Til mine egne lekne kaniner Hjalmar, Erik & Alfred
Copyright © 2024
Historie og tekst © Henriette Sørli Reinertsen. Omslag og illustrasjoner © Hugo Duarte.
Materialet i denne publikasjonen er omfattet åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Little Saga AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Little Saga AS. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Publisert av Little Saga AS
ISBN: 978-82-693879-0-2
For informasjon om tillatelser eller kontakt med forfatteren, besøk www.littlesaga.com
Lille Kanin hadde hatt en super dag full av lek og eventyr, og nå var det på tide å legge seg.
Men han var ikke trøtt og ville ikke sove.
Lille Kanin hadde mest lyst til å klatre, hoppe, leke og le.
Han var ikke trøtt og ville ikke sove.
Han stelte seg, pusset tenner og tok pysjen på.
Men han var ikke trøtt og ville ikke sove.
Mamma Kanin leste bok og sang godnattviser.
Men Lille Kanin var ikke trøtt og ville ikke sove.
Mamma Kanin tok Lille Kanin på fanget og vugget ham fra side til side.
Men Lille Kanin var ikke trøtt og ville ikke sove.
Mamma Kanin fortsatte å vugge Lille Kanin fra side til side. Lille Kanin kjente en liten gjesp lure seg ut av gapet sitt.
Men han var ikke trøtt og ville ikke sove.
Mamma Kanin vugget Lille Kanin fra side til side, fra side til side. Lille Kanin gjespet en stor gjesp nå, men han var ikke trøtt og ville ikke sove.
Mamma Kanin fortsatte å vugge Lille Kanin mens hun nynnet rolig. Fra side til side, fra side til side. Hun var god og varm å lene seg inntil.
Men han var ikke trøtt og ville ikke sove.
Mamma Kanin vugget fra side til side, fra side til side. Lille Kanin kjente at øyelokkene ble tyngre og tyngre.
Men han var ikke trøtt og ville ikke sove.
Mamma Kanin vugget fra side til side, fra side til side. Lille Kanin tenkte at han bare skulle hvile
øynene litt, bare et lite øyeblikk.
Men han var ikke trøtt og ville ikke sove.
Lille Kanin ble vugget fra side til side, fra side til side.
Mamma Kanin strøk Lille Kanin forsiktig over øyenbrynet.
Lille Kanin kjente at kroppen ble tung og slapp.
Men han var ikke trøtt og ville ikke sove.
Mamma Kanin vugget rolig fra side til side, fra side til side. Lille Kanin vugget rolig fra side til side, fra side til side.
Et siste gjesp listet seg frem, men
Lille Kanin var... ikke... trøtt...
og sovnet trygg og god på Mamma Kanins varme, myke fang.