reisebrev fra Irland: Sommerferie med Leeds United

SOMMERFERIEN 2008 NÅR FAMILIEN SKAL BESTEMME SEG FOR ÅRETS SOMMERFERIE, HAR DET SOM REGEL DREID SEG OM Å VELGE MELLOM HVALER, KRISTIANSuND, DANMARK ELLER ET STED I SYDEN. JEG VAR DERFOR EN SMuLE NERVøS DA JEG DRISTET MEG TIL Å FORESLÅ AT VI I ÅR KuNNE REISE RuNDT I IRLAND.

Av Rune B. Reitan

Jeg og kona hadde riktig nok vært innom tanken tidligere, men vi mente det var best å vente til alle barna hadde flyttet hjemmefra. Vel, denne gang visste jeg at min baktanke bak ønsket fort ville bli avslørt; Leeds’ pre-season tur på den grønne øya.

Heldigvis synes fruen å ha avfunnet seg med at jeg lider av en uhelbredelig Leeds-syke, og de tradisjonelle gutteturene har siden nyttår blitt supplert med to familieturer til Leeds. Og jeg drister meg til å hevde at hun også har blitt ganske glad i de helhvite. Mette-Lise syntes derfor at ferieopplegget hørtes helt fint ut, og Martin (11) hadde naturligvis heller ingen motforestillinger. Jeg, en lykkelig mann, kunne starte planleggingen! Avreise fra Gardermoen til Dublin tirsdag 15. juli, og retur fredag 25.

Med leiebil fra flyplassen satte vi umiddelbart kursen vestover mot Galway. Dagen etter var Irlands ”kulturhovedstad” stedet for Leeds’ første kamp. Vi hadde forhåndsbooket to netter på et B&B nær sentrum, og med god hjelp av medbragt TomTom hjemmefra, gikk navigeringen som en drøm. Den er trolig en av mine beste investeringer. TomTom sparte kona for kartlesing, og derfor oss alle for unødvendig ”spenning” mht. veivalg og lignende.

Så var vi på plass på Terryland Park. En relativt liten stadion, men med god nærhet til banen og spillerne. De nye, gule draktene fra Macron var klassiskt ”rene”, og, etter mitt syn, de fineste gule på svært mange år. Selve kampene har det vel vært skrevet nok om allerede, og detaljene vil jeg derfor ikke gå inn på her. Førsteinntrykket av Andy Robinson var nok den største skuffelsen i denne kampen, og Marcus Haber virket også langt fra en plass på årets Leeds-lag. Beckford var litt på-og-av, men han nettet to ganger, og det holder for meg. Det er vanskelig å vurdere om 2-0 mot et av de dårligste lagene i irsk eliteserie er en sterk prestasjon, men jeg har sett Leeds slite mot lag som Sarpsborg Sparta, Stavanger IF og Sandnes Ulf i tidligere preseasons, og var derfor fornøyd med at vi var helt overlegne mot Galway.

På familiferie ble det ikke anledning til å delta på annonserte ”Pre- og postmatch parties” som ble arrangert i Galway, og tidlig neste morgen kunne familien sette kursen sørover langs Irlands spektakulære vestkyst. Et must i dette området, er å besøke ”the Cliffs of Moher”. Selv en som har vokst opp i fantastisk natur på nordvestlandet i Norge måtte erkjenne at de 200 meter høye klippene var ”breath-taking”. Etter et måltid ved klippene kjørte vi østover, og fant oss et hotell i den hyggelige lille byen Ennis. Nattesøvnen ble dessverre noe forstyrret av ute-puben på den andre siden av gaten, som holdt åpent til langt på natt, samt brannalarmen på hotellet som gikk et par ganger midt på natten (heldigvis var det bare falske alarmer).

Neste dag gikk ferden gjennom bl.a. Limerick og Tipperary, og en avstikker til kirkeruinene Rock of Cashel, før vi endte i Kilkenny. Her oppsøkte vi turistinformasjonen, som booket oss inn på et hyggelig Guesthouse i utkanten av bysentrum. Kilkenny er en by med betydelig historie fra middelalderen, og flere flotte severdigheter i form av gamle kirker og slott. Vi tilbragte to dager med sightseeing og god mat her, før vi satte kursen mot Dublin søndag formiddag.

Før vi kom inn til Dublin, sendte TomTom oss ut til kysten, og den lille forstadsbyen Bray. Etter å ha parkert bilen ved stadion, fant vi oss en matbit på KFC, og ruslet deretter ned til stranden, som lå badet i sol. Ved stranden var det to puber, og utenfor disse var det samlet et par-tre hundre glade mennesker i Leedsdrakter. Finnes ikke mange vakrere syn. Far feiget ut, og sendte mor og sønn på

runder i karusellene, før vi fant tilbake til Brays stadion, Carlisle Ground. Da spillerne kom inn på banen, et godt stykke fra der vi satt, ble jeg ganske overasket over å se Leeds i helhvitt. Litt småflau skjønte jeg først etter et minutt eller to, at hjemmelagte spilte i hvitt, mens Leeds var kledd i sine nye blåstripete drakter. Jeg har alltid vært mest glad i helgult som nummer to, men må innrømme at de nye bortedraktene var svært flotte. Riktignok minner de mye om Inters drakter, men italiensk fotball betyr null for meg, så det er greit. På tribunen traff vi for øvrig, som så ofte før, Kjell Skjerven fra Vik i Sogn. Alltid moro å treffe på deg Kjell.

Bray hadde to dager tidligere spilt 1-1 mot Galway, og jeg forventet derfor nok en enkel seier. Overaskelsen, og skuffelsen, var derfor stor da vi lå under 2-0 til pause. Riktig nok noe mot spillets gang, men dårlig markering, kombinert med gode avslutninger fra Bray, gjorde altså at vi lå under halveis. Andre omgang ble heldigvis mye bedre, og etter at Rui reduserte, fortsatte Leeds med tidvis godt spill. Haber, som ikke imponerte meg mot Galway, fikk æren av å utlikne, før Howson setter inn vinnermålet. En velfortjent seier, hvor jeg var spesielt fornøyd med Parker på backen og Howson (spilte bare et drøyt kvarter, men likevel, jeg har blitt glad i gutten ☺) Prutton var også bra, men han har en tendens til å klage litt vel mye til dommeren. Jeg er motstander av unødvendige gule kort (les; for munnbruk). Robinson var noe bedre nå enn sist, men fortsatt hadde jeg forventet mer av ham.

Etter kampen satte vi kursen for Dublin, og mitt ”faste” hotell, Ripley Court. På mandag reiste vi til utkanten av byen og spilte golf på en ”pitch & putt”-bane. Utrolig familievennlig, sosial og morsom form for golf, hvor man spiller med to køller, en wedge og en putter. Banen hadde 18-hull som aller er 60-90 meter lange. Kjempemorsomt. De neste dagene gikk med til å kikke rundt i Dublin, shoppe litt, og spise god mat, mens vi ventet på neste fotballkamp.

Shelbournes bane ligger ganske nær sentrum, og etter å ha hentet ut billettene våre, fant vi plasser blant den relativt store Leeds-skaren.

Shelbourne ligger i nest øverste divisjon, og selv om de ledet divisjonen, forventet jeg ikke de helt store problemene her. Vi begynte kampen bra, men etter en kjempetabbe av Alan Martin, havnet vi igjen under. Helt unødvendig. Heldigvis viste laget styrke, og kom tilbake med redusering av Huntington før pause. To av målene hadde nå kommet av midtstopperne etter dødball, og det er en egenskap jeg liker. Et ekstra angrepsvåpen.

Jeg var ikke forberedt på Luciano Becchio før kampen, men jeg likte det jeg så. Fornuftige bevegelser og valg som tyder på at det bor mye fotball i fyren. Dessuten synes jeg at spesielt Scott Gardner imponerte i denne kampen, med mange fine raid opp langs linja. Howson skuffet heller ikke. Andy Robinson viste stigning gjennom kampene, og jeg syntes nå at han kan kjempe om en plass på laget. Kampen sluttet 1-1, og Irlandsturen endte altså med 7 ”poeng”. Et resultat jeg er veldig godt fornøyd med. Jada, jeg vet at det bare er treningskamper, men det er aldri morro å tape...

Kampen mot Shelbourne var flyttet frem en dag fra torsdag til onsdag. På torsdag ettermiddag var vi på en pub, hvor vi ble kontaktet av en mann som så at Martin hadde på seg en Leeds-skjorte. Fyren var fra Leeds, og kom med flyet på torsdag morgen. Flybillettene var kjøpt før kampen ble flyttet, men de valgte å reise over likevel. Som han sa, det var synd å miste kampen, men det var da ingen grunn til å gå glipp av de irske pubene også. Han ble temmelig imponert av at en familie fra Norge reiste til Irland for å se Leeds spille treningskamper. Jeg skjønte ikke helt hva han mente med det…..

Fredag morgen ruslet vi til bussentralen for å reise til flyplassen. Der dukket jaggu Kjell opp igjen. Liten verden. Kjell skulle fly til London for å se kampen mot Barnet. Jeg fortalte historien om mannen vi møtte på puben, og senere fikk jeg vite at Kjell møtte samme fyr da han ventet på flyet til London. Jepp, liten verden.

Dermed var årets sommerferie slutt. Familien satt igjen med masse fine minner fra fotballkamper, storslått natur, gamle bygninger, god mat og godt øl (les; Guinness, og det siste gjelder vel bare for far).

Alle tre var på serieavslutningen i mai, og vi har allerede bestemt at familien skal til Leeds for å overvære serieavslutningen 2. mai 2009. Og så skal vi feire opprykket i Leeds!!!

Masse Leeds-hilsener fra familien Reitan, som trygt kan anbefale pre-season med Leeds som familieferie.

Rune B. Reitan Medl.nr. 1291