Jamsis - Avgang 2022 - BFA Medium- og materialbasert kunst by mathilde sæthre

jamsis Avgang 2022

Kunsthøgskolen i Oslo BFA Medium- og materialbasert kunst

LITT OM X-FAKTOREN «KUNSTNERISK KLØE»

forord

av Marianne Hurum

KJÆRE AVGANGSSTUDENTER PÅ KUNST OG HÅNDVERK Etter å ha jobbet med denne gruppa i ett år, har jeg lyst til å trekke frem noen strømninger og særtrekk jeg har sett ved kullet avgangsstudenter på kunst- og håndverk på Kunsthøgskolen i Oslo, og se på noen av mulighetene det kan skape. Vi trenger forestillingsevnen, åndrikheten, miljøbevisstheten, motet og den saklige uenigheten til denne gruppa avgangsstudenter. Vi kommer ingen vei uten hverandre, dypest sett. Hvis man kan ta temperaturen på samtiden med avgangsstudentene på Kunst og Håndverk, er vi så heldige å være i et våkent øyeblikk i det jeg vil kalle en lang individualistisk natt. Da gjør vi alle lurt i å stå opp, slik mange i denne gruppa allerede har gjort. De viser oss en gullåre som vi i det største kan kalle det kollektive eller solidaritet. I det minste: vennlighet og empati. Jeg har sett det i en vilje til å forstå hverandre og til å engasjere seg i hverandres arbeid og idéer. Det som virkelig gjør det oppløftende, og som tiden vår tørster etter, er at denne gruppa samtidig har evne og vilje til å stå i saklig uenighet. Uenighet er helt grunnleggende for utvikling, og den funker best saklig og poetisk. Dyrk den og hold den kjært! Vi kommer ingen vei uten den, heller. Ytrings-

friheten går både utenfra og inn, og innenfra og ut; friheten til å motta andres ytringer, informasjonsfriheten, er vernet på samme måte som retten til å ytre seg. Rent kunstnerisk er det et godt valg å ikke være redd for å bli påvirket av hverandre. Jeg har sett mange sterke eksempler på at den innsikten har gode kår i denne gruppa. Jeg håper denne tendensen også kommer til å vise seg i organiseringsgrad fremover, og i (fag)politisk engasjement. Organiser dere! Solidariteten jeg har sett i denne gruppa er en viktig driver i fagpolitikken også; der jobbes det for at egnethet, vilje, kvalitet og innsats, og ikke kistebunn, skal styre tilfang og muligheter for å jobbe som kunstner. Forestillingsevnen spenner en himmel over rikdommen i sinnet. Den er sinnets atelier! For å skape verk og en hel praksis kreves både fantasifullhet og forestillingsevne. Blant avgangsstudentene er det mange som tenker og handler nytt, fantasifullt og egenrådig. Dypp dette i stor innsats! Jeg vil holde opp denne åndrikheten; en av de viktigste elementene og driverne i et kunstnerskap og i et menneske, og jeg har sett mengder her i år. I en maske, i en vri på et maleri, i å bygge sin egen vev eller samle tusen sneiper, i et skulpturelt nøkkelknippe og i en holdning eller i måter å drive meningsbrytning på. Noe som heldigvis ikke kan reduseres til tekst, er hvordan avgangsstudentenes kunstneriske vidd, grep og verdier skaper vital kunst som viser vei og svarer på samtiden. Heldigvis, fordi kunsten alltid må være bedre enn teksten om den. Heldigvis, fordi den kunstneriske x-faktoren, kløen, er et kart og en drivkraft til å gå inn på denne krokete stien for mange.

Evnen til å følge sin egen vei, om den er komfortabel eller ikke, er en uvurderlig driver i et kunstnerskap. Da blir man inspirert av seg selv og kan holde det gående, også uavhengig av oppmerksomhetsøkonomien som preger feltet. Den kan det være lurt å være mest mulig uavhengig av, og bare bruke ved behov. En medstudent sa til meg en gang at man kanskje dypest ikke har så mange valg som kunstner. Hun var veldig god til å konsentrere seg. Jeg syntes det var uforståelig, inntil jeg begynte med det samme og forsto John Smith som sa at hvis du bare ser nøye nok, blir det aldri tomt. Med andre ord: ikke sett ditt lys under en skjeppe. På nesten hver samling i Presentasjonsforum har miljøbevissthet i valg og bruk av materialer og prosess vært vektlagt av studentene. Materialvalgene peker ofte mot natur, gjenbruk og egenproduserte verktøy som for eksempel vever, rakuovner eller materiale til å lage glasur og pigment, eller til å farge tekstile materialer. Det kan se ut som at en deilig stolthet over håndverket er voksende etter å ha hatt trange kår i noen år. Dette er en gruppe som holder seg tett til materialet sitt i intellektuell utvikling, og det vet vi er lurt for kunstnere, for å si det litt forsiktig. Det har vært en sann svir og inspirerende å få ta del i dette året med diskusjoner, høytenkning og vellet av oppfinnsomhet, egenrådighet, estetisk og politisk bevissthet og nye kunstneriske grep med dere.

Hilsen Marianne Hurum, emneansvarlig for Presentasjonsforum

innhold

tall- og smykke k

keramik k

Atma Rose Andersson Tone-Marie Andersson Ronja Elvenes Ragnhild Fors Lise Larina Hudson Stian Jacobsen Márjá Karlsen Gina Mastrianni Sofie Alm Nordsveen Nathalia Isabelle Sandli Mathilde Sæthre

st un

30 34 38 42 46 50 54 58 62

Rasmus Gaare Tamara Marbl Joka Ingmar R. Nilsen Aurora Stange Dariusz Wojdyga

10 14 18 22 26

Vida Aasen Robert Bergvall Halvor Skiftun Digernes Marius Hokstad Audun Jansen Haga Nora Kielland Silje Kjørholt Trine Marie Melvold Jens Thygesen

teks t

66 70 74 78 82 86 90 94 98 102 106

110 Andrea Andersen 114 Mathilde Borsholt 118 Kari Martine Bakken Fossum 122 Amalie Rugård Lerstrup Jensen 126 Iris T. Korsnes 130 Nina Kraft ing g tegn 134 rafikk og Vebjørn Pedersen 138 Lena Rød Sundnes

>Steinstoler, 2021 Stein og støp, høyde 2-7 cm

Dette er ikke stoler Hva tenker man når man ser noe som ikke stemmer, eller noe man i hverfall har en assosiasjon til som ikke passer? Ta f.eks. noe som ser ut som en stol, men som mangler sin viktigste funksjon eller egenskap; det å kunne sittes på. Kan dette fortsatt kalles en stol? En ubrukelig stol? Et kunstobjekt?

rasmusgaare@gmail.com @rasmusengaare rasmusgaare.com

rasmus gaare

Jeg sitter på en stol og skriver denne teksten. Jeg har sittet på mange forskjellige stoler og skrevet denne teksten. Dette prosjektet handler om stoler som ikke er stoler, eller rettere sagt stoler man ikke kan sitte på. Stoler som ville blitt ødelagt hvis man satt seg på dem. Stoler er som oftest designet ut etter et gjennomsnittsmenneskes størrelse og proposjoner. Hvis man spør noen om å tegne en stol, tror jeg de fleste vil tegne en med fire bein, et sete og en rygg. Den klassiske stolen. Men hvis man søker på stol på nettet eller titter i en bok om stoler, så dukker det opp stoler i alle mulige materialer, former og fasonger. Det de fleste har til felles er at de er laget i den hensikt at mennesker skal kunne sitte i eller på dem. Mitt fokus er ikke sittefunksjonen men alle de andre aspektene. Man skal stå eller sitte (på bakken) ved siden av og se på stolene. Tenke over materiale de er laget av og se på de forskjellige overflatene, teksturene og størrelsene deres. Størrelsen til en stol har jo mye å si i forhold til dens sitteegenskap. Selvfølgelig finnes det stoler i forskjellige størrelser, som barnestoler, eller kongetroner, men hva skjer med de som ingen noen gang sitter i?

^Støpetester, 2021 Betong, murstein, leca-kuler og naturstein

^Detalj: Touch me, 2022 Stål, leca-støp, kull og ferniss

post@tamart.no tamart.no

tamara marbl joka

Min kunstneriske praksis omfatter skulpturelle objekter og smykkekunst. Gjennom å bearbeide metall, og støpe i byggematerialer, prøver jeg å lete i det usynlige. Et sammensmeltet nett av materialer, sivilisasjoner og historier ligger under føttene våre. Jeg komponerer elementer av metall, og graver de inn og ut av betong.

^ Not Abandoned Nor Forgotten, 2022 Brosje i betong og patinert kobber 8,2x7x0,8cm

^ Detalj: The Old Town Labyrinth, 2022 Betong og patinert kobber, 52x52cm

< Prosessbilde: patinering av kjedene

Forget about body related art, let’s talk about booty related jewellery.

iggy.bob.2@protonmail.com @maximum_nasty ingmar.fun

ingmar r. nilsen

Through art, I work to make people laugh and feel sad about the world. If nothing else, I am critical.

^Portrait of the artist, 2021

^Order form (official)

^This Is It, 2021 Cast Iron, 21x25x19 cm

aurorastange@outlook.com @aurora.stange aurorastange.com

aurora stange

Aurora undersøker det tiltrekkende kontra det frastøtende i en installasjon.

”The best way to predict the future is to invent it.” Dennis Gabor - Inventing the future (1964)

darius@333factory.com @darius_wojdyga 333factory.com

dariusz wojdyga

Transenvironmentals. Future bodies is an imaginary thinking of development of human/ post-human body through extension, enlargement or acceleration into space. I have chosen to create art jewellery or body related objects, that will make visible my prediction of the future body, or parts of the body - organs, limbs, sensory apparatus. Their function of the internal/external specialised mechanisms may condition the prolongation of life or enable vital functions needed for environmental adaptations. It is a research over the importance and relationship of sensory and psychosomatic perception in relation to the outside natural and cultural world, and the ability to consciously shape reality, or consciously adapt to changing environmental conditions. It is an attempt to see into the future, to envision possibilities, going from the known (knowledge, science, research) to the imaginary unknown (fiction, aesthetics, craft). The wearable objects, their form and relation to the body must carry substantive content of the attitude to a modern and future society and biotechnological development. Materialisation of the unlimited world of imagination, inspired by the real tendencies of contemporary progress. A mixture of technology, crafts and research of industrial and natural materials and technics with references to traditional and modern attitudes to jewellery and sculpture.

^Transenvironmentals. Futer bodies III, 2022 Ear piece (paper trial). 15x17,5x9 cm

^ Transenvironmentals. Futer bodies II, 2022 Arm piece (paper trial). 36,5x18x15,5cm

^Transenvironmentals. Futer bodies I, 2022 Neck piece (paper trial). 44x26x13 cm

vida.aasen@gmail.com @vida.aasen vida-aasen.com

vida aasen

>Armadillo, 2022 Keramikk, 41x12 cm

Vida jobber hovedsakelig med figurative dyreskulpturer av ulike arter som er påvirket av menneskets levesett. I tillegg til keramikk arbeider hun også i andre materialer for å belyse temaer og dilemmaer innen naturvern, artsmangfold og miljøpolitikk.

^Border Control, 2021 Glasskuppel, reinsdyrpels, påfuglfjær, 15x8 cm <The Beloved, 2021 Keramikk, 31x14 cm

>Behind The Scenes Processbild, porslin

@3inatriangle

robert bergvall

This porcelain figurine has been sneaking into many areas of my artistic practice since I made the plaster mold of it. Being turned into ceramic decals that went back on the figurine (+ some cups and bowls) and as a screen print for printing on textile. I will continue to see where me and the porcelain figurine will go next, and what will come out of it.

<Untitled, 2022 Porslin, 19x6x6 cm

^Processbild, 2022 Porslin

halvor.digernes@gmail.com @howlingbird

halvor skiftun digernes

> Fjorden glasur, stillehavsøsters, sand, blåleire og tangaske, 2022.

Fjorden Jeg har lagd en krukke, den bærer historier om mennesker og natur Bygget stor for å ta plass, grov i strukturen Dekket med død og råtten tang, skylt på land av vær og vind Marin blåleire fra en tid da alt var is og hav Stillehavsøsters ryddet på land for å redde føttene våre Sand fra strendene vi oppsøker om sommeren Glasert og brent i et oksygenfattig miljø til en ugjennomtrengelig masse Krukken kunne ha vært noe som hadde blitt dratt opp av sjøen fra en annen tid, en sunket gjenstand, glemt og gjemt Sprayet med en tangart som bidrar inn til å utgjøre en trussel for vårt eksiterende økosystem. Lukten av hav

^ Sanking av tang til glasur, 2022 Foto: Audun Jansen Haga

^ Påføring av østersskall og sand, 2022 Foto: Audun Jansen Haga

marius.dokken@gmail.com @marremarino

marius dokken hokstad

Arbeider konsentrert rundt leire, video, digital collage, rom, lys og mørke. Det digitale rutenettet blander seg med leirens overflatestruktur. Lyset fra prosjektoren glaserer skulpturene, og de organiske formene og figurene blir tvunget til å forholde seg til en virtuell verden, der det skjuler seg alle slags potensielle identiteter og virkeligheter.

^ Patrons of The Business, 2022 (detalj) Ubrent stengodsleire, projection mapping, 80x100 cm

^ Good Solid Business Enterprise, 2021 (detalj) Ubrent stengodsleire, projection mapping, 145x150 cm

audunjhaga@gmail.com @audunjhaga

audun jansen haga

I arbeidene mine forsøker jeg å kanalisere Audun 10 år; en slags guttenostalgi. Dette gir seg uttrykk i valg av motiver og tematikk: farlige ørner og fly, bibel og rekorder, vulkaner, planeter og bomber. Det påvirker også det visuelle språket, som er konkret og naivt, såvel som den kreative prosessen, basert på assosiasjonsleker, samling av naturmaterialer og å brenne ting og tang for å se hva som skjer. Resultatet er humørfylt og uærbødig, med et snikende snev av noe mørkt og underjordisk og et svakt ekko av haukeskrik.

^Fugleperspektiver, nr. 5, 2021 Muffelbrent steingods, 28Ø x 1,5 cm

^Uten tittel, 2021 Muffelbrent steingods, 35x12x12 cm

^Fugleperspektiver, nr. 4, 2021 Muffelbrent steingods, 30Ø x 1,5 cm

nora.kielland@gmail.com @norakielland norakielland.com

nora kielland

Like fort som ribbena ekspanderer nå luften fyller lungene, drømmer jeg om at leiren skal vokse når jeg bygger med hendene. Det er en dissonans mellom hva jeg vil og hva leiren kan, på samme måte som at det er en dissonans mellom min kropp og mitt bevegelsesrepertoar. Friksjonen mellom meg og materialet tvinger meg til å lete etter alternative løsninger. Jeg undersøker leire som fundament for noe som enda ikke er bestemt.

>Prosessbilde fra arbeidsrommet, 2022

silje.kjorholt@outlook.com @siljekjrholt

silje kjørholt

Leire er underlaget, og kroppen et materiale som vil ha fast grunn under føttene. Gjennom leira stiller jeg spørsmål til hva som er fundament i livet mitt og tilstanden til det. Jeg bruker dens flersidige natur som tema i arbeidet mitt. Det trygge og oppbyggelige mot det ustabile og lunefulle.

^ Uten tittel, 2022 Ubrent blåleire med trespon, 70x40 cm

>Uten tittel, 2022 Ubrent blåleire, 40x16 cm

tmm@hotmail.no @tmmelvold

trine marie melvold

Husker du første gang du fikk et glimt av hvor stort universet er? Eksistensielt perspektiv. Følelsen av det helt banale universet, en unngåelig ubetydelighet og en overveldende evighet. Tanker som gir meg grøssninger oppover ryggen, men ro i sjelen på samme tid. Jeg er her, i kontroll, men uten kontroll. I rom, mening og vekst. Du er her, i kontroll, men uten kontroll. I rom, mening og vekst.

^>Prosessbilder, detaljer Keramisk skulptur, 2022 Foto: Jonas Been Henriksen

thygesen_jens@yahoo.com @jens_thygesen

jens thygesen

>Epistemisk Objekt, 2022 Glaseret stentøj og spraylakeret stål, 110x60x35 cm

Jeg bliver nemt optaget af de store spørgsmål i menneskets eksistens her på jorden. Men når jeg forholder mig til dem, er jeg godt klar over, at jeg ikke har en jordisk chance for at besvare dem. Jeg tænker stort, og ender ofte ud ad blinde veje. Men alle blinde veje fører i dette tilfælde til Rom, og kunsten trives i det blinde punkt, hvor tankerne ikke kan forklares. Det er det punkt, hvor tankerne slår knude, og fantasien tager over, som den drivmotor der skal sætte kursen mod land

<^Procesbilleder, 2022

atma@pimienta.org @galaxgallery

atma rose andersson

>Digital collage, 2022

collage, scenography, installation, collective creativity, video, textiles, sticks, shadows, trash, scissor, mora knife, copy-machines, projectors, scavenge, subvert, re-organize, peripheral, ruins, surreal.

You never came much when I was alive, says one with red hair, lying on her side, a Botticelli on the stage; and now you want a piece? 20$ for five minutes; I’ll hold your hand in my own. I’ll tell you you were good to me.

^Digital collage, 2022

tonemarie.andersson@hotmail.com @plastoral

tone-marie andersson

Jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne snakke med deg om dette her, men jeg synes det er vanskelig å åpne opp. Jeg skulle ønske jeg lot deg lese tekstene, men jeg tror ikke du er klar enda.

Jeg plukker opp det som er forlatt, det som regnes som søppel fra gatene, for å gi de en ny verdi, og forener de til et felleskap.

^Prosessbilde: funnet plast med tekst

^Prosessbilde: funnet plast med tekst, 2022

^Prosessbilde: Strikketøy av plast funnet langs gaten, med tekst, 2022

^Detalj: strikket plast med tekst, 2022

>Uten tittel, 2020/2022 Tekstil og tre

ronja@elvenes.org @ruronja

ronja elvenes

Møblene er skrudd fra hverandre, slik at formspråket er forenklet. Den opprinnelige bruksformen har ikke lenger noen funksjon, annet enn å bære tekstilet som er tredd på. Jeg tenker egentlig det er tekstilet som bærer funksjonen/meningen ved å isolere treverket og de fragmenterte formene fra møblene. De ulike kvalitetene av tekstil gir objektene forskjellige uttrykk, som ses gjennom taktile overflater i blant annet ull, mohair og bomull. Stoffligheten til garnet gir en fornemmelse av isolasjon, beskyttelse, noe skjult eller gjemt. Enkelte av objektene blir delvis isolert av tekstilet, og det innerste laget står igjen som en naken kjerne. På denne måten framheves dualiteten i materialitetens egenskaper. Ullens omfavnelse på de kalde stålrørene virker varmende og beskyttende. Begge materialene kan ses som metaforer for kroppen. Stålrørsstolenes linjer er bøyd etter kroppens behov, og de håndstrikkede tekstilene blir tradisjonelt sett brukt for å varme kroppen.

^Uten tittel, 2020/2022 Tekstil og tre

Hvis du lukker øynene, kan solen skinne gjennom øyenlokkene, på samme måte vil lyset komme gjennom stoffet, og filtreres gjennom fargen.

@raggfors info@ragnhildfors.se

ragnhild fors

Tekstile objekter har alltid en mulighet til forandring, de kan pakkes sammen og tas med. Bli en beholder eller et rom, varme og omslutte oss, eller bare være en flate.

^Installasjon, 2022 Tekstilskulptur i nylon, 200X200X300 cm

v Modell av tekstil skulptur, 2021 Bomull, 41X82 cm

^^Prosessbilde: farget nylon, 2022

^^To modeller av tekstile skulpturer, 2021 Nylon, 41X82 cm

> Detalj: installasjon, 2022 Tekstilskulptur i nylon, 200X200X300 cm

Hvor skal denne tråden? Tråd for tråd. Tråden går hull for hull. Time for time gjennom veven.

liselarinah@gmail.com @liselarinah

lise larina hudson

Hvor skal denne tråden? Gjennom veven til et annet univers, samles for å bli gjenforent med mange andre. I en bølgende, boblete organisk form, flyter tråden gjennom en virvelvind av tråder, inn i den bevegelige bølgen av tråd

>En kveld, 2021 Ull, viskose, bomull, papir, lin, 16x70 cm

^Kontrast spist opp, 2021 Viskose, nylon og leire, 22x40 cm

^Prosessbilde fra bachelorprosjekt: Tett på flerlagsvev, 2022 Ull, lin, glittertråd, plast, 80x200 cm

I mine arbeider søker jeg etter å skyve grensene for hvor langt det materialet jeg arbeider med kan gå. For å finne et spesielt mønster, en struktur, overflate, det skulpturelle eller en farge som jeg søker etter, men ikke helt vet hva er. For å finne dette bruker jeg ulike teknikker for å behandle tekstil eller leire for å få frem en organisk form. I denne prosessen arbeider jeg med det tilfeldige inn i noe som er mer kontrollert for å finne en kontrast.

Med tekstilet undersøker jeg ulike måter å få frem et skulpturelt uttrykk, og det er noe jeg bruker veven mest til. Dette gjør jeg ved å veve opptil tolv lag samtidig for å få frem ulike overflater og en tredimensjonal organisk form. Mitt mål med kunsten er å få frem et verk som står midt i rommet, der en kan gå rundt og studere det fra alle kanter.

^^Prosessbilde: Innfarging av garn, 200g ^Prosessbilde fra bachelorprosjekt: Tett på flerlagsvev, 2022 Ull, lin, glittertråd, plast, 80x200 cm

stian jacobsen

foot in mouth and hand in search of objects to relate emigrate navigate to of objects to in gest in fest in filtrate in fact i stepped into dirt and saw i was already filthy everything i pick up becomes something other than what it was seeds sprout when picked gives me a feeling of correlation or maybe erosion of body lines body boundaries moving like glacier against stone or stone meeting glacier is the body rubbing against the air causing friction ubiquitous spores of intuition in the lining of my gut feeling as though coincidences form a line into expansion of meaning collecting along the glacial way the detritus of what does it mean i really don’t know

Tekst av Olivia McIntyre

^Installasjonsfoto: Gut feeling, 2022 Hår, råull, mycelium, hemp, sangtekst fra «Gut feeling» av DEVO, sandstøpt aluminium, varierende størrelser

^^Detalj: Gut feeling, 2022 Hår, råull, mycelium, 37x22x10 cm

^Detalj: Gut feeling, 2022 Sandstøpt aluminium, 8x6 cm

^Gut feeling, 2022 Mycelium, hemp, sangtekst fra «Gut feeling» av DEVO, 37x22x10 cm

@marja_karlsen

márjá karlsen

> Veveintervensjon, Riehpovuotna/ Repparfjord, 2021

Go bargá dujiin, de bargá muitalusaiguin. Leat sihke iežas muitalusat, ja bearraša muitalusat. Leat min máttáretniid muitalusat, ja min máŋisbohttiid muitalusat. Smávva čalbmerávkaleamit nu mo čuoika gáskimin olgun gođedettiin, sáhttet leat seammá dehálaččat go stuorra muitalusat kolonismma birra. Når man praktiserer duodji, arbeider man med historier. Det er ens egen og ens familie si historie. Det er våre formødres historier, og det er våre etterkommeres historier. De små detaljene slik som mygga som biter mens man vever utendørs, kan være like viktig som de store fortellingene om kolonialisme.

^ Fra utstillinga Ávnnas Muitá, 2022

^Detalj: Rátnustuolet, 2022 Duodji, tre, håndspunnet ull, stein

ginamastrianni@gmail.com

gina mastrianni

> Dead ends, new beginnings, 2021 - ongoing Handspun scrap yarn and waste wool; yarn cones, 10 x 18 cm

Have you ever noticed how it’s easier to see an object in the dark by looking slightly away from it, instead of directly at it? In a similar way, we cannot see time, but we can see its impact - whether it be the change, growth or deterioration of material and information. A constant state of ebb and flow. My bachelor work aims to explore the passing of time from this angled perspective, as well as the implications of time on our abilities to mentally map the world around us. Using techniques such as spinning, book making, letterpress printing and photo, I investigate what happens when time alters anchor points in our lives, whether they be physical or cerebral. When unexpected change occurs, do we have our mental maps memorized or do we end up lost? Are we bitter or can we focus on the beauty in the process?

> The very fibers of my being, 2022. Handbound book of text and images. Handspun waste wool, rice paper, paper, card stock, 9 x 10.5 x 1 cm >> Various works in progress.

sofienordsveen@hotmail.com @kjottpastill sofiealmnordsveen.squarespace.com

sofie alm nordsveen

Sofie Alm Nordsveen (f.1997) utforsker hvordan det kroppslige kjøttet ses gjennom ulike materialer og hvordan vi ser på ulike aspekter av den menneskelige kroppen. Arbeidene minner om kroppslige fenomener, men er dekonstruert eller løsrevet fra en person i et forsøk på å reflektere rundt temaer som sorg, fremmedgjøring og tap. Arbeidene viser til kropp på tvetydige måter og kan minne om ulike kroppsdeler som innvoller eller hud. Ved å benytte materialer forbundet med abjektet, som hår og tenner, balanserer arbeidene mellom det makabre og det poetiske.

100

101

102

nathaliasandli97@gmail.com @nathaliasandliart

nathalia isabelle sandli

> Selvlagde bøker, A4 Tegning, collage og mixed media

Måten jeg jobber på er en enkel måte for meg å få dokumentert mine egne tanker og funn. Om det er å dykke inn i en gammel barndomsinteresse eller en måte for å rydde opp i tanker eller opplevelser jeg har hatt. Jobber mest med tegning for øyeblikket og liker å kombinere materialer som lim, teip, tråd, blyant, og ting jeg har liggende.

103

^> Selvlaget bok, 20x20cm Tegning, collage og mixed media

104

105

mathildesaethre@hotmail.com @maethildes mathildesaethre.com

mathilde sæthre

106

I høgblokken eg vaks opp i hadde kvar leilegheit, i likskap med dei fleste andre bustader, sin eigen nøkkel. Ein nøkkel som kunne låse opp ein spesifikk lås i ein spesifikk dør. Ein nøkkel og ein lås til kvar av dei 96 leilegheitene blokka. Men i tillegg til å kunne låse opp ei spesifikk leilegheitsdør kunne kvar og ein av desse nøklane låse opp dei same gatedørene. Kvar av dei 96 nøklane i min blokk og kvar av dei 96 nøklane i naboblokka passa kun til éin leilegheit kvar, men dei kunne alle saman låse opp begge dei to gatedørene i begge dei to blokkene. Ein gong lånte eg vekk min nøkkel. Ei veke seinare var han vekk - mottakaren ante ikkje kvar nøkkelen kunne ha tatt vegen. Då min far fekk nyss i fadesen, at eg ikkje lenger hadde kontroll på nøkkelen som gav tilgong til å opne fleire hundre menneske sin gatedør, vart han rasande. Eg fekk streng beskjed om å finne nøkkelen så fort som mogeleg, koste kva det koste ville – for om nøkkelen til 192 heimar ikkje dukka opp måtte det naturlegvis resultere i utskifting av totalt 196 låsar. Logikken i det heile må eg seie eg ikkje heilt kunne forstå korkje då eller no, men når beskjeden er at ein som 17-åring potensielt står økonomisk ansvarleg for utbytting av låssystemet i to 12-etasjers høgblokkar stiller ein ikkje så mange spørsmål. Nøkkelen dukka sjølvsagt opp etter ein liten stund, så eg fekk aldri vite om det faktisk ville skje noko utskifting eller kor mykje det i så fall ville ha kosta meg, men om ikkje anna fortalde det meg iallfall noko om kor stor rolle desse små, kantete metalldingsene speler i liva våre, og i kor stor grad det å gi nokon ein nøkkel er ein nøkkel til tillit. 107

Nøkkelknippa våre fungerer som identitetsmarkører. Kvar og ein av nøkkelringene har ein forhistorie. Slik som ein nøkkel er unikt tilpassa ein spesifikk lås, blir nøkkelknippa våre ei samling objekt unikt tilpassa eit spesifikt menneske. Knippet utgjer ein sær kombinasjon av de mest naudsynte og det praktisk talt unyttige. I ei og same lenke som du har nøklane du brukar i det daglege - husnøkkelen, nøkkel til arbeidsplassen, til bilen eller sykkellåsen - har du gjerne ein eller annan form for pyntegjenstand, anten det er eit metallisk mini-eiffeltårn, ein mjuk figur av din favoritthunderase eller berre ei plastbrikke med logoen til ein meir eller mindre tilfeldig bedrift. Sjølvsagt, det finst nøkkelringar som har både lommelykt, flaskeopnar og lommekniv, men stort sett er nøkkelringar relativt funksjonslause pyntegjenstandar. Men dei held på minner frå ein spesifikk plass, tid eller person, eller fabuleringar kring nokon andre sine minner frå ein spesifikk plass, tid eller person. Og den iboande inviterande og affektive evna til desse små, nær ubrukelege objekta, er kanskje deira aller viktigaste funksjon. Ja, dei kan hekte saman fleire nøklar og kanskje gjere dei vanskelegare å miste - men det er ikkje derfor vi tek vare på dei. Nøkkelringane vi tek vare på er nøkkelringane vi har tileigna oss, og dermed knytta oss til, på ulike vis. 108

109

>Installasjon på trappene til kunsthøyskolen, 2021 Tekstil og tørkede erter, 18x31x15 - 12x10x5 cm

Å tenke noe Å ha en ide Å la noe vokse

110

@andreathegoldfish

andrea andersen

Å brette det ut i trange rom Å gi det plass Å trekke det ut av satte formater Å gjemme seg Å kamuflere Å dekke til Å ta på en maske Å gå inn i en rolle Å lage en identitet Å rive av seg huden Å sy den om Å tråkke ut av den man har, eller lage en ny Å ikke lenger vite Å aldri ha visst Å slutte Å stille spørsmål Å ikke få svar Å ikke forvente svar Å godta ting Å sette punktum

Å aldri sette punktum

111

^Keratinocytter, 2020 Akvarell på papir, 7x17 cm, 7x22 cm

112

Motivene er basert på hudens celledannelser og bygd på uttrykket tykkere hud. Huden er vårt største sanselige organ. Vi kjenner kulde og varme, myke fingertupper og hard asfalt. Som et kart bretter huden seg ut og under lagene lagrer den tidligere opplevelser, minner og traumer. Som mennesker har vi ikke de samme beskyttende skjellene som krabber eller den biologiske forsvarsmekanismen til et piggsvin. Vi er derimot kapable til å lage disse rustningene selv. I vår søken etter overlevelse har vi tillagt oss evnen til å ikke bare lure andre, men også oss selv. Denne dualiteten er hva som gjør oss til den mest manipulerende arten på jorden, men også grunnen til at vi overlever; både fysisk, mentalt og sosialt.

^2020 Akvarell på papir, 12x19 cm

113

114

mathilde-borsholt@hotmail.com @mathildeborsholt

mathilde borsholt

>Processbillede fra BA-projekt, 2021-2022

Mit BA projekt er en dagbog i linoleumstryk. Jeg har lavet et hver dag. De er hver trykt på et stykke stof som jeg har farvet, og syet sammen med de andre tryk fra den måned. Hver måned har sin egen farveholdning, som skoven eller modemagasinerne. Trykkene pletter stoffet, de skygger de laver har forskellig styrke, forskellig klarhed. Dagen er blevet eksponeret på dem, med mere eller mindre skønhed og grimhed og kedsomhed. Jeg kan godt lide, at det løse tekstil minder mig om hjemmet, viskestykkerne, dynebetrækkene, vasketøjet, sengetæppet. Og pletterne på dem.

115

116

<^Processbillede fra BA-projekt, 2021-2022

117

martinebf@gmail.com @martine.fossum

kari martine bakken fossum

118

Martine Fossum kombinerer grafikk, maleri og tegning i collager og komposisjoner. I hennes arbeider utforsker hun fargenes iboende egenskaper, romlighet, balanse, figurer og former. Motiver og utprøvninger som har vært med tidligere blir bearbeidet og brukt som materialer i nye verk. Komponentene har vært gjennom ulike prosesser, noen av dem tidkrevende grafiske teknikker, andre ble skapt raskere som en del av fargeutprøvninger, skisser eller prøvetrykk. Bitene blir til slutt satt sammen som et puslespill.

^Uten tittel, 2022 Collage, blekk, tre, papir. 30x42 cm

119

^Uten tittel, 2022 Collage, linosnitt, akryl. 42x60 cm

120

^Uten tittel, 2022 Collage, blekk, papir. 30x42 cm

121

@amalierugaard

amalie rugård lerstrup jensen

122

BREGNERNES ANKOMST 1. vi har rejst gennem hundrede nætter 2. og rejst os igen i lyset 3. vi har opsamlet duggen 4. og bøjet os tungt under solen 5.endnu morgentrætte ven 6.lyden af græsset i nat 7. en hvislen i smalle struber 8. og som et under det højeste græs løftet op 9. under skyggefulde graner 10. og som et under det højeste græs

Tekst af Bregnerne i Nordmarka Oversat af Franciska Birchen

^Under solen, 2021 Akvarel og bogtryk, 65 x 49 cm

123

^Fiskene (EX.), 2021 Træ, søm, finér. 27x21 cm

124

^Om fotosyntese, 2021 Litografi og bogtryk, 65 x 49 cm

125

>Begravelsen, 2021 Vinyl på arvet tekstil, 115x124 cm

126

iristkorsnes@gmail.com @iristkorsnes

iris t. korsnes

Mitt prosjekt utforsker den kvinnelige familiehistorien på morssiden innenfor en feministisk og performativ biografisk kontekst. Forankret i erfaringer og minner er jeg interessert i hvordan familie skaper og former et individs personlighet og identitet. Tegningen ligger som et grunnlag for prosjektet og undersøkes fra et tekstilt perspektiv. Materialene består av en tekstilarv etter min mor, som var en aktiv quilter. Intensjonen er å undersøke quiltens materielle egenskap og betydning sett fra et sosiokontekstuelt perspektiv. I dette ligger ideen om det kvinnelige og familiære samholdet, og hvordan mødre i generasjoner har ført videre sin håndverksmessige kunnskap til sine døtre. Motivene har blitt tegnet etter minner og fotografier. Deretter har de blitt behandlet digitalt og trykket med varmeoverførende vinyl.

127

128

^ Bryllup, 2022 (detalj) Vinyl på arvet tekstil <Edith, 2021 Vinyl på arvet tekstil, 113x48.5 cm

129

nnmkraft@gmail.com @nnkraft

nina marika kraft

130

Nina arbeider med tegning utført på frihånd. Motivene blir ofte til gjennom en intuitiv tegneprosess, og er inspirert av dyreriket, narrativ i tegneserier og egen fabuleringsevne. Hva slags «illusjon» er det mulig å skape med bare en penn?

^ Arbeid i prosess. Tusj og rød blyant på papir, 178x252 cm

131

^ PAW 2.0, 2020 Tusj på papir, 59x84 cm

132

^ Utvalg fra serie med sider fra skissebok, 2019 Penn på papir, 6 stk à 10.4 x15 cm

133

vebjornpedersen@outlook.com @vebjornpedersen vebjornpedersen.com

vebjørn pedersen

134

Min kunstneriske praksis er fokusert rundt utforskning av kristen ikonografi og symbolikk. Arbeidet utarter seg gjennom studier og parafraser av store verk fra kunsthistorien, især renessansen og barokken. Praksisen min spenner fra å jobbe med mer direkte kopiering av de originale verkene til mer abstraherte fortolkninger, alt ettersom hva jeg er ute etter og hvilket medium jeg jobber med. Jeg veksler hovedsakelig mellom to forskjellige medier, oljemaleri og litografi. De originale verkene jeg jobber ut i fra fungerer som et rammeverk for utforskning av form og abstraksjon, og et verktøy for å utvide mitt tekniske repertoar og mine materielle kunnskaper. Arbeidene blir ofte seende ut som fragmenterte eller oppløste speilinger av de originale motivene. Denne oppløstheten problematiserer forholdet vårt til den klassiske billedkunsten, historien og de store temaene den tar opp. Altså at forholdet til kristen ikonografi og symbolikk synes uklar eller utvisket. Arbeidet er ikke bare et forsøk på å uttrykke noe om den kristne billedkunsten, og kristendommen som sådan, men også noe om billedkunsten i seg selv og hva slags funksjon den skal tjene. Jeg vil på en måte at kunsten skal fungere som et vindu inn i det ukjente, det transcendentale, gjennom motiver som har gjenkjennelighet.

^ O ye of little faith, 2021 Olje på grunnet kryssfinér, 16.5x14 cm

135

136

< Angående Treenigheten, 2020 Litografi, 18x16.5 cm (motiv)

^ Johannes Døperens hode, 2022 (prøvetrykk) Litografi, 56 x 76 cm

137

138

lena.sundnes@gmail.com @lena_sundnes

lena rød sundnes

>Silkekjuke, 2022 Fotogravyr, 17,7x22,8 cm

Ved å ta makrobilder og trykke dem som fotogravyr ønsker jeg å gå nærmere det vi ikke legger merke til med en gang når vi går inn i skogen. Jeg synliggjør kjukene, dens detaljer og strukturer i trykkene. Kjukene kommer opp fra mørket og blir synliggjort.

139

140

^Knuskkjuke, 2022 Fotogravyr, 17,7x22,8 cm

^Knivkjuke, 2022 Fotogravyr, 17,7x22,8 cm

141

Kunsthøgskolen i Oslo Avgang 2022 BFA Medium- og materialbasert kunst Utstillingskoordinatorer: Olaf Tønnesland Hodne og Thomas Iversen Trykk: 07 Media Papir: Munken Polar Opplag: 300 Font: Akkurat Pro Design: Mathilde Sæthre

ISBN 978-82-7038-417-4