RS-2010-nr1.

Utgitt av Norges Kommunistiske Ungdomsforbund

Nr 1-2010

e g g y k s s n Revolutione

1 l e d n e g i r k r e g r den spanske bo

n o i n u olitikk e p s k k s ri i n e e n p in s o A r S u U g e o den anistan, islamisme Afgh

side of Coke AL RE e Th ti ra ok m de og d ke ar m r: ge rin fa er Sosialismens

f

f

Commandante en Jefe Erik Dokken

ff

f j

m

j

g

m

f

m

jj

g

f

gj

j

j

jj j

f f qc f q cw q

g

j

ET D R O R A H N R E D LE

lertid ikke sü lett ü sikre seg, og pü tross av (og i stor grad pü grunn av) stadige avsløringer om imperialistenes forsøk pü ü underkue seg befolkningen gjennom bruk av büde tortur og regelrett terror mot befolkningen, har motstanden i disse okkuperte landene bare økt.

f

Vi har nü kommet inn det tiende üret i det nye ürtusenet. Er det noe vi kan si om disse ti ürene som har gütt sü er det at lite har forandret seg etter ürtusenskiftet, tvert imot har disse ürene manifestert en klar tilbakegang til de første tiürene pü 1900-tallet, den �klassiske� imperialistiske perioden preget av uhemmet frihet for storkapitalen, med püfølgende økonomiske kriser, imperialistiske motsetninger og kriger om kontroll av geostrategiske posisjoner og tilgang pü ressurser.

, ¥NRQRPLHQ ¿QQHU YL RJVn PDQJH IHOlestrekk med tingenes tilstand i 1900tallet første tiür. Kapitalen har igjen fütt en langt større grad av frihet til ü herje som den vil, slik som før 2. verdenskrig, med det resultatet at vi har fütt større kaEtter Sovjetunionens sammenbrudd pitalkonsentrasjon (mer makt og penger vant storborgerskapet en midlertidig sei- til fÌrre mennesker), nedbygging av staer, fütt styrket sin maktposisjon og har tens rolle, privatisering, angrep pü arblitt gitt et økt spillerom til ü kunne for- beidsfolks rettigheter og stadig økende lenge kapitalismens eksistens godt uto- skiller mellom fattig og rik, büde innad ver dens utløpsdato. Gjennom üpningen i de enkelte land og mellom imperialistDY ‘VW (XURSD IRU NDSLWDO ¿NN YHVWOLJ ND- landene og landene de plyndrer. Akkurat pitalisme nye markeder ü ekspandere i. som pü 1920-tallet førte dette først til Den økonomiske ekspansjonen ble raskt stor økonomisk vekst og rene festtilstanfulgt opp av politisk ekspansjon in i om- der for de aller rikeste, for sü ü føre inn rüdet, gjennom innlemmelse av mange i et økonomisk sammenbrudd da det ble av statene i EU og NATO. Utover pü oppdaget at velstanden var basert pü rent WDOOHW KDU GHQ YHVWOLJH LQQÀ\WHOVHQ VSLOO PHG ¿QDQVHU LNNH Sn QRHQ UHHOO ¥Narbeidet seg skrittvis langt inn i tidligere ning i produksjon av varer og tjenester. russiske interesseomrüder, blant annet Og som alltid under kapitalismen er det gjennom ü støtte pro-vestlige maktskif- arbeidsfolket som betaler prisen, dobbelt ter i land som Ukraina og Georgia. Mens opp, büde ved ü miste sitt arbeid og sine den russiske imperialismen stort sett har hjem og ved at de som skattebetalere für Y UW KDQGOLQJVODPPHW L PDQJH nU ¿NN YL ansvaret for ü betale gjelden til kapitaimidlertid se at det vestlige forsøket pü ü listene og redde dem slik at de kan fortsikre tilgang til oljeressursene i det Kas- sette sin parasittiske livsstil i enda noen piske hav via Georgia, var mer enn hva ür fremover.

Russland kunne akseptere, noe som resulterte i den korte krigen mellom de to Tradisjonen tro fortsetter man ogsü i dag landene i 2008. ü holde arbeidsfolket nede i de kapitalistiske landene gjennom frykt og hat for en I det nye ürtusenet har vi ogsü sett hvor- XWSHNW ¿HQGH )¥U YDU GHW M¥GHU RJ NRPdan Sovjetunionens sammenbrudd og munister som ble utpekt som en trussel overgangen fra den bipolare terrorbalan- mot vür vestlige livsstil, i dag er det mussen mellom de to supermaktene Sovjet limer. Muslimene har fütt merkelappen og USA, til en ny verdensorden med bare som den kombinerte trusselen mot büde en militÌr supermakt, har gitt den ame- vestlig kultur (gjennom püstanden at rikanske imperialismen frie tøyler til ü gü de vil innføre sharia-lov i vestlige land), pü offensiven og faktisk føre to imperia- som ürsaken til en rekke økonomiske listiske kriger parallelt, i Afghanistan og og sosiale problemer (fremstillingen av i Irak. Med god hjelp fra andre vestlige dem som trygdesvindlere og kriminelle) imperialistland, Norge inkludert, har og som den fremste politiske trusselen USA ved rü makt forsøkt ü ta kontrollen (terrorisme). Utpekingen av denne nye over disse viktige geostrategiske og olje- ¿HQGHQ KDU ELGUDWW WLO n DYOHGH PDQJH og gassrike omrüdene. Seieren ble imid- folks oppmerksomhet fra det som vir-

2

Røde

Stjerne Nr. 1 - 2010

kelig foregĂĽr, og har vĂŚrt brukt for alt det er verdt for ĂĽ legitimere bĂĽde kriger, innskrenkning av demokratiske rettigheter (rett til overvĂĽkning, arrestasjon og fengsling uten dom osv) og for ĂĽ styrke politiet samt svekke velferdsordninger.

Pü toppen av det hele foregür dette i dag i Norge under en sükalt �rød-grønn� regjering, som pü samme müte som Arbeiderpartiregjeringen fra 1935, fører en borgerlig politikk skjult under vakre ord om sosial rettferdighet og demokrati. Noen fü positive reformer, som utbygging av barnehager og tilførsel av noen kroner ekstra kroner til kommunene, gür i god gammal sosialdemokratisk ünd hünd i hünd med en norsk deltagelse i imperiaOLVWLVN NULJ SUR¿WWHULQJ Sn YnSHQVDOJ RJ utplyndring av fattige land, og signering av avtaler som tjenestedirektivet som i praksis legaliserer sosial dumping i Norge.

En ting som imidlertid ikke er likt som før, den eneste av alle fellestrekkene som EXUGH KD Y UW OLNW HU DW GHW LNNH ¿QQHV sterke revolusjonÌre krefter i den vestlige verden som stür klare for ü fü slutt pü alle de nevnte problemene. Den kommunistiske bevegelsen stür svakere i dag enn den gjorde i første halvdel av 1900-tallet, og pü tross av alle krisetegnene i kapitalismen stür storborgerskapet dessverre fortsatt altfor trygt i sine maktposisjoner, da det ikke er krefter ennü som er sterke nok til ü mobilisere kampen mot dem. )RU YnU GHO KHU L 1RUJH HU GHW HQ ODQJ YHL ü gü om vi skal kunne reise en slik kraft.

I første omgang mü man begynne pü det mest grunnleggende, nemlig ü styrke vür egen politikk og ideologi gjennom marxistiske studier og diskusjoner. Vi mü øke vür egen bevissthet om samfunnet rundt oss og utvikle en politikk som kan vise IRONHW L YnUW ODQG DW GHW ¿QQHV HQ XWYHL IUD kapitalismen. Det er dette som mü vÌre hovedsatsningsomrüdet for NKU i den nÌrmeste tiden, og i denne utgaven av RS presenterer vi derfor studiearbeidet sü langt, planene fremover og noen artikler som tar for seg en del av temaene som har vÌrt tatt opp i studiearbeidet.

Røde Stjerne utgis av Norges Kommunitiske Ungdomsforbund.

Tlf: 97 98 52 19 / 99 03 82 62. Mail: sentralstyret@kommunisme.org.

Nettside: www.kommunisme.org. Redaktør: Aleksander Nordby, aleksander.nordby@kommunisme.org. Redaksjon: Erik Dokken, Vegard Aamodt, Ingar M. Gundersen, Asgeir Kjeldstad, Svend Erichsen og Oscar Dybedahl.

Forsideillustrasjon: Alex Cherry http://vhm-alex.deviantart.com/

Kvinnedagen 8.mars 2010.....................................4 Marxistisk Skole.....................................................5 Revolutionens skygge..........................................6-7 Den spanske borgerkrigen del 1........................8-11 Afghanistan, islamisme og USAs innerikspolitikk.................................12-13 EU og nasjonalstatene.....................................14-17 Sosialismens erfaringer: marked og demokrati......................................19-23 The REAL side of Coke...................................24-26 Politisk Plattform. (Revidert på LM 2008).........28

?

Hva er

NKU

NKU er en kommunistisk (marxist-leninistisk) ungdomsorganisasjon, som i 106 år har kjempet for arbeiderklassen og sosialismen!

Kommunismen er en politisk ideologi som bygger på ideen om et klasseløst samfunn der alle har like muligheter til å bestemme over samfunnsutviklingen. Vi krever et ekte demokrati - noe som forutsetter at folket, ikke storkapitalen, har kontroll over økonomiet.

Vi kjemper for fred, og krever Norge ut av angrepspakten NATO - En allianse med USA i spissen, som har sitt eneste mål å sikre seg økomonisk hegomoni over verden.

Samtidig er vi opptatt av miljøvern og internasjonal rettferdighet. Slik det er i dag plyndrer den rike delen av YHUGHQ X ODQGHQH 3UR¿WWMDJHW under kapitalismen har ingen grenser, som igjen går ut over både mennesker og jorda Nå trenger vi deg og dine krefter i byggingen av den revolusjonære venstresiden her til lands. Slå lag i kampen mot kapitalismen og for et bedre samfunn!

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne

3

. n e g a d e n n i Kv 0 1 0 2 . s r a m .

8 Av: Marie Eikeland

Om vi slüss mot vüre egne komPHU YL LNNH DY ÀHNNHQ LQJHQ NODVagen hvor kvinnene feires og sekamp uten kvinnekamp, og ingen likestilling, likelønn og femi- kvinnekamp uten klassekamp. nisme stür i fokus. Hva fokuserer vi Her har ogsü mannen et ansvar for L 1.8 Sn LGDJ" )¥UVW RJ IUHPVW YLO ü ta opp kampen, for man kan ikke vi se pü kvinners stilling i Norge. kjempe mot den kapitalistiske utHer har vi kommet langt med kvin- byttingen av alle mennesker, uten ü nekampen; pü papiret har vi like samtidig kjempe mot mannens utrettigheter som menn og stür fri til bytting av kvinnen. ü gjøre det vi mütte ønske innenfor loven og rimelighetens grenser. Det Vi mü endre den grunnleggende ürgjenstür likevel fortsatt mye arbeid. saken til undertrykking, utbytting og urettferdig fordeling av goder og Simon de Beauvoir skriver i Det muligheter; det kapitalistiske sysAnnet Kjønn at forholdet mellom temet som setter mennesker mot kvinner og menn ikke er naturbe- hverandre. stemt - det er kulturelle forhold Vi vil ha kvinnefrigjøring, og det vil som har skapt avhengighetsforhol- gü utover menn. Det vil gü ut over det hvor kvinna berøves sin frihet menn slik at de ikke lengere vil fü og beskyttelse igjen. Dette forholdet kontrollere 90 % av verdens reskan ikke kvinna gjøre noe med sü surser. Det vil gü over menn slik at lenge de har felles ansvar for barn de ikke lengere kan eksludere kvinog hjem. Hun er fanga i undertryk- ner fra offentligheten, og det vil gü kelsen og kan ikke uten videre bryte utover menn slik at kvinner vil fü bündenetil undertrykkeren, man- VW¥UUH LQQÀ\WHOVH RJ GHW V\NHOLJH nen, om muligheten kommer, slik kvinnelige skjønnhetsidealet vil bli som andre undertrykte grupper hel- forandret. ler ikke kan. Om de to partene derimot kan annerkjenne hverandre Vi mü henvende oss til den mannlige som jevnbyrdige, vil maktkampen befolkningen og kreve en holdningsopphøre. Ved ü anerkjenne hver- endring., vi mü satse pü opplysning andre som selvstendig tenkende og kunnskap. Vi mü gjøre noe med individer uavhengig av kjønn og situasjonen, gjøre det klart at denne samfunnsgruppe , kan vi oppnü mer utviklinga ikke er noe vi aksepterer. i kampen for en rettferdig verden.

D

Ingen klassekamp uten kvinnekamp, og ingen kvinnekamp uten klassekamp.

4

Røde

Stjerne Nr. 1 - 2010

i e l o k S

E M S I ARX

M

$Y 6WXGLHXWYDOJHW L 0DU[LVWLVN )RUXP

har bestĂĽtt i en blanding av egenstudier (ofte ved digitalt gitte lekser), DU[LVWLVN )RUXP KDU GHQQH YLQ- forelesninger (av nevnte navn), proteren arbeidet med et studieopp- blematisering (ved at forskjellig krilegg ved navn â€?Skole i marxismeâ€? i Oslo, tikk mot marxismens teorier reises og sĂŚrlig beregnet pĂĽ ungdom. Skolering debatteres) og diskusjon (ved at deltaHU HW WHPD GH Ă€HVWH RUJDQLVDVMRQHU Pn kerne kan ta opp temaer til diskusjon prioritere høyt, og for oss er det sĂŚr- med foreleseren og hverandre). Hvert lig viktig ĂĽ understreke at en skikkelig HPQH EHKDQGOHV RYHU ÂżUH PÂĄWHU WR skolering mĂĽ vĂŚre utgangspunktet for forelesningsdager og to seminardager. en skikkelig organisasjonspraksis. An- Det har vĂŚrt mulighet for ĂĽ bare delta net enn temaorienterte studiesirkler, pĂĽ enkeltemner, heller enn hele skolen. er det lenge siden det har blitt kjørt et Men det har blitt oppfordret til fullstenomfattende, gjennomarbeidet studieo- dig deltakelse for størst mulig utbytte. pplegg pĂĽ venstresiden. I prinsippet skal kurset kunne gjennomføres av alle Skolens første tema var â€?En generell og med en viss interesse for marxisme, overordnet innføringâ€?, der vĂĽrt helhetsmen det er sĂŚrlig beregnet for ungdom. syn og tilnĂŚrming til verden og menKurset har likevel holdt et høyt nivĂĽ neskene – med hovedvekt pĂĽ historisk blant foreleserne og selve gjennom- materialisme og herunder historisk lovgangen ved ĂĽ bruke en gruppe skolerte messighet, klassekamp, staten, bevismarxister, herunder: professor Regi sthetsformer og menneskerettigheter – Th. Enerstvedt, Hans I. Kleven, Ă˜rnulf EOH EHKDQGOHW $QQHW WHPD YDU ÂżORVRÂż Goddager og Eystein Kleven. Den aktive GHOW RSS YHG ÂżORVRÂżVN RJ GLDOHNWLVN PDdeltaker er garantert et godt utbytte. terialisme. Tredje tema var politisk økonomi først ved en grunninnføring, med Skolen strekker seg i dato fra 9. januar gjennomgang av begreper som vare, til 29. april, 18 møter der en helhetlig verdi, økonomiske kriser, monopolkaog systematisk innføring i marxistisk pitalisme etc. og dernest ved en sĂŚrtenkning søkes gitt. Gjennomgangen VNLOW EHKDQGOLJ DY LPSHULDOLVPHQ )MHU-

M

de tema er vitenskapelig sosialisme der den sosialistiske revolusjon og taktiske, strategiske spørsmül relatert til denne (strukturelle reformer, antimonopolistisk strategi, demokratiet) gjennomgüs. )HPWH RJ VLVWH WHPD HU RUJDQLVDWRULVNH og politiske former, der vüre erfaringer, faglige og politiske spørsmül, partiorganiseringen og partiteorien behandles.

Enkelte av foredragene er allerede formulert som tekster, og skal JLV XW VRP HQ GHO DY 0)V Q\H KHIteserie �Studiehefter i marxisme�.

Hans I. Kleven er først ut med gratisheftet �Revolusjonsbegrepet�.

I denne omgang er skolen ferdig, men skolen skal utover høsten kjøres enda en gang. Og i den forbindelse henvenGHU 0) VHJ WLO XQJGRPVRUJDQLVDVMRQHU pü venstresiden for tilslutning og deltakelse. Det arbeides ogsü med et videreutdanningsprogram og ü fü til liknenGH VNROHU Sn DQGUH VWHGHU DY ODQGHW )RU kontakt og informasjon send til post@ marxistisk-forum.no eller gü pü www. marxistisk-forum.no. All marxistisk XQJGRP DQEHIDOHV n GHOWD JMHUQH L ÀHUH omganger.

VDU medlemskap 1.8 ÂżNN L EHJ\QQHOVHQ DY nUHW sitt medlemskap i Verdenssambandet av Demokratisk Ungdom (VDU) gjenopprettet. VDU er en internasjonal organisasjon som har medlemsorganisasjoner fra over 100 nasjoner. Medlemmene er hovedsaklig kommunistiske og andre proggressive ungdomsor-

ganisasjoner. Som kommunister VHU YL YLNLWJKHWHQ DY n IRUHQH RVV sammen med utenlandske kamerater i kampen mot imperialisme og for fred.

6MHNN XW ZZZ ZIG\ RUJ IRU n OHVH mer om VDU og arbeidet de driver med.

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne

5

Revolutionens Fremover vil Røde Stjerne publisere ÀHUH DY 5XGROI 1LOVHQ VLQH GLNW RJ andre skrifter. )¥UVW XWH HU 5HYROXWLRQHQV VN\JJH VRP VWR WU\NW IRU I¥UVWH JDQJ L 1.8V DYLV .ODVVHNDPSHQ GHQ RNWREHU 1921.

FAKTA: 5XGROI :LOOLDP 1LOVHQ RJVn NDOOW Rulle (født 28. februar 1901 i KrisWLDQLD G¥G DSULO L 3DULV

YDU HQ GLNWHU RJ O\ULNHU 5XGROI YDU medlem av Norges Kommunistiske Ungdomsforbund fra 1919 (het Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund frem til 1921) til sin unge død i 1929.

M

in ven, Paul Sonnard, var en ung mand som aldri hadde pudset sine støvler selv.

Dengang sa han ofte at han syntes hele verden var hans. Han kunde fortÌlle mig om sine vandringer gjennem sin fars store verksteder, hvor maskinernes remmer, valser og hjul sang med i hymnen til industrien, hvor oljen oste lummert og dampen suste gjennem rørene, hvor jern blev glødet og hamret... Saa kunde han stanse ved et litet svedende menneske blandt de glidende, hamrende og valsende uhyrer og tÌnke: mon KDQ YHW DW GHU ¿QGHV DQGHW RJ PHUH KHU i verden end dette? Mon han kjender ordene skjønhet, rigdom, farver, fest?

Ja hele verden var hans. Han hadde reist verden rundt saa ung han var, hadde moret sig i de store byer, hadde lÌrt og nydt av mestrenes kunst, skjønt og rikt hadde han levet. Men han klaget ofte over at har ikke visste hvad alvor var, dengang.

En dag sat han saaledes i redaktionen i en av de aviser hans far eiet. Hans far var nemlig den store industrikonge Edgar Sonnard, hvis behĂŚndige bruk av pressen der dengang gik store ord om.

6

Røde

Stjerne Nr. 1 - 2010

Paul likte livet i avisernes redaktioner, der var som om verden her speilet sig i ham selv, pleiet han at si. Den dag kom der telegram paa telegram fra Vestfronten, hvor et av de store slag blev utkjĂŚmpet. Saa skrev Paul Sonnard i overmod et telegram selv og telefonerte det til telegrambyraaet. Og nĂŚste dag stod det at lĂŚse i alle landets aviser:

interessert, men meddelelsen om den vÌldige begivenhet tok ham ikke, løftet ham ikke til himmelen eller støtte ham ned i helvedet i en sterk stemning. Han visste ikke hvad revolution var, uten fra bøkerne.

Paris. Krigens kvern maler stadig kjøt av de forskjelligste nationaliteter, men det meldes fra fronten at vaaren er kommet. Saarede og hjemvendende soldater fortÌller at der endnu en gang YRNVHU ¿ROHU RJ EODDYHLV ODQJV YHLNDQtene.

'HW YDU L GH GDJH MHJ ¿N DYVN\ IRU PDQJH av de mennesker, som kaldte sig Paul Sonnards venner. Hvor jeg kom, hørte jeg folk snakke om ham i forbindelse med den unge fru Vilne Gabors navn.

Jeg viste disse �venner� min aapne foUDJW MHJ KXVNHU HQGGD MHJ ¿N HQ OLWHQ mulkt for ÌresfornÌrmelse i den anOHGQLQJ )RU PLQ YHQV VN\OG NXQGH MHJ jo ikke forsvare mig i retten.

Ordet revolution stod nu allikevel skrevet i hans skjĂŚbnes bok.

Desuten beretter de om en hittil ukjendt vekst, med en liten blodrød blomst, VRP ¿QGHV RYHU KHOH 1RUG )UDQNULNH Soldaterne kalder den Syndens Blomst, Hun var gift med en av formÌndene )OHXU GX 0DO ved Edvard Sonnards verksteder, Harald Gabor. Han var godt likt for sin Denne skjønne løgn skrev han med dygtighets skyld, mindre godt likte man stor moro, sa han senere. Han manglet ham fordi han var en ivrig fagforeningsalvor. mand og socialist. Hendes far var ogsaa ansat ved bedriften, efter hvad jeg siEn vaardag var jeg med ham op i redak- den hørte. Det var altsaa efter �folks� tionen. Der var netop kommet et tele- mening et utilladelig dypt sprang Paul gram om at der var utbrutt revolution hadde gjort. Jeg vet ikke noget om de i Rusland. Paul var naturligvis sterkt nÌrmere omstÌndigheter ved denne

skygge kjÌrlighetshistorie. Men hun var en liten deilig kvinde, hendes legemes bevÌgelser var fulde av ynde. Jeg fÌstet mig sÌrlig ved hendes stemme, som var underlig dyp og skjøn. Hun fulgte ofte Paul og mig i teatret, og jeg lÌrte hende da at kjende som et lidenskabelig litet vÌsen. Paul Sonnard syntes hun var pragtfuld, naar hun var �litt rasende�. Han kunde da godmodig si til KHQGH ´2J MHJ VRP WURGGH VPDD ¿ROHU nÌsten ingen skygger kastet!� Saa blev hun blid og smilte.

Det var just i de uker at arbeidernes parti foretok sin første store troppemønstring efter at de nye, kommuunistiske ideer var trÌngt igjennem. Det gjaldt at bringe paa det rene om at man hadde hele proletariatet med, ingen kunde si for sikkert hvad fremtiden vilde bringe. Det var bedst at staa rustet og samlet. Streiken blev proklamert L GH ÀHVWH EHGULIWHU DUEHLGVJLYHUQH svarte med lockout i de andre, og med avskedigelser og lønsnedsÌttelser.

Paul og jeg talte ofte sammen om begivenheterne. Min sympati var paa arbeidernes side, mens han, som rimelig kunde vÌre, holdt med sin far og hans fÌller. Det slog mig at Paul viste en fuldstÌndig mangel paa forstaaelse av alvoret i det hele. Han debatterte tingene som om han ikke hadde noget med denslags ü gjøre.

Da streiken var avblaast med øiensynlig seier for arbeidsgiverne, blev Vilne Gabors far avskediget. Jeg vet ikke rigtig grunden til dette, men det hang vel sammen med at svigersønnen var en av streikelederne, og ham turde man ikke røre ved. Men han skulde rammes paa en anden maate. KanhÌnde det ogsaa kom av Pauls forbindelse med Vilne Jeg sat hjemme i Pauls leilighet den eftermiddag, da Vilne kom og fortalte GHWWH 9L KDGGH GUXNNHW HQ ÀDVNH EXUJunder og røkt en cigar og talt om streiken.

Jeg glemmer ikke saa let hvordan hun var den dag. Jeg syntes der laa en kold tvil langt inde i hendes sjÌl, og hendes øine ulmet. Da Paul paa sin likegyl-

dige og morsomme maate bød hende snakke om �alt andet end streiken�, sa hun at hun idag vilde ha git ham nogen roser, røde roser. Men da hun gik gjennem en østkantgate paa veien hit, syntes hun barna der saa saa bleke og triste ut. Saa hadde hun git dem alle roserne.

Skjønt roser vel ikke var til større nytte for dem. Da kysset han hende uten at bry sig om at jeg var tilstede.

var ikke lĂŚnger den Paul Sannard, som eiet verden.

Krigen mellom proletariat og kapitalister fortsatte. Der blev utkjĂŚmpet smaa forpostfegtninger, saa i et fag, saa i et andet, indtil det endte med det store nederlag, som vi dengang trodde skulde blit revolutionen. Arbeiderne hadde pludselig en dag besat fabrikkerne, og arbeidsgiverne lot sig av bare forbauselse overrumple.

Saa brast hun i graat og gik. Aa, jeg glemmer aldrig den graat, og hendes lille ryg, som jeg saa skjĂŚlve i vild hulken, da hun gik! Og nu har hun skutt sig! -

Ogsaa Edgar Sonnards verksteder blev besat. Lederen av dette kup var Vilnes mand, Gabor. Han vilde at arbeiderne skulde fortsĂŚtte, at de skulde besĂŚtte parlamentet ogsaa og overta magten.

0HQ KDQ ÂżN LNNH VLQH NDPHUDWHU PHG paa dette, hvad grunden nu kunde vĂŚre.

Mens arbeiderne saaledes lot tiden gaa, hadde arbeidssgiverne samlet sig efter VLQ RYHUUDVNHLVH 'H ÂżN GHQ YDNOHQGH regjering til at beordre tropper sendt til alle industricentrer. Og saa var saken tapt for arbeiderne.

- Vilne er død, hun har skutt sig, sa han.

Hun var hos mig i eftermiddag. - Med det samme hun kom, slag hun mig med sin lille knyttede haand i ansigtet. - Det er din skyld, skrek hun, din og din fars.

Dere har skylden allesammen! Og jeg ogsaa, som har forraadt ham!

Paul Sonnard sat med ansigtet gjemt i GH ¿QH VPDOH K QGHU RJ JUDDW VWLOOH Siden den dag har jeg ikke set Paul Sonnard. Han drog til utlandet. I den sidste tid har jeg hørt vilde rygter om at han skal vÌre en virksom revolutionÌr derute. Han skal endog ha kjÌmpet side om side med arbeiderne bak barrikaderne i Berlin. Jeg har ikke trodd paa disse historier, folk sier saa meget. ,GDJ ¿N MHJ LPLGOHUWLG HW EUHY IUD PLQ ven, Paul Sonnard.

Han skriver:

- Som du vet, reiste jeg vĂŚk dagen efter Vilnes dod. Jeg kan ikke forklare hvad det var som drev mig ut, jeg maatte ut Harald Gabor gav sig allikevl ikke. Han for at faa vite hvorfor jeg hadde skylvar vel likeglad med alt, han lot det den. Det var som om jeg hadde tapt mig EÂ UH HOOHU EULVWH +DQ ÂżN VLQH IRON WLO DW selv. Jeg stod uendelig fattig paa tilvĂŚta ap kampen, og verkstedet holdt sig i relsens bund. to timer. Da var Gabor og tyve av hans kamerater skutt.

Nu skjønner jeg at jeg gjorde rigtig. Jeg maatte bli proletar, for at vinde tilbake Denne begivenhet burde ha vakt vÌl- til mig selv. Jeg maatte klÌ mit legeme dig opsigt indenlands og utenlands. L ¿OOHU IRU DW PLQ VM O LJMHQ NXQGH EOL 0HQ QX YLVWH GHW VLJ KYRU ÀLQN (GJDU klÌdd i purpur og silke.

Sonnard var til at bruke pressen. De liberale og konservative aviser nÌvnte Jeg kjÌmper med overalt hvor revoluintet om begivenheterne og heller ikke tioner foregaar, straks jeg hører om et om den kjÌmpemessige demonstration nyt oprør av proletarer, drager jeg til arbeiderne foretok i sakens anledning. det. Mine fÌller kalder mig �RevolutioOg borgerskapet følte sig igjen sikker. nens skygge�. Jeg maa vite alt om klasserne. Jeg maa vite like meget som lille Om aftenen den dag Gabor var blit Vilne visste, før hun døde - - drÌpt, kom Paul til mig. Saa blek og alvorlig hadde jeg aldrig set ham. Han

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne

7

e k s n n a e p g i s r 1 n l k e r e d D rge o b

Ved borgerkrigens slutt hadde det blitt samlet inn to millioner kroner, som i forhold til innbyggertall gjorde Norge til det landet i verden som samlet inn mest penger til Spania.

Av: Erik Dokken

republikanerne, var det arbeiderbevegelsen som utgjorde hovedtyngden, fjor var det 70 ür siden den span- ved siden av de delene av hÌren som ske borgerkrigen tok slutt, med forble lojale til den folkevalgte regjeseier for de morderiske fascistene un- ULQJHQ )DJRUJDQLVDVMRQHQH RJ DUEHLGHU OHGHOVH DY JHQHUDO )UDQFR 'HW HU derpartiene opprettet arbeidermilitviktig ü minnes de heroiske mennesk- ser for ü bekjempe opprørsstyrkene. ene som deltok i denne kampen mot 2I¿VHUHQHV PnO YDU L XWJDQJVSXQNWHW fascismen, om de mange tusen helter et raskt statskupp, men fra august ble som reiste fra sine land for ü risikere GHW W\GHOLJ DW NRQÀLNWHQ NRP WLO n EOL livet i solidaritet med det spanske folk langvarig. Begge partene begynte ü og om den massive innsatsen arbei- appellere til de internasjonale samderbevegelsen, og sÌrlig kommu- funnet om ü fü politisk og materiell nistene, gjorde verden over i ü sende støtte. Nasjonalistene opprettet testøtte til den spanske republikken. I tte forbindelser med sine ideologiske denne første delen vil det fokuseres støttespillere, Mussolinis Italia og pü det humanitÌre hjelpearbeidet for Hitlers Tyskland, som begge spilte Spania, samt diskusjonene som raste i en viktig rolle helt fra begynnelsen av Norge mellom NKP og DNA i forhold opprøret. Republikken søkte støtte til mer direkte støtte til den spanske hos de vestlige demokratiene, men republikken. I neste utgave av Røde oppnüdde ingenting. Det var derimot Stjerne vil vi ta opp kommunistenes Sovjetunionen og den internasjonale illegale vervingsvirksomhet av frivil- arbeiderbevegelsen, sÌrlig den komlige til Spania og om det tragiske svi- munistiske, som kom til ü utgjøre ket den norske DNA-regjeringen var republikkens store støttespiller. Boransvarlig for mot Spania. gerkrigen i Spania varte fra juli 1936 til april 1939.

I

Det var derimot Sovjetunionen og den internasjonale arbeiderbevegelsen, sÌrlig den kommunistiske, som kom til ü utgjøre republikkens store støttespiller.

Den spanske borgerkrigen 'HQ IHEUXDU YDQW )RONHIURQten - bestüende av sosialister, kommunister, anarkister, syndikalister og liberale borgerlige partier - parlamentsvalget i Spania. Høyresiden, VDPPHQ PHG VWRUH GHOHU DY RI¿VHUstanden, aksepterte ikke nederlaget og startet derfor den 17. juli en oppVWDQG VRP UDVNW ¿NN WLOVOXWQLQJ IUD monarkister, konservative katolikker, fascister og andre høyregrupperinger. Denne alliansen, ledet av general )UDQFLVFR )UDQFR XWJMRUGH GHW VRP ble betegnet som nasjonalistene. Pü den lojalistiske siden, betegnet som

Det humanitÌre hjelpearbeidet for Spania Den internasjonale arbeiderbevegelsen var raskt ute med ü gi sin støtte til republikanerne. Pü et møte mellom Komintern og Den røde faglige interQDVMRQDOH 5), GHQ MXOL EOH det besluttet at det skulle settes i gang store internasjonale innsamlingsaksjoner. I Norge opprettet LO en egen komitÊ som skulle jobbe med dette, Den norske hjelpekomiteen for Spania, eller bare Spaniakomiteen.

NKP og NKU engasjerte seg i støttekampanjen for den spanske republikken helt fra borgerkrigen brøt ut og fra 1937 ble det en av de mest sentrale sakene. Kommunistene fremmet sitt syn pü alle arenaer de kunne: i pressen, i alle organisasjoner de var representert i, i kommunestyrer, gjennom deputasjoner til regjeringen og gjennom arrangeringen av egne Spaniamøter. Pü NKPs møter ble det holdt taler av hjemkomne frivillige og ved visse tilfeller av framtredende utenlandske gjester. Pü tross av NKPs

svake stilling og et medlemstall pü ca 2200-2300 i 1937, var kommunistene sentrale i det humanitÌre hjelpearbeidet for Spania i store deler av landet. NKP hadde ingen representanter i den sentrale Spaniakomiteen, men etablerte en rekke av de lokale Spaniakomiteene og var ogsü representert L VW\UHQH L ÀHUH DY GHP EODQW DQQHW i Bergen, Alta, Mo i Rana og Odda. I Røros, Orkanger, Løkken, HommelYLN )ROODIRVV 0DOP +DUUDQ RJ 9HUdal var formennene i komiteene kommunister. I komiteene i Sarpsborg og /¥UHQVNRJ YDU NRPPXQLVWHQH L ÀHUtall.

I NKPs sterkeste omrüder, som for eksempel Trondheim, sto kommunistene bak mange av de viktigste initiativene i arbeidet for Spania. Her kan det blant annet nevnes Jern og Metallarbeiderforeningens beslutning om ü skrive ut en ekstrakontingent til Spania-hjelpen, Bygningsarbeiderforbundets vedtak om at dets medlemmer skulle yte en timelønn til 6SDQLD WR WLOIHOOHU KYRU 1.3 ¿NN LJjennom forslag i Trondheims bystyre om ü bevilge penger og at NKU stod bak opprettelsen av Ungdommens SpaniakomitÊ i Trondheim.

Selv om kommunistene og sosialdemokratene hadde et dürlig forhold seg imellom samarbeidet de om humanitÌrhjelpen. LO besluttet ü yte hjelp via kommunistenes internasjonale hjelpeorganisasjoner fremfor den som den sosialdemokratiske internasjonale hadde opprettet, Matteottifond. Det norske arbeiderparti (DNA) og LO var misfornøyde med Matteottifondet fordi det var lite aktivt og inHIIHNWLYW 'HWWH YDU KHOW ULNWLJ )UD GHQ internasjonale kommunistiske Koordinasjonskomiteen ble opprettet og frem til den 15. juli 1939, hadde den totale innsatsen derfra kommet opp i 800 millioner franske franc, mens sosialdemokratenes hjelpefond bare ¿NN LQQ PLOOLRQHU Borgerkrigen i Spania skapte et veldig stort engasjement i hele den norske arbeiderbevegelsen, i begge arbeiderpartiene og i deres ungdomsor-

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne

9

ganisasjoner, i fagbevegelsen og i de ulike arbeiderorganisasjonene. Ved borgerkrigens slutt hadde det blitt samlet inn to millioner kroner, som i forhold til innbyggertall gjorde Norge til det landet i verden som samlet inn mest penger til Spania. Penger, mat, klĂŚr og medisiner ble sendt fra Norge og ambulanser, sykehus og barnehjem i Spania ble drevet med norske midler. Men humanitĂŚrhjelpen var bare en del av arbeidet for Spania.

NKP agiterte ogsü for republikkens rett til ü skaffe seg vüpen og arbeidet samtidig med ü sende frivillige for ü kjempe i de internasjonale brigadene i borgerkrigen. Pü dette omrüdet kom GH L NRQÀLNW PHG '1$ 1.3V RJ '1$V KROGQLQJHU til Ikke-intervensjonsavtalen De spanske nasjonalistene hadde helt fra begynnelsen av borgerkrigen mottatt støtte fra Italia og Tyskland, büde i form av vüpen og mannskap.

Republikanerne, derimot, hadde store problemer med vĂĽpenforsynin-

JHQH )RONHIURQWUHJMHULQJHQ L 6SDQLD regnet med at den ville fü støtte fra de vestlige demokratiene fordi de representerte en folkevalgt regjering som sloss mot et militÌrkupp. SÌrlig var IRUYHQWQLQJHQH VWRUH WLO )UDQNULNH ettersom det ogsü var en folkefrontregjering ved makten der. Men selv om den franske regjeringen sympatiserte med den spanske republikken var det sikkerhetspolitikken som kom i første UHNNH )UDQNULNHV IU\NW IRU 7\VNODQG og avhengigheten av Storbritannias beskyttelse i en eventuell krig, gjorde at landet fulgte britenes utenrikspolitikk. Storbritannias fremste mül var ü unngü konfrontasjon med fasciststatene og dette ble ogsü det førende prinsippet i politikken overfor Spania. Britenes bestrebelser endte med etableringen av Ikke-intervensjonskomiteen i London den 9. september 1936. Ikke-intervensjonsavtalen ble undertegnet av alle de europeiske landene, med unntak av Sveits. Intensjonen var at landene som tilsluttet seg var forpliktet til ü ikke involvere seg i den spanske borgerkrigen,

verken med mannskap eller gjennom vüpenforsyninger. Regjeringene ble ogsü forpliktet til ü forhindre deres borgere i ü reise til Spania for ü kjempe. Ikke-intervensjonsavtalen kom tidlig til ü vise seg ü vÌre en farse. Det var allment kjent at Italia og Tyskland WURVVHW DYWDOHQ PHQ GHW ¿NN LQJHQ konsekvenser ettersom StorbritanQLD RJ )UDQNULNH LNNH YDU YLOOLJH WLO ü sette makt bak kravene. I praksis forhindret dermed Storbritannia og )UDQNULNH DW YnSHQ RJ IULYLOOLJH QnGGH det republikanske Spania, mens de sü PHOORP ¿QJUHQH Sn GHQ W\VNH RJ LWDlienske støtten til nasjonalistene.

Ikke-intervensjonsavtalen passet godt overens med DNAs utenriksminister, Halvdan Kohts, strenge nøytralitetspolitikk. DNA- regjeULQJHQ JD DOGUL QRHQ RI¿VLHOO VW¥WWH til hjelpearbeidet for Spania og i trüd med ikke-intervensjonen forbød den salg og transport av vüpen til begge partene i borgerkrigen. Det ble ogsü nedlagt forbud mot ü reise som frivillig til krigstjeneste i Spania i mars

Nordmenn i aksjon til støtte for det spanske demokratiet.

10 Røde

Stjerne Nr. 1 - 2010

1937. DNA-regjeringens stilling til den spanske borgerkrigen ble sterkt fordømt av NKP og NKU. Kommunistene støttet fullstendig opp om det humanitære arbeidet for Spania, men mente samtidig at republikken ikke kunne seire ”bare med å få matvarer, klær og medisiner fra utlandet. Heller ikke med vakre fraser om sympati og solidaritet. Overfor Francos, Hitlers og Mussolinis moderne krigsmaskiner hjelper bare våben av høieste effektivitet og i tilstrekkelig mengde.” NKP oppfordret derfor regjeringen til å sende det Norge kunne av våpen og ammunisjon til den spanske regjeringen og å VWLOOH GHQ QRUVNH KDQGHOVÀnWHQ WLO Undighet for transport av varer.

Også innen DNA var det mange som var misfornøyde med Ikke-interYHQVMRQVDYWDOHQ )RU LNNH n PLVWH lojaliteten til disse måtte som vanlig Arbeiderbladets redaktør, Martin Tranmæl, komme med sine typiske tomme radikale fraser for å appellere til den misfornøyde venstresiden i partiet. Tranmæl la ansvaret for politikken på stormaktene og nevnte ingenting om Norges rolle i Ikke-intervensjonskomiteen. Det var den konservative regjeringen i Storbritannia som forhindret en endring, RJ HWWHUVRP )UDQNULNH LNNH WRUGH skille lag med Storbritannia skjedde det ingenting. Det eneste håpet for endring lå i at den britiske og franske arbeiderbevegelsen i økende grad gikk imot ikke-intervensjonen og derfor måtte man i Norge støtte opp om dem. Og dette, mente Tranmæl, gjorde man absolutt ikke ved å følge kommunistenes forslag, ved å ta det hele på ”den lettvinte måte at vårt land demonstrativt skal tre ut av ikke-innblandingskomiteen.”.

Kommunistavisen Arbeideren mente Tranmæls standpunkt var en ansvarsfraskrivelse for den norske regjering.

Hva var det Arbeiderbladet ville? ”Jo, det vil skrike ut i luften om hvilket kolossalt ansvar England og Frankrike har, men det vil ikke at vårt eget land skal gjøre noe positivt. Vi skal gjøre oss små og ynkelige. Vi skal danse efter stormaktenes pipe, istedenfor selv å vise den demokratiske verden veien den må gå.” (Lite har forandret seg på den fronten helt opp til våre dager, med tanke på den rød-grønne

Amerikansk annonse fra mars 1939, som oppfordrer fjerning av embargoen mot Spania, og om å bidra med hjelp til å støtte det spanske demokratiet mot fascistene.

regjeringens stilling til norsk krigsdeltakelse i Afghanistan…). Kommunistene hadde i dette spørsmålet ÀHUWDOOHW DY DUEHLGHUQH EDN VHJ ”Vi representerer en opfatning i denne sak som har større tilslutning blandt arbeiderne og alle rett-tenkende mennesker for øvrig enn den negative og ynkelige opfatning som ’Arbeiderbladet’ gir uttrykk for. Vil vi ha slutt på non-intervensjonspolitikken må vi selv kunne noe mer enn å prate og avgi frasefylte erklæringer.”

)RU NRPPXQLVWHQH WRN LNNH VROLdariteten med Spania bare form av denne agitasjonen for utvidet hjelp, men også reell aktiv støtte, på tross av at det måtte foregå i det skjulte pga DNAs tilslutning til Ikke-intervensjonspolitikken. Dette kommer vi tilbake til i neste utgave.

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne

11

Afghanistan, islamisme og USAs innenrikspolitikk Av Oscar Dybedahl

slutt pü den tiden da rett og rimelighet rüdet.� (Sitert etter Malnes og et slür meg at en gjennom histo- Midgaard, s. 67). Scipio gikk imot ULHQ NDQ ¿QQH HQ OLQMH GHU XWHQ- ødeleggelsen av Kartago, �han frykrikspolitiske skremselsbilder aktivt tet tryggheten, de svake sjelers verbrukes for ü skape fred og ro i eget VWH ¿HQGH  ´ $XJXVWLQ LELG 3n land – utenrikspolitisk frykt roer in- liknende vis ble f. eks Sovjetunionen terne klassemotsetninger. Den krist- i nyere tid aktivt brukt som skremQH ¿ORVRIHQ 7KRPDV $TXLQDV SnSHNHU selsbilde, som et middel for innenpü et vis selv dette i verket �Gudssta- ULNVSROLWLVN VWDELOLVHULQJ L ÀHUH ODQG ten� (Civita Dei), skrevet rundt ür 410 e.kr. Han peker pü müten den Kampen mot jødebolsjevismen, samromerske statsmannen Scipio aktivt men med den omfattende propaganbrukte den utenrikspolitiske mot- da som hørte med, la en kjøler (eller setning mellom Romerriket og Kar- dreper) pü klassemotsetninger og sotago som en stabilisator, frykten for sialistisk arbeiderkamp i Nazi-TyskKartago demmet opp for indre uro, land. I USA, gjennom den berømte URHW NODVVHPHVVLJH NRQÀLNWHU 'HQQH McCarthy tidens oppgjør med arfrykten spilte en ytterst sentral rolle beiderbevegelsen, med aktiv bruk av i Romerrikets opprettholdelse. Som propaganda og bakvaskelser, spilte $TXLQDV VHOY VLHU 6n VQDUW ´IU\NWHQ Sovjetunionen en liknende rolle som litt etter litt slapp taket (‌) var det HQ \WUH ¿HQGH PHG HQ LQWHUQW VDP-

D

12 Røde

Stjerne Nr. 1 - 2010

lende funksjon – og kommunistene ble femtekolonister. (Vi kjenner til det samme her til lands, med Haakon Lies og arbeiderpartiets antikommunisme.) I alle de nevnte situasjoner var ogsü frykten anvendt i annen forstand mot menneskene. I romerriket fryktet man barbarer, i Hitlertyskland jøde-bolsjeviker, i USA (og Norge) kommunister og i dagens USA og vesten frykter man arabere og muslimer. Men frykten for jøder, muslimer og kommunister har en desto større effekt dersom den festes til reelle utenrikspolitiske, militÌre, farer og motsetninger. Tyskland (sü vel VRP 86$ RJ 1RUJH ¿NVHUWH VLQ ¿HQde som stat i Sovjetunionen, og i dag ¿NVHUHV GHQ L $IJKDQLVWDQ 2J GHWWH perspektivet, imperialismens innenrikspolitiske dimensjon, er ganske interessant nettopp sett i sammen-

heng med krigen mot Afghanistan.

Jeg trekker ingen direkte parallell mellom dagens USA og Hitlers Tyskland, jeg vil mene dette vil vÌre temmelig ufruktbart. Men jeg vil püstü at krigføring og imperialisme i sin alminnelighet kan sammenliknes – sÌrlig med henblikk pü dets innenrikspolitiske funksjon. I den forbindelse er sammenlikningen av Romerriket, Nazi-tyskland, USA under den kalde krigen og USA i dag interessant. (Det er ingen mangel pü liknende eksempler.) Åpenbart spiller rene materielle, imperialistiske interesser en viktig rolle i utenrikspolitiske, imperialistiske korstog, men langt ifra alle militÌre fremstøt kan tilbakeføres til dette.

tall fra det amerikanske landbruksdepartementet, USDA), er altsü ikke uventet (sett i ettertid). En direkte linje kan trekkes fra romerrikets indre sosiale spenninger, til Tysklands intense klassekamp (de sto pü terskelen til en sosialistisk revolusjon, �reddet seg� med fascisme), til etterkrigstidens sosiale spenninger i USA sü vel som i Norge – og til sist med dagens voksende fattigdom i USA.

Og det har ikke vÌrt, og er ikke, aktuelt for president og fredsprisvinner Obama ü trappe ned krigføringen – i USAs nüvÌrende situasjon ville det lede til en eksponering av blotte klassemotsigelser. I en vesentlig forstand er han altsü en verdig fredsprisvinner, han viderefører Bush-administrasjo)RU PHJ YLUNHU GHW VRP RP 2EDPD ¹ nens prosjekt der Afghanske bønder som statsleder av en kriseherjet stat, WMHQHU VRP HQ VDPOHQGH ¿HQGH VRP med store indre klassemessige mot- tjener til indre fred. setninger – aktivt spiller videre pü Bush-administrasjonen sitt tidligere Det vil nok vÌre en overforenkling ü prosjekt. Ikke for ü skape frihet og püstü at det eneste motivet for blant demokrati, eller engang landerobring annet krigen i Afghanistan er indre – utsiktene for ü vinne en slik krig er stabilitet for aggressoren – men det mikroskopisk. Derimot føres krigen er interessant ü observere müten stafordi den har en stabiliserende effekt ter i en form for krise (av sosial, po¹ 86$ WUHQJHU HQ ¿HQGH n VDPOHV PRW litisk eller økonomisk art), med sterk de trenger frykt som skaper �rett og indre spenning – aktivt bruker ytre rimelighet� blant folket. At krigsinn- ¿HQGHELOGHU IRU n UHGXVHUH NRQÀLNsatsen trappes opp i en periode der ten. �Vi� som nasjon, mü holdes samVWDGLJ ÀHUH DPHULNDQHUH VXOWHU PHG let pü grunn av en fremmed makt, en stadig økende fattigdom til et nivü HW IUHPPHG ¿HQGWOLJ IRON 'HWWH NDQ der 49 millioner amerikanere i 2008 man faktisk observere ganske direkte sultet pü grunn av pengemangel (nye i ordbruken ved at uttrykk som hen-

tet ut fra barnefortellinger ( jf. Bush’ �ondskapens akse�) hentes frem. I VWHGHW IRU ¿HQGVNDS PHOORP WR NODVVHU InU YL ¿HQGVNDS PHOORP UDVHU RJ QDVMRQDOLWHWHU )RU KHUVNHUNODVVHQ HU dette en bedre løsning: Klassespenningen reduseres mens andre – for vanlige mennesker (les: underklassen) uviktige – motsetninger settes i forgrunnen og fjerner fokuset pü de faktiske, klassemessige, økonomiske, politiske motsetningsforhold.

Dette ikke forstütt slik at tradisjonelle imperialistiske interesser, f. eks trygging av oljeinteresser, ikke er en vesentlig – eller den mest vesentlige – faktor. Men som enda et moment i USAs utenrikspolitiske sjüvinisme.

Nettopp derfor retter marxister fokus pü nasjonale og rasemessige motsetninger som falske, uvesentlige – arbeiderklassen i alle land har mer til felles med hverandre, enn med borgerskapet i sine egne land. Dette innebÌrer ingen total avfeielse av patriotisme – men det er et perspektiv som ikke tolererer at falske motsetninger erstatter det primÌre motsetningsforholdet mellom utbytter og utbyttet. Marxismen forfekter verken klassemessige eller nasjonale sÌrinteresser, den forfekter hele menneskehetens frigjøring og allsidiggjøring.

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne 13

EU og nasjo Forholdet mellom den europeiske union og nasjonalstatene i lys av den økonomiske krisen

Av Eystein Skotteberg

den lange integrasjonsprosessen i EU vesentlig redusert nasjonalstatenes selvDen europeiske union (EU) hersker stendighet? Har det felles markedet i EU fri bevegelse av kapital mellom nasjo- langt pü veg opphevet de nasjonale instiQDOVWDWHQH VRP LQQHKDU PHGOHPVNDS )UL tusjonene og markedene som historisk bevegelse er den eneste frihet kapitalen har vÌrt et hovedforhold i etableringen forlanger. Som ideologisk begrunnelse av nasjonalstatene? Har den nasjonale anføres at frie og felles markeder for- kapitalens forhold til nasjonalstaten blitt hindrer krig og øker velstanden. Slik gis RYHUÀ¥GLJJMRUW DY HQ IHOOHV HXURSHLVN NDkapitalens sÌrinteresser en allmenn legi- pitals forhold til EU? Har EU opphevet og timitet, og begrunner hvorfor andre sosi- erstattet nasjonalstatenes statsmonopolale interesser mü vike for kapitalens rett kapitalistiske rolle? Hva viser den økonotil ü forføye over sin eiendom og tilegne miske krisa oss som kan gi svar pü disse seg hoveddelen av samfunnets merpro- spørsmülene? Dette er tema i det følgendukt. Den tilsynelatende harmonien er de, uten at det her tas sikte pü ü besvare nü under voldsomt press som følge av alle spørsmülene. Til det er problemkomden økonomiske krisa som har sin ürsak plekset for omfattende. i systemet selv, i den kapitalistiske produksjonsmüten.

I

3UREOHPVWLOOLQJHU Under økonomiske kriser kommer de reelle motsigelser, sosiale interesser og maktforhold mer fram i lyset. Men bare en nÌrmere analyse av de konkrete forhold gir oss mulighet til ü se alle sider ved foreteelsene, og ü skille de vesentlige fra andre trekk. Nür det gjelder EU, reiser spørsmület seg om krisa verdensøkonomien har gjennomlevd og for sü vidt fortsatt sliter med, kan si oss noe om forholdet mellom EU og nasjonalstatene som er medlemmer. Krisa burde gi oss svar pü hvorvidt EU er blitt utviklet til et selvstendig organ ikke bare i form, men ogsü reelt pü bekostning av nasjonalstaWHQHV VHOYVWHQGLJKHW )¥UVW RJ IUHPVW HU det integrasjonen av de enkelte lands økonomier som interesserer oss. Har

14 Røde

Stjerne Nr. 1 - 2010

Den organiske forbindelsen mellom bankog industrikapital kom etter hvert til ĂĽ danne en ny kvalitet innenfor kapiWDOHQ QHPOLJ VRP ÂżQDQskapital.

Bakgrunn Da Kull- og stülunionen og seinere Romatraktaten sü dagens lys pü 1950-tallet, hadde Europa i løpet av femti ür vÌrt hovedarena for to verdenskriger, store økonomiske kriser og sosialistiske revolusjoner hvor den private kapitaleiendommen

ble overført til samfunnseie. Til grunn for hendelsene lü en enorm sentralisering av tidligere spredt kapitaleiendom pü fü hender. Sentraliseringen hadde sin djupere ürsak i at produktivkreftene, først og fremst produksjonsutstyr, krevde mye investert kapital som de tidligere mindre og mer personlige kapitaleiendommene ikke maktet alene. I denne sentraliseringsprosessen kom bankene som representant for en betydelig del av pengekapitalen til ü spille en mer aktiv rolle.

Bankenes virksomhet bestĂĽr primĂŚrt i ĂĽ gi lĂĽn, dvs. kreditt til blant annet industrien. Men i noen land gikk bankene ogsĂĽ inn i som aksjeeiere i industrielle foretak.

Et skille som er der fortsatt. Det økende behovet for pengekapital for ü mobilisere produktiv kapital til stadig utvidet reproduksjon, medførte süledes gjensidig avhengighet mellom bank og industri. En forbindelse av nÌrmest organisk art. Den organiske forbindelsen mellom bank- og industrikapital kom etter hvert til ü danne en ny kvalitet innenfor kapitalen, nemlig VRP ¿QDQVNDSLWDO Sentraliseringen av kapitaleiendom stimulerte til akkumulasjon av kapital, sükalt kapitalkonsentrasjon, i form av varer og penger som ikke de nasjonale markedene klarte ü absorbere. Resultatet var en kraftig øking av behovet for kapitaleksport til andre lands markeder. StorkapiWDOHQ VRP UHSUHVHQWHUHU ¿QDQVNDSLWDOHQ sto for hovedinteressene bak kapitaleksporten. Kapitaleksportens formül er n KHQWH SUR¿WW L DQGUH ODQG VRP Vn I¥UHV

onalstatene tilbake til kapitaleiendommen i hjemlandet, vanligvis i form av aksjeutbytte eller renter. Den skiller seg fra handelskapitalens tidlige former for vareeksport og -import, ved at den investerer pengekapital i merverdiskapende virksomhet i land med lavere kapitalkostnader. SÌrlig er kostnadene lavere nür det gjelder utlegg til arbeidskraft fordi arbeidslønnen er lavere enn i hjemlandet. Slik tilegner kapitalen seg ubetalt merarbeid, og i tillegg HNVWUDSUR¿WW XWRYHU KYD GHQ NXQQH InWW med tilsvarende kapitalutlegg hjemme.

Kapitaleksporten skjer i ulike former.

Den skjer ved ĂĽ drive direkte produktiv virksomhet i andre land, ved ĂĽ lĂĽne penger til slik virksomhet, eller ved ĂĽ investere mer spredt i aksjer, obligasjoner osv, utstedt av virksomheter i andre land.

Storkapitalen hadde allerede fra slutten av 1800 tallet i de viktigste stater i Europa utviklet seg til monopolkapital ved at de langt pĂĽ veg gjennom markedsmakt hadde opphevet konkurransen i sine nasjonale markeder.

)LQDQVNDSLWDOHQ HU HW YHVHQVWUHNN YHG GHW som rundt forrige ürhundreskifte utviklet seg til en kapitalistisk imperialisme. SÌrlig for Tysklands storkapital var problemet med kapitaleksport den gang kritisk, fordi den av historiske ürsaker manglet tilgang pü fremmede markeder. Løsningen var militÌr opprustning og krig – for med fysisk makt ü løse storkapitalens markedsproblem.

Den organiske forbindelsen mellom stat og kapital ble fra begynnelsen av forrige ürhundre en funksjon av den dominante storkapitalens interesser og de mer militante og økonomiske deler av statsbyrükratiet. Storkapitalen hadde allerede fra slutten av 1800-tallet i de viktigste stater i Europa utviklet seg til monopolkapital ved at de langt pü veg gjennom markedsmakt hadde opphevet konkurransen i sine nasjonale markeder. Den øvrige del av kapitalen ble dermed underordnet storkapitalen. Med markedsmakta kom evnen til ü sette priser som utvidet utbyttingen i samfunnet utover utbyttingen av arbeidskrafta i selve kapitalforholdet.

I tillegg til merverdien storkapitalen tilegner seg i produksjonen, tar den eksWUDSUR¿WW YHG n VHWWH SULVHU Sn YDUHU VRP VM¥OVWHQGLJH KnQGYHUNHUH E¥QGHU RJ ¿Vkere, og smü og mellomstore kapitaleiere er avhengig av ü kjøpe til sü vel produktivt som individuelt konsum. Storkapitalen begynte følgelig ü ta en monopolavgift av alle lag i samfunnet; en avgift som kan sammenliknes med en privat beskatning.

I tillegg tenderte ogsĂĽ statenes direkte

støttetiltak og skattepolitikk i retning av ü virke i storkapitalens favør gjennom systematisk omfordeling av inntektene i samfunnet.

Men de nasjonale markedene ga etter KYHUW IRU OLWH URP IRU VWRUNDSLWDOHQ )RU den tyske storkapitalens del uttrykker süledes den tyske nasjonens begrep �Lebensraum� pü den ene siden de sÌrlige tyske kapitalinteressene, og pü den andre siden dens interesser tilslørt som hele det tyske folks interesser. Resultatet ble Europas tragedie! Europeisk storkapital trakk dyrekjøpte erfaringer av de to verdenskrigene. Med Den røde armÊs marsj vestover under Den andre verdenskrig, forsvant deler av den europeiske kapitalens �Lebensraum�, og i Vest-Europa sto en sterkt radikalisert arbeiderbevegelse fram anført av store kommunistpartier.

Storkapitalen sto følgelig overfor trusselen om at ogsü Vest-Europa ville falle ut av dens grep. Dens redning ble USAs økonomiske og militÌre styrke.

Pü denne bakgrunn mü forløpet til EU ses. Europas storkapital og statsledere ønsket ü skape en organisasjon som kunne tilfredsstille og løse de motsetninger som fram til da hadde hersket i Europa, men innenfor rammene av de kapitalisWLVNH SURGXNVMRQVIRUKROGHQH )UDPIRU alt gjaldt det ü løse problemet med kapiWDOHNVSRUWHQ )RU n O¥VH GHQ HQH VLGHQ DY motsetningen, eksporten, mütte ogsü den andre siden løses, nemlig importen. Løsningen var en altomfattende avtale om fri

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne 15

bevegelse av kapital. Derfor er den frie bevegelighet av kapital EUs grunnpilar og metanorm.

av aksjekapital i bankene medfører – sett hen til at bankene er kredittinstitusjoner, som ensidig tar risiko pĂĽ lĂĽntakeres evne til ĂĽ gjøre opp for seg – pĂĽlegger statene EU og kapitaleksporten bankene sĂŚrlige krav til kapitaldekning Etter at EU ble etablert, har det opplevd slik at de kan stĂĽ mot rystelser i økonoto store nederlag og en seier. Det første mien og bĂŚre tap. Risiko for tap er en nanederlaget kom med den økonomiske turlig del av bankenes virksomhet. Men verdenskrisa pĂĽ 1970-tallet. Den med- Sammenbruddet i bankkapitaleiendommen forsterker viljen til førte at nasjonalstatene midlertidig trakk RJ ÂżQDQVV\VWHPHW LQQHQIRU (8 ĂĽ ta risiko, fordi tapet den eventuelt bĂŚWLOEDNH VLQH ´IXOOPDNWHU´ WLO GHQ JDQJ () -R (XURSDV EDQNHU RJ ÂżQDQVPDUNHGHU rer er begrenset til den investerte kapital, EU-byrĂĽkratiet, for ĂĽ løse sine problemer brøyt sammen. Tilliten til bankene som aksjekapitalen. Tap av aksjekapitalen er pĂĽ nasjonalt plan. EUs største triumf utgjør selve blodomløpet i den kapitalis- følgelig bare en liten del i forhold til det kom med Europas storkapitals marsj inn tiske økonomien, opphørte nĂŚrmest over tapet samfunnet mĂĽ bĂŚre dersom en i Ă˜st-Europa etter statssosialismens fall. natten. Bankene mistet den gjensidige til- bank gĂĽr over ende. I Europa er det EU Men denne gangen uten militĂŚrmakt, om liten til hverandre fordi de var usikre pĂĽ som har stĂĽtt for felles regulering av kavi ser bort fra Jugoslavia. Innmarsjen ble om motparten kunne gjøre opp sine for- pitalkrav til bankene. Men bankkapitalen ledet av Vest-Europas banker som for- pliktelser. De var grunnleggende usikre som en del av Europas storkapital, ser pĂĽ midlere av storkapitalens kapitaleksport. pĂĽ hvilke mulige tap som lĂĽ i motpartens slike krav som kostnader som reduserer Svenske banker gikk inn i de baltiske balanser og eksponeringer i sĂĽkalte ute- DNVMRQ UHQHV WLOJDQJ Sn SURÂżWW 'HQ HU statene, østerrikske banker gikk inn i de nom balanseposter, herunder kredittderi- derfor primĂŚrt ikke interessert i ĂĽ bygge gamle habsburgske omrĂĽder som Ung- vater og verdipapiriserte lĂĽneporteføljer. opp kapital som buffer i enkeltbankene, arn, Vest-Ukraina, Slovenia osv. Gamle Med andre ord, enkeltbanker ble usikre men tvert om ĂĽ fĂĽ tatt kapitalen ut i form økonomiske og kulturelle forbindelser la pĂĽ om de andre bankene de lĂĽnte penger av utbytte og reinvestere den i hva den grunnlaget for nye forbindelser som lettet til, ville fĂĽ større tap pĂĽ utlĂĽn og garantier anser som mer rentable investeringer.

NDSLWDOÀ\W (8 OD DOW WLO UHWWH IRU NDSLWD- HQQ GLVVH KDGGH HYQH WLO n E UH )U\NWHQ leksporten ved ü ta inn nye medlemsland for ü tape penger og selv bli dratt med i 8QGHU ¿QDQVLHOO XUR RJ NULVHU HU DNVMRQ fra øst og underlegge dem regulering som dragsuget gjorde at kapitalsirkulasjonen rene en lite lojal kapital for banken. Det üpnet deres markeder. Det andre neder- frøys; varer og penger opphørte ü sirku- er kapital som raskt trekker sine penger laget kom med den økonomiske verdens- lere. Uten sirkulasjon av varer og penger ut om frykten tar den. Men dermed trekkrisa i 2008 og som vi nü gjennomlever. RYHUOHYHU LNNH NDSLWDOHQ )RUEUXNHW IDOOHU ker den ogsü teppet vekk under banken.

Ikke minst er det nettopp markedene i og produksjonen stagnerer. Den utløsen- Slik forverrer ustabile aksjonĂŚrer siĂ˜st-Europa som foreløpig har uttømt sitt de omstendighet for hele elendigheten er tuasjonen. Børskursene pĂĽ bankaksjer potensial for kapitalen og pĂĽført denne jo vel kjent, nemlig forgjeldet amerikansk faller, og det hele gĂĽr i en nedadgĂĽende store tap. arbeiderklasse og mellomlag. spiral. Bankene settes i spill av kortsiktig pengekapital, og svarer med ĂĽ redusere Det hele sĂĽ lyst ut for EU fram til 2008. sine eksponeringer, herunder utlĂĽn og Fordi bankene er et garantier. De realiserer sine aktiva og sier Integrasjonsprosessene med felles juriGLVNH EHWLQJHOVHU VRP OD WLO UHWWH IRU IUL Ă€\W integrerende element i opp sine utlĂĽn. Slik forverres industriens av kapital, møtte i liten grad motstand og og husholdningenes vilkĂĽr. Bankenes hindringer. En svekket arbeiderbevegel- kapitaleksporten sprer sĂŚrlige samfunnmessige rolle synliggjøVH NRPPXQLVWLVNH SDUWLHU XWHQ LQQĂ€\WHO- bankene som smitteres av hele samfunnets avhengighet av se og tilsynelatende ubegrensede markeNUHGLWW L HQ SDQLVN RJ NDRWLVN NULVH )RUGL der for kapitalen dempet friksjonene, og bĂŚrere problemene i bankene er et integrerende element i kaga olje til det alleuropeiske byrĂĽkratiet. et land over i et annet pitaleksporten, sprer bankene som smitDe iboende motsigelsene i den kapitalistebĂŚrere problemene i et land over i et tiske produksjonsmĂĽten som i dag først land, og fra en nĂŚringsannet land, og fra en nĂŚringsgrein til en og fremst gĂĽr mellom storkapitalens pri- grein til en annen. annen. vate tilegnelse og den samfunnsmessige produksjon og omsetning, har riktignok Handlingslammet EU gitt nedgangstider i økonomien, men ing– handlekraftige nasjonalstater en voldsomme rystelser. Men krisa som Bankenes posisjon i samfunnet gjenspei- 2YHU Ă€HUH nU KYRU GHW LNNH KDU Y UW VWRUH kom i 2008 rystet i ordets rette forstand ler de utallige forbindelser og gjensidig utfordringer og prøvelser for bankene, kapitalismens hovedsentra med en kraft avhengige prosesser som følge av omfat- har storkapitalen fĂĽtt EU med pĂĽ relativt som verden ikke har opplevd siden den tende arbeidsdeling i en høyt utviklet og svake krav til bankene. Da krisa kom for store krisa i 1929. kompleks økonomi som dagens kapita- fullt i 2008, viste svakhetene i bankene lisme. Denne samfunnsmessiggjøringen seg. Det var for lite kapital, sĂŚrlig likvid Med bakgrunn i erfaringene med stag- tvinger fram tiltak og reguleringer fra kapital, det vil si kapital som raskt kan nasjonen i EUs integrasjonsprosess pĂĽ statenes side som gĂĽr utover og krysser omdannes til kontanter. Sviktende til1970-tallet som følge av krisa den gang, GH HQNHOWH NDSLWDOHLHUQHV LQWHUHVVHU )RU lit medførte som nevnt at bankene frøys var det ikke overraskende at EUs byrĂĽ- ĂĽ motvirke de iboende problemene den transaksjonene. Men i tillegg ble innskykrati kom til ĂĽ snuble litt i 2008. Men det private kapitalistiske tilegnelsen i form terne i tvil om bankene kunne gjøre opp

16 Røde

Stjerne Nr. 1 - 2010

vi sĂĽ var ikke bare at den snublet, men at den falt tungt. Nasjonalstatene hjalp den imidlertid raskt opp igjen, hvert fall til knestĂĽende slik at det for omverden kunne se ut som om den var funksjonsdyktig.

Men hva var det som slo EU sĂĽ kraftig i bakken?

og fryktet for å tape pengene de hadde LQQVNXGG L EDQNHQH )DUHQ IRU VnNDOW ”run” på bankene fra innskytere tvang nasjonalstatene til umiddelbare tiltak.

EU-byråkratiet viste seg ute av stand til å kunne gripe inn. Bare nasjonalstatene hadde evne og vilje til å foreta raske tiltak. Disse besto i kapitaltilførsel til bankene og i mange tilfeller statlig overtakelse. Tiltakene brøyt med den rådende tenkning om at markedene ordnet opp selv. Virkeligheten slo gjennom med en slik kraft at all tåkete markedsliberalisme i løpet av timer forsvant ut av statsadministrasjonenes kontorer. Som et tvangsforhold slår virkeligheten gjennom, kaotisk og spontant for den som ikke er seg virkeligheten bevisst. Og slik så det ut i de dagene da nasjonalstatene var tvunget til å gripe inn for å redde sin nasjonalt baserte kapitalisme, selv om kapitaleiendom i kjølvannet ble ekspropriert. Uten HQ VOLN UHVROXWW LQQJULSHQ YLOOH ÀHUH (8 staters økonomi lidd skipbrudd, og det herskende system mistet sin legitimitet i befolkningen. I et parlamentarisk demokrati er legitimiteten grunnlaget for det borgerlige hegemoniet. Slik sett var krisa en trussel også mot selve storkapitalens KHJHPRQL )RU QDVMRQDOVWDWHQH JMDOGW GHW framfor alt å forhindre sosial uro. Demonstrasjon av evne til å handle var viktig for å forebygge sosial uro, og har for staten en egenverdi for å opprettholde legitimitet og hegemoni. Statens relative selvstendighet i forhold til kapitalen ga seg i krisas innledende fase nettopp uttrykk i dens evne og vilje til temporært å avskaffe kapitaleiendommen til enkeltbanker for å redde selve det kapitalistiske systemet.

Hendelsene høsten 2008 viste oss at EU ikke kunne tjene som et operativt organ for å redde den kapitalistiske økonomien.

At EU seinere kom inn med uttalelser fra fellesmøter mellom medlemslandenes statsledere og fra EU-kommisjonen, gjenspeiler dens maktesløshet når det virkelig gjelder, men samtidig EU-statenes ønske om å opprettholde organisasjonens anseelse.

EU som redskap for enkeltstater En interessant observasjon i denne sammenhengen er følgelig den omstendighet at selv om storkapitalen har ”globalisert” seg, så har den faktisk og juridisk fortsatt i all hovedsak nasjonal forankring. Med andre ord kan vi slå fast at EU-prosessen ikke har kommet så langt at nasjonalstatenes statsmonopolkapitalistiske karak-

ter i det vesentlige er forandret. En særlig maktkonstellasjon som kom med imperialismens epoke fra rundt det forrige århundreskiftet.

selv om storkapitalen har ”globalisert” seg, så har den faktisk og juridisk fortsatt i all hovedsak nasjonal forankring.

Ytterligere understøttes dette forholdet av enkelte europeiske staters gjeldsproblemer på den ene siden, og de øvrige statenes respons på problemene på den annen side. Det søkes etter alleuropeiske løsninger for ikke minst å redde den felles myntenheten euro. Men kan euro overleve med den gjeldsbelastningen som nå hviler på en del enkeltstater? Vel, det gjenstår å se! Kraften i spenningen mellom de enkelte nasjonalstatene som følge av problemene innenfor EU-området, avgjør om den enkelte nasjonalstat, her først og fremst Tyskland, ser seg tjent med å bistå stater som har akutte problemer slik som Hellas. Og dernest om en slik bistand gjøres bilateralt eller løftes inn i en felles EU-form.

NHOLJ VWDWHQH IUD KYHUDQGUH )UDVW¡WLQJHQ slår om i tiltrekning i det statene i EU ser HQ WMHQOLJ IRUP IRU IHOOHV O¡VQLQJHU )RUGL nasjonalstatene ikke har opphørt å virke som nasjonalstater, inngår de i en vekselvis og gjensidig frastøting og tiltrekning som en livsform. De gjensidige forbindelsene mellom nasjonalstatene i EU, trekker likevel i retning av at EU som organ kommer til å bestå. I denne sammenheng må også forholdet den enkelte nasjonalstat i EU har til andre deler av verden, særlig til USA, tas i betraktning. Båndene til USA er der for samtlige staters vedkommende, men i mer eller mindre grad.

USA er formodentlig interessert i å beholde EU, men spiller samtidig på indre motsetninger. Slik kan USA sikre seg mot at EU samlet velger en annen politikk. Så langt er det Storbritannia og de østeuropeiske medlemsstatene som mest lojalt har fulgt USAs militante imperialistiske politikk. Men til sjuende og sist er de alle deltakere.

Avslutningsvis er det på sin plass å påpeke at uansett EU, uansett nasjonalstatene, viser krisa at samfunn basert på kapitalforhold, selv med høyt organisert kapitalisme, ikke er på høyde med de samfunnsmessige utfordringer og behov for plan og styring. Bare en avvikling av de kapitalistiske forholdene, først og fremst storkapitalens dominans, kan på sikt bringe samsvar og balanse mellom eiendomsforholdene, produksjon og omEU som en felles europeisk form, er i en setning. Begrensing og avvikling av storslik krise helt avhengig av hva enkelt- kapitalens makt, innebærer også at dens statene og først og fremst de ledende kapitaleksport erstattes med en utveksimperialistiske statene som Tyskland, ling av produkter og kunnskap som iva)UDQNULNH RJ 6WRUEULWDQQLD YLO 'HUVRP retar de forskjellige samfunnenes mangde velger å uttrykke sin vilje gjennom esidige behov. I sitt resultat innebærer EU, vil det framstå som et EU-prosjekt. slike strukturelle reformer avvikling av Men i realiteten vil det være en handling imperialismen: den mest aggressive og utført av nasjonalstater. Igjen viser der- PHQQHVNH¿HQGWOLJH OLYVIRUP VRP KLWWLO for krisa den interessante omstendighet har eksistert. at EU ennå ikke er mye mer enn ytre former for felles løsninger. Noen karakter Om EU kommer til å spille en rolle i en av stat synes den bare å ha når det gjel- omforming i sosialistisk retning i Europa, der enkelte sekundære trekk. Imidlertid er et spørsmål jeg her holder åpent. Det har EU en koordinerende funksjon som beror ikke minst på hvilken vei utviklingrepresentant for de toneangivende nasjo- en tar framover innenfor kapitalismen, nalstatene, og bidrar til å strømlinjefor- og på hvilke plan og i hvilke former strukme og underlegge øvrige stater de tone- turelle reformer og systemalternativer angivende statenes omforente interesser. kjempes fram av den europeiske arbeiMen er spenningene for sterke mellom derbevegelsen. de toneangivende statene, har EU intet det skulle ha sagt. Og her ligger mye av svaret på spørsmålet om hvor langt EU har kommet som selvstendig maktorgan.

Krisa utløser spenninger mellom nasjonalstatene, og spenningene drev øyeblik-

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne 17

marxist

forlag NYHET

www.marxistforlag.no post@marxistforlag.no

0DU[ (QJHOV /HNVLNRQ .U

0DU[LVW )RUODJV Q\HVWH ERN ´0DU[ (QJHOV Leksikon� er redigert av de tyske marxistene Konrad Lotter, Reinhard Meiners og Elmar Treptow, og oversatt fra tysk WLO QRUVN DY )UHGULN .ULVWHQVHQ %RNHQ HU DY ÀHUH JUXQQHU Sn HW YLV )RUODJHWV fanebok. Leksikonet inneholder for det første grundige og svÌrt nyttige gjennomganger av sentrale begreper i Marx og Engels’ forfatterskap, slik som fremmedgjøring, proletariatets diktatur, diaOHNWLNN NDSLWDO HWF ) HNV NDQ PDQ OHVH �Proletariatets diktatur er betegnelsen pü organiseringen av det samfunnet der overgangen fra kapitalismen til kommunismen fullføres�. Videre følger en FD KDOYDQQHQ VLGHV JMHQQRPJDQJ )RU enhver student av marxismen er en slik oversikt büde nyttig nødvendig. Begrepene gis büde en kortfattet summerende og en mer utfyllende forklaring – og gjennomgangen illustrerer begrepenes historiske utvikling. Liknende gjennomganger av sentrale begreper er ü

18 Røde

Stjerne Nr. 1 - 2010

¿QQH L I HNV 3D[œ IRUNRUWHGH XWJDYH DY Arbeidernes Leksikon og pü engelsk i Blackwell Publishing sin bok: �A Dictionary of Marxist Thought�. Men det som nettopp skiller Marx Engels Leksikon fra andre liknende bøker, er det at mens andre begrepsoversikter (inklusiv de to nevnte) er nÌr sagt alltid fortolkninger av Marx og Engels, er dette nye leksikonet nÌr sagt en sitatsamling. Det er rent, fritt for fortolkning – altsü Marx og Engels sine egne ord. Mens klassikerne tidligere pü et vis er blitt tolket i hjel ved at avgrunnen mellom det Marx faktisk sa og det som diskuteres og formidles som hva Marx sa, til tider er enorm og uoverstigelig. Han tolkes og forvris slik at marxismens substans og sammenheng forsvinner – slik er det i hvert fall i mengder av lÌre- og innføringsbøker (ogsü blant de som gjør krav pü marxisme). Et kraftig slag rettes forhüpentligvis mot dette ved denne bokutgivelsen, som lar Marx og Engels tale egen sak i formidlingen av deres teori. Deres egne ord systematiseres og gjøres lett tilgjengelig pü beundringsverdig vis.

boken er nü, er ikke akkurat dette noe man kan kalle et problem, tvert imot er den svÌrt oversiktelig. Enkelte kunne kanskje ønske, i tillegg til referanse til MEW (Marx-Engels-Werke – den tyske samlingen av Marx og Engels sine tekster) der det er mulig, hatt referanser til norske utgaver av tekstene. Men det VLVWH YLOOH DY ÀHUH JUXQQHU Y UW HW XULPHOLJ NUDY )RU GHW I¥UVWH KDGGH GHW Y UW en svÌrt tidskrevende oppgave som ville XWVDWW XWJLYHOVHQ YHVHQWOLJ L WLG )RU GHW andre er det generelt i slikt arbeid vanlig ü bruke anerkjente tekst-samlinger ved henvisning til tekster av tenkningens klassikere.

Summa summarium: Her har bokens WUH W\VNH UHGDNW¥UHU )RUODJHW RJ ERNHQV norske oversettergjort en svÌrt viktig og god jobb – ikke minst for den studerende ungdom! Boken er oversiktig og grundig, og i sitt vesen ogsü slüende original. I et selvstendig studium av marxismen, og i studieopplegg slik som 0DU[LVWLVN )RUXPV ´6NROH L PDU[LVPH´ er slike begrepsoversikter svÌrt nyttig.

Og egentlig kan boken leses fra perm Det at boken er sammensatt av original- til perm med godt utbytte. Selv om det tekst kan sies ü vanskeliggjøre deler av kanskje ikke er nok ü bare lese dette lekVWRIIHW ¹ PHQ VRP VDJW DY ÀHUH KHQV\Q sikonet for ü fü en skikkelig skolering i er egentlig ogsü dette det som utgjør marxistisk tenkning, vil vi friste oss til ü dets styrke. Her ligger kilden til bokens si at den er et nødvendig innslag i en slik klarhet, ekthet og (paradoksalt nok) ori- skolering. Sagt med andre ord er boken ginalitet. Men man burde kanskje hatt et nødvendig innslag i bokhyllen til enhen stikkords-indeks bakerst i boken, noe ver marxist – nyttig til det meste.

VRP QRN YLOOH JMRUW GHW HQNOHUH n ÂżQQH frem til ordene man leter etter. Men slik

.OHYHQ + , +YD RJ +YRUIRU" .U I Hva og Hvorfor? tar Kleven for seg utviklinga i den kommunistiske verdensbevegelsen fram til den 20. partikongress i Sovjetunionens kommunistiske parti i 1956, hvor Khrustsjov i sin berømte, hemmelige tale startet �avstaliniseringen� i Sovjetunionen. Kleven arbeider allerede med det neste bind som dekker perioden fra slutten av den 2. verdenskrig og fram til sammenbruddet i 1989/90.

forstü hvorfor det sosialistiske eksperimentet – som hadde som mül ü frigjøre mennesket, og som startet med sü stor entusiasme og oppslutning – sü raskt kunne gi rom for stalinismens forbrytelser og terror, for sü ü ende med ü gü i oppløsning etter vel 70 ür. Han bygger sine analyser pü et omfattende materiale av arkivstoff og analyser. Boka er pü vel 550 sider, hvorav vel 100 sider utgjøres av et vedlegg av sentrale dokumenter.

Kleven kommer ikke med nye �avsløringer� i disse bøkene. Hans mül er ü forklare og ü

.OHYHQ + , 9HLHQ H WLO VRVLDOLVPH .U Klevens bok Veien(e) til sosialisme - Marxistisk strategitenkning inngĂĽr som en del av hovedverket hovedverket Hva og Hvorfor?

5HĂ€HNVMRQHU RPNULQJ EDNJUXQQHQ IRU VDPmenbruddet i den kommunistiske verdensbevegelse og i Sovjetunionen.

Sjøl om det er nÌr sammenheng mellom temaene som bøkene behandler, kan de leses uavhengig av hverandre. SÌrlig gjelder det

9HLHQ H WLO VRVLDOLVPH )RUIDWWHUHQ WDU KHU for seg viktige hovedavsnitt i utviklinga av marxistisk strategitenkning for sosialismen.

Med vekt pĂĽ en sosialisme gjennom utvidelse RJ IRUQ\HOVH DY GHPRNUDWLHW ÂżNN GHQ DQWLmonopolistiske strategien en mer fullstendig utforming under, og spesielt etter, den andre verdenskrig.

.OHYHQ + , 3UDKDYnUHQ .U Det er over førti ür siden den løfterike Prahavüren med tsjekkoslovakiske reformkommunistenes politikk for forandring, nytekning og program for demokratisk sosialisme. Det üpnet nye og store muligheter for sosialismens utvikling og framgang i Europa. Desverre ble reformene stanset da tropper fra Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia. En historisk sjanse ble forspilt.

Hans I. Kleven foretar en grundig gjennomgang av bakgrunnen for Prahavüren, hendelseforløpet og hvilke betydelige politiske, økonomiske og sosiale reformer som var begynt

ĂĽ iverksette. .OHYHQ WDU RSS LJMHQ RJ EHO\VHU YLGHUH )OHUH av de politiske problemer han behandler i Hva og Hvorfor?. Blant annet om stalinisme og dens virkninger og ettervirkninger innen Tsjekkoslovakias Kommunistiske Parti.

Prahavüren har i denne sammenheng sin selvstendige plass ut fra spesielle nasjonale og tidsbestemte forhold. Men sprørsmülene og reformframleggene har ogsü en allmenn betydning - ikke minst ut fra et framtidsperspektiv. Her ligger viktige føringer for venstresiden.

/HV RP ÀHUH DQGUH XWJLWWH E¥NHU RJ KHIWHU Sn IRUODJHWV KMHPPHVLGH

www.marxistforlag.no Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne 19

Sosialismens erfaringer: marked og demokrati Av Oscar Dybedahl.

total) statsseie av økonomien – dette pü tross av krav til effektivitet. Dette er or ü gi en sammenfatning av poenget trekk som tilskrives �venstresiden� – mitt i denne artikkelen: Jeg tror at kommunister sü vel som SV og venstredagens kommunister vil vÌre lite tjent siden i AP. En vanlig oppfatning, ogsü PHG n XNULWLVN LGHQWL¿VHUH VHJ PHG GH blant enkelte i vür egen bevegelse, er merkelapper vi har blitt pütvunget fra at kommunister er sosialdemokrater i forskjellig hold. Merkelapper oppstütt ekstremform. Lik AP ønsker vi økt statenten som en følge av feilslütt sosialis- lig styring av økonomien, men vi ønsker tisk praksis eller som en følge av feilak- ü gü lengre og ü gjøre statens rolle total. tige fremstillinger i borgelig media og i skolebøkene. Blant annet rüder opp- Resultatet er selvfølgelig et tungrodd fatningen om at den kommunistiske byrükratisk statsapparat med preg bevegelse er preget av neglisjering av av økonomisk ineffektivitet og frempolitiske menneskerettigheter, at vi har medgjøring fra vanlige folk – og konet overordnet ønske om politisk dikta- klusjonen er en klar avvisning av komtur. Videre fremsettes en rekke typiske munistisk tenkning i sin helhet. Det püstander mot venstresiden generelt, kommunistiske program stagnerer f. eks: et overordnede ønske om økte med sin illusjon om statens rolle som skatter og økt (og for oss kommunister, en nÌrmest allviten økonomisk overherre. I verste fall kan man akseptere en blandingsøkonomisk, moderat løsBlant annet rüder ning (den sosialdemokratiske middeloppfatningen om at den vei)... Det problemet med ressonementet er at det bygger pü gale premisser. Å kommunistiske bevegel- tro at kommunister er sosialdemokrai ekstremform, er et grovt feilspor. se er preget av neglisje- ter Vi, kommunistene, har en helt konkret annen mülsetting og andre overordring av politiske mennede perspektiver enn andre deler av neskerettigheter, at vi venstresiden f. eks SV og AP. Et komperspektiv innebÌrer ikke har et overordnet ønske munistisk absoluttering av prinsippene til andre, om politisk diktatur. mer høyrevridde deler av venstresiden.

Tvert om, kommunistene er nettopp en

)

20 Røde

Stjerne Nr. 1 - 2010

sÌrskilt del av venstresiden, med et annet perspektiv og andre konklusjoner. )RU n WD HW HNVHPSHO PHQV IDNWLVN HQNHOWH L YHQVWUHÀ¥\HQ DY 69 RJ $3 OHJJHU mengden eiendom under statens kontroll som kriteriet for hvor bra (og �sosialistisk�) Norge er, stiller vi spørsmület fundamentalt annerledes. Mengden statseie er i sammenhengen egentlig ikke primÌrt og en stor andel trenger pü ingen müte ü innebÌre noe progressivt.

VĂĽr fokus ligger pĂĽ utbytningsforholdet.

Pü samme müte er heller ikke dagens kommunister sin mülsetting en simpel gjenspeiling av tidligere sosialistisk praksis, det ville av üpenbare grunner vÌrt latterlig. Ogsü her er det klare skiller. Det foregür, i klassikernes ünd, en kontinuerlig fornying og utbedring av kommunistisk teori – slik at man stadig für tilpasset den taktiske og teoretiske siden av arbeidet til erfaringene og behovene vi har bak og fremfor oss. )UD 3DULVHUNRPPXQH til Sovjetsamband )¥UVW JMHQQRP HWDEOHULQJHQ DY ´3DULVHUkommunen� og videre gjennom etableringen av sosialismen i Sovjetunionen, Kina, Cuba etc. – har vi fütt et vell av sosialistiske eksperimenter og erfaringer.

I dag gjenstür en knapp andel. Vi har et rikholdig materiale med praktiske erfaringer i byggingen av sosialismen –

noe som betyr at vi står på et vesentlig høyere nivå nå enn i perioden før sosialismen steg frem som et ”verdenssystem”. Som Samuel Beckett påpeker (i en annen kontekst): ”[sic]Ever tried.

(YHU IDLOHG 1R PDWWHU 7U\ $JDLQ )DLO DJDLQ )DLO EHWWHU ´ *LWW DW YL WUHNNHU lærdom av våre feil, styrkes vi av dem.

Sosialistiske forsøk (eller andre forsøk for den saks skyld) kan aldri lykkes i et og alt, man feiler og slik lærer man – man forsøker seg på nytt, beriket av nye erfaringer og forsøkene er bedre, riktigere enn sist. Riktignok må det også sies (!) at enkelte av sosialismens erfaringer og feil er av såpass grov karakter at man ikke rent trivielt kan si ”man lærer mens man lever”. Som en reaksjon på utrenskninger i sosialismens navn må vi faktisk presisere hvor grov og forkastelig denne feilen faktisk er – og man må sikre at det ikke gjentas. Slik har disse erfaringer vist behovet for politisk-demokratiske sikringsinstanser, sikkerhet mot vilkårlig maktbruk og at man sørger for en bred folkeligdemokratisk deltakelse i sosialismen.

Kommunismens frihets- og frigjøringsperspektiv må trekkes frem i lyset.

Mangt har blitt sagt om Sovjetunionen, betraktningene bærer gjerne preg av å være ensidig fordømmende, men også det motsatte tar sted gjennom frase- og klisjéaktige hyllester av det som var.

Det realsosialistiske redselskabinett Spørsmålet om de tidligere forsøkene på sosialisme har altså sterk praktiskpolitisk verdi. Videre er det også et faktum at sosialismens historie tjener som et redselskabinett høyresiden aktivt og effektivt bruker for å vaksinere innbyggerne mot marxistiske tanker.

Ofte bærer denne vaksinasjon preg av omfattende løgner og ren propaganda, men det må også innrømmes at den iblant treffer og trekker umenneskelige forhold frem i lyset. Men mens dette trekkes frem som sosialismens vesen, må det klargjøres at de feil og mangler som påpekes kan, bør og må unngås – og at de på ingen måte inngår som en nødvendig, gitt del av sosialismen. Det er nok heller ikke slik at sosialismens mangler f.eks i Sovjetunionen, demokratisk og økonomisk, (selv om denne forklaringen er fristende) kommer som en følge av enkeltpersoners moralske, ideologiske forfall. Det var nok også

mangler ved selve systemet, følgelig må RSSVNULIWHQ GLVNXWHUHV Sn Q\WW )RONHmord og sosialisme er ikke sammenfallende – tvert imot, skal noen unngå overgrep på folket er det kommunistene som har folkets frigjøring som sin øverste målsetting! Både erkjennelsen av riktighet og galskap i sosialismens erfaringer forplikter oss til en kritisk-historisk gjennomgang med konsekvenser for neste omgang av sosialismebygging.

Mangt har blitt sagt om Sovjetunionen, betraktningene bærer gjerne preg av å være ensidig fordømmende, men også det motsatte tar sted gjennom frase- og klisjéaktige hyllester av det VRP YDU )UDVHU RJ NOLVMHHU WMHQHU LQJHQ hensikt, og for meg står det klart at en marxistisk, nyansert analyse må ligge til grunn. Dersom man aksepterer alt som har skjedd, innebærer dette implisitt å gjenskape sosialismen uforandret slik den var – å ikke trekke negative lærdommer. Dersom man forkaster alt, innebærer dette at man i praksis skal unngå å trekke noen positiv lærdom – begynne på helt ny grunn. Slik er altså den tidligere sosialismens største motstandere (på venstresiden) og dets mest dogmatiske tilhengere, av noenlunde samme ulla – i hvert fall i praksis. Vi må trekke negative og positive lærdommer. Grunnen til at jeg ønsker å slå fast dette, er at man på dette punkt (i enkelte miljøer) i vesentlig grad har unngått diskusjon, unngått kritikk og følgelig unngått den vekselvirkende, skapende prosess som diskusjon og meningsbrytning innebærer.

Utfallet av en slik prosess er vesentlige i byggingen av en ”sosialisme for det 21. århundre”. Etter min mening bør Klevens seneste arbeider leses nettopp som et vesentlig ledd i denne prosess – altfor viktige til å unngås. Oppgjøret er et nødvendig ledd i kampen.

Som en digresjon: Dette poenget kan for øvrig utvides til å fungere som et generelt forsvar for ytringsfriheten inspirert av John S. Mill. Mill var (utopisk) sosialist, og hans sosialisme-tanke tilsvarer den småborgelige sosialisme, som kritiseres av Marx og Engels i Manifestet. Men han gir et forsvar av ytringsfriheten som er verdt å merke seg. Ikke bare leder fri ytring til økt ”riktighet” (i vitenskap og politikk), den forhindrer at det som faktisk er sant forfaller til å bli ubrukelige, tilstivnede dogmer – noe den vil gjøre dersom alle andre meninger forbys. Med tanke på land der kommunistisk tenkning nettopp ble gjort til dogme, virker dette plausibelt.

Erfaringen fra Tsjekkoslovakia Kleven beskriver og forklarer synspunktene til de tsjekkoslovakiske kommunistene i forhold til byggingen av sosiaOLVPHQ L VLQ ERN ´3UDKDYnUHQ´ )RU GLVVH

var det klart at en sosialistisk utvikling tar sted når ”når samfunnet sted for steg nedbygger beslutningsmonopolet, og utvider de demokratiske rettigheter og den frie sjølbestemmelse for så vel enkeltmenneskene som for nasjonene”.

Perspektivet om økt demokrati er viktig på to hovedfronter: 1. Ved representativt demokrati, folkevalgte organer. 2.

Ved direkte demokrati gjennom selvforvaltning i viktige samfunnssektorer.

Til forskjell fra Sovjetunionen, gikk de tsjekkoslovakiske kommunistene inn for omfattende demokratiske reformer og øvrige samfunnsmessige og økonomiske omstillinger.

Til forskjell fra Sovjetunionen, gikk de tsjekkoslovakiske kommunistene inn for omfattende demokratiske reformer og øvrige samfunnsmessige og økonomiske omstillinger. Perspektivet var at ikke bare økonomisk sikkerhet og selvstendiggjøring er nødvendig (gjennom f. eks sikret tilgang på mat, helsebehandling og utdanning), også reelle demokratiske borgerrettigheter er å anse som en sentral bestanddel i menneskelig frigjøring. De tiltakene det her refereres til, er tiltak som ble satt i gang i Tsjekkoslovakia med bakgrunn i tungkjøpte erfaringer med sosialismebygging. Her skulle sensuren avvikles, demokratiet utvides, byråkratiet nedbygges og økonomien drives frem.

Dette som kunne blitt en spore til utvikling og nyvinning i realsosialismen, utviklet seg til å bli, som Kleven omtaler det: ”en krise i den kommunistiske bevegelse”. Tiltakene i retning av åpenhet og nyvinning ble kvelt av Warszawapaktens invasjon, demokratiseULQJVWLOWDN ¿NN VLQ UHDNVMRQ YHG WDQNV I dag står det kanskje desto klarere for oss at sosialismen må innebære en demokratisk utvikling, en utvidelse av borgerrettighetene og menneskenes ¡NWH LQQÀ\WHOVH L ¡NRQRPL RJ VDPfunnsstyring. Til en viss grad har dette blitt gjennomført i deler av Sovjetunionens, og sosialismens historie. Dette må vi bygge videre på. Til en viss grad har fundamentale menneskeverdsprinsipper blitt brutt, demokratiet har vært fraværende. Dette må unngås.

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne 21

NRQRPLVN E\UnNUDWLVHULQJ RJ GHWDOMVW\ULQJ I arbeidet med omstilling gjennomførte reformkommunist og sosialøkonom Ota Šik en forelesningsrekke der landets økonomiske problemer ble forklart, b. la ved å henvise til den store forskjellen mellom produksjonseffektiviteten i Tsjekkoslovakia og i de vestlige kapitalistiske land. Konklusjonen var klar: økonomien hadde store mangler, deres arbeidere brukte opp til mange ganger så lang tid på produksjon av enkelte varer – sammenliknet med stater i vesten.

Kleven peker på at verken Tsjekkoslovakia eller andre sosialistiske land maktet overgangen fordret av den vitenskapelig tekniske revolusjon – med omfattende utskifting av maskineri og produksjonsutstyr.

Kleven peker på at verken Tsjekkoslovakia eller andre sosialistiske land maktet overgangen fordret av den vitenskapelig tekniske revolusjon – med omfattende utskifting av maskineri og produksjonsutstyr. I kapitalismen rådet (og råder) impulser som tvinger frem en intensivering av produksjonen, iverksetting av nye arbeidsmidler, nytt maskineri – selv om det er en tung overgang. De samme drivkrefter hadde ikke denne sosialisme, og den økonomiske utviklingen fulgte ikke slik som den ”burde”.

”Sosialisme ja, okkupasjon nei!!!”. Tsjekkoslovakisk protestplakat mot warszawapaktens invasjon av landet i 1968.

viklingen, stadig øke produksjonsnivået (for å bruke politisk økonomiske begreper: de må stadig investere i utviklingen og fornyingen av den faste kapital som en følge av dets moralske slitasje).

Den sosialistiske modell for økonomisk vekst hadde vært i overveiende grad ekstensiv, det ble satset på økt industri – men ikke så mye på teknisk innovasjon og effektivisering. Ved den vitenskapelig-tekniske revolusjon ble En økonomi preget av utvidet repro- dette problemet særlig tydeliggjort – duksjon (dette gjelder både sosialismen de sosialistiske land ble økonomisk og kapitalismen), peker Kleven på, ut- hengende stadig lengre etter de kapivikler seg på to måter: ekstensivt og in- talistiske land, dette illustrert gjennom tensivt. En ekstensiv utvikling innebæ- et stort skille i produksjon pr. arbeider. rer utvikling i ”bredden”, altså fokus på Det som skulle være et progressivt sysøkte investeringer i produksjonsmidler tem, som skulle lede til enorm utvikling og økt mengde engasjert arbeidskraft - og menneskelig frigjøring, gikk med tiSn VDPPH WHNQLVNH QLYn )OHUH DUEHLGH- den den andre veien. Den økonomiske UH LQQHE UHU SURGXNVMRQ DY ÀHUH YDUHU L vekst stagnerte. Både Tsjekkoslovakia sum – men like mange varer produsert og Sovjetunionen hadde muligheter pr. arbeider. En intensiv utvikling deri- og potensialer til en veldig økonomisk mot innebærer en progressiv erstatning utvikling, men utviklingen gikk bare av produksjonsutstyret til mer effektivt til et visst punkt, så fulgte stagnasjon. utstyr og effektivisering av økonomiforvaltningen, slik at produksjon pr. ar- Dette er dog en grovt skissert og fobeider øker. Man øker produksjonen pr. renklet historieskrivning, men det kan arbeider uten å forlenge arbeidstiden – ikke benektes at problemet var reøker intensiviteten. Som marxismens ellt. Når man skal trekke lærdommer politiske økonomi viser, innehar kapi- fra sosialismens historie er det ikke talismen mekanismer som tvinger frem minst på dette punkt vi må ha fokus. fornyelse av produksjonsredskapene – Kleven siterer følgende fra de tsjekreformkommunistene: tvinger frem økt intensivitet. Kort fortalt koslovakiske må hver kapitalist stadig holde trikk i ut”Vi har opphevet den kapitalistiske

22 22 Røde Røde

Stjerne Stjerne Nr. Nr. 31 -- 2009 2010

eiendom og overført produksjonsmidlene i statens hender. Dermed har vi eliminert de motiver som kapitalismen forføyde over, uten imidlertid å erstatte den med tilstrekkelig effektive økonomiske impulser. Forsøket på å lede det sosialistiske samfunn som en eneste storbedrift og erstatte økonomiske former gjennom statlige direktiver, å skulle bestemme bedriftenes virksomhet i detaljer, har ført til at avgjerdene ble truffet løsrevet fra den konkrete situasjon i bedriftene, at det sentrale økonomiske apparat ekspanderte veldig, og at staten forvandlet seg fra et organ for folket til dets eneste arbeidsgiver.

Hele styringa ble (over)byråkratisert”.

Statens rolle i økonomien Den sosialistiske modell bar preg av en omfattende statlig kontroll og detaljstyring av økonomien – og tidvis i den sosialistiske bevegelse har det kanskje virket som om målet for hvor progressivt fremskredent en stat er, er mengden statseie. Dette utgjør så absolutt ikke sosialismens grunnspørsmål.

Verken markedsstyring eller direkte statsstyring av økonomien er mål i seg selv i det sosialistiske prosjekt – statlig kontroll av økonomien er ønskelig i den grad den tjener til en progressiv utvikling av økonomien og en faktisk, reell frigjøring av menneskene. Det KDU IDQWHV ÀHUH LNNH VRVLDOLVWLVNH V\VWHmer der staten har hatt en omfattende

statlig kontroll av økonomien – jf. fasciststatene. Dette forhold gjør ikke fascismen mer nærliggende sosialismen økonomisk eller politisk enn ”vanlige” kapitaliststater (selv om de borgelige retorisk påstår dette). Statens rolle i fascismen er å tjene som en kriseløsning for borgerskapet – noe den faktisk kan gjøre gjennom omfattende intervensjon i økonomien (samtidig med et voldelig frontalangrep på arbeiderbevegelsen). Det interessante i forbindelse med spørsmålene om stat\plan\ marked er hvilket vesen produksjonen bærer preg av – ”for hvem og for hva?”

Sosialismen representerer det trinn der eiendommen til produksjonsmidlene samfunnsmessiggjøres, dette som en løsning på (grunn)motsetningen mellom produktivkrefter og produksjonsforhold. Men det er overhodet ikke gitt at en total statseie av økonomien er den nødvendige, eller engang ønskelige måte å gjennomføre dette på (og statseie betyr ikke nødvendigvis samfunnsmessiggjøring!). I byggingen av en effektiv økonomi er det nok nødvendig at bedriftene ”er materielt interessert i sine vareleveranser og direkte føler tap på grunn av dem” (Ota Šik) – en måte å gjennomføre det på er gjennom bruk av markedsmekanismer i sosialismens økonomi – en mulighet som av enkelte på dogmatisk grunnlag har blitt avvist. Det er det ingen grunn til.

Kommunister stiller dette problemet på en helt annen måte enn SVere og sosialdemokrater. Mens disse faktisk har tendenser til et ensidig fokus på statlig kontroll – er det marxistiske fokus snarere folkelig frigjøring og overvinnelsen av det kapitalistiske system.

Marked så vel som direkte statseie kan

tjene til dette formål – midlene bør brukes i henhold til formål og nytteverdi.

Som kjent har realsosialismens omfattende statstyre av økonomien ført til økonomisk ineffektivitet og tungroddhet. Det er på ingen måte tilstrekkelig å oppheve den kapitalistiske eiendomsform og de økonomiske vekstmotiver som ligger i kapitalismen, uten å erstatte disse med tilstrekkelig effektive økonomiske impulser i det sosialistiske samfunn. Omfattende statlig eie av økonomien innebærer at staten må reise et stort byråkrati for å ta seg av de store og små oppgaver ellers utøvet av egne bedrifter. Men hvorfor i all verden skulle et slikt statsbyråkrati – det faktum at de som styrer bedriftene på en dag til daglig basis, er direkte engasjert og ansatt av staten – innebære et frigjørende og progressivt skritt?! Det ligger ingen nødvendighet eller automatikk i dette, særlig med tanke på at denne byråkratisme ikke evner å føre en tilstrekkelig økonomisk utvikling. I arbeidet med å skape en sterk sosialistisk økonomi, er markedet et middel som ikke må ignoreres på grunn av trangsynte holdninger.

Den sosialistiske løsning: en overordnet planøkonomisk VW\ULQJ Desentralisering og markedsbruk kan løse en vesentlig del av disse spørsmål – redusere statsbyråkratiets rolle og gi impulser til økonomisk utvikling. Dette gjennom at markedsbruk muliggjør økt grad av økonomisk desentralisering og avbyråkratisering. Slik fremtrer ikke statsmakten som forvaltende i ett og alt – det ligger ikke til dets oppgave å

styre økonomien på alle områder. Samtidig som en rekke beslutninger føres nærmere de konkrete situasjoner – noe som forenkler den økonomiske administrering – frigjøres også en vesentlig del av statens kapasitet og styringsevne. Slik kan staten under disse forhold snarere enn å fungere detaljstyrende, fungere reelt styrende – som en fører av samfunnsutviklingen. Kombinert med folkets reelle deltakelse i styret av staten, et sosialistisk demokrati, utgjør dette et virkelig progressivt skritt.

Samtidig er det klart at selv om sosialismen vil måtte anvende en utstrakt grad av markedsbruk for å kunne desentralisere og faktisk også styre økonomien skikkelig, er det også hevet over tvil at staten vil måtte inneha en sentral og omfattende rolle i økonomien som direkte aktør. Dette gjennom at staten er inne som eier og styrer av bedrifter innen viktige samfunnsområder, slik at den har en faktisk evne til økonomisk styring. Nyansene i dette avgjøres av landenes nasjonale særtrekk, en skal passe seg for å uttale seg i for allmenne ordelag, men i skisse: naturrikdommer, energiforsyning, massekommunikasjonsmidler, sosiale ytelser og bankvesen underlegges større grad av statlig økonomisk kontroll. Men økonomiens øvrige deler, detaljstyringen av økonomien i sin helhet, det kan faktisk et styrt sosialistisk marked ta seg av.

Litteratur - Hans I. Kleven ”Prahavåren”, Marxistisk forlag 2008.

- Hans I. Kleven ”Veien(e) til sosialismen”. Marxistisk forlag 2009.

Som en følge av at de realsosialistiske statene ikke satset så mye på teknisk innovasjon og effektivisering i industrien, stagnerte den økonomiske utviklingen. Dette ble tydeligerere etter den vitenskapelig-tekniske revolusjonen.

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne 23

The REAL side of coke

Tekst: Jørund Halvorsen

B

ak fasaden av reklameskilt og VSRQVRUSODNDWHU IRUIULVNHQGH SURGXNWHU RJ VOnHQGH VODJRUG OLJJHU HQ VW\JJ YLUNHOLJKHW VRP &RFD &ROD &RPSDQ\ KHOVW VHU DW LQJHQ InU YLWH RP XWWÂĄUNLQJ DY ORNDOVDPIXQQ XWVOLSS RJ GXPSLQJ DY JLIWHU IRUIÂĄOJHOVH NLGQDSSLQJ WRUWXU RJ GUDS Sn DUEHLGHUH

Coca-Cola Company, startet i 1892, er verdens største produsent av alkoholfrie leskedrikker og antagelig det lettest gjenkjennelige varemerket. Det er blant de største selskapene generelt i USA, med 92 400 ansatte verden over (oktober 2009), og en ürlig netto inntekt pü over 5,8 milliarder USD (2008). Pü deres egen nettside skryter selskapet av ü ha totalt over 3000 forskjellige produkter pü markedene i over 200 land.

Daglig forbrukes omkring 1,6 milliarder

24 Røde

Stjerne Nr. 1 - 2010

ÀDVNHU RJ ERNVHU PHG GULNNH SURGXVHUW ganisasjoner som India Resource Cenav Coca-Cola Company (2008). ter (IRC), War On Want, CorpWatch og Attac, og i 2003 ble Campaign to Stop I sin ürlige rapport fra 2008 skrev sel- Killer Coke startet. skapet at �nøkkelen til deres suksess er deres evne til ü skape en tilknytning til Vannforbruk forbrukerne ved ü gi dem et bredt ut- I 1999 startet Coca-Cola Company et valg for ü møte deres ønsker, behov og tapperi i nÌrheten av landsbyen Kala valg,� og videre �deres folks evne til ü Dera i den nordlige indiske provinsen effektivt utføre arbeidet sitt, hver dag.� Rajasthan. Tre fjerdedeler av provinsen Men hemmeligheten bak en stor del er en del av Tharørkenen, nü verdens 7. av suksessen deres er mer enn tomt VW¥UVWH ¥UNHQ )OHUWDOOHW DY 5DMDVWKDQV prat! Coca-Cola Company har vÌrt og befolkning er fattige, selvstendige bønblir fortsatt anklaget for blant annet der. 70% av Indias totale befolkning leü forbruke altfor mye av grunnvannet ver av jordbruk. Tharørkenen har en ürpü den indiske landsbygda. Dette har lig nedbørsmengde pü under 300 mm, ført til at bønder stür i fare for ü miste og rajasthanerne er derfor avhengige tilgangen pü vann. I tillegg har Coca- av brønnvann til matlaging og drikke, Coca fütt skylda for tilfeller av trusler, vanning og hygiene. Det er ingen som bortføringer og til og med mord pü �eier� vannet, alle kan bruke det de opp fagorganiserte og deres familier i blant fra sin egen eiendom. annet Colombia og Guatemala, og for utslipp og dumping av miljøgifter og Vannstanden hadde i en ürrekke før industriavfall. Pü grunn av mistankene Coca-Colas ankomst holdt seg stabil har selskapet havnet i søkelyset til or- om man sü bort ifra smü svingninger

pü 1-2 fot. Men fra og med 19992000 merket man at vannstanden gikk betraktelig nedover. Pü fem ür sank den med 30 fot (9 meter), og ifølge bøndene selv har vannstanden sunket med 10 fot (3 meter) i gjennomsnitt hvert ür siden. Dette førte til at bøndene hele tida mütte bore dypere ned etter nytt vann. En bonde forteller i 2005 at han fem ür tidligere hentet vann fra 180 fot ned (55 meter), nü mütte han gü 260 fot ned (80 meter), altsü 80 fot mer (24 meter). Et alternativ var ü gü et annet sted etter vann. Dette var gjerne langt ü gü, og som oftest var det kvinnene som mütte gü.

Nür bøndene boret dypere, støtte de til slutt pü nytt vann. Men dette nye vannet hadde merkelige egenskaper: det smakte vondt, det luktet rart, det var elendig egnet til matlaging. Det skulle vise seg ü vÌre forurenset. Den skyldige viste seg ü vÌre CocaColas tapperi. I produksjonen av leskedrikker tok de for seg som de trengte av grunnvannet, uten ü tenke over (eller bry seg om?) konsekvensene dette kunne fü for menneskene i omegnen. I 2007 brukte tapperiet rundt 900 000 liter vann. Av 3-4 liter vann blir det kun 1 liter drikke. Resten brukes til rensing DY PDVNLQHU RJ ÀDVNHU RJ EOLU WLO JLIWLJ avfall. Dette avfallsvannet ble sluppet ut pü markene og i elvene rundt tapperiet, og forurenset büde jorda og grunnvannet. Etter at dette var bekreftet ble det satt opp skilt for ü advare mot ü bruke vannet i brønnene. Coca-Cola selv hevder at deres handlinger, til og med deres absurde forbruk av vann, ikke har noen negative følger.

Coca-Cola Companys virksomhet har altsü ført til forverrede levekür for mennesker som allerede hadde det vanskelig nok. Tapperienes pumper kan pumpe 14 ganger mer vann enn bøndenes, sü det sier seg selv at de fattige ikke har mye ü stille opp med. Bevis for at Tharørkenen vokser østover gjør ikke deres framtidsutsikter noe lysere, og

og klorpyrifos i drikke produsert av Coca-Cola og PepsiCo i India.

Bruken av disse stoffene i jordbruket er begrenset eller forbudt L DOOH HOOHU ÀHUH ODQG Sn JUXQQ DY helserisikoen det medfører og skadene det püfører omrüdene.

Likevel benyttes stoffene av fatWLJH L ÀHUH ODQG RJ GHUPHG HQGHU det i naturen. Dette indikerer en mangel pü kontroll og dürlig rensing av vannet som tapperiet henter opp.

Voldsbruk og trusler Anklagene som har fütt mest oppmerksomhet er de som omhandler vold mot arbeidere. Landet der man har sett mest av dette er Colombia, som ogsü er det landet L YHUGHQ PHG ÀHVW GUDS Sn IDJorganiserte. Siden 1986 har over 2600 fagforeningsaktivister blitt drept i Colombia.

Sindicato Nacional de Trabajadores de la Industria de Alimentos EHIRONQLQJD L .DOD 'HUD RJ ÀHUH DQGUH steder stür i fare for ü forsvinne pü (SINALTRAINAL) er en colombiansk fagforering for ansatte i matindustrien. grunn av tomme vannkilder.

De har gjentatte ganger prøvd ü opprette foreninger for ansatte hos det Forgiftninger Et biprodukt i produksjonprosessen colombianske selskapet Panamco som YDU HW KYLWW JM¥UPHOLNQHQGH VWRII )RU tapper drikke for Coca-Cola. Panamco ü kvitte seg med stoffet ble det fraktet skal ha satt seg imot dette ved ü ansette rundt og delt ut gratis til lokale bøn- paramilitÌre leiesoldater til ü forfølge, der som �gjødsel�. En reporter fra BBC kidnappe, torturere og myrde arbeidere sendte litt av gjørma til undersøkelse, som var organiserte. og det viste seg ü inneholde mengder av tungmetallene bly og kadmium. Bly kan Det første drapet pü en ansatt for Coføre til skader pü nervene og hjernen, ca-Cola skjedde i 1989. Avelina Chiog hoper seg opp i kroppen og økosys- canoy ble myrdet av paramilitÌre. temer. Selv om denne praksisen ble tid- Siden da har sju andre colombianere lig stanset (men ikke før Coca-Cola ble ansatt hos Coca-Cola müttet bøte med bedt om det av regjeringa) var omrüdet livet pü grunn av deres engasjement i allerede ødelagt. I landsyen Kerala ble fagforeningene. 65 har mottatt drapsgiftstoffene spredt videre til vannkilde- WUXVOHU RJ OHYHU L VNMXO )HP DY GH ne. Coca-Cola har pü sin side hele tida drepte var ansatt hos tapperiet i byen Carepa i den nordøstlige delstaten Anpüstütt at stoffet er helt ufarlig...

WLRTXLD ,VLGUR 6HJXQGR *LO WLGOLJHUH Giftstoffer har ogsü blitt funnet i pro- styremedlem i SINALTRAINAL, ble duktene selv. den indiske uavhengige 5. desember 1996 dødelig süret av 10 miljøorganisasjonen Centre for Science skudd mens han jobbet som portvakt and Environment (CSE) fant i 2003 pü tapperiet. Samme dag ble en annen kreftfremkallende sprøyemidler/ner- fagforeningsleder kidnappet, og kontovegifter som DDT, lindan, malation rene til fagforeningen ble tent pü. Dagen etter ankom en gruppe bevÌpnede

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne 25

regelrett ødela livsgrunnlaget deres. )OHUH VWHGHU KDU GH VOnWW VHJ VDPPHQ og protestert. I 2004 ble demonstrasjoner startet utenfor tapperiet ved byen Varanasi i delstaten Uttar Pradesh.

Demonstrantene krevde at tapperiet skulle stanses. Demonstrasjonen ble VWDQVHW DY SROLWLHW RJ ÀHUH EOH DUUHVWHUW I 2006 protesterte over tusen mennesker utenfor Coca-Colas hovedkvarter i Gurgaon. Dagen før protesterte 1 500 mennesker utenfor det indiske parlamentet i Delhi og krevde at regjeringa skulle sette en stopper for Coca-Colas og Pepsicos (en annen brusprodusent) framgangsmüter.

Protester har visst seg ĂĽ ha en effekt.

I 2004 ble tapperiet i Plachimada i Kerala pülagt ü stenge etter at deres drift hadde negative effekter for lokalparamilitÌre og tvang ansatte til ü mel- befolkningen, og de ble nektet fornyet de seg ut av fagforeningene med trusler OLVHQV )OHUH WDSSHULHU KDU L HWWHUWLGD om mord. Medlemmer av foreningen blitt stengt pü grunn av protester, büde VD RSS RJ À\NWHW IUD RPUnGHW RJ Q\H nasjonale og internasjonale kampanjer, uopplÌrte ble ansatt til under halvpar- og uavhengige studier som har bekreften av lønna. Ingen av de paramilitÌre tet tapperienes effekt pü nÌrmiljøene. har noen gang blitt straffeforfulgt.

Et annet eksempel pü brusgigantens brutalitet er i Guatemala. Siden 1976 har tre fagorganiserte Coca-Cola-ansatte blitt drept, og familie og venner har mottatt trusler, blitt kidnappet, torturert og skutt. I tillegg har Coca-Cola forsøkt ü urettmessig si opp arbeidere tilknyttet fagforeninga.

I en rekke andre land har Coca-Cola vist at de skyr ytterst fü midler for ü stanse sine ansattes forsøk pü organisering. I Pakistan ble en forsinkelse i oppstarten tatt for ü vÌre streik, og arbeiderQH EOH VSDUNHW )RUV¥N Sn n n RSSUHWWH RUJDQLVDVMRQHU IRU GH DQVDWWH KRV ÀHUH tapperier har feilet pü grunn av aktiv motstand fra ledelsen. I Tyrkia ble en fredelig demonstrasjon utenfor et tapperi slütt ned av politiet med türegass og kølleslag, under püskudd av at demonstrantene hadde brutt seg inn pü omrüdet. Demonstrantene var for det PHVWH NYLQQHU RJ EDUQ )RUI¥OJHOVHU RJ urettmessige oppsigelser av Coca-Colaansatte har ogsü funnet sted i Russland, Peru og Nicaragua.

Aksjoner og framgang Inderne fant seg naturlig nok ikke i at Coca-Cola etablerte seg i omrĂĽdet og

26 Røde

Stjerne Nr. 1 - 2010

I Colombia reagerte SINALTRAINAL pü Coca-Colas metoder. De stevnet Coca-Cola og Panamco for retten i Miami 20. juli 2001 pü vegne av arbeiderne og krevde 500 millioner USD som kompensasjon for de drepte. Selskapene erklÌrte seg uskyldige. Saken mot Panamco er fortsatt i gang, men den mot Coca-Cola selv ble droppet i mars 2003 fordi drapene hadde skjedd utenfor USA. Noen müneder senere startet medlemmer av SINALTRAINAL �Campaign to Stop Killer Coke� for ü fremme boikott av Coca-Cola. )UDPJDQJ ¿QQHU PDQ RJVn KHU KMHPPH 6n VHQW VRP L EHVWHPWH ÀHUH norske høgskoler og universiteter seg for ü kutte i Coca-Colas dominans som leverandør av drikke, nettopp pü grunn av det som foregür i India, slik at studentene kunne gjøre mer etiske valg.

Dette hadde allerede blitt bestemt ved Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Vestfold og Universitet for Miljø- og Biovitenskap pü Ås.

Kampanjer for ĂĽ boikotte Coca-Cola har ogsĂĽ blitt startet i andre land som 6NRWWODQG ,UODQG )UDQNULNH RJ WLO RJ med USA, i sympati for de drepte colombianske arbeiderne.

Coca-Colas, og for den saks skyld andre brusselskapers, kriminelle virksomhet mü enkelt og greit stanses, og videre handlinger av en slik art mü hindres. )RU GHP UHWWIHUGLJJM¥U PnOHW SURGXNVMRQ RJ SUR¿WW PLGOHQH 2J QnU GH WLOV\nelatende er fri til ü gjøre det de lyster for ü nü mület, nøler de ikke. Og følgene DY DW PDNVLPDOLVHULQJ DY SUR¿WW SULRULteres framfor menneskelige behov og naturlig bÌrekraft, kan ses i Colombia og India. Kunnskap om dette fremmes Qn DY ÀHUH LQWHUQDVMRQDOH RUJDQLVDVMRner og kampanjer, og disse bør absolutt støttes dersom man vil se en ende pü utbytting og utnytting, büde pü dette HQNHOWRPUnGHW RJ ÀHUH

qw

KILDER: * http://www.indiaresource.org/ news/2003/4623.html * http://www.indiaresource.org/ news/2009/1036.html * http://www.indiaresource.org/ news/2008/1060.html * http://www.indiaresource.org/ news/2005/1081.html * http://www.indiaresource.org/campaigns/coke/index.html * http://www.indiaresource.org/campaigns/coke/2006/cokepoisoning.html * http://www.indiaresource.org/campaigns/coke/2009/kaladeragroundwater. html * http://www.indiaresource.org/campaigns/coke/2006/cokepoisoning.html * http://www.waronwant.org/news/latestnews/15153-coca-cola-drinking-the-worlddry * http://www.waronwant.org/news/ events/previous-events/13443 * http://www.thecoca-colacompany.com/ ourcompany/index.html * http://www.thecoca-colacompany.com/ investors/pdfs/form_10K_2008.pdf * http://www.corporatecampaign.org/ killer-coke/pdf/KCBroch.pdf * http://en.wikipedia.org/wiki/Coca-Cola * http://en.wikipedia.org/wiki/Criticism_ of_Coca-Cola * http://en.wikipedia.org/wiki/ Sinaltrainal_v._Coca-Cola * http://www.attac.no/meninger/1123864 545/1123864631/1168341228/1168341431. bmp/1168341611.pdf

f

qjljhqwert qwfvkzvbn we we Vil du motta Røde Stjerne i postkassa? Kontakt oss for ü tegne et abonnement nü!

RS utkommer tre ganger i ĂĽret.

NKU flagg

*Bestillinger kan sendes inn pĂĽ mail til: sentralstyret@ kommunisme.org Alle produkter blir sendt uten ekstra omkostninger (porto, moms osv.)

100x150cm 100% Polyester

300,Marx t-skjorte Finnes i størrelsene: S, M, L og XL

commie shop

175,-

f Arne GausLAa q q c fc q f w MiNneFOnd

$UQH *DXVODD PLQQHIRQG HU HQ JDUDQWLVWRUGQLQJ GYV HQ IDVW PnQHGOLJ LQQEHWDOLQJ WLO 1.8 'X YHOJHU VHOY KYRU P\H GX YLO EHWDOH 'HQ YDQOLJVWH VXPPHQ HU Sn NURQHU L PnQHGHQ

g d se y ø Som garantist vil man mottaaRøde püuten ekstra kostnader. r n Stjerne e h verden er 'HW HU RJVn PXOLJKHW IRU HQNOH JDYHELGUDJ XWHQ n PnWWH EOL PHG n e f so re en i garantistordningen.

Filo forkla ppgav en.

O . ĂĽ %LGUDJHQH NDQ EHWDOHV LQQ WLO NRQWRQU ed med e mĂĽter randr o k ĂĽf uli .RQWDNW RVV IRU n In EOL JDUDQWLVW Qn HOOHU IRU n YLWH PHU RP rx ordningen.

a

rl M

- Ka

VHQWUDOVW\UHW#NRPPXQLVPH RUJ

Nr. 1 - 2010 Røde

Stjerne 27

Politisk plattform Vedtatt enstemmig pü NKUs landsmøte i Drammen 13. mai 2006, revidert pü NKUs landsmøte i Oslo 30. august 2008

NKU setter marxismen pĂĽ dagsorden. VĂĽrt mĂĽl er et sosialistisk Norge i en sosialistisk verden, hvor produksjonsmidler, infrastruktur, og den viktigste varehandelen er felleseie. Verdens ressurser og livsbetingelser mĂĽ benyttes pĂĽ en planmessig mĂĽte til alles beste.

5XVVODQG RJ -DSDQ )¥UVW Sn GHUHV LPSHULDOLVWLVNH GDJVorden stür nü kampen om energiressursene, hvor krig har blitt det fremste politiske maktmiddelet. Krigen i Georgia er uttrykk for en üpen konfrontasjon mellom USA og Russland, hvor oljeledningene fra Det kaspiske hav spiller en avgjørende rolle.

9L DUEHLGHU IRU n LGHQWL¿VHUH ¿HQGHQ L HJHW ODQG RJ YLO V\QOLJJM¥UH KYHP VRP I¥UHU DQ RJ SUR¿WWHUHU Sn Folkemakt mot pengemakt! imperialismen i Norge. Den norske deltagelsen i USA/ )RU n Qn IUDP WLO HW VOLNW VDPIXQQ Pn ODQGHW JMHQQRPJn HQ Storbritannias krig i Irak og Afghanistan via utlünte vüpenrevolusjonÌr forandringsprosess, hvor dagens kapitalistis- system, transport av vüpenmateriell og gjennom deltagelse ke utbyttingssystem i Norge blir erstattet med et sosialis- i den nye oppdelinga av Iraks oljeressurser, viser at herstisk samfunn basert pü folkemakt. Et sosialistisk samfunn kerklassen i Norge har medansvar for de enorme lidelsene skaper grunnleggende nye forhold som gir muligheter for som Iraks og Afghanistans folk har blitt püført med disse ü utvikle samfunnet videre fram mot det klasseløse, kom- krigene. Norges militÌre bidrag i Afghanistan bidrar videre munistiske, samfunnet. Kampen for et klasseløst samfunn til ü fordekke okkupasjonen som en humanitÌr aksjon for starter ikke med Karl Marx eller den russiske revolusjonen det hjemlige publikummet, og tilslører de geostrategiske i 1917. Helt tilbake til føydalismen og slavetida har slike forholdene som ligger til grunn for NATO-landenes tilstetanker hatt feste blant de som har drømt om ei framtid ba- devÌrelse. Politikernes desinformasjon kan ikke betraktes sert pü fred, samarbeid, respekt og fellesskap. Det er fel- som noe annet enn ideologisk manipulasjon av det norske lesskapssamfunnets mange muligheter som har inspirert folk. Likeledes sitter StatoilHydro pü store interesser i Kaugenerasjon etter generasjon til pü forskjellige müter ü delta kasus, og viser hvordan den norske herskerklassen deltar i klassekampen. direkte i det imperialistiske spillet om verdens ressurser. , 1.8 GULYHU YL YnUW DUEHLG Sn ÀHUH IRUVNMHOOLJH RPUnGHU

NKU og solidaritetsarbeidet NKU driver et anti-imperialistisk solidaritetsarbeid og arNKU og samfunnet beider for mest mulig støtte til organisasjoner, bevegelser, Vürt mül for samfunnsutviklinga er et framtidig klasseløst land og folk som stür i motsetningsforhold til imperialissamfunn. Dette kommer ikke uten hard kamp og organise- men. Vi støtter de land som erklÌrer seg som sosialistiske, ring mot kapitalismen fra arbeiderklassen og de undertryk- og ser pü disse som viktige buffere mot den imperialistiske WHV VLGH 'HUIRU ¿QQHV 1.8 6WDWHQ RJ VWDWVDSSDUDWHW VRP drømmen om en fullstendig kapitalistdominert verden, i dag er kapitalistisk og tjener de kapitalistiske interessene, hvor ethvert hüp om forandring skal bli sett pü som nytmü tas over av arbeiderklassen og gjøres til redskaper for teløst etter at den sosialistiske frihetsfakkelen er slukket. Vi ü utvikle fellesskapet og samfunnet i sosialistisk retning. støtter ogsü den store Det er kun gjennom ü ta kontrollen over eiendomsretten forandringsprosessen i Latin- Amerika, hvor sÌrlig land og produksjonsmidlene at verdens ressurser kan benyttes som Cuba, Uruguay, Nicaragua, Bolivia og Venezuela stür til ü tilfredsstille som forbilder og synlige bevis pü hva man i fellesskap kan menneskenes viktigste behov, fremfor kapitalens behov for fü til av framgang pü tross av imperialistisk aggresjon, bloSUR¿WWPDNVLPHULQJ 'HW HU NXQ JMHQQRP HQ kade kupp og sabotasje. demokratisk økonomi at folk vil kunne oppnü reell frihet.

NKUs magasin 1.8 LPSHULDOLVPHQ RJ DQWL LPSHULDOLVPHQ Vi gir ut vürt magasin for ü komme ut med vür politikk og Grunnlaget for NKUs anti-imperialistiske arbeid er basert analyse av Norge og verden, for ü organisere og slik øke pü en marxistisk analyse av imperialismen. Den slür fast styrken i kampen for sosialisme, for folkemakt mot pengeat vür tid først og fremst er prega av imperialistisk rivali- makt og imperialisme, fram mot det klasseløse samfunnet. sering mellom de kapitalistiske maktsentraene USA, EU,

www.kommunisme.org 97 98 52 19 / 99 03 82 62 / sentralstyret@kommunisme.org