på.

Den mottakelsen iHarstad har fått gir oss inspirasjon og understreker

⇦ GJENGEN FRA 2020: Fra venstre: Simen Loholt, Morten I. Jensen, Lars Richard Olsen, Elin Astrid Gjøvik Glad og Erlend Andreassen.

potensialet vi visste var i Harstad. Amediastiftelsen har muskler til å investere, og i tillegg er avisa eid lokalt med 30 prosent.

Ingen penger går til børs. Overskudd pløyes tilbake til redaksjonen for å bygge videre.

Vi samarbeider tett med våre søsterbedrifter redaksjonelt: Nordlys, Fremover og Lofotposten, for å nevne noen. Dermed kan du som leser få et utvidet nyhetsbilde, også med de viktigste sakene fra våre nabobyer i Nord-Norge - alt inkludert i ditt abonnement.

Amedia sine lokalaviser har i en årrekke bygget sterke relasjoner til leserne, der stikkord som tillit, nærhet og troverdighet er beskrivende for relasjonen. Amedia består av kjente merkevarer i form av over 100 aviser.

Kjære Harstad. Nå starter en ny vår, sommer, høst og vinter. iHarstad skal være sammen med deg i alle årstider, gjennom opp- og nedturer, last og brast. Vi har sikret et solid økonomisk fundament som gjør at byen ikke har bare ett, men to solide mediehus.

Vi gleder oss til å gi dere masse godt innhold i årene som kommer! Tusen takk for at du leser iHarstad.

⬂ DEN ROCKA GJENGEN I 2025. Fra venstre Vilde Kanebog Thorsen, Linn Vintre, Lars Richard Olsen, Hanne Gideonsen, Morten I. Jensen, Bente-Lill Dankertsen, Martin Mortensen og Leander Høgmo Sandvik. Simen Loholt og Jeanette Kjellås var ikke til stede da bildet ble tatt. 68

04 POLITIMANNEN MIKAL BYTTER KARRIERE 14 DA ANN KOM SEG UT AV RUSHELVETET, DØDE SØNNEN 08 CAMILLA SKYNDER SEG LANGSOMT

ansvarlig redaktør

Morten I. Jensen

18 SLANGEN FRA HARSTAD FRYKTER FOR LIVET

24 FANT UKJENT KUNSTSKATT I HARSTAD

30 MANGE VIL HA GÅRDEN TIL EDGAR

42 HAGEPARADISET PÅ GRESSHOLMAN

48 SÅ FOR SEG KISTEN OG GRAVSTØTTEN

56 DET SOM SKJER PÅ UTHEIM, BLIR PÅ UTHEIM

⇧ KREVENDE: I etterkant ble tiden krevende, men politiet har gode rutiner for debrieﬁng etter slike hendelser, sier Mikal om en traﬁkkulykke der en kollega mistet sitt barn.

⇨ ⇨ FAMILIEN: Denne empatien, som preger hele familien, er en av de egenskapene Mikal Kristensen setter aller høyest. Her er han som barn på tur sammen med bestefar Gudmund Kristensen.

⇨ AKTIV: Som barn var han svært aktiv, alltid i bevegelse, og fotball brukte han mye tid på. Her sammen med bestefar Knut Eirik Ramberg.

MIKAL OM KARRIERESKIFTET: – MAN MÅ TØRRE Å FEILE

Harstadgutten Mikal Kristensen bytter jobb etter tolv år som politi og trer inn i en helt ny bransje. Fra 1. mai blir han leder for boligkontoret.

– Jeg ønsket nye utfordringer og en jobb som motiverer meg, sier Kristensen. Han ser frem til å lede et team av erfarne medarbeidere i Harstad kommune, samtidig som han selv får lære av dem.

– Sammen skal vi utvikle oss og bli enda bedre.

Overgangen fra politiyrket til boligkontor kan virke stor, men Kristensen ser flere fellestrekk. Han påpeker at begge yrker handler om å jobbe tett med mennesker, og han tar med seg verdifull erfaring fra politiet inn i sin nye rolle.

– Noen av gruppene vi møter i kommunale boliger, har jeg allerede god kjennskap til fra min tid i politiet, forklarer han.

Hans erfaring med ledelse og stresshåndtering vil også være en styrke i den nye jobben. I politiet lærte han å lese folk, bygge relasjoner og håndtere utfordrende situasjoner. Det er kompetanse han tar med seg videre.

I løpet av sine tolv år i politiet har han naturligvis opplevd mye forskjellig – også flaue øyeblikk. Men Kristensen velger å se på de opplevelsene som god læring.

– Jeg har kræsjet en bil, pågrepet feil person og gått inn i feil hus. Man må tørre å feile, lære av det og gå videre.

TØFF OPPLEVELSE

Men en hendelse kommer han aldri til å glemme. Kristensen forteller at en av de tøffeste opplevelsene i politiet var da han jobbet i Oslo og rykket ut til en trafikkulykke der en kollega mistet sitt barn på bare 2–3 år.

– Det var kombinasjonen av barnets unge alder og den personlige tilknytningen som gjorde det spesielt tungt, sier han.

I etterkant ble tiden krevende, men politiet har gode rutiner for debrifing etter slike hendelser. Over tid lærer man å håndtere sterke inntrykk og følelser på en profesjonell måte.

NATURLIG DEL AV LIVET

Politiet har alltid vært en naturlig del av livet hans, ettersom faren, Tor Kristensen, også jobbet i politiet.

– Jeg er på en måte født og oppvokst på politikammeret i Harstad før det ble en politistasjon, forteller Kristensen.

Likevel var det ikke nødvendigvis faren som påvirket yrkesvalget – faktisk frarådet han sønnen å bli politi.

Kristensen ser tilbake på en barndom fylt av gode minner, preget av tiden med sine

besteforeldre – både på mors- og farssiden. De spilte en stor rolle i oppveksten hans og har vært med på å forme ham til den han er i dag.

Som barn var han svært aktiv, alltid i bevegelse, og fotball brukte han mye tid på. Hjemme var det aldri noen begrensninger; dersom han ville prøve noe nytt, fikk han alltid støtte fra foreldrene. De viste omsorg og omtanke, ikke bare for sine egne, men også for dem rundt seg.

Denne empatien, som preger hele familien, er en av de egenskapene Kristensen setter aller høyest.

Både det aktive og det empatiske har han tatt med seg videre i voksenlivet og inn i rollen som far.

SAMBOER OG STØTTESPILLER

Kristensen møtte sin samboer da begge var politistudenter i Harstad, og samboeren har vært en viktig støttespiller.

– Fordelen er at vi forstår hverandres hverdag og kan støtte hverandre i tøffe perioder.

En perfekt dag etter jobb for Kristensen er tid med barna, en skitur på kvelden og avslapning på sofaen med samboeren.

Han verdsetter henne høyt og fremhever hennes smittende personlighet og evne til alltid å være der for han som noen av hennes beste egenskaper.

Han og samboeren flyttet fra Oslo for å etablere seg og ser for seg en fremtid i byen.

For Kristensen er friluftsliv, familien og nærheten til naturen noe av det beste med Harstad.

– Jeg setter pris på det Harstad og NordNorge har å by på i forhold til oppvekstvilkår for barn og fritidsmuligheter for barn og en selv, avslutter han.

Av Vilde Kanebog Thorsen

Smakebiter fra Harstad Kulturhus

FREDAG 5. SEPTEMBER HALVDAN SIVERTSEN

På tur opp og på turné

Kl. 19:00 // Storsalen

FREDAG 26. SEPTEMBER LARS BREMNES

Store Sanger på et Lite Språk

Kl. 19:00 // Storsalen

LØRDAG 27. SEPTEMBER STEIN TORLEIF BJELLA

Kl. 19:00 // Storsalen

PAKKEDEAL

LØRDAG 20. SEPTEMBER BELLAMY BROTHERS

Kl. 19:00 // Storsalen

TORSDAG 23. OKTOBER

STOREFRI LIVE

Mikkel Niva og Herman Flesvig

Kl. 18:30 // Storsalen

FREDAG 7. NOVEMBER DORA THORHALLSDOTTIR

Livet ass

Kl. 19:00 // Storsalen

HJERTEKAPTEINER &HEDERSMENNN

Profesjonell Sol og lysavskjerming

Lunt lys og en behagelig innetemperatur er selve oppskriften på et godt inneklima.

Lunt lys og en behagelig innetemperatur er selve oppskriften på et godt inneklima. Vi leverer noen av markedets beste produkter innenfor utvendig og innvendig solskjerming.

Vi leverer noen av markedets beste produkter innenfor utvendig og innvendig solskjerming.

Markiser, persienner, screens og plisse gardiner er bestselgerne våre.

Hvorfor solskjerming?

1. Reduserer varme og demper lys.

2. Demper lyd utenfra.

3. Beskytter møbler og interiør.

4. Tåler mye vind.

5. Reduserer innsyn.

Seljestadveien 28, 9406 Harstad

VI TILBYR GRATIS BEFARING, TAR MÅL OG KOMMER MED TILBUD

VI TILBYR GRATIS BEFARING, TAR MÅL OG KOMMER MED TILBUD INNENFOR HARSTAD DISTRIKTET.

HARSTAD DISTRIKTET.

Seljestadveien 28, 9406 Harstad

Tlf: 770 67 566 | Epost: post@facta.no

Daglig leder Hugo Pettersen

Tlf: 905 81 903 | Epost: hugo@facta.no

LARS BREMNES + STEIN TORLEIF BJELLA

Hos Specsavers i Harstad får du alltid

2 FOR 1

FÅ EN SOLBRILLE MED STYRKE PÅ KJØPET

Derfor bør du bruke solbriller!

Få en solbrille med styrke på kjøpet

Hos Specsavers i Harstad får du alltid 2 for 1. Du kan velge gratis solbriller når du kjøper vanlige briller, 2 par solbriller eller 2 vanlige briller om du heller ønsker det. Du får solbrillene med din styrke, eller velge uten styrke om du bruker linser til vanlig. Bruker du progressive glass får du dette i solbrillen også!

Du kan velge vanlige solbriller, fargeskiftende glass, gule ﬁlterglass, polariserte glass og fargeskiftende glass som virker gjennom bilvinduet. Vi hjelper deg å ﬁnne frem til hva som er den beste løsningen for akkurat deg, sier Kenneth.

Kom innom oss for en prat, så hjelper vi deg!

HARSTAD

Bestill synstest på Specsavers.no/eller ring oss på tel 77 07 73 00

Nå er våren endelig her og mange av oss har endelig planlagt reise til syden og mange går turer i fjellet i sommer.

Men selv om sola gir oss ekstra energi og livsglede, kan også solstrålene være skadelige dersom vi ikke beskytter oss mot dem.

UV-stråler i overskyet vær

Mange lar solbrillene ligge når solen dekkes av et lag med skyer, i den tro at skylaget er beskyttelse nok. Det mange ikke er klar over er at de skadelige UV-strålene kan trenge igjennom skylaget. Det spiller ingen rolle om det er sol eller ei - om det er skarpt lys bør man alltid benytte solbriller, ifølge Marianne Hammer Walseth og Kenneth Mikalsen, begge optikere hos Specsavers Harstad — Det er en veletablert sannhet at eksponering for UV-stråler utgjør en stor risikofaktor for å utvikle hudkreft. Og mens de aller ﬂeste er klar over at UV-stråler er skadelige for huden, er veldig få klar over de skadene UV-stråler påfører øynene. Etter huden er øyet det organet som er mest utsatt for sol-induserte skader, forteller Kenneth.

Øyeskader av solen

Hvert år opplever ﬂere tusen nordmenn å få øyeskader av solen. Av den grunn bør du være like nøye med solbrillebruken som med bruk av solkrem. Det er den totale mengden UV-stråling som på sikt fører til mer alvorlige øyesykdommer. Skadeomfanget avhenger av hvor lenge en blir eksponert og intensiteten i UV-strålene. Det betyr at på samme måte som UV-strålene fører til at du kan bli solbrent på en overskyet dag,

kan de samme skadelige strålene treﬀe øynene og på sikt føre til mer alvorlige øyeskader.

Den vanligste kortsiktige formen for øyeskade er det vi kjenner som snøblindhet. Det oppstår som følge av overeksponering for UV-stråler og gjør at hornhinnen blir solbrent. Vi ser at mange får dette hvis de har hatt langvarige opphold i friluft, gjerne i høyden og ved sjøen, uten bruk av solbeskyttelse, forteller Kenneth. — Solen gjør mest skade på øynene når den står lavt på himmelen, og sollyset treﬀer oss rett inn i øynene. Selv om man er mer utsatt på fjellet, er det like viktig å beskytte øynene når man er hjemme.

Se etter CE-merket

UV-strålene kan føre til snøblindhet/ solbrenthet i det ytre vevet i øyet, men kan også trenge igjennom både øyelinsen og inn til det innerste vevet i øyet, også kjent som netthinnen. En vanlig UV-skade på øyelinsen er grå stær, som typisk medfører uklart syn og plager med blending. Sykdommen aldersrelatert makula degenerasjon er en UV-skade man kan få i øyets innerste vev, og skader i dette området er ofte dessverre irreversible, mens grå stær kan opereres.

— Vi anbefaler å bruke solbriller som er CE-merket. Da kan du være sikker på at solbrillen oppfyller minimumskravene for beskyttelse mot skadelige UV-stråler. Har solbrillene mørke glass uten UV-beskyttelse, vil pupillen utvide seg. Det fører til at ﬂere UV-stråler treﬀer øynene, som igjen kan være direkte skadelig. Og husk på at også barna våre trenger solbriller, påpeker Kenneth.

Optikerens huskeregler i solen:

• Sjekk at solbrillene dine er CE-godkjente.

• Dersom du smører deg med solkrem, skal du også bruke solbriller.

• Kjøp brillesnor slik at du ikke mister solbrillene og har dem lett tilgjengelig på tur.

• Velg solbriller som du er fornøyd med og som sitter riktig. Få optiker til å tilpasse brillen slik at den sitter godt bak ørene og ikke sklir på nesen.

• Opplever du smerter i øyene etter at du har vært utendørs, hold øynene mest mulig lukket og opphold deg i et mørkt rom.

• Bruk solbriller også på overskyede dager hvis du opplever skarpt lys og er omgitt av snø eller vann som reﬂekterer solstrålene. Husk at UV-strålene kan trenge igjennom skydekket, og et lettere skydekke vil beskytte minimalt.

• Til slutt er det viktig å huske at UV-stråler ikke bare er skadelige, men også viktige for menneskekroppen så lenge vi beskytter oss mot dem på riktig måte. For eksempel er UVA en viktig kilde til vitamin D, avslutter Mikalsen.

JEG LIKER Å SAMLE FAMILIE OG VENNER RUNDT BORDET. LIVET BESTÅR AV FLEST HVERDAGER. HAR DU HATT EN DÅRLIG ELLER STREVSOM DAG, SKAL DET IKKE SÅ MYE TIL FOR Å GJØRE DEN HYGGELIG.

CAMILLA JOHANSEN

CAMILLA SKYNDER

SEG LANGSOMT: – VI VENTET 20 ÅR FØR VI PUSSET OPP

Camilla Johansen er i overkant interessert i hus, interiør og estetikk, men kjøper ikke nytt eller pusser opp før det gamle er slitt ut. Nå fornyes huset som ble bygget i 2004.

Tekst og foto: Bente-Lill Dankertsen

Eneboligen i Øvre Holtet har overlevd sine første 21 år og har vært godt og hardt brukt. Nå er det brukt opp. De bygget huset selv, Camilla og ektemannen Ulf, og de elsker fortsatt både boligen, tomta og bydelen.

SKALLEMERKER

– Vi var to tullinger i midten av 20-årene som bygde hus på budsjett, raskt og supereffektivt - og som gjorde så mye som mulig selv for å holde kostnadene nede. Estetikk sto også på budsjettet, for det ble et fint hus da det var ferdig, sier husbyggeren - aller mest kjent som hele Harstads «Bakerinnen».

Men det har to voksne, tre barn og hund levd fint med.

– Gnaging, småslåssing, hull i ei dør og generelle skallemerker hører med. Her har vi levd livet sammen, uten å være redd for å bruke huset. Vi har ikke tatt oss råd til å kjøpe nytt med mindre noe har vært utslitt eller nødvendig. Det gjelder å tjene i materialer og ikke bytte ut kun for fornyelsen. Alt må ikke matche. Det er umatchen som skaper identitet.

SELVTEGNET KJØKKEN

De har aldri hatt hastverk med å renovere og pusse opp, men nå er de i gang: Mye er gjort. Etter tre intensive høstmåneder med kokeplater og provisorisk kjøkken på badet og generelt kaos, er førsteetasje nå kledd for 2025. Den er klar for ei ny tid, med to utflytta barn, en hjemmeboende tenåring og et kjøkken Camilla selv har tegnet. Huset skal fortsette, som i alle år, fylles med mennesker, mat og prat.

– Vi liker å være sosiale og samle familie og venner. Det er gjerne hos oss det skjer.

PARALLELT OPPRØRENDE

De har funnet en arbeidsfordeling. Camilla tapetserer og maler. Ulf tilrettelegger, snekrer og legger lister.

– Det er tilfredsstillende å gjøre alt selv. Nå mangler bare taklister. Enn så lenge liker jeg å si at vi har listefritt hus.

Storfornyelsen på hjemmebane foregikk parallelt med at Camilla renoverte og pusset

opp Bakerinnen i Kanebogen. Året før var det Bakerinnen i sentrum som hadde prioritert. 47-åringens hode bobler over av ideer og planer og tar sjelden fri. Hun er lidenskapelig interessert i oppussingsprogrammer, og har en Pinterest-konto full av ideer og inspirasjon. Hun er ikke skapt for å ligge på sofaen og hvile - heller ikke etter åtte-ti timers lange arbeidsdager i bakeriet. ▶

SELVBYGGET: Huset i Øvre Holtet bygget Camilla (den gang 25 år) og ektemannen Ulf selv. Da bygget de på budsjett og gjorde mest mulig selv.

– Vi har dette huset og ei lita hytte i Vesterålen vi har renovert - ei sånn uten vann og strøm - og fortsatt kan jeg tenke meg flere hus. Jeg er generelt glad i hus, innrømmer Camilla.

BOR I BÆRMARKA

Det er likevel her i Øvre Holtet, med et mål tomt, hun vil bo. Her: rett i bærmarka, skjermet fra direkte innsyn, med sol hele døgnet på sommerstid og egentråkket sti opp til Hinnstein. Familien er glad i å bruke naturen.

Hun savner ikke havutsikt siden man sjelden kan få alt, og hun tror aldri hun kunne bodd i leilighet. Det eneste hun mangler er et drivhus.

– Et sånt med plass til ildsted og stoler. Jeg liker det botaniske og alt som gror. Du skulle sett hagen min på sommeren. Den er ganske fin.

SJU ÅRS PLANLEGGING

Camilla er lett å begeistre, lar seg lett rive med og liker mye.

– Men det handler om å lande og gjerne ha et smakspanel som kan tune meg inn.

Da hun og Ulf i fjor høst gikk i gang

hjemme, var alt nøye gjennomtenkt og overveid.

– Kjøkkenet, for eksempel. Det brukte jeg seks-sju år på å planlegge. Kjøkken er viktig, og her kompromisser jeg ikke. Det skal jo ikke nytt kjøkken inn i dette huset flere ganger, sier Camilla.

– Baking og matlaging har vært min lidenskap i alle år, allerede fra da jeg fortsatt var blomsterdekoratør og lenge før jeg åpnet eget bakeri. Og jeg stortrives fortsatt veldig godt på kjøkkenet. Lukten av bakst blir jeg aldri lei.

LUKSUS

Nå er gammel malerstrie på veggene, valnøttparkett og eggehvite vegger i alle rom byttet ut med glatte flater, eikeparkett, ulike veggfarger, tapeter og dekorflis. To vegger er revet, lyset sluppet inn og et lite gjesterom innlemmet i stua. Energien flyter fritt, og ulike soner er fint når storfamilien samles.

– Det er luksus endelig å ha muligheten til å pusse opp. Og ja, jeg er opptatt av design, uten nødvendigvis å bry meg om designeren, sier Camilla.

⇧ MUNNBLÅST: Den håndblåste taklampa er en av mange interiørdetaljer som har vært spart til gjennom mange år. Foto: Bente-Lill Dankertsen

⇩ MODERNE: Etter 20 år uten oppussing og utskifting av møbler, er huset kledd for 2025 og framtiden. En lekker blanding nytt og gammelt. Foto: Bente-Lill Dankertsen

SPARING

Hun liker det som er vakkert og godt å hvile øynene på. En god del av interiøret, er gjenstander hun har spart til i mange år. Annet er gaver hun har hatt på ønskelista.

– Lykken er å anskaffe seg ting etter hvert som man har råd, framfor å kjøpe alt på én gang.

Hun tenker blant annet på spisebordet, vegglampene hun gikk og ønsket seg i 15 år, de håndblåste taklampene og de marokkanske flisene.

– Det har aldri vært de store impulskjøpene hos oss, bortsett fra alle tekstilene jeg bærer med meg hjem. Jeg liker duk på spisebordet. Vi er mye hjemme, og det skal være godt å komme hjem. Gjerne også vakkert. Huset betyr mye for oss.

DETALJER

Camilla Johansen legger ikke skjul på at det stort sett er hun som planlegger og bestemmer.

– Jeg har en mann som synes vi har det fint, uten at han har noen formening om hvorfor det er sånn og hva det er som gjør det fint. Men det handler aller mest om interesse, og jeg klager ikke.

Eier av to bakeri, lange arbeidsdager på golvet og kontortid når hun kommer hjem; Camilla har fortsatt mer å gå på.

– Jeg er veldig sosial, men ikke så synlig i det offentlige rom. Å samle folk og finne på ting sammen, gir overskudd. Da kommer gjerne duken på. Og arvegods-dekketøyet og stearinlys. Detaljene utgjør en forskjell.

I dag er det torsdag, og før kveld blir til natt skal Camilla samle venninner rundt bordet.

– Livet består av flest hverdager. Har du hatt en dårlig eller strevsom dag, skal det ikke så mye til for å gjøre den hyggelig. ▶

⇦ MAGNOLIA-VEGG: 20 år gammel strietapet er skjult bak blomstrete tapet, bestilt etter mål.Camilla har selv lagt den. Hun er også håndverkeren bak den sisalkledde furutrappa.

⇩ BAKERINNEN: – Jeg stortrives fortsatt på kjøkkenet, etter 11 år med Bakerinnen, og blir for eksempel aldri lei lukta av nybakt brød, sier Camilla Johansen.

⇧ LOFTSSTUE: Loftsstua har i mange år vært ungenes boltreplass, men nå brukes den av hele familien.

⬀ FRA MAROKKO: Flisene på kjøkkenveggen er marokkanske og dektonbenkeplatene er valgt fordi de er slitesterke og vedlikeholdsfrie. – Det skal ikke inn nytt kjøkken flere ganger i dette huset, forteller huseieren.

⬀⬀ EGEN KUNST: Keramikkbyste Camilla selv har laget, og huset har flere.

NORBIL HAR CARAVAN

Nye Nissan ARIYA NISMO

Moderne teknologier. Legendariske ytelser.

Har du drømt om hytte på hjul?

Da kan vi hjelpe deg å realisere drømmen.

Fra 535 100 kr

Vi har leveringsklar caravan på lager!

• 320 kW/429 hk - elektrisk ytelse

Velkommen innom for en uforpliktende caravan prat.

• Klasseledende akselerasjon

Leveringsklare 2025-modeller har ankommet!

• Rekkevidde 417 km

• NISMO-signaturdetaljer

• Unike NISMO-seter

• 20» ENKEI-aluminiumsfelger med Michelin sportsdekk

• Utviklet med inspirasjon og erfaringer hentet fra Formula E

Alt fra Helios*

Sokker fra Bambusa

Ikke medlem 229,-

Velg mellom 5pk dressokker eller 7pk ankelsokker, sort eller hvit farge.

Pr. pakke

Spar 80,-

Kampanjen gjelder tom 30. april

Åpningstider: Mandag – Fredag: 10:00-20:00, Lørdag: 10:00-18:00 Telefon: 483 88 729 • E-post: kanebogen@sunkost.no

Kampanjen gjelder tom uke 16. *Gjelder ikke Hirseﬂak - 250 g.

DA ANN KOM SEG UT AV RUSHELVETET, ORKET IKKE SØNNEN Å LEVE LENGER

For få uker siden skulle Ann Jorid Guttorm Johansen (45) feiret sitt første rusfrie år siden hun var 10 år. I stedet fulgte hun yngstesønnen (22) til hans siste hvilested.

En bunnløs sorg. Ingen var forberedt. Aller minst mamma Ann som lenge har hatt nok med å stable seg på beina og kvitte seg med amfetamin, hasj, alkohol og alt annet som kunne gi henne rus.

HELOMVENDING

Gråt og latter avløser hverandre ukontrollert. 45-åringen tar én time av gangen.

I året som har gått, mens hun har vært tilknyttet Blå Kors-klinikken i Tjeldsund, Anonyme Narkomane (NA, Narcotics Anonymous) og Anonyme Alkoholikere (AA) har hun lært seg å ta ett døgn av gangen. Store kontraster. Nå var Ann endelig i mål, og hele veien hit hadde hun hatt 7.700 facebookfølgere som heiagjeng og motivatorer.

Det som skulle bli hennes og sønnene Gjøran og Bastians lykkeligste dag på veldig mange år, tok en brutal helomvending.

VONDT

Ann Jorid Guttorm Johansen måker vei til Harstads minste enebolig. Her inne, fordelt på 29 kvadratmeter, har hun sine aller kjæreste rundt seg: Staffordshire bull-terrieren Frøya, kattene Elliot og Josefine, fotografier av sine to sønner

Av Bente-Lill Dankertsen

og bilder av barnebarna. I hønsehuset utenfor venter tre høner og to haner på en ny vår.

Gjøran har fått en spesiell plass i stua. Naturlig nok.

Ann har det vondt, men velger å stå fram med sin historie i håp om å kunne hjelpe andre og for å fortelle at det finnes håp. Både i sorg og rus. Hun er et levende bevis.

ORKET IKKE MER

– Jeg hadde nettopp gjenopptatt kontakten med Gjøran etter at jeg ble frisk. Den siste telefonsamtalen vi hadde, skjedde to uker før han gikk bort. Han sa han var stolt av meg som hadde klart meg gjennom mitt første rusfrie år, og han sa at han var glad i meg, forteller Ann.

– Men Gjøran hadde sine egne utfordringer og orket ikke å leve lenger. Han klarte ikke mer. 17. februar valgte han å avslutte sitt unge liv, og det hadde ingenting med rus å gjøre. Gjøran var en ordentlig kar. Han var utdannet maskinist, jobbet som brannmann i Senja brann- og redning og hadde tatt maskinførerprøven. Jeg var stolt av han.

VALGTE BORT BARNA

Verken Gjøran eller storebroren Bastian (24) hadde trodd at moren noen gang skulle bli rusfri. De hadde gitt henne opp.

– Jeg valgte rusen foran barna. I alle år. Det er jeg lite stolt av. Begge guttene mine har vært under Barnevernets omsorg hele livet og har vokst opp i to ulike fosterhjem. Men vi har hatt jevnlig kontakt. Ja, jeg har skuffet dem - gang på gang - og lovet dem at jeg skulle ta imot hjelp.

Da Ann 14. februar i fjor la seg inn på klinikken, hadde hun prøvd 19 ganger tidligere.

TRODDE IKKE PÅ MOREN

– Selvfølgelig trodde de ikke på meg denne gangen heller. Hvorfor skulle de? De orket derfor ikke å ha kontakt med meg mens jeg jobbet med å legge mitt gamle liv bak meg. Jeg forstår dem, selv om det har vært det vanskeligste av alt dette året. Det var tøft ikke å få treffe guttene mine eller dyrene mine.

Årsaken til at Ann lyktes denne gang, mener hun selv var beskjeden fra begge sønnene om at hun ikke fikk ha kontakt med barnebarna så lenge hun ruset seg. ▶

HVIL I FRED: – En engel har reist. Min kjærlighet, min lille gutt. Hjertet mitt blør. Himmelen har fått ei ny stjerne, elske dæ så mye, ingen ord kan beskrive den smerten æ føle. Hvil i fred, kjære Gjøran.

på venstre hånd. Fingrene ønsker hun ikke å snakke om.

– Jeg fikk løstenner og gebiss for seks år siden, men de er ikke så godt tilpasset. Nå skal jeg få tenner på stift. Den tøffe dama smiler med hvite fine kunstige tenner, men er ikke redd for å vise seg fram uten. På egen facebookprofil har hun delt flust med ujålete bilder og videoer av seg selv.

HEIAGJENG

7.700 mennesker følger 45-åringen på Facebook. Før hun la seg inn til avrusning i fjor, før hun gikk gjennom 90 dager med fysiske abstinenser og alle valg som følger med, hadde hun 2.000. Fanskaren vokser stadig.

– Alle har vært med meg på en reise. Spesielt dette siste året. Folk skulle bare visst hvor stor pris jeg setter på all støtten, kjærligheten og bekreftelsen jeg får, både gjennom kommentarer og likes. Det betyr enormt mye. Ann er seg selv, fullt og helt. Også på sosiale medier.

– Jeg er bare lille meg. Bitte lille meg som forsøker å leve et normalt liv, men som fortsatt sliter en del med sosial angst. Da er Facebook god å ha. Jeg er ingen barbiedukke, men et menneske som har levd og som bærer arr. Folk får meg som jeg er, både med og uten tenner. Jeg håper samtidig selv å inspirere, glede og være til hjelp.

SPLEIS TIL TATOVERING

STOLT: – Jeg er utrolig stolt av disse nøkkelknippene fra Anonyme Narkomane som beviser rusavhengighet gjennom et helt år. De henger på sekken min, og de bærer jeg med meg hvor jeg enn går, sier den tidligere rusmisbrukeren.

– Det måtte aldri skje! Jeg ville være farmor! På klinikken lærte jeg meg blant annet å hekle. I ettertid har jeg kjøpt meg symaskin og lært meg å sy. Det nyter barnebarna godt av, sier farmoren stolt.

Symaskinen er kjøpt for penger innsamlet av venner og bekjente. Kilovis med garn til hekleprosjekter er også gaver fra mennesker som unner Ann alt det beste. Så har hun noe å henge fingrene i.

RUSET SEG FRA HUN VAR 10 ÅR

Ann Jorid Guttorm Johansen er opprinnelig fra Gryllefjord på Senja, men flyttet til Harstad for 17 år siden. – Kjærligheten, forklarer hun. Da hadde hun ruset seg i mange år, og hun ble raskt en del av byens tunge rusmiljø.

– Jeg begynte å drikke allerede i 10-11-årsalderen. Det ballet på seg på videregående, og da jeg var 25 år måtte jeg innrømme for meg selv at jeg egentlig hadde prøvd det meste.

Da moren min døde, skled det helt ut. Jeg var nok litt sånn søppel-junkie. Satte til og med metadon rett i armen. Det var ille.

LØY

iHarstad har ved to tidligere anledninger intervjuet Ann. Begge ganger i 2021, og blant annet i forbindelse med at hun fikk flytte inn i ett av kommunens småhus i Harstadbotn. Da fortalte hun leserne at hun hadde vært rusfri en god stund. – Jeg løy for meg selv og for omverdenen. Den gang anså jeg meg for rusfri bare fordi jeg hadde sluttet med speed. Sannheten var at jeg fortsatt røyket hasj, drakk alkohol og hev innpå ulike piller. I dag er hverdagen en annen, og

hun takker klinikken på Fjelldal, NA, AA og sin personlige sponsor (fadder) i NA for at hun har kommet hit. Hun har bare seks tenner igjen i munnen og har mistet det meste av fingrene

Før sønnen Gjøran gikk bort, var Anns opprinnelige plan å få seg ei NA-tatovering for å feire og markere sitt første år som rusfri.

– Nå er planene endret. Alt jeg ønsker er å ha min kjære Gjøran fysisk hos meg, resten av mitt liv. Jeg har brukt en stund på å bla gjennom fotografier. Nå har jeg funnet to jeg

ønsker tatovert på leggen, sammen med navnet hans, fødselsdatoen og dødsdatoen. Han vil alltid være sønnen min, uansett hvor turbulent forholdet vårt til tider var på grunn av rusmisbruket mitt. Det var min skyld. 20.000 kroner er prisen på ei sånn tatovering. 20.000 kroner er svimlende mye penger for ei ufør dame som nettopp har ordnet seg gjeldssanering som gjør henne gjeldfri om noen år. I tillegg har hun et ønske om å kjøpe det lille huset hun leier av Harstad kommune.

– I håp om å komme i mål og realisere drømmen om tatovering, startet jeg bursdagsspleis. Jeg kom i mål til 45-årsdagen for få dager siden. Spleisen er avsluttet og nå har jeg bestilt time til tatovering.

– Gjett om jeg er stolt! Det gjør meg ekstra stolt at jeg endelig fikk bevist for guttene mine at JA, JEG FIKK DET TIL! Og Gjøran rakk heldigvis å oppleve det. iHarstad har vært i kontakt med alle Gjørans nærmeste pårørende før saken ble publisert.

⇧ NYTT LIV: – Velkommen til mitt nye liv! Nå måker jeg meg plass og hiver unna alt det gamle grumset.

⇨ FARMOR-GAVER: Ann har lært seg både å hekle og sy. Nå skal både et dukkevognteppe og en kosekjole i velour av gårde i posten.

Nye Nissan ARIYA NISMO

Moderne teknologier. Legendariske ytelser.

Fra kr 546.000,-

Nye Nissan ARIYA NISMO

•320 kW/429 hk - elektrisk ytelse

Moderne teknologier. Legendariske ytelser.

•Klasseledende akselerasjon

•Rekkevidde 417 km

Fra 535 100 kr

•NISMO-signaturdetaljer

• 320 kW/429 hk - elektrisk ytelse

•Unike NISMO-seter

• Klasseledende akselerasjon

• Rekkevidde 417 km

•20» ENKEI-aluminiumsfelger med Michelin sportsdekk

• NISMO-signaturdetaljer

• Unike NISMO-seter

•Utviklet med inspirasjon og erfaringer hentet fra Formula E

• 20» ENKEI-aluminiumsfelger med Michelin sportsdekk

• Utviklet med inspirasjon og erfaringer hentet fra Formula E

Rundhågen 6 - 9409 Harstad Telefon 77 00 24 00 - firmapost@norbil.no

SLANGEN FRA HARSTAD FRYKTER FOR LIVET: – LURER ALLTID PÅ OM JEG

VIL VÅKNE I MORRA

Knut Leander Larsen har jobbet knallhardt for å bli rikskjendis og elsker oppmerksomhet. Likevel frykter han daglig for eget liv, og han leser aldri kommentarfeltene.

Av Bente-Lill Dankertsen / Først publisert 7.9.24

Han er Harstads kanskje største kjendis på sosiale medier, sett bort fra noen harstadværinger som ikke lenger har adresse i hjembyen.

I mange år har fans følt at han er allemannseie og fritt vilt å slenge kommentarer til eller stille seg ved siden av for å ta selfies. Et bilde sammen med Slangen fra Harstad er gull verd. Med sine 218 kilo og artrose i knærne er han ikke så rask til beins at han kommer seg unna alle situasjoner.

– Jeg får aldri gå i fred. Men for det meste er det kult. Gøy som f ...

VERDENS BESTE JOBB

Om folk ler av han eller med han, bryr ikke Knut Leander Larsen seg om. Når han er i rollen som den dødsrå og sleivete Slangen fra Harstad, poster han rått på Instagram, TikTok eller Facebook. Da er han en tøffere 44-åring enn den 44-åringen som hver kveld er redd for ikke å våkne opp neste morgen. (Mer om det lenger ned i saken.)

– Jeg har det gøy. Jeg koser meg. Jeg har verdens beste jobb. Peiser på. Tuller og fjaser. Jeg er en glad gutt som ikke liker negative folk. Jeg skal holde på med dette resten av mitt liv, og the sky is the limit, yo yo. Han vet hvor mange følgere og abonnenter

han har. Til sammen på alle plattformer begynner de å nærme seg 50.000.

– Jeg vet også at veldig mange tusen har hørt låtene musikkprodusent HanKaspersen (Paul Kaspersen) i Bodø og jeg har laget. De ligger på YouTube. Jeg følger med, jeg vet at jeg er kjendis, men er likevel ikke helt sikker på om jeg skjønner hvor stor jeg har blitt i Norge, innrømmer Knut.

Han avslører at det for tiden jobbes med to nye låter, der tekstene er hans egne. Mer vil han ikke si ennå.

STYGGE KOMMENTARER

Han vet at folk kan være stygge, men han vil ikke vite hvem de er og hva de sier.

– Jeg leser aldri kommentarfeltene. Aldri. Og på TikTok har jeg en moderator som fjerner de verste for meg. Hadde jeg fulgt med på alt folk skriver, hadde jeg sikkert blitt lei meg. Kanskje jeg ikke hadde orket å holde på.

Når Slangen går live, gjør han det helst midt på natta.

– Mellom klokka 2 og 5 er ok, da sover de fleste. Jeg har det knallgøy. Jeg prater jo bare skjit, men folk liker meg likevel. Selv om jeg ikke tjener ei eneste krone, lever Slangen fra Harstad livet som en konge. Hver 14. dag poffer jeg en sigar. Hahaha, bang bang. Det er jævlig kult. Helt rått, yo yo. Jeg håper jeg

fortsatt går live om 30 år, hengende over rullatoren. Det er gøy å være stor, og jeg håper det aldri tar slutt.

I DON'T SPEAK ENGLISH

Han kaller seg Knut og Slangen om hverandre. Egentlig startet han sitt liv i offentligheten som gamer, og han ramser glatt opp alle spillmaskinene han har og har hatt. Han har mange venner i spillverdenen, og de er spredt rundt på hele kloden.

– Jeg sitter mye alene. Koser meg og gamer online i den fine leiligheta. I don't speak English, men det går fint likevel. Jeg kan forstå litt engelsk, men er ikke så god. Lydnivået kan bli i overkant høyt. Skrik og skrål og roping. Det går an å spille med en fyr i Japan uten at vi kan snakke sammen. Det går an å ha venner i andre land. Jeg har 746 venner å spille med.

SLANGEN FRA HARSTAD

«Slangen» snek seg inn på en fest for noen år siden, via en kompis.

– Det var hans forslag at jeg skulle kalle meg Slangen fra Harstad. Og siden jeg syntes det hørtes kult ut, ble det sånn. Navnet betyr ingenting, det er bare på artig. I dag føler jeg meg som Slangen, og Slangen prater mye tull. Slangen aner ikke hvor han tar det fra. Det bare kommer. ▶

YO YO - PANG PANG

– Jeg har alltid noe å snakke om. Nesten hver dag. Som om jeg har en computer i bakhodet. Så slenger jeg på yo yo og pang pang, hehe. Tatt ut av løse lufta. Men n-ordet sier jeg aldri mer. Holdt på å få bank av en kar, og da var det nok. Nå er alt jeg ønsker meg en gangstercaps og en cowboyhatt.

Han synes det er rart å tenke på at før han kom seg på Instagram som Slangen var han en helt vanlig fyr. Nå lager Slangen private bursdagshilsener på oppfordring. Mange tusen mennesker vil ha en bit.

– Slangen kan få 84 snapper i løpet av ei natt, og jeg åpner alle. Jeg har sett mange tisselurer og andre ting. Med Knut Leander var det annerledes.

POLITIHJELP

Slangen viser rundt i leiligheta han er så stolt av. Her mollkoser han seg. Stue, kjøkken, bad, soverom og gjesterom. Mamma Inger bor i samme huset og har vært innom og hjulpet til med ryddig før dagens besøk. I etasjen over er hun nå i gang med middagen.

– Jeg er ikke så god med matlaging. Et par pølser kan jeg nok koke meg. Og et egg skal jeg også klare å steike, men det blir med det.

Det er trygt å ha mamma i huset hvis noe skulle skje og det plutselig skulle ramle inn altfor mange folk på fest til kjendis-Slangen. Det har skjedd. De har vært over 30 inne, men da kom politiet og hjalp Knut Leander ut av knipa. Ellers er mamma sjefen, og hun har kontroll på alt.

– Leiligheta mi var forresten kiosk en gang i tida, og her sto disken, sier han og skritter opp over stuegolvet.

LETTERE PSYKISK UTVIKLINGSHEMMET

Knut Leander Larsen ble født 14. mars 1980. En flott guttebaby på 3.120 gram og 49 centimeter, men dessverre med navlestrengen rundt halsen. Han fikk etter hvert diagnosen «lettere psykisk utviklingshemmet». Så ble han diagnostisert med ADHD.

– At jeg har ADHD er det få som vet. Jeg sluttet å ta medisiner da jeg var 15 år og har hatt det jævlig artig siden da. Den gir meg energi og trigger meg. Det er nok den som hjelper meg med

kondisen jeg har på sosiale medier. Det er nemlig knallhardt arbeid.

MOBBING

Knut Leander drømte aldri om noe som liten. Han hadde ingen ønsker eller tanker om hvordan voksenlivet skulle bli. Han hadde i perioder nok med å holde mobben unna, og det var ikke alt han fortalte hjemme.

– Da jeg gikk på ungdomsskolen på Senja ble jeg spyttet på, lugget, slått og trakassert. Det meste skjedde på bussen da ingen voksne fulgte med. Jeg vet ikke hvorfor jeg ble mobbet, jeg var jo bare snill. Til slutt sa pappa at jeg skulle ta igjen. Og jeg tok igjen! Moste til en fyr og slo ut tennene hans. Etter det ble jeg godt kjent med rektor. Mobbinga gjentok seg da han som 18-åring kom til Borkenes for å bo på internat og for å starte på Rå videregående skole, mekaniske fag.

– Men det var mest i starten. Jeg klarte datakortet og jeg lærte meg å sveise. Eldabrygga for eksempel, den har jeg sveiset. Jeg fikk noen venner. Etter den tid følte jeg at nettverket mitt var her, mens jeg bodde i Tromsø.

Nå er det 11 år siden Knut Leander, søstera og mamma forlot Tromsø med flyttelasset og bosatte seg i Harstad. Det synes sønnen i huset var et bra valg.

218 KILO

Mannen på over 200 kilo har prøvd seg i jobb utenfor husets fire vegger. – På Inko arbeidet jeg litt med ved, men ryggen klarte det ikke. Jeg er for stor og tung. Nå klarer jeg nesten ikke å gå, og det er veldig smertefullt. Jeg har artrose i knærne og får ikke operert inn nye kneledd før jeg har slanket meg masse. Det skjønner jeg, sier han.

Men han har ikke alltid vært stor. En gang var han en atletisk fyr, rågod svømmer og flink i alpinbakken. – Som 20-åring var jeg en slank mann på 60 kilo. Så ble jeg alvorlig syk. Angst etter en brann. Ting skjedde, jeg ble feilmedisinert og la på meg. Jeg endte opp sliten og giddaløs og gikk opp en sti mellom sofaen og kjøleskapet. Stappet i meg junkfood. Livet handlet til slutt bare om å spise.

⇧ INGEN KOKK:

– Jeg er ikke så god med matlaging.

⇦ SLANGEN:

– Slangen prater mye tull, og jeg aner ikke hvor jeg tar det fra.

⇨ MOBBEOFFER:

– Det ﬁnnes ikke noe ondt i Knut, sier mamma Inger Larsen som ikke alltid visste hva sønnen ble utsatt for av andre barn i oppveksten.

⇧ LÅTUTGIVELSER: HanKaspersen og Slangen fra Harstad har så langt gitt ut to låter.

⇦ ADHD: – At jeg har ADHD er det få som vet, men det gir meg energi, sier Knut Leander.

VEKTNEDGANG

Han forteller at han har fått hjelp tidligere og at han nå er i en ny prosess med å ta av kilo.

– Med mammas hjelp har jeg klart å gå ned 20 kilo siden i januar. Se her, jakken min har blitt vid, sier han og drar stolt i hettejakken.

Selv om Slangen fra Harstad i dag er synonymt med overvektig glad mann, synes han det holder å være kun glad.

VÅKNER JEG I MORRA?

Målet, langt der fremme, er å havne rundt 100 kilo. Det er et stykke dit, men Knut Leander mener det får ta den tida det tar. Han har viljestyrke nok. – Jeg er bare 44 år og har god tid. Jeg er positiv. Det er farlig å være tjukk. Jeg vet det. Når jeg legger meg om kveldene pleier jeg å si til meg selv: «Denne dagen har vært fin». Og så lurer jeg alltid på om jeg kommer til å våkne i morra. Det er ikke bra. Jeg er litt redd for å dø for jeg vil jo ikke dø. Det er gøy å leve, og jeg har mange venner. Og hvis Slangen dør, da må jo mamma overta som «Inger fra Harstad». Knut Leander ler i det tragiske.

BUKSELØS

Han savner å kle på seg ei dongeribukse. Størrelse 8XL har blitt for smått. De siste månedene har han brukt største størrelse collegestoffshorts.

– Jeg finner heller ikke truser som passer, så jeg må gå rundt uten truse. – Det kan jeg ikke skrive? – Jo, det kan du. Det skal du. Så skjønner folk hvordan det er. Jeg vet ikke hvordan det blir til vinteren, uten både truse og bukse. Men da blir jeg vel bare sittende inne.

KJÆRESTE

Han tror kanskje det kan hjelpe å få seg kjæreste.

– Nå har jeg vært singel i to år. Jeg ønsker meg ei dame jeg kan gå på kino og på restaurant med. Eller bare sitte hjemme og kose med. Kanskje et idrettsmenneske som kan ta meg med ut på tur? Drømmedama må være glad og ha glimt i øyet. Jeg liker alle slags damer. Damer, kom og flørt med Knut, oppfordrer han.

Nettflørting har han ikke sansen for, og han har allerede avslørt flere med fake-kontoer som bare er ute etter å tulle med Slangen. Fulle damer på

byen, har han heller ikke stor tro på er ærlige.

HERRE GUD, KOR LEKKER DU ER

Når han selv ikke rusler de få skrittene ned til karaokekveld på Nordlændingen, trør seg ned til Lorry eller inviterer til fest hjemme, sitter han ofte utenfor leiligheta i Strandgata 37. Fra plastkrakken følger han med på nattelivet, på politiet som kjører forbi og på festglade mennesker på tur til og fra byen.

Av og til, etter at han har lagt seg, bankes det på dør og vindusruter av fulle folk i farta.

– Da snur jeg andre siden til og fjerter, hehe. Jeg er ikke redd. Jeg har doble glass og innbruddssikker dør.

Og så har han fått stygge kommentarer på krakken. Som denne, nå i sommer: «Dæven, kor stygg og feit du e, Knut. Du må slanke dæ», sa ei dame som kom sjanglende forbi med promille ei lørdagsnatt.

– Jeg tror aldri hun ville sagt det edru, og jeg orket ikke å ta meg nær av det. Jeg har jo mange fans som liker meg. I stedet gikk jeg inn, stilte meg foran speilet og sa til meg selv: «Herre Gud, kor lekker du e, Knut. Ikke gi opp!»

Aron Mat 100g. Tromsørull, tromsøskinke, tromsøsylte, okserull, fenalår skåret og spekenakke.

225/240

FANT UKJENT KUNSTSKATT I HARSTAD.

– FOLK TRODDE HAN VAR EN FYLLIK

Bak masken skjulte det seg en søkende og urolig mann som lengtet etter å være fri – fri fra sykdommen og alt som gjorde ham til en fange i sin egen ensomhet.

Han ble ofte forvekslet med en fyllik der han vandret gjennom byens gater, fra utested til utested. Når han falt om, gikk mange bare forbi. Som regel ble politi eller ambulanse tilkalt. Alle disse episodene tærte på selvtilliten hans. For å beskytte seg tok han på seg en tøff maske.

Bak masken skjulte det seg en søkende og urolig mann som lengtet etter å være fri – fri fra sykdommen og alt som gjorde ham til en fange i sin egen ensomhet. Han var svært bevisst hvordan andre så på ham. På papir, skjult for offentligheten, skrev han: «Fra utested til utested, søkende, møter smilende ansikter, men ikke interesserte blikk.»

– Sigurd Stenersen karakteriserte han som en vill fugl i kunstens verden, forteller Kåre Solheim i Harstad Kunstforening.

– Han ikke ville la seg sette i bås, men lage sitt eget kunstuttrykk.

ET LIV MED EPILEPSI

Børge Olufsen ble født i 1961. Som toåring ble han diagnostisert med epilepsi, en sykdom han måtte forholde seg til hele livet. Anfallene kom omtrent hver annen måned.

– Sykdommen må ha vært en stor belastning for ham og kan ha bidratt til følelsen av å være annerledes.

Senere fikk han medisiner, som gjorde at han kunne leve et tilnærmet normalt liv. Men medisinene hadde bivirkninger.

– Ifølge ham selv måtte han velge mellom å ta medisinen eller drive med kunst. Som regel valgte han kunsten.

«Jeg ruser meg ikke, men er allikevel dopet». Skrevet i et brev som aldri ble sendt

Flere av kunstverkene hans ble malt rett etter anfallene, når hodet gradvis klarnet.

– I mange av maleriene hans er skyformasjonene gjengitt som

kruseduller. Vincent van Gogh, som også hadde epilepsi, malte på en lignende måte. Stjernenatt er et eksempel på dette.

ET UNIKT KUNSTNERSKAP

Etter Olufsens død i 2007 ble flere av verkene hans donert til Harstad Kunstforening. Det var Sigurd Stenersen fra foreningen som oppdaget kunstneren. En periode hadde Olufsen atelier i kunstforeningens lokaler – et rom som ifølge Solheim var helsefarlig å oppholde seg i.

– Der sto det flasker med linolje og tynner åpne, askebegrene var overfylte, og luften var nærmest ugjennomsiktig av sigarettrøyk.

Kunstforeningen tok vare på verkene hans, men det var først etter en samtale med Olufsens mor at de oppdaget en helt annen side av ham. Da overleverte hun dem en koffert full

av håndskrevne lapper – tekster som skildret hans tanker og følelser, samt skisser som viste veien fra idé til ferdig kunstverk.

Foreningen jobber nå med å kategorisere tekstene, som blir sortert og digitalisert. Flere av diktene var nummererte, men det var hull i samlingen. Andre slektninger hadde også tekster etter ham.

– Vi visste at han kunne male, men at han også skrev, ante vi ikke.

I 2002 gjorde filmskaper Karl-Arne Allan et intervju med kunstneren i forbindelse med en juleutstilling i Galleri Nord-Norge. Intervjuet kan du se her (ta bilde av qr-koden med mobilen din):

Av Simen Loholt / Først publisert 9.2.25

ENSOMHET OG LENGSEL

Som mange av kunstverkene hans handler også tekstene om ensomhet og lengsel etter menneskelig nærhet og varme. Han skriver om kjærlighet som er, som har vært, og som kanskje en dag vil komme. I andre tekster reflekterer han over hvordan det er å bli snakket om, men ikke til: «Hadde jeg gjort noen forandringer med meg selv –fysiske så vel som psykiske – ville hun meget sannsynlig … kastet seg over meg.»

– Han visste nok at han ikke turte å gi seg helt hen til et annet menneske. Frykten for å miste seg selv holdt ham tilbake. Han torde ikke stole på at følelsene hans ville bli forstått, sier Solheim.

Usikkerheten går igjen i mange av tekstene. Sannsynligvis var de skrevet kun for hans egne øyne. Frykten for å miste seg selv gjorde også at han takket nei til prestisjetunge kunstakademier.

– Det viktigste for ham var å bevare sin egen stil og skape noe unikt – noe som var hans eget.

For Solheim er det viktig å få frem hvor talentfull Harstad-kunstneren var. Han skulle ønske Olufsen hadde fått mer anerkjennelse i lokalmiljøet. – Han var ukjent for de fleste, men beryktet av mange. Han kunne være svært intens i sin væremåte når han ble engasjert i et tema eller følte seg fanget og redd. Dette ble ofte misforstått som aggresjon og utagering.

– Egentlig var han bare en ensom mann på søken etter oppmerksomhet, avslutter Solheim.

DE SISTE ORDENE

Børge Olufsen døde 26. august 2007 av en massiv hjerneblødning. På en av de siste tekstene hans, skrevet kun en måned før, står det:

«Dagen i dag, tirsdag 24.07. år 2007. Mottok Æ 'Den moderne kunstvennen' Hr. Børge Olufsen en viss mengde medisintabletter, for og imot de evt. årsaker omkring sykdommen epilepsi, som kanskje kan være fysisk skadelig. 'The End – bye Hr. Børge lufsen!?!!»

⬁ KUNSTNEREN: Børge Olufsen ville ikke la seg sette i bås, men lage sitt eget kunstuttrykk. Foto: Privat

⇧ TANKER OG FØLELSER: Tekstene skildrer Børges tanker og følelser, samt skisser som viste veien fra idé til ferdig kunstverk. Foto: Privat

⇩ LETER: – Sigurd Stenersen karakteriserte han som en vill fugl i kunstens verden, forteller Kåre Solheim i Harstad Kunstforening. Foto: Privat

Sjekk det tilbudet!

Bestill abonnement via nettsiden til iharstad.no eller scan QR-koden

iHarstad digital

Få med deg alt det siste fra iHarstad og del det med de du bor med

1 krone for tre måneder

Jubileumstilbud for nye abonnenter.

Etter 3 måneder koster abonnementet kun 189 kroner måneden!

Abonnementet fornyes automatisk etter prøveperioden. Avslutt før perioden utløper dersom du ikke ønsker å fortsette. Ingen binding, abonnementet kan sies opp når som helst.

Tett på byen. Tett på folk.

Visste du at vi er:

Visste du er:

Visste du at vi er:

Visste du er:

Visste du at vi er:

• Ene-importør av Case IH for Nord-Norge

Ene-importør av Case IH for Nord-Norge

• Ene-importør av Case IH for Nord-Norge

Nord-Norge

• Ene-importør av Case for

• Ene-importør av Case IH for Nord-Norge

• Godkjent merkeverksted for Case IH, med spesialutdannede mekanikere

Godkjent merkeverksted for Case IH, med spesialutdannede mekanikere

Godkjent merkeverksted Case IH, mekanikere

• Godkjent merkeverksted for Case IH, med spesialutdannede mekanikere

• Godkjent for Case IH, med spesialutdannede

• Godkjent merkeverksted for Case IH, med spesialutdannede mekanikere

• Alltid til hjelpe vår timers vakttelefon

• Alltid klare til å hjelpe med vår 24 timers vakttelefon

Landbruksservice Bronseveien 9518 ALTA, 78 43 69 33

Mathisens Landbruksservice AS Bronseveien 1, 9518 ALTA, salg@mathisen-ls.no www.mathisen-ls.no, tlf: 78 43 69 33

Mathisens Landbruksservice AS

Mathisens Landbruksservice AS Bronseveien 1, 9518 ALTA, salg@mathisen-ls.no www.mathisen-ls.no, tlf: 78 43 69 33

Bronseveien 1, 9518 ALTA, salg@mathisen-ls.no www.mathisen-ls.no, tlf: 78 43 69 33

Mathisens Landbruksservice AS

Bronseveien 1, 9518 ALTA, salg@mathisen-ls.no

Mathisens Landbruksservice AS Bronseveien 1, 9518 ALTA, salg@mathisen-ls.no www.mathisen-ls.no, tlf: 78 43 69 33

www.mathisen-ls.no, tlf: 78 43 69 33

Alltid klare til å hjelpe med vår 24 timers vakttelefon

• Alltid klare til å hjelpe med vår 24 timers vakttelefon

Alltid klare til å hjelpe med vår 24 timers vakttelefon

• Alltid klare til å hjelpe med vår 24 timers vakttelefon

klare til hjelpe med timers

• Din garanti med bruk av originale

• Din garanti for kvalitet med bruk av originale deler

Din garanti originale deler

Din garanti for kvalitet med bruk av originale deler

• Din garanti for kvalitet med bruk av originale deler

Din garanti for kvalitet med bruk av originale deler

Vesterålen

Mathisens Landbruksservice AS 1, 9518 salg@mathisen-ls.no tlf: 43 69 AS 133 A, 22 12

Landbrukssenter AS

Risevegen 133 A, 8404 SORTLAND, post@v-la.no

Risevegen A, SORTLAND, post@v-la.no

Landbrukssenter AS Risevegen 133 A, 8404 SORTLAND, post@v-la.no www.v-la.no, tlf: 95 22 12 00

Vesterålen

Landbrukssenter AS Risevegen 133 A, 8404 SORTLAND, post@v-la.no www.v-la.no, tlf: 95 22 12 00

www.v-la.no, tlf: 95 22 12 00

www.v-la.no, tlf: 12 00

Risevegen 133 A, 8404 SORTLAND, post@v-la.no www.v-la.no, tlf: 95 22 12 00

Vesterålen Landbrukssenter AS Risevegen 133 A, 8404 SORTLAND, post@v-la.no www.v-la.no, tlf: 95 22 12 00

Landbrukssenter AS Risevegen 133 A, 8404 SORTLAND, post@v-la.no www.v-la.no, tlf: 95 22 12 00

Free2move AS – gir fritiden mening

av beste kvalitet. Vår hengere skal understøtte dine operasjoner slik at arbeidsdagen og fritiden blir mest mulig e ektiv.

Brian James Trailers utvikler og produserer tilhengere bygget for å yte etter de høyeste standarder.

Våre tilhengere til multifunksjons formål og anleggsmaskiner gir robust og sikker transport for gravemaskiner, dumpere, småmaskiner, material etc.

Ta kontakt for et skreddersydd tilbud.

Free2move AS

Free2move As leverer personbiltilhengere

Utvalget inkluderer åpne og lukkede tilhengere for fagfolk innen billogistikk, motorsport og bilentusiaster.

Segway Powersports tar Norge med stormskritt. Deres teknologi, kvalitet og pris gjør dem til et foretrukket valg og troner salgstoppen i Norge. Vi har alltid på lager ATV, UTV, SSV, eMopeder og eMc.

Æ kan hjelpe dæ!

ØNSKER DU Å VISES HOS IHARSTAD OG AMEDIA, REGIONENS STØRSTE KOMMUNIKASJONSKANAL?

Silje Solli har drevet med salg så lenge hun kan huske, og elsker å hjelpe kundene sine nå markedsføringsmålene som er satt. Varierte dager og kunder er det som gjør denne jobben gøy. Muligheten til å hjelpe kundene med deres behov og mål, mens man bygger relasjoner, er noe av det hun liker best.

Silje hjelper deg med å nå ditt markedsføringsbehov. Avtal et møte allerede i dag . 975 72 930 / silje.solli@amedia.no

MANGE ÅR: Edgar Johansen kan tenke tilbake på 45 år som bonde. Nå kan det snart være slutt.

MANGE VIL HA GÅRDEN TIL EDGAR: – DETTE ER IKKE NOE FOR ROMANTIKERE

Etter at gården til Edgar Johansen i Kvæfjord ble lagt ut for salg har interessen vært overveldende.

Av

Martin Mortensen / Først publisert 15.3.25

I løpet av noen dager etter at salgsannonsen ble publisert, har det vært syv par på visning. Interessen har kommet fra fjern og nær – de fleste seriøse.

– Jeg ble oppringt av et par fra Tyskland som ønsket å kjøpe, men de hadde hastverk. Jeg måtte være ute i løpet av fire uker. Det sa jeg var umulig. Det er ikke bare å få på plass alle formaliteter og tømme en gård så raskt. Da hørte jeg ikke mer fra dem, smiler han.

IKKE SMÅBRUK

Og det er ikke akkurat et småbruk det er snakk om. Med 24 melkekyr, cirka 40 ungdyr og en melkekvote på over 240 000 liter, er det nok å henge fingrene i. Det krever sin kvinne eller mann i Moldvika.

I fjøset må han minst to ganger om dagen hele uken. I tillegg kommer alt annet arbeid som kreves på en gård. Det er alltid noe som må gjøres. Edgard Johansen håper på de rette kjøperne.

– Helst noen som fortsatt er unge. Hvis det er et par, må nok en av dem konsentrere seg fullt og helt om gårdsdriften. Dette er en fulltidsjobb, ikke noe for romantikere, sier han.

For det å kjøpe gård er ikke som å kjøpe en hvilken som helst bolig. Her krever bankene litt mer «kjøtt på beinet». Blant annet må man ha en driftsplan som viser hvordan gården skal drives.

OVERTOK SOM 21 ÅRING

Selv overtok han gården som 21-åring i 1980, sammen med sin daværende kjæreste og senere kone, som dessverre gikk bort for 11 år siden. Han var utdannet agronom, mens kjæresten jobbet som avløser på ulike gårder i Kvæfjord. Edgar forteller at det var kona som var mest ivrig på å kjøpe gård, og at det ble akkurat Elvenes gård, var litt tilfeldig.

– Vi så oss rundt etter gårder flere steder. Så slo vi til på tilbudet om å kjøpe denne gården.

Det er ingen tvil om at de kjøpte seg arbeid. Bygningene var dårlig vedlikeholdt, og det var ikke innlagt vann. Avlingene var også dårlige. Men det var aldri snakk om å gi opp for det unge paret.

– Det var tøft, spesielt de tre første årene med røde tall. Det var tørke og vanskelig å skaffe nok og godt nok fôr. Heldigvis var vi unge og fulle av pågangsmot.

NY HVERDAG

Gården ble bygget opp stein for stein, og etter 44 år nærmer bondelivet seg slutten for Edgar og hans nåværende kone.

– Det er noe jeg har tenkt på en stund, men det ble spesielt da jeg endelig bestemte meg. Det var rart å se salgsannonsen da den ble lagt ut. Det kverner mye i hodet, og jeg må innrømme at jeg blir sliten av det. Samtidig er han klar på at han ikke må selge for enhver pris.

– Nei, jeg må ikke selge hvis vi ikke får den rette kjøperen til riktig pris. Jeg vil at det skal være noen som fortsetter driften – ikke folk som kjøper for å bruke gården til noe helt annet.

Når gården en dag blir solgt, er planen klar for hvor han og hans nåværende kone skal slå seg ned. 500 meter fra gården har de en tomt der en ny bolig skal settes opp.

– Det høres kanskje rart ut at vi vil bosette oss så nært gården. Men å kjøpe en leilighet i byen er ikke min stil. Og for de som eventuelt overtar, kan jeg være til hjelp, sier Edgar Johansen. Med en takst på 4,7 millioner kroner skulle det være nok av verdier man får for prisen – bygninger, en diger eiendom samt traktorer og redskaper.

ANNONSE

Mye aktivitet i Nexus Nordkraft

– Og mer blir det, sier Hanne Gjerstad i Nordkraft. For andre gang er det nå mulig å søke på midler fra utstyrsfondet for brukerne av hallen.

Harstad Judoklubb har tatt i bruk de nye draktene, som ble tildelt i første fordeling av dette fondet.

– Det gjør at det er rom for å være med på noen treninger før man bestemmer seg for om dette er en idrett man vil starte med, sier Gjerstad. Hun behandler ukentlig mange sponsorsøknader, og forteller at flere idretter sliter med frafall.

– Da er det godt å se at det jobbes

aktivt med rekruttering, sier hun, og roser initiativet med lånedraktene.

Mange nye medlemmer

Harstad Turnforening har i mange år hatt motsatt utfordring enn mange andre. De har hatt lange ventelister.

– Det blir spennende å følge

Harstad Turnforening fremover, i deres nye hjem. Etter at Nexus Nordkraft åpnet før jul, har 300 barn og unge som

stod på venteliste fått tilbud om å bli med, sier hun.

Åpningsdagen i slutten av november ble markert med korpsmusikk, taler og oppvisning fra brukere av Nexus Nordkraft. De oppmøtte lot seg imponere av judo, karate, taekwondo og turn. Alle som har avtale om bruk av hallen kommende år kan søke om midler fra utstyrsfondet.

Nexus Nordkraft

Utstyrsfondet skal brukes til å skape aktivitet i Nexus Nordkraft. Fondet skal utløse aktivitet, og er derfor ikke ment som "sparepenger".

Søknadsfrist er 1. mai, og søknadsskjema finner du på nordkraft.no/nexus

Perfekt tilpasset dine vinduer. Elegante og energieffektive løsninger. Stort utvalg av farger og materialer.

KAMPANJE

TELTET

ONSDAG 03.09

LITTLE COUNTRY

LOFOTHALLEN

FREDAG 05.09 20:00 HARLEKIN 22:00

SANDRA LYNG 00:00 ROTLAUS

TELTET

TORSDAG 04.09

LITTLE COUNTRY

COUNTRYMEN

SPELLOPPMAKER

HARLEKIN

RAMBLIN´ FEVER

TELTET

LOFOTHALLEN

LØRDAG 06.09 20:00

SIE GUBBA 22:00

ARTHUR STULIEN

00:00

VASSENDGUTANE

TELTET

FREDAG 05.09

LITTLE COUNTRY

SPELLOPPMAKER

RAMBLIN´ FEVER

THE SPOOKIES

SØNDAG 07.09 KL 15:30

ARTHUR STULIEN

RAMBLIN´ FEVER

KEN-GØRAN MIKKELSEN

TELTET

LØRDAG 06.09

LITTLE COUNTRY

SANDRA LYNG THE SPOOKIES JAM

ULL OG KRØLL

1. Hvilken krølltopp er kjent fra programmene “LørDan” og “Den store klassefesten”?

2. Hvor stor er publikumskapasiteten til Ullevaal Stadion?

3. Hvem spiller den mannlige hovedrollen i familiefilmen “Curly Sue” fra 1991? Hint: hans bror var en “bluesete” type.

4. Hva heter den krøllfagre ekspedisjonsfareren og fjellklatreren Cecilie til etternavn?

5. Hvilken norsk produsent av ullundertøy har samme navn som en romersk gud?

6. Hva er krøllalfa på dansk?

7. I hvilken kommune er Odda største by?

8. Fra hvilke to (temmelig ulike) dyr kommer ulltypen angora?

9. Under hvilket OL fikk Pål Trulsen og resten av curlinglandslaget gull?

10. Hva kaller man den mekaniske prosessen som fører til at fibrene i ull blir filtrert sammen?

URFOLK

1. Hva kalles urbefolkningen på Grønland?

2. Og hvilket firma byttet logo i 2020, da de ikke ville drive kulturell appropriasjon med sin tidligere “Eskimonika”-logo?

3. Hun het egentlig Matoaka, ble født 1596 i Amerika og døde i 1617 i England. Hvem tenker vi på?

4. Hvem er sametingspresident i Norge?

5. Hva heter instrumentet, som består av en uthulet trestamme, som er mest brukt blant aboriginerne i Australia?

6. Fra hvilken øystat stammer maoriene?

7. Filmen “Ellos eatnu”, med blant annet Ella Marie Hætta Isaksen, høstet gode kritikker. Hva er den norske tittelen?

8. Når er samenes nasjonaldag?

9. Hvor holder urfolket yanomami til?

10. Fleip eller fakta: Kun samene har status som urfolk i Norge.

BRETT

1. Hvor mange ganger kan man brette et A4-ark?

2. SUP-brett er virkelig i vinden. Hva står SUP for i denne sammenhengen?

3. Hvilke farger er de originale Ludo-fargene?

4. Og hva betyr egentlig ludo?

5. Man bruker av og til spillebrett når man driver med rollespill, men ikke når man holder på med LARP. Hva står det for?

6. Hvor mange kan spille kinasjakk samtidig?

7. I romanen “Solen går sin gang” (The sun also rises) møter vi blant annet Brett Ashley. Hvilken forfatter står bak romanen?

8. Hva kalles kunsten å brette papir til ulike figurer?

9. I hvilket brettspill møter vi blant annet Mrs White/ Fru Hvitveis og Colonel Mustard/Oberst Multe?

10. Hvilket medlem av stuntog humorgruppa “Jackass” var også tidligere profesjonell rullebrettkjører?

TURIST

1. I hvilket land ligger inkabyen Machu Picchu?

2. Hva heter den høyeste toppen i Norge - som ikke ligger i Jotunheimen?

3. Når åpnet fornøyelsesparken Disneyworld i Orlando?

4. Tidlig på 90-tallet kom VisitDenmark med et velkjent slagord om turisme. Hvordan lyder dette slagordet?

5. Hva heter den svensk-norske filmen fra 2014 som handler om en familie som blir vitne til et snøskred i de franske alpene?

6. Og hvilket (tidligere) kjendispar spilte hovedrollene i filmen “The Tourist” fra 2010?

7. Hvor lenge kan man være i Norge på turistvisum?

8. Omtrent hvor mange besøker Eiffeltårnet årlig?

9. Hva heter Norges største friluftsorganisasjon?

10. Hva het reiseselskapet TUI før?

SIDEN SIST PÅSKE

1. Hva heter Norges kommende bidrag til ESC?

2. Hvilket land vant fotball-EM for menn i fjor?

3. I vinter ble første skuespiller som skal være med i den kommende Harry Potter-serien annonsert. Hvem skal altså spille Humlesnurr?

4. Johannes Høsflot Klæbo briljerte under årets ski-VM i Trondheim. Hvor mange gullmedaljer sikret han seg?

5. Hva heter den norsk-palestinske dokumentaren som vant Oscar for beste dokumentar?

6. Hvor mange OL-gull kapret Norge under OL i Paris?

7. Og hvem stod for disse medaljene?

8. Hva heter den norske animasjonsfilmen som ble en virkelig snakkis på grunn av sitt seksualfikserte tema?

9. Hvilket amerikansk fotballag vant årets Super Bowl?

10. Hvilket dyreår gikk vi i år inn i, ifølge den kinesiske kalenderen?

TIL FELLES

1. Marcus Gunnarsen, Katrine Lunde, Kristine Thybo Hansen og Wanda Mashadi?

2. Sukkerlake, rom, vodka, gin, tequila, triple sec, cola og sitronsaft?

3. São Paulo, Zürich, New York, Sydney, Toronto og Istanbul?

4. Presidentene Lincoln, Garfield, McKinley og Kennedy?

5. Io, Europa, Ganymedes og Callisto?

6. Thanos, Zemo, Killmonger, Ultron og Red Skull?

7. Geldof, Dylan, Hope og Marley?

8. Marekors, Politi, Kniv, Tørst og Frelseren?

9. Focus, GT, Kuga, Puma og Explorer?

10. Konstantinopel, Edo, Bjørgvin, Christiania og Bombay?

SVARET STARTER OG SLUTTER PÅ EN VOKAL

1. Hvilken musikalsang har blant annet Liverpool som sin “hovedsang”?

2. Hva er navnet på Emil i Lønnebergets søster?

3. Hvilken verdensdel har flest land?

4. Hvilken by har tilnavnet “nordlysbyen”?

5. Fullfør sitatet fra Ibsens “Brand”: Tapets alt din vinning skapte

6. “Ringenes Herre”-bok (norsk tittel)?

7. Hva het herremannen som bodde i et søppelspann, i serien “Gullars”?

8. Hvem er skaperen av dukkefilmene “Flåklypa Grand Prix”, “Karius og Baktus” og “Veslefrikk med fela”?

9. I Lofoten ligger det vestlige endepunktet til Europavei 10, men hva heter det?

10. Den spanske skuespilleren Banderas sitt fornavn?

SVARET INNEHOLDER TALL

1. Hva heter verdens nest høyeste fjell?

2. Linda Perry var vokalist og gruppa er nok mest kjent for sangen “What’s Up”. Navnet?

3. Hva heter den største nordlandsbåtmodellen?

4. Hva er svaret på ”meningen med livet, universet og alt” ifølge boka ”Haikerens guide til galaksen”?

5. Vet du navnet på Estlands hovedstad?

6. I hvilken ungdomsserie spilte blant annet Tori Spelling, Luke Perry og Shannen Doherty?

7. Spionfly og irsk band - hva tenker vi på?

8. Hva var navnet på veibroen på fylkesvei 254, som kollapset i august 2022?

9. Hvilket billøp har blant annet Mika Häkkinen, Fernando Alonso og Ayrton Senna vært verdensmestere i

10. Hva kaller man et paradoks, hvor uansett hva du gjør, kommer du ikke videre da reglene motsier hverandre?

PÅSKE

1. Ifølge Bibelen, hva het fangen som folkemengden valgte å løslate i stedet for Jesus?

2. Hvor mange dager etter første påskedag er første pinsedag?

3. Hvem var primus motor for “Påskelabyrinten” på radio i 38 sesonger?

4. Til hvilken by ankom angivelig Jesus på Palmesøndag?

5. Hvilke to farger blir brukt som symbolfarger i kirken - mellom palmesøndag og påskedag?

6. Fjellvettregel nummer 8 er kanskje den mest kjente, vet du hva den er?

7. Hvor mange regler er det totalt?

8. Hva heter Skjærtorsdag på engelsk?

9. Hvilken dato er den seneste som første påskedag kan lande på?

10. Hva er de 3 viktigste dagene i “Den stille uke”?

FOR DE LITT YNGRE

1. Hvem er hovedskurken i Harry Potter-bøkene?

2. Hva heter hovedstaden i Frankrike?

3. Hvem har sangen «Badebussen»?

4. Hva heter fotballspilleren Braut Haaland til fornavn?

5. Hvor mange strenger har en gitar?

6. Hva het Pippi Langstrømpes to bestevenner?

7. Hvilke farger har det finske flagget?

8. Hva heter sjokoladen som har en blå ku som “maskot”?

9. Hvilket dyr er den blå spillog filmkarakteren “Sonic”?

10. Vet du hva det engelske ordet “firetruck” betyr?

sudoku

6. Sover du?

5. Pusten din

3. Alderen din 4. Ingen, det er ikke eksos fra en Nissan Leaf

2. Klokkeslett (14.00 = kl to)

1. Og før

Gåter:

3. Nærbildet av en appelsin

ovenfra

2. En ananas der bildet er tatt

1. Steinfrukten, Litchi

Hva er dette?

Foto: NRK

3. Nyhetsreporter Chetan Rastogi

2. Bryteren Grace Bullen

Foto: Andy Hollingworth

1. Komiker og klovn, Viggo Venn

Hvem er dette?

I. Fasit er A-C-E-G-I-K-M-O-Q

i alfabetet fra A til Q. Da er det H som er feil, der skulle det heller stå

Mønsteret er annenhver bokstav

Sudoku: Kan du finne en feil i mønsteret?

Oppgaver:

10. Brannbil

9. Piggsvin

8. Stratos

7. Hvitt og blått

6. Tommy og Annika

5. 6 strenger

4. Erling

3. DJ MØMØ og Kjartan Lauritzen

2. Paris

1. Voldemort / Tom Venster

FOR DE LITT YNGRE

10. Skjærtorsdag, langfredag og påskeaften

Maundy Thursday 9. 25. april

9 fjellvettregler

Jerusalem 5. Først lilla, så hvitt 6. “Vend i tide, det er ingen skam å snu”

49 dager 3. Viggo Valle

Barabbas

Formel 1 10. Catch-22 (et eksempel er: du trenger arbeidserfaring for å få jobb, men trenger en jobb for å få arbeidserfaring) PÅSKE

Tretten bru

“Beverly Hills 90210”

4 Non Blondes 3. Fembøring 4. 42 (ja, du leste riktig - svaret er 42) 5. Tallinn

4. De ble skutt og døde av -ska dene 5. 4 av Jupiters 92(!) måner 6. Superskurker i MCU-filmene (Marvel Cinematic Universe) 7. Fornavnet Bob 8. Bøker i Harry Hole-serien til Jo Nesbø 9. Ford-modeller 10. Gamle navn på byer (Istanbul, Tokyo, Bergen, Oslo og Mumbai) SVARET INNEHOLDER TALL

3. Byer som er større enn -hoved stedene i de ulike landene

2. Ingrediensene til en Long Island Iced Tea

TIL FELLES 1. De er tvillinger

Fyll inn rutene med tallene 1-4. Hver rad, kolonne og firerute (2x2-boks) skal ha alle tallene én gang.

I sudokuen under bytter du tallene 1-2-3-4 med A-B-C-D

Kan du finne en feil i mønsteret?

7. I 90 dager (i løpet av 180 dager) 8. Mer enn 7 millioner 9. DNT (Den Norske -Turist forening) 10. Star Tour

4. “Det er deilig å være norsk i Danmark” 5. “Turist” 6. Angelina Jolie og -John ny Depp

3. 1971 (1. oktober)

2. Snøhetta (2286 moh.)

1. Peru

10. Fakta TURIST

5. Didjeridu (Didgeridoo) 6. New Zealand 7. “La elva leve” 8. 6. februar 9. I tropeskogen mellom Venezuela og Brasil

Gåter

1. Hva kommer etter F og før H, men er ikke G?

2. Hvordan kan elleve pluss tre bli to?

3. Hva går opp, men aldri ned?

4. Pappas Nissan Leaf kjører sørover i 100 km/t. Den kjører i motvind av en sterk sør-østlig vind. Hvilken retning vil eksosen fra bilen blåse?

5. Hva kan du holde uten å røre det?

6. Hvilket spørsmål kan du ikke svare ja på uten å lyve?

5. “No other land” 6. 4 gull 7. Markus Rooth, -hånd balljentene, Solfrid -Koan da og Jakob Ingebrigtsen 8. “Spermageddon” 9. Philadelphia Eagles 10. Slangens år SVARET STARTER OG SLUTTER PÅ EN VOKAL 1. “You’ll never walk alone” 2. Ida 3. Afrika 4. Alta 5. Evig eies kun det tapte 6. “Atter en konge” 7. Indigo 8. Ivo Caprino 9. Å 10. Antonio URFOLK 1. Inutitter 2. Diplom-Is 3. Pocahontas 4. Silje Karine Muotka

6. Seks stykker

4. “Jeg spiller” (latin) 5. Live Action Role Play (Live-rollespill)

3. Gul, grønn, rød og blå

2. “Stand-up paddle”

1. Maksimalt 7 ganger

10. Toving BRETT

9. OL i Salt Lake City i 2002

3. Jim Belushi (broren, John, var en “Blues -Brot her”) 4. Skog 5. Janus 6. Snabel-a 7. Ullensvang 8. Angorakanin og -ang orageit

Dan Børge Akerø

OG KRØLL

for barn Quiz:

Mellom 27000 og 28000 (avhengig av -TV-produk sjon og sikkerhetssoner)

7. Ernest Hemingway 8. Origami 9. Cluedo 10. Bam Margera SIDEN SIST PÅSKE 1. “Lighter” av Kyle -Ales sandro 2. Spania 3. John Lithgow 4. 6 gull av 6 mulige

PÅSKEKRYSSORD!

Vi trekker fem heldige vinnere av kryssordet. Premien er 10 Flaxlodd!

Send e-post med bilde av kryssordet til morten@iharstad.no eller klipp ut og send til Harstad Publishing AS, pb 217, 9482 Harstad. Husk å merke med “Kryssord”.

Trekningen skjer 5. mai.

Følg med på iharstad.no om du har vunnet!

Påskesitat av Roald Øyen:

Gratulerer med 5 år, iHarstad!

Vi i Polar Kraft setter alltid pris på lokal tilstedeværelse!

Rognerud Bygg & Takst AS er en lokaleid tømrerbedrift med over 40 års erfaring og med en stor stolthet for faget.

Våre kunder skal oppleve trygghet når de kjøper byggetjenester hos oss, og skal kunne ha tillit til at arbeidet blir utført på best mulig måte, til rett pris. Vi lever for kunden, og vil aldri levere fra oss en jobb vi ikke ville vært fornøyd med selv!

VI LEVERER TJENESTER

MED HØY KVALITET:

• Fasade

• Etterisolering

• Ny kledning

• Tak

• Vindu

• Inn/utvendig renovering

• Nybygg/tilbygg

• Betongarbeid

• Vaktmestertjenester

TA KONTAKT I DAG: Tlf: 943 70 084 / 948 71 443

Epost: tomerik@rognerudbygg.no / chris@rognerudbygg.no

polarkraft.no

Strandgata 1, Harstad • kunde@polarkraft.no • tlf 987 02 006

THE

KAMELEN GABRIELLE SIGRID

HAGEPARADISET PÅ GRESSHOLMAN

45 år har det tatt Inger Anne og Egil Andreassen å lage drømmehagen på Gressholman. Her har de svømmebasseng, stauder, stein, hundrevis av trær, kapell, tempel og mange andre unike bygninger.

Tekst og foto: Bente-Lill Dankertsen / Først publisert 14. juli 2024

De bor midt i aloen, få sandalskritt unna Harstads mest populære utfarts- og badested.

Rett som det er, legger fremmede haka på porten eller tar seg inn på den private tomta. Da hjelper det litt at ekteparet Andreassen fra første dag har vært svært bevisst planting av trær, busker og vintergrønt for å få litt skjermet privatliv. Særlig i bikinisesongen når trykket av fremmedfolk er som størst.

Uteområdene er et evigvarende prosjekt under stadig fornyelse, og her vokser det villig på gammel havbunn, korallsand og svart torv.

FESTING OG BRÅK

For mye festing og støy, spesielt hver sankthansaften, var en medvirkende årsak til at Inger Anne og Egil Andreassen for 45 år siden fikk lov til å bygge seg hus på Gressholman. Jo, de hadde tomt, og Egil hadde tross alt

bodd på Gressholman hele sitt liv, men det var likevel ingen selvfølge at kommunen skulle gi byggetillatelse. Kloke hoder, med daværende ordfører Johan Nordvik i spissen, kom fram til at et bolighus sannsynligvis ville skape ro og orden her ute, 20 kilometer sør for Harstad sentrum. Det positive med at ungdom bygde og ble værende i heimbygda ble også trukket fram.

SKAPERTRANG

Det er kortversjonen, og ekteparet var 29 år unge da huset ble reist. Egil selv, utdannet tømrer, sto for den jobben.

– Vi holder fortsatt på. Det dukker stadig opp nye prosjekt, sier den pensjonerte håndverkeren.

Etter hovedhuset, har han satt opp flere andre bygg på tomta. De er i alle størrelser og fasonger, hver til sitt bruk.

– Det er som en mani der jeg hele tida har lyst

å skape noe nytt. Når jeg nå begynner å bli oppi årene (74), innser jeg jo at det også krever sitt å holde alt ved like.

Han humrer. Inger Anne (74) smiler og innrømmer at de nok har litt for mye å håndtere.

HENGER SAMMEN

Her ute på holmen henger hus og hage sammen, på samme måte som Inger Anne og Egil har hengt sammen som de berømte erterisene siden de som 17-åringer møttes på ungdomshuset i Fauskevåg.

Det var bygdefest og hun nylig tilflyttet Harstad fra Skoganvarre i Porsanger for å unnslippe Finnmarksmygga og for å søke arbeide.

Det viste seg å være et godt valg, og hun så seg aldri tilbake. I voksen alder bestemte de seg likevel for å bygge hytte på hjemplassen i den kvensk-samiske bygda. De har laget seg paradis der også, rundt ei hytte som er så lita at de kler den på seg når de trår over dørstokken. Det ble de to, og siden har de bygget, bodd, fått barn, snekret, plantet og fylt sikkert et par tusen trillebårlass med stein og båret rundt på Gressholman-tomta. Tunge løft og lange armer, men de har skapt noe unikt. De er ikke ferdige. Ikke ennå. ▶

⇦ SALTVANN: Bassenget er fylt med saltvann og er 120 centimeter på det dypeste. Nakne føtter rundt bassengområdet får tråkke på Fauskemarmor.

VI ER IKKE FERDIGE MED UTEAREALENE. DET ER STADIG NOE Å GJØRE, NOE Å GRAVE OPP OG FLYTTE, NOE NYTT Å PLANTE OG STEIN SOM SKAL LEGGES.

EGIL OG ANNE ANDREASSEN

GJENBRUK

Gjenbruk er stikkord, og de liker begge en røff stil og grove materialer. Alt er gjennomtenkt, selv om mye også blir til og utvikler seg underveis i prosessene.

Hagen på Gressholman er som et gedigent, lunt gårdstun i flere nivåer, med den kommunale badestranda på den ene sida og storhavet på den andre. Innimellom disse: Inger Annes hage med stauder, Egils hage med stein og plank, naturhage, beplantning, plattinger og trapper i både treverk og stein.

MARMOR

Rundt bassengområdet og i en tilhørende trapp ligger slipt Fauskemarmor. Rosa.

På tomta finnes 15 sitteplasser og levegger tilpasset enhver vindretning, og den fjerde bålplassen ble bygget forrige uke. Denne gang helt ned mot havet.

– Her er naturstein funnet i fjæra, og dette er den gamle brosteinen som lå på Harstad torg. Denne rosa marmoren hadde småskader og skjønnhetsfeil og ble vår ved et røverkjøp, sier Egil og viser rundt.

– Og her, her er rester etter kasserte lekestativ, rekved, ei tørka furu og rikuler. Det lille Hans & Grete-huset, som vi kaller kapellet, har vi flyttet hit fra hyttetomta i Porsanger etter en flom for fire år siden.

HUNDREVIS AV TRÆR

Da eventyret startet for 45 år siden var noen bjørketrær det eneste som sto på tomta.

– Etter den tid har vi plantet hundrevis av trær. Det digre morelltreet (som aldri har båret frukt) ble tatt med som stikling fra Sørlandet, og naturfuru er hentet i skogen, sier de.

– I tillegg har vi satt ned syrin, tuja, sypress, kjeglegran, barlind, masse prydbusker og 50(!) dvergbuskfuru. Bjørka er her fortsatt, og den gir god vinterved hvert eneste år. Krypbuskfuruene, som ble sagt skulle bli maks 3 meter høye, ruver nå 15 meter over bakken.

Da steinleggingen startet, la de steinheller de fant i fjæra. Etter hvert bar de stein funnet lenger unna, og Inger Anne var alltid den seigeste og sterkeste som bar de tyngste sekkene. Det ballet på seg.

Så ble rullestein kjøpt fra Melvikøya, hentet i Blomjoten og rundt omkring.

TIDKREVENDE

Begge er enige i at hage tar tid og koster mye. Men det avhenger av hvor man legger lista. Egil og Inger Anne har lagt den høyt sammenlignet med gjennomsnittlige hageeiere.

I Inger Annes del av hagen, har hun plantet ulike stauder. Den 80 centimeter høye blålilla irisen er den hun liker aller best.

– Dessverre har haren og hennes tre

unger spist opp mange av plantene i år. Vi har prøvd å få tak i dyrene for å flytte dem lenger opp i skogen, men det har så langt ikke lykkes.

I naturhagen midt imellom synger hundrevis av humler. De koser seg her like mye som de to menneskevennene som legger til rette for humlesus og dus.

SMÅHUS

Egil snekrer og legger stein. Der de tidligere hadde plen og basseng nummer to, et sekskantet, har han reist ett av sine mange småhus.

– Det er bygget med bassenget som grunnmur og står plassert i nærheten av kapellet.

Ved saltvannsbassenget, som har japansk bro, ligger det nokså nybygde tempelet. Inni det: selvbygde møbler. Det store bordet, med fasongskåret glassplate, er laget av ei diger bjørkerot. Ved bassengkanten er det også bygget

et lite hus som gir plass til et romslig treningsrom.

– Kapell og tempel er navn vi har gitt byggene fordi de er fine å søke til hvis man ønsker fred, ro og gode samtaler i mindre rom.

SKULPTURER

Vi vandrer videre på den fire mål store tomta, og den ene skulpturen etter den andre åpenbarer seg. De er laget av tre, stein, jern, hvalknokler og det Egil måtte ha for hånden i skaperøyeblikket. Han er et oppkomme av ideer, kreativitet og interessante løsninger. På noen av ytterveggene henger mosaikkbilder laget av stein funnet i Porsanger.

– Hvalen ble forresten funnet død i fjæra for mange år siden, legger han til.

MEDISIN

Ekteparet er lykkelige for at de landet på valget om å bygge her på Gressholman, på tomta Egil fikk i gave av mannen som giftet seg med hans mor da han var liten gutt.

– Da vi var unge, fristet det litt å bo i byen. Men vi har aldri angret på at det ikke ble sånn. Her har vi havet, marka og fjellene - som vi er glade og ivrige brukere av. Og vi har hagen og stor tomt. Her er vi i aktivitet til alle døgnets tider, og det fungerer garantert som en medisin. Vi hadde nok forfalt fortere dersom vi hadde sittet i ei byleilighet uten mulighet til å gå rundt eget hus.

⇧ KAPELLET: Dette Hans & Grete-huset ble først satt opp utenfor hytta i Porsanger, men tatt ned og flyttet til Harstad etter en flom.

⬀ NYESTE PROSJEKT: Grillplassen helt nede ved havet ble ferdigstilt forrige uke. Den er én av mange bålplasser på tomta. Rundt vokser

strandstrå ekteparet selv har plantet og fått til å spre seg gjennom mange år.

⇦ FARGERIKT: Ikke alt som settes i jorda behøver være blomster. I bakgrunnen kneiser valmuer.

⇨ ALDRI ANGRET: Egil Andreassen ﬁkk tomta i gave som ung. Vi har aldri angret på at vi bygde på hjemplassen min, sier han mens han skuer utover havet fra den ene av de 15 sitteplassene han har snekret.

⇩ RØFT: – Vi liker en røﬀ stil og grove materialer, sier ekteparet.

HER ER VI I AKTIVITET TIL ALLE DØGNETS TIDER, OG DET FUNGERER GARANTERT SOM EN MEDISIN.

VI HADDE NOK FORFALT FORTERE DERSOM VI HADDE SITTET I EI BYLEILIGHET UTEN MULIGHET TIL Å GÅ RUNDT EGET HUS.

EGIL ANDREASSEN

Visste du at vi er:

• Ene-importør av New Holland for Nord-Norge

• Godkjent merkeverksted for New Holland, med spesialutdannede mekanikere

• Alltid klare til å hjelpe med vår 24 timers vakttelefon

• Din garanti for kvalitet med bruk av originale deler

Mathisens Landbruksservice AS Bronseveien 1, 9518 ALTA, salg@mathisen-ls.no www.mathisen-ls.no, tlf: 78 43 69 33

Mathisens Landbruksservice AS Bronseveien 1, 9518 ALTA, salg@mathisen-ls.no www.mathisen-ls.no, tlf: 78 33

Mathisens Landbruksservice AS Bronseveien 1, 9518 ALTA, salg@mathisen-ls.no www.mathisen-ls.no, tlf: 78 43 69 33

Vesterålen

Landbrukssenter AS Risevegen 133 A, 8404 SORTLAND, post@v-la.no www.v-la.no, tlf: 95 22 12 00

Vesterålen

Vesterålen Landbrukssenter AS Risevegen 133 A, 8404 SORTLAND, post@v-la.no www.v-la.no, tlf: 95 22 12 00

Vesterålen Landbrukssenter AS Risevegen 133 A, 8404 SORTLAND, post@v-la.no www.v-la.no, tlf: 22 12 00

Landbrukssenter AS Risevegen 133 A, 8404 SORTLAND, post@v-la.no www.v-la.no, tlf: 95 22 12 00

PÅ LAG FOR Å SKAPE

Sammen gjør vi boligsalget enklere – og mer lønnsomt

Alt du trenger for et vellykket boligsalg – på ett sted!

Ønsker du en enklere vei til et raskt og lukrativt boligsalg?

Vi har samlet alle tjenestene du trenger for å gjøre boligen klar for markedet – profesjonell boligstyling, fotografi som fremhever boligens beste sider, flytting, flyttevask og oppussing. Med vårt unike samarbeid får du en

komplett løsning som sparer deg tid og sikrer et best mulig salgsresultat.

Hjemmekjær Boligstyling –Skaper hjem folk drømmer om Charlotte Edvardsen i Hjemmekjær Boligstyling gir boligen din det lille ekstra som fanger interessen til potensielle kjøpere. Med stilfull og inspirerende styling fremhever vi boligens unike kvaliteter og skaper en innbydende atmosfære.

Foto Elena – Bilder som selger Elena Jensen i FotoElena AS spesialiserer seg på boligfotograﬁ som skaper førsteinntrykk som varer. Hennes skarpe blikk for detaljer og profesjonelle bilder gir annonsen din et konkurransefortrinn i markedet.

Edvardsen Multiservice AS –Praktisk hjelp fra start til slutt Thorleif Edvardsen og hans team kan hjelpe deg med alt det praktiske rundt boligsalget. Vi tilbyr e ektiv ﬂytting, grundig ﬂyttevask og små eller store oppussingsjobber som løfter boligens verdi. Vi tar oss av alt – du kan fokusere på ditt neste kapittel

Ved å velge vårt samarbeid får du en helhetlig og enkel opplevelse. Enten du trenger full pakke eller bare deler av våre tjenester, skreddersyr vi løsninger som passer dine behov.

Kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale! Edvardsen Multiservice AS v/Thorleif Edvardsen, tlf: 484 77 777

Kontakt oss i dag for en uforpliktende samtale! Edvardsen Multiservice AS v/Thorleif Edvardsen, tlf: 484

SÅ FOR SEG KISTEN OG GRAVSTØTTEN

Lillian og Jørgen opplevde alle foreldres mareritt. Ariel var nettopp fylt tre år da hun ﬁkk den alvorlige diagnosen.

FRISK: Som toåring var Ariel en frisk og aktiv toåring. Det lyse håret var noe mange kommenterte. Foto: Privat

Av Simen Loholt / Først publisert 9.6.24

Sommeren 2023 var fantastisk med mye sol og høye temperaturer. Lillian Jensen og Jørgen Tinnesand trodde det fine været var grunnen til at datteren ble slått ut. Den virkelige årsaken viste seg å være mye verre. – Jeg så for meg kisten og gravstøtten.

SOMMEREN 2020 KOM ARIEL TIL

To ganger tidligere har paret opplevd spontanaborter, men denne gangen går svangerskapet uten noen komplikasjoner. Det er deres første barn sammen. Lillian har Amalie (11) fra før, men Jørgen har vært en del av livet hennes siden hun var 3,5 år.

Ariel vokser seg større og er en blid og trygg unge. Det lange, lyse håret er noe hun hele tiden får kommentarer for. I barnehagen er det lek og moro sammen med de andre barna, men alt forandrer seg sommeren hun fyller tre.

Blek. Nesten gul i huden

– Hun var veldig blek, nesten gul i huden, og slapp, forteller Lillian.

– Vi trodde det bare var det fine været som gjorde at hun var utslått. De ansatte i barnehagen mente også at hun hadde vært mistenkelig slapp den siste tiden, men det var først da hun mista fargen på leppene vi tenkte at nå må vi til fastlegen.

Da Lillian kommer for å hente Ariel i barnehagen blir hun møtt av en jente som er tom i blikket. Hun kommer løpende for å ta imot moren, men ansiktet er blottet for følelser.

– Det var grusomt å se jenta mi slik, og jeg var på gråten hele veien til legekontoret. I hodet kvernet tankene.

Hva kunne det være? Kunne det være mangel på vitaminer eller jern som gjorde henne blek? Eller var det noe med leveren som ga henne den gule hudtonen?

Fastlegen mener at jenta ikke er unormalt blek, og slappheten kunne som sagt være temperaturene. De får beskjed om å vente noen uker. Blir det ikke bedre, skal de komme tilbake.

– Jeg klarte jeg ikke slå meg til ro, da jeg innerst inne følte noe var galt. Heldigvis har jeg en veldig forståelsesfull lege som sa at jeg bare skulle ta henne opp på sykehuset, så kunne de ta en blodprøve.

DET DYSTRE SVARET

Bare en time senere får Lillian en telefon. Det er fastlegen. Svarene

på blodprøven viser at det mest sannsynligvis er blodkreft. De må komme til sykehuset med en gang. – Jeg skjønte ikke helt hva han sa. Da det gikk opp for meg, knakk jeg sammen. Jeg så bort på jenta mi som satt i sofaen. Hun var her, men likevel var hun ikke til stede.

– Du er jo alvorlig syk, tenkte Lillan, mens hun så på jenta si.

VERDEN RASTE SAMMEN

Jørgen er på tur fra jobb da telefonen ringer. Det er en gråtkvalt Lillian som forteller om diagnosen datteren deres nettopp har fått.

– Verden raste sammen. Jeg visste ingenting om leukemi, men blod har du i hele kroppen, og kreft er ikke bra. – Hvor lenge har du igjen å leve? Én uke, én måned, ett år?

HELIKOPTER TIL TROMSØ

De finner ut at det beste for alle er at Jørgen reiser til Tromsø sammen med Ariel. Han klarer å være fokusert og tenke klart, selv om det er en usedvanlig stressende situasjon. Han er forelderen Ariel trenger nå. Sammen blir de flydd til Tromsø med helikopter. Ved ankomst i Tromsø blir Ariel umiddelbart kjørt til operasjonsstuen.

Et vanlig barn har en blodprosent på 11 til 14 prosent. Ariels er nede på 3,4 prosent. Det blir tatt flere prøver, blant annet av beinmargen, og hun får blodoverføring. Det blir også satt inn en Hickman, et kateter i brystet for å gjøre det enklere å gi antibiotika, cellegift, blodtranfusjon og blodprøvetaking.

– Det her er ikke min Ariel, tenkte jeg med meg selv.

Beinmargsprøven viser at 92 prosent av blodcellene er kreftceller.

Den første uka blir det lite søvn på Jørgen. Hver halvtime, natt og dag, er sykepleiere og leger innom rommet for å sjekke hvordan det sto til med Ariel.

LEVDE I USIKKERHETEN

Hjemme i Harstad gjør Lillian det hun kan for å trygge barna og få hverdagen til å gå sin vante gang, men

usikkerheten er der hele tiden. Hvis Jørgen ikke svarer på telefonen ser hun for seg det verste.

For lillebror Isak (2) er det også en tøff tid. Han savner storesøster og pappa. Han begynner i barnehagen, samme barnehage søsteren går i, men tilvenningen tar tid. Søsteren skulle jo være der sammen med ham. Alt blir plutselig skumlere.

– Amalie var til enorm hjelp og støtte denne tiden, både for meg og lillebror. Hadde det ikke vært for henne hadde dagene vært mye tøffere, sier Lillian. ▶

BLEK: Her er familien uviten om at Ariel syk, men man kan se at ansiktet mangler farge: – Da fargen på leppene forsvant tok vi kontakt med legen. Foto: Privat

Foto: Simen Loholt

BORTE: – Jeg så bort på jenta mi som satt i sofaen. Hun var her, men likevel var hun ikke til stede, forteller Lillian Jensen. Foto: Simen Loholt

GODE PROGNOSER

Etter en måned begynner Ariel å bli bedre, men fremdeles er det mye som gjenstår. Noe sonde i nesa vil hun ikke ha. Den drar hun ut hver gang den blir satt inn. Hun må derfor lære seg å ta medisiner, noe som ikke er enkelt når pasienten bare er tre år gammel. Heldigvis er det dyktige sykepleiere og leger som klarer å involvere henne i undersøkelsene. De lar henne hjelpe til der det er mulig. Undersøkelsene blir en reise med læring og lek som gir henne følelsen av kontroll og inkludering.

Ved å gjøre det kjedelige, som det å ta medisiner, om til en konkurranse blir det ikke bare mas.

– Legene kom heldigvis med gode prognoser. Hun hadde den mildeste formen for blodkreft. Da fikk vi senket skuldrene.

– Hun kommer til å bli frisk.

FANGET I SIN EGEN KROPP

Hele høsten tilbringer de på sykehuset i Tromsø, kun avbrutt av korte

⇧ AGGRESSIV: Bivirkningene av steroidene var veldig tøﬀ for Ariel og alle rundt. Hun gikk opp nesten 30 prosent av egen kroppsvekt på under to uker: – Hun var konstant sulten og aggressiv. Foto: Privat

permisjoner hjem. Selv om kreften er under kontroll, er det andre farer. Cellegiften har rasert immunforsvaret, og veien fra feber til sepsis er veldig kort. Med det minste tegn til infeksjon blir hun sendt til Tromsø med ambulansefly.

Medisinene hun går på har også bivirkninger. På grunn av alle steroidene skyter hun opp i vekt. Hun er konstant sulten og aggressiv. Den økte vekta, samt muskelsvinnet på grunn av sykdommen gjør at hun ikke lenger klarer å gå.

– Vi kjente henne ikke igjen. Hun var stor og sint, og mistet livsgnisten. Hun ville heller ikke snakke med oss. Innimellom, kanskje ti minutter hver dag, fikk vi et lite glimt av den Ariel vi kjente. Men for det meste var hun fanget inne i sin egen kropp, sier Lillian.

HELL I UHELL

På barneavdelingen i Tromsø blir de kjent med flere familier. Noen kommer innom på en dagsvissit, mens andre er der på ubestemt tid. De hører mange

historier om uhell, sykdom, og noen gang død. Det er barn med sjeldne eller alvorlige sykdommer, hvor foreldrene tar en dag gangen, uviten om hva utfallet blir.

– Dette er mennesker vi etter hvert kom ganske tett på. Vi hilste til hverandre i gangene, stoppet opp og spurte hverandre om hvordan det går. Det er fint å føle seg sett og forstått av andre i lignende situasjon. Deres barn er ofte i våre tanker. Ikke bare ønsker vi vår lille Ariel skal bli frisk, vi bruker og mye tid på å tenke å håpe på at de andre barna på avdelingen også skal bli det.

Sykehuset er en verden familien tidligere var helt skjermet for. Den er nå blitt en del av deres hverdag.

– Hver gang vi ser nye foreldre i gangene som kan se ut til å være lei seg eller tydelig gråter, knyter det seg i magen. Det eneste vi håper er at det ikke er alvorlig. Jeg har også grått på vegne av andres situasjon. Det gjør at vi til tider føler vi har hell i uhell. Ariel har leukemi, og det er alvorlig, men vi

er glade for at prognosene er så gode og at denne sykdommen ikke er ukjent. Vi føler ofte på at det faktisk kunne ha vært verre.

DE GODE NYHETENE

Like før jul får familien gode nyheter. Ariel er kreftfri, men enda er det lenge til hun kan friskmeldes. Det at prøvene sier hun er kreftfri betyr ikke at hun er det. En og annen kreftcelle kan være igjen, og de er vanskelig å få has på. Derfor må hun fortsette behandlingen i enda to år til. Hvis hun ikke har tilbakefall innen hun er åtte år, regnes hun som frisk.

Så enda venter nye turer til Tromsø. Flere runder med cellegift, narkose og beinmargsprøver.

– Det har gjort det veldig vanskelig å gjøre planer eller være med på noe sammen. Vi må alltid være i nærområdet, i tilfelle Ariel blir syk. Samtidig skal oppi alt dette fungere som et par. Det er nok den tøffeste stormen vi kommer til å oppleve, men vi skal stå han av, forteller paret.

⇧ AMBULANSEFLY: På grunn av svekket immunforsvar må de rett til Tromsø ved tegn på infeksjon. Ture går i ambulansefly. Foto: Privat

⬁ ⬁ KLOVNER: Familien roser sykehusklovnene og jobben de gjør med å dra fokuset vekk fra sykdommen. Foto: Privat

⬁ LUE: Hver gang Ariel får narkose og stor dose cellegift, får hun en lue sydd av en av de ansatte på sykehuset. Her er et lite utvalg av luene. Foto: Simen Loholt

⇦ MEDISINER: Den første uken var hun tilkoblet medisinene 24 timer i døgnet. Foto: Privat

⬀ LEK: Ariel og pappa, Jørgen, ute på oppdagelsesferd.

Foto: Privat

⇨ LEKEKAMERAT: Siden Ariel ikke går i barnehagen er lillebror Isak verdens beste lekekamerat.

Foto: Privat

⇩ TETTE BÅND: Storesøster, Amalie og Ariel har et tett og spesielt bånd.

Foto: Privat

[FAKTA]

HVA ER LEUKEMI HOS BARN?

Leukemi oppstår når det foreligger en ukontrollert deling av de hvite blodcellenes forløpere i blod og benmarg. Leukemicellene fortrenger de normale blodcellene. Når antallet røde blodceller minker, får barnet blodmangel (anemi) og blir trøtt og blekt. Minker antallet normale, hvite blodlegemer, blir infeksjonsforsvaret dårligere, og barnet kan få uklare feberepisoder og infeksjoner som ikke vil gå over. Hvis antallet blodplater minker, øker tilbøyeligheten til å blø, og barnet får lett blåmerker og kanskje også små blødninger i huden eller slimhinnene. Noen ganger kan man merke at bukomfanget er økt som en følge av at leveren og milten har vokst i størrelse. Skjelettet kan begynne å verke. Det er derfor ikke uvanlig at barnet har leddsmerter eller beinsmerter.

FOREKOMST

Hvert år får vel 50 barn i Norge leukemi. Til sammen ﬁkk 216 barn i Norge en eller annen kreftsykdom i 2020. Den vanligste formen, som utgjør cirka 85 prosent av leukemitilfellene hos barn, er akutt lymfatisk leukemi (ALL). I 2019 var det 56 nye tilfeller av leukemi hos barn. Den nest vanligste, men betydelig mer sjeldne varianten er akutt myelogen leukemi (AML). Den vanligste alderen sykdommen oppstår ved, er fra to til fem år.

Kilde: nhi.no

Nattlinser gir meg mer frihet

- Jeg er glad i å være ute på tur og har vært aktiv i speideren i mange

år. Mange ganger følte jeg at brillene var i veien. Derfor var jeg ikke vanskelig å be da jeg ble spurt om å prøve nattlinser, forteller Stian.

Helt siden han gikk på barneskolen, har han vært avhengig av å bruke briller. Som nærsynt var det ingen vei utenom for å se godt nok. Lenge gikk det helt ﬁnt, men etter hvert som Stian ble eldre og mer aktiv, ble brillene mer og mer i veien.

- Det var rett og slett veldig upraktisk. Det dugget på brillene når jeg var ute på tur og jeg følte at innfatningene sperret for synet, forklarer han.

Virker mens du sover

Nattlinser har vært på det norske markedet i ﬂere år, men er ennå ukjent for mange. For mange av de som har prøvd linsene, har det vært et revolusjonerende produkt.

De spesialtilpassede linsene skal kun brukes om natten. Om morgenen tas de ut, og du ser godt hele dagen uten å måtte bruke verken briller eller linser. Nattlinsene korrigerer nærsynthet mens du sover.

Linsene er laget av et materiale som puster svært godt, og er derfor godt egnet til bruk på natta – også for de som ellers sliter med tørre øyne. Det

er også mulig å få laget progressive nattlinser.

Revolusjonerende for brillebrukere Nattlinser har mange fordeler. Det høres jo litt «hokus pokus» ut, men det fungerer veldig bra og er helt trygt. I tillegg til at det bedrer synet, kan linsene bremse utviklinga av nærsynthet.

Nattlinser har eﬀekt kun på nærsynte.

Generelt er det ønskelig å ha minst mulig minus-avvik på øynene, fordi det gir færre komplikasjoner for øyehelsa. Da er det bra at nattlinsene bremser utviklinga av nærsynthet. Undersøkelser viser at stadig ﬂere unge i hele verden blir nærsynte. Dette kommer av at man bruker stadig mer tid foran duppeditter, har mindre utetid og at man sjeldnere løfter blikket for å fokusere lengre unna. Det går ut over øynene. Her i Norge er ikke økninga av nærsynte like kraftig som i for eksempel Asia, trolig fordi vi har en sterk tradisjon med friluftsliv og aktiv fritid utendørs.

FAKTA OM NATTLINSER:

• Linsene brukes kun om natten. Med disse på, omformes linsen i hornhinnen din. Når du står opp om morgenen og tar ut linsene, ser du klart resten av dagen uten å måtte bruke briller eller kontaktinser.

• Nattlinsene gir ingen varige forandringer. Hvis du slutter

å bruke linsene, går synet ditt tilbake til utgangspunktet.

• Nattlinser er et risikofritt alternativ til operasjon.

• Ved første gangs bruk, vil du allerede etter den første natten oppleve merkbar forandring. Etter 3-12 dager vil du som regel oppnå linsenes fullstendige

Brillene er ikke lenger i veien

Til tross for en aktiv hverdag, med aktivitet høyt og lavt, er det nå ingen problemer knyttet til synet til Stian og hans aktivitetsnivå. Nattlinsene har bedret synet hans.

- De gir meg rett og slett mer frihet, og det er utrolig deilig, sier han.

Kan brukes av unge og eldre Nattlinsene varer lenge, de kan nemlig brukes hver natt i et helt år før de må skiftes ut. Kostnaden i løpet av et år er på nivå med vanlige linser.

Nattlinser kan brukes hele livet, fra man er ung til man blir gammel.

Slik virker det

Den ortokeratologiske prosessen drar nytte av elastisiteten i den menneskelige hornhinnen. I løpet av natten omformer linsen hornhinnen helt nøyaktig i mikrometer, som avtrykk i en form. Denne omformingen varer i minst 16 timer, før den ﬁnner tilbake til sin naturlige form.

virkning. Eﬀekten fra nattlinsene varer i minst 16 timer.

• Nattlinser kan korrigere nærsynthet med opptil -5,50D. Ca. 75% av alle nærsynte faller inn under denne kategorien. Linsene kan også korrigere skjeve hornhinner opptil -2,50D og lesestyrke på opptil +1,75.

Bestill time for synsundersøkelse, tlf. 77 06 25 50 – post@pibo.no – www.pibo.no Mandag-onsdag 08:30-16:00 – Torsdag 08:30-18:00 – Fredag 08:3-16:00 – Lørdag 10:00-14:00

Gjelder t.o.m 30. april 2025 eller så lenge lageret rekker.

EASY INNERDØR

S0502-Y 539,-

EASY INNERDØR NCS S0502-Y 539,inkl.moms

1044,-

Stikk innom oss, se utvalgetog få hjelp til ditt neste prosjekt! KUPP!

Stikk innom oss, se utvalgetog få hjelp til ditt neste prosjekt!

NEUMANN HARSTAD

Margr. Jørgensens v. 6, 9406 Harstad Tlf 77 00 14 00 harstad@neumann.no

Margr. Jørgensens v. 6, 9406 Harstad Tlf 77 00 14 00 harstad@neumann.no Man-Fre: 06:30-16:00 Lør: 10:00-14:00

Margr. Jørgensens v. 6, 9406 Harstad Tlf 77 00 14 00 harstad@neumann.no

06:30-16:00 Lør: 10:00-14:00

35-ÅRINGEN HAR FUNNET

SUKSESSOPPSKRIFTEN:

– DET SOM SKJER PÅ UTHEIM, BLIR PÅ UTHEIM

På byens bruneste pub er det stuerent både med salmesang, hestevrinsk og raveparty.

Utheim har funnet suksessoppskrifta som også gjør den til Harstads lengstlevende pub.

Av Bente-Lill Dankertsen / Først publisert 15.3.25

I byens kanskje mest spennende kvartal, der kulturer møtes og utfordres, ligger Harstads eneste bydelspub over to etasjer.

Omkranset av barneskole, katolsk kirke, kloster, islamsk senter og det lokale landemerket punkthuset, er dette puben man sjelden bare ramler innom, men oppsøker bevisst. Den ligger en spasertur unna sentrum, men folk har funnet veien i 35 år.

LIVETS HARDE SKOLE

Noen mener Utheim bør inn på Unescos verdensarvliste. Andre donerer gaver eller sender hilsener og takkebrev fra andre kanter av verden etter et besøk innom.

Dette er stedet student møter voksen, gammel møter enda eldre, turist møter innfødt, artister møter amatører og høyt utdannede møter de som har slitt seg gjennom livets harde skole. Et fargerikt tversnitt av befolkningen.

Sammen rundt samme bord, samtaler uten overdøvende musakk, felles konsertmoro og levende musikk. Litt sånn lavterskel som gjør døra akkurat passe høy og porten vid.

På sitt videste sto gjester som sild i den berømte tønna og sang salmer, med øl i ene hånda og salmetekster i

andre. I den andre enden av skalaen: Raveparty. Og alt midt i mellom. Jazz, rock, viser, country, dimmefester, forlovelser, bryllups- og bursdagsfester - og en minnestund etter bisettelse.

Det er plass til alt. Og alle. Cirka 200 før det blir kul på veggene.

28 ÅR PÅ UTHEIM

– Det som skjer her, blir her. Og her har skjedd mye. Vi kunne skrevet mange bøker, røper Bjarny Nilsen, Agnethe Horsevik og Kim Hagenalle med tilknytning til den populære skjenkestua.

Bjarny (70) startet å arbeide her allerede ett år etter at Utheim åpnet dørene. Hun ble værende i 28 år - til hun gikk av med pensjon. Hun er en legende sammenlignet med Agnethe (33) som har jobbet her de sju siste årene og Kim (47) som har vært daglig leder siden i fjor, men som har 18 år i bransjen.

– I løpet av alle disse årene, kan vi telle på ei hånd de gangene vi har opplevd bråk, legger Bjarny til.

– Det er ganske imponerende til pub å være.

SKYNDER SEG SAKTE

De siste årene har skjenkestedet beveget seg stadig mer over til å

⇦ SJEL: Trapp fra tidenes morgen mellom etasjene på Utheim.

⇩ LOKALT: Bjarne Erlingsøns gate, Tordelskjolds gate, Naustvegen, Solgryveien og H. F. Giævers gate. Hvert bord, sitt navn.

⇦ GODE VENNER: – Et godt arbeidsmiljø smitter over på gjestene, sier Agnethe Horsevik og Kim Hagen.

⇩ 28 ÅR: – Det ble 28 flotte år, sier Bjarny som nå må ta plass på utsiden av bardisken. – Kan du skrive at jeg egentlig ikke drikker øl? Denne halvliteren er i anledning bildet.

bli en kulturpub med spennende samarbeidspartnere. (Mer om det lenger ned i saken.)

– Men vi skynder oss sakte og har ikke dårlig tid, sier den daglige lederen. – Vi har som mål at Utheim lever videre. Langt inn i framtida.

OMSORG

Folkelighet og stor omsorg for gjestene mener Kim og Agnethe er stikkord for at en pub skal overleve så lenge. Derfor har Utheim også en god kjerne stamgjester, både i og utenfor byen.

– Vi har dedikerte ansatte som liker jobben sin, som trives med hverandre og arbeidsoppgavene. Sykmeldinger er fremmedord hos oss. Her ser de ansatte gjestene og tør både å sette dem på plass og stryke dem over kinnet. Vi er som en stor familie. I det ene øyeblikket diskuterer vi høylydt, og i det neste deler vi ut en klem. Vi har lært mye av dem som var her før oss.

HARDT ARBEID

Verken Kim, Agnethe eller Bjarny legger skjul på at det aller viktigste er grunnmuren: Sidsel Rhode Try og ektemannen Stein Lind som startet det hele 9. mars 1990. De laget pub i huset Stein vokste opp i og der moren hans drev vertshus, som etter hvert ga plass til frisørskole på 80-tallet før Sidsel hev seg rundt og startet pub. I dag er det Steins sønn, Stein Arne Fagerli Lind, som er øverste sjef.

– En stødig familiebedrift og mye hardt arbeid. Hadde den vært solgt ut av familien, tror jeg neppe den hadde overlevd like lenge, mener Kim.

– Utheim var hjertebarnet til Sidsel i alle år og har vært mer en livsstil enn en jobb.

En livsstil er dette definitivt også for dagens to fast ansatte.

– I helgene kan klokka fort bli 05.00 før vi låser døra og går hjem. Og da må

vi som regel lande en time eller to før vi får sove, legger Agnethe til.

KULTURPUB

Selv om puben er aldri så brun, ønsker den daglige lederen å flytte fokus mot kulturpub-begrepet.

– Intimscene i førsteetasjen og større scene i etasjen over, gir muligheter. Vi samarbeider allerede med Contrastofestivalen, Trondenesdagene, Nordnorsk Gitarfestival, filmfestivalen AMIFF og nyetablerte Harstad jazzklubb. Nå har vi også vært i dialog med Festspillene.

Kim Hagen ser ikke for seg å tukle med et miljø som har fungert i 35 år.

– Sjela skal beholdes!

ORIGINALITET

Gulnede furuvegger, utstoppa fugler, møbler med solide bruksmerker, sofaer og barkrakker trukket med ku-skinn skal få være.

Det samme gjelder alt det herlige kaoset på vegger og i tak som samlet utgjør landets sikkert mest originale dekor. Ser man godt etter, henger her også originale kunstverk. Biljardbordet skal stå, og her er gjester som gladelig betaler seg inn når det er konserter også - kun for å spille biljard. Og, endelig, den bratte tretrappa opp til lokalet i andre etasje. Den har fungert siden tidenes morgen.

– Vi har sikkert alle sett eksempler på suksessoppskrifter som blir fornyet til det ugjenkjennelige, og det er ikke ensbetydende med suksess.

Troms er et langstrakt fylke...

VI TAR OPPDRAGET

DER DU BOR

Solskjerming

Tilpasses hus og hytte, innvendig og utvendig, vindustype og glasstykkelse - montert med kvalitet, kompetanse og erfaring siden 1987.

Glassrekkverk

Fra planlegging og montering til ferdigstilling og sluttkontroll - profesjonelt fagarbeid utført i samarbeid med prisvinnende leverandør og våre montører.

> Skann QR-koden for flere bilder og mer informasjon

Ring for avtale om pris og befaring! andre@andrejenssen.no | 477 00 960

Ringvegen 200, 9018 Tromsø

Har du prosjekter i tankene for sesongen?

Kalenderen fylles raskt opp, og vi er allerede godt i gang med prosjektene for året. Er du klar til å få jobben gjort?

Vi spesialiserer oss på:

• E erisolering, kledning og vinduer.

• Ny tak

• Tilbygg, Nybygg og renovering +++

Vi anbefaler at du tar kontakt for tilbud så raskt som mulig, før kalenderen vår fylles opp!

KLAR FOR Å KOBLE DEG

Søknader vurderes fortløpende

TIL NYE UTFORDRINGER?

Vi søker

Elektriker med fagbrev

Telekommunikasjonsmontør/ﬁ bermontør med fagbrev

Vi tilbyr

øknader i m umni del Vi å innovative utvik e det innen

Elumni Elektro har økende kundemasse og behov for ﬂ ere dyktige medarbeidere Som en del av Elfag-kjeden får du muligheten til å utvikle deg faglig i et miljø preget av samarbeid og profesjonalitet

Om oss

Arbeidsoppgaver innen tradisjonelle og innovative løsninger

Faglig utvikling og videreutdanning

Et støttende arbeidsmiljø med gode kollegaer

Faglig utvikling kollegaer

Elumni Elektro er en pålitelig og profesjonell aktør innen elektroog telekommunikasjonstjenester, som leverer løsninger til privatmarkedet, næringslivet og det o entlige Som en del av Elfag-kjeden får vi tilgang til et sterkt faglig nettverk som gjør oss i stand til å tilby kundene de beste løsningene – både nå og i fremtiden Vi er stolte av å jobbe med innovative prosjekter og utfordrende oppdrag som gir våre ansatte muligheten til å utvikle seg faglig og personlig Hos oss er det viktig å skape et godt arbeidsmiljø, hvor samarbeid, utvikling og trivsel står i sentrum

Konkurransedyktige betingelser m

SEBASTIAN OG CAROLINE OPPLEVDE ALLE FORELDRES MARERITT

Sebastian og Caroline, et ungt par med sterke bånd, deler sin rørende reise gjennom både glede og uventet sorg.

Tekst: Jeanette Kjellås / Foto: Privat Publisert 16. februar 2025

Sebastian Andreassen og Caroline Yngvesson, begge 26 år gamle, har et sterkt bånd som startet sommeren 2022, da de møttes gjennom Caroline sitt arbeid som bemanningssykepleier.

Caroline er opprinnelig fra Gävle, en by nord for Stockholm, mens Sebastian kommer fra Harstad. Nå bor de i Stockholm, hvor de begge

er studenter – Caroline studerer til spesialistsykepleier innen intensivpleie, og Sebastian studerer Naprapati. Forholdet deres beskriver de som både naturlig og trygt, med en solid kommunikasjon som har vært grunnlaget for at de har kommet seg gjennom både de gode og de tunge tidene sammen.

– Når vi ser tilbake på alt som har skjedd, er vi enige om at den beste styrken i vårt forhold er at vi har vært åpne og ærlige i kommunikasjonen. Vi føler oss trygge med hverandre, og vi vet at vi kan snakke om alt, uansett hvor vanskelig temaet er. Vi har alltid sagt til hverandre at alle følelser er akseptable, sier Sebastian.

TRE

SKULLE BLI FIRE

I slutten av mars 2023 fikk Caroline og Sebastian den store nyheten: De ventet barn. Familien som var på tre skulle bli til fire. Caroline forteller at graviditeten gikk bra, og hun følte seg sterk og frisk hele veien.

– Jeg kunne gjøre alt jeg pleide å gjøre før jeg ble gravid – trene, dra til Lofoten, gå fjellturer med familien og jobbe helt til slutten. Magen min vokste sakte, men det tok tid før den

virkelig begynte å synes. Jeg lengtet etter å se en tydelig gravidmage, men til slutt begynte den å komme frem, selv om den aldri ble veldig stor, forteller Caroline.

Under en ekstra vekst-ultralyd fikk de vite at babyen var «normal, men liten» – noe som forklarte den relativt lille magen. Selv om babyen var liten, var han veldig aktiv og energisk i magen, og Caroline og Sebastian følte både sparkene og hørte hjerteslagene på kontrollene man har under graviditeten.

VÅKNET TIL UVANLIG STILLHET

Men søndag 27. oktober, da Caroline var i uke 35, våknet de til en helt uvanlig stillhet. Babyen beveget seg ikke slik han pleide, og Caroline kjente umiddelbart at noe var galt.

– Vanligvis sparket han når vi våknet, men denne morgenen var han helt stille, sier Caroline.

Som helsepersonell tenkte Caroline at de skulle gi det en time. Kanskje han bare sov? Hun prøvde å rulle fra side til side i sengen for å vekke han, drakk iskaldt vann, men ingenting hjalp.

Etter en stund kjente Caroline at han hadde hikke, noe som roet dem litt. Men ettersom han ikke beveget seg

slik han pleide, ble de urolige og ringte fødeavdelingen.

– De ba oss komme inn for en kontroll.

På sykehuset koblet de Caroline til CTG, og de hørte hjertet hans slå, noe som umiddelbart lettet nervene deres. Men lettelsen var kortvarig.

– Tre leger kom inn, en av dem med ultralyd. Det var da vi fikk vite at babyens hjerte slo altfor raskt – 300 slag i minuttet, mens normalt er mellom 120–160, sier Caroline.

I minuttene som fulgte føltes tiden ut som en evighet. Først ble det besluttet at Caroline skulle gjennomgå et akutt keisersnitt, men dette ble avbrutt da det ble vurdert som for risikabelt for både henne og babyen. I stedet ble de lagt inn på sykehuset for behandling, der Caroline skulle ta medisiner som kunne senke babyens hjertefrekvens. Medisinene gikk fra Carolines kropp til babyen via navlestrengen.

Tirsdag 29. oktober slo babyens hjerte for aller siste gang.

– Han ble født 1. november, og vi har aldri møtt en så perfekt liten gutt. Vår elskede Sam, sier paret. ▶

HAN BLE FØDT 1. NOVEMBER, OG VI HAR ALDRI MØTT EN SÅ PERFEKT LITEN GUTT. VÅR ELSKEDE SAM.

IKKE BEGRAVELSE

Paret valgte å ikke ha begravelse. Caroline sier de tok valget fordi alt skjedde så utrolig raskt, og det snudde fra den ene dagen til den andre. Lørdag var alt vanlig, men søndag - da de våknet - hadde alt skjedd i løpet av natten. – Og siden han var en helt frisk baby før han ikke var det lengre, hadde vi aldri tid til å tenke på en begravelse. Hvordan skal du vite hvordan du ønsker å begrave barnet ditt, når alt skjer på bare en natt? Vi skulle aldri behøve å begrave han, han var helt ferdig, og ville bare vokse litt til før vi fikk møte sønnen vår, sier Caroline Siden de aldri fikk sett ham i live, aldri ammet ham, aldri sett ham bevege seg eller høre ham gråte, følte de at de sparte seg selv for den utrolig ekle tiden med å måtte planlegge en begravelse.

– Hvis han hadde blitt født og levd noen dager, hadde vi kanskje tenkt annerledes. Men i sorgen vi var i, var det ingen styrke til å planlegge en begravelse. Vi var begge enige om at vi ville få det verste gjort, som var å legge ham i en kiste, sette på lokket og aldri se eller holde ham igjen.

Etter dette har paret valgt å gravlegge Sam på en kirkegård hjemme i Grävle der foreldrene til Caroline bor, hvor også hennes bestemor og bestefar er gravlagt.

– Da vet vi at han ikke er alene, noe som føles veldig godt i våre hjerter, legger hun til.

DYP SORG

De første ukene etter fødselen var preget av en dyp sorg. Smerten var ubeskrivelig, og de følte som om den aldri skulle slutte. Likevel har støtten fra familiene og vennene vært en viktig trøst. – Familiene våre har vært en uvurderlig støtte. Vennene våre har vært fantastiske, de har ringt og sendt meldinger, og hjemme hos oss var det fullt av blomster fra folk som ville vise sin støtte.

Det har vært rørende å oppleve at venner, selv de vi ikke har hatt kontakt med på flere år, har tatt kontakt og vist omsorg, forteller paret.

Etter hvert har spørsmålene fra andre blitt færre, og hverdagen har sakte gått tilbake til det vanlige. Men Caroline og Sebastian føler at folk ofte unngår å spørre hvordan de har det, kanskje for å ikke åpne gamle sår.

– Men for oss er det vanskelig å rive opp noe som alltid blør, sier de med en dyp og trist forståelse.

For paret er det fortsatt en smertefull tanke at de har mistet den lille prinsen sin. De har ikke ord for hvordan det føles, og de tror at det bare er de som har opplevd noe lignende, som virkelig kan forstå den tomheten de bærer på.

– Det er så ulikt fra dag til dag. Noen dager føler vi at savnet er uutholdelig, og andre dager kan vi føle at han alltid vil være med oss, på en eller annen måte, og vokte over oss og våre nærmeste, sier paret.

SAMVITTIGHETEN

Sebastian, som har en datter fra før, og Caroline forteller at den verste delen av sorgen er den utrolige dårlige samvittigheten som de begge opplever. Hvis de er glade i løpet av dagen, føler de skyld, for hvordan kan de ha en god dag og være glad når sønnen deres er død?

Og hvis det har gått en hel dag og vi innser at vi ikke har tenkt på Sam i løpet av dagen, får vi også dårlig samvittighet. – Innerst inne vet vi selvfølgelig at alt Sam ønsker er at vi skal ha det bra og ha fine dager. Men man kan ikke unngå samvittigheten, sier Caroline.

En annen ting er mareritt. Til å begynne med var marerittene til Caroline brutale.

– Det hele startet med at Sam lå alene i et mørkt rom og ropte etter mamma og pappa, men vi hører han ikke, og livet vårt går videre. Eller at jeg er den eneste personen som ser at han faktisk er i livet, når han faktisk er død, legger hun til. For paret er det vanskelig å se babyer rundt seg. De spør seg ofte hvorfor babyen deres ble tatt fra dem når andre får sitt barn.

– Vi hadde noen venner som var gravide samtidig som oss og fikk babyen deres. Min beste venn

er en av dem, vi skulle ha en ukes mellomrom. Det var selvfølgelig mye jobb for både henne og oss. Men i dag er jeg så takknemlig for at vi fikk tilbringe tid med den lille fyren deres, da det har hjulpet sorgprosessen vår, forteller Caroline.

KAN ALDRI ERSTATTE SAM

Når Caroline og Sebastian blir spurt om de har tenkt på å få et nytt barn, svarer de: – Selvfølgelig har tanken på et nytt barn vært der. Men uansett hva som skjer, kan aldri et nytt barn erstatte Sam. Samtidig er tanken på å få en ny baby, og følelsen av at vi kan bli foreldre på nytt, en av de lykkeligste øyeblikkene i livene våre. Det gir oss håp og glede. Men samtidig kommer frykten med. Vi har gått gjennom noe så uforståelig og smertefullt, og med den erfaringen følger en konstant påminnelse om at alt kan endre seg, uansett hvor langt inn i svangerskapet du er. Den usikkerheten og redselen er noe vi alltid vil bære med oss, svarer de.

– Vår første tanke var at Sam var en ferdiglaget baby, så at noe skulle gå galt ved 35 uker gravid var ikke noe vi i det hele tatt kunne ha forestilt oss. Men nå er planen å fokusere på studier og venne seg til tanken til den nye hverdagen med at Sam ikke er med oss, legger paret til.

VIL ALLTID LEVE MED SAVNET

Sebastian og Caroline synes det er vanskelig å si noe om fremtiden, men de drømmer om å danne en familie sammen der Sam alltid vil være en lillebror og storebror som er i himmelen.

– Vi vil alltid inkludere han som en del av familien selv om han ikke er med oss.

Akkurat nå prøver de å ta en dag om gangen. Men de vet at de alltid vil leve med tristheten og savnet av Sam.

– Vi vil alltid sørge over det som kunne vært, men aldri var, vi vil alltid lure på hvem han hadde blitt og hvordan personligheten hans ville vært, sier paret.

– Jeg tror han ville blitt som moren sin, ler Sebastian. Har dere tenkt til å flytte tilbake til Harstad?

– Ettersom utdannelsen til Sebastian er fem år lang med et yrkesår som han må ta i Sverige, vet vi ikke hvor vi skal bo i fremtiden. Nord-Norge er tross alt Nord-Norge, og det alene er helt fantastisk, sier Caroline.

– Til slutt blir vi nok ikke helt enig i boligspørsmålet, men vi aksepterer at når den dagen kommer så blir vi enige og det kommer til å bli bra, sier paret.

DU TRENGER IKKE REISE I VERDEN, DU KAN REISE I DEG SELV

Det er ikke alle bedrifter unt å runde 20 års drift. Gründer Kjersti Mikkelborg forteller om Spaspas reise og om feiringa Spaspa-gjengen vil dele med folket.

– Vi vil lage en stor fest for å takke kundene. Alle som kommer og besøker oss, de som er årsaken til at vi kan drive.

Kjersti Mikkelborg sitter i «ventesonen» i spaet hun driver i sentrum, og forteller om showet de har planlagt 9. mai på Quality Hotel.

De har holdt til i disse lokalene siden 2008. Området der venterommet er, er sonen for reise, forklarer Mikkelborg.

Da de flyttet inn bestemte de seg for å organisere og innrede bygget etter Feng Shui-prinsippene. I ventesonen føler ofte folk at de kan sitte og drømme seg bort.

«Et lett hjerte gjør reisen kort ...» står det på et av bildene som er tatt av Trym Ivar Bergsmo.

– Du trenger ikke reise i verden, du kan reise i deg selv.

– Har du feng shuiet hjemmet ditt også?

–Ja, det har jeg gjort.

VEKST OG VELSTAND

Kjersti forteller om hvordan hun og mannen helt ubevisst har byttet plass på sine favorittstoler da de flyttet fra sitt forrige hjem og til sitt nye hus.

– Ser du på horoskopene våre har det med hvor sonen vår er. Og mannen min sover mye bedre nå, fordi hans sone for ro er der senga vår er nå, forteller hun videre.

Hva som gjør at folk foretrekker ulike rom eller ulike steder i et bygg var noe hun begynte å fundere på da hun jobbet på daværende Harstad Hud- og Kroppsklinikk som holdt til på Grottebadet, sammen med Nina

Elisabeth Bergersen.

De hadde to rom – klin like – men merket at de begge foretrakk det ene rommet foran det andre, uten å forstå hvorfor. Det samme ser hun skje på Spaspa i sentrum. To helt identiske rom, men terapeutene har ulike favoritter.

Da de flyttet inn i Hvedings gate 4 fikk de for øvrig bekreftet at det var et godt valg av feng shui-ekspert Lillebeth Knutsen.

– Det er et åtter-bygg. Det betyr velstand og vekst, og at bedriften har alle gode forutsetninger. Om man ikke gjør noe dumt sjøl da.

Og etter 20 års drift, med to avdelinger i Harstad og et spa i Narvik, kan man nok konkludere med at Mikkelborg og co. har klart å unngå de store tabbene. Men ved oppstart var det ikke alle som hadde like stor tru på at dette kom til å gå bra. Det var ikke alle de ulike butikkene som starta opp i 2005 som klarte seg.

Kjersti forteller at de solgte mange gavekort til jul det første året, og i januar var det ei dame som ringte og ville ha time, snarest mulig. Hun ville bruke gavekortet før vi gikk konkurs, forteller spa-gründeren.

– Hun hadde ikke trua, men det var det heldigvis mange andre som hadde.

ALT PÅ STELL

Selv tror hun noe av suksessen skyldes at de ikke har vært redd for å satse, investere og gå i bresjen.

– Vi kom med to tomme hender og vil starte opp noe, og hadde lokalbanken

på plass på dagen. Ett år senere hadde vi nedbetalt hele gjelden.

Den gode erfaringa gjorde at de også turte å satse i Narvik i 2010. Senere åpnet de også en egen avdeling på Amfi Kanebogen i 2014. – Jeg fikk ikke feriepenger den sommeren vi startet i Narvik. Mannen min sa «du klarer deg uten lønn frem til høsten, så slipper vi lån.»

Han er flink med økonomien, legger hun til. Og streng. Alt av papirarbeid er det han som tar seg av. Å ha et godt team i ryggen betyr mye. Det inkluderer også mor Turid Mikkelborg. Hun har vært med siden før oppstarten, helt siden Kjersti ringte henne i den tiden hun jobbet hos Harstad Hud -og Kroppsklinikk med spørsmål om ikke hun kunne begynne å jobbe med dem da sykepleieren som jobbet der sluttet. Fra start har de drevet hver sine firma, selv om de begge er medeiere. Kjersti har aksjemajoriteten i Spaspa, mens moren eier en minoritet. Så er det vice versa i morens selskap.

– Vi skreiv faktisk kontrakt i oppstarten på at dersom det blei konflikt i Spaspa, så skulle hun trekke seg tilbake. Vi ville ikke risikere forholdet oss imellom – det betyr alt, sier Mikkelborg.

GODT RYKTE

Det har de klart å unngå, og mor Turid holder seg unna driften. Hun reiser rundt og gjør medisinske behandlinger. Dagen vi treffes, er Turid i Trondheim. Der har hun en egen klinikk, Clinic by Mikkelborg, og så mange kunder at hun

faktisk har kjøpt seg en leilighet i byen. Så populær er hun som behandler, at folk flyr inn til Mo i Rana og Mosjøen i helikopter. Datteren tror morens gode rykte handler både om hennes kvalifikasjoner, og om hennes ærlighet. Hun var en av de første i Norge innenfor medisinske behandlinger, og har vunnet både ærespriser og fått flere utmerkelser. Det er ikke pengene som rår.

– Hun sier nei, og hun behandler med andakt. Det er veldig viktig i en sånn jobb.

For Kjersti Mikkelborg har det hele tiden vært naturlig å utvide spa som et tilbud. Det handler ikke bare om kroppsbehandlinger, men om å gi folk velvære, hjelpe dem til å føle seg bra i seg selv. Hun har bånd til både legevitenskapen og til åndeligheten. En som gjerne ville jobbe med henne i oppstarten, var Tor-Arne Jensen. Mikkelborg hadde allerede ansatt fem, men sa til slutt ja til å ta en kaffe. – Han bare visste at vi skulle jobbe sammen, så klart.

Og sånn gikk det.

MADONNA-TIDEN

Jensen dreiv med healing og kanalisering. Etter hvert ble han så populær at ventelista ble så lang som to år. Bekjentskapet med Madonna gjorde at listene ble enda lengre.

– Han sa alltid «Kjersti, Du er mi Madonna», og mente at jeg turte å gjøre ting som andre kanskje ikke turte. ▶

Tekst og foto: Hanne Gideonsen

JUBILEUM: Kjersti Mikkelborg kjente at hun hadde mer å gi, og tok valget om å starte opp sitt eget spa i Harstad sentrum. Spaspa ble et av de første i landsdelen, og 20 år senere er de fremdeles en kraft å regne med. Og om ti år? – Da håper jeg at jeg fortsatt gjør det jeg gjør i dag, sier Mikkelborg.

Da han, på en Madonna-konsert, ble plukket opp av selveste Madonna og ble en god venn av henne, ble Kjersti Mikkelborg nedgradert.

– Fra den dagen kalte han meg for Bogen-Madonna, sier hun og ler.

Madonna sjøl kalte Kjersti for Country-Madonna.

Det ble mye komikk rundt det, forteller hun. Og plutselig befant også Kjersti seg i medias søkelys.

– Alt fra VG og Dagbladet troppa opp her da det ble slutt med Madonna og kjæresten.

Hun har fremdeles mailkorrespondansen med verdensstjerna fra den tiden, med instrukser om å ikke snakke med pressen. For Mikkelborg, uvant med den siden av pressen, var det kjærkomne råd. Kontakten mellom dem har av naturlige årsaker dabbet av siden den gang – men fremdeles tilbyr Spaspa en skreddersydd behandling utvikla i samarbeid med Madonna. Diskret plassert på menyen.

– Hun pusha på for at jeg måtte lage en behandling. Bruke det for det det var verdt rådet Madonna selv, sier Mikkelborg.

– Det var nu og ei tid.

NAVNET GLAPP

I dag er Spaspa en innarbeida merkevare i Harstad og omegn. Kjersti forteller om kunder som sier de har vært på «spaspa» i både det ene og det andre landet, og i den ene og den andre byen. Navnet på spa-et har blitt et begrep i seg selv for mange. Det syns hun er artig å tenke på. Men egentlig skulle hun gå for et helt annet navn.

– Vi hadde bestemt oss for NYT by Mikkelborg, forteller hun.

Men dagen hun skal sende inn til Brønnøysundregistrene leser hun i avisa om en ny restaurant som har starta opp – under navnet Nyt.

– Det var helt katastrofe, erindrer Mikkelborg.

Hun visste ikke hva hun skulle gjøre – men å hete det samme som en restaurant var ikke aktuelt.

– Jeg var helt tom. Vi hadde gått mange runder før vi landa på Nytnavnet.

Men så kom aha-øyeblikket. Hun kom til å tenke på en nettside hun alltid var innom for inspirasjon. Et kanadisk spa der den første delen av webadressen var «spaspa» – uten at selve spa-et het det.

– Det var så lett å huske. Kunne jeg bruke det?

Hun bestemte seg for å gå for det, og med god hjelp fra Hege Beate Eriksen på Chilli, kom også logo og uttrykk i boks. Kjersti husker at mange trodde spaet som startet opp var en del av en kjede, noe som kanskje sier noe om at hele konseptet rett og slett virket proft og gjennomarbeidet.

PÅKOBLA HELE TIDA

For Kjersti var det spennende å endelig kunne åpne sitt eget spa. Hun var klar for å bruke seg sjøl mer, få ut sitt potensial, og da drømmen om å kjøpe seg inn i Harstad Hud- og Kroppsklinikk av ulike årsaker ikke gikk an å oppfylle, måtte hun stikke hånda i jorda. Da tok det ikke lang tid fra hun hadde bestemt seg for å slutte til hun hadde gjennomført det, og var i gang med sitt

eget prosjekt. Hun beskriver det som en litt impulsiv avgjørelse.

– Jeg bestemte meg i november, og sa opp i januar.

Mens mannen, som hun beskriver som stødig og streng med økonomien, ville at hun skulle starte i det små med klinikk hjemme – var Kjersti klar for å gønne på. Hun var småbarnsmor, og kjente at om hun hadde spa i kjelleren, da ville hun alltid være på jobb.

– Jeg ville ha fri, jeg også.

– Hva gjør du når du har fri, da?

Spørsmålet vekker en liten smånervøs latter. For når man driver egen bedrift er skillet mellom jobb og fritid ofte en smule uklar.

– Eh ... Jeg føler kanskje at jeg alltid er litt på jobb, svarer Kjersti.

– Jeg er på telefonen og sjekker meldinger, svarer, sjekker mail. Jeg merker det veldig godt når søstrene mine er hos meg. Jeg føler jeg må legge bort telefonen, for jeg er hele tida påkobla.

Men samtidig:

– Når Odd Nerdrum maler på en søndag er det ingen som beskylder ham for å være arbeidsnarkoman av den grunn.

Avbrutte ferier og en aktiv livsstil

For Kjersti går jobben over til å bli hobby idet klokka vitner om at arbeidsdagen er slutt. Hun er takknemlig for å faktisk få lov til å holde med noe hun brenner for – og har et hyggelig sosialt liv på si – med gode venner, besøk til barna som bor sørpå og trening.

– Det er nummer én for alle som jobber. Det er viktig for å holde helsa på plass.

de avbryte ferien i Byske tidligere, fordi Kjersti måtte hjem.

Det har aldri vært et problem for ham, forteller hun.

– Noen ganger får jeg litt kjeft og beskjed om at vi må beherske oss med innkjøp, om jentene tar litt av på produktinnkjøp og ikke selger like mye, legger hun til.

Men egentlig viser det kanskje bare at de er et godt team, som utfyller hverandre.

LÆRDOM PÅ VEIEN

Og det å forstå at ulike personligheter med ulike kvaliteter er utrolig viktig å samle på en arbeidsplass, det tok det litt tid for Kjersti å forstå.

– I starten trodde jeg jo at jeg bare skulle ansette folk som ligna på meg sjøl. Men det er jo ikke lurt.

I SENTRUM: I Hvedings gate 4 har Spaspa holdt til siden 2008. I tillegg til en avdeling i Kanebogen og en i Narvik. Kjersti Mikkelborg er takknemlig overfor kundene. –De er årsaken til at vi kan drive, sier gründeren.

Hun begynte på crossfit i 2019, og trives godt med både treningsformen og miljøet rundt det.

– Jeg trener for selve livet. For at jeg har lyst til å kunne stå på hendene om jeg vil det, eller hoppe høyt om jeg vil det. Jeg kan sitte og tatovere i åtte timer i strekk, så jeg må trene for å ikke få skader. Det er så smart, sier hun engasjert.

– Men jeg er glad i å jobbe mye, og har kontor hjemme sammen med mannen min. Og jeg trives med han, så det går helt fint.

Å ha en partner som forstår deg i en sånn situasjon er gull verdt. At det ikke blir dårlig stemning når jobben må få prioritet. Kjersti husker en gang de skulle kjøre på ferie med ny bobil, og da de kom til Steinkjer kom beskjeden om at det var sykdom blant de ansatte. Hun måtte bare snu etter fem dagers ferie, og stille opp sjøl. En annen gang måtte

I et team bør du ha noen som er med avdempa, noen som er mer på. Noen som er gode på organisering, og noen som kan gjøre ting mer spontant og impulsivt. Du må ha et team som utfyller hverandre. Og å få inn folk med ulike verdisett og kulturelle bakgrunner har også vært en berikelse for Kjersti og bedriften. I dag jobber det folk fra Ukraina, Bali, Romania og Polen på Spaspa. Tidligere har de hatt folk fra en rekke andre land innom også. En annen ting hun har lært, er å gi slipp. Hun jobber på gulvet sjøl, og har ansatt avdelingsleder både i sentrum og på Kanebogen. De ansatte – folkene du har med deg – er den viktigste ressursen til enhver bedrift, mener hun. – Da jeg starta gjorde absolutt alt sjøl. Men det er lurt å ansette folk som er bedre enn deg, for du kan ikke gjøre alt sjøl, du må gi fra deg ansvar. Det kunne jeg i begynnelsen synes var skummelt. Om noe ikke blir akkurat som hun sjøl så for seg, så går det faktisk helt fint. Det er vinn-vinn: For du som leder får det bedre med deg sjøl, og de ansatte får også brukt sine talenter og kvaliteter.

Sammen jobber de for å gi folk en helhetlig opplevelse.

ET TAKKNEMLIG YRKE

Kjersti er opptatt av at spa kan gi folk en følelse av å ha det godt med seg sjøl. – Det handler ikke om å se bra ut, men om å føle seg bra på innsida. Legge seg tilbake. Vi opplever at mange av de som kommer til oss er hjelpere – spesielt blant kvinnene. De er typen som ikke sitter i ro når andre rydder av bordet, men spretter opp. Når de skal slappe av og få en håndmassasje ligger de litt anspent, hjelper til og holder hånda oppe. Du må minne dem på å slappe

av, sier hun.

Samtidig har de taushetsplikt, og føler at folk stoler på dem med til dels vanskelige historier. Det er givende å kunne være tett på, og kanskje bidra til at noen snur tankesettet eller får luftet tankene, føler Kjersti.

– Vi heldige som får lov til å gi, og den timen eller to kan føles som en hel evighet for kunden, fordi de får kobla av. Det er en glede å se at kundene er så fornøyde og uttrykker takknemlighet.

Kjersti kjenner også på takknemlighet – overfor byen, kundene og alle som har hjulpet dem på veien. Å bruke lokale krefter har vært viktig. Trym Ivar Bergsmo har utsmykket alle de tre spaene med bilder, og tilpasset fargene til de ulike rommene. Bjørg Nordli Mathisen, kjent for sine smykker, har bidratt med sitater. Hege Beate Eriksen er allerede nevnt – og Kjersti trekker

– 20 år, det har gått veldig fort. Når jeg ser på ungene som var bitte små, og nå er voksne med egne liv, så er det veldig rart.

– Hvor ser du Spaspa om 10 år? – Folk spør meg om jeg skal selge, men det er ikke i mine tanker, sier Kjersti spontant.

Riktignok har det vært større konsern og snust på konseptet, og hun innrømmer at hun har vært på samtaler med dem, men kun av nysgjerrighet og for å ha kontroll.

– For interessen for å selge var jo ikke der. Nei, jeg håper jeg kan gjøre det samme som jeg gjør nå. Om 10 år er jeg jo bare 61 år, og fremdeles arbeidsfør, får vi håpe. Jeg kommer sikkert til å jobbe til ... for alltid

EN FANTASTISK FIN GJENG

Hun er en sånn person som må jobbe, eventuelt gå på veggen. Da er det vel verdt å feire de gode folkene som er med på ferden, både foran og bak disken. Kjersti er glad for å ha ansatte som har valgt å være hos henne så lenge som i 16 år – samtidig som hun bare har godord å komme med om de yngste i gjengen.

– Vi har generasjon Z her, og de er bare helt fantastiske. Fire unge jenter som er ekstrahjelp, og kommer på jobb og stiller opp ved behov. Det er en fantastisk fin gjeng, sier Kjersti.

– Og jeg er veldig takknemlig for dem som har valgt å være her i så mange år.

Da må man gjøre noe rett.

Skal hun selv trekke frem noe hun tror hun gjør riktig, er det å gi de ansatte medbestemmelsesrett – og ikke bare kjøre over og bestemme hvordan ting skal være.

– Det er alfa og omega for at man skal trives.

også fram et godt samarbeid med andre aktører i byen, som for eksempel hotellene.

FEIRER MED SHOW

Når de nå når milepælen med drift i 20 år, skal det altså feire behørig. Og det er ikke det at de ikke har feira før, bedyrer Kjersti. Hun er tross alt en som liker å feire – og hun liker å inkludere kundene i feiringen på ett vis.

Men denne gangen blir det litt annerledes. Det blir ikke fokus på produkter – men på fest og underholdning. Erlend Elias kommer, Lars Bremnes kommer og Knut Erik Sundquist kommer – og i salen er det plass til 200 stykker.

– Og så kommer Tomas Erdis og skal ha et lite sminkeshow på scenen.

Det meste er klart – og for det som ikke er 100 prosent spikra enda har de en plan B. Det er bare å glede seg.

⇦ HUMOR 1: De er ikke redde for å bruke humor på sosiale medier. Kjersti Mikkelborg gir de yngre kreftene i salongen æren for det. Her får Kjerstis mann, Rolf Jensen, en makeover for the gram.

⇩ HUMOR 2: Spaspa-gjengen bruker sosiale medier aktivt, og blander gjerne inn litt humor i miksen.

SLIK FÅR DU PÅSKELAMMET TIL Å SKINNE

Av Simen Loholt

Påsken på Umami er stille og rolig. De ansatte, som vanligvis jobber når alle andre har fri, får endelig en pust i bakken. For kokk og medeier Sigrid Rafaelsen betyr det kvalitetstid med samboer og barna på seks og ett år.

– Jeg synes påsken er en fin høytid. Ja, jeg vil til og med våge å si at den er bedre enn jula, forteller Rafaelsen.

– Den er mer avslappende. Det er ikke alle de store forventningene. Vi lager mat og koser oss.

Familien har ingen faste planer eller tradisjoner for påsken, men kos blir det likevel. Hvis været tillater det, blir det kanskje en tur på ski.

Mat har alltid vært en viktig del av livet til Rafaelsen. Som barn fikk hun lov til å boltre seg på kjøkkenet. På gården hjemme i Skånland var det rikelig tilgang på lammekjøtt og fisk fra havet – råvarer som har vært med på å forme henne som kokk. Ferske, lokale råvarer er fortsatt det hun setter høyest. Potetene de bruker på Umami kommer blant annet fra foreldrenes gård.

– Ingenting er så godt som mammas hjemmelagde mat. Men det var ikke alt jeg likte da. Blodpuddingen, for eksempel, var ikke en hit – men i voksen alder har jeg lært meg å sette pris på den.

Hjemme hos familien Rafaelsen var regelen klar: Middagen skulle spises samlet før fritidsaktiviteter. En tradisjon hun har videreført i sin egen familie.

– Middagen er viktig. Det er da familien er samlet og kan snakke om alt som har skjedd i løpet av dagen.

Som kokk har hun ofte jobbet kvelder og helger, men etter hvert som Umami har vokst, har arbeidstiden blitt mer familievennlig. Nå tilbringer hun mer tid i restauranten og mindre tid på kjøkkenet, og tar seg i større grad av administrative oppgaver og forberedelser på dagtid.

– Vi har en fantastisk stab og dyktige folk på kjøkkenet. Vi har holdt på i nesten 15 år nå, og da er det godt å kunne rullere litt på arbeidsoppgavene. Av og til er kokkene også med i serveringen – det tror jeg alle har godt av. Da forstår man bedre hvordan restauranten fungerer, både foran og bak kulissene.I påsken er det tid for lam – men det slipper hun å lage selv.

– Det blir mammas eller svigermors oppgave, avslutter kokken med et smil. ▶

Lammelår er en påskeklassiker, og med god grunn. Det er mørt, smakfullt og passer perfekt til feiring. Men selv om mange tyr til brun saus, fløtegratinerte poteter og kokte gulrøtter, trenger det slett ikke være så tradisjonelt hver gang. Med noen enkle grep kan du løfte lammet flere hakk – og det uten å gjøre det vanskelig. Her er tips til å få det perfekte påskelammet.

KJØTTET

Bruk gode råvarer – gjerne ferskt lammelår. Du trenger ikke steke det i mange timer; det holder med omtrent tre. La det hvile i en halv time før servering – det bevarer saften og smaken.

SAUSEN

Mariner kjøttet én til to dager i forveien. Kjør hvitløk, rosmarin og timian med nøytral olje i en blender. Har du tilgang på god eplemost, kan du også marinere lammet i en blanding av eplemost, hvitløk og friske urter.

Gni inn kjøttet med salt og pepper. Lag små snitt med en skarp kniv, og stikk inn biter av hvitløksfedd. Legg også hele hvitløksfedd og rosmarinkvaster rundt kjøttet.

I formen legger du gulrot, sellerirot, løk og purreløk – sammen med 1–2 liter vann og noen klatter godt, saltet smør.

Start med ovnen på 250 grader og stek lammet i 10 minutter for å få en fin stekeskorpe. Ta det ut og senk temperaturen. Stek videre på 120 grader til kjernetemperaturen er 65 grader – det tar ca. 2,5–3 timer, avhengig av ovn og størrelse på låret.

La kjøttet hvile i minst 30 minutter før du skjærer i det.

Bruk kraften fra formen som base. Kok den ned med litt hvitvin og rødvin. Tilsett smaker som honning, soyasaus, balsamico, tørkede urter eller tyttebær – smak deg fram. Pisk inn smør til slutt for en fyldig, blank sjysaus.

TILBEHØRET

Kokt mandelpotet er godt, men ikke alltid nødvendig. Prøv for eksempel:

• Røstipoteter – den sveitsiske klassikeren.

• Potetterte eller pommes Anna

– lages dagen før og stekes i panne med godt smør.

• Mandelpotetkrem med parmesan

– silkemykt og smakfullt.

Droppe gjerne frossen grønnsaksblanding – det kan spares til en travel hverdag. I stedet kan du lage:

• Glasserte gulrøtter og stekt sellerirot

• Karamellisert løk med sukker, smør, salt og pepper

• Grillede grønnsaker

• Kremet sopp

FRISK VRI?

For en mer middelhavsinspirert middag kan du gå i en annen retning:

• Tzatziki

• Bakte cherrytomater med urter

• Focaccia med rosmarin og feta

• Couscous med soltørkede tomater

• Råmarinert hodekål (bruk tynne skiver) med soyasaus, sitron, balsamico, salt og pepper

Vi ønsker god påske til våre kunder!

Ta kontakt om du er plaget med trekkfulle vindu eller duggrute!

GLASSMESTER KETIL MARTINSEN

Vi gir tilbud på levering/montering av glass og komplett vindu.

AMFI Kanebogen | 10-20 (18) | amfi.no/amfi-kanebogen

10.-12. april

Adresse: Samagata 18, 9404 Harstad

Telefon: 77 06 50 40

E-post: post@kmglass.no

PÅSKEDAGER MED EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER

til våre kundeklubbmedlemmer

Vinn dittgavekort

Scann koden for å se hva som skjer

(konkurransekupong i kupongheftet)

BO PÅ BYENS TAK

En heistur unna Feel24 og Bysenteret

HVEDINGKVARTALET

Hvedingkvartalet, som ligger i hjertet av Harstad, tilbyr 46 moderne leiligheter fra 5. til 9. etasje med spektakulær utsikt og gode solforhold. Boligprosjektet inkluderer en blanding av to-, tre- og fireroms leiligheter, som passer for enslige, par og familier.

Beboerne vil nyte fasiliteter som innglasset balkong, et nytt treningssenter og direkte tilgang til Bysenteret via en innendørs gangbro. I tillegg vil du være nær kafeer, bakerier, butikker og mer, noe som gjør det enkelt å nyte livets enkle gleder. Boligen planlegges ferdigstilt i perioden fra 3. kvartal til 4. kvartal år 2027.

Vurderer du å flytte hit, eller er du bare nysgjerrig på den nye utviklingen?

TA KONTAKT MED OSS!

LARS NYBORG

Prosjektmegler / Markedsansvarlig, DNB Eiendom AS, avd. Nybygg Nord-Norge Ring 92 80 64 41 Lars.Nyborg@dnbeiendom.no

MARTINE HUSTAD

Eiendomsmegler Ring 90 81 42 42

Martine.Hustad@dnbeiendom.no

1/3 er solgt eller reservert

Nå får du 25% kampanjerabatt

på vår mest elegante utestue med glasstak – Starlight – og Innglassing – tilpasset din uteplass.

Med stilrent design, solide materialer og skreddersydde løsninger, skaper vi rom som forvandler uteplassen til en lun og funksjonell forlengelse av hjemmet. Enten du ønsker ekstra plass for sosiale sammenkomster, et rolig hjemmekontor eller bare ﬂere stunder under stjernene – Starlight er det naturlige valget.

Skreddersydd løsning tilpasset ditt hjem

Vedlikeholdsvennlige materialer –produsert for nordisk klima

Markedets beste garantivilkår

Profesjonell montering og personlig oppfølging