Tett på byens puls - Kaarbøkvarteret

puls Tett på byens

1 _ 2021

_KAARBØKVARTERET

1 (Visualisering: Hille Melbye)

Et unikt kvarter - en ny attraksjon for Harstad Navnet Kaarbøkvarteret gir oss føringer. Det er her byens vugge har stått siden Rikard Kaarbø anla sin slipp og verft her i mai 1895. Hans ene setning om dette i almanakken lyder: «Begyndelsen av Mai paabegynt Anlæg af Ophalingsslip for Dampskipe paa Tomt bygslet af Klokkergaarden paa 99 Aar».

Den markerte starten på Harstads ledende posisjon som verkstedby og det var rundt verftet at det lille strandstedet vokste frem som by. Det forplikter å bygge noe nytt i et kvarter med en slik historie og med så stor betydning for byens fremvekst og identitet. Vi valgte kvarter i navnet i stedet for kvartal fordi kvarter brukes om små adskilte og spesielle områder i en by.

Kvarter angir vår ambisjon om å skape noe ekstra. Hvert enkelt prosjekt i kvarteret er flott, og sammen er de en ny stor attraksjon for Harstad. Et urbant kvarter med Slippentorget i midten og Vallopassasjen som binder sammen sentrum og det spennende som skjer sør for Kaarbøkvarteret. Dette gir Harstad en helt ny dimensjon for innbyggere og besøkende.

kultur, kompetanse, opplevelser, urbane boliger med mer. Derfor bygger vi hotell helt i vannkanten, spennende leiligheter, maritimt kompetansekluster, kulturscene og derfor passer et moderne bibliotek og en ny firesals kino så godt her.

Vi tar vare på historien og satser for fremtiden. Derfor var det også flott at Stiftelsen Fontenehuset ble vår første leietaker i Administrasjonen, et restaurert hus ved inngangen til kvarteret.

Flott, fordi Fontenehuset har arbeid som mål, og arbeid som middel for sine medlemmer. Og slik har innstillingen vært her siden oppstart: Skape noe, skape arbeidsplasser.

Det er også helt unikt at Kaarbø utvikling som driver frem prosjektet, eies av to aktører som har holdt sammen siden Rikard Kaarbø anla sin slipp for 126 år siden. Rikard Kaarbø inngikk sin leieavtale på 99 år som senere er fornyet for nye 80 år. Skipsindustrien i Harstad og Opplysningsvesenets fond (gjennom Clemens eiendom) har i hele perioden hatt samme mål: Bygge samfunn og realisere lokale drømmer.

Bygge samfunn og realisere lokale drømmer Som en del av kvarteret ligger landsdelens største tørrdokk i full virksomhet, noe som er ekstraordinært i hele landet og som bare skjer noen få steder i verden. Der andre har lagt ned verftet satser vi videre i tospann med utvikling av nye næringer.

Navnet Kaarbøkvarteret gir oss også her retning. Vi ønsker å satse videre på maritim industri i kombinasjon med reiseliv,

Vi presenterer i dette magasinet Kaarbøkvarteret og håper du vil like det. ____ K

2 _ TETT PÅ BYENS PULS

1. Slippentorget med leilighetene og kinoen.

Der det hele startet Det hviler en lang historie og fordums storhet over Kaarbøgården. Eiendommen som het Harstad Øvre, lå også under Trondenes kirke og Klokkergaarden.

Her på gården ble Grønlands apostel, Hans Egede, født i 1686. Harstad Øvre ble kjøpt av Wilhelm Kaarbø i 1841 og ble i Kaarbø-familien i fem generasjoner til den ble solgt til dagens eiere i 1989.

Wilhelm ga den navnet Kaarbøgården som var navnet på hjemgården hans i Lesja i Gudbrandsdalen. Han tok da også Kaarbø som familienavn i tillegg til Olsen Schjelderup som han het da han kom til Harstad i 1830. Her ble Harstads grunnlegger, Rikard Kaarbø, født i 1850.

På gården vokste han opp sammen med sine ni søsken. Han giftet seg i 1875 med Anna Elisabeth som bodde i nabolaget. Hun flyttet fra Ibestad som femåring i 1856. Hun fortalte at hun ble bergtatt av størrelsen på gården da hun kom opp mot gården første gang, alle dyrene og tjenerskapet.

20 år senere var det hun som var husfrue i Kaarbøgården. Allerede året etter at hun giftet seg med Rikard, døde hans far og Rikard overtok både gården og all farens forretningsvirksomhet.

Storgård Gårdsdrifta de overtok hadde seks hester, 35 kyr, 34 sauer, 48 mål åker og 226 mål eng. Utenom familien var det over 100 personer på gården; 35 husbondefolk, 2 fosterbarn, 11 tjenestefolk, 27 husmansarbeidere og 35 arbeidsfolk.

Jul på Kaarbø I et leserinnlegg i Harstad Tidende like før jul i 1940 skildret Valdis Frisvold jula i Kaarbøgården. Valdis var et av Anna og Rikards 13 barn, og vi tar med et lite utdrag: «4 uker før jul var solen blitt borte.

Men noen deprimerende innflydelse på juleforberedelsene hadde dette så visst ikke. Den mer enn nøkterne levemåte resten av året blev i julehelgen avløst av en overdådighet som krevet meget omfattende forberedelser. Foruten folkene

«I dag er det himmelsk vær.

Solskinn, varme og stille.

Rognetrær står i knop.

Heggen i bestemors hage med nesten utsprugne knopper».

Fra Anna Elisabeth Kaarbøs (1851–1919) dagbok.

1

2

_KAARBØGÅRDEN

til gårdsdriften spiste også en stor del av folkene ved dampskibsekspedisjonen og ved min fars omfattende virksomheter for øvrig på gården. Gavehaugen under juletreet — for det meste var det meget enkle småting. Men så var det bøkene. Årets julelitteratur som jo ikke var så overveldende den gangen som nu for tiden – blev kjøpt og fordelt til den store familien. Det er kanskje derfra jeg har fått min store leselyst, som har holdt sig gjennem alle årene.

Sammen med årsforsyningen av kolonialvarer – som kom om høsten fra Bergen – var også kommet epler og nøtter, fikener og rosiner og annen juleknask. Og det skulde ikke lite til: Fra og med julaften til og med trettendagen skulde alle – ute og inne – ha sin daglige rundelige tilmålte porsjon.

Mitt hovedinntrykk av julen hjemme er derfor en duft av ro og søndagsstemning over hele det urolige hus – med familiens mange medlemmer begravet i hver sin stol rundt om i stuene med en bok eller et julehefte.»

De store tankers hus Rikard videreførte husets tradisjoner med de store, lange tanker. Anna Elisabeth ble en sterk husfrue i Kaarbøgården, direkte i talen og med klare beskjeder. Med stort tjenerskap fikk Rikard pleie kontakter, lese og utvikle virksomheten og politikken. Han ble ordfører i Trondenes i 1883 og ble det til sin død i 1901. Og det var også her ideen om et verft ble født. Det var her i stuene de første tanker om å gå fra strandsted til by ble tenkt og diskutert. Det er derfor vi sier at det var her det hele begynte.

Det er hans store virksomhet og ideer som har gjort at kvarteret skal bære Kaarbø-navnet videre når det bygges rundt hans største idè og byens vugge. ____ K 1. Kaarbøgården.

2. Familen Kaarbø.

TETT PÅ BYENS PULS _

3

_RIKARD KAARBØ

Samfunnsbyggeren får nå et kvarter i sin byggende ånd!

«For å lykkes med industri måtte samfunnet omkring styrkes» John Gulowsen i Jubileumsboka, «Nordnorsk og for egen maskin»

Rikard Kaarbø regnes som Harstad bys grunnlegger, og på hans 100-årsdag i 1950 ble det satt opp en byste av ham. Den ble laget av Trygve Thoresen (1892–1965) og den står i dag på Rikard Kaarbøs plass, rett foran Sparebank 68 Nord. Rikard startet Harstad Mekaniske Verksted i 1895. For dette og flere andre initiativ og selskapsetableringer kalles han med rette for byens grunnlegger.

Harstad fikk bystatus ved vedtak i 1903 og ble offisiell by fra 1. januar 1904.

Sønn av to innflyttere Rikard Kaarbø ble født 22. mai 1850 i Kaarbøgården. Han var sønn av Wilhelm Kaarbø (1811–1876) og Martine Kildal (1828–1903). Rikard var eldst i en søskenflokk på 10 barn. Martine var født på Sandsøy, men vokste opp i Sørvik. Wilhelm var født i Lesja og vokste opp på gården Kaarbø. Wilhelm solgte hjemgården i 1828, dro nordover som skrepphandler og musikant i 1830, og tok seg jobb på Røkenes gård. I 1841 kjøpte han gården Harstad Øvre, senere og helt frem til i dag kalt Kaarbøgården.

Rikards far var en meget driftig mann, og i tillegg til gårdsbruk var han poståpner og dampskipsekspeditør.

4 _ TETT PÅ BYENS PULS

Søkte kunnskap og var samfunnsengasjert Rikard var helt fra barndommen på søken etter kunnskap. Utlånskortene på biblioteket forteller at Rikard var en flittig bruker. Han hadde et samfunnsengasjement som gikk langt ut over det som var vanlig. På den tiden var stemmeretten knyttet til å være jordeier.

Rikard engasjerte seg i «myrmannsbevegelsen» (stemmeretten var knyttet til å eie jord så «myrmennene» ga verdiløse jordstykker til folk for at de skulle få stemmerett). Han sørget for å skille ut 18 jordparseller slik at flere kunne få stemmerett. Rikard ble da også ordfører i Trondenes i 1883, og var det inntil sin død i 1901.

Pådriver for meieriet Med sine 35 kyr, flere hester, høns og sauer var Rikard naturligvis interessert i å finne felleskapsløsninger på salg og distribusjon av meierivarer. Sammen med en annen stor gründer, Job Thode Holst og sogneprest Peder Ingebrigtsen gikk han i bresjen for et meieri. Rikard styrte møter, protokoller og laget vedtekter til det som i 1894 ble Harstad Meieri.

Totalt var det knyttet 867 kyr til det nye

meieriet. Flest fra Kilbotn med 67, Sama øvre 49, Tofta 48, Kilhus 44, Medkila 41, Berg 34, Ervik 33, Breivika 30, Kila 26, Kaarbøgården 26, Røkenes gård 25, og Sama Nedre 22.

Havet betydde mye Harstads unike beliggenhet på en øy omgitt av rike fiskefelt ble viktig for Rikard. Han overtok som poståpner og dampskipsekspeditør etter Wilhelm og fikk bygget dampskipskai i 1889.

Den heter i dag Rikard Kaarbøs kai.

Han var styremedlem i Troms Fylkes Dampskipsselskap fra 1883 og til sin død i 1901. Han tok initiativ til, og gikk sammen med, Jon Thode Holst, Othelius Gangsaas, broren Ole Johan Kaarbø og Lars T Berg i Svolvær om etablering av Hålogaland Dampskipsselskap i 1892.

De holdt det gående til konkurs i 1930.

Selskapet hadde da ni dampskip.

Viktigst av alt var etableringen av Harstad Mekaniske Verksted i mars 1895. Rikard så behovet for å kunne reparere egne båter og ikke minst et stort marked nå som motoren kom i båtene.

I perioden fra 1898 til hans død ble det årlig tatt opp på slippen 70–80 skip med opptil 160-165 fots lengde.

Kaarbøs Mekaniske Verksted, som det etter hvert ble hetende, var i flere årtier landsdelens største verft og en hjørnesteinsbedrift i Harstad med over 500 ansatte. Det vokste også frem en betydelig leverandørindustri til Kaarbø Mekaniske Verksted.

1. Rikard Kaarbø kalles med rette for byens grunnlegger.

2. Støperiearbeidere ved Kaarbø i 1938.

Rikard ville ha ut nyheter Rikard Kaarbø tok initiativet til å etablere avisa Senjens Tidende i 1887.

P. O. Klinge ble avisas første redaktør. Da avisen fikk økonomiske vanskeligheter i 1896 gikk Rikard inn med mer penger for å støtte virksomheten som fra år 1900 tok navnet Harstad Tidende, og som avisen heter den dag i dag.

Vann, strøm, telefon og gatelys.

Byen bygges.

Det er utrolig at en mann som fikk 13 barn sammen med sine kone Anna Elisabeth Kaarbø (1851–1919) og bare ble 51 år, kunne få utrettet så mye. Ved siden av å være gårdbruker, postekspeditør, drive dampskipsekspedisjon, drive verft og være ordfører, fikk han også tatt initiativ til en rekke virksomheter som Harstad Meieri, Harstad Tidende, Harstad Telefonkompani, Hålogaland Dampskipsselskap, Kalvegjerdet Vannledning for å få drikkevann, Harstad Acetylengassverk for gatelys, var styremedlem i Trondenes sparebank, stifter og styreleder i Trondenes skytterlag (hans kone gav tomt til skytterbane 1904).

Ville det vært rom for en Rikard Kaarbø i dag?

Nordlys stilte ved århundreskiftet dette spørsmålet i en kommentar. Hvor det ble reflektert over hvordan han ville blitt mottatt med sine ideer. De trodde i 1999 at Rikard ville ha møtt mye motstand for sine ideer og mest sannsynlig blitt tilbudt en plass på en etablererskole, for som de skrev: «Ved inngangen til 1999 oppleves det forunderlig at ingen ser det merkelige i at det i en by som Harstad finnes krefter som gjør alt for å hindre nyetableringer som kan bidra til vekst».

Kaarbøs skapende ånd føres videre med driften av et solid verft, og samtidig utvikling av etableringer som er viktige

1 (Foto: Paul Kramer/Sør-Troms Museum)

2 (Foto: Sør-Troms Museum)

for byen. For vår del opplever vi en langt annen medvind enn det Nordlys beskriver fra 1999. Det finnes alltid stemmer med ulike oppfatninger, men det beste skapes som regel med litt mostand underveis.

Nordlys sier i sin kommentar i 1999: «Det ville være for fantastisk å tro at det skulle dukke opp en ny Kaarbø når vi sier tjue-null-fem. Eller?»

Det er nok ingen ny Rikard hverken i 2005 eller 2020. Men det finnes fellesskap som jobber i hans ånd. Også det kan skape mye. Vi er glade for at vårt nye kvarter har fått sitt navn etter samfunnsbyggeren Rikard Kaarbø. ____ K

TETT PÅ BYENS PULS _

5

magnetharstad.no

Nå kan du bli med å

seire ved å dele Harstad Profileringspool har i dag rundt 70 medlemsbedrifter og skal være et attraktivt miljø i Harstad for leder-, bedrifts- og byutvikling. Vår ambisjon er å skape bedrifter, større innsats for felleskapet og en mer attraktiv by gjennom visjonen «Seire ved å dele».

Vår arena skal være en møteplass for engasjerte, nysgjerrige og fremoverlente stemmer i næringslivet. Gjennom frokostmøter, fagmøter og attraktive produksjoner ønsker vi å utveksle erfaringer på tvers av bransjer, inspirere og gi nye impulser.

Våre verdier er: Humørfylt. Annerledes. Engasjerende. Attraktiv.

Samarbeidsvillig.

Sammen bygger vi stolthet.

Sammen bygger vi by.

Ønsker du å vite mer eller melde inn din bedrift?

Ta kontakt med styreleder Håkon Vahl, tlf. 932 07 253 / styret@pool1.no Besøk oss gjerne på www.pool1.no

magnetharstad.no

Vi gratulerer Kaarbø Utvikling med et flott prosjekt, og takker for oppdragene med Kino, Bibliotek og Maritimt Senter!

HAUSMANNS GATE 16, N-0182 OSLO WWW.HMARK.NO

_DOKKA

Du finner det ikke noen andre steder i landet, og svært få steder i Europa.

Dokka er juvelen Mange verft er lagt ned og på eiendommene er det byutviklet med leiligheter, hoteller, butikker, kafeer og kultur.

Det er blitt svært populære steder, som Solsiden i Trondheim, Aker Brygge og Tjuvholmen i Oslo. Men de har mistet industrimiljøet og noe av den identitet som har vært med å forme byene. Slik blir det ikke i Harstad, her satser vi på pose og sekk. Vi beholder industrien, og skal byutvikle på de ledige arealer som blir rundt et kompakt verft i full drift.

I Kaarbøkvarteret er det blant annet investert i landsdelens største tørrdokk som stod ferdig i 2015. Den blir kvarterets juvel. Den avløste den gamle dokken som stod ferdig som landsdelens første tørrdokk i 1952. Den første var statlig finansiert og eid frem til 1966 da Kaarbø Mekaniske Verksted overtok den.

Denne nye dokka til 180 millioner kroner er heleid av Harstad skipsindustri AS og er både lenger og bredere enn den fra 1952. Nå kan Hamek ta imot båter på opp til 145 meter og med en bredde på inntil 27 meter. Det gjør at den kan ta imot de nye hurtigrutene, store supplybåter og dobbeldokkinger av trålere og havbruksfartøy.

Ingeniørkunst i kombinasjon med nye næringer Dokka er uten vann når det tilrettelegges med skreddersøm for hver ny båt

som skal dokkes inn. Det gjøres med stor presisjon og regnes for ingeniørkunst.

Når det er gjort, fylles dokka med vann slik at båtene kan dokkes inn. Den stadige skiftningen av båter gjør at det alltid er et nytt bilde å se på.

Når båtene er på plass i dokka, tømmes den for vann og reparasjoner og vedlikehold kan gjøres også under båten og på propeller. Inn- og uttømming av vann er i seg selv et skue som mange liker å følge med på. Særlig i Harstad der verftet og skipsindustrien har en spesiell plass hos mange av oss som bor her.

Store dimensjoner Når arbeidet pågår nede i dokka ser vi dokkens volum og dimensjoner. Her blir mennesker små, men får til gjengjeld utført store ting.

For Harstad som verkstedby har den nye dokka vært med å gi en ny giv – en giv som har økt omsetning og antall sysselsatte for Hamek sin virksomhet i sentrum og i Samasjøen.

Det er ingen tvil om at det å ha verkstedkapasitet for reparasjon og vedlikehold av båter i Harstad er meget viktig. Harstad har fortsatt en gunstig beliggenhet for fiskefartøy, havbruksflåten, passasjerbåter, supplybåter og Forsvarets båter. Sammen med sine underleverandører sikrer Hamek at mange ulike båter og viktige virksomheter får en rask, effektiv og kvalitativ service.

1 (Foto: Trym I. Bergsmo)

2 (Foto: Trym I. Bergsmo)

Nylig ble drifta sikret for nye 30 år gjennom en langsiktig avtale som definerer verftets behov og sikrer industriell drift i samspill med nye spennende næringer som reiseliv, kultur og kompetanse. ____ K

1. De blå næringers dokk.

2. Skiftende lys og varierte båter gir vakre motiv..

TETT PÅ BYENS PULS _

7

magnetharstad.no

ByLiv

Vi markedsfører og legge til rette for enda mer attraktive opplevelser for handlende og besøkende i Harstad sentrum. harstad-sentrum.no

Sentrum har det. ByLiv

Harstad Elektro er stolte over å få levere moderne elektrotjenester til det nye Kaarbøkvarteret. Spesielt fordi vi har stor tro på utvikling og byfornyelse. www.harstad-elektro.no

magnetharstad.no

Vi lyser opp Harstads nye bydel

_SENTRUM

De nye kino- og bibliotekkonseptene har økt publikumstilstrømningen med sine nye lokaler som er tilrettelagt for å møte den nye digitale hverdagen og publikums ønsker om sosiale møtearenaer.

Sentrum vitaliseres

1 (Visualisering: Hille Melbye)

De nye bibliotekene har i tillegg til sin store samling av bøker og digital informasjon fokus på å lære, skape og dele.

Kinopublikum vil få opplevelser med betydelige bedre lyd og bilder i stoler med større komfort. Flere saler gir også kinoen et bedre filmtilbud. Nye bibliotek har doblet og tredoblet besøkstallene, mens nye kinoer med flere saler øker besøket med i snitt 30 prosent.

For Harstad betyr det at et nytt bibliotek kan øke besøkstallet fra dagens 100.000 til 2–300.000. Bodø firedoblet og Narvik tredoblet sine besøkstall.

Harstad kino har variert besøkstallene mellom 60- og 70.000 og kan nå 80–90.000 besøkende med fire saler.

Mersalget av tilleggsprodukter har også økt i de nye kinokonseptene.

Publikum er blitt mer opptatt av arkitektur Vitaliseringen skjer også fordi nye bygg med estetiske kvaliteter og interessant arkitektur bidrar til selve byrommets kvalitet. Hele Kaarbøkvarteret settes sammen med hjelp av noen av de beste innen norsk arkitektur. Hille Melbye, Norconsult, A-Lab, R-21 og SJ-arkitekter har alle en sterk posisjon blant norske arkitekter.

Dette prosjektets plassering i et historisk industriområde med flere synlige historiske elementer, sjøfront og aktiv verftsvirksomhet vil få bygg i området som skaper en arkitektur som ikke ”slår i hjel” de historiske bygg og konstruksjoner. De vil heller ramme inn dette spesielle byrommet og gi varierte

2 (Foto: Istock)

opplevelser for publikum og samtidig kommunisere med øvrig bysentrum. ____ K 1. Kino og bibliotek i Kaarbøkvarteret vil øke publikumstilstrømningen betraktelig.

2. Mindre saler gir større kinoopplevelser.

TETT PÅ BYENS PULS _

9

_KINO

De nye flersalskinoene har skapt ny vekst for kinoene.

En helt ny kinoopplevelse Etter en nedgang i publikumsbesøket på norske kinoer gjennom 90-tallet, har det årlige besøkstallet stabilisert seg på mellom 11 og 13 millioner per år som gjør kino til landets nest største kulturattraksjon, bare slått av de nye, moderne bibliotekene.

Det er særlig de nye flersalskinoene som bidrar til denne endringen og variasjonene i besøkstallene fra år til år har nå med filmtilbudet å gjøre. De kinoene som har flest saler er vinnere og i snitt går nordmenn mer enn 2 ganger per år på kino, i Oslo er tallet 3,5.

Hva er det som har skjedd som gjør at antallet kinoer etter en nedgang igjen har økt fra 199 til 204 kinoer og antallet saler har økt fra 424 til 489 saler de siste ti årene?

Flere saler gjør at publikum fra distriktet kan komme inn til kinoens forestillinger i prime-time. Gode eller spesielle filmer kan gå flere dager.

Totaltilbudet på filmer økes betydelig gjennom god filmprogrammering til flere saler. Det totale stolantall økes nødvendigvis ikke, mens salene dimensjoneres fra 40 til 200 plasser som gjør at du aldri føler deg alene på kino, men i et felleskap med flere som liker samme typer filmer.

Film er best på kino Gjennom økt stolkomfort, større lerret, bedre billedkvalitet, betydelig bedre lyd som omslutter deg på en behagelig måte, blir totalopplevelsen med filmen løftet flere hakk. Hele kinoopplevelsen er redesignet og starter allerede i de nye kinofoajeene der utvalg og nivå på kiosk, vrimlearealer og toaletter er løftet flere 10 _ TETT PÅ BYENS PULS

(Visualisering: Hille Melbye)

hakk. Det er også skjenkebevilling til flere forestillinger og i VIP-salen er det i tillegg til gode stoler med vipp også bord for å ha mat og drikke på. Det er også lagt opp til en loungeavdeling innenfor kontrollsonen hvor publikum kan oppholde seg og få ekstra servering.

Teknisk løft De store lerretene i kombinasjon med at salene får et optimalt lengde/breddeforhold gir flotte opplevelser. Alle salene i nykinoen vil ha bredde nok og gi best mulig billedopplevelse uansett plassering i salen – også fordi opptrinnshøyden mellom radene er tilpasset siktlinjene.

De tradisjonelle lydsystemene byttes ut med såkalt immersive audiosystemer der lyden gjengis tredimensjonalt i salene, som igjen gir et helt annet lydbilde. Noen kinoer, som for eksempel

Ringen kino i Oslo, har bevegelige stoler med luftdyser, vann, røyk etc. slik som det er såkalte 4DX-systemer.

Kino-opplevelser som varer I Kaarbøkvarteret vil kinoopplevelsen kunne forlenges i for- og bakkant om ønskelig, gjennom besøk på kafeer, restauranter, bibliotek etc. i området.

Det er også lagt opp til temadager, -helger, -perioder der bibliotek, kino, Støperiet etc. kan lage familiearrangementer, bedriftsevents og kveldsarrangementer.

De nye kinoene kan også enkelt brukes til større konserter og kulturevents som sendes direkte fra konsertstedene til kinoer i hele verden med det nye tekniske utstyret. For Harstad som har en aktiv kinosjef som tilbyr kinomatisk med film i kombinasjon med mat og vin og filmfestivalen AMIFF, vil mulighetsrommet i den nye kinoen øke betydelig. ____ K

Flere saler bedrer filmtilbud og besøk AV KARL EMIL RIKARDSEN

1 (Foto: Smilehullet)

En fullsatt storsal i Harstad gir en god filmopplevelse. Å se film i en sal med flest tomme seter, gir en dårlig opplevelse av filmen. En moderne kinosal med gode seter, god ventilasjon, god lyd og lerret fra tak til gulv, bidrar også positivt. Med alle disse faktorene på plass, er det bare å håpe at filmen som settes opp er av ny dato. For film er ferskvare.

Da den Italienske filmen «Postmannen» ble satt opp på Harstad Kino i 1995, var jeg tidlig ute med å bestille billetter. Årsaken var tre mislykkede forsøk på å se filmen i Oslo, året i forveien. Der var forestillingene utsolgt flere dager i forveien, i mange måneder.

Men det begynte ikke sånn.

«Postmannen» manglet de viktigste kommersielle faktorene for å trekke publikum, nemlig genrefilm fra Hollywood og kjente amerikanske filmstjerner. De fleste setene i salen forble ubesatte hele den første uka. Kinosjefen i Oslo hadde imidlertid tro på filmen.

Hun flyttet den derfor over til en av

de minste salene. Antall tomme seter ble færre for hver dag. Etter et par uker måtte publikum bestille flere dager i forveien for å få plass. Allikevel fortsatte filmen i den minste av salene på Saga.

Publikum fikk den beste opplevelsen i den minste salen. De som ville se «Postmannen» måtte derfor pent vente til det ble ledige seter. Dersom de absolutt måtte en tur på kino, så var det nok av andre filmer å velge i på de fem andre salene. Slik bidro den lille salen til at den poetiske italienske filmperlen gikk for fulle hus i mange måneder, samtidig som den trakk publikum til andre filmer på kinoen.

Nesten et år senere kom filmen endelig til Harstad. Da lyset senket seg for den første forestillingen, var vi fire personer i salen. Rundt 500 seter stod tomme og filmen ble tatt av plakaten etter noen få dager. Kinosjefen hadde ikke en liten sal å flytte den til. De som heller ville se en annen film, hadde ingen sal å se den i. Dessuten var

det et år siden «Postmannen» hadde Norgespremiere. Den var glemt av både publikum og anmeldere. Den var ikke ferskvare.

Storsalen i Harstad er fortsatt så stor at den hvert år har langt flere ubesatte seter enn besatte. En moderne kino består av omtrent like mange seter som de gamle storsalene, men fordelt på flere saler. Bare slik kan de tilpasse sitt repertoar til ulike publikumsgrupper, og gi dem den opplevelsen de forventer. ____ K FAKTA: Karl Emil Rikardsen er produsent, regissør og daglig leder av Relation04. Utdannet ved Media linjen ved Høgskulen i Volda. Kjent for filmen «De arktiske kameler» der han hadde regi, foto og var produsent, «Søsken til evig tid» der han var produsent. Han har også laget en rekke prisbelønte dokumentarfilmer. Har vært kinosjef i Harstad.

1. Karl Emil Rikardsen i storsalen på Harstad kino.

TETT PÅ BYENS PULS _

11

_BIBLIOTEK

Den største endring i bibliotekenes arbeidsmetode er at formidling av kunnskap og kulturressurser ikke lenger bare tar utgangspunkt i bibliotekets egne samlinger, men i tillegg tar i bruk et stort digitalt kildeunivers, og gjør det tilgjengelig og interessant for byens innbyggere.

2 (Hillle Melbye)

1. Moderne bibliotek.

2. Tre etasjer.

1 (Hillle Melbye)

Bibliotekene er blitt en sosial arena for alle Det krever nye formidlingsmetoder for å aktivere og eksponere innhold gjennom utstillinger, arrangementer, utstyr og verktøy for å gjøre bruk av digitalt innhold; lære, skape, dele. Dette krever nye typer bibliotekrom og interiør.

Bibliotekets brukere er alle innbyggere, men med varierte behov og interesser som krever stor variasjon med hensyn til hvordan tjenesten møter brukeren.

Biblioteket skal iscenesette møter mellom innhold og mennesker For en del år siden ble det fra politisk hold reist spørsmål rundt folkebibliotekenes funksjon i det digitaliserte samfunn.

12 _ TETT PÅ BYENS PULS

Dette har endret seg. Mange kommuner investerer nå i nye bibliotekbygg og nye lokaler i en erkjennelse av at økt mengde informasjon, særlig økningen av digital informasjon, gir økt behov for tilrettelegging, veiledning og formidling.

Investering i institusjoner som gir kompetanse, kunnskap, kreativitet og innsikt, er investering i innbyggernes fremtid og livskvalitet. Kunnskap er viktig for at hver enkelt av oss kan utøve vår borgerfunksjon og bidra i demokratiske prosesser.

Helt nye arenaer for formidling Harstad bibliotek har en offensiv strategi for litteraturformidling, og har med små midler gjort mye ut av trange og over-

fylte lokaler for å rigge plass for både eksponering av litteratur og formidlingsarrangementer. Men i hovedsak vil trange og overfylte lokaler gjøre formidlingsarbeidet tungdrevet, og det er liten anledning til å eksponere og formidle digitale informasjonsressurser.

Dagens bibliotek er heller ikke tilrettelagt med rom for bokbad, forestillinger, opplevelser for barn, gaming og ikke minst en spennende kafé.

Harstad bibliotek er fylkets musikkbibliotek. Det er planlagt at Støperiets nye kulturscene skal inngå i bibliotekets bruksmuligheter for sine arrangementer.

Det nye biblioteket vil gi personalet helt nye muligheter til å samle folk til læring, opplevelser og sosial kontakt. ____ K

2

Bibliotebygget dedikeres kunstneren Ragnhild Kaarbø

Ettermælet AV INGEBORG ANNIE LINDAHL

Hvordan forholder man seg til historien? Hva kan oppstå i dialog mellom ulike kunstnerskap på tvers av epoker og kulturer, som utfordrer vår tids forståelse og bidrar med alternative perspektver?

Hvem er privilegert nok til å ha en stemme? Hva betyr det å bli sett i sin samtid versus ettertid?

Hvem var Ragnhild Kaarbø?

Ragnhild Kaarbø ble født (Harstad, 1889) inn i en familie med store ressurser. Hennes far var forretningsmannen og politikeren Rikard Kaarbø, som anses for å være grunnlegger av Harstad by. I Kristiania studerte hun ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og fikk kunstundervisning hos både Harriet Backer og Henrik Sørensen. Hun var ofte i Harstad for å arbeide på sommeren, og hadde atelier i stabburet på familiegården.

Kaarbø debuterte som kunstner i Kristiania i 1918, fem år etter at Norge innførte stemmerett for kvinner. Hun valgte bort et borgerlig og trygt liv, for å ta utdannelse og følge kunstnerdrømmen. Kaarbø ble en del av bohembevegelsen, hvor hun i en periode hadde base i Paris og stilte ut med mange ledende modernister. Kaarbø er mest kjent for sine sterke kvinneportretter, abstrakte komposisjoner og landskap.

Hennes nonfigurative arbeider fra midten av 1920-tallet representerer en radikal forandring i forhold til tidligere stilretninger, og hun var en av de første kubistiske malerne i Norge. Kaarbø fikk inspirasjon fra den store verden og var i tritt med internasjonale strømninger i sin samtid.

Kaarbø deltok på flere kollektivutstillinger i inn- og utland i 1920- og 1930-årene, blant annet Exhibition of Norwegian Art i London 1928,

verdensutstillingen i Paris 1937, Nordisk Konstutställning i Göteborg 1939 og International Women Painters, Sculptors, Gravers i New York 1940.

Ingen profet i eget land, sies det.

For Ragnhild Kaarbø har fått hard kritikk i flere omganger. Eksempelvis skrev Dagbladets kunstkritiker Jappe Nielsen om kubismen generelt, og utstillingen” Otte skandinaviske kubister” spesielt, i Kunstnerforbundet i 1927: «For en nøktern bedømmelse kan jo dette i evighet aldri bli annet enn affektasjon eller kamuflasje for å skjule mangelen på talent». Utstillingen viste bilder av de norske malerne Ragnhild Keyser, Ragnhild Kaarbø og Charlotte Wankel, svenskene Otto G. Carlsund, Kalle Lundström. O. Ôsterblom og Vera Meyers, samt dansken Franciska Clausen. Det tok flere tiår før den abstrakte kunsten fikk gjennombrudd i Norge, og man kan i etterkant si at utstillingen i 1927 var forut for sin tid og må har hatt innflytelse på norsk kunstliv til tross for kritikken.

1

FAKTA: Ingeborg Annie Lindahl er en flermedial billedkunstner fra Harstad med master fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hun er nå en av landets mest etterspurte kvinnelige kunstnere og har utsmykkingsoppdrag og utstillinger i hele landet. Under Festspillene i 2020 var hun kurator for utstillingen om Harstad-kunstneren Ragnhild Kaarbø.

3

1. Ingeborg Annie Lindahl i sitt studio i Harstad.

2. Del av Ragnhild Kaarbøs kunstverk.

3. Ragnhild Kaarbø.

TETT PÅ BYENS PULS _

13

_RIKARD KAARBØ

Passasjen som binder Fjordgata sammen på syd og nord skal gå foran Støperiet og har fått navn etter den kjente legenden Edvard Vallo.

1. Vallopassasjen.

2. Ola Bremnes.

3. Vallo hadde den største slegga.

1 (Visualisering: Hille Melbye)

Å klipe til AV OLA BREMNES

Da Kaarbø-verftet fylte 100 år 1995, fikk jeg et fantastisk oppdrag: Skrive jubileumsforestillinga om en bedrift som til da hadde bygd store og små båter av stål.

Deriblant hurtigruta «Vesterålen»: Det største skipet som er bygget nordpå.

Verftet hadde produsert mye annet også, og vært slipp for hundrevis av båter opp igjennom årene.

Hvem var de menneskene som hadde stått i regn og kulde, solskinn og varme, iskald austavind, sur sydvest, røyk og damp og skapt alt dette?

Jeg fikk samla en hel gjeng i kantina.

Ferskinger og veteraner om hverandre.

Oh yes, de kunne fortelle! Så det gnistret.

Ganske snart kom navnet Edvard Vallo opp. Jeg fikk se et bilde av ham.

Han så sinna ut. Og sterk. «Å ta han Vallo i handa, innebar besøk på legevakta etterpå», flirte en av gammelstøytan. «Han likte å klipe tel».

«Men han va snill som et lam» la en annen kar til.

14 _ TETT PÅ BYENS PULS

2

«Trengte du hjelp, kunne du lite på han Vallo».

Vallo pleide å stå i støyperiet å knuse skrapjern i timevis. Ble han sliten, la han seg rett ned på steingulvet og tok seg en lur. Han gjorde som han ville, selv om det ikke alltid var i henhold til reglene.

Det hendte han ble kalt opp til sjefens kontor. Det ordnet seg alltid, gjerne med en god flir attåt. Ingen kunne stå for muskelbuntens gebrokne sjarme.

Han var en urkraft som ennu påkaller glimt i øyet hos de som opplevde ham.

Edvard Vallo kom til Norge fra Øst-Europa som flyktning og innvandrer i 1917.

Som pensjonist, ville han til Jerusalem på pilegrimsreise.

Først da fant myndighetene ut at han egentlig het August Clements.

Navnet «Edvard Vallo», hadde han funnet på ei gravstøtte i Finland da han var på vei mot Norge. Han hadde levd og arbeidet under falsk identitet i flere tiår, samtidig som han var med på å

(Foto: Øyvind Arvola)

bygge landet og velferden vi nyter godt av i dag. Hurra også for innvandrerne!

Jeg tenker på Vallo som representant for arbeidsfolk som på ærlig vis er med på å skape viktige verdier for oss alle. Folk som vet at skal du gjøre en god jobb, må du både tilpasse deg, men samtidig kunne ta en power-nap når det røyner på.

Gi litt faen, iblant. Og klipe til, når det trengs. ____ K

3 (Foto: iStock)

_DEN NYE GATEN

«Mitt liv har vært et sterkt arbeidsliv helt fra barnsben av, men det har vært tjenligt, og Herre takk for alt».

(Anna Elisabeth Kaarbø 1851–1919)

Anna Elisabeths gate Alle samfunn har grunnleggere og samfunnsstøtter. De er gjerne menn.

Akkurat som vår Rikard Kaarbø får de plass i historien og på en sokkel. Vi hører som regel lite om kvinnene. Eller de blir omtalt slik ordfører Torgersen i Harstad sa da bysten av Rikard Kaarbø ble avduket på hans 100 års-dag: «Hun var sin manns forståelsesfulle rådgiver, skaperen av et hjem for sine 13 barn. Og et hjem som var den første nødvendige forutsetning for mannens virksomhet. I kraft av dette hjemmet hun skapte, fant Harstads første utvikling sted».

Anna Elisabeth ble født på Ibestad 23. september 1851 og flyttet til Harstad da hun var fem år. Hun giftet seg med sin nære nabo, Rikard Kaarbø, 25. oktober 1875 og ble husfrue i Kaarbøgården året etter. Da hennes mann døde i 1901, hadde han store forretninger i tillegg til det store gårdsbruket med mange tjenere. Hun valgte å sitte i uskiftet bo til sin død og bestyrte selv eiendommene, kaianlegget, aksjene, gården og tomtesalgene. Hun satte bort driften av flere av selskapene til sønnene.

Sosialt engasjement Anna Elisabeth holdt hver lørdag selskap for familiens damer og «nye» damer i byen. Hun hadde en usvikelig gudstro og ved siden av sin strenge tone og direkte tale hadde hun et stort hjerte for fattige og svake. Hun gav midler til foreldreløse, arbeidsløse og eldre. Hun var med på å etablere en barnehjemsforening i 1889, og i 1906 ble hun inn-

1

Slik forteller hun i dagboka om sitt første møte med Kaarbøgården:

«Jeg husker så godt at vårt tøi stod utenfor den gamle klokkergården da vi kom opp gjennom den sølete vei først i juni. Folk stirret på oss fra dør og vinduer, men ingen kom oss imøte.

Så megen skikk var det ikke dengang.» valgt som en av tre kvinner i Vergerådet.

I likhet med Rikard var hun aktiv i foreningslivet og i 1903 gav hun grunn til Trondenes skytterlag som etablerte ny skytebane på Heggenkollen.

I 1915 ble hun æresmedlem i Harstad idrettslag. Etter Rikards død skrev hun et testamente der hun sørget for at også de fattige fikk sin del av arven. Rikard og Anna Elisabeths sønn, Einar Kaarbø, bygde St. Olavsgate 43 og ga det i gave til Røde kors.

2

3 (Foto: Smilehullet)

Et tjenlig liv For hennes sterke og tjenlige liv får hun nå en ny bygate oppkalt etter seg: Anna Elisabeths gate. Den går ned fra Fjordgata nærmest i forlengelse av Verftsgaten som kommer ned fra Storgata.

Anna Elisabeths gate går ned til det nye hotellet, og alle leilighetene i Kaarbøkvarteret vil få hennes gateadresse, og forhåpentligvis vil butikker og kafeer på bygulvet i de tre leilighets-

byggene ha inngang både inne fra kvarteret og fra Anna Elisabeths gate. ____ K

1. Anna Elisabeth på kjøretur.

2. Anna Elisabeth ved Kaarbøgården.

3. Anna Elisabeths gate.

TETT PÅ BYENS PULS _

15

Fremtidens Harstad skapes med gode lokale hoder Norconsults kontor i Harstad har i underkant av 40 ansatte med spisskompetanse innen arkitektur, areal­ planlegging, bygg og anlegg, VVS, elektro, brann, veiplanlegging og prosjektadministrasjon. Våre dyktige arkitekter og ingeniører i Harstad bidrar til kjente landemerker som:

Equinor Harstad

Harstad skole

Andøya Space Center

Nye Borkenes skole

Lokal tilstedeværelse, med nasjonal fagbredde Akkurat som Harstad skipsindustri og Kaarbø har Norconsult lang historie i Harstad. Norconsult startet i Harstad som enkeltfirma med ènfaglige ingeniørtjenester. Via flere oppkjøp og ansettelser er Norconsult nå regionens største arkitekt- og ingeniørkontor.

Vi arbeider med større og mindre oppdrag i bygg- og anleggsbransjen, både lokalt og nasjonalt. Våre oppdrag spenner fra planlegging og prosjektering av flyplasser, forsvarsanlegg, bolig- og næringsbygg til vegprosjekter og tekniske anlegg i bygninger. Vi har fokus på å skape kundeverdi i alt vi gjør. Vi er dedikerte til å skape gode bygg og anlegg med bærekraftige løsninger. Norconsult er heleid av de ansatte – noe vi ser verdien av. De beste løsningene finnes med lokalt eierskap!

Vi ønsker HSI til lykke med satsningen for å skape en ny bydel!

I området som HSI nå utvikler har Norconsult vært sterkt involvert i alle overordnede planer for både område nord og område sør.

Våre dyktige arkitekter og ingeniører arbeider i dag med prosjekter som kommer til å være synlige i bybildet om få år.

Vi legger til rette for ny videregående skole i Harstad, prosjekterer ny skole på Borkenes og tegner flere ulike bolig- og næringsbygg.

Vi bidrar til å endre Harstad og regionen til det positive!

www.norconsult.no/harstad

magnetharstad.no

Magneti sk k n e i n r t g l skra ti ft som gjør at du får JA

La oss hjelpe deg med å posisjonere din merkevare, slik at den skiller seg ut i mengden. Og med å løfte dine medarbeidere til å finne mening, felles inspirasjon, fokus og sterk vilje til å skape stolte kundeopplevelser. magnetharstad.no

Din kreative verdiskaper

magnetharstad.no

▲ VI BRENNER FOR LOKAL UTVIKLING. Og vi er stolte over å levere smarte it-løsninger som skaper gode jobbdager hos Harstad Skipsindustri og Hamek. www.serit.no

_KAARBØKVARTERET 1

2

5

6

18 _ TETT PÅ BYENS PULS

3

4

7

8

9

10

1. Hotellet. 2. Kinoen. 3. Harstad Maritime Senter.

4. Leilighetene. 5. Dokka. 6. Vallopassasjen.

7. Biblioteket. 8. Slippentorget. 9. Fontenehuset.

10. Støperiet.

TETT PÅ BYENS PULS _

19

magnetharstad.no

Totalleverandør av juridiske tjenester

Foto: Tomas Rolland, o: Tomas Rolland, UiT UiT

Harstad – Tromsø – Sortland Telefon: 99 29 40 00 – post@advokatfirmaetfinn.no

Drivkraft i nord Drivkraft i nord

d

_LEILIGHETENE

Tenk å få så mange flotte kvaliteter samtidig!

81 leiligheter i den nye urbane bydelen

1 (iStock)

Kvarteret får 81 leiligheter i tre bygg som ligger fra hotellet og opp til inngangen på nordsiden av kvarteret. Denne flerfunksjonelle bydelen får hotell, kafeer, butikker eventsal, restaurant, kulturscene, kino, bibliotek, kontorer og boliger.

I 1. etasjen blir det et bygulv med kafeer, butikker og mikrondustrier. En vegg fra snekkerverkstedet er beholdt og er utsiden i en såkalt Pergola som leder deg inn i kvarteret.

Delingskultur forenkler Leilighetene vil kunne benytte flere av hotellets tilbud. Du kan få rengjøring, vask av tøy etc. fra hotellets housekeepingavdeling. Det kan bestilles frokost og andre måltider fra hotellets restaurant. Du kan også benytte hotellets treningsrom og få spesialpris på hotellrom til dine gjester.

2 (Visualisering: R21)

Det vil bli et verksted for reparasjon av sykler og øvrige bruksgjenstander.

Her kan du også smøre dine ski eller klargjøre for tur i skog og mark. Det blir også boder nært vannet for lagring av små båter og kajakker. Det vurderes innkjøp av sykler, kajakker etc. som kan benyttes av beboerne.

Nært alt I kvarteret har du en rekke tilbud, og du får også nærhet til Stien langs sjøen som går videre både nord gjennom sentrum helt ut til Trondenes og på sør mot Equnior, den nye videregående skolen og Skipperhuset. Du bor to minutt fra Generalhagen og fire minutt fra Rikard Kaarbøsplass og Hurtigruten. Det er unikt å få tilgang til så mange tilbud med så kort avstand. Det er det som kalles å bo og leve med urban kvalitet og når du bor i Kaarbøkvarteret har du også kort vei til en rekke naturperler . ____ K

3 (iStock) 1. Kajakktur rett ut fra leiligheta.

2. Bygulv med spennende fasiliteter.

3. Treningsrom.

TETT PÅ BYENS PULS _

21

1 (Visualisering: R21)

Nå kan du bo, nyte og leve livet i Kaarbøkvarteret.

Den nye, pulserende bydelen med alle sine flotte kvaliteter.

Bo tett på byens puls

2 (Visualisering: R21)

22 _ TETT PÅ BYENS PULS

_LEILIGHETENE

Vi har akkurat samme følelse med deres vinnerforslag for Kaarbøkvarteret. Det er valgt tegl, som er det nye og svært trendye materialet, for sin lunhet, farger og fokus på bærekraft. Den røffe og industrielle looken blir stadig mer attraktivt og mange ønsker nå rustikke teglvegger.

Råbygget ellers er i stål og betong.

Alle valg holder høy materialkvalitet.

Leilighetene og fellesområdene har presise detaljer og bærer preg av nøye arbeid som gir en opplevelse av meget smart arkitektarbeid.

Kaarbøkvarterets identitet handler mye om historien, verftet, havet, lyset, vakker natur i fjellene rundt og byens nye puls.

3 (Visualisering: R21)

Mange har vist stor interesse for nye Kaarbøkvartet i Harstad med alle sine flotte kvaliteter. Her kan du bo sentrumsnært i urbane omgivelser ved havet med flott utsikt, og med en sterk delingskultur som gjør livet enklere.

Prisvinnende arkitektkontor Ja, om ikke lenge lanserer vi de de tre leilighetsbyggene med tilsammen 81 boenheter fra 43 til 126 kvadratmeter.

Og vi har lagt lista høyt. De er tegnet av arkitektkontoret R21. Det populære arkitektkontoret vant nettopp Sunds arkitektpris for sine moderne, urbane og bærekraftige løsninger i prosjektet Munthes gate 29 i Oslo. Og de stiller med sitt beste team ledet av daglig leder Thomas Thorsnes og professor Fransico Kocovrek fra Universitetet i Buenos Aires som er spesialist på urban boligutvikling.

Bedre blir det ikke Morgenbladet arkitekturkritiker Gaute Brochmann skrev om Munthe-prosjektet i Oslo: «Skal man ha en leilighet i Oslo, tror jeg egentlig ikke at man kan få så mye bedre enn dette. Planløsningen er god og detaljene utgjør en forskjell i opplevd kvalitet. De ekstra kvalitetene koster ikke så mye mer. Og de er viktig.»

Inn- og utgang fra begge sider Hovedinngangen til leilighetene blir fra den nye bygaten, Anna Elisabeths gate, som går ned fra Fjordgata og ned til hotellet. Det er også inngang på motsatt side og inn mot det pulserende livet og de mange tilbud som du vil finne i Kaarbøkvarteret.

Beste plass å bo Vi mennesker liker forskjellige bokvaliteter. Noen vil bo på landet, noen vil ha utsikt, noen vil bo ved havet, noen vil bo uten naboer tett på og noen vil ha det barnevennlig.

Kaarbøkvarteret med sine 81 leiligheter fra 43 til 126 kvadratmter er for deg som liker en enklere hverdag. Ny, rasjonell leilighet med kort veg til byens mange tilbud. Samtidig er det solrikt og beliggenhet ved havet. Det gjør det også enkelt med nære kollektivtilbud som buss, taxi, hurtigbåt, Hurtigruten og flybussen. Og Slippentorget, kinoen, biblioteket, hotellet og andre serveringssteder blir garantert sosiale samlingsplasser bare minutter unna din private leilighet.

Ingen kompromisser Alle 81 leilighetene er gode boliger.

Ingen leiligheter går på kompromiss med «restarealer», for små soverom eller andre spesielle løsninger. Kjernen er del av en modul som gjør hver leilighet fleksibel til å kunne endres over tid.

Alle sider er interessante. Kjøkkenet er plassert mot lyset og koblet til uteplassen i flere av leilighetstypene. Ingen leiligheter er dypere enn de er brede. Økt fasadeareal gir økt fleksibilitet og bedre kontakt med lyset og utsynet.

Leilighetene har 2.6 meters høyde under taket.

Det gode naboskap Det handler også om naboskap. Det er stor variasjon av leiligheter innenfor prosjektet. Dette bidrar til en variert og stabilt beboergruppe som også gir et godt naboskap. Det foreslås også fellesløsninger som kajakkgarasjer, verksted, atelier, felles treningsrom og sauna, låneleiligheter og «coworking»-arealer med mer. ____ K

4 (iStock)

5 (iStock)

1. Leiligheter med utsikt.

2. Bygulv med kafeer og butikker.

3. De gode mellomrom.

4. Urbant liv.

5. Livsglede.

TETT PÅ BYENS PULS _

23

Den foretrukne havna i nord

Harstad Havns historie går hånd i hånd med Rikard Kaarbø og Harstad Skipsindustri sin historie. I felleskap har vi bidratt til mye av byens utvikling.

Harstad Havn er stamnetthavn, trafikkhavn for gods og personer og for cruise, industri, fiskeri og beredskap. Den er de senere år også blitt ei populær gjestehavn.

Med nye og moderne kaianlegg, tilrettelagt for morgendagens behov, skal vi fortsatt bidra til utvikling av byen og regionen.

Kontakt oss: havnevakta@harstad.kommune.no www.harstadhavn.no

Harstad Havn KF Sjøveien naturligst i Norge

_FONTENEHUSET

Fontenehuset ble symbolsk nok kvarterets første leietaker. Stiftelsen som flyttet inn i Administrasjonsbygget fra 1902, har som formål å få folk med psykiske utfordringer i arbeid eller studier. Det passer godt med husets historie som blant annet lønningskontor for ansatte på Kaarbøs Mekaniske Verksted. Arbeidsplasser har vært og er sentralt for Kaarbøkvarteret.

Arbeid er målet – Husets historie og sjel ble avgjørende i valg av sted for landsdelens andre Fontenehus. Vi synes også det er god beliggenhet i sentrum og nær offentlig transport, sier Else Marie Stenhaug som har vært daglig leder siden Stiftelsen ble opprettet i 2017 og flyttet inn i Administrasjonen 10. juli 2017.

Stort behov Fontenehuset i Harstad er basert på frivillig medlemsskap. Huset driver arbeidsrelatert trening med mål om at medlemmene igjen skal kvalifiseres for arbeid. I huset finner medlemmene fellesskap i rutiner og et sosialt miljø.

De fire heltidsansatte jobber med å støtte og inspirere medlemmene til aktiv samfunnsdeltakelse gjennom studier og arbeid. Dagen organiseres med ulike jobber som skal gjennomføres i eller utenfor huset. Her er kjøkkengruppe, mediegruppe, sosialgruppe etc. Arbeid er både husets mål og metode.

Virksomheten finansieres av Harstad kommune og Helsedirektoratet. Det er i dag 96 medlemmer og 34 på venteliste.

Gode resultater Fontenehusene i Norge oppnår gode resultater. I Harstad har nesten 30 medlemmer tatt opp igjen skolegang og studier. Det har gått noe tregere med å få medlemmene ut i arbeid. Det er det store målet fordi alle undersøkelser viser at psykisk helse i mange tilfeller kan knyttes til eller forsterkes av lediggang som gjerne ofte kombineres med sosial isolasjon.

1 (Smilehullet)

Vi har nå fokus på overgangsarbeid der vi håper mange bedrifter vil være med på ordninger med deltidsjobber.

Liker at det skjer noe Nesten helt siden oppstart har det vært arbeid i området rundt i Kaarbøkvarteret. Slik vil det bli også de neste årene.

Vi liker at det skjer noe og er liten grad plaget av dette. Vi har imidlertid behov for større plass og er i dialog om midlertidig og permanent utvidelse av våre lokaler, sier Stenhaug. ____ K

2 (Smilehullet) 1. Direktørkontor med nytt liv.

2. Administrasjonen er et bygg som symboliserer arbeidets betydning.

TETT PÅ BYENS PULS _

25

_OPPLYSNINGSVESENETS FOND

Opplysningsvesenets fond (OVF) ble opprettet i 1821 og forvalter verdier som historisk har vært knyttet til presteembetet i Norge. Verdiene består av fast eiendom og verdipapirer.

Samfunns- og stedsutvikler Prestegårdene rundt i landet er en viktig del av norsk kulturarv. Presten skulle bo på en anselig gård i nærheten av den lokale kirken. Han var embetsmann, kanskje den eneste i bygda, og prestegården var embetsbolig. Helt frem til 2015 var det boplikt for prester i Den norske kirke.

OVF arbeider i dag med både å selge prestegårder, samtidig som vi arbeider med å finne annen bruk av prestegårder med særlig stor kulturhistorisk verdi.

– Fondet har vært, og er en mulig gjører ved å være grunneier. Historisk har OVF vært en samfunnsbygger, og vi ønsker å fortsette med det, sier Ole-Wilhelm Meyer, direktør i OVF. OVF sin virksomhet skal drives til markedsmessige betingelser og komme Den norske kirke til gode. Dette er fondets formål og skal være retningsgivende for alle strategiske og forretningsmessige vurderinger som gjøres ved forvaltningen.

OVF er blant landets største grunneiere og eier ca. 900.000 dekar i hele Norge. Fondet og datterselskapene forvalter i dag presteboliger, prestegårder, festetomter, næringseiendommer, skog, vannkraftrettigheter, landbruksarealer og verdipapirer.

sitt utgangspunkt, men selskapet kan også erverve arealer/eiendommer fra andre for å optimalisere egne verdier.

Clemens Eiendom arbeider i hele verdikjeden, fra planlegging til utbygging, salg og forvaltning.

Gjennom ny teknologi, grønne løsninger, gjenbruk, deling, nasjonale målsettinger og samfunnsinnovasjon ønsker Clemens Eiendom å skape unike verdier. Og gjennom kvalitet, varige fotavtrykk, sosialt ansvar og lokal forankring, vil Clemens Eiendom innfri lokale drømmer.

Clemens Eiendom sine prosjekter skal bidra til å utvikle bærekraftige steder og lokalsamfunn med et mål om å være stolte av det selskapet etterlater seg i det offentlige rom.

Om Clemens eiendom Clemens Eiendom er et av datterselskapene til OVF og ble opprettet for å drive kommersiell eiendomsutvikling. OVF sine eiendommer er Clemens eiendom

Langsiktig samarbeid Eiendommen som nå utvikles til Kaarbøkvarteret er en del av Klokkergården i Harstad, og har sin opprinnelse fra 1731. I dag viderefører Harstad

26 _ TETT PÅ BYENS PULS

Stedsutvikling i Nord Clemens Eiendom skal bidra til bærekraftig stedsutvikling i hele Norge.

I tillegg til utviklingen i Kaarbøkvarteret i Harstad, planlegges det å bygge Norges første «Smarte Nabolag» i Svolvær.

I Bodø er Clemens Eiendom med på å utvikle Molobyen, som er et stort byutviklingsprosjekt i sentrum av Bodø.

Clemens Eiendom har også boligprosjekter i Alta og Tromsø.

1

skipsindustri Harstads stolte skipstradisjoner gjennom sitt datterselskap Hamek AS, som har verftslokasjoner både i Samasjøen og inne i Kaarbøkvarteret.

Langt samarbeid Relasjonen til verftsindustrien i Harstad er lang. Verftet har hatt festeavtale med OVF siden oppstarten i 1895. Først som en midlertidig avtale som ble avløst av en avtale på 100 år i 1899, og fornyet med nye 80 år i år 2000. Samarbeidet har vart i 126 år!

I fjor ble Olavsflammen tent på Stiklestad. Denne har sitt utgangspunkt i drapet på Olav den Hellige utført av Tore Hund fra Bjarkøy i Harstad kommune. Flammen skal brenne uavbrutt fram til nasjonaljubileet i 2030, tusen år etter Olav den Helliges fall på samme sted. Prestegårdshistorien går også tilbake til middelalderen – og nå skal flammen fra Stiklestad følge med når OVF sitt 200 års jubileum markeres på prestegårder landet rundt i sommer. ____ K 1. Norges første smarte nabolag kommer mellom Svolvær og Kablvåg.

_URBANE HARSTAD

Et fantastisk byutviklingsprosjekt skal sette Harstad på kartet, og både gi innbyggere nye kulturarenaer og møtepunkter, samt turister en ny favorittdestinasjon i nord. Kaarbøkvarteret er unikt ved at industri og flerfunksjonelle urbane tilbud skal leve og virke side om side.

Look to Harstad Det nye utviklingsprosjektet viser at nordnorsk natur, tradisjonsrik industri og moderne byutvikling kan gi spektakulære resultater. Kaarbøkvarteret i Harstad, som skal utvikles av Kaarbø Utvikling AS som er opprettet av Clemens Eiendom og Harstad skipsindustri, har fått godkjent reguleringen av området som blant annet skal inneholde hotell, leiligheter, kino og bibliotek.

– Idéen med området er å skape et hyggelig og urbant miljø med ulike byfunksjoner. Det er en veldig attraktiv tomt i sentrum av Harstad, sier Bernt Nordby Skøien, administrerende direktør i Clemens Eiendom.

Vi erfarte tidlig at mange tok kontakt og etterspurte et nytt og mer moderne hotell med et spesielt ønske om større konferansefasiliteter, noe som mangler i Harstad. Etter gode prosesser sammen med Harstad kommune, arkitekter og andre premissgivere, har vi landet reguleringsplanen og en leieavtale med Choice om det som skal bli et helt fantastisk bygg, som blir et landemerke i Harstad, og som er lokalisert rett ved innseilingen til Hurtigruta.

Konkurranse i nord Utviklingen av området med hotellet, som er det første som nå bygges i Kaarbøkvartere, blir en spydspiss som skaper stor entusiasme, og er noe også en rekke medier skriver om i disse dager.

Ved siden av hotellet skal Kaarbø Utvikling også utvikle ca. 100 leilig-

heter, og det er også lagt inn i avtalen med Choice om at beboerne i disse leilighetene skal ha noen fordeler med å bo i tilknytning til et hotell. For mange kommuner i Nord-Norge er det stor konkurranse om turister, men det er også viktig å holde på innbyggerne gjennom attraktive urbane tilbud. Moderne og spektakulær byutvikling, med fremtidsrettede boligkonsepter, kulturarenaer og en opplevd investering i sentrumsområdene er viktig for mange.

Setter Harstad på kartet – Dette som startet med et ønske om å utvikle et moderne konferansehotell har blitt til en byutvikling som virkelig setter Harstad på kartet. Med erfaring blant annet fra byutvikling i Bjørvika i Oslo og Molobyen i Bodø mener jeg Kaarbøkvarteret har unike kvaliteter og muligheter til å bli et av landets mest vellykkede byutviklingsgrep. Totaliteten med hotell, boliger, bibliotek, kino og arbeidsplasser er knyttet rundt et torg som skal binde disse urbane elementene sammen, og den planfaglige delen er fantastisk bra. I tillegg har vi landsdelens største tørrdokk som nabo, og skipsindustrien, som Harstad er bygd på, skal få besøkende i Kaarbøkvarteret til å bli nysgjerrige og inspirert av en levende og bærekraftig industri, sier Clemens Eiendom-sjefen.

1

Look to Harstad Clemens Eiendom tror nå på en «Look to Harstad»-effekt, selv om det nå skjer storstilt utvikling mange plasser i NordNorge, som Clemens Eiendom selv er med på.

– Jeg er begeistret for det vi har fått til så langt. Jeg er også stolt over å få være med på å utvikle Harstad til en mer moderne og attraktiv by, slik at vi kan gi harstadværingene et bedre urbant tilbud. Det vil også gjøre Harstad mer interessant for tilflyttere og tiltrekke flere turister til denne flotte byen, avslutter Bernt Nordby Skøien i Clemens Eiendom. ____ K

1. Bernt Nordby Skøien, administrerende direktør i Clemens Eiendom.

TETT PÅ BYENS PULS _

27

_HARSTAD MARITIME SENTER

Et etterlengtet kompetansekluster 1

1 (iStock)

– Det har vist seg å være et sterkt ønske om mer samarbeid fra flere aktører i det maritime miljøet i Harstad.

Det er bakgrunnen for visjonen om å bygge et maritimt senter der det kan skapes smarte og bærekraftige synergier for det maritime kompetansemiljøet i regionen, – Det får en beliggenhet helt nede ved havet mellom Slipp1 og dokka.

Bedre plassering er vanskelig å finne for et slikt senter, sier Ola Karlsen som er styreleder i Kaarbø utvikling som skal bygge Harstad maritime senter.

28 _ TETT PÅ BYENS PULS

Hvorfor slik interesse?

– Det er stor interesse for kunnskapsdeling og et sterkere faglig miljø.

Næringen er i vekst og det er kamp om kloke hoder. Da betyr kompetente kolleger, sterkt fagmiljø og representative lokaler mye i rekrutteringsarbeidet og i møte med kunder. I slike tverrfaglige miljøer oppstår det ofte nye kommersielle ideer.

Hva skal senteret bestå av?

– Det blir på tre etasjer i et langt bygg fra den nye kinoen og ned mot havet. Første etasje blir kantine/kafé, felles funksjoner og utstillingsområder. Andre og tredje etasje blir moderne kontorer, laboratorier, og møterom.

Hvem er arkitektene her?

– Det er Hille Melbye arkitekter som også står for tegningene til den nye

kinoen og Ragnhild Kaarbø-bygget som blant annet inneholder det nye biblioteket. Sammen med A-lab arkitekter som har hotellet og R-21 arkitekter som har leilighetsbyggene får vi en helhet der Ragnhild Kaarbøs fargepalett og provencalske farger skal være førende.

Kontorer er vel ikke hva de engang var?

– Nei, både endringer i arbeidsmetoder med større grad av aktivitets og prosjektbasert organisering og erfaringene fra Corona-perioden med Teams og hjemmekontorer påvirker utformingen av moderne kontorløsninger. Vi lager imidlertid skreddersøm for alle våre kontortilbud og i dette tilfelle samarbeider vi med Khronark som er meget anerkjent for sine gode løsninger, sier Karlsen.

Byggestart?

– Avhenger av leietakerne, men vi ser gjerne at vi kan begynne i år, sier Karlsen. ____ K

3

2 (Hille Melbye)

1. Nå får vi et sterkt maritim miljø under samme tak.

2. Harstad Maritme senter, til venstre for hotellet.

3. Ola Karlsen, styreleder Kaarbø utvikling.

TETT PÅ BYENS PULS _

29

_HOTELLET

En helt unik beliggenhet – Hotellet i Kaarbøkvarterte får en helt unik beliggenhet. Det blir et landemerke for Harstad og vil arkitektonisk også stå godt mot Kaarbøbygget der Equinor har sine kontorer, sier arkitekt James Watkins hos A-Lab arkitekter.

– Hotellet får et skråstilt tårnbygg i 11 etasjer og en rektangulær lavblokk for resepsjon, lobby, bar, restaurant, eventsal og syv konferanserom. Hotellet får også et godt utrustet treningsrom. Det blir 190 rom, derav 18 superiorsuiter og en toppsuite i 11. etasje. I alle etasjer kan det settes sammen to og to rom som er

30 _ TETT PÅ BYENS PULS

svært familievennlig, sier Watkins som også jobber sammen med Landskapsarkitekt for å få til et spennende kaiområde med uteservering og nedtrapping mot havflaten.

Hotellet får en spennende og markant form og blir en sterk identitetsskaper. Det blir høy arkitektonisk kvalitet med en lys og lett fasade som vil ha et variert uttrykk. Fasadematerialet er profilert aluminium i kombinasjon med glass som endres i ulikt lys. Det vil reflektere og samspille med de ulike lys

og fargeforholdene vi har i nord med mørketid, nordlys og midnattssol.

For å utnytte solforholdene og utsikt, ble punkthuset (hotellets tårndel) plassert helt ytterst på kaien med fasaderetning mot øst og vest. Det gir helt utmerkede solforhold. Inngangspartiet har et treverk som gir et mykt og imøtekommende uttrykk. Hotellet bygges ut i vannet, som gir en ekstra dimensjon til opplevelsen.

Interiøret gjenspeiler identiteten Mens hotellbygget har startet «klatringen» opp fra havet og skal 40 meter til værs, er Nina Haeg i Haeg Interiørarkitektur i gang med å designe hotellets interiør inspirert av fargene til kunstner Ragnhild Kaarbø og det moodboard hun laget etter sitt besøk og befaring på tomta i kvarteret vårt.

Nina har lang erfaring i å lage identitetsskapende miljøer.

– Interiøret må gjenspeile bygget, den unike plassering og den sosiale og historiske kontekst hotellet skal være en del av av, sier Nina. Hun har laget interiørdesign for en rekke bygg, byrom og hoteller.

– Her er identiteten veldig tydelig.

Det er et røft industrimiljø og vi er i en rå natur med hav og fjell tett på. Det gjør at vi har valgt røffe materialer som stål, rust, metaller og fliser. Samtidig mykes de opp i farger og tekstilvalg.

Valgene vi gjør må kjennes riktig.

– Interiørdesign handler om møbelvalg, fargevalg, belysning, konseptvalg, dekorelementer og også perseptuell psykologi.

Det siste handler om den umiddelbare følelsen besøkende skal få når de kommer til og er i bygget, sier Nina, som fremholder betydningen av at det er en sammenheng og mening mellom bygg og forventning.

– Du kan gjerne overraske, men i bunnen må det ligge verdier som er integrert i bygget for øvrig. Det må kjennes riktig og gjenkjennelig. Hotellet er ikke bare for reisende, men også for lokalbefolkningen og de må også kjenne seg igjen og ikke oppleve miljøet som fremmed, sier hun.

Bærekraft er viktig for Choice Nordic Choice har mange føringer for sine hotell og restaurantkonsepter siden de er sterkt opptatt av bærekraft. Det betyr for eksempel for design- og produktvalg at vi så langt som mulig skal velge norske produsenter og norske produkter på materialvalg, tekstiler, møbler etc. For bygget totalt sett er bærekraft med som førende element for mange valg.

Hva med restaurant og bar?

– Her har Choice valgt Brasseri X som konsept for restauranten og det bestemmer mye, men det må definitivt tilpasses beliggenheten helt ute på kaikanten.

Et ledende spørsmål til slutt, tror du dette hotellet blir bra?

– Ja, absolutt! Med dette miljøet og den flotte beliggenheten ligger alt til rette for et attraktivt hotell der gjestene skal kunne trives enten de kommer langveisfra eller er lokale, avslutter Nina Haeg, som gleder seg som vanlig til å se det ferdige produktet: – Du vet det er lange prosesser og alltid stor spenning når vi nærmer oss åpning». ____ K

1

Betyr det at vi får noen spennende uteområder?

– Ja, det er absolutt målet. Her betyr det mye hva arkitekt og landskapsarkitekt velger, men vi er med på detaljene også her.

1. Nina Haeg i Haeg Interiørarkitektur har stor tro på hotellet og beliggenheten.

1

TETT PÅ BYENS PULS _

31

Byggherrens prosjektleder

prodecon.no

EN TIL ALT - BYGGER MED STOLTHET! SERVICE, PRODUKTER OG BYGGETJENESTER I NORD-NORGE

Tlf. 970 66 900 – altibygg.no

32 _ TETT PÅ BYENS PULS

_STØPERIET

Fra en tøff historie til en spennende trasformasjon.

Hard Work.

Hard Fun!

1 (iStock)

Støperiet fra 1913 er vernet. Det er fordi bygget innholder en fantastisk historie fra en tidlig periode av en allsidig og stolt verkstedindustri i Harstad. Her sitter bokstavelig talt historiene i veggene. Bygget har også en spesiell arkitektur med blant annet tidens nødvendige overlysvinduer fra årene før elektrisitet var vanlig.

Hard work Her jobbet det sveisere, rørleggere, blikkenslagere, kobberslagere, smeder og sjauere. Arbeidet var viktig fordi her ble det produserte viktige elementer til båtbygging. Det foregikk støping med flytende metaller i form eller maler.

Jernmalmen kom inn i store deler og måtte hugges opp. Det ble laget tannhjul, propeller, ventilkasser og kabelarer (kjettingspill). Det ble også produsert ankerspell, vinsjer og skott. I flammeovnen ble det foretatt avgløding av rorstammer og brenning av rørflenser.

Dette var hardt arbeid og blant legendene i Støperiet var flyktningen Edvard Vallo som svingte den aller største slegga. Myten vil ha det til at den var dobbelt så stor som sleggene til alle de øvrige. Her var det bikkje kaldt å starte på tidligere vinterdager og glødende varmt i ovner som smeltet jern.

Hard fun I september arrangeres det standup- og flirefestival tre dager til ende i disse lokalene. Da samles glade mennesker over en øl eller et glass vin for å høre de utroligste og morsomste historier du kan tenke deg. Nærmere hard fun kommer du ikke.

Støperiet blir omdannet til Støperiet kulturscene og skal bli en medspiller for det nye biblioteket som også blir fylkets musikkbibliotek. Her skal det arrangeres konserter, bokbad, foredrag, festivaler og selskap. Lokalet er ferdig med trinn én og så snart det er tatt beslutning om biblioteket vil lokalene bli fullført i tett og spennende samarbeid med biblioteket.

Norsk kulturminnefond og Norsk kulturråd støtter verning, endring av aktiviteter og gir støtte til opprusting av bygget. Slik dannes det grunnlag for ny kunnskap, opplevelser og verdiskapning i de over 100 år gamle lokalene.

Støperiet får Vallopassasjen i forkant som binder sammen sentrum, kvarteret og den spennende utviklingen sør for kvarteret med Equinor, ny videregående skole, Skipperhuset og nye bygg med spennende innhold og som nå er under planlegging. ____ K

2 (Renate Jensen @Festspillene i Nord-Norge)

3 (Susanne Helland)

1. Fra gammelt av foregikk det støping med flytende metaller.

2. Støperiet blir omdannet til kultuscene.

3. Også tilpasset for selskap.

TETT PÅ BYENS PULS _

33

_FRAMTIDSPARKEN

Harstad får en meget spennende kombinasjon når Kaarbøkvarteret med hotell, kino, bibliotek, dokk, maritimt senter og Støperiet kulturscene skal spille samme med Framtidsparken som bygges av Vågsfjord eiendom og som eies av Harstad skipsindustri og Norsk Apotekerforening.

I sampspill med Framtidsparken Det var ikke åpenbart, men er blitt til underveis: Ideen om at Seljestadfjæra nå omdannes til en Framtidspark.

I Framtidsparken ble Kaarbøbygget det første nybygget som i dag huser Equinors spennende organisasjon for leting og drift i nord, KUPA som er et kunnskapsbasert konsulentselskap innen de nye og spennende næringene og Polarkonsult som har snart femtiår som designere av spennende båter.

Troms fylkeskommune har kjøpt tomt rett ved og skal bygge en moderne videregående skole og fagskole. De slår sammen aktivitetene på Heggen og Stangnes videregående skole og får en skole med over 1000 elever og 250 lærere og øvrige ansatte.

Samarbeid og synergier Mange ser de spennende kombinasjoner, samarbeidsmuligheter og synergier som kan hentes ved å koble bedrifter og organisasjoner i Kaarbøkvarteret med bedrifter i Framtidsparken. Selv Skipperhuset fra 1867 som er restaurert her kan få en rolle i fremtidstekningen da hele auraen i huset innbyr til de lange tanker og huset har allerede fått tilnavnet: «De lange tankers hus».

Framtidsparken vil innholde enda flere bygg og nå vurderes spennende alternativer på resttomta her og resttomta som ligger mellom denne og Kaarbøkvarteret/Hamek. Det er når kompetanse34 _ TETT PÅ BYENS PULS

miljøer slår seg sammen at vi virkelig kan sette fart på innovasjon og utvikling.

Så kanskje er vi ikke ferdig når utbyggingen er fullført på områdene, kanskje det er da den virkelige utviklingen tar av.

Jekteskipper med Fabelbåt Mange hadde hørt om Skipperhuset og Skipperhagen i Seljestadfjæra. Men at Andreas Linds gate 3 skulle skjule en så spennende og stolt jekteskipperhistorie var vi ikke klar over da vi kjøpte huset.

Det sier Erik Løfsnes som er styreleder i Vågsfjord eiendom. Det var også han som på åpningsdagen etter resataureringen slo fast at «dette huset innbyr til å tenke lange tanker, det er jo midt i blinken for oss som driver eiendomsutvikling».

Andreas ble født i 1843 som sønn av Peder Lind og Johanne Ravn Olsdatter.

Peder kom nord til Harstad fra Engan gård i Salten, mens Johanne kom fra Tårstad. Peder var jekteskipper og alle fire sønnene gikk i hans fotspor. Andreas drev det lengst og eide i perioder flere båter. Den største, «Rivalen», var første båt gjennom et sund på Svalbard, og sundet heter den dag i dag Rivalensundet etter båten til Andreas.

Sola skinte på svabergene Andreas syntes det var mye vind ytterst på Hamneset der båtene lå. I 1867 gikk han tur langs fjæra i Harstadsjøen og

frem til Seljestadfjæra. Han gikk alene og traff trolig få folk for i Harstadsjøen bodde det kun 140 mennesker ved folketellingen i 1875. Han så innover vågen mot Harstadbotn og over til Gangsås. Det virket lunt og her var svaberg for å tørke fisken. Sola skinte og han ble svært begeistret. Slik ble det at han flyttet farens hus fra Hamneset til Seljestad.

Stolt familie Andreas gjorde mange spektakulære turer med sine jekter til Bergen, Svalbard og Ishavet. En tøffing av de sjeldne som trosset vær og vind for å skaffe familien og folket her nord mer enn bare fisk og småpoteter. Han ble slippformann på slipp 1 hos Hamek og var seilmaker som pensjonist.

Familien har tatt vare på historien og ført den videre i generasjoner. Da det ble gate ved huset i 1956 og den kommunale navnekomité kom opp med et navn på gaten satte familien og naboer i gang en underskriftskampanje for at gata måtte hete Andreas Linds gate. Og slik ble det.

Det var den aksjonen som satte oss på sporet av en historie som vi har fortalt i et eget hefte som heter Jekteskipper med fabelbåt.

Gå gjerne tur gjennom hagen Huset er nå restaurert og har i 2. etasje to «suiter» som vi har kalt Andreas-suiten og Helga Lind-suiten.

1 (iStock)

Den kjente forretningskvinnen Helga Lind var datter av Andreas. Sist sommer fikk vi også ferdig Skipperhagen der det også står et kunstverk med tittelen «Unity». Det er en gave fra Equinor til Harstad kommune og vi har avsatt plass til den slik at alle som går Stien langs sjøen gjennom Skipperhagen kan få se den. ____ K

2

3 (Trym I. Bergsmo)

1. Ny videregående skole.

2. «Skipperhuset» i Andreas Linds gate 3.

3. Kaarbøbygget.

TETT PÅ BYENS PULS _

35

Equinor er på vei til å bli et bredt energiselskap.

Hva betyr det?

Vi er et selskap som er i ferd med å endre seg. Som har endret seg.

Vi er på en reise fra å være et olje- og gasselskap til å bli et bredt energiselskap. Å være et bredt energiselskap betyr at vi satser på stadig flere energiformer; olje, gass, vind og sol. Det betyr at vi ser på nye muligheter som hydrogen og batteriteknologi for å lagre 36 _ TETT PÅ BYENS PULS

fornybar energi. Det betyr at vi vil redusere utslippene våre ved å satse på elektrifisering, digitalisering, karbonfangst og -lagring. At vi er et bredt energiselskap betyr at vi ikke tror på én energikilde - eller ett tiltak - som hele svaret. Det betyr at vi tror den beste løsningen finnes i summen av mange små og store forbedringer. equinor.com

_SLIPPENTORGET

Landskapsarkitektene Grindaker ble svært begeistret for Kaarbøkvarteret.

Slippentorget blir helt unikt!

1 (Hille Melbye)

– Ved å samle flere funksjoner som bibliotek, kino, hotell, kulturscene, maritimt senter, butikker og kafeer i separate bygg rundt et felles torg, vil det skapes et helt nytt og attraktiv sted som sammen med Rikard Kaarbøs plass, Ottar Håløygs plass, Havnepromenaden, Hamnesparken og Generalhagen vil gi Harstad et sterkt urbant preg.

En ny byakse oppstår også fra Sjøgata ved Bark, over Rikard Kaarbøs plass, gjennom Generalhagen og ned til Kaarbøkvarteret. Dette grepet vil vitalisere større deler av sentrum og utnytte byens kompakte kvartalsstruktur.

Butikkene som er etablert i Storgata vil kunne videreutvikles basert på nye kommunikasjonsårer og et nytt bylandskap. Stien langs sjøen skal gå gjennom Kaarbøkvarteret og binde sammen Fjordgata på nord og sør. Sammen med nye Anna Elisabeths gate vil det gi Fjordgata en mer sentral plass i bybildet.

Spennende møteplass Slippentorget og kaifronten i Kaarbøkvarteret vil bli en spennende møte- og aktivitetsplass som innbyr til opphold.

Her vil også aktørene kunne samarbeide om flere aktiviteter for barn og familier med aktiviteter både inne og ute.

Forslaget Grindaker har laget gir muligheter til nedtrapping og amfier både ved vannspeilet knyttet til Slipp 1 og på kaifronten ved hotellet.

Vi er også fornøyd med Grindakers forslag om å innlemme flere historiske elementer i innredningen av torget.

– I område skal vi skape et multifunksjonelt aktivitetsområde for alle aldre, der vi gir de historiske elementene ny funksjon, som balanseelementer, sittekanter, klatrekonstruksjoner med mer. Vegetasjonen skal plantes slik at det vil virke som om den vokser opp av sprekker i den gamle industrien og skal ha et røft og naturlikt preg, med bruk av arter som er typisk for regionen.

Tørrdokka blir en ekstra attraksjon Det at Harstad satser videre på verftsdrift og at den store tørrdokken blir nærmeste nabo bidrar ekstra til å eksponere Harstads identitet som skipsbyen i nord. Det skapes et samlet konsept der vi transformerer et historisk industriområde samtidig som produksjonsbasert verdiskaping videreføres. Det kan gi gjensidig inspirasjon innen begge arenaer og som er unikt i landet. ____ K

2 (Trym I. Bergsmo)

1. Slippentorget blir en multifunksjonell møteplass for oss alle.

2. Nord-Norges største tørrdokk blir en ekstra attraksjon.

TETT PÅ BYENS PULS _

37

Støtt favorittlaget ditt hver gang du betaler strømmen!

Idrettsstrøm fungerer på samme måte som Norsk Tippings grasrotandel.

Du bestemmer hvilket idrettslag som skal få din støtte, og vi fikser resten.

Nå som HLK Kunde er en del av Polar Kraft er det et skikkelig startskudd for idrettslag i Hålogalandsregionen. For hver kWh du forbruker, går 1 øre direkte til ditt idrettslag.

Det kan bli mye penger for klubben i ditt hjerte.

Bestill Idrettsstrøm på polarkraft.no

Ønsker du å vite mer kontakt Tommy Myrland Tlf 916 14 701 tommy.myrland@polarkraft.no

Alt vi gjør i dag, er med tanke på i morgen Harstad • Strandgata 1 polarkraft.no • tlf 987 02 006

Ønsker du å vite mer kontakt Astrid Birkeland Tlf 907 78 810 astrid.birkeland@polarkraft.no

Prosjektleder for Kaarbøkvarteret nye Klimahuset i Botanisk hage i Oslo for Universitetet i Oslo. Prosjektet er et forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet. FutureBuilts visjon er å vise at det er mulig å utvikle klimanøytrale byområder og arkitektur med høy kvalitet.

– Jeg var prosjektleder for et spennende prosjekt. Byggenæringen står for 40 prosent av klimagassutslippene i verden, og løsninger som er brukt i Klimahuset viser store forbedringspotensialer for denne sektoren.

1

Øystein Trøseid jobber nå som selvstendig næringsdrivende og har hatt flere spennende oppdrag de siste årene. Sist høst avsluttet Øystein arbeidet med det

Du er blitt mer opptatt av klima de siste årene?

– Det har jeg vært lenge. Jeg var også prosjektleder for Norges første senter for klimaviten: Norsk Bremuseum og Ulltveit Moes senter for klimaviten i Fjærland i Sogn.

I diskusjonene om utvikling av Kaarbøkvarteret har du også hatt sterk sans for verning av bygg?

– Det er viktig å ta vare på historien og identiteten til et sted. Det synes jeg vi har klart fint med Kaarbøkvarteret.

Kaarbø Utvikling har et kompetent styre og vi samarbeider godt. Jeg var forresten også prosjektleder for å bygge et vernet bygg for polarskuta «Gjøa» på Frammuseet i Oslo, sier Trøseid som ser frem til fortsettelsen i kvarteret. Går det slik vi planlegger og håper, blir dette veldig bra. ____ K 1. Kaarbøkvarteret har en meget erfaren og dyktig prosjektleder i Øystein Trøseid.

Hva ville Norge vært uten havet?

Havet skaper fantastiske ringvirkninger, og har vært vår viktigste kilde til verdiskaping og skatteinntekter i generasjoner. Vi må satse på bedrifter som skaper fremtidens løsninger, og DNB skal derfor bidra med totalt 450 milliarder til finansiering av fornybar energi og infrastruktur de neste årene.

Investerer vi i havet, investerer vi i fremtiden.

Les mer på dnb.no/havgapet

Havbanken fra A–Å

Fakta om Kaarbøkvarteret og Framtidsparken (Foto: iStock)

3.9 milliarder Antall sysselsatte på området:

1200

Antall boende:

150

Antall skoleelever:

1000

Daglig besøkende:

2500

Følg Kaarbøkvarteret på kaarbøkvarteret.no og Facebook

KAARBO UTVIKLING

Tekst: Rolf Olsen. Design: Magnet. Trykk: Ålgård Offset

Totale investeringer: