RS-2009-nr2.

Utgitt av Norges Kommunistiske Ungdomsforbund

Nr 2-2009

ger n i n s lø g o r e and ? l s i s I r k å p, et p osialisme m s a p a k l l e s Ko ige for s il Alle? s I a l e s K i Å! - ismen i kr er for gråd I Arbeid t 0 år N e lism Kapital r mennesk Fildeling NATO 6 a i s o S E

N

INNHOLD

60 år er nok - Norge ut av NATO....................................................................4 Arbeid til alle?.................................................................................................5 Er mennesker for grådige for sosialisme?...................................................6-8 Kapitalismen i krise................................................................................9-11

Kollapset på Island.............................................................................12-13 Hvor er den demokratiske kontrollen over økonomien?...............................14 NKPs opprop til matrosene på besøkende britiske krigsskip i 1927.........15-17 Sharing is caring.....................................................................................18-19 Politisk Plattform. (Revidert på LM 2008).....................................................20 Røde Stjerne utgis av Norges Kommunistiske Ungdomsforbund.

Tlf: 97 98 52 19 / 99 03 82 62. Mail: sentralstyret@kommunisme.org.

Hjemmeside: www.kommunisme.org. Redaktør: Aleksander Nordby, aleksander.nordby@kommunisme.org. Redaksjon: Erik Dokken, Vegard Aamodt, Ingar M. Gundersen, Asgeir Kjeldstad, Svend Erichsen og Oscar Dybedahl.

2

nr. 2 - 2009

Leder

Historien gjentar seg selv Mens borgerlige økonomer og politikere jobber på spreng med å skape en ny spekulasjonsboble for å komme seg ut av krisen, forsøker de å holde det skadeskutte kapitalistiske skipet À\WHQGH JMHQQRP VWDWOLJH LQYHVWHULQJHU RJ JDYHSDNNHU WLO NDSLWDOLVWHQH ,QJHQ HU ÀLQNHUH L de kapitalistiske redningsaksjonene enn sosialdemokratene.

Mange trekker paralleller mellom den krisen vi opplever i dag og den store økonomiske depresjonen i mellomkrigstida som fulgte børskrakket på Wall Street i 1929. I mellomkrigstiden var det mindre kjennskap til hvilke midler som kunne taes i bruk for å holde kunstig liv i kapitalismen. I mangel på enklere utveier, og av frykt for en stadig voksende kommunistisk bevegelse, så kapitalistene i mange land seg derfor nødt til å opprettholde sin makt gjennom direkte og åpenlys voldsbruk; i land som Finland, Tyskland, Italia, Spania og Portugal tydde de til fascismen. I de skandinaviske landene var det imidlertid sosialdemokratene som reddet kapitalismen. I tråd med den britiske økonomen John Maynard Keynes teorier gikk sosialdemokratene inn for en politikk hvor man skulle avverge og lindre symptomene av krisen gjennom statlige investeringer og reguleringer av markedet. Denne politikken viste seg å lykkes og ble også svært populær blant det norske folket ettersom mange av de statlige tiltakene førte til bedre levekår for arbeidsfolk som lenge hadde lidd under krisen.

Når man ser at sosialdemokratene i ettertid har fjernet mange av de statlige reguleringene og stått i spissen for å privatisere offentlige bedrifter kommer det klart til uttrykk at disse forbedringene av levekårene bare var heldige bivirkninger av en politikk som først og fremst hadde kapitalens interesser i sikte. Statlige tiltak for sysselsetting og velferdsstat var middelet, ikke målet.

Og hva er så tilfellet i dag? Igjen er det sosialdemokratene i Arbeiderpartiet – nå med følge av deres nye kompanjonger i SV – som roper opp om statlige reguleringer, investeringer og sysselsettingspolitkk for å redde kapitalismen.

LO-ledelsen dilter som vanlig lojalt etter med samme krav, supplert med en oppfordring til moderasjon ved neste lønnsoppgjør. Vi er selvsagt glade for at mange folk vil kunne få arbeid som følge av denne politikken og vi er også glade for at skolene skal renoveres og at det skal bygges nye jernbaner. Men det er noe som skurrer når man ser smilende sosialdemokrater skryte av disse tiltakene i aviser og på TV, når de positive sidene ved deres forslag bare er bivirkninger av tiltakene som har til hensikt å redde systemet som brakte oss inn i krisa i utgangspunktet!

På dette punktet må vi kommunister innta samme stilling som våre forgjengere i mellomkrigstiden.

Akkurat som da må vi føre en tosidig kamp: vi må støtte opp om arbeidsfolkets kortsiktige kamp for sine levekår, deriblant statlige tiltak som bidrar til sysselsetting, men samtidig føre en hard kamp for å belyse sosialdemokratenes sanne karakter og påpeke at deres tilsynelatende positive tiltak bare er kortsiktige og midlertidige løsninger. Vi må ikke la sosialdemokratene fortsette å holde kunstig liv i kapitalismen som for lengst har gått ut på dato!

Erik Dokken Leder, NKU

nr. 2 - 2009

3

60 ĂĽr er nok

- Norge ut av NATO!

RDBY

AV ALEKSANDER NO

4. april 1949 ble NATO dannet, og Norge har siden den gang vÌrt en ivrig part av den imperialistiske militÌrblokken. Alliansens hovedoppgave var ü demme opp for den sosialistiske leiren, som satte medlemslandenes økonomiske interesser pü spill.

'HW QRUVNH VWRUWLQJVĂ€HUWDOOHW YDU Vn LYULJ HWWHU L n NRPPH LQQ L GHW ´¿QH VHOVNDS´ at innmeldingen foregikk uten en folkeavstemning, noe som vel ĂĽ merke ogsĂĽ skjedde med EĂ˜S avtalen.

Som et motsvar til den imperialistiske sammenslutningen, dannet Sovjetunionen og dens allierte i 1955 Warsawapakten. Pakten ble oppløst ved den kalde krigens opphør. NATOs hovedoppgave – ü demme opp for den �røde fare� – hadde ikke lenger noen funksjon og kunne ikke lenger tjene til ü opprettholde alliansen. Istedenfor ü oppløse NATO, valgte alliansen isteden ü skifte taktikk. NATOs behov for ü reGH¿QHUH VLQ UROOH NRP W\GHOLJ WLO XWWU\NN da de gikk fra ü vÌre en �forsvarspakt� til ü bli en tydelig angrepspakt pü 90 tallet. Fremferden i Bosnia og deretter bombingen av Jugoslavia var det første angrepet de foretok seg utenfor medlemslandene sine grenser. BomELQJD ¿NN VLQ YHOVLJQHOVH IUD EODQW annet �anti-NATO� partiet SV (Sosialistisk Venstreparti), som i nyere tid ogsü 4

har vÌrt etternølende i ü følge opp det anti-NATO-standpunktet partiet ble grunnlagt pü.

I 1999 kom NATO med en ny doktrine som muliggjorde at alliansen kunne gripe inn hvor som helst i verden der hvor deres interesser er truet. Etter terrorangrepet i USA 9/11 2001 begynte �kampen mot terror� for fullt. Det nye ¿HQGHELOGHW ´WHUURULVPHQ´ WRN RYHU UROlen etter kommunismen som den store faren for �det vestlige demokratiet�.

Krigen i Afghanistan ble det første store koordinerte NATO-angrepet under den nye doktrinen, og var godt planlagt allerede før terrorangrepene pü tvillingtürnene. Terrorangrepet kom som en gave sendt fra himmelen for det amerikanske regimet, som av Taliban var blitt nektet ü bygge en rørledning rett gjennom Afghanistan.

Flere av de tidligere sosialistiske østeuropeiske land har nĂĽ blitt innlemmet inn i alliansen, som en del av NATO sine planer om ĂĽ sikre seg hegomoni over Ă˜st-Europa og Sentral-Asia, mot sin russiske konkurrent. Russland pĂĽ bakgrunn av utvidelsen av NATO, og alliansen sine planer om rakkettskjold i Polen og Tsjekkia, har sett sine økonomiske interesser i regionen blitt truet, og har svart tilbake med lovnader om

økt opprustning av sitt eget militÌrveVHQ .RQÀLNWHQ PHOORP GH WR LPSHrialistblokkene i Georgia var bare en liten forsmak pü hva vi vil se mer av i fremtiden.

Norges deltagelse i angrepspakten gjør oss kollektivt medansvarlige i massive overgrep i �demokratiets navn� og den økende opprustningen i verden. Vüre ungdommer reduseres til medløpere for storkapitalen, og til hündlangere for de nykonservative løgnene som serveres IUD 86$ 1$72V PLVMRQ GUHLHU VHJ ¿QW lite om annet enn geopolitiske interesser, ressurser og maktkamp. Vürt krav er enkelt: trekk Norge ut av NATO, og NATO ut av Norge. Norge, som en noe urettmessig erklÌrt �fredsnasjon�, har ¿QW OLWH L HQ DQJUHSVSDNW n JM¥UH 9nUW medlemskap legger sterke føringer pü vür egen sikkerhetspolitikk, og frarøver dermed det norske folk suvereniteten pü omrüder som er av grunnleggende betydning for vürt �demokrati�.

Paradokset blir desto tydeligere av at medlemskapet ikke er godkjent ved noe folkeavstemning.

Norge ut av NATO! NATO ut av Norge! nr. 2 - 2009

Arbeid til alle?

T

AV VEGARD AAMOD

LO og Arbeiderpartiet går sammen om parolen ”arbeid til alle” i anledning 1. mai. Kommunistene stiller seg selvsagt bak denne – arbeid burde vært en rettighet. Arbeidet er i tillegg den viktigste forutsetningen for et hvert fungerende samfunn.

Arbeidsledighet som styringsredskap og medisin for en usunn økonomi er forkastelig, men dessverre en forutsetning for at det kapitalistiske systemet skal komme seg på beina nok en gang.

Moderasjon og krisepakker Den pågående kapitalistiske krisa fører VWDGLJ ÀHU XW L DUEHLGVOHGLJKHW RJVn i Norge. Det meldes om ca. 5 000 nye ledige hver måned. LO er gisler av det kapitalistiske systemet, og må sverge lojalitet til sin moderasjonslinje i krisetider, som de måtte på våre vegne under tidligere kriser blant annet på 1970- 80- og 90-tallet. Uten tilstrekkelig lønnsomhet for bedriftseierne, ingen arbeidsplasser for medlemmene. Kunne vi forventet en tilsvarende moderasjon og langsiktig tenkning fra kapitalistene i oppgangstider? Utenkelig!

Regjeringa iverksetter stadig nye krisepakker, som regjeringer ellers i nr. 2 - 2009

den kapitalistiske delen av verden. I krisetider skriker markedsliberalister og kapitalister etter hjelp fra staten. I oppgangstider sutrer de samme over statlig innblanding – markedet regulerer seg selv..!

Krisepakkene er delvis rene gavepakker til kapitaleierne. Men en del av tiltakene fører også til økte investeringer i blant annet infrastruktur og velferd, og kommer derfor alle til gode. Det er påfallende å se at midlene trekkes opp av hatten for å redde et råttent system, og ikke for å bedre standarden i blant annet skole og helsevesen i seg selv..

Tomme løfter Arbeiderpartiet og LO har rett i sitt krav om arbeid til alle. Samtidig er dette en illusjon i et kapitalistisk Norge, som en aktiv bidragsyter til en imperialistisk verdensorden. Kommer ikke kapitalismen på beina igjen, klar for nye utvidelser, kriger og høykonjunkturer, slås samtidig beina under hele det norske velferdssamfunnet. Oljefondets gambling og tap av et hundretalls milliarder på børs sier det meste.

Arbeiderpartiet og LO har akseptert det kapitalistiske systemet som det eneste reelle alternativet for Norge i over 80 år. De modererer, men opprettholder

derfor de rådende maktforhold i samfunnet. Sosialdemokratenes retorikk er derfor ingenting verdt.

Ingen kapitalisme ingen arbeidsledighet!

NKU jobber for enhet blant de revolusjonære i Norge. På 1. mai setter vi fokus på nødvendigheten av en revolusjonær bevegelse, framfor systemvennlige sosialdemokrater som bevisst og ubevist administrerer og opprettholder systemet. Den kapitalistiske krisa vi nå er vitne til vil etter hvert slå over i en ny og krampaktig oppgangstid, før en ny krise igjen er et faktum. Det er systemet er problemet, Ingar sier:, og det er de grunnleggende premissene som må fjernes. AlternatiYHW HU DW HQGD ÀHUH PLVWHU MREEHQH VLQH nok en gang, når systemet nok en gang viser sin sanne natur.

Den eneste måten å kjempe for arbeid til alle på, er ved å kjempe mot kapitalismen!

5

Er mennesker for grådig AV C. WALKER Artikkel hentet fra Dynamic Magazine (Ungkommunistene i USA sitt tidsskrift) Oversatt av Asgeir Kjeldstad

Nå om dagen er det ikke uvanlig å høre folk si at sosialismen aldri vil fungere fordi den “bryter med menneskets natur.”

Mennesker har visstnok en medfødt egoisme og grådighet som gjør at en rettferdig verden ikke er mulig. Det er sant at vi i dag ser grådighet nesten overalt som f. eks i skolens samfunns-

6

fagsbøker eller i et økonomisk fag ved universitetet, i nyhetsreportasjer om oljepriser og boligpolitikk, i tegneserie¿JXUHU VRP 2QNHO 6NUXH HOOHU 5LFKLH Rich, i brettspill som Monopol og til og med i samfunnskommentarene i rap-tekster som i Wu Tang Clan sin C.R.E.A.M. Cash Rules Everything Around Me C.R.E.A.M Get the money Dolla’ dolla’ bill, y’all

Selvfølgelig kommer ikke “jeg har mitt” holdningen i samfunnet fra tegneserier, rap tekster eller lignende. Opp igjennom historien har den vokst fram av forholdene mellom klassene, som er nedarvet fra det klassedelte samfunnet.

Men betyr dette at grådigheten har kommet for å bli eller at den forhindrer oss fra å bygge en bedre verden? For å forstå begrepet ”grådighet” i dagens samfunn må vi huske at det er en av de mange verdiene som er reprodusert av motstridende forhold i kapitalismen, et

nr. 2 - 2009

for sosialisme? system som belønner utnytting og vinning mens det diskrediterer og straffer samarbeid og solidaritet. I “kritikk av den politiske økonomienâ€? skrev Marx at: Den materielle produksjonsmĂĽten er grunnlaget for det generelle sosiale, politiske og intellektuelle livet. Det er ikke menneskets bevissthet som bestemmer deres eksistens, men dets sosiale eksistens som bestemmer dets bevissthet.

Dette er Marx sin müte ü si at populÌrkulturen, ideer, kunst, musikk osv i stor grad er et produkt av sin tid, eller PHU VSHVL¿NW DW GH HU SURGXNWHU DY de sosiale forholdene i sin tid, av den virkeligheten som har blitt skapt av den materielle produksjonsmüten – som i vürt tilfelle er kapitalismen. Marx gür videre til ü kalle den materielle produksjonsmüten for basisen til samfunnet, og hvert lag av vür eksistens som vokser pü toppen av basisen kaller han �overbygningen�.

Det dette betyr er at ideene og kulturen som dominerer hver tidsepoke er de som passer de herskende klasser.

Kulturen understøtter den eksisterende strukturen av økonomien og samfunnet. I vürt tilfelle er dette med en evigvoksende økonomisk vekst og et enormt gap mellom fattig og rik. Fra føydale landherrer til slaveholdere, til kapitalisteiere og til dagens private bankgiganter, hver herskende klasse har etablert herskende ideer, �det er bare slik det er og det er ingenting vi kan gjøre for ü forandre det�. Sü hvem er det som tjener pü ideen om at mennesker er for grüdige til at sosialismen kan fungere? Det er selvfølgelig de som tjener pü det kapitalistiske systemet.

Fanget i dagens tanker kan det vĂŚre vanskelig for mennesker ĂĽ se for seg en annen verden, langt vanskeligere ĂĽ konstruere en bedre verden. Slik sett er forestillingen om at mennesker av natur er for grĂĽdige ogsĂĽ forstĂĽelig, men det er feil. Andre verdier og ideer kan nr. 2 - 2009

komme til frem, hĂĽnd i hĂĽnd med en nĂĽ mĂĽte ĂĽ organisere verden pĂĽ.

Til hver etter ens grĂĽdighet?

I tider med revolusjonÌre forandringer, nür samfunnet blir omformet, nür konÀLNWHU RJ PRWVHWQLQJHU HU JMRUW V\QOLJH og blir kjempet om i en folkelig kamp, für revolusjonÌre ideer (og kunst, musikk, kultur, verdier osv.) mer kredibilitet og blir mer aksepterte. Pü 1960 tallet sü man f. eks en fremvekst av folk og rock med venstreorienterte og rettferdighetsorienterte verdier, som fulgte og hjalp fremmarsjen av �Civil-rights�- og anti-krigs bevegelser. Men bortsett fra bevegelsene og de fundamentale forandringene de forsøkte ü fü fram, ¿NN LNNH PXVLNNHQ NXOWXUHQ RJ LGHHQH fotfeste og begynte ü ebbe vekk.

Innen slutten av 1970 tallet, mens disse bevegelsene var pü tilbakemarsj og mainstream livet beveget seg mot høyere, tok popkulturen den samme vei. Først var det disko, og sü i 1980 med valget av Ronald Reagan kom 80tallsmusikken med den individualistisk holdningen om at grüdighet er bra, gjort kjent igjennom CEO Gordon Gecko i ¿OPHQ :DOO 6WUHHW Poenget, mine damer og herrer, er at grüdighet, i manglen av et bedre ord, er bra. Grüdighet er riktig. Grüdighet fungerer. Grüdighet klargjør, kutter igjennom og fanger essensen av den evolusjonÌre ünd. Grüdighet i alle sine former - grüdighet for livet, grüdighet for penger, grüdighet for kjÌrlighet, grüdighet for kunnskap har markert et fremskritt for menneskeheten. Og grüdighet, merk mine ord, vil ikke bare redde Teldar Paper, men ogsü det andre ikke-fungerende selskapet kalt USA. Gordon Gecko sin logikk her er at grüdighet gir drivstoff til menneskelig utvikling og at en mer rettferdig verden ikke engeng er ønskelig, siden tilstedevÌrelsen av urettferdighet og fattigdom skaper menneskelig utvikling og brukes til ü komme et skritt foran andre.

Dette er sosialdarwinisme, et syn som forstür alle deler av menneskets samfunn og oppførsel som om de var elementer i Darwin sine evolusjonÌre prinsipper om naturlig utvalg. I følge VRVLDOGDUZLQLVWHU VRP YDQOLJYLV ¿QQHV Sn \WUH K¥\UH À¥\ EXUGH GHW LNNH Y UH noen støtte til elever pü universitetet, ingen lønns- eller arbeidsavtaler, ingen trygd osv, den usynlige hünden til markedet skal bare sortere alt ut. Mennesker vil konkurrere mot hverandre, bare de sterke vil overleve og samfunnet vil marsjere fremover.

Kapitalisme med et hjerte En mer moderat versjon av at “mennesker er for grĂĽdige for sosialismenâ€? er fremmet av de som tror pĂĽ en omsorgsfull kapitalisme. Forkjemperne for et slikt syn er som regel pĂĽ venstresiden – de liker ikke urettferdighet og tror pĂĽ en bedre verden, men de tror den kan komme igjennom en snillere og mildere form kapitalisme. I deres V\Q ÂżQQHV GHW HQNHOWH VHOVNDSHU VRP er snille (som f.eks Ben & Jerry, Whole Foods, og Starbucks) fordi deres grunnleggere bruker sitt overskudd pĂĽ ĂĽ promotere miljøsaker, dyrenes rettigheter, “fair tradeâ€?, fattigdomsbekjempelse og andre edle formĂĽl. Men de tør ikke ĂĽ spørre, eller innrømme, hvor disse overskuddene kommer fra: ubetalt arbeid fra hele arbeiderklassen.

De omsorgsfulle kapitalistene tror at kapitalismen er det beste grunnlaget for vür økonomi og at ü overføre markeGHWV SULQVLSSHU WLO ¿ODQWURSL YHOGLJKHW RJ styre vil hjelpe og løfte enkelte nabolag (eller til og med hele den tredje verden!) ut av fattigdom, bekjempe sult og sykdommer, gi et bedre liv til dyr osv.

De klarer ikke ü forstü at utnyttingen er selve kjernen i kapitalismen og imperialismen, og at det er dette som skaper fattigdommen, sulten og sykdommene VRP GHUHV ¿ODQWURSL RJ YHOGLJKHW SU¥YHU ü fjerne. De tror at de som er privilegerte nok til ü nyte stor velstand bør ta pü seg ansvaret ved ü dele en bit med de fattige, og ser ikke at skillet mellom rik og fattig var skapt av kapitalismen i seg selv.

7

I det Kommunistiske Manifest kalte Marx og Engels denne tanken for konservativ eller borgerlig sosialisme, og beskrev det slik: En del av borgerskapet ønsker ü bøte pü de sosiale misforhold i den hensikt ü sikre det borgerlige samfunnets bestüende. Hit hører: økonomister, ¿ODQWURSHU KXPDQLW UH IRON VRP YLO IRUbedre de arbeidende klassers stilling, veldedighetsorganisatorer, dyrebeskyttelsesvenner, avholdsfanatikere, patentreformatorer av alle avskygninger.

Denne borgerlige sosialismen er tilmed blitt utarbeidet i hele systemer.

De omsorgsfulle kapitalistene argumenterer med at staten bør spille en rolle forbi den grunnleggende sosiale trygdestrukturen, men istedet for et massivt statlig arbeidsprogram eller sterkere lover for ü beskutte arbeideres rett til ü organisere seg, liker de ü promotere by-entreprenørskap i Harlem eller mikrolün til kvinners sy-kooperativer i Bangladesh. De tror ikke pü at noe er grunnleggende feil med kapitalismen, de tror bare at noen fü grüdige personer misbruker den.

SĂĽ hva er deres plan for ĂĽ stoppe misEUXNHW" +YLV Ă€HUH IRON EDUH YLOOH NMÂĄSW mer fra de snille selskapene. Da ville verden helt plutselig, nĂŚrmest magisk, bli et bedre sted ĂĽ vĂŚre siden forbrukerne straffer de slemme selskapene ved ĂĽ ikke handle der. (NĂĽr en tenker over det er dette en virkelig smart markedsføringsstrategi!) Dette synet er ikke holdt av eierne av disse “vennligeâ€? selskapene. Mange ungdommer som er imot disse store slemme selskapene, og som enda ikke har oppdaget viktigheten av arbeiderklassen, holder fast til troen om at de kan trekke seg fra de styggeste delene av økonomien og dermed komme seg unna det kompliserte kaoset. Denne “stem med lommebokaâ€? forbrukerdrevne politikken faller tilbake pĂĽ fantasien om at den “usynlige hĂĽndenâ€? til markedet er den beste strategi til ĂĽ oppnĂĽ forandring.

Den grunnleggende troen til disse omsorgsfulle kapitalistene, om at gürdigheten har ansvaret for all urettferdighet i kapitalismen – istedenfor kapitalismen i seg selv, setter grensene for sosiale kamper for ü forbedre igjennom enkle 8

reformer. Som Marx og Engels sier i Manifestet: Borgerskapet forestiller seg den verden det hersker i, som den beste av alle verdener... [den trenger] i grunnen bare det at proletariatet skal bli stĂĽende i det nĂĽvĂŚrende samfunn, og oppgi sine hatske forestillinger om dette samfunn.

Borgerskapets sosialisme kan summeres opp med denne püstanden: bursjoaene er bursjoaer – i den arbeidende klassens interesse.

Med andre ord søker de omsorgsfulle kapitalistene ĂĽ skifte ut de “grĂĽdigeâ€? lederne pĂĽ toppen med en gruppe “mindre grĂĽdigeâ€? ledere, mens arbeiderne mĂĽ forbli pĂĽ bunnen for ĂĽ holde pyramiden oppe. Ă… komme seg forbi grĂĽdighet Selvfølgelig er det ikke overraskende at noen vil si at kapitalismens overskudd skyldes grĂĽdighet. GrĂĽdighet eksisterer faktisk og det er en motiverende faktor i menneskelig vĂŚremĂĽte i dagens samfunn. Men det ĂĽ redusere de historisk utviklede ulikhetene mellom rik og fattig til et spørsmĂĽl om bare individuelle ønsker er ĂĽ ignorere de fakta om hvordan vĂĽr verden har utviklet seg: kapitalismen bygger pĂĽ utnytting, da lave lønninger betyr høye overskudd.

Kapitalisme krever en stor armÊ av arbeidsledige og uorganiserte arbeidere for ü presse prisene ned og dermed øke sitt overskudd. Under kapitalismen er arbeidere over hele verden stilt opp imot hverandre i en konkurranse pü bunnen. Ofte selv imot vüre ønsker og vüre fagforeningers forsøk bruker vi skitne triks mot hverandre, fordi det er forholdene den kapitalistiske produksjonen lurer oss inn i.

I et annet økonomisk system med andre sosiale forhold er det enkelt ü se for seg at andre ideer og verdier blir rüdende. I sosialismen, en økonomi som er organisert rundt det ü møte de behov menneskene og planeten har, en økonomi som fjerner klassenes motsetningsforhold, en økonomi som bygger en sammenslutning hvor hver enkelts frie utvikling er forutsetningen for alles frie utvikling, kan vi skape et annerledes sett av menneskelige verdier. Dette vil ikke si at mennesker vil bli forandret

dagen etter revolusjonen, men heller at mens dens økonomiske forandringer ¿QQHU VWHG YLO RJVn KROGQLQJHU LGHHU og atferd endre seg. Grüdighet vil ikke IRUVYLQQH RYHU QDWWHQ PHQ GHQV LQQÀ\telse kan bli dramatisk behersket mens vi reorganiser samfunnet og konstruerer et nytt sett av verdier pü toppen av en ny produksjonsmüte.

Vi vet dette fra vür erfaring. Selv midt iblant kapitalismens og imperialismens ødeleggelser vil verdiene til et nytt samfunn bli synlige, ved at mennesker overkommer grüdighet med handlinger av enhet og solidaritet. Det er nye verdier i de mange sosiale bevegelsene vi er med og kjemper i, ved at mennesker arbeider sammen for ü nü fremskritt: kirker som marsjerer for borgerrettigheter, arbeidere som forener seg L IDJIRUHQLQJHU KRPR¿OH RJ OHVELVNH som krever likhet, ungdom som slüss for ü stoppe krigen i Irak og mye mer.

Til og med idrettslag kan vĂŚre et sted hvor verdiene til samhold, enhet og lagĂĽnd kan lĂŚres: det er ofte de lagene som spiller best som en enhet, hvor en gruppe av spillere kombinerer deres styrker, som ender opp med ĂĽ vinne serien mot lag som har en superstjerne 1%$ ÂżQDOHQ 3RHQJHW HU DW DOOH kan lĂŚre, gjennom sosial kamp, gjennom tap og gjennom seire, til og med gjennom ĂĽ se pĂĽ ESPN, at vi ikke bare er alene som isolerte individer, at den beste sjansen vi har for ĂĽ forbedre vĂĽre individuelle liv er ĂĽ holde oss sammen som ĂŠn.

Vi forstĂĽr makta til arbeiderklassen og tror pĂĽ den kreative kapasiteten til vĂĽre medmennesker, og hvis vi husker at de dominerende verdiene og idealene til hver tidsepoke er bestemt av produksjonsmetoden, da burde vi ikke bry oss om de som sier at menneskene er for grĂĽdige til sosialismen. Vi kan vĂŚre sikre pĂĽ at vĂĽr verden, kapitalismens verden, hvor en elite av fĂĽ fĂĽr skryte DW ÂłMHJ KDU PLWW´ PHQV IRON Ă€HVW VSÂĄU “hvem har mitt?â€? kan bli forandret igjennom menneskers handling til ĂĽ bli en verden hvor alle kan si “vi har vĂĽrt.â€?

Det er en sosialistisk verden og det er det vi kjemper for.

nr. 2 - 2009

Kapitalismen i krise

AV OSCAR DYBEDAHL Det er under de kapitalistiske krisene at systemets svakhet viser seg klarest, og dersom man ønsker å kjempe arbeiderklassens sak er det en forutsetning å forstå selve kapitalismen og dens sykliske kriser. For å forandre et system, må vi forstå det. Til denne oppgaven er det i realiteten bare marxismen som strekker til. Mens borgelige teoretikere med en tåkete ordbruk skyggelegger for de virkelige kjensgjerningene, viser marxismen med klarhet den egentlige situasjonen. Kapitalismens kriser er et dagsaktuelt tema med den såkalte ´¿QDQVNULVHQ´ RJ GHUIRU EOLU Q¡GYHQGLJheten av et studium av kapitalismen og krisene desto mer påtrengende. I følgende artikkel forsøkes det å gi en redegjørelse om kapitalismens kriser, men av plasshensyn er en tilstrekkelig forklaring umulig og derfor oppfordres leseren også til et selvstendig studium av temaet.

Krisens abstrakte mulighet Som nevnt er ikke kriser noe nytt fenomen, den abstrakte muligheten for at det skal kunne inntre en krise oppsto ved den enkle vareproduksjon - lenge før kapitalismen. Ved innføringen av nr. 2 - 2009

penger ble enheten mellom kjøp og salg brutt. Opprinnelig var ikke varebyttet adskilt, man byttet v-v (vare – vare) og kjøp og salg kunne ikke skilles.

Ved overgangen fra naturalbytte til et bytte med et allment sirkulasjonsmiddel (penger) oppstår muligheten for at sirkulasjonen kan brytes. Ved bytte med penger, v-p-v (vare – penger – vare) trenger ikke et salg nødvendigvis å bety et kjøp. Alle som har produsert en vare, dvs noe produsert til salg eller bytte, avhenger av å realisere (selge) sin vare. Dersom noen ikke får realisert sine varer, får de heller ikke produsert videre og kjeden brytes. ”Hva er kriser?” spør Lenin, og han svarer: ”Det er overproduksjon. Det er produksjon av varer som ikke blir realisert, som ikke ¿QQHU HWWHUVS¡UVHO ´ 6HOY RP GH OLEHUDlistiske klassikere hevdet at tilbud/etterspørsel alltid ville sammenfalle, og at det derved ikke ville være noe problem å realisere sine varer – ser vi klart og tydelig at salg og kjøp er separate akter og følgelig er det en høyst tilstedeværende mulighet at enheten mellom produksjon og omsetning kan brytes.

Realiseringsproblemet er en sentral del i enhver kapitalistisk krise.

Lovmessige, sykliske kriser Men det viser seg at krisene ikke bare er mulige. De har oppstått med jevne mellomrom i lang tid, men tiden mellom krise til krise varierer riktignok. Krisenes stadige gjentagelse, først med 10 -11 års mellomrom og senere noe kortere, viser oss at krisene ikke bare er mulige i kapitalismen, de er nødvendige, lovmessige og periodiske. Dette kan ikke utelukkende forklares med bruddet mellom kjøp og salg, og muligheten for at syklusen brytes – krisene blir sykliske og nødvendige p. ga en økonomisk lovmessighet i kapitalismen.

Den kapitalistiske sirkulasjon Kapitalisten investerer i produksjonsmidler på en side og på en annen side investerer han i arbeidskraft. Maskiner (konstant kapital) og arbeidskraft (variabel kapital) settes i sving, og det oppstår varer. I denne prosessen skaper arbeidskraften en verdi større enn den selv, arbeiderne står for en verdiskapning større enn deres egen lønn (merverdi). Denne prosess må fungere.

Kapitalisten er avhengig av å få realisert sine verdier ved salg. Dersom han plutselig ikke får solgt sine varer, sitter 9

kapitalisten i en klemme. I kapitalismen kan vi skissere en formel slik: P – V – Pr – V – P’ (penger – vare – produksjonsprosess – ny vare – penger med økt verdi). Kretsløpet er ikke fullført før kapitalisten har solgt sine varer til lønnsomme priser.

3URÀWWUDWHQ .DSLWDOLVWHQ PnOHU VLQ SUR¿WWUDWH YHG n se merverdien i forhold sitt totale kapitalutlegg, nemlig hans utlegg til büde produksjonsmidler og arbeidskraft, konstant og variabel kapital. Merverdiraten kan müles av verdiskapningen som gür over betalt arbeidskraft. Kapitalisten vil som et resultat av den stadige konkurUDQVH IRUV¥NH n ¥NH VLQ SUR¿WW , GHWWH OLJJHU HQ WUXVVHO PRW VHOYH SUR¿WWUDWHQ Kapitalisten avhenger av ü utvide sin produksjon og pü grunn av en stadig teknisk utvikling og investering, vil utlegget til maskiner øke forholdsmessig sammenlignet med utlegget til arEHLGVNUDIW 'HWWH I¥UHU WLO IDOO L SUR¿WWUDten, som er en tendens i kapitalismen.

En økning av produktiviteten er i prinsippet godt for menneskene, men den er en trussel for kapitalismen da den WUXHU GHQV SUR¿WWUDWHU 'HW HU DUEHLG som er det verdiskapende element i produksjonen, og dersom det brukes forholdsmessig mer penger pü maskiQHU HQQ Sn DUEHLGVNUDIW YLO SUR¿WWUDWHQ IDOOH /LNHYHO YLO GHQ WRWDOH SUR¿WWPDVVH kunne øke. Resultatet blir overproduksjon. Kapitalen forsøker ü kompensere for fallet ved ü utvide markedene. Nür det ikke kan utvides videre, produseres det mer enn det markedet kan kjøpe.

Produksjon og omsetning stĂĽr i et misforhold.

Kapitalisten vil stadig ønske ü utvide produksjonen, samtidig som han vil ønske ü begrense lønningene for ü PDNVLPHUH VLQ SUR¿WW 5HVXOWDWHW HU en økt produksjon parallelt med en begrenset kjøpekraft. Arbeiderne har ikke rüd, og med mindre markedene kan utvides følger uunngüelige overproduksjonskriser. Dette er en rent lovmessig utviklingsprosess, og krisene er nødvendig for ü balansere misforholdet mellom produksjon og omsetning.

I dette ligger krisenes absurditet der vi 10

pü en side har overfylte lagre av varer, og pü en annen side en begrenset kjøpekraft som gjør det umulig for kapitalisten ü realisere varene.

betalingsudyktige, en konkurs utløser en rekke konkurser. Kreditten gjør ikke i seg selv krisen lovmessig, men det øker muligheten for at det inntrer en krise.

Grunnleggende motsetningsforhold i kapitalismen I kapitalismens kriser kommer dens grunnleggende motsetningsforhold klart til utrykk. For det første har motsetningsforholdet mellom produksjonens samfunnsmessige karakter og den private (kapitalistiske) form for tilegnelse, gjort seg desto mer gjeldende i kapitalismen. Pü en side foregür produksjonen av varer pü et samfunnsmessig plan, arbeidet i en fabrikk forutsetter en mengde arbeidere og det at det leveres en rekke andre varer slik som rüvarer, maskiner, mat etc. Produksjonen har samfunnsmessig karakter. Samtidig kontrolleres og eies produksjonen av private kapitalister, og det er disse som mottar og fordeler overskuddet, SUR¿WWHQ +HU OLJJHU NDSLWDOLVPHQV grunnleggende motsetningsforhold. I kapitalismens kriser viser kapitalismens anarkistiske trekk, dens planløshet seg i klartekst og behovet for ü rette motsetningsforholdet gjennom ü innføre en samfunnsmessig eiendom og kontroll av produksjonsmidlene, sü vel som en samfunnsmessig produksjon synliggjøres. Bare slik, gjennom en sosialistisk planøkonomi kan man løse problemet.

Slik vi har sett ved denne krisen, kan kreditten bidra til ü utsette en moden krise ved at misforholdet mellom produksjon og omsetning døyves. Ved ü ¿QDQVLHUH HW ¥NW IRUEUXN PHG OnQ XWVHWtes krisen siden man likevel für omsatt sine varer. Dette skulle likevel bidra til ü gjøre krisen desto mer hard og dyptgripende. Pü grunn av at kapitalen er VDPPHQÀHWWHW PHG JMHQVLGLJH HLHQdoms og gjeldsforhold gür ogsü selve krisene pü tvers av landegrenser, og det hele dras med i dragsuget.

Kredittens betydning Kredittiten, altsü utsettelse av betaling ved kjøp, utvider krisens abstrakte mulighet og skjerper krisen nür den først inntrer. Enheten mellom kjøp og salg brytes ytterligere, og muligheten for brudd forsterkes. Kreditten gjør at varekapitalen ikke behøver ü bli solgt med en gang for at produksjonen kan fortsette, ved kjøp pü kreditt blir varen omsatt �uavhengig� av pengene. Kjøpet av de produserte varer utsettes. Derved mü ogsü produsenten gjøre seg avhengig av lün for ü kunne fortsette sin virksomhet. Slik danner det seg en hel rekke betalingsforpliktelser som forsterker mulighetene for en allmenn krise ved muligheten for en kjedereaksjon. En manglende innbetaling av en betalingsforpliktelse gjør mange

Krisens funksjon Som nevnt viser krisen klart kapitalismens mangler. Pü en side ser vi overfylte lagre, overproduksjon, og pü en annen side ser vi manglende kjøpekraft og fattigdom. Likevel fungerer ogsü krisene som en nødvendig løsning nettopp av slike fremtrede motsetninger i kapitalismen. Krisene er altsü büde en skjerpning, eller en eksplosjon i alle kapitalismens motsetningsforhold og en midlertidig nødvendig løsning av disse.

En krise er aldri permanent. Krisen løser situasjonen og stabiliserer kritisk motsetningsforhold, slik at utviklingen kan fortsette videre.

Vi ser at krisen løser problemene f. eks med nedgangen i produksjonen, som igjen medfører at forholdet mellom produksjon og marked stabiliseres og at overfylte varelagre tømmes. Kapitalen sentraliseres ved at en hel rekke kapitalister drives til ruin, samtidig som andre styrker sin egen stilling. Utstyr og rüvarer faller i pris, noe som er positivt IRU SUR¿WWUDWHQ HWF /¥VQLQJHQ HU OLNHYHO midlertidig, og klargjør bare for en senere, mer dyptgripende krise.

Dagens krise Ved ü studere krisen kan vi se at den i hovedsak er en typisk overproduksjonskrise. Men slike kriser ytrer seg gjerne L ¿QDQVVHNWRUHQ RJ GHW YLUNHU WLOV\QHODWHQGH VRP HQ ´¿QDQVNULVH´ 9LGHUH er det en hel rekke forhold som kan ha nr. 2 - 2009

medført at krisen har blitt såpass kraftig sammenliknet med tidligere kriser. Kapitalismen har reddet seg lenge ved at man har kunnet utvide til nye markeder, særlig i Øst-Europa og Asia. Disse markedene er nå mettet, noe som gir et godt grunnlag for en overproduksjonskrise. Ved inngangen til krisen så vi også en sterk økning i råvareprisene ved b.l.a. høye matvarepriser, oljepriser og aluminiumspriser. Dette medførte høye utlegg til kapital som ikke selv produserer verdi.

til krisene som jeg ikke har hatt mulighet til å behandle i denne anledning.

Men jeg vil anbefale et videre studium av temaet, der særlig bøkene ”Innføring i politisk økonomi” av Harald Holm og ”Kriser og arbeidsløshet – hvorfor?” av Hans I. Kleven, er å anbefale.

Krisen ble også desto sterkere ved den markante motsetningen mellom ¿ NWLY RJ SURGXNWLY NDSLWDO (Q IRUHVWLOOLQJ om at penger kunne avle penger ble fremtredende. Investeringer i aksjer, verdipapirer og obligasjoner ble økte. ”Alle disse ting” (pantebrev, aksjer etc) ”er ikke virkelig kapital, de utgjør ikke bestanddeler av kapitalen, og er ikke i seg sjøl verdier” (Marx Kapitalen annet bind s 596). I krisen korrigeres dette misforholdet, og krisen ytrer seg kraftig L GHQ ¿ NWLYH VI UH 'HW Pn RJVn QHYQHV DW GHW ¿ QQHV HQ rekke andre sentrale årsaksforklaringer

ArneGauslaa

minnefond Arne Gauslaa minnefond er en garantistordning, dvs en fast månedlig innbetaling til NKU. Du velger selv hvor mye du vil betale.

Den vanligste summen er på 50-200 kroner i måneden.

Som garantist vil man motta Røde Stjerne uten ekstra kostnader. Det er også mulighet for enkle gavebidrag uten å måtte bli med i garantistordningen.

Bidragene kan betales inn til kontonr: 0531 425 7911 Kontakt oss for å få bli garantist nå eller for å vite mer om ordningen.

97 98 52 19 / 99 03 82 62 / sentralstyret@kommunisme.org nr. 2 - 2009

11

Kollapset pĂĽ Island

AV ERIK DOKKEN 'HQ LQWHUQDVMRQDOH ÀQDQVNULVD merkes idag over hele verden og fortsetter ü skape stadig større problemer i de kapitalistiske landene. Av alle land i verden er det Island som hittil har fütt føle det hardeste utslaget av krisa. Fra ü ha vÌrt oppført som verdens femte rikeste land per innbygger i 2007 opplevde islendingene høsten 2008 det største økonomiske kollapset registrert i fredstid i vestlig historie.

Etter myndighetene privatiserte og deregulerte bankene pü Island pü 90- og 2000-tallet satset de islandske kapitalistene, med bankene Glitnir, Kaupthing og Landsbanki i spissen, stort pü ville LQWHUQDVMRQDOH ¿QDQVVSHNXODVMRQHU VOLN trenden tilsa i denne tiden med falske kapitalistiske veksttider. I enda større grad enn i andre vestlige kapitalistiske land førte dette til festtider pü Island, med en tidobling av landets BNP pü under ti ür. Det islandske folket ble oppfordret til ü ta opp store lün for ü ¿QDQVLHUH HW IRUEUXN VRP ODQJW RYHUJLNN deres inntekter. Finansinstitusjonene vokste seg sü store at de til slutt var i besittelse av verdier som tilsvarte ti 12

En av de mange protestene mot den islandske regjeringa utenfor parlamentet i Reykjavik

ganger Islands hele økonomi. Borgerlige økonomer over hele verden hyllet Islands storslütte vekst.

6n NRP ¿QDQVNULVD Sn K¥VWHQ Det internasjonale pengemarkedet tørket ut og de islandske bankene NXQQH LNNH ¿QQH NLOGHU WLO n In PHU OnQ Som i alle andre land vendte de seg til sin regjering for ü fü støtte. Det enorme spriket mellom bankenes størrelse i forhold til Islands reelle økonomi gjorde imidlertid dette umulig. I mangel av muligheten for ü reddes gikk de islandske bankene konkurs. Dette ble fulgt av en total kollaps i hele Islands økonomi i de püfølgende uker, et sammenbrudd sü total at den i dag stür som den raskeste og dypeste økonomiske krisen registrert i et vestlig land i fredstid. Den totale utenlandske gjelden til de tre største bankene utgjør 50 milliarder euro, som tilsvarer en gjeld pü 16.000 euro per innbygger pü Island. Kompensasjonskravene til de britiske og nederlandske regjeringene alene utgjør mer enn Islands totale BNP pü et ür. Den britiske regjeringen har gütt sü langt at den har tatt i bruk klausuler i britisk antiterrorlovgivning for ü fryse de islandske bankenes resterende penger i landet.

Islands BNP har gütt ned med ca 65% og er antatt ü synke ytterligere 10% i ür. Arbeidsledigheten stiger raskt, samtidig som rentene stiger kraftig og gjør det umulig for folk ü betale tilbake sine lün. 70% av bedriftene og 40% av husholdningene pü Island er teknisk sett konkurs, mange av de resterende bedriftene – samt en tredjedel av ,VODQGV EHIRONQLQJ ¹ YXUGHUHU n À\WWH WLO utlandet.

Det totale økonomiske sammenbruddet pü Island og de store konsekvensene dette har fütt for den jevne islendingens materielle kür førte til et spontant utbrudd av sterke antikapitalistiske demonstrasjoner og protester. Det ble avholdt faste ukentlige protester utenfor Alltinget med mellom 3000og 6000 deltakere (som utgjør 1-2% av landets samlede befolkning) i de siste münedene i fjorüret, og pü sitt høydepunkt deltok 32.000 islendinger, altsü over 10% av befolkningen, i demonstrasjoner i Reykjavik. Det kom til sammenstøt med opprørspoliti i enkelte tilfeller, og politiet brukte for første gang siden anti-NATO demonstrasjoner i 1949, nesten 60 ür siden, türegass mot demonstranter. nr. 2 - 2009

Demonstrasjonene pü Island hadde stort potensial til ü tvinge frem radikale endringer, da folket der tydelig hadde fütt oppleve kapitalismens fallitt og var pü aktiv utkikk etter utveier. Island lider imidlertid av en avgjørende svakhet; det ¿ QQHV LQJHQ NRPPXQLVWSDUWL HOOHU DQQHW revolusjonÌrt sosialistisk parti som kunne organisere og lede det folkelige opprøret inn til en revolusjonÌr omdanning av samfunnet. Isteden var det venstresosialGHPRNUDWHQH L 'H YHQVWUHJU¥QQH VRP ¿ NN vind i seilene som følge av krisen, og som ¿ NN GDQQH Q\ UHJMHULQJ VDPPHQ PHG GHW islandske sosialdemokratiske partiet 1. februar i ür. Selv om den nye regjeringen trolig vil opptre mer radikalt enn vür egen �rød-grønne� regjering, som følge av det store antikapitalistiske folkelige engasjementet, er den nye islandske regjeringen av samme karakter som vür, og vil dessverre ikke føre Island inn pü noen ny kurs.

De nye makthaverne har lovet tiltak som ü sette i gang offentlige prosjekter for ü fü liv i økonomien og fü folk i arbeid, samtidig som de ogsü vil stimulere økonomien for at ogsü bedrifter og privatpersoner skal bruke mer av sine penger pü renovering av hus osv. Regjeringen vil med andre ord lindre symptomene av kapitalismen og forsøke ü holde den kunstig i live, fremfor ü avskaffe den, slik sosialdemokratene alltid har gjort.

PĂĽ tross av at opprøret pĂĽ Island ikke har ført til revolusjon, er den av stor betydning IRU Ă€ HUH JUXQQHU )RU GHW IÂĄUVWH HU GHW bred enighet om, ogsĂĽ blant borgerlige økonomer, at Island ikke representerer noe unntak, men heller en forvarsel om hva som venter pĂĽ resten av den kriserammede europeiske kapitalismen. Island ble raskt og hardt rammet som følge av at landet er lite og hadde ingen buffere til ĂĽ forhindre total kollaps. Landets reelle økonomi (rĂĽvarer, produksjon av varer og tjenester osv) var ubetydelig i forhold til ,VODQGV Âż QDQVNDSLWDO $QGUH ODQG KDU KDWW midler til ĂĽ sette inn mot krisen, men sliter med de samme grunnleggende problemene og bidrar dermed bare til ĂĽ utsette og dempe effektene av krisen. Selv det erkekonservative nyhetsbyrĂĽet FOX News har skrevet, med bekymring, hvordan Island bare er begynnelsen. Det henvises til de hardt kriserammede statene i Ă˜st-Europa med økende arbeidsledighet, nedkutting av lønner, nedskjĂŚring av sosiale goder og økte skatter som igjen har ført til store og i visse tilfeller voldelige protester. Vinr. 2 - 2009

dere har antikapitalistiske protester ogsü blusset opp i Middelhavsstatene Hellas og Spania og begynt ü spre seg til de rikeste og mektigste kapitalistiske stater i Europa, som Frankrike. FOX News skildrer, med frykt, hvordan disse demonstrasjonene ikke bare har fellestrekk med de store opprørene i 1968, men ogsü – av langt større betydning – med demonstrasjonene som brøt ut som følge av den store økonomiske depresjonen etter Wall Street krakket i 1929.

Det lovende land I den vide, vide verden, er det alltid trangt om plassen.

Etter ü fü oppfylt den store drømmen, strevde vi alle.

Noe land som skulle bli vĂĽrt, var ikke ĂĽ se noe sted.

I stedet ble vi sendt Kollapset og opprøret pü Island er ogsü til helvete pü jord. viktig ved at den viser betydningen av ü ha en aktiv og oppegüende revoVi begynte ü visne, blad for blad for blad. lusjonÌr bevegelse tilstede, som kan gi slike plutselige antikapitalistiske �Stans, ikke dø ut!� folkelige utbrudd mül og retning. ropte plutselig en grüdig gartner, Det er i nettopp slike tilfeller som med en stemme som liknet en det Island opplevde i fjor høst som kongeørns skrik. ´-HJ VNDO À \WWH GHUH WLO GU¥PPHVWH er de mest avgjørende i kamp det,� lagartneren egoistisk til. mot kapitalismen, det er i Gartneren gjorde sü, og vi ble slike tilfeller muligheten er livsglade. sterkest for ü organisere folket til ü styrte sysSü besmittet av egoisme som vi var, ble vi ogsü blendet av lyset. temet og opprette Da lot vi oss bli geleidet bak lyset. sosialismen.

Mens islendingI mørket var allting lov... ene trolig vil opp- nesten. dage nødvendigheten Sü var det andre som begynte ü visne, gren for gren for gren. av dette i nÌrmeste fremtid, er det ogsü Vi merket at det nye stedet, viktig at kommunistene som nü ble sü overblomstret, og andre revolusjonÌre begynte ü gispe etter luft sosialister i Europa og verden og tørste etter vann og nÌring.

Det brydde vi oss ikke om. for øvrig intensiverer sitt arbeid i denne krisetida og er beredt for Det ble dannet jordiske nür kollapset ogsü ankommer deres blodürer, ukjente og nifse. egne land. FOX News advarer om at Det ville vi ikke ha noe av. det kan vÌre like rundt hjørnet: Vi ble ondsinnede blomster, fulle av gift og hat. ´$OO RI D VXGGHQ WKLV JOREDO ¿ QDQFLDO Grüdig sprutet vi vür vrecrisis looks like it could spread, not just des bitreste galle utover in geographical and monetary terms, det ugress som vi sü, but in substance as well. And just as the endeløst og nüdeløst.

H[SHUWV FDQœW GH¿ QH ZKHQ WKH GRZQZDUG I den vide, vide VSLUDO RI ¿ QDQFLDO ZRHV ZLOO VWRS WKH\ DOVR verden, can’t say how severe the political coler det alltid lateral damage will be. But many predict trangt om that there may be more dangerous days plassen. ahead.�

Det ser ut som om det kommunistiske spøkelset igjen kan komme farende over Europa‌

S. I. A.

13

Hvor er den demokratiske kontrollen over økonomien?

SEN

AV INGAR M. GUNDER

De siste ukene har vi brutalt vÌrt vitne til hvor hjelpeløse de offentlige instansene er, nür storkapitalistene trumfer igjennom sine egne interesser. Aker ASAs salg av aksjer i 5 mindre selskaper til Aker Solution tjener ingen andres interesser enn Røkkes, og er en metode som sikrer Røkke en effektiv melking av egne selskaper. Kjøpet er i tilOHJJ ¿QDQVLHUW DY RIIHQWOLJH OnQ RJ NDQ süledes ikke betegnes som noe annet enn misbruk av de offentliges midler - midler som var satt av til ü hjelpe kriserammede bedrifter. Situasjonen fremmer et annet og mer grunnleggende spørsmül: nür det offentlige blir stüende sü til de grader hjelpeløse mot en storkapitalist, hvor er da den demokratiske kontrollen over økonomien? Eksisterer den i det hele tatt, og hvis den ikke gjør det, hvor reellt er demokratiet da?

Kommunistenes politikk har hele tiden vÌrt at demokratiet ikke er rellt før man har en demokratisk økonomi. Graden av personlig frihet i et samfunn henger tett sammen med graden av økonoPLVN XDYKHQJLJKHW 'H ÀHVWH DY RVV er arbeidere, noe som innebÌrer at vi ikke selv eier produksjonsmidlene (ressursene, fabrikkene, arbeidskraften), men mü selge vür arbeidskraft for ü OLYQ UH RVV 9nU LQQÀ\WHOVH Sn YnU HJHQ arbeidsplass er dermed ogsü svÌrt begrenset, ettersom bedriftseierne i siste instans har det siste ordet, og har makt til ü trumfe igjennom vedtak pü tvers av de ansattes ønsker. Vi er dermed prisgitt kapitaleiernes interesser, og har kun begrenset makt gjennom fagforeningenes arbeid. Dette blir stadig YHNN HNVHPSOL¿VHUW L PHGLD QnU YL VHU at den ene bedriften etter den andre blir ODJW QHG RJ À\WWHW WLO ODYNRVWODQG 2IWH HU ikke bedriftene konkurstruet, men gür med store overskudd. For bedriftseierne er derimot ikke overskuddet stort nok, men kan maksimeres gjennom ü benytte seg av manglende arbeidstagerrettigheter og med tilhørende lave lønninger i andre land. De som stür igjen med regningen er arbeiderne, som mister arbeidet og blir sendt ut i et 14

usikkert arbeidsmarked pĂĽ nytt. Dette er vĂĽr daglige erfaring med manglende IRONHOLJ LQQĂ€\WHOVH Sn YnU HJHQ ÂĄNRnomi.

For likevel ü opprettholde illusjonen om demokratiet, har vi i sosialdemokratisk ünd opprettet kontrollmekanismer i nÌringslivet, og latt staten ha en sterk rolle i markedsøkonomien. Staten kjøper seg opp i viktige bedrifter for ü sikre norske arbeidsplasser, som det sü ¿QW KHWHU RJ HU HQ DNW¥U Sn OLQMH PHG storkapitalistene. At staten primÌre funskjon egentlig er inntjening blir vi imidlertid gang pü gang püminnet om, nür staten ikke bruker sin makt og innÀ\WHOVH WLO GHW EHVWH IRU DUEHLGVWDJHUQH Nür vi sü tilslutt blir konfrontert med sü grove overgrep som det Røkke nü bedriver, og staten tvinges til handling, sü ser vi tydelig hvor hjelpeløs selv myndighetene er nür de konfronteres med kapitalismens kjøreregler. Nür staten tvinges til ü rasle med sablene, svarer Røkke med det enkleste av alle triks: han truer med salg til utlandet. Staten HU VMDNN PDWW RJ KDU QXOO LQQÀ\WHOVH L det virkelige liv. Staten har kun vÌrt en garantist for Røkkes interesser, og har legitimert hans virksomhet i videste

forstand. Han har blitt fremstilt som en bedriftsbygger i god sosialdemokratisk ĂĽnd, og dermed gitt han et skinn av troverdighet for det brede lag av folket.

Hvor makten ligger har vi nü tydelig fütt sett. Staten har faktisk ingen rettigheter, og lovverket er üpenbart ikke konstruert for ü forvalte folkets interesser. Nür selv ikke statens kontrollmekanismer fungerer, og statens �aktive� rolle er uten innhold, blir det legitimt ü VS¥UUH KYLONHQ LQQÀ\WHOVH KDU HJHQWOLJ vi i den økonomien som styrer vüre liv?

Og nür svaret blir som det blir, mü vi deretter følge opp med ü spørre: hvor legitimt er egentlig demokratiet, og er ´GHPRNUDWL´ NXQ GHW VDPPH VRP ´ÀHUpartisystem�? Eller er demokrati - folkestyre - noe som forutsettes av folkets UHHOOH LQQÀ\WHOVH Sn VLQH HJQH OLY" 6RP kommunister legger vi en langt bredere betydning i ordet demokrati, og ser pü dette som et sett med grunnleggende UHWWLJKHWHU IRU HJHQ OLYVVLWXDVMRQ ,QQÀ\telse over egen arbeidsplass, økonomi og politikk kan ikke forvaltes gjennom ÀHUSDUWLV\VWHPHW 'HW HU HW VNLQQV\Vtem, som i siste instans legitimerer opprettholdelsen av maktforholdene i VDPIXQQHW 5HHOO LQQÀ\WHOVH ¥YHV NXQ JMHQQRP ¥NRQRPLVN LQQÀ\WHOVH nr. 2 - 2009

Episoder fra norske kommunisters historie

NKPs opprop til matrosene pü besøkende britiske krigsskip i 1927 AV ERIK DOKKEN De norske kommunistene har en lang historie med iherdig antikrigsarbeid. En av de mer dramatiske episodene i dette arbeidet skjedde i forbindelse med et britisk à nWHEHV¥N L 1RUJH GD À UH EULWLVNH NULJVVNLS OD WLO KDYQ i Oslo i 1927. NKP lagde et opprop som de trykket ut pü løpesedler til utdeling blant de britiske matrosene.

Dette oppropet skapte et massivt oppstyr i landet: myndighetene slo hardt ned pü kommunistene, gjennomførte rassia mot deres partikontor og arresterte à HUH DY GHWV OHGHUH 2SSURSHW WLO PDWURVHQH Sn GH ¿ UH EULWLV ke krigsskipene, Cambrian, Canterbury, Curacao og Comus lød som følgende:

protestert mot den engelske regjerings mord- og krigspolitikk.

�Kamerater! De norske arbeidere byr dere hjertelig velkommen, ikke fordi dere er en del av det britiske imperiums militÌre styrker, men fordi hver enkelt av dere er en arbeider og tilhører verdens arbeiderklasse, fordi dere har de samme interesser som alle andre arbeidere og lever et liv i undertrykkelse likesom arbeiderklassen i alle kapitalistiske land. Vi sender dere det samme budskap og den samme appell som arbeiderne i alle land i verden.

Engelske kamerater, nekt aa vÌre deres kapitalistiske herrers bøddel og

Den britiske regjering har sendt bevebnede soldater mot de britiske grubearbeidere, den har sendt krigsskiber og soldater mot det kinesiske folk som kjemper en fortvilet kamp for sin frihet.

Den britiske regjering kjemper mot arbeiderklassen og mot friheten overalt i verden.

Dere blir nu sendt mot Sovjet-Russland, dere blir sendt for aa kjempe mot det eneste land i verden som styres av arbeiderne selv. Den engelske fagorganisasjon har protestert mot den britiske regjerings politikk, mot undertrykkelsen av de engelske grubearbeidere, mot krigsforberedelsene mot SovjetRussland. Den norske fagorganisasjon har ogsaa protestert, paa samme maate som arbeiderne i alle land har nr. 2 - 2009

VODYH 1DDU RI¿ FHUHQH kommanderer dere til aa rette kanonene mot arbeiderne i andre land – nekt aa skyt! Følg de russiske arbeideres, soldaters og sjøfolks eksempel. Vend kanonene mot deres YLUNHOLJH ¿ HQGHU PRW GHUHV egne kapitalistiske herrer RJ PRW RI¿ FHUHQH Hvis dere blirr sendt til Kina, slutt dere til revolusjonen! Hvis dere blir sendt til Sovjet-Russland, heis GHW U¥GH À DJJ RJ VOXWW GHUH til de russiske kamerater.

Still dere til disposisjon for Arbeidernes og bøndenes republikk.

P. Furubotn, pü vegne av Norges kommunistiske parti, Avdeling av Den kommunistiske Internasjonale.�

'HWWH RSSURSHW Âż NN VWRUH NRQVHNYHQ ser for NKP og ble en stor sak i norsk politikk. Den 30. juni gikk politiet til aksjon mot partiets kontorer i Storgaten

45 i Oslo, ransaket bygningen og kon¿ VNHUWH GRNXPHQWHU IUD EnGH SDUWLHW NKU, partiavisa Norges kommunistblad og den kommunistiske humanitÌre organisasjonen Røde Hjelp. I tillegg ble det lagt ut arrestordre pü Norges kommunistblads redaktør Albin Eines, partiformann Peder Furubotn, leder av Røde Hjelp Otto Luihn, sekretÌr Henry W. Kristiansen og NKUs leder Just Lippe, for brudd pü straffelovens § 140 15

som lød: ”De som opfordrer eller tilskynder til iverksettelse av en straffbar handling eller forherliger en saadan straffes med bøter eller hefte eller fengsel inntil 8 aar.”

Allerede samme dag arrangerte NKP et protestmøte hvor politbyUnPHGOHP 2ODY 6FKHÀR redegjorde for det som hadde hendt. På tross av det korte varselet ble Folkets hus fylt av tilhørere.

denne tiden, svært sjelden merket seg hva det lille partiet i Norge foretok seg.

Hendelsen ble også tatt opp i Stortinget hvor NKPs representant Ingvald B. Aase krevde en redegjørelse for det som hadde skjedd, særlig om det var regjeringen som sto bak.

Denne aksjonen vakte stor oppmerksomhet.

Arbeiderpartiet (DNA), som ofte unngikk å ta RI¿VLHOO VWDQGSXQNW L saker som kun involverte kommunistene, fordømte myndighetenes trekk.

Det ble skrevet mye om saken i partiets hovedorgan, saken ble tatt opp av DNAs representanter i Stortinget og partiet vedtok også en protest mot politiaksjonen til regjeringen. I denne sto det: ”Centralstyret for Det norske arbeiderparti uttaler overfor regjeringen den skarpeste protest mot det brutale inngrep i ytringsfriheten som besettelsen av ’Kommunistbladet’ og fengslingen av det kommunistiske partis tillitsmenn betegner. Den organiserte arbeiderklasse ser dette, i sammenheng med tukthusloven, som et uttrykk for den utilhyllede klassepolitikk som for tiden råder i landets styre, og krever at det nu må være slutt med voldsovergrep mot dem som hevder andre synsmåter enn makthavernes.”

Det tyske kommunistpartiet sendte også en hilsen til NKP som følge av aksjonen, noe som kan sies å ha vært betydningsfullt ettersom det tyske partiet, som var et av de største på

16

stortinget. Stortingspresidenten Mowinckel foreslo at forslaget ble behandlet med en gang og avvist, og forsøkte å forhindre noen debatt om saken. Arbeiderpartirepresentantene protesterte høylytt, og i debatten som IXOJWH PnWWH GH YHG ÀHUH DQOHGQLQJHU henvise til reglementet for få å kunne debattere saken. Etter mye frem og tilbake ble det til slutt bestemt å utsette saken til et senere møte.

Politiaksjonen mot NKP skapte også sterke reaksjoner i fagbevegelsen over hele landet. NKP organiserte en landsomfattende protestbevegelse, knyttet sammen med antikrigskampanjen, som ¿NN WLOVOXWQLQJ IUD HQ UHNNH fagforeninger, fagforbund og samorganisasjoner. I en rapport til Komintern om dette ble det særlig bemerket at landets nest største fagforening, Oslo stenjord- og cementarbeiderforening, til og med hadde truet med proteststreik om ikke NKPs tillitsmenn ble sluppet fri. Norsk Jern- og Metallarbeiderforbunds hovedstyre protesterte også mot arrestasjonene og uttalte:

Statsråd Øyen opplyste at han i anledning av de utdelte løpesedler hadde hatt en konferanse i Justisdepartementet med oppdagelsessjefen i Oslo og riksadvokaten. De kom frem til at oppropet var straffbart. Aase la da frem et forslag om en henstilling til regjeringen: ”Stortinget henstiller til regjeringen at den sørger for at de arresterte tillitsmenn uopholdelig settes i frihet.”

Forslaget innledet en kaotisk debatt i

”Denne utilhyllede klassepolitikk fra myndighetenes side vil vi bekjempe på det kraftigste. Voldsovergrepene mot dem som hevder andre synsmåter end makthaverne må nu slås tilbake.”

Kjemisk industriarbeiderforbund hadde landsmøte midt oppe i denne tilspissede situasjonen. Landsmøtet vedtok protester mot fengslingen av kommunistene og en resolusjon angåHQGH NRQÀLNWHQ PHOORP 6WRUEULWDQQLD og Sovjet. Sistnevnte uttalelse, som var foreslått av kommunisten Harald

nr. 2 - 2009

Slaattelid, sto klart pü linje med NKPs antikrigsagitasjon. Landsmøtet omtalte Sovjet som �en hindring for verdensimperialismen� og at dette var ürsaken til krigsforberedelsene mot landet. I resolusjonen krevdes nøytralitet i en krig, men skulle Norge likevel bli involvert ville kjemiarbeiderne stü sammen med Sovjet. �Regjeringen maa ikke vÌre redskap i den engelske regjerings haand. I en kommende krig mellem de imperialistiske makter og Sovjet-Russland stiller vi oss paa de russiske arbeideres side, idet deres interesser og vaare faller sammen. Vi vil i en krigssituasjon medvirke til aa stoppe all tilvirkning av krigsmateriell i Norge, som vil bli benyttet mot arbeiderstaten i Sovjet-Russland.�

Aksjonen fra de norske myndighetene mot NKP ble tolket av kommunistene som et ledd i krigsforberedelser. I lederen i Norges kommunistblad den 4. juli skrev Arvid Hansen: �Ransakinger, beslagleggelser, censur, fengsling av arbeiderklassens mest ufravikelige førere, er bare de første

organisatoriske forberedelser i de nye krigslovers, i krigsatmosfÌrens tegn.�

Pü samme tid som dette foregikk var det en rekke andre hendelser NKP sü pü som tegn pü krigsforberedelser i Norge: püstander om at innehavere av visse laste- og losseplasser hadde fütt forespørsler om ü leie ut til lagring av britisk krigsmateriell. At et britisk krigsskip besøkte Narvik, som med sin svÌrt gode isfrie havn og togforbindelse til Leningrad via Sverige og Finland var tegn pü at Norge ville bli brukt som oppmarsjomrüde i krigen mot Sovjet.

Enda en viktig faktor var det faktum at Norge bĂĽde produserte ammunisjon og transporterte vĂĽpen til Storbritannias krig mot Kina.

NKPs opprop til de britiske matrosene viste seg ü bli en viktig episode i partiets antikrigsarbeid. For det første viste den hvor sensitiv saken var for den norske regjeringen og avslørte hvor sterke forbindelsene mellom Storbritannia og Norge var, noe som styrket NKPs püstand om at den norske regjeringen handlet pü vegne av den britiske imperialismen. Arbeiderbladet

kom med et interessant poeng i denne sammenhengen. Det ble henvist til at de svenske kommunistene hadde gjennomført den samme aksjonen uten at det ble noe slikt oppstyr. �Da den engelske eskadre lü i StockKROP EOHY OLJQHQGH À \YHEODG PHG HW ennu krassere innhold utdelt blandt matrosene, uten at myndighetene fant sig opfordret til ü gripe inn, og uten at den borgerlige presse blev hysterisk. Men her løper politiet og regjeringen som Ìrendsvenner for den første og beste artikkelskribent i borgerpressen.�

For det andre førte, ironisk nok, politiets aksjon mot NKP til at kommunisteQHV DQWLNULJVDJLWDVMRQ ¿ NN ODQJW VW¥UUH oppmerksomhet enn den hadde fütt ellers. Arrestasjonene skapte en stor protestbevegelse som ogsü omfattet arbeidere utenfor kommunistenes rekker og bidro ogsü til at en rekke fagorganisasjoner vedtok paroler büde om de arresterte og om krigsfaren generelt. NKPs tillitsmenn ble frigitt den 1. august, i stor grad som følge av denne protestbevegelsen, i alle fall ifølge partiets egen vurdering av saken.

Bli med pĂĽ studiesirkel!

Er du interessert i ĂĽ lĂŚre mer om NKU og kommunisme?

Da bør du bli med pü en av vüre grunnsirkler.

Ta kontakt med oss for ü À QQH XW RP YL VNDO KD HQ studiesirkel nÌr deg!

Uten en revolusjonĂŚr teori kan det aldri vĂŚre en revolusjonĂŚr bevegelse.

- Lenin nr. 2 - 2009

17

Sharing is caring ETH

AV THOMAS LIE-GJES

6YHQVNHQH EDN ÀOGHOLQJV nettstedet The Pirate Bay (TPB) ble nylig dømt til ett ürs fengsel og mü betale 30 millioner i oppreisning. Selv om de anker saken og langtifra ser dette som en endelig dom, er dette først og fremst en symbolsk dom som viser hvor mektig distribusjons-industrien har blitt.

I denne sammenhengen har det blusVHW RSS WLO HQ KHIWLJ GHEDWW RP ¿OGHOLQJ 3LUDWSDUWLHW L 6YHULJH ¿NN Q\H medlemmer pü syv timer etter at dommen ble kjent. Med tanke pü hvor utEUHGW EUXNHQ DY ¿OGHOLQJV WHNQRORJL HU kan man tenke seg at TPB har massiv støtte blant det svenske folket, sÌrlig blant de unge som bruker teknologien mest. Pü den andre siden stür industrien, og visse overbeviste musikere og NXOWXUSURGXVHQWHU VRP PHQHU ¿OGHOLQJ gür utover deres levebrød.

Hvorfor luft er gratis 'HQ HQRUPH XWYLNOLQJHQ DY ¿OGHOLQJVWMHnester kan ikke sies ü vÌre en endring i selve produksjonsmüten, selv om dette kan komme som en indirekte konsekvens. Det er først og fremst en 18

endring i müten vi distribuerer kultur pü. Et viktig prinsipp nür det gjelder distribusjon og fordeling av goder i et kapitalistisk samfunn, er knapphet pü goder. Det er en grunn til at mat koster penger, mens luft er gratis. Nür noe varer evig, faller markedsfunksjonene sammen. Det som dermed er sü revolusjonerende med den teknologiske utviklinga og fremveksten av p2p¿OGHOLQJ HU DW VHOYH GLVWULEXVMRQHQ EOLU mer eller mindre kostnadsfri. Istedetfor ü produsere CD-plater som mü distribueres og markedsføres for store kostnader, kan dette nü skje over internett – hvor det ikke koster mer ü distribuere 1 cd enn 1 million cder.

Dette üpner for en ny, kollektivistisk tankegang, hva gjelder kulturdistribusjon. Istedetfor at markedet tar seg av hvem som für hva (etter størrelsen pü lommeboka-prinsippet), er det nü fritt fram for alle ü dele som de vil etter HYQH RJ ODVWH QHG ¿OHU HWWHU EHKRY JMHQQRP ¿OGHOLQJVQHWWYHUN War on pirates Industrien, anledet av Hollywood, har erklÌrt krig. Denne gangen er det ikke War on terror, denne gangen er det

War on pirates. En kan si at de har gütt til krig mot selve utviklinga. Hvorfor gjør de dette? Fordi de er grüdige?

Onde? Nei, det er en logisk konseNYHQV DY DW LQGXVWULHQ EOLU RYHUÀ¥GLJgjort av utviklinga i seg selv, det er dermed i pur desperasjon. Overlevelses-instinkt. Mens alle andre potensielt kan tjene pü utviklinga, sitter industrien igjen med svarteper, og fokuserer heller pü gigantiske propaganda-kampanjer, søksmül og innføring av lover for ü overvüke og forfølge enkeltbrukere – ikke fordi dette hjelper i seg selv, men med den forhüpningen at man ved ü opprette en semi-politistat med full kontroll og oversikt, skal kunne skremme brukerne fra ü benytte seg av den nye teknologien.

Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen forsvarer industrien, fordi han tror den representerer kulturprodusentenes interesser, og fordi han har en naiv overbevisning om at de ved ü saksøke TPB gür etter bakmennene. Slik er det selvsagt ikke, TPB er kun første skritt pü veien mot politistaten – fordi svenskene bak TPB ikke har penger eller ressurser til ü leie inn dyre advokater.

Nylig har Post- og teletilsynet i Norge nr. 2 - 2009

vedtatt en lovendring som fratar nettleverandørene deres taushetsplikt, og pübyr de ü røpe enkeltkunders identiWHW RP WLQJUHWWHQ PHQHU GHW ¿QV JUXQQ WLO PLVWDQNH $GYRNDW¿UPDHW 6LPRQVHQ pü oppdrag fra industrien, har drevet fram denne lovendringen, og har i tillegg konsesjon til ü drive piratjakt. Dermed vil de bruke denne lovendringen til ü forfølge enkeltbrukere, fü personlig informasjon om de, og saksøke de.

Det er vanskelig ü tenke seg at dette HU QRH ÀHUWDOOHW DY DUWLVWHQH ¥QVNHU n vÌre del av, likevel stür industrien i bakgrunnen og dytter de foran seg. De har nemlig blitt fortalt at for ü beholde sitt levebrød, mü de støtte industriens kamp mot vindmøllene. Slik er det selvsagt ikke i virkelighetens verden, derfor har ogsü enkelte artister, som f.eks Gatas Parlament, gütt inn i debatten pü ¿OGHOHUQHV VLGH ,NNH IRUGL GH ¥QVNHU n undergrave sine egne rettigheter, men fordi de ikke ønsker ü bekjempe sine egne fans, den teknologiske utviklinga og dens muligheter.

Men hva er løsningen da?

9L VWnU RYHQIRU ÀHUH DOWHUQDWLYHU WLO KYRUdan vi faktisk skal sikre kulturprodusentenes levekür. Det kan baseres pü inntekter fra konserter og andre alternative inntektskilder, eller det kan vÌre kommersielle kompenseringssystemer å la iTunes og Spotify. Det som er mest spennende her er kanskje Spotify sin abonnements-tjeneste, hvor brukeren für fri tilgang til all musikken ved ü betale en liten sum i müneden. Dette er dog problematisk fordi (a) man har ikke tilgang til ü dele musikken videre, (b) QnU GHW RJVn ¿QV HW JUDWLV DOWHUQDWLY HU

det mange som velger dette istedet.

Kollektivistisk kompenseringssystem er et begrep som kan fĂĽ enhver sosialist til ĂĽ sikle. Dette innebĂŚrer at man betaler en felles avgift, enten over skatteseddelen, som en bredbĂĽndsavgift eller lignende. Disse inntektene fordeles sĂĽ pĂĽ kulturprodusentene, mens produktene blir gjort fritt tilgjengelig for brukerne. Med andre ord et slags altomfattende bibliotek.

Utfordringene ligger i hvem som skal fĂĽ hvilken kompensasjon.

Man kan ogsü kombinere slike alternativer med borgerlønn. Ved ü sikre at alle kulturprodusenter er sikret en basislønn fra staten, kan kulturprodusentene i tillegg basere seg pü ekstrainntekter pü toppen av dette, uten ü vÌre redd for ü miste levebrødet sitt.

Kanskje kan dette ogsü føre til større bredde i utvalget og mer eksperimentering, nür man ikke er avhengig av ü alltid tilnÌrme seg mainstream for ü overleve.

Man mü nok tenke kollektivistisk for n ¿QQH HQ UHDOLVWLVN O¥VQLQJ Sn GHQQH NRQÀLNWHQ RJ PDQ Pn SU¥YH VHJ IUDP IRU n ¿QQH GHQ EHVWH O¥VQLQJHQ Industriens kamp mot brukerne og for et gjennom-kontrollert internett mü stoppes, friheten mü seire. Den store forfatteren Paulo Coelho sine ord er viktigere enn noengang før: - Siden tidenes morgen har mennesket følt trangen til ü dele alt fra mat til kunst. Deling er en del av den menneskelige natur. En person som ikke deler er ikke bare egoistisk, men bitter og ensom.

KARL MARX t-skjorte

, 5 7 1

Finnes i størrelsene; S, M, L og XL

Bestillinger kan sendes pĂĽ mail til: sentralstyret@kommunisme.org nr. 2 - 2009

?

Hva er

NKU

NKU er en kommunistisk (marxist-leninistisk) ungdomsorganisasjon, som i 105 ĂĽr har kjempet for arbeiderklassen og sosialismen!

Kommunismen er en politisk ideologi som bygger pü ideen om et klasseløst samfunn der alle har like muligheter til ü bestemme over samfunnsutviklingen. Vi krever et ekte demokrati - noe som forutsetter at folket ogsü har kontroll over det økonomiske liv.

Vi kjemper for fred, og krever Norge ut av angrepspakten NATO - En allianse med USA i spissen, som har sitt eneste mül ü sikre seg økomonisk hegomoni over verden.

Samtidig er vi opptatt av miljøvern og internasjonal rettferdighet. Slik det er i dag plyndrer den rike delen av verden u-landene.

3URÂżWWMDJHW XQGHU NDSLWDOLVPHQ har ingen grenser, som igjen gĂĽr ut over bĂĽde mennesker og jorda NĂĽ trenger vi deg og dine krefter i byggingen av den revolusjonĂŚre venstresiden her til lands. SlĂĽ lag i kampen mot kapitalismen og for et bedre samfunn!

19

Politisk Plattform Vedtatt enstemmig på NKUs landsmøte i Drammen 13. mai 2006, revidert på NKUs landsmøte i Oslo 30. august 2008 NKU setter marxismen på dagsorden. Vårt mål er et sosialistisk Norge i en sosialistisk verden, hvor produksjonsmidler, infrastruktur, og den viktigste varehandelen er felleseie. Verdens ressurser og livsbetingelser må benyttes på en planmessig måte til alles beste.

Folkemakt mot pengemakt!

For å nå fram til et slikt samfunn må landet gjennomgå en revolusjonær forandringsprosess, hvor dagens kapitalistiske utbyttingssystem i Norge blir erstattet med et sosialistisk samfunn basert på folkemakt. Et sosialistisk samfunn skaper grunnleggende nye forhold som gir muligheter for å utvikle samfunnet videre fram mot det klasseløse, kommunistiske, samfunnet. Kampen for et klasseløst samfunn starter ikke med Karl Marx eller den russiske revolusjonen i 1917. Helt tilbake til føydalismen og slavetida har slike tanker hatt feste blant de som har drømt om ei framtid basert på fred, samarbeid, respekt og fellesskap. Det er fellesskapssamfunnets mange muligheter som har inspirert generasjon etter generasjon til på forskjellige måter å delta i klassekampen. , 1.8 GULYHU YL YnUW DUEHLG Sn ÀHUH IRUVNMHOOLJH RPUnGHU NKU og samfunnet Vårt mål for samfunnsutviklinga er et framtidig klasseløst samfunn. Dette kommer ikke uten hard kamp og organisering mot kapitalismen fra arbeiderklassen RJ GH XQGHUWU\NWHV VLGH 'HUIRU ¿QQHV 1.8 6WDWHQ RJ statsapparatet, som i dag er kapitalistisk og tjener de kapitalistiske interessene, må tas over av arbeiderklassen og gjøres til redskaper for å utvikle fellesskapet og samfunnet i sosialistisk retning. Det er kun gjennom å ta kontrollen over eiendomsretten og produksjonsmidlene at verdens ressurser kan benyttes til å tilfredsstille menneskenes viktigste behov, fremfor kapitalens behov IRU SUR¿WWPDNVLPHULQJ 'HW HU NXQ JMHQQRP HQ demokratisk økonomi at folk vil kunne oppnå reell frihet.

NKU, imperialismen og anti-imperialismen Grunnlaget for NKUs anti-imperialistiske arbeid er basert på en marxistisk analyse av imperialismen. Den slår fast at vår tid først og fremst er prega av imperialistisk rivalisering mellom de kapitalistiske maktsentraene USA,

EU, Russland og Japan. Først på deres imperialistiske dagsorden står nå kampen om energiressursene, hvor krig har blitt det fremste politiske maktmiddelet. Krigen i Georgia er uttrykk for en åpen konfrontasjon mellom USA og Russland, hvor oljeledningene fra Det kaspiske hav spiller en avgjørende rolle.

9L DUEHLGHU IRU n LGHQWL¿VHUH ¿HQGHQ L HJHW ODQG RJ YLO V\QOLJJM¡UH KYHP VRP I¡UHU DQ RJ SUR¿WWHUHU Sn imperialismen i Norge. Den norske deltagelsen i USA/ Storbritannias krig i Irak og Afghanistan via utlånte våpensystem, transport av våpenmateriell og gjennom deltagelse i den nye oppdelinga av Iraks oljeressurser, viser at herskerklassen i Norge har medansvar for de enorme lidelsene som Iraks og Afghanistans folk har blitt påført med disse krigene. Norges militære bidrag i Afghanistan bidrar videre til å fordekke okkupasjonen som en humanitær aksjon for det hjemlige publikummet, og tilslører de geostrategiske forholdene som ligger til grunn for NATO-landenes tilstedeværelse. Politikernes desinformasjon kan ikke betraktes som noe annet enn ideologisk manipulasjon av det norske folk. Likeledes sitter StatoilHydro på store interesser i Kaukasus, og viser hvordan den norske herskerklassen deltar direkte i det imperialistiske spillet om verdens ressurser.

NKU og solidaritetsarbeidet NKU driver et anti-imperialistisk solidaritetsarbeid og arbeider for mest mulig støtte til organisasjoner, bevegelser, land og folk som står i motsetningsforhold til imperialismen. Vi støtter de land som erklærer seg som sosialistiske, og ser på disse som viktige buffere mot den imperialistiske drømmen om en fullstendig kapitalistdominert verden, hvor ethvert håp om forandring skal bli sett på som nytteløst etter at den sosialistiske frihetsfakkelen er slukket. Vi støtter også den store forandringsprosessen i Latin- Amerika, hvor særlig land som Cuba, Uruguay, Nicaragua, Bolivia og Venezuela står som forbilder og synlige bevis på hva man i fellesskap kan få til av framgang på tross av imperialistisk aggresjon, blokade kupp og sabotasje.

NKUs magasin Vi gir ut vårt magasin for å komme ut med vår politikk og analyse av Norge og verden, for å organisere og slik øke styrken i kampen for sosialisme, for folkemakt mot pengemakt og imperialisme, fram mot det klasseløse samfunnet.

norges kommunistiske ungdomsforbund

G R O .

E M S I N U M M O WWW.K