Tre avdøde helter

TrE AVDØDE HELTEr Av Ray Tørnkvist

DAVID CARLYLE ROCASTLE (1968-1991) ARSENALS PELE MED TILNAVNET ”ROCKY”

Den Lewisham-fødte midtbanespilleren var mange ganger nevnt av fotballjournalister som den nye ”Pele”. Gutten med ”copacabanafeet”, som betydde at han kunne gjøre alt med ballen bortsett fra å snakke med den, kom tidlig opp i Arsenals juniorstall. Fantastisk overblikk denne spilleren hadde, og selv George Graham i Arsenal var imponert. Vant ligacupen i ’87, ligaen i ’89 og ’91 med Arsenal og fikk 14 landskamper for England.

Overgangen til Leeds var merkelig i den forstand at det var mot spillerens vilje. Graham i Arsenal solgte han i en £2 mill-overgang på høsten i 1992 der lønna til Rocastle var tredobblet over natten. Han fikk ikke en gang ta farvel på treningsfeltet med gamle spillere, og ryktene sier at det har var noe ”rusk” med overgangen. Kom skadet til Leeds og ble aldri det man hadde håpet på. Leeds spilte en helt annen fotball en Arsenal og Rocastle mistrivdes i laget fra første stund. Var i klubben i 18 måneder og spilte 34 ganger - og scoret i to av kampene.

Ønsket igjen ikke å forlate klubben han var i da supporterne var fantastisk mot spilleren og han mot de. Tok seg alltid tid til å skrive autografer og prate med alle. Leeds fikk tilbake det de hadde gitt for han av Manchester City, men lengselen tilbake til London ble for stor og Chelsea ventet knappe året etter overgangen. Her var han i nesten fire sesonger før Norwich og Hull ble de siste stoppestedene i England.

Skrev seg inn i historiebøkene da han i 1999 skrev under for et lag i Malaysia kalt Sabah. Dette var deres første store import fra England. Tjente vanvittig med penger her på en sesong, men han har senere utalt i et intervju at det meste der kunne ”fikses” mot penger. Ble i 2000 syk og vendte tilbake til London med familien.

Siste kapitel i ”Rockys” historie ble skrevet da han hadde fått en uhelbredelig kreftsykdom og den 31. mars 2001 sovnet han inn for godt. Hadde før sin død opprettet et fond mot kreft, og det spilles stadig turneringer og er innsamlinger rundt i England til dette fondet. En av Leeds mest sympatiske spillere fikk et altfor kort liv, og kjøpet av Rocastle vil også dessverre alltid bli forbundet med et av Wilkinsons dårligste i Leeds.

FRANK CHARLES BuCKLEY INNFØRTE DANSEMUSIKK TIL TRENINGENE

En stor kuriositet denne etterkrigsmanageren som ledet Leeds fra 1948 til 1953. Det var klubbens nye chairman Sam Bolton som presenterte denne nye manageren. Buckley, som var 64 år på dette tidspunktet, hadde vært spiller i et kobbel av ligaklubber og en landskamp for England før første verdenskrig. Han deltok både i denne og Boer-krigen og var utskrevet major, da han senere tok fatt på manageryrket. Startet i Norwich - som da var amatører - før han tok over Blackpool og videre Wolves, der han gjorde sitt navn viden kjent med en meget god jobb. Brøt en livstidskontrakt med Wolves og tok over ligaens eldste klubb - Notts County - i 1944 til en respektabel lønn på £4,000 pr år. Dette var den gang en god salær. Hull ventet i 1946 fram til overtagelsen av Leeds.

Det var en spesiell manager klubben hadde fått. Han innførte ballkast-maskiner på trening slik at en kunne trene egentrening med keeper, og dansemusikk på trening der spillerne skulle lære balanse med dansing. To ganger pr uke kom det dansemusikk fra høytallerne på Elland Road da det var trening, og det hele kunne virke ganske komisk. Major Buckley var i en utrolig form tross alderen og vartet stort sett opp med 100 armhevinger i garderoben før treninger. Førte Leeds United til kvartfinalen i FA-cupen i 1950 , men klarte ikke opprykk i 1953. Forlott klubben til fordel for Walsall der han ble i to år. Det var nå kommet nye ting angående trening, og han følte det fikk være nok i en alder av 72 år. Buckley som var født i Urmsdon, Manchester i 1883 gikk bort 22. desember 1964 i Walsall. Det sies ingenting om det var dansemusikk i begravelsen, men hvem vet?

JOCK STEIN, CBE (1922-1985) DØDE PÅ SIN POST

Skottland og Celtics største manager gjennom alle tider tok over Leeds etter Jimmy Armfield i 1978. Dessverre ble det bare 44 dager i jobben, slik det var med Brian Clough. Det var ikke av samme grunnen denne mannen forsvant, men for å ta over det skotske landslaget etter en trener som hadde mistet all kontroll. Mange - også pressen - mente Jock Stein kunne gjort Leeds til et topplag igjen ganske fort, men slik ble det altså ikke selv om lønna var £85,000 for tre år. Blod var tykkere en vann for skotten.

Kort fortalt er det bare suksesser rundt denne mannen, som startet som spiller i Albion Rovers i 1947 og fortsatte i Llanelli i Wales samtidig som han jobbet i gruvene. Flyttet tilbake til Celtic i 1951, der han som kaptein førte laget til klubbens første serie- og cupgull på 40 år. La så opp og tok fatt på trenerjobben i samme klubb før Dumfermline ventet i 1960. Nå gikk alt på ”skinner” da denne klubben og hans neste som var Hibs ble cupmester under hans ledelse.

Fra 1965 var Celtic under hans ledelse. ”Lisburn Boys” ble et velkjent ord i Europa, da Celtic ble første lag fra Storbritannia som vant Europacupen. Ble hedret av dronningen med en CBE for dette, og totalt tok han Celtic til 10 ligatitler (ni på rad) pluss en del cupgull. Var på midten av syttitallet ute av fotballen i 10 måneder på grunn av en stygg bilulykke, og senere også tre hjerteinfarkt. Fikk direktørjobb i Celtic, men mistrivdes, og på dette punktet kom Leeds inn i bildet om ny managerjonbb.

Etter den korte managerjobben i Leeds første han Scotland til VM 1982 og 1986. Mot Wales i Cardiff den 10. september 1985 kollapset han midt under kampen og døde der og da - i en nervepirrende kamp der Skottland kvalifiserte seg for påfølgende års VM. Hans siste ord var ”come on lads”. En av de alles største personlighetene var gått bort i en alder av 62 år og det var landesorg i Skottland, hos alle klubber i lang tid.