Magasinet Villspor

2018 VIN TER

MAGASINET

små ekspedisjoner

store eventyr

DRØMME-

TUR

1666 meter over havet VINTER:

På skøyter med vann under isen PLUTSELIG SKADE:

I fallet forsvant hukommelsen EKSPEDISJON:

Langs elva og videre inn i tåka

TIPS: TA MED TERNINGEN

MAT: BIFF PÅ BÅL

TAKK TIL DE SOM MERKER

Over i den

- langs kjen

de minste fjell eller inn n mørkeste krattskogen

nte ruter, pü lite brukte stier eller i urørt terreng.

- Magasinet Villspor

MAGASINET

små ekspedisjoner

store eventyr

I N T R O

Dette er Magasinet Villspor MAGASINET VILLSPOR tar deg ut på de små ekspedisjonene og store eventyrene.

Over de minste fjell, eller inn i den mørkeste krattskogen – gjerne langs veldig kjente ruter, eller på lite brukte stier eller delvis urørt terreng. Der andre finner stien, går vi gjerne utenom. Målet er ikke lengst, høyest eller mest smertefullt. Målet er å komme ut, og samtidig beskrive det som skjer, og gi noen tips til andre som kanskje vil gå de samme rutene – eller bare ønsker å legge asfaltjungelen bak seg.

Opprinnelsen til MAGASINET VILLSPOR var et ønske om å fortelle om rutene som ikke alle går, om turene som ikke gikk som de skulle, og om opplevelsene i de små ekspedisjonene. Det er det fortsatt.

Vi liker å tenke at vi er flinke til å dra på tur ofte. Det er vi ikke. Men vi er blitt flinke til å sette pris på de turene vi får. Enten de er små eller store (i vår målestokk).

Det er natur, ro, vann og vidder. Det er tråkk, stier og spor. Og det er villspor. Det går ikke alltid bra. Men det er alltid bra. I hvert fall etterpå.

FORSIDEFOTO: TRONFJELL.

MAGASINET VILLSPOR KONTAKT: Knut Øsmundset post@magasinetvillspor.no magasinetvillspor.no Magasinet Villspor er satt med: Adobe Garamond Pro og Segoe UI. GJESTESKRIBENT: Har du gått en tur, har en god opplevelse, et lite eventyr eller en dramatisk hendelse du gjerne vil dele med andre, har vi plass. Vi tar gjerne imot tips, kommentarer og utstyrsvurderinger også.

Ikke alt kommer på trykk, men alt blir vurdert.

Villsporet blir til mens vi går.

DENNE UTGAVEN AV MAGASINET VILLSPOR er utgitt vinteren 2018. Siden magasinet publiseres på en digital plattform vil eventuelle skrivefeil, faktafeil og andre forstyrrende elementer løpende justeres.

Denne utgaven er revidert:

Velkommen med på tur!

OPPLEVELSER: MAGASINET VILLSPOR VIL LØFTE FRAM DET ENKLE OG GODE, GJERNE EVENTYRLYSTNE, FRILUFTSLIVET – BASERT PÅ EGNE OG ANDRES OPPLEVELSER.

31.01.2019 2018©Magasinet Villspor

MAGASINET VILLSPOR er en plattform for opplevelser og inspirasjon, hvor innhold publiseres løpende og gjerne med glimt i øyet. Til grunn for alt arbeid, både skriftlig og visuelt, ligger et solid sett etiske regler for god presseskikk. Ta kontakt med redaksjonen om du finner unøyaktigheter eller feil, ubehagelig eller urettmessig omtale. Vi finner en løsning. Magasinet er publisert digitalt, og revideres løpende.

4

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

36

06

30

34

ILD PÅ TUR: «Gni to pinner mot hverandre, slå gnister av stein – eller skrem en ildsprutende drage til å gjøre jobben».

Side 20-25

I N N H O L D EVENTYR & OPPLEVELSER 6 TOPPTUR: Drømmetur til Tronfjell 1666 meter over havet.

18 SPILL: Ta med terningen på tur, det eneste du trenger.

22 SMART TIPS: 10 smar te tips til ting du bør ha med på tur.

22

29

30 BÅLMAT: Slik griller du biff over bål.

32 BILDET: Lang lukker tid, kamera på stativ, hodelykt og en mørk hule.

34 KOMMENTAR: Takk til alle som bruker av sin tid.

36 MED SKØYTER: Slik kan du oppleve naturen - på skøyter fra vann til vann.

42 UHELL: Slaget mot hodet var så voldsomt at hukommelsen ble bor te.

48

18

44 FARE: På 12 år har 48 personer omkommet etter å ha gåt gjennom isen.

48 MINIEKSPEDISJON: På ski i tåkehavet langs elva Vorma.

60 INSPIRASJON: Tre bøker som gir deg turfølelsen.

62 TIDSFORDRIV PÅ TUR: Spørsmål og oppgaver på turen.

2018©Magasinet Villspor. Kopiering, gjenbruk og videredistribuering uten avtale er ikke tillatt. Magasinet Villspor er eier av alt innhold i denne publikasjonen, og alt materiell på øvrige plattformer knyttet til Magasinet Villspor. Innsendt materiale vil ikke bli honorert, med mindre dette er avtalt på forhånd.

Magasinet Villspor har rett til å publisere innsendt materiale i alle sine kanaler, uavhengig av plattform, med mindre annet er avtalt. Usikker? Ta kontakt.

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

5

TOPPTUR | Foran oss ligger Tronfjell med sine 1666 meter over havet og ser på nært hold ut som den største av alle

DRØMME Tronfjell 1666 meter over havet

6

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

e fjelltopper

ETUR

MAGASINET V ILLSPOR

SMÃ… EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

7

8

MAGASINET V ILLSPOR

SMÃ… EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

TOPPTUR | Tronfjell 1666 meter over havet

FREDSFILOSOFENS

FJ E LL En tidlig vårdag pakket vi sekken, festet SKIENE på biltaket og satte kursen mot Tronfjell.

STED: Alvdal, langs riksveg 3 Østerdalen (Trondheim-Oslo).

TID: Estimert 3 timer opp, 1 time ned.

VURDERING: Trygg tur, godt egnet for de fleste. Ha respekt for terrenget, både opp og ned. Fare for snøskred i utsatte partier.

Flere mindre ras i området bekreftet skredfaren som hang truende i norske medier, og toppstøtet ble for sikkerhets skyld forankret i lokal kunnskap og sikre veivalg langs kjente ruter.

Topptursekken ble pakket på morgenen, med spade, søkestang, og skredsøker i lomma på jakka. Hjelm for nedfarten – og mat, ekstra klær og det nødvendigste av førstehjelpsutstyr. Lette sko i bagasjerommet – teleskopstaver og breie ski på taket.

Av utstyret og oppakning kunne dette lett framstå som forberedelsene i et lag av drevne randonee-utøvere på den tøffeste toppturjakt, hadde det ikke vært for ett sett tunge telemarksko (blå), tilhørende slitne telemarkski (røde/gule) og faste staver (med solide trinser) av den versjonen som ble benyttet i bakkene for 15-20 år siden. Altså: en dreven toppturjeger, og en turist med mindre erfaring fra vinterlige toppturprosjekter. Vi siktet høyt, og lokalt: Tronfjell 1666 meter over havet, med utgangspunkt i Tronsvangen cirka 780 meter over havet.

Dette er en tur mange tar på ordinære langrennsski eller fjellski (eller til fots truger også, kanskje?): Vi valgte tyngre utstyr for ekspedisjonens skyld – og håp om fine svinger i uberørt snø på veg ned igjen.

MAGASINET V ILLSPOR

TILGJENGELIG FRA RIKSVEG 3: Første etappe gikk greit, vi tok av riksveg 3 med en C3 (etter hvert tungpustet) på bratte, islagte grusveier opp mot Tronsvangen seter.

Parkeringen vitnet om stor utfart (vi antok i det tradisjonelle løypenettet), men vi fant plass til det lille framkomstmiddelet (husk parkeringsbillett), lastet av utstyr, og gikk det første strekket opp til løypa til fots. Etter bare noen meter ble det klart at minusgradene på termometeret ikke var like effektive i solhellinga opp fra Tronsvangen seter. Jakke av.

VILLSNØ AV DEN KREVENDE SORTEN: Oppkjørte løyper er ikke for eventyrere, og vi tok raskt av til venstre og ut av sporet, over toppen av et piggtrådkledd gjerde, for så å tråkke ut i villsnø av den krevende sorten, av den typen som bærer deg i et lite sekund – for så å slippe deg igjennom til støvelskaftet (heldigvis styrket snøen seg etterhvert).

Rett bak setra går man inn i en bratt vegg, som ender opp i en hyggeligere rygg.

Her kommer høydemetrene tett og brått på og vi fikk umiddelbart en større forståelse for pustebesværet til C3’n. Her fant fellene retningen mellom mindre furuer

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

9

og krokete bjørk, før skiene landet på det tryggere platået som strekker seg videre i retning Gråvola. Foran oss har vi en familie på fire, med lett langrennsutstyr og fint driv.

Vi tar ikke innpå før de finner sin plass i sola. På avstand vurderer vi det til mor, far og to barn på 8-12 år (?). De finner sine egne spor oppover og beviser at små eventyr er tilgjengelige for dem som vil.

Om de skal opp vet vi ikke, men her er de i uberørt villmark og opplevelsene er større jo mindre du er. Turen er målet.

USYNLIG FELLE KLAR TIL Å LØSES UT: Vi går på en snill rygg. Til venstre har vi et søkk, til høyre får vi det samme. Sola varmer sidene og viser fristende nysnø i spennende terreng. Fristende renner for frisk frikjøring. Her har det gått galt før. Østlendingen 22.november 2002:

10

MAGASINET V ILLSPOR

BARAL - Swami Sri Ananda Acharya - en indisk filosofen som søkte fred på Tronfjell fra 1917, og navnet sin seter i Alvdal etter et av de høyeste fjellene i Himalaya.

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

«Oppe i lia er det enda mulig å se skisporene. Rett før ulykken har den erfarne skigåeren forsøkt å krysse seg ned. Det utløste raset. På stedet er det faktisk ingen synlige store fonner. Flere steder like ved ligger mosen bar oppe i dagen. Men i bekkefarene ned lia ligger snøen dyp som en nærmest usynlig felle klar til å løses ut.»

Det er vanskelig å samle tankene om en slik hendelse. Vi er på tur på en annen del av året, men forholdene likner de i 2002.

Det er ingen synlige fonner. Mosen ligger bar oppe i dagen. Vi er også fjellvante.

Alvoret i Tronfjell ble tydelig den dagen fjellet tok liv. Det har ikke stoppet turene.

Kanskje har det økt sikkerhetsmarginen og forsterket opplevelsen til de som finner vegen opp – og trygt ned igjen, til sine kjære, til de som gleder seg over turene vi tar. De som gleder seg over det naturen gir, og opplevelsene vi får. De vi vil kom-

TUREN STARTER I EN FIN MIKS AV LUFTIG SKOG. SNART ER MAN OPPE PÅ FLATENE OG FÅR UTSIKTEN. DET ER ET PAR ORDENTLIG BRATTE PARTIER, ELLERS ER DET GREIT OPPOVER. DET SISTE STYKKET OPP KOSTER KREFTER, OG ER BÅDE BRATTERE OG LENGER ENN DET SER UT - SOM ALLTID PÅ TOPPTUR. INFORMATIV SKILTING UNDERVEIS. TOPPEN I SIKTET, TÅRNET (ETT AV TO) ER ET NATURLIG PUNKT Å NÅ. TERRENGET BYR IMIDLERTID ENDA PÅ NOEN FÅ HØYDEMETER FOR DEN SOM VIL. VI GIKK DE SISTE METRENE HELT OPP UTEN SKI. UTSIKT MOT DET NYESTE TÅRNET PÅ TRONFJELL. FRA TOPPUNKTET SÅ VI FLERE PÅ VEI OPP DENNE FANTASTISKE TOPPTUR-DAGEN.

me trygt hjem til. Vi fortsetter. Steg for steg i stillhet.

DEN STØRSTE AV DEM ALLE: Bak oss blir horisonten tydeligere for hver høydemeter vi klatrer, rett imot ser vi den kjente profilen til Sølnkletten (1827 moh.) og Veslsølnkletten (1454 moh.) i trivelige Alvdal Vestfjell, den behagelige forlengelsen av Rondane østover. Herfra ser de mektige toppene i fjellmassivet små ut. Bakenfor ligger Rondane med sine takkete 2000-meter-topper.

Dagen er klar og sikten imponerende.

Foran oss ligger Tronfjell med sine 1666 meter over havet og ser på nært hold ut som den største av dem alle.

På toppen er det to tårn, som er synlige på store deler av veien opp – de massive konstruksjonene gir deg stadig følelsen av at toppen er nærmere enn den virkelig er.

Samtidig gir de et synlig punkt i terrenget for retningen opp, noe som er sjelden i jakten på toppene.

VISMANNEN PÅ TRONFJELL: Vi runder Gråvola (cirka 1100 moh. - usikker på hvor punktet er), og tar høydemeter skritt for skritt. Stadig i nærheten av snøskuterløypa opp til toppen, markert med slitne staur preget av år i hardt vær.

Vi passerer piler av tre. De peker alle vestover. I retning graven til Baral - Swami Sri Ananda Acharya. Den indiske filosofen som søkte fred på Tronfjell fra 1917, som ville etablere et fredsuniversitet på Tron, og som navnet sin seter i Lille Elvedalen (Alvdal) etter et av de høyeste fjellene i Himalaya - Gaurisankar (7134 moh.).

Baral var nok et eventyr, et fargerikt innslag i bygda. Som Kjell Aukrust en gang skal ha sagt i et radiointervju:

MAGASINET V ILLSPOR

«Å se’n Baral komme ridende ned på Steia (Alvdal sentrum) på sin hvite hest med turban, langt hår og skjegg, og flagrende, oransje silkegevanter, ja, det var selve eventyret for steiryssen (guttene på Steia) i Alvdal!»

På Flattron (1300 moh.), øst for vår rute til toppen, er det reist et minnesmerke over vismannen, på stedet fredsuniversitetet er planlagt.

MED UTSIKT TIL SNØHETTA OG SAVALEN: Vest for vår trasé til toppen ligger Barals grav på cirka 1400 meter over havet. Her har vismannen på Tronfjell utsikt mot Snøhetta og Savalen.

Vi tråkker videre i planlagt rute, holder vest for Blåskarven (drøyt 1400 moh.), og tråkker videre oppover. Stadig kommer det skiløpere nedover, og stadig dukker det opp flere bak oss. Vi prøver å lese

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

11

12

SKRED Vi holdt ryggen hele veien nedover, mellom de fristende rennene, godt utenfor 30 graders skredutsatt terreng.

kvaliteten i underlaget i nedkjøringen til de som har allerede har gjort unna den tyngste etappen.

Mot toppen kles tettpakket underlagssnø av et lag på 10-15 centimeter villsnø (ukjent i moderne langrennsløyper), også kjent som styresnø, eller pudder. Det lover godt. De siste høydemetrene er krevende.

Ikke fordi terrenget plutselig blir brutalt bratt. Men fordi de siste tunge høydemetrene av en tur på 800 høydemeter har en tendens til å hente ut de siste kreftene.

MÅNELANDSKAP: Oppe møter vi «fugleberget» av skiløpere og fotturister fra alle sider av fjellet, som tenkte det samme som oss denne dagen, som fant vegen trygt til toppen i skredsikkert terreng, som valgte sikre spor i solid snø, som tråkket over trygg mose til toppen. Som fant gleden i det naturen gir, og opplevelsene vi får.

Vi klatret også de siste meterne forbi tårnet – og helt til toppen 1666 meter over havet. Det var verdt det. Herfra er utsikt fullstendig i alle retninger. Her er snøen pakket rundt fjellformasjoner og installasjoner og skaper et merkelig snøkledt månelandskap.

Etter en lengre pause i solveggen av tårnet på toppen spente vi på oss skiene igjen og fant nedkjøringen.

Fantastisk, om du kan kjøre fritt i vill-

13

FINE SVINGER PÅ VEI NED, MENS ANDRE (I BAKGRUNNEN) ER PÅ VEI OPP. FOLKSOMT PÅ FREDSFILOSOFENS FJELL DENNE FINE VINTERDAGEN. MANGE BRUKTE DAGEN GODT. PÅ VEG NED: FIN UTFORKJØRING I GREI SNØ.

PÅ TOPPEN VAR VI IKKE ALENE, FLERE VAR PÅ TUR DENNE DAGEN. DET VAR GODT Å KOMME OPP OG FÅ PÅ EN EKSTRA JAKKE. PLASS I SOLVEGGEN, GODT Å HVILE SÅRE BEIN ETTER «TOPPSTØTET».

PÅ VEG NED I PARTIET MED FIN STYRESNØ - MED ALVDAL NED OG UNDER OSS - ALVDAL VESTFJELL I HORISONTEN, OG VIDERE INNOVER MOT RONDANE.

snø. For alle oss andre er det magisk nok (til tross for flere fall). Vi fant ferske linjer i frisk snø, mellom staur og stein, mose og skiturister i motbakke. Vi holdt ryggen (Gråvola) hele veien nedover, mellom de fristende rennene, godt utenfor 30 graders skredutsatt terreng. Vi fant egne spor (rando) og oppdaget nye fall (telemark).

Tronfjell er en fin vintertur både for nybegynnere, og de som har jaktet pudderkledde topper tidligere. Om sommeren kan du kjøre bil hit: Toppen er tilgjengelig, med Norges nest høyeste bilveg.

Bruk gjerne den. Men vinterturen er verdt innsatsen: Steg for steg på uberørt snø, til vismannens Himalaya-topp i Alvdal 1666 meter over havet.

14

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

Bilvei helt til toppen av Tron TRON: Tron er et kjegleformet fjell på grensen mellom Alvdal og Tynset kommuner, Hedmark, øst for Glomma, mellom Tylldalen og hoveddalføret i Østerdalen; 1666 moh. På sørsiden ligger setergrenda Tronsvangene. Det går veg til toppen, den ble anlagt for bygging og drift av sender for radio og fjernsyn.

SIGNALER OG RADAR: På toppen har Norkring sender for radio og fjernsyn, mens Avinor har egen radarstasjon for overvåkning av luftrommet for flytrafikk og luftfart.

GRENSEPUNKT: Tron østtoppen/ Blåtronden 1653 moh, danner grensepunkt mellom Alvdal og Tynset kommuner, og er samtidig det høyeste punkt i Tynset kommune.

BARAL: Swami Sri Ananda Acharya, bedre kjent som Baral. Født 29.12 1881 i Bengal, Britisk India. Kom til Norge i desember 1914, og bosatte seg på ei seter i Tronsvangen i Alvdal i 1917.

HIMALAYA: Dette stedet kalte han Gaurisankar – oppkalt etter et av de høyeste fjellene i Himalaya (7134 moh.).

Sri Anandas tanke var at en rekke fredsuniversiteter skulle bygges på alle kontinenter på jorden, og at det i hvert universitet skulle være studenter fra alle land i verden.

FORLOT SITT LEGEME: Sri Ananda bodde i Alvdal til fredsdagen 8. mai 1945 da han i samme time som freden ble forkynt over hele verden, gikk inn i en tilstand som i India kalles samadhi og etter en periode på over tre uker «forlot sitt legeme for godt». Han ble erklært død den 13. juni 1945.

KILDER: Store norske leksikon, Østlendingen, Digitalt museum, Norkring, Avinor, «Vismannen på Tronfjell» av Bjørn Pettersen (publisert i kulturavisa «Breidablikk», desember 2005), opplev Alvdal, Wikipedia.

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

15

VINTERFJELL Tronfjell er en fin vintertur både for nybegynnere, og de som har jaktet pudderkledde topper tidligere. Om sommeren kan du kjøre bil hit: Toppen er tilgjengelig, med Norges nest høyeste bilveg. Bruk gjerne den. Men vinterturen er verdt innsatsen.

16

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

MAGASINET V ILLSPOR

SMÃ… EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

17

TA MED TERNINGEN PÅ TUR

En terning er (nesten) alt du trenger for underholdning på turen.

Enten du er på tur med gode venner, har barna med deg eller er på tur med kjæresten kan en enkelt terning stå for underholdningen.

De aller fleste kan håndtere den ekstra vekta. Orker du å bære med deg to terninger øker mulighetene.

Først til 25:

Først til 100

Spilles med én terning: Når du har kastet, velger du om du vil la øynene på terningen telle som tiere eller enere.

Målet er å komme så nær 100 som mulig etter seks kast, uten å komme over 100.

Spilles med én terning: En spiller triller terning, og samler poeng (øynene på terningen) så lenge han/hun vil. Summen legges sammen og noteres. Trilles det en ener, nulles poengene på runden og turen går automatisk til neste spiller. Første spiller til 100 eller mer vinner (eller 200 om man vil det).

Variant 1: Første til nøyaktig 100, kommer man over nulles siste runde. Variant 2: Nærmest 100 etter seks runder (denne kan varieres med å kreve en poengsum mindre enn eller lik 100 – altså taper man om man kommer over 100).

Den endeløse landevei KORT VARIANT: Spilles med én terning: Skriv opp tallene 1 til 6 og ned til 1 igjen på et ark (eller riss det inn i bakken). Trill terning etter tur, tallene må tas i rekkefølge. Den som først har krysset ut alle tallene vinner.

LANG VARIANT: Spilles med to terninger: Skriv opp tallene 1 til 12 og ned til 1 igjen på et ark. Trill terning etter tur, tallene må tas i rekkefølge. Den som første har krysset ut alle tallene vinner.

Varianter: Denne kan forenkles ved å spille kort variant med to terninger og lang med tre terninger.

Kast terningen etter tur, skriv ned poengsummen for hvert kast, og legg sammen. Passerer man 25 vil neste kast trekkes fra summen.

Først til nøyaktig 25 vinner.

100 på 6 kast:

Tell poengene med fyrstikker Tell poeng i spillene: Om dere vil spille flere runder og gi poeng for hver runde, kan dere bruke fyrstikkene (som uansett er med på tur) til å telle poeng for hver spiller: Den som vinner en runde, får en fyrstikk – og dermed ett poeng. Bli enige på forhånd om hvor lenge der skal spille, eller til et gitt antall poeng. Alle spillene over kan spilles på denne måten.

Innsats/premie: På tur kan vinneren få et stykke sjokolade, en ekstra kjeks – eller slippe oppvasken. Muligheten er mange for litt uhøytidelig moro på tur.

Terningene kan også brukes til å avgjøre hvem som må lage maten denne dagen på tur eller hvem som må sette opp teltet, ta ned teltet, eller navigere den neste timen. Trill terningen – laveste tall må «ta straffen».

Turtips med terninger

Hver spiller velger et tall på terningen. Dette er spillerens favoritttall. Trill terning etter tur, den som først slår sitt forhåndsdefinerte favoritt-tall vinner runden.

Tips 1: Om underlaget er ujevnt (som det gjerne er ute på tur); bruk termoskoppen eller turkoppen som terningkopp og rist terningene i denne, før du snur koppen og setter terningene ned på bakken/underlaget.

Tips 2: Farg sidene på terningen med forskjellige farger, så kan de aller fleste spillene spilles også med de minste barna.

Gjenta:

På villspor med terninger

Dette spilles med to terninger. Det første kastet for hver spiller er det resultatet den enkelte spilleren skal kaste på nytt før motstanderen gjør det. Kaster man 1+3 i første kast, er det dette man skal kaste igjen for å vinne spillet.

Variant: I stedet for å gjenta øynene på de to terningene, kan man gå for summen. I eksempelet over vil også 2+2 være korrekt.

Veiviser: Terningene kan også hjelpe deg på villspor i nærmiljøet – eller andre steder. For hvert stikryss/veikryss du kommer til triller du terningen. 1-3 kan f.eks bety at du tar til venstre, mens 4-6 betyr høyre. Pass på at du til enhver tid vet hvor du er og hvordan du kommer deg tilbake til sivilisasjonen.

Favoritt-tall:

God tur!

18

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

MAGASINET V ILLSPOR

SMÃ… EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

19

Sent ute? Kort til enhver anledning. Digitalt, eller print. Kort

fortalt.

butikk.magasinetvillspor.no

22

MAGASINET V ILLSPOR

SMÃ… EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

TI TIPS:

S M ÅT T SMART

O G S I K K E R T PÅ T U R Det du kan komme til å trenge, på tur bak hytta eller langtur i fjellheimen. 10 nyttige tips til ting du kan få bruk for.

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

23

TI TIPS: Smått smar t og sikker t på tur

Noen meter lerretstape

En håndfull brødposer

1-2 skolisser.

Solide, lange

STERK TAPE: KAN REDDE DEG UT AV DE MERKELIGSTE KNIPER.

LEGG NOEN BRØDPOSER I SEKKEN. DE HAR FLERE BRUKSOMRÅDER.

TAR DU MED 1-2 SKOLISSER ER DU FORBEREDT PÅ DET MESTE.

Det kan være upraktisk å ha med seg en hel rull. Rull noen runder med sølvtape eller tilsvarende rundt termosen, skistaven eller batteribanken, så har du reparasjonssettet for hånden om det skulle oppstå skade på klær, utstyr eller folk.

Brødposene kan brukes til oppbevaring (om du kommer over bær eller annet på turen, eller har gjenstander i sekken som trenger ekstra beskyttelse), du kan samle søppel i dem eller tre dem utenpå sokkene nede i våte sko. De kan brukes til å frakte vann i – som enkel vaskebalje eller dusj. Du kan bruke plasten til å beskytte en sårskade (tapes utenpå plaster), eller beskytte mobiltelefonen, kameraet eller annen elektronikk. Du kan bruke plasten som nødreparasjon av telt eller jakke sammen med lerretstape. Med barn på tur, kan en brødpose eller to være redningen når de plutselig vil samle kongler eller småstein. Posene tar ingen plass og veier lite.

Det opplagte bruksområdet er å skifte utgåtte skolisser underveis, men det er det sjelden behov for (du sjekker vel lissene før du drar hjemmefra?). Ut over det er det bare å slå seg løs: Du kan selvfølgelig binde sammen eller fast ting med denne, eller det kan være telt-bardun, tørkesnor, oppheng for lommelykt (eller annet), belte, festeanordning, bæresystem eller kamerareim om du ønsker. Kjeder du deg på tur kan du trene på knuter eller binde deg et armbånd.

Tapen fungerer i de fleste tilfeller og er solid nok til å berge deg ut av de fleste kniper. Sølvtape kan lappe sammen teltduken eller holde en teltstang på plass, den kan lappe sammen en sko, en jakke eller et par solbriller. Ramler trinsa av staven, holder sølvtapen den på plass til du kommer hjem igjen og kan gjennomføre en skikkelig reparasjon.

Legger du i tillegg med en liten flaske sterkt hurtigtørkende lim er mye gjort, og mulighetene mange for å foreta gode feltreparasjoner.

VEKT: 10 gram (3 brødposer, inkl. strikk rundt)

VEKT: 8 gram (cirka 1 meter sølvtape).

Vurderes i tillegg: Superlim 12 gram (Loctite Superglue). Nål og tråd.

24

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

VEKT: 9 gram (1 solid skolisse, ca 1,5 meter)

Vanntett pose med fyrstikker

Lett førstehjelpssett

En liten kniv eller multiverktøy

FYRSTIKKER OG OPPTENNINGSBRIKETTER. TA DET MED. ALLTID.

TAR DU MED DET VIKTIGSTE, ER DU ALLTID FORBEREDT.

KNIV ELLER MULTIVERKTØY - TA GJERNE MED BEGGE DELER.

Med litt trening er dette det eneste du trenger for å få i gang et bål (husk bålforbudet). Selvfølgelig kan en fyrstikkeske gjøre jobben om du finner nok tørt materiale, men legger du med et par parafinbaserte opptenningsposer er jobben enklere og turen blir raskt hyggeligere, enten det er en kort tur med ungene eller om dere underveis på etappen vil stoppe og nyte bålkosen. Det kan også være smart å ha muligheten om noen er uheldig å skade seg underveis, og det blir en lengre stopp for å avklare situasjonen.

Noen plasterbiter og et par desinfeksjonsservietter kan gjerne være med på de små turene, gjerne smertestillende også. Legger du med en enkeltmannspakke, sårsalve og et par små pipetter med saltvann/øyedråper er du forberedt på det meste. De små skadene er ikke farlige, men et plaster kan alltid redde turen om du har med barn på tur.

Er enkeltmannspakka også med, kan de større og potensielt farligere skadene håndteres. Øyedråpene kan selvfølgelig brukes til øynene, men er også nyttig i andre sammenhenger. Dette settet tar ikke stor plass, og kan ligge i lomma enten du er på kortere turer – nærtur, joggetur eller tilsvarende. På lengre/større turer må selvfølgelig settet utvides.

Kniven trenger ikke være den største, heller ikke multiverktøyet, som nå kommer i voldsomme formater (kjekt-å-ha/forsikkerhets-skyld). Det er greit å vurdere behovet. Selv har jeg sjelden bruk for 25 funksjoner, inkludert linjal, metallfil og tre forskjellige kniver.

Alternativ: Gni to pinner mot hverandre, slå gnister av stein – eller skrem en ildsprutende drage til å gjøre jobben.

Lykke til!

VEKT: 40 gram VEKT: 18 gram (fyrstikkeske 8 gram, 2 opptenningsposer 10 gram)

Kniven skal hjelpe deg med å lage tørt knusk til opptenning eller skjære en brødskive eller tilsvarende. Ønsker du en kniv som fungerer som øks, kan det være like effektivt å ta med en øks, men det må man vurdere selv i forhold til vekt/nytte.

Tang er et nyttig verktøy og en god grunn til å ha med et multiverktøy, da en tang kan hjelpe deg med mye. Men trenger du en tang, så ta med en liten tang, ikke et arsenal av funksjoner som kun tilfører vekt.

VEKT KNIV: 100 gram (tollekniv/ spikkekniv). Vurderes i tillegg: Tang/ multiverktøy 88 gram (type liten, Schrade Tough mini)

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

25

TI TIPS: Smått smar t og sikker t på tur

Ett sett ørepropper

Et par meter dopapir

Refleks eller refleksvest

DET FINNES DE SOM SOVER GODT UANSETT. OG DE SOM IKKE GJØR DET.

IKKE NØDVENDIG, MEN MYE BEDRE ENN MOSE.

KAN VÆRE REDNINGEN OM DU VIRKELIG ER UHELDIG.

Med barn på tur kan det være greit å ha i sekken. Det veier nesten ingenting, og kan doble som opptenningspapir. Legg det i en vanntett pose – eller sammen med fyrstikkene og opptenningsposene.

Dette er et fornuftig plagg om du skader deg eller går deg vill – og trenger hjelp for å komme deg ut igjen. En lommelykt/ minilykt kan gjøre jobben (den gir deg i tillegg lys), men denne vil til slutt gå tom for batteri og blir da verdiløs. En refleksvest vil alltid reflektere lyset som treffer den, det har i flere tilfeller vist seg svært verdifullt om redningshelikopteret må ut. De avanserte instrumentene ser refleksjonene i vesten på lang avstand.

Dette kan være forskjellen på å bli funnet, og ikke bli funnet. Refleksvesten kan du også bruke om du ønsker å være synlig på tur (områder med skogsarbeid, jakt eller tilsvarende).

Sover du godt uansett så hopp over dette punktet. Sover du dårlig, les videre: Et sett ørepropper veier omtrent like mye som luft, men kan sikre deg fra dårlig søvn. Dårlig søvn er alltid ødeleggende for en god tur. Sovesalene er fotturistens budsjettvalg, men kommer alltid med minst én ivrig snorker, en som snakker i søvne, og minst to som skal på do hele tiden. Og når du endelig har sovnet, begynner støyen fra de som på død og liv skal av gårde 06.00 for å komme tidlig fram til neste hytte… Velger du telt er du trygg, eller…. nei, teltduken eller presenningen (på moderne: tarp) blafrer vilt i vind, og bråker deretter. Regn/hagl gir tilsvarende «tordenvær». Svaret på alle disse plagsomme utfordringene: Ørepropper. Er du en god venn, legger du med et sett ekstra, og kan by på når turfølget ligger våken uten. Er du snorkeren, søvnprateren, dogjengeren eller tidlig-Tore; ta med en eske og del ut på sovesalen/i teltet (det vil gi deg mange nye venner)!

VEKT: 8 gram (2 meter)

Selv har jeg ofte med begge deler i sekken; både refleksen og en minilampe (enkel liten variant som er beregnet for bruk på sykkel, og kan gi meg litt lys om jeg trenger det.

VEKT REFLEKSVEST: 50 gram. Vurderes i tillegg: Liten lykt: 18 gram (Sigma micro)

VEKT: 1 gram (ett sett, to propper)

26

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

...og alt det andre SÅ ER DET SELVFØLGELIG SESONGVARENE. OG EN MASSE ANNET.

Batteribank og ledning

Jokeren - det lille ekstra

(TUR)LIVET ER FOR LENGST BLITT DIGITALT.

MÅ IKKE FORVEKSLES MED KJEKT-ÅHA ELLER FOR-SIKKERHETS-SKYLD.

En liten batteribank kan være alt som skal til for å få liv i telefonen når man vil høre på musikk, har behov for å ringe etter hjelp, melde seg forsinket til middag – eller laste opp et fantastisk bilde til sosiale medier. Uansett behov, de minste batteribankene veier godt under 100 gram, inkludert ladeledningen.

Dette er det som løfter humøret når det er nedadgående. Sjokolade til barna eller nøtter til de voksne. En varm kopp saft eller to biter tørket kjøtt, en slurk sukkerholdig brus eller tre biter smågodt.

Dette er både fullstendig ufornuftig og helt nødvendig – og skal ikke vurderes mot kalorier per gram eller energi per enhet.

Dette skal i første omgang løfte humøret, og kan være like nødvendig på korte som lange turer. Altså: Om du blir glad av å legge kabal; ta med en kortstokk!

VEKT: 77 gram (Varta powerpack 62 gram + kort ladeledning 15 gram)

VEKT: 50-100 gram? (pose nøttemiks 55 gram, populær tursjokolade 47 gram, kortstokk 90 gram)

Sesongvarer kan være myggmiddel solkrem, kuldekrem, solbriller og den slags.

Det er gps-er og annen elektronikk, og selvfølgelig personlige medisiner. Det er et mylder av ting som må vurderes, og dette er ikke ment som en komplett liste, men som innspill til turene, enten de er korte eller lange. Skal du opp på toppen bak hytta og ned igjen, trenger du selvfølgelig ikke ørepropper, men litt førstehjelp kan være kjekt å ha. Skal du på langtur, vil ikke ett plaster eller to meter dopapir redde deg. Da må du planlegge større.

Ta gjerne med noe ekstra for å løfte opplevelsen av turene, men pass deg for kjekt-å-ha-mentaliteten eller forsikkerhets-skyld-tankegangen, de gjør (litt ubemerket) en lett og grei sekk tung og uhåndterlig. Og det går raskt ut over humøret. Dette må selvfølgelig vurderes opp mot turens lengde, men husk: Legger du med ei jakke ekstra, en bok til, nok en ullgenser, en kjele og to liter drikke, har du plutselig økt vekta med fem kilo.

Husk også at det er andre på tur, og selv om du mener du er i stand til å håndtere deg selv (og ikke tror på uhell), kan du komme opp i situasjoner hvor andre trenger bistand, både på kortere og lengre turer. Da kan det være nyttig å ha muligheten til å hjelpe til. Og i dette er evnen til selvhjelp første punkt. Og går alt som det skal, ligger dette alltid i sekken, ubrukt på sin faste plass tur etter tur – og gir deg tryggheten du trenger for å nyte opplevelsen.

God tur!

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

27

Folk har generelt for for sikkerhets skyld, og det er først nür

mye med seg,

man kommer hjem igjen man ser hvor lite som er brukt.

- Børge Ousland

30

MAGASINET V ILLSPOR

SMÃ… EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

BIFF OVER BÅL BIFF PÅ BÅL: DETTE FUNGERER FINT OM DU SKAL UT PÅ DAGSTUR.

Kjøttet forbereder du hjemme: Marinér det en dag i forveien eller krydre med det du ønsker. Pakk det godt inn i et par lag med folie sammen med godt smør. Husk at varmen i bålet er noe ujevn og vanskelig å kontrollere. Litt tynnere skiver kjøtt kan være enklere å håndtere om det skal spises som fingermat rett fra folien.

ET GODT BÅL MED FINE GLØR: Lag et bål, og vent til det blir noen gode glør. Legg pakken(e) med kjøttet i bålet, sjekk noen ganger underveis – og server biff i folie fra bål.

SNOBBETE VARIANT: Du kan selvfølgelig fylle foliepakken med asparges, potetbåter, mais, kantareller, vårløk og annet – om du ønsker det, men som håndholdt turmat spist rett fra folien fungerer det finfint kun med biffen. Prøv deg fram med godt krydder i pakkene – eller litt smaksrik ost.

SMAKER: Om du ønsker noe annet enn salt og pepper kan du jo prøve en av disse variantene: ■■Finhakket chili eller chilikrydder ■■Finhakket hvitløk eller hvitløkspulver ■■En limebåt eller revet limeskall og limesaft ■■En god sennep (gjerne grov) ■■Friske urter; rosmarin, timian eller salvie ■■Kryddersmør i stedet for smør MATSIKKERHET: Om kjøtt i romtemperatur (fra de som kan slikt): Oppbevart ved romtemperatur kan kjøtt bli ødelagt og utvikle helsefarlige bakterier allerede etter noen timer. Ved å oppbevare kjøttprodukter ved lav temperatur eller fryse de ned kan holdbarheten forlenges.

ALTSÅ: På iskalde dager er du forholdsvis trygg, på de varme dagene bør kjøttet ut av kjøleskapet – og inn i bålet.

Vel bekomme!

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

31

BILDET: Lykkens Grube. Systemkamera pĂĽ stativ. Lang lukker tid. Hodelykt inn og ut av gruven, vegg

gene bevisst belyst av samme hodelykt. Antall forsøk: Mange.

Har du lagt igjen kar t, kompass eller egne ferdigheter hjemme, kan du bare håpe på en ting; at andre har vær t der før deg. At noen har gjor t jobben.

34

HYLLEST

MAGASINET V ILLSPOR

KO M M E N TA R

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

En hyllest til alle som bruker av egen tid for at andre skal gå trygt på tur Retningsvill: Det kan skje på et øyeblikk. Tåka kommer sigende, regnet blir sludd – og sikten forsvinner. Og plutselig er neste hytte uendelig langt unna. Inn ruller truende tordenskyer med regn som blir snø. Og vi vet ikke veien tilbake.

Fra turglede til fortvilelse: Det er da det er meningen man skal hente fram sin indre Lars Monsen, sette seg rolig ned, lage fiskesnøre av bark og krok av stein, dra opp en fet røye og grille fiskeflaket over en seng av raggsokk og reinsdyrbæsj og sy sovepose av navlelo og grønn mose, før du neste dag magnetiserer myggnettingen og lar den lede deg til mat, varme, inderlig kjærlighet og «Good Time».

Veien videre: Har du lagt igjen kart, kompass eller egne ferdigheter hjemme, kan du bare håpe på en ting; at andre har vært der før deg. At noen har gjort jobben.

Er du et sted i Norge er det rimelig sikkert at du ikke er langt fra nærmeste merke: Det er en hær av mennesker der ute, superhelter i naturen, organisert i i forskjellige sentrale – eller lokale lag. Eller de holder på for seg selv, merker og rydder sti, flytter stein og bygger klopper. Hele tiden. Uten at vi tenker så mye på det.

Scenarioet trenger ikke nødvendigvis være dramatisk. Av og til trenger vi bare litt hjelp til å velge riktig sti på godværsdager – på kjente ruter i trygt terreng.

Nye og gamle fjellvettregler: Takk til dere som organiserer det, takk til dere som bruker av ferien deres og egen tid for at vi skal gå trygt på tur.

Takk til dere som redder oss, når vi ikke har planlagt turen, lyttet til erfarne fjellfolk eller meldt fra hvor vi går, når vi er alene i ukjent terreng, eller evnene er for dårlig og forholdene for tøffe.

Takk til dere som har merket stien når vi ikke har tatt hensyn til vær- og skredvarsel, stiller uforberedt på uvær og kulde, eller ikke har nødvendig utstyr.

Takk til dere som er der når vi tar dårlige veivalg eller glemmer kart og kompass.

Takk til dere som viser vei når kreftene egentlig er brukt opp.

Takk til dere som har vært der før oss når fjellvettreglene er glemt (både nye og gamle): Timene dere legger ned for å peke vei i lavlandet, langs kysten, i høyfjellet eller mellom hyttene i skogen er nøkkelen til vårt friluftsliv. Takk for at dere gjør jobben like samvittighetsfullt på kjente som ukjente ruter; i lavlandet som i høyfjellet, til Galdhøpiggen og forbi Snippkoia. Takk til dere.

Minnene: Takk til dere som gir oss terrenget. Takk for minnene. Takk til dere som gir oss naturen. Takk for opplevelsene, takk for historiene. Takk til dere, dere er vårt gode friluftsliv. Takk fra oss som tenker vi er Lars Monsen, men som ikke er det. Takk for turen. Denne og neste. Takk.

Friluftlivets superhelter: Det er da superheltene kommer inn i bildet: De merker. De rydder. De stabler stein på stein og setter opp skilt – for å vise trygg og riktig retning videre. De gjør også andre ting; maler vindskier og fyller rom med mat, vasker sengetøy og bytter tak. Men det viktigste: De peker retning, de sørger for å gi oss naturen, de sørger for at veien videre er trygg: Det er røde T-er, blå årer, varder og klopper der det er nødvendig. De er der og merker til de høyeste topper, de villeste opplevelsene eller langs uendelige kilometer med skogsstier i lavlandet.

Denne er til dere: Takk skal dere ha!

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

35

OPPLEVELSE | Lydløst over speilblanke overflater - fra vann til vann

ISLAG 36

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

GT VANN På skøyter med vann under beina MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

37

Byr vinteren på mange kuldegrader og lite nedbør ligger alt til rette for turer på isen.

Med skøyter på beina får du en helt egen opplevelse av landskapet og vannene. Etter en skikkelig kuldeperiode kan du gå hvor du vil – og den store bevegelsesfriheten kan gi fantastiske inntrykk når du nesten lydløst sklir bortover speilblanke overflater – fra vann til vann.

Har du hockeyskøyter, danseskøyter, klapp- eller hurtigløpsskøyter er du klar for magiske isopplevelser. Stadig flere bruker turskøyter, slike du kan stroppe fast på en solid tursko, eller klikke fast til en skisko. Sistnevnte kommer med valgfri binding: For solide fjellskisko eller lettere skøytesko, av valgfritt merke.

Moro for de minste: Har du et lite tjern i nærheten kan det bli en fantastisk lekeplass for de minste. Sett opp to sko som ishockeymål, eller flere som hinderløype.

Dra i gang et bål inne ved iskanten, ta med pølser, varmt drikke og en sjokoladebit.

Husk varme klær. Det blir fort kaldt på åpne isflater. Det kan også være lurt å ha en snøspade tilgjengelig (eller aller helst en isskrape for skøytebane), da isen fort blir tung å gå på med et snølag oppå.

Er dere flere som vedlikeholder isflata, kan det gi mange timer moro i løpet av vinteren, så sant kuldegradene holder – og dere er i stand til å holde snøen unna.

Langturer på serier av tjern: Vil du ut på lengre turer vil en serie tjern i skog eller mark kunne ta deg ut på skikkelige langturer. Da er skøyter med skibinding det enkleste; de klikkes enkelt av og på og lar deg skli over vannet, før du klikker av deg skøytejernene og går videre til neste isflate.

Er du ukjent med skøyter, men har grei skiteknikk vil du trolig mestre dette.

I hvert fall etter noe forsøk. Skøyteteknikken i de to stilartene er (omtrent) den samme. Også på isen kan du bruke staver.

Det kan gi flotte turer med rask framdrift.

38

MAGASINET V ILLSPOR

Glem ikke sikkerheten: Magiske opplevelser på islagte tjern kan raskt bli både dramatiske og livstruende, om man ikke følger noen enkle regler.

Sjekk alltid istykkelsen, enten det er for enkel lek på lokale tjern, eller langturer i marka. Staver med ispigg gjør jobben på turene. Et isbor eller en øks gjør jobben på småturene.

Usikker is: Hør gjerne med kjentfolk.

Vær obs på at isen alltid er tynnere ved inn- og utløp, ved demninger og andre strukturer. Det er som regel alltid lokale variasjoner i vannets strømninger, som gir overraskende usikker is i tilsynelatende trygge områder.

Husk: Selv om det er andre ute på isen er det ingen garanti for at isen er sikker. Gjør alltid selvstendige vurderinger. Sjekk isen flere steder, fysisk og visuelt.

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

Kroppen får kuldesjokk: Ingen kan vite hvordan de reagerer om uhellet er ute, med mindre man tidligere har gått gjennom isen. Går du i en gruppe vil trolig de andre ha oppfattet uhellet, hvis ikke – bruk fløyta. Prøv å puste rolig, kroppen får kuldesjokk i det kalde vannet. Panikk og hyperventilering kan føre til drukning. Få kontroll på pusten og fokuser på oppgavene.

Snu deg tilbake i den retning du kom fra, der vet du isen holder. Bryt deg fram til is som bærer ved hjelp av albuer eller kroppstyngden (har du staver, kan du samle disse foran deg og legge dem opp på isen, de kan hjelpe deg med fordele vekten på tynn isen). Har du turfølge, kan du kaste redningslinen mot dem.

Lær deg metoden for å komme deg opp på isen ved egen hjelp: Holdt godt fast i ispiggene, hugg de ned i isen, og spark bena bakover. Ak deg oppover på isen, og flytt piggene fremover for hver gang

FARLIG: INNLØP, UTLØP OG DEMNINGER ER ALLTID USIKKERT. VÆR FORSIKTIG! SPENNENDE: EN ISFISKER LA IGJEN FANGSTEN PÅ ISEN. KVELDSSTEMNING MED RØD HIMMEL, RATTKJELKE OG SKØYTER. TURSKØYTER TIL SKISKO ENKLE Å TA AV OG PÅ, OG FINE PÅ LANGTUR. ISLAGT VANN: PÅ HOCKEYSKØYTER OVER ISLAGT VANN. IS- OG SNØKRYSTALLER. VAKRE DETALJER I NATUREN. SJEKK ISTYKKELSEN, FOR DIN EGEN SIKKERHET. STYRKE OG BÆREVNE ER TO SIDER AV SAMME SAK: IS SOM KNUSER LETT BÆRER OGSÅ LITE. NORGES VASSDRAGS OG ENERGIVERK (NVE) ANBEFALER EN ISTYKKELSE MED MINST 10 CM STÅLIS.

du kommer deg lenger opp. Når du vel er oppe på isen, må du fordele kroppsvekten jevnt og krype fram til sikker is.

Lokale idrettslag og turgrupper: Om du ikke har forsøkt skøyting på naturis tidligere finnes det i enkelte kommuner tilgjengelig informasjon om sikker is, varsom.no tilbyr det samme, DNT har egne grupper og arrangerer kurs, Redningsselskapet har en god punktliste, skiforeningen bidrar med sin kunnskap – og flere steder arrangeres det langløp på skøyter, eller lokale idrettsforeninger har åpne samlinger hvor du kan forsøke skøyting på naturis under kontrollerte forhold.

Trygg på si: Blir du etter hvert trygg på denne aktiviteten, kan en kveldstur med hodelykt anbefales, det gir en egen opplevelse av naturen og stillheten.

God tur!

Gå aldri alene HUSK: Gå aldri alene. Du trenger noen til å passe på deg om uhellet skulle være ute.

Dessuten er det ofte hyggeligere å være flere på tur.

■■Husk ispigger for selvberging, disse skal henge lett tilgjengelig rundt halsen.

■■Husk redningsfløyte, også denne lett tilgjengelig.

■■Redningsline, kasteline. Pose med tau som flyter og vekt i enden. Skal være tilgjengelig selv om du ligger i vannet.

Lær deg å bruke denne! Står du på trygg grunn kaster du den ut til personen i nød. Ligger du i vannet, kan du selv kaste den til redningspersonen(e).

Det er da en åpenbar fordel at lina allerede er festet i din ende.

■■Komplett klesskift i vanntett pose i sekken, og en liten bit sitte-/liggeunderlag for å stå på (også fin å ha i pausene).

Tørre klær er livsviktig om uhellet oppstår langt fra sivilisasjonen. Kulden blir raskt farlig.

■■Sekk med godt hoftebelte og stropp

MAGASINET V ILLSPOR

under skrittet eller rundt lårene (så sekken ikke flyter opp og over hodet om du havner i vannet).

■■Bør med på langturer: Spesialstaver med ispigg for å sjekke tykkelsen på isen. Trenger ikke nødvendigvis være en del av grunnutrustningen om du kun går kortere runder på lokale kjente tjern med stabile isforhold. Men anbefales.

■■Mobiltelefon i vanntett pose, og nødstrøm hvis nødvendig.

■■Ikke gå for tett, særlig når det er tynn is, gå gjerne på rekke – med god sikkerhetsavstand.

■■Hjelm. Ikke mange bruker hjelm, men det anbefales. Isen er like hard mot hodet enten du er nybegynner eller veteran.

■■Fyrstikker og førstehjelp: En liten pose med fyrstikker, opptenningsposer og førstehjelpsutstyr (husk gnagsårplaster om det er lenge siden skoene er brukt) er alltid lurt å ha i sekken (uansett type tur), litt proviant og eventuelt varmt (og kaldt) drikke. En del av dette gjelder også om du går på ski over vann.

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

39

BEVER Naturen er nær, og opplevelsene mange på skøyte-tur: Her er det luft- eller gassbobler og stokker fra beveren, som er fanget i frossen is.

40

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

MAGASINET V ILLSPOR

SMÃ… EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

41

PÅ H O D E T I I S E N

«ETTER HVERT HUSKET JEG NAVNET PÅ TRE AV FIRE BARN OG SJU AV ÅTTE BARNEBARN» «Når uhellet er ute, er det best å være inne» TEKST: Erik Øsmundset

Sitatet er hentet fra en gubbe på Finnskogen i forrige årtusen og kan fortsatt ha gyldighet. Vel, jeg var ute og jeg mistet et halvt døgn av mitt liv.

En underlig opplevelse. Legene sier at når jeg ikke har fått igjen minnet fra dette halve døgnet nå, tre uker senere, kommer det sannsynligvis ikke igjen. Det gjør egentlig ingenting, for det var ingen minneverdig opplevelse.

Men jeg vet hva som skjedde. Noen har fortalt meg det. Det er jeg glad for.

FØDSELSNUMMERET: For første gang i mitt liv ble jeg fraktet i ambulanse og på Ahus ble det tatt CT av hodet mitt, uten at jeg visste om det eller minnes det den dag i dag. Sett i ettertid ville det vært en opplevelse å være bevisst da ambulansen kjørte for fulle sirener innover E6 fra Eidsvoll til Ahus. I følge kona mi gikk det styggfort, men trygt.

Hun måtte og ville være med fordi jeg ikke husket noen ting, bortsett fra mitt fødselsnummer.

Det visste jeg hver gang noen i ambulansen eller på Ahus spurte, men jeg visste ikke hvilken dag det var, hvilken måned det var, hvilket år det var, hvem som var statsminister i Norge eller andre enkle ting.

Husket noe: Etter hvert husket jeg navnet på tre av fire barn og sju av åtte barnebarn. Det måtte være underlig å oppleve utenfra, fra min kones ståsted.

Og jeg spurte stadig «hvorfor er vi her?». Kona mi hevder å ha svart meg 40 ganger på dette uten at det nådde fram til hjernen min.

42

MAGASINET V ILLSPOR

EKS-SKØYTELØPER: Som tidligere skøyteløper, ville jeg også denne vinteren ta noen runder på isen. Jeg har stort sett gjort det de siste årene, enten på Myhrer eller på et islagt tjern. I trua på at det man alltid har gjort, det kan man, møtte jeg opp på Myhrer til langløp. Det husker jeg ikke, heller ikke at jeg gikk på hodet i isen og ble liggende stille i kanskje 40-50 sekunder ifølge andre løpere. Det første jeg husker av denne kvelden/natta var at jeg satt i gangen på Ahus sammen med kona mi og skjønte hvor jeg var. Da hadde det antakelig gått 7-8 timer siden smellet mot isen.

BLE SJEKKET UT: På Ahus ble jeg lagt i seng og sjekket hver time til jeg kunne dra hjem neste formiddag. Helt sjekket ut. Jeg kunne glede meg over at hode og hjerte ikke var årsaken til fallet, det var nok rett og slett dårlig teknikk hos en falmende skøyteløper som var årsaken til fallet. Når man er 65 er man heller ikke like flink til å ta seg for som man en gang var.

FORTSETTE Å VÆRE AKTIV: En slik hendelse gir litt ettertanke. Skal jeg slutte å være aktiv? Slutte å prøve skøytene hver vinter, slutte å gå i skogen alene, slutte å hogge ved/bruke motorsag? Jeg har konkludert med et klart NEI. Jeg skal fortsette å leve det livet jeg ønsker å leve og som pensjonisttilværelsen gir meg mulighet til.

Et annet mer essensielt spørsmål er kanskje hvordan de rundt meg opplevde dette. Hvordan opplevde de uhellet/sjokket over en mann som «han husker ingen ting» som ambulansepersonalet sa.

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

OM Å TAKLE DET SOM KOMMER: Sett inn i framtida: Hvordan blir tilværelsen som gammel, eller eldre? Når hodet kanskje svikter, når man kanskje får alsheimer eller blir senil? Hvordan skal de rundt takle dette? Jeg vet ikke, men en slik hendelse gir grunn til noen tanker. Hvordan skal de nærmeste takle en slik situasjon? Snakker man om dette?

Det burde man gjøre. Alderen er bare et tall, men tallene blir større og større.

Jeg kan også spørre meg selv: Var dette svarte hullet på 12 timer det samme som å oppsøke dødsriket? I så tilfelle er det helt uten smerter og ikke noe å grue seg til.

TAKKNEMLIG: Jeg føler meg takknemlig overfor alle som hjalp meg denne kvelden. Gutta på Myhrer, kona mi, min familie, legevakta, ambulansepersonalet og personalet på Ahus.

Jeg fikk også bekreftet, noe jeg lenge har trodd, at helsevesenet i Norge er der for deg når du trenger det. Det er antakelig av de beste i verden.

Jeg føler meg i dag «frisk som en fisk» som det heter og de rundt meg har slått seg til ro med at jeg er «den samme gamle».

PS: Denne uka ble jeg invitert med på førstehjelpskurs i barnehagen til et av barnebarna. Kurset var for foreldre og omsorgspersoner for barn (eksempelvis morfar som meg). Jeg lærte mye og fikk bekreftet mye omkring mitt eget uhell: Når noe alvorlig skjer, ring 113, er uansett det viktigste. Der ytes hjelp.

MAGASINET V ILLSPOR

SMÃ… EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

43

D E N FA R L I G E I S E N

Gjennom isen - isulykker og uønskede hendelser

Nødvendig sikkerhetsutstyr

Av de registrerte hendelsene er de fleste omtalt i norske medier, enten det er kjøretøy som har gått igjennom isen, fotturister, ski- eller skøyteløpere. I flere tilfeller viser det seg at den forulykkende har hatt nødvendig sikringsutstyr, likevel har det gått galt.

I flere av tilfellene har den forulykkede vært alene, i andre tilfeller fortelles historier som ender bra – fordi andre har kommet til for å hjelpe.

Hver t år går flere gjennom isen. De fleste redder seg opp igjen, men for noen går det helt galt.

TEKST: Magasinet Villspor

FAKTA: varsom.no / NVE

■■2018: Mann (40) døde etter at traktor gikk gjennom isen ■■2006: Stridsvogn gjennom isen - krevde to soldaters liv ■■2018: To fireåringer lekte på isen – den ene gikk gjennom ■■ 2006: Mann døde etter å ha gått gjennom isen, kona og to venner reddet ■■2006: Tidligere OL-vinner funnet druknet i Nordmarka.

■■2015: Mesnalia-mann gikk gjennom isen - funnet omkommet

48 personer døde

De siste 12 årene har 48 personer omkommet etter at de gikk gjennom isen. De fleste til fots, noen med kjøretøy. I samme periode gikk i tillegg minst 345 personer gjennom isen, på en såpass alvorlig måte at det ble rapportert inn eller omtalt i norske medier. Tallet er trolig mye høyere, da mange som går gjennom isen aldri rapporterer hendelsen.

Den verste sesongen var 2012-2013

Alene i traktor

4. mars 2018: Mann (40) døde etter at traktor gikk gjennom isen (Aftenposten): Den 40 år gamle mannen var alene i traktoren da den gikk igjennom isen på Oldevatnet i Stryn i Sogn og Fjordane lørdag ettermiddag. Han ble tatt opp fra vannet av personer som var på stedet, og han fikk hjerte- og lungeredning før han ble fraktet til Haukeland universitetssykehus med luftambulanse.

med hele sju dødsfall og 49 personer (innrapportert) som gikk gjennom isen. Fjorårssesongen hadde 3 dødsfall og 24 som gikk gjennom isen. Sesongen 2018-2019 er foreløpig ikke registrert.

Registrerer hendelsene

Det er Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) som fører statistikken, som presenteres på tjenesten varsom.no. Her oppfordres det til å rapportere slike hendelser, også de gangene en alvorlig hendelse ender bra: En lærer aldri så godt og raskt som når en selv er utsatt for en ulykke. Men andre kan også lære av dine hendelser. Vi setter derfor stor pris på å bli informert når folk går gjennom isen på en dramatisk måte, altså hendelser som lett kunne gått galt, eller som faktisk gikk galt. Man kan bruke regObs.no for å registrere en isobservasjon. Der finnes et eget felt for isulykker.

Døde på treningstur

26. desember 2006: Ivar Formo døde så altfor tidlig 26. desember 2006 etter en ulykke på en jogge- og skøytetur. (TV2): Den tidligere OL-vinneren skulle vekselvis jogge og gå på skøyter 45 kilometer fra Hadeland til Oslo, men gikk gjennom isen og druknet. Da Formo ikke kom frem til avtalt møtested på Skar ble han meldt savnet. En stor redningsaksjon ble satt i gang. Formo ble funnet i vannet Store Sandungen like etter klokken 22.00 den tragiske desemberdagen.

ANT. PERSONER SOM HAR GÅTT GJENNOM I ULYKKER PÅ ISLAGTE VANN OG FJORDER FRA HØSTEN 2006 TIL I DAG. STATISTIKKEN OMFATTER HENDELSER GJENGITT I PRESSEN ELLER SOSIALE MEDIER. KILDE: VARSOM.NO

16 14 12 10 8 6 4 2 0

44

Døde

Gjennom isen

7

7 22 1

14

30

7

49

41

33 3

17

44

36

7 16

3 1

1

11

4

4

24 3 0

8

2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18 2018-19

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

80 70 60 50 40 30 20 10 0

Fireåring reddet opp

24. november 2018: To fireåringer lekte på isen – den ene gikk gjennom (Sunnmørsposten): En fire år gammel gutt ble reddet av to snarrådige voksne da han gikk gjennom isen på Frøylandsvatnet i Hommersåk i Rogaland.

Hadde med pigger

22. november 2015: Mesnalia-mann gikk gjennom isen - funnet omkommet (Hamar Arbeiderblad): En mann i 50-årene fra Mesnalia er funnet død i Sør-Mesna etter å ha gått gjennom isen. - På tross av at han hadde med pigger som hjelpeutstyr for å komme seg opp av vannet ved et uhell, gikk det galt, sier politiet.

Stridsvogn gjennom isen

17. mars 2006: Ulykken under øvelsen «Cold Response» krevde to soldaters liv (VG): Den norske Leopard 2-stridsvognen gikk gjennom isen i Bjervik i Ofoten, mellom Narvik og Harstad natt til idag.

Det var under militærøvelsen «Cold Response» at ulykken skjedde. Til sammen var det fire norske soldater i stridsvognen, men de to andre soldatene kom seg uskadet fra ulykken som rystet deltagerne på den store øvelsen.

Under isen i én time

7. januar 2006: Mann døde etter å ha gått gjennom isen (NRK): En 54 år gammel mann mistet livet etter å ha gått gjennom isen på Fotvatnet på Karmøy. Mannen ble brakt bevisstløs til Haukeland universitetssykehus etter å ha ligget under isen

ULYKKE En lærer aldri så godt og raskt som når en selv er utsatt for en ulykke.

Men andre kan også lære av dine hendelser.

i mer enn en time. Mannen var sammen med sin kone og to venner på skøytetur på Fotvatnet i finværet. En av mennene var ved bevissthet og klamret seg til iskanten da redningsmannskapene kom. Den andre var savnet under isen. – På grunn av svak is klarte ikke våre folk fra politi- og brannvesen å berge mannen på iskanten.

Han ble plukket opp av et Sea King redningshelikopter og fløyet til Haugesund sykehus, opplyser politiet.

Fakta og kunnskap

De aller fleste som forulykker har kunnskap om det de driver med, likevel kan det går galt. Formålet med registreringen av slike dramatiske hendelser og ulykker er å få fram fakta, spre kunnskap - og forebygge skader, hendelser og ulykker.

Flest ulykker på innsjø

Statistikken viser at det forekommer flest ulykker i januar og april, at de fleste ulykkene inntreffer på innsjø – og at de aller fleste går igjennom på nylagt is, eller når isen er i oppløsning.

Personer til fots, på ski eller skøyter går oftest igjennom. Men statistikken viser også at kjøretøy går igjennom isen, med en overvekt av snøskutere.

Karttjeneste med oversikt

Ved innrapportering av hendelser er det ønsket at blant annet dette er med: Hvor, hva skjedde, hvorfor, type ferdsel, antall forulykkede (barn/voksne) og bilder. Informasjon som meldes inn anonymiseres og gjøres tilgjengelig i iskart.no – en

karttjeneste som gir en god oversikt over hendelser.

Farlige steder

Ved all ferdsel på is gjelder det å forsikre seg om at isen er sikker. Det hjelper lite at det er andre utpå isen, om ingen har sjekket istykkelsen. Du har selv ansvar for å ferdes trygt på is.

Så godt som alle innsjøer har områder hvor isen er tynnere enn andre steder. Lokale turgrupper, skøyteløpere, eller skiløpere har som regel den beste kunnskapen om dette. Ellers er det noen områder man generelt kan unngå med litt iskunnskap.

Ekstra farlige områder

Når isen på de andre områdene av innsjøen passerer 10 cm stålis sier vi at isen er farbar (varsom.no).

Smelting nedenfra: Vann i bevegelse skaper alltid uforutsigbare eller farlige områder: Typisk har man «varmt» vann i bevegelse ved innløpet i en innsjø, enten når innløpstemperaturen er over frysepunktet, eller når innløpsvannet blandes med underliggende varmere innsjøvann. I trange sund øker vannstrømmen og dra med seg varmere underliggende vann som blandes i det trangeste partiet. En må altså finne ut hvor vannet kan bevege seg under isen, og hvor mye vann som er i bevegelse. Disse områdene bør man unngå.

Innløp: Fra et kart kan en se hvor innløpene er, og en kan se hvor stort

ISULYKKER FRA HØSTEN 2006 TIL I DAG FORDELT PÅ HENDELSESMÅNEDEN. KILDE: VARSOM.NO

16 14 12 10 8 6 4 2 0

Døde

Gjennom isen

1097 7

6

0 4 Oktober

59

10 8 74

6

48

32

21 Nov.

1 10 Des.

MAGASINET V ILLSPOR

Januar Februar

Mars

April

SMÅ EK SPEDI SJONER

Mai

160 140 120 100 80 60 40 20 0

STORE EVENT YR

45

D E N FA R L I G E I S E N nedbørfelt som drenerer til de enkelte innløpene. Stort nedbørfelt betyr at det renner mye vann i elva og det er farligere is. Ved utløp av store elver kan det være farlig is flere hundre meter inn på vannet.

Utløp: Ved utløpet av en innsjø er det også et område med dårlig is, men normalt er det et mye mindre område enn ved innløpet. Det er oftest en brå overgang fra god til dårlig is. Ved små elver kan det til og med være god is helt inn til det åpne utløpet. Hold likevel avstand til utløpet, for ved bunnforhold som gir sterk vannstrøm kan det være usikkert et stykke inn på vannet.

Metangass fra innsjøbunnen: Noen innsjøer har store mengder tildekket organisk materiale på innsjøbunnen som råtner og produserer metangass.

Ofte er dette innsjøer hvor tømmer har blitt lagret i tømmerfløtingstiden. Når

ISULYKKER FRA HØSTEN 2006 TIL I DAG FORDELT PÅ FREMKOMSTMÅTE. KILDE: VARSOM.NO

40 30 20

Døde

0

46

Gjennom isen

33 223

10

6 Til fots

65

Kjøretøy

MAGASINET V ILLSPOR

Varsom oppfordrer til på bruke denne sjekklista ved ferdsel på vann: Ved å holde et våkent blikk på omgivelsene kan man være forberedt på en del standard farer: ■■Innløpsoser ■■Hvor stort nedbørfelt (sjekk kartet)?

Stort nedbørfelt = Stort usikkert område.

■■Er det stor vannføring for tiden? Stor vannføring = Stort usikkert område.

■■Utløpsoser. Hold god avstand. Stor avstand hvis det er stor elv.

■■Trange sund. Hvor smalt er det? Veldig smalt = svært usikker is. Er det mye vann som skal gjennom sundet (sjekk kartet)? Mye vann = Usikker is i sundet ■■Odder. Hold god avstand på grunn av fare for økt vannstrøm med smelting av isen nedenfra som er vanskelig å oppdage.

■■Det er også fare for vindbrønner.

■■Bro? Ekstra farlig å passere på grunn av redusert isvekst under broen.

■■Trær over isen? Isen kan være svekket på grunn av redusert isvekst.

■■Sivområder? Hold avstand til det tetteste sivet.

Regulerte vann – mange farer: På regulerte vann er isen stedvis dårligere enn på andre vann. Dette gjelder spesielt områder omkring inntak og utløp av overføringstunneler, og isen svekkes og blir utrygg i langt større områder i sund og elveos på grunn av økt strømhastighet som følge av reguleringen.

Langs strendene på nedtappede vann kan isen ha store sprekker, særlig på bratte partier.

På regulerte vann kan store endringer i vannstanden påvirke isen, enten vannstanden øker eller reduseres. Isen langs kanten sprekker som regel opp, eller man får overvann, lenger ut kan man få åpne råker som en følge av kanaliseringen mot utløpet.

Spesielt farlig ved veksling mellom tapping og fylling: Der hvor vannstanden varierer både opp og ned gjennom vinteren kan oppsprekking og overvann langs land bli så omfattende at det er vanskelig selv på slakere områder å ta seg ut på isen. Selv om isen utpå noen steder kan være brukbar frarådes all ferdsel på slike vann.

Gjennomstrømning: Trange og grunne partier: Strømmer det mye vann gjennom et trangt sund må du anta at isen kan være dårlig der, særlig kort tid etter at sundet isla seg og om våren når snøsmeltingen starter. Hvor trangt sundet må være for å gi dårlig is avhenger både av vannføringen og dybden. Her må man bygge seg erfaring, men vær oppmerksom i sund allerede ved 100 m bredde i mellomstore vassdrag, og under 50 m bredde i små vassdrag. Et grunt sund er klart farligst for isen, men dybden ser man ikke fra vanlige kart.

50

Sjekkliste

gassen slipper ut dannes det gassbobler som driver mot overflaten. Når isen har lagt seg vil gassboblen flattrykkes og legge seg som et isolerende lag under isen.

Det må da sterk kulde til for å få ny islegging under gassboblen.

I et område med mye gass ser man ofte flere lommer med gass over hverandre innefrosset i isen. Bæreevnen blir da svekket.

9

57

Snøskuter

50

400

40

300

30

200

20

100

10

SMÅ EK SPEDI SJONER

Med tilstrekkelig kunnskap og forberedelser kan man ferdes forholdsvis sikkert på is, helt sikkert blir det aldri (som alt friluftsliv), men sjekker man med lokalkjente, leser kartene og setter seg inn i isvarslingen på varsom.no har man et utgangspunkt.

Nødvendig sikkerhetsutstyr er også en forutsetning når man tar seg ut på islagte vann, enten det er til fots, på ski eller med skøyter. God – og trygg – tur!

ISULYKKER FRA HØSTEN 2006 TIL I DAG FORDELT PÅ TYPE VANNFLATE. KILDE: VARSOM.NO

500

0

Forberedelser

0

Døde

Gjennom isen

400

32

300

226

200 11

Innsjø

STORE EVENT YR

500

52

Elv

5 67 Fjord

100 0

Sent ute ig jen?

G AV E T I P S | I D E E R | G AV E KO RT

KO R T F O R TA LT Kort til enhver anledning. Digitalt, eller print.

Kort for enhver anledning: butikk.magasinetvillspor.no

ELVELANGS | Det finnes gode opplevelser der du bor, som du kan ta alene - eller sammen med noen. Dette er elvet

Pudderføre på elvebredden En god vinter har gitt fristende forhold på elva. Det har vær t kaldt nok til at underlaget har fr yst skikkelig, og snø nok til å gi gode skiforhold. Sikten nordover upåklagelig, vannstanden er lav og værmeldingen fordelaktig. Det er på tide å dra på kor treist ekspedisjon, fra bru til bru.

Selvforsynt.

48

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

tur midtvinters.

MAGASINET V ILLSPOR

SMÃ… EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

49

50

ELVELANGS | Pudderføre på elvebreddden

URØRT

SNØ Ved Vormas bredde: Miniekspedisjonen star ter tidlig, det er lite planlegging med kor treiste opplevelser.

STED: Eidsvoll sentrum, Sundet. Mål: Minnesund, under E6.

TID: Estimert 2 timer, om du også skal oppleve noe underveis.

VURDERING: Fin tur, men vær forsiktig, det er åpent vann flere steder, og evjer med usikre isbruer. Iskaldt vintervann venter den som trår feil.

Det er ingen akklimatisering for store høyder, ingen basecamp utover en rask stopp ved kjøkkenbordet før sekken sitter på ryggen. Første etappe med ski og staver i hendene, før jeg lander på urørt snø ved Vormas bredd.

Tåkehavet: Ingen spor, verken av sko eller ski. Snart har jeg boligkomplekset Eidsvoll Brygge i ryggen og forsvinner inn i Vorma-tåka. Den er synlig fra store deler av Eidsvoll, bare man kommer litt opp i høyden. Her på elvebredden er det fascinerende hvordan den oppstår rett nord for bebyggelsen – og slynger seg med Vorma nordover. Holder jeg til høyre inn mot vegetasjonen er jeg utenfor tåkebeltet.

Litt til venstre så forsvinner jeg i disen.

Sola titter fram, og skaper magi i tåkebelte over elva. På skyggesida oppover er det lite å hente fra en tidlig vårsol, og kuldegradene biter i ansiktet. Det knirker i snø og skisko for hvert steg.

Isbru: Rett nedenfor Hagalykkja kommer første lille evje, med det som ser ut som en solid isbru. Denne skaper sjelden problemer, og krysningen går feilfritt, uten ubehagelige overraskelser.

MAGASINET V ILLSPOR

Videre nedenfor Sandholt og Røkholt med det gjenkjennelige røde huset nede i vannkanten (synlig fra Sundet).

Historisk: Her er det drevet massivt med tømmerfløting, og sporene er mange.

Nå er de fleste skjult under snøen, men når denne går vil historien bli synlig for den som vil ta turen på Vormas gjørmete bredder og imponerende sandbanker.

Det er lite vindu på noen uker etter at snøen går, før vannstanden øker og igjen tar kontrollen over området. Det er verdt en tur, her er det gammel teglstein, rusten kjetting, beholdere og melkespann, gammelt glass og skosåler. Et eventyr for store og små.

Unngå leteaksjon: Skituren går videre, plutselig i sporet fra en leken snøscooter som har slynget seg i gledesrus nordover.

Lovligheten av dette prosjektet er i beste fall tvilsom, men akkurat nå har jeg ingen tanker om slikt, med fast underlag forvandles en tung trugetur til noe som likner på en skitur, og farten øker.

Jeg passerer en fargerik og forholdsvis ny Skibladner-retningsviser, og ser for meg Mjøsas hvite svane dampe nedover

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

51

idet jeg skremmer opp et svanepar i tåkedisen, og noen ender av ukjent merke letter samtidig.

Skituppene i Vorma: Så tar jeg ut av skutersporet og helt ned til iskanten, og stopper med skituppene i Vorma. Her er jeg godt kjent, jeg vet det er fast grunn under snøen og isen.

Foran meg sklir Vorma sakte, mørk og mektig forbi, den frakter med seg små isflak, og det er ikke vanskelig å se for seg tømmeret som i sin tid fløt nedover her.

Isflakene males opp mot elvebredden, og etterlater seg en knusende lyd, og jeg fortsetter nordover og takler neste utfordring greit: En av de større evjene, hvor isen er delvis malt opp av synkende vannstand og bevegelsene i vannet.

Her er det større avstand mellom fast land, og mer vann og is som kan skape problemer. Evja krysses sakte, forsiktig med tunge, prøvende slag fra staver og lette steg en ski av gangen (jeg er lite lysten på at redningstjenesten må kalles ut for å hente ut dristig familiefar i 40-årene som gikk seg fast i gjørma noen hundre meter hjemmefra – og kan tydelig se for meg avisoverskriftene og Twitter-meldingene i forbindelse med hendelsen … Men la det være klart: Skulle isen gi etter kan det raskt bli alvorlig).

Merkelig skapning: På andre siden finner jeg et belte med sol, mindre tåke og varmere vær. Litt varmt drikke og et par ekstra bilder før jeg finner fram solbrillene og sklir videre – forbi små falleferdige bygg, idylliske strandeiendommer, bryggeanlegg, provisoriske bygg og noe som likner på grillplasser. Her oppe ligger Sander, Rønsen og Lynes. Ute i Vorma er det stadig flere svaner og ender. De sklir

52

MAGASINET V ILLSPOR

VRAK Midt imot får jeg etter hvert Minnesundbruene, foreløpig tre, om noen år fire. Jeg passerer markøren av vraket Dølen, som ligger på elvens bunn.

lydløst over mot andre siden når de hører ski og staver bryte snøen, og sikrer seg litt avstand til denne merkelige skapningen på veg nordover.

Alene med stillheten: Før jeg kommer til Fremmingøya med den gamle «mudringsformandsboligen» (nå i privat eie) har jeg krysset et par evjer til, besteget et par bryggeanlegg i upåklagelig fiskebeinsteknikk, tråkket igjennom snøen og ned på steinete underlag – og blitt dusjet i snøkrystallene som vinden vasket ned av trærne langs bredden.

Fortsatt i fint driv nordover, uten farlige hendelser, tegn på frostskader eller andre ubehageligheter som ville truet enhver større ekspedisjon.

Her er jeg alene med stillheten, dyrene, vannet og opplevelsene, og det er masse tid til gode tanker – slike tanker man sjel-

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

den finner i hverdagsstresset hjemme eller på arbeidsplassen.

Vraket av Dølen på elvens bunn: Ved Fremmingøya kommer jeg over de første sporene av bever – et par større trær, delvis gnagd over. Deretter spor. På begge sider – både på fastlandet og ute på øya.

Elvebredden blir brattere, og det smalner, her er det liten plass til en skiløper, men heldigvis godt nok feste i snøen til at jeg unngår å ramle uti Vorma på det smaleste.

Jeg avslutter Fremmingøya og får Mistberget (663 meter over havet) til venstre, så flater landskapet ut og åpner seg opp.

Rett fram og til høyre skimter jeg «den gule skolen» (Langset), og opp mot Ninabben (444 meter over havet) Minnesund vels gapahuk. Midt imot får jeg etter hvert Minnesund-bruene, foreløpig tre, om noen år fire.

Jeg passerer markøren av vraket Dølen, som ligger på elvens bunn, og ser over på andre siden og opp på platået som snart er utgangspunktet for den fjerde bruen over Mjøsa/Vorma ved Minnesund. Den blir 836 meter lang – og 15 meter over høyeste vannstand.

Skyggen av en rovfugl: Jeg sklir videre, og skremmer opp et par ender før jeg ser silhuetten av en rovfugl langt der oppe mot den blå himmelen, før jeg fokuserer på vegen videre. Det er nå turen skal avgjøres. Fra Holtsjøen og NordFløyta kommer Holtåa tidvis voldsomt nedover, tar seg ned i Lynesdalen og ut Lynesdalsevja, som på det bredeste er fem meter. og det er på det bredeste det er naturlig å krysse.

Etter 7,5 kilometer står jeg med skituppene hengende ut over evja. Nå er den islagt med tilsynelatende sikker is.

MAGASINET V ILLSPOR

SMÃ… EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

53

TÅKE Holder jeg til høyre inn mot vegetasjonen er jeg utenfor tåkebeltet.

Litt til venstre så forsvinner jeg i disen.

Lyden av rennende vann er likevel tydelig, og tykke flak av brutt is viser at plutselig forfall forekommer. Her har jeg snudd før.

Den gang gikk et lite tråkk av rådyrspor god for isens bæreevne – i rådyrmålestokk.

Jeg mistenkte den gang da at det går flere rådyr på et stk. dristig familiefar i 40-årene. Det fristet heller ikke å gå langt «inn i landet» for å finne bedre muligheter. Jeg spiste matpakka og gikk hjem igjen.

Med forsiktige steg: Denne gangen er vurderingen en annen, forholdene har vært bedre og krysningene tidligere tryggere. Med forsiktige steg går jeg sidelengs ned på isflaten over evja, og sikter mot det flateste området på andre siden.

Steg for steg tar jeg meg over, uten ukvemslyder eller andre uhyggelige varsler fra underlaget. Snart er jeg på andre siden, setter fart videre, retning campingen – opp flytebryggene i friske fiskebeinstak, forsøk på en liten telemarksving ned igjen – rundt odden og etter hvert med bruene midt imot.

Et par timer på villspor: Her er jeg usikker på strømmene og forholdene, og holder meg bevisst nær synlig land, da jeg er i tvil om isen ligger på fast grunn eller flyter usikkert på Vorma. Snart tar

54

55

EVJENE SOM KAN VÆRE FARLIGE. ER DU USIKKER HER, SÅ SNU. GÅR DU IGJENNOM BLIR DU FANGET I ISVANNET. TO SETT SPOR: MINE SKISPOR I SNØEN LANGS BREDDEN, FLYENE LAGER SINE SKISPOR PÅ HIMMELEN. JERNBANEBRUA PÅ MINNESUND. TURENS MÅL. SPOR AV BEVER LANGS BREDDEN. FLERE STEDER. SPOR AV GAMMEL HISTORIE - OG MÅLET MED BRUENE I BAKGRUNNEN. VINDEN ORDNET ET DRYSS AV SNØ IDET JEG PASSERTE DENNE BJØRKA.

jeg de siste takene opp mot brukarene på jernbanebrua (den eneste av de tre som ikke er fredet) og beveger meg til uthentingspunket oppe ved veien. Og etter et par timer på villspor er jeg tilbake i hverdagen i basecamp med nye krefter og ny motivasjon til flere kortreiste ekspedisjoner.

Det finnes en mengde gode opplevelser helt nær, som du kan ta alene eller sammen med noen.

Respekter farene: Denne turen er gjennomførbar ved lav vannstand, på ski når det er snø/is og til fots om snøen har gått.

Uansett tidspunkt: Har respekt for kreftene i elva og for usikkerheten i evjene. Er du i tvil: Spis matpakka og gå hjem.

God kortreist tur!

56

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

Ekspedisjon MINI-EKSPEDISJONSSEKKEN: Det er ikke mye man trenger for en miniekspedisjon, men noe må med: Ekstra skift i vanntett pose, en varm jakke eller genser (til pausene), litt førstehjelpsutstyr, og det du trenger av strøm til diverse elektroniske dingser, litt mat/snacks og varmt drikke.

VORMA: Vorma kommer av norrønt Varma, av adj. varm, da elven ofte er isfri.

Elven er en sideelv til Glommavassdraget og har sammen med Gudbrandsdalslågen en lengde på 351 km. På vestsiden mottar Vorma sideelvene Julsrudåa og Andelva og på østsiden Holtåa og Jøndalsåa.

DYRELIV: Elva er ofte isfri om vinteren, og er et viktig vinteroppholdssted for sangsvaner og andre svømmefugler.

NYE MINNESUND BRU: Åpnet 1993, går parallelt med gamle Minnesund bru, lengste spenn er 80 meter, total lengde 532 meter. E6 går over broen. Brua har 9 spenn. Brua er fredet av Riksantikvaren.

LANGSET BRU: Åpnet av kong Olav V 12. desember 1959. Vegbru på Fylkesvei 177 (tidligere E6), er 598 meter lang, og største spenn er 102 meter. Brua har 18 spenn. Brua er fredet av Riksantikvaren.

MINNESUND JERNBANEBRU: Ble bygd i 1879, som del av Hedmarksbanen mellom Eidsvoll og Hamar, åpnet i 1880.

Brua er 362 meter lang. Midtspennet ble i 1913 forlenget fra 62 til 82 meter, da midtpillarene måtte flyttes. Brua har 12 spenn. Brua er ikke fredet.

EIDSVOLLBRUA: Offisielt åpnet 17. mai i 1992, brua er 320 meter lang og har cirka 8.500 i årsdøgnstrafikk.

SUNDBRUA: Åpnet i 1923, samtidig ble jernbanebrua åpnet. Den eldste Sundbrua var ei trebru som ble bygd i 1857. Før den tid var det ei «vinterbru» over elva som kunne brukes ved lavvann, og Sundet var et fergested.

PLANLAGT: Ny bru for jernbane over Minnevika. Lengde 860 meter, planlagt ferdig i 2023. Den nye jernbanen bygges for en fart opptil 200 km/t.

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

57

VAKKERT Terrenget er spektakulært, og vakkert, men evjene som kan være farlige. Er du usikker her, så snu. Går du igjennom blir du fanget i isvannet.

58

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

MAGASINET V ILLSPOR

SMÃ… EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

59

DE GODE OPPLEVELSENE Inspirasjon: For de gode innedagene, eller som underholdning på tur. Disse bøkene anbefales.

Ekspedisjonshåndboka.

Mine beste tur tips!

FORFATTER: Børge Ousland UTGITT: 2014, Gyldendal Norsk Forlag. 269 sider.

For oss som tar med unga på ekspedisjon bak huset eller føler oss umåtelig dristige med guide over Besseggen vinterstid er dette morsom lesing. Dette er en helt annen liga.

Denne boka gir et fascinerende innsyn i et tankesett og en metodikk forbeholdt de store eventyrerne: De som drømmer om de store målene, de umulige målene, og når dem.

Børge Ousland er en av dem. Han har Nordpolen, Grønland, Antarktis, Arktis og diverse passasjer og isbreer i minneboka. Blant annet. Gjerne alene, og som regel først. Boka bryr seg ikke så mye om bragdene, men Ousland bygger selvfølgelig på dem for å dele av sin store ekspedisjonserfaring.

Her er det blant annet tips til pakking, justering av utstyr, innhenting av sponsorer, håndtering av skader, valg av turkamerater, ekspedisjonsledelse, fotografering, dokumentasjon og intimbarbering (!). Og det er selvfølgelig utstyrslister - og forberedelser. Mens vi andre slenger med en sjokoladeplate (eller to), ser det slik ut når detaljene skal på plass: «Jeg foretrekker sjokolade som består av små, runde biter, for eksempel Melkerull, da disse er enkle å pakke og å spise. Du vet hvor mange biter du kan tillate å forsyne deg med til neste pause. Unngå sjokolade som er veldig kraftig på smak. En mørk sjokoladebit er godt til kaffen, men 200 gram per dag kan bli i overkant. Vil du prøve noe annet enn sjokolade, kan jeg anbefale marsipan».

Og det meste er bygget på erfaringer gjort før ekspedisjonsutstyr ble hyllevare i din lokale sportsforretning, fra en tid eventyrerne måtte gjøre sine egne erfaringer, og samtidig tilpasse ordinært utstyr til ekstrembruk. Og skal du på ekspedisjon bak huset, finner du også nyttige tips her: «Humør: Den korteste veien mellom to punkter er latter. Dårlig humør og sutring eter kalorier og krefter.

Latter trekker ut reserver du ikke ante du hadde. Velg selv!»

60

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

Jotunheimen. Turguide for fjellene mellom Bygdin og Gjende FORFATTERE: Erik W. Thommessen og Gunnar Vigerust UTGITT: 1985, Paul T. Dreyers Forlag, Aurdal. 135 sider, lommeformat cirka 15x11 cm.

Er du nysgjerrig på området mellom Bygdin og Gjende er denne fjellturguiden fra 1985 en aldri så liten perle. Denne lommeboken gir deg innsikt og inspirasjon til å oppsøke en eller flere av områdets mange 2000-meterstopper - eller å oppleve turene gjennom beskrivelser, kart og fargefotos fra sofaen hjemme.

«Området passer nok best for de litt mer rutinerte fjellvandrerne, og det er for dem vi først og fremst har skrevet denne lille boka, for dere som vil søke litt utfordring på breer og på tinder utenfor allfarvei», skriver forfatterne Gunnar Vigerust og Erik W. Thomessen. Vigerust var på den tiden formann i DNT, Thomessen en av stifterne av Valdres tur og fjellsportslag, og i boken øser de av sin kunnskap og erfaring om fjellturer generelt og dette området spesielt. Forfatterne trekker de historiske linjene fra førstebestigerne av de høyeste fjellene i området, om de som kom etter - og utfordringene for dagens fotturister og tinderanglere.

Boken kommer med en god oversikt over 43 topper over 2000 meter, hvorav kun to krever klatring, i følge forfatterne. De har rangert toppene som selvstendige fjell og sekundære topper. De har også hensynsfullt lagt inn et par enklere turer, som anbefales for å bli kjent i terrenget: Fagerdalstindene, Vesleløyfttinden og Knutshøi, blant annet.

Ellers er det gode beskrivelser til fantastiske tinder, som Store Knutsholstind (2341 moh.), Østre Torfinnstind (2119 moh.) og Skarvflyløyfttind (2250 moh.).

Fordelen med fjell er at de holder seg på samme sted, så en eldre, litt sliten bok kan gi samme gode inspirasjon som en et nyere praktverk. Det kan være greit å gjøre oppmerksom på på at merking og ruter kan være endret, og man alltid må gjøre egne vurderinger, som forfatterne skriver: «Vi må overlate til hver enkelt å ta stilling til om fjellerfaring og lyst svarer til vanskelighetsgraden. Ellers minner vi om fjellreglene. Vi gjentar dem ikke, for kjenner du dem ikke godt nok fra før, er ikke fjellene mellom Bygdin og Gjende det riktige for deg ennå».

Å se med hjer tet.

Blant fløner i Farseggen FORFATTERE: Kjell Brustad (foto) og Tor Åge Bringsværd (tekst) UTGITT: 2010, Akse Forlag. 115 sider.

Vakkert og eventyrlig om undring i naturen, om mystikk, troll og mytologi, om ansvar og glede, og leserens fantasi. Dette er en praktbok, en visuelt sterk kunstbok, et prosjekt bygget på et barns fantasi, fanget med enkle analoge fotoapparater og kreativ filmteknikk.

«Alle motivene er fotografert innenfor et område på ca.

1000x1000 meter i det urskoglignende ravinelandskapet som heter Farseggen. Det ligger helt inntil E6 mellom Gardermoen og Oslo. I sør er det begrenset av en sti som også er en del av den gamle kongeveien til Nidaros».

Fotograf og forfatter tar oss inn i en fargerik og mystisk drømmeverden, de overlater oss til oss selv - og ber oss om å åpne sinnet for skapningene i bildene.

«Leseren er - som en tillitserklæring og av ren høflighet - overlatt til seg selv, og vil bli spart for å få andres fantasibriller tredd ned på nesen», skriver Bringsværd i forordet.

Fotograf Kjell Brustad skriver dette om prosjektet: «For noen år siden, da min eldste datter var liten, ble hun plaget av noen fantasiskapninger som bare hun kjente til. «Fløner», kalte hun dem, men klarte ikke å forklare oss hva de egentlig var for noen skapninger. Med barnslig ordforråd ble de vanskelige å takle. Hun valgte derfor å flytte dem ut i garasjen hvor de var litt mindre påtrengende. For helt å bli kvitt dem, flyttet hun dem videre ut i skogen, hvor de kunne være i fred og hun slapp å ha med dem å gjøre. Men... 10 år senere, på en tur med kamera i ravinelandskapet like ved stedet hvor vi bor, dukket det opp en fløne, og en til ...».

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

61

TIDSFORDRIV PÅ TUR FINN TI FEIL!

PÅ VILLSPOR? FINN VEIEN! MÅL

START

62

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

QUIZ

LØSNING

1. Hvor langt fra et bebodd hus eller hytte er det lov å slå opp telt i utmarka?

2. Hva het Roald Amundsens base i Antarktis under Fram-ekspedisjonen (1910-1913)?

3. I hvilket land ligger fjellet Manaslu?

4. Hvor mange nordmenn har blitt tildelt Nobels fredspris?

5. Hva heter Norges høyeste fjell og hvor høyt er Norges høyeste fjell?

6. I hvilket fjellområde ligger Galdhøpiggen?

7. I 2002 kåret reiseradioens lyttere Stetind til Norges nasjonalfjell.

Hvor ligger det og hvor høyt er det?

8. Hva er det høyeste fjellet i Rondane?

9. I hvilket fjellområde ble Norges første nasjonalpark opprettet, og når?

10. Hvor mange døgn kan man telte i skogsmark uten å spørre grunneieren om lov?

11. Hva står forkortelsen SNO for?

12. Hva er det som dekker for solen under en solformørkelse?

13. Hva heter Norges kraftigste tidevannsstrøm?

14. I Norge finnes det noen hundre moskusfe på Dovrefjell og et tyvetalls individer på Ryøya i Troms. Hvilket land i verden har den største populasjonen av moskusfe?

15. Påsken 1967 skjedde en rekke ulykker i fjellet, og 18 personer omkom. Hva fikk vi som en følge av dette?

16. Hva heter planten «dent-de-lion» (fransk) på norsk?

17. Hva er et korstroll?

18. Hva er Nord-Europas største rovfugl?

19. Hvilket hav omgir det antarktiske kontinent?

20. Hva er frysepunktet for vann på fahrenheitskalaen?

21. Hva er Børge Ousland utdannet?

22. Har Børge Ousland gått til Nordpolen alene?

23. En norsk eventyrer har tråkket gjennom undergrunnen i New York, hvem?

24. Når ble Fridtjof Nansen født?

25. Utenom Svalbard er denne øya i Nordland Norges største og mest folkerike øy.

26. Hvor høy er Veslpiggen (Vesle Galdhøpiggen)?

27. I hvilket fylke finner vi Øksfjordjøkelen?

28. Innerst i Tromsdalen ligger Tromsdalstinden (1238 moh.), hvilken by finner du i nærheten?

29. Møysalen nasjonalpark ble opprettet i 2003, er dette i Nord-Norge eller Sør-Norge?

30. Hva heter Sveriges høyeste fjell?

31. Når var førstebestigningen av Stetind?

32. Hvor finner man toppene De syv søstre?

33. Hva er Torghatten?

34. Når ble moskusen importert til Norge?

35. Hvilket fjell er det som utgjør Blåfjell i barne-tv-serien Jul i Blåfjell?

MAGASINET V ILLSPOR

1. 150 meter.

2. Framheim.

3. Nepal.

4. To (Fridtjof Nansen og Christian Lous Lange).

5. Galdhøpiggen 2469 moh.

6. Jotunheimen i Lom kommune i Oppland fylke.

7. Tysfjord i Nordland, 1392 moh.

8. Rondslottet 2178 moh.

9. Rondane 1962.

10. 2 døgn.

11. Statens naturoppsyn.

12. Månen.

13. Saltstraumen.

14. Canada.

15. Fjellvettreglene.

16. Løvetann.

17. En sjøstjerne.

SMÅ EK SPEDI SJONER

18. Havørn.

19. Sørishavet.

20. 32 °F. 21. Dykker.

22. Ja, i 1994. gikk han til Nordpolen uten etterforsyning.

23. Erling Kagge.

24. 10. oktober 1861.

25. Hinnøya.

26. 2369 moh.

27. Finnmark.

28. Tromsø.

29. Nord-Norge, Nordland.

30. Kebnekaise.

31. 1910.

32. Nordland, Helgelandskysten.

33. Et fjell med hull i.

34. 1932.

35. Innerdalstårnet sammen med Storsalen.

STORE EVENT YR

63

You are never rea

- you are a

ally lost

always somewhere, don’t panic.

- Mike Horn (EkspedisjonshĂĽndboka)

NESTE

VILLSPOR

Til topps på Florøs tak FLOTTE TRAPPER: Over hele landet er det tilrettelagt for fine turer. Vi gikk til topps i Florø - på fantastiske stier.

Ekspedisjon Urdvassnuten BORTE: Vi fant veien oppover, men i tåka hadde vi begynt å gå i ring, på et utsatt parti av turen.

10 tips til lettere sekk LETTERE PÅ TUR: Med noen enkle grep og et bevisst forhold til pakking, kan du gå lettere på tur.

Besseggen på fjellski BESSEGGEN VINTERTUR: Dette er en fantastisk tur på flotte dager, tung, lang, bratt og spektakulær.

Gjør det selv: Snacks på tur TØRKET KJØTT: Det trenger ikke være vanskelig å lage tursnacks selv. Denne varianten tar bare noen dager.

66

VILLSPORET BLIR TIL MENS VI GÅR GJESTESKRIBENT: Har du gått en tur, har en god opplevelse, et lite eventyr eller en dramatisk hendelse du gjerne vil dele med andre, har vi plass. Vi tar gjerne imot tips, kommentarer og utstyrsvurderinger også.

Ikke alt kommer på trykk, men alt blir vurdert.

Villsporet blir til mens vi går.

Send til: post@magasintevillspor.no

MAGASINET V ILLSPOR

SMÅ EK SPEDI SJONER

STORE EVENT YR

67

FØLG OSS PÅ VILLSPOR www.magasinetvillspor.no Kontakt: post@magasinetvillspor.no Instagram: @magasinetvillspor Youtube: Magasinet Villspor Twitter: @MagVillspor Facebook: fb.com/magasinetvillspor

2018©Magasinet Villspor