DYRSKUET Lyngdal Dyrskue – En folkefest i Lyngdal for alle generasjoner 2.–4. SEPTEMBER 2022 Familien som aldri går glipp av Dyrskuet SIDE 24 Veteranbil-entusiastermobilisererforanåretsfolkefest SIDE 16–23 BIL OG MOTOR Kanskje Norges størstedyrskueplassenblåseshoppeslottopppå SIDE 6 NYHETER I 2022 En helg fullspekket av opplevelser SIDE 3 ÅRETS matgledeservererHelgePROGRAMTislavollkortreist SIDE 12 MAT Lyngdal-profiler om Dyrskuet SIDE 26 Inviterer til bagasjerommetbruktmarkedtidenesfra SIDE 14 Dyrskue-talenter Kjell Elvis inviterer til talentiade 7 Historisk tilbakeblikk med politikøller og nevekamp 3 medDyrskuet-quiz50spørsmål10
Trykk: Sjograf AS Utgiver og produksjon: Fiboveien 2B 4580 telefon:Lyngdal3834 00 09 e-post: team@mesor.no www.mesor.no Dyrskuet arbeider etter reglene for god presse skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avis omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaktøren. Remi A. Netteland produksjonsansvarlig Marte Andersen innholdsskaper Erlend Haddeland redaktør Thomas Rott design 2022 Forsidefoto: Erlend Haddeland / Media Sør Skal Dyrskuet ha livets rett, må det ha evnen til å fornye seg.
DYRSKUET
Skal Dyrskuet ha livets rett, må det ha evnen til å fornye seg. Komiteen kan ikke tillate seg å snu bunken år etter år skal de evne å engasjere nye generasjoner. De bør gjøre som enkelte tidligere Dyrskuet-generaler har gjort: å reise rundt på andre lignende arrangement og komme tilbake med ny inspirasjon. Evnen til å fornye seg blir nøkkelen for at Dyrskuet igjen skal reise seg som den store folkefesten i regionen. Samtidig må en beholde det som gjør at folkefesten har fremholdt i tiår etter tiår, ja, helt siden 1857. I disse dager er det mange som jobber knallhardt for å gjøre Dyrskuet til nettopp den folkefesten vi kjenner den som. Og tar du i øyesyn programmet for Dyrskuet i år, skjønner du at du går glipp av noe hvis du ikke innfinner deg på dyrskueplassen første helga i september.
Magasinet «Dyrskuet» er produsert av Media Sør på oppdrag fra Lyngdal Dyrskue. Magasinet distribueres til 16 500 husstander i regionen.
2 | Dyrskuet 2022 LEDER Høytid i Lyngdal Dyrskuets posisjon i kommunen vår kan knapt over vurderes. Med røtter tilbake til 1857 har folkefesten sitt naturlige kapittel når historien om Lyngdal skal skrives. Det er folkefesten med stor F som favner generasjone ne. Det er motor, entusiaster, utstillere av alle slag, og dyr, selvsagt. «Alt med puls» i mils omkrets har tidvis valfartet ned til jordet ved Presthølen for å innvie høs ten. Samtidig er det noen mørke skyer som har preget Dyrskuet, som ikke bare handler om regnvær første helga i Detseptember.leggesned et tusentalls frivillighetstimer hvert år for at Dyrskuet skal tikke. I år etter år har fire lag stått i bresjen. Etter to år med pandemi har ett av lagene, Lyngdal Røde Kors, tenkt seg nøye om, og trukket seg. Lokallagsleder Bente Skeibrok begrunnet avgjørelsen med «dugnadstrøtthet». I mange år var Dyrskuet en gullgruve for arrangørlagene. Lange dyrskuevakter kunne tidligere forsvares med at «det har vært noen lange dager, men neimen sitter vi ikke igjen med en god slant til arbeidet vårt for barn og unge». Så har vinden snudd, og 150 000 kroner i årlig overskudd til hvert av arrangør lagene, har blitt til null. Dyrskuets økonomi har gått fra å være ei melkeku til tomme dråper fra de fire spenene som arrangørlagene har pattet på. Det er forståelig at noen velger å ta en pause. Komiteen bak Dyrskuet har et beundringsverdig mot når de nå starter opp igjen. De innrømmer at det er tungt å sveive det hele i gang igjen. Likevel har de, i ekte «Vi vil –vi våger»-ånd, igjen tatt på seg oppgaven med å arrange re folkefesten, med ryggdekning av de frivillige. Det skal de ha all mulig ros for.
KJÆR TRADISJON SIDAN 1857: Høgtid for småborn og storkarar, storfe og slosskjempar
Frå starten av 1970-talet låg dyrskuet i Lyngdal nede, men det blei teken oppatt i 1987 etter initiativ frå kjøp mann Arvid Augland. Då blei eit jorde på ca. 40 mål på Berge innleid (området der bl.a. Filadelfia og Postgården nå står) og om lag 5000 mennesker besøkte arrange mentet. Talet er ikkje nøyaktig, fortel Bjørn Bækkelund, for under dei hektiske førebuingane var det ikkje blitt kjøpt inn billettar.
Dyrskuet 2022 | 3 Årets Dyrskue-program FREDAG 2. september 12.00 Dyrskuet åpner 13.00 Norges største hoppeslott? 19.00 Konsert: Bølgen 21.00 Dyrskuet stenger LØRDAG 3. september 09.00 Dyrskuet åpner 09.00 Sørlandets største hesteutstilling 10.00 Norges største hoppeslott? 11.00 Amerikanske veteraner og klassiske biler 14.00 Frelsesarmeen synger og spiller 16.00 Kåring av utstillingsbilene 18.00 Konsert: Ohmland 19.30 Dyrskuet stenger SØNDAG 4. september 10.00 Dyrskuet åpner 10.00 Bagasjeromssalg 10.00 Norges største hoppeslott? 11.00 Dyrskuegudstjenesten 11.00 Ansiktsmaling for barn 13.30 Konsert: Sound of Happiness 15.00 Dyrskue-talenter 18.00 Dyrskuet stenger • Gratis Dyrskuebuss Kvavik – Rosfjord – Alleen – Dyrskuet • Agder motorhistoriske klubb • Veteranbuss-utstilling • Kvernhus • Dyreutstilling • Veteranbiler
Før pandemien sette inn hadde Dyrskuet over 20 000 besøkande, og talet på utstillarar var rundt 200. Men arrangementet har røter langt tilbake i tid – heile 165 år. I 1857 blei den fyrste offentlege husdyrutstillinga hal den i Lyngdal. Alt den gongen var staden kjent for den gode feavlen. Landhusholdningsselskapet gjorde der for vedtak om å halda dyrskuet her fordi «Lyngdal og tilgrænsende Distrikter var bekjendte for at opdrætte og afsætte en mængde Melkekjør af fortrinlig Race der fortjener Opmærksomhed, og man anser aarlige Dyrskuer for et virksomt Middel til at forædle Racen og forbedre Kvægrøgten.» Høgtid i bygda. Dyrskuet i Lyngdal for om lag 100 år sidan.
Ei gamal historie – visstnok også sann – fortel at ein gut i Lyngdal blei spurt om dei største høgtidene i kyrkjeåret. Til det skal han ha svart: «Jul, påske, pinsti og dyrsku.» Av Ådne Fardal Klev lokalhistoriker
K va læraren sa til dette, seier ikkje soga noko om, men eleven sette truleg namn på noko som var alment i bygda: Dyrskuet var nærast for ei høgtid å rekna.
Disiplinærproblem kunne nok oppstå, og gamle lensmann Foss, som han blei kalla (far til seinare lensmann Torgeir Foss) delte ut køller til dei meir edruelege og tillitvekkande menn i bygda. Dette var jo før nærpolitireformen hadde vunne særleg gjenklang i folket, så lensmannen og alle hans drenger stilte opp sjølve i tillegg til desse spesialstyrkane med køller. Ei som var på Dyrskuet fleire gonger på 1930-talet, kunne minnest at dei fleste lekfolka helst gjekk og sveiv med desse politikøllene for å vera karslege, men stundom hende det nok dei kom i bruk til anna arbeid. Same kvinna kunne minnest ein som sa til gamlelensmannen sånn utpå «Bareettersomaren:passdeg,Foss, nå e’ de’ snart Dyrsku!»
Utover på 1900-talet samla dyrskuet alle som kunne krypa og gå, og man ge er historiene om alle dei som fann kvarandre nettopp her. Mine beste foreldre var mellom dei. «Det går en iling gjennom folket, når dyrskuet i Lyngdal skal finne sted», står det å lese i boka om Lyngdals Spare bank. Her står vidare at i 1923 blei det meldt inn til saman 625 numre av storfe, svin, sau og geit, og tilsvarande tal i 1948 var 345. Vidare heiter det i boka: «På dyrskueplassen kunne det gå nokså høy tidelig for seg. Det var tid ligere ikke noe utstillings fjøs, så dyrene ble heftet til ca. 80 cm høye peler forbundne med tauverk og anbrakt i rette rekker. Det var bygd tribune for styre og dommere og også med opp- og nedgang for premierte dyr som skulle forevises og demon streres. Når prisdommeren var ferdig med bedømmelsen, gikk dommerne med musikk i spissen rundt plassen mot tribunen, hvorfra nødvendig kri tikk ble avgitt og belærende foredrag holdt, hvorpå stiftamtmannen gullga lonert, foretok premieutdelingen. Det er sagtens ennå adskillige sølvskjeer fra den gang i lyngdølers eie.»
No har vel innhaldet endra seg gjennom åra. Sjølv om det er ein del dyr framleis, og landbruksreidskapar av både nyare og eldre dato, er vel hovudfokuset andre saker og ting enn det var tidlegare. I vår tid er det gjerne ein songartist eller ein konsert som er underhaldninga, for år tilbake var det gjerne slosskampar. Nokre kvin dølar var glupande i så måte, har eg høyrt eldre fortelja. Nokre lyngdølar, kvindølar og andre dølar likte visst den slags handgripelege attraksjo nar: Nevar, bein og armar i ei skjønn, rullande samanblanding ispedd blod, sveitte og tårer. Slikt var hardt arbeid, og framkalla også ein sterk tyst, noko som blei sløkt av anna enn cola. Eg hadde sjølv stor glede av å arbei da i Kvinesdal kommune fleire år. Ein eldre kvindøl sa til meg på 1990-talet at slossinga ikkje var skikkeleg len ger. «Nå slær di folk som ligg nere, seddu», sa han. I ungdomstida hans slo dei aldri folk som låg nede, kniv blei aldri brukt og likeeins slutta dei å slå når den underkua sa: «E’ gje meg!» Gamlekara var vidsynte slik. Ønsker dykk alle ei fin dyrskuhelg! Forrige århundre. Fotografiet viser Farbruna, og omtrent midt i bildet ligg Dyrskuplassen, i området der Lyngdal Karosseri & Auto ligg i dag. Foto: N. Simonsen, Mandal, ca. 1899. Bildet er utlånt av Reidun Nørsett. 60 år sida. Dyrskueplassen i 1960-årene.
4 | Dyrskuet 2022 TILBAKEBLIKK Me veit at også i 1858, 1859 og 1863 blei dyrskue halde i Lyngdal. Til og med den godeste stortingsmann Aanen O. Bergsager skriv i 1863 at han ikkje kan koma på eit møte han var kalla inn til, mellom anna på grunn av dyrskuet for di han «vilde gjerne være hjemme den Dag» . I våre dagar, spesielt i år med stortingsval, ser det ut til politikarane framleis tykker dyrskuet er ein viktig arena å delta på.
… lensmannen og alle hans drenger stilte opp sjølve i tillegg til desse spesialstyrkane med køller.
I år kan barna herje på kanskje Norges største hoppeslott, og på søndagen inviteres du til en brukthandel utenom det vanlige.
– Tanken med bagasjeromssalget er at vanlige folk kan fylle bilen, henge ren eller varebilen og komme for å selge. Perfekt for deg som har for mye Ildsjeler. Koordinator Bjørn Vidringstad (fra venstre), leder Oddvar Fredriksen og koordinator Reidun Høyland.
Av Erlend Haddeland (Media Sør)
Det komiteen derimot har sterk inn flytelse på, er programmet. Og i år blir det noe for enhver smak. Nytt på menyen for 2022 Det som gjør Dyrskuet til Dyrskuet, står sentralt: dyr, kjøretøy og boder. Men i år blir det også noen nye attraksjoner: • to gigantiske hoppeslott, kanskje Norges største • et eget område for bagasjeromssalg • talentiaden Dyrskue-talenter, med Kjell Elvis som programleder • en matrevolusjon, med Helge Tislavoll fra God Middag i spissen
– Vi har bestilt et fantastisk vær! 15–20 grader og sol. Det kan bli litt problemer med veps rundt slushmas kinene , av erfaring, men shit, la gå, sier det ferskeste tilskuddet i dyrsku komiteen, Reidun Høyland, og gliser. Det er ingen tvil om at komiteen skul le ønske de rådet over været. Første helga i september kan alt skje, og verken støvler eller shorts er uvanlige bekledninger på denne tiden av året. I dagene før det braker løs sjekker Bjørn Vidringstad været oftere enn sauene på jordet breker.
Dette blir nytt på årets Dyrskue
Følger værmeldingen tett. Koordinator Bjørn Vidringstad er alltid spent på om det blir paraply og støvler eller solbriller og t-skjorte. Bildet er tatt på dyrskueplassen i starten av august.
6 | Dyrskuet 2022
– Det blir som alltid variert utvalg av utstillere. Alt fra Tup perware til bil, husflid til bøker og mat, sier Reidun Høyland. sor.no Vi er her! Vi er hovedsponsorstolt av Lyngdal Dyrskue. Kom gjerne og ta en prat med oss på vår stand. Bruktkupp. På søndag formiddag arrangeres det bagasjeromssalg. Dette er en ypperlig anledning til å rydde boden eller garasjen for kunstløpskøyter, gressklippere, CD-er eller andre «lopper» som du tror andre vil kunne få glede av.
Variert utvalg av utstillere Han legger til: – Samtidig skal vi innrømme at det er tungt å dra igang igjen etter pandemien. Flere som har stått på stand tidligere har sagt at de ikke kan i år, men vil melde seg på i 2023. Noen bransjer sliter med vareleveringen, blant andre bilforhandlere, så dette er utfordringer som er utenfor våre hender, fortsetter han.
Vi har bestilt et fantastisk vær! 15–20 grader og sol. Reidun Høyland
Dyrskuet 2022 | 7 20 GRADER OG SOL PÅ ÅRETS DYRSKUE hjemme, og vil selge unna noen ting. Bruktmarkedet er himlane populært om dagen, sier Reidun Høyland. Krevende oppstart Årets utgave av Dyrskuet blir det første siden 2019. Komi teen erkjenner at det er krevende å sveive arrangementet i gang igjen, og håper folk ønsker å støtte opp om det som har vært en folkefest i Lyngdal gjennom generasjo ner. I år er de ett arrangørlag mindre enn tidligere etter at Røde Kors takket for seg i forkant av årets arrangement.
– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått i oppkjøringen til Dyrskuet? – Mange er glade for at det kommer tilbake. Endelig i gang igjen, og de gleder seg til å besøke dyrskuplassen igjen, sier Vidringstad, en av ringrevene i komiteen.
Talentiade. Dyrskue-talenter, med programleder Kjell Elvis, inviterer talenter som kan alt fra å trylle, sluke sverd, spille et instrument, synge, buktale, plystre, danse – eller noe helt annet – til å vise seg frem på hovedscenen på søndagen og vinne flotte premier.
De tre arrangørlagene – Lyngdal Skytterlag, UL Lyngdølen og Lyngdal ILs håndballgruppe – står for et anslått dug nadstimer på opptil 1200 hver, anslår Bjørn Vidringstad.
I år stiller Bilbyen Lyngdal med felles stand i motoravdelingen.
– Da ønsker vi at flest mulig finner frem smykkene sine av noen biler og drar på Dyrskue, også veterantrakto rer. Det blir premiering for modellene fra 1930–2000, én premie for hvert tiår, forteller Reidun Høyland.
– Forutenom de frivillige, fullfør set ningen: «Det blir ikke Dyrskue uten…»
– Veteranbilene trekker mange folk. Her er det flotte ildsjeler som bidrar. Det er en skikkelig positiv gjeng som holder på med det der, fortsetter Fredriksen.Komiteener klare for å gi gass for årets store folkefest i Lyngdal. Og de håper du smiler og nikker når de nå spør: «Kommer du på Dyrskue i år?»
20 GRADER OG SOL PÅ ÅRETS DYRSKUE
– Publikum, svarer Bjørn Vidringstad.
Veteranbiler og spesielle biler På lørdagen er det den store bildagen.
– Mye biler og lyd hadde vært gøy. Og så er det gratis inngang for sjåføren, sier hun. Klare for årets folkefest
Trioen trenger betenkningstid.
Veteranbiler. Bil- og motorinteresserte får massevis å se på under Dyrskuet. Her representert ved Jan Bråtlunds Opel Rekord Caravan, 1961-modell.
Her blir både publikumsfavoritt og fine eller spesielle biler premiert.
Dyr på Dyrskuet. Det blir massevis av dyr å kikke på. Med forbehold om endringer ligger det an til å få se både griser, sau, ulike kuraser, kaniner, geit, alpakka, forskjellige fugler, hest og esler.
Kortreist matglede. Kokk Helge Tislavoll og Pål Gunnar Foss samarbeider om å tilby Dyrskuetgjestene råvarer av ypperste merke.
– Dyr og veteranbiler, repliserer Odd var Fredriksen og får anerkjennende nikk av Reidun.
Denne gangen stiller lyngdalsekteparet på sce nen lørdag kveld med fullt band, bestående av Jon Andreas Vinsrygg på bass, Tor Arve Barøy på diverse strengeinstrumenter som gitar, ban jo, mandolin og pedal-steel, Thomas Gallatin på trommer og Daniel Hinderaker på perkusjon, tangenter, autoharpe, klokkespill, gitar og kor.
Av Erlend Haddeland (Media Sør) Ektepar fra Lyngdal. Hanne Skoland og Daniel Collett utgjør Ohmland. (Pressefoto)
– Instrumenteringen er med å prege lydbildet i et noe folk-/amerikana-tradisjon, mens melo diene og tekstene, som for øvrig er på engelsk, ligger godt plassert i et pop-landskap, forklarer Collett. Det ligger an til en minneverdig konsertopple velse fra dyrskuescenen lørdag kveld.
Et lokalt stjernelag
H anne Skoland og Daniel Collett er begge oppvokst i Lyngdal og utgjør Ohmland, eller Ωland som duoen selv skriver det.
– Vi husker godt besøk både da Dyrskuet lå ved siden av Karosserien, og da det var der helse huset står nå. Da gikk vi nok først og fremst for alle folkene og tivoliet. I senere år har vi også stilt med en del dugnadstimer i ulike lag og foreninger, forteller Daniel Collett.
Dyrskuet 2022 | 9
De spiller egenkomponert musikk med røtter i folkrock og blir beskrevet som «melodiøs folk pop». Selv spiller Hanne trekkspill og ukulele i tillegg til å synge, mens Daniel spiller kassegitar og piano i tillegg til å synge.
Tar med seg noen av regionens ypperste musikere på scenen
Ohmland gleder seg stort til å spille på Dyrskuet på lørdag.
Quizmaster Steinar Bjørnstøl byr opp til spørs målsrunde med sine favorittkategorier – for å skille småfe fra storfe.
På hvilke middelshavsøy oppstod mafiaen? Barnas hjørne Hva slags bær spiser vi nordmenn ekstra mye av? Hva gjør bjørnen om vinteren? Hva heter hunden til Mikke Mus?
10 | Dyrskuet 2022
50 spørsmål:dyrsku’-quizSteinars
Hva kalles et hus for hester? Hva kalles et sted du kan låne bøker gratis? Hvilke by er den største i Norge? Hva heter jenta som er bestevenn med Karsten? Musikk på 90-tallet
Hvilket år hadde Dyrskuet publikums rekord med 26 500 besøkende? Lyngdal Dyrskue har lange tradisjoner. Når startet Dyrskuet?
Dyrskuet Hvem arrangerer Dyrskuet i år?
BLIR DU VALLAK ELLER LYNGDALSKU?
50 SPØRSMÅL
Ligger byen Breda i Belgia? Hva heter øya som Frihetsgudinnen i USA står Hvilkenpå?elv er USAs lengste?
Hvilken gruppe ga ut Rhythm is a dancer? Hvilken norsk artist lånte sangen Torn? Hvilket år vant Secret Garden Melodi Grand Prix med sangen Nocturne? Hvilke gruppe er kjent for sangen Dancing in the moonlight?
Hvem er leder av Lyngdal Dyrskue? Hvilke steder i Lyngdal har Dyrskuet blitt arrangert? Geografi Hva heter Kinas mest folkerike by? I hvilken norsk kommune ligger tettstedet HvaKaupanger?heterelven som renner gjennom Paris?
42.
43.
39.
Dyrskuet 2022 | 11 STEINARS STORE DYRSKU’-QUIZ Lyngdal 24. Hvor mange representanter har Lyngdal i kommune styret? 25. Hva heter kommunedirektøren i Lyngdal kommune? 26. Kjellvis er en populær artist som bor i Lyngdal. Hva heter han egentlig? 27. Hva heter treneren til A-laget til Lyngdal på dame siden? 28. Hvem er leder for Lyngdal Venstre? 29. Hvem er varaordfører i Lyngdal? 30. Hva heter tettstedet som ligger lengst nord i Lyngdal? Fotball 31. Hvilket land har Liverpool-stjernen Joel Matip spilt landskamper for? 32. Hva heter lyngdølen som spiller for tyske Union Berlin? 33. Hvem har scoret flest mål for Lyngdal A-lag herrer gjennom tidene? 34. Hvem er leder for Lyngdal Cup? 35. Hvilke to spillere ble toppscorere i Premier League 2021/22. 36. Hvilke divisjon spiller IK Start i? 37. Hvem er landslagstrener for Danmarks herrelands lag?
Berømte kvinner I hvilke århundre levde Katarina den store? Hva het Camilla Collett til etternavn før hun giftet seg med Peter Jonas Collett? Hvilke årstall ble det innført stemmerett for kvinner på samme vilkår som menn i Norge? I hvilke kjent norsk teaterstykke fra 1879 møter vi rollefiguren Nora? Lyngdal har en kjent stortingsrepresentant. Hva heter hun? lyngdøler Hvilke to lyngdøler er drivkraften julekalenderen Nissene Hvilken lyngdøl har vært sjef for Hvilke to karer har hatt fast plass Norges i fotball det siste året? Hvilket sprudlende kvinnemenneske
bak
landslagstropp
46.
driver butikken Bazaren i Alleen? 47. Hvem er ordfører i Lyngdal? 48. Hvem driver Fat Tire Pub? 49. Hvor mange innbyggere er det i Lyngdal? 50. Hvem er leder av Lyngdal IL? Se fasiten på side 13. Husqvarna verneutstyr -20 % • Espegård vedsekker -25 % Lagerført Igland skogsutstyr -10 % • Inntil -20 % på enkelte tilhengere fra Tysse KL.3.LØRDAGSEPT.9–15Velkommen til lokal Dyrsku-dag på Kvavik Tilbud på masse varer • Representant fra Husqvarna blir med • Enkel servering Husqvarna motorsag 445 nå kr 3 999,–veil. kr 5 999,–Husqvarna motorsag 550 XP G nå kr 8 999,–veil. kr 11 099,–-10 % (gjelder kun lagerførte) Palms tømmervogner
38.
40.
Kjente
Spellemann? 45.
i
41.
på Jurtoppen? 44.
Kortreist matglede hele helga Mens Jesus mettet 5000, går Helge Tislavoll for minst det dobbelte.
Av Erlend Haddeland (Media Sør)
12 | Dyrskuet 2022 Lyngdals egen stjernekokk har en misjon for dyrskuhelga: Å gjøre folkefesten i Lyngdal til et kulinarisk høydepunkt, både for barn og voksne.
– Norsk mat brenner jeg for. Du trenger for eksempel ikke vårrull når du kan lage lefserull av fårekjøtt, sier Helge AlleredeTislavoll.enmåned før Dyrskuet sparkes i gang er han godt i gang med planleggingen av meny og logistikk. Mannen bak matfavoritten God Middag i Handelsparken har alliert seg med en lokal bonde, fem minutters kjøretur unna dyrskue plassen.
– I Lyngdal har vi kjøttbønder i fleng, men ikke alle vet om dem. Menyen er fortsatt i støpeskjeen når vi prater med ham, men han ramser opp noen retter han har i tankene: lasagne, biff stroganoff og fårikål.
– Og så skal vi lage ei skikkelig god kjøttsuppe. Det blir sesongens kål, rotgrønnsaker, poteter, gulrot, selleri og storfekjøtt. Ordentlig vestlandsk stil, sier han. Mengder av mat på ei helg All maten skal tilberedes på God Middags produksjonskjøkken på Kvavik, for deretter å kjøres ned til matteltet. – Maten skal smake kvalitet. Vi skal prøve å fenge alle og ikke bli for fancy, lover han. Logistikken blir ei nøtt han jobber med å knekke, og han gleder seg stort til å ta på seg dette gigantiske oppdraget for å pirre ganene til både lyngdøler og tilreisende. Storfe fra Foss. Helge Tislavoll (til venstre) lover kortreist mat på Dyrskuet. Han får råvarene sine fra blant andre bonde Pål Gunnar Foss, som driver med storfe 5 kilometer unna Dyrskuplassen. (Foto: Knut Andreas Foss)
Meny i støpeskjeen På Foss i Lyngdal kommune har det stått en ungokse på beite i hele år, som ble slaktet i slutten av mai. Ok sen har gått på beitet til Pål Gunnar Foss.
Lyngdal Idrettslags håndballavdeling, som er ett av tre lag som arrangerer Dyrskuet, skal som tidligere år selge saftig grillmat. Det blir med andre ord noe for enhver smak. Hvor mange munner godeste Tislavoll og hans mann skap kommer til å mette i løpet av dyrskuhelga, er van
Dyrskuet 2022 | 13 HELGE TISLAVOLL DISKER OPP
skelig å spå, men salgsstatistikk fra matteltet i 2019 viser at mange kommer sultne inn inngangsporten:
Fasit på Steinars store dyrsku’-quiz
skikkelig Mat-Dyrskue. Helge Tislavoll DYRSKUET1. UL Lyngdølen, Lyngdal skytterlag, Lyngdal idrettslags håndballav deling 2. 2010 3. 1857 4. Oddvar Fredriksen 5. Brannstasjonen, Prest neset, Bergesletta GEOGRAFI6.Shanghai 7. Sogndal 8. Seine 9. Nei, i Nederland 10. Liberty Island 11. Missouri 12. Sicilia BARNAS HJØRNE 13. Jordbær 14. Sover 15. Pluto 16. Stall 17. Bibliotek 18. Oslo 19. Petra MUSIKK PÅ 90-TALLET 20. SNAP! 21. Trine Rein 22. 1995 23. Toploader 24.LYNGDAL 35 25. Kjell Olav Hæåk 26. Kjell Henning Bjørne stad 27. Damelaget hadde ikke trener da magasinet gikk i trykken. 28. Susanne Vatland 29. Jon-Are Åmland 30. Sveindal FOTBALL31.Kamerun 32. Julian Ryerson 33. Espen Hægeland 34. William Foss 36. OBOS-ligaen (1. divisjon) 37. Kasper Hjulmand BERØMTE KVINNER 38. 1700-tallet 39. Wergeland 40. 1913 41. Et dukkehjem 42. Ingunn Foss KJENTE LYNGDØLER 43. Einar Kvavik og Asle Foss 44. Larry Bringsjord 45. Stefan Strandberg og Julian Ryerson 46. Kristin Nissen Dragland 47. Jan Kristensen 48. Rudolf Danielsen 49. 10 480 50. Jan-Terje Frøyland 35. Mo Salah og Son Heung-Min
MS NETTSIDER til 27333, så finner vi sammen ut hvordan din bedrift kan skinne på nett. MS FILM til 27333 for å snakke om hvordan vi kan fortelle historien om din bedrift og dine produkter. MS FOTO til 27333 er første steg på veien mot bilder som viser hvor smashing du og dine produkter er. MS SOSIALE MEDIER til 27333 for å bryte gjennom på sosiale medier og gjøre bedriften din mer lønnsom. MS SPENNENDE til 27333 for å snakke om andre spennende ting vi kan gjøre sammen! gjøre folkefesten til et
• 1500–2000 lappekaker • nærmere 1000 komper • 1100 porsjoner lapskaus Kokken skal gjøre sitt ytterste for at matrettene fra tidli gere år ikke blir savnet. – Vi skal gjøre folkefesten til et skikkelig Mat-Dyrskue. Her går vi all in, sier Tislavoll.
Hvor mange riktige fikk du? 0–10: Småfe. Alle kan ikke være rå i quiz. 11–20: Vallak. Tja, her var det lite juice. Du ender opp som en kastrert hingst. 21–30: Unghingst. Tidvis lovende, men du har fortsatt meget igjen å lære. 31–44: Fullblods hingst. Du viser muskler i konkurransen og mangler bare en siste vitamininnsprøytning for å nå helt til topps. 45–50: Lyngdalsku. Du er en ekte vinner, har svaret på livets små og store spørsmål, og burde ganske enkelt vært stilt ut på sokkel i Rådhusparken. Du kan være stolt av deg selv!
Vi skal
Kari er født i Kristiansand, og etter et opphold i Finnmark på 20 år kom hun til Austad for omtrent 8 år siden. Pusle-interessen fikk hun allerede i –barnehagen:Jeghusker de ansatte laget pusle spillene selv, da det ikke var så mye å få kjøpt på den tiden. De fant et fint bilde, limte det på finérplater og skar det ut med baufil. Jo flinkere vi ble til å pusle, jo mindre ble bitene. Det har blitt en del puslespill som har stablet seg opp gjennom årene, og Kari syns derfor det var ypperlig å kunne ta de med seg på Dyrskue, slik at andre kan få gleden av de. Pusle spillene er som en god bok, mener hun: De blir jo stort sett kun brukt én –gang.Det er litt sånn med oss puslespil lere at det å åpne pakken for første gang å begynne og pusle på et nytt puslespill, er det mest spennende.
Oppfordrer andre til å gjøre det samme Kari mener bagasjeromssalget er et flott initiativ av Dyrskue-komiteen, og oppfordrer folk til å gå gjennom bodene sine og melde seg på.
Da Kari Lindeberg fikk høre om dette på Facebook, var hun rask med å mel de seg på. Og det kan du også gjøre, innen fristen 30. august. Bagasjeroms salg er et enkelt konsept: Du fyller bilen og eventuelt en tilhenger med ting du ikke har bruk for lenger, og kjører til Dyrskue. Her får du mulig heten til å selge tingene dine videre. Kari tar med seg alle puslespillene hun har samlet på gjennom årene, og håper mange hiver seg på for å lage tidenes bruktmarked i Lyngdal.
Inviterer til tidenes bruktmarked på søndagen
Det å åpne pakken for første gang å begynne og pusle på et nytt puslespill, er det mest spennende. Kari Lindeberg
– Noen har garasjesalg hjemme, men det å kunne fylle opp bilen og dra til et sted der folk kan gå rundt å finne det de er interessert i, er helt topp.
startetPuslespill-interessentidlig
14 | Dyrskuet 2022 Dyrskuet har satt av et stort område ved elva til et gigan tisk bruktmarked. Flere har allerede meldt sin interesse.
– Hvor mange tar du med deg til Dyrskue? – Det blir dem jeg får plass til bak i Golf-en. Så får vi se hva jeg blir kvitt.
BAGASJEROMSSALG
Med bagasjen full av puslespill. Kari Lindeberg har samlet på puslespill i en årrekke og har nærme re hundre av dem. På Dyrskuet-søndagen pakker hun Golf-en og stiller på bagasjeromssalg, og hun håper mange flere blir med. (Foto: Marte Andersen, Media Sør)
– Hvor mange puslespill har du lig gende? – Oi, det er veldig vanskelig å si. Det må nok være mellom 75 og 100 stykker.
Alle som vil kan melde seg på for å selge egne brukte ting. På Dyrskuets siste dag blir det bagasjeromssalg av og for hvermannsen. Av Marte Andersen og Erlend Haddeland (Media Sør)
Jeg håper virkelig at flere en meg stiller opp med et eller annet. Det kan jo være alt mulig. Enten det er klær eller ting og tang eller hva enn. Det er jo veldig inn i tiden også å kjøpe ting Detbrukt.kan fort bli skikkelig skattejaktstemning på dyrskueplassen på søn dag.
Klar for sin aller første Dyrskue-vakt Stolt samarbeidspartner av
Ingrid Nørsett Hva blir arbeidsoppgavene dine? – Jeg skal sitte i resepsjonen og gjøre litt forskjellig der jeg trengs, alt fra å svare på spørsmål, smile og være hjelpsom. Om et barn har kommet bort fra foreldrene sine, for eksempel, kan jeg etterlyse foreldrene over høyttaleranlegget. Det blir litt ymse, og jeg tar det som det kommer. Hvorfor vil du jobbe som frivillig?
Ingrid Nørsett er en av et hundretalls frivillige på Dyrskuet i år. Uten de frivillige kunne ikke folkefesten blitt gjen nomført.
Har du et verste minne?
Vi kommer jo ingen vei hvis ikke folk stiller til dugnad!
Frivillig på Dyrskue. Ingrid Nørsett har mange gode Dyrskue-minner som barn. Nå ser hun frem til å gi tilbake, som frivillig i resepsjonen. (Foto: Erlend Haddeland)
– Jeg har vel egentlig bare gode minner fra Dyrskuet, men om jeg skal si én ting var det fra vi var barn og en venninne av meg kastet opp etter en runde i tekoppene en gang. Jeg glemmer det aldri.
Fullfør setningen: «Det blir ikke dyrsku uten …»
Hva er ditt beste minne fra Dyrskuet?
Dyrskuet 2022 | 15 DUGNADSÅND PÅ DYRSKUE
– Det er fordi jeg anser det som en veldig viktig jobb. Hvis alle alltid skal ha betaling for å gjøre noe, blir det veldig vanskelig å arrangere ting. Det er derfor det er så utrolig viktig med dugnad, og det å gjøre noe sammen for et felles mål – og ikke minst er det kjempegøy! Det er den dugnadsånden jeg synes er så viktig at ikke forsvinner. Skal man arrangere en festi val, må alle bidra, og vi må dra lasset sammen. Vi må hjelpe hverandre.
Av Marte Andersen (Media Sør) Hvilket forhold har du til Dyrskuet? – Dyrskuet er jo min barndom, den gang det var i sentrum. For meg var det kjempestort da vi var små. Jeg flyttet fra Lyngdal som 18-åring, og har kun vært innom Dyrskuet som voksen én gang etter jeg flyttet tilbake. Da kom jeg selvfølgelig hjem med en bærepose full av ting jeg ikke har bruk for. Dyrskuet er veldig hyggelig fordi man treffer mye folk, og det er jo så bra når det skjer noe i byen. Denne gangen blir det derimot første gang jeg jobber som frivillig på Dyrskuet.
– Da vi var små og fikk lov å gå på tivoliet. Da jeg var li ten, hadde jeg ikke så mye interesse av de andre tingene, men å ta karusell var noe av det gøyeste jeg visste. Det at det skjedde noe, var også noe jeg satte pris på, og at jeg traff alle vennene mine. Det var jo ingen som ikke gikk på Dyrskuet!
– Støvler! Det var det første jeg kom på.
Gamle klassikere for nye generasjoner
Prakteksemplarer. Olav Nilsen er lykkelig eier av bilen i midten, en Moskwitch 401 1955-modell. Hægeland eier de to bilene på flankene, henholdsvis en Commer 1955-modell (til venstre) og en A-Ford 1931-modell.
Det er Hægeland som forteller om den legendariske Knerten-forfatterens besøk til Lyngdal da hun satt på i hans rødglinsede Commer 1955-modell. Sola steiker og speiler seg i de tre vete ranbilene som fromt står parkert utenfor garasjen. Daniel Eiesland Fidje (8) sitter midt mellom dem og kikker fra den ene til den andre før han lar blikket vandre.
Bilprat for alle. I kulissene til veteranbilene har Olav Nilsen (69, fra venstre), Daniel Eiesland Fidje (8) og Olav Hægeland (80) slått seg ned i camping stoler for å prate bil. De åtte ungene på lasteplanet. Anne-Cath. Vestly, forfatteren bak Knerten-bøkene og Mormor og de åtte ungene, har sittet på i denne bilen, sammen med Olav. – Hun likte seg veldig godt; den var god å sitte i, sa hun, minnes Olav Hægeland.
Det klikker i en termos, og rykende varm kaffe deiser ned i en pappkopp. Lettere henslengt hver sin campingstol renner også den ene etter den andre bilhistorien ut av Oddvar Hægeland og Olav Nilsen.
KAFFETERMOS OG BILPRAT
– Forfatteren Anne-Cath. Vestly har sittet på i denne bilen. Lyngdal kommune invi terte henne tidlig på 90-tallet, og vi had de de åtte ungene bakpå lasteplanet.
Olav Hægeland (80) og Olav Nilsen (69) brenner for å gi gløden for veteranbiler videre. Motorinteressen på Dyrskue gir dem troen på en ny generasjon entusiaster.
Dyrskuet 2022 | 17
Av Erlend Haddeland (Media Sør)
Det han ikke kan om bil, er ikke verdt å vite. Olav Nilsen om Olav Hægeland
A-Ford 1931 Den har noen stjålne blikk på samvittigheten, den bur gunderrøde 1931-modellen A-Ford som Olav Hægeland er i besittelse av. I gamle Lyngdal kommune har han talt tre andre som kan skilte med en A-Ford: Øyvind Opsahl, Olav Vegge og Inge Bråtlund.
Pent par. Finn deg noen som ser på deg sånn som Olav Hægeland ser på en A-Ford 1931-modell.
På vei til dagens treff hos navnebror Hægeland kjørte Olav Nilsen sin Moskwitch 401 1955-modell innom Tappen, gam le Esso i Lyngdal, for å fylle bensin. Allerede før han hadde presset inn pumpehåndtaket hadde fire voksne karer flok ket seg rundt for en bilprat.
Entusiaster i samme klubb. Olav Hægeland og Olav Nilsen er begge medlemmer i Agder Motorhistoriske Klubb. De møtes med jevne mel lomrom på Røde Kors-huset i Lyngdal og forteller historier og deles felles gleder og utfordringer med å eie gamle biler.
91-åring på vift. Bilen var med på det første Tronåsen-løpet i 1981, et ritt som arrangeres for veteranbiler hvert femte år. Senest i fjor var den å se i kontrollert tempo opp de bratte grusbakkene.
– Da traff jeg driveren, Jan Hellestøl, som kom ut og hilste på. Han fortalte at faren hans Jarleif, som satte inne på stasjonen sammen med ham, nesten fikk tårer i øynene da han så meg kjøre inn til pumpene. Han tok sertifikat i en slik bil i 1950. Gunnar Hansen som drev kjøreskole i Lyngdal, kjørte med en slik bil, forteller Olav Nilsen og serverer et smil som stråler om kapp med bilene.
18 | Dyrskuet 2022 KAFFETERMOS OG BILPRAT
Historiene kommer tett fra de to entusiastene.
Fra Tronåsen-løpet der Hægeland snirklet oppover de dry ge bakkene med sin over 90 år gamle A-Ford 1931-modell, sammen med 349 andre veteranbiler. Om hvordan Nilsen skaffet seg en russisk Moskwitch, en bil basert på en tysk Opel-fabrikk i München som Russland fikk i krigsskadeer statning etter 2. verdenskrig. Og hva som skjedde da bilen kom i kasser til Kvinesdal og lokalbefolkningen nærmest sloss om hvem som skulle få tomkassene for å bruke til materialer i etterkrigstiden. Entusiaster overalt Duoen er blant flere fra Agder Motorhistoriske Klubb som stiller ut biler, motorer og andre kjøretøy på Dyrskue, en kjent og kjær tradisjon for mange besøkende, også i år.
Mekking på Karosserien i ungdommen
Dyrskuet 2022 | 19 ÅTTEOGNITTI, TAKK!
Olav Hægeland begynte på Karosserien i 1962.
Bilglede til nye generasjoner Yngstemann i bilpraten, Daniel, får spørsmål om hva han liker best på Dyrskue.
Som nabo til Olav Hægeland har han enkel tilgang på nærmest en utømmelig kilde av bilkunnskap og erfaring. Han setter seg inn i A-Ford-en, bilen som er mer enn 80 år eldre enn ham selv, og han gliser fra øre til øre under cowboyhatten. I hjørnet i baksetet henger en blomster bukett som stammer fra et bryllup.
Begge de to Olav-ene har mange år bak seg på Lyngdal Karosseri & Auto, eller Karosserien, som de fleste lyng døler kaller det. Olav Nilsen har 20 år bak seg på dele lageret og salg.
– Din bestefar, Sten Fidje, han jobbet også på Karosseri en. Så du har nok fått en del av bilinteressen inn sånn, sier Olav Nilsen. Sammen skaper vi familiebyen Lyngdal, med aktiviteter for store og små hele året
– Jeg pleier å se på veteranbilene. Det er kult å se hvor dan de bygger sånne gamle biler, forteller han.
Det sosiale. Det er ikke få kopper kaffe som skal drikkes på Dyrskue. Karene ønsker alle som vil, velkommen innom for en hyggelig bilprat.
– Det han ikke kan om bil, er ikke verdt å vite. Det er ikke mange igjen av dem. Mange av dem som vokser opp i dag, de kan ikke skru på sånne biler, sier Nilsen om Hægeland.
opplevelserinnenforforInteresseorganisasjon.medlemsbedrifterhandel,ogreiseliv
Veteraner på Dyrskuet
20 | Dyrskuet 2022 KAFFETERMOS OG BILPRAT
Siden Dyrskuet startet opp igjen i 1987 i Alleen, etter å ha ligget brakk flere år, har Olav Hægeland stilt med bil. Agder Motorhistoriske Klubb var med allerede den gang.
– Jeg har hatt med meg en gammel traktor, en Agria 1965-modell, med en énsylindret dieselmotor. Den sviver og alt fungerer. I dag har ikke folk sett sånt, forteller Nilsen ivrig. Han fortsetter: – Skoleelever som er på gårdsbesøk, blir overrasket over hvor potetene kommer fra (eller jårplene som Nilsen selvsagt sier). I dag er det sånn at de tror de får alt på butikken, fortsetter han. – Hey, det tror ikke jeg! sier Daniel, som en stund nå bare har sittet og lyttet på samtalen mellom de to vete ranene.
En miniatyrutgave i hanskerommet. – Du kunne valgt en annen farge, melder Daniel. – Ja, du kan si det sånn, men det er originalfargen. Den har vært lyseblå og rustrød tidligere, svarer Olav Nilsen. Og hva hvis Daniel selv kunne valgt farge? – Jeg hadde valgt sånn som den, svarer han og peker bort på den burgunderrøde A-Ford-en som steker i sola.
– Da var det en del som satt bakpå Commer-en, som hadde kledd seg ut som fantekjerringer, og vi kjørte inn på dyrskueplassen. Det er veldig sosialt og moro og være med på et sånt arrangement. På Dyrskue treffer du folk og utveksler erfaring. Det er en god del av grunnen til at vi gjør dette, sier han. Til nye generasjoner For småbarnsforeldre er turen innom motoravdelingen på Dyrskue obligatorisk, vil mange mene. De to Olav-ene tar oppdraget med å vise frem motor og biler for barn og unge på alvor.
En klassiker. Det er produsert over 4 millioner eksemplarer av A-Ford-en, frem til den gikk ut av produksjon på 30-tallet.
Det handler om å ta vare på kulturen og det hele. Olav Hægeland
Hægeland stiller også med et kvernhus som er traktor drevet, sånn som man maler korn på. – Det handler om å ta vare på kulturen og det hele, sier Forhan.deg som vil se både en vaskeekte Moskwitch, A-Ford og og Commer – og flere andre klassikere – blir det rike lig med muligheter på Dyrskue i år. Og sannsynligvis er verken bilpraten eller rykende fersk kaffe fra en sølvgrå termos langt unna.
Moskwitch 401, 1955-modell. Bilen er tilnærmet lik en Opel, men motor og alt er produsert i Russland. Etter at Tyskland i 1943 ble bom bardert av de allierte, ble Opel-fabrikken mer eller mindre lagt i grus. Da krigen var slutt, stod det igjen én produksjonslinje. Russerne fikk den i krigsskadeerstatning og flyttet den til Moskva, der produksjonen startet opp igjen i 1946. Vant pris for restaurering. Olav Nilsen kom over bilen på Løa i Vennesla. Da var den rustrød i fargen. – Jeg har skrudd av skjermer, skrudd av vindu er og glass og hatt den helt i plukk. Jeg pusset ned til stålet på det meste, grunnet den og fikk den lakkert i originalfargen på et lakkeringsverksted. Det var så vidt hjulene gikk rundt da jeg fikk den hjem, og så vidt den virket, sier han. For arbeidet mottok han en restaureringspris i 2021. Importert bil. Russland trengte mat, fisk og tømmer etter krigen, så Norge og Russland gjorde en byttehandel. Bilene kom i kasser i tog på Storekvina stasjon. – I Kvinesdal var det forhandlere der som tok dem inn, jeg lurer på om det var Hunsbedt. Lokalbefolkningen sloss om disse tomkassene som ble etterlatt på togstasjonen, for de ønsket å ha dem til å bygge hytter. Det var manko på materialer i den tida, sier Olav Nilsen.
Dyrskuet 2022 | 21 ÅTTEOGNITTI, TAKK!
Ser du på mobilen i to sekunder, har du tilbakelagt nesten 34 meter* med bind for øynene. * Dersom du holder 60 km/t.
22 | Dyrskuet 2022 MED OPEL I HJERTET
I tillegg til Rekord-ene tar han også med seg eldre motorer og en gråtasstraktor, en særs popu lær traktor for de små.
– Det blir mye prek og mye kaffe. Det er i grunnen derfor vi er der: Det sosiale.
Originalt interiør. Nygaards Auto hadde Opel-verksted i Agnefestveien i Lyngdal, og var Bråtlunds foretrukne Opel-verksted.
– Hvordan opplever du interessen for veteranbiler blant den yngre generasjonen?
Drømmen om ungdomsbilen
Ingen bil vekker varmere følelser i Jan Bråtlund enn en Opel Rekord. Så han har like godt to.
– Det er ikke så mange av de yngre som er interessert, men noen er det. Det kommer til noen nye i miljøet av og til. Interessen kommer alltid til å bestå, men det er ikke sikkert alle kommer til å ha den samme interessen som vi gamle har, svarer han.
Av Erlend Haddeland (Media Sør) Jeg bruker den hele tiden. Jeg kjører den 5–8000 kilometer i året. Jan Bråtlund om Opelen fra 1964 Da Jan Bråtlund var i starten av 20-årene, suste han rundt i Lyngdal i en Opel Rekord. Etter at han ble godt voksen har han lenge jaktet på sin ungdoms store bilkjær lighet. Det viste seg at det ikke var så lett å få tak i den. Det har i grunn vært drømmen i alle år å få tak i en sånn en på ny. Men så kom han over den på nettet, i savannegul-fargen. Da var Bråtlund snar med å ringe, og han kjøpte den like godt usett. – Og den var bedre enn forventninge ne. Jeg bruker den hele tiden. Jeg kjø rer den 5–8000 kilometer i året, sier han, og viser til at det er en respekta bel kilometerstand for en bil fra 1964. Eldre motorer, Opel og gråtass På Dyrskuet i år stiller han med begge sine kjære Opel Rekord-er. Dyrskuet har blitt en tradisjon for ham; 21 årganger har han vært med.
Ruller ned til Dyrskuet. Begge de to bilene blir å se på Dyrskuet, men ikke nødvendigvis på samme tid.
Og han er alltid klar for en bilprat når Dyrskuet vrir om tenningen og starter opp.
Dyrskuet 2022 | 23
Forkjærlighet for Opel. Den første bilen Jan Bråtlund eide, var en Opel varebil. Siden har han blitt ved det tyske bilmerket. Her lener han seg på sin Opel Rekord 1964-modell.
Går som ei klokke. Opel Rekord Caravan, en 1961-modell, har vært i hans eie i 41 år.
– Det jeg husker best fra Dyrskue, er at jeg gikk på Spei deren og sov der på leir fra torsdag til søndag. Vi kom dit torsdag kveld og plukket søppel på morgenen og hadde oppgaver hele dagen, og vi var der hele helgen. Jeg liker jo traktor og maskiner, så det var helt perfekt for meg, sier han.
Hjemme i Austad. Når de går inn på dyrskueplassen, er familien Berge snare med å ta inn til venstre der motoravdelingen befinner seg. Fra venstre: Christina, Emil (7,5), Oline (4) og Espen Berge, med en eldre traktor hjemme på gården. Arvelig. Ingen tvil om at Emil og Oline følte seg hjemme i traktorsetet, her hjemme på gården i Austad.
Av Erlend Haddeland (Media Sør)
E
Familien som aldri går glipp av Dyrskuet
– Da var du rundt og prøvekjørte? – Ja, jeg satt i alt som var åpent.
Da Espen Berge vokste opp, prøvesatt han i nesten alle maskinene han kunne på Dyrskuet. Nå gleder sønnen Emil (7,5) seg til å gjøre det samme.
ndelig, etter to års pause, åpner Dyrskue inn gangsporten igjen 2. september. Espen Berge har vært der hver bidige gang siden han kunne gå.
– Det gjør du ennå, skyter Christina inn. De deler en latter før Espen må innrømme det: – Det gjør jeg ennå. Og nå er det barnas tur til å få oppleve gleden av å innta dyrskueplassen.
24 | Dyrskuet 2022
Christina har selv vært på Dyrskuet hvert år, forteller hun.
– Det var full flyttesjau hele lørdag en. Da var Emil og Espen der kun på søndagen, og det var jo litt krise for han, sier Christina og nikker mot –sønnen.Vivarder på søndagen, husker jeg ja. Da gikk vi rundt og tittet, var innom matteltet og kjøpte komper og lapskaus, sier Espen. Traktor-klar Sønnen Emil skal definitivt innom traktoravdelingen i år. Her finnes både de nyeste modellene fra kjente merkevarer som John Deere, Massey Ferguson og Valtra, til de el dre traktormerkene fra 60-tallet og oppover, og selvsagt barnas favoritt: Gråtass.
– Liker du best nye eller gamle trakto rer, Emil? – Nye … og gamle, svarer han. – Hva er best med de gamle?
– Det var jo en som var på Dyrskue før i tiden som hadde kaniner og laget tøfler av kaninull, forklarer Oghun.de har blitt mye brukt opp igjen nom, kan hun bekrefte. Støvlevær Familien på fire gleder seg til å ende lig legge turen innom Dyrskue igjen. Som erfarne Dyrskue-gjengere er de vant til å måtte takle værets utfor dringer. – Ja, det pleier jo å være støvlevær, sier Christina. – Det er faktisk nesten like gøy om det regner eller ikke. Vi skal ned uansett hvilket vær det er, sier Espen bestemt.
Hun minnes boder fylt med smykker, godteri og mye forskjellig som de kjøpte med seg hjem.
Sauefjøs. Med god hjelp av svigerfar har Espen Berge fått bygd på sauefjøset, og med stort og smått har han rundt 100 sauer i tallet, flesteparten ute på beite.
«Kaninmannen»
– Ja, jeg har kommet hjem med mye dritt, sier hun og smiler.
Innflyttingen i 2019 sammenfalt med dyrskuehelgen, uheldig nok.
– Kanintøfler har jeg også kjøpt av han «kaninmannen».
Dyrskuehelgen for tre år siden De har slått seg ned på en gård en 100 sauers lengde fra Grendehus. Espen vokste opp her og overtok gården fra faren i 2019. Han er gift med Christina og sammen har de Emil (7,5) og Oline (4), og sannelig er det ikke en tredje på vei. Espen jobber i kommunen, men driver også med sau.
– «Kaninmannen»?
Fôringstid. Emil Berge (7,5) er ivrig i fjøset og hjelper gjerne til med å gi sauene mat. Han har også sin egen sau, som bærer navnet My.
– De er så gøye å kjøre. Det er ekstra gøy å kjøre med henger på, svarer han.
Dyrskuet 2022 | 25 DYRSKUET UANSETT VÆR
Det er faktisk nesten like gøy om det regner eller ikke. Vi skal ned uansett hvilket vær det er. Espen Berge
– Har du kjøpt mye juggel i bodene?
– Da gikk vi rundt og så på dyrene, bodene og alt det som var.
Lyngdal-profiler om Dyrskuet
3. … mangfoldet som får publikum til å strømme til Dyrskue.
En husker da absolutt alt gikk galt for Vestlandsfanden som entret scenen, en annen om lærdommen av å bli frastjålet nesten alle Dyrskue-pengene. Spørsmål: 1. Hvilket forhold har du til Dyrskuet? Hva er ditt beste minne? Fullfør setningen: «Utenom de frivillige, det blir ikke noe Dyrskue uten …»
2. De dager som jeg selv var med i dyrskukomiteen gjennom håndbal len. Så utrolig slitne en var etter endt Dyrsku’ på søndag kveld, men så utrolig godt samhold i dugnads gjengen som gjorde at en stilte opp året etter. Ellers fikk Bodil Stensrud og meg prøve karusellen under forrige Høyre-stand på Dyrsku’, noe som gav mersmak.
2.
Doris Høyland tidligere Dyrskuet-leder
1. Dyrskuet er blitt en tradisjon i Lyngdal selv om dyrene ikke er i like stort antall som tidligere. Det er derfor gledelig at arrangementet kan komme i gang igjen etter to år med korona.
Espen Haugeland krigshelt og friluftslegende
1. Alle årene jeg var med, tenkte jeg Dyrskue året rundt. Dyrskue og Lyngdal hørte sammen, og det betydde mye for de fire lagene som dreiv arrangementer. Dyrskue er et bra arrangement for byen.
1. Dyrskuet var noe jeg gledet meg vilt til i barndommen, jeg sparte opp penger til karuseller og spill maskiner. Senere hadde vi stand med butikken.
Jan Kristensen ordfører i Lyngdal
3.
26 | Dyrskuet 2022 DET BLIR IKKE NOE DYRSKUE UTEN …
2. Vi hadde mye vær på Dyrskue, men kun en eneste gang måtte vi avlyse sceneunderholdninga på grunn av uvær. Artistene kom på scenen, og var klare for konsert. Foran scenen var det smekkfullt av publikum. Plutselig smalt det, og alle himmelens sluser åpna seg – alle! Det lyna og tordna, elektris ke gitarer spilte av seg selv, regnet hølja ned og hele Dyrskueplassen lå i mørke. Her var det bare å red de det som reddes kunne! Hvem stod på scenen, jo: Vestlands fanden!
3. … Qvaas Traktorlag.
2. Lukten av popkorn og sukkerspinn, og da jeg spydde som en gris etter 6 runder etter hverandre i en karu sell. 3. … dugnadsånd.
2. Selvfølgelig karusellene med venner! Og lapskausen er noe jeg absolutt ikke kan gå glipp av. Det er nesten tradisjon med lapskaus og komper.
1. Dyrskuet har jo vært høydepunktet siden jeg var liten jentunge. Her har vi flere år tidligere rigget full salong og klippet mange hårsveiser sammen med familien og ansatte.
Dyrskuet 2022 | 27 GODE MINNER FRA DYRSKUET
Lena Staddeland frisørgründer
2. Alle «fullemennene» med spritflas ka på innerlomma, og så var det jo alltid noen pene jenter man kunne smugtitte på. (NB! Nå snakker vi for over 50 år siden). Og i «moderne» tid, da min sønn spilte sammen med Stian Fjelldal på scenen.
3. … boder og tivoli – og så dyr, da! Solveig Skaugvoll Foss politiker
3. … alle bodene, alle utstillerne, dyrene, tivoliet, og alle folkene! kjempe bra jobba alle sammen opp igjennom årene, og jeg gleder meg til dyrsku igjen! Ingunn Foss stortingsrepresentant
1. Spennende i ung alder. Ikke så spennende i voksen alder.
3. … dyr.
2. Det må vel være en grunn for at når låten Blue (da ba dee) blir spilt, så er det direkte assosiert med Dyrskuet. Nokså mange ungdoms år på tivoliet og utallige runder i koppene.
1. En hyggelig årlig begivenhet som jeg tror mange setter pris på. Dyr skuet viser dugnadsånden i Lyngdal og bidrar til aktivitet og fellesskap.
1. Da jeg gikk på skolen, var dyrskue helga noe som både jeg og alle i klassen min gledet oss stort til. Å kunne gå rundt på området og oppleve mye en ikke ser til vanlig, som ulike traktorer, søte dyr, aktivi teter fra området, konserter, boder med fantastisk lokalt håndverk og litt mindre fantastiske massepro duserte importvarer og godteri, var et av høydepunktene hvert år. I senere tid har jeg også fått delta i debatter her og sett verdien av Dyrskue som møteplass.
3. … masse kjentfolk. Tea Frøyland leder av Lyngdal ungdomsråd
1. Dyrskuet er noe jeg gleder meg til hvert år. Det er kjempekoselig å gå rundt med venner og familie, å spise god mat og lage gode opp levelser!
2. Må være da jeg fløy helikopter over Lyngdal.
2. Selve opplevelsen var ikke god der og da, men det ble etter hvert en oppbyggelig erfaring da jeg mistet min første mobiltelefon på Dyr skue, sammen med 190 kroner i kontanter i en plastpose. Jeg hadde fått 200 kroner av mamma og pappa til å bruke hele helga, men den første dagen brukte jeg bare 10 kroner på en vaffel. Det førte til at jeg reflekterte masse rundt om sparing egentlig hadde noe for seg, for om jeg hadde brukt mer penger den første dagen, hadde jeg jo hatt mindre penger igjen å miste.
3. Dyr! Det sier seg kanskje selv, men jeg skulle gjerne sett at selve dy reholdet fikk enda større plass. Og da mener jeg ikke bare de levende dyrene på utstilling og mønstring. Andre måter å formidle landbru kets og husdyrenes historie og ulike praksiser hadde også gjort seg godt.
Petter Røren kulturpersonlighet
Du har pågangsmotet. Vi har byggevarene. Vi høvler trelasten, plukker byggevarene, laster kranbilen, og suser ut til byggeplasser over hele Sørlandet, hvor vi plasserer materialene akkurat der det passer deg best! Ta kontakt på telefon 38 33 33 33 Besøk standen vår for mange kanontilbud under messa! Sola • Egersund • Moi • Kvinesdal • Lyngdal • Farsund • Vennesla
