Smølabonan 2016

Annonsebilag fra Nordvestnytt OKTOBER 2016

Knasende, oransje og søt

Smøla janitsjar byr på norsk musikk

Viser fram unike Smøla

Satte fangstrekord ved Svalbard

FOTO: Audun Lie Dahl

Les om Smølagulrota

Les om Smøla Naturopplevelser

Les om Smøla Janitsjar og Rita Eriksen

Les om sesongen for «Fiskebank 1»

Bonan i Byn_PLAKAT_A3 v2.pdf 1 29.08.2016 13:15:35

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Bonhelga i byen kan på et vis tituleres som helga over alle helger i nordmørshovedstaden vår. Smølværingene prikker alltid inn denne helga i sin kalender tidlig på året.

Noe som har vært litt vanskelig for vertskapet, altså de som bor i Kristiansund, er at de ikke helt vet hva som treffer dem. På et vis så har ikke mulighetene blitt utnytta fullt ut. I det siste har det imidlertid, og forhåpentligvis, snudd litt. Ikke

det at smølværingene ikke er velkommen, for det er vi. Nei det går heller på at man ikke har sett på mulighetene.

Nå har sentrale aktører fra Smøla foreslått å ta Bonhelga ett skritt videre. Det er flere bønder på Nordmøre enn de som kommer fra Smøla, for å si det slik. Hvis Kristiansund nå tar opp hansken, så kan denne helga, og kanskje også en annen helg tidligere på året, bli til noe enda større og enda sterkere som det heter i «Bukkene bruse» I disse reformtider er det på tide med en målretta satsing. Kristiansund må ta sitt omland på alvor,

og kanskje også legge inn noen ressurser i form av klingende mynt. Ved å ta skikkelig sats, så kan vår flotte by bli lagt merke til på annet vis enn via rettsaker og kamp om plassering av sykehus.

Kommunereformen har ikke bare vært negativ.

Folk har fått snakka sammen, og bygd nettverk.

Nordmøre står sterkere nå enn for bare kort tid siden. Vi kommer for å se KBK i elitedivisjonen neste år, men vi kommer også mer enn gjerne som gode bidragsytere i samarbeid med hele Nordmøre om en superhelg som kan gjalle helt til Romsdals horn.

Ivar Skrivar, Redaktør Nordvestnytt

MANNSKAP: Fra venstre Karstein Reitan, Svein Hugo Torset Reitan, Joakim Vågen, Svein Frantsvåg og Per Reitan.

Satte fangstrekord ved Svalbard Årets sesong bød på mye hval for «Fiskebank 1». Denne helgen legger hvalfangstskuta fra Smøla til kai nede på Piren, klar til å forsyne sultne nordmøringer med årets lekre hvalkjøtt.

Sommerens tur til Svalbard ble et hektisk høydepunkt for mannskapet om bord hvalfangstskuta «Fiskebank 1» fra Smøla. På årets andre tur, som startet øst for Bjørnøya og fortsatte til områder sør for Svalbard, ble det virkelig «action». I løpet av ni effektive fangstdøgn, ble det tatt hele 37 hval. Dermed satte skipper Svein Hugo Reitan Torset, skytter Karsten Reitan og resten av mannskapet ny fangsrekord på denne turen.

Perspektiv Når skytter Karstein Reitan sier at han aldri har vært med å lignende, setter det turen i et visst perspektiv. For Reitan skjøt sin første hval i 1965, altså for over 50 år siden, og har dermed lang erfaring i «faget».

— I løpet av 7 effektive fangstdøgn ble det 35 hval.

Da går det unna, ler Karsten.

I tillegg forteller han at de «gikk de seg borti» to til på vei hjem, som også endte sine dager i lasterommet på Fiskebank 1.

— Det var ikke så verst i fjor heller, da skyter skippersønn Svein Hugo Torset Reitan inn. Da ble det 35 hval på 10 fangstdøgn. Men de er enige om at denne turen var i særklasse.

Godt mannskap Det viktigste når man driver hvalfangst, ifølge karene om bord «Fiskebank 1», er gode øyne og blikk for å finne hvalen, treffsikre skyttere, kvasse kniver – og ikke minst – sterke armer og bein på dekk. Vante flensere tar unna en middels hval på en time. Skytes en ny før mannskapet er ferdig med den første, henges den sist ankomne opp i påvente av at kniver og mannskap blir ledige.

— Det er viktig med et godt drillet mannskap, og de har vi, sier Svein Hugo Reitan Torset.

God sesong Med fangsten fra «Fiskebank 1» i land i Vikan, kunne produksjon av årets ferske hvalkjøtt settes i gang. Og selv om det har vært god etterspørsel, og karene har vært et-par turer både til Hitra, Frøya og Kristiansund for å selge hvalkjøtt, lover Leif Inge Hopmark at det er godt med hvalkjøtt igjen til Smølabonan.

SKYTTER: Karsten Reitan skjøt sin første hval i 1965. Han har ikke opplevd maken til tur, som den de var ute på i sommer.

FOTO: Audun Lie Dahl

Audun Lie Dahl

Espen Lie Dahl

Viser fram unike Smøla Siden oppstarten for seks år siden, har Smøla Naturopplevelser brukt tiden til å utvikle et høykvalitets reiselivsprodukt som er både unikt og etterspurt. Fotografer fra inn- og utland kommer nå til Smøla for å fotografere, og i fokus står den mektige havørnen.

Espen og Audun Lie Dahl i Smøla Naturopplevelser ser fram til en hektisk vinter med mye besøk, der de får dele unike naturopplevelser med sine kunder. Siden oppstarten i 2010, har de bygd opp sin egen bedrift stein for stein – og begge to er svært bevisst på at produktene de tilbyr sine gjester skal være av god kvalitet.

— Det hele startet med at vi begge er glad i å ta bilder, og at vi så et uutnyttet potensiale i smølanaturen, sier Audun Lie Dahl. Både han og bror Espen har hele tiden jobbet fulltid i andre stillinger, i tillegg til å bygge opp sitt eget firma.

— Det blir mye jobb innimellom, med vi har det veldig artig. Det er jo drømmejobben dette da, smiler Audun. Ørnesafari Smøla Naturopplevelser har blitt Årets Smølabona to ganger, sist gang i 2015. I sin begrunnelse sa juryen blant annet at Smøla Naturopplevelser er en pioner på sitt område.

De bruker naturen til å skape opplevelser, der mottoet er; «Skal man få til noe stort, må man gjøre noe stort». Gjennom dette har de skapt en merkevare av havørnbestanden på Smøla, der de tilbyr havørnsafari og andre guidede fototurer.

— Veldig godt å få slike tilbakemeldinger, og å merke at det

vi gjør blir verdsatt, sier Audun Lie Dahl.

Det er spennende å jobbe med naturen. Men dette er ikke et produkt som kan bestilles, og nettopp derfor har vi alltid en plan B, smiler Audun.

Naturfotografer fra både England, Tyskland, Nederland og Norge er blant kundene til Smøla Naturopplevelser, sammen med andre fotointeresserte fra inn- og utland.

— Det er en trang nisje å bygge seg opp i, og det er derfor viktig å hele tiden utvikle seg og ha noe nytt å tilby.

med å være i gang, uten at vi tør å si noen spesifikk dato enda, sier Audun, som legger til at de merker stor interesse og nysgjerrighet rundt flyteskjulet.

Samtidig som flyteskjulet lanseres, vil Smøla Naturopplevelser også lansere online booking. Da kan gjestene gå inn, «shoppe» fra en meny av produkter, og fylle smølaoppholdet med akkurat det de ønsker.

— Online booking vil gjøre det enklere både for kundene og for oss.

Flyteskjul Det nyeste tilskuddet til Smøla Naturopplevelsers produktportefølje er det diamantformede flyteskjulet som ligger ankret opp utenfor Sætran. Her kommer fotografene helt ned til vannskorpa for å ta bilder, noe som er helt unikt.

Kommende vinter regner de med å ta dette skjulet i bruk.

Her er det innlagt strøm, og gode bekvemmeligheter for fotografer som ønsker et unikt perspektiv på naturen. Men selv om skjulet har vært på plass ei stund, har ikke brødrene Dahl stresset med å få det i drift.

— Vi vil ha et godt og gjennomarbeidet produkt, og har derfor kjørt en god del tester på flyteskjulet for å sikre oss at dette blir slik vi ønsker det. I løpet av vinteren regner vi

Travelt men gøy For Smøla Naturopplevelser begynner sesongen på senhøsten, og den travleste tiden er etterjulsvinteren. Da strømmer gjestene til, blant annet for å fotografere Smølas havørnstamme, som etter hvert også har fått flere «kjendiser».

Med full jobb og familie i tillegg, blir det hektiske dager for brødreparet til tider. Audun sier at de nok vil komme til et punkt der en eller begge bare må «hoppe i det» og satse 100 prosent på egen bedrift.

— Tiden siden 2010 har vært svært lærerik, og har bydd på mange gode opplevelser, nye bekjentskaper og erfaringer.

Og det er jo veldig gøy å få til noe sjøl!

Smølakultur på mange scener KRISTIANSUND: Både fredag og lørdag blir utestedene i Kristiansund preget av at Smølabonan er kommet til byen.

På Quality Grand Hotell inviteres det til «Bonfest» både fredag og lørdag, og her er det Smølas store sønn, Tonny Iversen som spiller opp. Hotelldirektør John Ferstad lover fri entré og stor stemning fra klokka 22.00 begge kveldene. Kjenner vi Tonny rett, blir det både musikk og noen «sløser» i løpet av kvelden.

Grand kan dermed være stedet for de som føler seg både barska og rå denne helga.

På Scandic blir det blues i lange baner. Fredag kveld inviteres det til konsert med Underdogs trio fra klokka 21.00, mens det på lørdag kveld blir JAM med Smøla Bluesklubb på samme sted. Begge kvelder er det også her fri entré.

Så da skulle det være duket for både å få seg en svingom, få høre god musikk, eller kanskje til og med ta med seg gitar eller munnspill og hive seg med?

SPILLER PÅ GRAND: Tonny Iversen

Smølabonan inntar byen. Her er vi igjen!

Smøla Janitsjar gjennomførte for 14 år siden en Beatles-konsert som høstet så mange lovord at det nærmest ble et folkekrav på Smøla at man måtte inn til Kristiansund for å vise seg frem. På den tiden var det ikke så lett å bare komme til byen og gjennomføre en «korpskonsert». Smøla Janitsjar tok derfor kontakt med Smøla Næringssenter og ideen om å inkludere næringslivet og gjøre dette til et større arrangement ble født.

Smølabonan i by’n har vært en stor inspirasjon for næring og kultur på Smøla. Vi blir godt lagt merke til og godt mottatt i Kristiansund. Kontaktene og båndene næringslivet i begge kommuner har knyttet, nyter mange av. Kvalitetsforbedringen og profesjonaliteten i gjennomføringen hadde ikke vært mulig uten det gode samarbeidet vi har med viktige leverandører i Kristiansund.

Vi som elsker Smøla er naturlig nok opptatt av å bevare denne merkevaren slik den er i dag. Verdien av den gode omtalen og det gode ryktet vi Smølværinger oppnår med å gjennomføre et slikt arrangement er stor.

Men hvor går veien videre? Smølabonan står ved et veiskille.

Både initiativtakere og kommunen ønsker å gjennomgå mulighetene som ligger i dette arrangementet. Hvordan kan Kristiansund og Smøla lykkes enda bedre sammen? Er dette et arrangement som kan utvides? Er dette noe som kan være aktuelt for hele Nordmøre? Spørsmålene er, i likhet med mulighetene: mange.

Det er en spennende tanke å se mulighetene som ligger i et bredere samarbeid. Alle kan vi også være enige om at

dette passer godt inn i brytningstiden vi står ovenfor med spørsmålene rundt regiontilhørighet. Uavhengig av hva fremtiden bringer er jeg ikke i tvil om at et samlet Nordmøre står sterkest. Her har vi et arrangement som på mange måter er skreddersydd for nettopp å kunne utvikles til en verdiskapende møteplass for hele Nordmøre.

Derfor er det naturlig å invitere våre venner i «by’n oss» til dialog om Smølabonan sin fremtid i Kristiansund. Vi ønsker samarbeidspartnere som er villige til å satse og som ser det samme potensialet som oss. Vi har ikke tenkt å «gi fra oss» merkevaren Smølabonan i by’n men vi vet at når gode krefter med felles interesser møtes, kan det oppstå fruktbare samarbeid.

ORDFØRER I SMØLA: Roger Osen

Vi Smølabonan håper at vi treffer deg i løpet av helgen. Vi stiller med kortreiste kvalitetsprodukter fra hav og land i tillegg til underholdning og kåring av årets Smølabone på scenen i gågata. Sist, men ikke minst, håper vi at dere tar turen til Bratthallen og storkonsert med Smøla Janitsjar på lørdagskvelden. Janitsjaren lover med Rita Eriksen og Inger Lise Bøe Bævre i spissen en fantastisk opplevelse for alle som tar turen!

Velkommen innom vår stand under «Smølabonan»

Vi har smaksprøver til alle!

GRAFISK DESIGN: Nordvestnytt AS

Siden den gang har Smølabonan i by’n vokst fra å være et lite arrangement til å inkludere mange av næringene på Smøla.

Med oss på lasset har vi godt humør, livsglede og den friskheten som kjennetegner Smøla og Nordmøre. Vi gleder oss stort, vi skal igjen skape liv og røre, og sette preg på by’n vår!

Smølabonan i by’n – disse flotte bona Underholdning fra

scenen

i Gågata fra klokka 12.00 lørdag

- Smøla kulturskole - Eva Peggy Stensønes - Tonny Iversen - Gubbliners - Egil Holberg NB! Kåring av Årets Smølabone Smølakultur andre steder under Smølabonan: Fredag 15.00: Smølakunst i Club 76 Fredag 21.00: Scandic – Konsert med Underdogs Trio – fri entré.

Fredag 22.00: Quality Grand Hotell – Bonfest med Tonny Iversen - fri entré Lørdag 19.00: Konsert i Braatthallen Lørdag 22.00: Scandic - JAM med Smøla Bluesklubb - fri entré Lørdag 22.00: Quality Grand Hotell – Bonfest med Tonny Iversen - fri entré

For fjortende året på rad inntar Smølabonan Kristiansund sentrum med kvalitetsprodukter fra Smøla.

Både på kultur- og næringssiden skal øyfolket nok en gang overbevise regionen om at Smøla er en merkevare som betyr topp kvalitet - og mye moro!

Bryggeri/grü

Smøla Mikrobryggeri og PR Lyngvær – lokalpr Smyl Brenneri – inform asjon - Eget teltk k k k k

Reiseliv/kultur Havkroa – reiseliv og kultur og kystprodukter Brenneriet – kystkultur og reiseliv, seliv Gurisentret – Fru Guri av Edøy, rei Smøla Janitsjar – billetter

Lokalmatprodusenter Villsaubutikken/Fjøsen Kafé: pølser, spekemat, lefse og andre godsaker Naustet – lokal mat, taresalt, syltetøy Phetchara Masena – thaimat Linjong Linn Lee – thaimat Sigrunn Petch: marmelader, chutney og kreative produkter Gerd Reirå - lefser Aud Holberg – kjeks

an finner du i Gågata og Kaibakken

*MED FORBEHOLD OM FEIL OG ENDRINGER

Matprodusenter

ündere

Atle Bjøringsøy - Mattelt med smaksprøver Veiholmen Fisk – Klippfisk, tørrfisk og gammelsalta sei Marine Harvest – Fersk og grillet laks Smøla Havfiskesenter – Røykalaks, reiseliv Smøla Brygge – Ball og salater, reiseliv Smøla Produksjonslag – Smølagulrot og kålrot Kongshaug Krabbe – Krabbe m.m Smøla Fisk og sjømat - Saltfisk Steinar Skaret - Smølahonning PR Hopmark – Hvalkjøtt

rodusert øl, saltfisk kkkk

Håndarbeid, strikking, søm Atina (Anita Johansen) – barneklær, luer, strikk Åstasund skinnprodukter – sauskinn m.m.

Inger Eines – dukkeklær, strikk m.m Lillian Sørstrand – blomster og kreative produkter Lisbeth Skjølberg – Kreative produkter og reiseliv Anne Berg – strikk Ruth Aspaas – antikviteter og kreative produkter ukter Aina Pedersen – broderier, strikk og kreative prod Åse Moe – håndarbeid

er t n e s u d o r p Lokale Smølavinduet

ketter m.m. vinduer, dører, bri

Brødrene Sætran transporttjenester

Lokalavis Nordvestnytt

Smølakunst fyller Club 76 KRISTIANSUND: I flere år har også kunstutstilling med lokale kunstnere vært en del av Smølabonan. Også i år bidrar lokale kunstnere til mangfoldet, med en rekke bilder.

Utstillingslokalene har variert, og mange ulike kunstnere har vært representert. I år har utstillingen tilhold i Club 76 sine lokaler i Skolegata i toppen av Gågata, og utstillingen åpner allerede fredag klokka 15.00.

I år er det Heidi Rognskog Mella, Kari Dalen Nordseth og Åslaug Rise Holberg som representerer Smølakunsten. Her blir det salgsutstilling med en rekker flotte bilder i ulike teknikker.

I tillegg til smølakunstnerne består også utstillingen av nye bilder fra Club 76, sine egne malere. Jon Sivertsen forteller at han blant annet bidrar med to helt nye bilder med Smølamotiv.

— Det ene bildet er malt på gammel spon fra Sannanaustet, sier Jon, som legger til at utstillingen altså åpner fredag, og at den er åpen lørdag fra 11.00-15.00.

— Det er mange flotte bilder med i år, og mye spennende.

Så hjertelig velkommen innom, sier en spent Jon Sivertsen.

ROCK: Asgeir Gjøstøl og koret rocket scenen i Åge Aleksandersens «Levva Livet».

Fra Dovregubben til Begravelsespolka Det er bare å begynne å glede seg. Lørdagens konsert med Smøla Janitsjar byr på kjent norsk musikk i ny drakt, og repertoaret spenner vidt. Med på laget i Braatthallen er Rita Eriksen.

Eriksen skulle også delta på sommerkonserten i Smølahallen i juli, men måtte melde avbud i siste liten, etter å ha skadet seg i en sykkelulykke. Foran lørdagens konsert i Braatthallen spøker Egil Holberg og co med at de har gitt den folkekjære artisten sykkelforbud. Selv gleder sangfuglen fra Rogaland seg stort til å endelig få synge med Smøla janitsjarorkester.

— Veldig bra at jeg fikk en ny sjanse, sier en blid Eriksen til Nordvestnytt. Hun gleder seg veldig til å ta turen oppover fra Oslo på fredag, og endelig finne tonen med Smøla Janitsjarorkester. Hun berømmer også gjengen som snudde seg raskt rundt i sommer, og kjørte konsert.

— Dette virker å være en veldig proff gjeng, og jeg håper jeg kan være med på å tilføre noe når jeg kommer oppover.

Rita Eriksen røper at hun skal synge noen av sine egn ting, men sier også at det vil bli noen overraskelser underveis.

— Når man får en slik backing, med fullt orkester, må man tenke litt på hva som ville være show å gjøre med denne gjengen. Og det har vi gjort. Så dette skal bli gøy.

Gode krefter — Det er alltid spennende med nye artister, og jeg gleder meg til å få Rita Eriksen på plass, sier Egil, som legger til at konserten i Braatthallen blir en helt «ny» konsert i forhold til

den som var i Smølahallen i sommer.

— Vi har også fått med oss Alf Magne Langholm som trakterer torader og trekkspill, noe som gir konserten et ytterligere løft, lover Holberg.

I tillegg er Inger Lise Bøe Bævre med, og entertaineren får boltre seg i mye herlig norsk musikk denne gangen. Sammen med koret, som består av Elin Holberg, Lilly Kjønhaug, Ida Brattøy Bøe, Ida Skaret og Elsa Holmen – blir det garantert noen gåsehudframkallende øyeblikk underveis.

— Koret låter helt fantastisk, fastslår Holberg.

Med på laget i år, er også de sangglade karene i Gubbliners.

De får bryne seg, ikke bare på sang, men også på litt koreografi.

— Vi har koblet inn Annett Hjelkrem i år, som har lagt opp koreografi til en del av nummerene. Dette tror vi vil gi forestillingen et skikkelig løft, og er noe vi kanskje vil se på og utvikle videre, sier Egil Holberg.

Drømmelyd I Smølahallen i sommer, var det aller meste av ypperste klasse. Både solister, orkester, kor, lys og lyd var helt på topp.

Lyden i Smølahallen ble styrt av erfarne Bent Austad fra Rubicon. Den var så krystallklar at publikum nesten kunne høre

hvert enkelt instrument i janitsjaren. Den samme Austad skal også sørge for lyden i Braatthallen, og dermed skulle den saken være i trygge hender.

— Publikum kan bare begynne å glede seg! Det gjør i alle fall vi, sier Egil Holberg.

DAMER: Rita Eriksen gleder seg til endelig å få synge sammen med Smøla Janitsjarorkester i Braatthallen. Inger Lise Bøe Bævre er blitt fast inventar i Smøla Janitsjar og er også med under helgens konsert i Braatthallen.

MØT OSS PÅ STAND I GÅGATA PÅ LØRDAG Bestillerdu et helårsabonnement på Nordvestnytt på lørdag, får du 3 måneder gratis LOKALT: Thomas Langset synes svigermors idé var verdt å satse på, og sammen er de nå i gang med etablering av Smyl Brenneri. Målet er å flytte til Smøla, for å produsere whisky av lokale råvarer.

Lokalprodusert

whisky av torv fra Smøla Smyl Brenneri har lansert ideen om å produsere whisky og gin og andre edlere dråper ytterst ute i havgapet. Svært spennende tanker som gründer Thomas Langset har fått god respons på så langt.

— Whisky er i følge George Bernard Shaw flytende solskinn. Ideen om å produsere disse edle dråpene fikk min svigermor nettopp på Smøla en sommerkveld med et glass whisky, sier Thomas Langset. Sammen med sin svigermor, Lise Lervik, som kommer fra Ellevsøya på Smøla, er 32-åringen fra Torvikbukt i full gang med etablering av Smyl Brenneri.

— Smyl brenneri blir et håndverksdestilleri som først og fremst skal produsere single malt whisky med lokalt preg. I tillegg planlegges det produksjon av andre typer brennevin, alt laget for hånd og med stor respekt for faget og råvarene.

Lørdag blir de å treffe i Kristiansund sammen med resten av Smølabonan, og Langset sier at de har fått mye oppmerksomhet siden det ble kjent at de ønsker å etablere seg på Smøla.

— Veldig artig. Mange viser interesse, og nå gleder vi oss til Smølabonan. Håper det er en fin arena for oss til å fortelle om våre planer på Smøla, sier en engasjert Thomas Langset.

Lokal torv Han mener Smøla er et ideelt sted å starte med whiskyproduksjon, og er nå i full gang med leting etter egnede lokaler.

— Smøla har et veldig likt landskap som Islay i Skottland, en øy med hele 8 destillerier og som er viden kjent for sine gode whiskyer. Mange av dem har et tydelig røykpreg siden malten har blitt røyket med torv. På Smøla har man lange tradisjoner med tørking av torv til brenning, men ikke til whisky. Så her ser vi likheter og ønsker å skape vår egen whisky med røykpreg fra torven på Smøla, sier Langset.

— Forretningsideen er å handle lokalt, og å samarbeide på tvers av næringer på Nordmøre.

Pionerbedrift Langset sier at om alt går etter planen, vil de starte produksjon i løpet av 2017.

— Målet på lang sikt er å skape arbeidsplasser og å bygge kompetanse og drive selskapet til å bli en pioner innen whiskyproduksjon i egen region.

Noen vil kanskje si at dette er en vill idé, men Thomas er ikke helt enig.

—Dette har fått meg til å bli så engasjert at jeg har sagt opp jobben min i Oslo for å jobbe med dette, sier den engasjerte gründeren, som legger til at han egentlig ikke er så spontan.

— Men akkurat dette vet jeg at jeg vil satse på og arbeide med.

Langset sier at tanken er å bosette seg på Smøla, etter å ha bodd og jobbet i Oslo de siste ti årene.

— Savnet av Nordmøre bringer oss «hjem».

Ta her må dokker aldri slutt med!

«Smølabonan» har vært en suksess fra første dag.

Dere har i en årrekke inntatt Kristiansund med storm og vi har jublende tatt imot.

Hvert år, i begynnelsen av oktober, har dere skapt folkefest i Kristiansund. Sentrum har på dagtid vært fylt opp av salgsboder med stort mangfold, kulturinnslag og et yrende folkeliv. Om kvelden har det vært en rekke kulturelle opplevelser, med storslått avslutning i Braatthallen med Smøla Janitsjar og solister.

foregående årene.

Vi tviler ikke på at årets happening blir minst like vellykket som de

Vi glær oss og skal ta godt imot dere.

Hjertelig velkommen til Nordmørsbyen!

”

Kjell Neergaard Ordfører i Kristiansund

Fra Smøla til Portugal,

Kongo og Jamaica

MENGDER: Ca. 3300 tonn klippfisk produseres hvert år. All fisken må sorteres, og mye foregår fortsatt for hånd.

Mye av klippfisken som produseres hos Veiholmen Fisk havner på bordet til klippfiskelskere på andre siden av jordkloden. Noe blir også selvsagt med til Smølabonan i byen, sammen med gammelsei og tørrfisk.

Palle på palle med saltet og tørket fisk ligger sirlig stablet i Veiholmen Fisk sine lokaler på Skinnstakkholmen. Noe av fisken er stor, noe er små, og det er både torsk og sei. På pallene ligger lapper som sier noe om hva dette er, og hvor fisken skal. Sortert, små, Jamaica, står det på en lapp. For på Jamaica liker de klippfisk produsert av småsei.

— Det er stor forskjell på hvilken type fisk de ulike markedene vil ha, forklarer daglig leder Oddbjørn Leonhardsen.

Portugal vil ha klippfisk av torsk, mens Kongo og Jamaica vil ha småsei. Noen vil ha den med bein, andre ikke. Det sorteres hele veien her, sier han, og klemmer og bøyer forsiktig på en av fiskene som ligger på pallen foran oss.

— Denne er for lite tørka, det både ser du på fargen, og kjenner når du klemmer på den. Så denne må tilbake i tørka.

Før fisken forlater Veiholmen Fisk, skal den gjennom flere prosesser. Og selv om driften er så automatisert som mulig, må hver fisk «håndfares» 6-7 ganger.

— Det er fortsatt mye håndarbeid ja, sier Leonhardsen.

Stabil drift Oddbjørn Leonhardsen har jobbet med klippfiskproduksjon i en «mannsalder», og har vært daglig leder siden 1991.

Møre Codfish tok over i 1989, og siden har bedriften vært en stabil og trygg arbeidsplass. Nå har Veiholmen Fisk 25 ansatte, fordelt på land som Polen, Tyskland, Litauen og

Norge.

— Det er ikke noe problem å få arbeidskraft fra disse landene, og det er dyktige folk. Å rekruttere norske arbeidere derimot, det er det vanskeligere. Men flere av våre utenlandske ansatte har slått seg ned i kommunen, kjøpt seg hus, og har familie her, sier han. Det er verdifullt for stedet, sier Leonhardsen som likevel skulle ønske seg at flere snakket norsk.

— Det gjør noe med arbeidsmiljøet når vi ikke snakker samme språk, og det er litt synd.

gammelsalta sei.

— Dette er ei trivelig helg, og folk setter pris på produktene vi har med oss. For oss som bedrift er dette også en fin mulighet til å få samlet ledelsen til litt sosialt samvær, og også i år kommer eierne fra Møre Codfish for å bli med på folkefesten i Kristiansund, sier Oddbjørn Leonhardsen.

Frosset fisk Fisken som blir til klippfisk kommer frosset både fra bil og båt til fabrikken på Veidholmen. Ferdig klippfisk blir deretter lastet og fraktet til Ålesund for omlasting. Så går smølaproduktet videre til forbrukere i Portugal og Afrika.

Hvert år blir det produsert rundt 3.300 tonn, og stort sett blir kapasiteten ved tørkeriet fullt utnyttet.

— I år blir det nok noen færre tonn produsert, siden det har vært mye småfisk. Den er like ressurskrevende som den større fisken vet du, sier Leonhardsen.

Bona i byen Veiholmen Fisk har vært med på Smølabonan i byen siden starten. Med seg i bagasjen har de både klippfisk, tørrfisk og

SJEKKER: Oddbjørn Leonhardsen sjekker kvaliteten på torrfisken som skal bli med til Smølabonan i byen.

DAMENE: Wenche Farstad og Yvonne Edvardsen Røstad driver Fjøsen Kafé og Villsaubutikken. Lørdag møter du de to damene i Kristiansund.

Lokalprodusert kvalitet

En av de mest spennende nysatsingene på Smøla denne sesongen ligger på Steinsøyneset.

På Stensønes Gård finner du både villsaupølser av ulike slag, forskjellige lokalmat-skatter og nydelig keramikk fra Spania. Og ikke minst – Yvonne og Wenche. Lørdag møter du dem i Kristiansund, ilag med resten av Smølabonan.

Villsaubutikken og Fjøsen Café er to av årets mest spennende nyheter på Smøla. Hundrevis møtte opp til åpningen i juni, og det har vært svært godt besøk hele sesongen.

— Masse hyggelige folk har det vært, og fortsatt er det mange som er innom oss, sier Wenche Farstad og Yvonne Edvardsen Røstad. Det er Yvonne som har ansvar for Villsaubutikken, der man får kjøpt en rekke delikatesser produsert av villsaukjøtt.

— Vi har blant annet fenalår, fårepølse, rødvinspølse og blåbærsnabb.

Nå er også årets store delikatesse klart, pinnekjøtt av villsau.

Varene fra Villsaubutikken er laget av lokal villsau, og produseres på Oppdal.

— Felles for alt i har, er at det er lokalprodusert, og det gjelder om det kommer fra Røros, Tingvoll, Smøla eller Spania, sier Yvonne Røstad.

Hjemmelaget Hos Wenche Farstad i Fjøsen Café er alt ferskt og hjemmelaget. I den koselige kafeen er det høyt under taket, og en god atmosfære fyller lokalet. Stoler og bord er i ulik utførelse, kunst fyller veggene. Og kaffekannen er rosa, så klart.

Wenche er blitt viden kjent blant annet for sitt gode surdeigsbrød. Og godt brød får man selvsagt i Fjøsen.

Skape liv Med nysatsingen på sørsiden av Smøla, håper de å gi både fastboende og turister et tilbud de setter pris på. Begge satser på helårsdrift, og er spent på satsingen. At det er to livate kvinnfolk som har inntatt Stensønes Gård, er det i alle fall liten tvil om.

— Folk skal trives her. Som Jan-Erik Larsen sier; Vi skal skape liv i bygda, sier damene. I helga skal de også lage liv i Gågata!

Knasende, oransje og søt Årets deilige smølagulrot er like knasende, søt og god som den pleier å være.

Tiden fra april til august er trasig for de som sverger til smølagulrota, og som synes alle andre typer blir bleke kopier som ikke når opp mot Smølas egen knasende og søte gulrot. Pakkinga pågikk i år til midten av april, da var det snipp, snapp snute, siste gulrot ute. Fra da av måtte man bare smøre seg med tålmodighet, mens smølagulrota fikk godgjøre seg i åkrene. Til glede for mange, kom årets høsting i gang veldig tidlig, slik at vi allerede i midten av august igjen kunne få kjøpt smølagulrot i butikkene.

— Årets første gulrøtter ble tatt opp 10. august. Det er veldig tidlig, relativt sett, sier en smilende og blid Frank Lyngstad i Frostadheia Produksjonslag. Gode vekstforhold, med tørt vær og god temperatur er årsaken.

Nå lagres og pakkes årets smølagulrot, og både butikkhyller

og lagrene på Smøla Produksjonslag fylles opp av de søte gulrøttene. Og til helgen blir det selvsagt knasende sprø og fersk Smølagulrot å få kjøpt når Smølabonan inntar Kristiansund. Øke lagerkapasitet?

Grønnsaksproduksjonen på Smøla har vært ganske stabil de siste årene. Hvert år produseres det omtrent 1000 tonn gulrot, og 2-300 tonn kålrot. Antall grønnsaksprodusenter på Smøla har ligget stabilt på 12-13, og dette er produsenter av varierende størrelse.

Men 1000 tonn gulrot er altså ikke nok til at man klarer å dekke etterspørselen gjennom hele året, og dermed blir det en pause i leveransene fra midten av april til slutten av august.

SMØLABONA (OG ALLE ANDRE)

Velkommen innom både før, under og etter helgens FOLKEFEST! LYKKE TIL! VI SEES PÅ FUTURA!!!!