La oss dele
Et bofellesskap på Nyhavnafellesskap substantiv
/fe´l:esskap/
1 det å ha noe felles med, høre sammen med (noen)
2 gruppe, (løs) sammenslutning av mennesker (med felles bakgrunn, bosted, interesser e.l.)
AAR4990 Masteroppgave
Fakultet for arkitektur og design NTNU 2024
Studenter:
Malene Indrebø Haga
Frida Rinaldo
Veiledere:
Olav Fløttum Kristoffersen
Geir Brendeland
Alt av bilder og tegninger er av oss, om ikke annet er oppgitt.
Innhold: Sammendrag s. 6
01 Bakgrunn s. 8-15
02 Analyse s. 16-41
03 Konsept s.42-55
04 Leie eller eie? s. 56-65
05 Prosjekt s. 66-143
Ekstramateriale: En håndbok om å bo i/starte et bofellesskap s. 144-153
Etterord s. 157
Referanser s. 158-161
Sammendrag
La oss dele legger frem ett av flere svar på hvordan vi kan bo i fremtiden. Gjennom oppgaven ønsker vi å utfordre “normen” for hvordan vi bor i dag. Arkitekturen i prosjektet legger til rette for fellesskap blant beboerne og oppfordrer oss til å tenke nytt. Ulike grader av deling og fleksible planløsninger gir hjem som kan romme langt mer enn “A4-familien”.
Ladehammerkaia bofellesskap er plassert på Nyhavna, og er et forsøk på å vise hvordan Nyhavna kan bli en bydel for alle, med et rikt mangfold av beboere og besøkende. Det er et innspill i debatten om utviklingen av Ladehammerkaia, hvor vi stiller oss kritisk til dagens planforslag for området.
Målet med denne oppgaven er å vise at det å bo på færre kvadratmeter og dele mer, ikke bare er en bærekraftig levemåte med tanke på klima, ressurser, og sosiale og økonomiske forhold, men også et levesett som byr på goder penger ikke kan kjøpe. Vi vil vise at et bofellesskap kan være en ressurs for byen og samfunnet.
01 Bakgrunn
Vi har ikke råd til å bo i byen
Hvordan kan arkitektur bidra til fellesskap og inkludring?
Historisk perspektiv
Før i tiden bodde nordmenn i landsbyer, gjerne i tunformasjoner. Felles for de ulike tunformasjonene var organiseringen rundt et felles gårdsrom der alle møttes. Alle som bodde der kjente hverandre og det var et fellesskap blant dem.
I dag har flere flyttet til byer. Vi bor i eneboliger med private oppkjørsler og garasjer. Eller så bor vi i boligblokker med mange leiligheter, og veien inn og ut av blokka er en stusslig heis eller et parkeringsanlegg. Vi verner om det private og det er lite kontakt mellom naboer.
FØR: Klyngetun med felles møtepunkt i midten
I DAG: Vi lever separate liv med minimal kontakt med naboer
Kan bofellesskap løse boligkrisen?
Flere og flere ønsker å bo i by, noe som har ført til en enorm prisvekst på sentrumsnære boliger de siste årene. Dette kan resultere i et samfunn preget av økende sosial og økonomisk segregering.
Vi trenger en mer inkluderende boligpolitikk som bidrar til å bevare mangfoldet i byene.
Ressursforbruket vårt øker i en rasende fart. Jordas overforbruksdag kommer tidligere og tidligere hvert år. I 2023 var alle verdens fornybare naturresursser for resten av året brukt opp allerede 2.august, og i 2024 hadde Norge brukt opp sin del av jordens fornybare naturressurser 12.april. Skal det være mulig å snu klimakrisen må vi gjøre tiltak, og forbruket vårt må drastisk ned!
Vi må bruke mindre og dele mer.
Til tross for at vi bor tettere enn før, er avstanden mellom oss blitt større, og stadig flere kjenner på ensomhet. Mange har svært liten eller ingen tilknytning til naboene sine, og vet knapt hvem som bor på andre siden av veggen.
Vi må finne tilbake til fellesskapet og naboskapet.
Det er på tide å få øynene opp for bofellesskap.
Hva finnes av deleboliger i Norge?
Tidlig i prosessen kartla vi hva som finnes av tilbud når det kommer til deleboliger. Gjennom denne kartleggingen ble det tydelig at det er stor forskjell i tetthet av tilbud, med en desidert høyest konsentrasjon på Østlandet.
Vi har delt de 36 prosjektene vi fant inn i 6 kategorier: kollektiv, bofellesskap, bofellesskap med aldersbegrensning, servicebolig, servicebolig med aldersbegrensning og økolandsby/landsby. Utfra dette ser vi at det finnes et tilbud, men ikke et godt nok tilbud – særlig innen kategorien bofellesskap for alle aldre.
I denne kartleggingen har vi kun inkludert prosjekter med mer enn ti boenheter. Tallene viser antall prosjekter per geografisk område. Oversikten fortsetter på neste side.
Finnmark
Gaining by sharing Alta (pågående prosjekt)
Vestfold og Telemark
Signaturhagen Nøtterøy
Vidaråsen landsby
Saltbrygga
Trøndelag
Bergsligata 13
Strandveien 37
Nærbyen 24/7
Vestlandet
Delegården (pågående prosjekt)
Helgetun seniorbofellesskap
Nestunvannet terrasse
Gaining by sharing Voss Vangen (pågående prosjekt)
Rogaland
Hinna pluss
Hoggansvik landsby
Lervig brygge
Vindmøllebakken
Agder
Gurines Hage
Bystranda park
Husebyhage
Bringebærlia
Doyén Eidsvoll
Grev Wedels plass
Union pluss
Hurdal økolandsby
Solborg landsby
Kollektiv
Bofellesskap
Kollektivet på Hovseter
Ulsholtveien 31
Frogner Atrium
Fru Kroghs brygge
Villa Montebello
Tjuvholmen pluss
Friis gate 6
Løren Torg
Risvollen
Piir
P64
Fyrstikkbakken 14
Det perfekte antall beboere og boenheter
Hva er det “perfekte” antallet beboere i et bofelleskap?
De eksisterende prosjektene vi har sett på har et varierende antall boenheter. I de 13 bofellesskapene vi har studert nærmere, er gjennomsnittet på 31 enheter.
Det er en balanse mellom for få og for mange beboere i et bofelleskap. For mange beboere kan føre til at naboer føles som fremmede. Samtidig kreves det et visst antall beboere for å få en god variasjon og ulike typer mennesker, som igjen gir et mer solid fellesskap. Når det er flere som bor sammen, er også sjansen større for å finne en god venn. For få beboere kan gjøre at det føles mer som en familie, og fellesskapet kan bli mer sårbart for konflikter.
I vårt bofellesskap har vi gått for 52 boenheter. Noen av disse inngår i kollektiv, noen er mindre leiligheter, og noen er større. Et grovt anslag gir oss da et bofellesskap på mellom 108 og 150 beboere. Utfra samtaler vi har hatt, besøk vi har gjort og tekster vi har lest, kan dette være et godt antall – ikke for mange, og ikke for få.
Hvordan kan bofelleskap være en katalysator for en sosialt bærekraftig byutvikling?
Et pilotprosjekt
Vi ønsker å lage et pilotprosjekt hvor andre kan se verdien av prosjektet og lære fra det. Hovedfokuset er hvordan arkitekturen tilrettelegger for at vi kan bo sammen på best mulig vis. Hvordan arkitekturen fasiliterer for fellesskap, er noe vi ønsker skal kunne viderebringes inn i andre prosjekter, gjerne også i andre byer og land.
Vi ønsker ikke bare å se på hvordan befellesskapet blir best mulig for beboerne, men også hvordan det kan være en ressurs for nabolaget og byen. Samtidig ønsker vi å rette et kritisk blikk mot hva som skjer på Nyhavna, og legge frem et alternativ til dagens planer – et alternativ for et pulserende og inkluderende nabolag med rom for alle, ikke bare de med de tykkeste lommebøkene.
Utviklingen av Nyhavna har vært et omdiskurtert tema i mange år, og slik det ser ut nå, vil utviklingen gagne utbyggere langt mer enn innbyggere. Det er intensjoner om å lage en god bydel, men vi er redde ønsket om profittmaksimering vil svekke kvaliteten på sluttresultatet.
På bakgrunn av dette ønsker vi å utfordre idéene om hva Nyhavna skal bli, og tilrettelegge for en bydel med et stort mangfold i innbyggere. Det skal virkelig bli en bydel for alle.
Nærhet til naturen
Selv om Nyhavna i stor grad er preget av asfalt og betong, er naturen rett ved. Nyhavna har en unik nærhet til vannet og er startpunktet for mange søndagsturer på Ladestien.
Industri
I dag er Nyhavna et område med mye tungindustri, samt noe mykere industri.
Kultur
Over hele Nyhavna finner vi ulike kulturaktører: Strandveikaia kulturkollektiv, Cirka Teater, OLO, Atelier Dora, HAVET, Abelmagic, Studio Nyhavna, NTNUI Dans, og enda flere.
Historiske bygninger
Spredt rundt om på Nyhavna ligger bygninger fra okkupasjonen under 2. verdenskrig. Disse er en viktig del av Nyhavnas historie og identitet, og de vil bli bevart under fremtidig utvikling.
Vernet
De mest fremtredende
bygningene på Nyhavna er de massive betongkonstruksjonene som ble bygget av tyskerne. Dora-anlegget er spredt rundt havnebassenget og er vernet.
Boliger
Det er ingen boliger på
Nyhavna i dag, men i nærområdet finner vi Svartlamon med alternative boformer, Lademoen, Lilleby og eneboligfeltet på Ladehammeren. Etter hvert som byen ekspanderer og Nyhavna utvikles, vil dette bli et område med mange boliger.
Industri
I dag er Nyhavna et industriområde. Kommunen
ønsker å flytte industrien fra området. Kan det fortsatt være en miks av bolig og lettere industri?
Kultur
Nyhavna er ikke et spesielt kommersielt område. Det er mye kultur- og sportsaktiviteter å finne her: dans, galllerier, teater, bowling, padel, klatring, konsertlokaler og mer.
Hvordan kan vi bevare Nyhavnas essens og identitet i utviklingen av et nytt nabolag?
Ladehammerkaia
Tomten for vårt prosjekt er Ladehammerkaia – en sørvendt tomt, rett ved vannet, og med god tilknytning til sentrum.
Ladehammerkaia kan lett bli et fryktelig dyrt nabolag hvor kun de rikeste har råd til å bo, noe som vil gi en homogen gruppe innbyggere. Dette ønsker vi å utfordre. Vi ønsker å gjøre Ladehammerkaia til et inkluderende område hvor Trondheim kommune tar en aktiv rolle i å skape rimelige boliger, bevare miljøet for kunst og kultur, og tilrettelegge for et rikt mangfold.
Dette kan gjøres ved at kommunen stiller en subsidert tomt til disposisjon, kombinert med et lån fra Husbanken.
Mellom det eksisterende
De eksisterende strukturene på Ladehammerkaia er i hovedsak stålskur (lys blå). Disse kan vi plukke fra hverandre og gjenbruke andre steder. De resterende strukturene er betong eller en kombinasjon av stål og betong (mørk blå). Disse ønsker vi å la stå. De kan transformeres og få ny bruk, samtidig som litt av dagens Nyhavna får bli igjen. Nesten alle strukturene som er der i dag er rundt 60 meter lange.
Spissbunkerne og artilleriverkstedet, mellom spisbunkerene, er vernet. Dette synes vi er en unik og spennende situasjon, som vi ønsker å ta tak i. Etter flere undersøkelser og utprøvinger, har vi lagt våre bygg mellom spissbunkerene. Artilleriverkstedet er i minste laget for å romme et bofellesskap, men det er perfekt å inkludere i et kvartal med deling. Her kan både byen og bofellesskapet komme inn og boltre seg.
I DAG: stålskur og betongbygg.
FREMTIDIG: stålskur flyttet.
Et opprop for bofellesskapet
Vårt bofellesskap er for alle – fra de yngste til de eldste. En miks av generasjoner kan gi verdifulle kvaliteter til fellesskapet. Det er ikke bare det romlige som deles mellom naboer, men også tid, kunnskap og omsorg. Alle kan bidra med noe til fellesskapet – alt fra personligheter til egenskaper.
Vi ønsker å vise at det å bo på færre kvadratmeter og dele mer ikke er et ”offer” men heller en luksus som ikke kan kjøpes. Bofellesskapkonseptet åpner opp for mellommenneskelige møter. Det gir rom for personlig utvikling og utfordrer oss som individer.
Bofellesskapet kan føre oss tilbake til fellesskapet som fantes i klyngetunet. Gjennom bofellesskapet kan vi lettere bygge relasjoner til naboene våre, og slik kan det være med på å bekjempe ensomhet. Å bo på lite privat areal, og dele mer, er et bærekraftig tiltak. Det er helt essensielt for vår fremtid at ressursforbruket vårt går ned.
Det er på tide å få opp øynene for bofellesskap!
Våre ønsker for prosjektet
1. Vi ønsker å skape arkitektur som tilrettelegger for deling og fellesskap.
2. Vi ønsker å vise at det å dele på mer er en uvurderlig luksus som byr på goder penger ikke kan kjøpe.
3. Vi ønsker å ta et standpunkt i dagens samfunnsutvikling, gjennom bofellesskapet.
4. Vi ønsker å lage mindre leiligheter, uten at det går på bekostning av bokvalitet.
5. Vi ønsker å utforme leiligheter med et spenn i størrelser som tillater livets løp og tilrettelegger for gode naboskap.
6. Vi ønsker å lage leiligheter for ulike sammensetninger av mennesker.
7. Vi ønsker å lage et bofellesskap der beboerene vil investere tiden sin og ønske å bli værende.
8. Vi ønsker å ruste bygget for fremtiden gjennom byggets generalitet, fleksibilitet og materialitet.
Tre grader av deling
For at vi skal komme videre, og bli bedre i noe, trenger vi og utfordres. Det samme gjelder måten vi bor på. Vi tror at det å utfordre ”normen” for hvordan nordmenn bor kan åpne øynene til mange.
Dagens samfunn består av langt mer enn ”A4-familien” med mor, far og to barn. Det er mine-dine-våre-familier; det er en bestefar som trenger mer hjelp enn før, men fortsatt klarer seg nokså bra selv; det er regnbuefamilier; det er skilsmissefamilier; det er et voksent barn som bor med foreldrene over en periode. Det er også mange som ikke bor med familien sin, og noen som ikke har familie. Det må være rom for enslige, studenter, flyktninger og de som velger å leve livet uten en partner, men likevel ikke vil være alene. Livssituasjonene er mange, men utformingene av leiligheter i dag, er ganske ensidig.
Gjennom å introdusere tre ulike grader av deling kan bofellesskapet ha leiligheter som fungerer for mange ulike livssituasjoner og familiekonfigurasjoner. Fleksible planløsninger kan gi variasjon innad i leilighetene.
Delegrad 1
For de som vil dyppe tåa uti.
Delegrad 1 er relativt vanlige leiligheter, men av litt mindre størrelse. Her deler en inngangsparti med naboen og fellesarealer med resten av bygget, mens resten har du for deg selv. Leilighetene varierer fra S til XL.
Delegrad 2
For de som går ut til navelen.
Delegrad 2 er leiligheter uten eget kjøkken. To leiligheter deler et kjøkken plassert mellom dem. I tillegg deler en fellesarealer med resten av bygget. Leilighetene varierer fra S til L.
Delegrad 3
For de som hopper uti det.
Delegrad 3 er den leilighetstypen hvor en deler mest, men også nyter best av fellesskapet. Disse leilighetene minner mer om kollektiv, men kan bebos på ulike vis. Kollektivene har tre soverom, hvor kun soverommet er privat.
Nabolagshuset
Nabolagshuset er møtet mellom byen og bofellesskapet.
Beboerne i bofellesskapet kan benytte seg av Nabolagshuset til en litt rimeligere penge enn resten av byen, men fortsatt skal dette være et rimelig tilbud for hele byen. Nabolagshuset rommer blant annet et stort verksted, festlokaler til leie, et rolig sted å lese en bok og kontorplass for dagens hjemmekontor.
Det store verkstedet har dobbel takhøyde og kan også leies til eventer og utstillinger.
3.6 x 3.6
Leilighetene tar utgangspunkt i et grid som gir rom på 3.6 x 3.6 meter. Dette gir rom med en stor grad av generalitet og fleksibilitet. Rommene kan brukes slik de er og gis ulike bruksområder, i tillegg til at de enkelt kan deles opp og gi en større variasjon i planløsningene.
04 Leie eller eie?
Hvor lenge må jeg bo her for å selge med profitt?
Her vil jeg bli boende i lang tid!
En bolig skal være et hjem, ikke et spekuleringsobjekt.
Adressa.no
En leiereform
Dagens boligmarked i Norge, er sterkt preget av privat eierskap, med en kommunal sektor som kun utgjør ca. 6-7% av det totale boligmarkedet.
Per nå er leiemarkedet kun et lukrativt marked for utleiere, mens leietakerene taper penger. Mange har blitt fortalt fra tidlig alder at det å leie er å kaste penger ut av vinduet, og slik føles det fort når en privatperson hover inn penger fra de som leier.
Å leie fører også med seg ulemper og usikkerheter. Leiekontaktene er korte, og det er også en fare for å bli kastet ut på kort varsel til fordel for et familiemedlem av utleier. Å male eller henge opp noe på veggene er det heller ikke en selvfølge å få lov til. Boligene fungerer som midlertidige oppholdssteder fremfor gode, langsiktige hjem.
Slik situasjonen er i dag, faller mange mellom to stoler; det blir for dyrt å kjøpe egen bolig, og leieprisene i det private marked blir for høye, men de er ikke dårlig nok økonomisk stilt for kommunal bolig. Vi mener dette er en mangel i boligmarkedet som burde gjøres noe med – den tredje boligsektor må styrkes. Kommunen bør prioritere rimelige boliger av god kvalitet, fremfor profittmaksimering.
Vi ønsker å introdusere en ny leiemodell basert på den danske ”Almenbolig”, og den finske ”Hitas-modellen”. Den danske modellen er en non-profit-modell som avhenger av offentlig støtte. I ”Hitas-modellen” eier Helsinki mye land og kan leie det ut under betingelser som sikrer byen inntekt i lang tid.
Dersom Trondheim kommune, Husbanken og Leieboerforeninger slår seg sammen, kan det å leie bli langt mer lukrativt i fremtiden enn det er i dag.
Boligstiftelsen BopilotKommer jeg noen gang til å ha råd til et ekte hjem?
Trondheim kommune
Trondheim kommune regulerer tomter til innovativ boligutvikling, og tilbyr langtidsleie til leieboerforeninger og kooperativer.
Husbanken
Husbanken tilbyr leieboerforeningene og kooperativene et rimelig startlån. I kombinasjon med potensielle private organisasjoner som ønsker å bidra til finansiering og inntekter fra medlemsavgiften i kooperativet, vil dette være nok til å finansiere byggeprosessen.
Leieboerforeningen
Leietakerene i leieboerforeningen vil kunne betale ned på lånet gjennom deres månedlige leiekostnader. Etter hvert som lånet betales ned, kan leien også senkes, og til slutt vil leien kun være nok til å dekke servicekostnader, pluss litt ekstra til uforutsette hendelser og vedlikehold.
Hurra endelig kan vi bo som dette!
Et hjem som leies kan også være et hjem
Inspirert av den danske AlmenBoligen vil den nye leiemodellen også tillate beboere å sette sitt preg på sin leilighet, gitt den er i god stand ved utflytning. Lange, stabile leiekontrakter gir trygghet og ro for beboere til å etablere et godt hjem.
Ved utflytning blir det tatt takst på leiligheten. Dersom beboerne har gjort endringer eller vedlikehold som har økt verdien på leiligheten, blir de tilbakebetalt en sum som tilsvarer økningen. Dette er et insentiv som oppfordrer til å ta vare på bygget, selv om en ikke har kjøpt seg inn. I den danske modellen er det også et krav om å delta i opprydning og vedlikehold av fellesarealer, både inne og ute. Dette står godt i stil med den norske dugnadsånden, samtidig som det er en god katalysator for fellesskap. I tillegg til dette er det vanlig å leie inn renholdspersonale for rengjøring av fellesareal.
La oss dele på livets store og små gleder.
La oss dele tiden vår med hverandre.
La oss dele våre kunnskaper og ferdigheter.
La oss dele på materielle ressurser.
La oss dele Nyhavna og byen.
En bydel for alle
Fremtidens Ladehammerkaia er et sted for alle, uavhengig av sosial og økonomisk status. I øst finner vi en mer kompakt kvartalstruktur som kan ta opp fremtidens befolkningsvekst. Mot vest åpnes bebyggelsen gradvis mer og mer opp, og slipper byen inn.
Spissbunkerparken er Ladehammerkaias grønne lunge. Parken åpner opp foran spissbunkeren og slipper luft og lys inn mellom boligbyggene.
Midt på Ladehammerkaia, mellom spissbunkerene, ligger Ladehammerkaia bofellesskap i området. Fra Spissbunkerparken trekkes innbyggerene gjennom bofellesskapets åpne førsteetasje, mot Nabolagshuset, og videre til torget.
Ettersom det er et ønske i kvalitetsprogrammet for Nyhavna å bevare kunst- og kulturmiljø, har noen av byens kunstnere fått atelier i det subsiderte kunstneratelieret rett ved torget. I spissbunkerene slippes byen inn til en unik galleriopplevelse. Her kan lokale kunstnere stille ut sine mesterverk.
Vest på Ladehammerkaia tranformeres det bevarte bygget til et veksthus. Her strømmer trønderne til for å kjøpe lokale grønnsaker. Noen grønnskaker distribueres også til omliggende områder.
Vannkanten tilgjengeliggjøres – endelig kan den sørvendte vannkanten nytes av byens befolkning. Hovedgata er primært for gående og syklende, mens biler og vareleveranser ankommer via Ormen Langes vei. På piren kan de vågale hoppe fra stupetårnet.
Situasjonsplan, 1:2000 %-BYA = 66% %-BRA = 189%
En fargerik vannkant
I dag er Ladehammerkaia en nokså grå del av byen, visuelt sett. Området er i stor grad preget av asfalt, betong og stålskur.
Vår visjon for området er langt mer fargerik. De nye, så vel som de gamle strukturene blir fargesatt i farger som går godt sammen og reflekterer det yrende folkelivet.
Kvartalene i øst er sammensatt av flere bygg med noe ulik karakter, som gir en god variasjon for øyet.
Dobbelthøye førsteetasjer mot vannkanten gir mulighet for offentlige eller utadvendte programmer som bidrar til en variasjon i bylivet.
Der bofellesskapet og byen møtes
Ladehammerkaia bofellesskap er ikke bare for beboerne, men kan også bidra positivt i bybildet. Tilknyttet bofellesskapet er Nabolagshuset, et uterom under tak, en førsteetasje som inviterer inn og Spissbunkerparken som drar forbipasserende gjennom området.
Lokalene til utleie i førsteetasje, er i første omgang ønskelig å leie ut til nyoppstartede bedrifter. Disse kan få en rimeligere leie, samtidig som leieinntektene bidrar til å betale ned lånet til bofellesskapet.
Et amfi mot vannkanten tilgjengeliggjør vannkanten, og tilbyr et deilig sted å nyte solen på varme dager.
Det smale bygget er plassert i nær tilknytning til spissbunkeren i øst. Dette gir en spennede relasjon mellom bofellesskapet og et historisk monument. For de heldige beboerene av Ladehammerkaia bofellesskap, gir det også en unik mulighet til å oppleve spissbunkeren fra en annen synsvinkel.
1:500
POST
LOKALE TIL LEIE
F.EKS.: BUTIKK
SYKKELKAFÉ & VERKSTED
LOKALE TIL LEIE
F.EKS.: ARKITEKTKONTOR
GJESTEHYBEL VASKERI
GJESTEHYBEL
SØPPELROM DELEBOD
RAMPE NED TIL SYKKELBOD
POST
DELEGRAD 3,KOLLEKTIV
DELEGRAD 1, M
DELEGRAD 1, S
DELEGRAD 1, S+
DELEGRAD 1, S+
DELEGRAD 1, S
DELEGRAD 1, XL
TRENINGSROM/ FLERBRUKSROM
Plan 2.etasje, 1:250 Eksempel på leilighetsplan
DELEGRAD 3,KOLLEKTIV
DELEGRAD 1, M
DELEGRAD 1, S
DELEGRAD 1, M
LEKEROM
FELLESKJØKKEN
ALLROM
UTEKJØKKEN
Plan 5.etasje, 1:250 Fellesarealene har fått de beste plasseringene.
& TRENING
ET GLASS VIN I LUFTIGE OMGIVELSER
Plan 6.etasje, 1:250 Takterrassen og takparken gir rom for dyrking, lek og trening.
Fleksible planer
Sammensetning av leiligheter kan variere innenfor gitte rammer. Våtromskjernene er de faste elementene. Hvor mange modueler det er mellom hver våtromskjerne definerer de mulige leilighetsstørrelsene.
Ettersom to og to leiligheter i det smale bygget deler kjøkken, er plasseringen av de ulike størrelsene på leiligheter i større grad fastsatt. Likevel er det en god variasjon av leiligheter i de ulike etasjene.
Mulige plankombinasjoner – den smale
Moduler Leilighetsstørrelser
Delt: 21 m2
Basismodul 13 m2
Privat: 21 m2
Delt: 21 m2
Delegrad 2, S
Mulige kombinasjoner av leiligheter
Privat: 42 m2
Våtromsmodul
Delt: 21 m2
Privat: 66 m2
Delegrad 2, M Halvmodul
Delegrad 2, M
1:250
1:250 1:250
Mulige plankombinasjoner – den brede
Moduler Leilighetsstørrelser
Delegrad 1, S
Delegrad 1, L+
Delegrad 1, S+
Våtromsmodul
Delegrad 1, XL
Delegrad 1, M
Delegrad 1, L
Delegrad 3, kollektiv med tre soverom
Kollektiv
S+ + S+
Kollektiv
M + S M + S
S+ + S+
Kollektiv
M + S
S+ + S+
L + M
XL + S
S+ + L+
Mulige kombinasjoner av leiligheter
Et hjem å bli gammel i
De ulike leilighetsstørrelsene gir rom for beboere i ulike faser av livet. Det at leilighetene leies, gjør det langt enklere å bytte leilighet med en annen – en familie får et barn og trenger et ekstra rom, samtidig som en annen familie har store barn som flytter ut og kan gå ned i leilighetsstørrelse.
Flotte fellesrom
Fellesrommene er de flotteste rommene i hele bofellesskapet. I mange av de nye prosjektene som vil dukke opp på Ladehammerkaia, kommer nok leilighetene mot vannkanten til å selges for en svimlende sum –fjordutsikt, fantastiske solforhold og utsikt mot byen. I Ladehammerkaia bofellesskap er ikke disse plasseringene i bygget forbeholdt heldige enkeltpersoner, men gitt til fellesskapet.
I fellesrommene kan alle nyte av godene bofellesskapet har å by på. Fordelt på 475 kvm kan beboerene benytte seg av et stort felleskjøkken med tilhørende allrom, et lekerom, et treningsrom/flerbruksrom, en sauna med tilhørende kalddusj, et festlokale som kan leies til for eksempel bursdag og konfirmasjon, tre gjestehybler for besøkende som kan leies for en billig penge, et vaskeri med en mesanin hvor du kan både tørke og stryke klær, et drivhus og en romslig bod med fellesutstyr. I tillegg har bofellesskapet 185 kvm takterrasse og en lekeog treningspark på taket på 750 kvm.
Fellesrommene blir en forlengelse av leilighetene til beboerne, og alle de delte kvadratmeterene gjør det lettere å si ja til færre private kvadratmeter.
Generell plan – den smale
Defineres av kooperativet i samarbeid med arkitekt.
Leilighetene i den smale er av delegrad 2. Her deler to og to leiligheter kjøkken. Beboerene velger selv hvor stor grad av åpenhet de ønsker ved å enten holde det åpent inn til kjøkkenet, eller lukke igjen med en dør.
Leilighetene varierer fra S til L.
Valgmuligheter våtrom – den smale
Fremtidige beboere kan selv sette sitt preg på leiligheten.
Valgmuligheter planløsning – den smale
Fremtidige beboere kan selv sette sitt preg på leiligheten.
Eksempel på bruk – den smale
ENKEFRUENE
Karin (68) og Guro (71) ble begge enker rundt samme tid. Livet i hver sin enebolig ble fort tungt og ensomt. Etter de flyttet til bofellesskapet har begge blomstret. Karin bor i en S og Guro i en M. Mange av måltidene nytes sammen på kjøkkenet de deler, og noen dager bytter de på å lage mat til hverandre. Guro har fem barnebarn som stadig er på besøk og lager liv og røre.
To av beboerene i delegrad 2, S og M.
Generell plan – den brede
Defineres av kooperativet i samarbeid med arkitekt.
Leilighetene i den brede er av delegrad 1 og 3.
I leilighetene av delegrad 1 deler to og to leiligheter inngangsparti. Leilighetene varierer fra S til XL.
Leilighetene av delgrad 3 er kollektiv med tre soverom. Her deler beboerene alt utenom et romslig soverom.
Valgmuligheter våtrom – den brede
Fremtidige beboere kan selv sette sitt preg på leiligheten.
Valgmuligheter planløsning – den brede
Fremtidige beboere kan selv sette sitt preg på leiligheten.
Eksempel på bruk – den brede
STREITINGENE
Jens (33) og Trine (29) synes det hørtes både spennende og skummelt ut å bo i bofellesskap. De bor i en M og trives veldig godt med å ha sin private enhet og alle de flotte fellesarealene. Favorittstedet er saunaen i toppetasjen.
Vegard (27) har alltid trivdes best i eget selsakp og var nokså skeptisk da han flyttet inn i bofellesskapet. Han bor i en S, og stortrives. Nå ønsker han å dele enda mer og vil flytte inn i en leilighet av delegrad 2.
Vegger
Veggene er av massivtre, både de bærende og ikke-bærende. I ytterveggen mot svalgangen er det bærende limtresøyler. Takhøyden i leilighetene er 2.8 m. Den luftige takhøyden gjør at de mindre leilighetene oppleves større.
De ikke-bærende veggene kan ha åpninger fra gulv til tak, mens de bærende har makshøyde på 2.5 m i åpningene.
Hvor beboere ønsker åpninger i veggen bestemmer de selv. Av standardløsninger kan de velge mellom tre muligheter for bærende vegger, og ikke-bærende vegger i basis- og halvmodul.
Veggene rundt trapperommene i førsteetasje er bærende teglvegger av gjenbrukstegl. Den gjenbrukte teglen er fra to vegger i stålstrukturen som sto i tilknytning til det gamle artilleriverkstedet (nå Nabolagshuset). Teglveggene ble plukket ned og murt opp igjen rundt trapperommene.
Bærende vegger
Lettvegger i basismodul
Lettvegger i halvmodul
Bærende teglvegger
Limtresøyler i halvmodul
Kokken, Knut (53), var ny i byen da han flyttet inn. Her fikk han drømmenaboene: Pål (50), Julianne (47), Samuel (12) og Maria (12). Familien bor i en L, og Knut i en S.
Knut fikk en gratisbillett til et sosialt liv i Trondheim, og foreldrene fikk en lett tilgjengelig barnevakt og en nabo å ta et glass vin med mens barna leker med andre barn i bofellesskapet.
Marita (38) er nyskilt. Hver andre uke bor datteren Lise (11) hos henne. Marita elsker at det er litt liv i bygget og alltid noen hun kan slå av en prat med, særlig de ukene hun er alene. Lise har ikke søsken, men i bofellesskapet er det alltid noen å leke med.
De bor i en S+, og det passer ypperlig for dem takket være fellesarealene.
REGNBUEFAMILIEN
Venneparene Lise (32) og Kine (29), og Jonas (33) og Martin (31), har to barn sammen: Emilia (4) og Erik (2 mnd). Livet i kollektiv har vært svært givende for parene. I tillegg til leiligheten de deler, nyter de godt av fellesarealene. Etter de flyttet hit ble det også mye enklere med tanke på barna.
MINE-DINE-VÅRE-FAMILIEN
Jon (42) og Kristina (39) er skilt, og sammen har de sønnen Patrik (16). Kristina har giftet seg på nytt med Nils (44), og fått sønnen Pelle (7). Patrik har rom mellom mor og fars leilighet slik at han slipper å flytte frem og tilbake mellom foreldrene.
Jon bor i en S+ og Kristina, Nils og Pelle i en L+. Etter de flyttet slik har forholdet mellom alle parter blitt enda bedre.
Fem av beboerene i delegrad 1, S+ og L+ .
PENDLEREN, STUDENTEN OG FLYKTNINGEN
Joar (27) er fisker og har mange reisedager i året. Når han er på land er det godt å ha base og et fellesskap å komme hjem til.
Sandra (23) er lærerstudent og mener selv hun har fått den beste boligen en student kan ha.
Ella (26) er flyktning og kom til Norge alene. Kollektivet og resten av bofellesskapet har tatt varmt i mot henne. Takket være bosituasjonen har norsken utviklet seg i en rasende fart.
Tre av beboerene i delegrad 3, kollektiv.
GENERASJONSBOLIGEN
Truls (46), Angelica (37) og deres sønn, Ruben (8), bor i en M. På andre siden av kjøkkenet har farfar Frank (79) flyttet inn i en S. Han klarer seg godt selv, men det kan være godt å slippe å lage middag noen ganger i uka, og nærværet av Ruben holder han ung. Når Truls og Angelica skal på date kan alltid Frank være barnevakt!
PARET OG SØSTEREN
Eline (25) og Peder (27), og søsteren til Eline, Johanne (23) føler de har vunnet lotteriet. Johanne bor i en S, mens Eline og Peder bor i en M, og det er ikke mangel på deilige måltider som nytes sammen på kjøkkenet. Jentene har daglig pilatesøkt på morgenkvisten, mens Peder tar en kaffe med naboen. Nå vurderer de å kjøpe en labrador på deling!
Gulv:
17mm parkett inkludert underlag
70mm Sand
30mm vannrør
160mm massivtre
Akustisk dempende plate (der hvor massivtregulv møter limtresøyle)
Yttervegg:
Kledning 300 x 27mm, ca 5 mm spalte
Sløyfe 33mm
Lekt 48mm
Vindsperre ISOLA UV-FACADE SORT
Isolasjon PAROC WAS 35, 120 mm
Limtresøyle 160mm x 160mm
Rekkverk + søyle
Flatstål c-c 82 mm
Stålsøyle 30mm (tar noe av bæringen til svalgang)
Svalgang:
Tremmegulv 28mm
Sløyfe 33mm
Lekt, skjæres til for å ta opp vinkel til massivtre
Membran med beskyttelsesfolie
160mm Massivtre innspent i yttervegg, med fall 1:8
Beslag for beskyttelse av massivtre og innfestning av rekkverk
Nedløpsrør fra takterrasse og svalgang
Lorosluk (går ned inntil vegg i flere punkter)
Detalj 1:10
Møte mellom vegg og svalgang.
Ekstramateriale
En guide for deg som ønsker å bo i eller starte et bofellesskap
Et nytt kapittel i livet
Etter å ha lært litt mer om bofellesskap og sett hvilke goder det gir, er kanskje du også interessert i å bo slik. Hvordan går en frem?
Prosessen for å starte opp et bofellesskap skjer i syv faser: (1) finne en gruppe, (2) finne en tomt, (3) definere prosjektet, (4) bygg og finansiering, (5) detaljprosjektering og medvirkning, (6) tildeling av bruksrett og innflytning, og (7) utskiftning av beboere. Dersom en ønsker å flytte inn i et bofellesskap er det mulig å bli med i prosessen i fire ulike faser: fase en, fase fem, fase seks eller fase syv.
I denne lille gudien vil vi ta deg gjennom prosessen, organiseringen og noen tips til hvordan å gjøre livet i bofellesskapet enklere.
Hvordan blir bofellesskapet til?
Fase 1: Finne gruppe
Første fase kan skje på to vis.
1: En gruppe finner sammen og tar initiativ til opprettelse av et bofellesskap, sammen danner de et kooperativ.
2: En delvis statlig finansiert non-profit organisasjon setter sammen en gruppe mennesker som har vist interesse for dette, og et kooperartiv dannes.
For å være medlem av kooperativet betales det en startavgift og en liten måndelig avgift. Dersom personen melder seg ut blir startavgiften tilbakebetalt.
Fase 2: Finne tomt/eksisterende bygning
Neste steg er å finne en passende tomt, eller et bygg som kan transformeres. En ideell situasjon er om kommunen eier disponible tomter tiltenkt boliginnovasjon, hvor en langtidskontrakt på leie av området er mulig.
Fase 3: Definere prosjektet
Hvem skal tegne bofellessakpet? Hvem er byggherreren? Dette steget handler om å få på plass ulike variabler i prosjektet som er avgjørende for hvor mye den totale kostnaden blir, og hvordan det skal organiseres. I denne fasen bestemmes det også om leilighetene er til salgs eller for utleie.
Fase 4: Bygg og finansiering
Utforming av bygget begynner: materialitet, konstruksjon, rammene for prosjektet settes. Nå må også budsjettet defineres, slik at kooperativet kan søke om lån fra Husbanken for finansiering av prosjektet. I denne fasen kan også andre investorer komme på banen med finansiell hjelp.
Fase 5: Detaljprosjektering og medvirkning
Nå begynner bofellesskapet å ta form. Fremtidige beboere kan også delta i denne fasen med tanker og ønsker. Dette er også en fin måte for fremtidige beboere å bli kjent før de flytter sammen.
Fase 6: Tildeling av bruksretten og innflytning
Det undertegnes en kontrakt tilsvarende leiekontrakten fra Trondheim kommune, hvor eier og overdrager av boligen er kooperativet og erververen er beboerene.
Nå kan livet i bofellesskapet begynne og beboerene kan flytte inn, bli kjent og nyte av godene bofellesskapet byr på.
Fase 7: Inn- og utflytning
Livet går sin gang, og noen ønsker etter hvert å flytte ut, mens andre vil flytte inn. Ved utflytning kan vedkommene velge å bli værende i kooperativet og bidra med den månedlige summen som senere vil være en viktig del av finansieringen av nye bofellesskap. Dersom personen melder seg ut, tilbakebetales startavgiften.
Dersom leiligheten eies, selges denne på vanlig vis. Er leiligheten leid, blir den sjekket ved overlevering, og dersom det er gjort oppgraderinger som øker verdien blir et beløp tilsvarende verdiøkningen utbetalt.
Nå er det klart for neste beboer å overta leiligheten.
Forslag til organisasjonsstruktur
Styre: Styret har et overordnet ansvar for organisering av husmøter, koordinering og informasjonsflyt. Medlemmene i styret er også involvert i ulike kommisjoner. Hvem som sitter i styret avgjøres av fellesskapet under husmøter.
Husmøter: Månedlige husmøter. Her tas avgjørelser i fellesskap og uenigheter kan debatteres og løses, samtidig som det er et sted for å sosialisere med dine naboer.
Interessegrupper: Beboerene kan involvere seg i fellesskapet gjennom interessegrupper. Det er ønskelig at alle beboere en delaktig i en interessegruppe. Alle kan ikke gjøre alt, men alle har noe de kan bidra med. Beboerene kan selv velge å engasjere seg i det de ønsker og kan prøve ulike interessegrupper. Eksempler på interessegrupper er:
Fellesskap – er ansvarlig for å ønske velkommen til de nye medlemmene i kooperativet. Denne gruppen arrangerer også sosiale sammenkomster.
Konflikløsere – har som oppgave å være behjelpelig med å finne løsninger på uoverensstemmelser.
Beplantning – beboerene i denne gruppen er ansvarlig for å ta vare på plantene i bofellesskapet.
Middagsgruppe – disse lager middag sammen en gang i uken på felleskjøkkenet. Alle er velkommen til å bli med.
Yogagjengen – har daglige yogaøkter på allrommet. Alle kan delta!
Administrasjon og økonomi – har kontroll på bofellesskapets økonomi og tar hånd om henvendelser fra eksterne, for eksempel media, Husbanken, Trondheim kommune og Boligstiftelsen.
Interiør – sørger for at fellesarealene er innbydene. Kanskje skal et nytt møbel lages eller en gardin henges opp?
Forslag til leveregler i et bofellesskap
1. Vær raus med naboene dine, og velg dine kamper med omhu.
2. Når en konflikt oppstår, løs den før den vokser seg stor. Ta i bruk en tredjepart for å klargjøre misforståelsen om nødvendig.
3. Ha respekt for andres grenser og respekter at noen ønsker mer privatliv enn andre.
4. Ansett vaskehjelp for fellesarealer – dette er ikke nødvending, men et godt tiltak for å unngå konflikter rundt renhold.
5. Book gjestehybel før du får besøk. Vask godt etter bruk.
6. Arrangementer som ikke er for hele bofellesskapet skal ikke arrangeres i fellesrommene. Book festlokalet. Et det ikke booket, kan det brukes av alle
7. Avhold månedlige husmøter, og møt opp.
Vi vil takke våre veiledere, Olav Fløttum Kristoffersen og Geir Brendeland, for gode samtaler og diskusjoner gjennom semesteret
Alle som har tatt varmt i mot oss og sluppet oss inn i hjemmene sine
Alle som har tatt seg tid til å prate med oss og delt sine synspuntker og erfaringer rundt bofellesskapstemaet
Våre medstudenter for gøy og latter.
Referanser
Referanseliste
Tekst
Boligstiftelsen. “Om Boligstiftelsen i Trondheim.” 2024, oppdatert 27.april 2024, https://www.boligstiftelsenitrondheim.no/om-oss
Lorente, D. & Sakamoto, T. (2023)Cohousing in Barcelona: Designing, Building and Living for Cooperative Models. Actar Publishers, New york, Barcelona and Barcelona City Council.
Domaas, Alida. “Et godt bomiljø for alle” 2020, oppdatert 9.mai 2024, https://www.adressa.no/midtnorskdebatt/i/PoRVje/trondheim-skal-ha-en-planfor-oppkjop-av-tomter-til-ulike-boformer
Det norske akademis ordbok. “Fellesskap” 2024. oppdatert 9.mai 2024, https://naob.no/ordbok/fellesskap
Greenpeace Norge. “Dette er Earth Overshoot Day” 2024, oppdatert 9.mai 2024, https://www.greenpeace.org/norway/nyheter/forbruk/dette-er-earth-overshootday/
KAB. “AlmenBolig+” 2024, oppdatert 9.mai 2024, https://www.kab-bolig.dk/boligsoegende/boligformer/almenbolig
Plan og bygningsetaten. “Temahefte for prosjektet Nye boligkvaliteter. Sosiale boformer.”, SINTEF akademisk forlag, 2022. https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13391486-1611907897/Tjenester%20og%20tilbud/Plan%2C%20bygg%20og%20eiendom/Byggesaksveiledere%2C%20normer%20og%20skjemaer/Sosiale%20boformer.pdf
Sostre Civic, SCCL. “Les claus de l’habitatge cooperatiu en cessió d’ús” 2017, oppdatert 9.mai 2024, https://sostrecivic.coop/com-funciona-model-cessio-us/
Støa, Eli, m.fl. “Kommunen som pådriver for alternative boligløsninger”, SINTEF akademisk forlag, 2022. [Online] Hentet fra: https://sintef.brage.unit.no/sintef-xmlui/handle/11250/3016111
Trondheim Kommune. “Kvalitetsprogram for Nyhavna” 2022, oppdatert 9.mai 2024, https://www.trondheim.kommune.no/globalassets/10-bilder-og-filer/10-byutvikling/byplankontoret/1d_kunngj-annet-plan/2022/kvalitetsprogram-for-nyhavna/ kvalitetsprogram-for-nyhavna-vedtatt-19.05.22.pdf
Bilder
Lacol. Fellesrom i La Borda. [Fotografi]. https://www.detail.de/de_en/barcelona-urbane-architektur-und-gemeinschaft-seit-2010
Schrøder. Nyhavna, oversikt fra Lade. [Fotografi]. Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. https://digitaltmuseum.no/011012913743/nyhavna-oversikt-fra-lade