Nor-Fishing 2022

Page 1

Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing NOR-FISHINGNÆRINGENSVIKTIGSTEMØTEPLASSTrondheim,23.–26.august2022 Møt finalistene Innovasjonsprisentil Side 4 Tråler etter krill i Antarktis Side 6 Redder tareskogen og høster delikatesse Side 8 Det pukkellaksenKampensomeksporteresaldriførSide16motSide22

M ed Nor-Fishing 2022 er vi endelig tilbake til «normalen». Det vil si en vanlig messe hvor folk kan treffe hverandre og snakke sammen, se på utstyr, diskutere over en kopp kaffe og nyte samværet. Teknologien har utviklet seg fort innenfor kommunika sjon og nettmøter. I løpet av Covid-pandemien er mye blitt forandret, ikke minst måten vi arbeider på. Covid-pandemien tvang oss til å utvikle en ny plattform for messen i 2020. Gjennom et samarbeid med svært dyk tige underleverandører fikk vi på plass en digital messe som fungerte bra. Vi fikk forbausende god oppslutning, og det ble raskt besluttet at vi for fremtiden vil inkludere en digi tal versjon i tillegg til den fysiske. Dessuten unngikk vi å avlyse messen, slik mange andre messearrangører så seg nødt til. På Aqua Nor i 2021 videreutviklet vi dette konseptet til en «hybrid» messe, dvs en fysisk messe som ble supplert med et bredt program som ble formidlet via Internett. På den måten åpnet vi for at store mengder mennesker som ennå ikke hadde anledning til å komme til Norge på grunn av Covid-restriksjoner kunne delta på messen. Dette konseptet har vi nå tatt i bruk og utviklet enda et stykke videre for Nor-Fishing 2022. Men det er ikke bare kommunikasjons- og messe-tekno logien som er blitt videreutviklet. Innen fiskeriteknologi har vi de siste årene sett en rivende utvikling. Ikke minst innen fartøy-teknologien. I dag bygges det stadig flere elektriske og hybride fartøyer. I 2018 ble Innovasjonsprisen gitt til dem som utviklet ett av de første slike fiskefartøy, «Libas», og nå følger mange etter. Fiskerinæringen har tatt opp utfordringen på andre felter innen «grønn» teknologi også. Vår næring har tatt betyde lige initiativ til å få kontroll med forsøplingen av havet, både når det gjelder kasting av plast, oppsamling av plast, og ikke minst gjenfinning av tapt fiskeutstyr, såkalt «ghost gear», utstyr som fortsetter å fiske etter at man har mistet det i havet. Flere miljøorienterte prosjekter er blitt nominert til Nor-Fishings Innovasjonspris i år, og felles for de fleste som er nominert, er et fokus på mer miljøvennlig og bære kraftig fiske. Næringen synes innstilt på at den skal gå foran når det gjelder å tilpasse seg en ny, grønn og bærekraftig fremtid.Vårtmessekonsept har definert tre hovedaktiviteter som vi tilbyr utstillere og besøkende. For det første er vi et utstil lingsvindu som presenterer den siste og nyeste teknologien. For det andre er vi et forum hvor man kan oppdatere seg på det siste innen forskning, altså et faglig forum. Og for det tredje er vi et møtested.

Velkommen til Nor-Fishing 2022 Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Erik Tlf.:Epost:Hempelerik.hempel@hempelco.com90841124 www.aquanor.no Kommunikasjonsdirektør Erik Hempel, Stiftelsen Nor-Fishing. Det koker i messehallen. Begge foto: Stiftelsen Nor-Fishing.

2 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing prosjektledelse og salg: Torgeir Dahl Bent Omdal tekst: Kjell Jørgen Holbye, Ingen Ellen Orvin, Hans William Holbye grafisk form: Jessica Nyström forsidefoto: Eugenesergeev trykk: Polaris Tryck repro: Stibo korrektur: Kristin Dahl Oscars gate 70 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no VIL DU BLI SYNLIG I RIKSMEDIA, KONTAKT BENT OMDAL PÅ 412 89 777/BENT@MARKEDSMEDIA.NO - makes you visible MILJØMERKET 241 599 ykksak

I år har vi valgt å utvide det faglige tilbudet ganske bety delig, i og med at vi arrangerer en heldags konferanse på mandag den 22. august. Dette er blitt mulig gjennom et tett samarbeid med SINTEF og NTNU. De presentasjoner og foredrag som blir holdt i løpet av messen blir dessuten lagt ut på våre hjemmesider og blir liggende der i et helt år, frem til august 2023.

Vi har også valgt å fortsette satsingen på fremtidens næ ringsutøvere ved å ha en egen dag for studentene. Student dagen er blitt svært populær, ikke bare blant norske studen ter, men også blant utenlandske og tilreisende studenter. I år venter vi godt over 1000 deltagere på Studentdagen fre dag den 26. august. Og selvsagt: i år kan vi dessuten nyte godt av at vi kan treffe hverandre i virkeligheten, ikke bare på skjermen. Knytte nye kontakter. Gjenoppfriske gamle. Det er dette som gjør Nor-Fishing til næringens viktigste møtested. Vi ser frem til en fantastisk messe og ønsker alle velkom men! ” Næringen synes innstilt på at den skal gå foran når det gjelder å tilpasse seg en ny, grønn og bærekraftig fremtid.”

Sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide inkluderer både fritidsbåter og næringsfartøy i nullvisjonen for dødsfall og skader til havs. Sikkerhet til havs: Mye mer enn flaks eller uflaks

– Vi vil i løpet av kort tid starte planleggingena av dette arbeidet, sier Knut Hareide, slik at nullvisjonen til havs skal være synlig og bredt forankret.

Når vi i tillegg vet at det fraktes 40 millioner passasje rer og 20 millioner kjøretøy på norske ferjer i løpet av ett år, øker risikoen for ulykker ytterligere. Sjøfarts direktøren mener mange ulykker kunne vært unngått.

Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet en anbefaling om konkrete tiltak for å forebygge dødsfall og skader til havs. Nullvisjonen skal gjelde alle som ferdes på sjøen.

– Sjøfartsdirektoratet mener at nullvisjonen kan vir ke som en felles plattform for nasjonale myndigheter, organisasjoner og bedrifter og hver enkelt som ferdes til havs. Slik kan man hensynta områder hvor det i dag er mer eller mindre uklare grensesnitt mellom ulike aktører, og lære av hverandre ved å dele informasjon og kunnskap.

I vinter fikk Sjøfartsdirektoratet i oppdrag fra Næringsog fiskeridepartementet å utarbeide et faglig innspill knyttet til etablering av en nullvisjon for fiskeflåten og andre næringsfartøy. Nullvisjonen ble i april enstem mig vedtatt i Stortinget. Sidestiller fritidsbåt og fiskebåt – Vi fant det etisk riktig å inkludere fritidsbåtene i nullvisjonen. Et liv har like stor verdi om ulykken skul le skje i en fritidsbåt eller en fiskebåt, sier sjøfartsdirek tør Knut Arild Hareide. Dermed tar han konsekvensen av at vi som sjøfartsnasjon er sterkt knyttet til havet, enten det gjelder jobb eller fritid. Nærmere én million nordmenn eier sin egen fritidsbåt, og sjansen for å hav ne i en ulykke på havet er statistisk mye større enn om en kjører bil. I gjennomsnitt omkommer 28 personer i Norge hvert å i ulykker der fritidsbåter er involvert. Om lag 26 000 nordmenn er ansatt om bord på skip. Ytterliggere 45 000 er sysselsatt i havbruksnæringen, og 68 000 i petroleumsnæringen til havs. Dette er bety delige tall for en liten nasjon. Vi må se i øynene at det å jobbe på sjøen innebærer høyere risiko enn å jobbe på land, og det lar seg ikke stikke under en stol at dødsra ten er betydelig høyere enn for sammenlignbare yrker på land.

”Nullvisjonen kan virke som en felles plattform for nasjonale organisasjonermyndigheter,ogbedrifter.”

– Selv om havet er et tidvis krevende sted å arbeide og ferdes på, er det mange dødsulykker og personu lykker hvor årsakene er sammenfallende og hvor re lativt enkle tiltak kunne ha spart liv. Følgelig er det ikke snakk om uflaks eller uhell, men et system som i mange tilfeller har sviktet og lærdom som i for liten grad har vært overført, sier Hareide.

Når våre folkevalgte har fastsatt denne ambisiøse vi sjonen i Nasjonal transportplan, handler det om et ge nuint ønske om at ingen som ferdes til havs skal miste livet eller bli hardt Sjøfartsdirektoratetskadd.har etablert en handlingsplan mot fritidsbåtulykker hvor målet er å komme til null omkomne og hardt skadde, og det anbefales nå at det utarbeides en handlingsplan for sikkerhet til havs be stående av tiltak innenfor gitte innsatsområder. Tilta kene må utvikles i tett samarbeid med bransjeaktører, interesseorganisasjoner og myndighetsaktører, og være konkrete og målbare.

3 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

Øker verdiskapningen i Norge ECOFIVE blir den første tilveksten i fabrikktrålgruppen på mange år. Gruppen teller i dag tre båter, mens det i storhetstiden på 80- og 90-tallet var opp imot 25 slike trålere. – Vi tar verdiskapingen hjem til Norge. Alt vi fanger skal tas vare på, og alt skal være av en slik kvalitet at det er egnet for menneskelig føde, forteller Roaldsnes.

4 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing Thorvald Høyem, CEO i Ocean Space Acoustics AS Foto: Ocean Space Acoustics AS

InnovasjonsprisFinalister2022: XxxFoto: 1 321

Fra mottakstankene sendes fisken levende til fabrikken hvor den etter elek trobedøving, bløgging og videre nedkjøling, samles i buffertanker etter art og størrelse. Deretter blir hver art og størrelse videre prosessert og ender opp som ulike produkter, eksempelvis filét, hode, skinn og olje.

Drivstoffgjerrig hybrid – Både vi og Ulstein er svært stolte over at ECOFIVE er nominert til Innova sjonspris. Det betyr mye når en legger inn tid og krefter for å utvikle næringen. Med ECOFIVE har vi fått fram et nytt totalkonsept for fabrikktrålere, som blant annet har spennende innovasjoner i et drivstoffgjerrig hybrid framdriftssystem, og en revolusjonerende ombordtakingsløsning, sier Roaldsnes. Det norske verftet Westcon Yards i Ølen har påbegynt bygging, og båten forventes å bli levert i begynnelsen av 2024. Store innsparinger Den nye tråleren skal ha et effektivt hybridanlegg med to propeller som kan kombinere batteri med både dieselelektrisk og dieselmekanisk fremdrift. Dette vil gjøre fiskebåten svært drivstoffgjerrig. – Gjennom analyser og tanktester estimerer vi at dette hybridsystemet, sammen med de andre energiøkonomiserende tiltakene om bord, vil gi minst 25 prosent reduksjon i drivstoff-forbruk og utslipp, sammenlignet med en til svarende moderne tråler som driver denne typen kombinasjonsfiske. Innspa ringene kan i noen operasjoner overstige 40 prosent, forteller Roaldsnes.

− Vi er blitt overbevist av Nofima sine forskingsresultater, så på ECOFIVE blir det frysing på minus 35 grader, muliggjort av CO2 som kuldemedium. Nok et grep for å sikre høyeste kvalitet på et av verdens fineste naturprodukt, helt frem til forbruker, avslutter Tore Roaldsnes.

ECOFIVE vil bidra til å sikre høyeste kvalitet på et av verdens fineste naturprodukt, mener Tore Ro aldsnes. I bakgrunnen ser vi Runar Muren, og Lars Ståle Skoge, Managing Director og Commercial Director i Ulstein Design & Solutions. Foto Design & Solutions

Det norske verftet Westcon Yards i Ølen har påbegynt bygging, og båten forventes å bli levert i begynnelsen av 2024.

Den nye fabrikktråleren ECOFIVE som er nominert til Nor-Fishings Innova sjonspris, skal gi langt lavere miljøavtrykk, bedre fiskekvalitet og tryggere ar beidsmiljø.ECOFIVE, som står for Ecofriendly Fishing Vessel, er utviklet av fiskerisel skapet Bluewild, i tett samarbeid med designselskapet Ulstein Design & Solu tions. Det er Tore Roaldsnes, daglig leder i Bluewild, som over flere år har tenkt ut en helt ny løsning for ombordtaking. Sammen med Ulstein og ustyrsprodu senten Evotec blir ideen nå virkelighet.

− Vi ser på oss selv som en debutant i et nytt marked, sier Robert Ervik, Administrerande direktør i Ervik Havfiske AS. Foto: Fjordnes Tidene

Vassfylt fangstmottak ECOFIVE sitt nye håndteringssystem for trålen leder fisken inn i et vassfylt fangstmottak under vannlinjen i fartøyet. Fangsten forlater ikke vannet, og blir dermed ikke utsatt for de samme fysiske påkjenningene som når man drar en trålpose opp på dekk over trålslippen før tømming i mottaksbinger. −Effektene er flere, der det viktigste er høyere fiskekvalitet og tryggere ar beid på dekk. Fungerer dette som tenkt, så bidrar det til å revolusjonere nærin gen, sier Roaldsnes.

Innovativ tråler skal gi mer bærekraftig fiskeri

Erfaren debutant − Vi ser på oss selv som en debutant i et nytt marked. Vi er en ny spiller som utfordrer eksisterende aktører med mer erfaring og kunnskap enn oss i dette feltet, sier Robert Ervik, Administrerande direktør i Ervik Havfiske AS, og fort setter:– For at Ervik Havfiske skal lykkes må vi tenke nytt: Ny båt og ny metode for fangsteffektivitet. Generelt er det dette som er så fint med nye spillere som utfordrer. Da blir utviklingen skubbet videre mot fremtiden.

Hele er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

Gjør det enklere å finne tapt redskap og fiske mer presist – Vi utvikler en løsning som vi har gitt navnet PingMeTM. som skal hindre tap av fiskeredskap, samt gjøre fisket mer effektivt, sier Thorvald Høyem, CEO i Ocean Space Acoustics AS (OSAC). Nå er det trondheimsbaserte selskapet nominert til Innovasjonsprisen un der Nor-Fishing. – Vi er en oppstartsbedrift som ble etablert høsten 2018 i Trondheim. I dag teller vi 10 ansatte fra ulike fagdisipliner. Vi retter oss mot det nasjonale og in ternasjonale markedet innen kommersielt fiske, med fokus på statisk fiske som teine, garn og line. PingMe kan i prinsippet benyttes til å merke og lokalisere ulike typer objekter under vann, og gi data på aktuell lokasjon, sier Høyem. Lokaliserer posisjon Løsningen består av sensorer, eller transpondere som festes til utstyr som teine, garn og line. Ved hjelp av en send/motta-enhet på båt, kan man lokalisere og estimere posisjonen til transponderne, samt vise estimert posisjon i kartplotter. Hver transponder gir informasjon om dybde og temperatur der utstyret står, og hver transponder har en unik id slik at de kan skilles fra hverandre.

bilaget

Ervik mener at nominasjonen til innovasjonsprisen på Nor-Fishing viser at også andre enn oss ser på denne nysatsningen som et spennende prosjekt. Det nye fartøyet som er på vei, vil representere noe helt nytt i dette markedet. En dragerbrønn, på engelsk og i offshore-teknologien kalt en moon-pool, er en brønn eller en tank som har en åpning ned mot sjøen i bunnen av fartøyet. En slik løsning for linefiske har vært på markedet i over 20 år, nå er det Marin Teknikk AS og Ervik Havfiske som skal ta teknologien et steg videre, og på sitt nye skip ta i bruk dagerbrønn ved krabbefiske. Grønt fokus Ervik mener også at det nye fartøyet vil bidra til en mer bærekraftig fangstme tode, og en bedre reproduksjon for krabben. – Hunkrabben blir mindre påvirket av fisket, og dermed blir det mindre belastning på krabbebestanden.

Dette ser vi frem til, sier han. Mindre væravhengig Ervik Havfiske har brukt moon-pool teknoliogien siden 2011 på linefartøy. Nå, vel et tiår senere, er det endelig klart for avduking av ny båt med skreddesydd moon-pool til krabbefiske. Det skal skje på Ervik Havfiske sin stand på NorFish ing, der en modell av båten være tilgjengelig for publikum.

– Sammen så de muligheten til å designe et konsept for merking og gjenfin ning. Arbeidet har resultert i to patenter som løsningen er basert på, sier Høyem. Selv hadde han tidligere jobbet mye på tvers av bransjer med blant annet pro duktutvikling, data og operasjonalisering.

– Historisk informasjon kan gjøres tilgjengelig i en skytjeneste og i en app, sier Høyem, og – Fiskeredskap,fortsetter:ogikke minst fangsten, representerer store verdier. Hvis dette flytter på seg under utfordrende forhold, eller overflatemarkører blir borte, kan det være vanskelig å gjenfinne. Ved hjelp av PingMe kan man gjenfinne red skap raskt, og samtidig spare tid og drivstoff under søk. Dette bidrar også til å redusere spøkelsesfiske. Om man ikke skulle gjenfinne redskap, kan man markere dette som tapt i en egen app slik at andre båter med PingMe om bord kan melde til eier hvis det lokaliseres. Under vanlig aktivt fiske vil man gjennom posisjonsdata, dybdeinfo og temperaturdata der redskap står kunne fiske mer presist. I kombinasjon med fangsdata kan dette bidra til nyttig innsikt.

Skånsom krabbefangst med dragerbrønn Marin Teknikk AS, Gursøy og Ervik Havfiske AS, Stadtlandet har utviklet et nytt, innovativt kombinert fiske- og fangstfartøy for trål og krabbefiske med dragerbrønn.Selskapene har samarbeidet i et kvart århundre, og den løsningen de nå i fellesskap har kommet fram til, kalles også moon-pool. Målet er mer skånsom fangst, så vel som en tryggere arbeidsplass for fiskerne. Nominasjon til inno vasjonsprisen på Nor-Fishing er selvsagt stas.

– Utover dette er vi stadig på utkikk etter flere folk, så alle som ønsker er velkommen innom for å høre mer om selskapet, avslutter Høyem.

Den nye båten som skal sikre skånsom krabbefangst avdukes på Ervik Havfiskes stand på Nor-Fishing. PingMe består av sensorer, eller transpondere som festes til utstyr som teine, garn og line.

ASTeknikkMarinFoto: ASAcousticsSpaceOceanFoto: 2 3

Innovativt team – Det var etter å ha lest en artikkel om tapte redskaper at Tone Berg, en av grunderene i selskapet, fikk ideen om PingMe, sier Høyem. Hun hadde da jobbet i mange år innen akustikk. Berg teamet opp med Odd Trandem som har bakgrunn fra kommunikasjonsteknologi, og er en av pione rene innen GSM-standarden vi benytter i dag.

– Jeg hadde lyst til å være del av et innovativt team som utviklet et håndfast produkt som kunne gjøre en forskjell på et viktig område, sier han, og trekker frem dyktige og trivelige kollegaer.

Fartøyet vil bli utrustet med moderne utstyr som er skreddersydd for å ef fektivisere og optimalisere haling av teine gjennom moon-pool. I tillegg får fartøyet et eget forskningslaboratorium om bord, for forskning på snøkrabbe og andre marine arter. – Vi slår rett og slett to fluer i en smekk. Med det kan vi unngå å sende en båt til forskning og en båt for fiske til et sårbart område. Vi vil legge igjen minst mulig fotavtrykk i milijøet vi opererer i, og samtidig hjelpe til med forsking.

5

– I tillegg er det veldig givende å jobbe med havet og fiskeri, for å se hvordan avansert teknologi kan bidra til bærekraftig utnyttelse av havressursene. På plass under Nor-Fishing – Det er en flott anerkjennelse å bli nominert til innovasjonsprisen, sier Høyem stolt. Nå ser de fram til Nor-Fishing og oppfordrer de som ønsker å høre mer om PingMe til å ta en tur innom deres stand i teknologihallen.

– Krabbene er også sensitiv for vær, og tåler egentlig ikke mye kald vind. Når den tradisjonelt hales ombord på styrbord side, er ikke været til å unngå.

− Det blir stor stas endelig å få vise fram det vi har jobbet mot over så lang tid, sier Ervik. Rent praktisk vil løsningen for å kunne dra teinene inn direkte gjennom et hull midt i båten, bidra til at en unngår å bruke isplog, noe som ofte er nød vendig når teinene tradisjonelt dras opp på styrbord side av båten. Faren for skader på lina grunnet sammenstøt med isflak, minimaliseres.

Ved moonpol vil det bli mer behagelig for krabben å «krabbe» om bord også, sier Robert Ervik, og avslutter: − Vi blir samlet sett mindre væravhengige.

Den autonome seilbøyen samler data. Biomarine.AkerFoto: «Aker Endurance» på krillfiske i Sørishavet. Foto: Dmitry Egorikhin.

6 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

Derfor har Aker Biomarine tatt i bruk ny autonom teknologi for å samle data. Seil bøyen, som ble tatt i bruk fra 2016/17 er en liten, autonom farkost på under to meter, utstyr med seil, solcellepanel, autopilot og bredbåndsekkolodd. Oppgaven: å finne ut hvor krillen befinner seg. – Krillen i Sørishavet går i stim, og i dette svære havområdet kan leting etter gode forekomster ta opp til flere dager for fangst fartøyene, og gjerne i et begrenset område, forteller Grebstad.

droneteknologiBenytteriAntarktis

Reduserer CO2-utslipp og effektiviserer fisket

– Per i dag har ikke systemet nok data til at det kan virke prediktivt, det vil si be regne sannsynlighet for krillens adferd i fremtiden, sier Grebstad. – Men etter hvert håper vi å kunne legge inn flere lag i modellen, som strøm-, tempe ratur- og isforhold, og med tiden skaffe oss enda bedre kunnskap om denne nærmest uutnyttede ressursen, avslutter han.

Siden 2006 har Aker Biomarine som ett av bare en håndfull selskaper i verden drevet krillfiske i Antarktis. – Ny teknologi skal gjøre fisket mer effektivt, forteller Frank Grebstad, SVP Vessel Operations i Aker Biomarine.

K rillfisket er tidkrevende, og vi har til enhver tid mye utsyr i havet, forteller Grebstad.

– Med seilbøyene kan vi dekke større områder, noe som både vil effektivisere vårt fiske og samtidig gi oss større innsikt i hvordan krillbestanden utvikler seg og gi bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltning av denne ressursen, sier han. – Det bidrar også til å redusere CO2-fot avtrykket fra fisket, siden dette er nullut slippsfarkoster, legger han til. – Visjonen er at all kartlegging av krill forekomster skal foregå med autonome far koster. Da kan de store fiskefartøy prioritere det de er best til, nemlig fangst og produk sjon. Det sparer også klimagassutslipp. Det er bare få nasjoner som driver krillfis ket, og Aker Biomarine er blant de største operatørene med tre fangstfartøyer i om rådet. Krillen, som er rik på blant annet omega-3-fettsyrer, blir blant annet til fiske fôr til oppdrettsindustrien og krillolje som kosttilskudd. Uttaket er lite i forhold til den enorme bestanden. – Den antarktiske krillbestanden er be regnet til 63 millioner tonn, og fangstgren sen er satt til 620 000 tonn. Av dette klarer næringen å ta ut 3–400 000 tonn, noe som er en meget beskjeden beskatning av res sursen, forteller Pål Skogrand, VP Policy and Impact i Aker Biomarine.

I 2020 mottok Aker BioMa rine sin tredje sertifisering fra Marine Stewardship Council for bærekraftig krillfiskeri i Antarktis. Den uavhengige revisjonsrap porten viser til at Aker BioMarine scorer høyt på alle bærekraftsindikatorene. Deres styrker er blant annet at de har minimalt med bifangst, 100 forskningsinstituttersamasrbeidobservatørdekningprosentogaktivtmedNGO-eogsombidrar til å øke kunnskapen og gi styrkede standarder i fiskeriet.

– Vi fisker med pelagisk partrål – det vil si to tråler som fisker i havsjiktet ned mot bun nen – og får krillen pumpet kontinuerlig om bord, noe som gjør at vi slipper å ta red skapen ut av havet så lenge vi har tilgang på krill i operasjonsområdet. Systemet er både effektivt og fremmer kvaliteten, men samtidig medfører det at tråleren har en operasjonsfart på under to knop, sier han. – Da går timene fort når man ikke lenger er på riktig plass og til slutt må ta alt utsty ret om bord for å søke etter nye forekom ster, forklarer Grebstad.

Men hva er egentlig krill? – Antarktisk krill er et krepsdyr på stør relse med en reke og finnes i de kalde vann massene sør for den antarktiske polarfron ten i Sørishavet, sier Skogrand. – Krillen forekommer ofte i tette svermer som kan strekke seg over flere kilometer, noe som gjør den godt tilgjengelig for trålfiske. Kril len er en viktig art i det antarktiske øko systemet og veldig viktig som mat for fisk, hval, sel, pingviner, albatrosser og andre fuglearter. Selv beiter krillen både på plan teplankton og dyreplankton, forteller han. – Den finnes i alle farvann, men det er bare i Antarktis den samler seg i såpass store sti mer at den er interessant å fiske på. Selv om krillfisket utføres av bare en hånd full nasjoner, har det pågått i mange år. Frank Grebstad har selv vært aktivt med på fisket, og hadde sin første tur til Antarktis i 2004, samtidig som Aker Biomarine startet opp fisket. I dag har de norske trålerne sel skap av rundt ti chilenske, kinesiske og SørKoreanske fartøy. Sovjetunionen drev fiske på krill så tidlig som på 1960-tallet. – Som jeg nevnte, blir fangstflåten mer eller mindre stasjonær under fisket, og vi er helt avhengige av data utenfra for å få til et mer effektivt fiskeri. I tillegg til seilbøyen har vi også utstyrt supply-båten med ekko lodd. Her gjelder det å samle så mye data vi kan, sier Grebstad. Men data som samles inn, må også tolkes. Aker Biomarine har derfor utviklet en de lingsplattform for ekkogram og fangstdata, der informasjon fra alle båter og seilbøyer samles. Båtenes spor i kartvisningen får en farge som viser krillbestanden i området.

Aker BioMarines antarktiske krill fiskeri fortsetter å være dedikert til å nå de viktigste bærekrafts standardene. Gjennom deres føre-var-prinsipp til fangstnivåer, i tillegg til en forsvarlig og velfun gerende ledelse av virksomheten, sørger selskapet for at fiskeriet ikke har noen betydelig negativ innvirkning på næringskjeden og fremtiden for krill i Antarktis, sier Linnea Engström, Program direktør for MSC i Skandinavia og den baltiske regionen i en pressemelding i forbindelse med MSCtildelingen.ergullstandarden for fisk erisertifisering globalt. Gjennom vårt 10 år lange partnerskap har MSC alltid pushet oss mot nye bærekraftsmål. Vi er veldig stolte av hele Aker BioMarines team, våre partnere og våre konsu menter, for at de støtter og forst erker vår tilnærming til bærekraft. MSC har nå validert vår innsats med deres godkjenningsstempel for de neste fem årene, og vi kan forsikre dere om at vår bærekraf tinnsats fortsetter, sier Pål Einar Skogrand, VP Policy and Impact i Aker BioMarine.

Bærekraftigkrillfiske

Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen

Det siste året er det tilført betydelige lederres surser, og bedriftene er nå styrket og klar til å øke kapasiteten.

CEO Anders Hecht-Pedersen

7

Sammen har vi fokus på fremtiden

Project Director Henrik Jensen MortenCOOMikkelsen

Fremover skal de to bedriftene være «blant de minste av de store». Det i den forstand at vi ønsker å bevare vårt opprinnelige DNA, hvor nærhet og tilgjengelighet er essensielt, og hvor vi opprettholder den fleksible og løsningsorien terte holdningen som gjennomsyrer begge sel skapene. En helt viktig del av våre tjenester er at vi hjelper våre kunder med å finne de gode løsningene, fra idé til ferdig prosjekt. Selv om vi ønsker å være blant de «minste av de store», har vi samtidig planer om vekst og å ut vide vår kapasitet. Det skal sikre at vi kan matche både nåværende og fremtidige behov. Begge selskapene har lang erfaring med fiske fartøyer. Gjennom årene har vi hatt utført ulike tjenester til mange norske fiskefartøy. Service, reparasjoner og vedlikehold er utført på alle typ er fartøy. Vi har flere slipper og en flytedokk som gjør det mulig tilby den riktige løsningen for skipsstør relser opp til 2400 BRT. Vi har også rikelig med kaiplass for båter som ikke trenger å tas i dokk eller slipp.

CFO Frank Thomsen Sales Manager Jens Andersen

MØT OSS FISHINGNOR-PÅSTANDA-188

Nor-Fishing

Vi har et team med erfarne medarbeidere innen så å si alt mekanisk, som motorer, gir, vinsjer, kra ner, pumper og mye mer. Vi har bygget flere nye vinsjer og nettrommer, samtidig som vi utfører alle typer arbeid i stål- og aluminium. Våre me darbeidere kan raskt flyttes mellom bedriftene. Ikke minst, har vi et meget kompetent nettverk av maritime leverandører i vårt nærområde. Du kan derfor trygt legge ditt neste verftsopphold i Hirtshals.

Med fokus på å tiltrekke oss de beste medarbeiderne har bedriftsgruppen, bestående av Hirtshals Yard A/S og Vestkajens Maskinværksted A/S, satt i gang en fornyelse av bedriftene sin strategi og visjon. www.hirtshalsyard.dk www.vestkajens.dk

Det er ingen tvil om at bedriftene, i likhet med mange andre, har vært gjennom en utfordrende periode. Men den nye ledergruppen har skapt rolige og klare prosedyrer, og det er etablert vel definerte ansvarsområde. Dette bidrar til effektiv arbeidsflyt og raske beslutninger.

– én smakfull kråkebolle om gangen Som et resultat av klimaendringer, økt utslipp og overfiske har store deler av verdens livsviktige tareskoger blitt omgjort til beitemarker for kråkeboller. Det vil daglig leder i selskapet Urchinomics, Brian Tsuyoshi Takeda, gjøre noe med.

Fra miljøversting til luksusmat Som en løsning på problemet har selskapet Urchinomics utviklet en prosess som fan ger og omgjør kråkebollene til mat som blir servert på Michelin-restauranter rundt om i verden, samtidig som tareskogene får mu ligheten til å restituere seg. – Vi fanger spesifikt miljøskadelige krå keboller og plasserer dem i våre landbaser te oppdrettsanlegg, og så fôrer vi dem med et bærekraftig fôr som er laget av avskjær fra tareproduksjon. Vi bruker det som rå

timt liv, som kreps- og bløtdyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr som oter og sel. Derfor fast slår Takeda at tareskogkrisen kanskje er en av verdens største økologiske kriser som «ingen» vet om. – Verden skriker opp når det hogges ned trær i regnskogen, men vi har vår egen enda mer verdifulle «regnskog» langs kys ten i Norge – som vi har mistet 40 prosent av. Alt skjer under vann og er usynlig. Had de vi bare sett denne økologiske ødeleggel sen med våre egne øyne, hadde det kanskje vært annerledes, sier han.

N orge er et langstrakt land med en unik kystlinje med en lengde på hele 100 915 ki lometer – verdens nest største etter Canada. I løpet av få år har 5000 kvadratkilometer av Norges tareskoger gått tapt, takket være en eksplosjon i kråkebollebestanden som fritt har fått reprodusere seg og beitet i stykker tareskogene. Det tilsvarer et område som strekker seg fra Kirkenes til Nordland Fylke. Alt som står igjen, er «tomme» kråkebolle ørkener.–Tareskogene er en av de mest verdi fulle økosystemene vi har, både på land og i vann. Det er fordi den er så produktiv. Ta reskogene er en slags barnehage for nesten alle havets dyr, sier Takeda. – All fisk og andre marine arter klekker sine egg og får sine unger til å vokse i be skyttelsen fra tareskogen. Det er vanskelig for det marine livet å overleve når den ikke har den type beskyttelse, forklarer en enga sjert Takeda. I tillegg er tareskogene effektive CO2fangere og et matfat for et mylder av mari

Foto: Chris Nelson.UNDERVANNSJUNGEL : Slik vokser tareskogene tilbake etter at kråkebollene blir fjernet.

8 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

lene blir fjernet, kan tareskogene vokse til bake på steder der temperaturen er optimal. – Etter tre og en halv måned kan du gjen opprette en marin jungel, fra havbunnen helt til overflaten, slik at all fisken kommer tilbake. Det går utrolig raskt, forklarer Ta keda. Stort internasjonalt engasjement Siden oppstarten i 2016 har Urchinomics vakt et glødende engasjement internasjo nalt. Med omtale i anerkjente medier som Forbes, BBC og National Geographic har Urchinomics også fått oppmerksomhet fra FN. Selskapet er én av tre kommersielle sat singer som har blitt godkjent av FNs Ocean Decade – et tiår som skal brukes av FN til å løse en rekke utfordringer knyttet til verdenshavene. Tekada beskriver godkjen ningen som en «betydelig validering» som vil bidra til at selskapet kan fortsette med restaureringen av tareskoger og økosystem under vann. – Det har gitt oss mulighet til å kom munisere mer av budskapet vårt og heve kunnskap rundt forsvinnende tareskoger,

stoff for å fete opp disse kråkebollene, og i løpet av seks til tolv uker kan vi konvertere dem fra en miljøversting til en av verdens dyreste sjømatprodukter, forklarer Takeda. Kråkeboller er nemlig ansett som luksus mat i mange deler av verden, og i Japan, der Urchinomics satt opp sitt første kråke bolleoppdrettsanlegg, selges én kilo med høykvalitetskråkebolle for over 4000 nor ske kroner. Til tross for dette ønsker Take da at kråkeboller blir lettere tilgjengelig på det nasjonale og globale markedet i årene fremover.–Deter vårt mål. Vi ønsker å produ sere en vanvittig stor mengde, ikke bare fordi vi vil tjene penger, men også fordi jo større forbruket er, desto større positiv innvirkning kan vi ha på miljøet. Hvis vi kun tilfredsstiller forespørselen fra de stør ste Michelin-restaurantene, dekker vi bare en bitte liten andel av markedet. Vi trenger at kråkeboller blir like «mainstream» som laks, sier han. Etter at kråkebollene blir fjernet, starter den raske gjenopprettelsen av tareskogene. Bare tre til seks måneder etter at kråkebol

tareskogenRedder

– Verdens virksomheter har forstått hva vi kan gjøre og hvordan vi kan bidra til mil jøet og en bærekraftig utvikling, forteller Takeda. Men Norge henger etter Til tross for FN-anerkjennelse og interna sjonal oppmerksomhet, er situasjonen en annen på hjemmebane.

forklarer trebarnsfaren stolt. I tillegg fikk Takeda og Urchinomics muligheten til å delta på World Economic Forums årlige møte i Davos i sveits, der toppledere i verdens største bedrifter og politiske ledere møtes for å forme globale, regionale og industrielle agendaer. Urchi nomics fikk dermed muligheten til å pre sentere seg for noen av verdens mektigste og mest innflytelsesrike personer.

9 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

DAGLIG LEDER: Brian Tsuyoshi Takeda brenner for innovative løsninger for å bevare livet under vann. DELIKATESSE: Kråkeboller er en luksuriøs sjømatrett som blir servert på Michelin-restauranter verden over.

– Jeg synes det er pussig at vi får så stor oppmerksomhet globalt, men i Norge sliter vi med å få oppmerksomhet i lokalavisa, forklarer Takeda med et smil.

KRÅKEBOLLEØRKEN: Dette bilde er tatt i Tromsø og viser det som en gang var en frodig tareskog langs den norske kysten.

– Norge har de riktige forutsetningene, både fra et regelverksståsted og fra et kom petanseståsted, til å være en verdensleder i restaurering av tareskog. Norge har ikke begrensninger som eksisterer i Canada, USA, Japan og andre plasser der man må fange kråkeboller for hånd, siden automa tisk teknologistøttet fangst er tillatt her. Det er sannsynligvis det eneste landet jeg vet om på verdensbasis som tillater det, og det legger forholdene til rette for effektiv drift, sierTakedahan. peker også på at Norge har en av verdens mest kunnskapsrike havforskningsinstitutter i verden. Det betyr, ifølge Takeda, at Norge har muligheten til å utvikle fangstteknologi som kan restaurere tareskoger på rekordskala, samtidig som vi har mulighet til å bli verdensledende ek sportnasjon av premium kråkeboller. – Norge har alle forutsetninger for å bli verdens ledende oppdretter av kråkebol ler. Det er en mulighet man bør gripe med begge hender, av både økonomiske og øko logiske årsaker, sier han.

FAO FAO, FNs matvareorganisasjon, er en del av FN- systemet, men har egne budsjetter og styringsorganer.–Vierenglobal og nøytral organisa sjon med fokus på matvarer og ernæring, deriblant fiskeri og havbruk, samt teknisk bistand til medlemslandene innenfor disse områdene, sier Lem. Fremover vil FAO fortsette å spille en viktig rolle for å ivareta matsikkerhet og er næring i verdenssamfunnet, samt innenfor bærekraftige og robuste matvaresystemer.

– Det har for eksempel vært miljøser tifisering av havbruksprodukter, og ak kurat nå jobber et nettverk av eksperter, akademikere og representanter for FAOs medlemsland med utarbeidelse av nye ret ningslinjer for bærekraftig akvakultur, sier han, og legger til at Norge har vært en av pådriverne i dette arbeidet, og bidrar med finansiell støtte.

– La meg nevne miljørelaterte forhold og fiskeriforvaltning i internasjonalt farvann, sierBistandhan. blir gitt i form av rådgivning, prosjekter, utarbeidelse av internasjonale retningslinjer og samarbeid rundt disse tekniske områdene.

Hvilken rolle spiller FAO i fiskeriforvaltning?internasjonal

FAO, the Food and Agriculture Organization of the United Nations, er FNs organisasjon med fokus på matvaresikker het og bærekraftig forvaltning, deriblant av fiskeriressurser og havbruk . Der har nordmannen Audun Lem vært ansatt i mer enn 25 år, fra 2014, som underdirektør for divisjonen.

Det var derfor en god nyhet da WTO i juni 2022 endelig vedtok en avtale for fiskeri subsidier, samt opprettelse av et fond for teknisk bistand med FAO som en av hoved partnerne. Handel og akvakultur Lem har vært mest aktiv i underkomitéen for–handel.Derhar vi jobbet mye med retnings linjer for sertifisering, for fangstdoku mentasjon, men også sporbarhet, CODEXproblematikk og markedsadgang, CITES, sierDethan.er bredt fokus på temaer som fisk og ernæring, konsumentproblematikk og de rene handels- og markedsrettede temaer. – Vi har også en underkomité for akva kultur, sier han. Der har Norge hatt svært aktive roller. Det jobbes med å presentere utvikling og status for havbrukssektoren i de ulike FAOregionene, og i tillegg går det mye på utar beidelse av relevante retningslinjer.

Skryt til Norge – Norge snakker alltid med en konstruk tiv og engasjert stemme når det gjelder in ternasjonal fiskeriforvaltning og havbruk, sier Audun Lem. Han mener at dette har sammenheng med at Norge har vært pioner på mange områder innen forvaltning og havbruk, og både departementet, havforskningsinsti tuttet, sjømatrådet og ulike bransjeorgani sasjoner er aktive samarbeidspartnere. – Norge finansierer også vårt største pro sjekt, nemlig Nansen-programmet, som går tilbake til 1975, og som nå opererer fartøy nummer 3, sier Lem. Han nevner videre at Norge er en sentral støtte for implementering av retningslin jene for småskalafiskeri, først fra UD og nå NORAD.–Norge er selvsagt ikke de eneste som er aktive på fiskeri- og havbrukssiden innen for FAO er USA, Canada, Spania, Island, Ja pan, New Zealand, Peru, Thailand, Indone sia og selvsagt EU- kommisjonen med. Det er fint å se at landene nå samarbeider mer på regional basis, og koordinerer regionale posisjoner på de viktigste temaene, avslut ter Audun Lem. Globalt rivende utvikling siste 25 Forholdsvisårene konstant fangstvolum Økning i havbruk fra 35 millioner tonn i 1995 til 85 millioner tonn i Økning2021 i internasjonal handel fra 53 milliarder USD i 1996 til rundt 171 milliarder USD i 2021 Internasjonalhavbruk Audun Lem.

år største oppgave er å bidra til en positiv og bærekraftig utvikling av verdens fiskeri og havbruk, med tanke på både matvaresikkerhet og sosial og økonomisk utvikling, sier Audun Lem. FAO vurderer for eksempel lø pende situasjonen for mer enn 500 fiskebe stander på verdensbasis, men kun 66% av bestandene er der de bør være.

”Det er fint å se at landene påsamarbeidernåmerregionalbasis.”

10 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

V

– Vårt arbeid er en balanse mellom så kalte public goods-oppgaver, for eksempel utarbeidelse av internasjonal statistikk for produksjon, konsum og handel, i tillegg til analyser. Vi er de eneste som gjør dette i

Norge snakker alltid med en konstruktiv og engasjert stemme når det gjelder internasjonal fiskeriforvaltning, mener Audun Lem. dag på global basis, sier han, og legger til at fiskerienes geopolitiske dimensjon, hav rettsproblematikk og suverenitetspørsmål ikke kan undervurderes. Dette innvirker blant annet på subsidieforhandlingene i WTO, men også på en lang rekke andre temaer med konsekvenser for fiskeriene.

Siden kontoretableringen i Bergen i 1928 har Thommessen bistått norske fiskerier. Dedikerte medarbeidere med ledende juridisk ekspertise og in ngående kjennskap til sjømatnæringen preger kontorets sjømat-team.

11 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

– Fiskeriene har på mange måter vært selve ryggra den i norsk næringshistorie, i hvert fall langs kysten. Tenk bare på at det var fiskeriene som gjorde at Norge utvidet den økonomiske sonen til 200 nautiske mil –uten det hadde det kanskje ikke blitt noe oljeeventyr.

tet til sjømatnæringen, både når det gjelder løpende driftsspørsmål, å forholde seg til offentlige myndig heter og sentrale spørsmål vedrørende konsesjoner og lokalitetsklareringer, samdrift, industrielle oppkjøp, andre selskapssammenslåinger, børsnoteringer, finan siering og innovative prosjekter. Sjømat-teamet er også ledende med sin omfattende prosedyreerfaring fra saker vedrørende offentligret tslige og patentrettslige spørsmål som krever særlig innsikt i, og erfaring fra, fiskeri og havbruksnæringen.

– Slik kan vi sette sammen juridiske team som er tilpasset det enkelte sakskompleks, sier Steinsland Thommessens advokater i Bergen, Oslo, Stavanger og London har lang erfaring og spisskompetanse knyt

– Ved siden av den juridiske ekspertisen handler det også om inngående kjennskap til både den kulturelle og kommersielle delen av fiskeriene, sier partner Mons Alfred Paulsen, som selv er oppvokst i Gate 1 på Måløy og har levd med fisk og fiskerier fra barnsben av.

Den historiske betydningen av fiskeriene gjør at nærin gen på mange måter står i en særstilling, også juridisk, sier han. Han sikter særlig til havressurs- og deltakerloven, der sistnevnte regulerer retten til å delta i fiske og fangst. I Norge er det nemlig slik at alle som eier et fiskefartøy og driver fiskerivirksomhet, også må drive aktivt fiske selv. Det gjør at advokatene i Thommessen ofte bistår i generasjonsskifter og andre saker knyttet til sammen slåinger og strukturendringer. – Det er viktig å huske at havressurs- og deltaker loven har skapt store verdier for Norge, sier Paulsen. Slik sett sikres og bevares fiskeriressursene på norske hender.–Likevel er det ingen tvil om at generasjonsskifter kan bli kompliserte, siden det dreier seg om kvoter som kan ha svært stor verdi. Da kan det bli mer eller mindre umulig for den av søsknene som skal overta og kjøpe ut de andre arvingene. Å finne gode løsninger i slike si tuasjoner, og i det regulatoriske rammeverket fiskerne må holde seg innenfor, er utfordrende men et arbeid som gir glede å lykkes med. Thommessen håndterer et bredt spekter av saksom råder, som regulatoriske spørsmål, konsesjoner og til latelser, kontrakter, skipsbygging og andre konstruk sjonsprosjekter, tvister og patentrettslige spørsmål og oppkjøp, omstrukturering, generasjonsskifte, sam menslåinger, børsnoteringer og finansiering. – Kort sagt kan vi bistå i alle juridiske spørsmål knyttet til næringen, sier Paulsen.

– De siste tiårene har vi opplevd en imponerende profesjonalisering i hele sjømatnæringen og en betyde lig innovasjonskraft og evne til å løfte ambisiøse og utfordrende prosjekter, sier Steinsland. Utviklingen medfører et behov for bredere sam mensatte team av eksperter som sammen med aktører i næringen sikrer at vekstambisjonene realiseres, og Thommessen har eksperter på en lang rekke områder.

Kollega og partner Rune Ulriksen Steinsland har i lik het med Paulsen vokst opp med fiske, og mandalitten er like dedikert til næringen som sin kollega. Han synes det er spennende å bistå en næring i sterk utvikling, og understreker at Thommessen har ekspertise på hele verdikjeden fra hav til forbruker.

– Det at vi er så tungt inne i fiskeriene, har også gjort at vi arbeider mye med tilgrensende områder, som skipsbyggerier, utstyrleverandører og næringsmiddel industri både i Norge og internasjonalt. Thommessens samlede juridiske ekspertise er svært omfattende, av slutter han. Foto: Thommessen

Fiskerienes juridiske samarbeidspartner

”Fiskeriene har på mange måter vært selve ryggraden i norsk næringshistorie.”

12 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing Kvalitet og service i høysetet hos IndustriesAccord Med et moderne og høyteknologisk produksjonsanlegg leverer Accord Industries et bredt spekter av industrispesifikke metallkomponenter til bruk i en rekke bransjer. Sarabjit Singh leder selskapets salgskontorer i Skandinavia. INDUSTRIESACCORD AS • Leverandør av høykvalitets metalldeler direkte fra fabrikken • Leverer komponenter i stål, aluminium, syrefast, støpe jern og messing • Topp moderne maskinpark til fresing, smiing, maskin ering og støpning • Tilbyr et stort utvalg varmeog overflatebehandlinger • Full dokumentasjon fra eget høyteknologisk testlabora torium • Salgs fokus i Skandinavia og Norden.

Siden starten har produksjonen vokst be tydelig, og Accord disponerer i dag en hy permoderne maskinpark og kompetanse innen en stor bredde av metallarbeid –fra kald og varm smiing, støpning, svei sing og maskinering til de fleste typer overflatebehandlinger og herdeprosesser. I tillegg har fabrikken eget laboratorium for kvalitetskontroll og testing. – Vi produserer komponenter i for skjellige metaller som stål, syrefast og aluminium. Alt er produsert etter kun dens tegninger og spesifikasjoner. Det gjelder ikke bare enkeltprodukter, men også komponenter sammenføyd av flere deler (sub-assemblies), sier han. På kontorene til Accord Industries lig ger komponentene på rekke og rad. – Vi gir av prinsipp ikke ut informa sjon om våre kunder og deres produkter. Accord Industries har svært høye ambi sjoner, både når det gjelder kvalitet, pris og service. I oppbygningen av fabrikken har vi hatt tyske kvalitetskrav som ben chmarking, sier Singh. Tre fabrikker Hjertet i Accord Industries er fabrikkene i India. Her disponerer selskapet et samlet areal på mer enn 120 000 m2 med en hy permoderne og omfattende maskinpark. – Vi kan støpe og smi komponenter i stål, syrefast og aluminium, og enkeltde ler kan veie fra noen få gram og opp til flere hundre kilo, sier han. – Fabrikken håndterer de fleste typer herding og varmebehandlinger in-house. Våre herdelinjer er datastyrte, og omfat ter elektriske utglødingsovner, gasskar burering, nitrokarburering og induk sjonsherding.Nårdetgjelder maskinering, er fabrik ken utstyrt med hele 105 CNC maskiner fra anerkjente produsenter som Mori Seiki, Okuma, Brother, HAAS og Doosan.

Nor-Fishing

13

Hele er utgitt av Stiftelsen

bilaget

– Sveiseverkstedet omfatter ikke min dre enn 14 sveise-roboter som har sam plet kapasitet for flere tusen tonn svei searbeid hvert år. Sveiseavdelingen er godkjent for EN ISO 3834 og EN 1090. Vi også har flere sertifiserte sveisere som er godkjente etter DIN 18800-7 Level C, sier Singh.–Etterarbeidet kan omfatte forskjellige type overflate behandlinger som el-zink, varmgalvanisering, pulverlakkering, maling osv. i fabrikkens velutstyrte et terbehandlingssenter. Vi stiller høye krav til oss selv og våre produkter, og har samlet en unik kompetanse in-house, sier Singh. Dokumentasjon og sporbarhet Kvalitet og kundeoppfølging er alfa om ega for Accord Industries. Hvert enkelt smidd og støpt komponent er sporbart og gjennomdokumentert, helt ned til fes temidlene i sammensatte komponenter. Bedriften har en rekke sertifiseringer som trengs av våre internasjonal kunder. – Fabrikken har sterkt fokus på miljø og var sertifisert ISO 14001:2015 allerede i 2010. Nylig har fabrikken også sertifi sert ISO 14064-1 for CO2 Emissions (be regning, rapportering og verifisering av klimagasser) for å imøtekomme de nye internasjonale miljøkravene. – Vi har også en rekke andre sertifise ringer, blant annet ISO 9001:2015, IATF 16949:2016 og OHSAS 45001:2018. – Våre kvalitetsstandarder er tilpasset kunder i de meste krevende marked som Nord-Europa, USA, Japan, Sør-Korea og Australia. I en produksjon feil kan skje, men de kan bare skje én gang. Vi legger derfor et stort arbeid i å lokalisere og do kumentere eventuelle feil, slik at vi unn går en gjentakelse, understreker Singh. Service sentralt Kundeoppfølging og service holder de samme høye standardene. Alle produk sjonsprosesser er transparente og åpne, og Singh forteller om en svært samvittig hetsfull oppfølging av hver enkelt kunde. Vi mener at åpenhet er en dyd, og pri ser også våre produkter riktig. Nylig gikk prisen på metaller noe ned, og det var en prisfordel som vi med en gang ga videre til kunden. Det viktigste er å vise seg kundens tillit verdig til enhver tid. Lokaliseringen i India har fordeler. Landet besitter selv råvarene som er nødvendige i produksjonen, noe som gir trygghet og forsyningssikkerhet. – Vi er svært stolte av det vi driver med, og jobber veldig hardt for alle våre kunder. Vårt motto er Stronger Together, og dette tar vi på fullt alvor. Det skal all tid lønne seg å samarbeide med Accord Industries, avslutter Sarabjit Singh.

CNC machine. Eksempler på produkter produsert ved Accord Industries' tre fabrikker i Nord-India. Foto: Accord Industries. Sarabjit Singh, CEO Accord Industries AS. Holbye.JørgenKjellFoto: Stronger Together

Fiskeriteknologi Når vi tenker på norske fiskerier, er det fort gjort å overse et viktig område: fiskeritek nologi. Opp gjennom årene har teknologien forandret seg svært mye, og i dag omfatter den et vidt spekter av fagområder og tek nologier.

Verdens største fiskerinasjoner ilandført fangst Volum i millioner tonn. Kilde: FAO FishStat 2022 Norges eksport av sjømat til de 10 viktigste markedene Kilde: Norges sjømatråd, 2022 For fiskeri var eksportvolumet 1,7 millioner tonn. Verdien var 35,1 milliarder kroner. Det er en økning på 13,8 prosent i Verdienvolum. økte med 3,5 milliarder kroner, eller 11 prosent, sammen lignet med 2020. Sjømateksporten 2021 bød på mange rekorder. Her er noen av dem: For aller første gang passerte det totale eksportvolumet 3 millioner Verdiøkningentonn. var på hele 15,1 milliarder kroner, eller 14,3 prosent, sammenlignet med året Denfør. gamle verdirekorden fra 2019 på 107,2 milliarder kroner ble slått med 13,6 milliarder kroner, eller 12,7 prosent. I desember ble det eksportert sjømat for 12 milliarder kroner. Det er ny rekord for denne måneden. Det ble en solid eksportrekord for blant annet laks, kongekrabbe, snøkrabbe og makrell. De viktigste artene i norsk sjø

mateksport er laks, torsk, makrell og sild, målt i verdi. Eksport Land 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 % av total Kina 15.4 15.6 16.4 16.6 16.0 15.6 14.8 14.2 13.4 14.7 % Indonesia 5.9 6.1 6.5 6.7 6.6 7.1 7.4 7.3 7.0 7.6 % Peru 4.9 5.9 3.6 4.8 3.8 4.2 7.2 4.9 5.7 6.2 % India 4.9 4.7 5.0 4.9 5.2 5.6 5.3 5.5 5.5 6.0 % Russland 4.3 4.4 4.3 4.5 4.8 4.9 5.1 5.0 5.1 5.6 % USA 5.1 5.1 4.9 5.0 4.8 5.0 4.8 4.8 4.3 4.7 % Vietnam 2.5 2.6 2.7 2.9 3.1 3.3 3.3 3.4 3.4 3.7 % Japan 3.8 3.7 3.7 3.5 3.3 3.3 3.4 3.3 3.2 3.5 % Norge 2.3 2.2 2.5 2.5 2.2 2.6 2.7 2.5 2.6 2.8 % Chile 3.0 2.3 2.6 2.1 1.8 2.3 2.4 2.4 2.2 2.4 % TOTALT 52.1 52.6 52.2 53.5 51.6 53.8 56.5 53.2 52.4 57.3 % Verden totalt 89.9 91.0 91.5 92.7 90.6 94.5 97.5 93.3 91.4 100.0 % Marked Tonn NOK 1000 % av total verdi Polen 284 324 12 555 975 10.4 % Danmark 420 047 10 375 930 8.6 % Frankrike 136 152 8 212 561 6.8 % USA 100 022 7 988 269 6.6 % Nederland 155 662 6 982 784 5.8 % Storbritannia 141 024 6 093 207 5.0 % Spania 116 271 6 050 024 5.0 % Italia 81 527 5 089 305 4.2 % Kina 167 583 4 997 296 4.1 % Japan 108 609 4 545 759 3.8 % EU27 1 829 483 75 628 810 62.6 % TOTALT 3 093 234 120 813 305 100.0 %

Norske fiskerier

14 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

Norge er idag en av verdens fremste fiskeri- og havbruks nasjoner. I verdensmålestokk rangerer Norge som verdens 9. største fiskerinasjon, med et ilandført volum i 2021 på 2,4 millioner tonn. I tillegg til dette kom mer en oppdrettsproduksjon på 1,6 millio ner tonn, slik at den totale produksjonen i 2021 endte på 4,0 millioner tonn. Totalt sett er Norge Europas desidert største produ sent av sjømat. Mens EU (27 medlemsland etter at England gikk ut) totalt produserte 4,0 millioner tonn i 2020, produserte Norge 2,4 millioner tonn (pluss oppdrettsproduk sjonen på 1,6 millioner tonn). Flåten og fiskerne Den norske fiskeflåten består av kystfartøy og havgående fartøy. Totalt sett har antall fiskefartøy i Norge gått ned over tid. I 1983 var det 25 945 fartøy registrert, mens det i 2021 bare var 5 633 registrerte fartøy i drift. Antall fiskere har også gått ned, av flere årsaker. Fartøyene er blitt mer effektive og trenger færre mann om bord, og en rekke deltidsfiskere har forlatt næringen.

Fra 1983 til 2021 gikk antallet fiskere ned fra 28 304, hvorav 22 456 var heltidsfiskere, til 10 833, hvorav 9 516 var heltidsfiskere. Fangst Det siste tiåret har norsk fangst ligget på mellom 2,0 og 2,6 millioner tonn. Den største artsgruppen er pelagisk fisk, først og fremst sild og makrell til konsum, men også kolmule, øyepål og tobis, som hoved sakelig går til oppmaling. Den nest største gruppen (i volum) er torskefisk. Men tor skefisk er en verdifull gruppe. Gruppen skalldyr inkluderer både reker, krabber, antarktisk krill og raudåte. De sis te årene har spesielt antarktisk krill blitt en viktig art i norske fiskerier. Kongekrabbe og snøkrabbe er også blitt viktige og ver difulle arter. I omsetningsverdi dominerer torsk to talt. I 2021 sto torsk for hele 54% av omset ningsverdien for norske fartøyer. Foredling Norsk foredling av fisk er relativt begren set. Mye blir eksportert enten i rund form eller som halvfabrikata. Dette blir i hoved sak videreforedlet i andre land, nærmere markedet.I2018ble det anslått at vi hadde ca. 10 000 arbeidsplasser i norsk fiskefored ling. De fleste arbeidsplassene er knyttet til slakting av laks og filetering av hvitfisk, og innfrysing av rund fisk. Eksport 2021 ble tidenes beste år for norsk sjømat eksport. Totalt eksporterte Norge 3,1 mil lioner tonn sjømat til en verdi av 120,8 mil liarder kroner i fjor. Det er rekord i både volum og verdi og tilsvarer 42 millioner måltider hver eneste dag – året rundt. Målt i verdi er Norge verdens nest største ek sportør av sjømat. Bare Kina er større. Fiskeri utgjør 29 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 56 prosent.

Fiskeriene har alltid vært en del av ryggraden i norsk økonomi. Foto Adobe Stock. Fiskeriteknologi omhandler alt som har med fiskeri i praksis å gjøre, fra redskaps mate til utvikling og testing av redskapsde sign til analyser av fiskeridata. Viktige forskningsområder er for eksem pel utviklingen av mer effektive fangstme toder, en mer bærekraftig utnyttelse av tra disjonelle og nye ressurser, samt flere måter å utnytte alt råstoff på. Nor-Fishing tar i første rekke sikte på å presentere norsk fiskeriteknologi, og hen vender seg i stadig større grad til utenland ske markeder, selv om Norge fortsatt er det viktigste markedet for norsk fiskeritekno logi.

Vi har drevet med fiske i Norge i årtusener. Norske fiske produkter har blitt eksportert siden før vikingtiden. Selv om næringen har hatt sine nedturer så vel som oppturer, har den overlevet alt, og er i dag landets nest største eksport næring, etter olje og gass. MEN: fiskeriene vil bestå lenge etter at olje- og gassnæringen er blitt nedlagt.

– Vi leverer alt som berører fisken, sier Gunnar Hoff, markedsdirektør og gründer av Cflow. – I Cflow er den beste løsningen alltid den neste. Utviklingen er kommet langt, og vi forbedrer stadig små detaljer i systemene. Med fisk er det enorme ver dier som skal håndteres, og god utnyttelse er alfa og omega, sier han. Det er mange ledd i prosessen fra fisken blir fanget til den ligger i disken, og går det galt i kun ett av led dene, er den –Kontrollsystemetødelagt. vårt skal spore fiskens reise og vite hva som har skjedd.

Bedre fiskevelferd gir bedre kvalitet For å bedre kvalitet og fiskevelferd leverer Cflow nå nye systemer for levende fangst. – Vi tar inn fisken under vann, og holder den i live i fiskespaet, hvor den svømmer rundt og nedstresser i vanntanker, sier han. Hvis fisken svømmer rundt i tankene i 4-6 timer får den roet seg og kommet over stressreaksjonen som den får under fangst. Hoff sammenligner det med en jog getur, der man får tilbake pusten, og musklene blir bra igjen når man får slappet av. – Fisken slaktes først når den blir fin og rolig, og vi får slaktet fisken på en mer human måte, sier han. Med redusert stress på fisken, blir det høyere kjøtt kvalitet. Man hindrer at den blir blodsprengt, den får finere konsistens, og fileten blir hvitere og finere. På toppen av det hele blir holdbarheten lenger. Er man en fiskekjenner, kan man rett og slett smake stresset fisk. Hver fisk teller I laksenæringen har man fått gode systemer som sør ger for at hver fisk blir godt tatt vare på. – Denne «hver fisk teller» -tankegangen er på vei inn i fiskeri også. Vi må for eksempel unngå at den blir liggende tørt, får skinn- og slagskader, og den må ikke treffe noe i lasterommet. Det går fort, har stor ka pasitet, og er ekstremt skånsomme systemer, sier han. Det handler om større andel superior kvalitet. Den må kjøles til riktig temperatur fort nok, og fiskene skal være hele og pene. – Temperatur er avgjørende for riktig kvalitet. Melk kan stå to timer på benken eller to uker i kjøleskap. Det samme gjelder for fisken, sier Hoff. Det er på grunn av fisken man bygger båt, og det er avgjørende for kvalite ten at fiskeperspektivet kommer med fra begynnelsen av. I disse dager kommer Cflow tidlig inn i byggepro sessen sammen med skipsdesignerne.

Dette er Cflow

Gunnar Hoff, markedsdirektør og gründer av Cflow.

15

• Spisskompetanse på håndtering av levende fisk 20 års erfaring • Hovedkontor i Ålesund • Avdelinger i Trondheim og Puerto Varas, Chile.

Fant hull i markedet Cflow ble grunnlagt i 2002 av Hoff og to medgründere. – Vi så at det var et potensial for å skape bedre fis kevelferd og fangstutnyttelse, samt et enormt potensial

innen råstoffhåndteringen, forteller han. Selv om det var fristende med olje da den kom, har de holdt seg til fiskehåndtering hele veien. Han mener det er en av styrkene i firmaet, at de har hatt fokus på fisk, fiskevelferd og miljø i 20 år. – Det er kun det vi driver med. Etter 20 år har fiske velferd blitt en ideologi for oss, sier han. – I gamle dager kalte de det for «olympic fishery», det var kvantitet som gjaldt selv om man endte opp med tonnevis med klipte og todelte sild og makrell. Det handlet om å ause inn mest mulig fisk, til tross for at enorme mengder ble nedklassifisert, og gikk til olje og mel, sier han.

20 år i fiskens tjeneste

– Slik kan vi optimalisere hvordan systemene våre integreres i båten for mest mulig effektiv og skånsom drift, avslutter Cflow-gründeren. Fotokred: Peder Otto DybvikCflow utvikler komplette løsninger for optimal fiskevelferd og kvalitet til fiskeri og havbruk.

Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

Sunnmørsbedriften Cflow sørger for bedre fiskevelferd, mindre svinn, høyere matkvalitet og minimert fare for menneskelig feil.

Det eksporteres vanvittige mengder norsk sjømat, og eksportverdien har aldri vært høyere enn første halvdel av 2022. Bransjen er likevel realistisk, og skor seg for å møte fremtidens utfordringer.

Utfordringer De store endringene i verdenssamfunnet, med krig og gjenåpning etter koronapande mien, skaper også matkrise.

Det eksporteres som aldri før

En delegasjon kommunikasjonsmedarbeidere fra hele den norske sjømatnæringen var i juni på besøk for å se hvordan Sjømatrådet arbeider på vegne av næringen i det britiske markedet, i byen Letchworth Garden City nord for London. Foto: Fiskarlaget – I Norge har vi en avgift i eksportverdi en av all sjømat som går ut av landet. Dette er penger som går direkte til Sjømatrådet. Pengene brukes i et aktivt og godt arbeid for å forankre og styrke posisjonen til norsk sjømat ute i verden. Som nærings- og in teresseorganisasjon er vårt hovedbidrag på markedssiden å ha en aktiv påkobling overfor våre politikere, for å tilrettelegge for gode og best mulige handelspolitiske vilkår i de ulike delene av verden, avslutter Jan-Erik Indrestrand.

–  Spesielt er situasjonen krevende for re kenæringen i sør. Flere har gått konkurs og mange har ligget til kai heller enn å gå ut fordi kostnadene ikke går i hop med utgif tene, selv om kiloprisen på kaisolgte reker er opp mot 500 kroner.

Jobber langsiktig Indrestrand kan berolige med at markeds arbeidet er langsiktig. – Vi har helt siden vikingtiden bygget opp markeder ute i verden, og noen nye har kommet til de siste årene. Det som er fint her på berget, er at vi har en felles forstå else i hele verdikjeden – fra næringen, in dustrien, Sjømatrådet og myndighetssiden. Alt dette er med på å gi en god felles for ankring ut mot markedene, noe også blant annet statsråden nylig poengterte tydelig, understreker Jan-Erik Indrestrand.

V

Jan Erik Indrestrand lot ikke sjansen gå fra seg til å prøve hodet til Sjømatrådets kostyme, som i Storbritannia selvfølgelig omtales som Mr Cod.

– Da må vi som sjømatnasjon fortsette å levere bærekraftig sjømat av god kvalitet ut i verden, sier Indrestrand, og fortsetter: – Både norsk villfisk og oppdrettsfisk har godt omdømme internasjonalt. Verden trenger mat, og vi arbeider hver eneste dag for å dokumentere at vi høster på en bære kraftig måte fra godt forvaltede bestander. Vi ser at dette er noe man helt ned til en keltforbrukere nå er opptatt av ute i verden. Dette stiller krav til oss, men det er krav som hele verdikjeden i Norge lenge har ar beidet for å dokumentere, og som vi svarer for hver eneste dag. Indrestrand presiserer at selv om ekspor ten går godt akkurat nå, så ser vi at det kan komme utfordringer med både kjøpekraft, logistikk, høyere kostnader og matvarein flasjon.–  Vi har en sterk global posisjon, så det er lett å glemme denne inflasjonen og en brutal kostnadsvekst. Nye løsninger Selv om det går godt med eksporten av norsk sjømat, har også villfisknæringen merket en sterk økning i alle sine kostna der. Spesielt har kostnadene for drivstoff gjort at flåten har sterkt fokus på hvordan man driver fiske. – Nye løsninger og grønne tilpasninger er derfor noe det arbeides mye med i næ ringen og i ulike forsknings- og utviklings miljø. Det er per nå ingen gode alternativer til dagens drivstoffløsninger og det vil der for ta tid å gjøre flåten av drøyt 5 000 fartøy mye grønnere, forteller Indrestrand. Han forteller også om utfordringer i en kelte deler av næringen.

i snakker om en samlet sjø mateksport på 70,1 milliarder kroner, og en verdivekst på fantastiske 31% sammenlig net med i fjor, sier Jan Erik In drestrand, informasjonsleder i Fiskarlaget. I tillegg var juni måned den sterkeste noensinne, med 12,3 milliarder kroner i eksport.

16 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

– Vi har fokus på å få til korte transporter, vi bruker miljøvennlige materialer, og for å bruke mindre energi på fartøyene holder vi vekten på møblene nede, avslut ter Jonny Bjørnset.

Fra dagrom i brønnbåten «Åsværfjord» til Frøy rederi. Det gode liv om bord

– Vi jobber også med cruisebransjen, og i fjor hadde vi et prosjekt i Frankrike for Royal Caribbean Interna tional, der vi innredet deler av «Wonder of the Seas», verdens største cruiseskip. Nå skal vi i gang med søs terskipet av samme størrelse, sier Bjørnset. I flere av cruiseskipene har teamet til Vestnes jobbet med blant annet oppholdsrom, treningsrom og bro for mannskapet om bord.

Fra stål til stas I tett samarbeid med kunden foregår nøye planlegging av –båten.Dekommer gjerne med sine tanker og ønsker, så presenterer vi etter hvert en 3D- tegning, sier Bjørnset. Som totalleverandør på skipsinnredning har Vest nes egen inhouse designavdeling og engineering. – Vi leverer til et internasjonalt marked, og valgmu lighetene er store, sier han. Når prosessen starter, er det med stålskott. Videre isoleres ståldekket, og det legges flytende dørker. Der etter settes det opp veggsystemer, himlinger og riktig isolasjon, før farger, møbler og gardiner kommer på plass.–Når vi er ferdig med et prosjekt er det nøkkelklart, som man sier, sier Bjørnset, som stolt forteller om gode tilbakemeldinger fra kundene.

Fra Lugar om bord i Havila Capella til Havila Kystruten.

Bredt kundegrunnlag Vestnes leverer innredninger til alle typer båter. Fiske båter, brønnbåter, krabbefartøy, trålere, offshorefartøy og bilferger, for å nevne noen.

Dette er Vestnes

• Familiebedrift fra Florø • Mer enn 30 års erfaring • Leverer skipsinnredninger i hele verden

Båtinnredning handler om mer enn sikkerhet og praktiske løsninger.

Familiebedriften i Florø planlegger innredningen i alle ledd.–Vi har fått tilbakemelding fra kunder om at det er lavere sykefravær på skip vi har innredet, sier Jonny Bjørnset, eier og daglig leder i Vestnes.

– For det nye fartøyet til Hurtigruta har vi jobbet med passasjerlugarene, og vi har innredet en ny krill båt for Rimfrost, forteller han. Støy skaper stress Målet for innredningen er moderne, stilrent design, kombinert med farger fra naturen, noe som gjør at folk føler seg mer hjemme. En god atmosfære på eksempel vis fiskebåtene er viktig for å skape en trygg og god plass for fiskerne ombord. – Fiskernes liv er travelt. De har mye jobb, og trenger komfort, sier Bjørnset, og nevner Vestnes´slagord: «For the good life on board». Kvalitetsmøbler er viktig, og de har samarbeid med for eksempel Ekornes og Brunstad. – Lyddemping, for eksempel. Man må bruke riktige materialer på riktig sted, og for trivselen er det kjem peviktig at det ikke er støy i oppholdsrommene og lu garene, sier han. Det er en av fordelene med at de gjør alt selv. Lyd dempingen er planlagt helt fra starten. Det er også andre elementer som er viktig å tenke på under innredning av rom som er i bevegelse til havs. – Vi er opptatt av sikkerhet. Det må være brannsikre materialer og produkter med riktige sertifikater. Det er vi selvsagt svært nøye på, sier han, og legger til at deres egen møbelserie, Keys, har avrunda hjørner som hindrer skader. Bærekraftige løsninger er viktige for Vestnes.

Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

Vestnes har skjønt det, og har i 30 år levert komfortable møbler og interiør med høy hyggefaktor til skip over store deler av verden. Nå jobbes det med de største cruiseskipene i verden.

17

• Lokalisert i Norge, Frankrike, Polen, India og Tyrkia Jonny Bjørnset, eier og daglig leder i Vestnes Norway.

Foto: Shutterstock

– Standarder for miljøovervåkning vil blant annet bidra til å sikre at fisken vokser og trives i anleggene, og vil være med på å forebygge rømming, sier Gregus sen, som understreker at Norge er kommet langt på dette området. – Vår kompetanse er viktig for å utarbeide gode in ternasjonale standarder som kan bidra til at næringen blir tryggere og mer bærekraftig, sier den tidligere fis keriministeren.Listenoverområder der det er nødvendig med inter nasjonale standarder er lang. Gregussen nevner miljø gifter, innveiing/avrenning, sporbarhet og ikke minst kriterier for kvalitet. – Med sirkulær økonomi som bærende prinsipp vil internasjonale standarder spille en svært viktig rolle i fremtidig forvaltning av sjømatressurser, avslutter Otto Gregussen.

• Dette kan være terminologi, tekniske spesifikasjoner for utstyr og for deres drift, karakterisering av akvakulturanlegg og vedlike hold av hensiktsmessige fysiske, kjemiske og biologiske forhold, miljøovervåking, datarapporter ing, sporbarhet og avfallshånd tering.

Lager nye standarder for en mer bærekraftig næring Standard Norge har stor tro på at flere internasjonale standarder for fiskeri og havbruk vil bidra til å løse utfordringer som overfiske, plast i havet, fiskeutstyr på avveie og avfall fra akvakultur. Otto Gregussen. Foto: Norges Fiskarlag / Indrestrand

– Standarder knyttet til blant annet sporbarhet og mil jøovervåkning er noen av løsningene vi trenger. Det sier Otto Gregussen, leder av den internasjonale standardiseringskomiteen for fiskeri og akvakultur, ISO/TC 234. Den tidligere fiskeriministeren er klar på at standardisering kan være et viktig bidrag for bære kraftig havbruk og fiskeri.

Avfallshåndtering på fiskefartøy

Det er et ubestridt faktum at fiskeredskaper og annet utstyr fra fiskefartøy kan gå tapt og bli til marin for søpling. I 2019 tok Norges Fiskarlag initiativ til å utarbeide en internasjonal standard (ISO-standard) for håndtering av egenprodusert avfall om bord i fiskefartøy, oppfisket avfall og håndtering av utrangerte fiskeredskaper.– Hensiktenmed

Denstandardiseringsinternasjonalekomiteen

18 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

• Ansvar for utvikling av standarder knyttet til fiskeri og akvakultur.

Bærekraftig matproduksjon Økende etterspørsel etter sjømat må ifølge FNs mat vareorganisasjon FAO møtes gjennom vekst innenfor akvakultur. Denne veksten må skje på en bærekraftig og god – Internasjonalemåte. standarder for fiskeri og havbruk gir større effektivitet, bygger ned tekniske handelshin dre, gir økt markedstilgang og bidrar til bærekraftig utvikling, sier Gregussen. Han mener at internasjonale standarder helt klart vil være særlig viktige for innova sjon og utvikling av nye matvarer og næringsmidler fra havet. Forhindrer rømming En av, utfordringene næringen står overfor, er å for hindre rømming.

Internasjonalt arbeid Den nye standarden er forventet å være ferdig inne værende år, og vil støtte opp under flere av FNs bærekraftsmål, som det å beskytte liv under vann og på land, og redusere sult. – Slik kan vi bidra til å redusere forsøpling fra fis kerinæringen globalt, makro- og mikroplast i vann, og forsøpling av strender og andre kystnære områder, sier Gregussen. Han forteller videre at Standard Norge har opprettet en nasjonal standardiseringskomité, SN/K 589. Avfallshåndtering på fiskefartøy, som gir innspill til det internasjonale arbeidet. Standarden har fått betegnelsen ISO 5020 Waste reduction and treat ment on fishing vessels. Arbeidet har norsk ledelse og sekretariat, og det er oppnevnt flere norske eksperter til det internasjonale arbeidet.

initiativet var å redusere forsøplin gen fra fiskerinæringa, også på globalt nivå. Gjennom vårt arbeid med en standard på dette området har vi tro på at vi bidrar til bærekraftig vekst i marine sek torer. En felles målsetting er minimal marin forurens ning, sier Gregussen.

19 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing FISHING VESSELS FOR THE FUTURE WE DELIVER QUALITY VESSELS TO QUALITY OWNERS Rig repair • Ship repair • Ship building 4 ship yards with 5 docks westcon.no Design365Omega Floating dock WD: 150 x 26.5 x 6.6 m Floating dock ØD: 76 x 13 x 5.7 m 4 deepwater quays for ships og rigs Dry dock: 120 x 30 x 8 m 2 deepwater quays for ships Docking hall: 100 x 25 x 7 m with 100 t crane 1 deepwater quay for ships og rigs Dry dock: 200 x 40 x 7 m 4 deepwater quays KARMSUND FLORØØLENSVÅG HELGELAND

– Det blir et maritimt sikkerhetsspørs mål, og for oss er det en både spennende og viktig jobb. Det er utfordrende, og tidvis litt farlig, avslutter Per Erik Bergh.

20 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

Der har det etter hvert blitt etablert en stif

Foto: Stop Illegal Fishing

Afrikanske land taper store beløp på grunn av ulovlig fiske. Per Erik Bergh har i flere tiår involvert seg i arbeidet med å begrense dette. – Det er spennende, utfordrende og tidvis farlig.

Bekjemper ulovlig fiske i Afrika

– Fiskebåter brukes til å skjule smugling av mennesker, våpen, narkotika, elfenben og dyrearter som neshorn. At kriminali teten blir bundet opp mot fiskeriene, er vi ikke vant til i Norge, sier Bergh, og forteller videre:– Iapril i fjor var vi med å følge en båt i Tanzania som viste seg å ha 1300 kg heroin om bord. Det er det største narkotikabesla get gjort i Tanzania. I Afrika blir det mer og mer fokus på ma ritim sikkerhet opp mot fiskeriene. Bergh forklarer at fiskeflåten aldri har hatt de internasjonale reglene som kommersiell shipping har hatt, og at mye derfor har gått under radaren.

F ra sitt kontor i Botswana job ber Bergh med det nye fiske riovervåkningssenteret til SADC (Southern African Development Community).– SADCeren organisasjon un der den Afrikanske Union, en økonomisk organisasjon som har medlemsland fra RC Kongo ned til Sør-Afrika og opp igjen til Kenya. Nå setter SADC opp operasjons senter, der medlemslandene skal jobbe sammen og utveksle informasjon. Det skal være systematisk sjekking av alle båter som kommer inn i området. Med bruk av smartere teknologi som satellittovervåk ning, øker mulighetene for å begrense ulov lig fiske. Både i vestlige, sørlige og østlige Afrika er regionalt samarbeid nøkkelen for å utnytte kapasiteten, sier han. I tillegg har Bergh grunnlagt NFDS Africa, Stop Illegal Fishing og Fish I Africa Network.– Jeger også mye ute i felt i forskjellige land. Det er helt nødvendig for å bevare nettverk og kontakt med de politiske myn dighetene. Stort problem Det er ingen tvil om at ulovlig fiske er et kjempeproblem, og for u-land er det en vik tig inntektskilde de ikke får dratt nytte av. – Minst 25% av fisken som tas opp i uland, er ulovlig, og antakeligvis er andelen enda høyere, sier Bergh. Han forklarer at vi i den vestlige verden har gode overvåkningssystemer, med kyst vakten i Norge og apparater som er i stand til å kontrollere det. Det er kostbart å drive kystvaktflåte og overvåkningsfly, og man ge av kystvaktene i Afrika og Asia har ikke kapasitet til det. – Ser man på havområdet fra Cape Town til Somalia, er det nok ikke et eneste over våkningsfartøy utenfor 12 nautiske mil i det hele tatt, sier han. Resultatet er et havområde som er veldig sårbart for ulovlig fiske og alle andre ulov ligheter som skjer på vannet.

Et notfartøy laster av fangst i Port Victoria på Seychellene. Det er den største havnen for denne typen båter i det Vest Indiske Hav. Foto: Stop Illegal Fishing Inspeksjon av tråler på Mahajanga, Madagaskar. telse som heter Stop Illegal Fishing, en or ganisasjon som sprer seg over hele Afrika. – Det er et nettverk som er satt sammen for å hjelpe statene mot ulovlig fiske. Ut av dette kom FishEye network, et prosjekt som er satt opp for å øke samarbeidet mellom landene. Dette med informasjonsutveks ling var en utfordring i starten, sier han. Fiskeridata ble sett på som konfidensielt i starten, men i dag er det større deling av data. Dermed har man mer oversikt over flåtene, og hva som skjer i landene. – Med fishI Africa klarte vi å etablere informasjonsutveksling, noe som var es sensielt. Maritim sikkerhet Å avdekke ulovlig fiske handler om mer enn fiskerikriminalitet som mangel på fis kekort eller metoder for å bedre fiskeriene.

Fra den norske kystvakten Bergh har bakgrunn fra den norske kyst vakten. I 1995 havnet han i Namibia med oppdrag å utvikle fiskerioppsynet. – Kystlinjen til Namibia er ørken, så lo kalbefolkningen hadde ikke noe forhold til havet, sier han, og forteller om et kultur sjokk, en interessant utfordring, og en stat som akkurat var frigjort. Langs kysten var det utenlandske, og spesielt Sør-Afrikanske båter, og kontakten med Namibias topple delse var på tilnærmet daglig basis. Sukses sen var stor, og i løpet av få år var kontrol len vesentlig større, og fiske uten lisens var borte.– Jeg tror ikke det er mange ganger man får være med på noe sånt, sier han, og skry ter av jobben Norge gjorde også med opp læringsprogrammer i ettertid. Da SADC sentraliserte hovedkontoret sitt i Botswana, ble Bergh med. Informasjonsutveksling Bergh har etablert NFDS Africa, et konsu lentselskap som jobber sammen med Nord enfjeldske Development Services (NFDS).

Den revolusjonerende plastsekken er hundre prosent resirkulerbar. Tatjana Longva, salgssjef i Bewi for frossenfiskmarkedet.

Resirkuleres Som emballasjeleverandør ønsker BEWI å bidra til at fiskebåter skal være i rute i forhold til det grønne skif tet.− Prosessen med å utvikle emballasje som i sin hel het kan resirkuleres, er et stort skritt i riktig retning. Emballasjen er attraktivt returmateriale, og at avfall faktisk har en markedsverdi i plastgjenvinningsindus trien, har en stor verdi langs hele kjeden, sier Longva.

Et skritt i retning av gjenbruk Det er ikke enkelt å levere emballasje som skal gå strømlinjeformet gjennom automatiske pakkesystem på havet.

At utskiftning fra kartong til Nordic Bag kan redusere sju lastebillass emballasje ned til ett, gir et klart bilde av hvor mye dette betyr for det totale avtrykket. Når sekken i tillegg kan resirkuleres, gir det karbonbesparelse som virkelig monner.

Kartong på havet kan blir historie De pelagiske trålerne i Europa bruker kartong, for dis se båtene på hele 80 prosent. Disse fartøyene tar 6-7 lastebiler med kartong før de går i fiske, og å erstatte dette med en lastebil med Nordic Eco Bag er nesten litt for godt til å være sant. Likevel er det en lang prosess med å gå fra en kjent emballasjetype til en annen. −Vi er nå i en tid da det fulle avtrykket av emballa sjen har økende fokus. Fordelene med Nordic Eco Bag er svært store, for både for miljø og fartøy, avslutter Tatjana Longva. Nordic Eco Bag

I over 50 år har BEWI levert emballasje til fiskeindus trien. Nå satser de stort med et nytt produkt mot et kjent marked: En resirkulerbar sekk for frossen HGfisk.– Målet vårt er å bli den foretrukne og mest miljø vennlige løsning for alle trålere og autoline fartøy som fryser inn HG-fisk om bord, sier Tatjana Longva, salg sjef i BEWI for frossenfiskmarkedet.

21 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

Plassbesparende På spørsmål om det skal store investeringer til for at fiskebåtene kan ta i bruk den nye emballasjen, svarer Longva:−Det er ikke et stort økonomisk løft. Pakkemaskinene kan enkelt bygges om med få deler og enkle justeringer. Når det internasjonale markedet virkelig får øynene opp for miljøgevinsten i utskiftningen til resirkulerbar emballasje, handler det ikke om store kvanta. Både Russland, USA og Canada er i dag store marked for denne typen emballasje. For de fartøyene som bruker klassisk Nordic Bag er det også en annen stor fordel utover miljøet. Den nye sekken tar 40 prosent mindre plass om bord – og det er viktig på fartøyer der plass er mangelvare.

– plastsekken som revolusjonerer fiskeindustrien

Vellykket utprøving I vinter ble det nye produktet testet av frysetråleren Atlantic Viking, og resultatet var over all forventning. 250 000 tonn ble pakket i sekk som i sin helhet kan resirkuleres og brukes på nytt. Plastsekken har fått navnet Nordic Eco Bag, og tåler det utviklerne hadde håpet på, nemlig fiskeblokker som veier mellom 25 og 75 kilo. Disse håndteres enkelt av helautomatiske pak kemaskiner om bord.

– Vi har opplevd at fiskerne har vært ekstremt løs ningsorienterte i utprøvingsprosessen, sier Longva. I dag pakker de aller fleste fartøy som fryser hodekap pet og sløyd fisk (HG) i en sekk som består av en yt terside av resirkulert papir, og en innside av plast. Med dagens teknologi er det energikrevende å skille mellom papir og plast, derfor går søppelet stort sett til ener gigjenvinning. Dette er langt bedre enn deponering. Gjenbruk for dette materialet er ett steg opp i avfalls hierarkiet. Krav fra sluttkunder En ny og miljøvennlig løsning har mer eller mindre tvunget seg fram, forteller Longva. Flere og flere slutt kunder i Europa krever at emballasje skal være laget av bærekraftige materialer. Når de nå ser ut til å ha funnet en løsning som ikke går på bekostning av matsikker het, matsvinn og kvalitet, er dette helt i tråd med EU og Norge sin satsning på sirkulær økonomi og de skjer pede kravene til materialgjenvinning og resirkulering av brukt emballasje. – Vi opplever rett og slett at det er driv i markedet for denne typen tenkning, sier Longva. BEWI har også satt seg som mål å benytte 50 prosent av resirkulert materiale i all produksjon innen 2030. Per i dag kan ikke produkter som er i direkte kontakt med matvarer være resirkulert. Deres egen resirkulerte emballasje vil derfor enn så lenge benyttes til andre formål. Med støtte fra FHF har Sintef Ocean nå et pro sjekt som blant annet skal gå nærmere inn på livsløpet til denne typen emballasje og beregne det totale klimaavtrykket.

V i snakker om en stor bestands utvikling, og vi er enda bare i startfasen, sier Henrik Hår densson Berntsen, forsker ved Norsk institutt for naturfors kning – NINA. I 2017 ble det registrert 6000 fangede fisk, to år senere hadde tallet økt til 20 000, og i 2021 ble over 200 000 pukkellaks registrert i norske elver og kystfarvann. Nå begynner vi ifølge forskeren å nå mengder med puk kellaks som kan bli problematisk.

Alle Foto: Eva B. Thorstad, NINANINA-forsker Henrik Hårdensson Berntsen med en pukkellaks.To pukkellaks som øverst viser en helt nygått (dvs. akkurat kommet opp i elva) pukkellaks av ukjent kjønn, og nederst en hannfisk i gytedrakt. Begge er fanget på samme tidspunkt.

22 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing

– Men for å gjøre det ekstra komplisert, ser vi at pukkellaksbestanden har begynt å dele seg, der noen går opp senere enn an dre. Dette er underbygget av russiske for skere. Men om dette er fisk fra norske elver som kommer tilbake, eller fisk fra russiske elver som fortsatt sprer seg, vet man ikke, avslutter Henrik Hårdensson Berntsen.

Tiltak Miljødirektoratet har bestemt at all puk kellaks som fanges, skal avlives. Berntsen forteller om storstilt uttaksfiske med felle fangst og garnfangst i utvalgte elver, blant annet innerst i Varangerfjorden. – Vesterelva i Nesseby kommune i Finn mark er et godt eksempel. Der ble det i 2021 fanget 77 stykker av vår egen laks, sam menlignet med 20 000 pukkellaks, sier han, og forteller at en stor del av fiskingen har vært gjort på dugnad av de lokale elveeier lagene.Pukkellaksen gyter annet hvert år, så den videre utviklingen får vi bedre svar på i 2023 Fremtidsscenario Også i 2023 legges det opp til fortsatt å ta ut og fjerne pukkellaks fra elvene. Det er bevilga penger til fellefangst i mange elver, spesielt i Finnmark øst for Tana, og mot den russiske grensen. Også utvikling av fangst innretpninger blir prioritert, sånn at man kan fange så mye pukkellaks som mulig, uten at det skal påvirke vår egen fisk.

påTryggerekommunikasjonsløsninger.Fleksiblehverdagsjøen.

Kampen mot pukkellaksen Bestanden av pukkellaks øker i våre elver og vassdrag. I fjor ble hele 200 000 eksemplarer fanget i norske elver kystfarvann. Hvor stort er egentlig problemet?

Besøk oss på Nor-Fishing stand G-730 for en uforpliktende prat om våre løsninger eller kontakt Frode Vindenes på +47 913 15 927 / frode.vindenes@telenormaritime.com

• PingMe is integrated with your echosounder, or provided as a stand-alone system.

Øyangen AS – Norsk leverandør av kjøleog fryseanlegg til skip og industriell bruk Med over 40 års erfaring er Øyangen AS i Ålesund en av Norges ledende leverandør av kjøle- og fryseanlegg til industri og skip.

I april 2022 leverte Øyangen AS fryseanlegg blant annet til MV «Arctic Pearl» og rederiet Tau Tech i Åle sund. –Dette er et fartøy som skal bygges om for å høste haneskjell, forteller Øyangen. – Det er rederiet som har utviklet metoden, og slutt produktet er rensede, enkeltfrosne muskler, klare for levering. Vår levering var lastefryseanlegg. Dette er et spennende prosjekt, avslutter Øyangen.

– Vi er også Norges eneste sertifiserte leverandør av kompressorer fra britiske Howden Compressors, som leverer markedsledende teknologi, sier Kåre Lynghjem. I 2020 leverte Øyangen kuldeteknologi til verdens største linebåt, «Østerfjord», der de leverte innfrys ningsanlegg, frysetunnell, RSW-anlegg, frysehotell og fryselager for last og agn. Kontrakten på åtte millioner var selskapets største. Nylig fikk Øyangen AS kontrakt på leveranse av to Øyangen Compact Flux RSW-anlegg til nye «Trønderbas», som er under bygging på Westcon i Ølensvåg. Bernhard Øyangen har et spesielt forhold til –prosjektet. Jegvarfaktisk med på å bygge fryseri på «Trøn derbas» 4, og for 6–7 år siden leverte vi anlegg til nr. 5. Nå blir det leveranse på nr. 6, og det er veldig kjekt, sier han.

• Leverer service og reservedeler til kunder world wide.

• Etablert i 2010 av Bernhard Øyangen og Kåre Lynghjem som en videreføring av Øyangen Compressors som ble etablert av Bernhard Øyangen i 1991.

– I dag leverer vi alt fra mindre provianteringsanlegg til ismaskiner og store RSW- og fryseanlegg. Vi gjen nomfører alt fra design til produksjon, installasjon og vedlikehold og service, og Øyangen AS kan gjennom føre prosjekter og leveranser globalt, sier administre rende direktør Kåre Lynghjem.   Selskapet leverer skreddersydde løsninger i alle stør relser til bruk på skip og i landbaserte anlegg.

• Leverer i 2022 fryseanlegg til fem krabbebåter, ett RSW-anlegg for lagring av levende kongekrabbe på Gard ermoen og to RSW-anlegg til båt, i tillegg til utvidelse av tre fryseanlegg.

PingMe has a range exceeding 1000 m.

– Vi legger stor vekt på et nært samarbeid med våre kunder, og har som mål nummer én å finne de opti male løsningene, sier Lyngheim.

23 Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing Tracks your gear www.osac.noPleasevisitusat stand G-727

• Har siden starten i 2010 levert over 100 anlegg til fiskeri flåten, landanlegg og havbruk.

• PingMe withstands rough treatment. PingMe has a low power budget and long battery life.

FAKTA OM ØYANGEN AS

PingMe helps fishermen locate, identify and position all gear in the ocean.

Hele bilaget er utgitt av Stiftelsen Nor-Fishing See more at www.volvopenta.com

The Volvo Penta IMO Tier III solution is robust and designed for tough marine conditions. Based on SCR exhaust aftertreatment technology, our solution is available for IPS, inboard, genset and auxiliary applications. It is designed for flexibility, ease of installation and space-efficient configuration.

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.