Page 1

Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

OPPDRETT ER FREMTIDEN

STATSRÅDEN HAR ORDET

TIL KAMP MOT LAKSELUS

MOT EN NY EPOKE FOR NÆRINGEN

12

14

18


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

VELKOMMEN TIL AQUA NOR 2021! For 22. gang ønsker vi velkommen til Aqua Nor. Siden 1979 har messen funnet sted hvert annet år i Trondheim, og fra en sped begynnelse har Aqua Nor utviklet seg til å bli verdens største utstilling av oppdrettsteknologi. Forrige gang Aqua Nor ble holdt, i 2019, deltok over 700 utstillere fra 30 land, og messen ble besøkt av over 28 000 mennesker fra 75 land. Norsk oppdrettsnæring hadde sin spede begynnelse i 1960 og -70-årene, da man forsøkte seg med oppdrett av ørret og senere laks. Produksjonen vokste fra noen få tonn de første årene til over 1,4 millioner tonn i 2020. I dag er det meste av produksjonen laks, men fortsatt oppdretter man også ørret, og det arbeides med å sette i gang oppdrett i stor skala av torsk, kveite, piggvar, blåskjell, og tang og tare. Den voldsomme veksten i norsk oppdrett kunne ikke ha skjedd uten at man samtidig utviklet teknologien som støtter denne aktiviteten. Dette omfatter alt fra utvikling av merder, nøter, nettvaskere, fôr og fôringsmaskiner, arbeidsbåter, brønnbåter, vaksiner, og mye mer. Men like viktig har lover og regler vært for å sikre en bærekraftig utvikling av næringen. I denne utviklingen har oppdrettere, utstyrsleverandører, myndigheter og lovgivere arbeidet hånd i hånd, og takket være meget god kontakt mellom de ulike delene av «oppdrettssamfunnet», har det vært mulig å finne løsninger på en rekke problemer raskt og effektivt. Norges suksess med oppdrett har vakt oppsikt og interesse verden rundt, og svært mange utenlandske selskaper og myndigheter er derfor interessert i å lære mer om hvordan Norge har lykkes, og de er interessert i norsk oppdrettsteknologi.

Oppdrettsmessen Aqua Nor har spilt en helt sentral rolle i å vise frem norsk oppdrettsteknologi. Arrangøren bak Aqua Nor (og fiskerimessen Nor-Fishing, som alternerer med Aqua Nor hvert annet år) er stiftelsen Nor-Fishing, som ble etablert i 1992 og da tok over ansvaret og eierskapet for de to messene. Stiftelsen har som oppgave å fremme norsk fiskeri- og oppdrettsteknologi, hovedsakelig gjennom å arrangere messene. Aqua Nor tilbyr tre hovedtjenester: for det første er messen et utstillingsvindu for ny oppdrettsteknologi som presenteres for næringen. For det andre er messen et sted hvor man kan få «faglig påfyll» gjennom å delta på de mange seminarer, konferanser og presentasjoner som holdes under messen. Ikke minst er Aqua Nor et møtested for bransjen, et sted hvor man treffer forretningsforbindelser og etablerer nye kontakter. Svært mange av deltagerne regner denne nettverksbyggingen som den viktigste delen av messen. Årets messe blir en hybrid messe hvor den fysiske delen, som er fulltegnet, finner sted i Trondheim Spektrum 24. – 27. august. Aqua Nor 2021 vil også bestå av en digital del som bygger på erfaringene fra Nor-Fishing 2020 Digital. Den digitale delen av messen gjør at Aqua Nor når ut til enda flere, ikke minst internasjonalt, og det gjør messen enda mer attraktiv og viktig. I forkant av messen, den 23. august, vil Stiftelsen i samarbeid med bl.a. SINTEF Ocean og NTNU arrangere en heldagskonferanse med temaet «The Future of Food from the Sea». Vi ønsker alle interesserte velkommen til Aqua Nor 2021 og god lesning av dette tillegget til Dagens Næringsliv, som gir bred innsikt i hva norsk oppdrettsteknologi i dag står for. Mer informasjon om messen finner du på www.aqua-nor.no.

ØMERKE ILJ T M

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til:

- makes you visible

Oscars gate 70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

24

59

1

9

Trykksak

Erik Hempel Epost: erik.hempel@hempelco.com Tlf.: 908 41 124 www.aquanor.no

prosjektledelse og salg: Bent Omdal Torgeir Dahl tekst: Kjell Jørgen Holbye, Georg Mathisen og Inger Ellen Eftevand Orvin

grafisk form: Jessica Nyström forsidefoto: Eugenesergeev trykk: Polaris Tryck repro: Stibo korrektur: Kristin Dahl

VIL DU BLI SYNLIG I RIKSMEDIA, KONTAKT BENT OMDAL PÅ 412 89 777/BENT@MARKEDSMEDIA.NO

2


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Sikrer fiskens velferd Fiskevelferd handler om å ta riktige etiske og moralske valg. Fiskevelferd er også verdiskapende gjennom økt utnyttelse av biomassen og, ikke minst, kvalitet på råstoffet. Vi vil alle at fisken skal ha et godt liv. MMC First Process utvikler systemer for håndtering av levende fisk, som bidrar til å sikre fiskevelferden. Med åpenhet og solid dokumentasjon, vil vi vise at utstyr og prosesser for håndtering av fisken er designet, produsert og anvendt slik at fiskevelferden blir ivaretatt på best mulig måte. God velferd ved håndtering av fisk Nøkkelen er å sørge for at mest mulig av håndteringen skjer skånsomt og under forhold som likner fiskens naturlige habitat. Målet er at fisken skal slippe stress og fysiske skader. Vi tenker at sikring av biomasse og fiskevelferd krever to ting: Holdninger og investeringer. Payback er fornøyde sluttkunder, bedre vekst, bedre kapasitetsutnyttelse og høyere kvalitet. Bærekraft og etikk er ikke bare nødvendig. Det er lønnsomt også. Stor fisk skal ikke behandles som liten fisk Tradisjonelt er det hovedsakelig klekking og oppdrett av smolt som har skjedd i landbaserte anlegg. Når fisken nå også skal vokse seg stor på land, kreves det helt andre former for fiskehåndtering. MMC First Process sine løsninger bygger på det vi har utviklet over mange år i samarbeid med ledende brønnbåtrederier. Slik har vi lykkes med skånsom flytting av levende stor fisk. Med nyvinninger som RID Fish Pump, skyveskott, gravityforflytning og automatiserte håndteringsprosesser, oppnås biomassesikkerhet, fiskevelferd og mulighet for utnyttelse av kapasiteten i det landbaserte oppdrettsanlegget. Ambisiøse mål Marine matressurser vil være et viktig bidrag når det gjelder å mette verdens økende befolkning. MMC First Process har som mål å gjøre kunder over hele verden i stand til å lykkes med landbasert oppdrett.

Børre Haanes Waagan er biolog med lang fartstid fra oppdrettsnæringen og utdanning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (NMBU). Hos MMC First Process er Waagan ansvarlig for løsninger innen håndtering av levende fisk til landbasert oppdrett.

Fisk skal behandles skånsomt Mens dyrehelse og dyrevelferd har vært viktige temaer lenge, har fisk ikke fått den samme oppmerksomheten. - Det er i ferd med å endre seg - med god grunn, sier Børre Waagan. Studier har vist at fisk har en kvalitativ opplevelse av verden. Fisk kan bl.a. lære og huske, de kan knytte sammen tid og sted, og gjenkjenne gruppemedlemmer og samarbeide med disse. I akvakultur - ikke minst i landbasert oppdrett - kontrollerer vi fiskens levekår. Skal næringen ha troverdighet, må vi bruke kunnskapen vår for alt den er verdt, slik at vi er sikre på at fisken har det godt, avslutter Waagan.

mmcfirstprocess.com 3


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Fremmer bærekraft i havbruksnæringen

Foto: Salten Aqua.

Det globale bioteknologiske havbruksselskapet Benchmark, er stolte av å fremme bærekraft innen havbruk gjennom dets tre pilarer – genetikk, helse og avansert ernæring. og helse spiller med tanke på å fremme resultater, effektivitet og god helse og velferd i næringen.

TROND WILLIKSEN CEO Benchmark® Holdings plc

D

et britiske, børsnoterte selskapet feiret 20-årsdagen i fjor, og har gjennomgått en omfattende restrukturering de siste 12 månedene for å bli en strømlinjeformet, markedsledende, bærekraftig og lønnsom gruppe. Trond Williksen tok over tøylene i selskapet i juni 2020 da han ble ansatt som

4

administrerende direktør. I dette eksklusive intervjuet snakker vi med Trond om ambisjonene han har for gruppen, og om fremtidsvisjonene for et bærekraftig havbruk. I tillegg vil lederen for forretningsområdet genetikk, Jan-Emil Johannessen, og Carolina Faune som styrer aktivitetene til Benchmark Animal Health i Norden, forklare mer om hvilken rolle genetikk

S: Trond, du kom til Benchmark for et år siden. Hva har forandret seg siden den gang, og hvilke fremtidsvisjoner har du for næringen? Min visjon på lang sikt er å utvikle Benchmark til det ledende bioteknologiske havbruksselskapet ved å fremme bærekraft. Vi har kommet et godt steg lengre i arbeidet med å bli en mer strømlinjeformet gruppe som fokuserer på genetikk, helse og avansert ernæring. Det er gledelig å se at dette arbeidet allerede vises i resultatene våre. Benchmark har en unik løsning for å fremme bærekraft innen havbruk, som er en næring som vil og må utvikle seg i en slik retning. Vi er meget godt posisjonert for å forbedre fotavtrykket og lønnsomheten for kundene våre, og for å støtte dem i arbeidet med å nå deres egne ESG-mål. Jeg ser mange muligheter fremover, og vårt mål og vårt fokus er å hente ut dette potensialet.

S: Hvem anser du som de viktigste pådriverne i næringen? De viktigste pådriverne er almennheten, med et felles ønske om en mer bærekraftig næringskjede. Deretter har vi bransjeaktører som spiller en viktig direkte rolle, og myndighetene som tilrettelegger og overvåker det tilhørende regelverket. Når det gjelder andre interessenter ser vi sivilsamfunnsorganisasjoner, samt andre interessenter som i stor grad spiller en rolle for næringens utvikling og retning. S: Hvor ser du havbruksnæringen 10 eller 20 år frem i tid? Jeg har vært i havbruksnæringen i 30 år, og kunne aldri ha forestilt meg at den skulle vokse så fort og bli så viktig som den har blitt. Alle antakelsene den gang om størrelsen og veksten i næringen er blitt overgått. Jeg tror dette vil fortsette, og bli støttet av megatrender som etterspørselen etter sunn, bærekraftig mat fra havet. Så jeg tror vi vil se at næringen vil fortsette å vokse de nærmeste 10 til 20 årene – den vil bli større, ha større mangfold og bli mer bærekraftig.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Genetikk – det beste utgangspunktet for produksjon Akvakulturgenetikk kom inn i Benchmark sin portefølje for sju år siden ved oppkjøpet av selskaper som har drevet genetiske programmer innen akvakultur siden 80-tallet. Siden da, har selskapet blitt en verdensledende leverandør av akvakulturgenetikk. I Sørfjorden i Nordland står virksomheten bak etableringen av det mest avanserte landbaserte anlegget for stamfisk og rogn i verden.

JAN-EMIL JOHANNESSEN Head of Benchmark® Genetics

L

ederen for Benchmark Genetics, Jan-Emil Johannessen beskriver genetikk som det beste utgangspunktet for produksjon, og forklarer dets rolle innen bærekraftig havbruk. S: Jan-Emil, akvakulturgenetikk har sin opprinnelse i Norge, men hvis vi retter blikket utenfor Norges grenser, kan du forklare hvilken innvirkning produktene deres har? Benchmark Genetics har en historie innen avl som går helt tilbake til syttitallet, da stamfisk fra atlanterhavslaksen ble hentet fra de beste elvene for å danne grunnlaget for den næringen vi kjenner i dag. Våre interne avlsprogrammer for laks i Norge og på Island, sammen med vår globale ekspertise innen tekniske genetiske tjenester, har lagt grunnlaget for de senere års internasjonale ekspan-

sjon. Nå har vi et lokalt avlsprogram for atlanterhavslaks i Chile, et program for tropiske reker i Colombia, USA og Asia, og et program for tilapia i USA og Brasil. I dag er våre produkter og genetiske tjenester tilgjengelige i alle de viktigste havbruksmarkedene. Dette gjør Benchmark Genetics til det ledende avlselskapet innen akvakultur. S: Kan du forklare genetikkens rolle innen bærekraftig havbruk? Som genetikkleverandør kan vi påvirke verdikjeden helt fra begynnelsen. Enhver forbedring av produktiviteten gjennom våre avlsprogrammer, slik som høyere robusthet mot sykdommer og bedre filetkvalitet, vil umiddelbart bidra til økt bærekraft i de neste trinnene i næringskjeden. Kontinuerlig genetisk forbedring bidrar til høyere lønnsomhet i produk-

sjonssystemene gjennom en bedre utnyttelse av fôr, land, energi- og vannressurser. S: Hvordan tror du bransjen for laksegenetikk vil være om 10 eller 20 år? Framtiden for genetikkbransjen henger tett sammen med den generelle utviklingen som vil finne sted i næringen. Nye oppdrettsystemer, som for eksempel landbasert oppdrett og off-shore oppdrett, vil skape nye biologiske miljøer for fisken. Vår oppgave er å sørge for at lakserognen som vi produserer er tilpasset systemet, miljøet og utfordringene som fisken vil bli utsatt for. Benchmark Genetics har tre stammer med genetisk materiale som avles i tre forskjellige geografiske områder i verden, med stamfisk i både landbaserte systemer og i sjøen. Jeg er sikker på at vi er godt posisjonert for å møte trendene som vil prege næringen i fremtiden.

En ny miljøstandard for kontroll med lakselus Benchmarks prisvinnende vannrensingsystem CleanTreat®, som har vært under utvikling siden 2011, og den nye lakselusmedisinen BMK08, er i rute for å bli lansert i Norge i år. CleanTreat® benyttes for å rengjøre og rense vannet som brukes til medisinsk badebehandling av fisken. Systemet fjerner restene av medisinen fra behandlingsvannet før det i renset tilstand returneres til sjøen. Systemet er blitt omtalt som «en banebrytende innovasjon for næringen».

CAROLINA FAUNE Head of Commercial Europe Benchmark® Animal Health

C

arolina Faune, som er ansvarlig for Benchmark Animal Health sine kommersielle aktiviteter i Europa, arbeider tett sammen med de største lakseprodusentene i regionen. Carolina, som er utdannet veterinær, forklarer selskapets tverrfaglige tilnærming innen fiskehelse og miljøforvaltning.

teknologien vil gi produsentene en mulighet til å gjennomføre lusebehandling på en effektiv måte, samtidig som fiskens velferd sikres og miljøet beskyttes. Benchmarks visjon er en fremtid der ingen rester av medikamenter fra behandling av fisk blir sluppet ut i miljøet. Dette vil være et viktig bidrag for en mer bærekraftig havbruksnæring.

S: Carolina, CleanTreat® vant NorFishings innovasjonspris i 2019. Kan du forklare på hvilken måte denne teknologien er en banebrytende innovasjon for næringen? CleanTreat® ble designet og utviklet med hovedvekt på miljøforvaltning. Den nye

S: Hvordan ser fremtiden ut når det gjelder å få kontroll med lakselus? Jeg tror fremtiden ser langt lysere ut nå. Vi er i ferd med å lansere vårt nye legemiddel BMK08. Dette vil være et nytt og viktig verktøy i kampen mot lakselus. Vi håper at BMK08 får markedsføringstilla-

telse allerede i løpet av året. Når dette er på plass, er vi klare for å ta det i bruk! Da sammen med rensesystemet CleanTreat®. Dette er noe vi og våre kunder virkelig ser frem til. Som utdannet veterinær lærte jeg tidlig i karrièren min at man må ha en tverrfaglig tilnærming for å få kontroll med sykdommer. Dette innebærer god genetikk helt fra starten for å få en robust fisk. Høy kvalitet på fôret for å øke motstandkraften til fisken. Gode styringssystemer som fremmer fiskens velvære, og pålitelige helsetiltak for alle trinnene i produksjonen. Dette er modellen som Benchmark er bygget på.

AquaNor 2021

Dersom Covid-restriksjonene tillater det, skal Benchmark være tilstede på årets AquaNor på Stand D-342. Du kan holde deg oppdatert vår deltakelse og aktiviteter her:

bmkaquanor.com 5


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

På lag med teknologien Avansert sensorikk og kunstig intelligens, sporing og matsikkerhet. Produktutvikling og driftssikkerhet. For Baader handler det om økt verdiskaping og bærekraftig helhetstenking – fra hav til bord. Tekst: Inger E. Eftevand Orvin

6


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Her er et bilde fra sløyehallen som kan handtere 150 fisk / min ved hjelp av Baaders SpeedFeed-løsning og BAADER 144 sløyemaskiner i samspill.

I

102 år har Baader levert produksjonsutstyr til fiskeindustrien langs kysten vår. I like mange år har denne viktige næringen satt dype spor i norsk økonomi, så vel som i norsk kulturhistorie. Og historien slutter ikke der. Nye anlegg med tekniske finesser det ikke var mulig å forestille seg for bare noen år siden, vokser frem i små kystsamfunn. Verdiskapingen har en rekkevidde langt ut over lokalsamfunnene.

Leverer hele prosesslinjer

−For oss er det stort å få være med på denne rivende utviklingen, sier salgsleder Kjell A. Lind-Olsen i Baader Norge AS. Han har nylig besøkt det nye anlegget til Sinkaberg Hansen i Rørvik, der testkjøringen er i gang. Baader Norge har levert hele prosesslinjen. Etter nyåpning vil anlegget ha kapasitet til svimlende 100 000 tonn laks i året, nok til å fylle 17 trailere med laks – hver dag. Med helintegrerte løsninger for sløyehall, pakkeri og filethall, føler han seg trygg på at Baader nok en gang har levert med kvalitet, effektivitet og driftssikkerhet for øye.

Presise robotløsninger

Det 17  000 kvadratmeter store lakseslakteriet i Rørvik baserer seg på presise robotløsninger, avansert sensorikk, enorme datastrømmer og kunstig intelligens. – Baader Stun & Bleed-system har «Swim in», fra brønnbåt eller ventemerd. Selvmating via SpeedFeed i sløyehallen og automatisk uttak til filitering og pakking, er andre finesser som skal sørge for sikker og effektiv prosess fra levende fisk til uttransport, sier Lind-Olsen. Fra fisken svømmer inn i fabrikken til den ligger nedkjølt, vil det med best mulig flyt ta under to timer. – Vi bidrar til digitalisering av hele produksjonsprosessen. I dette ligger også en produksjonslinje for filet som vil bidra til lokal sysselsetting. Lind- Olsen forteller om en sløyemaskin som har en kapasitet på 25 fisk i minuttet. Med seks slike vil produksjonskapasiteten kunne komme

opp mot 40 – 50 kasser i minuttet, eller tett innpå to paller.

Fusjonerer med Skagienn-3X

I disse dager er Baader i en fusjonsprosess med islandske Skagienn-3X, der Baader nå er største aksjonær. – Med dette grepet vil vi øke bredden på hva vi kan tilby i en kontrakt. Med færre leverandører vil våre kunder kunne få større deler av prosesseringsbiten på ett papir. Skagienn-3X og Baader har i stor grad utfyllende portefølje, og Skaginn -3X er store på kjøling og logistikk. På Island har vi sett et tettere samspill mellom

”Vi jobber kontinuerlig for tekniske løsninger tilpasset trendene i markedet.” landindustri og flåte, og med dette gjør vi en dreining i retning av mer komplette leveranser, sier Lind Olsen. Han ser store muligheter i en sammenslåing av de to selskapenes utviklingsmiljøer.

Nye tekniske løsninger

Selskapet hviler på ingen måte på sine laurbær. Foto, sensor og digitalisering er i en kontinuerlig utviklingsprosess, og bidrar til det markedet etterspør: Dyrevelferd, sporbarhet, historikk og bærekraft. For Baader er verdiskaping mer enn effektiv produksjon og et sluttprodukt som treffer markedet. – Mulighetene er mange. Vi jobber kontinuerlig for tekniske løsninger tilpasset trendene i markedet. Eksempler på dette er økt foredlingsgrad av biprodukter, noe som bidrar til å redusere fraktbehov og minsket miljøavtrykk. Sporbarhet, med mulighet for å følge fisken på individnivå ut i markedet, er et annet satsingsområde. Teknikken åpner mange muligheter, og denne reisen har så vidt begynt, avslutter Kjell A. Lind Olsen.

Kjell A. Lind-Olsen.

Dette er Baader Verdensledende produsent av prosessløsninger til næringsmiddelindustrien Familieselskap med 102årig historie med hovedkontor i Lübeck Tilstedeværelse i 100 land på seks kontinenter Baader Norge AS har hovedkontor i Ålesund Service-sentre og avdelinger i 70 land sikrer meget høy tilgjengelighet på reservedeler og oppetid for anleggene

7


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

AQUA NOR 2021:

HÅPER PÅ FYSISK MESSE I AUGUST Da koronapandemien kom, hadde Nor-Fishing allerede begynt å planlegge for en hybrid messe. – Det gjorde oss i stand til å gjennomføre en svært vellykket messe i 2020, selv om den ble heldigital, sier administrerende direktør Kristian Digre.

D

igre som tiltrådte som direktør i Stiftelsen Nor-Fishing 1. august 2019, legger ikke skjul på at også hans egen erfaring fra IT-bransjen spilte inn da det ble klart at messen måtte gå av stabelen heldigitalt. Med en nyopprettet administrasjon i ryggen snudde han seg rundt, og på få måneders varsel var den digitale plattformen på plass. – Messen hadde 15 000 besøkende fra 46 land og 220 utstillere. Det er vi veldig fornøyde med, og vi har fått gode tilbakemeldinger etter messen, sier Digre. Det var i 1960 at Fiskeridepartementet arrangerte den første fiskerimessen i nyere tid i Norge. Hensikten var å styrke eksportmulighetene for norsk teknologi innenfor fiskeri, havbruk og oppdrett. I 1979 ble Aqua Nor-messen arrangert for første gang, og de to messene blir arrangert på omgang annet hvert år. I 1992 ble Stiftelsen Nor-Fishing etablert og overtok eierskapet til begge messene. Siden starten har stiftelsen etablert sine messer som verdensledende på sine områder. – I år med oddetall er det Aqua Nor-messe, som fokuserer på oppdretts- og havbruksteknologi, sier Digre. – Aqua Nor hadde førtiårsjubileum i 2019, og årets messe blir altså den 22. i rekken, sier han. – Dette er business-to-business-messer som har etablert seg som de viktigste i verden innenfor våre bransjer, legger han til. De siste årene har Aqua Nor gradvis vokst seg større enn søstermessen Nor-Fishing. I 2019 hadde messen ikke mindre enn 700 utstillere, og 28 000 besøkende fra hele verden funnet veien til messeområdet i Trondheim Spektrum. Overgangen til digital messe ser ikke ut til å skremme vekk utstillerne. – Aqua Nor 2021 er allerede fulltegnet på utstillersiden,

8

med 700 påmeldte – ikke medregnet ventelisten, sier Digre. – Vi satser i utgangspunktet på en hybridmesse med en kombinasjon av fysisk tilstedeværelse og digital tilgang, men må selvsagt også ta høyde for at messen i år kan bli heldigital, sier han. – Men vi er bedre forberedt enn noensinne, og er akkurat nå i sluttfasen når det gjelder valg av digital plattform. Mye har skjedd det siste året, og vi ser nå på løsninger som legger enda bedre til rette for interaksjon og samhandling. Det er jo vårt mål at folk skal kunne gjøre forretninger, sier Digre. Ved siden av å samle bransjeaktører og legge til rette for handel, har Digre ambisjoner om å nå lengre ut. Med eget program for studenter, barnearrangementer og nytt fagforum, skal messene også danne et tyngdepunkt i bransjens kommunikasjon med samfunnet for øvrig, mener Digre. – Vi representerer Norges nest største eksportnæring. Det å rekruttere de lyseste hodene er viktig, og vi ønsker også å synliggjøre næringen rent politisk, sier Digre. – Derfor kommer vi til å satse på enda større aktivitet på våre digitale flater, og bruke den fysiske messen som utgangspunkt for saker og kommunikasjon gjennom hele året. Nor-Fishing skal være synlig også mellom messene, sier han. Aqua Nor 2021 arrangeres fra 24–27. august 2021, og det endelige programmet blir offentligjort den 1. august. Da kan alle klikke seg inn på www.aqua-nor.no og planlegge messebesøket – enten det blir digitalt eller fysisk. – Det blir selvsagt veldig spennende å se om vi får lov til å arrangere en fysisk messe. Det tror jeg mange ville ha vært glade for – selv om den digitale delen nok er kommet for å bli. Det forutså vi faktisk før pandemien satte en stopper for å møtes, sier Digre. – Uansett ser jeg frem til å ønske velkommen til årets Aqua Nor-messe!

Kristian Digre

Vi representerer Norges nest største eksportnæring. Det å rekruttere de lyseste hodene er viktig, og vi ønsker også å synliggjøre næringen rent politisk


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

altech

CYL XD FISH VALVE

The BesT valve for TransporT of living fish

availaBle wiTh all kinds of acTuaTors no sharp edges To harm The fish

perfecT for well BoaTs

Read more at www.altech.no/en Call us at +47 32 21 79 00 9


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

KARL ALMÅS:

NÆRINGEN ER PÅ RETT VEI – Siden næringen startet opp for femti år siden, har norsk oppdrett posisjonert seg i den teknologiske verdenstoppen, sier spesialrådgiver Karl Almås i Sintef Ocean AS.

Karl Almås i Sintef Ocean.

F

ra å være en erfaringsbasert næring de første tiårene, så vi et skifte rundt tusenårsskiftet der næringen gikk i en mer kompetansebasert og vitenskapelig retning. Bedriftene ansatte folk med høyere kompetanse, og de siste 20 årene har vi sett en rivende utvikling der industrien – inkludert leverandørene – har inntatt en helt annen holdning til virksomheten, også i dialog med andre industrielle sektorer, sier Almås. – Et eksempel på dette er satsingen på havbasert oppdrett som lener seg tungt på norsk olje- og gassindustri. I dag går utviklingen langs tre akser, mener Almås. For det første henter man kompetanse fra andre marine og maritime næringer. Det handler om større fartøyer, større brønnbåter og større installasjoner. – Men man er også kommet langt i å hente kompetanse fra andre typer teknologibedrifter, for eksempel innenfor kunstig intelligens og bioteknologi. Her er det samspillet mellom teknologi og biologi som står

10

i sentrum, sier Almås. – Muliggjørende teknologier som nanoteknologi og avansert materialteknologi kommer i denne kategorien, forklarer han. Den tredje grenen i kompetanseoppbyggingen i maritim næring er knyttet til næringsområder utenfor bransjen – som telekom og høyteknologiske miljøer der Kongsberggruppen er et godt eksempel. – Dette er selvsagt et litt overordnet bilde, men samspillet mellom disse tre aksene har skapt svært mye innovasjon og fornyelse, påpeker Almås. Parallelt har det vokst frem et virkemiddelapparat som forvaltes av Forskningsrådet og myndighetene. En svært ambisiøs havstrategi ligger til grunn for bransjens utvikling, og nå synes det som om alle drar i samme retning, sier han. Som styreleder i NCE Aquatech cluster sitter Almås tett på utviklingen. Klyngen, som er blant verdens største havbruksklynger, omfatter mer enn hundre medlemsbedrifter som til sammen omsetter for nærmere 50 milliarder kroner. Leverandørsiden er

sterkt representert, sammen med produsenter, forsknings- og undervisningsaktører og organisasjoner. Målet er å bidra til bærekraftig matproduksjon i sjø, og gjennom teknologiutvikling muliggjøre bærekraftig firedobling av oppdrettsproduksjonen innen 2050. – Nå er det først og fremst miljøproblemer som gjør at produksjonsveksten har stagnert de siste fem–seks årene. Det strategiske målet er å øke produksjonen i norsk oppdrettsnæring til fem millioner tonn innen 2050, og for å nå dette målet er det flere utfordringer som må løses, sier Almås. Problemer knyttet til rømming, lakselus og lokal forurensing er reelle hinder for nødvendig vekst. Tilgang på gode lokaliteter er også begrensende. – Både den totale sjømatproduksjonen og etterspørselen er økende, og vi har åpenbart behov for mer mat. Fangst av villfisk har ligget flatt på 85 millioner tonn globalt de siste årene, og kan neppe økes i noe særlig omfang. Da må veksten tas med oppdrett, og vi antar at den totale oppdrettsproduksjonen må dobles til 120 millioner tonn innen 2040. Det må skje i marint miljø på den måten vi kjenner i norsk oppdrettsnæring – og i tråd med utviklingen mot havbaserte anlegg, sier han. En viktig effekt av den teknologiske utviklingen i norsk oppdrett, er at den posisjonerer norske teknologileverandører i et globalt marked, mener Almås. Han mener norsk leverandørindustri har gode forutsetninger for å lykkes i et voksende globalt marked. – Den kulturen som har vokst frem i norsk oppdrettsnæring er stimulerende og krever mye av leverandørene. I dag er det én tanke som står i hodet på de fleste norske oppdrettere, og det er å være best og ha kommet lengst teknologisk. Dette er med på å skjerpe leverandørene, og vi ser allerede at mange går internasjonalt, sier Almås. Han er likevel overbevist om at fremtiden

vil bringe store og nødvendige endringer. – Vi kommer til å se større anlegg, eksponerte og havbaserte anlegg – og et lavere kostnadsnivå. Det siste er umåtelig viktig i et marked med relativt lave marginer, og vi må være på kontinuerlig vakt mot økninger i kostnadene. Dessuten håper jeg på en forenkling av forvaltningsregimet. I dag er det 14–15 tilsyn og kontrollorganer å forholde seg til. Det er stort behov for et enklere regime, sier Almås. Det blir dessuten spennende å se om den havbruksstrategien som regjeringen nå er i ferd med å utarbeide kommer med tiltak her.

Både den totale sjømatproduksjonen og etterspørselen er økende, og vi har åpenbart behov for mer mat. Fangst av villfisk har ligget flatt på 85 millioner tonn globalt de siste årene, og kan neppe økes i noe særlig omfang.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Denne artikkelen er produsert i samarbeid med Sterner

Sterner AS signerer avtale med myndighetene i Egypt. Foran F.V: Hossam Eltrabily, Formann, Canal Ropes Company og Bjarne E. Pettersen, Daglig Leder i Sterner. Bak F.V: Admiral Osama Rabie, Formann og Administrerende Direktør i Suez Canal Authority og Arild Øksnevad fra Den Norske Ambassaden i Kairo. Foto: Sterner AS.

NORSK OPPDRETTSTEKNOLOGI

BIDRAR TIL VERDISKAPNING I EGYPT Den norske teknologibedriften Sterner AS har nylig signert avtale med Egyptiske myndigheter om bygging av landbasert oppdrettsanlegg med et produksjonsvolum på 25.000 tonn årlig. Anlegget skal etableres i Ain Sokhna, ved Rødehavet, ca. 14 mil fra Kairo. Avtalen er en av Norges største internasjonale kontrakter innen akvakultur. Sterner AS spesialiserer seg på teknologi tilknyttet vannbehandling, og leverer innen markedene akvakultur, drikkevann, avløp og maritimt, i tillegg til en unik teknologi for biogassproduksjon fra fiskeslam som selskapet er alene om i verden. Sterner har etablert en egen organisasjon for håndtering av det internasjonale markedet. Blant de største i verden på akvakultur Egypt rangeres i dag som verdens sjette største nasjon i verden innen produksjon av sjømat, og har lang tradisjon med fiskeoppdrett. – Det vi har fått til i samarbeid med Egyptiske myndigheter er utrolig spennende, forteller Bjarne E. Pettersen, daglig leder i Sterner AS. – Dette prosjektet viser tydelig hvordan akvakultur er med å bidra positivt i samfunnsutviklingen, og at norsk teknologi er etterlengtet i det

internasjonale markedet. Ringvirkningene dette anlegget vil skape lokalt i Ain Sokhna er betydelige. Matproduksjon, arbeidsplasser og utdanning til lokalbefolkningen På de totalt 350 000 kvadratmeterne hvor anlegget skal utvikles, vil du finne fasiliteter for hele fiskens livsløp, fra rogn i klekkeriet, avdelinger for vekst tilpasset fiskens alder og størrelse og slakteklar matfisk i foredlet i eget prosesseringsanlegg for filetering og pakking. Anlegget sørger og for etableringen av rundt 1000 nye arbeidsplasser i regionen. I tillegg til å være en viktig del av lokal matproduksjon, vil etableringen bidra til bedre velferd og økonomi i distriktet gjennom eksport av sjømat til det internasjonale markedet. Økt velferd og levestandard vil vil understøttes ved at det bygges et universitet i tilknytning til anlegget, med dette sikres lokal

Ain Sokhna, 14 mil fra Kairo, skal Sterner bygge anlegget. Skjermdump fra Google Maps

kompetanseheving innen akvakultur som på sikt kan bidra med positive ringvirkninger i form av økt kompetanse og mer effektive metoder for matvareproduksjon i Egypt. Bærekraft i fokus Ved utvikling av et anlegg av denne størrelsen, er naturligvis klimaavtrykket sterkt i fokus. All produksjon skal foregå på land, og det vil derfor ikke være noe utslipp som forurenser det marine miljøet i området, slam fra fisken og fôr-rester samles opp, og forvaltes i et sirkulært kretsløp ved at det omdannes til biogass som produserer elektrisitet og gjødsel som kan nyttiggjøres i det lokale landbruket.

– Et av de mest spennende aspektene med dette prosjektet, er fokuset på redusert CO2 utslipp og bærekraft. Avfall fra anlegget er for oss en ressurs ved at en vesentlig del av energibehovet vil komme fra foredlet slam, i tillegg er vi i dialog om å etablere en solcellepark på 200.000m2 i nær tilknytning til anlegget, forteller leder for det internasjonale markedet i Sterner Kim David Lid.

For mer informasjon besøk: sterneras.no

11


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

STATSRÅDEN SVARER

Den 13. mars 2020 ble Odd Emil Ingebrigtsen utnevnt til ny fiskeri- og sjømatminister. Vi har stilt statsråden noen spørsmål om hans forhold til næringen – og til Aqua Nor.

D

u ble utnevnt til Fiskeriog sjømatminister den 13. mars, dagen etter at Norge gikk i lock-down på grunn av COVID-19. Hvordan opplevde du starten på din gjerning som Fiskeri- og sjømatminister?  – Det var litt spesielt å starte som fiskeriog sjømatminister denne dagen, da vi visste lite om korona og konsekvensene av pandemien. I ettertid viser det seg at fiskeri- og havbruksnæringen har klart seg godt. Med stå på-vilje og omstillingsevne har næringen tilpasset seg usikre og vanskelige markedsforhold i 2020. Nok en gang bikket sjømateksporten 100 milliarder kroner i eksportverdi i 2020, noe som viser at fiskeri- og sjømatnæringen fortsetter å bidra til verdiskapning og arbeidsplasser over hele landet.   Nå har COVID-19-pandemien vart i over ett år, men endelig ser vi kanskje slutten på den. Hvordan har pandemien påvirket norsk fiskeri- og oppdrettsindustri?  – Selv om 2020 ble et spesielt og annerledes år, har store deler av sjømatnæringen gått veldig bra. Næringen er god på omstilling, og verden vil ha norsk sjømat. Norsk sjømat er med andre ord sterkt posisjonert.  Det har også vært avgjørende at sjømatnæringen ble karakterisert som samfunnskritisk fra starten av da verdenssamfunnet stengte ned. En svak krone har også hjulpet oss.  Norge eksporterte 2,7 millioner tonn sjømat for 105,7 milliarder kroner i 2020. Dette er det høyeste volumet og den nest høyeste verdien noensinne.   Du var til stede på Nor-Fishing 2020 Digital i august. Har du tidligere vært til stede

12

på Nor-Fishing eller Aqua Nor?  – Nei, dette var første gang jeg deltok.   Hvordan opplevde du Nor-Fishing 2020?   – Det var en fin opplevelse. Jeg var imponert over hva man fikk til på forholdsvis kort varsel i en ny og uventet situasjon. Jeg fikk ikke med meg så mye av programmet, bortsett fra det jeg selv deltok på, men fikk inntrykk av at det var mange relevante og interessante arrangement.    Norsk utstyrsindustri har vokst enormt siden oppdrett tok til på 1960 og -70-tallet. Hvordan har du inntrykk av at norsk industri hevder seg internasjonalt?  – Norsk leverandørindustri til havbruk og fiskeri er verdensledende innen teknologi. Norske bedrifter leverer både fysisk utstyr, biokjemi og software i verdensklasse. Vi ser at der hvor det stilles høye krav til kvalitet og strenge krav til bærekraft, vinner norske bedrifter konkurransen. Innovasjon Norge, Sjømat Norge, Norsk Industri og flere klynger langs kysten bidrar alle til å løfte norsk utstyrsindustri. Gjennom plattformen the Explorer bidrar staten til å  fremme bærekraftige løsninger for havbrukssektoren i flere av de større markedene i verden.     Stiftelsen Nor-Fishing forsøker bevisst å gi Aqua Nor et mer internasjonalt preg. Er dette riktig, eller burde man fortrinnsvis holde seg til den norske oppdrettsnæringen?  – Dette er noe som Stiftelsen Nor-Fishing selv må ta stilling til, og jeg er sikker på at de legger gode vurderinger til grunn for sine avgjørelser.     Den siste tiden har det vært mye snakk om landbasert oppdrett, spesielt innen laksenæringen. Store anlegg er allerede i virksomhet i USA. Hvordan ser du på fremti-

den for landbasert lakseoppdrett? Vil det true norsk laksenæring, eller vil norsk lakseoppdrett også gå på land?   – Jeg ser ikke på dette som en trussel, men utvikling. Spørsmålet er om Norge skal ha en hånd på rattet i denne utviklingen og utnytte de mulighetene som ligger der eller ikke. Jeg mener det er viktig for både laksenæringen og leverandørnæringene at Norge deltar aktivt og ikke sakker akterut på den teknologiske utviklingen.

Det pågår betydelig teknologiutvikling i havbruksnæringen.

Landbasert oppdrett vil gi oppdrettsnæringen et nytt bein å stå på, men hovedvolumet i Norge vil nok fortsatt bli produsert i merder i sjøen.   En annen utvikling er store anlegg langt til havs. Er dette veien å gå for Norge? Vil den teknologien som utvikles for disse anleggene være mulig å eksportere til andre land og andre arter?  – Fremtidens havbruksnæring vil bli mer differensiert, med ulike driftsformer i tillegg til dagens åpne tradisjonelle kystnære merder. Regjeringen ser et stort potensial i havbruk til havs, og temaet er løftet høyt både i regjeringens havstrategi og senest i det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi som ledes av statsminister Erna

Solberg. Regjeringen jobber med å legge til rette for havbruksvirksomhet lengre til havs enn det som er vanlig i dag. Det er viktig at Norge er med og tar styring i utviklingen av ny oppdrettsteknologi og nye driftsmetoder innen havbruk. Dette kan gi betydelige eksportinntekter for leverandørindustrien i fremtiden.   På hvilken måte vil denne regjeringen legge til rette for utvikling av oppdrettsnæringen på kort og lang sikt?  – Det pågår betydelig teknologiutvikling i havbruksnæringen. Åpne merder i sjø har vært den rådende produksjonsformen, mens nye og spennende driftskonsepter er under utvikling, blant annet gjennom regjeringens tiltak med utviklingstillatelser.  Regjeringen er opptatt av innovasjon og ny teknologi, og jeg mener teknologiutvikling kan bidra til både økt økonomisk lønnsomhet og en miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Regjeringen bidrar til teknologiutvikling med midler til forskning og utvikling. Disse kanaliseres gjennom blant annet Forskningsrådet og Innovasjon Norge til en betydelig mengde prosjekter og programmer som bidrar til innovasjon i havbruksnæringen.  I tillegg bidrar regjeringen med særtillatelser som gir innovasjon og utvikling i næringen. Bare se på alle prosjektene som ble igangsatt som følge av ordningen med utviklingstillatelser. I tillegg har vi om lag 90 aktive forskningstillatelser som bidrar til utvikling innen avl, fiskehelse, fôr, teknologi og drift.   Den store interessen for landbasert oppdrett i Norge kan i stor grad tilskrives regjeringens grep om å etablere vederlagsfrie tillatelser for lakseoppdrett på land i 2016. 


Hitra Industripark Kysthavn

Hitra kommune

og

midt i leia, midt i Norge, midt i Norges ledende havbruksregion

Norges mest spennende areal for sjømatnæring Logistikk-knutepunkt

Fremtidsorientert

Hitra Industripark og Kysthavn er tilrettelagt for enkle og bærekraftige logistikkløsninger.

Hitra Industripark og Kysthavn er Hitras bidrag for å sikre en bærekraftig og framtidsrettet produksjons-, transport- og logistikkløsning i regionen.

Direktebåt (cargo) til Rotterdam ukentlig

Knutepunkt for godstrafikk på sjø og land i Midt-Norge

Reisetid 55 min til Orkanger / 90 min til Trondheim

Havn med Ro/ro (Roll on/Roll off) og Lo/lo (Lift on/Lift off)-tjenester

Logistikksenter for fryse- og kjølelager, samt varehotell

Hurtigbåtforbindelse til Trondheim, Fosen / Ørland og Kristiansund N

Aktører: Lerøy Midt, MOWI, BEWI, AKVA Group, TESS,

Sundolitt, Hydroscand, REMA 1000, Kystbygg, Kværnø Boats, Hitrapallen, Hitra Kranservice, MIST Kystmuseet, Tensio, Bachke & Co, Marine Metall, Hitra Turistservice, Alpha Security, Circle K m.fl.

Kontaktinformasjon

Dag Robert Bjørshol drb@hitra.kommune.no tlf 909 39 619

Sentral beliggenhet, midt i leia, midt i Norge, midt i Norges ledende havbruksregion

Tilrettelagt for å utnytte bistrømmer

Hitra Industripark og Kysthavn ligger i sone 4 med 5.1% arbeidsgiveravgift God kapasitet på grønn energi, fiber og rent vann

Synnøve Aukan syau@hitra.kommune.no tlf 916 71 811


VIL LUSA TIL LIVS Ved Institutt for biologiske fag ved NTNU i Ålesund forsker førsteamanuensene Grete Hansen Aas og Anne Stene på laksevelferd og oppdrett. Målet er å finne bærekraftige måter å utnytte havets ressurser på.

14


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

NTNU har egen forskningskonsesjon for oppdrett. Foto: NTNU

D

et begynte med at vi som regional høyskole jobbet tett med næringslivet i området, og lakseoppdrett er en viktig næring i regionen. Med en forskningskonsesjon for økologisk lakseoppdrett ble det etter hvert fokus på fiskene i oppdrettsmerder, forteller Stene. – I dag er vi en del av NTNU og har fokus på miljø, dyrevelferd, helse og smittespredning, fortsetter hun. – Det å ha vår egen konsesjon gir både oss ansatte og studentene gode betingelser for relevant forskning og undervisning.

Egen laksekonsesjon

FoU-konsesjonen gir universitetet tillatelse til å ha en maksimal biomasse på 780 tonn laksefisk i sjøen, og drives i samarbeid med industripartneren Prophylaxia. Dette er en privat bedrift som forsker på bruk av naturlige stoffer som et behandlingsalternativ mot lakselus som er kanskje den mest presserende utfordringen lakseoppdrettsnæringen står overfor i dag. – Mye av forskningen vår er på sykdomsfremkallende organismer, der lakselus og ulike virus er blant de viktigste. Når man samler så mange verter på ett sted som i et intensivt oppdrett, kan det by på problemer, sier hun. – I dag brukes lakselus som indikator for mulig økning i produksjonsvolum, så det å få kontroll med lusa er avgjørende for å kunne utnytte havressursene enda bedre, slår hun fast. Lakselus, eller Lepeophtheirus salmonis som er det vitenskapelige navnet, er en art som lever parasittisk på laksefisk i sjøvann, der den livnærer seg på slimet, huden og blodet til fisken. Den har alltid vært en del av norsk fauna, forteller Anne Stene, og er beskrevet av laksefiskere i norske elver langt tilbake i historien.

Beskytter vill smolt

– Lakselus liker seg ikke i ferskvann, og infiserer derfor bare laks som lever i havet. Med oppdrett av laks i sjø øker antall verter for lusa betydelig, og det gir lusa gode vilkår for selv å øke i antall sier Stene. – Oppdrettslaksen tåler godt å ha litt lus på seg. Likevel er det satt en grense på 0,5 voksen hunnlus i gjennomsnitt pr. fisk i an-

legget. Dette er en belastning fisken lever godt med. Utfordringen er hyppige avlusninger for å opprettholde dette lave nivået. Det er dette som representerer et helse- og velferdsproblem for fisken som behandles. Grensen er satt så lavt for å beskytte utvandrende smolt av vill laksefisk, som må passere oppdrettsanlegg med høyt smittepress før de kommer ut i havet. Tidligere var det ikke uvanlig å behandle fisken kjemisk eller medikamentelt, men lakselusa tilpasset seg raskt og har i dag utviklet resistens mot de aller fleste kjemiske midlene som var i bruk. I dag forskes det mye på alternative metoder. Ulike mekaniske metoder er i økende grad i bruk i form av skyting av lus med laserstråler, børsting og spyling med ferskt eller varmt vann. Rensefisk, som for eksempel berggylt og rognkjeks, blir brukt som en alternativ biologisk metode i kampen mot det lille krepsdyret. Dette står i fokus i Aas’ sin forskning.

Vanskelig å dokumentere

– Dessverre er det vanskelig å dokumentere at rensefisk har tilstrekkelig god effekt i kampen mot lusa, og det kreves stor kunnskap og kompetanse for å opprettholde god velferd for disse fiskene, sier Aas. – Det blir registrert en uforklarlig dødelighet blant rensefisken – og vi må huske at også det dreier seg om husdyr i fangenskap, poengterer hun. – Vi dretter nå opp ca. to millioner berggylt og 40 millioner rognkjeks som brukes i anleggene, i tillegg til 20 mill villfanget leppefisk. Vi har et ansvar for å ivareta disse dyrene. Det er store velferds- utfordringer her, poengterer hun. – I vår forskning har vi sett nærmere på stresshormoner i fisken i forbindelse med ulike driftsoperasjoner den er utsatt for. Vi fant sammenhenger mellom økt kortisolnivå i forbindelse med avlusing og virussykdom. Slike analyser er nyttige, og siden vi analyserer avføringen til fisken, er det enkel prøvetaking som er uten skadevirkning. – I tillegg arbeider vi med å avdekke forholdet mellom stress og adferd. Her tar vi blant annet i bruk kunstig intelligens for å tolke fiskens adferd, supplerer Aas. Vi jobber også med mekanismer for smittespredning mellom lokaliteter i sjøen for å identifisere metoder som kan begrense overføring av uønskede organismer. Både

Førsteamanuensis Grete Hansen Aas ved merdekanten. Foto: NTNU

avstand, strømforhold og organisering av lokaliteter er viktig. Lus og enkelte virus har lang overlevelsestid i sjøvann og kan dermed spres over store avstander. Norskekysten er ikke lang nok til å spre anleggene slik at man kan unngå smitte mellom den, sier Stene.

Kontroll med sykdomsspredning

En måte å forholde seg til dette på, er å dele produksjonen langs kysten i soner/områder med «branngater» mellom. Områder som er fri for laksefisk under brakklegging og dermed fri for potensielle verter kan bidra til å få bedre kontroll over sykdomsfremkallende organismer, sier Stene.

Laks kan alle spise med god samvittighet!

– Å skjerme merdene med duk eller annen lukking ser også ut til å kunne fungere, sier hun. Å legge norsk lakseoppdrett på land har de to liten tro på. Til det er arealbehovet for stort, og Norge mister fordelen den lange kystlinjen med reint sjøvann gir, mener de. Likevel kan landbasert og lukket oppdrett ha en funksjon i perioder av produksjonen slik at det kan settes ut større fisk og dermed korte ned produksjonstiden i åpne merder. Trenden går nå i retning av å sette ut større smolt, sier Aas. Er dyrehelse en begrensende faktor for fortsatt vekst i næringen? – Ja, det tror jeg, sier Grete Hansen Aas. Selv om lakseprisene stiger, øker driftskostnadene grunnet sykdom og sykdomsbehandling. – Det er vel ikke så mange som tror på noen rask økning akkurat nå. Fokus nå har gått mer på å bruke mer av fisken, få flere

individer til å overleve og drive med det man har. Faktisk har vi ikke sett noen stor produksjonsøkning siden 2012. Hva må til for å få bukt med luseproblemet? – Det må antakelig helt andre tankesett til, sier Anne Stene. – Lakselusa begrenser veksten i seg selv. Det er et kjempetrykk i næringen for å løse det problemet – dilemmaet er at man driver i åpne merder i sjøen der lusa oppholder seg. Jeg mener at det må endringer til på forvaltningssiden – vekselbruk i mye større skala enn i dag. Vi må jobbe på lag med naturen med naturens egne strategier for sameksistens mellom vert og parasitt. Dette for å redusere smittepresset. Videre kan avlsarbeid være en vei å gå – for eksempel ved å øke tykkelsen på slimlaget til fisken. Vaksine kan også være et alternativ i framtida. Til slutt: Kan jeg spise norsk oppdrettslaks med god samvittighet? Forskerne nikker. – Det mange ikke tenker på, er at oppdrettslaks kanskje har et bedre liv enn villaks i naturen. Den får mat hver dag og er i liten grad utsatt for konkurranse og predatorer. I naturen er det bare 0,4 prosent av lakseeggene som vokser opp, så livet til en villaks er heller ikke problemfritt, men vi må hele tiden ha søkelys på dyrevelferd hos produksjonsdyr – også fisk, sier Grete Hansen Aas. – Oppdrettslaks er sunn mat. Laksen et vekselvarmt dyr som bruker mye mindre energi på kroppsvarme, bein og bindevev. Fiskeprotein er noe av det sunneste og mest bærekraftige proteinet vi har, legger Aas til. – Laks kan alle spise med god samvittighet!

Førsteamanuensis Anna Stene.

15


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Vil tidoble omsetningen av levende yngelfor Med godt dokumenterte langtidseffekter står C-Feed klar til å erobre større markedsandeler her hjemme. Samtidig forventes det en kraftig etterspørsel globalt. Tekst: Inger E. Eftevand Orvin

16

– Du kan sammenligne hoppekrepsen med morsmelk, forklarer daglig leder Tore Remman i C-feed. Det er godt dokumentert at det yngelen spiser i livets første to uker, påvirker både tilvekst, overlevelse og kvalitet i hele livsfasen.

anlegget, og brukes de 2-3 første ukene av yngelens liv, disse knapt synlige, livgivende organismene som utklekt hver har en størrelse på en tiendedels millimeter. Volumet er håndterbart, antallet fascinerende tall-lek.

80 millioner egg i en litersflaske Nettopp derfor har C-Feed møtt en stadig voksende etterspørsel i et like voksende oppdrettsmarked. For fiskeyngel er klekkerifasen kritisk. Når hoppekrepseggene leveres til klekkeri, kommer de i litersflasker som hver inneholder 80 millioner egg. Åtte slike flasker i en isoporkasse – det er bare å regne selv. Eggene klekkes ut ved

Bedre overlevelse – Problemet rundt om i verden har vært at løsningen på fôr i startfasen ikke har vært god nok. Der har vi truffet noe i markedet, sier Remman. Her hjemme er det først og fremst berggylt- og torskeprodusenter, som har prøvd ut hoppekreps i klekkeriene. – Overlevelsen har økt helt vanvittig.

Fra 10-15% til hele 50% for Berggylt i den første, kritiske fasen. Andre tilleggseffekter har vært at deformiteter er redusert fra 80% til 20%, noe som i sum gir oppdrettere mer hardføre lusespisere. Økende hjemmemarked Hjemmemarkedet er stort. Og det er økende. Også hvitfiskoppdrett er på vei inn igjen, og langtidseffektene på torsk taler for seg selv. Med hoppekreps som startfôr de to første ukene, er slaktevekt etter nesten to år i sjøen dokumentert økt med 12-20%. Overlevelse og tilvekst er betydelig bedre. – Vi er de eneste som har denne løs-

ningen for starten av yngellivet, sier Remman. Han mener det er få risikofaktorer knyttet til produksjonen. − Vi produserer alt på land, og kan kontrollere alle parametere. Dette gir et svært biosikkert og bærekraftig produkt som er lett å bruke. De fleste vet at dette er den ultimate løsningen som mange har ventet på, sier Remman med stor overbevisning. Lyse fremtidsutsikter C-Feeds største marked er rekeoppdrett. På verdensbasis produseres det 4,5 millioner tonn årlig, og dette tallet er raskt økende. Også Seriolaoppdrett, en tunfis-


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Voksne hoppekreps.

Flasker med produkt klar for frakt.

Dette er C-feed Spinn-off av Sintef Ocean Basert på 15 års forskning fra Sintef Ocean Produksjonsanlegget ligger i Vanvikan i Trondheimsfjorden Åpnet i 2016 Produserer mikroalger og dyreplankton Hovedproduktet er egg fra copepoder, eller hoppekreps, som blir startfôr til marin oppdrettsfisk Alger som er mat til Hopepkreps.

kart, er økende, spesielt i Japan. Tore Remman ser lyst på framtidsutsiktene. – Ja, vi har gode tall å vise til. Det kommer godt med i markedsføringen. La oss ta Seabass, for eksempel, eller Havabbor som vi sier her hjemme. Denne fiskearten slet med gjellebuedeformitet. Den ble halvert ved startforing med hoppekreps. Samtidig økte vekten med 40%. Og når vi samtidig vet at det årlig produseres 200 000 tonn av denne fisken i Middelhavet, sier det noe om markedet. Høyere vekt med samme fôrmengde Men hoppekrepsen skal også ha mat. Her

kommer produksjon av mikroalger inn i bildet, en vel så plasskrevende del av produksjonsanlegget i Vannviken. Her brukes CO2 i produksjonen, et biprodukt fra amoniakkproduksjon. – En bærekraftsanalyse viser at vårt viktigste bidrag til lavere CO2-utslipp, er fôrproduksjon uten bruk av begrensede ressurser som fiskeolje eller fiskemel. Og når vi i tillegg bidrar til 12% høyere vekt med samme fôrmengde, snakker vi om betydelige tall, sier Remman. Det er slike tall som gjør at C Feed tør å satse. I en verden som innen 2030 planlegger å øke sjømatproduksjonen med 46 millioner tonn, er markedet svimlende stort.

Inneværende år budsjetterer C Feed med 1213 millioner i omsetning fra det forholdsvis beskjedne anlegget i Vanvikan. Målsetningen for 2023 er 40 millioner, og bare fem år fram i tid, i 2026, mener Remman at omsetningsmålet på 123 millioner kroner bør være oppnåelig. – Potensialet er enormt, avslutter Tore Remman.

17


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

MOT EN NY EPOKE FO OPPDRETTSNÆRINGE Med Ocean Farm 1 har SalMar tatt et stort skritt mot fremtiden. – Pilotanlegget har gitt oss anledning til forskning, testing og utvikling av metoder for oppdrett i åpen sjø, sier Olav Andreas Ervik, tidligere konsernsjef i SalMar og nå administrerende direktør i SalMar Ocean.

Ocean Farm 1 på slep. Alle foto: SalMar Ocean.

D

et var i 2017 den 69 meter høye kinesiskbygde havfarmen med en diameter på 110 meter ble slept til lokaliteten i Frohavet utenfor Trøndelagskysten. I september samme år ble mellom 1,1 og 1,2 millioner laks på 200 gram satt ut i anlegget. Første oppdrettsrunde ble slaktet ut frem til januar 2019 med gode resultater. Anlegget han nå også avsluttet 2. generasjon med fisk, og resultatene er enda bedre, sier Ervik. – Erfaringene fra første oppdrettsrunde var til en viss grad preget av at alt var nytt, men vi oppnådde svært gode resultater med hensyn til vekst, fôrfaktor, overlevelse og vannkvalitet. I andre runde ser resultatene ut til å bli enda bedre, sier Ervik. – Det viser at satsingen på oppdrett uten-

18

for fjordene er riktig vei å gå, sier han. – Den atlantiske laksen trives lenger ut i havet, og det å drive oppdrett her er både arealaffektivt og gunstig for fisken, sier han.

Behov for mer mat

Og det er bra for verden. Behovet for effektiv matproduksjon øker i tråd med befolkningsveksten, og det må skje med minst mulig miljøavtrykk. – Havområdene er et fantastisk spiskammers, men tradisjonelt fiske er bortimot fullt utnyttet. Det er mindre ressurskrevende og mer klimavennlig å produsere animalsk protein gjennom havbruk enn husdyrhold på land. Vekst i havbruk blir avgjørende for å skaffe mat til kommende generasjoner, sier Ervik. Nå planlegger SalMar Ocean et nytt an-

legg, og denne gangen er planen å gjennomføre forsøk med virkelig havbasert oppdrett. «Smart Fish Farm» er planlagt med en diameter på ca. 160 meter, og er planlagt satt i drift betydelig lenger ut enn Ocean Farm 1. – Vi skiller mellom det vi kaller eksponert oppdrett og havbasert oppdrett, sier Ervik. – Eksponerte lokaliteter ligger innenfor en nautisk mil fra grunnlinjen og har typisk mellom fire og åtte meter signifikant bølgehøyde. Det er slike omgivelser Ocean Farm 1 driftes i. Typiske trekk er mer komplekse vind-, strøm- og bølgeforhold som ikke er egnet for drift med dagens utstyr, sier Ervik. – Havbaserte lokaliteter er kategorisert som beliggende utenfor 20–30 nautiske mil

Havområdene er et fantastisk spiskammers, men tradisjonelt fiske er bortimot fullt utnyttet. Vekst i havbruk blir avgjørende for å skaffe mat til kommende generasjoner.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

OR EN?

Olav Andreas Ervik er CEO i SalMar Ocean.

utenfor grunnlinjen, omfattes ikke av planog bygningsloven og er også utenfor dagens produksjonsområder     (trafikklyssystemet). Da er vi virkelig offshore, sier han. – Vi er i gang med søknadsprosessen og har ambisjoner om å ha anlegget ferdig i 2024, sier han.

Enda større planer

I utgangspunktet er Smart Fish Farm planlagt bygd på samme lest som Ocean Farm 1. Konstruksjonen ligner mye på en halvt nedsenkbar oljerigg og bygger på en kombinasjon av jacket og halvt nedsenkbar offshoreteknologi. Men dimensjonene blir enda større – 164 meter på det bredeste og med en høyde på 106 meter. Men det er mye som må på plass, forteller Ervik. – Det er for øyeblikket ikke noe regula-

torisk rammeverk på plass for denne typen installasjoner, og det er svært mange instanser involvert. Fiskeridirektoratet er koordinerende myndighet, men en rekke andre etater er involvert, som Mattilsynet, Oljedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Miljødirektoratet og Kystverket. Det må en helt ny godkjenningsprosess til som skiller seg vesentlig fra tradisjonelle konsesjonssøknader, sier han. – Et lisensregime må på plass. En av de store fordelene med å legge oppdrett så langt fra land som 30 nautiske mil, er blant annet å sikre at det havbaserte oppdrettet ikke blir påvirket av for eksempel smitte fra det kystnære – og motsatt, forteller Ervik. – Forskning fra Sintef Ocean viser at 20– 30 nautiske mil utenfor grunnlinjen er så

langt ut at eventuell smitte ikke vil kunne flytte seg ut eller inn. Derfor mener vi at havbasert oppdrett vil gi store muligheter for et enda bedre oppdrett enn det vi klarer å få til kystnært, og på en sikrere måte, sier han.

Norge godt posisjonert

Ervik er overbevist om at havbasert oppdrett kommer til å bli en viktig næring for Norge. Store arealer disposisjon og et teknologimiljø med omfattende ekspertise på drift av offshore-installasjoner er blant fordelene. – Det er vanskelig å etablere nye lokaliteter i tradisjonelt havbruk. Selv om det finnes tilgjengelige arealer, er de ikke regulert for akvakultur, sier han. – Da blir adgangen til nye arealer i havet viktig for videre vekst i næringen. Det betyr

at både havbasert og eksponert oppdrett må til dersom vi skal nå målene om en produksjon på fem millioner tonn i 2050, sier han. – Ved siden av areal, er forholdene i havet vår hovedmotivasjon. Både strømforhold og en temperatur på mellom 7 og 12 grader er optimalt for laksen. Om vi skulle gjenskapt dette miljøet, for eksempel i landbasert oppdrett – ville det koste masse dyrebar energi. Det virker ikke helt rasjonelt, sier Ervik. – Vi må utnytte fortrinnet Norge har og bli konkurransedyktige ute i verden – det er utrolig viktig. Det er mange misoppfatninger om fiskeoppdrett og miljø, og derfor er det så viktig å fortelle om hva vi virkelig holder på med. Hvis vi klarer å sørge for å dokumentere miljøpåvirkning og kommunisere fakta, tror jeg næringen vil komme bedre ut av det, sier SalMar Ocean-sjefen.

19


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

AVLET SEG TIL VERDENSTOPPEN Da de første forsøkene med lakseoppdrett ble startet i Norge på 1960-tallet, tok det ikke lang tid før ildsjeler ved daværende Norges Landbrukshøgskole på Ås begynte et systematisk avlsarbeid.

D

et var professor Trygve Gjedrem og professor Harald Skjervold ved Institutt for Husdyravl som satte i gang det første systematiske avlsarbeidet. Det har vært en viktig forutsetning for suksessen norsk oppdrettsnæring har opplevd, sier forskningssjef i NOFIMA, Anna Kristina Sonesson. – Mye av arbeidet bygget nok på det vellykkede avlsarbeidet på Norsk Rødt Fe ved samme institusjon, legger hun til. I begynnelsen var det regnbueørret som var i fokus for avlsarbeidet, men i 1970 fikk Skjervold tillatelse til å fange inn stamlaks fra 40 elver langs kysten og opprette avlsprogram for atlantisk laks, og de første familiene forelå i 1971. De neste tre årene ble det samlet laks fra de norske elver. – Da har man samlet materiale til en basepopulasjon. Det er avgjørende at basepopulasjonen ikke er for smal, slik at den genetiske basen blir for liten. Med en god basepopulasjon i bunn begynner krysningsarbeidet, forteller hun. Foreldre til hver ny generasjon blir selektert for egenskaper på fisken selv og/eller søsknene deres. Egenskapene inkluderer tilvekst, kjønnsmodning og sykdomsresistens mot blant annet lakselus. – Det beregnes en avlsverdi for hver egenskap, som så legges sammen til en avlsindeks med såkalt innavlsrestriksjon, forteller Sonesson. – Det gir en forsikring om fremtidig variasjon i det genetiske materialet. I avlsarbeidet for laks har grensen ligget på mellom

20

0,5 og 1 prosent innavlsøkning per generasjon, sier hun. Den første lakserognen som var selektert for god tilvekst, ble produsert ved Akvaforsk AS i 1976 og kom ut i næringen i 1977. I 1994 ble det mulig å fryse melke, og resultatet var at hannfisk med sterke genetiske egenskaper kunne benyttes bredere i avlsarbeidet. Pionerarbeidet til Gjedrem og Skjervold bidro til å utvikle kommersielle avlsprogram. I dag finnes det fire avslprogram for atlantisk laks i Norge, og to for regnbuørret. – I dag er populasjonene i generasjon 12, men allerede i generasjon fem ble det dokumentert at minst 40 prosent av produktivitetsøkningen innen oppdrett av laks kan tilskrives avlsarbeidet, så dette er svært viktig for produsentene, sier Sonesson. Hun forteller at avlsarbeidet i stor grad startet med å selektere på tilvekst, og senere ble utvidet til å omfatte andre egenskaper av betydning for næringen. – Både fettinnhold, farge og sykdomsresistens var egenskaper som ble tatt inn i avlsarbeidet utover på 1990-tallet og etter årtusenskiftet, forteller hun. – Mye er avlbart, men slett ikke alt, legger hun til. – Overlevelse i felt og fôrinntak for å kunne gjøre direkteutvalg for fôrutnyttelse er eksempler på vanskelige egenskaper. Her jobber vi med for å få bedre data. Mens avlsarbeidet opprinnelig ble basert på familieutvalg, endret bildet seg radikalt i 2014. Da ble laksens DNA helsekvensert, og forskerne kunne konsentrere seg om den rene genetikken. Det betyr at konkrete DNA-data kobles inn i avlsarbeidet.

– Det arbeides veldig intensivt nå for å korrelere egenskaper med konkrete genetiske markører, forklarer Sonesson. – Det innebærer å kartlegge hvilke gener eller kombinasjoner av gener som disponerer for spesifikke egenskaper. Dette er et komplekst arbeid, og fisken genotyperes for minst 70 000 genetiske markører, sier Sonesson. Også genredigering inngår i forskningen. – Gjennom CRISPR/Cas9-teknologien kan vi gå inn og gjøre svært spesifikke endringer i genmaterialet, noe som er et verdifullt verktøy for å undersøke funksjonen til enkeltgener, sier Sonesson. – I Nofima benytter vi blant annet genredigering i forskningen på resistens mot virus og parasitter, slik at vi kan korte ned den tiden det tar å lokalisere genet eller genene som styrer disse egenskapene. – Genredigering benyttes utelukkende til rene forskningsformål og er underlagt strenge restriksjoner, understreker hun. – Samtidig er både sykdom og parasitter – og da særlig lakselus – et stort problem som det haster veldig med å løse, sier hun.

Anna Kristina Sonesson, forskningssjef i NOFIMA

Det arbeides veldig intensivt nå for å korrelere egenskaper med konkrete genetiske markører.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

21


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Øystein Lie, professor.

DET FEMTE GIRET» I AVLEN SJØSETTES SNART Blant dem som arbeider for å videreføre avlsarbeidet på norsk laks og nye arter, er professor emeritus Øystein Lie. Vi tok en prat med gründeren om hans seneste prosjekt.

I

1996 startet professoren i molekylær genetikk selskapet GenoMar som primært arbeidet med avl på tilapia, men også med norsk laks. 22 år senere var Lie med på å etablere TempoGene sammen med et sterkt team. Ved hjelp av de siste nyvinningene innenfor sekvenseringsteknologi og bioinformatikk innen epigenetikk og diagnostikk, vil selskapet bidra til økt effektivitet og bærekraft i oppdrettsnæringen i Norge og verden for øvrig.

Fiskegründer

– Min gründerhistorie startet med tilapia, verdens største hvitfisk når det gjelder oppdrett. Akvaforsk hadde, med base på Filippinene, avlet frem ni generasjoner basert på en robust grunnstamme av genmateriale fra Afrika og Sørøst-Asia, som vi kjøpte en blåkopi av i 1999. Dette ble grunnlaget for GenoMars tilapia-stamme, som vi avlet videre på i ca. 20 generasjoner med ny metodikk frem til selskapet ble solgt i 2016, forteller Lie. – Vi var veldig tidlig ute med en del nyvinninger og bidro til en viss modernisering av avlen. Vi var de første som innførte DNA-basert opphavstest i avl, noe som er blitt viktig for bransjen da man effektivt og med liten infrastruktur kunne unngå å krysse nære slektninger. Denne DNAtypingen utvidet vi til sporing av sjømat. Ved å registrere genetiske markører på både moren og faren, såkalt genotyping, før hver befruktning, kan vi spore avkommet, dvs. matfisken, tilbake til merdkan-

22

ten, så å si, sier han. – Her var vi også pionerer. Dette har jo fått stor betydning blant annet for å spore rømt laks, men kan også bidra til å avsløre svindel med falsk emballasje eller falsk fisk i riktig emballasje. Bærekraft og mattrygghet har alltid stått i sentrum for det jeg har holdt på med, sier han.

Epigenetikk i fokus

Da laksens DNA ble sekvensert i 2014, hadde Lie på 90-tallet vært initiativtaker til og leder av det internasjonale samarbeidet, SALMAP, som var forløperen til denne milepælen. Det satte fart i utviklingen, særlig i å kunne utvikle nye og mer effektive avlsverktøy som genomisk seleksjon, ikke minst mot tapsbringende virussykdommer. Med teknologiselskapet TempoGene som ble etablert i 2018, vil Lie videre. Nå er det epigenetikken som fascinerer den erfarne forskeren. Men hva er egentlig epigenetikk? – Epigenetikk handler om samspillet mellom miljø og genetikk. Miljøfaktorer som lys-/mørke-styring, næringstilgang, temperatur og andre forhold virker direkte inn på genetikken ved å slå av eller på enkeltgener. Dette kan sette et nytt preg på fiskens gener som har minne gjennom fiskens liv, og det kan nedarves. Det er endringer i regulatorene på DNA-et, men ikke på selve DNA. Om det nedarves, om det er mindre gunstig, er det på et vis som om foreldrenes «synder» går i arv til barna, sier Lie. – Ved å lese av disse markørene, kan vi

for eksempel si noe om individets trivsel og robusthet, forteller han. – Man kan si at epigenetikken er språket inni fisken, og vi jobber med å utvikle metoder for å lese det, behandle dataene statistisk og dermed etablere driftsregimer som tar denne informasjonen i bruk for å optimalisere driften, sier han.

Man kan si at epigenetikken er språket inni fisken, og vi jobber med å utvikle metoder for å lese det.

– Det åpner muligheter for et helt nytt og ganske revolusjonerende styringsverktøy i norsk oppdrett. Vi snakker egentlig om selve livets styringsmekanisme her, som i tillegg er svært digitaliseringsvennlig. Det kan hjelpe oss med å finne svar på mange spørsmål – for eksempel hva som forårsaker visse sykdommer, tidlig kjønnsmodning, tilvekst – alle de variablene som er så viktige for bærekraftig og ikke minst sunt oppdrett, sier han. Styringsverktøyet kan ha stort nedslagsfelt, både innen produk-

sjonsoptimalisering, varemerkebygging og sporing, fôrutvikling, supplement til vaksineutvikling og ikke minst avl.

Avlens fem gir

– Jeg pleier å si at det er mange gir i avlen. Førstegir er den klassiske avlen, der man krysser individene med de beste egenskapene basert på prestasjoner til mange slektninger. Andregir er å knytte genetiske markører for visse egenskaper som man så kan avle på selv om man ikke kjenner mekanismen bak. Genomisk seleksjon, der man utvider målestokken til hele det genetiske landskapet og etablerer hundre tusenvis av markører koblet til industrielt viktige egenskaper. Fjerdegiret er hvis man går inn med CRISPR og redigerer enkeltbaser i genomet for å øke variasjon robusthet eller utvikle steril fisk som tiltak mot negative konsekvenser av rømming. Foreløpig har ikke dette blitt tatt i bruk. – Femtegiret, slik jeg ser det, ligger i epigenetikk og epigenetisk analyse, sier Lie med entusiasme. – I første omgang satser vi på smolt, siden tilstrekkelig robust smolt er blitt mangelvare. Vi benytter avanserte metoder for å tolke epigenomet og deretter knytte disse epigenetiske signaturene til egenskaper. På den måten kan vi oppnå mer effektiv produksjon, samtidig som vi sikrer fiskevelferd og bærekraft, sier Øystein Lie. TempoGene har hentet både privat kapital og mottatt støtte fra Innovasjon Norge, og jobber nå med å videreutvikle konseptene.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

ACRYLICON

TÅ L E R M E R – VA R E R L E N G E R ! AcryliCon System som overflatebehandling gir deg en langvarig og bekymringsfri løsning tilpasset ditt anlegg. AcryliCon System ble valgt da Bremnes Seashore avd. Trovåg Settefiskanlegg valgte å overflatebehandle hele RAS-anlegget, alle betongkummer og alle gulv ved siste storutbygging. Spesielt RAS-anlegget er viktig å behandle for å hindre tæring av betongen, og da FØR det tas i bruk. Senere blir det umulig uten å stenge ned i flere måneder.

1

Nyvasket AcryliCon-gulv i karhall. Lett å rengjøre, godt fall, ingen dammer.

2

Fisketransportkum – AcryliCon System overflatebehandling 4 strøk.

3

RAS-anlegg – AcryliCon overflatebehandling 4 strøk + porefylling 100% av betongen er beskyttet, ingen tæring.

1

BESØK OSS PÅ STAND A2-014

2

Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat, kanskje har vi løsningen for din virksomhet. Du finner oss på www.acrylicon.no Andre fornøyde kunder: Grieg Seafood • Bremnes Seashore • Lerøy Seafood Mowi • Tytlandsvik Aqua • Sævareid Fiskeanlegg

3

www.acrylicon.no

Klare fordeler med helstøpte fiskekar fra Accon Med moderne kjølekjeder er det ikke lenger behov for isolerte fiskekar. Helstøpte plastkar gir en økonomisk gevinst, samtidig som de er hygieniske, veier mindre og er mer miljøvennlige, sier Key Account Manager Vidar Haukereid i Accon AS. Fiskekarene fra Accon er robuste,

sprøytestøpte plastcontainere i HDPE. De helstøpte karene er godkjente for bruk i næringsmiddelindustrien og kan leveres med EK-sertifikat, sier Haukereid. Han peker på mange fordeler i forhold til de tradisjonelle skumisolerte karene som er vanlige i oppdrettsnæringen. – Fiskekarene veier omtrent halvparten av et tilsvarende isolert kar, noe som betyr til dels betydelig lavere fraktkostnader, sier han. – I tillegg har karene den store fordelen at skader er enkle å reparere, og forurensning av skumlaget, som kan være et problem med tradisjonelle kar, er ikke-eksisterende, legger han til. Fiskekarene er tilpasset moderne logistikk og har fireveis inngang for gaffeltruck og helstøpte meier som gjør dem enkle å

håndtere. Den solide konstruksjonen sikrer lang levetid, også ved røff behandling. Karene kan stables inntil åtte i høyden og tåler belastninger inntil fem tonn. – Fiskekarene har betydelig lengre levetid enn de tradisjonelle karene, samtidig som de er mer kostnadseffektive, forteller Haukereid. I sum kan det gi en betydelig besparelse, samtidig som enkle reparasjoner gjør at plastforbruket over tid reduseres, sier Key Account Manager Anine Schulstock.

Lettere, mer solid, reparerbart, hygienisk og miljøvennlig. Det burde være gode argumenter for å gå over til uisolerte fiskekar? – Absolutt. Flere og flere får øynene opp for at isolerte kar representerer en unødig kostnad og går over til helstøpte plastkar. Vi mener dette er veien å gå for industrien, og arbeider kontinuerlig for å øke oppmerksomheten for alle fordelene med uisolerte kar, sier Schulstock.

”En av Nordens ledende leverandører av industriemballasje og løsninger for materialehåndtering og gjenvinning.” info@accon.no • www.accon.no • +47 33 35 93 00 • Wirgenes vei 17, 3157 Barkåker

23


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

MAT TIL VERDEN:

TARE ER SVARET

Mye mat på liten plass uten at det går ut over miljøet. Tare fra Norge kan bidra til å fø en verden som trenger mer å spise.

Tareavlingen er flere titalls ganger større enn for eksempel en avling av matkorn på tilsvarende areal. Foto: Niva

Stor næring

Svaret er: Nesten ingenting. I hvert fall ikke i form av negative effekter. Taredyrkingsanlegg trenger for eksempel ikke gjødsel. De får ikke tilført hverken næringsstoffer eller andre stoffer, slik som både jordbruk og fiskeoppdrett trenger. – Jeg ser veldig mange plusser for næringslivet, for arbeidsplassene og for kystsamfunnene, og veldig få negative effekter for miljøet. Jeg har stor tro på at taredyrking kan bli en stor næring i Norge og internasjonalt, sier Hancke. I 2018 var tareproduksjonen i norske dyrkingsanlegg 178 tonn. Om 30 år anslås den til å kunne ligge på rundt 20 millioner tonn. De naturlige tareskogene dekker like store områder som hele det dyrkede landbruksarealet i Norge.

Vokser raskt

Tare vokser raskt. Sluttrapporten til Hancke og kollegene i Kelppro-prosjektet anslår at det kan høstes fra 7000 til 20 000 kilo tare per dekar per år. Hvis vi fortsetter å sammenligne med landbruk: Avlingen av de vanlige kornsortene i Norge – bygg, havre, rug og hvete – er vanligvis mellom 300 og 600 kilo per dekar per år.

24

Hancke mener at Norge har en unik sjanse: – Vi har en lang kyststrekning med både eksponert og beskyttet kyst. Taredyrking krever en balanse. Taren trives best eksponert, men skal vi håndtere dyrkingen, må vi også ha en viss beskyttelse for at den ikke skal bli revet bort av storm, sier han. – Resten av den europeiske kysten er helt annerledes eksponert, og der den er beskyttet, er den ikke egnet. I tillegg peker han på at det norske vannet er rent og fint og at tilførselen av næringsstoffer er konstant. – Og så er det jo god plass her, sier han.

Trenger mat

Dermed er diskusjonen hvordan arealene skal brukes. Det er en politisk overveielse, konstaterer Hancke. Selv mener han at det må være plass til taredyrking. Men hvorfor? – Kloden trenger mer mat! Landbruket er stort sett så utnyttet som det kan bli. Det er ikke mer jord å ta av. Skal vi øke matproduksjonen, er det helt opplagt å se til havet, sier han. – Havet har god plass, og vi har gode muligheter til å høste ressurser som vi ikke bruker i dag. Tare er bare én av dem. I dag er det ikke store mengder tare på middagsbordet, og det er slett ikke sikkert fremtiden er tare i stedet for salat, pasta eller lefse. Veien er kortere for å få tare på menyen som ingrediens. En tredje mulighet er å bruke den som fôr for fisk eller husdyr. – I dag henter vi store mengder soyaprotein fra Sør-Amerika til fôr. Det kunne vi

erstatte med kortreist, norsk tare og få gevinst for både økonomien og miljøet, mener seniorforskeren.

Emballasje og CO 2

– Så har tare også en annen anvendelse enn mat. Vi har stor utfordring med plastforsøpling, både på land og i sjøen. En bionedbrytbar emballasje, type bioplast, står høyt på ønskelisten for mange, konstaterer Hancke, som gjerne ser slik emballasje produsert av tare. Alle steder der det går an å bruke tare i stedet for oljeprodukter, sparer verden for klimagassutslipp. Forskerne arbeider dessuten med å bruke tare til å lagre CO2. Kasper Hancke sammenligner dette med Langskipprosjektet og milliardene som skal brukes til karbonfangst hos Norcem i Brevik. – De bruker 24 milliarder på å ta ut 800 000 tonn CO2. Hvis vi dyrker tare i sjøen, kan vi ta ut tilsvarende mengde CO2 på noen tusen kvadratkilometer, forteller han.

Foto: Niva

N

orge har en unik sjanse, mener Kasper Hancke. Han er seniorforsker på Niva, Norsk institutt for vannforskning. Der har han nettopp gjort ferdig et fire år langt prosjekt for å se på hva taredyrking langs norskekysten kan bety for miljøet.

Kasper Hancke trekker frem tare som svaret. Ikke bare for en verden som trenger mer mat, men også som en mulighet for miljøvennlig emballasje eller klimafangst.

Vi har en lang kyststrekning med både eksponert og beskyttet kyst.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Norges ledende på rørsystemer Med nesten 30 000 lagerførte artikler og 55 servicesentre rundt omkring i hele landet, er Brødrene Dahl det trygge valget for alle dine behov innen håndtering av vann. – Sør for Saltfjellet kan vi levere varer over natten, og i østlandsområdet leverer vi varer bestilt på nettet om kvelden neste morgen. Med Brødrene Dahl på laget kan kundene være trygge på rask og presis levering, sier havbruksdirektør Anders Kallerud i Brødrene Dahl AS. – Vi leverer til en lang rekke bransjer og bygger spesialkompetanse der det er hensiktsmessig, basert på kundenes ønsker. Vårt kompetanseteam for havbruk

kjenner bransjens behov ut og inn og kan være en viktig samarbeidspartner for aktørene i næringen, sier han. Den røde tråden i Brødrene Dahls sortiment for Havbruk  er produkter for transport av væske, men vi ønsker å være en komplett utstyrsleverandør for industrien. Rør, rørdeler, ventiler, aktuatorer og pumper utgjør hoveddelen av bedriftens leveranser til havbruks- og oppdrettsnæringen, men selskapet leverer også

arbeidsklær, verneutstyr og verktøy for å gjøre jobben. – Flytting av vann er en relevant problemstilling for alle som driver innen fiskeoppdrett og havbruk, som er et segment vi har vokst kraftig innenfor de siste årene. Blant annet er vi hovedleverandør av piping til InnovaNor, SalMars nye lakseslakteri på Senja, sier Kallerud. – Det er også vi som leverte ventilsystemene til Havfarmen som Norlaks har

produsert i Kina, sier han. – Og vi leverer rør til vanninntak og -utslipp til Salmon Evolution – med hhv. 1,6 og 2,4 meter i diameter. Bl.a. ble 620 m slept med slepebåt fra fabrikken i Stathelle til byggeplassen ved Molde før jul, et fantastisk skue. Akkurat dette var plastrør, men vi leverer selvsagt i alle aktuelle materialer – polyetylen, PVC, stål, osv. Vi leverer kort sagt alt innenfor vann og væsketransport til industrien, avslutter han.

25


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Leif Magne Sunde ved Sintef Ocaen spår et mer presist oppdrett. Foto: Sintef Ocean.

FREMTIDEN ER DIGITAL

D

Leif Magne Sunde er forskningsleder for faggruppe havbruksoperasjoner og -robotikk ved SINTEF Ocean. – Oppdrettsnæringen syder av innovasjon, sier han, og peker særlig på digitaliseringsbølgen som preger næringen.

et er over ti år siden man begynte med fjernfôring, så dette er ikke noe helt nytt. Men nå har man begynt å benytte digital teknologi på en bredere front, for eksempel til gjenkjenning av fisk på individnivå, sier han. – Dette er et felt vi har engasjert oss tungt innenfor. Vellykket digitalisering krever tilgang på kvalitetsdata, og dette er et område vi har bidratt mye til, blant annet i samarbeid med Standard Norge, understreker Sunde.

Presisjonsoppdrett

Han bruker ordet presisjonsfiskeoppdrett for å beskrive den nye trenden. Sensor- og kamerateknologi gir store mengder data som igjen kan benyttes i styringen av produksjonen i anlegg. Deep learning og algoritmer er en del av bildet. – Havbruk har vært preget av biologisk tenkning, men nå ser vi at det er behov for å gå videre og innføre kybernetiske systemer. Det innebærer en prosess der observasjon, tolkning av data, beslutninger og handlinger henger sammen i helhetlige systemer. På den måten blir styringen mye mer detaljert og tilpasset, sier Sunde. – Teknologien har mange forskjellige bruksområder, men krever stor kapasitet, både når det gjelder datainnsamling, tolk-

26

ning og, ikke minst, selve dataoverføringen. Det handler om å gjøre rådata om til informasjon vi kan benytte oss av, sier han. Digital kamerateknologi og sensorer er blant områdene det forskes intenst på. Målet er å følge opp fisken i merden på individnivå, og for eksempel overvåke lakselus og fiskens kondisjon. Robotikk er også et aktuelt område. Blant aktørene er Troll Systems i Bodø, som har videreutviklet Mørenots selvgående undervannsrobot til bruk i landbasert oppdrett. Roboten holder nøter rene ved å foreta lavintensiv børsting av nota, og hindrer derved tilgroing samtidig som den fjerner biofilm. Nyvinningen hindrer skadevirkningene ved notspyling og er et alternativ til notimpregnering. Teknologien har vist seg å passe best i kontrollerte miljøer som landbaserte og lukkede anlegg. – Det var krevende både for røkterne og oss å sikre tilstrekkelig oppetid over lengre perioder ute i tøffe forhold i sjø, sier Rune Rørstrand i Troll Systems AS. – For landbasert og lukket oppdrett er miljøet den skal operere i annerledes, og her ser vi at våre systemer og vårt utstyr lettere tilfredsstiller de krav som kundene våre forventer, sier Rørstrand. – Generelt kan vi si at økt tilgang til data og tettere overvåking av anleggene og driften, vil gi oss bedre beslutningsgrunnlag og derved forbedret drift, sier Sunde.

– Samtidig er det viktig at vi ikke stivner i én sannhet, men hele tiden er åpne for nye måter å både samle inn, tolke og ikke minst sammenstille data. Det er mange måter å gjøre det på, sier han. Sunde er opptatt av at havbruksnæringen går sammen og utvikler standarder og felles teknologiplattformer. Det vil gjøre digitaliseringen mer effektiv, og ikke minst sikre mot en galopperende kostnadsutvikling. – Det er ikke opplagt at oppdrettsnæringen ikke kommer til å gå i den samme fellen som petroleumsnæringen. Der havnet man i en kostnadsfelle som, blant annet, var drevet av manglende samhandlingsevne og evne til standardisering. I dag ser vi at oljenæringen jobber aktivt for å skape felles standarder for dataflyt, sier Sunde. – Det vil være en klok vei å gå også for oppdrettsnæringen – uten å ta omveien om det kostnadssluket som proprietær teknologi lett kan utvikle seg til. Utviklingen er i gang, ifølge Sunde. Og forutsetningene er til stede. Norge har noen av verdens mest kompetente fagmiljøer på lakseoppdrett, og det skaper muligheter – om bransjen foretar teknologireisen samlet. – Vi er en stormakt innen laks, og det er den aller største verdien vi sitter på. Men vi har en vei å gå, og vi kommer ikke i mål før vi er der, sier Sunde. Akkurat nå er det store

hinderet for utviklingen at vi ikke makter å oppnå produksjonsøkning. Derfor er det nødvendig å mobilisere, mener forskningslederen. – Digitalisering og økt kvalitet i driften er helt nødvendig for å øke produksjonen i tråd med målsetningen, understreker Sunde, som også er prosjektleder for innovasjonskonferansen TEKMAR. Presisjonsfiskeoppdrettet kommer til å kreve mye økt kompetanse og ny kompetanse, men Norge er godt posisjonert. Det er så mye spennende som skjer i dette landskapet, og vi vet ikke helt hva konsekvensene blir på lang sikt. Sirkulærøkonomi, robotisering og digitalisering må gå hånd i hånd, også på havbruksfeltet. Fremtiden vil vise hva som skjer, sier han.

Digitalisering og økt kvalitet i driften er helt nødvendig for å øke produksjonen i tråd med målsetningen.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Fortsetter å leve av havet

Ocean Farm 1, the world’s first semi-submersible aquaculture vessel, is 110 meters in diameter, 69 meters tall and can accommodate up to 1.5 million salmon. The fully automated unit operates in Norwegian waters. Foto © SalMar

Norge skal fortsette å leve av havet – også etter oljen. – Havet er ikke godt nok utnyttet når vi ser på det enorme behovet verden har for proteiner, sier Lisa Terese de Jager, sjømatansvarlig i DNV. Det er et hav av muligheter. Norge råder over to millioner kvadratkilometer hav. Det er mer enn seks ganger det norske landarealet. DNV arbeider med en rekke analyser og rapporter som ser både på muligheter og utfordringer på havet. Det internasjonale kvalitetssikrings- og risikohåndteringsselskapet ser blant annet på hvordan de forskjellige havbaserte næringene kan arbeide sammen om vekst, miljø og havets helse. – Rapporten vår om akvakultur mot 2050 kommer neste år, forteller Bente Pretlove, som er programdirektør for havrommet i DNV. Anerkjent kunnskap – Det er få områder hvor Norge og nordmenn kan så mye som når det kommer til havet. Mange av de store næringene våre er knyttet til havet, og vi sitter på internasjonalt anerkjent kunnskap og erfaring. Denne skal vi som nasjon bygge videre på i fremtiden, sier Frode Kamsvåg, leder for forretningsutvikling for marine strukturer. – Vi skal fortsette med skipsfart, olje og gass, offshore vind, fiskeri og akvakultur. Regjeringen har en ambisjon om at vi skal ha fem ganger så høy verdiproduksjon fra akvakultur i 2050 som i 2019. Det får vi ikke til med bare tradisjonelt oppdrett inne i fjordene, for der har vi ikke mer plass. Mulighetene fremover ligger i utviklingen av lukkede systemer i fjordene, landbaserte strukturer, eller offshore, sier han. Lenger ut i havet I dag finnes det to oppdrettsanlegg offshore i Norge: Ocean Farm 1 og Havfarm 1. Ocean Farm 1 er sertifisert etter en ny DNV-standard for offshore oppdrettsinstallasjoner. Men egentlig snakker Kamsvåg om enda større anlegg som ligger enda lenger ut i havet. Flere prosjekter er i ferd med å bli designet eller bygd. Lisa Terese de Jager arbeider for at sjømatproduksjonen skal ende med trygg mat på bordet.

– Her skal mange industrier leve side om side. Med en gang vi tar matproduksjonen offshore, er konsekvensene av eventuelle uhell større, understreker hun. – Selv med lang erfaring innen tradisjonelt havbruk vil operatørene møte nye utfordringer når de opererer i nye farvann. I utvikling av offshore akvakultur har de forskjellige fagmiljøene med seg masse erfaring og kunnskap fra olje, gass og maritimt miljø, sier Frode Kamsvåg. Eksporterer teknologi Noen ser for seg at hvert enkelt offshoreanlegg skal være selvstendig. Andre planlegger for sentrale enheter eller fôrflåter. DNV driver nybrottsarbeid i en stor, spennende sektor. – Uansett hvilken teknologi man velger – om det er tradisjonelt oppdrett langs kysten eller på land, offshore eller i lukkede anlegg, eller ny teknologi vi foreløpig ikke kjenner – så skal industrien drive trygg produksjon. Anleggene skal bygges for langsiktig drift og ivareta fiskens velferd, sikre god mattrygghet og arbeidstakernes rettigheter, og unngå negativ påvirkning på omgivelser, klima og miljø, sier de Jager. – Norge arbeider godt med å bygge ny industri som skal ta over for oljen. Jeg føler meg trygg på at en del av vårt levebrød også vil bli eksport av teknologien som skal til for å produsere sjømat offshore. Globalt sett er Norge en liten produsent innen akvakultur-industrien, men vi utvikler god og nødvendig teknologi med stort fokus på sikkerhet, som resten av verden også vil nyte godt av, sier hun.

Dette er DNV Grunnlagt i 1864, tidligere kjent som Det Norske Veritas før sammenslåingen med tyske Germanischer Lloyd i 2013. Har som mål å «sikre liv, verdier og miljøet», gjennom å bistå kunder med kvalitetssikring og risikohåndtering for å forbedre virksomheten deres på en sikker og bærekraftig måte. Har kontorer i mer enn 80 land, med globalt hovedkvarter på Høvik utenfor Oslo. DNV will launch an Aquaculture Outlook Report that will explore demand and supply for farmed fish and seafood through to 2050, covering the key areas of production, infrastructure, and sustainability. More information on https://www. dnv.com/Publications/aquaculture-outlook-196728

”Vi skal fortsette med skipsfart, olje og gass, offshore vind, fiskeri og akvakultur.”

27


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Digitalisering, samspill & ny laksefabrikk. Konsolidering, modernisering og digitalisering er det som gjelder om dagen i norsk lakseforedlingsindustri. Nye fabrikker med det siste innen teknologi bygges. Forbedret konkurransekraft og effektivisering for å møte fremtiden er drivkraften. Det samme skjer blant ledende aktører innen den nordiske matvareindustrien. I den sektoren er det færre nybygg, men det samme tankesettet: smarte fabrikker og digitalisering. Sentralt i dette landskapet står selskapet CodeIT og ordene samspill og åpenhet.

700 millioner NOK På Marøya i Nærøysund kommune legges i disse dager siste hånd på en ny laksefabrikk i regi av sjømatselskapet SinkabergHansen, med planlagt testkjøring i april 2021. – CodeIT leverer systemløsning for sporing, merking, ordre og pakkestyring i nært samspill med utstyrsleverandørene Baader og Samey, forteller Inge Stenvoll, salgsansvarlig i CodeIT. Det er en betydelig investering SinkabergHansen gjør med fabrikken på Marøya. Hele 700 millioner NOK er investert i den nye 17 000 kvadratmeter store fabrikken. Med kapasitetsøkningen den nye fabrikken gir, vil bedriften i full drift kunne levere 100.000 tonn laks årlig. CodeIT står for viktige deler av infrastrukturen, og har vært involvert i planleggingen av anlegget fra starten av.

Effektiv og smidig produksjonsflyt – CodeIT leverer utstyr som vil bidra til effektiv og smidig produksjonsflyt fra laksen er sløyd og frem til den blir pakket på pall, forteller Stenvoll og forklarer videre: – I dette prosjektet tar vi med oss erfaringer fra leveranser til blant annet Cermaqs Smart Laksefabrikk i Steigen og flere av MOWIs anlegg i ulike land verden rundt.

SinkabergHansen AS er et sjømatselskap lokalisert i Nærøysund, Bindal, Brønnøy og Herøy. Hovedkontor og produksjonsanlegg er på Marøya i Nærøysund kommune. “Rett fra havet” er selskapets slagord.

LAKSEFABRIKKEN PÅ MARØYA • 2015-2019: Forstudier for å klarlegge produksjonskapasiteter i forskjellige byggscenarier. Planlegging or vurdering av løsninger og evaluering av løsningsleverandører. • April 2019: Beslutning om produksjonslinje fra Baader, og kontrakt inngått. Produksjonslinja er retningsgivende for hvordan bygget ser ut. • Oktober 2019: Bygget til Laksefabrikken påbegynt. • September 2020: Utstyrsmontasje påbegynt. • April 2021: Testkjøring planlagt oppstart. • CodeIT leverer systemløsning for sporing, merking, ordre og pakkestyring i nært samspill med Baader prosessanlegg og Samey palleteringsroboter.

https://sinkaberghansen.no/

– Vi har lang erfaring med industriell datafangst og optimalisering av vareflyt. Vår største styrke er nok allikevel den menneskelige faktoren – folk som forstår, kan ha støvler på beina og løse uforutsette utfordringer med en fleksibel og positiv innstilling. – Plattformen i vår løsning er systemprogramvaren CodeIT Enterprise, som blir integrert med løsningene fra Baader og Samey. – CodeIT Enterprise er en tjeneste som er uavhengig av maskinvarefabrikat innen prosess, veiing, merking og sporing. Åpenhet og samspill fremfor krav om homogent valg av utstyr, gir kunden stor fleksibilitet og valgfrihet.

28

Juni 2021 skal Laksefabrikken være komplett med inventar, og klar til ordinær produksjon når daglig om lag 80.000 fersk laks skal håndteres og eksporteres.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

CodeIT & SinkabergHansen på Marøya Digitalisering og automatisering CodeIT LegalPrint Scales Service, CodeIT Order Management Services og CodeIT Smart Palletering Services er blant tjenestene bygget inn i CodeIT Enterprise-leveransen til fabrikken på Marøya. CodeIT LegalPrint, en programvarefunksjon sertifisert av Justervesenet, bidrar til effektiv produksjonsflyt. Veie- og merkefunksjonen kan gjennomføres adskilt. Data fra kundens tradingsystem spilles inn til CodeIT Order Management for å effektivisere pakking og palletering. Selve merkeprosessen og etikettering av kasser, skaper ofte et utfordrende og kritisk moment som kan utgjøre en flaskehals i et pakkeri. I leveransen benytter CodeIT Evolabel industriprintere med helt unike egenskaper som integrert del av produksjonslinjen. Laksepakkerier som tidligere har gått fra tradisjonell etikettering til Evolabel løsningen har uttalt at «før var etiketten og printerne ofte et tema – nå er det stille, det bare fungerer».

Tre ivrige CodeIT Frontliners foran 8 fullpakkede kolli med IT- og hardware-verktøy, klare for avgang til SinkabergHansens nye lakseprosessanlegg tidlig i mars.

• Verdensledende produsent av prosessanlegg til næringsmiddelindustrien. • Tilstedeværelse i 100 land og seks kontinenter. • Service-sentre og avdelinger i over 70 land sikrer meget høy tilgjengelighet på reservedeler og oppetid på anlegget.

https://www.baader.com/

Evolabel Print & Apply driven by CodeIT Enterprise. Ettiket med vekt, kvalitet, opprinnelse m.m. printes og påføres kassen i bevegelse med Evolabel D63 Wipe. Merkingen er i henhold til den nye standarden NS-EN 17099.

I operasjonen pakking, merking og fakturering skal data fra mange ulike kilder og aktører utveksles i sanntid. Fisken skal kunne spores tilbake til både foredlingsanlegget og den bestemte merden som laksen vokste opp.

• Utvikler, produserer og leverer innovative og intuitive printere og utstyr. • Kjennetegnes ved begrepet «Enkelthet gjennom teknologi». • Ledende innen utstyr for automatisk etikettering i produksjons- og lagermiljøer.

https://www.evolabel.com/

Slakteklar fisk i stort antall tas inn til foredling og pakking, og klargjøres for forsendelse til mottakere kloden rundt. Når daglig om lag 80.000 fersk laks skal håndteres, blir det store krav til logistikken og anlegget fra Baader. Med en kapasitet på inntil tre laks i sekundet over sorteringsstasjonene er det avgjørende med stor nøyaktighet for at rett fisk skal havne i rett kasse og merking blir riktig. Laksefabrikken på Marøya er designet, rigget og bygget fra «bunnen av». Gevinsten med dette er at ymse gamle løsninger som over mange år er oppjustert og «klattet på», endelig kan pensjoneres. Og erstattes med en samlet produksjons- og dataløsning som sikrer flyt og full sporbarhet.

• Et ledende innovativt fagmiljø for industriell datafangst, sporingsteknologi og integrasjon. • Tungt inne i matvare, fiskeri, industri og trelast • Brukes i over 2.000 produksjonslinjer i 15 land.

https://codeitworldwide.com/

29


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

FRA HAV TIL TALLERKEN

NY GIV FOR TORSKEOPPDRETT

På lokalitet Jamnungen ved Frøya er det full aktivitet.

N

Sjette generasjon oppdrettstorsk har lært å tilpasse seg merdlivet. Bærekraftdirektør Hilde Storhaug hos NorCod mener dette vil bidra til å nå målet om 25 000 tonn i 2025.

orCod satte, i samarbeid med en annen næringsaktør, den første settefisken i sjøanlegg i januar 2020. I fjor sommer ble 1,6 millioner settefisk satt ut på lokalitet Jamnungen ved Frøya. Selskapet har også nylig fått tildelt en lokalitet i Meløy kommune, som blir tatt i bruk for utsett i 2021. − Vi har gjennomført et prøveslakt i 2020 med stort hell. For første syklus er estimert slaktevolum ca. 6000 tonn rund vekt. Vi vil gradvis oppskalere fram mot 2025, da vi regner med å ta ut 25000 tonn torsk, rund vekt, sier Storhaug. Hun understreker at deres torsk på ingen måte er en konkurrent til villfisk. − Målet er ikke å konkurrere med villtorsken, men posisjonere oss som et alternativ ved å levere fersk høykvalitetstorsk gjennom hele året.

Tilpasset tamfisk

Vi kjenner alle oppdrettshistorien til torsk langs kysten vår. Men fortidens forlatte merder og uunngåelige konkurser skremmer ikke investorer i nysatsingen NorCod. − En av suksessfaktorene er at vi nå, takket være vårt samarbeid med Havlandet Marin Yngel, snakker om sjette generasjon oppdrettstorsk. Adferden er mer tilpasset et liv i merd, vi ser ingen rømningsvilje eller gnag på not. Den er rett og slett blitt domestisert, og det er dette biologiske grunnlaget vi bygger videre på, sier Storhaug.

30

Dette er NorCod: • Hovedkontor i Trondheim • Børsnotert i 2020 • Aktiv i alle produksjonsledd, fra yngel til fullvokst atlanterhavstorsk • Markedssamarbeid med det ledende sjømatfirmaet Sirena Group • Produksjonssamarbeid med Havlandet Marin Yngel • Konsesjoner i Midt- og Nord-Norge • 2-5 dagers leveringstid av fersk torsk til hele Europa • Kontinuerlig oppskalering for å nå produksjonsmålet, 25 000 tonn Bærekraftdirektør Hilde Storhaug hos NorCod er optimistisk ved tanke på fremtidig produksjon av torsk.

Med nye øyne Med solid bakgrunn fra oppdrettsnæringen og stor tro på blå verdiskaping er hun med på det nye kysteventyret. − Vi har satt oss fore å dra lasset og lede an i reetablering av torskeoppdrettsnæringen, sier hun. Det måtte nye, danske øyne til for å se potensialet i norsk oppdrettstorsk som et eget produkt. Danske Sirena Group satser stort mot det europeiske markedet. Et marked som stadig etterspør en økende andel mat fra havet, og som setter mattrygghet høyt på lista.

− Vår visjon er å bidra til at mer av verdens matproduksjon kommer fra havet. Med stabile leveranser av fersk torsk kan vi levere bærekraftig mat av høy kvalitet. Derfor betyr det mye at vi kan skilte med nullvisjon for antibiotika og godt tilpasset fôr til torsken vår, sier Storhaug.

Dyrevelferd og bærekraftig drift

NorCod har nådd mange milepæler siden oppstart. En av dem handler om produksjonsmål, men vel så viktig er dyrevelferd og effektiv produksjon med lavt CO2- avtrykk. På dyrevelferdssiden måles stresshormo-

ner, og det fokuseres på å teste ut notmateriale. − Vi har blant annet generasjonsnøter, slik at vi slipper fisken ned når den når 800 gram, uten håndtering underveis. Det reduserer stress. Det implementeres vannbåren fôring ved etablering på kommende lokaliteter for lavere energiforbruk, og vi har hele tiden fokus på alternative teknologiske løsninger. − Vårt mål er blå verdiskaping og økt andel av mat fra havet. Da teller hver lille detalj i hele verdikjeden, avslutter Hilde Storhaug.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

31


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Hva betyr det for norsk sjømatnæring: Samarbeidet mellom NST, Atea og IBM vil gi produsentene av norsk sjømat et fortrinn i markedet Økt verdiskapning av norske produkter og tjenester Økt trygghet hos forbrukerne, og økt konkurransekraft for norsk sjømatnæring. Betalingsvilligheten for tryggmat er økende. Vi utnytter hverandres ekspertise Vi deler erfaring og kunnskap. Styrker merkevaren og omdømme til norsk laks

Marte L. Myran, markedssjef i Norwegian Seafood Trust AS.

Sporingstjeneste gir trygg mat – fra fjord til bord Norwegian Seafood Trust (NST) tilbyr sammen med teknologiselskapene Atea og IBM en sporingstjeneste som følger hele verdikjeden til fisken, fra egget klekkes, til fisken går i merden, slaktes, transporteres, foredles og selges. Sporing av fisk gjennom blokkjedeteknologi gir bedre kontroll og mer effektiv og bærekraftig verdikjede.

– Betalingsvilligheten for trygg mat er økende. Folk flest er i økende grad opptatt av opphavet til det de spiser. Sporbarhet er derfor ikke bare forutsetningen for trygg mat, det er også nøkkelen til å vinne forbrukernes tillit, sier Trond A. Henriksen, leder for FoodTrust Atea Group.

Trond A. Henriksen.

Robert Eriksson.

Matsvindel er et globalt problem og koster over 40 milliarder US dollar – per år. Det jukses med opprinnelse, innhold, merkevare, og bærekraft. Derfor tilbyr Norwegian Seafood Trust (NST) sammen med teknologiselskapene Atea og IBM en sporingstjeneste som følger hele verdikjeden til fisken. – Markedet der ute er i stadig større grad opptatt av ren og miljøvennlig laks. Derfor er det økte forventninger der ute til at man kan dokumentere bærekraften i

produksjonen. Det at dette nå er mulig vil styrke merkevaren og omdømme til norsk laks, sier Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene. Atea er leverandør og driftspartner i den tekniske løsningen. − Næringen er sikret den aller beste leverandøren i markedet til å bistå. Med Atea på laget tilbyr vi et sammensatt team av eksperter og teknologer med lang fartstid fra bransjen, sier Myran. Hun er helt klar på at samarbeidet mellom NST, Atea og IBM vil gi produsentene av norsk sjømat et fortrinn i markedet. − Vi utnytter hverandres ekspertise, og bidrar til økt verdiskaping. Til sist handler det om konkurransekraft for norsk sjømatnæring, sier Marte L. Myran, markedssjef i Norwegian Seafood Trust AS.

Ta kontakt: www.norwegianseafoodtrust.no og vi hjelper deg i gang.

32

”Næringen er sikret den aller beste leverandøren i markedet til å bistå.”


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Står støtt når det røyner på Koronaåret har vært den store testen, også for Sjømatbedriftene. Men dørene til 150 ulike markeder er fortsatt åpne.

Dette er Sjømatbedriftene

– I det store bildet har sjømatnæringen klart seg bra. Fjoråret var tross alt historiens nest beste sjømatår, målt i eksportverdi. Det sier Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene.

Nasjonal, politisk uavhengig næringsorganisasjon

Kraftig vekst

Eriksson representerer en organisasjon i kraftig vekst. På fire år har de doblet medlemsmassen, og etablert seg som en betydelig aktør for næringen. – Vi representerer både fiskeindustri, trålrederi, foredlingsbedrifter, oppdrettere, eksportører og sjømathandlere, med andre ord alle ledd i sjømatnæringen, sier Eriksson.

Representerer alle ledd i sjømatnæringen. Markerer i år sine 75 år. Dette blir feiret med en stor jubileumskonferanse 21. september. Representerer om lag 240 bedrifter Næringens stemme i møte med politikere og myndigheter I allianse med Kystrederne og Smak av kysten

Næringspolitisk stemme

– Vår ambisjon er å være en ledende premissleverandør når det gjelder rammevilkår for våre medlemmer. Det at vi bidro sterkt til å få på plass en god kredittforsikringsordning, var avgjørende for å skape trygghet for bedriftene, samt sikre at handelen ble

oppretthold i størst mulig grad, sier Eriksson.

Bransjefellesskap

Sjømatbedriftene har tatt mål av seg til å være den foretrukne næringsorganisasjonen for norskeide sjømatbedrifter, med lokal tradisjon og forankring. – For oss er det viktig å være i takt med medlemmene, og arbeide for økt verdiskapning i alle ledd. Skal vi lykkes, må vi være i forkant av trendene, og i tillegg kunne tilby våre medlemmer et kompetent bransjefellesskap, samt god hjelp og bistand innen både faglige spørsmål, politikk, juridisk veiledning og rådgivning, avslutter Robert Eriksson.

Robert Eriksson.

”Vi representerer både fiskeindustri, trålrederi, foredlingsbedrifter, oppdrettere, eksportører og sjømathandlere,”

Forhandler frem gode innkjøpsavtaler Interessen for å benytte seg av medlemsfordelene i FIAS er nå så stor at de utvider arbeidsstokken.

Frode Kvamstad.

– Vi jobber for at våre medlemsbedrifter skal få de beste avtalene i markedet. Nå ser vi at det virkelig gir resultater, sier daglig leder i FIAS, Frode Kvamstad. Dersom et konsern er medlem i Sjømatbedriftene og eier en aksje så kan alle bedriftene i konsernet benytte alle avtalene. – Derfor har vi et høyt antall bedrifter som nå har tilgang til å gjøre sine innkjøp med FIAS medlemsfordeler. I skrivende stund gjelder dette mer enn 3600 bedrifter.

Det sier seg selv at en tung aktør kan framforhandle gunstige avtaler fremfor enkeltbedrifter. FIAS er på sin side opptatt av å ha seriøse og landsdekkende samarbeidspartnere for å sikre riktig kvalitet og service gjennom sine avtaler. – Når vi i tillegg har gleden av å betale ut en årlig bonus som i mange tilfeller tilsvarer medlemskontingenten i Sjømatbedriftene, mener vi at FIAS er et viktig bidrag til at fiskerinæringen øker sin totale lønnsomhet, sier Frode Kvamstad.

Dette er FIAS Fiskerinæringens innkjøpsselskap AS – etablert i 1994 Medlemmer i Sjømatbedriftene kan kjøpe en aksje i FIASog få tilgang til alle de 70 avtalene i selskapet Non-Profit selskap – mesteparten av overskuddet utbetales i form av en lojalitetsbonus «Litt ditt». Utbetaler i år 2,5 millioner kroner i bonus Jobber for de beste avtalene i markedet Over 3600 bedrifter handler i dag gjennom avtaler inngått av FIAS. Alle bedriftene i Sjømatbedriftene, Kystrederiene og Norges Fiskarlag kan benytte seg av disse avtalene.

Vi skaper bransjens viktigste møteplasser: Sjømatdagene på Hell – arrangert siden midten av 1990-tallet Fagturer, blant annet til sjømatmesser i Europa, Asia og USA NM i sjømat NM for sjømathandlere Arrangerer FIAS paviljong for leverandører på Aquanor og Norfishing Arrangerer minglekvelder, fagdager og kurs for medlemmer og samarbeidspartnere

Bli med på laget – www.sjomatbedriftene.no 33


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

KJENNER LAKSEN PÅ ANSIKTET De kjenner igjen laksen på ansiktet. Forskere i Trondheim har utviklet kunstig intelligens som klarer å skille den ene laksen fra den andre.

EKSPONERT Bjørn Magnus Mathisen forsker på laks og ansiktsgjenkjennelse som en del av Exposed. Det er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som skal utvikle kunnskap og teknologi for robust, sikkert og effektivt fiskeoppdrett på eksponerte lokaliteter. Sintef leder senteret, og Mathisen arbeider på Sintef i tillegg til NTNU. Han arbeider med prosjektet sammen med kollegene Kerstin Bach og Håkon Måløy.

34


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Simen

D

u kan finne ut hvor mye fisken vokser, du kan plukke ut enkeltfisk uten å stifte fast merker eller klippe finner, og på den måten kan du holde oversikt over både

helse og vekst. Men du bør kanskje være litt forsiktig hvis du blir så fascinert av å lese om det her at du går rett på nett og søker det opp. Det norske systemet heter nemlig FishNet. Hvis du googler det uten å henge på «laks» eller «salmon», så risikerer du et og annet bilde som vil få skrivebordsnaboen til å lure på hva du holder på med. Det hele begynte med en masteroppgave på NTNU. – Jeg og to kolleger veiledet to masterstudenter. Det arbeidet ble til en artikkel og en presentasjon, forteller Bjørn Magnus Mathisen. Han holder på med en doktorgrad på kunstig intelligens. Masteroppgaven ble til og med omtalt i Wall Street Journal. – De ville vite hva vi holdt på med på Norwegian Open AI Lab, forteller han.

Unngår skader

Det begynte altså med studentene Espen Meidell og Edvard Schreiner Sjøblom. De ville finne en bedre måte å merke og følge laksen på. – Dagens metoder er avhengige av fysisk håndtering av fisken. Det er ineffektivt, og det kan forårsake fysiske skader og stress for laksen, fastslår de to i masteroppgaven sin. Derfor har de utviklet et system som bruker teknikker fra ansiktsgjenkjennelse på mennesker, til å kjenne igjen laks. – De tok utgangspunkt i videofilm av laks. Så brukte de kunstig intelligens på mange forskjellige nivåer, beskriver Mathisen.

Prikker inn laksen

Det handler om prikker. Hypotesen er at prikkene til laksen er som fingeravtrykkene til mennesker. – Ifølge hypotesen er det et unikt prikkemønster på siden av hodet til laksen. Det kan brukes til å identifisere laksen, forteller han. Forskerne brukte kunstig intelligens til å plukke ut ansiktene og gruppere dem. Så gikk studentene gjennom bildene manuelt

Eirik

for å sjekke at det virkelig var de samme individene. I masteroppgaven deres brukes portretter av tre lakser som eksempler. De har til og med fått navn: Simen, Eirik og Egil. – Du må ha masse bilder av laks og vite hvilken laks det er på hvert enkelt. Da vi hadde fått kvalitetssikret datasettet, endte vi på cirka 200 000 bilder. Så satte vi i gang å lære opp maskinen til å identifisere laksen, sier Mathisen.

Ifølge hypotesen er det et unikt prikkemønster på siden av hodet til laksen. Det kan brukes til å identifisere laksen

Ny identifisering

For å være helt eksakt, er det ikke snakk om identifisering, men om reidentifisering. Du tar utgangspunkt i at du har et bilde av én bestemt laks. Neste gang du får et bilde av den samme laksen, kan den kunstige intelligensen kjenne den igjen. – Vanligvis når vi bruker maskinlæring, sender vi inn et datapunkt, spør «hva er dette?» og får svar. Med reidentifisering sammenligner vi to datapunkter, forklarer han. Enten det gjelder mennesker eller laks, tar du altså bildet av «den nye karen» som du ikke vet hvem er, og sammenligner med dem som allerede ligger i registeret. Da Mathisen presenterte funnene på den europeiske konferansen for kunstig intelligens for noen måneder siden, kunne han fortelle om forsøk der 96,4 prosent av bildene som var analysert, ble identifisert som riktig individ. – Det er ganske gode resultater. Men hvis du snakker med bransjen, er det ikke nok. Én prosent på 100 000 laks – da er det mange du kan ta feil av. Vi må opp på et høyere

Egil

nivå før dette kan tas i bruk i næringen. Det vi har gjort så langt, er å bevise at det virker. Det er en gryende start som vi må jobbe mer med, fastslår han.

Mindre skader

Mathisen beskriver hvordan bransjen trenger teknologien for å drive mer effektivt og samtidig skade laksen minst mulig: – Hvis vi kan identifisere enkeltindivider, kan du få individuell statistikk som du kan bruke som beslutningsgrunnlag. Du kan se hvor mye fisken har vokst, og det kan du gjøre uten å plukke den opp og stifte fast et merke eller klippe i finnene, sier han. – Da kan du i prinsippet bygge en tjeneste hvor du putter ned kameraet, sporer hver enkelt fisk ut fra ansiktet, henter ut bilde av hele fisken og ser om den har vært rammet av sykdom og hvor mye den har vokst. Alt dette kan gjøres uten å bruke brønnbåter eller snøre sammen håver. Det er mer praktisk og arbeidsbesparende.

Han tror at det skal gå ganske automatisk å bygge opp et «folkeregister» – eller «lakseregister», om du vil – på nye merder slik at hver enkelt laks er registrert og den kunstige intelligensen har et «passbilde» å sammenligne nye bilder med. – Vi har en hypotese på at dette mønsteret av prikker er det samme fra smolt til slakteklar laks. Da kan vi ha kontroll hele veien. Biologene tror at mønsteret kanskje får nye tilskudd – at det blir flere prikker – men grunnstammen er visstnok lik. Selv om prikkene flytter seg litt, er hypotesen min at det skal kunne fungere. Dette er neste eksperiment! lover Bjørn Magnus Mathisen.

Fra smolt til slakteklar

Mathisen håper at teknologien er klar til å brukes kommersielt i løpet av et år eller to. Det spørs hvor mange som settes inn i arbeidet med å videreutvikle den. Han vet at det er flere enn NTNU som arbeider med lignende løsninger.

Bjørn Magnus Mathisen tar doktorgrad på lakseansikter.

KAMERA TELLER LUS

B

jørn Magnus Mathisen trekker frem lusetellingen til Aquabyte som et eksempel på teknologi som er beslektet med FishNet. Programvareselskapet med kontorer i Bergen og Silicon Valley bruker kamera og skybasert maskinlæring for å analysere bilder av laks. Det gjøres for å telle lus kontinuerlig uten å håndtere fisken. Den automatiske lusetellingen gir nøyaktig telling av lakselus på forskjellige stadier av livet, dag for dag. I november var Kvarøy Fiskeoppdrett og Seløy Sjøfarm de første som fikk Mattilsynets godkjennelse til å droppe manuell lusetelling og heller telle den automatisk med systemet til Aquabyte. I vår passerte tallet på godkjente merder 50.

35


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Trond Øvsttun, European Patent Attorney og Partner i Acapo AS.

Hvordan sikre egne verdier uten å gjøre inngrep i andres patenter? – Det å gjøre seg kjent med patentlandskapet rundt en oppfinnelse eller teknologi kan være avgjørende for å sikre bedriftens utøvelsesrett og unngå erstatningsansvar, sier Trond Øvsttun, European Patent Attorney og Partner i Acapo AS. Freedom to operate (FTO), eller frihet til å utøve oppfinnelsen er uttrykk som brukes for kartleggingsundersøkelser knyttet til patenterte løsninger innen et teknologiområde. Men mens mange forbinder patent med det å beskytte egen teknologi, kan det være vel så viktig å forvisse seg om at ikke andre innehar rettighetene til den teknologien du har utviklet og eventuelt benytter i virksomheten, mener Øvsttun. – Patentlovgivningen kan være brutal, og det er brukerens objektive ansvar å forvisse seg om at han eller hun ikke bryter med andres rettigheter, sier Øvsttun. – Det holder ikke å si at man ikke kjente til patentet. Den tekniske utviklingen innen oppdretts- og havbruksnæringen gjør at stadig nye metoder og teknologier er i bruk, og ved å gjennomføre en grundig forundersøkelse, kan man oppnå tre ting samtidig, nemlig å avdekke om man har frihet til å bruke oppfinnelsen og finne ut om det er mulig å ta ut patent på løsningen. For det tredje kan man tilegne seg mye lærdom ved å sette seg inn i eksisterende patenter og patentsøknader, sier han. – Den som kommer i skade for å bruke patentert teknologi uten tillatelse, kan ende opp med store erstatningskrav, så det er vel verdt å sikre seg for å unngå dette, legger han til. Erstatningen kan eksempelvis

36

utmåles slik at man må legge fra seg hele fortjenesten man har hatt ved inngrepet.

vår, er det veldig viktig å beskytte din innovative innsats og de verdiene du skaper, sier Øvsttun.

Patent er lik enerett

Et bredt spekter av tjenester

Om løsningen viser seg patenterbar, er neste skritt å beskytte egen teknologi. Et patent gir eieren en enerett til et produkt eller en teknologi. Innenfor havbruksnæringen er patentering like viktig og relevant som i alle andre industrier der løsninger og produkter utvikles. Innen fiskeri og havbruk, som stadig blir en sterkere og mer fremtidsrettet næring, patenteres alt fra styringsutstyr innen elektronikk til merdteknologi og fiskefôr. Konkurransen er hard. – Havbruksnæringen rommer ikke bare merdteknologi, men mye annet som er knyttet til oppdrett.

”Havbruksnæringen rommer ikke bare merdteknologi, men mye annet som er knyttet til oppdrett.” Spesielt mye fokus er for tiden på bekjempelse av lakselus, lukkede merder, bærekraftig produksjon og offshoreteknologi. Om du velger å ikke patentere, er det i praksis fritt frem for andre å kopiere deg. På samme måte som vi forsikrer bilen vår, huset vårt og helsen

Acapo er et av Norges ledende rådgivingsselskaper som hjelper sine kunder blant annet med beskyttelsesstrategier, utarbeidelse av patentsøknader og sikring av handlingsrom. I tillegg tilbyr bedriften juridisk rådgivning og vedlikehold og håndheving av andre immaterielle verdier som design, varemerke og opphavsrett. – I Acapo har vi drevet med patentrett siden 1924, og i dag har vi kontorer i Bergen, Fredrikstad, Oslo og Trondheim, forteller Øvsttun. – Flere av våre kunder har vært hos Acapo helt siden Acapo siden 1930-årene, og det viser at langsiktig partnerskap på patent og immaterielle verdier er viktig. Vi legger vekt på å følge våre kunder tett, fordi det gjør oss i stand til å yte enda bedre service, legger han til. – I et marked der patentinngrep kan koste bedriften millioner av kroner i tillegg til tapte utviklingskostnader, er det en beskjeden investering som skal til for å sikre seg. Vi har lang erfaring med både store og mindre aktører innenfor oppdrett og havbruk, og er rede til å bistå.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Elektrifisering av oppdrettsnæringen

Siemens Energy i front Havbruksnæringen har stort potensial for elektrifisering og digitalisering, både på fartøy- og anleggssiden. Siemens Energy er ledende på dette feltet, og har allerede levert flere fartøyer og løsninger til næringen, sier Ketil Aagesen, Head of Sales i Siemens Energy Offshore Marine Center.

Havfarmen Jostein Albert på slep.

Siemens Energy utvikler og produserer løsninger til oppdrettsnæringen innen blant annet hybridelektriske fremdriftsystemer, og automasjons- og kraftanleggssystemer. Det inkluderer arbeidsbåter, brønnbåter, alle typer fiskefartøy, i tillegg til landstrøm for oppdrettsanlegg og høyeffekt ladesystemer for fartøy, forteller Aagesen.

Markedsledende batterisikkerhet

I Trondheim har Siemens Energy etablert egen robotfabrikk for batterimoduler, kalt BlueVault. Dette er væskekjølte litiumbatterisystemer bygget med markedsledende sikkerhet for øye.   – Siemens Energy har mange års erfaring med væskekjølte omformersystemer og har benyttet denne kompetansen til å utvikle systemer som sikrer lang levetid og høy sikkerhet for batteriene. I tillegg har vi brukt vår mangeårige erfaring med kraftsystemer til å skape et energilagringssystem med svært høy grad av elektrisk sikkerhet, understreker Aagesen.    BlueVault  er også videreutviklet gjennom en kompakt tilleggsløsning tilpasset BlueDrive Eco for de minste skipene. – Elektrifisering er nødvendig for å redusere næringens karbonfotavtrykk. Med løsninger fra Siemens Energy Norge kan alle nyttiggjøre seg ren energi fra norsk kraftproduksjon. Teknologien er nå kommet så langt at det finnes gode løsninger for de aller fleste formål. Vi er dedikert til å levere topp kvalitet til havbruksnæringen, sier Aagesen.

Lang erfaring

Aagesen peker på flere referanser som understøtter dette. – Blant annet er det vi som leverte Norges første elektriske sjark, «Karoline», og den første helelektriske

Foto: NordLaks.

arbeidsbåten for oppdrett, «Elfrida», forteller Aagesen. – Nyere prosjekter inkluderer hybridelektrisk fremdriftssystem og energilagring til «Årets skip 2020» «Ro Vision» samt kraft, automasjon og landstrømforsyning til Nordlaks’ havfarm «Jostein Albert». Vi har lang erfaring med elektrifisering til havs, og trekker blant annet på omfattende involvering i petroleumsnæringen, sier han.

Tilbyr et rimelig alternativ for enklere anlegg

Siemens Energy Norge har levert elektriske fremdriftssystemer siden midten av 90-tallet, og har vært med på den rivende utviklingen siden den gang. – Vi har flyttet oss fra tradisjonelle vekselstrømsystemer til det topp moderne, høyeffektive og drivstoffbesparende DC fordelingssystemet BlueDrive Plus C. Nytt er at Siemens Energy har utviklet en «lillebror» til BlueDrive PlusC, kalt BlueDrive Eco, med lavere ytelse og kompleksitet for mindre anlegg, sier Aagesen. – Det gjør at anlegg i alle størrelser kan dra fordelene av elektrifisering.

Ketil Aagesen

”Elektrifisering er nødvendig for å redusere næringens karbonfotavtrykk.”

37


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Leif Kjetil Skjæveland. Foto: Skretting

Foto: Skretting/Heine Schjølberg

FÔR:

– MÅ MINSKE FOTAVTRYKKET Hos verdens ledende produsent av fiskefôr står forskning og innovasjon høyt på agendaen. Årlig bruker Skretting 150 millioner kroner på forskningsaktiviteter over hele verden, forteller bærekraftansvarlig og samfunnskontakt Leif Kjetil Skjæveland.

V

i har lært utrolig mye med laks som vi nå drar nytte av når det gjelder andre arter, sier Skjæveland. – Reker er i sterk vekst i Asia og Sør-Amerika, og vi forsker på en rekke andre arter – for eksempel tilapia og tunfisk. Laks har på mange måter vært motoren i utviklingen, men laks er et modent marked, sier han. Likevel er det mye ugjort også på laksefôr, både når det gjelder fôreffektivitet og når det gjelder nye proteinkilder og metoder som kan bidra til å redusere oppdrettsnæringens CO2-avtrykk, sier Skjæveland. Som et eksempel på bransjeendringer, viser han til ønsket om å la fisken vokse seg større på land før den settes ut i merdene. – Større smolt i merdene kan redusere sykdomstrykk ved at tiden i sjøen blir kortere. Mange av de nye settefiskanleggene som bygges i Norge nå er såkalte RAS-anlegg (resirkulasjonsanlegg) der vannet gjenbrukes. De lukkede anleggene er sårbare for vannforurensning, og vi forsker på og utvikler pellets som er tilpasset denne produksjonsmetoden, sier Skjæveland. Viktigst av alt er det å finne andre råvarer enn villfisk til fôrproduksjonen. – Hvis vi hadde fortsatt å bruke like mye villfisk i fôret som vi gjorde for 20–30 år siden, ville vi rett og slett ha sluppet opp for

38

råvarer, sier Skjæveland. Derfor har det hatt høy prioritet for Skretting å finne alternativer. Det første svaret kom med soya som er verdens mest brukte ingrediens i dyrefôr. – Laks kan ikke spise soyabønner, men proteinet i soya er likefullt velegnet. Vi fant tidlig en metode for å fremstille et proteinkonsentrat som fungerer svært godt, både helse- og ernæringsmessig, sier Skjæveland. Fortsatt er marine råvarer en viktig komponent i fôret, men ikke like dominerende som for to tiår siden. Rundt 20 prosent av råvarene er marine, enten i form av avskjær eller arter som ikke brukes til menneskeføde. Men om det skulle bli problemer med tilgang på marine råstoffer, kan Skjæveland fortelle at de også har gjennomført vellykkede forsøk med 100 prosent vegetabilske råvarer. – Fisken var lik fisk som hadde blitt fôret med tradisjonelt fôr, og det var vanskelig å smake forskjell på laksen som hadde fått vegetabilsk fôr. Det betyr at vi har funnet en løsning som kan tas i bruk om det blir nødvendig, sier Skjæveland. Ett av problemene med vegetabilsk basert fôr er å få tilstrekkelig tilførsel av omega 3, en fettsyre som verken laks eller mennesker kan produsere på egen hånd. Den produseres av en liten marin mikroalge og konsentreres oppover i næringskjeden. Disse kan dyrkes på land og presses for omega 3, som

dører nå 100 prosent avskogingsfrie i sine verdikjeder. Det inkluderer den soyaen som ikke er sertifisert og som selges til andre enn norske lakseprodusenter, sier han. Men dette gjør det nødvendig å se seg om etter andre råvarer. Flere mennesker betyr økt matproduksjon, og med tak på forbruket av soya må det andre alternativer til. – Europeisk soya, guarmel, insektmel – dette er råvarer vi har begynt å ta i bruk, men som trenger ytterligere oppskalering og industrialisering for å komme opp i volumer som virkelig monner, sier Skjæveland. – Raudåte er også en mulighet. Det er et lite krepsdyr som det finnes utrolige mengder av i våre farvann, faktisk mer biomasse enn all villfisk og sjøpattedyr til sammen. Problemet er at det er risikabelt å høste så langt ned i næringskjeden, så det er strenge fangstkvoter, sier han.

Men hva med soya? Er ikke det en miljøversting? – Soya dyrket på en god måte, er en ypperlig plante. Det er ikke noe poeng i å boikotte soya, men vi er opptatt av å benytte den riktige soyaen i vår produksjon. Vi bruker kun sertifisert non-GMO soya, og det er den snille soyaen, sier Skjæveland. Det vi har sagt, er at Skretting ikke skal være med å bidra til økt etterspørsel etter brasiliansk soya, men ha vårt 2018-forbruk som tak. Dessuten er alle våre brasilianske leveran-

Et annet alternativ er CO2-spisende bakterier, som er proppfulle av protein. Hvetegluten og erteproteinkonsentrat er andre proteiner som er billige og tilgjengelige. – Det handler om å finne råvarer som kan fremstilles industrielt med jevn kvalitet. Det er lange løp, men vi jobber på et bredt spekter. Det handler ikke om å bytte ut råvarer, men å legge nye på toppen av de vi har. Og marine råvarer kommer fremdeles til å være viktige – det er veldig gode råvarer, sier Skjæveland.

deretter kan tilsettes i fôret. – Denne løsningen har vi samarbeidet med kunder om. Mange må være med på uttesting og bruk siden nye råvarer alltid utgjør et fordyrende ledd, sier Skjæveland.

Det handler ikke om å bytte ut råvarer, men å legge nye på toppen av de vi har.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Foto © Nordlaks Havfarmen

Offshore aquaculture: Setting out to feed the world As the world’s population continues to grow, options for producing enough food are becoming limited. The oceans offer a vast opportunity to meet this demand with sustainable, safe and efficient offshore fish farming. Expert consensus is that only around two per cent of the world’s food energy for human consumption comes from the sea. While salmon and other farmed fish can be a sustainable source of protein, fish farming at a scale large enough to meet the world’s growing need for protein requires a huge amount of physical space. With areas for traditional aquaculture becoming scarce, offshore fish farming is emerging as an attractive alternative. Growing markets in offshore aquaculture In step with the increasing demand for protein, demand for seafood is generally expected to grow significantly in the coming years. “Stakeholders are recognizing that they will need to employ new technologies and solutions in order to meet this demand,” says Frode Kamsvåg, Business Development Leader Marine Structures at DNV. The Norwegian authorities have stated their intention of increasing farmed fish production volumes fiveor sixfold by 2050. Norwegian aquaculture giant SalMar intends to double their production by 2030 through the use of their Ocean Farm and Smart Fish Farm concepts. “They see limited growth potential in conventional nearshore aquaculture,” Kamsvåg notes. “In order to meet their production goal, they plan to build offshore units. This is indicative of industry trends. The leading players are looking offshore for new growth.” Showing the way offshore He observes that Norwegian owners have been the first to make major investments in offshore fish farming. “Norway is currently serving as a test bed for new concepts and best practices. Stakeholders are working to update and refine parameters for the approval and operation of safe, dependable future solutions.” New nations are emerging as potential growth markets for offshore aquaculture as well, among them China, Kamsvåg reports. “China represents a significant growth market, and stakeholders there see the experience from Norway and the North Sea as very valuable.” DNV has a long history of working with various projects in China, he notes, emphasizing that strong, existing partnerships provide a robust platform for building global growth in this burgeoning industry. Defining a new offshore industry for fish farms Per Arild Åland, Head of CMC Process Development and Business Development at DNV, explains that the generic definition “offshore fish farm” has come to mean large steel-construction fish pens intended for placement in harsh marine environments. “These units are not necessarily located offshore in the same sense as oil and gas rigs, but they can be placed in exposed waters to take advantage of the effects of currents and improved water quality.” Built in keeping with offshore

oil and gas standards, they are larger and more robust than traditional pens. The new units also incorporate new levels of automation and other features designed to improve fish health and streamline operations. DNV has classed six such installations operating in Norway. Among them, Midt-Norsk Havbruk has developed Aquatraz, with four units in operation in mid-Norway. Another, Nordlaks’ vessel Jostein Albert, is a true behemoth, measuring 385 metres in length, with room for 10,000 tons of salmon. Ocean Farm 1 from SalMar is equally as impressive, at 68 metres in height and 110 metres in diameter, with a volume of 250,000 cubic metres. In addition to the projects in Norway, Åland cites several under consideration in Singapore and China, with Approval in Concept already provided for some. An emerging market for offshore aquaculture supply vessels “New types of structures are needed to make the move offshore, and new vessels will be needed to support these units,” Frode Kamsvåg notes. While numerous smaller vessels supply the near-shore pens today, further out at sea, the need will be for fewer, but more robust craft. “These new workboats will most likely resemble typical offshore supply vessels,” he says. New fuel and power systems will also be required to meet future emissions requirements, Kamsvåg notes.

”We are looking at a new generation of ocean aquaculture..” “Though some units will be fairly far out at sea, the supply boats will be travelling manageable distances to the pens, allowing greater flexibility for power and fuel options.” He believes the offshore aquaculture supply vessel segment has the potential to develop into its own market niche, with various geographic markets requiring specific solutions as well. “The North Sea climate is harsh with frequent storms, while America and Asia experience extreme seasonal weather. All these factors will have to be considered in order to serve a global offshore fish farming industry.” Matching technology to challenges of aquaculture “Where new technologies are being applied, strict qualifying procedures are needed, but this also applies for known technology that will be used in new ways,” Kamsvåg says. He confirms the need for learning by doing in the search for new solutions, all the while taking into account

new risks. “The application of proven risk management principles will be essential in this learning process,” he emphasizes. Seeing the bigger picture for offshore aquaculture Bente Pretlove, Programme Director Ocean Space at DNV, cautions against a one-sided focus on technology in the push to move offshore. “It is very important to combine technological expertise with a basic awareness of fish health and welfare,” she maintains. “We need to combine our grasp of technology with an understanding of how fish thrive. For example, in rough conditions, salmon get seasick when being transported by well boats. This can induce an increased stress response, resulting in severe wounds and other injuries. With longer journeys from offshore pens to shore, this problem is exaggerated and must be addressed with new knowledge.” Acknowledging that offshore fish farming will face competition from other concepts is also important, she adds, citing land-based aquaculture as a key competitor. “Operations on land are very well controlled, and they can also be located closer to markets. Offshore aquaculture is suited for many regions, but land-based farms will provide viable competition in others.” Ocean industries becoming more complex Pretlove notes that the ocean industries are evolving from an experience-based past to a knowledge-based future. “Aquaculture has undergone a shift from the work being conducted by personnel on the pens, to more automated and remote operations,” she observes. “In this setting of increased complexity, barrier management becomes more important, working to reduce the likelihood of negative incidents, or the consequences should they occur.” The new setting requires more professional implementation of risk management in HSE, training of staff, and finding new ways to keep people safe, she maintains, noting that advanced digital technologies must also be applied to provide operators with the necessary safeguards. “The new offshore facilities are huge, and crew will need to be able to handle complex systems,” says Pretlove. While the demand for novel solutions presents challenges, she believes this will contribute to the attractiveness of the industry for new talent, and new investment. “We are looking at a new generation of ocean aquaculture. Engineers and investors will need to embrace advanced, hybrid competencies and technologies in order to serve this emerging market.”

39


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

SPÅR AT LUKKEDE ANLEGG OVERTAR Lite vekst i åpne merder på kysten – mer oppdrett på land. Eller kanskje i lukkede anlegg eller ute på åpent hav? Det spår oppdrettspioner Bjørn Myrseth.

Mer torskeoppdrett kan holde fabrikkene i gang gjennom året. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

O

ppdrettspioneren konstaterer at det er mer enn én vei videre for norsk oppdrettsnæring. Bjørn Myrseth har 50 år bak seg i næringen og har grunnlagt og ledet både Stolt Sea Farms og Marine Farms. Nå spår han endringer: – Jeg tror ikke vi vil se så veldig mye vekst i «vanlig» oppdrett på kysten i åpne merder. Det er problemer med plass, i tillegg til at det slipper ut mye gjødsel fra fisken, peker han på.

Fisk på land

– I dag sier Fiskeridirektoratet at 90 prosent av alle lokalitetene på kysten har god vannkvalitet. Hvis vi skal doble volumet på disse lokalitetene, da vil vi kanskje ende opp på 60–70 prosent med god kvalitet. Spørsmålet er om det er akseptabelt at 30 prosent har dårlig kvalitet. Derfor tror jeg ikke det er mulig å øke med åpne merder, sier han. Skal produksjonen økes på en bærekraftig måte, er det tre veier å gå: – Det ene er å flytte på land. Der kan man samle opp slam som kommer ut. Dermed

40

vil ikke slammet som produseres, komme ut i det marine miljøet. Vi klarer ikke å samle inn alt, så noen næringsstoffer vil komme ut, men alle store partikler kan samles opp, sier Myrseth. Men: – Anlegg på land krever plass og mye energi.

Lukking

Alternativ to er lukkede anlegg på kysten. – De har flere fordeler: Du kan samle opp slammet så det ikke slipper ut, og samtidig kan du ta vannet litt dypere og ikke bruke overflatevann. Vann fra 20–30 meters dyp vil gi fordeler fordi fisken ikke får store temperaturendringer. Hvis anlegget ligger riktig og lokaliteten er skjermet, er risikoen for rømming veldig lav. Tar vi inn vann dypere enn 10–15 meter, unngår vi også lakselus og sparer betydelige kostnader til behandling, sier han. – Da kan jo disse anleggene brukes til å lage postsmolt, som man nå gjør på land, eller matfisk. Løftehøyden er veldig lav, 20–30 centimeter, så dermed blir energiforbruket lite, ifølge Myrseth. – I lukkede anlegg kan du gi fisken bedre og mer stabile miljøforhold og lavere døde-

lighet. Vintertemperaturen blir litt høyere, og du unngår ekstremt høye sommertemperaturer. Bygges lukkede anlegg i betong, vil levetiden og avskrivningstiden bli svært lang: Over 50 år.

Åpent hav

– Det tredje er å gå ut i havet. Da trengs det en kostbar infrastruktur, sier han. Det første anlegget blir dyrt. Så er spørsmålet hvor mye billigere det kan bli hvis det bygges flere. Dessuten blir det kostbart å frakte folk, fôr og fisk ut til anlegget, og det blir kostbart å frakte folk og ferdig fisk til lands igjen. Felles for både landbaserte, lukkede og havbaserte anlegg, er at de krever høyere investeringer enn dagens oppdrett. – Om driften blir dyrere, er en annen sak, ifølge Myrseth. Han peker altså på at du forhåpentligvis vil slippe lusbehandlingen, som slett ikke er gratis. Dessuten kan mer stabile temperaturer ikke bare gi lavere dødelighet, men kanskje også bedre vekst. Uansett har han god tro på at næringen kommer til å utvikle seg videre. – Men da er det langs disse linjene her. Det blir ikke så veldig mange flere åpne

merder på kysten. Det er varierende hvor gode strømforholdene og vannutskiftningen er, men innover i fjordene ser vi etter hvert at miljøbelastningen blir for stor. Kravet om to og en halv kilometers avstand mellom anlegg, begrenser hvor mange det er plass til.

Beskyttet

Ute på åpent hav er det ikke mulig å unngå lus, og det kan i sin tur kan gå ut over villfisk. Derfor tror han at lukkede anlegg på beskyttede plasser langs kysten er den beste løsningen på kort sikt. Det Myrseth ser at det må gjøres noe med, er prisen for tillatelser til å drive oppdrett. – I dag er det dyrt å komme inn i næringen. Blir det en endring, vil vi nok se nye aktører komme inn og, ikke minst, aktører med erfaring fra offshore, sier han. Han er spent på om offshoreselskaper vil investere i oppdrett og bruke kompetansen sin til å drive anlegg i åpent hav. – Må du betale 150 millioner for å komme i gang, blir det så dyrt at vi ikke vil se noen nye aktører med ny teknikk – som lukkede anlegg eller åpne anlegg til havs. Det må nok gjøres noe. Det er også uvanlig at du


Hele bilaget er en annonse utgitt av Sjøfartsdirektoratet

Havbaserte anlegg er en av de mulige retningene næringen kan utvikle seg i. Bjørn Myrseth er spent på om offshoreaktører kommer til å bruke kunnskapen sin til å satse på oppdrett. Foto: Salmar

skal måtte betale for å ta risiko ved å investere i ny virksomhet, ifølge Myrseth.

Ferskvannsfisk

Han brenner også for oppdrett av ferskvannsfisk: Arter som lake, gjørs og lagesild, og selv har Bjørn Myrseth investert i Rendalsfisk, som oppdretter røye. – Dette er fisk som det er marked for – også i Skandinavia og resten av Europa. Vi gjør veldig lite i Norge for å bruke kunnskapen vi har om oppdrett, til å få frem nye arter, sier han. – Lake er en torskefisk hvor kunnskapen om yngelproduksjon er den samme som for torsk. Jeg tror oppdrett av ferskvannsfisk kan bli en viktig næring for dem som ikke har adgang til sjøen, sier Myrseth. Nå mener han at det mangler insentiver for å satse på oppdrett av ferskvannsfisk i Norge. – Det er mye som er gjort ute i Europa som vi kunne brukt, samtidig som vi er flinke på marine fiskearter. Der har vi en fordel.

Trenger torsk

Bjørn Myrseth tror ellers på betydelig mer oppdrett av torsk som et supplement til den

villfangede. Det vil ikke minst være positivt for industrien på land: – Det kan holde fabrikker i gang om høsten når det ikke er villtorsk på markedet. 60–70 prosent av torsken i Finnmark og Lofoten fanges fra 15. januar til 15. april, og så er det mye mindre resten av året. Det gapet kunne vi sannsynligvis fylt med oppdrettstorsk hvis vi hadde hatt den, men det har vi ikke, slår han fast.

Bjørn Myrseth Lake er et eksempel på ferskvannsfisk der det finnes muligheter, men mangler insentiver.

41


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Ingunn Sommerset, fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, mener at oppdrettsnæringen har god kontroll når det gjelder forebygging av antibiotikabruk.

UBETYDELIG BRUK AV ANTIBIOTIKA I OPPDRETTSNÆRINGEN Vaksinasjon som smitteforebyggende tiltak har bidratt til ubetydelig forbruk av antibiotika gjennom snart 30 år.

D

ette framkommer blant annet i Fiskehelserapporten 2020, Veterinærinstituttets årlige oversikt over fiskehelsen i Norge.

Oppdrettsfisk ligger lavest

− Blant matproduserende dyr i Norge ligger oppdrettsfisk aller lavest når det gjelder bruk av antibiotika pr tonn produsert, sier Ingunn Sommerset, fagansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet. Hun mener næringen har vært flink til å ta i bruk vaksiner som forebyggende helsetiltak og, ikke minst, hatt tro på effekten. Dermed har næringen brukt ressurser på en både krevende og kostbar praksis med stikkvaksinering av hver enkelt fisk før utsett

42

i sjøen, og det har gitt resultater over tid. Nettopp derfor viser Fiskehelserapporten at norsk oppdrettsnæring har lav forekomst av alvorlige, dødelige bakterielle sykdommer hos oppdrettsfisk. Næringen har vært dyktig til å implementere vaksinasjon som et smitteforebyggende tiltak mot bakterielle sykdommer, men Norge har også hatt en vaksineindustri som har respondert raskt og utviklet effektive vaksiner.

God kontroll

Takket være dette regimet er antibiotikaresistens et ukjent problem i oppdrettsnæringen. − I de tilfellene man har behandlet oppdrettsfisk med antibiotika de siste årene, har det i all hovedsak vært knyttet til klekkeri, yngel og settefisk av rensefisk og lakse-

fisk på land, og slik fisk går ikke til humant konsum, sier Sommerset. Det er ikke blitt påvist nedsatt følsomhet for antibakterielle midler hos rensefisk.

Overvåker resistens

Videre fremgår det av rapporten at Veterinærinstituttet overvåker antibiotikaresistens ved å teste et utvalg bakterieisolater dyrket fra syk oppdrettsfisk hvert år. Resultatene fra overvåkningen viser en gunstig situasjon med veldig lav forekomst av antibiotikaresistens hos aktuelle sykdomsfremkallende bakterier i norsk fiskeoppdrett. − Det er viktig at antibiotikaforbruket forblir så lavt som mulig og at man har et sterkt fokus på smitteforebyggende tiltak. Både norske myndigheter, Mattilsynet og Veterinærinstiuttet følger med på utviklin-

gen, og dersom vi ser at forbruket går opp, vil det gå en «alarm». Der er vi heldigvis ikke i dag, avslutter Ingunn Sommerset.

Det er viktig at antibiotika forbruket forblir så lavt som mulig og at man har et høyt fokus på smitteforebyggende tiltak.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Leverer helstøpt kvalitet De revolusjonerer fiskekasser og krabbeteiner og kutter miljøutslipp og utgifter kraftig. Kunnskapen fra det arbeidet vil LYCRO bruke til å ta på seg oppdrag for alle som trenger plastprodukter og en helstøpt kvalitetsleverandør på reisen. – Blå sektor er et fokusområde for oss, sier administrerende direktør Morten Sandaas. Han leder konsernet som blant annet står bak NOPLA plastemballasje og LYCRO plastrørdeler. – Vi jobber med mange av de største, samtidig som ingen er for små. Vi kan være med på alt fra en idé på baksiden av en konvolutt og frem til et ferdig produkt levert på trammen til kunden, sier han.

Kostnadskutt for fisk

Sandaas innrømmer at det kan høres ganske traust ut å støpe plast. Det hindrer ham ikke å kunne tilby et emballasjekonsept som har som mål å redusere emballasjeutgiftene betydelig for sjømatnæringen. Samtidig reduseres CO2-avtrykket med om lag 70 prosent sammenlignet med dagens isoporkasser, ifølge tall fra NORSUS (tidligere Østfoldforskning). – Vi arbeider for å få etablert en mulig ny standard for transportkasser for

sjømat til Europa. Det produseres 50–60 millioner isoporkasser til norsk sjømat hvert år. Isoporkassene har en gjennomsnittlig levetid på om lag 36 timer før de makuleres eller resirkuleres, sier Sandaas. – Vi opplever at EPS-bransjen jobber med å finne løsninger for resirkulering og gjenbruk av råstoffet, men de har langt igjen for å løse dette miljøproblemet. Det høye CO2-avtrykket fra EPS tror vi vil forbli en stor og vanskelig utfordring å nedkjempe, og resirkuleringsandelen er svært vanskelig å dokumentere.

Bruker kassene på nytt

LYCRO tilbyr sjømatbransjen å bytte ut engangskassene i EPS med ombrukskasser i plast etter mønster av dagligvarebransjen. Hvis den samme løsningen brukes til å transportere fisk til Europa, blir det ikke bare store miljøgevinster – sjømatnæringen vil også spare store penger.

– Vi samarbeider med Norsk Lastbærer Pool (NLP). Derfor har vi allerede hele systemløsningen på plass, og vi kan på kort varsel levere opp til tre millioner kassetripper, understreker Morten Sandaas. Samtidig er LYCRO i gang med et forskningsprosjekt for å kunne ta utslitte og ødelagte kasser, kverne dem opp, smelte dem om og bruke råvaren til å produsere nye, matvaregodkjente plastkasser. Både Norges forskningsråd og Handelens Miljøfond er med og støtter prosjektet. – Det er viktig for sjømatnæringen å få et alternativ som bygger 100 prosent på ombruk. En slik gjenbrukskasse vil potensielt kunne leve i minst 60 år i stedet for en isoporkasse som gjennomsnittlig bare lever i 36 timer, peker Sandaas på.

Støpt i stort og smått

Konsernet støper også rørdeler. Men nå er sjefen først og fremst opptatt av å fortelle hvordan han kan bruke kompe-

tansen på å hjelpe alle som trenger å få produsert støpte plastdeler. – Når noen – små som store – skal sette i gang nye prosjekter til blå sektor som innebærer at de trenger plastprodukter, vil vi gjerne være med. Vi håper de velger oss fordi vi er best både på kvalitet og miljø. Vi kan være med på å lage og designe alt mulig i sprøytestøpt plast, sier han. – Vi har en komplett maskinpark på 25 maskiner, med stor kapasitet og maskiner helt opp til 1500 tonns lukketrykk, sier Sandaas. – Det betyr at vi kan produsere alt fra kjempestore deler til veldig små ting – fra 11 kilo til noen få gram, forklarer han. Som underleverandør kan han ikke si så mye om kundelisten. – Men vi leverer til mange av de mest kjente og krevende, og til flere bransjer. Viktige produkter med 100 prosent leveringspresisjon.

Resirkulert krabbeteine

Han vil likevel gjerne trekke frem ett spennende prosjekt: Et samarbeid der LYCRO og Lofotteina har utviklet en ny miljøvennlig krabbeteine som utelukkende produseres i resirkulert plast fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. – Gjennom kombinasjonen av helnorsk produksjon hos LYCRO, kort transportvei og bruk av resirkulert plastgranulat oppnår Lofotteina et svært lavt CO2-avtrykk, en konkurransedyktig pris og ikke minst en partner som aldri er langt unna, sier Morten Sandaas.

43


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Dette er SHM Solutions Hovedkontor i Molde og avdelingskontor i Harstad. Leverer prosjektering og maritime totalløsninger Dekkutstyr Hydraulikksystem Kontrollsystemer Optimalisert, skreddersydd og funksjonelt Enkel montering og integrering

SKREDDERSYDD UTSTYR FOR RØFFE FORHOLD SHM Solutions har levert utstyr til 70 ulike fartøy til oppdrettsnæringen siden 2014. Nå ser de en tydelig trend. Med sin spesialkompetanse fra offshore kom SHM Solutions inn i oppdrettsbransjen med spesialkompetanse på mange felt. Det være seg hydraulikk eller kontrollsystemer, håndteringsutstyr til servicenæringen eller dekksutstyr som styres og overvåkes i et integrert kontrollsystem med styring fra bro, dekk og mobile radiostyringer.

Viktig erfaring

−Denne bakgrunnen gav oss et fortrinn i møte med havbruksnæringen, sier Yngve Myklebust, daglig leder i SHM Solutions. −Våre dyktige ingeniører tar utfordringen med å konstruere spesialløsninger for det enkelte fartøy eller verksted. Det være seg marine kraner, vinsjer, løfteinnretninger eller håndteringsutstyr. Det har vært mye å hente på utvikling av eksisterende hydrauliske løsninger, og vi har eksempelvis utviklet en hydraulisk vinsj med ekstreme løsninger. Den benytter samme patenterte løsning som for elektrisk vinsj, sier Myklebust, og legger til: − Etter hvert som anleggene har økt i størrelse, har kundene utfordret oss på nye områder. Større fartøy skaper behov for kraftigere utstyr.

Grønnere og sikrere hverdag

Dermed er han over på produktutvikling som foregår fortløpende i tett dialog med kundene. Også SHM Solutions ser en tydelig dreining mot elektrifisering og har i det siste året rukket å levere omlag 35 mindre og mellomstore elektriske vinsjer. −Et eksempel på dette er et av hovedverktøyene om bord, en helelektrisk ankerhåndterings- og slepevinsj, sier Myklebust.

44

− Den er utviklet hos oss, og med elektrisk drift på en slik vinsj vil både oppdretteren og rederiet spare enorme mengder drivstoff. Dette avspeiler seg i sterkt reduserte utslipp til miljøet. I tillegg vil den kunne fungere som en dynamo, og faktisk generere strøm tilbake til båten. Selskapet har i tillegg utviklet en patentert løsning for hvordan en slik vinsj skal opereres ekstra hurtig, og samtidig skånsomt for elektromotorene og girene.

Elektrifisering – det alle ser til

−Vi vet at tid er penger, så med vår løsning vil mannskapet ha en sikrere og mer effektiv hverdag om bord, sier Myklebust, som opplever det svært givende å kunne bidra med problemløsende innovasjon ut mot en bransje i stadig endring. − I disse dager er det dette alle ser til: Elektrifisering og fartøy som er optimaliserte for lavere forbruk og kortere gangtid. Vi snakker om en framoverlent bransje, og endringen som har skjedd i løpet av de årene vi har vært i bransjen, kan kort oppsummeres slik: Vi er blitt grønnere.

Ser til Norge

For SHM Solutions er det et være eller ikke være å introdusere og utvikle infrastrukturen i oppdrettsbransjen. −Alle land ser til Norge. Vi er først i løypa gjennom utviklingskonsesjonene, og det er mye nytenking rundt om. For oss handler det om å være en del av det operasjonelle, tett på kunden. Vi kommer inn når arbeidsoperasjoner skal løses, om det er løfting, forankring, sleping eller rengjøring. Vi opplever en driv i markedet som utfordrer alle aktører, avslutter Yngve Myklebust.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Abyss utfører alle tjenester på sjøen over og under vann.

Abyss: en av Norges ledende leverandører av servicetjenester for havbruksnæringen! Vi opererer et av landets største flåter av arbeidsbåter, ROV- og dykker-/servicefartøy. Våre sjøfolk har mange års erfaring med maritime operasjoner, og står alltid parat til å hjelpe deg. Visjonen “God Operasjon” er basis for all vår virksomhet. For oss betyr God Operasjon null skader på mennesker, miljø eller utstyr, lønnsom drift og fornøyde kunder! Ta kontakt med oss for ett hvilket som helst oppdrag over og under vann!

ÅRS E R FA R I N G

UV-ANLEGG

FISKESPERRE

UV-ANLEGG

Ultrafiolett stråling - svært pålitelig kostnadseffektiv og miljøvennlig løsning for desinfisering av vann. Dekker alle behov og kapasitet. Eneforhandler for LIT samt forhandler av filterløsninger for Amiad.

UNIK FILTERSYSTEM AS

BÅNDFILTER

FISKESPERRE

Vår fiskesperre høster ros fra våre kunder og fiskeridirektoatet. Oppfyller alle krav - ivaretar HMS og Fiskevelferd alarmfunksjoner - behøver kun enkel service.

Tlf: 56 56 55 60

SERVICE

LUSEFILTER

Egenutviklet båndfilter funksjonelt og robust. Gode løsninger og god pris. Brukes til filtrering av lakselus på brønnbåt og slakterier, slambehandling, samt partikkelfjerning fra ferskvann og sjøvann.

webmaster@unikwater.com

www.unikwater.com 45


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Norges første biopark ligger på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal.

NORGES FØRSTE BIOPARK Det skulle ta 24 år fra etableringen av bioparken til bærekraftig utnyttelse av overskuddsvarmen ble en realitet.

– Tålmodighet betaler seg, sier daglig leder i Tjeldbergodden Utvikling (TBU), Arve Goa. Han har fulgt utviklingen gjennom det langsiktige arbeidet med å skape økt industriaktivitet på Tjeldbergodden og i regionen rundt.

Litt historikk

Metanolanlegget kom i drift i 1997, og MultiEnergi ble etablert i 1998. Selskapet skiftet navn til TBU i 2006. Målet var å videreutvikle Bioparken i samarbeid med selskap som ønsket å drive med landbasert oppdrett. Med unik tilgang på oppvarmet vann, var det helt klart et konkurransefortrinn når det gjaldt verdiskaping på land, basert på videreforedlet naturgass fra Heidrunfeltet.

Ideelt, temperert vann

Et av firmaene som i dag er medeier i Bio-

46

parken, er Lumarine Tjeldbergodden. – Vi kjøpte anlegget i Bioparken sommeren 2019 som et ledd i vår vekststrategi, sier Karl Chr. Baumann – Tilgangen til store mengder kjølevann, områdets beliggenhet og ikke minst utviklingspotensial var utslagsgivende. Muligheten for temperert vann er ideell som påvekstkapasitet for ulike oppdrettsarter.

Tro på torsk

De kommende årene vil selskapet fokusere på påvekst av berggylt og settefisk av torsk. – Vi ønsker å investere videre i ny påvekstkapasitet i Bioparken de neste to-tre årene, sier Karl Chr. Baumann. Han har stor tro på dette ettersom utviklingen i torskenæringen ser lovende ut. – Fordi vi har tilgang til rikelig med spillvarme, kan vi tilby næringen settefisk som er produsert ved ideelle temperaturer, sier han.


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Rognkjeks.

Dette er Tjeldbergodden Biopark Rent sjøvann

Anlegget har gjennomstrømning basert på rent sjøvann fra 55 meters dyp, kombinert med bruk av kjølevann levert fra Equinor. – Med utnyttelse av kjølevannet blir tilveksten optimalisert. I dag har vi tilgang på 5 000 kubikkmeter pr time kjølevann fra Equinor, og med kombinasjonen kjølevann og rent dypvann, blir forholdene svært gunstige.

Effektiv rognkjeksproduksjon

Siden 2015 har det ved Tjeldbergodden Rensefisk årlig vært produsert noen millioner rensefisk, hovedsakelig rognkjeks. Denne effektive lakselusbekjemperen både klekkes og fôres opp ved anlegget. Dernest selges den til oppdrettsnæringen, der den er blitt anerkjent som en verdifull medarbeider i merdene.

Markedstilpasning

– Vi konverterer produksjonen til nye oppdrettsarter som torsk og berggylt. Dette handler om markedstilpasning, og vi ser at begge disse artene har stor etterspørsel, sier driftsleder Odd Arne Kjørsvik i Tjeldbergodden Rensefisk. – Vi knytter oss nå til spillvarme fra Equinor, og bygger ut anlegget for å kunne håndtere begge artene.

Langsiktig prosess

Selskapet vil fokusere på selve yngelproduksjonen av disse artene, og naboen Lumarine har påvekstkapasitet for å ta denne videre til salgbar størrelse. – Slik sett begynner Bioparken nå å operere som tenkt den gangen for 24 år siden. Med spillvarmen sitter vi på en verdifull ressurs som vi nå endelig kan benytte oss av, sier Odd Arne Kjørsvik, noe Arve Goa sier seg mer enn enig i: – Det som nå er i ferd med å skje i Bioparken, viser at hardt og tålmodig arbeid over tid må til når man skal skape noe nytt. .

”Muligheten for temperert vann er ideell som påvekstkapasitet for ulike oppdrettsarter.”

Lokalisert i Aure kommune i Møre og Romsdal Metanolfabrikken kan levere 14.000m3 pr time med kjølevann TBU administrerer infrastrukturen og forvalter spillvarmeressursen Temperatur 16-18 grader Nyttegjør seg spillvarme fra Equinors metanolproduksjon

Dette er Lumarine Tjeldbergodden AS: Lokalisert i Tjeldbergodden Biopark Gjennomstrømmingsanlegg Satser på bærekraftig produksjon av berggylt og torsk Påvekstproduksjon i spekteret 0,2 – 40 gram Planlegger settefiskproduksjon av torsk setter i gang settefiskproduksjon av torsk sensommeren 2021

Dette er Tjeldbergodden rensefisk Hovedprodukt er rognkjeks Fisken klekkes og selges direkte til oppdrettsnæringen Planlegger utvidelse av produksjonen til torsk og berggylte Spesialister i marin yngelproduksjon

47


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Får nye ting til å Blått skje ikompetanse havbruksnæringen senter AANår Benedicte Brubakken i Blått Kompetansesenter skal ansette nye folk, er det ikke Kjell J skriver nødvendigvis lang erfaring som veier tyngst. Blått Kompetansesenter er et innova-

Hun håper flere tør å satse på unge talenter med ulik bakgrunn, også i havbruksnæringen.

sjonsselskap som så dagens lys på Frøya i 2015. Siden den gang har de bidratt aktivt med å koble folk og skape nye muligheter sammen med det marine og maritime næringslivet og utdanningsmiljøene i Trøndelag.   – Vi som er så heldige å få ansette folk midt i en krise, må tørre å gjøre det nå. Den første jeg ansatte, fikk tilbud om traineestilling hos oss. Gjennom traineeordningen får både arbeidstaker og arbeidsgiver en periode med ekstra fokus på opplæring og kompetanseutvikling. Det er en gyllen mulighet til å prøve noe nytt, både for ansatt og arbeidsgiver. Jeg er ny som leder selv og tenkte «hvorfor ikke», sier Benedicte Brubakken, daglig leder ved Blått Kompetansesenter.  At unge mennesker får mulighet til å se hvilke jobbmuligheter som finnes, er viktig for teamet i Blått Kompetansesenter. Sammen med tre andre innovasjonsselskaper har de ansvar for fylkets satsing på å få flere nyutdannede ut i jobb i distriktene. Ordningen heter Trainee Trøndelag og tilbyr hjelp til å koble bedrifter og kandidater i et faglig og sosialt nettverk. Trainee Trøndelag har nettopp fått inn søknader fra over tre hundre studenter som ønsker seg sin første jobb i våre be-

drifter etter sommeren. Nå pågår koblingsarbeidet for fullt. – Det er smart å ansette nå hvis du kan, for det er Benedicte Brubakken mange flinke og benedicte@bksnorge.no ivrige folk på jobbjakt. Et godt tips er å lete etter gullet hos kandidaten foran deg. Det er ikke sikkert den du trenger har en bakgrunn du kjenner til fra før. Det kommer til å bli mer og mer vanlig framover, fordi utdanningene blir mer og mer tverrfaglige. Da kan det være greit å støtte seg på Trainee Trøndelag, eller det traineeprogrammet som gjelder i ditt fylke, sier Brubakken.  

www.bksnorge.no

SEASPECTION TILBYR INSPEKSJONS-ROVER FOR DEN KVALITETSBEVISSTE, MED STRENGE KRAV TIL FUNKSJONALITET OG YTEEVNE. Som ledende distributør av undervannsutstyr i denne klassen har SeaSpection fult utbygd serviceverksted med trykktank, testbenker, delelager og høyt kvalifisert teknisk personell. Vi tilbyr kun modeller fra MarineNav; Canadas fremste produsent av maritim elektronikk og ROV-systemer. ROV-systemene har alle Full HD 1080p kamera og er vektoriserte med seks eller flere thrustere – å kjøre dem er en helt unik opplevelse. SeaSpection hjelper deg å finne det produktet som passer til ditt behov og budsjett. Kontakt SeaSpection på mobil 992 12 990 eller 414 31 099 eller besøk vår hjemmeside www.seaspection.com

48


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Planlegger Norges største oppdrettsanlegg på land I jakten på det aller nyeste innen oppdrettsteknologi håper Viking Aqua at fremtidsrettet leverandørindustri ser sin besøkelsestid. −Vi håper at leverandørindustrien kaster seg på denne muligheten. Dette er en enestående sjanse for dem som vil være delaktige i teknisk innovasjon. Vi ønsker å være et testlaboratorium for bransjen og bidra til implementering av datastrukturer og informasjonsnettverk, kunnskap som hele bransjen vil nyte godt av. Vår ambisjon er å bygge verdens mest fremtidsrettede og bærekraftige oppdrettsanlegg, sier Trond Ove Høie, prosjektdirektør i Viking Aqua.

Slam representerer energi

Det er altså ikke med beskjedenhet planene presenteres. Med et prisanslag på 5-6 milliarder kroner og en konsesjon på å produsere 33 000 tonn laks årlig, planlegger Viking Aqua et flaggskip når det kommer til teknologi og bærekraft. Arealet vil ved oppstart tilsvare ti ganger Branns forballstadion.

Dette blir et resirkuleringsanlegg, plassert 10-20 meter fra sjøen. Frakt inn og ut av anlegget vil foregå fra dypvannskai. – Det unike med et slikt anlegg er at vi vil ha full kontroll på produksjonen, sier Høie videre. – Ved hjelp av fremtidsrettet teknologi, kunstig intelligens og maskinlæring sørger vi for konstant overvåking av vannkvaliteten. Dette muliggjør tidlig varsling av endringer i vannkvaliteten og at tiltak kan iverksettes for å unngå redusert fiskevelferd i anlegget. Avansert kamerateknologi blir implementert for å sikre optimal fôring, overvåking av fiskens adferd, kontinuerlig overvåking av tilløp til sårdannelser o.l. Samtidig vil vi ha god kontroll på slam, og avanserte bærekraftvurderinger vil bidra til kunnskap om hvordan vi på best måte kan gjenvinne den energien slam representerer.

Slakteri, filetfabrikk og pakkeri

BREEAM-sertifisert

33 000 tonn laks årlig

Norges desidert største landanlegg skal bygges ved Fensfjorden, 12 mil nord for Bergen. I løpet av 2023 skal produksjonen være oppe og gå, ikke bare fisk, men fullt slakteri, filetfabrikk og pakkeri. Det meste av produksjonen er planlagt å være slakteferdig fisk, men omtrent 5600 tonn tas ut som postsmolt på ett kilo, for videresalg. – Målsetningen er å koble seg opp mot utviklingsmiljøene og de nye, spennende startup-miljøene i verdens fiskehovedstad, Bergen. Videre har vi etablert kontakt med akademia for å se på spennende prosjekter sammen med leverandørindustrien, sier Høie.

Med slagordet “Our need for protein doesn’t need to cost us the Earth”, oppsummeres satsingen. Teknologisk kompetanse vil bidra til at vi når målet, som å etablere bærekraftig produksjon av proteiner for å imøtegå et økende behov i verdensmarkedet. – I tillegg vil vi være et sirkulærøkonomisk utstillingsvindu. Bærekraft er en gjennomgående rød tråd i alle deler av prosjektet, og vi tar derfor høyde for å bli verdens første BREEAM-sertifiserte landbaserte oppdrettsanlegg, avslutter Trond Ove Høie.

49


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

50


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Vår ambisjon er å løse bransjens vekstutfordringer! Våre hovedsatsninger er digitale løsninger, lukkede anlegg og industrisøm for oppdrettsbransjen. Vårt mål er å kombinere våre digitale løsninger med lukket merdteknologi slik at vi i fremtiden kan tilby oppdrettsbransjen forbedret beslutningsgrunnlag, gjennom autonome løsninger. I kjernen av dette ligger prinsippet om åpne digitale løsninger som gir oppdretter enkel tilgang til egne data. Kompetansen blant våre 130 ansatte fordelt på egne fabrikker og kontorer i Norge og Skottland er svært bred. Med dyp praktisk og teoretisk bakgrunn fra områder innen mekanikk, byggteknikk, kybernetikk, automasjon, økonomi, fiskehelse, biologi og industrisøm. Denne kompetansen kombinert med våre kunders oppdrettserfaring er grunnlaget for stadig utvikling av vår produktportefølje.

Stand D-356

Vi ønsker deg noen flotte dager på Aqua Nor og ser frem til å høre fra deg per telefon eller via våre nettsider!

I dag leverer vi lukkede merder for oppdrett av matfisk, smolt og stamfisk og som ventemerder. Vi leverer digitale løsninger for biologisk og økonomisk produksjonsplanlegging, budsjettering, optimalisering og rapportering.

Kevin Skarholt CMO

kevin.skarholt@fiizk.com +47 90662619

I tillegg leverer vi industrisøm som luseskjørt, takhatter og ferskvannsbasseng, samt all spesialsøm til oppdrettsbransjen.

Vi ser frem til å møtes på Aqua Nor 2021!

fiizk.com | Stand D-356

I sentrum av framtidsrettet forskning Med oppdrett i lukket, landbasert anlegg vil produksjonen etterlate seg betydelig mindre miljøavtrykk. Tekst: Inger E. Eftevand Orvin

I sentrum av Bergen finner vi Marineholmen RASLab AS som eies av Bergen universitet, ILAB (Stiftelsen Industrialaboriet), NORCE og Marineholmen Forskningspark. Her finnes et topp moderne anlegg, tilrettelagt for forskning tilknyttet landbasert oppdrett.

Uante muligheter innen bærekraft

– Når teknologien tilrettelegges for resirkulering av energi, det være seg vann eller andre ressurser, snakker vi om produksjon med et helt annet potensial for bærekraftig drift. Det sier CEO, Mark Powell, forsker med doktorgrad i fiskefysiologi, og med 25 års internasjonal erfaring fra akvakultur, produksjonsteknologi og fiskehelse. Med sin bakgrunn fra flere verdensledende oppdrettsnasjoner, bidrar han med sin kompetanse inn i forskning på

området. RASLab-teamet består av en kombinasjon av vitenskapelige og tekniske ferdigheter med hovedfokus på RAS, fiskevelferd og innovasjon. RASLab tilbyr også muligheter for utdanning og opplæring i RSA, deltakelse i UiB-kurs samt Fagskolen på Vestlandet - utvikling av kompetanse for morgendagen.

Stor tro på landbasert drift

– Forsknings- og utviklingsarbeid har stor betydning for fremtiden i den akvakulturelle industrien, og RASLab ble bygget for å drive innovasjon i sektoren som en hjørnestein i Ocean Innovation Norwegian Catapult, sier Powell. Han har en stor tro på produksjon i landbaserte anlegg. – Vi vil derfor bidra til å teste ut ny teknologi slik at norsk oppdrettsnæring kan komme nærmere bærekraftig produk-

sjon og lykkes bedre, sier Mark Powell. Hos RASLab får blant annet oppdretter og utstyrs- og fôrleverandører tilgang til utstyr som kan bidra til gode prosesser for å finne svar på næringens utfordringer.

Avansert systemkontroll

Ved hjelp av 12 selvstendige NanoRASmoduler bygget av Alpha Aqua i Danmark, bruker RASLab den mest avanserte teknologien innen systemkontroll og drift. Dette gir et unikt anlegg for kontraktert forskning og innovasjon. – Vi er svært stolte leverandører av markedets mest avanserte Research RAS system, og har hatt stor glede av samarbeidet med teknikere og biologer ved RASLab, for å tilpasse ALPHA NanoRAS® -systemene våre til deres bruk og kvalitets-krav, sier administrerende

direktør i Alpha Aqua Danmark, Johan H. Højgaard. Mange av elementene i NanoRAS er tilpasset for bruk i RASLab, og det pågår en kontinuerlig utvikling av styringssystemer og teknologi. – Dette gjør RASLab, det mest avanserte RAS-testanlegget i Norge, perfekt for å innovere fremtiden for havbruk, avslutter Mark Powell.

51


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Fiskehelse – Innovasjon – Bærekraft PHARMAQ er verdens ledende selskap innen vaksiner og innovasjon rettet mot akvakulturnæringen, og en del av Zoetis, verdens ledende selskap innen dyrehelse. Våre innovative fiskehelseløsninger inkluderer et bredt spekter som fiskevaksiner, terapiprodukter, vaksinasjonsmaskiner inkludert servicetjenester, forskning og analyser. PHARMAQs forsknings- og produksjonsanlegg for vaksiner er basert i Norge, med global virksomhet i kommersielle oppdrettsmarkeder. PHARMAQ Fishteq utvikler, produserer og markedsfører halv- og helautomatiske maskiner for vaksinering og servicetjenester av en rekke oppdrettsarter. PHARMAQ Analytiq leverer diagnostiske analyser ved bruk av de mest avanserte metoder, herunder PCR, histopatologi og mikrobiologi, fra 6 laboratorier i Norge, Skottland, Irland og Chile. PHARMAQ er på lag med næringen og er en meget dynamisk og kompetent organisasjon med omkring 375 fantastiske medarbeidere som gjør det mulig å være helt i front innen fiskehelse og støtte bærekraftig vekst i global akvakultur. For mer informasjon, se Pharmaq.com.

Recirculating Aquaculture Systems

Freshwater

REVERSE OSMOSIS SYSTEM S t o l t l eve ra n d ø r t i l m e r e n n 2 0 b rø n n b å t e r m e d k u n d e r s o m S ø lv t ra n s , D E S S , H o rd a l a ks , Ro s t e i n m . f l .

RAS 4.0 Network - Business Areas

Po t a b l e wa t e r f ro m S e awa t e r

E nv i ro n m e n t a l f r i e n d ly s o l u t i o n s

P ro u d ly m a n u fa c t u re d i n N o r way

Cu ng Edge Know How to Network and Clients Match Making – Supplier /Client – Client Supplier Market- Surveys and Possibility Mapping Digitalisa on of Processes Export Financing For more Informa on: B2B Ac vi es Competence Building Joint Marke ng Ac vi es Document - and Documenta on System VIKEN Technology Cluster 4.0 A strong and exci ng cross-industry cluster in Norway. 52

Strandgata 10, 1531 Moss T: 920 12 652 post@vikenklynge.no

w w w. n o r wa t e r. n o

2101 AQUA NOR 115X157.indd 1

16.04.2021 11:34:40


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

BÆREKRAFTIGE LØSNINGER FOR FISKEINDUSTRIEN Borregaard utvikler og leverer bærekraftige produkter basert på fornybare råmaterialer og unik kompetanse. SoftAcid® er et tryggere alternativ til rene syrer og mindre etsende og korrosivt mot overflater av stål og betong.

FORDELER • •

Effektivt til konservering og ensilering Økt antioksidant-effekt

• •

Tryggere å håndtere Redusert korrosjon

softacid.com | borregaardfeed.com

www.bioretur.no

Møt oss på Aqua Nor Stand E-428

Bioretur eliminerer slamproblemet Bioretur leverer den beste og tryggeste teknologien for slambehandling til oppdrettsnæringen. Ingen kunde for liten, ingen for stor. Samtidig kan du få en partner som tar fullt ansvar for slammet - fra problem til bærekraftig utnyttelse. Ved å tegne en Bioreturavtale tar du lavere risiko, sikrer økonomisk forutsigbarhet samt fortsatt full fokus på bedriftens primæraktiviteter. Vi sørger også for at anleggets utslippstillatelse blir overholdt.

VI GARANTERER: DEN BESTE TEKNOLOGIEN, DEN GRØNNESTE HÅNDTERINGEN AV SLAMMET OG DEN DESIDERT RIMELIGSTE LØSNINGEN PÅ MARKEDET!

Fremdeles usikker? - Ta kontakt for referanser og mer informasjon!

Bioretur AS | www.bioretur.no | +47 477 70 934 | post@bioretur.no

53


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Sikkerhet på merdekanten Den som jobber tett på røkterne, ser ved selvsyn hvor utfordrende hverdagen kan være. Det var bakgrunnen for at Electro Team AS utviklet et eget system for personsikkerhet. Tekst: Inger E. Eftevand Orvin

Firmaet som opererer i Kristiansundområdet, har spesialisert seg på service på elektriske installasjoner. Fra sine servicebåter tar de seg av planlagte internkontroller, og hastesaker som kabelbrudd eller korroderte komponenter. Elektrifisering −Bransjen jobber under ekstreme, ytre påvirkninger, og det krever høy grad av service, sier daglig leder i Electro Team AS, Inge Bævre. Firmaet legger også høyspent sjøkabel og fiber ut til fôrflåter langs kysten, i et format som enklest måles i kilometer og tonn. −Den lengste kabelen vi har lagt, er 2,4 kilometer, forteller Bævre.

Tøffe forhold

Det var nettopp de mange møtene med røkterne, de som jobber under de røffeste forhold langs kysten vår, som satte i gang prosessen som har ført til at bedriften har utviklet et eget system for personsikkerhet.

Guri Kunna videregående skole Skoletilbud:

54

VG1 Naturbruk «blå linje»

VG1-VG3 Naturbruk m/realfag

VG2 Akvakultur

VG2 Fiske og fangst

VG1 Restaurant og matfag

VG2 Kokk og servitør m/fokus på mat fra havet

VG2 matfag—sjømat

VG2 Maritime fag—motormann/matros

VG2-VG3 Automatikker

Nordfrøyveien 411, 7260 Sistranda

74 17 43 00 (sentralbord)

Postmottak@trondelagfylke.no

www.gurikunna.vgs.no

−Det handler om en Mann-Over-Bord alarm som kort fortalt varsler medarbeidere på flåten dersom en skulle falle i vannet. Videre blir varslet sendt til driftsansvarlig og Hovedredningssentralen, sier Bævre. Han er svært opptatt av sikkerhet, og forteller at AIS MOB i tillegg har en funksjon for GEO-tracking.

Vi finner deg

−Ja, det er nettopp det som skjer. Ved uheldige hendelser der det kan være vanskelig å finne personer, forteller trackeren hvor personen er. En stor teknologisk nyvinning der også en båtversjon nå er under utprøving. Sikkerhet først, avslutter Inge Bævre.

post@electroteam.no


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

Frigjør kapital og få bedre likviditet med: • Fakturakjøp • Eksportfactoring med kredittforsikring • Varelagerfinanseiring Prat med oss for å høre mer om våre fleksible løsninger som muliggjør økt vekst, bedre nøkkeltall og sterkere bedrift. Vishu Kumar +47 930 37 401 vishu.kumar@collectorbank.no

Ann-Christin Carlsen +47 932 21 335 ann-christin.carlsen@collectorbank.no www.collectorbank.no

Software with a scent of seafood.

The world-leading provider of seafood software.

55


Hele bilaget er en annonse utgitt av Aqua Nor

The industry’s most important meeting place

24 – 27 August 2021 Trondheim

The entire aquaculture industry is meeting – will you be there?

Physical exhibition

Digital exhibition

All major aquaculture nations are present at Aqua Nor, experiencing and exhibiting the latest technology and innovations for the aquaculture industry.

More information at aquanor.no 56

Profile for Markedsmedia

Aqua Nor Oppdrett er Fremtiden  

Magasin distribuert med Dagens Næringsliv april 2021. Aqua Nor, akvakultur, sjømat, oppdrett, fiskeoppdrett, havbruk, lakselus, Norge, fremt...

Aqua Nor Oppdrett er Fremtiden  

Magasin distribuert med Dagens Næringsliv april 2021. Aqua Nor, akvakultur, sjømat, oppdrett, fiskeoppdrett, havbruk, lakselus, Norge, fremt...

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded