Nybakte fastelavnsboller med vaniljekrem og rørte bringebær er en tradisjon på fastelavn. Og så smaker det også veldig godt!
Fastelavn eller fastelaven betyr egentlig kvelden før fasten og er dagen som tradisjonelt åpnet den kristne fasten. I år feirer vi fastelaven den 15.februar, gjerne med fylte boller og fastelavnsris.
Fastelavn – festtradisjonen med fylte boller og fastelavnsris Siri Katrine Vinje Haugen
I dag er fastelavnsfesten blitt en familiebegivenhet, men fra riktig gammelt av var det mest en feiring for de voksne. Fra 1500-tallet og fem til i dag har fastelaven vært en fest for alle. I Norge feirer vi helst med fastelavnsboller og pynter med fastelavnsris, men i mange andre land er fastelaven en stor folkefest med blant annet kostymer, sang og mye godt å spise. Historikk Fastelaven er en markering av at fasten snart innledes. Fasten har sitt utgangspunkt i at Jesus fastet i 40 dager. Fasten begynner med askeonsdag i 7. uke før påskedag og varer til påskeaften. Før askeonsdag feiret man historisk sett fleskesøndag eller fastelavnssøndag, fleskemandag eller blåmandag og hvitetirsdag eller feitetirsdag. Søndagen og mandagen feiret man tidligere med fet kost. Tirsdagen spiste man hvit mat, melke- og melmat, for eksempel boller, som
20
VESTBY NYTT NR. 2/3 - 2015
en overgang til fastens magre kost, men til dels også fet mat. Fastelavn kom etter hvert til å vare en hel uke. I dag markerer vi særlig fastelavnssøndag med fylte boller og pynting med fastelavnsris. Hedenske skikker Det er mange skikker som knytter seg til fastelaven. Disse skikkene har sitt opphav i en hedensk vårfest. Fastelavnsriset er et av skikkene fra hedensk tid. Fra førkristen tid er det knyttet en del overtro til bjørkeriset. Man mente at bjørkeris som ikke hadde fått blader enda, bar fruktbarhetens kraft i seg. Kvinner, dyr og trær skulle vekkes til fruktbarhet ved slag av livskvisten, derfor ble fastelavnsriset opprinnelig brukt på unge, gifte kvinner som ennå ikke hadde fått barn. Det var også vanlig å piske jorden foran plogen, trær og dyr med fastelavnsriset med ønske om fruktbarhet. Hvis en ung mann møtte en ung kvinne på veien, så slo han henne gjerne med bjørkeriset. Det var heller ikke uvanlig at kjærester riste
hverandre, for å øke fruktbarheten. En annen opprinnelig skikk var at fastelavnsriset kunne brukes til å rise foreldre før de stod opp om morgenen, som et fruktbarhetssymbol. Prisen for risingen var en fastelavnsbolle. Vårfesten markerte en symbolsk kamp mellom sommer og vinter, hvor vinteren ble beseiret. Sommeren hadde spirende kvister og vinteren isstykker til våpen. På askeonsdag spente man nakne jomfruer for en plog, for ved dette skulle jorden vekkes til fornyet liv. Det var også vanlig å brenne bål, men denne skikken ble i de nordiske landene flyttet til lengre frem på våren. Andre vanlige hedenske skikker i tilknytning fastelaven var blant annet våpenleker, sverddans, stikking etter stråmenn og utkledninger. Karneval og feiringer Fastelavn er ofte knyttet til karnevalsfeiringen i Norge, da fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Gjennom hele 1800-tallet har det vært karnevals markeringer i Norge. Christianiaborgere var
aktiv på ball i Biedermeyerperioden mellom 1819 til 1848. Fra 1850 frem til 1.verdenskrig florerte det med maskerader og kunstnerkarneval i Christiania. Siden 1980-tallet har det vært karneval og ball i Oslo hvert år. Det viktigste av dem er kanskje Operaballet. I forbindelse med fastelaven er det ganske vanlig i Norge at barnehagebarn kler seg ut med kostymer og ansiktsmaling i barnehagen. I Danmark er det tradisjon at barn går med raslen, der barna kler seg ut og går rundt i nabolaget. Da synger de Fastelavn er mit navn og tigger penger, fastelavnsboller eller godteri. I utlandet er noen av de mest berømte karnevalene i Rio de Janeiro, Venezia, Tenerife og Luzern. Operaballet i Wien ble i 2010 listet på UNESCOS verdensarvliste. I Sør-Europa og Amerika er det lange tradisjoner med karneval, og det er tusenvis av tilreisende som drar på disse karnevalene hvert år. Fastelavnsris I blomsterbutikkene selges fargede ris i oppsatser fra ja-