Maritamagasinet #3 2019

E t

m a g a s i n

f r a

M a r i t a s t i f t e l s e n

//

N r .

2 0 1 9

ISSN 2464-4196

Pål Kristian Helmersen JULEANTREKKET TIL UNDER 200-LAPPEN Tonje Wigstøl TOMMES JUL Leiv O. Holstad GUDS NÅDE OG GODHET

3

MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende og oppsøkende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975.

Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe mennesker med rusavhengighet og andre typer livskontrollerende problemer til å få et godt og meningsfullt liv.

Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i fire andre land i Europa.

Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid.

Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken.

Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening.

Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge.

Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og oppfølging legges til rette individuelt.

Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Kambodsja, Russland, Hviterussland, Danmark, Serbia og Island.

Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957 og har virksomhet i 190 land. www.teenchallenge.com Økonomi: Ca 42 % av driften i Maritastiftelsen ble i 2014 finansiert ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l.

MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo Telefon E-post: Webside: Fnr: Bankgiro: Ansv. redaktør: Layout:

(+47) 22 04 54 00 marita@marita.no www.marita.no NO 971275898 3000 17 15050 Leiv O. Holstad Zoran Zivancevic

Vi tenner lys Høsten er over og vi har gått inn i mørketiden her oppe i nord. Vi tenner levende lys og gjør det vi kan for å nyte også denne tiden av året. Hjemme hos oss henger en veske hvor det står: «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det». Det er en gammel og viktig sannhet.

Ingen av oss kan unngå å legge merke til at det også er mørkt i verden. Krig, lidelse og fortvilelse når oss hver dag i våre egne stuer. Nyhetene oversvømmes av ekstrem nød. Man kan lett føle seg maktesløs. Det finnes et kinesisk ordtak som sier: Det er bedre å tenne lys enn å forbanne mørket! I Marita ønsker vi å tenne lys og håp hvor det er helt mørkt.

Håp er ikke fravær av sorger og skuffelser, men et nærvær av lys. Jeg ser kjærligheten hos våre medarbeidere som tålmodig, og noen ganger mot alle odds, er der på de mørkeste plasser og blir selv lys midt i det største mørke. I går fikk jeg en melding fra en av jentene som bodde på et av våre botilbud og som

nå er tilbake i sitt afrikanske hjemland.

Hun takket for all støtte og sa: Nå er det jeg som ber for deg, Leiv. Denne adventstiden er en utfordring til oss alle om å våge å oppsøke andre menneskers mørke. En venn - en nabo - en fremmed som trenger akkurat deg! Det er i mørket lyset trengs. 600 år før Jesu komme fikk et folk sin adventshilsen fra profeten Jesaja: «Det folket som vandrer i mørket får se et stort lys; over dem som bor I skyggelandet stråler lyset fram. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt».

Julens Jesus har selv sagt: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys». Sammen med ham og hverandre er ingenting umulig.

Jeg ønsker med dette å få takke deg enda en gang fordi du står sammen med oss og tenner håp og lys der mørket rår!

Og med dette ønsker jeg deg en riktig God Jul! Leiv O. Holstad

LEIV O. HOLSTAD Maritastiftelsens grunnlegger

MARITA NR. 3 / 2019 3

Forelska i Marita NR. 3//2019 2019 4 MARITA NR.3

PÅL SKATET en del i oppveksten og er fortsatt en ivrig brettkjører

Tekst: Michelle Kapstad

P

FOTO: HENRIK TELLEFSEN GIMLE

ål Kristian Helmersen er utdannet pastor ved Ansgarskolen i Kristiansand. Etter å ha jobbet som ungdomspastor i Lyngdal Misjonsmenighet ble han redaksjonell konsulent for Bibelforlaget og redaktør og oversetter av StudentBibelen – Apps for livet. Han har jobbet som ungdomsleder i Familiekirken i Mandal inntil nylig, og nå jobber han blant annet som foredragsholder for Maritastiftelsen. Pål er en dyktig kommunikator og historieforteller som på en unik måte evner å engasjere både unge og eldre med sitt sterke vitnesbyrd. Han er et levende eksempel på at det går an å bli fri og gjenopprettet etter et liv preget

av overgrep, rus og traumer. Og hans historie er et bevis på at det er håp for alle: RESERVEPAPPAEN

Pål vokste opp på Linderud i Groruddalen i Oslo sammen med sin mor og storesøster. Da han var fem år gammel skilte moren og faren seg. Det var alt annet enn en lykkelig skilsmisse. Faren hadde lenge vært voldsom og uberegnelig. Han likte å drikke og var ofte i slagsmål og klammeri med politiet.

–Vi var ofte på flukt, mamma, søstera mi og jeg. Vi flyktet fra pappas raseri, til naboer og slektninger. Etter å ha terrorisert hjemmet og rasert

leiligheten så jeg pappa bli kjørt ut av livet mitt med håndjern på ryggen i baksetet av en politibil, forteller Pål.

Faren reiste på sjøen, og forsvant mer eller mindre ut av livet til Pål.

Lengselen etter en farsfigur skulle vise seg å bli skjebnesvanger og utslagsgivende for resten av livet hans.

Det er rundt juletider og Pål er alene på julemarked på Grønlands torg, 11 år gammel. Han finner snart veien bort til spilleautomatene i enden av det store teltet.

–Jeg går rundt for å lete etter polletter og kronestykker. En mann tar kontakt med meg og spør om jeg trenger hjelp til noe. Han spanderer

MARITANR. NR.33/ /2019 201955 MARITA

EN GUDS KRIGER – PÅL HELMERSEN

av synd, skyld og skam fylte meg. Jeg førte ikke til domfellelse da saken var var helt på bunnen og det var her jeg foreldet, men Pål ble ansatt på forebyggende kontor og jobbet i hele fem år som opplevde å stå ansikt til ansikt med foredragsholder og erfaringskonsulent Gud. Jeg trodde jeg skulle dø og følte ved Vest-Agder Politistasjon. Gjennom meg helt fortapt. Men så ble evangeliet ukentlige skolebesøk og foreldremøåpenbart for meg og bestemors Jesus ter fikk tusener av ungdom og voksne og omfavnet meg, elsket meg som jeg hjelp ved å høre Påls sterke historie. var og tilga meg alt. Det var som en Etter dette fikk Pål seg pastorutdanrevolusjon i livet mitt; en totalforvandnelse og jobb som ungdomspastor, og ling! Jeg ble «født på nytt» og ble helt livet gikk i oppfyllelse – før det kom fri – både fra angsten og rustrangen! en beskjed som skulle endre alt.

Dette gjorde også sitt inntrykk på vennene til Pål.

ALENEPAPPA –Nå når pipa gikk rundt blant vennene mine, gikk den alltid rett forbi meg. De så Etter å ha jobbet som ungdomspastor i Lyngdal Misjonsmenighet og hvordan jeg strålte mer og mer. Det var fått fire flotte barn, begynte magen Jesus som hadde gjort meg sterk, og jeg til kona, Brita, å vokse igjen. Denne hadde blitt “kristelig”, sa jeg til vennene gangen var det ikke et femte barn, mine. Det trodde de ikke noe særlig på. men eggstokkreft i tredje stadium.

Men de så at det holdt og at noe radikalt nytt hadde kommet inn livet mitt.

–Da det ble oppdaget, hadde hun en –Jeg solgte leiligheten, kjøpte bobil, ga svulst på størrelse med en grapefrukt og alt jeg eide og hadde til gatemisjon og spredning i bukhulen. Likevel fortsetter brant alle broer jeg hadde til Oslo. Jeg ble jeg som ungdomspastor i Lyngdal, men med i et omreisende misjonsteam som det ble mye sykemeldinger. Vi hadde jo drev med evangelisering på fulltid. Vi var fire små barn, der minstemann var bare en stor gjeng som kjørte rundt i bobiler to år gammel. Det går drøyt fire år med og evangeliserte over hele landet. Etter et mye lys og varme, men også mørke og par år ble jeg forelsket i en av jentene på dyp fortvilelse. Mange bønnesvar, men ARBEIDSULYKKEN teamet. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøogså mange ubesvarte bønner. Søndag –Jeg hadde ikke fått hjelp til å bearbeide re, så jeg fastet og ba. Og en dag da hun 14. februar 2010 går Brita bort. Det var det jeg bar på av fortvilelse og sinne. Og klipte håret mitt, satt jeg i saksa og fridde valentinsdag og morsdag på samme det kom til uttrykk i hvordan jeg levde fra scratch. Vi ble forlovet og var gift før tid. Vi trodde på helbredelse helt til livet mitt. Jeg var en punker og en «drop året var omme. Tre år senere ble vi enige slutten, men i stedet ble hun forfremout» som bare hang rundt i byen. om å følge kallet vårt om å dra til Mandal. met til herligheten. Og jeg ble alenepappa til fire barn – en umenneskelig Da Pål var 15-16 år droppet han ut MANDAL påkjenning og overveldende oppgave. av skolen. Moren fikk ordnet en lærlingplass til han i et blikkenslagerfirma, –Vi kom til Mandal og eide ikke nåla Men Gud har vært nær som en kjærlig men det skulle ikke ta mer enn noen få i veggen. Jeg hadde bobilen min, far for meg. Å få vite og kjenne meg måneder før det gikk galt. Han knuste som hadde begynt å ruste, og min elsket og omfavnet av Gud med hele alle fingrene utenom tomlene i en knekk- lille uføretrygd. Det var det vi hadmeg og alt mitt, det betyr mer enn alt. maskin og måtte amputere. Dette satte de. Men vi visste vi skulle hit, for en stopper for både yrkeskarrieren og MØTE MED MARITA det hadde Herren talt til oss om.

–Etter hvert begynte jeg å jobbe i Famiforsøket på å få orden på livet. Han søkte Ekteparet Helmersen etablerte seg liekirken i Mandal. Mottoet vårt som fred i både i rusmidler og okkultisme. etter hvert med eget hus, og senere fikk kirke er «Med Jesus i hjertet – og hjerte –Hele ungdomstiden min ble kastet bort de barn sammen. Livet roet seg. Da kom for byen». Men det er et sprik mellom på rus, ikke bare alkohol og hasj, men overgrepshistorien til overflaten og Pål visjon og virkelighet. Vi ønsker å bety også amfetamin, kokain, LSD og mye bestemte seg for å gå til politiet i håp mer for byen i praksis. I forbindelse mer, helt til jeg ble frelst som 22-åring. om å stoppe pågående eller fremtidige med mitt tidligere engasjement i rusovergrep mot andre barn. Det var en VENDEPUNKTET forebyggende arbeid var jeg kjent med ekstremt krevende oppgave siden alle –Jeg var alene hjemme i leiligheten min Maritastiftelsen, og visste at den jobben de smertefulle hendelsene måtte hentes i Oslo da jeg fikk ekstrem angst. Følelser de gjorde mot rus og kriminalitet på fram og beskrives i detalj. Anmeldelsen spill på meg, og vi blir kjent. Etter hvert blir vi venner, og vi drar på hytteturer og skiturer sammen. Han ble på mange måter en «reservepappa».

Men denne mannen, som den gang var i 20-årene, var en del av det pedofile miljøet i Oslo.

–Han hadde bygd opp et tillitsforhold, og gikk frem etter alle kunstens regler før han begynte å forgripe seg på meg.

Og Pål var ikke den eneste utsatte. Han ble venn med flere gutter i samme situasjon. Dette ble begynnelsen på flere år med fornedrelse og grove seksuelle overgrep av flere menn i Oslos pedofile underverden.

Sommeren etter endt ungdomsskole dro Pål og en annen gutt på Europatur med «reservepappa» for å besøke skateparker og lignende. Baksiden var de forferdelige kveldene bak i bilen.

Vel hjemme igjen brøt Pål for alltid kontakten med overgriperen sin.

–Jeg er ikke vant til å kjenne på hat, men den følelsen jeg satt igjen med grenset nok mot det. Det var så foraktelig. Jeg skammet meg sånn og var livredd for at det skulle bli avslørt.

6 MARITA NR. 3 / 2019

EN GUDS KRIGER – PÅL HELMERSEN

Østlandet også var sårt nødvendig andre steder. Det var da tanken kom om at et «partnerskap» med Maritastiftelsen kanskje kunne hjelpe oss som kirke til å realisere vårt misjonale kall i Mandal.

Kirken fikk besøk av Leiv Holstad og Jan Dørum fra Marita, og etter dette begynte Påls engasjement i stiftelsen å vokse. Han hadde lenge hatt et ønske om å få jobbe med fengselsarbeid, og i Marita så han endelig en mulighet for at denne drømmen skulle få bein å gå på.

–I 2018 ble jeg med Jan-Erik (leder for Maritas fengselsarbeid) mer eller mindre fast på fengselsbesøk i Oslo-området og fikk opplæring i hvordan arbeidet fungerte. Vi dro sammen for å formidle verdens beste budskap til mennesker i nød bak murene. «Gull og gitter» er en god kombinasjon. Å få være med å bære nåden og kjærligheten dit de færreste når, er bare et stort privilegium.

NYE AGDER FENGSEL, avdeling Mandal, vil stå klar høsten 2020. Pål er allerede i samtale med bispedømmet om et samarbeid mellom fengselet og Maritastiftelsen

AVDELING MANDAL

Høsten 2020 vil Nye Agder fengsel stå klart, med blant annet avdeling i Mandal.

Pål er allerede i samtale med bispedømmet om et samarbeid mellom fengselet og Maritastiftelsen. Håpet er å kunne fortsette med dette arbeidet i hjembyen.

–Det å kunne dele historien min og ha gode samtaler med de innsatte ble så utrolig meningsfullt for meg. Jeg opplever at mine erfaringer og mitt liv er blitt et levende eksempel på at det finnes håp i de mørkeste situasjonene dersom Gud får slippe til. Fortiden min har gitt meg et språk som mange kan forstå og Maritastiftelsen har gitt meg muligheten til å bruke stemmen som min historie har gitt meg på best mulig måte. Tidligere da jeg holdt på med forebyggende arbeid jobbet jeg mye alene; jeg var det jeg kaller en “løs kanon”. Nå jobber jeg tett sammen med mennesker som deler samme visjon og hjerte, og det føles godt. Du kan trygt si at jeg har funnet et hjem her i Marita. Og jeg har en drøm: Drømmen om «Marita Sør». Jeg har ikke giftet meg på nytt etter jeg ble enkemann for ti år siden, men har rett og slett blitt forelska i Marita!

MARITA NR. 3 / 2019 7

Juleantrekket til under 200-lappen Hvorfor ikke slå tre fluer i en smekk? Én, spare miljøet ved å kjøpe brukt, to, støtte Marita ved å handle hos oss, og tre, se fashionabel ut for en billig penge?

Tekst: Michelle Kapstad

FOTO: MICHELLE KAPSTAD

K

lesindustrien er blant verstingene når det gjelder utslipp av klimagasser, og i verdenstoppen i bruk av sprøytemidler og andre skadelige kjemikaler. I tillegg krever produksjonen enorme mengder vann. Ifølge Ingun Grimstad Klepp, forsker innen teknologi og bærekraft ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, trengs 4000 liter vann for å lage én kilo tekstil (kilde: klimaoslo.no).

Ved å handle brukt hos Marita Brukthandel Mjøndalen og M&E Second Hand på Ensjø i Oslo (og selvfølgelig

“Det handler om å se mulighetene...”

8 MARITA NR. 3 / 2019

ANNE-MARTHE, fornøyd med dagens innsats (Genser 40 kr, skjørt 50 kr, veske 25 kr, sko 60 kr og smykke 20 kr)

andre bruktbutikker) gjør du miljøet en tjeneste, samtidig som du støtter Maritastiftelsens arbeid. Bruktbutikker byr på mengder av muligheter for enhver smak til (omtrent) enhver anledning.

Og juleshoppingen er ikke noe unntak!

Vår modell for anledningen, Anne-Marthe Hellgren, besøkte Marita Brukthandel og fant flere flotte juleantrekk til under 200-lappen. Etter noen klesskift og butikkoppvisninger endte hun fornøyd opp med et nytt juleantrekk; et antrekk som kan like gjerne brukes til flere anledninger: “Det er viktig å bruke klær man har kjøpt flere ganger, slik at vi forlenger levetiden per plagg. Og når det er tid for å oppdatere garderoben pleier jeg å handle brukt. Det handler om å se mulighetene. Blant variasjonen som finnes gjemmer det seg alltid så mange skatter! Jeg fant til og med et ubrukt skjørt med original prislapp!”

ANNE-MARTHE viser frem et trendy bukse-antrekk perfekt for julehøytiden! (Topp 30 kr, bukse 30 kr, pensko 50 kr, belte 20 kr og veske 40 kr)

MARITA BRUKTHANDEL i Mjøndalen har et godt utvalg av både klær og sko

MARITA NR. 3 / 2019 9

Kjærligheten ble gitt der ingen andre nådde.

I Maritastiftelsen jobber vi med å videreføre denne kjærligheten.

Gi din gave på SMS - send “MARITA” til 2160 (100kr) eller VIPPS til 14425 Bli fastgiver på marita.no

GUDS NÅDE OG GODHET Tekst: Pål Kr. Helmersen og Malene Lund Trondsen FOTOS: ALEC DOUGLAS, MEGAN TE BOEKHORST, MIGUEL BRUNA, MOLLY BELLE og VOLKAN OLMEZ

12 MARITA NR. 3 / 2019

“Så herlig å gå i postkassa! I går fant jeg boka til Leiv og i dag kom det to Maritablader!

Jeg fikk lyst å skrive litt om livet mitt, for det er et vitnesbyrd om Guds nåde og godhet!”

D

et er alltid godt å sette punktum og sende ut et nytt Marita magasin til våre mange venner rundt om i landet. Og det er ekstra hyggelig når vi får godt nytt tilbake. Noen ganger hender det også at det dukker opp en historie vi bare “må” dele videre. Som dette vitnesbyrdet fra Maritavenn Malene.

Det er få som kan fortelle en så spesiell og personlig historie som Malene, men det er mange som i likhet med henne kan fortelle hvordan et møte med Maritastiftelsen har vært livreddende og livsforvandlende.

Malene er en av de rundt 800.000 nordmenn som til nå har møtt representanter for Maritastiftelsen og sett Maritafilmen på ungdomskolen, og hun er en av de mange som kan vitne om at det berørte henne dypt og hjalp henne til å ta livsviktige valg, bl.a. i forhold til rus. Det er slike historier som er med og motiverer og inspirerer oss i arbeidet.

Etter at hun skrev til oss, har vi snakket med Malene på telefon og hun har selv skrevet sin historie.

- Vi setter stor pris at du er villig til å la oss dele historien din i Maritanytt, Malene.

- Ja, om noen kan finne håp og hjelp på noe vis gjennom historien min, så vil jeg gjerne dele den!

- Det er vi ikke i tvil om. Gud har gjort under i livet ditt og vil berøre mange andre menneskers liv gjennom deg!

Vi lar Malene selv fortelle sin historie…

* Min far var noen og seksti, han var en mystiker og drev med healing, krystaller og alt mulig alternativt og min mor var i begynnelsen av tyveårene, ei festglad jente som flytta hjemmefra som 16 åring og hadde sorg på grunn av at foreldrene ble skilt. Hun testet ut blant annet marihuana og hadde mange kjærester, hun var en jente som ville leve livet. Min mor gikk på lærerskolen og en av lærerne der var den mystiske og sjarmerende mannen som hun forelsket seg i. Jeg tror også hun opplevde en farsfigur i han. Resultatet ble meg. Jeg ble født i 1976, rett før abortloven kom...

“Jeg vokste opp med en veldig snill og litt spesiell “bestefar”. Jeg kalte han for Bette. Han lærte meg å bruke verktøy og han bodde hos oss noen helger, og han sørget for oss økonomisk. Jeg var lykkelig uvitende.”

MARITA NR. 3 / 2019 13

GUDS NÅDE OG GODHET

Min far var allerede gift og hadde barn fra før som var eldre enn min mor.

Så nå var de i en ordentlig knipe. De lagde seg en historie om at han hadde fått en sønn før han gifta seg med kona og at denne oppdiktede sønnen var min far. Han hadde visst dødd av kreft mens min mor var gravid så da måtte “bestefar” trå til. På spørsmål om min far fikk jeg alltid beskjed om at han var død og det ikke fantes bilder på grunn av en brann. Og det var faktisk en brann, så det var jo logisk.

Jeg vokste opp med en veldig snill og litt spesiell “bestefar”. Jeg kalte han for Bette. Han lærte meg å bruke verktøy og han bodde hos oss noen helger, og han sørget for oss økonomisk. Jeg var lykkelig uvitende. Da jeg var rundt 10 år gammel ble det slutt mellom dem. Vi flyttet fra Molde og til Nannestad, og jeg forsto ikke så mye av hva som skjedde. “Bestefar” gav meg et bankkort, så jeg alltid hadde penger. Han sa jeg måtte holde det hemmelig. Min mor ble fjernere og fjernere, men jeg var mest sammen med venner og la ikke så mye merke til henne.

Hun holdt seg mest på soverommet og sov. Skolegang og lekser gikk ikke så bra, men jeg brydde meg ikke så mye om det.

Da jeg ble konfirmant, kom “bestefar” på uanmeldt besøk. Min mor ble rasende sint og tok en kjøkkenkniv og ville kjøre den i han. Jeg sto sjokkert i stua og var vitne til basketaket. Heldigvis var han sterkere enn henne og hindret at hun gjorde skade. Det endte med at hun løp ut av huset og han sa at han hadde kommet for å fortelle meg at han var min biologiske far.

Jeg var handlingslammet og visste ikke hva jeg skulle tenke eller si. Jeg husker ikke så mye av tiden etter det. Men husker at da jeg knelte ved alterringen på konfirmasjonsdagen, så sa jeg: “Jesus kom inn i hjertet mitt!” Og siden har Han vært der.

Livet mitt gikk i kaos etter dette. Min mor ble sykere og sykere. Hun hørte befalende stemmer. Hun kunne si mye stygt i det ene øyeblikket, og i det neste kunne hun si: “Å unnskyld, det var ikke jeg som sa det, det var stemmene.”

14 MARITA NR. 3 / 2019

Like etter konfirmasjonen kom Maritastiftelsen på besøk på ungdomskolen og det grep meg veldig! Selv om jeg ikke hadde opplevd rus, så var det mye jeg kjente meg igjen i med en syk mor. Og jeg gjorde en pakt med meg selv og med Gud om aldri å bruke rus og det har jeg holdt!

Da jeg var 19 år gammel, hadde vi flyttet tilbake til Molde og jeg gikk på videregående skole på Tegning, form og farge-linjen. Jeg prøvde å bo på hybel, men var veldig husredd. Og jeg var redd for min mor, for hva hun kunne finne på, så jeg valgte heller å bo hjemme for å passe på henne. En dag bare ble jeg psykotisk, helt ut av det blå. Jeg oppfattet meg selv som en liten jente på syv år som lette etter pappaen sin. Jeg tok flyet fra Molde til Fornebu, uten billett, noe politiet ikke forsto hvordan jeg fikk til. Jeg aner det ikke selv heller. Det endte med at jeg ble innlagt på psykiatrisk. Og for første gang fortalte jeg noen hvordan det var hjemme. Min mor ble hentet samme dag. Noe hun aldri tilgav meg

“Mine erfaringer har blitt til gull i møte med lidende mennesker!”

for. Hun hadde sagt at jeg aldri måtte si noe om det som foregikk innenfor våre fire vegger, at da ville noe grusomt skje.

Men for meg var det fantastisk å kunne legge meg i rent sengetøy, få flere måltider om dagen, og ha voksne mennesker omkring meg som brydde seg og viste meg forståelse og omsorg.

Jeg storkoste meg på psykiatrisk avdeling! Men det var vanskelig å komme ut til hverdagen igjen. Klassevenner og lærere holdt avstand. Jeg følte meg spedalsk. Men jeg hadde to gode venninner og et ungdomskor der jeg fikk synge, og vi dro på møter sammen.

Så traff jeg han som jeg er gift med i dag. Han fikk mange advarsler, og foreldrene var veldig imot at han skulle gifte seg med en psykiatrisk pasient.

Jeg ble 100% uføretrygdet som 19 åring. Men vi giftet oss i 1999 og har nå to flotte gutter på 13 og 15! Vi har husmenighet, og elsker Jesus og hverandre! Vi fikk et digert mirakel, ja to digre mirakler! Jeg kunne nemlig ikke få barn. Hele morslivet mitt var dødt, og jeg hadde en svulst på hypofysen som krøllet til hormonene mine. Vi gikk 4 år til utredning og begynte på adopsjonsprosessen. Men så fikk vi et ord fra Gud: “Dere skal være foreldre neste år på samme tid!” Dette ordet fikk vi 15. juli 2001. Og mot alle odds og til legenes store overraskelse, var jeg gravid neste juli 2002. Og i 2003 kom mirakelet! Vi fikk til og med vite navnet på gutten vår før jeg var gravid. Han skulle hete Timoteus Benjamin! Og før det var gått ett år var vi gravid med nestemann. For en lykke!

Men så kom den tunge depresjonen i etterkant av fødslene. Da jeg hadde vært tungt deprimert i to år sa Gud til meg at “Nå er du halvveis. Dette er en intensivkur for at du skal få ting ut av systemet.” De to neste årene var også tøffe, men likevel lettere å bære.

Nå gleder jeg meg over alle de menneskene jeg har fått møte og hjelpe! Gud er fantastisk! Mine erfaringer har blitt til gull i møte med lidende mennesker!

Jeg har fått se mennesker med tunge diagnoser bli friske, befridd fra både demoner og løyner som de har trodd på.

Det er så stor kraft i Jesu navn og i Hans verk i mennesker! Og jo lenger ned man har vært, jo dypere kan man hjelpe andre.

* På spørsmål om hva Malene satt igjen med etter Leivs foredrag og møtet med Maritastiftelsen på ungdomskolen, og hvilken betydning Marita har hatt for livet hennes, svarer Malene: - Maritastiftelsen og det at Leiv kom på skolen min, har vært en av de gode milepælene i livet mitt.

Sånne lys langs veien som har ledet den rette veien! Gud er god!

GUDS NÃ…DE OG GODHET

MARITA NR. 3 / 2019 15

Tommes Jul Tekst: Tomme Håland FOTO: TOMME HÅLAND

16 MARITA NR. 3 / 2019

jul handler om å tenne lys i mørket. julens budskap er at det finnes lys når livet er på sitt mørkeste. julen handler om at lyset overvinner mørket. julen gir oss håp. håp om at nå skal det snus mot lysere tider. * julen er en tid for følelser. følelsene forsterkes. minner og tanker kan bli vekket om hva man ikke har, det mørke savnet kan oppstå. julen er den tiden av året der smertene kan forsterkes.. og er den del av året med høyest selvmordsrate. * for noen år siden besøkte jeg en venn, da han var på sitt mørkeste. han hadde gitt opp. han ville ikke leve lenger, og følte ikke livet ikke var verdt å leve lenger. da var der disse ordene kom: så lenge det er smaker du ikke ennå har smakt, så er livet verdt å leve! så lenge det er lukter du ennå ikke har luktet, så er livet verdt å leve! så lenge det er natur du ennå ikke har sett, så lenge det er fuglesang du ennå ikke har hørt, soloppganger du ennå ikke har følt, kunst du ennå ikke har lagt, musikk du ennå ikke har komponert, tekster du ennå ikke har lest, linjer du ennå ikke har skrevet, så er livet verdt å leve! så lenge det er mennesker du ennå ikke har møtt, så er livet verdt å leve! så lenge det er følelser du ennå ikke har følt, så er livet verdt å leve! så lenge det er skritt du ennå ikke har gått, sjangser du ennå ikke har fått, så er livet verdt å leve! så lenge det er liv, så lenge du har liv, så er livet verdt å leve!!

LEV! julen handler om livet! og julen handler om lyset. og håpet!

MARITA NR. 3 / 2019 17

Siden sist

Marita er på Gjøvik!

4. september åpnet Maritastiftelsen, med Gunn Akerholdt og Stig Morten Seierstad i spissen, Marita Gjøvik på Arbeidersamfundet i Gjøvik sentrum.

Dette er en videreføring av Monsterhuset, tidligere drevet av Gunn og Stig Morten. Victoria Andersen, tidligere beboer hos Marita Bo Oslo, har ansvaret for den daglige driften.

Til å begynne med vil Marita Gjøvik være åpent to dager i uken. Takk til Nan Inger, Centrum kirken, Filadelfiakirken, Gjøvik Politi, Tom Torkeha-

18 MARITA NR. 3 / 2019

GUNN AKERHOLDT og driftsleder Victoria Andersen med store forventninger for hva Marita Gjøvik kan bety for byen.

gen, Samfundet Gjøvik, og de trofaste frivillige på plassen som er med på å gjøre dette til et storsamfunn!

Stig Morten forteller om visjonen for Marita Gjøvik: “Vi mener at ingen er skapt for utenforskap, derimot at alle er ment til å være en del av et samfunn. De som ikke blir sett andre steder skal bli sett her! Visjonen er å være et sted som bringer alle slags mennesker sammen. Samlingene er rett og slett et sted for en kopp kaffe og en samtale med noen du

kanskje ikke ellers ville fått muligheten til å prate med. Det være folk fra kultureliten på Gjøvik til folk fra næringslivet, rusmiljøet, forskjellige kirkesamfunn, politiet, organisasjoner m.m. Jeg pleier å si at dette er et sted hvor vi har “1 dør inn og 100 ut igjen”. Med det mener jeg at du kommer bokstavelig inn vår ene dør, men kan koble deg opp mot flere veier ut av den situasjonen eller utfordringen du er midt oppi. Vi ønsker å rive ned murer av fordom-

SIDEN SIST

Tur til Saltö med Marita Bo Første helgen i oktober dro Marita Bo på sin årlige tur til øya Saltö i Sverige. Øya er et naturreservat og det ble mange fine naturopplevelser i strålende sol; blant annet natursti i skogen, varm kakao og pølser grillet på bål og tur til klippestranden.

I tillegg til dette var helga fylt med god mat, godteri og gode samtaler.

NAN INGER, GUNN AKERHOLDT, Line Marie Seierstad, Victoria Andersen og Frank Atle Framnes i Arbeidersamfundet lokalene Marita Gjøvik får bruke to dager i uka.

GRILLING i sola på øya Saltö i Sverige

AXEL, KIM OG HENRIK gleder seg over at Maritastiftselen er på plass i Gjøvik

JAN DØRUM og soldater/befal fra Garnisonen i Porsanger

mer på alle hold, for å møtes i en arena grunnet på nestekjærlighet, og være et sted som gir kraft og støtte til et hvert menneske med budskapet om at “du er du og du duger”.”

Stig Morten fortsetter med å fortelle at døren er åpen for alle, “og vi går også ut av den for å møte ensomhet, og de som føler at de ikke strekker til. Onsdagskvelder har vi også en “Church in the wild”, en møteplass der vi rett og slett minner alle på at de er fantastiske.”

Forebyggende arbeid i Lakselv 5. september dro Jan Dørum, foredragsholder og forkynner i Maritastiftelsen, til Lakselv for å snakke med unge voksne om rusforebygging. Etter invitasjon fra “Blåmandag”, en lokal forening som primært driver med supplerende ettervern

for rusmisbrukere, holdt han foredrag for omtrent 300 ungdoms- og videregående skoleelever, og 250 soldater og befal i kulturhuset ved Garnisonen i Porsanger. Jan rapporterer gledelig om "kjemperespons” fra både skolene og forsvaret.

MARITA NR. 3 / 2019 19

SIDEN SIST

Maritadagen feiret hos M&E Secondhand 26. oktober arrangerte vi Maritadagen hos M&E Secondhand på Ensjø i Oslo.

“Beach of Diamonds” skapte god stemning med minikonsert i møbelavdelingen. Vi hadde premiere på grøt i kafeen, det ble kjempepopulært!

Barna ble møtt med mulighet for ansiktsmaling.

Etter noen timer var det mange flotte barn med katter og løver i ansiktet som gikk rundt i butikken. Totalt var det nesten 650 personer som delte denne dagen sammen med ca. 15 medarbeidere. Sluttsummen på dagen endte på 60 724 kr. som gikk direkte til Maritastiftelsen.

BEACH OF DIAMONDS skapte god stemning på Ensjø

20 MARITA NR. 3 / 2019

ALLE BARN FIKK mulighet til å bli en katt eller løve for dagen!

DET BLE KJØPT for over 60 000 kr denne dagen, der hele summen gikk direkte til Maritastiftelsen!

MARITA UNG

Marita Ung holder til på Sub Scene i Oslo der de ukentlig arrangerer musikkverksted for ungdom fra 15-23 år.

Hvert semester jobbes det fram mot en konsert som blir avholdt på Sub Scene, og årets konsert blir avholdt fredag 13. desember. Tilbudet er gratis. En vanlig musikkverksteds-kveld inneholder 3,5 timer med øving, og en halvtimes pause der deltakerne får gratis middag. På fredager holdes kafeen på Sub åpen, og én gang i måneden avholdes det åpen scene i samarbeid med Sub Scene. Der har pågangen vært stor, og programmet har alltid blitt fylt opp. Mange har her debutert på scenen, og det går i mange forskjellige sjangre, som f.eks. hip hop, slam-poesi, stand-up og egenlagde låter. I løpet av hvert semester arrangeres det en helgetur, blant annet for å styrke det sosiale samværet.

Velkommen innom til SubCafe i Oslo hver tirsdag kl 17 for musikkverksted, og til kafeen hver fredag fra kl 18.

Har du lyst til å bidra? Synger du eller spiller du et instrument?

Vi trenger medinstruktører som kan være med å undervise på musikkversktedet på tirsdager. Ta kontakt!

Kontaktinfo: andreas@marita.no Sjekk ut Marita Ung på facebook og instagram!

MARITA NR. 3 / 2019 21

MEDARBE

TONJE WIGSTØL jobber som primærkontakt i Marita Bo. Og har som regel et smil om munnen.

22 MARITA NR. 3 / 2019

EIDER N ´

Tonje Wigstøl, 30, er en ung og målbevisst person, full av liv og entusiasme. Hun er en av de med hjertet på utsiden og ei som virkelig lever det hun preker. Jeg er nysgjerrig på hvordan hun bruker seg selv i jobben sin og hva som gjør at hun beholder lidenskapen, så vi setter oss ned for å preke litt om livet i Maritastiftelsen.

Tekst og foto:: Michelle Kapstad

J

eg er nysgjerrig på hvordan Tonje havnet akkurat her i Marita, og hun begynner å fortelle om hvordan hun introduserte hennes kjæreste (nå mann) til Marita Bo: “Da jeg ble sammen med Petter begynte vi å prate om at det hadde vært kjekt å bo litt nærmere hverandre. Jeg hadde hørt om Maritastiftelsen for mange år siden, fra kirka hjemme i Sandefjord, og visste at det gikk an å bo her som ansvarsperson.

Petter fikk flytte inn, og i de to årene før vi giftet oss hang jeg ofte her, og ble kjent med både stiftelsen og folka. Etter en stund hadde jeg en prat med Tåran (leder for Marita Bo), der hun lurte på om jeg kunne tenke meg å søke på jobb her. Dette var jeg veldig positiv til, så jeg søkte, fikk jobb og flytta inn jeg også!”

Marita Bo er et botilbud for unge mennesker over 18 år som trenger et helbredende fellesskap og trygg base.

Her hjelper de ansatte og ansvarspersonene beboerne med livsmestring; hjelp til å kunne møte livets større og mindre utfordringer med håp og mot.

Tonje jobber som primærkontakt i Marita Bo. Alle beboere og ansvarspersoner i Marita Bo-huset blir tildelt en primærkontakt, altså en person man kan kontakte på dagtid for spørsmål og samtaler. “Jeg er med på ansvarsgrup-

pemøter, der vi, sammen med beboeren selv, kommer sammen med andre instanser for å bli enige om veien videre.

Vi er her for oppfølging i hverdagen, alt fra dypere samtaler til å lære dem hvordan man bør sette opp et budsjett og vaske klær. Ansvarspersoner og vi som jobber her sørger for å gjøre det vi kan for å skape et godt miljø på huset, og arrangerer av og til sosiale aktiviteter.”

MOTIVASJON

Jeg spør litt videre hva det er som motiverer Tonje i jobben hun gjør. Hun smiler bredt og grunner litt på spørsmålet.

“Det er mange ting. For eksempel alle de vi jobber med hver dag. Det er veldig gøy å se at folk takler hverdagen bedre og bedre. Det er ikke det at vi skal komme med masse råd og tips hele tiden, og det er ofte jeg ikke alltid vet hva jeg skal si eller hvordan jeg bør reagere på ting. Men det som er så fint er at det er lov å være menneske i denne jobben. Vi lærer mye hver dag ved å sitte og lytte.

Denne jobben gir livet mening for meg.

Jeg ville studere for å bli sosionom, men

“Det gir meg så mye glede å se at folk mestrer livet!”

sånn ble det ikke for denne gangen. Dette er jo den type jobb jeg så for meg å ha, så det er mulig jeg hadde havnet her uansett!

Jeg jobber her fordi jeg ønsker å bety en forskjell. Jeg har vært engasjert i ungdomsarbeid i forskjellige menigheter i mange år, og jeg er glad for det. Men det er noe med det å følge mennesker litt tettere. Her lever vi med de i hverdagen, noe som gjør jobben både interessant og utfordrende. Det kan være litt vanskelig å legge fra seg jobben når man er hjemme, men jeg blir flinkere og flinkere på det nå. Det er viktig for meg å være tilstede når jeg sammen med beboerne her, og da trenger man å hvile også!”

EN STØTTESPILLER

Tonje forteller videre at det er enkelthistoriene som gir denne jobben ekstra mye mening for henne. “Jeg husker ei som bodde her før, ei jeg var primærkontakt for. Etter at hun hadde vært her en stund merket jeg at hun mestret hverdagen veldig godt. Hun bestemte seg etter hvert for å flytte ut, og selv om jeg så forbedringen, var jeg ikke 100% sikker på at hun var klar for å bo for seg selv. Jeg kjente på hvor viktig det var for henne å ta dette valget, og det var min jobb å støtte henne i det, uansett hvor usikker jeg var på at det var riktig. Vi har hatt litt kontakt i ettertid, og merker at hun virkelig blomstrer der hun er nå. Heldigvis tar man feil noen ganger. Det gir meg så mye glede å se at folk mestrer livet!”

MARITA NR. 3 / 2019 23