Vi s jo n B20 Produksjon og bruk av biogass og biogjødsel i Norge. En rapport av Energigass Norge.
Volume 02
Visjon B20
Biog as s & B i o g j ø d s el 7 viktige punkter: Biogass er en lokal og lett tilgjengelig energikilde. Biogass er fornybar energi og kan produseres av råstoff med liten verdi. Restene fra produksjonen blir biogjødsel som kan erstatte kunstgjødsel. Bruk av biogass og biogjødsel får ned utslippet av klimagasser. Biogass reduserer lokale miljøproblemer og skaper mange arbeidsplasser. Biogass og biogjødsel kan inngå som råstoff i bioøkonomien. Biogass og biogjødsel har mange bruksområder.
Vår visjon
N
orge trenger nye grønne arbeidsplasser - Sitat statsminister Erna Solberg
I regjeringens tverrsektorielle biogasstrategi daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft la frem 8.oktober 2014 får man et innblikk i hvordan regjeringen tenker man skal øke produksjon og bruk av biogass i Norge. Strategien foreslår flere tiltak, men regjeringen mener også at det fortsatt er bruk for mer utviklingsarbeid og forskning for å få ned kostnadene. I dette dokumentet - “Grunnlaget for produksjon og bruk av biogass og biogjødsel i Norge” - vil vi vise hvordan biogass kan få en sentral plass i det norske energisystemet. Når en produserer biogass, får en også biogjødsel!
Tore Woll Energigass Norge
04
06
Grunnlaget
- Takk for maten, jeg kjører på biogass
10
14
Problem som må løses
17 Gevinst
Fremtiden
19
Grønne arbeidsplasser
Grunnlaget Biogass og biogjødsel
B
iogass oppstår som en del av naturens kretsløp, og skjer like enkelt som å telle til 1-2-3.
Sollys, vann og næring gjør at planter vokser. Når plantene råtner, frigjøres den tilførte energien i form av metan som er hovedbestanden i biogass. Metan kan brukes til oppvarming, som drivstoff i motorer eller råstoff for produksjon av kjemiske produkter. For at metan skal kunne brukes i form av biogass, må gassen samles opp mens råtneprosessen foregår. Det skjer i tankene på biogassfabrikken. Når biogassen er produsert, brukes restene fra produksjonen som gjødsel.
M
etan er også en sterk klimagass. Den er faktisk 22 ganger sterkere enn CO2. Når organisk materiale nedbrytes uten at metangassen samles opp, slippes denne klimagassen ut i det fri. Biogass kan produseres fra mange typer råstoff. Ressurser som vi finner lokalt og med liten verdi. Det kan være matavfall, avløpsslam, fiskeslam, husdyrgjødsel, slakteavfall, skogavfall og celluloserester.
P
roduksjonen av biogass skjer ved en tretrinns anaerob nedbrytning. Det vil si at den skjer uten eller ved redusert tilgang til oksygen. I det første trinnet hydrolyseres cellulose, proteiner og fett til monomerer. Det vil si at stoffene deler seg i flere, vannløslige molekyler. I den neste fasen, acetogenesen, blir monomerene nedbrutt videre til enkle organiske syrer, alkoholer, hydrogen og karbondioksid. I siste fase blir metan produsert av mikroorganismer som utnytter produktene fra acetogonesen.
Det produseres allerde biogass og biogjødsel på mange anlegg i Norge. Her er oversikten:
Navn
Sted
Råstoff
Bruk av gassen
Leveranse av biogjødsel
Produsert mengde energi i GWh
Ecopro
Verdal, Nord-Trøndelag
Avløsslam og matavfall
El og varme. Skal levere drivstoff.
17
Biokraft (under bygging)
Skogn, Nord-Trøndelag
Rester fra fiskeoppdrett, fiskeslam og celluloseprod.
Drivstoff levert som LBG.
125
Mjøsanlegget
Lillehammer, Oppland
Avløpsslam
Drivstoff
17
HRA
Jevnaker, Oppland
Matavfall
Drivstoff
25
Romerike biogassanlegg
Nes på Romerike
Matavfall
Drivstoff levert som LBG
45
VEAS (under planlegging)
Oslo
Avløpsslam
Drivstoff
80
Bekkeaget Renseanlegg
Oslo
Avløpsslam
Drivstoff
20
Rådalen
Bergen, Hordaland
Avløpsslam
Drivstoff
25
SNJ
Stavanger, Hordaland
Avløpsslam
Drivstoff
27
Grødaland
Stavanger, Hordaland
Avløpsslam
Drivstoff
60
Den magiske fabrikken
Tønsberg, Vestfold
Husdyrgjødsel og matavfall
Drivstoff
70
Frevar
Fredrikstad, Østfold
Avløpsslam og organisk avfall
Drivstoff
17
Borregard
Sarpsborg, Østfold
Slam fra treforedling
Internt
46
Norske Skog Saugbrugs
Halden, Østfold
Slam fra treforedling
Lindum
Drammen, Buskerud
Avløpsslam og matavfall
Haug gård
Skjetten, Buskerud
Husdyrgjødsel
Varme
Hugaas biogass
Soknedal i Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag
Gjødsel fra eget kyllingoppdrett, slakteriavfall
Varme og el til internt bruk
Jæren biogass
Jæren, Rogaland
Husdyrgjødsel
Varme
Høgskolen i Telemark
Grenland, Telemark
Husdyrgjødsel
Varme og testanlegg
Tomb Landbruksskole
Tomb, Østfold
Husdyrgjødsel
Varme
Antec Biogas
NMBU, Ås i Østfold
Husdyrgjødsel
Testanlegg
Tingvoll
Tingvoll, Møre og Romsdal
Husdyrgjødsel
Varme og testanlegg
14
Gårdsanlegg
0,2
MAGISK: Ivar Sørby er assisterende daglig leder i Greve Biogassfabrikk i Tønsberg. Selskapet har tatt navnet “Den magiske fabrikken”, og viser hvordan verdikjeden for biogass og biogjødsel fungerer i praksis.
T akk f o r maten , Jeg k jø r e r p å bio gass!
I
de smale gangene i lokalene til Unibuss i sentrum av Tønsberg, strømmer sjåfører til og fra kjøreoppdrag. På sjåførrommet går praten engasjert. Utenfor er det oppstillingsplass for de nye bussene selskapet har satt i trafikk i Vestfold etter oppstarten av det nye anbudet 1. juli. Totalt er det kjøpt inn 91 nye busser, og 50 av disse kjører på biogass. På oppstillingsplassen skjer også påfyllingen av biogass. Gassen lagres under trykk i tankene på taket, noe som gir den karakteristiske «bulben». - For oss har overgangen til biogass vært veldig positiv. Som selskap har vi erfaring med dette drivstoffet fra kjøring i Oslo, men vi har ikke brukt det før her i Tønsberg. Sjåførene merker at det er mindre støy og det setter de stor pris på, sier plassansvarlig Bjørnar Kiil hos Unibuss i Tønsberg.
GRIS: - Jeg er veldig fornøyd med ordningen, og har ikke angret et øyeblikk på at jeg ble med, sier bonde Hans Harald Kirkevold i Re. Han leverer grisemøkk til Greve Biogass og får biogjødsel tilbake.
L H
astebil etter lastebil leverer matavfall, dyremøkk og andre godsaker. Ut strømmer det drivstoff, gjødsel og snart egne grønnsaker. Greve Biogassfabrikk i Tønsberg viser verdikjeden for produksjon av biogass og biogjødsel i praksis.
ans Harald Kirkevold dyrker korn, gressfrø og oljevekster, og avler opp griser til kjøttproduksjon. Han var ikke i tvil da spørsmålet om å være med i biogassproduksjonen kom. - Jeg ble med for «pengane», og at det er et fornuftig tiltak. Ved å levere gjødslet fra grisene til biogassfabrikken får jeg finansiert tiltak på gården og gjødsel av bedre kvalitet tilbake, sier Kirkevold og viser rundt på den 400 mål store gården i Re kommune.
M
økka fra grisene går ned i møkkakjelleren under grisehuset. Den tilkjørte gjødsla fra biogassfabrikken lagres i den store møkkakummen. Hver åttende uke hentes og leveres det gjødsel hos Kirkevold, til sammen 1400 kubikkmeter per år. For hver kubikkmeter gjødsel som brukes til biogassproduksjon får bonden utbetalt 53,75 kroner som en del av jordbruksavtalen og 15 kroner fra Greve. Biogjødslet brukes til kornet, oljevekstene klarer seg selv.
K
irkevold har investert 250.000 kroner i overdekning av gjødselkummen, rør, snuplass og nye veier. Overdekning er et krav fra Greve. Den årlige inntekten på nesten 100.000 kroner fra leveransene til biogassproduksjonen, gir en fornuftig nedbetalingstid. - Jeg er veldig fornøyd med ordningen, og har ikke angret et øyeblikk på at jeg ble med, sier bonde Hans Harald Kirkevold i Re, og skuer ut over kornet som svaier lett i den lune augustbrisen.
“
Jeg ble med for “pengane”, og at det er et fornuftig tiltak.
“
RÅSTOFF - MATAVFALL
I
et hjørne på det store kontrollrommet styrer prosessoperatørene Vegard Knutsen og Simon Obaro produksjonen ved Greve Biogassfabrikk i Tønsberg. Bak de store glassrutene i lagerrommet for matavfall ved siden av, henter den automatiske grabben munnfull etter munnfull av råstoff til gassproduksjonen. Fabrikken tar imot matavfallet fra hele Vestfold, Grenland, Larvik, Drammen, Asker og Bærum. Avfallet sluses inn sammen med gjødsel fra 45 gårder i området. Ut kommer det fullverdig drivstoff til 75 busser og vel 40 renovasjonsbiler. Derfor har Greve Biogassfabrikk tatt tilnavnet «Den magiske fabrikken». Det gjelder om å få den riktige miksen av matavfall og husdyrgjødsel inn på råtnetankene der gassen produseres. Matavfallet har et høyt innhold av tørrstoff mens husdyrgjødsla har et lavt, men mange aktive mikroorganismer. Til sammen blir det en god blanding som utvikler mye gass, forklarer operatørene. - Matavfallet har et høyt innhold av tørrstoff mens husdyrgjødsla har et lavt, men mange aktive mikroorganismer. Til sammen blir det en god blanding som utvikler mye gass, forklarer operatørene. Allerede før statsminister Erna Solberg hadde den offisielle åpningen av Greve Biogassfabrikk, ble trinn to planlagt. - Vi er nå klare til å sette i gang trinn to av fabrikken som vi håper å ha realisert i løpet av 2018. Planen er ta imot 30.000 tonn avløpsslam fra Tønsberg renseanlegg. For denne biogassproduksjonen skal vi bygge en ny tank på 9000 kubikkmeter med tilhørende oppgraderingsutstyr. Den nye produksjonslinja skal være helt adskilt fra dagens produksjon. Nå har vi en teoretisk produksjon på 68 GWh i året, med utvidelsen kan vi komme opp i 100 120 GWh. Men da må også bruken av biogass økes, sier Ivar Sørby, assisterende daglig leder i selskapet.
Ønsker marked - Her er grensesnittet mellom oss og gassfabrikken, viser markedssjef Jan Åge Kverndalen i Skagerak Naturgass, og drar frem nøkkelen til skapet som skjuler røret fra produksjonen av biogassen og koblingen til distribusjonsnettet som gasselskapet har i Tønsberg.
S
elskapet som startet som Naturgass Grenland før det ble overtatt av Skagerak Energi, har siden 2004 levert naturgass i hjemmemarkedet Tønsberg og Grenland, men har kunder i hele området fra Agder til Østfold. Nå er de også distributør av biogass. - Leveransene av biogass utgjør nå rundt 30 prosent av våre totale gassleveranser. Vi leverer direkte til busser og renovasjonsbiler i Tønsberg gjennom rørnettet, og trykksatt gass med lastebil til bussene i Grenland. Da har vi bare noen dråper igjen, men nå skal det jo komme mere biogassgass, og jeg har egentlig ikke tid til å stå her, smiler markedssjefen som fryder seg over den store interessen for biogass.
D
e to råtnetankene rommer 6 000 kubikkmeter væske. Gassproduksjonen skjer på toppen. Fra produksjonstankene sendes gassen over til oppgraderingsanlegget der vann og CO2 fjernes før gassen mates inn på nettet til Skagerak Naturgass. - Nå produserer vi 600 kubikkmeter gass i timen som gir 400 kubikkmeter oppgradert gass inn på nettet. I helgene når de store forbrukerne har lavere aktivitet, får vi overskudd av gass. Vi vil derfor bygge en egen kompressorstasjon for levering av trykksatt gass, sier Ivar Sørby. I lagerrommet for matavfall jobber grabben ufortrødent videre. - Folk kaster de utroligste ting i matavfallet, forteller driftsoperatørene Simon Obaro og Vegard Knudsen. - Vi har funnet joggesko, støtdempere til biler og bowlingkuler. Å plukke ut slike ting er en viktig del av forbehandlingen av råstoffet, sier de to. For selv ikke på den magiske fabrikken klarer de å lage biogass av bowlingkuler!
Problem som må løses
For at markedet for biogass og biogjødsel skal vokse, er det noen problemer som må løses.
Markedet må bygges opp slik at det er aktuelt med flere anbydere når det er etterspørsel etter biogass. Det må utvikles merkevarer og produkter innen både biogjødsel og biogass. Deretter må markedene må tydeliggjøres og det offentlige må gå foran. Biogass koster mer å produsere enn naturgass, og kan ikke konkurrere med el og diesel i teknologinøytrale anbud. Det må derfor stilles teknologispesifikke krav om bruk av biogass. Dette er mulig i såkalte teknologispesifikke anbud. Det må fokuseres på å få ned kostnadene for biogassen og produsentene må og trekkes med i dette arbeidet. Virkemidlene må være tilnærmet like i hele Norden. I dag gir noen land produksjonsstøtte (feed in), noe som kan bety at biogass i land som ikke gjør dette blir utkonkurrert av gass med produksjonsstøtte. I dag går mange ressurser til spille og myndighetene har begynt arbeidet med å klarlegge hvordan en kan øke innsamlingen av organiske ressurser. Generelt ønskes det bruk av stimuleringstiltak og ikke tvang, og det er etterspørselen som må stimuleres mest slik at det skapes et marked. Samtidig må det etableres et tettere samarbeid mellom aktuelle næringer, som for eksempel mellom produsenter og distributører av biogass og næringer som fiskeoppdrett og skogbruk
Ressursgrunnlag i 2008 kartla Østfoldforskning på oppdrag fra Enova ressursgrunnlaget for produksjon av biogass i Norge. De fant følgende ressurser:
Nye ressurser:
E
tter at grunnlaget for biogassproduksjonen ble kartlagt i 2008, har nye ressurser dukket opp. Dette gjelder innen organisk avfall, slam, fiskeoppdrett og skog.
Fiskeoppdrett: Fiskeslam fra oppdrettsanlegg fra dagens produksjon på 1,2 mill tonn laks (avhengig av sammensetningen av forrester, ekstrementer mv) er på 800 - 2400, ifølge Svalheim og Solli, Bioforsk Rapport vol. 7 nr 110 2012.
S
kog: Skogen har et stort potensiale, men det tas i dag ikke ut råstoff fra norske skoger til produksjon av biogass. Borregaard produserer biogass fra restene av sin produksjonen i Sarpsborg, og på Skogn skal Biokraft produsere biogass av det som blir igjen etter at Norske Skog har laget cellulose.
På sikt kan det være aktuelt å bruke grener, rot og topper (GROT) til produksjon av biogass. I Gøteborg produserer GoBiGas (Gothenburg Biomass Gasification) nå biogass av GROT fra de svenske skogene.
O
ppgradering med hydrogen: Når biogassen kommer ut av råtnetankene på fabrikken, består den av 60 prosent metan og 40 prosent CO2. Gjennom oppgradering med hydrogen, kan en også få biogasskvalitet av den delen som er CO2. CO2 + 2H2 = CH4 + O2. Hydrogen kan produseres fra vann ved hjelp av elektrisitet. Totalt potensiale inkludert oppgradering med hydrogen: 5875 + 2400 = 8275 + (8275 *40%) = 8275 + 3310 = 11585 GWh
Realistisk produksjon: I 2013 kartla Miljødirektoratet hvor stor andel av det teoretiske potensialet fra 2008 som realistisk kan tas i bruk. De kom til at det totalt er realistisk å produsere 2300 GWh (2,3 TWh) biogass i Norge, men da har de ikke regnet med nye ressurser. «Vi anslår det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge mot 2020 til å være rundt 2,3 TWh. Kun en liten del av potensialet er allerede utløst; per i dag produseres rundt 0,5 TWh med biogass. Det gjenstående realistiske potensialet for biogassproduksjon på kort sikt er dominert av våtorganisk avfall (i underkant av 1 TWh) og husdyrgjødsel (cirka 0,7 TWh). På lengre sikt kan andre råstoff som for eksempel skogsavfall, alger og slam fra fiskeoppdrett være aktuelle for biogassproduksjon og kan øke potensialet betraktelig. Forbedringer i produksjonsprosessen vil øke potensialet ytterligere.» - Klimadirektoratet 2013 (http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/3020/ta3020.pdf)
Bruk: Bruken gjelder her to områder. Biogass og biogjødsel: Biogass: I hovedsak kan bruken av biogass deles inn i områdene varme, produksjon av elektrisitet, drivstoff og råstoff. Varme: Biogass kan brukes til alle former for oppvarming, enten som hovedvarmekilde, tilleggsvarme eller prosessvarme. Biogass brukes foreløpig i liten grad til oppvarming av bygg, men er mulig å få levert i noen deler av landet. I mange renseanlegg for avløsslam brukes biogass til å produsere varme for å tørke slammet. Elektrisitet: Biogass brukes til å produsere elektrisitet ved hjelp av en forbrenningsmoter eller turbin som driver en generator som produserer elektrisitet. Dette er særlig brukt på deponier eller renseanlegg der biogassen har et lavt innhold av metan siden denne typen motorer og turbiner kan bruke biogass som ikke er oppgradert. Under produksjonen av elektrisitet vil også motoren produsere varme som kan brukes til oppvarming eller i prosesser. Drivstoff: Biogass er svært godt egnet som drivstoff til alle typer kjøretøy og i skip. Når biogass skal brukes som drivstoff i kjøretøy og skip, må biogassen oppgraderes ved at det fjernes CO2. Råstoff: Metan kan brukes til fremstilling av mange andre stoffer. Biogjødsel: Bruken av biogjødsel kan deles inn i matproduksjon og kultivering.
Fr e m t i d I fremtiden vil biogass og
biogjødsel få en større plass i Norge.
M
en for at det skal skje er en avhengig av en del faktorer:
1. Produksjon, bruk og distribusjon må bli etterspørseldrevet. 2. Det offentlige må bli et av flere markeder. 3. En må få frem flere produkter. 4. Verdikjeden må utvides.
Vi mener at dette blir fremtidens verdikjede for biogass og biogjødsel.
Markeder: Markedene vil være både innenfor det offentlige og det private, til transport, annen energibruk og industriell utnyttelse som del av bioøkonomien. Offentlig: Biogass etterspørres i offentlige anbud ved innkjøp til transport og annen energibruk. Biogjødsel etterspørres ved innkjøp til offentlig kultivering. Energiformål: Til oppvarming og transport. Bioøkonomi: Som råstoff for produksjon av materialer, kjemi og andre industrielle produkter. Produkter: Det utvikles en egen identitet for produkter innen biogass og biogjødsel: - Kjøretøy - Drivstoff - Mat (både til produksjon og distribusjon) - Kjemi - Materialer Økonomi:
Gevinst
Økt bruk av biogass og biogjødsel gir store gevinster og er en Resource Revolution.
Økt bruk av biogass og biogjødsel gir store gevinster. Blant annet i forhold til klima, miljø og ressurser og skaper nye arbeidsplasser. Biogass er klimanøytralt ved at produksjonen er basert på naturens eget kretsløp. 10 - 12 TWh biogass som det er mulig produsere i Norge, tilsvarer 1.200.000.000 liter diesel og er ca 20% av innenlands transport. Diesel har et utslipp på 2,65 kg CO2/liter. Biogass har et potensiale på å redusere utslipp med 3,2 millioner tonn CO2. Når husdyrgjødsel benyttes til biogassproduksjon får vi ytterligere klimagevinster. Biogjødsel erstatter mineralgjødsel, og gir en bedre gjødseleffekt. Næringsstoffene blir mer plantetilgjengelige. Utslipp fra transport i dag (Kilde: Nasjonal Transportplan 29.2.16 - Tall fra Miljødirektoratets utslippsbaner 2014): Personbiler: 5,5 mill tonn Varebiler / tunge kjøretøy: 4,5 mill tonn Sum veibasert transport: 10 mill. tonn Sjøfart og fiske: 2,9 mill tonn Flytrafikk: 1,4 mill. tonn Andre mobile kilder: 2 mill tonn Samlet utslipp fra landbasert transport er altså 10 millioner tonn. Biogass kan redusere utslippene med 3,2 millioner tonn CO2 tilsvarende 30 %.
Utslipp til luft (lokal miljøpåvirkning): Biogass brukt som drivstoff har tilnærmet null utslipp til luft. Dersom alle busser og tyngre kjøretøyer i norske storbyer gikk på biogass ville luftkvaliteten blitt betraktelig bedre. Biogass har null partikkelutslipp, inneholder ikke svovel og har svært lave NOx utslippene. Utslipp til vann Ved oppsamling og behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg får man bedre utnyttelse av næringsstoffene og mindre potensiell avrenning til vassdrag (kilde; Miljødirektoratets rapport «Bedre utnyttelse av fosfor», juni 2015) Ressurser Fosfor er en knapp ressurs som er oppført på EUs liste over kritiske råvarer (2014). Fosfor er kritisk for all matproduksjon og utvinnes fra gruver i ustabile regimer (vest Sahara og Marokko). Vi vet at mineralsk fosfor blir vanskelig tilgjengelig, med dårligere kvalitet og mer kostbart å utvinne over tid. Landbruket er avhengig av importert fosfor (vi importerer 100% av all fosforen i mineralgjødsel). 1,2 millioner tonn laks produsert ved norske oppdrettsanlegg representerer 9.000 tonn tapt fosfor i dag.
Grønne arbeidsplasser
Biogas Syd - Sysselsetting i forhold til GWh-produksjon. Ca 1, 100% stlling pr GWh (2,4 - 2,7 i Biogas Vest, rapport fra svensk forskningsinstitutt - Sysselsätting och utveckling av biogas i Västra Götaland, april 2012). Hvis vi bruker faktor 2, så tilsvarer det 24.000 arbeidsplasser. Biogenergi produksjon i verden: Sverige: 8,4 TWh 5000 TWh - i dag 41 500 TWh - 2050 80.000 TWh - 2100
Verdikjede biogass og biogjødsel
Verdikjeden for biogass og biogjødsel beskrives vanligvis syklisk, det vil si at en starter med råstoffet og slutter med bruken. Erfaringen viser at en må tenke motsatt, og begynne med å finne markedet og brukerne. Uten å ha bruken av gass og gjødsel på plass, er det ikke grunnlag for verken produksjon eller distribusjon. Derfor må en først finne kundene og avklare bruken, før en går videre i verdikjeden. Men uten råstoff kan en heller ikke få til bruk. Når markedet og råstoffet er på plass, er tiden inne for å tenke på distribusjon og produksjon. Markedet I dag er det offentlige det viktigste markedet for bruk av biogass ved at det settes krav om bruk av biogass som drivstoff i offentlige bussanbud og på offentlige kjøretøy som renovasjonsbiler. For biogjødsel er både landbruket, og private og offentlige entreprenører og utbyggere viktige markeder. I hovedsak kan bruken av biogass deles inn i områdene varme, produksjon av elektrisitet, drivstoff og råstoff. I fremtiden kan næringslivet i større grad utgjøre markedet. Hvem har behov for å få ned klimagassutslippene? Hvordan kan en distribuere varer i bykjernene? Hvordan utnytte overskuddsråstoff? Hvem trenger råstoff til nye produkter? Bruken av biogjødsel kan deles inn i matproduksjon, kultivering og råstoff Les mer på side x pkt xxx om bruk Råstoff Alt organisk materiale er grunnlag for produksjon av biogass og biogjødsel. Les mer på side x i pkt x. Distribusjon Biogjødsel: Biogjødsel kan distribueres i fast eller flytende form. Biogass: Rør: Biogass kan distribueres i rør, enten sammen med naturgass eller i eget rørnett. I Norge distribueres det biogass i rørnett sammen med naturgass på Nord-Jæren (Lyse Neo) og i Tønsberg (Skagerak Naturgass). Komprimert (CBG):
For at biogassen skal ta mindre plass, komprimeres den og lagres under trykk (200 - 250 bar) på stål- eller komposittflasker. Stålflaskene kjøres på lastebil fra fabrikken til stedet der gassen skal brukes. Denne distribusjonsmåten er godt egnet når biogass skal brukes som drivstoff siden gassen lagres og brukes på samme måte i busser og andre kjøretøy. Biogass i komprimert form distribueres flere steder i Norge. Flytende (LBG) Når biogassen skal transporteres over lengre avstander eller brukes som drivstoff på trailere og skip, må gassen distribueres i flytende form. Siden biogassen da tar enda mindre plass, og en får mer energi med seg. I dag produseres det LBG på Oslo kommunes biogassfabrikk på Nes i Romerike. På Biokraft sin fabrikk som er under bygging på Skogn i Levanger i Nord-Trøndelag, vil det også bli produsert flytende biogass. Andre anlegg er også under planlegging. Produksjon Det finnes flere ulike metoder for produksjon av biogass som bygger på naturens prinsipper, men der en ved hjelp av ulike teknikker prøver å få prosessen til å gå raskere og mere effektivt. I Norge foregår det et stort utviklingsarbeid når det gjelder både store biogassfabrikker og mindre anlegg. Vi anbefaler disse linkene: Antec Biogass, Østfold: http://www.tu.no/artikler/industri-ny-teknologi-glem-altdu-har-laert-om-biogassproduksjon/276282 Nye anleggstyper: http://www.innovasjonnorge.no/no/Nyheter/gir-biogassmed-nye-pilotanlegg/ «Effektivitet og stabilitet i biogassreaktorer avhenger av det mikrobielle samfunnet» Doktorgradsavhandling fra NMBU utørt av Live Heldal Hagen, disputert 19.8.2016 https://www.nmbu.no/forskning/disputaser/pressemeldinger/2016/node/28202 Cambi, verdensledende utbygger av større biogassanlegg, etablert i Norge i 1989 http://www.cambi.com/About
Rapporter og referanser «Biogass kan bidra til nasjonale utslippsreduksjoner mot 2020 og til målet om at Norge skal omstille seg til et lavutslippssamfunn i 2050. Det er et betydelig teknisk potensial for produksjon og bruk av biogass i Norge. Utfordringen er at kostnadene er relativt høye. En satsing på biogass må derfor veies opp mot eventuelle andre klimatiltak som kan gi større utslippsreduksjoner per krone.» Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi - Klima 255fa489d18d46feb3f8237bc5c096f0/t-1545.pdf
og
miljødepartementet
2014
-
https://www.regjeringen.no/contentassets/
«Rapporten anslår det realistiske potensialet for biogassproduksjon i Norge mot 2020 til å være rundt 2,3 TWh. Nye substrater vil kunne øke det totale potensialet og ny teknologi vil kunne øke gassutbyttet per tonn råstoff.» Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi - Klima og miljødepartementet 2014 - http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/3020/ta3020.pdf «Det teoretiske energipotensialet fra biogassressurser fra avfall/biprodukter beregnes til å være nærmere 6 TWh/år. Husdyrgjødsel utgjør det største potensialet (42%), deretter kommer industri (23%) og matavfall fra husholdninger, storhusholdninger og handel (16%).» Potensialstudie for biogass i Norge - Østfoldforskning / UMB 2008 - https://www.enova.no/upload_images/6692FEC573B24097B14524380C49BF3C.pdf
«Kategori 2 biprodukt (dødfisk) fra norsk lakseoppdrett representerer et nasjonalt problem. I 2009 omfattet dette rundt 50.000 tonn, og det ventes å øke videre med 5-10% årlig. Dette biproduktet, som kan inne holde en variabel mengde av sykdomsinfisert fisk, kan ikke lenger anvendes til dyrefôr og må varmebehandles og nedbrytes.» Biogassenergi fra biprodukt av laks, produksjon av biogass og olje av kategori 2 biprodukt av lakseoppdrett - Forprosjekt Rubin 2010 - http:// www.rubin.no/images/files/documents/4519-194_biogass_forprosjekt_til_web.pdf «Prosjektet viser at fiskeslam er en aktuell energikilde som gi betydelig mer biogass enn husdyrgjødsel. Forsøket viste at slammet er næringsrikt og kan utnyttes som plantenæring, men mer kunnskap er nødvendig før det kan erstatte husdyrgjødsel.» Utnyttelse av slam fra akvakultur i blandingsanlegg for biogassproduksjon: teknologi og muligheter - Nofima 2013 - http://www.akvarena.no/ uploads/Rapporter/Slam%20Nofima.pdf «Rapporten gjennomgår tre scenarier for utviklingen av biogassproduksjonen fram mot 2030. Scenariene har ulike forutsetninger og politiske virkemidler. Potensialet for 2030 varierer fra 1,2 TWh til 22 TWh.» Realiserbar biogaspotential i Sverige år 2030 genom rötning och förgasning - WPS 2013 «I studien har en kartlagt dagens situasjon og funnet at det er en sammenheng mellom antall ansatte og produsert volum. På dette grunnlaget er det laget en prognosemodell for fremtidige antall sysselsatte innen denne industrien.» Sysselsätting inom biogasområdet i Västra Götaland - nuläge och prognos för år 2020 - KanEnergi Sweden 2012 - http://www.biogasvast. se/upload/Regionkanslierna/Miljösekretariatet/TRANSPORTER/Biogas%20Väst/Rapporter/Slutrapport_Sysselsättning%20och%20utveckling%20av%20biogas%20i%20Västra%20Götaland_April%202012%20_rev%20maj.pdf Investigating Cross-Sectoral Synergies through Integrated Aquaculture, Fisheries,and Agriculture Phosphorus Assessments - A Case Study of Norway (Helen A. Hamilton, Eva Brod, Ola S. Hanserud, Erik O. Gracey, Magnus I. Vestrum, Anne Bøen, Franciska S. Steinhoff, Daniel B. Muller, and Helge Brattebø 2015) - http://gemini.no/2015/10/fiskeoppdrett-storforbruker-av-fosfor/ «Det er per i dag 23 biogassanlegg i Oslofjordregionen, og samlet estimert produksjon tilsvarer i dag en energimengde på 341 GWh som tilsvarer 35 millioner liter diesel, eller 74 millioner transportkilometer (buss). Basert på råstofftilgangen anslås det realistiske potensialet for økt utnyttelse av matavfall fram mot 2030 til mellom 100 og 150 GWh, mens det teoretiske potensialet er 300 GWh. Husdyrgjødsel utgjør et teoretisk potensial på 300 GWh, men realistisk potensial for framtidig utnyttelse er ikke vurdert. Biogasspotensialet fra avløpsslam er i stor grad utnyttet, og beregnet økt potensial på 23 GWh fram mot 2030 skyldes antatt befolkningsvekst. Det teoretiske potensialet for biogass er 950 GWh når økt potensiale for utnyttelse av næringsavfall ikke er inkludert.» Markedsrapport biogass i Oslofjord-regionen - Rambøll mfl 2016 - http://www.biogas2020.se/wp-content/uploads/2016/05/markedsrapport-biogass-oslofjordregionen-rambll-endelig-003.pdf
Donec eu lectus auctor ullamcorper turpis eu iaculis nisi.
«SSB opprettet I 2016 egen statistikk for biogass.» Tilgang, salg og eget forbruk av biogass - Statistisk sentralbyrå 2016 - http://www.ssb.no/innrapportering/naeringsliv/tilgang-salg-forbruk-biogass Biogas from organic residues and livestock manure as a vehicle fuel (BiogasFuel) - https://www.nmbu.no/en/about-nmbu/faculties/vetbio/departments/ikbm/research/groups/pep/news/node/19375 «Beregnet mengde matsvinn fra norske husholdninger på 46,6 kg/person pr år.» Kunnskap om matsvinn fra norske husholdninger - Østfoldforskning, Mepex og SSB - http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M102/M102.pdf «Prosjektets hovedmål har vært å videreutvikle en miljømodell og en økonomimodell for hele verdikjeden for produksjon av biogass og behandling av biorest. Resultatene skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag ved planlegging av nye biogassanlegg i Norge.» Biogassproduksjon fra matavfall og gjødsel fra ku, gris og fjørfe - Status 2014 / Fase III for miljønytte og verdikjedeøkonomi for den norske biogassmodellen BioValueChain - Østfoldforskning 2014 - http://ostfoldforskning.no/media/1061/735-1.pdf «For våtorganisk avfall/restråstoffer blir 45 % og 65 % av potensialet fra henholdsvis husholdninger og næring utsortert og utnyttet. Potensialet for økt utsortering av våtorganisk avfall er beregnet til 218 000 tonn og 944 000 tonn for henholdsvis husholdninger og næring. For våtorganisk avfall fra næring er potensialet for økt utsortering redusert til 141 500 tonn fordi fiskeri og havbruk er ekskludert fra denne studien. Det anbefales å innføre pålegg om tilrettelegging for utsortering av våtorganisk avfall og plastemballasje fra husholdninger og næringsliv. Våtorganisk avfall er en av få fraksjoner der det i dag ikke er etablert en egen produsentansvarsordning med vederlag.» Vurdering av virkemidler for økt sortering av våtorganisk avfall og plastemballasje - Østfoldforskning 2016 - http://www.miljodirektoratet.no/ Documents/publikasjoner/M522/M522.pdf «I forsøket har ulike vekster fått behandling med ubehandlet slam, fortynnet slam, tørket slam og slam blandet i torv. Resultatene viser at råvaren inneholder næringsstoffer (m.a. nitrogen) som er tilgjengeleig for plantene som gjødsel. Slam fra marint fiskeoppdrett er godt egnet som råstoff for biogassanlegg. Næringsstoffene som finnes i slammet fra oppdrettsanlegg vil i sin helhet finnes igjen i bioresten som er vist å ha tilsvarende gjødseleffekt som husdyrgjødsel når samme mengde nitrogen doseres.» Fiskeslam fra oppdrettsanlegg - Gjødsel til planter eller råstoff for biogass - Bioforsk 2014
“- Biogass som klimatiltak har flere gode effekter.” Statsminister Erna Solberg snakket varmt om biogass og ”Den magiske fabrikken” da hun holdt foredrag på KS sin bedriftskonferanse.
- Et annet eksempel som støtter opp flere av innsatsområdene er Greve Biogass eller det som kalles den magiske fabrikken. Dette er et samarbeid mellom kommunene i Vestfold og Grenland, regionale myndigheter og landbruket. Her blir husdyrsgjødsel og matavfall til biogass og biogjødsel, sa Solberg fra podiet. – Biogass som klimatiltak har flere gode effekter. Det reduserer utslippene når det erstatter fossilenergi, og det reduserer jordbrukets utslipp når husdyrsgjødsel brukes i produksjonen, det bedrer luftkvaliteten hvis det brukes i tunge kjøretøy i byene og det gir også miljøvennlig biogjødsel som erstatter kunstgjødsel, fortalte statsministeren. Greve Biogass – Regjeringen har derfor lagt til rette for bruk av biogass gjennom flere nye virkemidler og en egen nasjonal biogass-strategi. Greve Biogass har fått 5,5 millioner kroner i utviklingsmidler fra Innovasjon Norge, har status som nasjonalt pilotanlegg og skal åpnes til høsten. – I denne sirkulære økonomien er det slik at vi er for dårlig til å bruke en del av avfallet vårt til nye løsninger. Det må vi bli flinkere til, avsluttet Solberg.