Masteroppgave landskapsarkitektur, "Aktiv sjøfront - bærekraftig utvikling av Sandefjord sjøfront"

Masteroppgave 2016 30 stp Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for landskapsplanlegging

Aktiv sjøfront - Bærekraftig utvikling av Sandefjord sjøfront Active waterfront Sustainable development of Sandefjord waterfront

Marthe Nordby Lileng Masteroppgave i Landskapsarkitektur

AKTIV SJØFRONT

BÆR E K RAFTIG UTVIKL ING AV SANDE FJO R D SJØ F RO NT

Bilde 0.1

MASTER NMBU 2016 - MARTHE NORDBY LILENG

TITTEL: Aktiv sjøfront - Bærekraftig utvikling av Sandefjord sjøfront TITLE: Active waterfront - Sustainable development of Sandefjord waterfront FORFATTER: Marthe Nordby Lileng HOVEDVEILEDER: Deni Ruggeri, professor i landskapsarkitektur - institutt for landskapsplanlegging ved NMBU SIDETALL: 96 OPPLAG: 4 EMNEORD: Sandefjord sjøfront, indre havn, bærekraftig utvikling, bærekraftig byutvikling, sosial bærekraft, mennesker, urban rekreasjon, kulturarenaer, møteplasser, kulturmiljø KEYWORDS: Sandefjord waterfront, inner harbour, sustainable development, sustainable city development, social sustainability, people, urban recreation, cultural arenas, social meeting places, cultural environment

4

0:0 Innledning

0:0 Innledning

BIBLIOTEKSSIDE

FORORD Denne masteroppgaven er skrevet ved institutt for landskapsplanlegging, ILP ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU og markerer avslutningen på mitt femårige studium innen landskapsarkitektur. Oppgaven utgjør 30 studiepoeng.

Som Vestfolding med oppvekst i Tønsberg fikk jeg erfare hva en aktiv sjøfront kan gi det sosiale livet i byen. I senere tid har jeg fått en sterkere tilknytning til Sandefjord og byen har blitt et sted jeg oppholder meg mye. I nær vennekrets har det lenge vært en diskusjon “at det er for lite å gjøre” langs sjøfronten i Sandefjord sentrum. Nysgjerrigheten rundt dette, samt egne tanker og erfaringer økte interessen i å utforske hvilke muligheter sjøfronten har til å bli en destinasjon og et bidrag til det sosiale livet i byen.

Oppgavens tematikk er valgt på bakgrunn av interesse for bærekraftig utvikling i en tid der økende befolkningsmengde med følgende fortettingsbehov setter urbane rekreasjonsarealer og tilgang til sjøen i konfliktposisjon. I denne oppgaven ønsker jeg å fremme sjøfrontens potensiale samt å tilegne meg kunnskap om hvordan bærekraftige løsninger for slike områder kan utarbeides.

Jeg mener vi som planleggere står i en viktig posisjon for å utarbeide gode og langsiktige løsninger som kan bidra til å redusere sosiale, økonomiske og miljømessige problemer.

Jeg vil gjerne takke min veileder – Deni Ruggeri for faglig hjelp og motivasjon gjennom semesteret. Jeg vil også gi en stor takk til Sandefjord kommune; Tone Refsahl, Roar Rabbevåg, Per Erik Larsen, Tron Myrèn og Karl Oskar Jørgensen for samtaler, nyttig informasjon, kartgrunnlag og god hjelp underveis i prosessen. I tillegg vil jeg takke Øyvind Thuresson ved Hvalfangstmuseet for historisk informasjon og bildegrunnlag, samt Sissel Engblom og Øyvind Dalen ved Asplan Viak for samtaler og nyttig kartinformasjon om Sandefjord. En takk rettes også til alle som deltok i spørreundersøkelsen, og som tok kontakt med gode innspill til oppgaven.

Til slutt vil jeg takke medstudenter for all hjelp og motivasjon de siste fem årene, familie, venner og ikke minst min samboer som har støttet meg gjennom hele utdanningen.

Ås, våren 2016 Marthe Nordby Lileng

Opprinnelig oppstod Sandefjord på bakgrunn av beliggenheten ved sjøen med lange tradisjoner innen sjøfart, hvalfangstindustri og badevirksomhet. Sentrumskjernen ble etablert i bakkant av sjøen der den fortsatt ligger.

Sjøfronten i sentrum domineres i dag av en fergeterminal samt store uutnyttede arealer med potensiale for oppgradering, og mangler essensielle møtepunkter. I tillegg er sentrumskjernen og sjøfronten delt av et stort parkdrag, flere parkeringsarealer og en trafikkert hovedferdselsåre som gir lite sammenheng mellom de to områdene.

Masteroppgavens tema tar for seg bærekraftig sosial utvikling av sjøfronten i Sandefjord sentrum. Målet med oppgaven er å utvikle området til en sosial drivkraft for kommunen.

Bakgrunnssteori, historie, analyser og medvirkning har resultert i tre fokuspunkter innen sosial bærekraft; urban rekreasjon, kulturmiljø og kulturarenaer samt seks utviklingsstrategier.

0:0 Innledning

0:0 Innledning

ABSTRAC T

SA MM E N D R AG Strategiene er benyttet aktivt for å programmere området og gi innhold til løsningsforlaget. Dette innebærer å flytte dagens fergeterminal, omstrukturere infrastrukturen, skape sammenhengende gang- og sykkelveger og områder for sosial interaksjon. Gjennomført spørreundersøkelse samt kommunens tanker og ideèr har gitt grunnlag for valg av funksjoner og aktiviteter i området.

Løsningsforslaget presenteres i en overordnet skala og fokuserer på å utvikle området i sammenheng med eksisterende bystrukturer.

Prinsippielle snitt og illustrasjoner viser tenkt utførelse for å tilgjengeliggjøre og aktivisere sjøfronten.

“Aktiv sjøfront” ønsker å være et eksempel på fremtidig utvikling av Sandefjord sjøfront med mennesket, aktivitet og det sosiale i fokus.

Sandefjord originated as a result of its location by the sea with long traditions connected to shipping, whale hunting and spa- facilities.

The city center was established behind the waterfront, where it also lies today.

The waterfront by the city center is currently occupied by a ferry terminal and large unexploited areas with great improvement potential. It also lacks essential meeting points. In addition, the city centre and the waterfront is divided by a large park, several parking areas and a trafficated road which gives little connection between the two areas.

This Master thesis addresses a social sustainable development of the waterfront in Sandefjord city centre, and aims to explore its potential of becoming a social meeting point for the municipality.

The different strategies have been used actively in order to program the area and give substance to the proposal. They include moving the ferry terminal, a reorganization of the infrastructure, creating new pedestrian and cycle paths and areas for social interaction.

Conducted survey, municipal thoughts and ideas have founded the choices of functions and activities in the area.

The proposal is presented in a large scale and focuses on developing the area in the context of the existing city structures. Sections and illustrations depicts the thoughts on how to facilitate a more active and available waterfront.

“Active waterfront” seeks to be an example of the future development of the waterfront in Sandefjord with people, activity and social arenas in focus.

Background theory, history, analysis and participation has resulted in three focus areas within social sustainability; urban recreation, cultural environment and cultural arenas. All this led to six development strategies.

5

0:0 Innledning

0:0 Innledning

I N N H OL D 0:0 INNLEDNING

3:0 ANALYSE OG REGISTRERING

Biblioteksside, Forord

4

Introduksjon analyser

29

Problemstilling, mål, konseptdiagram, visjon

67

Sammendrag, Abstract

5

Landskapet

30 - 31

Strategier - fysiske forhold

68

Bakgrunn

7

Grunnforhold

32

Strategier - sosiale forhold

69

Problemstilling, mål, metode

8

Klima og vannstand

33

Inspirasjon

70

Avgrensning, Begrepsforklaring

9

Solforhold, vind og sikt

34

Vurdering: tilgjengelighet og trafikk

71

Blågrønne strukturer

35

Konklusjon, fergens plassering og program

72

Arealbruk og målpunkt

36 - 37

Overordnet programskisse og soneinndeling

73

1:0 BAKGRUNNSTEORI Bærekraftig utvikling

11

Funksjoner og sekvenser ved sjøfronten

38 - 39

Løsningsforslag - hovedgrep “Aktiv sjøfront”

74 - 75

Bærekraftig byutvikling

12 -14

Trafikkforhold og strukturer

40 - 41

Område 1 - Levende sentrumskvartal

76 - 77

Ytterligere innblikk i sosial bærekraft

15 - 16

Parkering

42

Område 2 - Nye Sandefjord brygge

78 - 83

Bærekraftig utvikling overført til sjøfronten

17

Barrierer og støy

43

Område 3 - Aktivitet og lek

84 - 85

Sykkel, gangveger og kollektivt

44 - 45

Område 4 - Sandefjord bybad

86 - 87

Demografi

46

2:0 STUDIEOMRÅDE

6

4:0 LØSNINGSFORSLAG

Sandefjord

19

Helseprofil, sysselsetting, næring

47

5:0 AVSLUTNING

Historisk tilbakeblikk, historiske hovedtrekk

20

Befolkningsfordeling og boforhold

48 - 49

Oppsummering og konklusjon, refleksjon

89

En smakebit av historien

21 - 23

Kulturmiljø

50- 51

Kilder

90 - 91

Områdets utvikling

24

Kultur og fritid

52 - 53

Bilder

92 - 93

Overordnede føringer

25

Artikler

54 - 55

Figurer

93 - 95

Kommunale retningslinjer og føringer

26

Spørreundersøkelse

56 - 61

- Direkte om sjøfronten

27

Vurdering av ønskede tiltak

62- 63

Oppsummering analyser (SWOT)

64

Fokuspunkter

65

0:0 Innledning

0:0 Innledning

BA KG R U N N

I en tid med økende befolkningsvekst er urbane rekreasjonsområder - som sjøfronten i Sandefjord viktig å bevare siden slike områder fort må vike for utbygging av boliger eller næring. I et bærekraftig perspektiv innebærer dette langsiktige løsninger som fokuserer på miljø, økonomi og sosiale aspekter.

Siden denne oppgaven fokuserer på sosial bærekraft er mennesket satt i fokus men en slik utvikling vil også kunne gi ringvirkinger på miljømessige og økonomiske forhold.

Sandefjord kommune har i mange år hatt et ønske om å knytte byen bedre sammen med sjøen, men tidligere forslag har i liten grad blitt realisert. I tillegg har plandokumenter fra 2015 beskrevet ønsker og tiltak for å utvikle områdene langs sjøfronten i sentrum mer tilgjengelig og attraktivt for aktiviteter. En sammenhengende turtrasè fra Stub til Kilen står høyt på prioriteringslisten.

Det er derfor et håp om at denne masteroppgaven kan gi inpirasjon til tanker og ideer for fremtidig utvikling og programmering av området.

7

Hvordan kan en transformasjon av sjøfronten i Sandefjord sentrum bidra til å styrke en bærekraftig sosial utvikling av byen?

M ÅL Det overodnede målet med oppgaven er å svare på problemstillingen. For å få til dette er det satt delmål for oppgaven: # 1 - Undersøke og tilegne relevant bakgrunnsteori og informasjon om bærekraftig

METODE I den første delen av oppgaven presenteres relevant bakgrunnsteori med fokus på bærekraftig byutvikling og sosial bærekraft.

Deretter vil bærekraftsprinsippene diskuteres overført til sjøfronten i Sandefjord.

ved Hvalfangstmuseèt for å få innblikk i områdets tilstand, bakgrunn og planer for fremtidig utvikling. Til slutt i analysekapittelet presenteres en oppsummerende swot analyse og videre fokuspunkter for løsningsforslaget.

I andre del presenteres innledende informasjon om Sandefjord, historisk bakgrunn og utvikling samt overordnede, regionale og lokale rammer og føringer.

Den fjerde delen i oppgaven tar for seg løsningsforslaget. Her presenteres utvalgt prosjektområde, strategier, inspirasjonsprosjekter, vurderinger, overordnet programmering og det endelige løsningsforslaget. Avslutningsvis vil del fem inneholde en oppsummering og konklusjon i tillegg til refleksjon over eget arbeide. Helt til slutt følger litteraturliste og figurhensvisning.

Del 3 inneholder utvalgte analyser og registreringer som vil gi tilstrekkelig kunnskap for å svare på problemstillingen.

Analysene presenteres i varierende skala for å se sjøfronten i sin kontekst og kapittelet inneholder også resultater og vurderinger fra den utførte spørreundersøkelsen.

Underveis i analysefasen har det vært utført samtaler med ansatte i Sandefjord kommune, Sandefjord havnevesen og ansatt

# 3 - Involvere brukere og beboere i Sandefjord gjennom spørreskjema. Få dypere innsikt i prosjektområdet gjennom samtaler med relevante personer. # 4 - Prosjektere og illustrere en transformasjon av sjøfronten ved hjelp av funn i kunnskapanalyse- og registreringsdel. Skape bedre tilknytning til sentrumskjernen og aktivisere sjøfronten.

SOSIAL KUNNSKAP

PROSJEKT

LITTERATUR

SPØRREUNDERSØKELSE

VISJON OG KONSEPT

KOMMUNEPLANER

AVISER

STRATEGIER

HISTORIE

SAMTALER

VURDERING

ANALYSE OG REGISTRERING BEFARING Figur 0.1 - Metodediagram

8

I denne oppgaven er det benyttet flere verktøy for formidling og visualisering; AutoCAD, SketchUp, Microsoft Word og Exel, Adobe Photoshop, Illustrator og Indesign i tillegg til Lumion og GIS.

KUNNSKAP

byutvikling med hovedfokus på sosial bærekraft. # 2 - Tilegne kunnskap om sjøfronten gjennom analyse og registering for videre utvikling.

0:0 Innledning

0:0 Innledning

PRO B L E M ST I L L I N G

LØSNINGSFORSLAG

KONKLUSJON OG AVSLUTNING

NIVÅ

BEGR EPSFOR KLARING TEMATISK

Med bærekraft som tema er det nødvendig å presentere oppgaven på et overordnet nivå.

Løsningsforslaget fungerer som et ide - og utformingsforlag med konkrete løsninger men tar ikke for seg detaljkonstruksjon.

Prinsippielle snitt og illustrasjoner viser tenkt utførelse.

GEOGRAFISK

Hovedtema for denne oppgaven er bærekraftig byutvikling.

Oppgaven fokuserer på sosial bærekraft hvor sosiale møteplasser, identitetsskapende elementer, bynære rekreasjonsarealer, tilgjengelighet, sammenhenger, aktivitet og helse er viktige tema. De økonomiske og miljømessige bærekraftighetsprinsippene er en naturlig del av den sosiale utviklingen, men vil i denne oppgaven ikke drøftes i dybden.

Det fysiske oppgaveområdet strekker seg fra Kilgata i øst nordover mot indre sentrumskjerne, samt sørover mot Stub.

Analyser drøftes i en større skala for å se sammenhenger og kontekst.

Figur 0.2 - Vestfold i Norge

Figur 0.3 - Sandefjord i Vestfold

BÆREKRAFTIG UTVIKLING “Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov” (FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling, rapport; Vår felles framtid (1987) sitert i FN-Sambandet, 2016 b, avsnitt 2) BÆREKRAFTIG-BYUTVIKLINGBærekraftbegrepet når det overføres til byutvikling kobler også sosiale, økonomiske og miljømessige aspekter – det vil si en byutvikling hvor både mennesket, resurrsutvikling og naturen får sin plass i bybildet (Kommunal- og regionaldepartementet, 2013).

BÆREKRAFTIG SOSIAL UTVIKLING Sosial bærekraft handler blant annet om individers trygghetsfølelse, tilhørighet og det å være en del av et felleskap. Det handler også om folkehelse og rekreasjonsmuligheter samt muligheten for å ytre egne meninger.

Bilde 0.2 - Sjøfronten i sentrum, prosjektområde

URBANT FRILUFTSLIV Urbant friluftsliv kan betegnes som “naturinnslag i byer og boligområder” (VestAgder fylkeskommune, et al., 2013, s. 3) FOLKEHELSE “Helsetilstanden i en avgrenset befolkning, et land eller en region”(Nylenna & Braut, 2014, første avsnitt). Folkehelse handler ikke bare om fysisk aktivitet, men også om sosial trivsel og psykisk helse (Vest-Agder fylkeskommune; Kristiandsand kommune, 2013)

0:0 Innledning

0:0 Innledning

AVG R E N S N I N G

KULTURMILJØER Kulturmiljø er i kulturminneloven definert som: “[…] områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng” (Kulturminneloven, 1979, § 2).

KULTURMINNER Kulturminneloven definerer i § 2 et kulturminne som “[…] alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til” (Kulturminneloven, 1979).

KULTURARENA Offentlig eller privat samlingssted hvor felles interesser og ulike kulturutrykk formidles (Planverktøy for bedre stedsutvikling, 2013 d).

LADESTED “(eg. ‘lasteplass’), en betegnelse som alt på 1500-tallet oppstod på de havner eller strandplasser hvor kjøpstadsborgere og embetsmenn drev regelmessig trelasteksport” (Sunde, 2013, første avsnitt).

KJØPSTAD “Kjøpstad, brukt om byer som hadde såkalte kjøpstadsprivilegier, dvs. forrettigheter fremfor bygdene til å drive handel eller andre næringsveier” (SNL, 2012, a første avsnitt).

GYTGJE “Finkornet sediment med høyt organisk innhold. Avsettes i innsjøer og rolige havbukter” (SNL, 2015, a første avsnitt ).

9

1:0 BAKGRUNNSTEORI

Kapittelet om bakgrunnsteori tar for seg begrepet bærekraft med fokus på sosiale aspekter. Hensikten med kapittelet er å tilegne kunnskap som kan brukes videre i analyse- og registreringsdelen samt løsningsforslaget.

Bilde 1.1

MASTER NMBU 2016 - MARTHE NORDBY LILENG

Begrepet er nedfelt i flere forpliktende miljøkonvensjoner, planer, rapporter og

dokumenter for en fremtidig bærekraftig utvikling av samfunnet med fokus på miljø og klima, økonomi og sosiale forhold (FNsambandet, 2016 b).

I 2016 oppdrettet FN nye bærekraftsmål som inneholder 17 ulike hovedmål som reflekterer de tre dimensjonene innen bærekraft; klima og miljø, økonomi og sosiale forhold (FN-sambandet, 2016 c). Siden denne oppgaven har et overordnet mål som fokuserer på bærekraftig byutvikling i Norge er noen av de 17 bærekraftsmålene mindre relevante.

Definisjonen av bærekraftig utvikling er generell og tar for seg mange aspekter og nivåer i samfunnet men en felles konklusjon er at de ulike forholdene påvirker hverandre - også på forskjellige sider av kloden.

Med dagens befolkningsvekst og økende klimagassutslipp er helhetlig planlegging og samarbeid svært viktig for å møte fremtidens utfordringer og redusere videre skadelig utvikling. Menneskers behov, naturens ressurser og tåleevne og økonomiske aspekter må balanseres og ivaretas i fremtidig utvikling av samfunnet (FN-sambandet, 2016 c).

Listet etter nummer i FN`s Bærekraftsmål er følgene mål relevante i et byplanlegginsperspektiv:

1:0 Bakgrunnsteori

I 1983 ble “Verdenskommisjonen for miljø og utvikling” opprettet med Gro Harlem Brundtland i spissen som kommisjonsleder.

På slutten av 1980-tallet ble kommisjonens sluttrapport “Vår felles framtid” ferdigstilt, og det var her begrepet “bærekraftig utvikling” først så dagens lys (FN-sambandet, 2016 a).

Bærekraftig utvikling er i rapporten definert som: “Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov” (FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling, rapport; Vår felles framtid (1987) sitert i FN-Sambandet, 2016 b, avsnitt 2).

3. Sikre og fremme god helse for alle.

8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.

9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.

11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

12. Sikre bærekraftig forbruk og produksjon.

13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.

SOSIAL Rett ferd i g

Va r i g

B Æ R EKR AF TI G UTV I KLI NG

(FN-sambandet, 2016 c)

MISK

MILJØ

M

15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning samt stoppe og reversere erosjon.

L evedykt i g

ES

O

1:0 Bakgrunnsteori

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

SIG

ØKO

N

Figur 1.1 - Basert på logo for bærekraftig utvikling World Commission on Environmental development, 1987

11

BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Definisjonen av bærekraftig byutvikling går under det samme som bærekraftig utvikling; å planlegge for nåværende generasjoner samtidig som det ivaretas hensyn og ressurser til de kommende. Bærekraftbegrepet når det overføres til byutvikling kobler også sosiale, økonomiske og miljømessige aspekter – det vil si en byutvikling hvor både mennesket, ressursutvikling og naturen får sin plass i bybildet (Faglig råd for bærekraftig byutvikling, 2013).

BYVEKST Opprinnelig oppstod byene våre på bakgrunn av handel, produksjon og næring og fungerte som et samlingspunkt for disse (Faglig råd for bærekraftig byutvikling, 2013). Men som en følge av utbygging av drabantbyer og forsteder samt utbygging av infrastruktur og privatbilens fremvekts fra midten av 1900tallet, ble byens opprinnelige funksjon som møteplass endret. De sentrale delene av byen mistet beboere og færre reiste inn til sentrum for å sosialisere og møte venner og bekjente (TØI rapport 718, 2004).

12

HVA ER EN BÆREKRAFTIG BY?

Tidlig på 90- tallet begynte man å se en endring i byutviklingen – mange ønsket å flytte tilbake til urbane og sentrale byområder. Likevel er dagens samfunn preget av bolig-, arbeid- og funksjonsspredning hvor bilen er det viktigste fremkomstmiddelet (TØI rapport 718, 2004).

I et bærekraftig byutviklingsperspektiv er dette en uønsket utvikling, fordi den skaper et samfunn som er lite aktivt og som sosialiserer mindre med andre mennesker (Faglig råd for bærekraftig byutvikling, 2013). Dette gjelder spesielt i mindre byer hvor kollektivtilbudet er dårligere, flere bor i eneboliger og kjører private biler til og fra arbeid og daglige gjøremål.

FREMTIDENS BÆREKRAFTIGE BYER Norge er i en posisjon hvor befolkningsveksten er større enn noensinne og fremtidige vekstprognoser viser at den største utviklingen vil skje i byene våre. En slik utvikling krever økt boligutbygging og tilrettelegging av transportmuligheter i tillegg til at klimagassutslippene må reduseres (Miljøverndepartementet, 2013). Disse to faktorene; økende befolkningsmengde og

klimagassutslipp setter derfor det norske samfunnet i en omstillingprosess, hvor en bærekraftig bypolitikk ønsker å være løsningen:

Tre hovedprinsipper ligger tilgrunne:

“Bypolitikken dreier seg dels om å øke kvaliteten i etablerte norske bymiljøer, dels om å stoppe byspredning, styre arealbruk, samt å samordne arealbruk med tilgang til skinnegående kommunikasjon og styrke bymessighet i storbyregionene” (Faglig råd for bærekraftig byutvikling, 2013, s. 6).

2 - “De skal være mangfoldige”

Miljødepartementet fremhever at “God bypolitikk er også god klimapolitikk” (Miljøverndepartementet, 2013, s. 7).

Utforming og plassering av handelsvirksomhet, privatboliger, instutisjoner og infrastruktur vil påvirke hvor store mengder klimagasser som slippes ut eller hvor mye energi som brukes. Ved å fremme utviklingen av kollektivtransport samt å legge til rette for gående og syklende vil bilbruken minke. Dette vil gi ringvirkninger på bymiljø og klimatiske utfordringer samt forbedre folkehelsen (Miljøverndepartementet, 2013).

1 - “De skal være tette og urbane med levende sentrumsområder”

3 - “De skal være grønne i vid forstand” (Miljøverndepartementet, 2013)

“En bypolitikk må verne om og styrke det som er særegent og verdifullt ved byen. De overordnede, allmenne målene om bærekraftig utvikling må oversettes til bymessige kvaliteter” (Faglig råd for bærekraftig byutvikling, 2013, s. 5).

1:0 Bakgrunnsteori

1:0 Bakgrunnsteori

B Æ R E K R A F T I G BY U T V I K L I N G

- Det er viktig å fortette innenfor de byene som allerede eksisterer. Disse stedene representerer historie, økonomisk og kulturell verdi og består av elementer som er identitetsskapende for befolkningen. I tillegg er det miljøvennlig (Faglig råd for bærekraftig byutvikling, 2013) - Byen skal være et sted for kultur, handel, næring, rekreasjon og sosialisering og skal kunne tilby det beboere og besøkende trenger.

- Handelen i sentrum bør rammes inn av omliggende gater, fortau må gi plass til aktiviteter, og fasader i første etasje bør inneholde service, handel eller kulturelle funksjoner. Dette vil bidra til økt aktivitet og liv i sentrumsgatene.

- Det er et mål at miljøvennlig transport må foretrekkes fremfor bilen, derfor må det tilrettelegges bedre for kollektivtransport, samt for gående og syklende. En reduksjon av reisende med bil vil minske trafikkrush i byene, øke liv i sentrum, være gunstig for klimaet og er viktig for å kunne håndtere transportveksten.

- Instutisjoner og offentlige bygg må legges i byene og ikke utenfor. Dette bidrar til flere arbeidsplasser og offentlige tilbud. I tillegg reduserer dette transportbehovet, samt at det kan bidra til økt byliv.

- Byer som kan tilby mangfold og et attraktivt miljø vil trekke til seg næringsvirksomhet og mennesker med nyskapende ideer. Dette vil styrke byen som helhet, fordi et næringsliv basert på kunnskap har lettere for å omstille seg ved forandringer.

- Hovedvegnett bør legges utenfor sentrum av byen slik at god fremkomst for miljøvennlig transportformer prioriteres.

- Dersom kollektivtilbudet skal være godt og effektivt, må passasjergrunnlaget være tilstede noe som avhenger av bolig- og næringsutvikling i et område.

- Det må bygges en variasjon av boliger i bymiljøet slik at flere generasjoner kan og vil bosette seg sentralt. Disse boligene må være energieffektive, holdbare, av høy kvalitet og må kunne tilpasses til annet bruk i fremtiden dersom dette blir nødvendig. Bygninger bør ikke rives eller stå tomme, og må da kunne omdisponeres.

- Det er viktig å ta vare på eksisterende bebyggelse og kulturminner i en by fordi de representerer historie, tilhørighet, identitet og minner og bidrar til befolkninges forankring i stedet.

Figur 1.2 - Den tette og urbane byen med mangfold av boliger og funksjoner.

“Det fysiske miljøet som omgir oss er grunnleggende for helse, trivsel og livskvalitet. Gode offentlige fellesrom som gater, byrom og grøntområder er selve limet som binder de ulike delene av byen sammen.

Parker, torg, plasser, løkker, grøntdrag, elver og strandpromenader er eksempler på ulike typer uterom vi finner i byene.

Det er viktig at disse er tilgjengelige for hele byens befolkning og bundet sammen av gode gang- og sykkelforbindelser” (Miljøverndepartementet, 2013, s. 37).

1:0 Bakgrunnsteori

1:0 Bakgrunnsteori

1. T E T T E O G U R B A N E B Y E R

“Den nære byen er utformet slik at bystrukturen er med å skape sosiale møteplasser. Gatene er tilgjengelig til fots og på sykkel og det er attraktivt å handle i sentrum. Skal man lykkes i å skape nærhetsbyen er deltakelse fra lokalbefolkningen en forutsetning” (Miljøverndepartementet, 2013, s. 20).

(Miljøverndepartementet, 2013)

Figur 1.3

13

- Byene våre må inneholde en variasjon av aktivitetstilbud og muligheter. Dette for at alle skal kunne utfolde seg sosialt og fysisk og skape gode levekår, uansett alder eller bakgrunn.

- Det er viktig å skape gode rom mellom bygningene, med en slik størrelse og kvalitet som gjør at befolkingen vil bruke de.

- Uterom må tilrettelegges med spesiell tanke på barn, unge, personer med nedsatt funksjonevne, eldre eller personer fra andre kulturer.

- Medvirkning skal sikre demokratiske rettigheter og er en viktig del av byutviklingen.

Dette må legges tilrette ved nye planforslag og er kommunens ansvar. Her er det særlig

3. G R Ø N N E B Y E R

viktig å involvere barn og unge, og andre som vanligvis ikke har en stemme i utvikling og planlegging av byens rom. “Bestemmelsene om medvirkning er styrket gjennom den nye planog bygningsloven fra 2008” (Miljøverndepartementet, 2013, s. 31).

1:0 Bakgrunnsteori

1:0 Bakgrunnsteori

2. M A N G F O L D I G E B Y E R

Figur 1.4

- Barnetråkk kan benyttes som et verktøy for å få innsikt i barn og unges bevegelsesmønstre og hvordan de bruker nærområdene sine.

- Universell utforming må være en del av planleggingsprosesser for å sikre tilgjengelighet for alle.

(Miljøverndepartementet, 2013).

Figur 1.6 - Den grønne byen for god livskvalitet og styrket folkehelse.

- Sykkel og turveier gjennom grøntområder kan binde ulike deler av byen sammen. I tillegg bør skoler, barnehager og boliger ha tilgang til trygge og lett tilgjengelige rekreasjonarealer i umiddelbar nærhet – som igjen kobles mot friluftsområder rundt byen.

- Grøntområdene i og gjennom byen er viktige for livskvalitet i hverdagen. De bidrar med en rekke økosystemtjenester som har positive innvirkning på menneskene og klima og er viktige leveområder for planter og dyr.

- Grønne lunger i byene reduserer de negative effektene av klimaforandringer, støy og forurensning. Grønne tak og lunger kan håndtere overvann i tette byer.

grønne områder i byen bidra til at folk lettere kommer seg ut i hverdagen.

- De urbane grøntområdene er viktige arenaer for å lære befolkningen om naturen og dens prosesser og belære folk om hvorfor naturen er så viktig for oss – spesielt i en tid med økende befolkningsmengde.

- Parkene må være tilgjengelige og attraktive å bevege seg i, her er trygghet og god merking viktige temaer.

- Områder for fysisk egenorganisert aktivitet er svært viktig for hverdagsaktiviteten og for at alle skal kunne inkluderes.

(Miljøverndepartementet, 2013).

Figur 1.5 - Den mangfoldige byen med variasjon i aktivitetstilbud og muligheter.

14

- Parker og natur i by er med på å skape bedre folkehelse fordi de ligger i umiddelbar nærhet til der mange bor. Sammen med fungerende miljøvennlige transportformer vil

Figur 1.7

Sosial bærekraft handler blant annet om individers trygghetsfølelse, tilhørighet og det å være en del av et felleskap. Det handler også om folkehelse og rekreasjonsmuligheter samt muligheten for å ytre egne meninger.

Et prosjekt som støtter opp under bærekraftig sosial utvikling er SMSprosjektet (stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser) - et kunnskapsprosjekt som fokuserer på å øke sosial integrasjon og utvikle sosialt holdbare steder. Prosjektet var et interregionalt samarbeide innen delprogrammet Kattegat-Skagerrak (KASK), hvor partnere i Norge var Fredrikstad kommune og Vest-Agder fylkeskommune.

Prosjektet ble avsluttet i 2013 (Svetoft, 2013).

Prosjektet har utviklet fire teoretiske verktøy som kan benyttes for å få innsikt i sosiale aspekter på en enklere måte. Sammen skal de fire verktøyene gi et bredt bilde på hvordan sosial bærekraftig utvikling kan foregå.

Verktøyene fokuserer på: • “Sosial konsekvensbeskrivelse” (SKB) • “Medvirkning” • “Urbant friluftsliv og folkehelse” • “Kulturmiljøer og kulturarenaer” (Svetoft, 2013, s. 13)

2. MEDVIRKNING

Figur 1.8.

De fire verktøyene har blitt studert for å få bedre innblikk i hva sosial bærekraftig innebærer og hvordan det kan analyseres og benyttes i planlegging.

1. SOSIAL KONSEKVENSBESKRIVELSE Er en matrise for å strukturere arbeidet med sosial stedsutvikling. Den er delt inn i tre faser; kartlegging, tiltak og konsekvenser.

Kartleggingsfasen skal innhente kunnskap ved hjelp av befaringer, synspunkter fra medborgere, dialoger med kommunen, kartanalyser osv. Til slutt skal analysematerialet oppsummeres – hvor tilbakevendende spørsmål kan være et tegn på mangler eller utfordringer ved et sted. Tiltaksfasen skal trekke frem målsetninger, behovsliste og en prioriteringssliste, mens konsekvensfasen skal reflektere hvilke konsekvenser de forskjellige tiltakene vil gi (Planverktøy for bedre stedsutvikling, 2013 a).

Skal gi enkeltpersoner en følelse av å delta i utvikling av sine omgivelser og er en demokratisk rettighet. I tillegg har innbyggere erfaringer som kan tilføre ny kunnskap og øke prosjektets kvalitet. SMS prosjektet gir tips til forberedelser, gjennomføring, tilbakemelding- og oppfølgingsmetoder av medvirkningsprosesser (Planverktøy for bedre stedsutvikling, 2013 b) 3. URBANT FRILUFTSLIV OG FOLKEHELSE Urbant friluftsliv kan betegnes som “naturinnslag i byer og boligområder” (VestAgder fylkeskommune, et al., 2013 s. 3).

Faktorer som fremmer bruken av et urbant friluftsområde er nærhet, størrelse, innhold og opplevelsesmuligheter.

rekreasjonsarealer essensielt, i tillegg må disse områdene være inkluderende for alle.

Fysisk hverdagsaktivitet som sykling, gåturer og egenorganisert lek anses som noe av det viktigste. Sett i et psykisk helseperspektiv er målet å utgjevne sosiale helseforskjeller med utvikling av ulike møteplasser som oppleves inkluderende og trygge for alle – og som i tillegg øker bruken av et område (Vest-Agder fylkeskommune, et al., 2013).

1:0 Bakgrunnsteori

1:0 Bakgrunnsteori

YTTERLIGERE INNBLIKK I SOSIAL BÆREKRAFT

SMS prosjektet har utviklet en veileder som kan benyttes for å kategorisere og vurdere et urbant rekreasjonsområde som kan egnes som møteplass eller aktivitet- og rekreasjonsområde

Verktøyet “urbant friluftsliv” fokuserer på folkehelseaspekter og knyttes mot den Norske folkehelseloven “som pålegger offentlige myndigheter å ta hensyn til og fremme bevegelse og helsefremmende aktivitet i urbane miljøer” (Svetoft, 2013, s. 19).

Folkehelse handler ikke bare om fysisk aktivitet, men også om sosial trivsel og psykisk helse. For å øke folkehelsen er lett tilgjengelige og inviterende

15

Disse begrepene favner to forskjellige dimensjoner, men begge har betydning for sosial bærekraft.

slik at disse kan bevares og videreutvikes (Planverktøy for bedre stedsutvikling, 2013 c). Sms prosjektet har utarbeidet en sjekkliste basert på Riksantikvarens håndbok for lokale registreringer som kan benyttes for å få bedre innsikt i kulturmiljøet i et område.

Kulturmiljø Kulturarenaer Kulturminneloven definerer i § 2 et kulturminne som “[…] alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til” (Kulturminneloven, 1979). Kulturmiljø er i kulturminneloven definert som: “[…] områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng” (Kulturminneloven, 1979, § 2).

Sett i sammenheng med byplanlegging handler kulturmiljøer om å bevare og identifisere byhistoriske spor. Det handler også om å tilgjengeliggjøre kulturmiljøet for folket og anvende det som en kilde for opplevelse og kunnskap. I en bærekraftig utvikling må det gamle og det nye integreres i arkitektur og områdeutvikling (Planverktøy for bedre stedsutvikling, 2013 c).

Kulturmiljø handler også om stedsidentitet som går mer inn på personlige oppfatninger om tilhørighet og tolking av nærmiljøet. I et byplanleggingsperspektiv er det viktig å inkludere lokalbefolkning for å få innsikt i hvilke steder og bygninger som har en kulturhistorisk eller viktig verdi i samfunnet,

16

De offentlige kulturelle instutisjonene som kulturhus og idrettsarenaer er selve limet i byens kulturelle infrastruktur og fungerer som offentlige møteplasser hvor felles interesser og ulike kulturutrykk formidles. Instutisjonene skaper samhørighet og tilhørighet og er viktig for mellom-menneskelige relasjoner. I tillegg til de større offentlige instutisjonene er utendørs byrom en viktig del av den kulturelle infrastrukturen. Utvalgte byrom kan være steder for arrangementer og feiringer og er viktig for interaksjon i hverdagen.

Midlertidige aktiviteter i byrommet kan fungere som et uventet og spennende tiltak for å aktivisere spesifikke områder, skape nysgjerrighet og nye tanker om omgivelsene. Midlertidige aktiviteter kan utføres i ulike skalaer, skape debatt og samfunnsengasjement, involvere brukere og sette farge på byens rom (Planverktøy for bedre stedsutvikling, 2013 d).

I tillegg til de offentlige instutisjonene finnes flere semioffentlige steder som fungerer som kulturelle møteplasser. Eksempler på dette er kafeer, skjenkesteder og restauranter med

en kulturell profil. Disse stedene er viktige for uteliv og arrangementer av mindre skala (Planverktøy for bedre stedsutvikling, 2013 d).

Sms prosjektet har utviklet en sjekkliste/ spørsmålssett som kan benyttes for å identifisere og videreutvikle den kulturelle infrastrukturen i et område.

1:0 Bakgrunnsteori

1:0 Bakgrunnsteori

4. KULTURMILJØER OG KULTURARENAER

Teoriene om bærekraftig utvikling gir nyttig innblikk i hvilke forutsetninger som er viktige i et langsiktig planleggingsperspektiv. Det handler om å se det store bildet, planlegge helhetlig og tenke på brukere og beboere i et område. Det er viktig å involvere befolkningen og utvikle steder på dets egne premisser.

1:0 Bakgrunnsteori

1:0 Bakgrunnsteori

BÆREKRAFTIG UTVIKLING OVERFØRT TIL SJØFRONTEN

En bærekraftig sosial utvikling av sjøfronten i Sandefjord innebærer at området må utvikles i sammenheng med eksisterende bystrukturer, hvor kollektivtransport og myke trafikanter må prioriteres. Løsningene må være langsiktige, ta vare på eksisterende kvaliteter og bidra til at området øker Sandefjords attraktivitet.

Sjøfronten har potensiale til å bli en sosial drivkraft for kommunen, fungere som et urbant rekreasjonområde og stimulere interaksjon og folkehelse. Prinsippene om bærekraftig byutvikling og sosial bærekraft må videreutvikles i området. Videre må analyser og registreringer velges ut med teorien i bakhodet.

17

2:0 STUDIEOMRÅDE

Kapittelet introduserer Sandefjord og sjøfronten, historisk tilbakeblikk og nasjonale, regionale og lokale føringer. Hensikten med kapittelet er å få innblikk i bakgrunn og planer for videre utvikling av sjøfronten.

Bilde 2.1

MASTER NMBU 2016 - MARTHE NORDBY LILENG

ANDEBU OSLO

Sandefjord by og kommune ligger i Vestfold fylke ca 125 km sør for Oslo (gule sider kart, u.å). Kommunen har et areal på 121 km2 og grenser til Stokke kommune i nord, Andebu kommune nord-vest og Larvik kommune i sør. Kommunens lange kystlinje på 150 km ligger sentralt plassert i Vestfold - mellom Sandefjordsfjorden sør-vest og Tønsbergfjorden i øst. Nordvest for kommunen ligger innsjøen Goksjø (SNL, 2016).

TORP FLYPLASS GOKSJØ DRAMMEN

MOSSERØD Figur 2.1 Sandefjord Kommunevåpen

GOKSTAD BUGÅRDEN

Sentrum av byen finner man helt innerst i Sandefjordsfjorden (SNL, 2016) og her finnes også fergeforbindelse til Sverige. Torp flyplass med avganger til både inn- og utland ligger i kommunen, ca 11 km nord for sentrum (gule sider - kart, u.å). Kommunevåpenet ble godkjent i 1914 og består av en hval og et vikingskip, noe som gjenspeiler mye av byens historiske grunnlag (SNL, 2016).

SANDEFJORD SENTRUM

HORTEN

VARDEN

LARVIK ØSTERØYA

VIRIK TØNSBERG STOKKE

SJØ

TORP FLYPLASS

Kurbadet

Preståsen

Thor Dahl bygget

Havnen

N

Hvalfangstmonumentet

FERGE TIL STRØMSTAD

ORDE

Hesteskoen

M E FJ

Museumsbrygga

DSE FJ O R SAND DEN FJ O R

Rica Park hotel

LARVIK

VESTERØYA

n

Badeparken

SANDEFJORD

STAVERN

F R O NT E N I S E N TR UM n e a ll e e

ANDEBU

Hjertnes kulturhus/ Rådhus

RG SBE TØN RDEN FJ O

FRAMNES

Jernba

Som den første sammenslåingen av ny kommunereform er det vedtatt at Sandefjord, Andebu og Stokke skal slås sammen til en kommune 1 januar 2017. Den nye kommunen vil hete Sandefjord kommune (Regjeringen, 2015).

Kommunesammenslåingen vil ha innvirkning på befolkningsmengde, kommunestyret, fremtidig byutvikling og fokus. I tillegg skal et nytt kommunevåpen utvikles (Sandefjord kommune, 2015 a).

Bilde 2.3 - Sandefjord kommune

2:0 Studieområde

2:0 Studieområde

S A N D E FJ O R D

STOKKE

Strømbadet Figur 2.2 - Sandefjord langs Oslofjorden

Stub

2 km

Bilde 2.2

0m

N 5 km

Kilde begge foto: Bearbeidet foto fra Qgis - wms tjeneste Norges kart, karttjeneste Gule sider

19

H I STO R I S K T I L BA K E B L I K K

H I STO R I S K E H OV E DT R E K K Noen hendelser er satt i tidsintervaller

INTRODUKSJON

HOVEDTREKK I BYUTVIKLINGEN

Den historiske forankringen ethvert sted er bygget opp under har vært med på å forme dagens samfunn. Historien er et identitetsbyggende element, som gjenkjennes av befolkning og i byens strukturer. I et bærekraftig perspektiv, og spesielt for å bevare byens identitet og kultur er de historiske elementene viktige å synliggjøre og bevare.

Navnet Sandefjord kommer fra en gård som het Sandar som lå lengst inn i fjorden.

Opprinnelig var Sandefjord et ladested men ble kjøpstad i 1845 og hadde på denne tiden to hovedgater og sentrert bebyggelse under Preståsen. Resten av Sandefjord by lå i landlige omgivelser med spredt bebyggelse. I 1900 ble store deler av byens bebyggelse brent til grunnen- blant annet kirke, skole og over femti hus. Det ble derfor et brudd med det gamle Sandefjord og en moderne regulering med nye gatenavn, gatestrukturer og bygg ble oppført. I 1968 ble Sandefjord kommune slått sammen med Sandar kommune, noe som gav nye muligheter for byens utvikling (Sandefjord kommune, u.å a).

For å ta vare på elementer med historisk forankring, forstå Sandefjords opprinnelse og dagens situasjon er det viktig å sette seg inn i kulturhistorisk informasjon. Bærekraftig utvikling handler om å legge tilrette for dagens og fremtidige samfunn, men det handler også om å ta vare på det som har vært, slik at det unike ved et sted ivaretas.

20

900 900 - 1400 1500 - 1690 1690 - 1750

År År År År År År

1750 1780 1800 1837 1845 1853

- 1780 - 1800 - 1830

- 1856

År 1860 - 1880 År År År År År

1880 1881 1899 1880 - 1890 1900

År 1902

HISTORIEN OM SANDEFJORD Sandefjord som handel- og næringssted oppstod på bakgrunn av beliggenheten ved sjøen med spor som stammer helt tilbake til vikingtiden. Innerst i fjorden lå forholdene tilrette for havnevirksomhet hvor skip kunne ankre opp, laste og losse varer og gods (Olstad, 1995). Siden vikingtiden har flere sjørelaterte næringer bidratt til byens vekst, dette innen skipsbygging, trelasindustri, kurbadvirksomhet og den viktigste av dem alle; hvalfangstindustrien (Sandefjord kommune, u.å a).

År År År År

Figur 2.3 - Byens struktur før bybrannen - 1881

Figur 2.4 - Byens kvadratiske struktur etter bybrannen - 1902

År År År År År År År

1905 1912 1936 1940 1945 1950 1953

År År År År År År

1959 1960 1968 1975 1980 - 1985 1995

-

Vikinger i Sandefjord og begravelse av kong Olav Geirstadalv i Gokstadhaugen.

Noe bebyggelse under Preståsen, gytgjedam i fjorden, trelastutførsel.

Ladested, trelastindustri og Sandefjord som tollsted.

Sterk vekst i trelasteksport og borgerskap i Sandefjord, Sandefjord som Østlandets største skiprederdistrikt.

- Krig i Europa og nedgangstider i trelastindustrien, halvvering av befolkning.

- Sandefjord og omhegn som sjøfartsdistrikt - uavhengig av trelast.

- Gytgjestranda forvandles til havn og Sandefjord får sin første brygge.

- Sandefjord bad - kurbadet åpner som Norges første.

- Sandefjord som kjøpstad - by, 745 mennesker bosatt.

- Oppgangstid grunnet Krimkrigen, økonomisk vekst for Sandefjord og Sandars skipsredere.

- Veksttopp i skipsfart, Sandefjord og Sandar har 162 skip, rederifremvekst, skipsbygging, den første Badeparken står klar i 1870.

- Utgravning av Gokstadskipet, dragestilen er populær i byutviklingen.

- Første hvalfangstbåt ut fra Sandefjord, jernbanen kommer til byen.

- Kurbadet i ny stil - dragestilen av Nissen og Biong.

- Jernskuter, innkjøp av skuter fra utlandet, selfangst.

- Bybrann - skilleår i historien, femti hus brant ned, “nye” Sandefjord oppstod med nye bygg, gatenavn, arkitektur og gateløp, seksdobling av folketall fra 1845.

- Dagens Badepark anlegges av slottsgartner Keyser, sosietetsbygget (i dag Rica Park hotel) bygges.

- Første Hvalfangstekspedisjon mot Antarktis.

- Sandefjord som “verdens største hvalfangerby”.

- Kommunen kjøper Kurbadet og dens eiendommer.

- Tyskerne okkuperer kurbadet, sosietetsbygningen og Hjertnes hovedgård.

- Kurbadet forblir stengt - Hvalfangstvirksomheten toppes i byen.

- Landskapsarkitekt Ingegerd Stenersen utformer Badeparken, ønsket om

“Hesteskoen” som overgang mellom park og fjord legges frem, vedtatt å forlenge Jernbanealleen - Badeparken deles i to.

- Dagens Rica Park hotel og Hvalfangstens hus åpnes.

- Hvalfangstmonumentet står ferdig.

- Siste Hvalfangstekspedisjon fra Sandefjord.

- Sandefjord rådhus og Hjertnes kulturhus åpnes.

- Bevaring og restaurering av kurbadet som kulturarena.

- Sandefjords hundreårsjubileum som by.

2:0 Studieområde

2:0 Studieområde

Kilde: Olstad 1995 & 1997, Sandefjord kurbad 2009

Bilde 2.5 Fra Stub mot sentrum. Hele sjøfrontområdet består av Gytje og mudder.

Bilde 2.4 Sandefjord indre havn 1864.

VIKINGTID

TRELAST

I Sandefjord kommune finnes flere kulturminner som stammer fra vikingtiden. Det viktigste av dem er Gokstadhaugen som ligger nord-øst for sentrum. Tilbake i vikingtiden gikk fjorden over to meter høyere enn den gjør i dag og området var tilgjengelig via en indre sjøfartsvei mellom Tønsbergfjorden og Sandefjordsfjorden.

Sandefjord fungerte også som en gjennomfartsåre til handelsplassen Kaupang i Tjølling (Larvik) som på den tid var vikingenes store handelssted i Norden.

I ca år 900 ble kong Olav Geirstadalv gravlagt i skipet sitt Gokstad, som igjen ble gravd ut i 1880. Funnet fra vikingtiden var omfattende og Gokstadskipet med utstyr, flere hester og hunder samt rester fra det som sannsynlig stammer fra kong Olav ble funnet (Sandefjord kommune, u.å a).

Rundt år 1400 bestod Sandefjord av en liten trehusklynge under Preståsen hvor det bodde mennesker som livnærte seg av fiske eller virksomhet rundt trelastindustri. Ellers var mesteparten av indre fjord myrlagt og full av gytgje (Olstad, 1995).

For å minnes fortiden har “vikingskipet” Gaia blitt bygget som en kopi av det opprinnelige Gokstadskipet. Skipet kan besøkes på museumsbrygga ved sjøfronten i sentrum og ellers ligger det i Gaiahallen tvers over fjorden ved Huvikslippen (Sandefjord kommune, u.å a).

På denne tiden var Sandefjord et ladested, men den økende treindustrien skapte et samfunn som ikke fantes i bygdene rundt. Bønder i området reiste til havnen for å selge treverk og handelsmenn kjøpte og solgte trelast. “Det kan sies at Sandefjord ikke ble grunnlagt, men vokste gradvis frem med utgangspunkt i utskipningen av trelast” (Olstad, 1995, s. 15).

I 1660 var det fjorten hus i Sandefjord og utover 1670- tallet begynte man å snakke om et borgerskap i “byen”. Fra 1690 og noen tiår fremover var det en sterk vekst i trelastvirksomheten hvor Sandefjord tolldistrikt var Østlandets største. På grunn av ustabile forhold og krig i andre deler av Europa opplevde Sandefjord nedgangstider i trelastindustrien og en halvvering av befolkningen rundt 1762 (Olstad, 1995).

S J Ø FA RT Selv om Napoleonskrigen påvirket trelastindustrien negativt gav den også nye muligheter for sjøfartindustrien, og det vokste frem flere rederivirksomheter som drev skipsfart og handel. På slutten av 1700- tallet utviklet Sandefjord seg som et sjøfartsdistrikt som uavhengig av trelasten bidro til liv og inntekt i “byen”. Veksten toppet seg i 1870årene hvor det var 162 skip i Sandefjord og Sandar (Olstad, 1995).

Den store veksten innen skipsfart gav nye arbeidsmuligheter for befolkningen og i 1875 ble det registrert flere sjømenn enn bønder i området. Sandefjordsfolket utviklet seg som et ekte sjøfolk hvor kunnskap, ferdigheter og interesse for sjøvirksomhet ble ført i arv.

Samfunnet opplevde også en utvikling som følge av økende kontakt og nye impulser fra utlandet.

I Sandar - som i dag er en del av Sandefjord ble det bygget flere skip og i 1870- årene var det 4 store skipsverft i området. To av disse lå på Stub og Framnes og i tiden mellom 1845 til 1875 ble det tilsammen bygget rundt 123 skip i Sandar (Olstad, 1995).

2:0 Studieområde

2:0 Studieområde

E N S M A K E B I T AV H I STO R I E N

På 1870 – tallet startet en revolusjon i dampskipindustrien som på flere måter truet næringsgrunnlaget for seilskutene.

De vakre skutene måtte se seg slått av dampskipenes hurtighet, pålitelighet , effektivitet og inntjeningsevne. Sandefjord var riktignok trege på å omstille industrien og i begynnelsen av 1900- tallet fantes bare 22 dampskip av tilsammen 127 fartøy. Noe av grunnen til dette var muligens at “ Den lokale sjømannstradisjonen var intim knyttet til seilskutene. På dampskip ville sandefjordsog sandarguttene miste mye av sitt fortrinn” (Olstad, 1995, s. 32).

21

Bilde 2.7 Barn leker ved kurbadet i 1920.

Strømbadet i bakgrunnen.

KU R BA D Den første årsaken til vekst i Sandefjord var etableringen av kurbadet. Grunnleggeren Doktor Heinrich Arnold Thaulow bosatte seg i området i 1834 og i 1837 åpnet han Sandefjord bad. På denne tiden bodde det omtrent 780 mennesker i området (Olstad,1995). Badet var et sosialt samlingspunkt, men skulle først og fremst benyttes som et medisinsk behandlingssted for en rekke sykdommer; gikt, revmatisme, hud- og nervesykdommer samt syfilis (Sandefjord kommune, u.å a). Av stor betyding for badet var “oppdagelsen” av Svovel og Gytje i fjorden. Gjestene ved kurbadet drakk svovelvann hver morgen og badet i gytjebad blandet med svovel og kokende sjøvann (Olstad, 1995).

I 1857 bygget Sandefjord bad et strømbad som var plassert på sjøen. Strømbadet var et supplerende tilbud til kurbadets gjester og anstaltene var koblet via en lang trebrygge (Olstad, 1995). I 1866 kjøpte H. A Thaulow Hjertnes Hovedgård og arealene rundt – i dag tomtegrunnen til Rådhuset, Park hotel

22

Bilde 2.8 Havnebilde med trehusbebyggelse, seilskuter og murt havn, u.å.

mot Hjertnespromenaden og videre mot Stub (Sandefjord kurbad, 2009). Sjøbadet ble så flyttet til dagens plassering – nedenfor Hesteskoen, hvor menn og kvinner badet hver for seg i adskilte utendørsbassenger (Olstad, 1995). Kurbadet bidro til Sandefjords gode rykte og byen ble et populært reisemål, også for mennesker som ikke gjestet badet.

I århundreskiftet 1800 – 1900 hadde kurbadet over 900 badegjester, var byens hovedinnstektskilde og var mer populært enn noensinne (Olstad, 1995).

Badeparken oppført i 1862, hvor det ble bygget paviljong og en utendørs “vandrebane” hvor badets gjester kunne vandre utendørs under tak på regnværsdager (Sandefjord kurbad, 2009). Sandefjord bad skulle gi gjestene behagelige og fasjonale opplevelser som skilte seg fra verdens fattigdom og elendighet. Eliten skulle sosialisere med annen elite og spre kultur og sivilisert etikette. Byens øvrige beboere hadde lite å gjøre med kurbadet men fikk mot betaling adgang til parken, sosietetsbygget og konserter som ble arrangert (Olstad, 1995).

Det var ikke hvem som helst som besøkte badet – der gjestet statsråder, generaler, prester, skipsredere og andre fra den sosiale og økonomiske eliten i landet. Det kan nevnes at kronprinsessen, Ibsen, Welhaven, Camilla Collett med flere besøkte Sandefjord bad.

Grunnen til kurbadets økende popularitet hang sammen oppgraderinger, forbedret medisinsk tilbud og utbygging av sosietetsbygget – på samme grunn som Rica Park hotel ligger i dag (Olstad, 1995). I tillegg ble den første

I 1936 ble kurbadet med alle tilhørende eiendommer; Hjertnes hovedgård, sosietetsbygningen og strømbadet solgt til Sandefjord kommune. Under 2 verdenskrig ble eiendommene okkupert av tyskerne – sosietetsbygget ble benyttet som bolig, kurbadet ble til stall og Hjertnes hovedgård ble vaktposthus. I 1945 – ved krigens ende var ødeleggelsene så store at kurbaddriften ikke kunne gjennopptas og områdene som tidligere huset byens kurbadfunksjoner fikk nye formål.

(Sandefjord kurbad, 2009).

Badeparken ble fornyet i 1953, tegnet av landskapsarkitekt Ingegerd Stenersen og forslaget om Hesteskoen som småbathavn ble lagt frem av Havnestyret. Det besluttes å videreføre Jernbanealleèn frem til havnen- noe som deler Badeparken i to og flere villaer langs Hjertnespromenaden samt sosietetsbygget rives. På sosietetsbyggets tomtegrunn bygges Rica Park hotel, ferdigstilt 1959. I 1975 åpner Sandefjord Rådhus, sammen med Hjertnes kulturhus – bygget på de gamle arealene til Hjertnes hovedgård (Sandefjord kurbad, 2009).

I nyere tid er det utført omfattende restaureringsarbeid for å bevare kurbadets bygninger, som i dag benyttes til kulturelle aktiviteter og huser byens turistkontor.

Stiftelsen Sandefjord kurbad er i dag ansvarlig for driften av kurbadbygningen som eies sammen med Sandefjord kommune (Sandefjord kurbad, 2009).

2:0 Studieområde

2:0 Studieområde

Bilde 2.6 Kurbadet med “vandrebanen”ca 1865.

Mudrete strand og områdene mot Stub ligger øde.

Bilde 2.10 Liv i havnen når hvalfangstbåtene kom hjem og dro ut, u.å.

Bilde 2.11 Hvalfangstbåter i opplag og påbegynt Hestesko etter 1953. Badeparken er fortsatt preget av vegetasjon og Stub er enda mudrete.

H VA L FA N G S T Fra 1880 årene bega flere seilskipsredere i Sandefjord seg ut på sel- og hvalfangst og det ble bygget flere selskuter på verftene. I 1885 ble det også bygget et trankokeri i byen - det første i Norge, som gjorde Sandefjord til den ledende selfangstbyen i landet. Selfangsten ble en episode for Sandefjord og avtok på begynnelsen av 1900- tallet, men det var denne industrien som la grunnlaget for det store hvalgangsteventyret som byen kom til å oppleve (Olstad, 1997).

Det virkelige grunnlaget for vekst og velstand i Sandefjord var hvalfangsten. Flytende fabrikker – kokerier og hvalbåter satte kursen mot Sydhavet og kom tilbake med hvaler og olje som skulle gi ære, mat på bordet og rikdom. Sandefjord ble kalt “verdens fremste hvalfangerby” og var svært omtalt og omskrevet.

Journalister strømmet til når båtene dro ut og kom hjem og hvalfangstkongene Anders Jahre og Lars Christensen var heftig omtalt i landets aviser.

Byens unggutter og menn var bereiste i utenlandske farvann og Sandefjord bugnet i rikdom og berømmelse (Olstad, 1997).

Hvordan startet det hele? Og hvordan endte det?

Dette resulterte i at flere selskaper gikk ut av hvalfangstindustrien på slutten av 1880 – tallet.

Desember 1903 ble hvalen totalfredet i et tiår langs Troms, Nordland og Finnmarkskysten (Olstad, 1995).

I april 1881 gikk den første hvaldamperen “Haabet” ut fra Sandefjord mot Finnmarkskysten -med 12 menn ombord. I 1883 hadde Sandefjord fem hvalbåter hvor 144 mann jobbet, og i 1884 ekspanderte “hvalfeberen”. På denne tiden befant mer enn tredve båter seg ved Finnmarkskysten hvor flere var fra Sandefjord. Hvalfangsten lokket til seg menn og Sandefjord ble etterhvert verdenskjent for sine dyktige hvalfangere.

Tradisjonen ble en del av “fjordingene”, slik den engang hadde vært med fraktskip og seilskuter og unge gutter lengtet etter å ta del i sjøeventyret (Olstad, 1997).

Men Sandefjordingene var sege med å gi opp og søkte lykken i sydligere farvann ved Antarktis. Den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord mot Sydishavet ble sendt ut av Christen Christensen i 1905 hvor de fant rike bestander med hval. I 1912 hadde hvalfangsten blitt en omfattende næringsvei i verden med Sandefjord i lederposisjon. På denne tiden hadde byen 27 hvalfangstselskaper – av totalt 93 selskaper i verden og hadde 115 skip og båter i sesongen 1911/12 (Olstad, 1997).

Toppåret for hvalfangst langs Finnmarkskysten var i 1881. Men som følge av økende skipstrafikk og overfangst sank hvalbestanden.

Under 1 verdenskrig ble hvalfangsten hardt rammet av Bristiske påbud, noe som gjorde at flere sverget til fraktfart og salg av skip og båter som fortjeneste. I etterkrigstiden fikk byens velstand og vekst seg en knekk, og flere skip og båter lå i brakk – ble solgt eller brent.

(Olstad, 1997).

Utover 1920 - tallet vendte mange tilbake til hvalfangstindustrien og sesongen 1924/1925 var aktiviteten på samme nivå som under toppårene før 1. Verdenskrig (Olstad, 1995).

På slutten av 1920 tallet fantes det 15 kokerier og mer enn 90 hvalfangstbåter i Sandefjord (Sandefjord kommune, u.å a).

Hvalfangstindustrien bidro med liv i by og havn når båtene var hjemme på sommerstid og virksomheten toppet seg på 1950-tallet (Olstad, 1997).

2:0 Studieområde

2:0 Studieområde

Bilde 2.9 Mot indre havn og sentrum 1930. Thor Dahl bygget står, den første Badeparken er laget mens Hesteskoen ikke er påbegynt.

Utover 1950 – tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Dette på grunn av at bestanden i Antarktis minket betraktelig og flere områder og hvalarter ble vernet. I 1960 gikk det stadig færre ekspedisjoner mot sør, og man merket en gradvis omlegging fra hvalfangst til tankfart.

Sesongen 1967 – 68 var det siste året en hvalbåt dro på ekspedisjon fra Sandefjord og det store hvalfangsteventyret kom til sin ende (Sandefjord kommune, u.å, a).

23

Bilde 2.12 - 1956 Hvalfangstbåter, første Badeparken, halvferdig Hestesko, åpent havneområde, utflytende strandområder mot Stub, kurbad.

2:0 Studieområde

2:0 Studieområde

OMRÅDETS UTVIKLING

Bilde 2.13 - 1959 - 1979 Hvalfangstbåter, Hvalfangstmonumentet, Park hotel, ferdig Hestesko, Jerbanealleen, dagens Badepark.

Bilde 2.16 - 2016 - Dagens Sandefjord sjøfront

Bilde 2.14 - 2002 Fergeterminal, utvikling av Badeparken, oppstrammet spuntkant, grøntområde mot Stub, parkeringsplasser, småbåthavn, grå flater mot sentrum.

Bilde 2.15 - 2007 Videreutvikling vest ved Hesteskoen, campingområder, grå flater ved strømbadet.

Bilde 2.17 Stub

Bilde 2.18 aktivitetsområde

Bilde 2.19 Hesteskoen

Bilde 2.20 havnen

Bildene er ikke i målestokk, kunt ment som illustrasjon for utvikling

24

OVERORDNEDE FØRINGER

For å forstå helheten og sammenhengen fra globalt til kommunalt nivå er noen av de mest relevante dokumentene for oppgaven studert.

Dokumentene vil kunne gi gode innspill og strategier til utforming av prosjektområdet.

EUROPA Den Europeiske landskapskonvensjonen ble utviklet av Europarådet for å sette fokus på sammenhengende og langsiktig planlegging hvor natur, kultur, historie og mennesket kan leve i balanse på tvers av kommunale, regionale og nasjonale grenser. Norge var det første landet som vedtok å starte arbeidet med konvensjonen som ble fullt iverksatt mars 2004 (Miljøverndepartementet, 2009).

I Norge er Den Europeiske Landskapskonvensjonen iverksatt for å styrke: • “livskvalitet og helse” • “det lokale selvstyret og mulighetene for aktiv medvirkning” • “bærekraftige lokalsamfunn” • “attraktive steder, som stimulerer folks skaperevne og tiltakslyst” (Miljøverndepartementet, 2009, s. 4)

NASJONALT I Norge er forvaltning og utnyttelse av arealer styrt under Plan- og bygningsloven som ble vedtatt 27. juni 2008. Loven er gjeldene for alle som driver utbyggingsprosjekter i landet og omfatter også områder i sjøen opptil 1 nautisk mil fra land. Lovens formål i § 1 er å: “[…] fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner” (Solvik, Falkanger, & Reusch, 2015, andre avsnitt).

Den Norske staten har ansvaret i å legge frem mål og rammeverk for regional og kommunal arealplanlegging (Klima- og miljødepartementet. , 1997). For å sikre bærekraftig utvikling skal det i henhold til ny plan og bygningslov § 6-1 utvikles et dokument hvert fjerde år med “Nasjonale forventninger til regionale og kommunale planer og strategier” (Kommunal - og moderninseringsdepartementet, 2015, s. 5) Gjennom kongelig resolusjon den 12. juni 2015 ble det lagt frem forventninger innen aspektene: • “Klimavennlig og sikker utvikling av samfunnet” • “Aktiv forvaltning av natur og kulturminneverdier” • “Fremtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse” • “Samordnet bolig-, areal og transportplanlegging” • “Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem” • “Levende by – og tettstedssentre” • “Helse og trivsel” (Kommunal og moderninseringsdepartementet, 2015, s. 4)

REGIONALT For å svare på de nasjonale målene har Vestfold fylkeskommune utviklet flere planstrategier.

- Styrende verktøy; Veivalg for Vestfold – Regional planstrategi 2012 – 2016 (Vestfold fylkeskommune, 2012, 14).

I 2013 utviklet Vestfold fylkeskommune en egen Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA).

“Oppsummert skal Regional plan for bærekraftig arealpolitikk forenkle planlegging, skape vekst, ta vare på natur og skape gode rammer for livsmiljø i Vestfold” (Vestfold fylkeskommune, 2013, s. 8).

- En Regional plan for handel og sentrumsutvikling ble vedtatt i 2009. Planen gir innsikt i plasseringsstrategier av handel og næring samt strategier for utvikling av et levende bysentrum og bomiljøer med gode kvaliteter (Vestfold fylkeskommune, 2009).

- Regional plan for folkehelse ble vedtatt i 2011 og varer frem til 2014. Planens formål er å “[…] forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller i Vestfold” (Vestfold fylkeskommune, 2011, s. 6) .

- Regional plan for kystsonen i Vestfold ble utviklet i 2014 etter revisjon fra den foregående Fylkesdelplanen for kystsonen i Vestfold fra 2002. Planen legger føringer og retningslinjer for bevaring og utvikling av det viktige og unike kystlandskapet i Vestfold. Hovedmålet er at : “Vestfoldkystens natur-, kultur-, næringsog rekreasjonsverdier skal utvikles til beste for befolkningen i Vestfold og tilreisende.

Utviklingen av Vestfold som «det gode bosted», identitetsskaping og opplevelse skal være vesentlig i en slik utvikling” (Vestfold fylkeskommune, 2014, s. 22).

2:0 Studieområde

2:0 Studieområde

Den Norske regjeringen har forpliktet seg til flere internasjonale og nordiske avtaler gjennom FN–regimet, EØS – avtalen og Nordisk råd hvor flere konvensjoner, protokoller og regelverk har blitt utviklet for å oppnå bærekraftig byutvikling (Regjeringen, 2013). Det er også utviklet flere nasjonale og regionale retningslinjer og mål som videre overføres på kommunalt nivå.

“Havnearealene skal i størst mulig grad tilrettelegges for flerbruk” (Vestfold fylkeskommune, 2014, s. 24)

Videre går noen av de sentrale prinsippene ut på at bruk av kystområdene må skje på en bærekraftig måte, at tilgjengeligheten må forbedres og at områdene må utvikles med tanke på både de som ferdes der og med tanke på miljøet.

“For fremtidige generasjoner vil opprettholdelsen av kystsonens kultur- og naturomåder med kyststier, friluftsområder, fiske og badeplasser være et aktivum for befolkningen. Slike områder blir mer og mer verdifulle etter som befolkningstettheten øker. Verdien for folkehelsa er meget stor og kan neppe måles i kroner. Kyststiene er en suksess og stimulerer svært mange til turgåing og fysisk aktivitet” (Vestfold fylkeskommune, 2014, s. 36).

25

KO M M U N A L E R E T N I N G S L I N J E R O G FØRINGER

2:0 Studieområde

OVERORDNET HOVEDMÅL: Den nåværende kommuneplanen for Sandefjord ble vedtatt 22 mai 2014, og er gjeldende frem til 2026. Kommunens overordnede mål for perioden er: “Sandefjord kommune skal legge et langsiktig tidsperspektiv til grunn for forvaltning og utvikling av kommunens ressurser slik at kommunen også skal være et godt sted å bo for fremtidige generasjoner” (Sandefjord kommune, 2014, s. 8) Videre delmål sier at kommunen ønsker å fremme en bærekraftig byutvikling med spesielt fokus på folkehelse, miljø og vekst.

VISJON : “Sandefjord skal innen kultur og fritid utvikles til en smartere, sunnere og mer inkluderende by. Gode naturopplevelser og friluftsliv samt muligheter for idrett og annen aktivitet er en del av vår velferd og kan være med på å styrke sunnhet og livskvalitet. De fysiske rammer gir våre innbyggere mulighet for å gjøre de sunne valg i hverdagen, og bidra til å styrke kommunens attraktivitet” (Sandefjord kommune, 2014, s. 15) 26

• Utvikle gode og synlige møteplasser i nærmiljøet.

• Sosialisering og aktivisering av barn og unge som inkluderer alle uansett alder, kjønn eller bakgrunn.

• Synliggjøre og bevare kulturlandskap og kulturminner.

• Parker og plasser må utvikles med et variert innhold som stimulerer til lek og aktivitet.

• Variasjon og gode muligheter innen fysisk aktivitet og friluftsliv hele året rundt.

• Formidle Sandefjords historie som identitetsskapene element.

• Bevare kommunens grønne preg.

• Bevare fri- og grøntområder for rekreasjon og som besøksmål - spesielt langs kysten for å sikre tilgang for allmenheten.

• Videreutvikle områder for kulturarrangementer.

• Utvikle effektive og sikre areal- og transportsystemer som også ivaretar miljøet.

• Videreutvikle sykkelstraseèr ved etablering eller fornyelse av infrastruktur.

• Miljøvennlige transportformer skal prioriteres – sykkel og kollektivtrafikk.

• Utvikle byplanmessige kvaliteter og sentrum som handelssted, bosted og område for kulturelle opplevelser.

AREALDEL I kommuneplanens arealdel kommer det frem at Sandefjord ser for seg en økende befolkningsmengde og fortetting i sentrumsområdene.

Den økende befolkningsmengden vil kreve økt boligbygging samt utvikling av næringsvirksomhet. I den sammenhengen vil det være viktig å utvikle, tilrettelegge og bevare gode rekreasjonog aktivitetområder i sentrale byområder (Sandefjord kommune, 2014).

ANDRE KOMMUNALE PLANER OG STRATEGIER MED RELEVANS - Strategisk kultur og fritidsplan ble vedtatt i 2007 og skal rulleres etter kommunesammenslåingen.

Planens hovedmål er at Sandefjord kommune ønsker å: “Videreutvikle Sandefjord som kulturby gjennom videre tilrettelegging, initiering og utvikling av et godt og attraktivt kulturog fritidstilbud til byens befolkning og tilreisende” (Sandefjord kommune, 2007, s.

4).

- I forbindelse med revisjon av kommuneplanen ønsket Sandefjord kommune en fornyet byutviklingsstrategi. I 2013 ble Civitas AS og IN`BY AS engasjert for å komme med faglig råd og innspill. I rapporten “Byutvikling i Sandefjord” ble det forelsått et overordnet hovedmål for utvikling av Sandefjord sentrum: “Sandefjord sentrum skal styrke sin posisjon i regionen, og utvikles med mer byliv og aktivitet. Samtidig skal viktige identitetsskapende kvaliteter ivaretas og styrkes” (Civitas AS; IN`BY AS, 2013, s. 10).

• “Småbykarakteren mellom fjorden og åsene, og karaktertrekk i bystruktur og arkitektur skal bevares og styrkes” • “Sentrumshandelen skal styrkes” • “Det skal utvikles gode møtesteder for hele befolkningen, både innendørs og utendørs” • “Det skal etableres flere kulturarenaer i sentrum” • “Det skal bygges flere boliger i sentrum” • Kontakten mellom byen og sjøen skal styrkes” • “Sjøfronten skal gjøres mer tilgjengelig med flere anlegg og aktiviteter” (Civitas AS & IN`BY AS, 2013, s. 10) Ytterligere planer som kan benyttes for å få innsikt i diverse temaer: • Bevaringsplakaten Sandefjord sentrum – bygninger med verdivurdering, revidert august 2012.

• Byggehøyder i sentrum (Dark Arkitekter, 05.03.2015).

• Friluftsmeldningen – vedtatt 2007 med rehabiliteringsplan for friområder 20102019 vedtatt 2009.

• Idrettsmelding 2013-2023, vedtatt 2011 med plan for videreutvikling av idrettsanlegg i Sandefjord 2014- 2023, vedtatt 2013.

• Plan for videreutvikling av kommunale lekeplasser 2015- 2025, vedtatt 2015.

• Trafikksikkerhetsplan Sandefjord kommune (Sandefjord kommune og Rambøll Norge AS) 2008 – 2011.

• Gatebruksplan for Sandefjord sentrum (Sandefjord Kommune og Vista analyse), november 2000.

• Forslag til transportplan (Sandefjord kommune og Vista analyse), mai 2003 • Strategisk plan for helse og sosialetaten, vedtatt mai 2015.

2:0 Studieområde

For å oppnå målene med oppgaven har det vært nødvendig å sette seg godt inn i gjeldene kommunale planer i Sandefjord. Flere av disse berører sjøfronten direkte eller indirekte.

VIKTIGE STIKKORD – MÅLSETNINGER I KOMMUNENS SAMFUNNSDEL:

Forslag til Delmål fra “Byutvikling i Sandefjord” av Civitas AS og IN`BY as:

- Arealbruksplan for indre del av Sandefjordsfjorden ble vedtatt 22 september 2005. Områder i kommunen som er en del av Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden (RPR-O) er beskyttet mot utbygging fordi de er definert som LNF – områder. Indre del av Sandefjordsfjorden er derimot ikke under RPR-O, noe som tilsier at området ikke har like stor grad av beskyttelse.

Arealbruksplanen er retningsgivende og har et overordnet mål om å sikre allmenhetens tilgang til sjøen i områdene fra Granholmen til Vindal, og skape en sammenhengende kyststi.

Planen er delt opp i 11 delområder, hvor område 6 og 7 relaterer til prosjektområdet i denne oppgaven.

Område 6 er omtalt som “offentlig friområde” og strekker seg fra bebyggelsen ved Stub til fergeterminalens parkeringsplasser.

Strandpromenaden og Sandefjordsveien grenser av mot Øst og Nord. Planen anbefaler følgende for området: • Det åpne grønne preget må bevares.

• Områdets funksjon som friområde for allmenhenten må bevares.

• Eksisterende parkeringsarealer bør ikke utvides.

• Småbåtbrygger må ikke virke privatiserende.

• Fergeterminalens biloppstillingsareal må ikke utvides.

Område 7 er omtalt som “Havneområde med utviklingsmuligheter” og strekker seg fra Hvalfangstmonumentet til fiskebrygga og noe oppover i Thor Dahls gate. Planen anbefaler

følgende for området: • Prioritere publikumsfunksjoner som kan dra nytte av områdets plassering ved sjøen.

• Balansere områdets bruk som publikumsarena og havneområde.

• Beholde siktlinjer og arealer mot sjøen åpne.

• Synliggjøre Hvalfangstmonumentet i siktaksen fra Jernbanealleen, med videre sikt mot sjøen.

• Organisere området slik at bevegelse gjennom er mulig.

• Fergeterminalens område bør ikke gjerdes inn (pga. tollbestemmelser og trussler) – da må fergen flyttes (Sandefjord kommune, 2005).

2:0 Studieområde

2:0 Studieområde

DIREKTE OM SJØFRONTEN

Figur 2.5 - Utdrag av kommuneplanens arealdel. Kartet er ikke i målestokk, kunt ment som illustrasjon for arealbruken.

- Plan for å gjøre området fra Kilen til Stub mer tilgjengelig og attraktiv for aktiviteter ble vedtatt 26.11.2015 på bestilling fra Kultur og fritidsetaten.

I planen har rådmannen lagt frem ulike kriterier for utvikling av området, som videre skal sende ut på offentlig anbud. Det er ønsket at det skal utarbeides et studie som viser mulighetene for å tilgjengeliggjøre, aktivisere og skape et spennende område langs sjøfronten for tilreisende og beboere i Sandefjord. Bakgrunn for planen er kommunens fokus på å skape aktivitetstilbud som er enkelt tilgjengelig og inviterende for alle. Planen viser premisser og politiske saker som ligger til grunn for utvikling, status for området, planlagt rehabilitering av det som finnes i område i dag samt forslag til nye tiltak som kan iverksettes (Sandefjord kommune, 2015, b).

Figur 2.6 - Arealbruksplan for indre del av Sandefjordsfjorden- område 6.

Figur 2.7 - Arealbruksplan for indre del av Sandefjordsfjorden- område 7.

27

3:0 ANALYSE OG REGISTRERING

Kapittelet presenterer en generell stedsanalyse samt sosiokulturelle forhold og spørreundersøkelse. Hensikten med kapittelet er å samle nok kunnskap til å skape et godt løsningsforslag.

Bytt bilde

Bilde 3.1

MASTER NMBU 2016 - MARTHE NORDBY LILENG

I N T R O D U K S J O N A N A LY S E R

L

ate

ata

leèn

500 m / 6 min

umsg

anea

ien

1000 m / 12 min

Muse

Jernb

sve

Følgende dataverktøy har blitt benyttet for å presentere analysene: GIS, AutoCAD, Adobe Photoshop, Adobe Illustrator, Microsoft Power Point, Microsoft Exel og Questback ask and tell.

sta

g ds

v e i e n Pe t e r Caste b ga te e rg s

j o rd

Analysene skal gi innsikt i kvaliteter, utfordringer og mangler samt gi grunnlag for oppgavens løsningsforslag. I tillegg har tidligere kapitler presentert kunnskap om hovedtrekk i Sandefjord og sjøfrontens historie samt kommunens planer og mål for området.

Analysene og registreringer er basert på følgende datagrunnlag: Muntlige, digitale og skriftlige kilder, kommunale planer og føringer, brosjyrer og informasjon fra Sandefjord turistforening, flyfotoer, karttjenester, Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen, befaringer og spørreundersøkelse.

De konkrete kildene opplyses ved hver analyse. Vurderinger og oppsummering er laget etter egne oppfatninger.

d an

gssal

lbu To l n de ena m o r ndp S t ra

ga t

a

K i l ga

ta

3:0 Analyse & registrering

Skirin

def

3:0 Analyse & registrering

Bilde 3.2 - Analyseområde

San

For å svare på problemstillingen og oppnå målet om å utvikle sjøfronten i sentrum av Sandefjord som en destinasjon, har det vært gjennomført et bredt spekter av analyser og registreringer. Kunnskap om faktiske forhold, plassering av funksjoner og områdets karakter er viktig informasjon for å forstå innhold og sammenhenger. I tillegg analyseres sosiale forhold som kultur, aktivitet, rekreasjon og stedsidentitet. Siste del av kapittelet presenterer spørreundersøkelsen og oppsummerende swot - analyse samt videre fokuspunkter.

Stub

N Kilde: Bearbeidet foto fra Qgis - wms tjeneste Norges kart

AVGRENSNING De overordnede analysene presenteres i en skala som gir overblikk over sammenhenger og kontekst. Noen analyser avgrenses til 1000 meters gangavstand fra sjøfrontens kjerne - Hvalfangstmonumentet og den definerte avgrensningen av sentrumskjernen. Videre avgrenses mer detaljerte analyser til 500 meters gangavstand hvor områdene mot Stub er inkludert.

Sentrumskjernens avgrensning tar utgangspunkt i kommuneplanens arealdel og samtaler med ansatte i kommunen. Den rammes inn av Sandefjordsveien, Skiringssalveien, Peter Castbergs gate, Landstadsgate, Museumsgata og deler av Kilgata. Sørover avgrenser sentrumskjernen mot sjøen.

29

LANDSKAPSFORMER

KYSTLANDSKAP

Landskapet i Sandefjord– slik det fremstår ble formet da isen trakk seg tilbake for ca 10 000 år siden og består geologisk sett hovedsakelig av berggrunn, morene og marine avsetninger (SNL, 2016). Berggrunnen i Sandefjord er en del av Oslofeltet som inneholder en rekke særegne magmatiske bergarter og som med sine sterke forkastninger gir landskapet et variert preg (SNL, 2015, b).

Kystlandskapet i Sandefjord består av 116 øyer og holmer samt et mangfold strender og svaberg. Selve Sandefjordsfjorden er 9 kilometer lang med en omkransende kystlinje på ca 150 km som skaper fantastiske rekreasjonsmuligheter i kommunen. Sentrum av byen ligger innerst i fjorden.

En viktig landskapsform er det store raet nordvest i kommunen som demmer opp innsjøen Goksjø. Moreneryggen på toppen av raet strekker seg gjennom store deler av Vestfold og er sammen med de marine avsetningene rundt i kommunen med på å skape gode vekst – og jordbruksforhold (Sandefjord.no, u.å,a).

Vestfolds kystlinje er en del av Oslofjorden som brukes av ca 1.6 mill. mennesker, hvor Sandefjord er en av tre kommuner med størst vekst i sommerhalvåret. Med økende befolkningsmengde i kommunen og fylket generelt er presset stort på arealer langs kystsonen - særlig i sentrumsnære områder (Vestfold fylkeskommune, 2014).

Bilde 3.4 - sjøfronten sett fra sør med Badeparken og sentrum i bakkant. Åpne områder og flatt terreng.

SENTRUM OG SJØFRONTEN Sentrum av Sandefjord ligger i en svakt hellende og slak dalbunn - omkranset av Preståsen i øst, Mokollen og Mølleråsen i nord og Hauan og Hjertnesåsene i vest. Nordover stiger landformen mot raet (Sandefjord.no, u.å). Sjøfronten avslutter sentrumskjernen i sør, rammet inn av de to høydene øst og vest samt Badeparken som deler by og sjø i nord.

Landskapet ved sjøfronten fremstår svært åpent og noe overdimensjonert.

TERRENG

Bilde 3.3 - bylandskapet sett fra nord-øst. To åser rammer inn sentrumskjernen som heller svakt sørover mot sjøen.

30

Fra Badeparken og ned mot sjøen er terrenget flatt, og selve sjøfronten ligger omtrent på havnivå. Som vist i fig. 3.1 strekker kote fem seg langt opp i sentrumskjernen og Badeparken ligger på sitt høyeste mellom kote 2 og 3. Områdene langs sjøfronten er enten rammet inn av trekanter, trebrygger eller murt brygge, høynet i varierende grad og ingen områder slaker rett ut i sjøen.

Områdene mot Stub ligger svakt hellende mot øst, med høydepunkter i vest og sør skapt av landformene der Hjertnesåsen og Stub ligger.

Her går området fra kote 0.5 ved sjøfronten opp til 5 meter ved Sandefjordsveien og er området med mest helning langs sjøfronten.

Områdene vest for Hesteskoen er nesten flate og ligger mellom kote 0 og 3. Rundt Hesteskoen mot Strandpromenaden kommer man såvidt over kote 1 og områdene sør for Hvalfangstmonumentet og øst mot fergeterminalen er nedsunket og ligger for det meste under kote 1.

Nord for havneområdet er det svært flate partier på under 1 meter med bunnpunkt der Tollbugata krysser Museumsgata. Mot havnen er det visse steder en forhøyning som når opp mellom 1.5 og 2 meter. Dette gjelder hovedsakelig ved fergeterminalen og øst ved fiskebrygga.

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

LANDSKAPET

+ 15

+ 19

+ 12

+ 47

+ 26

+10 + 25

+4

+ 10

+ 24

utforming.

3:0 Analyse & registrering

+ 23

+ 61

+1

0,8 + +0,7 + 1,5 - 1 - 0,8 - 0,6 + 1,3 - 6,6 +1 - 5,9 - 0,4

+ 39

- 0,6 - 1

+1 +1

-2

+ 0,78 - 0,8

+1

0 - 1 meter

+1

+1

+3

HØYDEKURVER

+12

+1

+2

+ 70

- 1,3

-2 - 1,5 - 4

- 6,5

Museumsgata

+1,6 -2 - 3 + 1,5 - 3,5

-1 - 1,7 - 0,7 - 3,4 - 4,0 - 2,8

- 5,6

- 10,2

- 1,2 - 2,6 - 4.5 - 1,5 - 0,8 - 7,7 - 1,1 - 3.5

+5 +0,5

- 0,6

- 6,5 - 11 - 14 - 12

+ 25 +43

Figur 3.1 viser topografien over analyseområdet hvor de gråfargede feltene er kote 0 til 5. I tillegg vises dybdene på havnivå.

lavpunkt på land. Her ved Krysset Tollbugata/

- 10,3

-3 - 5,8

3 - 4 meter 4 - 5 meter

- 7,4

-4

1 - 2 meter 2 - 3 meter

+44

+2

+2

+7

+ 18

+61

3.7 - ved høyt havnivå samler vann seg i

+15

3:0 Analyse & registrering

avgrenser land og vann. Lite flatterende

nedslitt uttrykk.

+53

+5

+3

3.5 - bilde av spuntkant ved Stub som

3.6 - spuntkant nedenfor aktivitetsområde,

+ 65

- 17,4

100 m 0m

- 18

N 500 m

Kilder: Kartgrunnlag fra kommunen, sjøkart Gule sider

VURDERING: • Sjøfronten ligger svært lavt i terrenget, med ingen eller lite helning, bortsett fra området mot Stub.

• Sjøbunnen er grunn ved Stub og Hesteskoen.

• Lite direkte kontakt med vannet - dette må styrkes.

• Utforming og materialbruk må ta hensyn til områdets lave beliggenhet og tåle perioder med oversvømmelse.

31

GRUNNFORHOLD Landskapet i Sandefjord karakteriseres av de massive marine løsavsetningene som ligger over grunnfjellet (SNL, 2016). De marine avsetningene gir gode bo – og dyrkningsforhold og gunstige levekår for flora og fauna. Fig. 3.2 viser variasjon i løsavsetningene i og rundt Sandefjord sentrum, hvor sentrumskjernen består av fyllmasser. Utenfor finner vi bart fjell, marin strandavsetning samt tykk og tynn hav/strandavsetning.

32

“Bløtbunn består av mudder og/eller fin, leirholdig eller grovere sand som ofte tørrlegges ved lavvann. Et stort antall arter er å finne i bløtbunnsområder i strandsonen og produksjonen i vannmassene kan være høy” (Miljødirektoratet, 2013, første avsnitt).

Bløtbunnsområder kan være viktige økosystemer og beitemark for fisk og fugl og sjøområdet i Hesteskoen mot Stub er klassifisert som viktig naturtype av Miljødirektoratet. Likevel er ikke området underlagt vern og det kommer frem av artsdatabanken at det heller ikke er funnet rødlistearter der (Artsdatabanken, 20072016). Bløtbunnsområdene vil på den negative siden skape problemer med gjørmete vannkvalitet og rekreasjonmuligheter i vann.

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

I tillegg viser kartet bløtbunnsområder i strandsonen – områder der bunnen er svært gjørmete og myk.

LØSMASSER Fyllmasser Marin strandavsetning Tykk havavsetning Tynn hav / strandavsetning

100 m

Bart fjell Bløtbunnsområder i strandsonen

0m

N 500 m

Figur 3.2 viser løsmasser og bløtbunnsområder i analyseområdet.

VURDERING: • Bløtbunnsområder i strandsonen skaper uattraktive badeområder.

• Områdene må renskes og tilføres oksygen/strømning dersom rekreasjon i vann skal være mulig.

K L I M A O G VA N N S TA N D

Figur 3.5 Nedbørsmengde - Nedbørsmengde i mm 2015 i mm 2015

259.2 164.5

128.8

119.9

Figur 3.3 viser et eksempel på daglig tidevannsforandringer i Sandefjord.

Ja nu Fe ar br ua r M ar s Ap ril

M ai Ju ni

Ju l Au i Se gu pt st em b Ok er to No be ve r m De be se r m be r 10

11

10

12

11

Figur 3.7 - Gjennomsnittstemperatur 2015 (målt i Stokke) GjennomsniA temperatur 2015 (målt i Stokke)

Figur 3.4 viser vannstandsnivå i Sandefjord.

Normalnull 1954 er 0 - nivået for høyder på land.

25 20 15 10 5

Ju li Au gu st Se pt em be r Ok to be No r ve m be r De se m be r

Ju ni

Lavt Serie1

Høyt Serie2

Figur 3.8GjennomsniA - Gjennomsnittstemperatur temperatur siste 10 år siste 10 år 25 20 15 10 5

-10

Lavt Serie1

Ju li Au gu st Se pt em be r Ok to be No r ve m be De r se m be r

-5

Ju ni

0

ai

Vestfold fylke har en gunstig beliggenhet i landet med høye gjennomsnittstemperaturer og mange soldager. Sandefjord kommune har et typisk kystklima hvor somrene blir relativt varme og vintrene er relativt milde (Norsk klimaservicesenter, 2015). I 2015 var den årlige nedbørsmengden på 1315,6 mm.

Det regnet mest i September med 259,2 mm nedbør og minst i april med 12,5 mm. De mest regnfylte periodene var juli ut September, og November ut januar (eKlima, u.å).

-5

M ai

DAGENS KLIMA I SANDEFJORD

Ap ril

0

3:0 Analyse & registrering

Ju ni

Ju li Au gu st Se pt em be r Ok to be r No ve m be r De se m be r

8

ai

7

M

7

Ap ril

10

Ja nu ar

Fe br ua r M ar s

10

M

Havnivået endres som en følge av klimaendringer – primært på grunn av issmelting og det faktum at vann utvider seg når temperaturen øker. I et fylke som Vestfold hvor flere av byene ligger sentrert rundt kysten kan den forventede havstigningen ha store konsenkvenser. Dette gjelder spesielt ved Stormflo og store bølger som kan komme lengre inn på land og gi skader på bebyggelse og vegnett (Norsk klimaservicesenter, 2015).

Tidevann er et fenomen som oppstår hovedsakelig grunnet tiltrekningskrefter mellom jorden, månen og solen. De fleste steder i verden er det to perioder med høyvann og to med lavvann hver dag. Høydene varierer og kan være ekstra store eller lave (Kartverket, 2015, b).

13 11

Ap ril

HAVSTIGNING OG LANDHEVING

TIDEVANN

16.2

Figur 3.6 - Gjennomsnitt av antall dager med nedbør siste 10med år nedbør siste 10 år GjennomsniB av antall dager

Ja nu ar

Fe br ua r M ar s

Fremtidige klimaprognoser for Vestfold viser at temperaturen vil øke med ca 4.5 grader i 2100 dersom et gjennomsnittlig klimautslipp fortsetter. Nedbørsmengden i fylket vil stige med ca 15%, og periodene med nedbør vil komme oftere og med større intensitet (Norsk klimaservicesenter, 2015).

116.8 113.4

12.5

Det stigende havnivået i Norge utgjevnes noe på grunn av landhevingen som forstatt pågår etter siste istid (Norsk klimaservicesenter, 2015). For å planlegge områder i kystsonen på en god måte vil de relative havnivåendringene være viktig å ta hensyn til, det vil si intervallet mellom høyere havnivå og landheving. For Oslofjord – regionen er det forventet en moderat relativ havnivåstigning grunnet stor landheving (Kartverket, 2015, a). Den mest sannsynlige endringen vil ligge på 20 cm med et sannsynlig intervall på – 10 – 50 cm ved et høyt klimautslippscenario. Tallene viser derfor en mulighet for at vannstanden faktisk kan synke langs Oslofjordregionen (Simpson, et al., 2015).

Ja nu ar

Fe br ua r M ar s

3:0 Analyse & registrering

Klimaet i et område kan defineres som gjennomsnittsværet over en lang periode mens været er det vi snakker om fra dag til dag (FN-sambandet, 2015 d). Endringer i klimaet har stor innvirkning på byplanlegging, spesielt i områder langs kysten. Vi står ovenfor perioder med mer ekstremvær, økte nedbørsmengder, havstigning, overvannsproblematikk, skred og stormflo. Med en økende befolkningsmengde og utbygging av arealer bli de naturlige infiltrasjonssystemene stadig mindre (Norsk klimaservicesenter, 2015).

139

62.7

60.5

KLIMA OG KLIMAENDRING

122.1

Høyt Serie2

33

N

S O L F O R H O L D, VIND OG SIKT

SIKTFORHOLD Ved Sjøfronten er det svært gode siktforhold mot det omkringliggende landskapet i byen, og området er åpent med få visuelle hindringer. Sjøfronten kan skimtes fra nord i sentrum med Hvalfangstmonumentet i aksen. Fergen skaper riktignok en siktbarriere gjennom området og ut mot sjøen.

Ø

V 2

1 VINDFORHOLD Fig. 3.9 viser vindretninger målt ved Færder fyr som er nærmeste målestasjon for Sandefjord. De største vindkastene kommer fra nord, nord- øst og sør-vest. De åpne områdene kan under vindfylte dager virke forblåste og det er lite vegetasjon eller bebyggelse som skjermer for vindkast. Selv om dette skaper solfylte områder, innbyr det lite til opphold når få steder gir le for vind.

De mest utsatte områdene er Hesteskoen samt havnen.

1

Bilde 3.8 - panorama mellom Stub og aktivitetområde.

34

Figur 3.10 Vindrose fra Færder fyr 2009

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

SOLFORHOLD Ved sjøfronten er det gode solforhold med få skyggelagte områder. Bygningene er konsentrert ved havnen og med en avstand som ikke skaper større skyggefulle områder.

De beste solforholdene ligger rundt Hesteskoen, men egne observasjoner viser at områdene sør mot Stub også har mye sol.

Riktignok vil kveldssolen på sommerstid være kortere i dette området.

SOL, VIND OG SIKT Vindretninger Siktlinjer

100 m

Solfylte områder

Figur 3.9 viser solfylte steder, siktlinjer og vindretninger.

2

Bilde 3.9 - panorama ved inngangen til Hesteskoen fra Badeparken.

S

0m

N 500 m

Kilde: Metreologisk institutt, befaring

VURDERING KLIMA, VANNSTAND, SOl, SIKT OG VIND: • Viktig å ta hensyn til forutsett havstigningsnivå og klimaforandringer.

• Viktig å benytte solfylte områder for opphold og aktivitet.

• Siktlinjene må bevares og eventuell ny bebyggelse må ta hensyn til disse.

• Vindutsatt område rett mot nord, områdene øst og sør-øst skjermes men har noe mindre kveldssol.

BLÅGRØNNE STRUKTURER

BLÅ STRUKTUR Sandefjords lange tradisjoner som industri – og sjøfartsby, sammen med avrenning fra by- og boligområder har lagt igjen sine spor i fjorden, og sjøen er blant de ti mest forurensede i landet. Sjøbunnen er forurenset av miljøgifter som PCB og kvikksølv, noe som forpester faunaen og begrenser rekreasjonsmulighetene (Sandefjord kommune, u.å, b).

Tiltak for å rense fjorden skal iverksettes og Sandefjord kommune undersøker nå hvilken metode de mener egner seg best. Operasjonen skal ifølge kommunen iverksettes ila 2017 ( Tove Refsahl, overarkitekt, Bygnings- og arealplanseksjonen Sandefjord, personlig kommunikasjon, 02.02.2016).

BLÅGRØNNE STRUKTURER Byparker Grønn sjøfront Mindre grøntområder i sentrum Natur / skogsområder Boliger med private hager Kirkegårder Hav Innsjø

Høyt

100 m 0m

N 500 m

Kilde: Karttjeneste Gule sider, kommuneplanens arealdel

Figur 3.11 viser Grønne og blå strukturer i analyseområdet.

Lavt

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

GRØNNSTRUKTUR Sandefjord kommune har et grønt preg med flere større grøntområder utenfor sentrumskjernen.

I sentrum finnes flere kirkegårder og mindre grøntdrag samt Badeparken som er en stor og åpen bypark. De store, grønne arealene langs sjøfronten er bevaringsverdige og flotte, men virker noe øde, uprogramert og med en skala som skaper få oppholdssoner.

VURDERING: • Flere store grøndrag i sentrum som må bevares.

• En videre utvikling av sjøfronten bør fokusere på å skape flere rom og neddimensjonere skalaen.

• Sandefjordsfjorden er forurenset og ugunstig for rekreasjon, denne må renses.

Figur 3.12 Forurensningsituasjonen i indre del av fjorden.

35

AREALBRUK OG MÅLPUNKT AREALBRUK Sandefjord er en kommune med gode

På byens kjøpesenter finnes de kommersielle

bokvaliteter og en gunstig plassering for

kjedeaktørene mens nisjebutikkene ligger

næringsliv. Kommunen er opptatt av å bevare

spredt i gateløpet, og sentrumshandelen er delt

sitt grønne preg og samtidig tilrettelegge

ca 50/50 mellom de to. Selv om gatehandelen

for bolig- og næringsutvikling (Sandefjord

i Sandefjord har overlevd i større grad enn

kommune, 2014).

i de andre Vestfoldbyene, er denne typen handel også her truet av kjøpesenterutvikling

Som vist i fig. 3.13 består store deler av

og bilbaserte handelssenter utenfor sentrum

områdene rundt sentrum av boliger hvor de

(Civitas AS & IN`BY AS, 2013).

Bilde 3.10 - Badeparken er et utendørs målpunkt i sentrum.

industriarealene ligger nord i kommunen

Figur

ved Pindsle og Fokserød. Ellers er næring

tilbaketrukket

og industri konsentrert ved Hegna – øst

Badeparken

for sentrum og i noen områder nord for

byutviklingsstrategien fra 2013 kommer det

sentrumskjernen. Større idrettsarenaer er

frem at “Et uttalt ønske i Sandefjord er å

plassert utenfor sentrum. I nedre del av

utnytte kvaliteten ved det å ligge nær sjøen

sentrum er det flere store, grå arealer som

som en viktig attraksjon” (Civitas AS & IN`BY

hovedsakelig benyttes til parkering.

AS, 2013, s. 22).

FUNKSJONER

Figur 3.13 viser også viktige målpunkt i

3.13 viser at sentrumskjernen er

sentrum

og

samt

sjøfronten,

Tivolitomta.

I

delt

av

den

nye

Bilde 3.11 - byens kjøpesenter Hvaltorvet ligger i indre sentrumskjerne med torget i forkant.

skoler,

eldrehjem

og

Sandefjord sentrum har et variert butikk-

barnehager. De kommunale instutisjoner som

og

indre

rådhus og kulturhus ligger plassert nedenfor

sentrumskjerne. Her finnes byens kjøpesenter

sentrumskjernen. Byens kollektivknutepunkt

– Hvaltorvet og flere handlegater.

er plassert i nord mens fergeterminalen

Noe

servicetilbud,

av

det

konsentrert

i

karakteristiske

ved

ligger ved havnen i sør. I sentrum finnes det

Sandefjord sentrum er den gammeldagse

endel lekeplasser i varierende kvalitet, en

handelsstrukturen,

forstatt

skole og en barnehage. Ellers ligger de fleste

eksisterer en stor andel småbutikker i gatene.

skolene utenfor sentrum, men flere inne 1-2

hvor

det

km radius.

36

fra

Bilde 3.12 - Hjertnes Kultur- , kino - og konferansesenter.

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

fleste er eneboliger. De største næring- og

Sande barneskole

AREALBRUK OG FUNKSJONER Boligområder Sentrumskjerne med blandet arealbruk Offentlige / private tjenester / kultur

Sandefjord Gamle Sandefjord stadion

7 6

helsepark

8

5

Servicetilbud

Torg Terminaler / kollektivt Industri / lager Jordbruksområde

9

Bugårds parken 3

Grønnstruktur Fotballbaner

2

Havneområde

Handlegater

1000 m/ 12 min

Barnehager

3:0 Analyse & registrering

Sentrumskjernen

500 m/ 6 min

Virik barneskole

Gangavstand i luftlinje MÅLPUNKT I SENTRUM 1

Park hotel

2

Rådhus, bibliotek, kino, kulturhus

3

Politi

4

Sandefjord kirke

5

Kapell

6

Bussterminal

7

Togstasjon

8

Sandar kirke

9

Hvalfangstmuseet

10 Hvaltorvet kjøpesenter 11 Vinmonopol 12 Taxistasjon 13 Kurbadet / turistforeningen 14 NAV / utesteder / restaurant 15 Fergeterminal

Preståsen

Hjertnesskogen

Gokstad barneskole Bryde dammen

10 11 Bade 12 parken

Hegna

13

1

Sjø /innsjø

Eldrehjem

Byskogen barneskole

4

Sandefjord vidergående skole

14

15

16 Havn

Småbåt havn 3:0 Analyse & registrering

Handel / kontor / næring

Kamfjordåsen

Småbåt havn Sandefjords -fjorden Skagerak videregående skole

Virik idrettspark Ranvik ungdomsskole

Stub

Figur 3.13 viser dagens arealbruk og overordnede funksjoner i analyseområdet. I tillegg er viktige sentrumsfunksjoner oppført med tall.

Framnes barneskole

100 m 0m

N 500 m

Kilde: Asplan Viak for Jernbaneverket 2015, kommunens arealplan, Dark arkitekter 2015

VURDERING: • Videre utforming må utvikle flere målpunkt langs sjøfronten.

• Videre utforming må bevare kvalitetsområder og omstrukturere områdene som ikke er utnyttet tilstrekkelig.

• Sentrumskjernen og sjø må henge bedre sammen.

16 Fiskebrygge

37

FUNKSJONER OG SEKVENSER VED SJØFRONTEN Ved sjøfronten er mesteparten av bebyggelsen konsetrert ved havnen og brygga. På sommerstid er brygga et populært mål for uteliv, men tilbudet kunne vært mer mangfoldig. Spesielt populær er fiskebutikken Brødrene Berggren, restaurantene Kokeriet og Brygga 11. Rett nord for havnen - i Carlsen kvartalet ligger flere bygninger med et slitent uttrykk.

Nedlagt butikk i Carslen kvartalet Lagerbygg /bilglassforretning Brygga Bar / James Clark pub

Brødrene Berggren fiskeforretning SLUTT Brygga 11 restaurant

3:0 Analyse & registrering

Volleyball /Sandbane

Fergeterminal

Minigolf

Pir 4 bar

Campingplass

La Scala restaurant Bryggekapell Kokeriet restaurant 3:0 Analyse & registrering

Havnekontoret

Skatepark Vestover er det oppført et fåtall bygg og området er preget av campingplass, minigolf og bensinstasjon. Bålplassen mot Stub er populær for st.hans feiring.

Kontor/peppes pizza

Strømbadet

Bensinstasjon

FUNKSJONER Boliger Kontor

Bålplass /Basket

START 100 m

Offentlige / private tjenester / kultur

0m

Restaurant / hotel

Terminaler / kollektivt Industri / lager Grønnstruktur Sentrumskjernen

38

250 m

Kilder: Asplan Viak for jernbaneverket, google maps, befaring

Handel / næring Torg

N

Figur 3.14 viser funksjonene langs sjøfronten. Tilhørende sekvenser gjennom området vises i bildeserien på neste side.

VURDERING: • Populært område langs havnen med noen restauranter, disse må bevares og styrkes ytterligere i videre utforming.

• Carslen kvartalet inneholder funksjoner som kan vike for utbygging.

• Ingen trekkplaster mot Stub.

START Bilde 3.14 - utsikt over småbåthavn

Bilde 3.15 - ved Hesteskoen

Bilde 3.16 - minigolfanlegg

Bilde 3.17 - utsikt mot Stub

Bilde 3.18 - skatepark og volleyballbaner

Bilde 3.19 - utsikt ved Hesteskoen

Bilde 3.20 - mot fergeterminalen

Bilde 3.21 - fergekai

Bilde 3.22 - utsikt fra fergekai

Bilde 3.23 - mot fiskebrygga

Bilde 3.24 - ved brygga 11

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

Bilde 3.13 - ved bålplass

SLUTT

39

TRAFIKKFORHOLD OG STRUKTURER

Det kommer frem av en reisevaneundersøkelse gjort i Vestfold i 2009 at Sandefjordingene disponerer i gjennomsnitt 1,44 biler per husholdning. I Larvik ligger tallet på 1,61 og i Stokke 1,66 biler per husholdning.

Gjennomsnittet i region sør er 1,53 biler.

Selv om antall biler per husholdning er lavere enn andre vestfoldbyer er fortsatt bilen det vanligste fremkomstmiddelet.

57 % av daglige reiser i Sandefjord foretas med bil og 14 prosent som bilpassasjer, andelen som benytter seg av kollektivt er lavt, mens syklende og gående står for ca ¼ tilsammen – se fig 3.15. Det er kommer også frem at andelen som ikke disponerer bil er størst i sentrumsområdene (TØI rapport 1213/2012, 2012).

Kollek;vtransport 3%

Annet 1%

Bilpassasjer 14%

INNFARTSÅRER Sandefjord sentrum er koblet mot E 18 via RV 305 – Sandefjordsveien som videre fortsetter som RV 303 - Hystadveien mot Larvik. Rv 303 fortsetter nord-øst som Gokstadveien og videre inn i Stokke kommune. I tillegg finnes det en rekke andre innfartsårer som kobler mot Andebu nord-øst, Torp flyplass i nord og Stokke kommune nord-vest. Det er også mulig å nå E18 via flere av disse (Sandefjord kommune & Rambøll Norge AS, 2008).

GATESTRUKTUR I SENTRUM Som nevnt innledningsvis i Sandefjords historie brant byen kraftig ned i år 1900.

Dette gav nye muligheter for opparbeiding av gatestrukturen, derav den tydelige kvartalstrukturen man ser i dagens sentrum (se fig. 3.16). Kvartalstrukturen i gatenettet er med på å skapet et helhetlig bybildet med gode gater og byrom som rammes inn av hovedvegene.

Dette gir høyere kjørehastighet, er estestisk negativt og gir dårligere fremkommelighet og komfort for gangtrafikken. Generelt er trafikkfremkommeligheten i byen god, men noen områder er spesielt utsatt for kødannelser i sommermånedene (Sandefjord kommune & Vista Analyse As, 2000).

I kommunens gjeldene plan kommer det frem at “Arealbruk og transportsystem skal fremme en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø samt god trafikksikkerhet og en akseptabel trafikkavvikling” (Sandefjord kommune, 2014, s. 21). Dette innebærer at kommunen ønsker å satse på miljøvennlige fremkomstmidler samt skape god infrastruktur som tar hensyn til alle og unngår trafikkulykker og rushtrafikk (Sandefjord kommune, 2014).

del av sentrum og kobler øst med vest.

Veien deler Badeparken fra sjøfronten og fra denne kan man kjøre videre ut mot Øster- og Vesterøya.

Som vist i fig. 3.16 er dette en høytraffikert gate med ÅDT mellom 12- og 16 000. Gaten leder til fergeterminalen og det skapes ofte kødannelser helt ut til Sandefjordsveien når fergene legger til kai. Dette - sammen med hytteferierende gjør at trafikken langs strekningen når opptil 19 000 kjøretøy per døgn på sommerstid - noe som er langt over gatens kapasitet (Sandefjord kommune & Vista Analyse As, 2000).

Et problem i Sandefjord- som i flere Norske byer er brede kjørebaner og smale fortau.

Sandefjordsvegen er hovedinnfartsåren til sentrum. En av hovedgatene – kanskje den viktigste er FV 260 - Strandpromenaden/ Tollbugata /Kilgata som går på tvers i nedre

Andre hovedgater i sentrum er FV 180 – Skiringssalveien/ Peter Castbergs gate og Landstadsgate som kobler øst og vest i nord samt Museumsgata som kobler nord og sør i øst. Samlegater i sentrum er Hjertnespromenaden som går forbi Rådhuset og Badeparken, Dronningens gate og Jernbanealleen. Jernbanealleen er den viktigste aksen i sentrum og kobler fra nord mot Hvalfangstmonumentet i sør (Sandefjord kommune & Vista Analyse As, 2000).

Bilde 3.25 - Strandpromenaden er svært bred og traffikert.

Bilde 3.26 - rundkjøringen rundt Hvalfangstmonumentet er overdimensjonert.

Bilde 3. 27 - Kilgata ligger helt opptil havneområdet.

Grå arealer omgir vegen.

VEGER OG GATER I SENTRUM

Til fots 17% Sykkel 8%

Bilfører 57%

Figur 3.15 - fordeling av transportmidler i Sandefjord 2012.

40

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

Sandefjord ligger svært gunstig til med tanke på transportmuligheter i inn- og utland.

E 18 krysser kommunen i nord, hvor du også finner Torp flyplass. I sentrum finnes gode tog- og bussforbindelser med avganger hver time nord eller sør i landet og ved havnen i sentrum finnes fergeforbindelse til Sverige.

Mot E 18 og Torp

Høytraffikert veg, ÅDT 10 -19 000

RV 303

FV 180

Mellomtraffikert veg, ÅDT 5 - 10 000

FV 265

Lite traffikert veg, ÅDT 2 - 5000

RV 305

Togstasjon

eum

enade

n

a

s p ro m jertne

s ga t

H

n

en

te g e n s ga

vei

30 Fartsgrense

Mus

rd s

Jernbanelinje

FV 264

n e a ll e è

fjo

Gatestruktur

Jernba

RV 303

te a d s ga

D r o n n in

FV 255

de

Mot Østerøya

Sentrumskjernen

RV 303

3:0 Analyse & registrering

FV 170

n S t ra

dp

en ro m

ade

n FV

260

l To

g lbu

ata

K il ga ta

FV 260 Mot Vesterøya

FV 260

3:0 Analyse & registrering

Fergeterminal

Landst

San

Bussterminal

FV 265

Mot Stokke

INFRA OG GATESTRUKTUR

Båtforbindelse mot Sverige FV 261 RV 303 Sandefjordsfjorden

FV 260

Kystvei mot Larvik 100 m 0m

N 500 m

Kilder: Statens vegvesen 2016, Karttjeneste Gule sider

Figur 3.16 viser infrastruktur kategorisert etter trafikkmengde basert på ÅDT fra Staten Vegvesen. I tillegg vises fartsgrenser og kollektive knutepunkt i sentrum.

VURDERING: • Prioritere miljøvennlige transportformer.

• Videreføre kvartalstruktur der mulig ved nybebyggelse.

• Redusere trafikale forhold langs sjøfronten.

• Hvalfangstmonumentet fungerer som rundkjøring, den bør inngå mer i bybildet.

41

PA R K E R I N G

18

100

45 55 38

210

100

66 245

64

77 Parkering Park hotel 500 m / 6 min

29

31

45

35

250 m / 3 min 194

13

Fergens oppstillingsplasser 200

I Sandefjord sentrum finnes det flere store parkeringsarealer- både over og under bakkenivå. I tillegg er det mange steder mulig å parkere i gaten. Totalt er det rundt 3000 parkeringsplasser i sentrum (Sandefjord kommune, 2014). Dette gjør det enkelt for folk å bruke bilen som reisemiddel, og det er sjelden problemer med å finne parkering i sentrum – selv i rushperioder.

For besøkende til sjøbadet (privat)

Parkering bensinstasjon

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

De siste 10-15 årene har bevisstheten rundt tilgjengelighet på parkeringsplasser og sammenheng med bilbruk og klimagassutslipp fått et økt fokus i areal- og transportplanlegging.

Parkeringsbestemmelser er ikke bare med på å regulere det fysiske miljøaspektet, men har også innvirkning på folkehelsen. Sandefjord kommune har et ønske om å redusere klimagassutslipp med 25% innen 2020 – dette gjennom areal- og transportplanlegging som begrenser bilbruk (Sandefjord kommune, 2014).

37

26 PARKERING Parkering på bakkeplan Parkeringshus

100 m

Gateparkering Sykkelparkering

0m

N 250 m

Kilder: Dark arkitekter 2015, Sandefjord kommune og Vista Analyse As, 2000, karttjeneste Gule sider

Figur 3.17 viser parkeringsplasser i 500 meters gangavstand fra Hvalfangstmonumentet. Langs Strandpromenaden og Jernbanealleen er det også gateparkering.

42

VURDERING: • Svært mange parkeringsplasser i nedre sentrumsdel.

• Fergens oppstillingsplasser tar opp viktig areal.

• Få sykkelparkeringer.

• Gateparkering oppleves som en visuell barriere.

BARRIERER OG STØY

Indre sentrumskjerne

j o rd sve

lbu To l

ien

n S t ra

dpr

o

na me

ga t

a K i l ga ta

den

rd sve i e

3:0 Analyse & registrering

Sandefj o

Bilde 3.28 - gateparkering i Strandpromenaden.

n

3:0 Analyse & registrering

Sandef

De foregående analysene viser at både brede kjørearealer og gateparkering skaper visuelle og fysiske barrierer mot sjøfronten.

I tillegg skaper store trafikkmengder og lite skjermende vegetasjon et høyt støynivå, noe som er negativt for ønsket om skape et område som innbyr til opphold. Fergeterminalen er en stor barriere for å oppnå kontakt med sjøen og kommunens ønske om å skape en sammenhengende turvei. I tillegg ligger Kilgata så nærme havneområdet at det er lite attraktivt å oppholde seg i området over lengre tid.

BARRIERER OG STØY Høyt støynivå, over 65 dBA Middels støynivå, 55-65 dBA

100 m

Barrierer i og til sjøfronten

Bilde 3.29 - fergeterminalen fra Tollbuata.

Mangelfulle forbindelser

0m

N 250 m

Kilder: Befaring, Statens vegvesen 2010

Figur 3.18 viser barrierer og støysoner rundt sjøfronten samt manglende forbindelser.

VURDERING: • Manglende forbindelser må løses og områdene lang sjøfronten må være tilgjengelige.

• Strandpromenaden og fergeterminalen oppleves som barrierer.

• Rundkjøringen rundt Hvalfangstmonumentet oppleves som en barriere grunnet trafikkmengde og dimensjon.

Bilde 3.30 - fergeterminalen sett fra sjøsiden.

43

SYKKEL, GANGVEGER OG KOLLEKTIVT I Sandefjord ligger de fleste målpunkt innen

hovedsakelig vår, sommer og høst (SINTEF,

beskriver det. Forbi fergeterminalen er det

5 km radius fra sentrum som sammen med

2006 sitert i Asplan Viak, 2009) I hvilke

ikke andre muligheter enn å sykle langs vegen

topografien legger forholdene tilrette for

sammenhenger sykkel er brukt vises i fig.

og i tillegg må flere parkeringsarealer krysses

sykkelbruk. I tillegg er kommunens grønne

3.19 , dette sier noe om hvilke formål det bør

for å komme ned til havneområdet. Mot Kilgata

preg et mekka for turgåere. Sentrumskjernen

tilrettelegges for.

er det mulig å sykle langs bryggekanten, men

Fig. 3.20 på neste side er basert på på

forbindelsen er ikke god. Egne observasjoner

“Sykkelkart

–

viser at G/S vegene ikke er godt nok markert og

Sandefjord” utgitt av Sandefjord kommune

at det er forvirrende forhold ved havnen. Som

I 2008 ble Sandefjord valgt ut som sykkelby i

i 2011. Kartet er fortsatt gjeldene og viser

nevnt tidligere har kommunen et stort ønske

Vestfold – hvor det ble laget en “Hovedplan

nasjonale, regionale og lokale sykkelruter,

og planer om å skape en sammenhengende

for sykkel i Sandefjord” for å øke sykkelbruken

hvor de fleste fungerer som kombinert gang-

tur/ sykkelveg med aktiviter fra Stub til Kilen.

med 50% innen 2010. Siden prosjektet

og sykkelveg. Fortau er ikke tegnet inn i

Disse planene er fortsatt under utredning.

startet har flere sentrale krysningspunkt

analysen.

3:0 Analyse & registrering

sykkelturorientering

Turveiene i fig. 3.20 er basert på kartet

samt G/S veger (gang- og sykkelveger) blitt oppgradert. Dette gjelder blant annet gang-

Forholdene

langs

og

er

fra Sandefjord og Oplands turistforening

og sykkelvegen fra Strandpromenaden mot

varierende.

G/S

veien

mot

“Sandefjords bynære turer”. Løypene som

Stub, hvor også krysningspunktet mellom

Strandpromenaden fungerer godt og er

ligger nær eller i kontakt med prosjektområdet

Badeparken og sjøfronten ble utbedret og

tilrettelagt med tilstrekkelig bredde. Videre

er farget og går innom viktige kulturelle steder

sikret.

må Strandpromenaden krysses for å komme

og bygninger i nærhet av sentrumsområdet.

over

Fig. 3.20 viser at det er et godt tilbud av

til

Badeparken

til

og

sjøfronten fra

mot

Stub

sentrum.

I en sykkelbrukundersøkelse om Sandefjord

Overgangen fungerer som den er i dag, men

sentrumsnære

utført av SINTEF i 2006 kom det frem at

med gatens ÅDT er ikke løsningen optimal.

landskap,

ca 70% av de besvarende bruker sykkel

Videre østover er det mulig å sykle/gå rundt

Merking av løypene kan riktignok bli bedre.

Hvalfangstmonumentet – men dette kan

Kanskje kan sjøfronten bidra til enda flere

heller sies å være et fortau og ikke en G/S veg

aktivitet- og kulturtilbud som kan legges til

eller “nasjonal” sykkelveg som kommunen

turløypene?

Som Til og trening fra jobb 17% 17% Til ærend/ steder i fri8den 28%

Til og fra skole 5%

-

løyper,

lengde

og

med

variasjon

Bilde 3.32 - manglende G/S veg langs sjøfronten ved Hesteskoen.

i

vanskelighetsgrad.

Bilde 3.33 - nasjonal sykkelveg rundt Hvalfangstmonumentet.

På tur i fri8den 33%

Figur 3.19 viser i hvilke sammenhenger det brukes sykkel i Sandefjord

44

med

Bilde 3.34 - overgang i Kilgata - en del av den nasjonale sykkelruten.

3:0 Analyse & registrering

funksjonene i dette området er mange og

er kompakt og ligger innen 1000 meter radius - noe som tilsvarer en gåtid på ca 12 minutter.

Bilde 3. 31 - fungerende G/S veg vest og sør for Hesteskoen.

SYKKEL- OG TURVEIER Nasjonal sykkelrute Regional sykkelrute Tilrettelagt G/S veg Ikke tilrettelagt G/S veg Turvei - KulTuren Turvei - Fjellvikåsen Turvei - Stub - hjertnes Andre turveier Overgang Undergang Togstasjon Bussterminal

500 m/ 6 min

Busstopp

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

Fergeterminal

1000 m/ 12 min

Sentrumskjernen Gangavstand i luftlinje

100 m 0m

N 500 m

Kilder: Sykkelkart Sandefjord, turveier Sandefjord sentrum, Finn.no - kart

Figur 3.20 viser nasjonale, regionale og lokale sykkelveger. Disse fungerer i all hovedsak som G/S veger i varierende kvalitet. Figuren viser også sentrumsnære turløyper som ligger i tilknytning til sjøfronten samt kollektivknutepunkt og busstopp innen 1000 meters gangavstand.

VURDERING: • Gangavstander i sentrumskjernen.

• Flere busstopp i nærhet av sjøfronten bør utvikles.

• Manglende turvei ved Stub, samt G/S veg gjennom havneområdet.

• Nasjonal sykkelveg ligger på fotgjengerfelt tett opptil rundkjøringen ved Hvalfangstmonumentet.

• Brede veger og mange krysningspunkt gjør flyten langs gang- og sykkelvegene dårlig.

45

INNBYGGERTALL I 2015 bodde det 45 281 personer i Sandefjord kommune og dette tilsier at Sandefjord er den største byen per innbyggertall i Vestfold (SSB, 2015). Siden Sandefjord hovedsakelig er en sommerby - med mange hytter og flere campingplasser vokser innbyggertallet betydelig i sommerhalvåret (Sandefjord kommune, u.å).

3:0 Analyse & registrering

ALDERSFORDELING I Sandefjord kommune bor det flest mennesker mellom 20 – 66 år. Til tross for høyest befolkningsmengde innen denne aldersgruppen opplever kommunen en “forgubbing” av samfunnet – dette beskrives mer under punktet om befolkningsprognoser.

Det er en tendens av unge flytter ut av byen for studier og jobb, og de aller fleste av disse reiser til Oslo. Når det gjelder antall kvinner og menn er tallet ganske gjevnt – henholdsvis 51% og 49%. Kvinnene blir noe eldre enn menn (SSB, 2015).

BEFOLKNINGSPROGNOSER Ssb fremskriver en stor befolkningsvekst i byene som ligger 90 minutters reisetid fra Oslo og Sandefjord ligger innenfor denne grensen (Tønnessen, Syse, & Norgård, 2014).

Samlet sett vil folketallet i kommunen øke med ca 1 % frem til 2030, altså med ca 15 % totalt. Til sammenligning er det forventet en vekst i Vestfold fylke på mellom

46

Figur 3.22 - Alderfordeling i prosent (SSB 2016)

Figur 3.21 - Aldersfordelingsstatistikk 2015 (SSB - 2016)

16 – 25%. Antall barn i barnehage- og skolealder vil øke gjevnt, mens tallet på unge i ungdomsskolealder trolig forblir stabilt. Den voksne gruppen i alderen 20 – 66 år vil også ha en jevn utvikling, mens aldersgruppen over 67 år ser ut til å ha den sterkeste veksten frem mot 2030 (Sandefjord kommune, 2014).

Dette er en generell tendens landet over og SSB fremskriver at hver femte nordmann vil være over 70 år i 2060 (Tønnessen, Syse, & Norgård 2014).

Aldersfordeling per 2015 Antall personer: Prosent: 0 år 441 1% 1-5 år 2500 6% 6-12 år 3814 8% 13-15 år 1723 4% 16-19 år 2503 6% 20-44 år 13811 31% 45-66 år 13260 29% 67-79 år 5113 11% 80-89 år 1703 4% 90 år eller eldre 413 1% Sum: 45281 100%

1% 6%

11%

0 år 1-5 år

8%

4% 6%

29%

6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år

30%

67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre

Figur 3.24 - Fordeling av menn og kvinner (SSB 2016)

Bebodde boliger - boligtype i prosent SandeJord

52.9 49.6 9.2 9.5 Enebolig

Tomannsbolig

HVEM BESØKER SANDEFJORD? I sommerhalvåret trekkes mange turister, camping- og hyttefolk til byen, og hovedsesongen er ifølge turistkontoret i juli – etterfulgt av august og juni når det er ferietid.

Turistkontoret melder om at det er en ganske gjevn fordeling av nordmenn og utenlandske turister som kommer innom kontoret. De fleste er ute etter generell informasjon om byen og hva de kan se og gjøre. Det er også en økende interesse for turløyper (Trude Schelbred, Visit Vestfold, turistkontoret i Sandefjord, personlig kommunikasjon, email, 04.02.2016). Ellers i året benytter tilreisende seg hovedsakelig av båtforbindelsen til Sverige eller av Torp flyplass.

4%

Figur 3.23 - Bebodde boligtyper - boligtype i prosent (SSB 2016)

Hele landet

Sandefjord kommune ønsker en større befolkningsutvikling enn det SSB fremskriver, spesielt av personer mellom 25 – 50 år (Sandefjord kommune, 2014).

1%

11.8 18.1

22.7 17.3

Rekkehus, kjedehus og andre småhus

Boligblokk

Kvinner 51%

3.4 5.4 Bofelleskap eller annet

Figur 3.25 viser befolkningsprognoser frem til 2030. Informasjonen er hentet fra Sandefjords kommuneplan 2014 ogBefolkningsprognoser er tilpasset oppgaven.

18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0

1-5 år

6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år

2012

2015

2020

2025

2030

80 år +

Menn 49%

3:0 Analyse & registrering

DEMOGRAFI

SYSSELSETTING OG NÆRING

FOLKEHELSE

ARBEID/ SYSSELSET TING

NÆRING

I sandefjord kommune er det registrert 21 465 sysselsatte som er bosatt i kommunen.

Det finnes 21 253 arbeidsplasser innad i kommunen, og det er en tilnærmet lik ut- og innpendling av arbeidstakere på henholdsvis 34% og 33%. Arbeidsplassdekningen i kommunen er på 99% (SSB, 2015). I Regional plan for bærekraftig arealpolitikk kommer det frem at Sandefjord vil behøve 2400 nye arbeidsplasser frem til 2025, noe som innebærer at kommunen må tilrettelegge for vekst innen næring – både i eksisterende og ny (Sandefjord kommune, 2014).

Næringslivet i Sandefjord er variert og består av alt fra internasjonale gigantselskaper til små grunderbedrifter. Spesielt betydelig er selskaper som jobber med engineering og som huser fler enn tusen fagpersoner hvor de fleste arbeider med olje og gass.

Netthandel er en stor bidragsyter til Sandefjords næringsliv, og det kan nevnes at 70-80 % av datautstyr som selges i landet kommer fra byens e-handel. Byens viktigste og største bedrift er Jotun som med sine 35 datterselskap verden over bidrar til at byens næringsliv settes på verdenskartet. Bedrifter som driver høyteknologisk vannrensing finnes også i byen (sandefjord.no, u.å, b).

Folkehelse og levealder henger sammen med sosiale ulikheter i samfunnet, hvor de med best økonomi og høyest utdanningsnivå per i dag har best helse og lever lengst.

3:0 Analyse & registrering

Sandefjord kommune kommer dårlig ut på flere områder innen helseaspektet – sammelignet med landet generelt: - Andelen personer med videregående skole eller høyere utdanninger lavere.

- Andelen barn som bor i husstander med lav inntekt er høyere.

- Andelen arbeidsledige er høyere.

- Prosentandelen uføretrygdede under 45 år er høyere.

- Andelen barn av enslige forsørgere er høyere .

- Høyere frafall i videregående skole.

- Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.

- Enkelte sykdommer er mer utbredt, (bl.a. lungekreft).

I tillegg kommer det frem at flere barn og unge i kommunen er lite aktive og lider av overvekt, og at kommunens største utfordring i fremtiden er å handskes med det økende antall eldre, utviklingshemmede og demente som vil trenge helsehjelp og omsorg. Et økende antall av innvandrere eller flyktninger vil kreve flere boliger og hjelp til å integreres i samfunnet (Sandefjord kommune, 2015, c)

Begrepet folkehelse tar for seg mer enn en enkeltpersons helsetilstand: “Begrepet tar også opp i seg økonomiske, fysiske, psykiske og miljømessige forhold som påvirker helsetilstanden” (Sandefjord kommune, 2014, s. 18).

VURDERING: • Videre utvikling bør tilrettelegge for økende befolkningsmengde og skape et tiltrekningsplaster for kommunen.

• Sjøfronten må være et sted for alle turister, hytteeiere og beboere.

• Viktig å tilrettelegge for egenorganisert aktivitet som kan bidra til bedre folkehelse.

(Sandefjord kommune, 2015 c, s. 4-5)

3:0 Analyse & registrering

HELSEPROFIL

Figur 3.26 viser arbeidsplasstetthet i Sandefjord.

Kilde: Asplan Viak for Jernbaneverket, personlig kommunikasjon, email 08.02.2016. Publisert med tilatelse.

47

BEFOLKNINGSFORDELING OG BOFORHOLD Figur 3.29 - Boligfordeling

Ytre områder

Det kommer frem av fig. 3.27 at befolkningstettheten er størst i sentrum. Fig. 3.31 på neste viser befolkingstall i 8 soner rundt sentrum, samt aldersfordeling og boforhold. De aller fleste i Sandefjord bor som beskrevet tidligere i eneboliger. I sone 2-8 er det flest mennesker mellom 31 - 50 år. Sone 1 - sentrum skiller seg ut både i boforhold og aldersfordeling. Der bor de fleste i blokk, leiegård eller horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn tre etasjer. I sentrum bor det flest eldre.

Informasjonen er motatt via Tron Myhren, kommuneplanlegger / beredskapskoordinator, Rådmannskontoret, Sandefjord kommune, personlig kommunikasjon, email, 04.03.2016.

Fri$liggende enebolig eller våningshus Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, ver;kaldelt tomannsbolig

Sone 6 Sone 7

So

ne

Sone 2

Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l.

Sone 5

1

Forretningsgård, bygg for felleshusholdning e.l.

Sone 4 Sone 3

Sone 8

Figur 3.30 - Aldersfordeling

% %

Figur 3.27 viser befolkningstetthet i Sandefjord.

Kilde: Asplan Viak for Jernbaneverket, personlig kommunikasjon, email 08.02.2016. Kartet er lånt med tilatelse.

Figur

3.28

-

oversiktskart

over

soneinndeling

i

%

%

6-17 år

18-30 år

%

%

Sandefjord. Kartet er lånt med tilatelse fra Sandefjord kommune og tilpasset oppgaven. Kilde: Tron Myhren, kommuneplanlegger

/

beredskapskoordinator,

0-5 år

31-50 år

51-66 67-99 år år

Rådmannskontoret, Sandefjord kommune, personlig kommunikasjon, email, 04.03.2016. Kartet er ikke i målestokk, kun ment som illustrasjon for soneinndeling.

VURDERING: • Sentrum har høy befolkningstetthet, og flere bor i blokker. Dette gir behov for gode offentlige rekreasjonsområder.

• Mange brukergrupper innen 1000 m gangavstand.

• I sentrum bor det flest eldre. Det er viktig å tilrettelegge med tanke på de, men også for å trekke flere aldersgrupper til sentrum. En variasjon i aldersgrupper vil øke bruken av sentrum større deler av døgnet.

48

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

Mesteparten av befolkningen i Sandefjord kommune bor innen tettstedet Sandefjord som strekker seg fra sentrum og langs kysten på begge sider av fjorden. I tillegg er det aller meste av områdene nordover fra fjorden mot E 18 boligsatt eller utbygget – spesielt på toppen av raet (SNL, 2016).

1%

28 %

6115

18 %

4%

17%

37%

0-5 år

6-17 år

18-30 år

31-50 år

51-66 67-99 år år

16 % 18 %

16 % 16 %

15% 20 %

18 %

36 %

15 %

7%

20 % 21 %

0-5 år

26%

9%

7%

3964

Sone 2 - Ytre sentrum

2% 29 %

28 %

Sone 1 - Sentrum

61%

17%

28%

SONEINNDELING

19%

14 %

8%

14%

Sone 3 - Framnes

17 %

15 %

1%

6-17 år

18-30 år

31-50 år

58%

51-66 67-99 år år

14 % 18-30 år

31-50 år

51-66 67-99 år år

4%

Sone 5 - Gokstad

Sone 7 - Bugården

7049

Sone 6 - Mosserød

0-5 år

5%

6-17 år

18-30 år

31-50 år

51-66 67-99 år år

1%

28 % 19 %

Sone 8 - Virik

5160

15 % 16 %

Ytre områder

15 %

6%

56%

9% 23%

9%

14%

5%

54% 0-5 år

3:0 Analyse & registrering

28%

1%

6-17 år

18-30 år

31-50 år

51-66 67-99 år år

1000 m/ 12 min

500 m/ 6 min 2%

27 %

13% 15 % 15 %

48%

29%

3%

22 % 14 %

7%

3:0 Analyse & registrering

6-17 år

2782

0-5 år

3628

Sone 4 - Varden

8% 14% 9%

Figur 3.31 viser befokningsfordeling og boforhold i de 8 sonene nærmest sentrum.

Ytre soner er ikke tatt med i analysen. For full oversikt over områdene se fig. 3.28.

2% 0-5 år

51%

6-17 år

18-30 år

31-50 år

51-66 67-99 år år

8%

23%

17% 62%

5221

11%

100 m

28 % 27 % 23 % 15 %

17 %

12 %

3269

23 % 14 % 15 %

13 %

0m

N 500 m

7%

6% 0-5 år 0-5 år

6-17 år

18-30 år

31-50 år

51-66 67-99 år år

6-17 år

18-30 år

31-50 år

51-66 67-99 år år

Kilde: Tron Myhren, kommuneplanlegger / beredskapskoordinator, rådmannskontoret, Sandefjord kommune, personlig kommunikasjon, email, 04.03.2016.

49

K U LT U R M I L J Ø

50

Når det gjelder bygningsmiljø er særlig Jugendstilen og trehusmiljø et særpreg, i tillegg er flere ikonbygg med historisk verdi fremtredende; Sandar- og Sandefjord kirke samt Park hotel og Hjertnes kulturhus (Dark arkitekter, 2015).

Hvalfangstmuseet ble gitt som en gave til Sandefjord by av reder og foretningsmann Lars Christensen i 1917. Museet er Europas eneste spesialmuseum som fokuserer på hvalfangst og hvalfangstens historie og er svært viktig for å formidle byens historie (Hvalfangstmuseet, u.å). Tidligere fantes det også et sjøfartsmuseum i Sandefjord, men dette ble stengt på grunn av dårlige besøkstall (Sandefjord blad, 2012).

Badeparken, Hesteskoen, Hjertnespromenaden og Hystadveien er av Riksantikvaren definert som “nasjonal interesse i by” (Riksantikvaren, u.å) og er områder og elementer som synliggjør byens identifiserbare kulturmiljø. I tillegg er kurbadet med sin historie og karakteristiske utseende et svært viktig historisk bygg.

Spesielt fremtredende i sentrum er Hvalfangstmonumentet som ligger som en øy mellom sjøfront og by - i aksen av Jernbanealleen. Hvalfangstmonumentet stod ferdig i 1960 laget av Knut Steen i hovedregi av Lars Christensen. Monumentet er unikt og representerer storhet og stolthet over byens historie – i tillegg roterer monumentet med solen med et kompassmotiv nedfelt i platået (Sandberg, 2001).

Ved havnen står det opprinnelige Hvalfangernes hus; Thor Dahl bygget, mens Southern Actor – det restaurerte hvalfangstskipet ligger ved museumsbrygga. Sør for Hesteskoen finnes det originale strømbadet/sjøbadet oppført i 1869 som tidligere var en del av kurbadet i Sandefjord. I dag benyttes lokalet av Ulabrand båtforening og er avstengt for allmenheten (Ulabrand båtforening, 2012).

Bilde 3.35 - Rica Park hotel

Bilde 3.37 - Hvalfangstmonumentet

Bilde 3.36 - Kurbadet

Bilde 3.38 - Strømbadet

Bilde 3.39 - trehusmiljø under Preståsen

Bilde 3. 40 - Southern Actor

Bilde 3.41 - Jernbanealleen mot sjøfronten

Bilde 3.42 - Thor Dahl bygget

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

Sandefjord sentrum er et kulturhistorisk landskap med tydelige spor etter lange tradisjoner som sjøfart, hvalfangst - og badeby. Etter bybrannen i år 1900 ble store deler av indre sentrumskjerne bygget på nytt - med kvartalstrukturen som byen har i dag.

En spesielt viktig akse er Jernbanealleen som strekker seg fra jernbanen i nord forbi torget ned mot Hvalfangstmonumentet i sør.

KULTURMILJØ Eldre trehusmiljøer Kirkegårder med historisk verdi Områder/bygg med nasjonal verdi Historiske gateløp med stor verdi Historisk kvartalstruktur

Jernba

Fredet bygning

neallee

Sentrumskjernen

Badeparken

Park hotel

3:0 Analyse & registrering

500 m/ 6 min

Kurbadet

n

Hjertnes kulturhus

1000 m/ 12 min

Hvalfangstmuseet

Hvalfangstmonumentet

Hystadveien

Strømbadet

Thor Dahl bygget

Southern Actor

3:0 Analyse & registrering

Elementer med historisk verdi

Gaia skipet

100 m 0m

N 500 m

Kilder: Dark arkitekter 2015, kulturminnesøk og egne observasjoner

Figur 3. 32 viser kulturmiljøet i sentrumskjernen i tillegg til noen viktige elementer/områder utenfor.

VURDERING: • Identitet knyttet til sjøen og byens tradisjoner innen hvalfangst, sjøfart og badeby.

• Flere viktige kulturminner ved sjøfronten og områdene rundt.

• Kulturminnene kan integreres og synliggjøres bedre i fremtidig utvikling - gjelder spesielt strømbadet og Hvalfangstmonumentet.

• Hvalfangstmuseet kunne vært knyttet nærmere sjøen, men bygningen er av historisk verdi og bør fortsette sin funksjon.

51

K U LT U R O G F R I T I D Sandefjord kulturskole er kommunens nest største produsent av forestillinger og konserter og er en viktig arena for barn og unge. Kulturskolen holder i dag til på Sandefjord videregående skole samt Sandar Herredshus men ønsker nye forbedrede og samorganiserte lokaler (Sandefjord kulturskole , 2015).

3:0 Analyse & registrering

KULTURELLE ARENAER

52

I kommunen er det registert 44 kulturorganisasjoner blant annet innen kunst, dans, musikk og kor samt forskjellige lag med fokus på kyst- og båtliv, historie og husflid (Sandefjord kommune, 20152016). Den viktigste kulturelle institusjonen i Sandefjord er Hjertnes kulturhus som også huser byens bibliotek og kino. I kulturhuset blir det arrangert danseoppvisninger, teater, konserter, orkesterforestillinger og utstillinger. Hjertnes kulturhus benyttes også som konferansenter, og har et utendørs tilhørende amfi som benyttes på sommerstid (Sandefjord kommune, 2007). Det kommer frem av kommuneplanen at det er ønsket å utvilke et nytt bibliotek og kinosenter på Tivolitomta som supplerer det eksisterende funksjonene på Hjertnes (Sandefjord kommune, 2014).

Figur 3.33 på neste side viser kulturelle arenaer samt aktivitetsområder i og rundt sentrum. I tillegg har korrespondanse med kommunen gitt bedre innsikt i forskjellige eventer som skjer ved og i sjøfrontområdet. Badeparken benyttes blant annet som festival- og revyområde og på tivolitomta settes det opp Tivoli. Flere puber og utesteder langs havnen arrangerer konserter på sommerstid og på st. aften arrangeres det båkortesje ut fra havnen og bryggedans ved brygga (Roar Rabbevåg, rådgiver Sandefjord kommune, Park- og idrettsseksjonen, personlig kommunikasjon, e-mail, 04.02.2016 ). Torget ved Hvaltorvet er et utendørs samlingspunkt.

AKTIVITET I kommunen er det registrert 43 idrettslag, lagånden i byen er sterk og byens idrettslag er kjent for godt samhold og god dugnadsånd (Sandefjord kommune, 2015-2016).

Kommunen har også et godt tilbud av aktiviter for de med begrenset bevegelighet og eldre.

De fleste tilbudene for de eldre arrangeres ved kommunens eldreboliger, mens tilbud for de yngre arrangeres ved idrettsarenaene samt byens skoler (Sandefjord kommune, 2015).

Skjærgården i Sandefjord er et mekka for båt- og padleentusiaster hvor de 116 øyene og holmene bidrar til et variert og flott landskap. Det er mulighet for å leie båter, kanoer og brett til windsurfing 6-8 km fra sentrum. Sandefjord brettseilerklubb ligger på Vesterøya – Langeby ca 8 km fra sentrum og Sandefjord kajakklubb ligger på Granholmen – ca 5 km fra sentrum. Sandefjord roklubb og Sandefjord Seilforening ligger også på Granholmen. Fisking er en svært populær aktvitiet og flere fiskeplasser finnes langs kyststiene på de to halvøyene Vesterøya og Østerøya (Visit Sandefjord, 2015/2016).

Den kommunale svømmehallen ligger i Bugårdsparken, 1,5 km nord-vest for sentrum.

I sentrum er det svømmemuligheter ved Park hotel hvor det også er en egen SPA avdeling som benyttes av tilreisende så vel som beboere i Sandefjord.

I sentrum finnes det noen lekeplasser, blant annet en i Badeparken. Skateanlegget ved sjøfronten brukes flitting av de yngre og sandvolleybanene benyttes blant annet til turneringer på sommeren. Ved sjøfronten finnes også Sandefjord minigolfanlegg.

Kommunen har vedtatt planer om å oppgradere skateanlegget samt forbedre volleyballarenaene, og ønsker også et utvidet aktivitetstilbud langs sjøfronten (Sandefjord kommune, 2014).

For kommunen er det viktig å tilrettelegge lavterskeltilbud på helårs basis som stimulerer til fysisk aktivitet. Barn og unge anses som en prioritering og spesielt viktig er det å tilrettelegge for egenorganisert lek (Sandefjord kommune, 2014).

3:0 Analyse & registrering

Kultur- og idrettstilbudet i Sandefjord favner bredt og kommunens lange kystlinje samt indre friluftsområder gir innbyggerne gode muligheter for fritidsaktivitet. Halvparten av byens befolking er medlem av en forening og engasjementet og samholdet er godt (Sandefjord kommune, 2014).

Tivolitomta: • Tivoli 2 x 14 dager (årlig) • Ølfestival / oktoberfest (årlig) Fergeområdet: • Diverse konserter på utesteder i havna i sommermånedene • Båtkortesje og bryggedans på St. hansaften (årlig)

1000 m/ 12 min

500 m/ 6 min 3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

Arrangementer Badeparken: • 17. mai arrangement (årlig) • Fonteltet (1. juni – 31. aug.) (årlig) • Bilutstilling (årlig) • Fjordfesten (årlig) • Flere sykkelløp (Sandefjord Grand Prix, Sandefjordsløpet, Tour of Norway for kids) (årlig) • Grevlingløpet – Veteranbilutstilling og veteranbilløp (årlig) • Sandefjordsløpet (årlig) • Bike & Run (årlig) • SFO- byskolen – Utvidet aktivitetsområde for byskolens ulike aktiviteter • Skiløyper kjøres vinterstid • Isflate for skøyter på vinter • Diverse klubber med trening på arealer i parken – Kampsport/ Yoga/ fotball m.v.

• Sporadiske konsertarrangementer

KULTUR OG FRITID Viktige møteplasser Kulturelle arenaer Gallerier Fotball / idrett Treningssenter

Stub: • Beachfotball og Beachvolleyballarrangeement (årlig)

Annen fritidsaktivitet Svømmeanlegg

100 m

Lekeplasser i sentrum

Andre nærliggende – (Park og Hjertnes) • Diverse utekonserter i Hjertnesamfiet i sommerhalvåret • Park Hotells sommershow og konserter i mozarthaven (årlig) (Kilde: Roar Rabbevåg, rådgiver Sandefjord kommune, Park- og idrettsseksjonen, personlig kommunikasjon, e-mail, 04.02.2016 )

Sentrumskjernen

0m

N 500 m

Kilder: Visit Sandefjord, Sandefjord kommune 2007, personlig kommunikasjon

Figur 3.33 viser kulturelle arenaer samt aktivitetsområder i og utenfor sentrum.

VURDERING: • Hjertnes kulturhus er en viktig kulturell institusjon, men kanskje kan en spredning av funksjonene/supplering øke bruken av andre områder i sentrum.

• Kulturskolen ønsker nye lokaler.

• Alle fritidstilbud tilknyttet sjø ligger utenfor sentrum.

• Videre utforming må prioritere egenorgansiert aktivitet.

53

Bilde 3.45 - 2013: Nyheten tar for seg forflytning av fergetrafikken til Thorøya som har lange tradisjoner innen havnevirksomhet og god plass for fergeterminal.

Eierne av Thorøya mener trenden i Norge er å legge fergedrift litt utenfor bykjernen.

Bilde 3.47 - 2013: Nyheten tar for seg utviklingen av et maritimt kompetansesenter der dagens fergeterminal ligger. Tomtegrunnen anses som essensiell, da Tivolitomta heller bør huse handel, næring og bolig i kombinasjon. En utvikling av dagens fergeterminal vil øke attraksjonen til boliger som ligger i umiddelbar nærhet.

Bilde 3.49 - 2015: Artikkelen tar opp spørsmålet om hva folket vil med fergeterminalen etter kommunesammenslåing. Fergene vil fortsette hvertfall frem til 2026, og flertallet (54%) i de tre kommunene vil at fergetrafikken skal være en del av havnebildet etter denne perioden. Det er riktignok åpenhet blant flere for å flytte den til en annen sentral plassering.

Bilde 3.44 - 2012: Innlegget diskuterer rundt fergetrafikken og videre utvikling, samt økonomiske aspekter og trafikksituasjoner.

Skribenten ønsker et triveligere havneområde med friere utviklingsmuligheter - noe som kan trekke flere mennesker.

Bilde 3.46 - 2013: Innlegget diskuterer rundt signaler om at Color Line har vurdert å flytte sin fergevirksomhet til Larvik havn. Noe skribenten mener betyr at sjøfronten kan brukes for å styrke et levende bysentrum i Sandefjord.

Bilde 3.48 - 2014: Nyheten tar for seg sikring av godt vannmiljø i ytre Oslofjord og Skagerakkysten.

Under havnekonferansen i Tønsberg 2014, ble Sandefjordsfjorden utpekt som svært forurenset.

Fylkesmiljøsjef fortalte da at tiltakspakke på 140 mill. jobbes med for å finansiere opprydning av fjorden.

Bilde 3.50 - 2015: Artikkelen tar opp spørsmålet omkring forurensningssituasjonen i Sandefjordsfjorden. Mange interresante temaer som for eksempel; sammenheng mellom byggehøyder og vindeksponering på havoverflaten.

3:0 Analyse & registrering

Bilde 3.43 - 2012: Politikerne fra høyre i Sandefjord søker svar fra befolkningen på hva som kan gjøre havneområdene til et trekkplaster og kaller 2012 for “byutviklingens år”. De mener havnen er byens “indrefilet” med mye uutnyttet potensiale.

54

3:0 Analyse & registrering

ARTIKLER

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

Bilde 3.51 - 2015: Innlegget diskuterer rundt fergeterminalens betydning for turisme og arbeidsplasser samt inntekter til kommunens havnevesen. Inntekter fra fergene kan kun benyttes til havneformål, og skribenten mener at det økonomiske bidraget fra fergene kan benyttes til å rense fjorden og finansiere bystrand.

Bilde 3.52 - 2015: Innlegget diskuterer rundt videre utvikling av havneområdet hvor politikerne ønsker en tilgjengelig, åpen og attraktiv sjøfront. Viktig stikkord er; kyssti, tuftepark, lekeapparater, grillplasser, sjakkbrett, badminton- eller ballnett og servicebygg ved gjestehavna. De nevner også bystrand som en fremtidig visjon - etter opprenskning av fjorden.

Bilde 3.53 - 2016: Nyheten forteller om nye utbygningsprosjekter av Carlsen kvartalet, som har vært en diskusjon i årevis. Tomten brukes til parkering, men ligger svært sentralt med tanke på utvidelse av sjøfronten.

Som en forutsetning for utvikling må fylkesvegen flyttes, slik at en utbygging kan skje på sørsiden mot sjøen.

Prosjektet må være lønnsomt - gjerne med kombinasjon av boliger og næring.

Bilde 3.54 - 2016: For å komme i kontakt med flere som har en mening samt tanker og ideer om sjøfronten skrev Sandefjords blad en artikkel om masteroppgaven og spørreundersøkelsen som presenteres på neste side. Som forståelig utfra de foregående avisartiklene har og er sjøfronten i Sandefjord et svært omdiskutert tema.

Artikkelen forteller om egne synspunkter; park- og bryggeområdets store potensiale, skape sammenheng mellom fjord og by, tilgjengeliggjøre og aktivisere sjøfronten.

“En slik utvikling mener Nordby Lileng er viktig for at Sandefjord fortsatt skal være attraktiv for feriegjester og innbyggere.

Hun vil undersøke hvordan besøkende og fastboende i Sandefjord bruker sentrum og områdene langs sjøen. Hun vil også vite hvordan folk flest ønsker sjøfronten i sentrum i fremtiden. ” Per Langevei - Sandefjords blad 2016.

55

SPØRREUNDERSØKELSE

For å komme i kontakt og bli kjent med befolkningen ble det i perioden 10 februar til 5 mars 2016 gjennomført en online spørreundersøkelse.

Spørsmålene ble formulert slik at det var mulig å analysere hvilke kvaliteter som er viktige for folk i Sandefjord.

I tillegg ble det spurt om transportmidler, hvor ofte de besøker sentrum, hvilke områder de bruker og hvor fornøyd de er med forskjellige tilbud i sentrum. De aller viktigste spørsmålene handlet om bruk og tanker av og om sjøfronten.

PROSESSEN Undersøkelsen ble laget i Questback ask and tell – et online verktøy for utforming av spørreundersøkelser, som er gratis for masterstudenter gjennom avtale med NMBU. Questback er et verktøy med mange funksjoner og muligheter for å få gode resultater, men alt avhenger i bunn og grunn av spørsmålene man stiller. For å spørre relevant og enkelt ble oppsettet gjennomgått utallige ganger med flere personer som ikke har spesiell innsikt i stedsutvikling eller byplanlegging.

Det er enkelt å spørre komplisert noe som

kan gjøre at flere lar vær å svare – eller ikke forstår spørsmålet.

Det ble lagt ned mye arbeid i spørreundersøkelsen – i tillegg til at det ble laget en egen nettside; http://aktiv-sjofront. webnode.com/ for å skape troverdighet og innblikk i masteroppgaven. Nettsiden fungerte som startside for spørrundersøkelsen hvor undersøkelsens hensikt, oppgavens tema, personinformasjon og kontaktopplysninger ble presentert.

For å distribuere nettside og undersøkelse ble Facebook benyttet. Her fikk jeg tilgang til å publisere i flere eksisterende grupper; “Bli kjent med nye Sandefjord” med 4200 medlemmer og “Sandefjord” med 3800 medlemmer. I tillegg publiserte jeg link til nettsiden på egen facebookprofil og oppfordret andre til å dele – noe svært mange gjorde. Sosiale medier er en god spredning- og kontaktkilde for å nå ut til mange og jeg tror nettsidens “profesjonelle” design gjorde at flere ønsket å svare. I tillegg ble Sandefjords blad kontaktet hvor det ble skrevet en helsides sak på papir og nett.

Bilde 3.55 - nettsidens forside

Bilde 3.56 - informasjon

Da spørreundersøkelsen ble lastet ned hadde 250 personer svart – noe som gir god innsikt i hva befolkningen tenker. I tillegg har flere kontaktet meg per telefon og mail med utfyllende informasjon. Responsen underbygger tankene rundt masteroppgavens tema og viser at det er mange som engasjerer seg i fremtidig utvikling av sjøfronten i sentrum .

Bilde 3.57 - spørreundersøkelse

56

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

Stedsutvikling handler om mer enn fysiske forhold og planer - spesielt med tanke på sosial bærekaft. Det er tross alt de vi planlegger for som skal bruke et område, og siden sjøfronten i Sandefjord er et sted de aller fleste som bor i- eller besøker byen har et forhold til er deres tanker og ønsker viktige.

R E S U LTAT E R Hvilke kvaliteter gjør SandeNord unikt for deg? Kryss av de tre

FIGUR 3.34 - HVILKE KVALITETER GJØR UNIKT FOR DEG? vikBgste, du SANDEFJORD kan også velge annet

FIGUR 3.37 - HVA BRUKER DU SOM REGEL SENTRUM TIL? Hva bruker du som regel sentrum ?l? Kryss av de tre vik?gste

96.0%

Sjøen 55.6%

Naturen

KulturBlbud

18.4%

Jeg bruker parkene og uteområdene

IdreF- og akBvitetsBlbud

18.8%

Kollek?vtransport

Vet ikke Annet - vennligst spesifiser

0.8%

16.8% 4.0% 7.6%

Annet - vennligst spesifiser

5.6% HvorI iSENTRUM sentrum ser oNest venner og bekjente?

Velg gjerne FIGUR 3.38 - HVOR SER du DUdine OFTEST DINE VENNER OG flere BEKJENTE?

FIGUR 3.35 - HVOR OFTE ER DU I SANDEFJORD SENTRUM

Hvor oGe er du i SandeIord sentrum?

Aldri eller svært sjeldent

41.6%

Bibliotek / Kino / Kultur

8.0%

alterna/ver

42.8%

Bu/kk / kjøpesenter

2.8%

19.6%

3:0 Analyse & registrering

Biblioteket / kino / kulturhus

Av og <l når jeg besøker byen

39.2%

1-2 dager i uken

38.4%

3-5 dager i uken

80.0%

Cafe / restaurant / bar 11.6%

Park eller lekeplass

23.6% Torg eller annen utendørs oppholdsplass Hvor fornøyd er du med følgende i sentrum av Sande5ord?

15.6%

27.6%

I gaten

6-7 dager i uken

4.0%

4.8%

Annet - vennligst spesifiser

Hvordan kommer du deg vanligvis =l sentrum?

FIGUR 3.36 - HVORDAN KOMMER DU DEG VANLIGVIS TIL SENTRUM?

FIGUR 3.39 - HVOR FORNØYD ER DU MED FØLGENDE I SENTRUM AV SANDEFJORD?

58.0%

Med buss

Lite fornøyd

1.2%

Med bil Sommer

1.2%

35.6% 32.8%

22.8%

4.5% 16.4%

Jeg går

80.1% 2.8%

Jeg sykler Vinter Annet

14.2% 0.8%

8.8%

11.2%

12.8% 7.6%

Utendørs møtesteder (for eks. torg)

Vet ikke 44.8%

42.4%

15.2% 8.4%

27.6%

26.0%

24.0%

0.8%

1.2%

Veldig fornøyd

32.4%

29.6%

15.1% Med tog

Fornøyd

42.8%

38.8% 35.2%

20.0%

Passe fornøyd

3:0 Analyse & registrering

HandelsBlbud

83.6%

Restauranter / Cafe / Uteliv

40.4%

Menneskene

66.4%

Shopping

36.8%

Byens historie

49.6%

Daglige ærend (f.eks matbu?kk, apotek)

12.4%

12.4%

15.2% 10.4% 6.0%

10.0%

10.8% 6.8%

0.0% Parker og lekeplasser

FriDdsakDviteter (for eks. ballspill)

Cafeer / restauranter / utesteder

KulturDlbud

Sykkel og gangveier

0.8%

57

Når du er ved sjøfronten - hva gjør du?

FIGUR 3.40 - NÅR DU ER VED SJØFRONTEN I SENTRUM - HVA GJØR DU? Av og Cl

Sjelden

Aldri

Ingen0ng, jeg bruker og liker området som det er i dag

55.2% 44.8%

20.0%

15.6% 2.8%

Spiser på restaurant

24.0% 26.4%

Flere bu0kker

26.0% 21.6%

6.4%

7.6%

Går på en bar / et utested

Går tur eller sykler

Tur- og sykkelvei gjennom hele området

Jeg liker at den er der og ønsker at dri:en skal fortse<e som i dag

BenyBer akCvitetsområder (Skatepark, volleyballbane, minigolf)

Fergeterminalen bør fly<es El en annen by området bør brukes El andre akEviteter

Jeg vet ikke

Lekeplass 0l barn Flere fri0dsak0viteter (utendørs treningsanlegg, klatrevegg, skøytebane)

FIGUR 3.44 - HVA ER DIN TILKNYTNING TIL SANDEFJORD?

Fergeterminalen bør fly<es utenfor sentrum området bør brukes El andre akEviteter

Har hy?e der 2%

52.0%

Familien min bor der, men jeg bor ikke der selv 26%

8.4%

17.6% 62.8% 36.0% 48.0%

Bademuligheter

BenyBer småbåthavna

32.8%

30.4%

Steder å siCe og oppholde seg

12.4%

10.0% 0.8%

FIGUR 3. 41 - HVA SYNES DU OM FERGETERMINALEN?

3:0 Analyse & registrering

Flere aCraksjoner - f.eks liCeraturhus eller museum

40.0% 34.0%

19.6%

72.4%

Flere restauranter og mer uteliv

42.0%

29.2%

6.0%

Annet 6%

Bor der 43%

26.4% 30.4% FIGUR 3.45 - HVOR GAMMEL ER DU? Over 70 0.8%

0-15 1.6%

56-70 12.8%

16-25 8.8%

41- 55 19.2% 26-40 56.8%

Jobber og bor der 22% Jobber der 1%

6.8%

FIGUR 3.42 - HVA SYNES DU ER VIKTIG Å BEVARE I OMRÅDET?

FIGUR 3. 46 - HVOR LANGT UNNA SENTRUM BOR DU?

FIGUR 3.47 - DIT T KJØNN?

Hva synes du er vik8g å beholde i området? Velg gjerne flere alterna8ver Utsikt mot sjøen

83.6%

Ak8vitet og liv

83.2%

Åpne og grønne områder Parkering

62.0% 8.4%

Fiskebrygge og havn Annet - spesifiser gjerne

58

69.2% 6.8%

Bor i sentrum 0,2 - 1 km fra 6.8% Bor utenfor sentrum Sande?ord 13.2% 13.6% Over 5 km fra sentrum 10.8% 2 - 5 km fra sentrum 55.6%

Kvinne 50.4%

Mann 49.6%

3:0 Analyse & registrering

OSe

61.6%

FIGUR 3.43 - HVA SKAL TIL FOR AT DU BRUKER SJØFRONTEN I SENTRUM MER ENN DU GJØR I DAG?

FIGUR 3.48 - ANDRE OPPLEVELSER ELLER AKTIVITETER DU ØNSKER DEG LANGS SJØFRONTEN OG HAVNEOMRÅDET? 20 på topp - ord nevnt flest ganger 1. Flere restauranter/cafeer/kaffebar/kiosk 2. Bystrand 3. Flere sitteområder/oppholdsmuligheter/ rasteplasser 4. Flere utesteder/barer/strandbar 5. Flytt fergene 6. Sjøpromenade/tur- og sykkelveg 7. Mer som Tønsberg 8. Konsertområde/kulturscene 9. Tuftepark/treningsanlegg

3:0 Analyse & registrering

11. Små slagsboder/småbutikker 12. Rense /rydde/mudre opp fjorden 13. Bademuligheter/badebrygge/ vassemuligheter 14. Sjøbasseng

3:0 Analyse & registrering

10. Større/bedre gjestehavn/småbåthavn

15. Kulturhus 16. Besøkelsesverdig /noe stort å tilby 17. Byferge 18. Grillplass 19. Kunstutsmykning 20. Flere lekeplasser

Figur 3.48 - ordsky laget fra svar i spørreundersøkelsen

59

“Beholde Badeparken som en park, men få knyttet sammen torget og bryggen på en god måte. Beholde strandpromenaden som en promenade langs vannet, med grøntområder, og i tillegg lage kvalitetsbaner for sandvolleyball i tillegg til nåværende anlegg.

Kanskje en utbygging av restauranter eller museum eller lignende i retning av Stub for å utvide området mot vannet som mer attraktivt”

“Lag Tønsberg brygge, men helhetlig og med fantastiske utearealer, servering, oppholdsrom og nydelig beplantning. Ny gjestehavn i hesteskoen. Båtene kan komme å legge til som i middelhavet, med akterenden inn.

Veien kan flyttes 5-10m mot nord på det trangeste for å få plass”

"Utvikle promenaden for gående og syklende - gjøre det mer "åpent" for allmennheten til å sitte rundt omkring, tusle, osv. Per dd "okkuperes" mye av parkeringsplasser og gressområder av bobilgjester. Gjerne et bygg med kultur/kunst aktiviteter, åpent for profesjonelle og amatører. Kansje en restaurant foran ala Kunstnernes hus (istedet for Schell/bobiler), kansje med en sandstrand bortenfor sånn at de som bor i byen (og det blir fler) kan ta seg en dukkert med dusj/do, og nok søppelbøtter! Liten ferge for småturer. Hvor er blomstene? Bjerkene blir bare større og større, stenskulpturer, kansje chi gong/yoga ved sjøen”

“Vi må lage bystrand i sør av området. Hesteskoen og området ved fergen må bygges ut, men smart. Ikke gi det utbyggere som skal bare ha leiligheter til pensjonister. La arkitekter og folket bestemme og så gi det til utbyggerne på anbud” FIGUR 3.49 - UTDRAG FRA SPØRREUNDERSØKELSEN

“Kjære Marthe! Jeg er så glad for at du skriver masteroppgaven om dette temaet, for jeg er virkelig LIDENSKAPELIG opptatt av hvor håpløst jeg syns strandsonen i Sandefjord er - og det er jo ikke flust med folk som gidder å høre på meg. I mitt utopiske Sandefjord er Ferja på Thorøya (med fri shuttlebuss fra sentrum), småbåthavna mer konsentrert rundt Stub-området slik at det blir god plass til badestrand i området ferjeterminalen-Park hotell, cafeer, restauranter og lignende (gjerne noe ala Salu-torget i Helsinki) langs promenaden - og det viktigste: Omlegging av Strandpromenaden (som bilvei) eller gjerne tunnel! “

60

Hva med et kulturhus evt bare en scene ala amfiet på Hjertnes, men som kan benyttes av privatpersoners initiativ og arrangement? Et bygg som ser estetisk pent ut, som samtidig kan holde pub/cafeer/utesteder i tillegg til å være Sandefjords ledende kulturscene, gjerne noe i ånden til gamle promenadecafeen”

"Ferge"/båt til en av øyene ala Oslo, evt til badestrand/ annen utflukt

“Det hadde vært fint med en liten strand fra sør mot Hesteskoen, nedover til Stub med mer aktiviteter, uteliv og restauranter. Fergene burde vært flyttet til Thorøya. Ved dette blir sjøkvaliteten og havneområdet både renere og mer attraktivt. Da blir det mer attraktiv å bygge en fin "sjøpromenade" som kan brukes til mer enn det det gjør per dags dato. Og dette tror jeg hadde tiltrukket flere mennesker som bor i byen og mer turister enn det gjør idag. De fleste turister velger å dra til nabobyen Tønsberg, fordi de har en bedre sjøfront og mer aktiviteter, samt restauranter og uteliv enn det Sandefjord har å tilby. Men med tanke på sjøfronten til Sandefjord, har Sandefjord ett bedre potensiale enn det Tønsberg har”

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

“Det er dødt vest for terminalen. Her trengs bystrand,restauranter/ barer/cafeer og lekeplass for barn”

OPPSUMMERING SPØRREUNDERSØKELSE

3:0 Analyse & registrering

Spørreundersøkelsen var delt opp i tre deler; Første generelt om Sandefjord, deretter om bruk av sentrum og tilslutt sjøfronten. Grunnen til dette var å få et oversiktelig blikk over hvordan folk beveger seg i sentrumsområdene og ikke bare ved sjøfronten. Resultatene blir oppsummert og diskutert punktvis under.

• Det kommer frem av undersøkelsen at sjøen, naturen, byens historie og menneskene er verdsatte kvaliteter i Sandefjord. Dette sier noe om identitet og hva som er viktig for de som bor i - eller besøker byen.

• De fleste er i sentrum 1- 2 ganger i uken, eller av og til når de besøker byen.

Kanskje kan en utvikling av sjøfronten bidra til å trekke mennesker oftere?

• Det kommer frem av undersøkelsen at det viktigste transportmiddelet er bilen. Endel sykler på sommeren, antall som går er ca likt året rundt mens kollektivt brukes lite.

Den store bilbruken henger sannsynligvis sammen med tilgjengelige parkeringsarealer i sentrum. Sjøfronten bør tilrettelegges

med miljømessige transportløsninger og mulighetene for parkering bør minskes.

• Når de besvarte er i sentrum er de mest på restaurant, cafe eller bar. I tillegg benytter mange området for handel og daglige ærend. Parkene og uteområdene blir i mindre grad benyttet, og gir indikasjon om at områdene ikke er appellerer nok til alle.

• Når de spurte skal møte venner og bekjente skjer det som oftest på en Cafe/restaurant eller bar. Mange møtes i butikk eller på på kjøpesenteret. Kultur/kino og bibliotek benyttes noe, mens parker og lekeplasser er mindre populære møteplasser. Det er ønskelig at sjøfronten skal styrke de utendørs møteplassene i sentrum.

• De besvarte er minst fornøyd med utendørs møtesteder og fritidsaktiviter i sentrum. Mange svarer “vet ikke” på fritidsaktiviteter, som også får lavest overall score. Dette henger nok sammen med at få bruker sentrum til slike aktiviteter.

• De fleste spurte spiser på restaurant når de er ved sjøfronten, noen går også ut på bar eller utested. Flere går tur eller sykler i området langs sjøen, mens få benytter seg av aktivitetsområdene og småbåthavna. Disse elementene må derfor styrkes , synliggjøres og tilrettelegges bedre.

• De aller fleste ønsker at fergeterminalen skal flyttes ut av sentrum, men at den skal bli i Sandefjord (52%).

32, 8 % ønsker at fergeterminalen skal forbli der den er i dag.

• For de fleste er det viktig å bevare åpen sikt mot sjøen samt aktivitet og liv i området.

Dette tilsier at eventuelle nybygg ikke må sperre for gode siktlinjer. Videre er det viktig å bevare fiskebrygge, havn og båtliv, mens parkering ikke ansees som viktig i området.

• De færreste sier at de ønsker å beholde sjøfrontområdet som det er i dag. Ønsker for videre utvikling er; flere restauranter og mer uteliv, steder å sitte og oppholde seg og bademuligheter. Videre er attraksjoner, tur- og sykkelveg gjennom området, fritidsaktiviteter og lekeplasser ansett som viktig. Butikker er det mindre ønsker om.

• Det viktig å de som bor

tilrettelegge for både i og besøker byen.

3:0 Analyse & registrering

Da spørreundersøkelsen ble lastet ned hadde 250 personer svart, noe som gir et godt innblikk i hvordan sentrum og sjøfronten blir brukt. I tillegg har utdypende svaralternativer gitt ideer og tanker som skal taes med i videre utforming.

• Aldersgruppen som har besvart undersøkelsen er hovedsakelig mellom 26 - 40 år. De andre aldersgruppene må ha tilbud som inngår i løsningsforslaget.

• De fleste bor innen 2- 5 km fra sentrum og kan benytte sjøfronten som sosial arena og urbant rekreasjonsområde.

61

TILTAK

EKSEMPEL

ØNSKET AV

HVOR

BRUKERGRUPPER

Flytte fergeterminalen

Restauranter, cafeer, kaffebar, kiosk, uteservering

Mer natteliv

Bar, strandbar, utested

Beboere og besøkende

Flere oppholdsmuligheter utendørs

Rasteplasser, grillplass, benker

Beboere og besøkende, kommunen

Bademuligheter

Bystrand, badebrygge, sjøbasseng, stupetårn, vannsklie

Beboere og besøkende, kommunen

• Til Thorøya /Stub /Framnes/ Granholmen/Larvik • Fra Hesteskoen mot Stub (mot Sandefjordsveien) • Havnen/Brygga • Hovedsakelig Havnen/Brygga • Vinbar/strandbar ved Hesteskoen/mot Stub • Hele området – spesielt Hesteskoen mot Stub • Nedre del av parkområde mot Stub • Hesteskoen

Alle

Flere spisesteder

Delte meninger - i undersøkelsen sier 60,4% at den bør flyttes Beboere og besøkende

Tur- og sykkelveg gjennom området Flere fritidsaktiviteter

Sjøpromenade, langs bilveg Tuftepark, utetrim, yoga, klatrepark/vegg, spillområder, hundepark, Fiskemuligheter, båtutleie, robåter, skøytebane, løpebane, sjakk Konsertområde, kulturscene, kulturhus, museum, litteraturhus, vitensenter, ungdomshus Lekeplass, klatrenett, naturlige lekeområder, kontakt med vann, ake Små boder, nisjebutikker/småbutikker, marked, julemarked Beplantning, kunstutmykning, skulpturer

Beboere og besøkende, kommunen Beboere og besøkende, kommunen

• Gjennom hele området • Vest for Hesteskoen mot Stub • Brygger

Alle Varierende - må legges tilrette for alle

Beboere og besøkende, kommune?

• Vest for Hesteskoen mot Stub • Områder langs havnen

Alle

Beboere og besøkende

• Flere

Barn

Besøkende og beboere

• Vest for Hesteskoen mot Stub • Havnen • Hele området

Alle

• Hele fjorden – spesielt Hesteskoen og sør mot Stub • Hesteskoen • Havnen • Havneområdet

Alle

Flere attraksjoner

Flere lekeområder Mer handel og salg Oppgradere estetikken

Besøkende og beboere

Rense/rydde fjorden

Beboere og besøkende, kommunen

Oppgradere/forstørre gjeste-småbåthavn

Beboere og besøkende

Byferge

Som frakter passasjerer til og fra øyer og holmer

Besøkende og beboere

Andre tiltak/funksjoner som ble nevnt og er vurderingsverdige: Flere fasiliteter, Strandpromenaden i tunnel, mindre biltrafikk langs Strandpromenaden, fjerne parkering, campingplasser og minigolf, bedre merking av tur-og sykkelveger, molo ved Hesteskoen, innendørs badeanlegg.

62

Alle

18 +

Alle Alle

For alle

Båtbrukere Alle

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

V U R D E R I N G AV Ø N S K E D E T I LTA K

VERDI FOR SENTRUM/SJØFRONTEN

POSITIVT

NEGATIVT eller FORUTSETNINGER

Helårsbruk

Nasjonal/Regional/ lokal

Frigjør arealer for sentrumsutvikling

Kan miste økonomisk inntektskilde

KONKLUSJON

Helårsbruk

Lokal

Målpunkt og skaper liv

Innendørs

Helårs - svært populært sommer

Lokal

Målpunkt og skaper liv og flere mennesker på kveldstid

Støy

Helårsbruk

Lokal

Målpunkt, urban rekreasjon, øker opphold

Ved å vurdere tiltak som er ønsket kommer det frem mange gode ideer og forslag.

Forslagene som tas med videre er markert med tykkere skrift og vil gi grunnlag for videre utforming.

Sommer (høst/vår dersom oppvarmet basseng)

Regional/lokal

Målpunkt, urban rekreasjon, øker opphold

Sesongbasert, bystrand krever rensing av fjorden

Helårsbruk Varierende - tilbud bør skape helårs bruk

Lokal Lokal

Binder øst med vest, urban rekreasjon Målpunkt, urban rekreasjon, sosial møteplass

Problematisk i havneområdet

Varierende, det meste helårs (innendørs)

Lokal, regional

Målpunkt, kulturarena, sosial møteplass

Må ikke overta for eksisterende verdifulle funksjoner av denne typen, bevare siktlinjer og skala

Varierende

Lokal

Helårs

Lokal/regional

Trekker barnefamilier, kan utløse spillemidler Målpunkt, lokalt produktutsalg, sosial møteplass Inviterende, skaper oppholdsrom, støyreduserende, kulturmiljø Urban rekreasjon, Miljømessige konsekvenser, øker bruken av fjorden Målpunkt for båtentusiaster, øker bruken av områdene, viktig for kulturmiljøet Kulturmiljø, målpunkt, inviterer til bruk av sjøfronten

Lokal Lokal/regional Sommer

Lokal/regional

Sommer

Lokal

Må forbli små og passende størrelse som ikke ødelegger siktlinjer eller skala Beplantning må tåle sjøluft og saltvann samt forurensning Dyrt

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

FLEKSIBILITET

63

O P P S U M M E R I N G A N A LY S E R STRENGHTS - STYRKER

64

Flatt terreng som gjør området tilgjengelig for alle.

Ligger i gangavstand for mange.

Avgrenser sentrum mot sjøen.

Gode sol- og klimaforhold. Åpne grønne arealer og gode siktforhold.

Flere grå arealer som kan omdisponeres.

God G/S vei fra Sandefjordveien sør-vest mot Strandpromenaden - som er godt lyssatt.

Et rikt kulturmiljø knyttet til sjøfronten samt områdene rundt.

Småbåt- og vanlig havn.

Populært område langs brygga med restauranter og utesteder.

Aktivitetsområde.

Ansett som en prioriteringssak av kommunen.

Potensiale for mange brukergrupper.

• Lavt terreng som er utsatt for flom og oversvømmelser.

• Dårlige grunnforhold i fjorden - spesielt i Hesteskoen og sørover mot Stub.

• Området virker noe overdimensjonert med få oppholdsrom som skjermer for vind og støy.

• Indre sentrumskjerne har liten sammenheng med sjøfronten og virker distansert.

• FV 260 skaper en barriere fra sjøfronten til Badeparken og resten av sentrum. Denne skaper også mye støy og ugunstige trafikale forhold.

• Ingen gjennomgående G/S vei fra vest til øst, eller mot sør (Stub) samt smale “G/S” veier langs Strandpromenaden mot Kilen.

• Fergeterminalen tar opp store essensielle arealer.

• Mye parkering - bilen tar mye plass både ved sjøfronten og i områdene mot sentrum (Tivolitomta).

• Aktivitetsområder virker ubrukt av de fleste som besvarte spørreundersøkelsen.

• For få sitte- og oppholdsmuligheter.

S W O T OPPORTUNITIES - MULIGHETER

• Områdene fra indre sentrumskjerne mot sjøfronten kan bidra til å binde de to sammen ved hjelp av visuelle og funksjonelle elementer.

• Sjøfronten kan bli et område som inviterer til sosial interaksjon og aktivitet med tilbud for alle aldersgrupper.

• Kan binde sammen vest med øst for myke trafikanter.

• Kan bidra til å styrke Sandefjord sentrum som en destinasjon i lokal og regional sammenheng.

• Potensiale for å styrke og fremheve kulturmiljøet i sentrum.

• Potensiale som kulturell arena.

• Potensiale som urbant rekreasjonsområde - forbedre folkehelse både fysisk og psykisk.

• Bademuligheter i sentrum.

• Økende befolkningsmengde er positivt både for byen og bruk av sjøfronten.

THREATHS - TRUSLER

• • • • • • • • • •

Klimaforandringer - høyere vannstand og økt nebørsmengde.

Landheving - fjorden blir grunnere. Økende forurensningssituasjon.

Utvidelse av infrastruktur. Økende biltrafikk.

Havnefunksjoner som opptar svært viktige sentrumsarealer.

Utbyggelse og nedskjæring av grønne, åpne arealer.

Bygningsmasser som hindrer siktlinjer.

Områdene fra Hesteskoen mot Stub forblir “øde” og ubrukt.

Utvikling med lite sammenheng med sentrum.

3:0 Analyse & registrering

3:0 Analyse & registrering

• • • • • • • • • • • • •

WEAKNESSES - SVAKHETER

• Med kulturmiljø menes det å bevare og styrke de historiske elementene i området , fokusere på byens opprinnelse samt identitet. Utvikling av området må ha sammenheng med bakgrunnen og virke kjent for de som bor i- eller besøker Sandefjord.

KULTU RA RE N

GR ØN NE

ØK ON

KU LT

U R M IL J Ø

OM

ISK

V E KS

T

AT TRAKTIV

ITET

R

S ES

UR

BÆ G REKR IKLIN V AFTIG Ø T U KONOMISK

Figur 3.50 - Fokuspunkter innen sosial bærekraft.

3:0 Analyse & registrering

• Med urban rekreasjon menes det å utvikle det potensiale sjøfronten har som et aktivitet- og avslapningsområde.

• Miljømessig vil tilrettelegging for mennesket med gode gang- og sykkelveger, kollektivtransport samt mindre fokus på bilbruk gi positiv effekt på klimagassutslipp, støy og forurensning. Det vil også virke positivt for utvikling av en bedre folkehelse. Å øke vegetasjonsbruken i området vil være miljømessig gunstig, oppgradere estetikken og skape flere oppholdsrom. Ved å bevare de grønne områdene vil overvann fordrøyes og luften renses. I tillegg bevares viktige habitater for dyr og planter.

BÆREKRAFTIG SOSIAL UTVIKLING - SJØFRONTEN I SANDEFJORD SENTRUM

S

3:0 Analyse & registrering

• Med kulturarenaer menes det å skape nye kulturelle og sosiale møteplasser, som innbyr til økt bruk av området.

• Større trekkplaster og variasjon i aktiviteter vil øke økonomisk inntekt og flere vil tiltrekkes både sjøfronten og sentrum.

URB AN

R AE

SE EL EH LK

Dette har resultert i 3 fokuspunkter innen sosial bærekraft som området har potensiale for å styrke og tilfredstille. Inspirert av kunnskap og innsikt i sosial bærekraft tar videre utvikling for seg temaene; kulturarenaer, urban rekreasjon og kulturmiljø.

Bærekraftig utvikling handler ikke bare om sosiale aspekter og henger tett sammen med de miljømessige og økonomiske. Oppgaven fokuserer hovedsakelig på det sosiale, men en slik utvikling vil kunne gi positive ringvirkinger på både økonomi og miljø.

MILJØMESSIG UTV IKLIN AFTIG R K G RE Æ B N A S R P T O R G I T L N FOR VEN BED LJØ I M RE TF R O E Y

JON EAS KR RE

Gjennom analyser og registreringer samt avisartikler og spørreundersøkelse har det kommet tydeligere frem hvordan området bør utvikles og hvilke ønsker folket har.

B

FOKUSPUNKTER

“En bærekraftig sosial utvikling av sjøfronten vil kunne gi ringvirkninger på økonomiske og miljømessige forhold” - sitat etter egne tanker

65

4:0 LØSNINGSFORSLAG

Kapittelet presenterer mål, konseptdiagram, strategier, inspirasjonsprosjekter, vurderinger, grep og det endelige løsningsforslaget. Løsningsforslaget er basert på funn i analyseog registreringsdelen og presenteres i en overordnet skala.

Forslaget går ikke inn på detaljkonstruksjon. Prinsippielle snitt, diagrammer og illustrasjoner viser tenkt utførelse.

PROSJEKTOMRÅDE: Sjøfronten må utvikles i sammenheng med eksisterende strukturer noe som gjør at selve prosjektområdet (vist med hvit stiplet linje) strekker seg opp mot torget, noe inn i Badeparken og tar for seg tilknytninger i øst og vest. Vegnettet som omslutter området er ilagt særlig stor vekt for å tilgjengeliggjøre sjøfronten.

Bilde 4.1

MASTER NMBU 2016 - MARTHE NORDBY LILENG

PROBLEMSTILLING

KO N S E P T D I A G R A M

BY Hvordan kan en transformasjon av sjøfronten i Sandefjord sentrum bidra til å styrke en bærekraftig sosial utvikling av byen?

PA R K

SJØ

MÅL # 1 - Undersøke og tilegne relevant bakgrunnsteori og informasjon om bærekraftig byutvikling med hovedfokus på sosial bærekraft.

“ KNYTTE BY, PARK, SJØ TILGJENGELIGGJØRE, AKTIVISERE OG INVITERE ”

# 2 - Tilegne kunnskap om sjøfronten gjennom analyse og registering for videre

# 3 - Involvere brukere og beboere i Sandefjord gjennom spørreskjema. Få dypere

Figur 4.1 - Konseptdiagram

innsikt i prosjektområdet gjennom samtaler med relevante personer.

# 4 - Prosjektere og illustrere en transformasjon av sjøfronten ved hjelp av funn i kunnskap- analyse- og registreringsdel. Skape bedre tilknytning til sentrumskjernen og aktivisere sjøfronten.

Visjon: “Sjøfronten i Sandefjord sentrum skal bli et tilgjengelig og attraktivt urbant rekreasjonsområde med gode sosiale møteplasser som også ivaretar byens kulturelle historie”

4:0 Løsningsforslag

4:0 Løsningsforslag

utvikling.

67

S T R AT E G I E R - F Y S I S K E F O R H O L D F I G U R 4.2 - G R U N N F O R H O L D O G K L I M A

F I G U R 4.3 - T I LG J E N G E L I G H E T

F I G U R 4.4 - A R E A L B R U K O G F U N K S J O N E R

• Grøntområder må bevares for å fordrøye

• Prioritere myke trafikanter og

• Grønne kvalitetsområder må styrkes.

Gjennom fysiske analyser og registreringer har det kommet frem styrker og potensialer som må fremheves samt svakheter og trusler som må reduseres.

Når det gjelder de fysiske forholdene må området utvikles utenifra og inn - noe som innebærer å skape en forbedret sammenheng med resten av sentrum samt med endepunkter i øst og vest. De fysiske forholdene legger grunnlaget for opphold og aktivitet i et område og er svært viktig for sosiale forhold. Følgende fysiske strategier skal bidra til å skape en aktiv sjøfront:

• Grunnforhold og forurensningssituasjon må forbedres.

• Ta hensyn til vindforhold.

4:0 Løsningsforslag

• Benytte solfylte områder for utendørs opphold.

• Fremtidig utforming må ta hensyn til områdets lave beliggenhet.

kollektivtrafikk.

• Skape en bedre sammenheng mellom indre sentrumskjerne, Badeparken og sjøfronten.

• Omstrukturere trafikkforhold langs FV 260 slik at den ikke skaper en barriere for syklende og gående.

• Øke kontakten med vannet og tilgjengeliggjøre sjøfronten.

• Bevare men omstrukturere havnearealer.

• Omstrukturere parkeringsarealer.

• Bevare og styrke bebyggelse som inviterer til sosial interaksjon.

• Omstrukturere bebyggelse som ikke øker sosial interaksjon.

• Nye funksjoner må supplere de øvrige i sentrum.

• Funksjontilbudet må appellere til alle brukergrupper og øke bruken av området.

• Blandet bruksmønster.

• Utbyggelse må bevare strukturer, siktlinjer og tilgjengelighet til sjøfronten samt skape gode oppholdsrom.

68

4:0 Løsningsforslag

og infiltrere overvann.

S T R AT E G I E R - S O S I A L E F O R H O L D F I G U R 4.5 - K U LT U R A R E N A E R

F I G U R 4.6 - K U LT U R M I L J Ø

F I G U R 4.7 - U R B A N R E K R E A S J O N

• Supplere og forsterke eksisterende

• Tilgjengeliggjøre og synliggjøre

• Sjøfronten må supplere eksisterende

Gjennom sosiale analyser og registreringer har det kommet frem styrker og potensialer som må fremheves samt svakheter og trusler som må reduseres. Spørreundersøkelsen har bidratt til å finne ut av hva befolkningen ønsker seg for området og er grunnlaget for videre utforming.

Gode sosiale forhold skapes ved hjelp av fysiske og de to må sees i sammenheng. For at et område skal være attraktivt må det ha tiltrekningskraft og virke inviterende.

Sjøfronten skal være et område for alle brukergrupper og kunne benyttes til sosialisering, opphold eller gjennomfart.

Følgende sosiale strategier skal bidra til å skape en aktiv sjøfront:

• Skape nye kulturelle møteplasser.

• Skape områder som kan benyttes til

4:0 Løsningsforslag

temporære aktiviteter.

kulturmiljøet i området.

• Skape en bedre sammenheng mellom kulturhistoriske elementer.

• Styrke Sandefjords identitet som

grøntområder i sentrum.

• Videreutvikle og forsterke sjøfronten som et urbant rekreasjonsområde.

• Omstrukturere aktivitetsarealer med

• Kulturtilbudet må appellere til alle.

sjøfartsby / badeby og tilknytning til

tilbud som appellerer til alle. Fokus

• Implementere ønsker og tanker fra

sjøen.

på lavterskeltilbud og egenorganisert

spørreundersøkelsen.

• Ta hensyn til eksisterende kommunale planer.

• Styrke psykisk helse.

aktivitet.

• En sammenhengende promenade med oppholdssoner og utendørs møteplasser som øker områdets bruk.

4:0 Løsningsforslag

kulturelle møteplasser.

• Styrke fysisk og psykisk helse.

• Implementere ønsker og tanker fra spørreundersøkelsen.

• Ta hensyn til eksisterende kommunale planer.

69

INSPIRASJON

Bilde 4.3

Bilde 4.2

Bilde 4.2 - Markensgate i Kristiandsand er en gågate med ferdselssone, møbleringssone og oppholdssone som skaper liv i gaten. Gågaten benyttes til temporære aktiviteter og er forbeholdt gående samt varelevering.

Bilde 4.3 - Slemmestadveien i Volda/Asker har blitt omgjort til miljøgate. Vegprosjektet prioriterer myke trafikanter og er formet på stedets premisser.

Bilde 4.8

Bilde (rendering) 4.7 - De forskjellige utviklingsstrategiene i Bjørvika gir inspirasjon til løsninger.

Prosjektet er mangfoldig med temaer innen boligutvikling, miljø, havnepromenade, sjøbad, kunst, gater og byrom.

Bilde 4.9

4:0 Løsningsforslag

Bilde 4.5

Bilde 4.6 - Byløypa “Elvelangs” i Fredrikstad knytter elven, gamlebyen og sentrumsområder med fokus på å balansere kulturmiljø og opplevelsestilbud i området.

Utvikling langs løypa skal skape attraktive møteplasser som også videreutvikler rekreasjonsverdien for besøkende og beboere.

4:0 Løsningsforslag

Bilde 4.4

Bilde 4.7

Bilde 4.6

Bilde 4.5 - Hornsberg Strandpark i Stockholm er formet med tanke på å øke nærkontakten med vannet. Rene linjer og rent materialbruk er gjennomgående og området har flere oppholdssoner samt tre flytende badebrygger og gjennomgående sjøpromenade. Måten parken møter sjøen på er både estetisk og funksjonelt (bilde 4.4).

70

Bilde 4.8 - Stranden ved Aker brygge er utformet med bred bryggekant og brede gangarealer. Utformingen gir mulighet for opphold og gjennomfart samt nærhet til sjøen.

Bilde 4.9 - Tønsberg brygge er et populært område for besøkende og beboere, spesielt sommerstid.

De restaurerte sjøbodene inneholder et mangfold av serveringsmuligheter som sammen med en bred brygge og oppholdsmuligheter skape gode sosiale møteplasser.

V U R D E R I N G: T I LG J E N G E L I G H E T O G T R A F I K K FIGUR 4.8 - INGEN ENDRING alveien

Peter Castbergs gt.

a d s ga

te

d sv eie n

Th Museumsgata

jor

ealleen

d ef

Jernban

San

L a n d st

FIGUR 4. 11 - STERK ENDRING

Torget

Torget Gågate

or

n enade e s p ro m n t r je H BadeTivoli parken tomta ata bug l l o n T ade men o r ndp S t ra

Da

Car

lse

hl sg

Tivoli tomta

t.

Kilgata

Gågate

nK va r

ta l e

Omstrukturere gateløpet

t

Havnen

Fjerning av Strandpromenaden /Tollbugata

Sandefjord

Hvalfangstmonumentet integreres med sjøfronten

Forlengelse av aksen

Sjøfronten

Gågate

sveien

N

0• • •

ALTERNATIVET Fergeterminalen forblir langs sjøfronten.

Gateløpet opprettholdes som i dag.

Hvalfangstmonumentet er omkranset av biltrafikk.

4:0 Løsningsforslag

+ Fergeterminalen bidrar til økonomisk

inntekt og er siste rest etter skipsfart ved sjøfronten.

-

Fergeterminalens plassering bidrar til økt trafikkmengde langs Strandpromenaden.

-

Fergeterminalen skaper en barriere langs sjøfronten.

- Tollbugata skaper en barriere mot indre sentrumskjerne.

- Hvalfangstmonumentet oppfattes som en rundkjøring.

0m

A - ALTERNATIVET • Fergeterminalen flyttes ut av sentrum.

• Thor Dahls gate blir omgjort til gågate fra torget mot havnen.

• Kilgata legges om i Carlsen kvartalet.

• Jerbanealleen forlenges mot sjøfronten.

B - ALTERNATIVET • Bygger på alternativ A. • Strandpromenaden flyttes noe mot nord og rundt øvre del av Hvalfangstmonumentet.

• Strandpromenaden / Jernbanealleen blir omgjort til miljøgate.

C• • •

+

+

+

Flytting av fergeterminalen frigjør essensielle arealer - samtidig vil trafikkmengden langs Strandpromenaden minke.

+

Den historiske aksen - Jernbanealleen forlenges mot sjøen og skaper en bedre sammenheng med indre sentrumskjerne.

+

Flytting av Kilgata ved Carlsen kvartalet frigjør arealer mot sjøfronten.

+ Thor Dahls gate som gågate skaper sammenheng med torget.

-

Trafikkmengden er fortsatt stor langs Strandpromenaden / Tollbugata.

-

Hvalfangstmonumentet oppfattes som en rundkjøring.

Flytting av Strandpromenaden frigir arealer mot sjøfronten.

+

Jernbanealleen og Strandpromenaden rammer inn Badeparken samt sjøfronten.

+

Miljøgate tilgjengeliggjør sjøfronten bedre for myke trafikanter.

+

Hvalfangstmonumentet integreres i parkbildet.

-

+

-

Bedre trafikkbalanse på gatenettet i sentrum.

-

Øker presset på andre hovedgater, men disse kan tåle større belastning.

ALTERNATIVET Motsetning av alternativ A og B. Strandpromenaden / Tollbugata fjernes.

Jernbanealleen som gågate.

Fjerning av Strandpromenaden og Tollbugata skaper helgående sammenheng mellom indre sentrumskjerne, park og sjøfront.

+

Hvalfangstmonumentet integreres bedre mot sjøfronten.

300 m

Øker presset sterkt på Hjertnespromenaden, forbi torget og ned Thor Dahls gate.

4:0 Løsningsforslag

Skiringss

FIGUR 4.9 - LITEN ENDRING

FIGUR 4.10 - MODERAT ENDRING - VALGT ALTERNATIV

Badeparken mister sin stramme karakter og flyter mer ut i byrommet.

-

Dimensjonen av Badeparken - sammen med sjøfronten kan virke for stor.

71

KO N K LU S J O N O G F E R G E N S P L A S S E R I N G

PROGRAM

Alternativ b - Moderat endring velges som det beste alternativet for å tilgjengeliggjøre og integrere sjøfronten.

For å strukturere innholdet er en overordnet programinndeling nødvendig. Programmering bygger på strategiene med spesielt fokus på hva befolkningen ønsker seg. Hva skal området inneholde?

RD

SANDEFJORD

SV

SENTRUM

EIE N STUB FRAMNES

H Y S TA DVEIEN THORØYA MOT LARVIK Figur 4.12 - Oversiktsbilde over fergens alternative plasseringer. Dersom fergen flyttes til Thorøya vil

Alternative plassering er Framnes, Stub, Thorøya eller Larvik (se fig. 4.12). Det anbefales å flytte fergeterminalen til Thorøya, hvor det allerede finnes havnefunksjoner og store arealer for oppstillingsplasser. Thorøya

TILGJENGELIGHET • Sammenhengende gang- og sykkelveg gjennom området og mot øvrige deler i byen.

• Gågate mot mellom torg og sjøfront.

• Bussholdeplasser innen 200 meters avstand fra de forskjellige områdene lang sjøfronten.

• Parkeringsmuligheter ved aktivitetsområde samt noe ved havnen prioritert for handicap og besøk til essensielle funksjoner.

trafikken ledes forbi sentrum og vekk fra indre havn.

URBAN REKREASJON • En sjøpromenade som skaper bedre kontakt med vannet.

• Områdets aktiviteter bevares men tilføres nye og plasseres gunstigere. Ønskede aktiviteter er; lekeplass, volleyball, basket, flerbruksbane, skatepark, tuftepark, sjakkspill, boccia og områder for lek på gress.

• Bademuligheter i form av strand, badebrygger og sjøbad.

• Vegetasjon som romskapende element.

KULTURARENAER • Langs sjøfronten legges det inn forslag til nytt kulturhus, kulturskole samt sjøfart / vikingmuseum.

• Nytt sjøtorg og amfi.

• Strandbar, cafeer, restauranter.

Videre utvikling av fergeterminal og konsekvenser for trafikale situasjoner langs Sandefjordsveien og Hystadveien mot Thorøya må undersøkes, men drøftes ikke videre i denne oppgaven.

KULTURMIL JØ • Badetradisjonen i sentrum gjennopptas.

• Jernbanealleen omgjøres til allè og strammes opp.

• Hvalfangstmonumentet får økt fokus i aksen av Jernbanealeèn.

• Museumsbrygga flyttes foran det nye kulturkvartalet.

• Byfergen gjennopptas. ØVRIGE FUNKSJONER • Småbåthavn bevares ved Hesteskoen og mot Stub. Ny gjestehavn utvikles ved havnen.

• Fasilitetsbygg plasseres ved badeområde og småbåthavn.

• Forslag til innhold i omkringliggende nybygg som kan skape økt aktivitet og sammenheng til sjøfronten; næring, handel, kontor og bolig. Disse er hentet fra byutviklingsstrategien 2013 (Civitas AS; IN`BY AS, 2013).

FORUTSETNING FOR PROGRAM diskuteres ikke videre i denne oppgaven 1. Sandefjordsfjorden må renses.

For at indre del av fjorden skal kunne benyttes som rekreasjonsareale er det en nødvendighet at vannkvaliteten blir vesentlig forbedret. Dette er under prosess ifølge Sandefjord kommune.

2. Gunnforhold i Småbåthavnen/Hesteskoen mot Stub må forbedres.

For at havnen skal benyttes maksimalt er det viktige at bunnen mudres og opphopede masser fjernes. Mudring : “[…] utgraving av masser under vann ved utdypning for skipsløp, kanaler og andre arbeider” (Hugsted, 2009, første avsnitt). En renskning av grunnforholdene ved Stub vil tilrettelegge for rekreasjon i vann.

4:0 Løsningsforslag

JO

4:0 Løsningsforslag

EF

HVOR SKAL FERGEN?

ND

72

Å beholde gatenettet som det er bidrar til å spre trafikkmengden jevnere over hele sentrum. I tillegg er Strandpromenaden som gate viktig for å opprettholde Badeparkens karakteristiske innramming og hindre at parkens drag virker utflytende. Samtidig vil dette ramme inn sjøfronten og gi de grønne områdene avgrensning og egenart.

Jernbanealleèn er en historisk akse som må dras videre ned mot sjøfronten og Hvalfangstmonumentet bør fungere som mer enn en rundkjøring. Thor Dahls gate som gågate vil binde bytorg og sjøfront sammen.

MOT E18

SA

Dagens plassering av fergeterminalen tar opp svært viktige og essensielle arealer.

I et langsiktig utviklingsperspektiv bør fergen derfor flyttes. Strandpromenaden / Tollbugata vil fortsatt være en trafikkert veg men ved fjerning av fergen vil trafikkmengden automatisk synke. Ved å omstrukturere gatene til miljøgater vil estetikken oppgraderes, forholdene for myke trafikanter forbedres og barrieren mellom by/park/sjø vil minke.

knyttes mot Hystadveien - nordover mot Sandefjord sentrum og sørover mot Larvik. Det vil være viktig å beholde fergevirksomheten i Sandefjord kommune spesielt som økonomisk bidrag. I tillegg åpner flytting av fergen opp for flere aktiviteter i vann - som tidligere har vært vanskelig grunnet sikkerhet (padling, kano ect).

OVERORDNET PROGRAMSKISSE OG SONEINNDELING Veger som omstruktureres

Kontakt med torget

Veger som bevares Gang- og sykkelveg (G/S- veg)

30

Badeparken bevares

Sykkelveg på fortau

Sa

e nd

fj

d or

sv

n

Pa

Ak

ti

te vi

ts

om

rå

de

nb

ndp

ro m

ena

den

Tivolitomta Hvalfangst- utbygges monumentet

Småbåthavn

Kurbadet

Gresslette

a Kl

tr

e

pa

g rin r ke Pa

4:0 Løsningsforslag

Småbåthavn

Bystrand

Kulturskole

rk

Amfi Badebrygge/ sjøbad

Kulturhus Sjøtorg

30

Tollbugata

Trehusmiljø

Sjøfart/ vikingmuseum

Museumsbrygge/byferge

Sjø

Gjestehavn

Carlsenkvartalet utbygges

bod

er Kil ga ta Fiskebrygga Gjestehavn

4:0 Løsningsforslag

Busstopp

e ei

e rk

S t ra

Parkering

Parkering

ri

ng

Tho

Kontakt med vannet

Jer

30

Kulturmiljø

an

Kulturarenaer

r Da hls ga t e - gå ga t e

ea

lle

Urbant rekreasjonsområde

en

Rica Park Hotel/SPA

Sjøpromenade

Hvalfangstmuseet

30

Badebrygge

N Figur 4.13 - program og soneinndeling

73

LØSNINGSFORSLAG - HOVEDGREP

4:0 Løsningsforslag

Rekreasjonsverdien ved sjøfronten er styrket med en videreutvikling av aktivitetsområdet samt bademuligheter og sammenhengende gang- og sykkelveg. Gang- og sykkelvegen knyttes mot indre sentrumskjerne, samt øst og vest. Nærkontakt til vannet var en viktig del av utformingen og det er mulig å gå langs hele vannkanten.

74

Sosiale og kulturelle møteplasser er utviklet i form av forslag til kulturhus, flere restauranter , sjøtorg og diverse oppholdssoner.

Kulturmiljøet er styrket ved å gi forslag til nytt sjøfart/ vikingmuseum, integrere Hvalfangstmonumentet i parkstrukturen, styrke Jernbanealleèns akse, gjennoppta Sandefjord sentrum som en badeby, styrke

strukturen rundt Hesteskoen, gjennoppta byfergen og flytte museumsbrygga til det nye kulturkvartalet.

Strandpromenaden/Tollbugata er flyttet nord for Hvalfangstmonumentet for å skape bedre plass langs sjøfronten og omgjort til miljøgate for å minske barrieren mellom by, park og sjø. Vegetasjon langs gaten skaper rom og gir bilister et signal om at de må senke farten.

Jernbanealleen er strammet opp, omsluttet av trerekker og fortsetter som gangveg i aksen gjennom Hvalfangstmonumentet ned mot sjøen. Parkeringsmulighetene langs Strandpromenaden og deler av Jernbanealleen er fjernet for å minke visuelle og fysiske hindringer. Kilgata er flyttet nordover ved havnen for å skape plass til bebyggelse langs sjøen, og Thor Dahls gate er omgjort til gågate for å skape sammenheng med eksisterende torg.

Det er også supplert med to busstopp for å gi god tilgjengelighet til de forskjellige områdene langs sjøen innen 200 meters gangavstand.

Det er foreslått bebyggelse på Tivolitomta basert på Dark arkitekters - Byggehøyder i sentrum 2015. Byggene er tilpasset øvrige strukturer og forhold. I Carslenkvartalet er tenkt utbygging og funksjoner tegnet inn.

Bygningenes funksjon og innhold er viktig å programmere for å øke bruken av områdene langs sjøen og skape en bedre sammenheng i bybildet.

“Aktiv sjøfront” er et sted for opphold, gjennomfart, aktivitet og avslapning.

Forslaget er utviklet med befolkningen og det sosiale i fokus og kan i et langsiktig bærekraftig perspektiv bli en sosial drivkraft for Sandefjord. I tillegg kan området bidra til å forbedre folkehelsen i kommunen både fysisk og psykisk gjennom økte aktivitetsmuligheter og områder for sosial interaksjon.

Løsningsforslaget er delt inn i fire områder hvor hovedfokus ligger på kulturkvartalet og nye Sandefjord brygge. Der vegnettet er forandret vesentlig vises eksisterende snitt samt foreslått utforming.

4:0 Løsningsforslag

Det endelige løsningsforslaget er basert på foregående strategier, vurderinger og program. Området er utviklet i sammenheng med eksisterende bystrukturer med en prioritering av myke trafikanter. Det er fokusert på å bevare siktlinjer og bebyggelsesstrukturer i området som bygger på byens eksisterende kvartalstruktur. Hele området er også universellt utformet.

AKTIV SJØFRONT lee

n

Eksisterende torg OMRÅDE 1

an Jer

nb

OMRÅDE 3

eal

Rica Park hotel

ro m

en

ad

Hvaltorvet kjøpesenter

en

Badeparken Se

to p p

nt r

um

sk

va r

ta l

in

g

Buss

jo

hls

rk er Pa

i

r Da

ef

ve

Aktivitets -område

Tho

S

d an

s rd

en

Bu Ku

OMRÅDE 4 Ku

Småbåthavn

rhu

rs k ole

to

pp Kurbadet Tollbugata

s

ha

Parkering

seng

vn

Sen

trum

s kv

e

åt

Thor Dahl bygget

a r ta

l

rg

åb

Museum

yg

br

e

Bu

h av n Ny gjeste

eu us M

ng

yg g

ta

ker i

Fisk ebr

ga ss

Pa r

Gjestehavn

Kil

Strømbadet

ga m s -

By

fe

Sm

Sjøtorg

Sjøbas

pp

Badeb

B

to

ltu

ltu

OMRÅDE 2 ss

Amfi

r yg g e r

Klatrepark s us

er

ata

dp

Museumsg

an

ga t e

Str

to pp

Bystrand

50 m 0m

N 150 m 1:2000 i A2

75

Ek

sis

TEGNFORKLARING

te r

OMRÅDE 1

en

de

Nye bygninger

to r

g

Eksisterende bygninger Nytt tre

Trebrygge

Pa r

keri n

Ga

gsh

te p

us

ark eri

ng

G p a ate rke rin g

Eksisterende tre

/n

ær

Hvaltorvet kjøpesenter

ing

S

lig

ykk G a n e l ve g g ve g m

Bo

o t to

rg e t

Badeparken

Ha lvp b y r i va ro m t

kel v

eg

Bo

lig

/n

ing asje 4 et

en

r

Eksisterende lekeplass

Torg

bl

io

te

Bu

76

k/

ss

ko n

to

Vannelement

r

B

r

Bi

B`

Ha lvp b y r i va ro m t

to

pp

asje

4e

Tår n

4 et

ta s

jer

Tho

r Da

hls

ga t e

4 et

eg

- Gå

asje

lv ke

ga t e

sy k

a ta

de

na l re kry gule rt ss

M u se u m sg

jer ta s 5e

te r

Ha lvp b y r i va ro m t

A

sis

Tår n

Ek

G / S ve g Sig

ær

r

Sy k

Ga

A`

ng

ve g

på

fo r

ta u

Jer

5e

nb

ta s

an

jer

ea

lle

en

Tår n

Kurbadet

10 m 0m

N 50 m

L E V E N D E S E N T R U M S K VA R TA L En av strategiene går ut på å skape bedre sammenheng mellom sjøfronten og øvrige bydeler. Det er derfor lagt stor vekt på å forbedre gatenettet i området, med tanke på myke trafikanter.

avslapning eller utecafe. Gaten bør inneholde varierende treslag som gir den et eget preg, beplantning samt gatebelysning og møblering for å innby til opphold. Nye Thor Dahls gate er med på å knytte by og sjø bedre sammen.

Badeparken er det lagt inn en egen sykkelveg på fortau med plass for syklende i begge retninger. Gående kan benytte gangarealene ved den nye bebyggelsen på Tivolitomta eller på eksisterende gangveg i Badeparken.

Thor Dahls gate som gågate er lagt i aksen mellom eksisterende gang- og sykkelveg fra torget og siktet mot det nye kulturkvartalet ved sjøfronten. Gaten er dimensjonert slik at det er mulig med varelevering samt kjøring til eiendommer i begge retninger bestemte tider i døgnet. Gågaten kan benyttes til varierte aktiviteter som for eksempel markedsdag,

Jernbanealleen som er omsluttet av to trerekker er strammet opp og rettet mot aksen i Hvalfangstmonumentet. I denne gaten bør treslaget være ensartet og gjennomgående for å skape en regelmessig og stram form.

Eksisterende parkeringsplasser er beholdt lengst nord mot torget, men omstrukturert slik at trerekken kan dras videre. Mot

Hvalfangstmonumentet er omsluttet av en trerekke samt treklynger mot sjøfronten som styrer siktlinjene i retning av monumentet.

Siden monumentet ikke lengre fungerer som en rundkjøring kan opplevelseverdien av det nytes på nærmere hold.

2.5

A

2.7

13

A`

1:250

Eksisterende forhold - bred kjørebane.

B

3.0

2.5

5.1

5.0

Det nye næring-, bolig- og handelsområdet utviklet på Tivolitomta vil skape økt aktivitet og liv i sentrum - og bedre sammenheng i bystrukturen. Byggene er plassert i aksen av eksisterende bygning nord i Jernbanealleen.

Boligene bør inneholde en variasjon i størrelse og prisklasse slik at alle brukergrupper kan bosette seg der. Dette vil skape økt aktivitet i områdene rundt gjennom hele døgnet.

Foran det nye biblioteket er det lagt inn et busstopp som kan benyttes til å nå de nye sentrumskvartalene samt kulturområdet ved sjøfronten.

2.5

B`

Eksisterende forhold - dominert av parkering.

1:250

Allètre, ensartet

Allètre, ensartet Belysning

Belysning

7.3

A Gangareal, betongheller

6.5 Kjørebane, asfalt Kantstein, vis 12 cm, granitt

1.8

3.5

2.7

Eksisterende gangveg

1:250

Variasjon i treslag

Variasjon i treslag

4 etg.

Gatebelysning Vannelement

2.5

A` Sykkelveg på fortau, asfalt

Bibliotek / kontor

4:0 Løsningsforslag

5 etg.

THOR DAHLS GATE - GÅGATE

JERNBANEALLEEN - MILJØGATE

4:0 Løsningsforslag

Bolig, handel, næring

3.0

2.5

B Gangveg, asfalt

Torg, brostein

Ferdselssone, storgatesten

6.0 Ferdselssone, storgatesten Møbleringssone, brostein

2.5

3.0

B` Ferdselssone, storgatesten

1:250

77

k ate Gåg

Næring/ galleri

Nye bygninger Eksisterende bygninger Nytt tre Eksisterende tre Trebrygge

Kurbadet

C`

2 etasjer

Tollbugata

Gå

Varelevering

Thor Dahl byg get

F

Eks. uteservering

Parkering

G`

3 etasjer

4 etasjer

Sykkelparkering

Skulptur

Lekeplass

E`

g ge

G/S

Sjøpromenade

us

ve g

F`

to Ac rn

er

pl

La S

ca l a

Sjøp

ro m

E

Ra

ste

Eksisterende gjestehavn

Ny gjestehavn

ata

r

Se

r se

4

as

Pir

Kilg

Mini torg

2 et asje

Eks. uteservering

he ut So

g in

ta s j

Sjøboder

rv

er

3e

Uteservering

r

M

Kokeriet

Bry

eu m ga s b r

By

yg

fe

-

rg

e

ka p

Bi

ell

lle

tt b

od

Barnehage

Parkering

Eksisterende sykkelveg

G

D Sjøtorg, store granittheller

Carlsenkvartaletnæring, kontor

eg

G / S ve g

lv ke

lig

D`

Kulturhus med “kulturavdeling”

sy k

fi

Bo

am

Ny

Sjø

jer

jer

ta s

4 etasjer

ta s

3e

Eksisterende parkering

e

Sjøfart- og vikingmuseum

jer

e

tas j

ta s

Oppstrammet kryss

2e

e

4e

ga t

3e

Sjøpromenad

pp

Kulturskole

Fo Jer rleng nb els an e a e av lle en

Hesteskoen

i o te

OMRÅDE 2

to

Bibl

ss

C

Bu

Museumsgata

TEGNFORKLARING

Fisk ebr

yg g

ena

de

e

Brødrene Berggren

10 m

78

0m

Brygga 11

N 50 m

N Y E S A N D E FJ O R D B R YG G E Ny bryggepromenade med sittekanter og sjøboder.

a

de

4:0 Løsningsforslag

ib akk ant.

et

en

Trerekker er brukt aktivt for å skape sammenheng og romfølelse samt øke estetikken i området. I tllegg kan vegetasjonsbedene fungere som overvannshåndtering i en ellers tett flate.

gg

I Carlsenkvartalet er det foreslått nye næringog kontorbygg, samt parkering i bakkant.

Byggene nord- øst for parkeringen som grenser til opprinnelig trehusbebyggelse kan inneholder boliger og barnehage. Nedenfor kilgata er det foreslått å bygge nye sjøboder som inneholder restaurant, microbryggeri, bakeri og kolonial.

m

Mellom Thor Dahl bygget og kulturhuset er det foreslått et nytt sjøfart- og vikingmuseum.

Bygget kan også huse en cafe og en

Nedenfor kulturhuset mot Hesteskoen er det tegnet inn et amfi som kan benyttes til utendørs kulturelle arrangementer eller som rasteplass.

ro

Fjerning av fergeterminalen har frigjort store arealer, hvor forslag om nye Sandefjord kulturhus og kulturskole er plassert. I kulturhuset er det tenkt en “kulturavdeling” med bowlingbaner, shuffleboard og gamehall. Dette vil trekke mennesker utenom kulturhusets oppsatte forestillinger og eventer. Det nye kulturhuset vil påvirke de eksisterende funksjonene på Hjertnes. Men en spredning av de kulturelle arenaer kan bidra til å øke byens målpunkt, og det foreslås derfor at Hjertnes videreutvikles som kinoog konferanselokale.

Det nye sjøtorget kan benyttes til diverse arrangementer for eksempel dans på st. hans aften og julemarked på vinteren.

Museumsbrygga og sjøkapellet er flyttet nedenfor sjøtorget, hvor byfergen også legger til havn. Byfergen kan frakte passasjerer til utvalgte områder i kommunen, samt til den nye fergeterminalen (som muligens er flyttet til Thorøya).

ep ygg Ny br

4:0 Løsningsforslag

Gjennomgående er gang- og sykkelvegen samt den nye sjøpromenaden langs vannet.

Det er også foreslått utvikling av ny sykkelveg i bakkant av Carlsen kvartalet som kobler eksisterende sykkelveg fra Kilen mot Hvaltorvet.

souvenirbutikk. Opprinnelig var det ønsket å utvikle et nytt Hvalfangstmuseum ved sjøfronten, men bygget museet ligger i er av kulturhistorisk verdi. Hvalfangstmuseet bør derfor forbli der det er.

by

Nye Sandefjord brygge er utviklet for å gjøre sjøfronten til et sosialt målpunkt for besøkende og beboere i byen. Også her har en reorganisering av gatenettet vært essensielt for å skape god tilgjengelighet. Gågaten er dratt ned mot sjøtorget, Tollbugata omgjort til miljøgate og krysset strammet opp i Tollbugata/Museumsgata. I tillegg er Kilgata flyttet noe inn i Carlsenkvartalet for å frigjøre arealer langs sjøfronten.

m

ed

ute

serv

erin g, le

Th og s s a ke p l

or

h Da

l

79

gå

o rg e t o g b r yg g e ka

pe

ll.

Uts

ikt

f ra

ga

n te

øt t sj o m

6.5

C` 1:200

Ensartet treslag, gjennomgående i Strandpromenaden/ Tollbugata

TOLLBUGATA - MILJØGATE

4 etg.

4:0 Løsningsforslag

3.0

Eksisterende forhold - dobbel kjørebane og dominert av parkering.

Bibliotek/ kontor

Sjøfart- og vikingmuseum

Kulturskole 3 etg.

3.0

3.0

6.5

2.0

3.0

Variasjon i treslag

Kulturhus med spill og bowlingavdeling

Variasjon i treslag

3 etg.

3 etg.

3.0

2.5

6.0

2.5

3.0

Eksisterende

C Fortau, asfalt

80

6.5

2.0

4:0 Løsningsforslag

3.0

FORLENGELSE AV GÅGATEN

C

Busslomme

Kjørebane

Kantstein, vis 12 cm, granitt

Vegetasjonssone Fortau, asfalt

C` 1:200

D Ferdselssone, storgatesten

Ferdselssone, storgatesten Møbleringssone, brostein

D` Ferdselssone, storgatesten

1:200

C C`

D

E

E`

D`

5.0

4.3

E

1.8

4.0

4.0

E` 1:200

Næring, kontor Vegetasjonssone, treslag som eksisterende i Kilgata

Sjøboder - cafe, restaurant, kolonial microbryggeri

Nærkontakt med vannet, sittekant

Tosidige benker, betong og tre

5.5

3.5

E Sjøpromenade 2 m bred

Bred brygge, Ferdselsone/ ferdsel og inngang til opphold, tre bygg, asfalt

3 etg.

2 etg.

10.0

2.5

Fortau, asfalt

3.25

Kjørebane, asfalt

2.0

3.25

4:0 Løsningsforslag

NYT T BRYGGEOMRÅDE, FLYT TING AV KILGATA

4:0 Løsningsforslag

Eksisterende forhold - smalt bryggeområde og store asfaltområder, samt bred kjørebane.

3.0

Kjørebane, Fortau, asfalt asfalt Kantstein, vis 12 cm, granitt

E` 1:200

81

rtal et

. Mu s e u m s b

ryg

ga

og

ek sp Vegetasjonssone og overvannshåndtering, salttålende treslag

Salttålende treslag Tosidige benker, betong og tre

Belysning Kjempesjakk

Belysning

Tosidige benker, betong og tre

Vannelement

3.5

3.0

2.3

5.8

F Vegetasjonssone og overvannshåndtering

82

4:0 Løsningsforslag

NY GJESTEHAVN OG SOSIAL MØTEPLASS

4:0 Løsningsforslag

Fugle

per

ka nt . bak ti

3 etg.

lt

se

Sjøfart- og vikingmuseum

ku

hu

tiv

ve

rk

ult

va urk

ur

o

Dans på St.aften ved det nye sjøtorget. Gjennomgående er gang-og sykkelvegen samt sjøpromenaden.

Aktivitetstorg, grå granittheller

Gang- og sykkelveg, asfalt Gatesten

F` Ferdsel og opphold, betong

Brygge og sjøpromenade, 3 m bred

1:200

Fra sjøpromenaden med utsikt mot byfergen og museumsbrygga.

Belysning Amfi, betongblokker og gress

Tosidige benker, betong og tre

4:0 Løsningsforslag

Belysning

Nærkontakt med vannet, sittekant

2.5

2.8

G`

Gatesten Gang- og sykkelveg

Scene og rasteplass, betong

F`

G

G`

F

3.5

G

AMFI OG SJØPROMENADE

4:0 Løsningsforslag

Gang- og sykkelveg ved amfiet.

Sjøpromenaden slynger seg rundt Hesteskoen mot det nye kulturkvartalet.

1:200 Sjøpromenade

83

Opp

TEGNFORKLARING

s t ra m k r ys m e t s

Nye bygninger

OMRÅDE 3

Eksisterende bygninger

R h o i c a Pa te l og rk Sp a

/ S ve

g

Nytt tre

de G

Eksisterende tre

ve /S eG re te

ske

tba

sis

t e re n sto p

p

H

Bus

S t ra n d p r

omenad

en

Utvi

ne

det

G/S

ve g

in

g

Ek

isl rb v i n e g g r u ks te e s b a re p å n e n ,

in rk er Pa

te

t ge r yg ke pb lok er Op mfi, ngb an a eto llb b ba

pa

rk

Inn/utkjøring parkering

H`

Skatepark ca 1400 kvm

Fle

g

Sa

Pa

nd

ef

rk er

jo

Tu f

S G/

ve

g

ll Vo

Lekeplass

na

Ny br

me

Bo

ve g

Sjø

G/S

p ro

2

s hu b b jer K l u e ta s

yg g e

de

- b eto

ey

ng

rd

sv

ei

en

nd

Ba

Badeparken

E ks i s

gd om 2 e shu ta s s jer

g

Un

Trebrygge

1 et

asje

1e

Fa

G/S veg

r

sil

j tas

ea

e

tsb yg g

Ut

es

e er v

rin

g

Sjøpromen

i te

Småbåthavn

ng

Småbåthavn

rle

ba

Fo

St

d ra n

els

ea

v je

rnb

er

tur

an

an

S ku l p

lle

ab

en

cci

Gresslette, sirkustomt, frisbygolf, eventuelt utvidelse sandbaner

ade

Badebrygge

84

Barnebasseng

Sjøbasseng, helårs

Flytende badstuer

10 m 0m

N 50 m

AKTIVITET OG LEK

Plasseringen av aktivitetene henger sammen med omgivelsene og øvrige funksjoner.

Sandvolleybanene er flyttet nærmere det nye badeanlegget og den åpne gressplenen, fordi de to ofte benyttes i sammenheng. Et oppbygget amfi av betongblokker og gress vil skape oppholdssoner og tribune for volleyballbanene.

Området avsatt til skatepark er plassert gunstigere i parkbildet og det foreslås å sette opp et ungdomshus nord for basket- og skateparken.

Det eksisterende parkeringsanlegget er beholdt grunnet fjerning av mange parkeringsplasser i øvrige områder.

Innkjørselfeltet er stengt i Strandpromenaden for å minke trafikkmengden i gaten og parkeringsanlegget er beplantet med flere trerekker for å oppgradere estetikken.

En av de større barrierene mellom park og sjøfront var gateparkering og bredt kjørefelt i Strandpromenaden. I løsningsforslaget er vegen omgjort til miljøgate, beplantet med trerekker og neddimensjonert. I krysset Strandpromenaden/Sandefjordsveien er høyrefeltsvingen fjernet og krysset strammet opp, dette for å senke hastigheten langs Strandpromenaden. I tillegg er det foreslått kantstopp for buss ovenfor skateparken.

Vegetasjon er brukt aktivt i området for å skjerme mot veg- og parkeringsarealer samt skape le, rom og forsterke siktlinjer. I tillegg er det foreslått en ny trerekke som omkranser Hesteskoen, denne vil bidra til å styrke konstruksjonens form og synliggjøre den fra lengre avstand.

2.5

H

6.5

3.0

3.0

Eksisterende forhold - dobbel gateparkering og smal G/S veg i Badeparken.

Eksisterende Tre

Eksisterende Tre

3.5

H Gang- og sykkelveg, asfalt

H` 1:200

Eksisterende Tre

Ensartet treslag, gjennomgående i Strandpromenaden/ Tollbugata

Eksisterende Belysning

2.5

Belysning

6.5

Kjørebane, asfalt Kantstein, granitt 12 cm vis

2.0

3.0

H` Fortau, asfalt Vegetasjonssone

4:0 Løsningsforslag

4:0 Løsningsforslag

Forslaget har beholdt noen av de eksisterende aktivitetsfunksjonene som volleyball og skatepark. Minigolfanlegget og campingplassen er fjernet, da fokuset i oppgaven ligger i å fremme egenorganisert aktivitet - som er gratis og åpen for alle. I tillegg er det foreslått å utvikle en basketbane, flerbruksbane som kan islegges på vinteren, område for lekeplass, tuftepark, bocciabaner og en stor gresslette. Gressletten kan benyttes til diverse; lek, avslapning eller frisbygolf. Det vil også være mulig å utvide sandbanene i dette området under volleyballkonkurranser.

Ved det nye badeanlegget er det foreslått en strandbar med uteservering i bryggemateriale samt sandområde. Strandbaren kan benyttes til intimkonserter og som utleielokale med flott utsikt over fjord og by. Ved siden av den nye strandbaren er det foreslått et fasilitetsbygg med toaletter og dusjer, som kan benyttes av besøkende og de som legger til i småbåthavnen.

STRANDPROMENADEN -MILJØGATE

Det kom frem av både spørreundersøkelse og kommunens planer om at ønsket om å oppgradere aktivitetsområdet, samt utvikle bademuligheter i sentrum er stort. I tilegg er det et mål for kommunen å forbedre folkehelsen i Sandefjord. Dette har vært viktig å ha i bakhodet ved utformingen av rekreasjonsarealene.

1:200

85

db

ar

tsb

G/

S

Ut

g

Bålplass

g ve

yg

Småbåthavn

es

Badeb

pp

r yg g e

g

Barnebasseng

Kajakb

Sm

Småbåthavn

r yg g e

r yg g e

sjø

pr

Badeb

Flytende badstuer

Stupetårn

E ks

i ste

re n

de p

Ga

ng

arke

ve

g

ring

rin

Sjøbas se h e l å rs n g ,

ad en om

ve g

al

G/S

Kio

Ram

e er v

Klatrepark

e

n

s

an Str

l i te

s

re

bu

si

ve g

I`

Ek

e i st

de

o st

fj

s

Ek

d

G/S

I

Sa

e nd

d or

en

en

Sv

eg

si Fa

OMRÅDE 4

i ve

r ste

/ eG

Gresslette, avslapning

mt iti ar hus M bb klu

Str ø min msba det isp a -

sk

pe

TEGNFORKLARING

Bystrand

Nye bygninger Eksisterende bygninger Nytt tre

Sykkelparkering

Eksisterende tre

86

St.hans bålplass

Trebrygge

10 m Fasilitetsbygg

Badeb

r yg g e

0m

N 50 m

S A N D E FJ O R D BY B A D Nedenfor Hesteskoen er det lagt inn forslag til nye badebrygger og helårs sjøbad med regulert vanntemperatur, samt flytende badstuer som kan benyttes på helårs-basis.

Området er omkranset av brygger for å forhindre at båter kommer for nære. Det nye badeanlegget kan være et tilbud for Rica Park hotels gjester og kanskje kan det opprinnelige strømbadet fungere som minispa-anlegg.

Området vil tiltrekke beboere og besøkende i Sandefjord og være et sted for avslapning og rekreasjon.

Siden det er ønskelig at strømbadet skal åpnes opp og bryggen tilgjengeliggjøres, har det maritime klubbhuset blitt plassert vestover. I sør ved badestranden er det plassert et fasilitetsbygg samt en liten kiosk som kan være åpen på sommerstid. I området er det også tegnet inn forslag til plassering av natur/klatrepark samt bålplassområde under treklynger.

Sandefjord bybad er tilgjengelig via eksisterende busstopp ved Sandefjordsveien, og eksisterende parkering ved Stub. Den opprinnelige gang- og sykkelvegen er beholdt og supplert med gangveg mot det nye strandområdet.

Belysning Ny bryggeutforming

Bålplass

4:0 Løsningsforslag

4:0 Løsningsforslag

Den nedslitte spuntkanten har blitt erstattet med en funksjonell og estetisk betong og stenkant - inspirert av utformingen i Hornsberg Strandpark. Kanten er høynet med 50 cm, noe som er fullt mulig uten å påvirke terrenget særlig i øvrige områder. Dette vil forhindre at sjøen når over stenkanten og inn mot land ved høy vannstand. Det er mulig å gå på den nederste betongplattingen når tidevannet ikke er for høyt og ved bryggene er det tegnet inn trapper som fører sjøpromenaden videre.

For å gjenopprette Sandefjord som badeby er det lagt inn forslag om bybadestrand, badebrygger og helårs sjøbasseng. Bystranden er plassert sørover mot Stub. Soltimene i dette området er noe kortere enn ved resten av sjøfronten, men egne observasjoner viser at området er åpent og har sol helt til sen ettermiddag. Plasseringen av stranden er også gunstig for å trekke mennesker sørover, i tillegg til at dette er området som er minst støyutsatt langs sjøfronten.

Den nye stenkanten omslutter stranden og skaper et estetisk uttrykk.

NY STENKANT OG BÅPLASS

I utformingen av områdene mot Stub har det vært viktig å tenke på å bevare områdets grønne preg, men alikevel skape målpunkt som gjør at det brukes mer enn det gjør i dag.

Gangveg til brygger

Eksisterende terreng

3.5

1.8

1.5

I

I` Gang- og sykkelveg Gatesten

Stenkant Bred 1m betongkant Betongkant 0,5 m

1:200

87

5:0 AVSLUTNING

Kapittelet inneholder oppsummering og konklusjon, egen refleksjon samt kilder og figurliste.

Bilde 5.1

MASTER NMBU 2016 - MARTHE NORDBY LILENG

REFLEKSJON

Målet med oppgaven har vært å undersøke hvilke muligheter sjøfronten i Sandefjord sentrum har for å bli en sosial drivkraft for kommunen. Oppgaven fokuserer på bærekraftig byutvikling med fokus på sosial bærekraft hvor sosiale møteplasser, identitetskapende elementer, urbane rekreasjonsarealer, tilgjengelighet, sammenhenger, aktivitet og helse er viktige tema.

Arbeidet med masteroppgaven har vært krevende og utfordrende men også svært givende. Jeg har lært utrolig mye gjennom prosessen, alt fra å måtte stole på egne tanker og avgjørelser, utvikle nettside, lage spørreundersøkelse, kontakte og møte relevante personer og arbeide med akademisk tekst og metode. I tillegg er byutvikling et relativt nytt felt for meg innen faget landskapsarkitektur og det har vært mye nytt stoff å sette seg inn i. Sjøfronten i Sandefjord sentrum er et krevende studieområde med mange hensyn som må taes, likevel føler jeg at oppgaven er løst på ønsket måte og jeg er stolt over resultatet.

Oppgaven stiller spørsmålet: Hvordan kan en transformasjon av sjøfronten i Sandefjord sentrum bidra til å styrke en bærekraftig sosial utvikling av byen?

For å besvare problemstillingen har bakgrunnsteori, historie, nasjonale, regionale og lokale rammer blitt studert. I tillegg har det blitt gjennomført et bredt spekter av analyser og registreringer samt medvirking for å få innsikt i styrker, svakheter, trusler og muligheter for området.

5:0 Avslutning

Analysedelen presenterte en generell stedsanalyse i tillegg til sosiokulturelle forhold.

En viktig del av den sosiokulturelle analysen var medvirkningsprosessen gjennomført som en online spørreundersøkelse. Da spørreundersøkelsen ble lastet ned hadde 250 personer svart, noe som ga et godt innblikk i hvilke ønsker og tanker befolkningen har for sjøfronten.

Avslutningsvis oppsummeres analysekapittelet hvor manglende sammenhenger i og til området, flere større barrierer og manglende målpunkt var viktige funn. For å snevre inn og skape en retning i oppgaven

ble kulturmiljø, urban rekreasjon og kulturarenaer valgt som videre fokuspunkter.

Den teoretiske, historiske og analytiske tilnærmingen resulterte i 6 utviklingstrategier som ble aktivt brukt for å programmere og gi innhold til løsningsforslaget. Overordnet innebar dette å flytte dagens fergeterminal, omstrukturere infrastrukturen, skape sammenhengende gang- og sykkelveger, forbedre sammenhengen med sentrumskjernen samt skape områder for sosial interaksjon.

Det endelige løsningsforslaget – “Aktiv sjøfront” skal besvare problemstillingen og vise hvilket potensiale området har.

Sjøfronten er utviklet i sammenheng med eksisterende bystrukturer med en prioritering av myke trafikanter. Rekreasjonsverdien i området er styrket med en videreutvikling av aktivitetsområdet, bademuligheter, sammenhengende gang- og sykkelveg samt gjennomgående sjøpromenade. Sosiale og kulturelle møteplasser er utviklet i form av forslag til kulturhus, kulturskole, flere restauranter og diverse oppholdssoner.

Kulturmiljøet er styrket ved å gi forslag til nytt sjøfart/ vikingmuseum, integrere Hvalfangstmonumentet i parkstrukturen og sjøfronten, gjennoppta Sandefjord sentrum som en badeby og styrke strukturen rundt Hesteskoen.

Aktiv sjøfront representerer et område utviklet med befolkningen og det sosiale i fokus og kan i et langsiktig perspektiv bli en sosial drivkraft for Sandefjord kommune.

Med bærekraft som tema har det vært vanskelig å snevre inn oppgaven fordi temaet berører så mange sider av samfunnet. Jeg har alikevel prøvd så godt jeg har kunnet å skape noen fokuspunkter som passer til prosjektområdet og videreutviklet området med disse i bakhodet.

En bred tilnærming til oppgaven gjennom teori, historie, føringer, spørreundersøkelse og analyser har dessverre resultert i mindre tid til prosjektering og utvikling av løsningsforslaget. Oppgaven begrenser seg til å formidle ideer og prinsipper på et overordnet nivå, og skal med det svare på problemstillingen.

Flere illustrasjoner, ytterligere detaljering, beskrivelse av vegetasjon, materialer og belysning ville styrket oppgaven ytterligere.

Opprinnelig var det også ønsket å ha med en aktivitetskalender samt faser i utbygging, men det ble dessverre ikke tid til dette.

VEIEN VIDERE Det er et håp om at denne oppgaven vil kunne gi inspirasjon til videre utvikling av sjøfronten.

Områdets åpenhet og størrelse er unikt i bysammenheng, og må bevares i fremtidig byutvikling som et rekreasjon- og sosialt byrom. For å utvikle området for de som skal bruke det er videre medvirkingsprosesser essensielt. Befolkningen bør få en stemme - hvor fysiske møter og diskusjoner blir arrangert. Spørreundersøkelsen gir et godt grunnlag, men det hadde vært ønskelig med intervjuer og samtaler med de som besvarte for å få ytterligere innblikk i deres tanker og ideer.

Forslagene i denne oppgaven innebærer store strukturelle forandringer, men kanskje kan noen av ideène i et langsiktig utviklingsperspektiv bli en realisering.

Befolkningen ønsker en mer aktiv sjøfront og det er ønskelig at videre utvikling fokuserer på dette.

5:0 Avslutning

O P P S U M M E R I N G O G KO N K LU S J O N

89

Alle figurer, kart og illustrasjoner som ikke har oppgitt kilde er produsert av masterstudenten.

Grunnlagskartet som er brukt i oppgaven er mottatt fra Sandefjord kommune.

Artsdatabanken. (2007-2016). Artskart. Hentet 03 14, 2016 fra www.artsdatabanken.no: http://artskart. artsdatabanken.no/FaneKart.aspx#&&gy54GnJ5BWScFEcDhUzw7N84zXaQUAZYK0g9NGR3s5X5zNE8mYYDy4ctBYDxx3kNS5vPT94Qvrz+Yhdj6E4ZZUBABiywpJWXVmjgKHrZBYhnAAnY0oC//7kxXmtmYYErggVu249u/0aOTEBx10ZnaBD00e1q+WvUB3xI8WeJzX2O+lSlyCsJZ5efK2EGvBj+EbNSM3zjtDJudwokiG+OW6kInWlnayWhPMT+IFgFeAxUBHc2UZSHgpPNlg8jv6qrcG3PEnhm81Bh98Xg26oJvmy+bV++bwvkHeqmJVaFKbJ5/ Ys598uBqto4HZiSpAmHhFDSvmzktR44PwfpaQ8/U7f02Ql6t9wzHWB1myJsf0qx8wJk1iYjM8OtYzPeK0eL4uMzXqNzDkOZS5T3izRORw63R75KknOlOMqgwpCAv9U= Asplan Viak. (2009, 10). Hovedsykkelplan. Hentet 03 16, 2016 fra www.sykkelbyen-sandefjord.no: http://www.sykkelbyen-sandefjord.no/dokumenter/hovedsykkelplan.pdf Civitas AS., IN`BY AS. (2013, 04). Byutvikling i Sandefjord.

Hentet 08 05, 2015 fra Sandefjord.kommune.no: http:// www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer/kommuneplan/revisjon-2013/18_byutvikling-i-sandefjord-2013light-1.pdf Dark arkitekter. (2015, 03 05). Konsekvenser av økte byggehøyder i sentrum. Hentet 02 10, 2016 fra http://www. sandefjord.kommune.no/: http://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer/2015-03-05_sandefjord-rapport_dark_low-res.pdf eKlima. (u.å). Data og statistikk. (N. M. Institute, Produsent) Hentet 02 18, 2016 fra www.sharki.oslo.dnmi. no: http://sharki.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=73,39035,73_39049&_dad=portal&_schema=PORTAL Faglig råd for bærekraftig byutvikling. (2013). Sluttrapport for bærkraftig byutvikling. Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet. Hentet 11 09, 2015 fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ md/2013/sluttrapport_byradet.pdf?id=2203514. (Publikasjonskode: H-2305).

5:0 Avslutning

FN-sambandet. (2016 a, 01 05). Bærekraftig utviklings historie. Hentet 01 07, 2016 fra www.fn.no: http://www.fn.no/ Tema/Baerekraftig-utvikling/Baerekraftig-utviklings-historie

90

FN-sambandet. (2016 c). Dette er FNs bærekraftsmål. Hentet 01 07, 2016 fra www.fn.no: http://www.fn.no/Tema/ FNs-baerekraftsmaal/Dette-er-FNs-baerekraftsmaal FN-sambandet. (2016 b, 01 05). Hva er bærekraftig utvikling? Hentet 01 07, 2016 fra www.fn.no: http://www. fn.no/Tema/Baerekraftig-utvikling/Hva-er-baerekraftig-utvikling

FN-sambandet. (2015, d, 11 06). Hva er klima? Hentet 02 18, 2016 fra www.fn.no: http://www.fn.no/Tema/Klima/ Hva-er-klima Gule sider - kart. (u.å). Kart. Hentet 02 14, 2016 fra www. gulesider.no: http://kart.gulesider.no/veibeskrivelse Hugsted, R. (2009, 02 14). Mudring . Hentet fra www.snl. no: https://snl.no/mudring Hvalfangstmuseet. (u.å). Bakgrunn. (Vestfoldmuseene, Produsent) Hentet 02 15, 2016 fra www.hvalfangstmuseet. no: http://www.hvalfangstmuseet.no/om-museet/hvalfangsmuseets-bakgrunn/ Kartverket. (2015, a, 12 07). Framtidig havnivå langs Norskekysten. Hentet 01 18, 2016 fra www.kartverket.no: http://www.kartverket.no/Kunnskap/Klimaforskning/framtidig-havniva-langs-norskekysten/ Kartverket. (2015, b, 08 26). Hva er tidevann og vannstand?

Hentet 02 20, 2016 fra www.kartverket.no: http://www. kartverket.no/sehavniva/Tidevann-og-vannstand/Hva-ertidevann-og-vannstand/ Klima- og miljødepartementet. (1997, 03 21). Regional planlegging og arealpolitikk ( St.meld. nr. 29 (1996-97) .

Hentet 01 20, 2016 fra www.regjeringen.no: https://www. regjeringen.no/no/dokument/dep/kld/stmeld/19961997/stmeld-nr-29_1996-97/6/id191113/ Kommunal - og moderninseringsdepartementet. (2015, 06 12). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Hentet 01 18, 2015 fra www.regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/contentassets/2f826bdf1ef342d5a917699e8432ca11/nasjonale_forventninger_bm_ ny.pdf. (Publikasjonskode: H- 2347 B).

Kulturminneloven. (1979, 02 15). LOV-1978-06-09-50: Lov om kulturminner [kulturminneloven]. (K. o. Miljødepartementet, Produsent) Hentet 03 15, 2016 fra www.lovdata. no: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50 Miljødirektoratet. (2013, 05 15). Bløtbunnsområder i strandsonen. Hentet 03 13, 2016 fra www.miljodirektoratet.no: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/ Blotbunnsomrader-i-strandsonen/ Miljøverndepartementet. (2009). Den europeiske landskapskonvensjonen. Hentet 01 13, 2016 fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/contentassets/ a9ac849929474654a039e63ed7a520b2/deneuropeiskelandskapskonvensjonen.pdf. (ISBN 978-82-457-0432-7)

Miljøverndepartementet. (2013, 08). Den moderne bærekraftige byen. Hentet 09 14, 2015 fra https://www. regjeringen.no/contentassets/4f00c9c75afe4be5a2fb257cf118684e/t-1537.pdf. (ISBN 978-82-457-0477-8).

Regjeringen. (2015, 04 24). Første sammenslåing i kommunereformen. Hentet 02 15, 2016 fra www.regjeringen. no: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forste-sammenslaing-i-kommunereformen/id2408424/

Norsk klimaservicesenter. (2015, 12). Klimaprofil Vestfold. Hentet 02 18, 2016 fra https://klimaservicesenter. no: https://cms.met.no/site/2/klimaservicesenteret/klimaprofiler/klimaprofil-vestfold/_attachment/7706?_ts=15186834caa

Regjeringen. (2013, 10 17). Norges strategi for bærekraftig utvikling. (Produsent: Finansdepartementet) Hentet 01 18, 2016 fra www.regjeringen.no: https://www.regjeringen. no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/fin/tema-og-redaksjonelt-innhold/redaksjonelle-artikler/2007/strategi-forbarekraftig-utvikling/id469846/

Nylenna, M., & Braut, G. (2014, 03 26). Folkehelse. Hentet 02 16, 2016 fra www.snl.no: https://sml.snl.no/folkehelse Olstad, F. (1995). Sandefjords historie - Bind 1, Strandsitter og verdensborger (1. utg.). 3208, Sandefjord, Norge: Sandefjord Kommune.

Olstad, F. (1997). Sandefjords historie - Bind 2, En vanlig småby? (1. utg.). 3208, Sandefjord, Norge: Sandefjord kommune.

Planverktøy for bedre stedsutvikling. (2013 c). Hovedtrekkene i verktøyet. (Produsent: Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Fredrikstad kommune, Göteborgs Stad, Halmstads kommune). Hentet 02 05, 2016 fra www. smsprosjektet.no: http://smsprosjektet.no/verktoy/kulturmiljoer-og-kulturarenaer/urbane-kulturkvaliteter-veileder-med-sjekkliste/ Planverktøy for bedre stedsutvikling. (2013 b). Medvirkning gjennom dialog. (Produsent: Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Fredrikstad kommune, Göteborgs Stad, Halmstads kommune). Hentet 02 05, 2016 fra www. smsprosjektet.no: http://smsprosjektet.no/verktoy/medvirkning-2/ Planverktøy for bedre stedsutvikling. (2013 a). Sosial konsekvensbeskrivelse SKB. (Produsent: Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Fredrikstad kommune, Göteborgs Stad, Halmstads kommune). Hentet 02 05, 2016 fra www.smsprosjektet.no: http://smsprosjektet.no/verktoy/sosial-konsekvensbeskrivelse/ Planverktøy for bedre stedsutvikling. (2013 d). Urbane kulturkvaliteter – Veileder med sjekkliste. (Produsent: Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Fredrikstad kommune, Göteborgs Stad, Halmstads kommune). Hentet 02 10, 2016 fra www.smsprosjektet.no: http://smsprosjektet.no/verktoy/kulturmiljoer-og-kulturarenaer/urbane-kulturkvaliteter-veileder-med-sjekkliste/

Riksantikvaren. (u.å). Kulturminnesøk. Hentet 02 15, 2016 fra http://www.kulturminnesok.no/: http://www.kulturminnesok.no/ Sandberg, F. (2001). Kulturminner - Hvalfangstmonumentet. Hentet 02 15, 2016 fra www.sandefjord.folkebibl.no: https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar2001.html Sandefjord blad. (2012, 08 02). Pent brukt museum til salgs. Hentet 02 15, 2016 fra www.sb.no: http:// www.sb.no/kultur/kultur/pent-brukt-museum-til-salgs/s/2-2.428-1.7468167 Sandefjord kommune. (2005, 09 22). Arealbruksplan for indre del av Sandefjordsfjorden. Hentet 02 20, 2016 fra www. sandefjord.kommune.no: http://www.sandefjord.kommune. no/globalassets/planer/arealbruksplan-sandefjordsfjorden. pdf Sandefjord kommune. (2015, d, 03). Frisklivssentralen mosjonskatalogen. Hentet 02 22, 2016 fra www.sandefjord. kommune.no: http://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/hs/hs-dokumenter/arbeid-og-aktivitet/frisklivssentralen/aktivitetskatalog_2015.pdf Sandefjord kommune., Vista Analyse As. (2000, 11). Gatebruksplan for Sandefjord sentrum. Hentet 03 16, 2013 fra www.sandefjord.kommune.no: http://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer/gatebruksplan.pdf Sandefjord kommune. (2014, 05 22). Kommuneplan 2014 2026 . Hentet 01 18, 2016 fra www.sandefjord.kommune. no: http://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer/kommuneplan/kommuneplan-2014.pdf Sandefjord kommune. (2015-2016). Lag- og foreningsoversikt. Hentet 02 18, 2016 fra www.sandefjord. kommune.no: http://www.sandefjord.kommune.no/Kultur-og-fritid/Lag-og-foreninger/lag--og-foreningsoversikt/

5:0 Avslutning

KILDER

Sandefjord.no. (u.å, b). Næringsliv. Hentet 02 21, 2016 fra www.sandefjord.no: http://www.sandefjord.no/no/naeringsliv/naeringsliv-i-vekst/

Sandefjord kommune. (u.å, a). Om oss. (S. kommune, Produsent) Hentet 01 26, 2016 a fra www.sandefjord. kommune.no: http://www.sandefjord.kommune.no/Om-oss/#byens-historie

Sandefjord.no. (u.å, a). Verdt å vite om Sandefjord. Hentet 03 10, 2016 fra www.sandefjord.no: http://www. sandefjord.no/no/innflyttere/verdt-a-vite-om-sandefjord/ torre-fakta/

Sandefjord kommune. (2015, b). Plan for å gjøre området fra Kilen til Stub mer tilgjengelig og attraktiv for aktiviteter (sak 70/15). Sandefjord kommune, Park- og idrettsseksjonen. 3208: Sandefjord kommune. 6 s.

Simpson, M.J.R., Nilsen, J.E.Ø., Ravndal, O.R., Breili, K. , Sande, H., Kierulf, H.P., Steffen, H., Jansen, E., Carson, M., Vestøl. (2015, 09 09). Sea Level Change for Norway Past and Present Observations and Projections to 2100 (NCCS report no. 1/2015). Hentet 03 02, 2016 fra http://www. miljodirektoratet.no/: http://www.miljodirektoratet.no/ no/Publikasjoner/2015/September-2015/Havnivaendring-iNorge/. ISSN no. :2387-3027.

Sandefjord kommune. (u.å, b). Sandefjordsfjorden. Hentet 03 10, 2016 fra www.sandefjord.kommune.no: http://www. sandefjord.kommune.no/Teknisk/klima-og-miljo/Forurensning/sandefjordsfjorden/ Sandefjord kommune. (2007, 05 31). Strategisk kultur- og fritidsplan. Hentet 02 08, 2015 fra www.sandefjord.kommune.no: http://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/kf/kf-dokumenter/planer/strategisk-kultur--og-fritidsplan.pdf Sandefjord kommune. (2015, c, 05). Strategisk plan for helse- og sosialetaten. Hentet 02 15, 2016 fra www. sandefjord.kommune.no: http://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/hs/hs-dokumenter/planer/strategisk-plan---status-og-utfordringer-2015.pdf

SNL. (2012, 01 06). Kjøpstad. Hentet fra www.snl.no: https://snl.no/kj%C3%B8pstad SNL. (2015, b, 27 10). Oslofeltet. Hentet 03 10, 2016 fra www.snl.no: https://snl.no/Oslofeltet SNL. (2016, 11 02). Sandefjord. (S. N. leksikon, Produsent) Hentet 02 14, 2016 fra www.snl.no: https://snl.no/Sandefjord

Sandefjord kommune. (2011). Sykkelkart med tursykkelorientering Sandefjord (brosjyre og kart). Sandefjord, Vestfold, Norge: Sandefjord kommune.

Solvik, F., Falkanger, T., & Reusch, M. (2015, 12 31). Plan- og bygningsloven. Hentet 01 18, 2016 fra www.snl.no: https:// snl.no/plan-_og_bygningsloven

Sandefjord kommune., Rambøll Norge AS. (2008, 04 02).

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord 2008 - 2011. Hentet 03 09, 2016 fra www.sandefjord.kommune.no: http://www. sandefjord.kommune.no/globalassets/planer/trafikksikkerhetsplan-2008-2011.pdf

SSB. (2015). Statistikkbanken. (S. Sentralbyrå, Produsent) Hentet 02 14, 2016 fra www.ssb.no: https://www.ssb.no

Sandefjord kulturskole. (2015). Lokaliteter for kulturaktivitet i Sandefjord høringsnotat. Hentet 02 18, 2016 fra http://www.sandefjord.kommune.no/: http://sandkassen. skul.no/wp-content/uploads/2015/08/H%C3%B8ringsnotat_offentlig-h%C3%B8ring-kulturskolelokaler.pdf

5:0 Avslutning

SNL. (2015, a, 10 26). Gytgje. Hentet fra www.snl.no: https://snl.no/gytje%2Fgeologi

Sandefjord kurbad. (2009, 03 29). Kurbadets historie. Hentet 03 02, 2016 fra www.sandefjordkurbad.no: http://www. sandefjordkurbad.no/historie.htm Sandefjord og Opland turistforening. (2014). Sandefjords bynære turer (brosjyre og kart). Sandefjord, Vestfold, Norge: Sandefjord og Opland turistforening.

Statens vegvesen. (2014). Miljøgate 2014 - en statusrapport (Statens vegvesen rapport Nr 346). Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen. Vegdirektoratet.

Hentet 03 28, 2016 fra http://www.vegvesen.no/: http:// www.vegvesen.no/fag/Publikasjoner/Publikasjoner/ Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/792377?_ ts=14b91496bb8&download=true&fast_title=Milj%C3%B8gate+2014+-+en+statusrapport Statens vegvesen. (2010, 11). Støykart Vestfold. Hentet 02 16, 2016 fra www.vegvesen.no: http://www.vegvesen.no/_ attachment/185101/binary/358720?fast_title=St%C3%B8yvarselkart+Sandefjord+%282%2C2+MB%29.pdf

Statens vegvesen. (2014). Veg- og gateutforming (Håndbok N100). Statens vegvesen. Vegdirektoratet. Hentet 03 20, 2016 fra http://www.vegvesen.no/_attachment/61414/ binary/964095?fast_title=Håndbok+N100+Veg-+og+gateutforming+%288+MB%29.pdf. ISBN: 978-82-7207-663-3.

Vestfold fylkeskommune. (2011, 03 15). Regional plan for folkehelse i Vestfold. Hentet 01 18, 2016 fra www.vfk.no: https://www.vfk.no/Documents/vfk.no-dok/Folkehelse/Regional%20plan%20for%20folkehelse/Regional%20plan%20 folkehelse%20i%20Vestfold%202011-2014.pdf

Statens vegvesen. (2016, 04 30). Vegkart. Hentet 01 30, 2016 fra www.vegvesen.no: https://www.vegvesen.no/ vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~)/hvor:(kommune:(~706))/@226934,6563979,14

Vestfold fylkeskommune. (2009, 10 20). Regional plan for handel og sentrumsutvikling. Hentet 01 18, 2016 fra www. vfk.no: https://www.vfk.no/Documents/vfk.no-dok/Planlegging/Handel/Regional%20plan%20for%20handel%20og%20 sentrumsutvikl.pdf

Sunde, B. (2013, 11 13). Ladested. Hentet fra www.snl.no: https://snl.no/ladested Svetoft, I. (2013, 11 14). SMS - stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser (rapport). Hentet 03 15, 2016 fra SMS sett i perspektiv fra omgivelsene – rapport: http:// smsprosjektet.no/wp-content/uploads/2013/07/Svetoft-final-NOR.pdf Tønnessen, M., Syse, A., & Norgård, K. A. (2014). Befolkningsframskrivinger 2014 - 2100, Hovedresultater. Hentet 02 12, 2016 fra www.ssb.no: http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/194974?_ ts=1483a294018 TØI rapport 1213/2012. (2012, 06). Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009. Hentet 01 15, 2016 fra www.toi.no: https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=24160. ISBN 97882-480-1354-9.

TØI rapport 718. (2004). Samfunnsmessige trender - betydning for mobilitet og transport i storbysamfunnet. Hentet 01 12, 2016 fra www.toi.no:https://www.toi.no/getfile. php?mmfileid=1177. ISBN 82-480-0427-9.

Ulabrand båtforening. (2012). Hjem. Hentet 02 15, 2016 fra www.ulabrand.net: http://www.ulabrand.net/1/Hjem.html Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Fredrikstad kommune, Göteborgs Stad, Halmstads kommun. (2013). Veileder for urbant friluftsliv. Hentet 03 15, 2016 fra www.smsprosjektet.no: http://smsprosjektet.no/ wp-content/uploads/2013/07/2013-des-veileder-urbant-friluftsliv-just.pdf Vestfold fylkeskommune. (2013, 04 25). Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Hentet 01 18, 2016 fra www.vfk. no: https://www.vfk.no/PageFiles/4168/2014_RPBA_mal_ strategier_retningslinjer_effektmal.pdf

Vestfold fylkeskommune. (2014, 11 06). Regional plan for kystsonen i Vestfold. Hentet 01 18, 2016 fra www.vfk.no: https://www.vfk.no/Documents/vfk.no-dok/Planlegging/ Kystsonen/VFK%20H%C3%B8ringsforslag_kystsonen_korr7_ oppslag.pdf Vestfold fylkeskommune. (2012, 11 8). Regional planstrategi 2012 - 2016. Hentet 01 18, 2016 fra www.vfk.no: https:// www.vfk.no/Documents/vfk.no-dok/Planlegging/82517%20 Regional%20planstrategi%20universell-1.pdf Visit Sandefjord. (2015/2016). Byguide for Sandefjord (brosjyre). Sandefjord, Sandefjord, Norge: Visit Sandefjord. 83 s.

MASTEROPPGAVER TIL INSPIRASJON: Fast, T., & Martinson, L. C. (2014). Utvikling av bynære badeplasser i Bergen (Masteroppgave). Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Institutt for Landskapsplanlegging, Ås.

Jensen, K. (2014). Bærekraftig utvikling av Larvik Indre havn #Havneparken (Masteroppgave). Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Institutt for Landskapsplanlegging, Ås.

Lauve, A. H. (2010). Fjordparken - et studium av sammenhengen mellom fjorden og byen i Sandefjord (Masteroppgave). Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Institutt for Landskapsplanlegging, Ås.

Sætre, D.F., & Hauglin, S. (2015). “Drøym di framtid” - Lokalt engasjement og stedsidentitet som drivkraft til et levende Ørsta sentrum (Masteroppgave). Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Institutt for Landskapsplanlegging, Ås.

5:0 Avslutning

Sandefjord kommune. (2015 a). Nye sandefjord. Hentet 02 15, 2016 fra www.sandefjord.kommune.no: http://www. sandefjord.kommune.no/nye-sandefjord/

91

BILDER 0.1. Bearbeidet foto. Park-hotel (Fotograf ukjent). Hentet fra https://sandefjordjazz.files. wordpress.com/2015/12/park-hotel.jpg

2.14. Print screen. Flyfoto 2002. (Fotograf ukjent). Hentet fra: http://norgeibilder.no/ 2.15. Print screen. Flyfoto 2007. (Fotograf ukjent). Hentet fra: http://norgeibilder.no/

0.2. Sjøfronten i sentrum. Bearbeidet foto fra Qgis - wms tjeneste Norges kart.

2.16. Bearbeidet foto fra Qgis. Dagens situasjon. Wms tjeneste Norges kart.

1.1. Bearbeidet foto. Utsikt fra Badeparken. (Fotograf Morten Fredheim Solberg). Hentet fra http://www.sb.no/var/vinter/nyheter/vinteren-gir-seg-ikke/s/5-73-163678 2.1. Bearbeidet foto. Sandefjord_Hvalfangstmonumentet (Fotograf ukjent). Hentet fra https:// en.wikipedia.org/wiki/Sandefjord

2.17. Bearbeidet skråfoto. Stub. Hentet fra http://tema.webatlas.no/vestfold/ bilder?x=227363&y=6563576&fullscreen=1 2.18. Bearbeidet skråfoto. Aktivitetsområde. Hentet fra http://tema.webatlas.no/vestfold/ bilder?x=227363&y=6563576&fullscreen=1

2.2. Bearbeidet foto fra Qgis. Sjøfronten i sentrum. Wms tjeneste Norges kart.

2.3. Bearbeidet foto fra Qgis. Sandefjord kommune. Wms tjeneste Norges kart.

2.4. Sandefjord indre havn 1864. (Fotograf ukjent). Kilde: Hvalfangstmuseets fotoarkiv via Øyvind Thuresson, Rådgiver Hvalfangstmuseet, personlig kommunikasjon, e-mail, 07.02.2016.

2.5. Fra Stub mot sentrum. (Fotograf ukjent). Kilde: Hvalfangstmuseets fotoarkiv via Øyvind Thuresson, rådgiver Hvalfangstmuseet, personlig kommunikasjon, e-mail, 07.02.2016.

2.19. Bearbeidet skråfoto. Hesteskoen. Hentet fra http://tema.webatlas.no/vestfold/ bilder?x=227363&y=6563576&fullscreen=1 2.20. Bearbeidet skråfoto. Havnen. Hentet fra http://tema.webatlas.no/vestfold/ bilder?x=227363&y=6563576&fullscreen=1 3.1. Bearbeidet foto. Sandefjord by og havn. (Fotograf ukjent) Hentet fra http://www. sandefjordby.no/om-sandefjord-by/ 3.2. Bearbeidet foto fra Qgis. Anlayseområde. Wms tjeneste Norges kart.

2.6. Kurbadet 1865. (Fotograf ukjent). Kilde: Hvalfangstmuseets fotoarkiv via Øyvind Thuresson, rådgiver Hvalfangstmuseet, personlig kommunikasjon, e-mail, 07.02.2016.

3.3. Sandefjord by. (Fotograf Olav Askelsen). Hentet fra http://www.sandefjord.no/no/

2.7. Barn leker ved kurbadet 1920. (Fotograf ukjent). Kilde: Hvalfangstmuseets fotoarkiv via Øyvind Thuresson, rådgiver Hvalfangstmuseet, personlig kommunikasjon, e-mail, 07.02.2016.

3.4 Sandefjord by og havn. (Fotograf ukjent). Hentet fra http://www.sandefjordby.no/omsandefjord-by/

2.8. Havnebilde med trehusbebyggelse. (Fotograf ukjent). Kilde: Hvalfangstmuseets fotoarkiv via Øyvind Thuresson, rådgiver Hvalfangstmuseet, personlig kommunikasjon, e-mail, 07.02.2016.

3.5. - 3.7. Egenproduserte bilder. Spuntkant og høyt vannivå.

2.9. Mot indre havn og sentrum 1930. (Fotograf ukjent). Kilde: Hvalfangstmuseets fotoarkiv via Øyvind Thuresson, rådgiver Hvalfangstmuseet, personlig kommunikasjon, e-mail, 07.02.2016.

3.10. Badeparken Sandefjord. (Fotograf ukjent). Hentet fra https://upload.wikimedia.org/ wikipedia/commons/thumb/0/0d/Badeparken_Sandefjord_2.JPG/1024px-Badeparken_ Sandefjord_2.JPG

2.10. Liv i havnen. (Fotograf ukjent). Kilde: Hvalfangstmuseets fotoarkiv via Øyvind Thuresson, rådgiver Hvalfangstmuseet, personlig kommunikasjon, e-mail, 07.02.2016.

3.11. Egenprodusert bilde. Hvaltorvet.

3.8. – 3.9 Egenproduserte bilder. Panorama.

92

2.11. Hvalfangstbåter i opplag. (Fotograf ukjent). Kilde: Hvalfangstmuseets fotoarkiv via Øyvind Thuresson, Rådgiver Hvalfangstmuseet, personlig kommunikasjon, e-mail, 07.02.2016.

3.13. - 3.24. Egenproduserte bilder. Sekvenser ved sjøfronten.

2.12. Print screen. Flyfoto 1965. (Fotograf ukjent). Hentet fra: http://norgeibilder.no/

3.25 - 3.27. Egenproduserte bilder. Trafikkforhold og strukturer.

2.13. Print screen. Flyfoto 1959 - 1979. (Fotograf ukjent). Hentet fra: http://norgeibilder.no/

3.28 – 3.30. Egenproduserte bilder. Barrierer og støy.

5:0 Avslutning

5:0 Avslutning

3.12. Hjertnes kulturhus. (Fotograf ukjent). Hentet fra http://no.worldmapz.com/ photo/16049_ZH.htm

FIGURER 3.35. Rica Park hotel. (Fotograf ukjent). Hentet fra http://www.hotels-world.com/tp.hotels. in/sandefjord/hotel.226897/vestfold.sandefjord/rica-park-hotel.htm 3.36. Kurbadet. (Fotograf ukjent). Hentet fra http://www.galleribrown.com/414464965 3.37. – 3.42. Egenproduserte bilder. Kulturmiljø.

3.43. – 3.54. Print screen av artikler og nyheter. Kilde: Sandefjords blad. Hentet fra http:// www.sb.no. Publisert med tilatelse.

3.55. – 3.57. Print screen. Egenprodusert nettside. Aktiv sjøfront.

4.1. Bearbeidet foto fra Qgis. Prosjektområde. Wms tjeneste Norges kart.

4.2. Gågate i Kristiandsand. (Fotograf Håvard Tanche-Larsen Knutsen). Hentet fra http:// www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Skal-gjore-Kristiansand-til-sommerbyen-2252118.html 4.3. Miljøgate i Volda. (Fotograf Østengen & Bergo AS). Hentet fra http://ostengen-bergo. no/prosjekt/miljogate-vollen/

0.1 Egenprodusert metodediagram 0.2. Vestfold i Norge. Hentet fra https://en.wikipedia.org/wiki/Vestfold#/media/ File:Norway_Counties_Vestfold_Position.svg 0.3. Sandefjord i Vestfold. Hentet fra https://nn.wikipedia.org/wiki/Sandefjord_kommune#/ media/File:NO_0706_Sandefjord.svg 1.1. Bearbeidet logo. Bærekraftig utvikling. Hentet fra http://www.fn.no/Tema/Baerekraftigutvikling/Hva-er-baerekraftig-utvikling 1.2. Egenprodusert diagram. Tette og urbane byer.

1.3. Bearbeidet siluette. Urban siluette. Hentet fra http://www.123rf.com/photo_10828202_ suburbs-and-the-urban-city-silhouette.html 1.4. Bearbeidet siluette. By. Hentet fra http://www.dreamstime.com/photos-images/ silhouette-city.html

4.4 – 4.5. Hornsberg Strandpark. (Fotograf Åke Eson Lindman). Hentet fra http://www. archdaily.com/301967/hornsbergs-strandpark-nyrens-arkitektkontor

1.5. Egenprodusert diagram. Mangfoldige byer.

4.6. Elvelangs. (Fotograf ukjent). Hentet fra http://smsprojektet.se.erkunde.no/91/elvelangs

1.6 Egenprodusert diagram. Grønne byer.

4.7. © 3D-modell Bjørvika. (Fotograf Bjørvika Vers). Hentet fra www.bjorvikautvikling.no/3dmodell (20.04.16)

1.7 Bearbeidet siluette. Green city. Hentet fra http://www.dreamstime.com/stockillustration-green-city-illustration-buildings-park-where-everything-except-roads-characterscharacters-seen-image41640498

4.8. Stranden Aker brygge. (Fotograf Tomasz Majewski) Hentet fra http://www.linkarkitektur. com/en/Projects/Stranden-Aker-Brygge?sp=18884,15567,18735,15611 4.9. Tønsberg brygge. (Fotograf ukjent). Hentet fra https://upload.wikimedia.org/wikipedia/ commons/thumb/4/4e/Brygga_i_T%C3%B8nsberg.JPG/1280px-Brygga_i_T%C3%B8nsberg.

JPG 5.1. Egenprodusert og bearbeidet foto.

5:0 Avslutning

Ved noen figurer henvises det til referanseliste for ytterligere informasjon. Alle figurer som ikke har oppgitt kilde er egenprodusert materiale.

1.8. Diagram. Sms prosjektet. Hentet fra http://smsprosjektet.no.

2.1. Sandefjord kommunevåpen. Hentet fra http://www.opprop.net/sandefjord 2.2. Egenprodusert diagram. Sandefjord langs Oslofjorden.

2.3. Kart. Sandefjord sentrum 1881. Hentet fra http://www.lardex.net/pdf/Sandefjord_ sentrum_1881.pdf 2.4. Kart. Sandefjord sentrum 1902. Hentet fra http://www.lardex.net/pdf/Sandefjord_ sentrum_1902.pdf 2.5. Print screen. Kommuneplanens arealdel. Hentet fra https://www.sandefjord.kommune. no/globalassets/planer/kommuneplan/revisjon-2013/20120002.pdf

5:0 Avslutning

3.31 – 3.34. Egenproduserte bilder. Sykkel, gangveger og kollektivt.

93

2.6. Print screen. Arealbruksplan for indre Sandefjordsfjorden, område 6. Hentet fra https:// www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer/arealbruksplan-sandefjordsfjorden.pdf 2.7. Print screen. Arealbruksplan for indre Sandefjordsfjorden, område 7. Hentet fra https:// www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer/arealbruksplan-sandefjordsfjorden.pdf

3.1. Egenprodusert analyse. Topografi. Kilder: Kartgrunnlag fra kommunen, karttjeneste sjøkart Gule sider.

3.2. Egenprodusert analyse. Grunnforhold. Kilder: NGU og Naturbase/Miljødirektoratet.

Hentet fra http://geo.ngu.no/kart/arealisNGU/, http://kart.naturbase

3.12. Bearbeidet diagram. Forurensningsituasjonen i indre del av fjorden. Kilde: Karl Oscar Jørgensen, havnesjef, Sandefjord havnevesen, personlig kommunikasjon og email, 03.02.2016.

3.13. Egenprodusert analyse. Arealbruk og målpunkt. Kilde: Asplan viak for Jernbaverket via Øyvind Dalen, Seniorrådgiver/Areal og transport, Asplan Viak, personlig kommunikasjon, email, 08.02.2016 og Dark arkitekter 2015. Se referanseliste.

3.14. Egenprodusert analyse. Funksjoner og sekvenser. Kilde: Asplan viak for Jernbaverket via Øyvind Dalen, Seniorrådgiver/Areal og transport, Asplan Viak, personlig kommunikasjon, email, 08.02.2016 og google maps.

3.15. Bearbeidet diagram. Kilde: TØI rapport 1213/2012, 2012 – se referanseliste.

3.4. Diagram. Vannstandsnivå i Sandefjord. Hentet fra http://www.kartverket.no/sehavniva/ sehavniva-lokasjonside/?cityid=32496&city=Sandefjord 3.5. Egenprodusert diagram. Nedbørsmengde i mm 2015. Kilde: eklima. Hentet fra http://sharki.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=73,39035,73_39049&_dad=portal&_ schema=PORTAL 3.6. Egenprodusert diagram. Gjennomsnittlig nedbørsmengde siste 10 år. Kilde: Storm.no.

Hentet fra http://www.storm.no/sandefjord/2016-05-10 3.7. Egenprodusert diagram. Gjennomsnittstemperatur 2015. Kilde: eklima. Hentet fra http://sharki.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=73,39035,73_39049&_dad=portal&_ schema=PORTAL 3.8. Egenprodusert diagram. Gjennomsnittstemperatur siste 10 år. Kilde: eklima. Hentet fra http://sharki.oslo.dnmi.no/portal/page?_pageid=73,39035,73_39049&_dad=portal&_ schema=PORTAL 3.9. Egenprodusert analyse. Sol, vind, sikt. Kilde: Metreologisk institutt. Hentet fra https:// metlex.met.no/wiki/Vindrose

5:0 Avslutning

3.10. Vindrose færder fyr 2009. Hentet fra https://metlex.met.no/wiki/Vindrose

94

3.11. Egenprodusert analyse. Blågrønne strukturer. Kilde: Kommuneplanens arealdel, karttjeneste gule sider.

3.16. Egenprodusert analyse. Trafikkforhold og strukturer. Kilde: Statens vegvesen 2016 – se referanseliste. Karttjeneeste Gule sider.

3.17. Egenprodusert analyse. Parkering. Kilde: Dark arkitekter 2015, Sandefjord kommune & Vista Analyse As 2000 – se referanseliste. Karttjeneste Gule sider.

3.18. Egenprodusert analyse. Barrierer og støy. Kilde: Støykart statens vegvesen 2010. Hentet fra http://www.vegvesen.no/_attachment/185101/binary/358720?fast_ title=St%C3%B8yvarselkart+Sandefjord+%282%2C2+MB%29.pdf 3.19. Bearbeidet diagram. Sykkelbruk i Sandefjord. Kilde: Asplan Viak 2009 – se referanseliste.

3.20. Egenprodusert analyse. Sykkel, gangveger og kollektivt. Kilde: Brosjyre “Sykkelkart med sykkelturorientering – Sandefjord” utgitt av Sandefjord kommune i 2011. Brosjyre, Sandefjord og Oplands turistforening “Sandefjords bynære turer” utgitt 2014. Finn.no – kart.

3.21. Bearbeidet diagram. Aldersfordelingsstatistikk 2015. Kilde: Statistikkbanken SSB 2016.

Hentet fra https://www.ssb.no/statistikkbanken.

3.22. Bearbeidet diagram. Aldersfordeling i prosent 2015. Kilde: Statistikkbanken SSB 2016.

Hentet fra https://www.ssb.no/statistikkbanken.

3.23. Bearbeidet diagram. Bebodde boligtyper. Kilde: Statistikkbanken SSB 2016. Hentet fra https://www.ssb.no/statistikkbanken.

3.24. Bearbeidet diagram. Fordeling av menn og kvinner. Kilde: Statistikkbanken SSB 2016.

Hentet fra https://www.ssb.no/statistikkbanken.

5:0 Avslutning

3.3. Diagram. Tidevannsforandringer i Sandefjord. Hentet fra http://www.kartverket.no/ sehavniva/sehavniva-lokasjonside/?cityid=32496&city=Sandefjord

3.25. Bearbeidet diagram. Befolkingsprognoser frem til 2030. Kilde: Sandefjord kommuneplan 2014. Hentet fra http://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/planer/ kommuneplan/kommuneplan-2014.pdf

4.1. Egenprodusert diagram. Konseptdiagram.

3.26. Arbeidsplasstetthet i Sandefjord. Kilde: Asplan viak for Jernbaverket via Øyvind Dalen, Seniorrådgiver/Areal og transport, Asplan Viak, personlig kommunikasjon, email, 08.02.2016.

4.8 – 4.11. Egenprodusert diagram. Vurderinger tilgjengelighet og trafikk.

3.27. Befolkningstetthet i Sandefjord. Kilde: Asplan viak for Jernbaverket via Øyvind Dalen, Seniorrådgiver/Areal og transport, Asplan Viak, personlig kommunikasjon, email, 08.02.2016.

4.2. – 4.7. Egenprodusert diagram. Strategier.

4.12. Egenprodusert diagram. Oversiktsbilde over fergens alternative plasseringer.

Bakgrunnsbilde: Bearbeidet foto fra Qgis. Wms tjeneste Norges kart.

4.13. Egenprodusert diagram. Program og soneinndeling.

3.28. Bearbeidet kart. Oversiktskart over soneinndeling i Sandefjord. Kilde: Sandefjord kommune, Kompas og Kowi via Tron Myhren, kommuneplanlegger / beredskapskoordinator, Rådmannskontoret, Sandefjord kommune, personlig kommunikasjon, email, 04.03.2016.

3.29. Bearbeidet diagram. Boligfordeling. Kilde: Sandefjord kommune, Kompas, Kowi og SSB 2013 via Tron Myhren, kommuneplanlegger / beredskapskoordinator, Rådmannskontoret, Sandefjord kommune, personlig kommunikasjon, email, 04.03.2016.

3.30. Bearbeidet diagram. Aldersfordeling. Kilde: Sandefjord kommune, Kompas, Kowi og SSB 2013 via Tron Myhren, kommuneplanlegger / beredskapskoordinator, Rådmannskontoret, Sandefjord kommune, personlig kommunikasjon, email, 04.03.2016.

3.31. Egenprodusert analyse. Befolkningsfordeling og boforhold. Kilde: Sandefjord kommune, Kompas, Kowi og SSB 2013 via Tron Myhren, kommuneplanlegger / beredskapskoordinator, Rådmannskontoret, Sandefjord kommune, personlig kommunikasjon, email, 04.03.2016.

3.32. Egenprodusert analyse. Kultumiljø. Kilde: Dark arkitekter 2015 – se referanseliste, og Riksantikvaren - kulturminnesøk. Hentet fra: http://www.kulturminnesok.no/ 3.33. Egenprodusert analyse. Kultur og fritid. Kilde: Sandefjord kommune 2007 – se referanseliste. Roar Rabbevåg, rådgiver Sandefjord kommune, Park- og idrettsseksjonen, personlig kommunikasjon, e-mail, 04.02.2016. Visit Sandefjord. Hentet fra: http://www.visitvestfold.com/ sandefjord/

3.49. Egenprodusert diagram, Utdrag fra spørreundersøkelsen.

3.50. Egenprodusert diagram. Fokuspunkter innen sosial bærekraft.

5:0 Avslutning

5:0 Avslutning

3.34. – 3.48. Egenproduserte diagrammer. Resultater fra spørreundersøkelsen.

95