Page 1

Bilag til Finnmarken tirsdag 30. juli 2013

FOTO: AMUND TRELLEVIK

Folk fra 64 forskjellige nasjoner bor i Sør-Varanger og bidrar til at kommunen er i ferd med å passere 10.000 innbyggere. Anna Lankinen jobber nå med å samle representanter for flest mulig land til flaggparade under Kirkenesdagene.


2

Tirsdag 30. juli 2013

Folkefest og forventning Sommeren er snart over i FestivalFinnmark. Og denne helga står kanskje det minst festivalaktige av alle store helgearrangementer i ØstFinnmark på kalenderen. Her er ingen statlige penger eller festivalsjef, og det er snaut med headlinere Likevel er det knapt noen som lykkes bedre i å mobilisere folk og større forventninger enn Kirkenesdagene. Store og små gleder seg. Selvsagt fordi klovner og paintball kan være veldig gøy, og fordi konsertene i kirka og i Ritzteltet på hver sin måte bidrar til magisk stemning. Men først og fremst handler det om folk. Kirkenesdagene fungerer virkelig som møteplass. Det er derfor byens egne folk gleder seg, og det er derfor utflytterne alltid setter av denne uka på kalenderen. For at dette skal være mulig, trengs en massiv dugnad. Et aktivt næringsliv er drivkraften, og bidrar til langt mer enn shoppingmuligheter. Samtidig benytter kulturlivet og ulike organisasjoner og etater sjansen til å vise fram sitt. De ser nemlig på Kirkenesdagene som en unik arena. Her treffer de folk, i et miljø som er åpent og positivt. I år blir også Kirkenesdagene brukt til å markere at Sør-Varanger passerer 10.000 innbyggere – og at en stor del av veksten kan forklares med innflytting fra mange land. Det er en viktig påminning av hvor mangfoldig dagens samfunn er, og hvor viktig folk og inntrykk fra andre steder alltid har vært for Kirkenes. Kirkenesdagene er dager for møter mellom mennesker, for fester og for ekstraordinær aktivitet. Utfordringen blir hvordan stemningen fra en hektisk langhelg i august, kan prege resten av året. For uansett hvor stolte vi kan være av det lokale kulturlivet og alt det spennende som skjer i næringslivet, og selv om Sør-Varanger opplever en vekst som er nokså unik for Finnmark, er det en utfordring å beholde folk. Det gjelder både ungdom som har røtter i kommunen gjennom flere generasjoner og innflyttere som kommer fra andre steder i Norge eller fra utlandet for å jobbe i Kirkenes en periode. Hvordan dyrke møtene mellom mennesker, dugnadsånden og den folkelige aktiviteten noen flere ganger i løpet av året? SørVaranger har fantastiske friluftsmuligheter og et kolossalt antall hytter. Men Kirkenes trenger også at det syder i sentrum av og til. Lykke til og ha en god fest!

ikke bare musikk, det blir klovHun snakket som en foss time. Heldigvis ble det meste klipt bort. offentlige detaljer rundt neshow for barna, og lørdag har i beste sendetid, bare av- Blant annet hadde jeg en del den saken. Bare litt ekstra latter. vi en stor flaggparade. Den er jeg også veldig spent på, sier senterbrutt av fliring. For det synging og dansing, men det ble nok for sterk kost for det norske Flyttet hjem var veldig artig å få være folk, sier Kristine Balsvik Ram- I 2008 fant hun og den samme lederen og kirkenesentusiasten. mannen ut at de måtte hjem til Heldøgnsjobb byens ansikt på NRKs berg. Og ler. Kirkenes. Da hadde Kristine Men det er ikke bare fest og gøy Sommeråpent. Nå gleder Møtte mannen? vært borte fra hjembyen i ni år for den som skal ha ansvaret for Kristine Balsvik Ramberg Derimot fikk hun bruke TV-ruta for å studere og jobbe. en festivalsjef. til å fortelle at hun møtte – Det blir jobbing døgnet – Vi bodde i Sandvika i Bæseg til Kirkenesdagene. Kari Karstensen kk@finnmarken.no

Men hva var det egentlig hun fortalte TV-seerne da hun fikk sine 10 minutter med berømmelse lørdag for halvannen uke siden? Bortsett fra at Kirkenes er verdens beste plass å bo. – Jeg var kjempenervøs i begynnelsen, men etter hvert glemte jeg kameraet og skravla i vei. Vi farta rundt i to og en halv

mannen sin allerede som 12åring, og at han måtte ha en kamerat til å spørre om sjans for seg. – Det er jo ikke sant. Jeg var 20 år gammel, sier Kristine og flirer høyt. – Hvordan ble dere sammen da? – Det skjedde på en helt annen måte, En mer vanlig måte, om du skjønner. – Og kameraten? – Bare tull. Vi fant ut helt sjøl at vi skulle være sammen, sier Kristine, som ikke har flere

rum. Da var det godt å komme til Kirkenes igjen, sier Kristine Balsvik Ramberg, som overtok jobben som senterleder på Amfi. Der liker hun å skape liv og røre. Men i år har hun også ansvar for alt av liv og røre i hele byen, som styreleder i Kirkenesdagene AS. Hun er veldig godt fornøyd med årets program. – Er det noe nytt i år? – Vi har masse musikk! Jeg tror aldri vi har hatt så mye variert musikk fra torgscenen som det vi har i år. Det blir bra! Og

rundt. For det skjer ting både på dagtid, kvelden og natte. – Får du selv tid til å slå ut håret? – Ja, jeg skal i alle fall ha med meg vintog, revy og en telttur. Og møte masse kjentfolk, sier Kristine. Og målsettingen for Kirkenesdagene er egentlig ganske enkel: – Det er at folk skal være blide og glade. Vi skal ha det veldig artig! Og når det er smil og godt humør, går allting bra, sier Kristine Balsvik Ramberg. Og flirer.

Kari Karstensen ansvarlig redaktør

Bilag til Finnmarken tirsdag 30. juli 2013 Ansvarlig redaktør: Kari Karstensen Layout: Terje Barlien

PATRIOT: Kristine Balsvik Ramberg syntes det var kjempeartig å presentere Kirkenes i beste sendetid på NRK. Men var det egentlig sant alt hun sa? Foto: Amund Trellevik


Tirsdag 30. juli 2013

BROILKING BARON 340 GASSGRILL 3 rustfrie brennere, sidebord og oppbevaringsskap Veil. 5199,-

NĂĽ 2999,-

Program Kirkenesdagene

INVITE GASSGRILL 3 Bluss. Veil. 2199,-

NĂĽ

1099,TĂ˜NNEGRILL Chercoal Nordic. veil. 849,-

NĂĽ

399,-

Fredag 2. august 11.00 - 16.00 Thon/Grenseløsfestivaltelt i Kirkenes sentrum 18.00 - 22.00 Meksikansk buffet 385,- per pers 18.00 Politisk debatt pü Thon

PUTEKASSE 374 L. Veil 999,-

NĂĽ

699,-

Jernia Kirkenes E. K. Andersons Vei 4 9912 Hesseng, tlf. 78 99 95 44 ÂŞQOJOHTUJEFSNBOGSFrM‘SEBHFS

110 Slukkeskum Multipro Frostsikker til -30 Slukker brann i frityr. Kr 150,-

Kr.

150,Kr.

550,-

Supra Nøkkelsafe stor

Kom innom oss i Solheimsveien 5, Kirkenes

Lørdag 3. august 10.30 - 14.00 Hangover brunch 285,- per pers 11.00 - 16.00 Thon/Grenseløsfestivaltelt i Kirkenes sentrum 18.00 - 22.00 Buffet middag 385,- per pers Søndag 5. august 10.30 - 14.00 Hangover brunch 285,- per pers 17.00 - 22.00 A`la Carte meny

Velbekomme!

Robust og høy kvalitet som fungerer uansett temperatur

HomeSafe Sikkerhetsur -med tidsbryter Skrur av elektroniske enheter automatisk etter 30 minutt

Torsdag 1. august 11.00 - 16.00 Thon/Grenseløsfestivaltelt i Kirkenes sentrum 17.00 - 22.00 A´la Carte Meny 18.00 Avgang vintog fra �Turisten�

Bordbestilling - Tlf: 78 97 10 50 www.thonhotels.no/kirkenes

Kr.

199,-

Tlf.: 78 99 22 80 www.norvaktkirkenes.no

3


4

Tirsdag 30. juli 2013

Vil feire med ulike flagg

64

For å feire at Sør-Varanger mange om det i løpet av kort tid. Og det er bra. kommune har passert 10.000 innbyggere blir det Folkefest forteller at paraden ikke flaggparade under Kirkenes- Lankinen bare er for dem fra andre land. – Vi skal selvsagt ha norske flagg, dagene. Paraden skal vise at og alle som vil er velkommen til å det er mange nasjonaliteter delta. Ta med flagg og bli med, oppsom har bidratt til økningen. fordrer Anna Lankinen. Astrid Andersen

– Vi vil vise at det ikke bare er de lokale som har bidratt til befolkningsveksten, men også innflyttere fra andre land, sier Anna Lankinen som er ansvarlig og kontaktperson for flaggparaden.

64 nasjonaliteter 1. januar 2013 bodde det mennesker med 64 ulike nasjonaliteter i kommunen. Den største gruppen er ikke overraskende russisk, med 362 personer, fulgt av Finland med 160 stykker. På tredje plass ligger Polen med 69 stykker, og deretter går antallet fra det enkelte land jevn nedover. Noen land er representert med bare en person. – Vi håper så mange som mulig kommer og går i parade sammen med oss, smiler Lankinen og forteller at hun har vært rundt og snakket med folk i byen og på arbeidsplasser for å rekruttere deltakere. – Vi printer ut flagg, men det er supert om folk tar med seg egne flagg og gjerne kler seg i nasjonaldrakter. Ordfører Cecilie Hansen skal gå først i toget.

Hun mener at det vil bli både spennende og gøy for tilskuerne å se de mange ulike flaggene, og håper at det kan skape en møteplass der man kan bli kjent med noen fra et annet land. – Det viktigste av alt er at man kommer med masse godt humør og bidrar til den gode stemningen. Lankinen forteller at hun har alliert seg med noen fra ulike land, og hun er sikker på at mange vil bli med å gå i tog.

Selv innvandrer – Jeg er jo selv innvandrer, jeg er født i St. Petersburg og oppvokst i Finland. Jeg liker ikke egentlig ordet innvandrer, det er å sette folk i bås. Jeg ser på meg selv som et barn av verden, sier hun med et smil. – Men som utlending prøver man å skape en omgangskrets blant dem man føler seg trygg sammen med. Jeg er mye sammen med finske og russiske folk, og kjenner ikke så mange fra andre land. Arbeidet med å organisere flaggparaden har imidlertid gitt noen nye bekjentskaper. – Nå har jeg jo møtt folk fra mange ulike land og det har vært veldig hyggelig, sier hun fornøyd.

Overkommelig togrute

Må integreres

– Vi regner med å bruke lengre tid på å stille opp enn å på å gå. Vi skal gå fra rådhusplassen gjennom gågata og til torget. Og kanskje blir det en tale fra ordføreren når vi kommer frem, sier Lankinen. Hun forteller at ideen til flaggparaden kom fra Torild Sesseng og Kristine Ramberg, som begge er i styret for Kirkenesdagene. – Vi er heldige som har så mange ulike nasjonaliteter i kommunen, og det er jo verdt å feire, mener paradesjef Lankinen. Hun forteller at informasjonen spres fort. – Har man fortalt det til en, så vet

Lankinen mener at det er spesielt en ting hun som utlending setter pris på i Kirkenes. – Stedet er så lite at man ikke kan eksistere i sin egen boble. Jeg bodde tidligere i Helsinki, og der kjenner jeg russere som etter tjue år fortsatt ikke snakker finsk, og som klarer seg helt fint fordi det er et parallelt russisk samfunn der. Kirkenes er for lite til det, man blir tvunget til å blande seg. Man kan ikke leve oppdelt etter hvor man kommer fra. Og det er bra, da må man lære språket og man må integreres, understreker hun.

MINI-FN: Anna Lankinen har selv bakgrunn fra Russland og Finland, og hun har jobben med å samle representanter for de 64 u

Mohamed Fakihi Barrak

Nadja Zakrievskaja

Hjemsted: Madrid, Spania Botid: Ett år og syv måneder. Hvorfor bor du her? Jeg kom hit på grunn av jobb. Det er høy arbeidsledighet i Spania. Dessuten bodde søsteren og familien hennes allerede her. Jeg jobber på ISS. Trives du? Ja, jeg trives her, men savner Madrid. Det beste med Kirkenes: Naturen her er fantastisk fin. Det verste med Kirkenes: Været er det verste. Det er kaldt både sommer og vinter.

Hjemsted: Murmansk, Russland. Botid: Ni år. Hvorfor bor du her: En av grunnene er at det er nært russegrensen, slik at det er lett å reise på besøk. Trives du? Jeg trives veldig bra her. Det beste med Kirkenes: Det er snille mennesker her. Det verste med Kirkenes: De kalde somrene. Det har bare vært en god sommer siden jeg flyttet hit.


Tirsdag 30. juli 2013

5

Her kommer de fra Russland ....................296 Polen............................85 Estland ........................66 Litauen ........................37 Tyskland ......................32 Thailand ......................30 Australia ......................29 Afghanistan ................21 Irak ..............................20 Kongo ..........................18 Storbritannia ................15 Kina..............................13 Latvia ..........................13 Filippinene ..................12 Eritrea ..........................12 Ukraina ........................11 Romania ........................9 Bulgaria ........................9 USA................................9 Mayanmar......................8 Slovakia ........................7

ulike nasjonene som er representert i Sør-Varanger.

Somalia ..........................7 Burundi ..........................6 Sudan ............................5 Finland ..........................5 Italia ..............................4 Iran ................................3 Brasil..............................3 India ..............................3 Irland ............................3 Spania............................2 Serbia og Montenegro ..2 Bosnia-Herzegovina ......2 Jamaica..........................2 Portugal ........................2 Hviterussland ................2 Etiopia............................2 Aserbajdsjan ..................2 Kirgisistan ......................2 New Zealand..................2 Belgia ............................2 Marokko ........................2

Sør-Afrika ......................2 Island ............................1 Nederland ......................1 Ungarn ..........................1 Hellas ............................1 Jordan ............................1 Sri Lanka ........................1 Japan ............................1 Canada ..........................1 Egypt..............................1 Mongolia ......................1 Tsjekkia..........................1 Chile ..............................1 Danmark ........................1 Sverige ..........................1 Malaysia ........................1 Tyrkia ............................1 Panama..........................1 Tadsjikistan....................1 Albania ..........................1 Statsløs ..........................1

Foto: Astrid Andersen

Maria Gerlie Sibayan

Stafano Giangrande

Hjemsted: Jeg kommer fra Batanga City på Filipinene. Botid: 11 måneder. Hvorfor bor du her? Jeg kom hit for å jobbe som au pair. Storesøsteren min har også vært au pair her i Kirkenes, og jeg jobber i samme familie som hun gjorde. Trives du? Ja, jeg trives veldig godt her. Det beste med Kirkenes: Naturen er veldig vakker, og veldig ulik naturen hjemme. Og folk er veldig hyggelige. Det verste med Kirkenes: Kulda på vinteren er fæl.

Hjemsted: Sør-Italia. Botid: Tre måneder. Hvorfor bor du her? Jeg kom hit for å oppleve landet, men man må jo leve også, så jeg jobber på Thon-hotellet. Trives du? Jeg trives med noen av aspektene ved livet her. Det beste med Kirkenes: Barentshavet er det beste. Det verste med Kirkenes: Matbutikkene. Jeg skulle ønske det var flere småbutikker som fiskehandler, slakter og andre spesialbutikker.


6

Tirsdag 30. juli 2013

Det er hos oss det

SKJER!!!! KIRKENESDAGENE: y Griserodeo for de minste! y Ansiktsmaling y Ballongverksted med klovn der barna kan forme og dekorere sine egne ballonger! y “Løpende hester” inne på senteret. Travløp med diplom og premier. y “Reaksjonstester” (a la Mesternes Mester) y Konkurranser y SALGSINNSPURT i butikkene! Gjør et KUPP!

AMFI KIRKENES ÅPENT: MAN-FRE: 9-19 (20) LØR: 10 (9)-16 (18) (COOP MEGA) AMFI.NO/KIRKENES


Tirsdag 30. juli 2013

7

Vil flytte industrien bort Varaordfører Tove Alstadsæter kom til Kirkenes som nyutdannet i 1994. Og planen var å reise hjem etter to år. Nå er sunnmøringen blitt innfødd. Og drømmer om å flytte industrien ut av Kirkenes. Amund Trellevik at@finnmarken.no

Sør-Varanger kommune har nå over 10.000 innbyggere. Betyr det noe? – Ja. At vi har passert 10.000 innbyggere er en milepæl for oss. Det betyr at vi er en kommune i vekst. Og vi ønsker fortsatt å bli større. Men det er mange år siden vi var 10.000, og det er gledelig at det stadig kommer flere. – Hvor stor kan kommunen bli? –Vi har et mål om at kommunen skal ha 12.000 innbyggere. Dette er nedfelt i vår kommuneplan. – Hva som ligger bak et slikt mål? – Vi har mål om å vokse, og da politikerne laget kommuneplan som skulle gjelde frem til 2016 satte man seg ambisiøse vekstmål. – Hvordan skal Kirkenes kunne vokse mer? – Vi må tilrettelegge for boliger, skoler og barnehager. Vi må sørge for at de som vil flytte hit får bolig, enten dem vil leie, bygge nytt eller kjøpe brukt. Men det er også viktig at samfunnet er levende. – Hvordan skaper man et levende samfunn? – Det er de folkene som bor i Kirkenes som skaper et levende samfunn. Vi har masse flotte fritidstilbud innenfor idrett, teater, korps og kor som er med og bidrar til at vi er et samfunn som har mange tilbud. – Bør industrien være en del av bysentrum? – Nå er jo Kirkenes bygd opp rundt industrien. Men om ser framover i tid så tenker jeg at industrien bør ut av bysentrum og inn i egne industriområder. Og vi bør utvikle bysentrum i de områdene som industrien holder til i dag. – Bør kommunen gi lov til å bygge mer i høyden? – Akkurat dette blir jo en diskusjon nå: Hvordan skal Kirkenes bli i framtiden. Om vi skal bygge så veldig lange bygg eller så veldig høyt er jeg ikke så opptatt av. Jeg er opptatt av at vi skal skape et godt byområde for dem som bor her. – Har politikerne vært gode nok til å utnytte Kirkenes’ beliggenhet mot havet? – Man kan kanskje alltid ønske at ting ble gjort annerledes. Men nå er jo Kirkenes en gang bygget opp slik den er. Og så får vi ta utgangspunkt i det som er her. Min drøm er at vi etter hvert får gjort noe med strandsonen, slik at det blir et attraktivt område som man umiddelbart ser når man kommer seilende inn til Kirkenes. – Finnes det i dag et godt nok boligtilbud for unge i Kirkenes? – Det er alltid vanskelig å etablere seg som ungdom. Man har studielån og må samtidig ha 15 prosent egenkapital for å få lån. For mange er det en utfordring. Men jeg tror at vi i framtiden må tenke

KOM OG BLE: Som nyutdannet flyttet varaordfører Tove Alstadsæter (H) til Kirkenes. Her skulle hun bo i to år for å skrive ned studielånet. To år er blitt til Foto: Amund Trellevik 19, og nå kan ikke Alstadsæter tenke seg å bo noe som helst annet sted. på å bygge ungdomsboliger og gjennomgangsboliger, der man kan bo i en periode til man kan kjøpe seg noe eget. Skal man få ungdom til å flytte hit og bli værende er boliger helt avgjørende. – Hva tenker du om de høye utleieprisene for boliger? – Vi har nok vært gjennom en periode de siste årene der samfunnet har vokst fortere enn vi klarer å sette opp boliger. Det er dyrt å leie i Sør-Varanger, men hvordan vi skal klare å få ned prisene er et vanskelig spørsmål. I Sør-Varanger er det utleiers marked, helt klart. – Hvilken betydning har russertrafikken hatt å si på Kirkenes som by? – Det er utrolig spennende å kunne gå inn i en butikk og møte på en person fra den andre siden av gren-

sa. Russertrafikken har gjort noe med handelsstanden og jeg tror den trafikken vil ha større økonomisk betydning i framtiden. Men i det at trafikken øker fra Russland, ligger det også kulturopplæring. Mens man har harryhandel i Sør-Norge har vi Ivan-handel her. Grenseboerbeviset er viktig, og jeg håper at vi i framtiden også skal kunne få lov til å arbeide på den andre siden av grensa med et slikt grenseboerbevis. – Har du grenseboerbevis selv? – Ja. Jeg har faktisk nettopp fått det, jeg har hatt multivisum fram til nå. – Finnes det en grense for hvor mange som kan bo i Kirkenes og Sør-Varanger? – Vi er en stor kommune, og jeg ser ikke slike utfordringer per i dag. Vi som samfunn har behov for flere

innbygger for å møte de spennende utfordringer som vi står over for innen for både offentlig og privat sektor. – Hvilke utviklingstrekk er det du liker minst med Kirkenes? – Jeg skulle gjerne hatt mer romslig kommuneøkonomi til å drive med mer utvikling. For eksempel til å gjøre Kirkenes mer attraktiv. – Nevn tre gode ting med Kirkenes. – Folket. Atmosfæren. Naturen, nærheten til naturen, men også til byen. – Nevn tre negative ting ved Kirkenes? – Veiene. Det kan jeg vel også si. Men jeg synes det er vanskelig å si noe negativt om Kirkenes eller kommunen.

– Du får en millioner kroner i helt frie midler. Hva bruker du, som ordfører, dem til? – Jeg ville forskjønnet byen. Men jeg ville også brukt penger på barn, ungdom og eldre. – Du er jo selv fra Sunnmøre – hvorfor valgte du å flytte opp hit? – Jeg kom hit da jeg var ferdig utdannet førskolelærer i 1994. Jeg skulle, som veldig mange andre, være her i to år og skrive ned studielån. Studielånsrenta var veldig høy da jeg var ferdigutdannet, så det var gunstig å flytte opp hit. Jeg ble veldig fascinert av kommunen og folket, som gjorde at jeg ble boende. Nå har jeg vært her i 19 år og jeg kan ikke tenke meg å bo noe som helst annet sted enn Kirkenes


8

Tirsdag 30. juli 2013

I full fart for finnmark Etter en lang rekke menn sørfra er det Ellen Katrine Hætta som leder politiet i østfylket. Og for første gang har vi fått en same, kvinne og finnmarking ved roret. Astrid Andersen

– Jeg er oppvokst i Kautokeino, i en samisk storfamilie. Det var en ganske beskyttet tilværelse og jeg var forskånet for mye jeg fikk innsikt i da jeg senere begynte i politiet. Hætta smiler og forteller at da hun som 17åring dro til Alta for å gjøre ferdig videregående, var det ikke politiet hun hadde i tankene.

Variert bakgrunn Etter gymnaset dro hun hjem for å jobbe i et par år før hun dro tilbake til Alta og studerte økonomi og administrasjon. – Så var det hjem igjen, og enda noen år med jobbing som økonomikonsulent. Det var utrolig interessant, jeg fikk veldig god innsikt i forvaltningen. Hætta legger til at det ikke er den eneste arbeidserfaringen. – Jeg har jobbet som renholder, barnehageassistent, fjøsrøkter, vikarlærer, avisbud, vekter og som servitør og utkaster på pub. Hun tenker seg om og legger til; – Og jeg har vært taxisjåfør. Det er utrolig hva folk tillater seg når de har fått i seg en eller fem drinker for mye, det er sikkert. Dette gjør at jeg har stor respekt for de som jobber i yrket!

En uventet vending – I 1996 begynte jeg å studere jus, og i 2001 var jeg ferdig. Da ville jeg jobbe ett år i politiet så jeg kunne få advokatbevilling, og deretter ville jeg ha egen praksis. Jeg begynte som politiadvokat her i Kirkenes, og ble overrasket over hvor interessant arbeidet var. Hætta forteller at man vet at samer har lavere tillit til politiet enn den øvrige befolkningen. – Jeg hadde selv en negativ oppfatning av politiet. Jeg mente de ikke gjorde jobben sin, og at de prioriterte feil. Politimesteren rister på hodet. – Jeg møtte høy kompetanse på mange områder. Jeg så alt hva politiet faktisk kunne. Hun påpeker at Østfinnmark politidistrikt oppklarer mer enn 60 prosent av lovbruddene i distriktet, mot de 30 prosentene som er gjennomsnitt i landet. – Før så jeg ikke det helhetlige politiproduktet og den høye kvaliteten som etaten leverte. Helt utenom planen ble jeg tre år i den stillingen, før jeg ble leder for retts- og påtaleavdelingen, og den jobben hadde jeg også i tre år, smiler Hætta.

Sedelighet – Det er klart at alt det triste man ser i denne jobben gjør noe med deg som person. Noe annet ville jo vært rart, mener hun. – I løpet av de tre årene som påtaleleder jobbet jeg veldig mye med alvorlige sedelighetssaker. Det er klart at det kan være vanskelig, men man må holde en profesjonell distanse også, ellers kan man ikke gjøre en god jobb. Det blir man bedre på etterhvert, understreker hun, og legger til at hun har stor respekt for hjelpeapparatet.

Fra statsadvokat til politimester I januar 2008 forlot Hætta Kirkenes til fordel for statsadvokatembetet i Tromsø. – I den stillingen opplevde jeg at sakene var ferdigtygd, det var ikke stort å gjøre med dem når de kom så langt som til meg. Tiden hadde gått, og det som ikke påtalejuristen allerede hadde gjort var det ofte for sent å gjøre. Jeg savnet det pulserende livet i politidistriktet, sier Hætta. Da stillingen som politimester ble ledig så hun sin sjanse til å returnere til Kirkenes, og

HJERTESAK: Ellen Katrine Hætta brenner for å jobbe mot familievold og opplever mange triste og tøffe ting som politimester. På fritida foretrekker hun full fa 25. mars 2011 ble Hætta i statsråd utnevnt til politimester, bare 40 år gammel.

Utfordringer I dag har hun sittet i stolen i to år. Men hun erkjenner at det er utfordringer i etaten.

– Det er ikke mange kvinnelige politimestere, og jeg kjenner jo litt på ugreie holdninger. Hætta mener det kan skje både i møte med egen organisasjon, og i møte med politimesterkollegiet. – Det kan kanskje ikke kalles diskriminering,

for det fordrer konkrete episoder og saklige argumenter. Hun rister på hodet. – Det er kanskje mer riktig å kalle det hersketeknikker. Å bli tiltalt som «lille venn», og belæres med et «kjære deg», og møte meninger om at man burde bruke skjørt i stedet for bukser,


Tirsdag 30. juli 2013

kingene

9

Jeg er finnmarking. Jeg priser meg lykkelig når jeg går ut av flyet på Høybuktmoen Ellen Katrine Hætta og puster inn den friske lufta. rom, mellom storfamilien og det offentlige, og at hennes egen bakgrunn kan gjøre det lettere å ta kontakt. – Det er ikke bare at de kan snakke samisk, det er også at de møter en med samme kulturbakgrunn, som kjenner og forstår måten å tenke på. Hætta sier at hun godt kan forstå folks behov for samiske tjenestemenn i etaten. – Jeg har prosedert på samisk i retten, og det var helt fantastisk. Det er jo morsmålet sitt man behersker best, smiler hun.

Hjertesaker Som politimester kommer Hætta bort i alle slags saker, men nå skal politidistriktet i gang med en kampanje mot familievold og dette er et tema hun brenner for. – Dette er saker som er ekstremt belastende for dem det gjelder, sier hun. Hætta forteller at hennes egen motivasjon er å hjelpe mennesker ut av en vanskelig situasjon. – Straff i slike saker blir mindre og mindre viktig for meg, det viktigste er å hjelpe, ikke bare offeret, men også utøveren. Hætta tror at tidlig intervensjon også kan hjelpe den som mishandler, og få dem inn på en annen kurs. – Men alle må ta ansvar. Alle som ser noe de stusser på, kollegaen som stadig kolliderer med dører, ungene med så altfor mange blåmerker. Hun forteller at det er leger og sykepleiere som er aller dårligst til å melde fra dersom de får mistanker om familievold. – Helsevesenet har plikt til å melde fra, det er ikke et brudd på taushetsplikten å gjøre det. Tvert imot er det straffbart ikke å melde ifra, dersom noens liv og helse står i fare.

På privaten Men politimesteren er ikke bare politimester. På hjemmebane har hun en familie og en hobby hun er veldig glad i. – Mannen min har kjørt scooterdrag i 20 år. Jeg har kjørt litt tidligere, men i fjor begynte jeg igjen. Jeg kjørte hele cupen, med unntak av ett løp. Og i Valle i Setesdal fikk jeg tredjeplass i nordisk mesterskap i stock 800, som er størrelsen på scooteren, smiler Hætta. – Den bronsjemedaljen er jeg veldig stolt av! Hun forteller at motorsport er noe hele familien samler seg om og koser seg med. Men politimesteren tar dessverre også noen deler av jobben hjem. – Jeg har mottatt trusler, nokså konkrete trusler. Jeg er ikke redd, men jeg tenker selvsagt på det. Slikt er jo ubehagelig, det er klart.

Usikker fremtid Stillingen som politimester er på åremål, først seks år, med mulighet for seks nye år. Å ha vært politimester i Øst-Finnmark leder gjerne til profilerte jobber sørpå. De to siste ble sjef for Kripos og rektor på politihøgskolen i Oslo. – Jeg er finnmarking. Jeg priser meg lykkelig når jeg går ut av flyet på Høybuktmoen og puster inn den friske lufta. Skal jeg over i noen av de store, tunge institusjonene sørpå så må de flyttes hit, ler Hætta. Fremtiden er uansett er vanskelig å spå, fordi terrorhandlingene 22. juli også har fått konsekvenser for oss lengst borte fra hendelsene, og at det vil bli enda flere endringer i politiet. – Nå er fokuset der det bør være, på tilstedeværelse og beredskap. Men hun understreker samtidig at folk i politidistriktet kan føre seg trygge. – Vi er en blålysetat. Vi kommer når du ringer, avslutter politimester Hætta.

art på skuteren. for meg kjennes det ut som om kjønn betyr noe. Hun rister på hodet nok en gang. – Men kanskje er det at jeg er samisk, at jeg er liten av vekst, eller kanskje det ikke betyr noe i det hele tatt. Jeg tenker ikke mye på det i det daglige.

Foto: Astrid Andersen Hætta mener det er en stor fordel å ha lokal bakgrunn. – Jeg opplever at folk setter pris på at jeg er finnmarking. Og ikke minst same! Hun forteller at folk ringer henne fordi de kan snakke samisk med henne.

– Mitt inntrykk er at den samiske storfamilien er i endring, og at den ikke står like sterkt som før. Samtidig synes nok mange med samisk bakgrunn at det kan være vanskelig å ta kontakt med politiet. Politimesteren forklarer at hun tror at mange dermed står i en slags tom-

Jeg har mottatt trusler, nokså konkrete trusler. Jeg er ikke redd, men jeg tenker selvsagt på det. Slikt er jo ubehagelig, det er klart. Ellen Katrine Hætta


10

Tirsdag 30. juli 2013

Hva er det beste med Kirkenes om sommeren?

ANNIE PEDERSEN (72) Pensjonist, Bugøynes – Det er mange koselige folk å treffe, og for meg er alt her gammelt og kjent, i og med at jeg bodde her tidligere. Vi har et fint sentrum her i Kirkenes, der alt av butikker er nærme.

RANDI WOLLMANN (86) Pensjonist, Kirkenes – Det er mange turister her om sommeren. Været har selvfølgelig også mye å si.

MODERNE JOIK: Harald Devold og Kai Somby kommer til torget i Kirkenes med et nytt påfunn, arktisk elektronika.

TONE HAGERUP (35) Lege, Kverneland – Det er gode turmuligheter her, og mye multebær om sommeren. Vi har hytte på Jarfjordfjellet, og tilbringer mye tid der om sommeren.

Foto: Stian Hansen

Fra Sommeråpent til Kirkenesdagene «Topp», «vakkert» og lignende Tidløs samtidsjoik kaller Haadjektiv krydret de sosiale medirald Devold og Kai Somby ene. musikken som ga fansen gåsehud under Sommeråpent. Moderne joik

KURT INGE ERIKSEN (61) Lastebilsjåfør, Kirkenes – I år må jeg skryte av været. Og ellers er jo alt så mye enklere om sommeren. Vi har gode turmuligheter her, og jeg er ofte på hytta i Pasvik.

Line Holand

Bandet Ája serverer suggererende rytmer og bevegende musikk, sterkt og stødig formidlet av den samiske joikeren og vokalisten Kai Somby og Harald Devold på saksofon og elektronikk. - Det er arktisk elektronika, forteller musikerne.

Heiarop

HANNE TOVE RANDA (46) Resepsjonist, Sola – Alt, egentlig. Vi pleier å dra til Pasvikdalen om sommeren, når vi besøker Kirkenes.

– Dette har du ikke hørt før, skrev gutta i Ája i ei pressemelding, da de slapp den nye singelen i vår. Nå har hele Norge hørt dem, under NRKs Sommeråpent fra kaia i Honningsvåg. Og heiaropene uteble ikke. «Ája løftet Sommeråpent fra Honningsvåg», het det i en facebook-oppdatering fra Vadsø. «Gåsehud» meldte en annen.

Ája er det samiske ordet for bekk eller kilde, og musikken bygger på en fortelling som er titusen år gammel, nemlig joiken. Devold og Somby serverer den i et moderne formspråk. I sommer har de spilt på festivaler i Finnmark, Troms og Nordland og under Varangerfestivalen får publikum sjansen til å høre bandet presentert i stort format, med Roger Ludvigsen og Alexander Kostopoulos som gjesteartister på gitar og perkusjon. Men først er det altså Kirkenesdagene, der vadsømusikeren Harald Devold og Kai Somby fra Karasjok står på scenen på torget torsdag.

Langt unna hverandre Fredag kveld spiller Sombys heavyrock-band Intrique på Ofelas. I et intervju med Altaposten i april i år, sa Somby at Ája og Intrique er så langt fra hverandre som det er mu-

AVSTAND: Lengre unna Intrigue kommer du ikke, sier Kai Somby om Ája. Pressefoto I Kirkenes spiller han i begge bandene. lig å komme. For publikum i Kirkenes blir det mulig å høre begge i løpet av to dager.

Og lørdag, da spiller Harald Devold og Stian Labahå fra SørVaranger, saxofon på Ritz.


Tirsdag 30. juli 2013

Prestefjellet Terrasse

Forhåndssalget starter nå!

Flotte leiligheter med utsøkt utsikt over Kirkenes Sentrum og Bøkfjorden. Selveierleiligheter fra 48 m2 - 150 m2. Standard som tilbys: – Innendørs oppvarmet parkering – Heis med adkomst til alle etasjer – Vannbåren fellesoppvarming med varmegjennvinning – Parkett – Flis – Skyvedørsgarderober – Led spotter i tak

Ta kontakt for informasjon og prospekt: Jonny Bergman tlf. 917 75 445 post@prestefjellet-terrasse.no

11


12

Tirsdag 30. juli 2013

Masse Gode Sykler

r k 0 0 0 1 100 v i t a t s s Salg

÷40% Alle fullpris varer i butikk

÷25%

Åpningstider på kirkenesdagene Torsdag Fredag Lørdag

0900-1800 0900-1800 0900-1500

tilbud!

Mange andre gode tilbud

og mange andre gode tilbud!

Følg oss på

Mobil: Lars: 952 77 330

“Vi skal ha de mest fornøyde kundene” KUBA

Nordbohus har lang erfaring innen boligbygging. Våre dyktige og erfarne fagfolk har høy fokus på kvalitet - og vi tar alltid våre kunders behov på alvor. Målet er at du skal bli så fornøyd at du uten forbehold anbefaler oss til andre. Vi vil gjerne hjelpe deg med videre planlegging av din nye bolig. Ta kontakt, så ser vi på mulighetene sammen. SCORPIO

Bli bedre kjent med ditt drømmehus! Bestill vår huskatalog og se flotte interiørvideoer av alle husene på

www.nordbohus.no/kirkenes

16 - Kirkenes - Tlf. 977 16 590 NORDBOHUS KIRKENES AS / KE BYGGTJENESTER DA - Fyllingsveien Johan Knudsensgt 25 - Kirkenes - Tlf. 977 16 590


Tirsdag 30. juli 2013

r e d o b s g n i l l i t s t u E L AL r e t t y h ÷35% g o BM Garasjen 2013

Kampanje på vindu Natre Vindu

÷40%

Type 1 Enkel, 23,5m2 B: 3,20 x L: 6,20

på veil prisliste

61.990

Kork Eik Prestige Natur Megafloor

Type 11 Dobbel, 49m2 B: 6,80 x L: 7,20

94.990

Pr.m2 kr.

Garasjene leveres komplett i henhold til materialliste og inneholder følgende Tak; ferdige takstoler, Isola Takshingel, taktro 18x120, takrenner i stål og raftekasser. Vegg; D-fals kledning, 48x98mm bindingsverk C-24, asfaltplater, stålband, garasjeport isolert stål med portåpner, samt spiker og nødvendig beslag.

23900

VI KAN OPPRETTE EGEN BYGGEKONTO TIL DEG byggmakker.no

Vi har også mange andre typer garasjer. Kom gjerne innom for å se tegninger av de forskjellige typene.

Tilbudene gjelder så langt lageret rekker. Vi tar forbehold om trykkfeil.

VINDUSPRISER Lagerførte vinduer NATRE: œ))(p.(Lghh`_YjYkb]naf\m`nal*%dY_ œ.(p.(Lghhknaf_`nal+%dY_ œ.(p)*(Lghhknaf_`nal+%dY_

899 PERFEKT AKRYLAT

Eksteriørmaling. Lett å stryke ut, renner og drypper ikke. Til tidligere malte eller nye, grunnede trefasader, betong, lettbetong og stål. 10 ltr. spann.

œ)*(p.(Lghhknaf_`nal+%dY_ œ))(p)*(Lghhknaf_`nal+%dY_ œ)*(p)*(Lghhknaf_`nal+%dY_ œ)+(p)*(Lghhknaf_`nal+%dY_ œ0(p*((:Ydcgf_\¬j`nal+%dY_

1690,2190,2690,2490,3290,3390,3590,5490,-

13


14

Tirsdag 30. juli 2013

Mann for de store

GJESTEBOK: Statslederne la igjen sine visittkort etter barentstoppmøtemiddagen i juni.

Da Russlands statsminister spiste middag på Gapahuken, lå politiets skarpskyttere i beredskap på taket. Eivind Nordhus har hatt kongelige, statsledere og diplomater fra hele verden på besøk. Men trives best med å servere lokal mat til lokale mennesker. Amund Trellevik at@finnmarken.no

– Det er ikke vår stil å fortelle så mye om hvem som spiser her. Men jeg kan jo si at vi har jo hatt besøk av mennesker som ikke ønsker at det skal bli kjent at de er på besøk i Sør-Varanger. Eivind Nordhus (58) småtripper bak kjøkkendiskene, som er satt opp midt i restaurant Gapahuken, to steinkast unna Russland. Med utsikt over Pikevannet, delt av riksgrensen, og til de to grensepasseringsstasjonene på andre siden, er dette noe av det nærmeste man kommer middag i grenseland. Siden åpningen i 2006 har Eivind og kona Jorunn hatt besøk av statsledere, regjeringsmedlemmer, kongelige, ambassadører, diplomater, generaler og styrtrike russiske milliardærer.

Lærerikt besøk STORFINT BESØK: USAs NATO-toppsjef har spist middag hos Eivind Nordhus.

I februar spiste kronprins Haakon lunsj her sammen med kulturminister Hadia Tajik. To år tidligere fikk dronning Sonja servert ikke mindre enn to måltider fra Gapahuken da hun besøkte Barents Spektakel. Jens Stoltenberg og en rekke ministre i regjeringen er nærmest blitt stamgjester. Og i juni kom selveste Dmitrij Medvedjev, Russlands statsminister. Nordhus forteller at forberedelsene gikk over flere uker. – Besøket av Medvedjev er nok det største som har skjedd Sør-Varanger i fredstid. Jeg har vært kokk i 40 år, men forberedelsene og gjennomføringen av Medvedjev-besøket var lærerikt, sier Nordhus.

Bombehunder undersøkte SPESIALKOPP: Denne spesialproduserte ulvekoppen fikk de over 50 personene som deltok på OSSE-middagen i Gapahuken. Et eksemplar står igjen i trofeskapet.

VERDENS BESTE: Russlands statsminister Dmitrij Medvedjev tok Eivind Nordhus i hånden og takket for god mat. Men den største utmerkelsen har Eivind fått fra sin egen sønn.

Gapahuken fikk endelig bekreftelse om at den russiske statsministeren skulle spise på restauranten 14 dager i forveien. Fra da og frem til Medvedjevs fly landet på Kirkenes lufthavn 3. juni beskriver Nordhus som et planleggingsmaraton. – Vi hadde besøk av Medvedjevs leger, som sammen med oss gikk gjennom menyen. De hadde ikke noe å utsette på maten, og de ble også svært

ÅPENT LANDSKAP: Eivind Nordhus trives best i det åpne landskapet i restaurant Gapahuken. Siden oppstart i 2006 har han Alle foto: Amund Trellevik servert statsministre, kongelige, milliardærer og NATO-topper. glade da vi fortalte at vi benytter kun ferske råvarer og ikke halvfabrikater. Vi måtte melde fra at posten ikke kunne stoppe her samme dagen. Russisk og norsk politi med bombehunder gikk gjennom hele huset flere ganger, bilene ble gjennomsøkt. Og på taket lå det skarpskyttere fra politiet. Jeg lurte på hvordan de

MANGE TEKSTER: Eivind Nordhus blar i gjesteboken, som inneholder hilsener fra både kongelige og lille Mia, som takker for den gode maten.

klarte å få med seg alt utstyret dem dro med seg opp på taket...

Tok kokken i hånda Og etter 100 minutter var det hele over. En meny bestående av norsk kongekrabbe «med en smak av Asia» (forrett), hovedrett med indrefilet av reinkalv med potetmos, rød løk, sennepsripssaus og grønnsaker og hjemmelaget is med multer ble godt mottatt, sier Nordhus. – Dmitrij tok med i hånda da han gikk og sa at maten var god. – Spiste han opp maten? – Ja, det var han nødt til. Det er jo også slik at det ikke skal være porsjoner på slike tallerkener,

Besøket av Medvedjev er nok det største som har skjedd Sør-Varanger i fredstid. Eivind Nordhus man skal føle at det er greit å gå fra bordet også, sier Nordhus.

Synlig i restauranten Maten er lokal, men samtidig eksklusiv. Det finnes bare en kokk på Gapahuken, Eivind, og han serverer aldri noe han ikke er fornøyd med. – Folk kommer nok ikke hit for å spise noe de kan få på hvilken som helst annen plass. Vi holder oss til det lokale, slik at folk merker at de har vært her, sier Nordhus og legger til: – Konseptet med at jeg er synlig i restauranten er viktig. Og vi får tilbakemeldinger på at gjester kjenner igjen på tallerken det de har bestilt. Maten skal ikke være så fancy at du verken ser eller smaker hva det er.

Italienere kom for hvalen En kveld dukket det opp sju italienere, som kom til Kirkenes for å spise på Gapahuken. – De hadde lest i et italiensk maga-


Tirsdag 30. juli 2013

15

besøkene sin at vi serverte god hval. De landet pü Høybuktmoen med kveldsflyet og kom til oss for ü spise hval og krabbe, minnes Nordhus. Slukøret mütte italienerne akseptere at restauranten stenger klokken 22.00. Uansett. – Vi er nøye pü tiden. Jobben er sü krevende at jeg ikke kan jobbe lenger enn til 22 hver kveld. – Og italienerne ble fornøyd? – De var nok fornøyd. Men de fikk ikke dessert, det var det ikke tid til. Jeg gür ogsü ut i fra at disse italienerne nok ikke var ordinÌre turister, siden de skulle ned igjen med morgenflyet neste dag.

NATO-general Pü veggen henger det synlige beviset pü at USAs NATO-toppsjef har vÌrt innom. Ryktet skal ha det til at alle generalene og offiserene har med seg metallemblemet som viser rang pü besøk i puber i ameri-

GRENSELAND: Gapahuken er plassert noen fĂĽ meter fra den norsk-russiske grensen.

kanske militÌrbaser. Dersom ingen andre gjester kan matche rangen, skal gjesten med øverste rang spanderes pü. Heldigvis, smiler Nordhus, la han aldri emblemet i disken her. Ogsü øverste general i den russiske nordflüten har spist her, sammen med russiske milliardÌrer, som har bedt om at dørene lukkes for andre.

Eget konsept Men det er et OSSE-møte (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) i Sør-Varanger som Nordhus trekker fram som den mest spesielle middagen han har servert. Representanter fra alle de 57 medlemslandene var samlet her – uten at noen andre i offentligheten visste om det. – Det var det norske forsvarsdepartementet som var vertskap. – Hva tror du er grunnen til at dette stedet er blitt sü populÌrt? – Jeg tror det handler om hele konseptet. Er maten god, men konseptet dürlig, blir det ingen god opplevelse, sier Nordhus, som ogsü setter pris pü at restauranten blir sü godt besøkt av lokale. – Den jevne borger er ogsü flittig gjest her. – Nür für du neste storbesøk? – Har ikke peiling. Det er ingen som har meldt sin ankomst ennü. Men det kommer vel en eller annen etter hvert.

Maten skal ikke vĂŚre sĂĽ fancy at du verken ser eller smaker hva det er. Eivind Nordhus

RÅVARER: Ingen halvfabrikater pü kjøkkenet i Gapahuken. Balsamiko er en trofast venn i flere retter.

STIL: Ingenting overlates til tilfeldighetene nĂĽr bordene dekkes.

IDYLL: Gapahuken ligger fint plassert i bjørkeskogen ved Pikevannet og den norsk-russiske grensen.

GODE TILBUD ! e n e g a d s e n e k under Kir ICOPAL TOPPSAFE 8 m2 rull.

696,1165,119,-

K WINDBREA 2,8x50

TAKPLATE SH 30 0 rofil med steinp r ttapolyeste 0,5 mm ma . Pris pr. m2

Bjerkengveien 6, Sandnes, 9910 Bjørnevatn

ISOVER RKL –31 50 mm.

9278

pr.m2

vart STĂ…LTAK s m/ polyester 2,0 m / 2,25

Kontant hentepriser! Tilbudet gjelder kun under Kirkenesdagene.

E LAGERVAR der. /3,5 m leng m ,0 3 / m 5 2, Pris pr. k vm

5MGt'BYtXXXIFJNCPIZUUFSOP

90

89


16

Tirsdag 30. juli 2013


Tirsdag 30. juli 2013

17


18

Tirsdag 30. juli 2013

Skjulte turistattraksjo De ligger gjemt fra Näätämö til Kimek. Tor Martin Hegrenes’ skjulte skatter trekker turister til Kirkenes. Mariann Høgli Grøtte

Om du har sett en turist studere et helt vanlig hjørne i Kirkenes uvanlig nøye, da har du kanskje vært vitne til en skattejakt.

Reisemål – Jeg har fått eposter der folk har skrevet til meg at de velger å reise til Kirkenes nettopp på grunn av alle cachene her, forteller han. Tor Martin Hegrenes har lagt ut over 30 slike skatter, kalt geocacher, i sentrum. De kan ha form som en helt vanlig skrue, et skilt, en boks eller et helt hus. – Litt av hensikten med en geocache er at den skal være skjult eller gå i ett med omgivelsene rundt, forteller Hegrenes.

MINICACHE: Den ser ut som en helt vanlig mutter, men er faktisk en geocache.

Gjemmested

STAR-GPS-system. Funksjonen hadde tidligere hindret sivile brukere i å finne en posisjon med mer enn 100 meters nøyaktighet. Nå ble nøyaktigheten bedre enn ti meter, og dette førte til spill som geocaching. Dave Ulmer la ut den første geocachen i Oregon, USA samme år. Den var en sort bøtte med forskjellige gjenstander i, og han skrev om bøtten han hadde plassert ut i en diskusjonsgruppe på internett. Han ønsket å se om noen kunne finne den. Det gjorde Mike Teague. Teague opprettet deretter en nettside der han loggførte funnet av bøtten. Så oppdaget en tredje amerikaner, Jerimy Irish, nettsiden. Spillet geocaching var født. Irish utviklet konseptet videre, og ryktet spredte seg.

En geocache er en gjemt skatt. Uttrykket er satt sammen av ordene geo (jorden) og cache (gjemmested). Koordinatene kan finnes på forhånd på internett, og premien for å finne en cache er at du kan logge funnet på geocachernes eget nettsted. For å finne frem til koordinatene cachen ligger på kan du bruke en GPS eller laste ned en egen geocache-app til telefonen. – De fleste cachene jeg har lagt ut i byen er turistvennlige. Jeg har lagt de på steder jeg ønsker at turistene skal besøke, som Russermonumentet og Grenselandsmuseet. Jeg har også lagt ut en hel løype med ti cacher langs Andrevann, forteller Hegrenes.

Spredte ryktet AKTIV GEOCACHER: Tor Martin Hegrenes er en av få som driver med geocaching i Kirkenes. De aller fleste geocacher er plastbokser, Alle foto: Mariann Høgli Grøtte slik som denne.

Geocaching oppstod i USA i 2000. Da slo Clinton-regjeringen av en funksjon i det amerikanske forsvarets NAV-

Lunsj og middag spiser du hos oss! 2 stk kyllinglår kr 75,Nakkekotelett kr 75,-

Tilbehør: Potetsalat, salat

5,-

Tor Martin Hegrenes

Loggbok I februar hadde over to millioner aktive geocacher blitt registrert. Over fem millioner mennesker er med i spillet i dag, og over 50 000 av disse er norske. Inni hver cache ligger det en loggbok. Her kan finneren skrive opp kallenavnet sitt. I tillegg loggfører han eller hun funnet på nettet. Det er også vanlig å legge ved en kommentar til den som har lagt ut cachen.

Reiserute

Vi serverer byens billigste kaffekopp

kun kr

De fleste cachene jeg har lagt ut i byen er turistvennlige. Jeg har lagt de på steder jeg ønsker at turistene skal besøke.

SVAR: Når en ceocacher finner en cache, er det vanlig å legge igjen en hyggelig kommentar til den som har gjemt den.

Ikke alle cacher er like lette å finne koordinatene til. Et eksempel på en slik cache er en av geocachene Hegrenes har lagt ut i sentrum. Her må man fylle inn opplysninger om Kirkenes for å finne frem til cachens koordinater. Noen av geocachene inneholder også en «Travel Bug». Dette er en gjenstand som rei-


Tirsdag 30. juli 2013

oner ser fra cache til cache. Med den ligger ofte en lapp som forteller hvor gjenstanden skal reise. – Jeg kan for eksempel skrive at en gjenstand skal reise til Tyskland, og deretter vende tilbake igjen til Norge. Da blir den tatt med videre til neste cache, før målet til slutt blir fullført av alle som flytter på den, forteller Hegrenes. Han har selv tatt med en slik «Travel Bug» fra Nordkapp til Haugesund.

SKOLESTART HOS OSS!

Hurtigruteturister Hegrenes begynte å interessere seg for geocaching for omtrent ett år siden, og har hittil funnet 853 cacher. Da han flyttet fra Haugesund til Kirkenes lå det fire cacher i byen. Nå har Hegrenes lagt ut over 30 flere i sentrum. Ifølge reglene skal det være 161 meter mellom hver cache. Dermed er Kirkenes sentrum nesten fylt opp. – Jeg håper at miljøet her kan

NAVNELISTE: Alle som finner en cache loggfører funnet på nett, og skriver kallenavnet sitt i listen som er gjemt i cachen. bli større, slik at jeg kan legge ut flere. Vi har et stort område å legge ut cacher på her i SørVaranger, men jeg har lagt de

fleste i Kirkenes sentrum. For det meste er det jo turister som kommer med Hurtigruta som leter etter dem.

Skolesekker • Gymsekker Pennal • Blyanter • Matbokser PC-beskyttere • Kalkulatorer Stort utvalg i kladdebøker Kontorspar Kirkenes – midt i gågata Dr. Wesselsgt. 12 – Tlf. 78 99 93 00

www

august2013

.b and a.n o

gjelder t.o.m 14 september

Månedens produkt -20% på hele sortimentet

GJEMMESTED: En del av geocachene er gjemt på steder mange går forbi hver dag.

Litt av hensikten med en geocache er at den skal være skjult eller gå i ett med omgivelsene rundt. Tor Martin Hegrenes

På kombimadrasser

-30%

Føl komfort, føl støtte, føl Tempur Tempur materialet former seg mykt rundt kroppens form, og gir en perfekt balanse mellom total komfort og overlegen støtte.

JULIUS: Denne cachen i Kirkenes er gjemt på et uvanlig sted. På grunn av mye snø om vinteren, har Hegrenes funnet nye løsninger.

SMÅ SKATTER: Noen av cachene Hegrenes har gjemt i Kirkenes ser slik ut.

www.ecofan.no Tlf. 78 99 00 99. Faks: 78 99 00 98. ellen@gohelse.no

19


20

Tirsdag 30. juli 2013

DUPPEDITT: Sivilingeniør og fotograf Bernt Nilsen synes det er artig med det nye helikopteret.

Foto: Mariann Høgli Grøtte

Drar til himmels Bernt Nilsen er allerede ekspert på å fotografere i bredden. Nå skal han opp i høyden. Mariann Høgli Grøtte mg@finnmarken.no

Han er kjent for panoramafotografiet utenfor Kirkenes Amfi. Nå har Bernt Nilsen skaffet seg et helikopter. Det skal han bruke til å fotografere kommunen fra et fugleperspektiv. – Min lidenskap er å vise frem Sør-Varanger. I tillegg er det spesielt morsomt for meg, som er sivilingeniør, med slike teknisk avanserte ting. Det er helt perfekt at jeg kan kombinere begge disse interessene, forteller Nilsen.

Film og foredrag

HØYDE: Bernt Nilsen flyr høyere. Foto: Mariann Høgli Grøtte

Torsdag under Kirkenesdagene skal han holde foredrag på Thon Hotell. – Da skal jeg snakke om ulike avanserte fotograferingsteknikker, som fotografering fra lufta og panorama-fotografe-

ring. Jeg vil også vise ferdige panoramautskrifter på mange meter fra ulike steder i kommunen og vise film av byen fra luften, sier han. Filmen skal han lage kort tid i forveien. – Jeg kommer til å filme utvalgte arrangementer under Kirkenesdagene, som gågatafrokosten, det som foregår på torget og skuterdraget på Førstevann. Dette er avhengig av vær og vind, så jeg håper på fint vær, forteller Nilsen.

Flyr helikopter Dette er en videreutvikling av panorama-fotograferingen han har drevet med tidligere. Nilsen begynte å ta i bruk helikopteret i vår. – Jeg lærte å fly helikopteret gjennom prøving og feiling, og litt hjelp fra guttene mine, forteller han. Det kreves mye trening for å kunne styre et slikt helikopter, ettersom helikopteret er svært følsomt overfor vind. – Før en kan fotografere med et slikt helikopter, må en hente inn tillatelse fra statens sikker-

hetsmyndighet og Luftfartsverket. En skal ha tenkt over risiko, og ha prosedyrene og teknikken i orden, sier Nilsen. Han har fått tillatelse til å bruke helikopteret under Kirkenesdagene, og holder nå på med sikkerhetsklarering for å få en permanent tillatelse.

Lager reklame – Nå prøver jeg ut ny teknologi. Og jeg ser at det er marked for den. Jeg har allerede fått forespørsler om å fotografere fra luften. Denne metoden kan brukes til mye; alt fra å fotografere et hus før det legges ut for salg til markedsføring av kommunen, forteller han. Og planene for helikopterfotograferingen fremover er allerede klare; Nilsen vil lage reklamevideoer for Sør-Varanger. – I kommunen eksisterer det allerede en forening som heter Sør-Varanger Modellflyklubb, og der skal jeg snart melde meg inn. Det er helt klart et marked for dette, mener Nilsen.

UTVIDER: Bernt Nilsen har utvidet perspektivet, og har også tatt turen over fjorden til Vadsø. Foto: Alf Helge Jensen


Tirsdag 30. juli 2013

Kirkenesdagene Ikke bruk sommeren til matlaging, la oss gjøre det!

Vi leverer for henting: s Nygrillet kylling, kyllinglĂĽr og mye annen grillmat s Stort utvalg av pĂĽsmurte baguetter og rundstykker s Friske sommersalater med kylling, reker, ost eller skinke s Flotte delikate lunsjbrett s Varm hjemmelaget mat/middag s Desserter og kaker

Vi gjør vürt beste for at du kan bruke tiden pü ü nyte sommeren!

Spesiell meny under Kirkenesdagene Vi serverer blant annet: s,AMMEKJÂ’TTs2EINSTEKs'RILLMAT Kom innom for en deilig smaksopplevelse

Telefon: 78 99 33 54 / 957 47 169 MANDAGnFREDAGnsLÂ’RDAGn

www.citroen.no

DESIGN, TEKNOLOGI, LIDENSKAP. OPPLEV DS-UNIVERSET HOS CITROËN Liker du ü uttrykke karakter og skille deg ut fra mengden? Da er DS-modellene tiltenkt nettopp deg. Opplev en ny verden av kreativ teknologi og innovativ design, og en helt ny standard for raffinerte detaljer og eksklusivt utstyr. Et av DS-modellenes mange sympatiske trekk er leasingprisene. De finnes fra 1.290,- inkl. mva. pr. mnd. Kontakt nÌrmeste CitroÍn-forhandler for et tilbud. Og gled deg til en unik opplevelse. Bestill prøvekjøring pü www.citroen.no. CRÉATIVE TECHNOLOGIE

BRĂ˜DR ANDERSEN ASÄĽ  ʼnŎÄĽĹ?ĹŒĹ‡Ĺ? ÄĽ ĹŽĹ?Ĺ‹Ĺ‹Ĺ?Ĺ?ŊŇ

21


Tirsdag 30. juli 2013

Mandag - fredag: 09.00-16.30 Torsdag: 09.00-17.00 Lørdag: 10.00-15.00. Fargekilden üpner kl. 07.30 mandag-fredag

Prisfest hos Barents Sport under Kirkenesdagene    

-30%

 

-20%    

-25% Mange gode tilbud! Nü skal det ryddes plass til høstens nyheter, mere røper vi ikke nü...

Tlf. 78 99 29 98 Mandag, tirsdag, onsdag og fredag: 09.00 - 16.30 Torsdag: 09.00 - 17.00 Lørdag: 10.00 - 15.00

Vi har masse gode Kirkenesdagtilbud. Servering av kake, boller og saft under dagene!

Telefon: 78 99 29 99

w

22

o w.ringo.n w

KUN KIRKENESDAGENE! Gjør et kupp under Kirkenesdagene! TORSDAG/FREDAG/LĂ˜RDAG! SkeeterVac

Jotun

Myggmaskin veil. 5999,-

5499,-

Landmann

3ltr, veil 469,Park & Garden

Grill

veil. 2499,-

Pure Color

Vedkappsag

1999,-

Ă˜40cm, veil. 1699,-

1390,-

Bli med i vĂĽr lille tippekonkurranse! Du kan vinne 40 liter Jotun Drygolin Pluss Og masse bra tilbud ellers. Kom innom!

Alt av belegg pr m2 før opptil 398,-

189,-

299,-

Alt i Dekora fliskatalog

-25% Tlf. 78 99 72 00 www.fargekilden.no


Tirsdag 30. juli 2013

23

GAMMELT OG NYTT: Koret «Musica Practica fra Sankt Petersburg binder sammen gamle og nye korverker, og dirigent Vladimir Suzdalevich lokker med en sjelelig reise mellom kjærlighet og fortvilelse, bønn og sinne, gråt og glede.

Hjerte og smerte i Kirkenes kirke En sterk poetisk tonemaling, sier dirigent Vladimir Suzdalevich om konserten «Musica Practica» holder i Kirkenes fredag under festivalen. Line Holand

Det er et profesjonelt kammerkor fra St. Petersburg som for tiden turnerer i Nord-

Norge. For to år siden var de også på norgesturne, den gang opptrådte de en rekke steder mellom Tvedestrand på Sørlandet og Kolvereid i Trøndelag. Anmelderne den gang ga koret gode tilbakemeldinger. Når de nå er tilbake i Norge, er det de nordligste fylkene som får besøk. Turneen startet i Bodø og avsluttes altså 1. august i Kirkenes. Ti konserter holder de langs kysten nordover.

«Musica Practica» inviterer til en stemningsfull konsert i Kirkenes kirke. Sterk poetisk tonemaling av den russiske sjelens reise mellom kjærlighet og fortvilelse, bønn og sinn, gråt og glede, heter det i omtalen av konserten. Dirigenten forteller at det er russisk musikk med vekt på moderne komponister fra St. Petersburg, som fremføres. Flere av verkene fremføres for første gang i Norden.

Kjærlighet på finsk «Fra omstreifer til gullgraver» er tittelen på det storslagne syngespillet som framføres på Grenselandsmuseet fredag kveld. Det er koret «Inkuoro» fra Ivalo som står bak stykket, mens Norsk – Finsk forening er arrangør. De lover en romantisk historie om Yrjo Johanssøn Kangasniemi, som reiste fra de finske skogene til Bugøynes på sildefiske. Syngespillet baserer seg på flere gamle finske viser.

Koret legger vekt på å knytte sammen gamle og nye komposisjoner, og dirigenten understreker at koret ikke bare henvender seg til folk som er drevne når det gjelder klassisk musikk. – Har du ikke vært på korkonsert før er dette rett sted å starte. Selv om tekstene er på et ukjent språk for mange, kan musikken finne veien inn i nye plasser i din sjel, sier Vladimir Suzdalevich.

Idol-stjerne på kirkekonsert

Redning og sikkerhet Redningsskøyta «Gjert Wilhelmsen» inviterer til åpent skip, og reklamerer med både knutekurs og redningsdemo ved taubåtkaia til Sydvaranger torsdag. Dog med et lite forbehold om at ikke redningsskøyta blir kalt ut på oppdrag denne dagen. Mens det

er sikkerhet til sjøs som står i fokus torsdag, er det trafikksikkerhet som er tema for Vegvesenets demonstrasjon fredag formiddag. Da kommer «Velte-Petter», og det blir spørrekonkurranser om trafikksikkerhet.

Kirkenesdagene følger opp tradisjonen med å la artister som er mest kjent for poplåter, fylle kirkerommet. I år er det Gaute Ormåsen som med konserten «Fra sjel til sjel» også får æren av å være aller første programpost under Kirkenesdagene onsdag kveld. Gaute Ormåsen fikk andreplass i Idol i 2003, hvor han måtte se seg slått av Kurt Nilsen. Seinere har det blitt to Grand Prixdeltakelser, fire soloalbum, mens han i sommer har vært en del av VG-listaturneen.

Utstilling på biblioteket Årets utstilling er det Ågot Tharaldsen som står for, og den blir på biblioteket. Ågot Tharaldsen har

også stilt ut bilder tidligere, og i sommer kan folk få se hennes malerier og tegninger.


24

Tirsdag 30. juli 2013

Full kontroll fra tårnet Karene øverst på Høybuktmoen må være blant de friskeste og mest fornøyde arbeidstakerne i hele SørVaranger. Flygelederne sørger for at flyene kan lette og lande når du og jeg skal avgårde på ferie og jobb. Astrid Andersen

Våre lokale flygeledere sitter i Norges eldste tårn, bygget i 1963, men de er likevel fornøyde med livet som det spiller seg ut her. SASen kommer, Norwegian drar, Widerøen viser seg litt oftere. Og i blant er det et ambulansefly som krever øyeblikkelig oppmerksomhet. – Men vi er jo blitt lovet nytt tårn i 30 år, så det kommer nok snart, smiler sjefflygeleder Frode Johnsen. – Det ville jo vært bra med enda bedre utsikt, men vi har så det holder.

Godt arbeidsmiljø – Vi har heldigvis vært forskånet for mye av det som har vært vanskelig i de mer sentrale strøk, men også vi har opplevd å ha for lite personale og vært nødt til å jobbe overtid for å få trafikken avviklet, forteller Johnsen. – Det er klart at vi på gulvet og den øverste ledelsen har hatt ulik virkelighetsoppfatning, i en periode ble det utdannet altfor få flygeledere. Og det merket også vi her oppe. Men vi skal ikke klage nå. I dag har vi god bemanning på Høybuktmoen og kun 0,47 prosent sykefravær!

Utdanning i USA Johnsen forteller at det tar to til to og et halvt år å utdanne seg til flygeleder. Først får man 13 måneders opplæring i simulator i USA, og deretter må man ha praksis i Norge, i tårn eller på kontrollsentral. Praksisperio-

TRAVELT I TÅRNET: Flygelederne Bård Arnljot, Eirik Kjenna og Frode Johnsen (med ryggen til) er travle på hvert sitt hold. den i Norge varer i 12 til 18 måneder og den leder frem til en sertifisering som flygeleder. Deretter skal den enkelte flygeleder ha en «utsjekk» på det stedet de arbeider. – Vi har hatt flygelederkandidater i praksis her, men det er så få fly her at det tar dobbelt så lang tid å bli sertifisert, så det gjør vi ikke lengre, forteller Johnsen. Han forteller videre at utdanningen er i endring, den er nå effektivisert og tar kortere tid

Mye kunnskap Eirik Kjenna fra Oslo har vært flygeleder i litt over to år. Han står foran en av to arbeidsstasjoner i tårnet. Foran seg har han seks skjermer med ulik informasjon, telefon, radio, og et manuelt reservesystem på papir for ikke å miste oversikten over flyene dersom alt av strøm skulle bli borte. – Vi har to arbeidsstasjoner, hver har egen tilførsel av strøm. Dersom vanlig strøm blir borte har vi generator, og hvis den skulle stoppe har vi batteristrøm. Og hvis alle tre alternativer skulle svikte går vi over til det manuelle systemet som vi til enhver tid holder ved like, forteller han. – På skjermene ser vi radaren, flykart, innflygingskontroll, koordinering med andre flyplasser, utstyrskontroll, værinformasjon og en hel del annet. Det er mye å holde styr på, men det går bra, smiler Kjenna. Frode Johnsen legger til at det i tillegg er mye papirarbeid som skal gjøres og alle skal oppdateres på nye og endrede regler og retningslinjer.

Ulike flyplasser

ALLTID KLAR: Pål Arne Wilhelmsen er klar til å rykke ut på et øyeblkks varsel.

Kjenna har snakket med SASen som kommer inn for landing, og legger bort radioen. – Jeg ønsker meg til en større flyplass med litt mer aktivitet. Men ledige jobber besettes etter ansiennitet, så det er en stund til jeg kommer meg til flykontrollen i Røyken, som er førstevalget mitt, sier han. Frode Johnsen smiler og forteller at det er helt vanlig at unge, nyutdannede flygeledere ønsker seg litt mer action. – Jeg jobbet selv på Sola tidligere, men nå er jeg veldig fornøyd med en roligere dag på jobb.

– Det er ikke bare travlere på de store flyplassene, men det er mer blandet trafikk også, påpeker Kjenna. – Og det er mer interessant, mener den unge flygelederen.

Samfunnsstruktur Flyplassen er døgnåpen mandag til fredag, og åpen mesteparten av døgnet i helgen. Når den ikke er åpen, er det noen som har beredskapsvakt. – Flygelederen er på plass på den tiden det tar å få ambulanseflyet klart til avgang, forteller Frode Johnsen. – Det er en jobb med mye ansvar, men vi tjener jo ikke dårlig, medgir han. Johnsen tenker seg litt om og fortsetter: – Flyplassene er en viktig del av infrastrukturen for oss i distriktet. Og vi flygeledere gjør en samfunnsnyttig jobb. Han påpeker at flyplassene er viktig for tryggheten til innbyggerne, fordi man i vårt langstrakte land ofte bor langt fra sykehus. I tillegg er de viktige for varetransport, industri og jobbreiser. – Flyplassene er ekstremt viktige for at samfunnet vårt skal kunne fungere på den måten vi er vant til, sier Johnsen og mener at det er ironisk at det investeres så lite på distriktsflyplassene. – Det er omtrent 50 flyplasser i Norge, og av dem er det kanskje fem av de største som tjener penger. Derfor velger Avinor å investere i de samme store. Men de store flyplassene tjener jo penger fordi fly fra de små flyplassene lander på dem.

BACK-UP ARBEIDSSTASJON: Sjefflygeleder Frode Johnsen sitter ved den andre uav er en utfordrende flyplass å lande på. – Været snur veldig fort, og i tillegg er innflygingen skjev og det fører til ustabiliserte landinger. Mørketiden er også utfordrende for både flygeledere og piloter, og SAS har egen utsjekk på piloter som skal fly

på Nord-Norge fordi det er korte, glatte baner som skal landes på i mørket.

Drama i luften Kjenna forteller at selv om Høybuktmoen i utgangspunktet er en rolig

Utfordrende vær Frode Johnsen forteller at det gjøres meteorologiske observasjoner i tårnet. – Vi kikker ut av vinduet hver time og ser hvordan været er, i tillegg innhenter vi målinger fra utstyr plassert rundt omkring flyplassen. Han ramser opp vindstyrke- og retning, temperatur og duggpunkt, som er når fukt blir til tåke. – Man må være godkjent observatør for å gjøre denne jobben, informasjonen sendes til flymeteorolog i Tromsø som lager værmeldinger. Sjefflygelederen forteller at Høybuktmoen

PÅ VEI OPP: SASen er på vei opp, men det ser ut som om den står på sletta.


Tirsdag 30. juli 2013

25

Hva er det beste med Kirkenes om sommeren?

BENT ATLE RANDA (46) Senior Designer, Sola – Midnattssola er det desidert beste. Ettermiddagene går stort sett til å være hos foreldrene mine i Pasvik. Da fisker vi mye.

LILLIAN MIKKOLA (58) Pensjonist, Kirkenes – Det må være den tiden når alle kommer hjem fra ferie til Kirkenesdagene.

RUNE DERÅS (17) Student, Kirkenes – Akkurat denne sommeren har vi hatt veldig fint vær, og det er flott å kunne finne på noe med gode venner da. I tillegg arrangeres aktiviteter nå som vi ikke kunne vært med på om vinteren, som for eksempel paintball.

vhengige arbeidsstasjonen med alle nødvendige verktøy. flyplass, så kan det oppstå dramatiske hendelser også her. – For ett år siden hadde vi en hendelse der piloten på et SAS-fly hadde tatt av og steget til 4000 fot, og så meldte mayday på grunn av røyk i kabinen og brann i cockpit. Kjenna for-

teller at terskelen for å melde mayday er veldig høy, og at de fleste flygeledere jobber et helt yrkesliv uten noen gang å høre ett. – Vår første prioritet er å støtte piloten som har meldt mayday. Piloten kan være veldig stresset og da er det

MANUELT SYSTEM: Flygeleder Eirik Kjenna vedlikeholder det manuelle systemet.

Alle foto: Astrid Andersen vårt ansvar å være rolig slik at vi avhjelper situasjonen, og ikke gjør det verre. I tillegg må vi varsle brannmannskaper på flyplassen og i byen, politi, ambulansetjenesten, hovedredningssentralen og havarikommisjonen. Vi må også dirigere andre fly

slik at flyet i nød får prioritet og kan lande umiddelbart. Kjenna smiler og forsikrer om at alt gikk bra med hans første, og kanskje eneste, mayday i karrieren. Både Johnsen og Kjenna anbefaler yrket. – Dette er et supert yrke, sier begge.

MANGE SKJERMER: Eirik Kjenna må ha oversikt over mye informasjon på jobben.

VIBEKE ØYE (47) Forskerassistent, Tromsø – Det er å kunne bruke hverdagen hjemme til å gjøre ting man ikke får gjort ellers i året. Det er fint å slappe av og vite at dette er gjort.

KEN FRISKILÆ (45) Innkrever, Bjørnevatn – Været. Det har i hvert fall vært bra hittil i sommer. Nå er det ikke helt på topp, men vi satser på at det blir fint vær snart igjen.


26

Tirsdag 30. juli 2013

Populært vintog Er du glad i vin og god på lokalkunnskap? Da har du sjansen til å vinne vintoget. Også i år blir det mulig å gå i tog fra turisten til seks ulike stasjoner, der det serveres vin og deles ut spørsmål om mangt og meget, for det meste av lokal karakter. Maks hundre deltakere er det plass til og arrangørene regner med at «togbillettene» er utsolgt før reisedagen. Sluttoppgaven er kreativ og det gis poeng både for gode påfunn og kunnskap om vin.

Russerne kommer Også i år blir det russemarked. Et av de mest populære innslagene under Kirkenesdagene er russemarkedet. Med sine tredukker, ullsjal, krystallglass og mye, mye annet, setter torghandlerne fra nabolandet farge på folkefesten i Kirkenes.

Magisk gårdbruker En gårdbruker fra Namsos syntes det hørtes så gøy ut å være magiker i Kirkenes, at han likegodt tar turen nordover for å underholde store og små. Roger Skar heter han og torsdag 1. august inviterer han til magisk minishow for pensjonister. I løpet av oppholdet i Kirkenes skal han også være magiker for barna.

Ungdomspris for femte gang Fire ungdommer fra Sør-Varanger har tidligere vunnet ungdomsprisen, som er på 25.000 kroner. I år deles den ut for femte året på rad. Prisen har som formål å belønne og hjelpe fram talenter i aldersgruppen 13 til 25 år. Kandidatene skal være gode representanter for kommunen og inspirere andre ungdommer. Tidligere vinnere er Ine Løvlien (2012), Peter Andersen (2011), Aurora Sørsveen (2010) og Vegard Kristiansen (2009).

Fra blokk til byfest For 27 år siden ble ideen om Kirkenesdagene til på en A4-blokk. Mariann Grøtte mg@finnmarken.no

«Ta sjansen», Russertorget, Gågata-frokost, boder, prisutdelinger, kirkekonsert, gjenforeninger, Ritzteltet, konkurranser, vintog, konserter, panorama-bilde, auksjon og debatt. Dette er bare noen av de eldre og nyere tradisjonene som kjennetegner folkefeiringen i Kirkenes. Uansett vær har Kirkenesdagene blitt arrangert hvert år siden ideen ble til i 1986.

Idedugnad – Vi ønsket å gi noe tilbake til kundene i butikkene våre, forteller Geir Langseth og Bjørn Ole Hamre, som satt i det aller første styret for Kirkenesdagene. Det hele startet i 1986. Da la SørVaranger næringsråd, med Arve Tannvik som leder, frem forslaget om å arrangere markedsdager eller en festival i Kirkenes. Det ble oppnevnt en komité som skulle arbeide med dette, og Bjørn Ole Hamre ble valgt inn i komiteen, skriver Vigdis Våvang, som intervjuet Geir Langseth til boken «Sør-Varanger 1960-2005 – Fra malm til mangfold». Hamre tok kontakt med Langseth etter et halvt år, og de satte seg ned for å ha en idédugnad. Noen dager senere skrev de et brev som de sendte til næringsliv, lag og foreninger i byen. Deretter sørget komiteen for å få mediedekning, og alle spleiset på en felles annonse, kommer det frem i artikkelen.

God værprognose Det er ikke tilfeldig at Kirkenesdagene hvert år blir arrangert den første helgen i august. For da det skulle bestemmes når Kirkenesdagene skulle arrangeres, så Langseth på værmeldinger for 20 år tilbake. Og akkurat denne helgen pleide været å være på topp. – Vi har forsøkt å ikke flytte på dette tidspunktet. Det er jo mange som planlegger å reise hjem til Kirkenesdagene, og da må de jo vite når de skal bestille billetter, forteller Hamre og Langseth.

Historier

Rallarpris for 24. gang Rallarprisen skal i år deles ut for 24. gang. Den aller første som fikk utmerkelsen var Harald Tunstad, i 1989. Siden har prisen vært delt ut hvert år. I fjor gikk rallarprisen til Arne Ulvang (bildet). Prisen deles ut til personer som har markert seg med entusiasme, dugnadsånd og stå-påvilje.

Det finnes mange historier fra Kirkenesdagenes livlige start. Én av dem handler om hvordan Ritz-skiltet, som hadde blitt borte, ble funnet igjen på 90-tallet: Ritz-skiltet hadde blitt tatt ned, og pakket vekk. Det hadde til slutt gått så lang tid at det ikke så ut til at noen visste hvor det var. En natt var et av medlemmene i Kirkenesdagene-komiteen ute på byen. Her traff han en bekjent, som fortalte at han visste hvor skiltet hadde blitt lagt. Dagen etterpå oppsøkte komitemedlemmet personen, for han ville gjerne få skiltet opp igjen til Kirkenesdagene dette året. Men nå som det var dag, husket ikke den bekjente lenger hvor skiltet var. Det endte med at de måtte ta seg en bytur til. Hukommelsen kom tilba-

BEGYNNELSEN: Bjørn Ole Hamre (til venstre) og Geir Langseth var den første Kirkenesdagene-komiteen. I 1986 Foto: Mariann Høgli Grøtte satte duoen seg ned og skrev ned ideene de hadde til Kirkenesdagene. ke, og nå kunne skiltet også gjøre det.

Populær folkefest Blant tilbud på pingpollballer, luker med premier strakt over gågata og lykkehjul i butikkene sydet engasjement mellom byens bygning-

er. Og gjennom mange år, helt fremt til i dag, har Kirkenesdagene trosset vær og vind. Folkefesten lever i dag i beste velgående. I dag er Kirkenesdagene AS et eget selskap, og Kristine Balsvik Ramberg er leder for styret. Med seg i komiteen har hun Torild Ses-

seng, Steffen Mong og Knut Rollnes. Bodplasseringen er det Halle Mikkelborg som har ansvaret for. Langseth og Hamre vil gjerne berømme den nye Kirkenesdagenekomiteen, som mener de gjør en svært god jobb i planleggingen av folkefesten.


Tirsdag 30. juli 2013

SOMMERTILBUD Gjestehytte med badstu

K14 29m2 3» Laffteplank Komplett med Harvia ovn og pipe

135 000kr

ink. moms

Material Plank C-24 48x148 a.6m .......................................... Plank C-24 48x198 a.6m .......................................... Utvendig panel endepløyet 18x145 4,70kr/m ..................................... Taktro endepløyet 23x95 5,50kr/m ......................................

19,90 kr/m 25,90 kr/m 56 kr/m2 66 kr/m2

Isopor 20kg 120x100x5 440kr/pk ............................... Styrofoam 300 58x235x5 670,00/pk...............................

36 kr/m2 60 kr/m2 Tilbudet gjelder t.o.m 6. august 2013

WWW.NRPUU.FI

Sommertilbud i Finsk-Neiden Familens syltetoy

Sukker

jordbaer og bringebaer 1,5kg

kr pr kg

Kr.

19

90

Wasa Sport

Kr.

7

Pringles

550g

70

190g

Kr.

Kr.

12

12

90

Kyllinglår marinert kr pr kg

90

Bbq grill

Fryseboks

14”

98L

Kr.

Kr.

13

19

90

90

Nord1-Market Näätämö Finland +358 16 672 521 www.nord1market.com

Kr.

2200

27


28

Tirsdag 30. juli 2013

SAMSUNG 42

LED UE42F5005

3990,-

NINTENDO WII U Fร˜RPRIS 3599,-

2790,-

รท15%

Pร… ALT AV PERSONLIG PLEIE

FLOTTE TILBUD Pร… UTVALGTE PCโ€™ER

TA TRE BETAL FOR TO Pร… ALLE DEKSEL TIL IPHONE OG SAMSUNG GALAXY SIII

8JVMMTHBUF,JSLFOFTr5FMFGPO .BOGSFr5PSTEBHr-ย‘S


Tirsdag 30. juli 2013

29

Norske jagerfly skal markere seg Noen kilometer unna grensen mot Russland skal norske jagerfly vise seg fram under Kirkenes-dagene. Mariann Høgli Grøtte Amund Trellevik

Om du vil se norske jagerfly i aksjon, kan du rette blikket mot himmelen over Kirkenes i tidsrommet mellom klokken 13.10 og 13.20 torsdag 1. august.

Treningsoppdrag F-16-fly vil sammen med et Orion overvåkningsfly komme lavt inn over byen like etter klokken 13.00, opplyser Forsvaret. Det er styret i Kirkenesdagene som har henvendt seg til Forsvaret og spurt om muligheten for en slik overflyvning, opplyser oberstløytnant John Espen Lien, kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. – Det er ingen dramatikk i denne flyvningen. Dette er et oppdrag vi gjør på vegne av arrangørene av en festival i Kirkenes samme dag som vi har flyene i luften mellom Bodø og Bardufoss for treningsoppdrag, sier Lien til Finnmarken.

På avstand Hvor ofte norske jagerfly er i luften så tett på grensen mot Russland, vil ikke Lien kommentere. Men at F-16 flyr i Øst-Finnmark på regulært basis er langt fra unormalt.

SJELDENT SYN: Torsdag kan folk i Varanger få sjansen til å se denne formasjonen på himmelen. Foto: Forsvaret

PÅ VINGENE: Jagerflyene er på treningsoppdrag mellom Bodø og Bardufoss når de tar avstikkeren til Varanger. Foto: Ole Marius Tørrisplass – Det er Norge selv som bestemmer hvor nært grensen til Russland vi skal fly. Vi har en regel om at andre lands fly skal holde en viss avstand til Norges grense mot Russland. Dette gjelder også grensen mot Sverige og Finland. At våre egne fly er i luften over Kirkenes er helt uproblematisk. – Flyr Norge så nær grensa til Russland til vanlig? – Jeg vil ikke gå inn og kommen-

tere begrepene «nærme» eller «vanlig». Denne flyvningen foregår i norsk luftrom. Om det er hensiktsmessig, flyr vi. Normalt sett er dette et stykke unna flyplassene vi vanligvis bruker, sier Lien.

Redningsoppdrag I tillegg til flyoppvisning, skal et SeaKing-redningshelikopter utføre trening med redningsskøyten «Gjert Wilhelmsen» i havnebas-

senget i Kirkenes. Tidspunktet er ennå ikke avklart, men den planen er å gjennomføre treningen samme dag som jagerflygingen, med mindre redningshelikopteret blir utkalt til ambulanse- eller redningsoppdrag denne dagen. Treningen vil foregå i minst en halvtime.

Observerer russere Ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø registreres det

ukentlige russiske flyvninger tett på norskegrensen. Både russiske jagerfly, rekognoseringsfly, større bombefly og overvåkningsfly er aktive i havområdene utenfor Norge. En grensekrenkelse i luften skjer ikke før flyet faktisk har passert de grønne og røde grensestolpene som strekker seg fra Grense Jakobselv og innover i Pasvik. Og både Norge og Russland er forpliktet til å holde seg utenfor den 12 nautiske mils territorielle grense som er etablert langs kysten. – Blir russiske myndigheter varslet om flyvninger tett på grensen mot Russland? – Nei, det er ikke vanlig, sier Lien.

Skolestart!

Vi har det meste av skolemateriell og ting til din hybel! Ta turen innom Europris Kirkenes og få mer til overs! Europris Kirkenes Tlf 78 99 38 55 Åpent 9-20 (18)


30

Tirsdag 30. juli 2013

KIRKENES DAGENE! OPPTIL

-70% SALE L A FIN

BARN, DAME, HERRE

Åpningstider: Torsdag 09.00-18.00 Fredag 09.00-18.00 og Lørdag 09.00-16.00

USTOPPELIG

.ORDRE2INGVEI !,4!sWWWBR ANDERSENNO ,ARS(ELGEs!NN 7IBEKE


Tirsdag 30. juli 2013

Fritidsbolig på hjul Vår samarbeidspartner Tanabru Service utfører service og fukttest på caravan

I våre vogner finner du den trivelige komfort og sikkerhet du kan forvente å finne i en caravan av høyeste klasse.

– Bobiler og vogner www.adria.nu med året rundt komfort

Sandnes Auto AS – Forhandler av kvalitet og service Hesseng - Telefon 78 97 37 00 www.sandnesauto.no

Tlf 78 97 37 00 www.sandnesauto.no

31


SALG

VI STARTER SALGET TORSDAG 1. AUGUST med stort utvalg til ekstra gode priser

Kampanjeperiode 1.8-15.9.2013

Åpent: Torsdag, fredag til 18.00 Lørdag til 16.00

SPAR 6.400,BOSTON HJØRNESOFA

9.599.Gjelder t.o.m lørdag 3. august

SE VÅR DM I POSTEN BOSTON oppsett 1V i stoff Herkules Break Antracit/Madagaskar svart 347x230/160, H 90 cm 9.599,- (før 15.999,-). Leveres som høyre- og venstre oppsett. MACAO sofabord i Old Elm treverk 80x80, H 45 cm 3.599,- (før 3.999,-)

INNTIL 30 MÅNEDER RENTEOG GEBYRFRI DELBETALING* * 30 mnd rente- og gebyrfri delbetaling gjelder kjøp over 20.000,- t.o.m 9.9.2013 (se s 23)

HENRIKSEN

E-mail: henriksen@bohus.no - ALTA STORSENTER: Tlf: 94 00 76 20 HAMMERFEST: Tlf: 94 00 42 00 - KIRKENES: Tlf: 94 00 76 40

Grenseløse kirkenes juli 2013  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you