6 minute read
63 Aktuelt akkurat nå
Skråblikk på de sist Skråblikk på de sist Skråblikk på de sist Skråblikk på de sist Skråblikk på de siste h e h e h e h e hendels endels endels endels endelsene i West Y ene i West Y ene i West Y ene i West Y ene i West Yorkshire orkshire orkshire orkshire orkshire Øystein Bjøndal Lund Øystein Bjøndal Lund Øystein Bjøndal Lund Øystein Bjøndal Lund Øystein Bjøndal Lund ser på det som har skjedd siden sist NÅ BRETTER VI OPP ERMENE NÅ BRETTER VI OPP ERMENE NÅ BRETTER VI OPP ERMENE NÅ BRETTER VI OPP ERMENE NÅ BRETTER VI OPP ERMENE
Advertisement
Det triste faktum at vår stolthet Leeds United nå må ta turen ned til “League One” (som er engelsk og betyr tredje divisjon!) har omsider fått sunket inn i våre sinn, vi har kløpet oss i armen og konstantert at vi ikke er i drømmeland (skjønt mareritt er vel mer beskrivende) og vi har etablert et skall av beskyttelse slik at all mobbing og ytringer fra andre lags supportere (vennligsinnet eller ikke) bare preller av. Når vi skal være ærlige med oss selv, så har vi sett en stund i hvilken retning dette gikk, så vi kunne forberede oss for oss selv, selv om håpet var der helt til siste slutt. Nesten. Det å gå gjennom et nedrykk, dette nedrykket, til et nivå så lavt at vi aldri i klubbens historie har vært der før, det er en prosess. Ikke bare for klubben, dens spillere og ledere, men for hver og en av oss som følger den. Det er imidlertid noe helt spesielt med oss, vi Leeds-supportere som forent står sammen i tykt og tynt. Vi som tross alt har vært med på “ups and downs”. Vi som følger det engelske klubblaget Leeds United uansett hvor i verden vi kommer fra. Vi kan med rette omskrive den velkjente Lottoreklamen, og si at “Leeds supportere er ikke som andre supportere”. Derfor var det over 30.000 tilskuere til siste hjemmekamp i Championship. Derfor sang alle som hadde fått billett til sesongens siste kamp (borte mot Derby) “We are Leeds” i 90 minutter, helt uavhengig av prestasjonene på banen. Derfor suger vi ikke på den vonde “karamellen” mer enn vi må, men vi har svelget den og er klar for veien videre. Derfor spytter vi nå i nevene. Derfor bretter vi nå opp ermene. Vi står last og brast med klubben i våre hjerter, uansett! Dette kjennetegner nemlig oss Leeds-supportere. Det store fokuset i disse dager er altså ikke nedrykket, eller at vi skal spille på nivå 3 i engelsk fotball kommende sesong. Fokuset ligger på klubbens (vann-)styre, ledelse, økonomi. Hva har skjedd, egentlig? Hva er sannheten? Hvordan havnet vi i denne situasjonen? Bakgrunnen for slike spørsmål er naturligvis at klubben ble satt under administrasjon, noe som er grunnet i “økonomisk rot”. I kjølvannet av dette er det dukket opp flere spørsmål enn “ti vise” kan svare på (samt misnøye med reglene rundt dette, og krav fra andre klubber om at Leeds må trekkes 10 poeng neste sesong i stedet osv.). Et av de mange store spørsmålene knytter seg til klubbens gjeld. Hvor stor er den? Hvor stor var den? Det sies at klubben i det den gikk inn i administrasjon skyldte 35 millioner pund. Da Bates tok over, skal gjelden ha vært 20 millioner pund. Hvordan kan dette gå an? Har Bates også brukt penger på Mercedeser og gullfisker? Det finnes en del teorier rundt dette, men ingen svar. Derfor bringes det opp spekulasjoner. Når man ikke kjenner eierskap bak diverse selskaper som er involvert (långivere, eier av stadion og treningsanlegg osv.), får ryktebørsen vann på mølla. Man lurer derfor på om Bates selv står bak noen av disse selskapene, og at således gjelden er fiktiv. Det er også spekulert i om denne situasjonen har vært planlagt over lang tid.
Vanskelige lover og regler gjør også det hele temmelig komplisert. Forskjellen på en styrt administrasjon og en konkurs, kan forenklet forklares ved at under en administrasjon ser man potensialet i en videre drift etter at gjelden er sanert, mens en konkurs er en total avvikling. Videre er det slik at “fotball-gjeld”, altså penger klubben skylder til spillere, andre klubber, agenter, fotballforbundet osv., ikke kan saneres, men må betales fullt ut. Videre er det slik at kreditorene avgjør hvem som skal kunne overta klubben (!). Det spekuleres da i at Bates allerede har sikret seg flertall blant kreditorene, slik at han får overta klubben igjen (han må ha 75% støtte). Det er antydet en prislapp på 10 millioner pund, men pga. “triksing med tall” sies det at Bates ikke behøver å gå inn med mer enn en halv million pund. Ondsinnede rykter vil også ha det til at Bates vil kjøpe tilbake Elland Road for så å flytte klubben derfra. Han vil tjene penger på å flytte Leeds til en ny liten stadion med plass til 20.000 tilskuere, og innkassere en pen slump penger for Elland Road, som jo har en attraktiv beliggenhet eiendomsmessig. For Leeds sin del er det naturligvis om å gjøre å få ned gjelden, slik at klubben ikke knekker nakken økonomisk i den videre drift på gjeldshåndtering. Det er også om å gjøre å sikre kapital til investeringer (både i spillerstall og i anlegg). Dette betyr at klubben naturligvis er tjent med en eier som er interessert i å bygge klubben på nytt, samt å investere en del kapital i klubben. Det er antydet at det er flere interesserte, både arabiske og engelske, men få detaljer er kommet ut. Det skal være konkrete alternativer til Bates, ett av dem er det Duncan Revie, Don Revies sønn, som står bak. Den offisielle listen over personer og firma som har penger utestående hos Leeds, teller 1.350 navn. Beløpenes størrelse varierer fra £12 839 309 (les: £ 12 millioner) som skyldes til Astor Investment til £ 3 (drøye 30 kroner) som skyldes til et eiendomsfirma. Forøvrig skylder også klubben £ 838 494 til Leeds City Council, £ 216.667 til Danny Mills og £ 117.500 til Michael Ricketts. Videre skal Eirik Bakke ha et tilgodehavende på £ 76 000, Swindon Town £ 100 000 (kostbar manager vi fikk?), Barnet £ 150 000 (Tresor Kandol) og omlag £ 600 000 fordelt mellom Blackburn, Sheffield United, Brøndby, Coventry, Bolton, Wolves, Reading, Celtic, Middlesbrough og Charlton (et greit speilbilde på lånespillerne.). Denne listen er da satt opp av Bates, som en forklaring på hvorfor klubben gikk til administrasjon, samt en oversikt over den gjeld som må betjenes. Bortsett fra fotball-gjelden, så er kreditorene foreløpig tilbudt å få tilbake 1 penny for hvert pund, altså en hundre-del av sitt tilgodehavende, og så spørs det om dette vil bli godtatt. Den 1. juni skal det være et møte for de første avklaringer, men det fryktes naturligvis at dette er en sak som vil dra ut i tid.
Dette siste er naturligvis en stor utfordring for Dennis Wise. Vår manager ser fram til sin første pre-season med laget, men i den situasjon vi er i nå, er det knapt spillere i klubben. Lånespillere er naturligvis reist hjem, spillere med salgsverdi er/ vil bli solgt og på grunn av administrasjonsbehandlingen er det ikke anledning til å hente spillere (det er naturligvis heller ikke penger til det). Men vi har jo restene av et godt drevet ungdomsakademi. Videre er det selvsagt usikkerhet rundt en managers posisjon når eierskap ikke er avklart, nye eiere vil ofte hente sin egen manager.
Usikkerhet eller ikke, starter sesong-oppkjøringen 2. juli. Da er gutta våre igjen å finne på Thorp Arch. Et par uker senere reiser laget på sin tradisjonelle utenlands-tur. I år er det våre tyske venner som får gleden av å oppleve Leeds på nært hold.
Ligaåpningen i League One (bare å venne seg til det) sesongen 2007/08 er satt til lørdag 11. august. Så går det slag i slag. Det blir nye “cupfinaler” hver eneste helg, og sannsynligvis tilskuerrekorder på de fleste bortekamper. Om ett år er vi klar for opprykksfest, ikke sant?
