Barnehagen i en digital tidsalder

Videreutdanning i IKT i barnehagen

Barnehagen i en digital tidsalder 2015

1

Innholdsfortegnelse Forord Innledning Hvorfor skal vi bruke IKT i barnehagen?

IKT er helt selvsagt i barnehagen Barna og mediene Barnehagen ­ barns støttespiller i bearbeiding av inntrykk fra den stadig voksende medieverdenen 1­3 åringers mediebruk Barnehagen som institusjon Blogg som dokumentasjon i barnehagen Dokumentasjon i barnehagen Hvordan kan barnehagen bruke digitale verktøy i arbeidet med sosial utjevning?

Korleis barnehagen kan nytte digitalt verktøy i arbeidet med sosial utjevning?

Barns tidlige digitale ferdigheter og danning Korleis barn nyttar digitalt verktøy i leik og læring Barnehagen sitt ansvar i forhold til nettjuss og etikk Nettjuss barnehagens ansvar Arbeid kreativt med digitale verktøy Vurdering av Geocaching Vurdering av iStopMotion Lag digitalt herbarium Førskulegruppe med kamera på tur Vurdering av Kvitre!+ Skattejakt med GPS Vurdering av Sounds Real Vurdering av Thinlink.com Vurdering av Sound Touch Vurdering av Puppet Pals Vurdering av Trafikkvennen Tarkus Kilder

2

Forord Dette er en ebok satt sammen av blogger skrevet av studentene ved Høgskulen i Volda våren 2015. Tekstene er hentet fra emnet “Barnehagen i en digital tidsalder” som er en del av videreutdanningen “IKT i barnehagen”. Du finner også adressen til hver studentblogg for videre lesing ved hver tekst. Studentene kommer fra hele Norge og jobber hovedsaklig i barnehage, men også skole og IT. Bildet på forsiden er tatt av Maria Jensen Djupvik.

Innledning Av Marianne Hagelia

Det er lite vi vet om fremtiden. Men ett vet vi: at fremtiden er nettbasert og digital. Barna lever nå og det digitale er deres oppvekst. Dette er en del av deres kultur.

Gutten min kom hjem en dag i 1.klasse og fortalte at ”Thea sa at jeg søkte på porno – men jeg gjorde ikke det!” Etter noen runder med forklaringer og en telefon til lærer fant vi ut at gutten hadde vært på en nettside hvor det var et bilde av en dame i bikini.

Hva var det Thea og min sønn ikke hadde?

Barna leker at de har egen laptop! Foto: Asima Turan Mediekompetanse!

​

Små barn i dag blir bombadert av informasjon fra de er nyfødt. I langt større grad enn noen annen generasjon. Det er barnetv døgnet rundt, de har eget nettbrett og de har tilgang til mobiltelefoner hele tiden. Å gi barna mediekunnskap gjennom å lære dem å være kreative produsenter vil gi dem viktig tolkningsberedskap. Dette gjør vi ved å lærer dem å ta bilder, filme, lage lyder, klippe, sette sammen og dele vil de bedre forstå mediene og samfunnet de lever. I tillegg til tolkningsberedskap vil de få ferdigheter og kompetanser som vil hjelpe dem i det daglige. Alle i dag trenger informasjons­, medie­ og digital kompetanse, og dette kommer ikke av seg selv. Selv om barna er flinke til å klikke på digitale duppeditter har de ikke automatisk informasjonskompetanse eller tokningsberedskap. Det må læres.

Barna er naturlig lærevillige, sosiale, kreative og utforskende. Helt naturlig tar de med og bruker medier og digital teknologi inn i leken. Det digitale er et av mange språk som barna har, et språk som mange av oss ikke hadde da vi var små. Leken deres speiler det samfunnet de er en del av. De bearbeider det de opplever rundt seg. I leken dukker begrepene de forstår og de ikke forstå opp, og vi ser tydelig den kulturen de er en del av.

Det er vår jobb som voksne å påse at de ikke bare bli konsumenter og sitter inne hele dagen. Det er vår oppgave å legge til rette for læring, lek og kreativitet. Gjennom digitale verktøy kan de også lære turtaking, samhandling og kommunikasjon. At de også lærer å utforske, skape, dele og hente informasjons. Og at de forstår at det ikke er en ”liksomverden der ute” (Darre, 2014).

3

Barnehagen er opptatt av dannelse. Jeg er opptatt av digital dannelse og dømmekraft.

Hvordan oppfører man seg på nett? Hvilken informasjon er riktig og gal? Hvordan kan barna vite at de gir fra seg passordet til den rette tjenesten og ikke noen som vil lure dem? Kan vi vente med dømmekraft til de begynner på skolen?

Samfunnsmandatet er å utdanne selvstendig tenkende mennesker som er i stand til å tilegne seg ny kunnskap og fordomsfritt møte nye forhold og forestillinger (NOU 2000:14). Barna er allerede på nett fra de er rundt året og de har rett til å bruke nettet på en trygg og positiv måte.

Som voksen har du ansvar for å støtte og veilede barn til å lære seg godt nettvett (nettvettreddbarna.no)

Kameramann! Foto: Asima Turan

Vi voksne har lett for å ha motforestillinger mot det nye. Dette nye oppleves som en trussel mot det etablerte. Vi reagerer instinktivt og vil skjerme barna fra dette nye og fremmede.

Ofte før vi vurderer hva dette nye er og kan brukes til. Å begrense nettbruken kan faktisk skade barn. ​ EU Kids Online​ har funnet at de som er lite på nett er mer sårbare på nett. ​ Vil du unngå at barna utsettes for ubehagelige opplevelser på Internett, er ikke løsningen å begrense nettbruken. Argumentasjon som at barna bare spiller og at dette medføre stillesitting er vanlig å høre. Spørsmålet er om vi voksne tar oss tid til å vurdere om dette nye har gode sider også?

Det har aldri vært større skille mellom generasjoner enn det vi har i dag. Vi har levd i en annen tid og har aldri opplevd dette massive medietrykket. Det er med andre ord stor kulturforskjell mellom barnas oppvekst og vår oppvekst. Vi voksne har ikke mulighet til å forstå hvilken verden barna lever i. De lever nå og dette er deres tid. Deres oppvekst. Dette er en del av deres kultur og barndom. Det må vi respektere. Vi kan like det eller ikke, men dette er deres oppvekstvilkår. Husk: det er vi voksne som har formet denne verden for dem.

Denne boka er ikke en for eller mot IKT. Dette er en Ole Brumm – ”Jatakk begge deler!”

4

Hvorfor skal vi bruke IKT i barnehagen?

Kjell Kenneth Moens http://kjelken.blogspot.no/

Denne bloggoppgaven tar utgangspunkt i et case som mange, meg selv inkludert, har opplevd en eller annen variasjon av i barnehagen. En mor kommer inn i barnehagen og ser et nettbrett liggende, hvorpå hun utbryter: "Mine barn skal ikke spille dataspill i barnehagen.

De skal være ute og leke!" Dette minner meg veldig om et lignende case en foreleser en gang stilte til oss under en forelesning. Hva vil være mest riktig: å stå ute med kaffekoppen i hånda og være passiv tilskuer til barns lek, eller sitte inne sammen med en gruppe barn og lage en interaktiv historie sammen på nettbrettet? Jeg velger for oppgavens del å tro at barnehagen driver med pedagogisk arbeid når de bruker digitale verktøy. Dette er ikke alltids tilfellet, og i flere barnehager vil nok dessverre denne moren ha grunn til bekymring, da det fortsatt finnes eksempler hvor nettbrett og lignende blir brukt som "elektronisk barnepass".

De barna som blir litt for rasteløse, eller ikke klarer å finne på noe å gjøre, blir gitt et nettbrett slik at de kan gå og sette seg en plass der de ikke er i veien. Slik skal det ikke være! Ser vi bort i fra dette, så kan man tolke morens reaksjon som at barnehagen ikke har kunnet formidle sitt pedagogiske arbeid med digitale verktøy på en måte som er tilfredstillende nok for henne.

Vi trenger ikke å se lengre enn til Rammeplanen for å finne argumenter for bruken av IKT i barnehagen. "Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap" (Kunnskapsdepartementet, 2011:21). Dette krever selvfølgelig en pedagogisk fremgangsmåte. Digitale verktøy er akkurat som andre verktøy, deres funksjon er avhengig av brukeren. Jobber man ikke pedagogisk med nettbrettet, da blir det fort et verktøy som ikke stimulerer til mer enn passiv deltakelse. I de rette hender. I kompetente hender, vil dette nettbrett kunne være en kilde til språkutvikling.

Eller til utvikling av gode problemløsningsevner. Eller til fantasiskaping. Og det beste av alt, siden det som skapes i større grad kan lagres elektronisk, er dette også en fantastisk kilde til å dokumentere arbeidet som skjer når nettbrettet tas i bruk.

I tillegg skal barnehagen også være en plass der man jobber for å redusere samfunnsskiller.

Det er nå engang slik at i dagens samfunn vil barn på et eller annet tidspunkt møte på digitale verktøy en eller annen gang i sitt liv. Og selv om teknologien i dag er betraktelig mye rimeligere enn den var før, vil det fortsatt finnes barn som ikke har tilgang til de samme digitale verktøyene hjemme. Da kan det være gunstig for oss i barnehagen, som første del av barnas utdannelsesløp, gi dem muligheten til å ta sine første digitale skritt. Så ikke bli bekymret når du møter på personer som tenker slik som denne moren gjør. Det finnes tusen argumenter for å jobbe med digitale verktøy, og tusen argumenter til å la være. Det handler om å finne en balanse. Og helt feil tar hun jo ikke, det bør jo være tid og rom til å pakke bort disse verktøyene, og komme seg ut og leke.

5

IKT er helt selvsagt i barnehagen Erling Toresen­Vestre http://erlingtv.blogspot.no

For å sitere en mor jeg epostkorresponderte med tidlig i høst: "Må bare nevne at jeg generelt er lunken til bruk av iPad i barnehagen.

Ser i mailen at dere har tenkt gjennom hvorfor og på hvilken måte dere bruker den på, og blir med en gang mer positiv :­) Argumentene med samarbeid og det å vente på tur kjøper jeg!"

(Mor til gutt 3 år) Jeg har alltid vært en forkjemper for IKT i barnehagen. Jeg har vært en pådriver for å anskaffe IKT utstyr i de barnehagene jeg har jobbet i. Jeg har også alltid ment at barnehagebarna ikke skal være tilgodesett billig, utdatert utstyr ­ gjerne arvet fra skolen over veien ­ men at barna skal ha det samme utstyret som de fleste i samfunnet har hjemme. En av grunnene til at jeg hoppet på dette studiet var for å bygge opp min formelle IKT­kompetanse, som igjen vil gi meg større slagkraft til nettopp å få til de forandringene jeg kjemper for. Mesteparten av motstanden møter jeg hos de eldre styrerne og assistentene, og jeg tror det handler om mangel på egen kompetanse og frykt for det ukjente.

Det er mange grunner til at jeg mener IKT helt selvsagt hører hjemme i barnehagen. For meg henger tre motiver høyere enn de andre, det er disse jeg bruker mest når jeg argumenterer for behovet for IKT.

Den første og viktigste grunnen er at IKT er gøy i seg selv. Det er engasjerende, morsomt og gir økt livsglede. På avdelingen min har jeg barn som spør etter iPad med det samme de kommer om dagen, mens noen ikke vil hjem når det blir henta fordi de er midt i et spill når foreldrene kommer. Er det ikke herlig når vi har det så kjekt at vi ikke har lyst til å gjøre noe annet?

Det neste motivet for IKT er sosial utjevning. De er ikke mange, de er ikke så veldig synlige, men de finnes. Det er de familiene med dårlig økonomi og lite ressurser. Barn av innvandrerfamilier, trygdede omsorgspersoner, barn på institusjon, barn med en foresatt, osv. I min barnehage har jeg i alle fall ett slikt barn, som jeg med 100 % sikkerhet kan slå fast ikke har noe særlig avanserte former for IKT­utstyr i hjemmet til underholdningsbruk. De har TV og én PC. Er det nok i dagens Norge? Du kan gjøre mye av det samme med en PC som du kan gjøre med et nettbrett. Hva tror du at barnet tenker om det? En PC har ikke applikasjoner og touch­skjerm. Det er jo to forskjellige verdener. Er man utenfor samfunnet når man ikke har utstyret? En kan jo med rette si at de fattige i Norge har mye ressurser og tilgang til IKT­utstyr til sammenlikning med fattige fra andre land. Ikke­vestlige land. Men akkurat det barnet her på min avdeling speiler seg ikke i barn fra andre land. Det speiler seg med vennene sine på avdelingen. De som har. Derfor mener jeg at barnehagene og skolene må kompensere tapet for disse barna og jevne ut de sosiale forskjellene.

Det siste av de tre viktige motivene jeg tenker på er at IKT er enda en del av mangfoldet barna har kompetanse på. Kanskje er det nettopp ett barn som har spesielt god kompetanse 6

her, men som sliter med å hevde seg på andre arenaer? Kanskje er hans IKT­ekspertise nøkkelen til heisen som løfter han opp og bygger opp selvfølelsen, slik at han blir det gjengse mennesket barnehagene og skolene har som misjon å gjøre han til? Jeg har ett eksempel der også, dog er det ikke bare IKT­utstyr (iPad), men også puslespill ­ tekniske verktøy/leker ­ som dette barnet er ekspert på. Han er en ressurs i barnegruppa og blir jevnlig etterspurt av de andre barna til å løse floker på nettbrettet og løse gåten med de siste puslespillbrikkene. Vi ser hvordan han blomstrer og hvordan selvtilliten får en boost hver gang han løser et av disse problemene.

I​ artikkelsamlingen1 fant jeg jeg dette avsnittet som på en måte fanger opp alt det jeg har skrevet og står for, dog kortere og mer elegant formulert: "Jeg job​ ber i barne​ hage og er opp​ tatt av ​ lekens plass i barne​ ha​ gen​ og ​ vok​ sen​ rollen​ . I mitt arbeid blir dig​ i​ tale verk​ tøy, net​ topp verk​ tøy. Verk​ tøy som gir oss flere strenger å spille på når det kom​ mer til de barna som er i vår varetekt. Disse verk​ tøyene bør være en del av mang​ foldet i barne​ ha​ gen. Enkelte barn får vist nye sider ved seg selv, da det er set​ tin​ gene med spill og teknologi som motiverer dem. Dette kan gi over​ føringsverdi inn i andre sam​ men​ henger. Det er sosialt utjev​ nende at barne​ ha​ gen har dette i tilbudet sitt, både for de som ikke har tilgang hjemme men også for de som har men som ikke erfarer hen​ sik​ tsmes​ sig bruk i en sosial kontekst. Dig​ i​ tale verk​ tøy er fan​ tastisk i sam​ men​ henger der enkelte barn har større utfor​ dringer en majoriteten, de gir mer moti​ vasjon til å øve på opp​ gaver som bar​ net trenger men det åpner også opp for å kunne gjøre dette nor​ malis​ ert i en kon​ tekst som alle 2 barna har glede av og synes er gøy." (​ Darre​ , 2013 )

Det er mange andre bonuser også. Men foreløpig ser jeg på dem av mindre betydning for målet av barnehagens hovedoppgave som er å​ ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling​ (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Sist men ikke minst ­ IKT er realistisk. Er det i det hele tatt mulig å komme seg gjennom livet uten IKT? Ikke en gang hvis en jobber kjempehardt for å unngå det? Hva blir du i så fall? En outsider i samfunnet? Fritt fram for det, men det er vel ikke barnehagens oppgave å sørge for?

Foto: Amina El Katat

1 2

​ http://padlet.com/hageliam/IKTbarnehage ​ http://www.pedagogiskpraksis.no/2013/05/01/a­leke­med­programmering/

7

Barna og mediene Erling Toresen­Vestre http://erlingtv.blogspot.no

Barnehagen - barns støttespiller i bearbeiding av inntrykk fra den stadig voksende medieverdenen

Hvordan kan barnehagen hjelpe barna til å bearbeide inntrykk, samt reflektere over og sortere all informasjonen mediesamfunnet vårt gir dem?

Det er ikke til å unngå. Barna påvirkes av mediesamfunnet akkurat slik alle andre også påvirkes av det rundt oss. Mediene er overalt. De er i bilen og mobilen. På soverommet og på tur. I barnehagen og hjemme. De digitale mediene er til og med innebygd i de nyeste dusjene. Vi har passert stadiet der vi må forklare foreldre og andre ansatte hvorfor vi bør drive med digitale verktøy, nettbrett og PC i barnehagen. Vi må begynne å planlegge hvordan vi skal gjøre det. Hvordan vi kan påvirke, veilede, eller styre barns digitale danning i en slik retning at de lærer nettvett, ansvar, og ikke minst reflektert og kritisk tenkning i stedet for å sluke alt som kommer fra mediene rått.

Den siste tiden har vi vært vitner til massiv død og ulykke i det båtflykninger prøver å krysse middelhavet mot Italia og Hellas for å få et bedre liv i Europa. Internettet er alles talerstol, og vi bombarderes med alt fra meninger som ​ eksperter​ har, til ​ journalister​ , og ​ lokalpolitikere i Finnmark​ . De aller fleste av oss klarer å sortere ut den informasjonen som kommer, og er i stand til å skille hva som er synsing og fordommer, og hva som er fakta og riktig. Så er det noen som enten ikke vil forstå, faktisk ikke forstår, eller som blir lurt av dårlige kilder. De kommenterer livlig og synser i hytt og pine. Når de blir ​ konfrontert​ , er de ikke i stand til å forsvare sine synspunkt og holdninger. De har ikke lært nettvett, har ikke digital danning, eller har ikke lært seg å være kritisk til kilder de henter informasjon fra. Voksne mennesker sliter allerede i dag med hvordan de skal forholde seg til inntrykk ­ spesielt hvordan de skal uttrykke seg i medieverdenen i dag. Barnehagene må på banen for å sørge for at neste generasjon ansvarlige voksne ansvarliggjør seg selv i større grad.

Det har blitt sagt at kunnskapen som finnes på Internett ​ dobles hver 18 måned​ . Det er mye informasjon! Det er også mye gal, lite sjekket og dårlig informasjon. Men det ligger der. Noen sluker det ukritisk og konspirasjonsteorier florerer. Ta for eksempel vaksinedebatten. Antallet vaksinerte barn synker og det begynner å nærme seg fare for flokkimmuniteten vår.

Vaksiner er farlige!​ Vi må lære å skjelne på hva som er ønsketenkning og hva som er fakta.

Barn må også lære seg at en må sjekke med flere kilder som ikke bruker hverandre som referanse når de skal samle ny kunnskap.

Barnehagebarn blir mest utsatt for medieinntrykk via Barne­TV, applikasjoner og spill. Vi bør i større og tidligere grad lære barn at langt i fra alt man ser og hører på TV er riktig. Mye er skuespill, noe er ikke ekte i det hele tatt. Hva er fakta og hva er fiksjon? Barn har en større evne enn voksne til å leve seg inn i historier og roller. Hvor lenge og hvor langt skal man gå i å overbevise barn om at det finnes ting som julenisse og påskehare? Noen barn som har vansker i relasjoner og går inn i en sjørøverrolle ­ hvor det liksom er normen å være 8

skummel og sint. Men hvor farlig er egentlig Kaptein Sabeltann? Andre barn klarer ikke vise nødvendige følelser fordi ​ en ekte superhelt aldri er lei seg​ . Jobben vår må da være å bruke de interessene barna har fra medieverdenen ­ det de påvirkes mest av ­ til å utvide horisonten. Få til gode refleksjoner der barna blir nødt til å tenke gjennom dilemmaer eller ugitte svar. Slik kan vi finne andre løsninger og gode strategier for allsidig læring og kunnskap. Kanskje vi må undersøke litt mer og faktisk finne kilder som gir ​ nytt innblikk​ ?

Helt feil blir det å gjøre slik som det er foreslått i denne artikkelen: ​ Kast PC­en ut av skoletimene​ . Vi kan ikke rygge inn i fremtiden. Fokuset må være på hvordan vi kan lære med de verktøyene vi har. Da må vi kjenne til verktøyene selv også.

1-3 åringers mediebruk Nina Mjanger http://ninaelisabeth61.blogspot.no

Bildet er hentet fra flickr.no

Medietilsynets rapport3 av 2014 om småbarns mediebruk konkluderer med at et særlig utviklingstrekk de siste årene er at barn er stadig yngre når de bruker medier for første gang. Ettåringer er allerede på Internett. I rapporten kommer det frem at nettbrett brukes av 33 prosent av barna mellom 1­4 år. Debutalderen er lav på interaktive medier der barn selv må gjøre aktive valg for å sette medier i bevegelse. Peke og trykke er en iboende utforskningsmåte for de yngste, og derfor har spesielt nettbrett slått veldig godt an.

Pekeboken har fått en digital utfordrer i nettbrettene. Her er det ikke kun fargerike bilder, men også musikk og andre lyder som forsterker opplevelsen. ​ Nettbrettet den nye pekeboka ­ NRK4 og ​ Nettbrett er den nye pekeboken ­ aftenposten5 .

De første tegn på rollespill vi ser i barnehagen har vært mor, far og barn lek, lage mat lek og lek vi kan spore tilbake til barnetv eller film. Nå observerer vi lek som omhandler mobiltelefoner, filmkamera og pc bruk. I artikkelen ​ Nettbrettet den nye pekeboka ­ NRK uttaler far "alt mor og far er interessert i, synes han er gøy", og han er glad i alle slags duppe dingser. Dagens mor og far er veldig opptatt av digitale verktøy, noe vi må ta til oss, vi som jobber i barnehage.

Hva tenker vi, og hva gjør vi i barnehagen med digitale verktøy med de aller yngste?

Erfaringen min fra egen barnehage er at det ofte tenkes at det kan vi vente med til barna kommer på stor avdeling. Trenger det å være vanskelig eller nødvendig å utsette bruk av digitale verktøy til barna er over 3 år? Marianne Undheim sier blant annet i boka Del gleder 3

http://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2015/rapport_foreldre_smabarns_mediebruk_20 14.pdf 4 ​ http://www.nrk.no/norge/nettbrettet­den­nye­pekeboka­1.11695781 5 ​ http://www.aftenposten.no/kultur/Nettbrettet­er­den­nye­pekeboken­7703650.html

9

(2011) at barn i 1­3 års alder skal få begynnende erfaring med tekniske hjelpemidler i naturlige situasjoner. Det kan være støvsuger, bruke miksmaster, cd­spiller, datamaskin, kamera, kopimaskin og nettbrett. Her tenker jeg det er nok av verktøy barna kan være med på å bruke. I tillegg sier Undheim (2011) at også barn i 1­3 års alder kan fotografere og dokumentere hverdagen sin.

Barnehagen som institusjon Isabell Engjaberg Øye http://isabellengjaberg.blogspot.no

Blogg som dokumentasjon i barnehagen Dersom vi nyttar blogg som dokumentasjon i barnehagen kan vi til dømes legge ut både tekst og bilder så foreldre, tilsette og barna kan sjå. Myrtoppen barnehage som Darre (2013) skriv om i boka "Blogg som pedagogisk verktøy" har mange positive erfaringar med å nytte blogg som dokumentasjon. "Det gir økt fagleg fokus, dokumentasjonen er lett å finne tilbake til, og det kan oppstå nye og uforutsette måter vi kan bruke den på. Det gir verdi både for den som jobber med det, og for den som leser" (Darre, 2013:12).

Bruk av blogg som dokumentasjon kan synleggjere kvardagsaktivitetar, leik og prosjekt som vert gjennomførte i barnehagen. Den meir tradisjonelle bruken av dokumentasjon syner kanskje meir dei ferdige resultata som til dømes eit maleri som barnet har mala. Foto vert også nytta som dokumentasjon, i min barnehage har eg erfaring med at det vert hengt opp bilder frå ein tur eller ein aktivitet. Men etter ei stund vert bilda fjerna, ofte kasta fordi arket vert stygt og ødelagt. Dersom bilda hadde blitt brukt i ein blogg vart dei oppbevarte der, og ein kunne gå inn å sjå bilda når ein måtte ønske. Bilda vi tek i min barnehage i dag vert lagra i mapper på dei ulike basane, barna får med kvar sin cd med bilder heim når dei sluttar i barnehagen. Her må foreldra skrive under på eit skjema om at bilda ikkje skal leggast ut eller delast på sosiale media, då det ofte er mange barn i tillegg til eigne barn på bilda. Skal ein nytte blogg som dokumentasjon er det viktig å ta omsyn til personvern. Bloggane kan leggast ut på passordbeskytta sider. I boka til Darre står det at ein må ta omsyn til barna. "Vi må ta hensyn til at det 13 år gamle ungdommer ikke nødvendigvis synes det er stas at ting de gjorde i barnehagen som femåring, ligger gjennkjennbart og tilgjengelig på nett. Derfor er anonymisering viktig" (Darre, 2013:35). Også rammeplanen legg vekt på at ein må tenke på det etiske kring bruken av dokumentasjon, samstundes som det å dokumenter gir informasjon om kva barn opplever, lærer og gjer i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Bruk av blogg som dokumentasjon kan skje saman med barna. Når ein bloggar saman med barna gir det ei kjensle av tilhørighet, det er læring i prosessen og språkstimulering. Blogg om det som barna er opptekne av, la barna få hjelpe til å lage bloggen.

10

Dokumentasjon i barnehagen Bente Iren Tronstad http://btronstad.blogspot.no Kvar dag blir det produsert store mengder dokumentasjon i barnehagen. Fordelen med å blogge er at det blant anna vert lettare å dokumentere det pedagogiske arbeidet, og vidare også lettare å kunne ta vare på denne dokumentasjonen. Darre (2013) skriv i si bok at dokumentasjon frå barnehagen bør handle om aktivitetar, leik, prosjekt og opplevingar knytta opp til faglege forankring i rammeplanen. Bloggen blir som eit digital arkivskap der ein opplevar informasjon og dokumentasjon, og ved å lage seg eit systematisk system blir det lett å finne fram i dokumentasjonen. Bruk av blogg til dokumentasjon av pedagogisk praksis er fint å bruke når barnehagen skal synleggjere sin eigen praksis ovanfor både foreldre og barnehageeigarar. Det blir viktig for barnehagen å tenke over kva ein skal blogge om, og ha klare tankar om dette. Når det er sjukdom innad i barnegruppa eller personalgruppa kan blogg vere eit godt hjelpemiddel til å fange opp det som har skjedd i barnehagen.

Personalet må også fokusere på det positive som skjer i barnehagekvardagen når ein skal blogge. Bilda som blir valgt ut og bruke i bloggen må seie noko om kva verdi ein ønsker å ha fokus på. Bilder kan vere med på å gi misvisande informasjon, derfor må vi vere beviste på dei valga vi tar. Derfor er det viktig at personalet på førehand reflekterar over kva bilder som skal brukast i bloggen, og kvifor. Korleis bilda blir satt saman med tekst kan også ha stor verdi for korleis situasjonen blir oppfatta. Dokumentasjon av den pedagogiske praksisen ved bruk av blogg er ein fin måte å løfte barnehagen sitt innhold og faglegheit, ved å vise fram dei prosessane og prosjekta som foregår i barnehagen.

Personalgruppa kan bruke blogginnlegg som pedagogisk dokumentasjon, og vi kan bruke dei ilag med barna. Personalet må finne ein måte å organisere arbeidet på slik at barna sjølve kan vere med i prosessen å blogge. Blogg gir barna innsyn i kva som skal skje i barnehagen, og også eit innsyn i kva aktivitetar andre barn har gjort på. På den måten opnar bruk av blogg opp for meir reel medvirkning frå barna sine sider. Blogg som dokumentasjon blir opplevd som lærerikt bruk av tid. Det er med på å gi økt fagleg fokus, det er lett å finne tilbake til ulik dokumentasjon, og det kan oppstå nye utfordringar på korleis ein vil bruke dokumentasjonen på nytt. Både den som blogger og den som les gir det verdi for. Blogg er også eit fint verktøy å bruke for personalet når ein skal evaluere det pedagogiske arbeidet.

Når ein skal blogge er det viktige etiske omsyn ein må vere beviste på som bildebruk og personvern.

Når ein skal blogge er det viktig å tenke på organisering av innhaldet i bloggen. Bloggen må organiserast med utgangspunkt i rammeplanen, barnehagen sine basar eller avdelingar.

Kvart innlegg bør derfor merkast med navnet på basa og det fagområdet innlegget definerast under. På den måten blir det lett å finne fram i bloggen og dei ulike materiala det blir blogga om. Når ein skal blogge blir det beste også å velge seg ut enkelt episodar i kvardagen og beskrive desse. På den måten blir episodene meir konkretiserte, og bloggen blir brukt til å løfte fram det faglege i kvardagen (Darre, 2013).

11

Hvordan kan barnehagen bruke digitale verktøy i arbeidet med sosial utjevning?

Tone Lise Follestad Iversen http://tonelise­ikt.blogspot.no

Selv om Norge er et rikt land betyr ikke det at alle har de samme mulighetene. "Barn lærer fort og mye i sine første år, og det er store ulikheter i hvor stimulerende hjemmemiljø barna kommer fra. Ved å tilby et godt læringsmiljø for alle barn, kan barnehagen bidra til sosial utjevning" (Kunnskapsdepartementet, 2008:del 2). Barnehagen kan legge opp til forskjellige aktiviteter som er med på å bidra til den sosiale utjevningen. Dette også i form av digitale verktøy. Ikke alle barn har eget nettbrett. Ikke alle barn bruke de spillene som er populære.

Barna har ulike utgangspunkt hjemme, noen har sjansen til å spille og se så mye tv som de ønsker, mens andre ikke har denne muligheten. Sistnevnte kommer til barnehagen og forstår kanskje ikke hva de andre barna snakker om. Derfor er det viktig at barnehagen er tilstede og legger til rette for at alle barna får oppleve og ta del i mediekulturen. I Temaheftet for IKT i barnehagen står det "Digital kompetanse skal stå sentralt i opplæringen på alle nivåer, og det norske utdanningssystemet skal være blant de fremste i verden når det gjelder pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring" (Bølgan, 2006:34). Det vil si at barnehagen skal bruke IKT i hverdagen sammen med barna.

Leken er noe av de viktigste i barnas hverdag, barna etablerer vennskaper, og positive relasjoner til andre og mot forskjellige aktiviteter. Noen barn kan være med innelukket og holder seg mest for seg selv. Kanskje fordi de ikke har noen erfaringer med det de andre barna leker eller snakker om. "Barna tar sine mediaerfaringer med seg inn i barnehagen.

Hvis personalet overser det som er barnets opplevelsesverden, blir det et skarpt skille mellom hverdagsliv og livet i barnehagen" (Rugtvedt, 2006). Barnehagen kan gi alle barna mulighet til å bruke nettbrett. "Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning."

(Kunnskapsdepartementet, 2008). Barnehagen kan være med på å motvirke digitale skiller blant barna, og bidrar til sosial utjevning. Når barna har nettbrett, fotokamera og andre digitale virkemidler i barnehagen som barna kan få erfaringer med å bruke. Da får barna de samme erfaringene og de får felles referanser som de kan snakke eller leke om. Vi kan skape nye sosiale møtepunkter for barna når de får de samme erfaringene og kunnskapene.

"Det er i alles interesse at barna får litt hjelp til å finne felles referanser som kan bidra til felles lek og dypere vennskap mellom flere barn" (Darre, 2013:35) Derfor er det viktig at de ansatte er oppdaterte på hva barna holder på med i den digitale verden. Når barnehagen jobber med sosial utjevning igjennom digitale verktøy kan det være alt fra å tegne på nettbrett til å se filmer eller høre på lydbøker eller til å ta bilder med et fotokamera og få se på bildene i etterkant. Å bruke digitale verktøy kan være med på å skape felles referanser for barna.

12

Korleis barnehagen kan nytte digitalt verktøy i arbeidet med sosial utjevning?

Bente Iren Tronstad http://btronstad.blogspot.no

Barnehagen er i konstant utvikling. Bruk av digitale verktøy og sosiale medier er blitt ein stor del av den virkeligheita barn i dag veks opp i. I barnehagen blir det teke meir i bruk ulike digitale verktøy i læringa. Personalet har også blitt meir beviste på korleis ein kan nytte digitale verktøy i arbeid med sosial utjevning blant barna. Vi møter stadig på ulike utfordringar i barnehagen når det til dømes gjeld bruk av IKT. Det kan vere utfordringar der foreldre ikkje ønsker at IKT skal takast ibruk i barnehagen, barn som slit for å kome inn i sosialt samspel med andre barn, eller at det stadig vert fleire fleirspråkelige barn. I slike situasjonar er det mykje personalet kan legge til rette for i barnegruppa.

I barnehagen møter ein ved enkelte høve barn som har utfordringar med å kome inn i leik med barn på same alder, og som ikkje er like begeistra for sosiale samspel. Digitale verktøy kan vere ein fin måte å trekke dei inneslutta barna inn i sosiale relasjonar. Ved å gi barna ei kjensle av mestring, fører det automatisk også til eit større popularitet i gruppa (Darre, 2013).

Barn må få oppleve positive erfaringer i samspel med andre barn, der dei får erfare saman og lære av kvarandre.

Barn er flinke til å samarbeide når dei er fleire ved datamaskina. Her ser vi at barna må vente på tur, hjelpe kvarandre på rett veg og støtte kvarandre. I slike situasjonar blir det viktig at personalet kjenner barnegruppa godt, og kjenner til barnegruppa sitt behov, både som enkelt individ og som gruppe. På den måten får barna eit fullstendig pedagogisk tilnærming i kvardagen. Nokre barn treng meir aleinetid enn andre, noko som det også er viktig å huske på. Det blir viktig at einsame barn blir fanga opp, og deltar på lik linje med dei andre i gruppa. Verktøya og situasjonane må derfor brukast på ein slik måte at det inkluderar alle barn inn i eit fellesskap til dømes ved å legge til rette for felles referanser (Darre, 2013).

Enkelte barn kan ha blitt lei dei vanlege barnehageaktivitetane, eller trenger ekstra hjelp og støtte. Digitale verktøy kan hjelpe på motivasjon og læring når det gjelder aktivitetar som muntleg fortelling, tekst og boklesning for desse barna. Denne teknologien kan vere så motiverande for enkelte barn at dei lettare tilpasser seg dei sosiale reglane som oppstår i gruppeaktivitetar (Darre, 2013).

Bruk av ulike digitale verktøy er fint å bruke for barn med spesielle behov. Ofte er dette aktivitetar som barna synes er kjekt å halde på med, og som dei kan vere konsentrerte med over tid. Bruk av digitale verktøy kan også vere fint å bruke i kvardagen for barn som er aktive, og som treng å roe ned eller for barn som har ekstra utfordringar med å konsentrere seg. Ein del teknologi har mange motiverande faktorar som hjelper barna å holde konsentrasjonen oppe over lengre tid (ibid). Personalet må då vere aktivt tilstede, og vise barna respekt for dei aktivitetane barna held på med.

13

Bruk av IKT skal ikkje vere ei barnevakt for desse barna. Digitale bøker kan også vere eit virkemiddel å bruke for å inspirere nye barn til leseglede. Barna kan her bla på eiga hand, samtidig som barna får teksta lest opp medan dei kikar på illustrasjonar og ulike bokstavar (ibid). Korleis personalet legg opp til bruken av digitale verktøy, kan vere avgjerande for enkelte barn. Personalet må sjå ulike mogelegheiter desse verktøya gir, og vere tilstade med barna som opne og interesante vaksne.

Bruk av digitale verktøy er også med på å styrke språkstimuleringa til barn som har behov for det. Ved å bevist ta i bruk barna sine eigne fortellingar i barnehagen får barna bruke språket sitt aktivt og kreativt, og bidra til gode samtalar. Ved at det stadig blir fleire fleirspråkelege barn i barnehagen, blir det viktig å utnytte dei situasjonane ein kan i det daglege til å styrke språket (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Eit anna viktig moment på kvifor barnehagen kan nytte digitalt verktøy i arbeidet med sosial utjevning er at bruk av IKT i barnehagen gir lik læring til alle barna. I barnehagen kan vi møte på familar som har dårleg økonomi og lite ressurser. Ved at barna får prøve ulike verktøy i barnehagen har dei eit meir likt utgangspunkt til skulestart.

Barns tidlige digitale ferdigheter og danning Miroslava Odobasic http://miroslao.blogspot.no

Senter for IKT i utdanningen (2011) har definert digital kompetanse på følgende måte: ​ Et sett av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Disse kreves som en forutsetning for å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig til å løse praktiske oppgaver, kommunisere, innhente og behandle informasjon og skape digitale produkter. Å utvikle digital kompetanse ved å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk er en viktig del av digital kompetanse ​ (Senter for IKT i utdaninngen, 2011).

Hva slags digital kompetanse behøver egentlig små barn?

Barnehagen kan være barnas første møte med digitale verktøy og er den første institusjon som skal gi barna øvelse i å beherske disse. Det første nivået som er mest relevant for barn i barnehagen, kan man kalle grunnleggende digitale ferdigheter. Tilegne og behandle daglig informasjon, produsere og bearbeide digital informasjon, det å kunne kjenne til enkel digital kildebruk er de ferdighetene som legger grunnlag for digital danning. En av de grunnleggende ferdigheter man kan nevne også er digital kommunikasjon, hvor barn bør kunne bruke enkle digitale verktøy og medier i presentasjon og kommunikasjon. Digital dømmekraft er viktig ferdighet i digital danning. Å kunne følge enkle regler for digital samhandling og kjenne til enkle regler for personvern på Internett er svært viktig for barn og unge (Barnehagefolk, 2013).

For å styrke digital kompetanse i barnehage faglig sammenheng, må barnehagens formål og særegenhet legges til grunn for å sikre at kompetanse utviklingen er profesjonsrettet. Vi holder på med ulike aktiviteter og tilnærminger i barnehagen, hvor balansen mellom barnets behov og barnas rolle i felleskapet er viktig å tenke på. Barnas tidlige digitale ferdigheter og 14

danning har avgjørende betydning i videre livsløpet. Barnehage ansatte bør være bevisste på hvordan arbeidet rundt digitale verktøy kan knyttes opp til rammeplanens sju fagområder.

For oss som jobber i barnehagen er svært viktig å være bevisst på at digitale verktøy er en del av det som allerede skjer i barnehagen (Darre, 2013).

Bruk av digitale verktøy har blitt en stor del av den virkeligheten barna vokser opp i (Darre, 2013). Barnas digital dannelse starter tidlig. Mange barn i lav alder er godt kjent med smarttelefoner og nettbrett, og vi som jobber i barnehagen står overfor nye krav til digital kompetanse. Hver enkelt barn bør trene digitale ferdigheter og holdninger i både spontane og voksenstyrte aktiviteter. Ved å gjøre dette anerkjenner vi barnas digitale liv i lek, utforskning og læring. Ifølge​ Rammeplan​ for barnehagens innhold og oppgaver er dannelse mer enn både utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering, men samtidig romme alt dette (Kunnskapsdepartementet, 2006a). Den skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og gjennom gode danningsprosesser skal barn settes i stand til å mestre livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende, nysgjerrige og kritiske til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Barnehagen bør motvirke digitale skiller og bidra til sosial utjevning samt fremme medvirkning, demokrati og likestilling.

Barn må få utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter, som legger grunnlag for barnets allsidig utvikling (ibid).

Korleis barn nyttar digitalt verktøy i leik og læring Eldbjørg Njøs http://enstudieblogg.blogspot.no

Eg jobbar på ein spesialskule med elevar frå 1.­10.trinn, der kvar elev har eit eige spesialpedagogisk opplegg ut i frå elevens føresetnadar. Rammeplanen for barnehagen (2006) seier at "barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap”. Vidare seier Rammeplanen at barnehagens arbeidsmåtar og innhald må sjåast i samanheng med dette. Mi oppfatning er at elevane på skulen ikkje nødvendigvis skil seg frå barnehagebarn når det gjeld bruk av digitale verktøy i leik og læring. Difor vel eg å skriva om min kvardag, og fortelja om korleis elevane nyttar ulike digitale verktøy, både til leik, i undervisninga og elles gjennom dagen.

Nokre er å sjå på som nødvendige hjelpemiddel, til dømes for å kommunisera eller å orientera seg gjennom skuledagen, og andre er ein del av undervisningsopplegget med alt det innebær. Eg tenker at desse er digitale verktøy, uavhengig om det er nødvendige hjelpemiddel eller kun til leik og læring.

Avslutningsvis vil eg trekka nokre linjer til barnehagen.

Digitale verktøy nyttast over heile skulen. Det blir brukt både til leik og læring. Kvar morgon startar skuledagen med ei felles samling, der SmartBoard blir nytta. Det er eit av mange verktøy som er implementert i skuledagen. Nokre elevane har digitale verktøy som einaste kommunikasjonsmiddel. Det kan t.d. vera "​ Tobii​ " (augestyrt kommunikasjonsskjerm) eller "​ Rolltalk​ " (databrett med bilder/tekst/lyd). Det finst ulike pad´ar og andre digitale verktøy for 15

kommunikasjon. Dei elevane som ikkje har verbalspråk, kan uttrykke seg når dei nyttar hjelpemiddel. Det kan t.d. vera å sei kva ein vil ha på skiva, å kunne svara ja eller nei på spørsmål, å sei at ein har vondt eller det vera i forbindelse med jobbeøkter. Eleven kan svara ved hjelp av eksempelvis "Rolltalk". Dei som arbeider med eleven legg inn aktuelle tema/bolkar og menyar i programmet, slik at det blir tilpassa ned til minste detalj.

Datamaskiner og kamera blir brukt over heile skulen, også til både leik og læring. Nokre nyttar datamaskina til å skriva tekstar, søka opp informasjon på nettet, sjå på filmar på YouTube og liknande kanalar eller til å henta fram arbeidsoppgåver som er lagt inn på It’s Learning. Det er eit stor utval digitale verktøy, samt digitale hjelpemiddel. Elevane utforskar og nyttar seg av desse ut i frå sitt behov. Enkelte av elevane har dagsplanen digitalt med seg gjennom skuledagen. Som lærar må ein vera oppdatert nok til at ein kan legga inn program og halda verktøya i drift. Det er lite nyttig for eleven dersom det ikkje fungerar som det skal.

Dei nemnde digitale verktøya kan innehalde spel, underhaldning, musikk, videoar og linkar til diverse pedagogisk og underhaldande opplegg på internett. På den måten kan eleven også nytta det til leik. Til forskjell frå barnehagekvardagen, er skuledagen oppdelt i læringsbolkar og pausar/friminutt. I pausane er dei digitale verktøya gjeve å nytte. Det gjeld sjølv om verktøyet også har vore nytta i undervisinga. Nokre elevar har iPad eller tablet, og nyttar dei på same måte. Darre (2014) skriv at digitale verktøy kan nyttast i utallige samanhengar og at det kan gi verdi på fleire plan. På skulen er dette tydeleg. Eg opplever at elevane er lærevillige og interesserte i å nytta dei digitale verktøya me har som både kommunikasjon, til læring og leik. Mange har god kontroll på korleis ein skal manøvrere seg rundt gjennom musikk, ulike program og liknande. Dei nyttar digitale verktøy i sosiale samanhengar, noko som for mange kan vera ein vanskeleg arena. Til dømes kan det å sitja ved same bord og spela ​ MineCraft​ på kvar sin iPad vera sosialt krevjande nok. Nokre av elevane arbeidar med nettvett, og nokre blir fulgt tett av dei vaksne som er med. Dei må erfare kva som er grei framferd på nettet (Darre 2014).

Elevane er barn, på lik linje med barn i barnehagen. Dei er nysgjerrige og utforskande, dei leikar og søker underhaldning på nettet og tek i bruk digitale verktøy. På skulen er det ei ramme med digitale verktøy som elevane er van med, morgonsamling med SmartBoard og klasserom med datamaskiner, tablets, kamera m.m. I større grad enn i barnehagen har kvar enkelt elev sitt opplegg rundt som innebær bruk av digitale verktøy. Eg trur bruken av verktøya er lik, uavhengig av om det er barnehage eller skule, men at det er rammene me vaksne lagar som avgjer korleis og når det blir nytta og det er naturleg nok store skilnader mellom barnehage og skule. Det er mange andre verktøy som blir nytta, som eg ikkje kjem inn på her. Samt at bruksområdet er veldig mykje større enn det som er beskrive.

16

Barnehagen sitt ansvar i forhold til nettjuss og etikk Marianne Solvang Nilsen http://mariannenilsen1992.blogspot.no

I dag har det blitt veldig enkelt å ta bilete, og det er kjapt å dele med andre. I barnehagen tar ein mykje bilete. Før ein publiserar bilete av barna, må ein få tillating i frå foreldra (​ Åndsverkslova​ , 2014). “Et fotografi er likestilt med personvernopplysninger, og er et privat og elektronisk spor når det publiserest på Internett” (​ Undheim​ , 2011, s. 16). Dei fleste barnehagar sender ut skjema, for å få løyve til å leggje ut bilete av barna. “Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet” (​ Barnehagelova, 2005​ ). Det er ikkje alle barna som liker å bli tatt bilete av. Barnet har også meiningar. Det gjelder også film, sitat eller andre ting i frå barna, som ein legger ut (Undheim, 2011). Dermed er det viktig å ​ spørje barna på førehand,​ og få godkjenning. På denne måten er vi gode rollemodellar ovanfor barna.

I tekstar og videosnuttar, er også nettjuss viktig. Ein bør aldri skrive namna på barna, fordi det kan bli kobla oppimot bileta eller barnehagen som barnet går i. For å skjerme barna, kan ein ta bilete utan at ansiktet vises (Undheim, 2011). Nettjuss gjelder også for personalet. Det er ikkje alle som har lyst at bilete av dei havnar på nettet, og heller ikkje namnet. I tillegg har barna rett til eit privatliv, ein må hugse at bilete på nett kan bli liggjande for alltid (FNs barnekonvensjon art 16)6.

Ein situasjon som kan oppstå i barnehagen er at foreldre vil ta bilete av barnet sitt, i lag med andre barn. Her har personalet ei oppgåve, og passe på at dette ikkje skjer.

Dersom dei tar bilete, har ikkje vi kontroll over kva som skjer vidare med bileta.

Dessverre er det mange foreldre som ikkje veit eller tenkjer over dette. Nettjuss og etikk er dermed eit viktig tema for barna, personalet og foreldra.

Foto: Amina El Katat

6

​ http://barneombudet.no/dine­rettigheter/til­a­vaere­meg/privatliv/

17

Nettjuss barnehagens ansvar Nina Mjanger http://ninaelisabeth61.blogspot.no

Det blir mer og mer vanlig at barnehager publiserer bilder, film og produksjoner laget i barnehagen med og av barn.

Uansett hva barnehagen skal publisere er første skritt å vite hva som er lovlig. Det finnes ingen lov som gjelder spesielt for internett. Når det gjelder publisering på internett er det tre lover personalet i barnehagen må kjenne til. Det er Åndsverksloven, Personvernsloven og Straffeloven.

Bildet er hentet fra flickr.no

​

Åndsverksloven​ . Denne loven gjelder for alle medier. Det er § 45 c som er aktuell for barnehagepersonel å sette seg inn i. Denne paragrafen sier: ​ Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede.​ Til denne paragrafen finnes det fire unntak:

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bilder c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmen interesse d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud

Når vi i barnehagen ønsker å bruke fotografier, kopier av kunstverk, litteratur og musikk, må vi vite at Åndsverksloven regulerer kopiering av dette. Som eksempel er vernetiden for et fotografi 50 år. Vi kan altså ikke gå inn på internett og ta kopi av et foto uten å finne ut om dette er lovlig i en produksjon som skal publiseres.

Personopplysningsloven Et portrett av et menneske regnes som personopplysning. Alle som publiserer foto eller andre personlige opplysninger må forholde seg til denne loven. Det gjelder også for lukkede nettsteder. Dersom det publiseres bilder av barn under 15 år kreves det samtykke fra foresatte. Er det gitt samtykke, kan dette når som helst trekkes tilbake om personen angrer.

Straffeloven § 46 sier at den strafferettslige lavalder i Norge er 15 år. §§ 246 og 390 a) sier at ærekrenkelse og sjikane (som mobbing på nett) kan straffes med bøter, fengsel eller samfunnstjeneste.

18

Arbeid kreativt med digitale verktøy Kjellaug Beate Stokke http://ikt­kjellaugbeate.blogspot.no

Vurdering av Geocaching Dette er en app som brukes til “skattejakt” over hele verden.

GPS viser hvor du finner geocacher7 i det nærområdet du befinner deg. Appen krever at voksne setter seg godt i hvordan den brukes og hvordan en finner og lager geocacher. I de fleste av geocachene kan du ta med noe8 og bytte med det som ligger i boksen, eller du kan bare legge igjen det du måtte ønske. Plukker du med deg en sporbar gjenstand, så er det om å gjøre å få den tilbake i en annen geocach så fort som mulig.

1. Brukervennlighet Denne appen kan være både enkel og vanskelig å forstå. Ikke alt er like innlysende og det er greit å sette seg godt i hvordan den brukes før en tar den i bruk i sammen med barn. Når du har valgt hvilken geocach du vil finne, så får du en veiledende pil som viser vei og retning.

Barn vil enkelt kunne bruke denne appen om voksne hjelper de å stille inn på geocacher i nærområdet.

2. Utseende / design Designet er ok, litt tungvint, men enkelt når du først har blitt kjent med programmet. Veldig greit å leke litt med programmet før du begynner ­ for å finne alle finessene i appen.

3. Innhold Innholdet er veldig bra. Du finner detaljer om alle geocacher, beliggenhet, beskrivelse av stedet den ligger, bilder av den og nøyaktig GPS­funksjoner. Vanskelighetsgrad er også satt opp. Noen cacher er sporbare. Du finner all informasjon i appen.

En artig app som kan gi mye glede og som tar fokuset bort fra den lange eller tunge veien til målet av en tur. Når en blir opptatt av å kikke på retning til pila og følge den, glemmer du litt det som ellers skjer rundt deg.

7 8

“skatten” eller målet Ofte små billige leker som Kinderegg, nøkkelring, plastdyr osv.

19

Vurdering av iStopMotion Kjellaug Beate Stokke http://ikt­kjellaugbeate.blogspot.no IstopMotion er et animasjon program som er enkelt å håndtere for voksne og barn. Den kommer med standar innstillinger og har en god introduksjons video som forklarer det meste. Det den imidlertid ikke forklarer er at en bør stille ned hastigheten på bildene før en starter sånn at det blir lettere for barna å oppfatte det som er på skjermen når de produserer.

1. Brukervennlighet Dette er en app som er enkel i bruk for både voksne og barn. Voksne gjør lurt i å sette seg litt inn i hvordan den fungerer for lettere å kunne hjelpe barna i gang. Den har og et speilbilde som gjør at det er lett å ta opp igjen arbeidet fra dagen før, om det er aktuelt.

2. Utseende / design Jeg vil si at den har et enkelt og logisk design som gjør mye for brukervennligheten.

Animasjonene du selv har laget finner du i det første vinduet og de er lette å bla gjennom.

3. Innhold Appen inneholder all informasjon du trenger. Har du behov for lyd er det linket til en side for nedlasting av musikk og lyd.

Dette er en god app som barna kan bruke til egenproduksjon av egne eventyr, enten de er på jakt etter humlen eller følger meitemarken på tur. Kanskje er det en blomst som vil opp og se dagens lys, mange muligheter både inne og ute med denne appen.

20

Lag digitalt herbarium Dag Bjerke http://dagbjerke.blogspot.no Barn er nysgjerrige av natur, og liker å utforske verden. Da jeg var ung, husker jeg at vi laget et herbarie på skolen. Vi plukket blomster, presset og tørket de, slik at vi til slutt hadde en samling vi kunne vise til.

Ved å utstyre barna med kamera på en skogstur kan man i fellesskap lage et digitalt herbarium. Dette blir en slags «finne blomster» lek, som vil aktivisere alle barna.

Barna tar bilder av blomster, blader og annet fra planteverdenen. Her er alle muligheter åpne. Som Darre (2013) minner om: barn tar bilder på en annen måte enn voksne. Noe som kan gi et spennende og morsomt resultat. Etter turen kan bildene systematiseres i ulike kategorier, gule blomster, blader, kongler, høye blomster, lave blomster, blå blomster mm.

Eller man kan sortere etter navn, dette kan med fordel avgjøres i samarbeide med barna.

Bildene kan igjen skrives ut for å lage en collage, eller man kan organisere de inn på en nettside, for eksempel barnehagens egen side, der alle kan bla og se på bildene.

Førskulegruppe med kamera på tur Eldbjørg Njøs http://enstudieblogg.blogspot.no I denne aktiviteten har eg tenkt å ta med kamera på tur saman med ei førskulegruppe. Eit kamera kan nyttast både inne og ute og barna skal sjølv nytta det. Før turen startar blir kamera delt ut og ein går gjennom kva ein skal nytta det til. Barna kan nytte ulike digitale verktøy til å ta bilete med, til dømes iPad og mobiltelefonar, men i denne aktiviteten har eg valgt digitalkamera. Dette fordi barnehagen har robuste kamera, samt eit kamera til kvart av barna. Det er viktig at alle får delta og vera aktive (Darre, 2013). Eg må på førehand sikra at utstyret er klart (ferdig lada og ledig minne). På turen skal dei ta bilete av tal, bokstavar, former, fargar, ord (gatenavn, butikknavn, logoar m.m) dei ser. Turen må gå i område som egnar seg. Det skal vera ein aktivitet som stimulerar dei ulike utviklingsområda til barna, med særleg fokus på kreativitet og bilete, samt barnehagen sine satsingsområde ut i frå den aktuelle aldersgruppa.

21

Dokumentasjon: Kvart barn tek bilete. Desse kan ein sjå på fortløpande og i fellesskap når ein tek matpause på turen.

Deretter arbeidar ein vidare med dei i barnehagen. Barna skal få visa bileta dei har teke og forklara kva dei ser. Dei vel sjølv kva bilete dei vil ta vare på og det er viktig for dei å delta aktivt i denne prosessen (Darre, 2013). Bileta kan visast på skjerm, arbeidast med på SmartBoard eller skrivast ut og til dømes laga ein collage av tal, bokstavar, mønster og former ein har knipsa.

Måla for barna med å ta med kamera og ta bilete er å : ● Bli kjent med tal og talomgrep ● Bli kjent med bokstavar ● Få erfaring med ulike figurar ● Få erfaring med mønster og fargar ● Vere med på friluftsaktivitetar ● Ha fokus på språk og lesing ● Konsentrasjonskrevjande aktivitetar ● Grovmotoriske aktivitetar ● Finmotoriske aktivitetar som til dømes klypping av bilete ● Erfare å arbeide åleine og i grupper

Fagområde i rammeplanen som me garantert kjem innom: Kommunikasjon, språk og tekst, Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn og Antall, rom og form.

Vurdering av Kvitre!+ Morten Kristiansen http://moffa1989.blogspot.no

Kvitre!+ er en app for å identifisere og lære fuglelyder. Den har 201 forskjellige sanger og toner. Klikk på fuglebildet og flippe det over og så kan en lese hjelpsomme tips pluss en kort beskrivelse av lyden.

Etter at dere har hørt på et utvalg kan dere prøve quizen.

Kvitre! inkluderer funksjoner for både nybegynnere og erfarne fuglekjennere. Fugler kan sorteres etter vanlighetsgrad, slik at du kan høre på de vanligste først, og deretter gå videre til de mer sjeldne fuglene. Den kan også hjelpe deg med å identifisere skjeldne fugler ettersom du vil se de vanligste fuglene først.

22

Lag en liste over de fuglene dere observerer i barnehagen slik at dere kan finne dem raskt neste gang (tapp + ikonet over bildet for å legge fuglene til din favorittliste).

Jeg testet denne appen med barna, de likte den kjempe godt. På grunn av denne ble de mer observante på fugler, før var det ikke et tema engang. Videre var den lett å bruke sammen med barna, og de fikk kontroll over den ganske fort. Appen var best tilpasset de største i barnehagen 4­6 år, men jeg hadde 3 åringene med på seansen også. Etter vi hadde holdt på en stund gikk vi i skogen bak barnehagen for å se om vi klarte å gjenkjenne noen av de lydene vi allerede hadde hørt på. Veldig fornøyd med appen.

Skattejakt med GPS Anne Marte Hofset Weider http://annemartew.blogspot.no Eg har valgt å ta for meg skattejakt med GPS. Ideen har eg fått frå eit hefte frå Donald Duck & Co;Trygg på nett9.

Dette er ein leik som eg trur passar best for dei største barna i barnehagen. Eg trur det er lurt at ikkje gruppa er for stor. Det er også viktig at barna får bytte på å bære GPS­en. Å gå på skattejakt er ein leik som barna synst er kjempe spennande.

Barna jakter etter ulike postar utandørs. Postane kan til dømes vere brev frå kaptein Krok som treng hjelp til å finne ein forsvunnet skatt.

Gøym breva rundt omkring og marker dei som veipunkt på GPSen. Du må stå ved kvar post når du markerer GPS­posisjonen. Plasser skatten som siste veipukt. Her ligg det ein sjørøverskatt! Når du har lagt inn alle postane på GPS­en, bruker du funksjonen Opprett rute. Då lagar du ein bestemt rute som barna saman med ein vaksen må følgje.

Eg har fleire gongar teikna skattekart til barna og gjøymt ein skatt ute i barnehagen. Barna elsker å gå på skattejakt. Her kan vi bruke GPS­en som skattekart. Barna får då øve seg på å følgje ein GPS, og eg trur dei synst det er kjempe spennande. Om barnehagen ikkje har eigen GPS finst det på dei fleste smartmobilar.

9

​ https://www.uninett.no/webfm_send/710​ eller ​ iktsenteret.no/barnehage

23

Vurdering av Sounds Real Asima Turan ​ asitur66.blogspot.no Appen Sounds Real kan vi bruke i barnehagen når vi vil konsentrere oss om lyd. Hvilke lyder hører vi i skogen og hvilke i nærmiljøet? I denne appen kan vi høre på mange forskjellige lyder og ta opp egne. Vi kan legge flere lyder i favoritter, og så prøve og finne de ute, når vi går på tur i nærmiljøet. For eksempel kan vi konsentrere oss om lyder av: en bil, motorsykkel, sykkel, gressklipper, tog, gravmaskin eller lyder av forskjellige dyr som for eksempel ku, hund, katt eller geit. Vi kan også gjøre motsatt. Vi kan for eksempel ta opp lyder som vi hører i skogen, og senere prøve å finne ut om vi har de samme lydene på appen, eller finne de på Internett og sammenligne.

Å bruke appen Sounds Real er veldig fengende for barna, aktiviteten kan inkluderes i ukentlige turer med barna. De blir veldig ivrige, interesserte og konsentrert rundt lyder og samtidig lærer de lydkategorier. Barna kan lære å bruke appen selv, men trenger veiledning fra voksne fordi de fort kan komme på villspor og ikke finne tilbake. Den er best å bruke i små grupper da høyttaleren på mobilen er svak. Involverte fagområder er natur, miljø og teknikk og kommunikasjon, språk og tekst.

24

Vurdering av Thinlink.com Thomas Mayer http://thomasgma.blogspot.no Jeg har valgt å skrive om nettapplikasjonen Thinlink.com. Temaet for min Thinlink er friluftsliv fordi mottoet i vår barnehage er “Med friluftsliv i barnehagen”. Gjennom dette temaarbeidet er det nærliggende å ta utgangspunkt i rammeplanens fagområder som blant annet omhandler natur, miljø og teknikk, kropp, bevegelse og helse og nærmiljø og samfunn.

Jeg syntes det var litt vanskelig å lage linkene som vist ovenfor. Jeg har liten erfaring med bruk av IKT­verktøy, og hadde problemer med å kopiere og opprette linkene (ressursene) til bildet. Vår lærer Marianne Hagelia har laget en instruksjonsvideo som jeg syntes var nyttig: https://www.youtube.com/watch?v=S3gj6U9uiPA

Friluftsaktiviteter for vår barnehage finner du her: ​ http://www.Thinlink.com/scene/646446019977936898

I mitt søk etter relevante friluftsressurser, “pauset” jeg instruksjonsvideoen, vekslet mellom å bruke ulike faner, og lærte gradvis gjennom mange repetisjoner. Som praksisbarnehage, har vi stadig studenter i barnehagen, og jeg har vært så heldig å finne en tålmodig student som jeg lærte å bruke Thinlink. Det å vise andre forsterker min egen læring og trygghet i forhold til å bruke Thinlink som pedagogisk verktøy, og det motiverer for videre IKT­arbeid. Noen fem­ og seksåringer har vært med på å velge ut bilder til denne linken, og etter hvert vil de også få være med på hele prosessen, tenker jeg. I arbeidet med å finne relevante bilder (linker) oppdaget jeg flere muligheter når det gjelder å søke hensiktsmessig. Dette arbeidet tok lang tid, men jeg lærte mye av å prøve og feile. Disse erfaringene jeg har delt med barna og gjør at vi lettere finner fram når vi sammen søker på internett. Gjennom å bruke digitale verktøy på en kreativ måte utvikler barna sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk (Darre, 2013:129). Bildene (ressursene) vi linker på Thinglinken åpner for samtale om mange felles minner/felles preferanser, og skaper nye ideer blant barna som ivrer etter å foreslå nye turopplevelser mens vi studerer Thinlinken vår.

25

Bildet jeg har valgt, illustrerer mange av vår barnehages målsetninger som for eksempel det å være mye ute, tilby varierte naturopplevelser og ha fokus på barns medvirkning. Vi gjennomfører andre friluftsaktiviteter også, og ved en senere anledning vil jeg lage en tilsvarende Thinlink som omhandler de andre aktivitetene vi tilbyr.

Gjennomgående vil jeg legge tilrette for at barna skal få medvirke. Medvirkning er viktig blant annet for at barna skal få et eierforhold til temaet. Dette vil kunne øke motivasjonen deres for å holde på enda mer med friluftsliv. Det å la barna ta bilder av sine førstehåndserfaringer, og la dem være med å legge dem til som linker i Thinlink, ivaretar hensynet til medvirkning.

Undersøkelser har vist at barn er mest oppmerksomme når de får delta aktivt med noe som for dem er konkret (Kunnskapsdepartementet, 2006:38).

Vurdering av Sound Touch Asima Turan ​ asitur66.blogspot.no

Brukervennlighet Jeg synes at denne appen passer best for to­ eller treåringer. Den er veldig lett å forstå og å bruke. Det er bare å trykke seg fram. Barna trenger litt veiledning når de vil gå til en annen kategori, men det forstår de også veldig fort. Der er ingen «irrganger», barna kan ikke komme seg på villspor og ikke finne tilbake.

Utseende Jeg synes at det er så fint med bilder av «forskjellige» dyr, fugler, kjøretøy, instrumenter, også videre. Hver gang man trykker på bilde /tegning av en katt, får man et annet bildet og lyd av en katt. Da blir det veldig spennende og morsomt og samtidig lærer barna at det finnes mange forskjellige «katter».

Innhold Med denne appen kan barna lære seg forskjellige kategorier – grupper på en lettvint måte. Involverte fagområder er språk og kommunikasjon og natur, miljø og teknikk.

26

Vurdering av Puppet Pals Miroslava Odobasic http://miroslao.blogspot.no Bruker vennlighet Puppet Pals er et digitalt teater og den fant jeg iTunes Apple. Denne appen passer best for fem og seksåringer og med litt veiledning er den lett og forstå.

Innhold Strålende enkel å bruke. Den kan flettes inn i hvilket som helst tema.

Barna kan iscenesette hva som helst; historier, fortellinger og eventyrer.

Puppet Pals lar oss bruke opptil fem ulike scener på filmsnutt. Barna kan bruke bilde som følge eller de kan importere selv fra bildearkivet til iPad. Barna kan bruke opptil åtte skuespillere per filmsnutt og de kan bygge eget «persongalleri». De kan fokusere på dyreliv, lage bankran eller leke med tall. Morsomt blir det uansett ved å la barna bygge sine egne bakgrunner og sine egne persongallerier fra bildearkivet på iPad`n.

Puppet Pals bruker intern mikrofon til å ta opp lyd. Skuespillerne flyttes og zoomes for å skape bevegelser og dynamikk i samspill med fortellerstemme. Puppet Pals legger til rette for lek og improvisering i kombinasjon med muntlig framføring. Denne appen bruker vi veldig mye i barnehagen og den er veldig populær. Puppet Pals dekker flere fagområder og bidrar til barnas kreative prosesser.

27

Vurdering av Trafikkvennen Tarkus Marianne Solvang Nilsen http://mariannenilsen1992.blogspot.no Kategori: Bøker Utgitt: 5. juli 2013 Utvikler: Trygg Trafikk Aldersgrense: 4 + Gratis

Trafikkvennen Tarkus​ er ein app som skal vere med på å lære barna om trafikken. Her møter barna beltedyret Tarkus og vennene hans. App’en er ein av ni bøker i serien om Trafikkvennen Tarkus. Barna får høyre boka, samtidig som dei får løyse oppgåver undervegs. App’en kan brukast innan alle fagområda i rammeplanen, men først og fremst innnan Nærmiljø og samfunn og Etikk, religion og filosofi.

Innhaldet: Innhaldet er relevant. Det er brukt kjente barnefigurar, beltedyret Tarkus og vennane hans, og det er relevante oppgåver. App’en kunne ha innehaldt fleire forteljingar for å gi meir læring og forståing. Ein kan til dømes vidareutvikle med fleire forteljingar, om Tarkus og vennane. For barn under 2 år kan det vere vanskeleg å forstå. Eg meinar det kan vere interessant for barn i alderen 2 ­ 5 år, men litt keisamt for førskulebarna. Denne app’en passar best for barnehagen.

Utsjånad/design: Utsjånaden er tiltalande, fremjar innhaldet godt og er brukarvennleg. Fargane gir ein god kombinasjon. Designet er tilpassa innhaldet om trafikkomgjevnadane. Barna kan følgje med i teksten, fordi orda blir markert gult når dei blir lest opp.

Interaksjon / brukarvennlegheit: Ein brukarvennleg og enkel app å bruke. Barna klarer å bruke app’en sjølv. Den er sjølvforklarande. Dei eldste barna klare dette utan rettleiing, men dei minste trenger rettleiing i byrjinga. Nokon oppgåver undervegs, som gir passleg med funksjonar.

Heilskapleg vurdering: Mi heilskaplege vurdering av denne app’en er at den inneheld ei god forteljing, med fine bilete, tekst og oppgåver. App’en kan brukast som ein del av trafikklæringa. Etter mi meining kunne app’en innholdt fleire forteljingar, slik at barna kan lære enda meir om trafikkreglane.

Eg meinar den passar for aldersgruppa 3 ­ 5 år. Terningskast: 4

28

Kilder Antonsen, F. (2015): "Nettbrettet gjør barn dårlige til å leke". Hentet fra: http://barnehage.no/pedagogikk/2015/02/­nettbrettet­gjor­barn­darligere­til­a­leke/

Barnehagefolk (2013) Digital kompetanse. Oslo. Fagpressen

Barnehageloven (2013). Lov om barnehager. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005­06­17­64

Bølgan, Nina (2006) Temahefte om IKT i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet

Darre. C.F. (2013) Kreativ bruk av digitale verktøy. Oslo: Kommuneforlaget

Darre. C.F. (2013) Blogg som pedagogisk verktøy. Oslo: Kommuneforlaget

Hagelia, M. (2015) Forelesning om nettjuss for Høgskolen i Volda Hentet fra https://www.youtube.com/channel/UC7fomFmavvEwT2TOmEjL63A

Hvordan bruker ThinLink ​ https://www.youtube.com/watch?v=S3gj6U9uiPA

IKTsenteret.no For deg som jobber i barnehage Hentet fra ​ http://iktsenteret.no/malgruppe/barnehage

Kunnskapsdepartementet (2000) Frihet med ansvar, Mjøsutvalgets utredning. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dannelse­i­var­tid/id563622/​ ​ (NOU 2000:14). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.

Kunnskapsdepartementet (2006a) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/reg/2006/0001/ddd/pdfv/282023­rammeplanen. pdf

Kunnskapsdepartementet (2006b) Temahefte om natur og miljø. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/barnehage/Pedagogikk/Temahefter/temahefte_om_natur_og_miljo.pdf?epsla nguage=no

Kunnskapsdepartementet (2006c) Temahefte om IKT i barnehagen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/287769­temahefte_om _ikt_i_barnehagen.pdf

29

Kunnskapsdepartementet (2008) Kvalitet i barnehagen St.meld. nr. 41 (2008­2009). Hentet fra https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld­nr­41­2008­2009­/id563868/?docId=STM2008200900 41000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=4

Kunnskapsdepartementet (2011) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/barnehage/Rammeplan/rammeplan_bokmal_2011nett.pdf?epslanguage=no

Medietilsynet (2014) Foreldre om småbarns mediebruk. Foreldres syn på barns (1­12 år) bruk og opplevelser av medier Hentet fra http://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/2015/rapport_foreldre_smabarns_mediebruk_20 14.pdf

NRK (2014) Nettbrettet den nye pekeboka Hentet fra http://www.nrk.no/norge/nettbrettet­den­nye­pekeboka­1.11695781

Personopplysningsloven (2013) Lov om behandling av personopplysninger. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000­04­14­31

Pinterest, IKT i barnehagen, Volda. Hentet fra https://www.pinterest.com/mhagelia/ikt­i­barnehagen­h%C3%B8gskulen­i­volda/

Rugtvedt, L. (2006) konferanseinnlegg "Klikk der! ­ å bruke digitale verktøy med barna i barnehagen" Hentet fra ​ https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/klikk­der­om­ikt­og­barnehagen/id113991/

Senter for IKt i utdanningen. (2011). ​ Digital kompetanse​ . Hentet fra: https:// iktsenteret.no/tema/digital­kompetanse (lest 18.1 2012)

Straffeloven (2014) Lov om straff. Hentet fra ​ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005­05­20­28

Uninet (u.år) Donald Duck & CO Trygg på nett Hentet fra ​ https://www.uninett.no/webfm_send/710 Egmont Kids Media Nordic AS, i samarbeid med IKT_Norge, Senter for IKT i utdanningen, Medietilsynet, NetCom, Google, FUB og Redd Barna

Undheim, M. (2011). Del gleder. Oslo: GAN Aschehoug, Universitetsforlaget AS

Åndsverksloven (2014) Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961­05­12­2

30

31