HUSTADVIKA (Fræna, Eide141. HUSTADVIKA (Fræna, Eide

MØRE og ROMSDAL

Hustadvika Sp

FRÆNA 9842 innb. Sp, Eide 3437 H

Svært mange reisende med Hurtigruta forbinder Hustadvika med sjøsyke. Så er det da heller ikke navnet på ei lun vik, men på det 10 sjømil (18 km) lange åpne og ureine havstykket mellom Romsdal og Nordmøre. Regnet som et av de farligste farvann langs leia har mangt et skip forlist her. Seinest i mars 2019 var det stor dramatikk da det enorme cruiseskipet Viking Sky med nød og neppe unngikk havari.

Som kommunenavn ble Hustadvika tatt i bruk først fra 1. januar 2020, men det har eksistert en kommune som het bare «Hustad». Fræna og Bud var egne lokaldemokratiske enheter helt fra starten i 1838. Hustad ble så utskilt fra Bud i 1918 før de tre ble slått sammen i 1964 under navnet Fræna.

Eide kommune ble født i 1897 etter å ha vært en del av Kvernes før den tid. Da Kvernes, Bremsnes og Kornstad i 1964 ble samla til en rein øykommune, Averøy, Þkk Eide tilført Kornstads fastlandsdel, Vevang krets i nordvest der den verdensberømte Atlanterhavsveien nå får fast grunn under asfalten igjen. Steinindustri er en viktig næringsvei i Eide som har blitt kalt «Bygda som lever av de døde». Herfra leveres nemlig nær halvparten av alle gravsteiner til det norske markedet. Skulle de nå bli nødt for å reise et slikt monument over seg selv? Ville en reform gjøre at kommunen ble gravlagt 123 år gammel?

Etter samme modell som for Nordmøre (se illustrasjon s. 124) laget Telemarksforskning en 5-binds utredning for Romsdal. Dvs. de deÞnerte det som Molde-regionen i og med at det i rapportene var en viss overlapping mellom de to gamle fogderiene. 5 kommuner Þgurerer i begge, deriblant Fræna og Eide som tradisjonelt hører til hhv. Romsdal og Nordmøre. Fræna inngår i 7 alternativer, 6 av dem sammen med Eide, samt ett i Nordmøre-rapporten der Eide er med i 4. Det var som om hele den bestående kommunestrukturen ble kasta opp i lufta. I hvilke og hvor store hauger de enkelte ville falle ned igjen, var sannelig ikke godt å si.

I rapporten for Molde-regionen vurderes 10 kommuner i 12 kombinasjoner, halvparten rene parforhold mens det største alternativet inkluderer hele hurven minus Rauma og Sunndal. Med regjeringas bestillingsverk «Kriterier for god kommunestruktur» (Vaboutvalget) som rettesnor og bidrag også fra NIVI analyse (Geir Vinsand) opptrer Telemarksforskning her som en kommunal Kirsten Giftekniv av dimensjoner. Med de knappe tidsfristene kommunalminister Sanner satte, bar det også preg av speed-dating. Polygami, for ikke å si harem med Molde som en mektig sultan, syntes å ha vært idealet.

Med de sterke føringer gitt fra sentralt hold er det gjerne ingen overraskelse at utrederne falt ned på en slik vidstrakt «bykommune» som det foretrukne i sin «Samlet vurdering av alternativene» (s. 56 i sluttrapporten). Bare Vestnes fra det største alternativet (nr. 1) slipper unna idet nr. 2, ei løsning med 7 kommuner, Fræna og Eide inkludert, får høyest score i det omfattende poengsystemet. Ei sammenslåing av bare Fræna og Eide gjør det dårlig i denne idrettsgrenen og havner nest sist. Akkurat den kombinasjonen var den eneste det ble noe av, ikke utypisk i kommunereformen, men kanskje likevel noe frustrerende for dem som sto bak den tjukke bunken med rapporter?

Rapporten inneholder også en innbyggerundersøkelse for de enkelte alternativene. I henhold til poengsystemet forskerne brukte, var respondentene fra Eide negative til en sammenslåing med Fræna, mens fræningene ikke stilte seg avvisende til et slikt parforhold.

Det ble så inngått 4 intensjonsavtaler, foruten den mellom bare Fræna og Eide, en med hele 8 kommuner der også Molde, Aukra, Midsund, Gjemnes, Nesset og Rauma inngikk, nok en med alle disse minus Rauma og dessuten en treenighet med Averøy. Sistnevnte kommune var ikke med på den lange lista i utredninga til Telemarksforskning. Innbyggerundersøkelsen viser at respondentene i Molde var positive til ekspansjon, mens holdninga til å bli underlagt byen var gjennomgående negativ hos de øvrige.

Skal man tolke det som skjedde i den videre prosess som til slutt førte til sammenslåing av Fræna og Eide, er det viktig å ha denne skrekken for å bli en del av byen i bakhodet. Hvorfor skulle Fræna, den største jordbrukskommunen i fylket havne innenfor en bygrense? Eide hadde ingen felles grense med Molde, likevel en god del innpendling dit, mens Nordmørs-identiteten sto i motstrid til å bli en del av Romsdals hovedstad.

Mens Eides Høyre-ordfører Egil Karstein Strand gjerne ville slå sine pjalter sammen med sin kollega og partifelle inne i byen, Torgeir Dahl, var Frænas Sp-ordfører Tove Henøen på linje med det store ßertall av folket som ikke ønsket noen av Molde-alternativene. I en stor artikkel i Fagforbundets organ, Fagbladet, fra mai 2016 kritiserte hun det sterke tidspresset 142

i reformen og manglende konsekvensutredning. Videre bekreftet ordføreren at hun primært ville beholde Fræna kommune som før, men hadde også tro på at det gikk an å få til en god kommune sammen med Eide.

Lederduoen i Fagforbundet lokalt, Sissel Røgh Stakvik og Tor Gunnar Johansen, mente også at Fræna var stor og god nok til å klare seg sjøl. «De snakker om store og «robuste» kommuner, men hva mener de med det?» spurte Stakvik og pekte på at økonomien i fylkets byer ikke akkurat var spesielt sprek, mens Fræna etter et krafttak nå hadde kommet ovenpå og allerede hadde god kapasitet innenfor sine tjenesteområder. Johansen fulgte opp og sa: «Slår vi sammen en haug med Ladaer, får vi ikke en Rolls Royce, bare en større Lada.»

Det falt ikke i god jord hos de fagorganiserte at rådmannen i Fræna innstilte på en storkommune i Romsdal, dvs. under Molde. Rådmannen forsvarte seg med at han hadde forholdt seg til kriteriene regjeringa hadde formulert og slik hadde falt ned på at det var det beste alternativet. Fagbevegelsen slo tilbake og mente at en slik storkommune ville gå ut over arbeidsplasser og svekke lokaldemokratiet. Med 1500 yrkesaktive medlemmer i kommunal sektor i ryggen gikk Fagforbundenes Felles Arena (FFA) ut mot innstillinga og uttalte at FFA ville ha bevaring av kommunen som førsteprioritet og en sammenslåing med den mindre naboen Eide som det nest beste alternativet.

I et leserinnlegg i avisa Romsdals Budstikke 27.05.2015 lanserte daværende fylkespolitiker, fra 2017 stortingsrepresentant for KrF, Steinar Reiten et nytt forslag. Han likte også dårlig konturene man så av et kommunekart med svært store regionkommuner med byene som sentrum. At politisk ledelse både i Molde og Kristiansund ivret for en slik løsning forklarte han med deres anstrengte økonomi som de så for seg kunne bedres ved å innlemme mindre kommuner med sterkt næringsliv og mer orden i Þnansielle forhold. At dette skulle være til fordel for de utkårede landkommuner, satte han imidlertid et stort spørsmålstegn ved? Derfor mente han at en sammenslåing mellom raden av kystkommuner, Aukra, Fræna, Eide og

Averøy, var den god idé. Da var det nødvendig ikke å «låse utredningsarbeidet i en tilnærming der fogderigrensene nærmest fungerer som en Berlin-mur», som han uttrykte det. I Aukra vakte forslaget minimal entusiasme, og det havnet heller ikke på noen stemmeseddel. Der sa da også folket et rungende ja til å stå aleine og politikerne fulgte opp.

Med Aukra ute av ligninga var det ikke overraskende i Eide at en fusjon av de tre øvrige var av interesse. Kommunestyrerepresentant for SP, den kjente trekkspillviritousen Odd Arne Halaas fremmet dette alternativet i et leserbrev i Tidens Krav 22.01.2016. Riktignok var han ikke nådig i sin kritikk av prosessen som han mente var skjemmet av hastverk, et lite relevant utredningsgrunnlag og utelatelse av viktige elementer. Rapporten fra Telemarksforskning betegnet han som et salgsdokument for kommunereformen, et prospekt samlet gjennom klipp og lim. Før slike avgjørende veivalg for framtiden mente han man som et minimum burde kunne forlange en ordentlig analyse, og ikke bare antagelser og info stort sett hentet fra Statens kartverk og Statistisk sentralbyrå. «Her har man kun sett på det som blir kalt ‘muligheter i den nye kommunen’», skrev han og mente det ga et meget tynt grunnlag for å ta en avgjørelse for kommunen og dens innbyggere.

Halaas ironiserte ikke så rent lite over regionrådets leting etter et «minste felles mulitiplum» og valget av visjon. Deres «Ville-Våge-Vinne» mente han minnet om mottoet til et tredjedivisjons håndballag. Med henvisning til hvilke vidtrekkende konsekvenser et vedtak om kommunesammenslåing ville ha, fant han det skremmende at man også i hjembygda, som følge av dette trykket, prøvde å fjerne det såkalte 0-alternativet, altså der Eide ville bestå som egen kommune. Likevel må også han åpenbart ha blitt rammet av den i kommunereformen så utbredte skjebnetrua; at det til syvende og sist uansett ikke ville være mulig å bli stående alene.

Nettopp derfor reklamerer han for et alternativ med Fræna/Eide/Averøy i sitt innlegg som hadde tittelen «Kommunesammenslåing sett fra Eide». En rask kikk på kartet viser ståstedet. Eide ligger mellom de to andre. Dette er helt vanlig når det handler om kommunesammenslåing. De som eventuelt havner i midten, er positive, mens de på ßankene er negative. Et svært sammenlignbart eksempel Þnner vi i Gudbrandsdalen: I Sør-Fron, som ligger mellom Ringebu og Nord-Fron, var det stemning for en sammenslåing mellom de tre. Idet Ringebu hoppet av, snudde de imidlertid. Å gå sammen bare med dobbelt så store Nord-Fron var ikke interresant. Om man ikke får være verdens navle i en større enhet, er det like greit å være herre i eget hus. Flere i Eide ga uttrykk for denne holdning. Dersom det ikke ble alle tre, var det bedre å stå aleine framfor å gå sammen bare med tre ganger så store Fræna.

«Dette ville blitt en fantastisk kystkommune med Atlanterhavsveien som motor i reiselivet og med et folk som kjenner hverandre, har samarbeidet på tvers av grensene før og som generelt sett er gode naboer», skrev Halaas. Ville disse Þne ord, like lißige som tonene fra hans bæljespell, få naboene til å stemme i samme melodi? Svaret Þkk man da de gikk til urnene 25.04.2016:

Flere folkeavstemninger landet rundt var svært forvirrende med sine mange og uklare alternativer. Ofte ga de resultater som ga rom for tolkning i den retning de enkelte interessegrupper ønsket. Eksempler på dette er allerede beskrevet blant annet på side 9 (om Kvalsund) og 134 (Halsa). I så måte framstår folkeavstemninga i Averøy forbilledlig. Der var det tre alternativer: Averøy aleine, Averøy/Eide/Fræna og en stor «bykommune» under Kristiansund med foruten Averøy også Tingvoll, Gjemnes, Halsa og Aure. Genistreken lå i at man i tillegg til førstevalget kunne føre opp 2. og 3. prioritet. Slik unngikk man også taktisk stemmegiving.

Med 56,1% frammøte ga Averøy-folket et klart svar allerede med sine førstevalg. 61,5% ville at kommunen skulle bestå. Kristiansund-alternativet Þkk 28% mens en sammenslåing med det to i sør, på andre sida av Atlanterhavsveien, bare Þkk skarve 10,5%. Tallene for de to øvrige prioriteringene viste at de ßeste som primært ville bli en del av Kristiansund, foretrakk å forbli selvstendig framfor å gå sammen med Eide/Fræna og vise versa. Faktisk hadde bare 3,4% av de frammøtte satt opp fortsatt selvstendighet på sisteplass. Om dette alternativet hadde manglet litt på 50% som førstevalg, ville det altså fått den nødvendige drahjelp fra de mange oppføringene som 2. prioritet.

Om Folkeavstemninga i Averøy er et ideal, havner de som ble avholdt i Fræna og Eide på motsatt side av skalaen. Det kan være en forklaring på at valgdeltagelsen der var mye lavere enn i Averøy, hhv 37,4 og 45,8%? De stakkars velgerne skulle plukke fra 4 alternativer uten å kunne oppgi noen prioriteringsrekkefølge: Skulle man da f.eks tørre å stemme for å bestå som egen kommune framfor å legge seddelen på vektskåla for sammenslåing med andre naboer for slik å redusere risikoen for å havne under byen?

En konklusjon er det uansett mulig å trekke: Enda tydeligere enn innbyggerundersøkelsen viser folkeavstemningene at løsninga med en stor Romsdals-kommune med Molde som sentrum sto svært lavt på ønskelisten i de to landkommunene. Dette faktum forsterker så teorien om taktisk stemmegiving til fordel for de mindre sammenslåingsalternativene. I Fræna var det 3 1/2 gang så mange som stemte for dette framfor å havne under byen. Videre var det nær dobbelt så mange som ville slå seg sammen bare med Eide framfor også å ta med Averøy. For fræningene ßest var det, akkurat som i ovennevnte eksempel fra Gudbrandsdalen, bedre å gå i tospann med en som er mye mindre framfor å havne på ßanken i en treenighet. De var på linje med ordfører Tove Henøen i at de egentlig var såre fornøyd med kommunen sin slik den var, men det var også helt greit om Eide ble innlemma.

I et intervju med Romsdals Budstikke dagen derpå uttrykte både Henøen og hennes varaordfører Jan Arve Dyrnes fra Ap skuffelse over den lave valgdeltagelsen, men de var heller ikke nådig i sin kritikk av reformen. Dyrnes la ikke skjul på at han begynte å bli mektig lei av hele greia: «Det har vært et tidssluk av dimensjoner, og verre vil det bli», sa han. Ordføreren fulgte opp: «Hele reformen virker mer og mer feilslått. Den er kommet ovenfra uten mål og mening», men hun trøstet seg med at de nå i hvert fall hadde kommet et hakk videre: «For Fræna sin del er iallfall antall alternativer nå redusert fra Þre til to, enten Fræna alene som før, eller ny kommune sammen med Eide.» Dyrnes stemte i idet begge var klinkende klare på at noe Stor-Molde blir det ikke noe av. Slik avstemningene ble i hele Romsdal, måtte det være åpenbart, mente de.

I Eide var de enda mindre interessert i å bli moldensere. Til tross for ordfører Strands veivalg i den retning, stemte bare 10% for det, men heller ingen av de tre andre alternativene var i nærheten av 50%. Ikke overraskende var det muligheten til å bli verdens navle på kysten som Þkk høyest score, 34,85%, men det hadde jo liten verdi i og med at Averøy-folket samme dag totalt avviste en slik kommune. Hvordan disse stemmene ville ha fordelt seg mellom de gjenværende alternativene, kan det dessverre bare spekuleres over, men ut fra de allerede nevnte faktorer er det rimelig å anta at de 31,63 prosenten for å stå alene hadde fått et solid tillegg. Får man ikke være i midten, er det uinteressant å havne under mye større naboer. Så Þkk da også kombinasjonen med kun Fræna bare 23,47%. Denne løsninga hadde sannsynligvis slitt med å oppnå ßertall i en reell folkeavstemning med to klare alternativer hvor Eide alene var det andre. Skulle det likevel til syvende og sist bli resultatet?

Pilene pekte mye mer i den retning i Fræna, men der var det dem som nektet å gi opp sin drøm om å bli slått sammen med Molde, med eller uten Eide på lasset. Kjell Lode fra KrF og Elise Fiske fra Høyre argumenterte med nebb og klør for dette både i media og eget kommunestyre. «Eide og Fræna er vel og bra, men det blir for snevert. Derfor ville det være dumt å smelle igjen døra for Molde», mente de. Ordfører Tove Henøen kommenterte at de åpenbart ikke ville lytte til folkets vilje. Lode viste da til at nær to av tre ikke deltok i folkeavstemninga: «Jeg vet at jeg har svært mange i ryggen som gjerne vil mot byen», sa han. For dette måtte han tåle å høre at det ble helt feil å ta dem som ikke hadde benyttet stemmeretten til inntekt for sitt syn. «Eide er vårt eneste alternativ. Ingen har Stor-Molde som førstevalg unntatt Molde sjøl», slo Trond Malmedal fra Sp kontant fast.

Da spørsmålet kom opp til endelig avgjørelse i Fræna kommunestyre 13.06.2016, hadde representantene fra KrF og Høyre ennå ikke gitt opp, og fremmet forslag om at Fræna skulle gå i nye forhandlinger med Molde. De mente at alle de avvisende folkeavstemningene burde ha myknet byfolket såpass at det ville være mulig å oppnå en bedre avtale med dem i en eventuell ny runde. Forslaget ble nedstemt. Etter nok en gang å ha understreket sin mening om at by-alternativet var best, forsto Lode at det løpet var kjørt og tilkjennega at han subsidiært ville stemme for sammenslåing med Eide.

I henhold til intensjonsavtalen skulle Fræna få beholde kommunesenteret i Elnesvågen, mens det skulle etableres et «Familiens Hus» med helsesøster, jordmor, PPT, barnevern osv. i rådhuset i Eide. Flere ga uttrykk for skepsis til sistnevnte punkt. Tove Henøen understreket da at det i slike forhandlinger alltid ville være snakk om noe gi og ta og mente nok egentlig at Eide ikke hadde vært spesielt storforlangende. Høyres Elise Fiske hadde tydeligvis ennå ikke gitt opp å få snudd forsamlinga til Molde da hun karakteriserte de som hadde godtatt en slik avtale for å være på grensa til dumsnille.

Varaordfører Jan Arve Dyrnes fra Ap var slett ikke på lag med Høyre-folka i deres higen etter en størst mulig kommune. Da han argumenterte for en mindre variant, var det likevel tydelig at han hadde adoptert noe av vokabularet til de som sto bak reformen: «Fræna og Eide sammen vil bli en bærekraftig og robust kommune.» Hans partifelle SoÞe Elisabeth H. Brekken håpet at de så det likedan hos naboen. «De må ikke føle seg tvunget», sa hun og viste til at det var sådd mye tvil om Eide virkelig ville slå seg sammen med Fræna.

Det var altså både tvil og debatt omkring spørsmålet, og denne sammenslåinga hadde neppe kommet på agendaen om det ikke var for initiativet og det sterke presset fra sentrale myndigheter. Den endelige voteringa i kommunestyret viste likevel at det var relativt stor stemning for det som i praksis langt på vei var å øke areal og folketall med hhv. 41% og 35%. Til slutt var det bare representanter fra reformpartiene Høyre og FrP som ikke ville gi sin tilslutning. I likhet med Høyre var Stor-Molde også FrPs egentlige mål, men begge begrunnet sitt nei med at intensjonsavtalen var altfor raus overfor Eide. Med endelig stemmetall 24-7 var det nå bare å vente i 3 dager til man der skulle avgjøre skjebnen for dem begge.

I Eide var Høyre-ordfører Egil Strand blant de mange som var ute av stand til å se klart for seg hvor vegen videre ville gå for kommunen etter det han kalte en lite rådgivende folkeavstemning. Han regnet med at diskusjonen i de politiske partiene ville fortsette helt fram til den endelige avgjørelsen i kommunestyret den 16. juni. Romsdals Budstikke pekte på det faktum at alternativet Eide alene hadde oppnådd et sterkt resultat i 147

GÅ TIL INNHOLDSFORTEGNELSE

folkeavstemninga. Ordføreren ble derfor spurt om han så det som en god løsning? «Det er sjølsagt et alternativ som vi må vurdere. Vi må regne på konsekvensene, se hvordan basistilskuddet vil slå ut. Det er signal om en omlegging som vi vil vite mer om når regjeringa kommer med sin økonomipakke ut i mai», sa Høyre-ordføreren som syns det var et tankekors at så mange kommuner vil fortsette alene. «Dette bryter med alle kriteriene som var lagt til grunn for kommunereformen», mente han.

Avisa ga seg ikke i forsøket på å uteske et svar fra ordføreren om hvilken kommune det eventuelt ville være naturlig for Eide å slå seg sammen med? «Det er vanskelig å komme bort fra Fræna. Vi har et klart signal derfra (44,44%) og en bra score her i Eide (23,47%)», svarte han. Samtidig avskrev han Averøy på bakgrunn av den svært labre interessen (10,05%) der for å gå sørover. Om alternativet med StorMolde, som bare Þkk 10,05% i Eide, ville han ikke være like kategorisk: «Ting kan skje framover som vi ikke har oversikt over i dag», sa han.

Hva skulle man gjort uten konsulentene, og hva skulle konsulentene gjort uten kommunereformen? I mangel av et klart svar gjennom folkeavstemninga og lokalpolitikernes egen rådvillhet i saken ble Telemarksforskning i hui og hast engasjert for å gjøre en ny utredning for Eide. Under tittelen «Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune» skulle forskerne gi en kortfattet sammenstilling og vurdering av det sett i lys av de overordnede målene med kommunereformen knyttet til økonomi, tjenester, samfunnsutvikling og demokrati.

Videre står det i rapportens innledning at det har vært av særlig interesse å undersøke endringene som følge av nytt inntektssystem for kommunene. Basert på et egenutviklet kriteriesett hadde forskerne så gjennomført en analyse av hvordan Eide som fortsatt egen kommune ville stå seg mot det regjeringsnedsatte ekspertutvalgets «Kriterier for god kommunestruktur».

Ikke minst dette siste sammen med «målene med kommunereformen» og «nytt inntektssystem» skulle altså være utgangspunktet for hvordan Eide skulle score gjennom Telemarksforsknings system med poenggivning innenfor de Þre ovennevnte områder. Med regjeringas uttalte ønske om desimering av antall norske kommuner i bakhodet, var det allerede nå nærliggende for en leser av rapporten å få visse assosiasjoner: Hadde Eide kommune med sine knappe 3.500 innbyggere særlig større sjanse til å overleve denne utredninga enn en snøball i tropene?

Apropos antall innbyggere! Allerede der tapte Eide stort. Innenfor det området var det mulig å oppnå 40 av totalt 400 poeng. Eide Þkk null og niks poeng fordi innbyggertallet var betydelig lavere enn det som ble anbefalt av ekspertutvalget. Lav score ble det også fordi de samarbeidet med naboene på en del områder, men viser ikke undersøkelser at 148

interkommunalt samarbeid er like utbredt mellom større kommuner? «Dette behovet vil sannsynligvis øke dersom kommunesektoren får tilført ßere oppgaver», står det så, et moment som gir ytterligere nedtrekk på poengskalaen. Hvordan har det så blitt med disse oppgavene bortsett fra at ordfører nå går både prest og sorenskriver i næringa hva gjelder vielser?

«Samlet sett er det økonomi Eide scorer best på, blant annet fordi kommunen driver effektivt», konkluderes det med i rapporten. På dette området havner den lille kommunen godt over middels, men så kommer det store MEN: «En utfordring for Eide er at kommunen i forslag til nytt inntektssystem deÞneres som «frivillig» liten», underforstått at hvis de valgte fortsatt selvstendighet, ville de bli straffet. Riktignok presiseres det at «denne effekten vil ikke slå inn fra et år til et annet på grunn av inntektsgarantiordningen», men her ble det minuspoeng grunnet «systemeffekten på sikt».

Under bolken «samfunnsutvikling» forutser forskerne noe vekst i Eides folketall fram mot 2040. Likevel blir det null poeng under punktet næringsstruktur fordi den er «lite variert og arbeidsmarkedet er ikke spesielt variert». Noen poeng blir det imidlertid fordi det konstateres: «Eide har i dag noe kapasitet og kompetanse tilgjengelig i egen kommune til samfunnsutviklingsarbeid.» Her må det vel være tillatt å spørre om dette arbeidet styrkes om disse stillingene forsvinner fra bygda når Eide ikke lenger eksisterer som egen kommune?

Så var det lokaldemokrati. Rapporten forteller at Eide har en valgdeltagelse som ligger omtrent på landsgjennomsnittet, en forholdsvis bred politisk representasjon med 5 partier og mulighet for innbyggerne til å påvirke gjennom ordninger utover de lovpålagte med eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Dessuten viste en innbyggerundersøkelse gjennomført av NIVI i 2015 at innbyggerne har sterk identitet til stedet de bor og til kommunen sin. Likevel blir det bare 40 av 100 poeng på dette området. Hvordan dette skal forbedres dersom Eide opphører å være en egen lokaldemokratisk enhet, gis det ikke noe svar på.

I en oppsummering skriver Telemarksforskning: «Dersom vi ser på vurderingene av de Þre hovedområdene samlet med utgangspunkt i ekspertutvalgets kriterier og vurderingssystemet som er utarbeidet, får Eide som egen kommune en samlet score på 150 poeng av 400 mulige. Poengscoren ligger relativt lavt på tjenester og samfunnsutvikling, på lokaldemokrati noe under og på økonomi noe over middels. Samlet er måloppnåelse på 37,5 prosent. Det vil si at kommunen bare til en viss grad oppfyller ekspertutvalgets kriterier for en god kommunestruktur.» 149

GÅ TIL INNHOLDSFORTEGNELSE

Rapporten inneholder også en gulrot-liste og det konstateres: «Ved å fortsette som egen kommune vil Eide gå glipp av de økonomiske virkemidlene som stilles til rådighet gjennom kommunereformen.» Det står imidlertid ingenting om at omstillingskostnadene ved sammenslåing erfaringsmessig overstiger disse statlige tilskuddene. Således blir essensen i rapporten: «Basert på ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur, og vårt vurderingssystem, ser det ut til at ulempene ved å fortsette som egen kommune er større enn fordelene.»

Ble så Eides skjebne beseglet av et poengsystem basert på kriterier fra en regjering som hadde som uttalt mål at nettopp slike kommuner skulle bort? Var den frivillige tvang så åpenbar? Vel, fortsatt hadde de folkevalgte i Eide muligheten til å si nei og ingen turde spå hvilken vei det bar. Da rapporten fra Telemarksforskning forelå i slutten av mai, skrev Romsdals Budstikke om hvordan Eide-politikerne hadde fått et stort tekstmateriale å pløye seg gjennom og litt av en jobb med å danne seg en mening om hva som var det rette for kommunen.

Den samme avisa rapporterte fortløpende om hvordan utfallet var uvisst helt fram til det avgjørende kommunestyremøtet 16.06.2016. Overskrifta «Blir veldig tett» bekreftes av dette utdraget fra teksten: «Ut fra uttalelser gitt i forhandlingsutvalg og formannskap, som har drøftet saka tidligere, så det ut for at resultatet kunne bli nei til sammenslåing med Fræna. Men nå viser en uofÞsiell opptelling at det kan bli ja. Men noe stort ßertall blir det neppe.»

Av de 21 i kommunestyret hadde Høyre og Ap 7 hver, Sp 4, Venstre 2 og KrF 1. Ap og Sp hadde altså ßertall om de samlet gikk inn for at Eide skulle bestå. Høyres gruppeleder Terje Lyngstad åpnet med å signalisere stor uvisshet før han ga den sida en god start ved å tilkjennegi at han hadde havna på et nei. Samme standpunkt hadde SPs Finn Joralf Lyngstad, men han var mer sikker i sin sak: «Ved første korsveg tror jeg ikke intensjonsavtalen med Fræna er verd noe.» Hans partifelle Kolbjørn Gaustad fulgte opp selvstendighetslinja idet han ga uttrykk for å ha liten sans for Sanners reform.

Så viste det seg at Sp ble delt på midten. Odd Arne Halaas pekte på det gode samarbeidet med Fræna: «Vi har vært forlova i mange år og nå skal vi gifte oss», proklamerte han før varaordfører Birgit Dyrhaug fulgte samme spor og sa: «Det er viktig at folk har tiltro til hverandre. Jeg sier ja.»

Birgit Leirmo fra Ap var ikke overbevist om at man Þkk bedre tjenester ved å gå sammen med Fræna og ville derfor stemme nei. Partifelle Arne Birger Silnes mente folkeavstemninga ga et klart råd, noe som hadde betydd mye for hans standpunkt. Han gikk således også inn for at Eide skulle fortsette som egen kommune, men så kom Kari Nergård på talerstolen og viste sprik også i AP: «Jeg har tvilt meg fram til at vi slår oss sammen med Fræna», sa hun og Þkk etter hvert følge av ßere Ap-folk.

Eli Sildnes fra Høyre framførte sitt rungende ja i diktform og Þkk for det applaus av kommunestyret. Fra da av løsnet det for ja-sida: «Klokka 11.51 i dag skiftet jeg mening for siste gang», sa KrFs Merete Egge som da var kommet fram til at Eide kommune var for liten til å takle kommende oppgaver. Ragnvald Olav Eide fra Venstre hadde en mer familiær tilnærming til problemstillinga: «Jeg fant meg kjerring i Fræna, så dette går bra.»

At det her gikk fullstendig på tvers av normale skillelinjer, illustreres av at det var gruppelederen fra ordføreren og kommunalministerens eget parti som fremmet forslaget om å si nei til sammenslåing, selve hjertesaken for de to sistnevnte. Med ordene «Summa summarum tror jeg vi skal være litt begeistra», la Egil T. Ekhaugen fra Ap frem motforslaget. Etter ßere innlegg der det ble talt varmt for samarbeid, ble det klart at det ville ende med ekteskap. Det ble 14 stemmer for og 7 i mot.

Noen stor navnestrid ble det ikke. «Fræneide» var et ganske hett alternativ i den debatten siden det kombinerte de to gamle kommunene samtidig som det er navnet på området rundt den gamle grensa langs veien mellom Elnesvågen og det nå detroniserte kommunesenteret i Eide. Bare «Hustad» ble også lansert, men da protestere trekkspiller og humorist Odd Arne Halaas: «Vi er enig om grunnstammen i navnet, men jeg vil ha Hustadvika. Hustad har ikke vi på Eide noe forhold til, men Hustadvika eier vi i lag og er motoren i turistnæringen vår. I tillegg kan det sette døra på gløtt om Averøy får «bonanger» og vil være med.»

Averøy hadde fortsatt ikke blitt grepet av noen reform-bonanger da sammenslåinga ble endelig effektuert 01.01.2020. Noen dager seinere var det storslått feiring av nykommunen i Eide-hallen med Frænas egen store dikter, Edvard Hoem i spissen. Muligens hadde enkelte av de over 2000 frammøtte neste formiddag et snev av bondeanger, men da var det nok av andre årsaker enn kommunereformen.

Sett i lys av noe stormfulle ekteskap en del steder ellers i landet later det til at Fræna og Eide sammen har klart å stake ut en kurs i relativt smule farvann foreløpig. En del skjær i sjøen er det nok likevel, spesielt når det skal kuttes i trange budsjetter. Etableringa av 151

GÅ TIL INNHOLDSFORTEGNELSE

Familiens Hus i Eide rådhus ble møtt med skepsis allerede i utgangspunktet. Det er jo ikke det mest nærliggende sted for hovedtyngden av befolkninga i storkommunen. Den politiske og administrative kjøttvekt ligger jo også rundt Elnesvågen hos storebror. Samlokalisering er intet fremmedord for de som bøyd over sine regneark er på leting etter besparelser. Alt for ofte viser det seg at intensjonsavtaler har begrenset varighet og da er det alltid juniorpartneren som taper. Akkurat som de i Bud og Hustad etter 1964 har opplevd en viss sentralisering mot Elnesvågen, ville det nærmest være en sensasjon om Eide slapp helt unna i denne omgang. Slik sett bør nok alle være lykkelig for at sentraliserings-porten ikke ble åpnet på vid gap med en fjerning av grensa mot Molde.

Man kan ikke annet enn å krysse Þngrene for at Hustadvika ikke som havstykket kommunen er oppkalt etter, blir et åsted for spysjuke og havari!