Tur Retur 5 2007

Page 2

Sorterer med røntgensyn Røntgenstråler på avfallsanlegget kan sikre nordmannens fremtidige formeringsevne. FORSKNINGSPROSJEKT Såkalte bromerte flammehemmere har lenge vært brukt i en rekke produkter som datautstyr, mobiltelefoner, isolasjon og tekstiler, nettopp fordi de hindrer brann i produktene. Her i landet er bromerte flammehemmere funnet i stigende mengder i både blod og morsmelk. I naturen finner forskerne disse miljøgiftene blant annet i fisk, sjøfugl og sel. Stoffene kan skade nervesystemet, immunforsvaret, hormonsystemet – og formeringsevnen. Testes i Tyskland Kampen mot denne miljøgiften handler ikke bare om forbud mot å bruke stoffene. SINTEF-prosjektet GjenVinn sendte nylig 13 deltakere til Tyskland, blant annet for å se hvordan røntgenstråler stanser de bromerte flammehemmernes videre vandring ut i naturen. Fordi en røntgenstråle kan identifisere atommassen på avfallet som passerer på samlebåndet, er det også effektivt for å finne og sortere ut det som inneholder brom. Overtar miljøproblem Deltakerne fra GjenVinn-prosjektet fikk røntgenteknikken demonstrert da de besøkte testanlegget til CommoDas, en bedrift i Hamburg som utvikler sorteringsteknikker og produserer maskiner til gjenvinningsindustrien.

Ellen Bergland i Norsk Metallretur sier teknikken er interessant. – Vi er en bedrift som overtar problemer som andre har skapt ved å putte miljøgift inn i produktene. Selv om det stadig stilles strengere krav til produsenters bruk av bromerte flammehemmere, vil stoffene finnes i kasserte produkter i lang tid fremover, fastslår Bergland. Analysene gjenstår GjenVinn-prosjektet hadde på forhånd sendt ulike avfallsprøver til Tyskland for at de skulle kjøres gjennom anlegget under studiebesøket. Nå blir prøvene sendt tilbake til Norge for å analyseres. – Vi får tilbake avfallet i to grupper, én som skal være med brom og én som skal være uten. Nå skal vi sjekke om det faktisk er slik, sier Bergland. Testanlegget i Hamburg behandler ikke store mengder avfall av gangen. Før røntgenstrålene eventuelt blir tatt i bruk i Norge, kan det være aktuelt med flere studieturer. – Dersom analysene gir gode resultater, kan det være interessant for oss å besøke gjenvinningsanlegg som allerede bruker denne teknikken, sier Bergland. Treårig prosjekt Studieturen til Tyskland er en del av forskningsprosjektet GjenVinn, i regi av Forskningsrådet. GjenVinn skal utvikle og ta i bruk ny og bedre sorteringsteknologi, slik at mer avfall blir gjenvunnet og svært lite

NY TEKNOLOGI: Prosjektet GjenVinn skal bruke tre år og 27 millioner kroner på å utvikle/teste ut ny teknologi for sortering av avfall. Denne maskinen sorterer ut miljøgifter ved hjelp av røntgensyn. Foto: Titech

går til deponi. – Vi ønsker å sette den norske returindustrien i en bedre posisjon ved at det blir skapt større verdier av avfallet, sier seniorforsker Odd Løvhaugen i SINTEF. Deltakerne, i tillegg til SINTEF, er Veolia Miljø, Norsk Metallretur, RagnSells, Titech VisionSort og Norsk Industri. Forskningsprosjektet GjenVinn startet i vinter og skal gå over tre år. Forskningsrådet har bevilget totalt 10 millioner kroner til prosjektet. I tillegg bidrar partnerne selv med drøye 17 millioner.

STORT PROSJEKT: Odd Løvhaugen i SINTEF mener at teknologi kan bidra til større verdiskapning i returbransjen.


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.