Issuu on Google+

OSLO JAZZFESTIVALS FESTIVALAVIS 4. JUNI 2011

SiD� 1

Oslo Jazzfestival 15.–20. august 2011


BEST

I BILBRANSJEN

2011

FLERE FARGER – MER MORO

Møt ŠkodaFabia Monte Carlo – vår mest fargerike og sporty modell. I tillegg til at du kan velge din favorittfarge til å matche det sorte taket, har den en rekke lekre detaljer som mørke frontlykter, svart grill og sorte lister over hjulbuene. Inni kan du velge mellom et helt sort interiør eller sort med innslag av rødt. Škoda Fabia Monte Carlo kommer med en imponerende liste standardutstyr: Climatronic, sportsseter, pedaler i metall samt skinnbelagt girspak, ratt og håndbrems. Gjør tilværelsen litt mer spennende! Besøk din nærmeste Škoda-forhandler eller se alle farger og hele utsyrslisten på skoda-auto.no Fra kr. 197.100,Prisen er veil. lev. Oslo. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Forbruk og CO 2-utslipp fra: 0,39 l/mil, 102 g/km.


Oslo JazzFestival

25 ÅR � OS� OS S N E � A � OG T�ENESTE slo Jazzfestival ble etablert av trombonist Aage Teigen sammen med Mona Pedersen, Tone Bay, Lisbeth Garthe og Børre Frydenlund. Teigen ledet festivalen i 21 år, og i 2007 overtok bassist Edvard Askeland roret. Og han tok i år fatt på en ny åremålsperiode som daglig leder for festivalen. Aage Teigen skapte en slitesterk festival som tålte de tøffe tidene på midten av 2000-tallet, og Edvard Askeland tok over en hardt presset festival, men blant annet grunnet festivalens solide utgangspunkt, har han kunnet ta festivalen til nye høyder. Er det noe Teigen og Askeland har til felles, for­ uten kjærligheten til jazzen, er det fokuset på kroner og øre. Det høres nok ikke så spennende ut: Å være en musiker som drifter en festival og har økonomi som hovedfokus. Men det er bunnlinjen som avgjør om en festival lever videre. Og nå har Oslo Jazz­festival levd i 25 år. Høydepunktene fra Oslo Jazzfestivals første 25 år er

svært mange, og hva som trekkes frem er selvsagt avhengig av hvem som blir spurt. Jeg kan jo bare lure på hvordan det var å oppleve Cab Calloways elleville konsert i 1987 eller feiringen av Benny Carters 90-årsdag ti år senere. Men jeg var til stede i 2004 da Aphex Twin fylte Fabrikken til randen, og da Crimetime Orchestra møtte Kringkastingsorkestret til duell i 2007. Og et høydepunkt fra festivalens nyere historie, som jeg nok deler med mange, er festivalens aller første store utekonsert med Diana Krall på Karpedammen scene i 2008. Men Oslo Jazzfestival er ikke bare en arena for store stjerner. Festivalen skal også være et sted der publikum kan oppleve anerkjente og legendariske artister på nært hold, samt et sted der publikum kan høre en artist for aller første gang eller oppdage et band eller en musiker lenge før et eventuelt gjennombrudd. Sammen med bredden, er det dette som er kjernen i profilen til Oslo Jazzfestival.

Utgiver: Oslo Jazzfestival Redaktør: Lise Gulbransen Annonser: Edvard Askeland/Lars H. Kurverud/ Lokalavisene Oslo Grafisk design/layout: NODE Berlin Oslo Trykk: Edda Trykk Opplag: 12 000 Styreleder: Jan Myhr Daglig leder: Edvard Askeland Adresse: Fredensborgveien 24D, 0177 Oslo Telefon: 22 42 91 20 E-post: info@oslojazz.no Internett: www.oslojazz.no Festivalperiode i 2012: 13.–18. august Redaksjonen ble avsluttet 4. juni 2011

Denne profilen har vært festivalens styrke, men den har også vært vår svakhet. Oslo Jazzfestivals profil blir ofte betegnet som utydelig av våre omgivelser, og selv om mange har forsøkt, har det vært vanskelig å sette en merkelapp på festivalens profil. Dette har igjen blant annet ført til at festivalen er utskjelt og genierklært på samme tid. Men for oss er merkelappen åpenbar: Oslo Jazzfestivals profil tar utgangspunkt i spennet mellom tradisjon og innovasjon, samt i bredden fra jazzens røtter til morgendagens lyder. Selv om bunnlinjen bestemmer om en festival lever videre, er det til syvende og sist programmet en festival står og faller på. I år, som alltid, har Oslo Jazzfestival et særdeles spennende program å by på. På plakaten står alt fra nykommere som Your Headlights Are On og unge internasjonale talenter som Grace Kelly via Oslojazz-favoritter som Antti Sarpila og gjenforeninger som Karin Krog/Bengt Hallberg til legender som Allen Toussaint og nye innovative prosjekter som «På Gyllen Grunn». Her er det utvilsomt noe for enhver smak. Nå er tiden kommet for å presentere vinterens og vårens innsats på bookingfronten for publikum, og vi håper at programmet nok en gang vil falle i smak. Selv om valg av daglig leder er helt avgjørende for utviklingen i en liten og sårbar organisasjon som Oslo Jazzfestival, er det først og fremst publikum og festivalens frivillige som har gjort det mulig for oss å overleve i 25 år. Publikum har aldri sviktet festivalen, og det har heller ikke festivalens frivillige. Oslo Jazzfestival er til for publikum. For jazzelskere. For musikkinteresserte. For kulturlivet i Oslo. For Oslos befolkning og tilreisende.

For barn og unge. For voksne. Oslo Jazzfestival er til for alle. Norske festivaler er bygd på dugnadsånd, og det er festivalene med en solid forankring i lokalmiljøet som står best rustet til å møte fremtiden. Slik er det også for Oslo Jazzfestival. Forankringen i Oslos jazzmiljø er svært viktig, og de frivilliges innsats har vært helt avgjørende. Hvert år gir mellom 200 og 250 personer av sin fritid til innsats for Oslo Jazzfestival, og denne arbeidsinnsatsen er svært viktig for festivalen. Men også miljøet som de frivillige representerer, og ambassadørrollen disse innehar, er viktig for festivalen. Jazzen er en musikksjanger som aldri har stått stille og som stadig tar opp i seg nye impulser. Slik kan også Oslo Jazzfestival beskrives både organisatorisk og programmessig. Fra festivalens første år med et program forankret i jazzens røtter og kjerne via ungdomsårene på slutten av 1990-tallet da hele bredden av jazzen ble omfavnet til dagens jazzfestival som uredd ser seg til alle kanter. I denne utviklingen ligger også Oslo Jazzfestivals fremtid. Festivalens ståsted er forankret i evnen og viljen til å la seg inspirere og utvikle i takt med impulser utenfra og omgivelsene rundt oss, men selvsagt uten at det går på bekostning av festivalens sjel. Og nettopp her dannes konturene av en jazzfestival for fremtiden. Takk til publikum og festivalens frivillige. Takk til våre samarbeidspartnere, og da særlig Statkraft. Og ikke minst takk til artistene. Takk for tilliten. Oslo Jazzfestival står til tjeneste og kaster seg ut i nye 25 år for Oslo og for jazzen!

Lise Gulbransen

SiD� 3

�NNHOLD Samtale med Allen Toussaint----------------------4 En merkelig skapning-----------6 Liberation Music Orchestra-------------------------------8 Oslo Jazzfestival 25 år: Å finne tonen------------------------10 Tre på Mono-------------------------12 Økonom med jazzhjerte------14 A Night at Salle Pleyel---------16 Lizz Wright----------------------------18 Kulturkort for ungdom----------18 Som å komme hjem----------- 20 Statkrafts Young Star 2010: Kristoffer Kompen----------------21 Energisk melodiker------------ 22 Oslo Jazzfestival gjennom kameralinsen----- 23 Trommis med mange talenter------------------ 23 Selvdrevne musikere i godt triodriv----------------------- 24 Jazz møter klubb--------------- 26 Grace Kelly------------------------ 28 Hvor går jazzjournalistikken?----------- 29 Program----------------------------- 30 Jubileumsmiddag med Bodil & Borge-----------------------31 Oslo Jazzfestivals samarbeidspartnere------------31


Oslo JazzFestival

SiD� 4

I forbindelse med Allen Toussaints konsert under Oslo Jazzfestival 2011 har Øyvind Pharo intervjuet ham til Blues News, og Oslo Jazzfestival har fått tillatelse til å gjengi samtalen mellom Toussaint og Pharo. Hele artikkelen han leses i Blues News nr. 3 2011.

A

tale m ��

llen Toussaint, etter all lidelsen som Katrina-katastrofen påførte New Orleans, virker det som byen har begynt å leve igjen. – Absolutt, og i en viss forstand var ikke Katrina en katastrofe. Det har skjedd mer positivt enn negativt etter det du kaller en katastrofe. Vi har fått en ny optimisme. Bydeler vi trodde det ikke var håp for er blitt fornyet på en måte vi ikke kunne forestille oss. Mange er blitt opptatt av New Orleans-musikken igjen. Jeg fikk spille på den nye platen til Eric Clapton, jeg har samarbeidet med Elvis Costello, vi laget albumet «River in Reverse» sammen. Jeg vet at det er flom i Mississippi hver vår og at elva kan være ond, for den er mektig, men vi må leve sammen med den. Vi kaller New Orleans Mississippis juvel. Du fikk huset ditt i Bayou St. John, det gamle havneområdet, fullstendig ødelagt av flommen. Har du flyttet tilbake? – Ja. Det gamle huset er jevnet med jorden, så jeg har flyttet til Lakeview, ikke så langt unna, men nærmere Lake Pontchartrain. Så rart det enn høres, så er du tryggere jo nærmere vannet du bor, for da bor du også høyere opp. Mye av bebyggelsen i Bayou St. John ble reparert, men huset mitt var det ikke håp for. Jeg mistet alt som hadde affeksjonsverdi, notater til nye

prosjekter, anskaffelser som ikke var pakket ut. Da jeg dro tilbake dit en måned etter flommen, bestemte jeg meg for at jeg var takknemlig for den nytten jeg hadde hatt av tingene mine. Det var lett å gi slipp. Har New Orleans en evne til å starte på nytt fordi det finnes en åndelig dimensjon t i New Orleanskulturen? – Ja, det er en egen innstilling til tilværelsen i New Orleans. Vi har alltid vært en by med festing og en evne til å glede seg over livet. Vi har et langsommere tempo i hverdagen. Vi trenger ikke the panic of progress, den hysteriske jakten på materielle goder. Nabobydelen til Bayou St. John er Tremé, med samme navn som TV-serien hvor du har en av rollene. Hva betyr den for New Orleans? – TV-serien viser hvor viktig musikken og kokekunsten er for oss, men først og fremst musikken! Du er blitt innvalgt i Songwriters’ Hall of Fame. Hva betyr det for deg? – Jeg elsker priser. Basta. En slik pris betyr at du har blitt innvalgt av bransjekollegene dine og det setter jeg umåtelig høyt, og jeg ser fram i spenning til seremonien 16. juni i New York! Jeg ser at Leon Russell får prisen samtidig med deg. – Ja visst! Da er jeg blant giganter! Jeg kjenner ham.

Jeg har møtt ham noen ganger, og han er definitivt en gigant. Jeg føler meg beæret over å bli nevnt i samme setning som han. New Orleans har hatt mange R&B-låtskrivere, men ikke så mange crossover popskribenter og komponister. Men du har blitt sammenlignet med Tin Pan Alley-komponister som Cole Porter. Har du plukket opp noe fra klassiske låtskrivere før de moderne singer/songwriterne? – Bare indirekte. Min smak er eklektisk, og musikalsk er jeg altetende. Underbevisst har jeg kanskje blitt mer påvirket av de store klassikerne enn jeg er klar over, men jeg kommer ikke på noen der ute som jeg bevisst har etterlignet. Men når det gjelder pianospill, gikk jeg målbevisst inn for å lære av Professor Longhair. Hakk i hæl kikket jeg ham over skulderen. Jeg ønsket å spille som ham, så likt ham som jeg overhodet var i stand til, men det kommer alltid ut med ditt fingeravtrykk uansett hvor mye du prøver. Men i låtskriving har jeg ikke fulgt noen på den måten. Du kvernet ut hitlåter da du var engasjert av Minit Records som Artist & Repertoire (A&R)-mann: «A Certain Girl», «Fortune Teller», «Mother-In-Law» og så videre. – Plateselskapet var utrolig entusiastisk. Vi var unge og sultne og hadde akkurat

startet, og det var perfekt for meg å bli tatt inn på Minit da jeg var så ung. Hva kan du si om «Mother-In-Law» som du skrev under pseudonymet Naomi Neville? – Jeg skrev mange sanger under dette navnet som er mors pikenavn. Bestemoren min likte ikke den sangen i det hele tatt. Hun syntes den var slem. New Orleans-sangeren Tony Owens fortalte meg at den satte ord på det som senere skulle bli kalt en generasjonskløft. Unge par som skulle etablere seg måtte bo hos svigerforeldre. – Da jeg skrev den sangen tenkte jeg ikke sånn. Men komikerne den gang vitset om svigermor! Ble du påvirket av denne gjøglertradisjonen i såkalte minstrel shows. Mange bluesartister spilte jo der. – Jeg har skrevet mange humorsanger. Jeg regner «I Took A Little Trip To Mexico» for Lee Dorsey som en humorsang. Jeg har skrevet sanger som er rene sketsjer. Jeg regner «Working In The Coalmine» som et rent komedienummer. Det var også Lee Dorsey. Han var vel en av dine viktigste artister? – Absolutt. Vi tilbrakte mye tid sammen, både i og utenom platebransjen. Som venner kjørte vi motorsykkel. Vi kjørte om kapp i hver vår Cadillac. Han var full av påfunn. Han sang

komediesanger og kjærlighetssanger. Han elsket countrymusikk og var en ren fornøyelse å være sammen med. Du hadde The Meters som studioband bak Lee Dorsey. Var det ikke slik de egentlig startet? – Jeg spilte inn Lee Dorsey før The Meters kom på banen, men så fort de dukket opp, brukte jeg dem som rytmeseksjon. Det var en uslåelig kombinasjon. La oss snakke om en Lee Dorsey-sang. Hvordan ble «Ya Ya» til? – Lee Dorsey hadde hørt noen småjenter som sang «sittin’ and la la waitin’ for my ya ya» mens de hoppet tau, og rimet var noe uforståelig kaudervelsk mens de løp i ring og sang og hoppet. Lee Dorsey kunne ikke spille noe instrument, så han kom rett til meg og sang for meg, og vi syntes det var fantastisk. Men han hadde avtale med et annet plateselskap enn Minit, og jeg kunne bare jobbe for Minit. Men jeg skrev ut musikken som Harold Battiste arrangerte for Fury-innspillingen til Dorsey. Dette ble en folkevise laget av barn. Jeg har også en låt som heter «Shoorah, Shoorah». Tittelen og refrenget er et barnerim som kommer fra en lek når de hopper tau eller paradis eller leker «Tyven, tyven». De roper «Shoorah» når du kommer inn i ringen. Da jeg skrev sangen, hadde jeg ikke barndommen i tankene. Jeg hadde


Oslo JazzFestival

SiD� 5

d e m

��len

ssa u To en helt annen story i hodet, men «Shoorah, Shoorah» har vært der fra før jeg ble født. Inspirasjon kommer i så mange slags aftenkjoler og smokinger, og noen ganger kommer den opp som «Ya Ya». Det er en sterk lokal muntlig kultur i New Orleans. Mardi Gras-indianerne synger en slags repeterende, messende refrengstil, en blanding av sang og resitasjon, av gatekultur, som blir en svært musikalsk gumbo du bare kan øse av. Føles det sånn? – Du har helt rett. Det er bra sagt. Det er en hel musikalsk gumbo. Kan du forklare utviklingen din fra du lærte av Professor Longhair? – Jeg prøvde å lære meg alt han spilte samtidig som jeg ville spille alt annet jeg hørte. Da jeg hørte ham første gang, ble jeg så overrasket fordi jeg på den tiden også prøvde å spille klassisk musikk. Jeg spilte masse hillbillymusikk da jeg var gutt, for det var det det var mest av på radio, og jeg prøvde å spille sånn som pianistene i hotellbarene og salongene med alle trillene og utfyllingene. Masse av det. Jeg likte polkamusikk, særlig boogie woogie. Jeg trodde jeg måtte lære all musikk i hele verden. Jeg visste ikke at man skulle spesialisere seg, men da jeg hørte Professor Longhair, var det han av alle jeg hadde hørt, som skulle bli den viktigste.

Den mest usedvanlige og vidunderlige musikken jeg noensinne har hørt. Er det fordi han hadde denne karibiske rumbarytmen? – Ja, han spilte masse rumba. Han kalte mange av stykkene sine for rumba. Jeg skjønte ikke hva det var i denne musikken som traff meg så sterkt, men jeg tror det må være krysningen av det som vi i New Orleans kaller for junker blues (rennesteinsblues eller barrelhouse) og den karibiske feelingen. Champion Jack Dupree spilte inn «Junker Blues» i 1940. Det er vel det samme? – Det kan være det samme som med «Junco Partner», en konkret sang, men junker blues er en måte å spille på. «Junco Partner» kan spilles i denne sjangeren fordi den beskriver de mer dystre sidene av livet. Jeg trenger neppe utdype dette, men det er junker blues. Tuts Washington spilte veldig sterk junker blues. Han var mektig. Longhair snakket med samme ærefrykt om ham, som når jeg snakker om Longhair. En gang traff jeg Professor Longhair. Han fortalte at han var påvirket av hillbillymusikk. Særlig de som jodlet. Jimmie Rodgers, Hank Williams og Hank Snow. – Hillbilly har veldig mye med dette å gjøre. Halvjodlingen til Longhair finner du igjen hos Aaron Neville, og han har aldri sluttet

med det. Samme med Art Neville. Vi gjorde det alle sammen. Når man leser om ragtime og tidlig salongmusikk på 1800-tallet i New Orleans, før Jelly Roll Morton, så dukker det opp en komponist som heter Louis Gottschalk. Hva kan du si om ham? – La meg fortelle deg at en viss Van Dyke Parks, en som blir ansett for å være et geni, gjorde meg oppmerksom på Louis Moureau Gottschalk, og fordi han gjorde meg oppmerksom på forbindelsen mellom Gottschalk og meg, for jeg hadde aldri før hørt om ham, ga han meg noen notehefter så jeg kunne se parallellen. Men den var ukjent for meg inntil han viste meg den! Mens vi snakker om dette forekommer det meg at du må ha hatt stor kunstnerisk frihet da du utga soloalbum på Warner Brothers på 1970-tallet? (Her oppsto litt misforståelser. Undertegnede ville snakke om albumet «Toussaint» utgitt på Scepter i 1970 og avslutningssporet «Cast Your Fate To The Wind» av Vince Guaraldi, den italiensk-amerikanske jazzkomponisten som skrev låta til soundtracket til filmen «Black Orpheus». Jeg husket ikke tittelen på nummeret, og vi endte opp med å snakke om hans aller første album, «The Wild Sounds of New Orleans» med Al Tousan.)

t �n

– «The Wild Sounds of New Orleans» var litt utenfor den slagne landevei. Selskapet forandret navnet mitt fordi de mente at diskjockeyene ville tro at Toussaint-navnet mitt signaliserte klassisk musikk! Men altså, Warner ga deg kunstnerisk frihet på «Life, Love & Faith og Southern Nights»? – De ga meg total frihet, og det var både en velsignelse og en forbannelse. Mest velsignelse, tror jeg. Har du en signatursang for hele karrieren din? – «Southern Nights». Ikke fordi den har et ekstremt musikalsk innhold, men på grunn av hva den

«Allen Toussaint er Mr. New Orleans. Genial plateprodusent, arrangør, låtskriver, pianist og sanger.» — Øyvind Pharo sier. Den har noen basale ingredienser. Gullalderen til New Orleans R&B sluttet da discoen kom, selv om du fikk en hit med «Lady Marmalade» som jo er en slags disco. Hva skjedde med Sea-Saint Studio? – Katrina stengte SeaSaint. Da discoen kom fortsatte vi på vår egen måte.

New Orleans-musikken ble ødelagt av datateknologi og musikkens ensretting. Det regionale særpreget blir borte. New Orleansmusikkens gullalder er over akkurat som Hollywoods gullalder er over. Men det er fortsatt spennende tider, og nye muligheter kommer. Siden du skal opptre på Oslo Jazzfestival kunne det være fint å høre deg si noe om det flotte jazzalbumet «The Bright Mississippi» som du spilte inn i 2009 med musikk av Thelonious Monk, Duke Ellington m.fl. Er dette ditt første jazzalbum? – Ikke egentlig. Min sønn Clarence produserte et album for meg i 2005 som heter «Going Places». Det var med Allen Toussaint’s Jazzity Project. Jeg tok noen av mine gamle slagere, «All Of These Things» og «Ruler of My Heart», og plasserte dem inn i en jazzsetting. Men lyset på «The Bright Mississippi» skinner kraftig. Joe Henry produserte, og han ga meg en strøken aveny å kjøre på. Han er en stor produsent, glimrende musiker, har gjennomført god smak og enorme kunnskaper om mange slags typer musikk, langt tilbake i musikkhistorien. Jeg liker versjonen din av «St. James Infirmary» på den platen. – Vet du hva, jeg likte den aldri før! Nå liker jeg den.

Tekst: Øyvind Pharo Foto: Rick Swig


Oslo JazzFestival

SiD� 6

I følge Petter Wettre var The Trio en merkelig skapning, men denne trioen var også en av de desidert mest profilerte bandkonstellasjonene i sin tid, og i forbindelse med Oslo Jazzfestivals 25-årsjubileum gjenoppstår bandet.

�n

sk�p

g � � e k er m

n�ng

D

a jeg kom til jazzen på slutten av 1990-tallet, var nyere norsk jazz et ukjent terreng for meg, men som prosjektleder for Østnorsk jazzsenter, måtte jeg brette opp armene og begynne å lytte. Et av albumene som satte spor på den tiden, var «Meet the Locals» med The Trio, og jeg innrømmer at det er med store forventninger, jeg nå konstaterer at det blir en gjenforeningskonsert med bandet under årets festival. – The Trio gjenoppstår på bakgrunn av en forespørsel fra Oslo Jazzfestival. Opprinnelig kom idéen opp i fjor, men da forespørselen forelå, ble tiden for knapp. Og da konkluderte vi med

meget fornøyd med. Oslo har hatt en sentral rolle i våre karrierer, og vi har hatt utallige oppdrag i byen, både som The Trio og i andre sammenhenger. Derfor er det gledelig at det er hovedstaden som er arena for denne gjenforeningskonserten. The Trio ble etablert i 1996 med Petter Wettre på saksofon, Ingebrigt Håker Flaten på bass og Jarle Vespestad på trommer. Bandet hadde en nerve og en energi som sent vil glemmes, og i løpet av årene frem til avviklingen i 2001 gjorde de utallige konserter på klubber og festivaler, samt spilte inn fire album. – The Trio sprang ut fra et ønske om å spille i en akkordløs setting. Det var et

«Jarle er fortsatt like lav, og jeg er fortsatt like høy, og Ingebrigt er fortsatt vegetarianer så vidt jeg vet. Men han var på brøddiett i 1998. Det er han ikke nå. For å si det på den måten.» — Petter Wettre

at festivalens 25-årsjubileum ville være en riktigere ramme rundt gjenforeningen, sier saksofonist og bandleder Petter Wettre. – At det er nettopp Oslo Jazzfestival som initierer trioens gjenforening, er vi

veldig betydningsfullt band for meg på den tiden, da denne rammen uten akkordinstrument, styrket min melodiske teft. Mye av min musikk i dag er tuftet på idéer unnfanget i The Trioperioden.

– Bandet var også en merkelig skapning i den forstand at alle medlemmene hadde meget forskjellige oppfatninger om musikalske referanser og stilarter. I så måte var dette et unikt samarbeid, men dette var nok vanskelig å fordøye mens det sto på. I ettertid ser jeg at det var sunt for oss. Vi måtte virkelig strekke oss langt for å utfylle hverandre. Dette var bandets klare styrke, men samtidig også vår største svakhet. Vi var aldri enige om noen ting. I hvert fall ikke hvorvidt vi hadde gjort en god eller dårlig jobb med unntak av en gang i Malmø. Det var en magisk jobb. Eller det er i hvert fall slik jeg husker det, smiler Wettre. Albumdebuten kom i 1998 med «Meet the Locals». Deretter spilte trioen inn to album, «Tour de Force» og «In Color». På førstnevnte og deler av sistnevnte, var Dave Liebman med som gjestesolist. The Trio turnerte for øvrig med Liebman i 2000, og det året spilte de også med ham som gjest under Oslo Jazzfestival. Det fjerde albumet, «The Mystery Unfolds», kom i 2001, og i desember samme år ble The Trio avviklet grunnet bandmedlemmenes behov for å fokusere på andre prosjekter. – Årsaken til avviklingen av bandet den gangen var av ganske udramatisk karakter. Tidsnød og et ønske

om forandring førte til at The Trio ga seg mens leken var god. Samtidig var Jarle veldig opptatt i bandet til Silje Nergaard mens Ingebrigt hadde kalenderen full av oppdrag med Bugge Wesseltoft. 19. august 2011 står The Trio sammen igjen på en scene for første på ti år. Konserten finner sted på nasjonal jazzscene Victoria, og jeg er vel neppe alene om å ha forventninger til hvordan The Trio skal låte, men mange har vel også et ganske klart bilde i hodet av hvordan denne trioen så ut. – Vi bestreber oss på å spille like bra som den gang og er allerede godt med øvingen. Når det er sagt, så har jo slike gjenforeningskonserter en viss

fallhøyde. Det knytter seg vel noen forventninger til oss, og vi skal selvsagt prøve å leve opp til disse. Samtidig har vi blitt ti år eldre og forhåpentligvis klarer vi å tilføre noe nytt i form av et enda modnere uttrykk, understreker Wettre. – Vi gjorde aldri en spillejobb uten at vi på en eller annen måte lot oss forbløffe av resultatet. Jeg ser ikke noen grunn til at det ikke også skal være forutsetningen for konserten 19. august. Kanskje vi til og med har noen gjester på lur. Møt opp og se selv.

Tekst: Lise Gulbransen Foto: Jazid


Oslo kommune

HJELP mEg å HOLDE BYEN REN!

EN RENERE BY – med din hjelp


Oslo JazzFestival

SiD� 8

Under årets Oslo Jazzfestival vil man få en anledning til å ta en reise i tid når Universitetets aula åpner dørene for jazzen. Aulaen har vært åsted for mange minne­verdige konsertopplevelser med blant annet flere legendariske jazz­konserter på 1960-tallet. Når vi nå igjen skal få anledning til å oppleve jazz i aulaen, er det heller ikke juniorer som kommer på besøk: Det smått legendariske ensemblet Liberation Music Orchestra ledet av Carla Bley og Charlie Haden spiller der under årets festival.

B

assisten og komponisten Charlie Haden er vel kjent for de aller fleste, selv for de som kun har et tentativt forhold til jazz. Haden fikk, etter at han debuterte på slutten av 1950-tallet og ikke minst gjennom sitt samarbeid med Ornette Coleman, raskt et rykte som en av den moderne jazzens fremste bassister med en klar, solid tone og fjellstø rytmikk, men samtidig fleksibelt og elastisk spill. Siden den gang har han jobbet med utallige prosjekter både under eget navn og sammen med et stort antall av jazzverdens mest kjente musikere. Han har også i løpet av den tiden fått et stadig økende publikum. Charlie Haden har klart det mesterstykket å kombinere en nysgjerrighet for og sensibilitet til de frie og avantgardistiske trekkene i nyere jazz med en sans for det lyriske og melodiøse. De imponerende salgstallene – til jazzutgivelser å være – til «Night And The City» med Kenny Barron og ikke minst «Beyond The Missouri Sky» med Pat Metheny er prov på at han er i stand til å tekkes et publikum utenfor det mest hardbarka kjernepublikumet. Likevel hører man (heldigvis) aldri snakk om at han har mistet kredibilitet. Haden sin diskografi er såpass solid at han kan nevnes i samme

åndedrag som Charles Mingus som en av jazzhistoriens mest anerkjente bassister og kanskje også etterhvert komponister. Carla Bley Pianisten, komponisten og arrangøren Carla Bley har nok ikke et like stort publikum som Haden, men er likefullt en tungvekter innen moderne jazz. Det var pianisten og komponisten Paul Bley – som Carla var gift med en periode, og som også en stund samarbeidet med Charlie Haden – som overtalte henne til å begynne å skrive musikk. Carla Bleys talent for komposisjon brakte henne sammen med George Russell som selv var en innovativ jazzkomponist, og musikken hennes ble plukket opp av folk som Jimmy Giuffre, Gary Burton, Steve Kuhn og Paul Bley. Hun var deretter med på å etablere The Jazz Composer’s Orchestra i 1965. Det var imidlertid først på begynnelsen av 1970-tallet at hun gav ut plate under eget navn for det tyske plateselskapet ECM. Det har vært et kunstnerisk fruktbart samarbeid som ser ut til å vedvare, og som senest resulterte i juleplaten «Carla’s Christmas Carols» i 2009. Politisk motivert Før Carla Bley fikk kontrakt med ECM, var hun med på

estr h c r

O å starte Liberation Music Orchestra med Charlie Haden. Prosjektet startet etter at den politisk bevisste Haden hadde hørt noen protestsanger fra den spanske borgerkrigen. Dermed ble idéen om å starte et jazzorkester som brukte disse sangene som utgangspunkt for improvisasjon, født. Jobben med å arrangere musikken for et jazzorkester gikk til Carla Bley. Haden skrev rundt samme tid to komposisjoner: «Song For Ché» og «Circus ’68 ’69». Sistnevnte var inspirert av en hendelse fra nasjonalkongressen til Det demokratiske partiet i 1969, hvor en gruppe hadde begynt å synge «We Shall Overcome» i protest mens meningsmotstandere hadde prøvd å overdøve dem med andre sanger. For Haden symboliserte denne hendelsen det politiske landskapet i USA på den tiden, og han ønsket å gjenskape dette i en frijazzsetting. Liberation Music Orchestra ble født, og var fra starten av et tydelig politisk motivert prosjekt. Debutplaten til orkesteret kom i 1969 som «Liberation Music Orchestra» på

Impulse! under Charlie Hadens navn. Den inneholdt også komposisjoner av Carla Bley, samt en versjon av Ornette Colemans «War Children». I tillegg til Haden og Bley, bestod den første inkarnasjonen av Liberation Music Orchestra av en mengde framstående musikere innen avantgarde- og frijazz, blant disse trompetist Don Cherry, trombonisten Roswell Rudd, saksofonisten Dewey Redman og Paul Motian på trommer. Den neste utgivelsen til orkesteret kom ikke før i 1983 under tittelen «Ballad Of The Fallen» på ECM. Navnet Liberation Music Orchestra står riktignok ikke å lese noe sted på omslaget til platen, men hvem som står bak er likevel ikke til å ta feil av når man setter på albumet som er formet over samme lest som sist: Latinske folketoner som basis for jazzimprovisasjon. Carla Bley er igjen til stede som arrangør, og flere av de som deltok på utgivelsen fra 1969 er tilbake. «Ballad Of the Fallen» fremstår muligens som et mer vellykket og fullendt prosjekt enn forgjengeren på tross av den sistnevntes legendestatus. Liberation Music Orchestra er ikke et produktivt

prosjekt. Etter «Ballad Of The Fallen» har det kommet én studioutgivelse i tiåret: «Dream Keeper» (Blue Note) i 1990 og senest «Not In Our Name» (Verve) i 2005. I tillegg finnes det en liveinnspilling fra en konsert i Montreal i 1989 («The Montreal Tapes» som kom på Verve i 1999). Den nyeste av disse platene, «Not In Our Name», har navnet sitt fra et slagord i protest mot Bush-regimets krigføring i Afghanistan og Irak, og vitner om at Liberation Music Orchestra fremdeles er politisk motiverte. Besetningen Med unntak av Bley og Haden, samt hornisten Sharon Freeman som også spilte på «Ballad Of The Fallen», er det ingen igjen fra de tidligste utgivelsene. Orkesteret har likevel tatt til seg noen av de mest fremtredende musikerne fra dagens jazzscene, som tenorsaksofonisten Tony Malaby og trommeslager Matt Wilson. Begge disse blir med Haden og Bley til Oslo sammen med trompetist Mike Rodriguez. Resten av bandet er i skrivende stund ikke bekreftet, men gitt orkesterets status, er det rimelig å anta at det blir høy kvalitet i alle ledd. Universitetets aula Det er altså i korte drag historien bak dette legendariske orkesteret som vi


Oslo JazzFestival

SiDE 9

� estr Så i aulaen har man under årets jazz­festival mulig­ het til å oppleve jazz­historie både der og da fra scenen og i atmos­færen og historien som sitter i veggene!

skal få æren av å oppleve i den like legendariske Universitetets aula. I de siste årene har det stort sett kun vært avholdt konserter med klassisk musikk her, men på 1960-tallet ble det, som nevnt tidligere, holdt flere jazzkonserter her. Spesielt to av dem har for undertegnede blitt stående igjen som sagnomsuste, og det som er å oppdrive av lyd- og bildematerialet fra disse bare underbygger det inntrykket. Den ene konserten jeg vil trekke frem er med Charles

Mingus Sextet fra 1964, mye omtalt av blant andre NRKs Harald Are Lund. Nettopp denne sekstetten var et av Mingus beste band, og bestod i tillegg til ham selv på bass, av Jaki Byard på piano, Johnny Coles på trumpet, Clifford Jordan på tenorsaksofon, samt Mingus’ faste trommis Donnie Richmond og ikke minst Eric Dolphy på bassklarinett. Bandet var midt i det som i ettertid har blitt stående igjen som en historisk Europa-turné da de kom til Oslo, og selv om

det på opptakene kan se ut som om Mingus selv synes Oslo-publikumet er litt vel stive, spiller bandet så det ryker. Bare kort tid etter Oslo-besøket døde Dolphy tragisk nok som følge av et alvorlig diabetesanfall. En annen jazzmester som besøkte aulaen på 1960-tallet, nærmere bestemt i april 1966, var Thelonious Monk. På denne tiden var Monk under avtale med plateselskapet Columbia hvor han hadde spilt inn flere utgivelser. På et par av disse låter Monk friskere enn på

lenge, blant annet fordi han hadde fått med seg den lovende tenorsaksofonisten Charlie Rouse. Rouse var også med til Oslo denne aprildagen sammen med Larry Gales på bass og Ben Riley på trommer.

Tekst: Christopher Monsen Foto: Thomas Dorn


Oslo JazzFestival

SiD� 10

En konsertopplevelse er sammensatt av mange elementer og utfordringer. Vi gjør det vi kan for at den skal bli så fin som mulig.

O�Lo Ja�fe�t�vAl 25 år:

Å finn e n e n to S M ange begreper i dagligtalen har sin opprinnelse fra musikkens verden. Det å «finne tonen» brukes gjerne som et uttrykk for å komme godt overens. Det er ikke alltid at språk og bokstaver er nok, ofte skal det mer til. Finner man tonen, eller er på bølgelengde, glir alt så mye lettere. Musikere trenger også å finne tonen sammen, og det kan rett som det er resultere i fantastiske gruppesammensetninger og legendarisk musikk. Slike magiske konsertøyeblikk setter seg ofte godt fast i minnet og man bærer det med seg som referansepunkter videre. Forventningen til en konsert og til noe man ikke har opplevd eller hørt før, er også en viktig del av selve opplevelsen. Oslo Jazzfestivals oppgave er å legge til rette for at dette skal kunne skje. Da må vi finne tonen med våre bevilgende myndigheter, med våre sponsorer, med våre frivillige og med vårt publikum. Det er dette samspillet som kjennetegner Oslo Jazzfestival, og som gjør at vi i år kan gratulere hverandre med 25 års virksomhet og tillate oss både å gløtte tilbake på hva som har skjedd tidligere og se fremover mot det ukjente som skal overraske og glede oss i årene fremover. Å finne rom Jeg har nå vært daglig leder for festivalen i fire år på åremål og har takket ja til å fortsette i en ny periode. Jeg overtok etter gründer Aage Teigen som presenteres et annet sted i denne avisen. Målet er fortsatt det samme, å utvikle festivalen videre som en jazzfestival med høy kunstnerisk kvalitet og med et bredt og inkluderende musikalsk tilbud. Det er en kjent sak at mye

musikalsk nyskaping skjer i grenselandet mellom ulike sjangre. Vi åpner derfor også opp i flere retninger, inviterer til samarbeid og ønsker oss flere nysgjerrige inn til prøvelytting. Oslo Jazzfestival er byens eldste musikkfestival. Vi bruker de beste av byens sentrumsnære scener og er tilstede både i Oslo Konserthus, Den Norske Opera & Ballett, Oslo domkirke og i år også i en nyoppusset Universitetets aula. I tillegg benytter vi Sentrum Scene, Chat Noir, Christiania Teater, Parkteatret, Nasjonal Jazzscene Victoria, Herr Nilsen, New Orleans Restaurant, Teaterkjeller’n og Mono. År om annet har vi gjort større utekonserter som Diana Krall eller Melody Gardot på Karpedammen scene og Anthony & the Johnsons på operataket. Alt dette setter selvsagt store krav både til logistikk og organisering, og ikke minst kreves det mye av våre frivillige som år etter år gjør en uvurderlig innsats!

Å finne tid En stor utfordring er å få publikum til å bruke av sin dyrebare tid til å gå på konserter og høre på musikk. Mange har dagene fulle av avtaler og aktiviteter og sliter mer enn nok med å finne plass til egne ønsker og behov. Skal man gjennom året ha tid til for eksempel å trene flere ganger i uka og kanskje også dra bort i helgen, blir det ikke mye tid igjen. Kanskje er det Elixia og Ryanair som er musikklivets største konkurrenter for øyeblikket? Oslo Jazzfestivals plassering i uke 33 i august, like etter sommerferien og uken før skolestart i Oslo, har vist seg å være gunstig, og det er fortsatt her vi vil være. Det er selvsagt umulig å rekke over hele vårt tilbud i og med at flere konserter også

skjer samtidig, men legger man opp løypa i forkant, går det fint å få med seg to til tre konserter per kveld. Da vil det også vanligvis lønne seg å kjøpe dagskort i stedet for enkeltbilletter.

Å finne midler Publikum er vår største bidragsyter, og godt over 50% av våre inntekter er billettinntekter. Dette er en høy andel og vekker oppsikt internasjonalt. Statkraft har lenge vært samarbeidspartner og siden 2007 vår hovedsponsor. Samarbeidet ser vi på som svært vellykket, og vi håper å kunne fortsette å videreutvikle dette i tiden fremover. Oslo kommune og Norsk kulturråd er også viktige tilskuddspartnere som vi har et godt forhold til, men vi har over tid sakket akterut totalt sett i forhold til mange av våre festivalkollegaer. Vi har derfor i år også søkt om knutepunktstatus fra Kulturdepartementet og er på utkikk etter flere lokale sponsorer. Å finne musikk Vi feirer i år 25 års jubileum som Oslos eldste musikkfestival og håper det som er jazzfestivalens kjennemerke, blandingen av det tradisjonelle og det nyskapende, vil skinne gjennom og befeste vår posisjon som en viktig og vesentlig aktør i norsk musikkliv. Vi satser sterkt på nytt og norsk med bestillingsverk for Kringkastingsorkestret. Dette fremføres i Den Norske Opera & Ballett på åpningskonserten. Her blir det nyskrevet musikk av Helge Sunde, Rolf Wallin og Nils Petter Molvær, med sistnevnte som solist. I tillegg får vi høre Silje Nergaard, Come Shine og den unge lovende trombonisten Kristoffer Kompen. Vi har også forventninger til konserter med store

norske ensembler som Jon Balkes «Magnetic Book» og Trygve Seim Ensemble i Kulturkirken Jakob. En ny konstellasjon med Anita Skorgan, Arve Henriksen, Rolf Lislevand, Eivind Aarset og Helge Norbakken i Oslo domkirke hører til årets overraskelser. Det gjør også et prosjekt der Bugge Wesseltoft lanserer sitt nye band med nyskrevet musikk. Her møter vi et stjernelag av norske og internasjonale musikere med blant annet den franske trompeteren Erik Truffaz i spissen og med verdenspremiere på Sentrum Scene. Av årets internasjonale gjester kan nevnes besøk av veteraner som Bob Dorough, Mose Allison, Allen Toussaint, Bengt Hallberg, Karin Krog, Lill Lindfors, Tom Harrell og Phil Woods. Vi inviterer til stor jazzkonsert i nyoppussede Universitetets aula med et eksklusivt besøk av Charlie Haden Liberation Music Orchestra med Carla Bley. Av yngre, internasjonale stjernenavn kan nevnes Kyle Eastwood, Kenny Garrett, Brian Blade og Lizz Wright. Vi tilbyr til sammen ca. 70 konserter i løpet av uka. Av disse er mange gratis, som konsertene på Saras telt og på Egertorget. Avisen som du nå holder i hendene, er et forsøk på å beskrive med ord noe av det du kan oppleve med flere sanser og i full utfoldelse på Oslo Jazzfestival. Vi håper å finne tonen sammen på konserter, på klubber og rundt omkring i gatene mellom 15. og 20. august. Våre 200 frivillige er på plass for å bidra til at dette skal bli en fantastisk uke. Bli med i feiringen av Oslo Jazzfestivals 25-årsjubileum!

Tekst: Edvard Askeland Foto: Lars H. Kurverud

Musiker og komponist Edvard Askeland ble ansatt som daglig leder for Oslo Jazzfestival på fire års åremål i 2007, og denne våren takket han ja til en ny åremålsperiode. Askeland er utdannet ved Bergen Lærer­skole, Universitetet i Oslo og Norges Musikkhøgskole. Han startet musikerkarrieren som kirkeorganist, men ble etter hvert bassist. Han har spilt i en lang rekke band inkludert Bergen Bluesband, Søyr og Cutting Edge, og i en årrekke var han aktiv som frilansmusiker i Oslo innen studio og teater, samt med KORK og i diverse NRK-programmer. Som komponist har Askeland blant annet utgitt CDene «Prøv å sette vinger på en stein» med Katja Medbøe og dikt av Hans Børli og «Under Stjernone» med Hildegunn Riise og dikt av Olav H. Hauge.


U l t im a på jazzscenen tre konserter på Nasjonal jazzscene hvor samtidsmusikk, popmusikk, støy, jazz, folkemusikk, sigøynermusikk og klassisk musikk opptrer sammen i stimulerende og uventede konstellasjoner. Gå ikke glipp av dette! lørdag 10.09. kl 21.00 Jugband er «vaskebrettband» som oppsto i fattige miljøer i sørstatene i USa. Bit20 Ensemble fra Bergen har sitt eget jugband. til strålende kritikker spilte bandet av Erlend Skomsvoll på Nattjazz i Bergen i 2010. i år kommer Bit20 Jugband til Oslo med Skomsvolls verk samt ny musikk av Øyvind torvund og Per Zanussi. På denne konserten får vi også høre Nils Henrik asheim og Gjertruds sigøynerorkester spille sine versjoner av Chopins mazurkaer og bratsjisten Garth Knox framføre luciano Berios sequenza for solobratsj. Onsdag 14.09. kl 21.00 Hva skjer når delillos-vokalisten

og låtskriveren lars lilloStenberg, støyartisten lasse marhaug og trioen POiNG, som også sitter i Ultimas kunstneriske ledelse og er «artists in residence», samarbeider? Noe du aldri har hørt før. Og noe du ikke kan gå glipp av. tone Åse spiller solo, og Karin Hellqvist og Heloisa amaral spiller Berio og Xenakis. torsdag 15.09. kl 21.00 moHa! er en støyduo med smart musikk som rister i kropp og sinn. Perkusjonisten Per Oddvar Johansen og sopranen Guri Egge er topp utøvere med hvert sitt sett som gjør at den siste kvelden på Nasjonal jazzscene blir en sjangeroverskridende musikkfest. Pris per konsert: 200 (150 for studenter, arbeidsledige og honnør) Få også med deg: Danmark-Norge på Grønland lørdag 10.09. kl 15.00 POiNG blander seg med telemark kammerorkester til denne konserten i Grønland kirke. De skandinaviske komponistkjempene Bent Sørensen og Olav anton thommessen og den unge danske komponisten Simon Steen-andersen er alle fornyere, som Carl Philipp Emanuel Bach var på 1700tallet. Pris: 150/100 mer informasjon og billetter: www.ultima.no

NODE Berlin Oslo

U l ti m a Oslo Contemporary music Festival 08.–17.09.11


Oslo JazzFestival

SiD� 12

Oslo Jazzfestival inntok Mono for første gang i 2008, og festivalhøydepunktene har siden stått i kø på denne intime scenen i Pløens gate. I skrivende stund har Oslo Jazzfestival 2011 booket tre band til denne scenen, og alt tyder på at det igjen blir nye muligheter til å oppleve store ting på Mono.

� p r å T f�re! D

en svenske supertrioen Fire! består av Mats Gustafsson, Johan Berthling og Andreas Werliin, og selv om dette definitivt er en jazztrio, finnes det ingen sjangergrenser når disse tre skaper musikk sammen. De er fryktløse, og her står alt fra garage rock til frijazz på menyen. I Norge forbindes Mats Gustafsson kanskje først og fremst med The Thing, men han er også kjent fra samarbeid med blant andre Peter Brötzmann og Sonic Youth. Johan Berthling har gjestet Oslo Jazzfestival to ganger med bandet Tape og har dessuten bakgrunn fra en lang rekke andre band som for eksempel Sten Sandell Trio og LSB. Wildbirds & Peacebirds-trommeslager Andreas Werliin er yngstemann på laget, men han er like fullt allerede en anerkjent svensk musiker og spiller for tiden også med Dan Berglunds Tonbruket. Fire! platedebuterte i 2009 med «You Liked Me Five Minutes Ago» på Rune Grammofon, og denne våren kommer oppfølgeren med Jim O´Rourke som medvirkende på gitar. Bandet har spilt en rekke klubber og festivaler i Europa, og i 2010 turnerte de i Japan sammen med sistnevnte. I år blir det turné i Sør-Amerika, samt flere spillejobber i Europa inkludert dette Oslo-besøket. Konsert: Tirsdag 16. august

Josef & er�ka

Your HEadl�gh�s Are On

T

rondheimsbandet Your Headlights Are On gjør for tiden en aldri så liten furore her på berget. Denne sommeren står de nok en gang på flere festivalplakater som hos Hovefestivalen og Storåsfestivalen, og i august kommer de tilbake til Oslo Jazzfestival. Jazzstudentene Ingrid Helene Håvik, Lars Ove Fossheim, Anja Lauvdal, Heia Karine Jóhannesdóttir Mobeck og Hans Hulbækmo etablerte Your Headlights Are On i 2008, og bandet debuterte på TEIPfestivalen det året. I august 2009 spilte de på Oslo Jazzfestivals Showcase for unge talenter, og sommeren etter dukket de opp på en lang rekke festivaler inkludert Norwegian Wood, Øya og Pstereo. Det året ble Your Headlights Are On også valgt ut til å være med på samleplaten «Trondheim Calling» og deltok dessuten i finalen til P3s Urørt-konkurranse. Your Headlights Are On spilte på årets by:Larm, og begge konsertene under bransjetreffet fikk strålende kritikker. I etterkant av by:Larm slapp de også sitt selvtitulerte debutalbum bestående av et knippe særdeles vellykkede egenkomponerte låter med referanser til artister som Bjørk, Wildbirds & Peacedrums, Jaga Jazzist og Radiohead. Konsert: Onsdag 17. august

o n o M

D

en svenske duoen Josef & Erika har oppnådd internasjonal oppmerksomhet for sitt unike tonespråk. Duoen har gitt ut tre album og har gjort flere turnéer i Sverige så vel som utenfor hjemlandets grenser. I år spiller de på Oslo Jazzfestival for første gang. Det er vokalist Erika Angell og bassist Josef Kallerdahl som utgjør Josef & Erika. Angell er blant annet kjent fra kritikerroste Thus:Owls, og Josef Kallerdahl er blant annet medlem av MusicMusicMusic som spilte på Oslo Jazzfestival i 2004. Josef & Erica debuterte med «Wallpaper Stories» i 2005, og to år senere kom «Small small small small sounds» som ble Grammisnominert i Sverige. I år markerer duoen tiårsjubileum og er aktuell med utgivelse nummer tre som har fått navnet «Floods». På denne utgivelsen har de beveget seg i en ny retning med arrangementer for tuba, valthorn og flygelhorn. Josef & Erika lager minimalistisk musikk med reflekterte tekster til ettertanke. Duoens komposisjoner er vakre og låner fra blant annet pop, folk og eksperimentell musikk. Lydbildet er preget av Josef Kallerdahls kreative og varierte basspill, og Erika Angells sårbare stemme trollbinder lytteren. Bli med til Mono og la deg forføre! Konsert: Fredag 19. august

Tekst: Lise Gulbransen

Fire!, Foto: Johan Dahlroth

Your Headlights Are On, Foto: YHAO

Josef & Erika, Foto: Miki Anagrius


www.skullerudtorg.no

Meld din interesse nå for Skullerud torg trinn 3 med felles takterrasser, flotte uteområder og dagligvareforretning i underetasjen.

I trinn 3 har vi fokus på energieffektive løsninger, balansert ventilasjon med varmegjenvinning og vannbåren varme som hovedoppvarmingskilde. Grøntområdet strekker seg opp på takterrassen med flott beplanting og klatreplanter på pergolaen. I underetasjen er det planlagt dagligvareforretning og i nærmiljøet finner du de fleste servicefunksjoner samt enkel tilgang til T-bane og buss. Alle leilighetene vil få god standard med romslige balkonger. De fleste leilighetene vil få parkeringsplass i lukket garasjeanlegg. I Skullerud Torg trinn 3 vil det bli enkelt å bo. Ta kontakt med megler for mer informasjon, eller les mer om Skullerud Torg trinn 3 på www.skullerudtorg.no.

Eiendomsmegler Anne May Guerrero-Wilner Tlf.:930 86 323 - E-post: amg@eiendomsmegler1.no Fagansvarlig Eiendomsmegler MNEF Jannike Haga Mohn Tlf.: 98 25 10 25 - E-post: jannike.haga.mohn@eiendomsmegler1.no

Prosjektutvikling/ -ledelse:

Megler:


Oslo JazzFestival

SiD� 14

Med hans evne til å sette tæring etter næring, var det kanskje ikke tilfeldig at nettopp skottene ga Aage Teigen de avgjørende impulsene til hvordan Oslo Jazzfestival skulle komponeres.

m ono k Ø med e t r e J h � JA N

år jeg skal møte Oslo Jazzfestivals gründer på Herr Nilsen til jubileumsintervju, må jeg innledningsvis plage ham med en scene fra fjorårets festival som titt og ofte går i reprise på min indre kino: På podiet for unge talenter i Spikersuppa står en jentunge på 11 år og synger av full hals. Hun synger så rytmisk, rent og uanstrengt at man skulle tro hennes vugge hadde stått i Storyville. Jentungen teller takter akkompagnert av en håndfull ungdommer som knapt er kommet i kvisealderen. Og rundt dem flokker det seg begeistrede foreldre og besteforeldre, tilfeldige turister og folk med festivalpass i en snor rundt halsen. En og annen beveget gledeståre triller også ned over furete og værbitte publikumskinn, mine egne medregnet: For å stille et veldig ledende spørsmål: Er ikke dette det beste tegnet en festivalgründer kan få på at det han dro i gang for 25 år siden stadig er liv laga? – Ja, jøss! Der skulle jeg gjerne vært, svarer han med et lunt smil. Er det noe Aage har vært opptatt av fra første dag, så er det å gi Oslo Jazzfestival en sterk forankring i den tradisjonen der swing er selve hedersordet.

Samtidig skal det være rom for fornyelse og utvikling. Dette har hele tiden vært hans utgangspunkt: Oslo Jazzfestival skal favne bredden i jazzen uten å gå utover alle bredder. Og den skal fremstå som et tydelig alternativ til andre festivaler. – Dette hadde vi klart for oss fra dag 1. Det var ingen grunn til å kopiere de andre norske eller nordiske jazzfestivalene selv om det var mye lærdom å hente derfra. Men de hadde sin profil, og vi skulle ha vår, sier han. Nettopp her øyner vi tegn til en smule irritasjon bak mannens ellers så sindige ytre: – Også lenge etter at vi hadde befestet vår plass som et forum for hele jazzspekteret og kjørt konserter på så lite tradisjonelle klubber som John Dee, Jazid og Blå, ble vi stemplet som en tradjazzfestival. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor kritikerne hadde så vanskelig for å godta hva vi virkelig var. Kanskje henger det sammen med deres trang til å sette merkelapper på alt mulig? Selv vedgår festivalgründeren at hans egen lyttegrense går i nærheten av hiphop, selv om han prøver å ha en dør på gløtt også for det som kommer fra den kanten. – Man bør være åpen for nyskapende musikalske

varianter. Jazzen har alltid vært i bevegelse, funnet nye former, nye uttrykk. Og med årene er jeg selv blitt mindre og mindre opptatt av sjangre Så lenge musikken har kvalitet, spiller det liten rolle hvilken boks den kan puttes i, sier han. Aage retter ryggen der han sitter på Herr Nilsens loslitte sofabenk og vedgår at han er stolt over at Oslo Jazzfestival allerede tidlig i sin historie tro til med egen skole for unge utøvere, Ungdom & jazz (red. anm. Young Star). – Her fanget man opp uslepne musikalske diamanter som fikk instruksjon av erfarne utøvere. Flere av dem har etablert seg som spennende musikere og funnet sin plass i det norske – og internasjonale jazzmiljøet, sier Aage og trekker frem de første navnene han kommer på i farten: Eivind Nordset Lønning og Pål Hausken. – Vi må heller ikke glemme det nye orkesteret innen tradisjonell jazz som også så dagens lys under prosjektet. I dag står Jazzin' Babies i fremste rekke i Europa, rent kvalitetsmessig. Et annet særtrekk ved Oslo Jazzfestival som Aage legger avgjørende vekt på, er festivalens tette tilknytning til byens jazzklubber, et miljø han selv ble en del av allerede tidlig i tenårene, den gangen på 1960-tallet, da Fredensborg-

gutten ble norgesmester i tradisjonell jazz med Trond Liens Sekstett og vant 3. solistpris på sin trombone. Spillejobber ble det også. Han spilte blant annet på sagnomsuste Metropol flere år før han var gammel nok til å få kjøpt billett på samme sted. Noen år senere fant han tilbake til samme miljø, på Amalienborg Jazzhus og New Orleans Workshop, som utøver i

så vel Christiania Jazzband som Per Borthen Swing Department og senere i ministorbandet Christiania 12. Men før han kom så langt, hadde handelsgymnasiasten tatt seg i nakken og studert til siviløkonom ved Handelshøyskolen i Bergen. Heller ikke der slapp han taket i jazzen. Mellom de syv fjell medvirket Aage på sin første plate med bandet Oscar II som kunne skilte med et salg på hele 1 400 eksemplarer.

Da cand. oecon. Teigen returnerte til hovedstaden, var veien tilbake til jazz – og klubbmiljøet kort. Det var også her at tanken om egen festival i Oslo ble diskutert og etter hvert tok form i Aages og de andre jazzvennenes hoder. – Med den erfaringen og de kontaktene som eksisterte i klubbmiljøene, først og fremst ved New Orleans Workshop og Oslo Jazzhus, var det både naturlig og nødvendig at festivalen ble bygget med basis i dem. Men her lar ikke Aage oss gå videre i historien før hans eget hjertebarn, de frivillige funksjonærene, er behørig honorert. – De første årene ble hele festivalen drevet på frivillig basis uten lønnede medarbeidere. Selv ble jeg først ansatt på heltid i 1996 da festivalen ble etablert som stiftelse. Dermed sier det seg selv at den frivillige innsatsen er alfa og omega; uten den hadde festivalen ikke eksistert. Derfor har jeg også alltid lagt stor vekt på å vise de frivillige all den honnør og respekt de fortjener. Det håper og tror jeg at dagens ledelse vil fortsette med. Da festivalbarnet først ble unnfanget, og terminen fastsatt til august 1986, gikk ting raskt. – Vi hentet også sterke impulser utenfra, særlig fra Copenhagen Jazz Festival som vi også har


Oslo JazzFestival

SiD� 15

Aage Teigen møter Benny Carter på Fornebu sammen med Dagsrevyen in 1997. samarbeidet mye med senere. Men det var først da jeg sammen med Christiania Jazzband besøkte Edinburgh Jazzfestival høsten 1985, at brikkene falt på plass. Her var det en ramme og en måte å kjøre løpet på som passet oss godt. Skottland er jo på størrelse med Norge, Edinburgh med Oslo, og nordmenn har mye til felles med skottene når det gjelder lynne og tenkemåte, filosoferer han. Mye kan også tyde på at økonomen Teigen personlig har en del til felles med sine sparsomme brødre i kilt. For er det noe mannen mer enn gjerne understreker, er det hvor viktig det har vært for festivalens overlevelsesevne å kunne sette tæring etter næring og ha balanse i regnskapet.

– Helst bør det også være penger på bok, under­­streker Teigen. Denne holdningen forklarer mye av den imøtekommenheten festivalen ble møtt med, både fra byens myndigheter og fra gode støttespillere i næringslivet. Men selv om jazzfrelste folk i Oslo rådhus fant penger på budsjettet, måtte flere av ildsjelene trå til med garantier på adskillige tusen kroner, inkludert pant i egne hjem, for at den første festivalen skulle få nødvendige kreditter fra bankene. Selv la Aage 30 000 kroner i potten. Dermed falt også de finansielle rammene på plass, og Oslo Jazzfestival kunne se dagens lys. – Det kom som et lite sjokk på publikum og arran­ gører da jeg presenterte programmet vårt i Molde sommeren 1986. Selv om

vi var nervøse før premieren, gikk billettsalg og publikums reaksjoner over all forventning. Folk sto i kø og var virkelig begeistret over at hovedstaden endelig hadde fått sin første jazzfestival. Resten av historien handler om utallige musikalske høydepunkter som Aage har fått oppleve og om ganske mange han gikk glipp av fordi plikten kallet og sjefen selv måtte trå til for å få de siste brikk­ene på plass før en konsert. – Mest minneverdig av dem alle er kanskje konserten med saksofonisten Benny Carter i Oslo Konserthus på mannens egen 90‑årsdag. Det var noe helt spesielt, mimrer Aage og kjenner litt på smaken av den bitre pillen det er å måtte svelge at han ikke fikk med seg Woody Hermans storband

eller Gary Burton, for ikke å snakke om Illinois Jacquet og George Shearing. Du sier selv at du følte deg utbrent på et tidspunkt. Var det surt å måtte kaste inn håndkleet? – Nei, tvert imot. Det generasjonsskifte som festivalen da fikk, måtte komme. Det er livets lov, ganske enkelt. Og den gjelder også for jazzfestivaler. – Jeg gleder meg over at festivalen er inne i et godt spor, og at den nye ledelsen gjør en meget bra jobb med å forene det jeg alltid mener må prege festivalen: Kvalitet er viktigere enn kvantitet. Savner du å være i begivenhetenes sentrum når våren kommer og programmet for årets festival skal presenteres? – Nei, det gjør jeg ikke. Det jeg derimot alltid

kommer til å savne er det sosiale fellesskapet, alle de hyggelige folkene, både blant artister, ansatte og frivillige.

Tekst: Johnny Gimmestad Foto: Lars H. Kurverud / Leif Pedersen / Hank O'Neal

Ekslusiv agent for Norge, Hellstrøm Flygel & Piano t. 22 28 90 77 www.hellstrompiano.no post@hellstrompiano.no


Oslo JazzFestival

SiD� 16

Hun spiller ikke jazz og er ikke jazzmusiker, men i august kommer Susanne Sundfør til Oslo Jazzfestival sammen med fire keyboardister for å presentere bestillingsverket «A Night at Salle Pleyel».

t gh � N

S

usanne Sundfør er et særegent talent som tross en kompromissløs tilnærming til både musikk og karriere, har maktet kunststykke å bli kritikeryndling og popstjerne på samme tid. Og i august kommer hun til Oslo Jazzfestival 2011 med bestillingsverket "A Night at Salle Pleyel". Med seg har Sundfør et håndplukket stjernelag av norske keyboardister. Konserten finner sted på Sentrum Scene 18. august og er et samarbeid med Ladyfest. Fostret opp på a-ha og Cat Stevens 25 år gamle Susanne Sundfør kommer fra film- og jazzbyen Haugesund. Her tok hun pianotimer og ble fostret opp på farens samling av a-ha og Cat Stevens. Ellers var Sundfør opptatt av film, men hun var visstnok også en ivrig lesehest. Etter ungdomskolen gikk Susanne Sundfør på musikklinjen ved Skeisvang videregående skole. Der fikk hun undervisning i piano og klassisk sang. Som 19-åring flyttet hun til Bergen. Her studerte hun engelsk litteratur og kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, samt begynte sitt samarbeid med den anerkjente produsenten Geir Luedy.

Med by:Larm som springbrett I 2006 imponerte Susanne Sundfør mange da hun spilte på bransjetreffet by:Larm

�t

i Tromsø, og kort tid etter slapp hun singelen «Walls» som ble en de mest spilte norske singlene det året. Men det var under by:Larm i 2007 at Sundfør for alvor slo gjennom som artist, og i mars det året slapp hun sitt selvtitulerte debutalbum. Albumet lå på VG-lista i nærmere seks måneder, og sommeren 2007 nådde hun ut til publikum over hele Norge da hun spilte på en rekke norske festivaler inkludert Hovefestivalen og Øya. Milepæler i kø Siden gjennombruddet i 2007 har milepælene stått i kø for denne Haugesunds-jenta. I 2008 kom «Take One» som er en helakustisk innspilling av debutalbumet, og i 2010 kom «The Brothel» som ble hyllet av kritikere og var nok en salgssuksess. Sistnevnte ble dessuten også lansert i utlandet og brakte Sundfør ut i Europa. Sammen med Shining, Moddi og Casiokids mottok Susanne Sundfør en million norske kroner fra a-ha i forbindelse med bandets avskjedsturné i 2010. Stipendet skal bidra til artistenes internasjonale karriere. For tiden når Susanne Sundfør for øvrig ut til ytterligere nye publikumsgrupper gjennom sitt samarbeid med svenske Timbuktu og singelen «Kapitulera». Først og fremst artist Samtlige av Susanne Sundførs album er blitt meget

godt mottatt av både kritikere og bransje, og hun ble Spellemanns-nominert i klassene for kvinnelig artist og årets nykommer for debutalbumet «Susanne Sundfør» mens hun for «The Brothel» ble nominert

i hele tre klasser: Kvinnelig artist, tekstforfatter og populærkomponist. Men sammen med Ane Brun har Susanne Sundfør stått i spissen for en debatt om det de oppfatter som et kunstig og antikvarisk skille

mellom kvinner og menn i Spellemannsprisens klasser. Da Sundfør gikk av med seieren i klassen for kvinnelig artist under 2007-utdelingen, uttalte hun følgende i takketalen sin: «Jeg er først og fremt artist og ikke først


Oslo JazzFestival

S�lle

SiD� 17

l E y E l P

og fremst kvinne.» Og i forbindelse med 2010-utdelingen skapte hun ytterligere debatt både innad i musikkbransjen og i media da hun trakk «The Brothel» fra nominasjonslisten i klassen for kvinnelig artist. Susanne Sundfør mottok for øvrig Spellemann­ sprisen i klassen for popu­ l­ær­komponist for «The Brothel». Kompromissløs popstjerne Til tross for at hun ignorerer kommersielle normer og kompromissløst definerer premissene for egen musikk og karriere, har Susanne Sundfør ikke bare blitt hyllet blant kritikere og i bransjen, hun har også nådd ut til et bredt publikum og blitt popstjerne i Norge. Susanne Sundfør er i dag en av Norges fremste komponister og låtskrivere. Hun blir sammenliknet med artister som Joni Mitchell og Carole King, og musikken hennes har referanser til artister som Radka Toneff, Rufus Wainwright, Carly Simon og Thomas Dybdahl. Sundførs komposisjoner henter elementer fra folk, jazz og klassisk så vel som pop og rock, og tekstene hennes er ofte forankret i egne opplevelser. Og nå er Sundfør klar med sitt første bestillingsverk. Men blir det jazz? «A Night at Salle Pleyel» ble opprinnelig bestilt av Ladyfest gjennom

Konsertforeningen Blå, men ble av praktiske årsaker ikke fremført under årets Ladyfest. Og da Oslo Jazzfestival fikk tilbud om å overta urfremføringen av verket, ble vi henrykt, men vi forventer ikke at dette er jazz.

På bestilling fra årets Ladyfest fikk Susanne Sundfør frie tøyler til å komponere et verk der grenselandet mellom pop og klassisk musikk utforskes. Sundfør dro til Paris for å skrive bestillingsverket, og

inspirasjonen til verkets tittel kom etter en konsertopplevelse i den parisiske konsertsalen Salle Pleyel der Sundfør hørte en russisk pianist spille Rachmaninoff og Stravinskij fremført av et stort orkester.

«A Night at Salle Pleyel» er komponert for fem Blofeld-synthesizere og skal fremføres på Sentrum Scene sammen med et stjernelag av norske keyboardister. Besetningen er håndplukket av Sundfør og består av Ådne Meisfjord fra 120 Days, Øystein Moen som blant annet spiller med Jaga Jazzist og Puma, Morten Qvenild fra blant annet Susanna & The Magical Orchestra, In The Country og The National Bank og Christian Wallumrød som først og fremst fronter Christian Wallumrød Ensemble, men som også er kjent fra band som Close Erase. I skrivende stund er det ingen som har hørt «A Night at Salle Pleyel», men med bakgrunn i Susanne Sundførs meritter pr. dags dato, er det bare å skape seg høye forventninger til urfremføringen av verket på Sentrum Scene. Undertegnede venter absolutt ikke at dette blir en jazzkonsert, men jeg la merke til at Sundfør nylig uttalte til Dagsavisen at verket har elementer av jazz. Og vi kommer heller ikke bort fra det faktum at flere av keyboardistene som hun skal ha med seg, ikke er helt fremmed for å improvisere. Men ingenting av dette er vesentlige poenger. Denne kvelden blir uansett meget spennende, og jeg gleder meg til å være til stede.

Tekst: Lise Gulbransen Foto: EMI


Oslo JazzFestival

SiD� 18

Med en varm og fløyelsmyk stemme og en uredd tilnærming til sjanger, har Lizz Wright blitt omfavnet av publikum langt utover hjemlandets grenser, og her i Norge er hun et etterspurt navn på jazzfestivalenes plakater.

��� � h g � r W

nspirert av blant andre Nina Simone, Cassandra Wilson og Joni Mitchell, er Lizz Wright en lidenskapelig vokalist som stolt holder USAs musikalske arv i hevd. Og i tillegg til å bære preg av de musikalske omgivelsene hun kommer fra, lar hun egen oppvekst og bakgrunn skinne gjennom i musikken hun formidler. «Fellowship» Hittil har Lizz Wright gitt ut fire album, og hennes nyeste innspilling, «Fellowship» er en gospelbasert hyllest til egne musikalske røtter samtidig som de amerikanske sørstatenes historie også har inspirert repertoaret. «Fellowship» er bygget opp rundt Bernice Reagons låt «I Remember, I Believe»

som i all sin enkelhet formidler en historie som enhver amerikaner av afrikansk avstamming nok kjenner seg igjen i. For øvrig er låtvalget på albumet svært sammensatt med bidrag fra så vidt forskjellige opphavspersoner som Jimi Hendrix, Gladys Night, Joan As Police Woman og Me‘Shell Ndegéocello som har signert tittelsporet og som også spiller på platen. Gospelbakgrunn Lizz Wright har først og fremst en bakgrunn fra gospel. Hun er født og oppvokst i den amerikanske byen Hahira, Georgia, og faren var både prest, pianist og kirkens musikalske leder. Som prestedatter, begynte hun tidlig å synge og spille piano i kirken, og i skoleårene sang hun i kor.

Wright studerte sang ved Georgia State University i Atlanta, samt The New School i New York og i Vancouver. I studietiden ble veien fra gospel til jazz og blues kort, og hun endte raskt opp med stort sett kun å synge jazz både solo og som en del av vokalkvartetten In the Spirit som hun ble medlem av i 2000. Platedebut og salgssuksess In the Spirit var en Atlantabasert gruppe som ble meget populær lokalt, men i 2002 nådde Lizz Wright også ut til publikum over hele USA gjennom sin deltakelse i en hyllestturné til Billie Holiday. Året etter fikk Wright platekontrakt med Verve og debuterte med albumet «Salt» som gikk helt til toppen av de amerikanske

jazzlistene og ble en av 2003s mest lovpriste utgivelser i USA. «Salt» er en elegant blanding av jazz, blues og soul mens oppfølgeren «Dreaming Wide Awake» er en mer gitar- og folkbasert innspilling. Dette albumet ble en stor kommersiell suksess. I 2008 fulgte «The Orchard» som består av en stor andel egneskrevne låter og som beveger seg mer i retning av debuten. Også denne utgivelsen ble meget godt mottatt. Sing the Truth! Sine samarbeidspartnere velger Lizz Wright med omhu, og de kommer alltid fra øverste hylle. Hun har blant annet jobbet sammen med Brian Blade, Danilo Perez, Chris Potter, Bill Frisell, Toots Thielemans og

Calexico-medlemmene Joey Burns og John Convertino. Med utgangspunkt i en hyllest til Nina Simone, samarbeider Lizz Wright også med Angelique Kidjo og Dianne Reeves i prosjektet Sing the Truth! som gjester Moldejazz denne sommeren. Til Oslojazz for første gang Lizz Wright er et etterspurt navn på jazzfestivalenes plakater både her i Norge og ellers i Europa. Hun har gjestet en rekke norske festivaler og har spilt i Oslo ved flere anledninger, men når hun i år kommer til Oslo Jazzfestival for å spille på Sentrum Scene, blir det første gang hun står på festivalplakaten i hovedstaden.

Tekst: Lise Gulbransen Foto: Shervin Lainez

I 2010 lanserte Oslo kommune et kulturkort for ungdom mellom 16 og 20 år, og i år kan kortet benyttes på utvalgte konserter i regi av Oslo Jazzfestival.

O

� m r o k r Kul�u for ungdo

slo kommunes kulturkort gir ungdom mellom 16 og 20 år rabatt på billetter til kulturarrangementer i Oslo. Kortet er gratis og kan bestilles på www.oslokulturkort.no. – Det var en selvfølge for Oslo Jazzfestival å bli en del av denne ordningen. Festivalen har helt siden midten på 1990-tallet hatt et

særlig fokus på ungdom gjennom blant annet undervisningsprosjektet Ungdom & Jazz og konsertserien Showcase for unge talenter. Da Statkraft ble hovedsponsor for festivalen, lanserte vi også Young Star som inneholder et undervisningsprosjekt, en konsertserie og et stipend,

sier daglig leder Edvard Askeland. Under Oslo Jazzfestival 2011 gir kulturkortet blant annet rabatt på billetter til konsertene med Bugge Wesseltoft og Susanne Sundfør på Sentrum Scene. På disse to konsertene er det fri aldersgrense på galleriet. Billettene koster

kr. 190,– og kan kjøpes på www.billettservice.no. – Flere konserter vil komme til etter hvert, men tilbudet begrenser seg til spillesteder uten alkoholservering som Kulturkirken Jakob og Oslo domkirke, sier Askeland. Se www.oslokulturkort. no for informasjon om hvilke kulturinstitusjoner som er en del av ordningen og en

kalender med en oversikt over hvilke konserter, forestillinger og utstillinger som kortet gir rabatt til.

Tekst: Lise Gulbransen


Jambalaya - Gumbo - Missisippi Mussels - Blackened Salmon - Ribs BBQ Shrimp - Cajun Hot Wings - Cheese Cake - Cajun Popcorn - Crawfish Boil !

Tirsdager & Torsdager i Bakgården:

LIVE MUSIC - Jazz - Blues - Cajun - Zydeco 8 - 17 Juni & 15 - 27 August:

Orkester hver kveld fra kl 20:00

Sommerparty - Firmafest - Jubileum ? Kom til vår egen Bourbon Street & Cajun Café og prøv ekte Crawfish Boil ! Lunsj fra kl 11:30 - A la carté fra kl 15:00

en sann broadway-komedie

av stePhen temPerley oversatt av runar borge regi teodor janson Premiere 15. sePtember 2011

Rosenkrantz gate 7 0159 OSLO Telefon 22 41 11 10 post@neworleans.no www.neworleans.no

www.billettservice.no - 815 33 133 815 52 400 - Chat Noir: 22 83 22 02

e t a bl. 1 9 1 2


Oslo JazzFestival

SiD� 20

The right kind of interaction er en av flere vakre karakteristikker som en av Englands fremste jazzskribenter ga den andre platen til Karin Krog og Bengt Hallberg, Two Of A Kind, da den kom ut i 1984. Alt tyder på at det også blir the right kind of interaction når de to på ny opptrer sammen for et norsk publikum.

m So

å

komm� h��m S K

arin Krog om samspillet med Bengt Hallberg: – Det var veldig spesielt å gjøre en konsert med ham igjen. Vi hadde ikke hatt så mye tid til å øve, og jeg var ganske spent på hvordan det ville være. Men etter litt «Husker du den?» og «Kan du den ennå?», ja, så satt det alt sammen. Det kjentes som å komme hjem 15 år etter at vi spilte sammen sist. Karin Krog blir varm i røsten og smiler hørbart gjennom mobilen med tanke på hvordan det var å ta opp den musikalske tråden med Bengt Hallberg. For da den ubestridelige nestor i svensk jazz gjorde comeback etter 12 års fravær på grunn av sykdom i nær familie, var hun en av dem han gjerne ville ha med seg. Etter å ha varmet opp med en bejublet konsert i Hallbergs hjemby Gøteborg i mars, stiller duoen på Oslo Jazzfestival fredag 19. august på Nasjonal jazzscene Victoria. – Han liker å være ute og spille igjen. Det er ingen

tvil om det. Og ja, jeg tror han er skikkelig spillesugen. Men vi har ikke planer om flere konserter sammen foreløpig. Så dette blir eksklusivt for Oslos jazz­ publikum, sier Karin Krog. Nå var det ikke bare hjemmepublikummet i Gøte­ borg som satte pris på at deres egen jazzstjerne har funnet veien tilbake på podiet. Også svenske kritikere likte hva de hørte, så vel fra Hallberg selv som fra Karin Krog: I det anerkjente jazzbladet Orkester Journalen slår anmelder Christer Nilsson fast at Hallbergs spill både er humoristisk og leveres i et finslepet tonespråk, med stemningsladede nyanser og total rytmisk kontroll. Samspillet dem imellom høster også rikelig med godord. Det samme gjør Karin Krogs stemme som anmelderen mener kom særlig til sin rett da hun innledningsvis «usynlig» sang «I ainít there». Hvordan var det å stå på podiet med Hallberg i Gøteborg? – Han er jo så utrolig dyktig og lett å spille

sammen med. Han behersker alle sjangre fra tidlig sving og bebop til mer moderne ting. Og selvfølgelig den særegne, svenske tonen med sterke røtter i folkemusikken. På det området var han jo en pioner allerede som 18-åring da han spilte inn «Ack Värmeland, du sköna», sammen med Stan Getz så tidlig som i 1951, sier Krog og fortsetter: – Denne allsidigheten hans gir en veldig frihet til å velge repertoar innen ulike stilarter, og det er vel det som er den røde tråden i det vi har gjort sammen både på plater, TV-opptredener og konserter i Sverige og Norge. Og dere stiller med det samme repertoaret i Oslo? – Ja, vi har ikke endret noe på det. Det blir en hovedvekt på svingende standardlåter med enkelte mer nyskrevne ting blant annet fra komponistduoen Leiber & Stoler som blant annet skrev flere kjente Elvis-låter. – I sin soloavdeling henter Hallberg mye av sitt materiale nettopp fra svensk folkemusikk. Selv har jeg også valgt en svensk låt jeg

liker godt: «Underbart er kort» av Povel Ramel. Men å synge svensk folkemusikk overlater jeg til dem som kan det bedre enn meg. Hva er det dere to tilfører hverandre? – Først og fremst en veldig glede over musikken, og så trives vi sammen, spiller ball, lar idéer og impulser boble. Med ham er det så lett å ta imot og så lett å gi. Noen «Love Me Tender» kan vi ikke vente oss? – Nei, den er nok for uttværet … Men låtene til de to Elvis-komponistene er riktig morsomme. Hva betyr det for deg å stille foran mikrofonen når Oslo Jazzfestival feirer sitt 25-årsjubileum? – Det er jeg svært glad for. Det er veldig hyggelig å få lov å være med på akkurat det. Har du selv noen spesielle minner fra Oslo-festivaler der du har medvirket? – Den første gangen jeg skulle være med var sammen med pianisten Kenny Drew og bassisten Niels-Henning Ørsted Pedersen som jeg hadde

gjort flere plateinnspillinger med. Kenny var ganske syk på den tiden. Han led av kreft, men Niels-Henning ba ham innstendig om å prøve å stille. Hvis han bare følte seg frisk nok til å spille, kunne han ta en egen heis opp til scenen i Gamle Logen hvor konserten skulle gå av stabelen. Og Kenny sa ja, men to dager før konserten døde han. Hva skulle vi gjøre? Hans bortgang var veldig trist, men vi ønsket heller ikke å avlyse. Gode råd var dyre, og da stilte John Surman opp og hjalp oss, og vi fikk gjennomført. Det ble en spesiell konsert.

Tekst: Johnny Gimmestad Foto: Erik Fuglseth


Oslo JazzFestival

SiD� 21

– Da jeg fikk Young Star-stipendet fra Statkraft under Oslo Jazzfestival i fjor var det ingen tvil: Nå skulle det bli plate, forteller Kristoffer Kompen.

fer � o � S i r K

n e p m o K

St�tkr�fts YOung ���r 2�1�

rombonist Kristoffer Kompen er utdannet ved Musikkonservatoriet i Kristiansand og Norges Musikkhøgskole. Han har markert seg gjennom band som Jazzin’ Babies, Kompen/ Værnes Kvintett og Hoo Ray, samt som initiativtaker og drivkraft i ensembler som svensknorske Union Rhythm Kings som debuterte under Oslo Jazzfestival 2008, og Kaba Orchestra som debuterte med utsolgt hus og prosjektet «Tribute to Ella Fitzgerald» under Oslo Jazzfestival 2010. I forbindelse med platelanseringen for Kristoffer Kompens første plateutgivelse i eget navn, slo jeg av en liten prat med ham. – Oslo Jazzfestival har spilt en sentral rolle i min musikalske utvikling, forklarer Kompen. – Selv da jeg gikk i korps likte jeg å improvisere og spille uten noter, men det var først da jeg fikk være med på festivalens prosjekt «Ungdom & jazz» under ledelse av trompetisten Tore Jensen at jeg begynte å øve skikkelig på å

improvisere og lære meg jazzlåter. Dette var samme år som jeg begynte på videregående. Prosjektet startet i januar og endte opp med en konsert på Saras Telt under festivalen i august. – Jeg husker fremdeles denne konserten godt, og at jeg øvde mye. Jeg var vel egentlig ganske redd for å drite meg ut, ler han. – Det gikk heldigvis ganske bra på Saras Telt, og senere fikk jeg kontakt med mange musikere som hadde vært på konserten. Dette var et stort øyeblikk! Og det er det jo egentlig alltid når jeg får spille konsert under en Oslo Jazzfestival. – I samarbeid med Oslo Jazzfestival fikk jeg etablert Union Rhythm Kings mens jeg studerte i Stockholm. At Oslo jazzfestival samarbeider med musikere på denne måten muliggjør nye band og prosjekter som ellers ville vært vanskelig å få til. Kristoffer Kompen har turnert med Rikskonsertene, teaterproduksjoner og en mengde band og ensembler innen jazz og beslektet musikk. Hittil har han deltatt

på ti innspillinger, og denne våren slipper han sitt første album i eget navn med det relativt nye bandet Kompen Quintet. Albumet har fått navnet «Short Stories Of Happiness», og samtlige låter er skrevet av Kompen. Dette er swingende jazz med melodiøse linjer, masse energi og en haug referanser tilbake til jazzhistorien. – Parallelt med øvelser og spilling innen flere av jazzens stilarter som hotjazz, swing, bop og så videre, har jeg sittet mange dager på øverommet ved Norges Musikkhøgskole og skrevet egen musikk. Det er nok naturlig at improviserende musikere også ønsker å komponere. – Prosessen med å skrive og øve på egne låter har vært lang og ikke nådd så veldig mange utenfor mitt eget lille øverom. Det er stort sett svingende låter med harmonier og melodier jeg synes er vakre. Rett og slett musikk jeg selv liker, smiler Kompen. – Men høsten 2009 bestemte jeg meg for å få spilt inn noe av musikken. Jeg husker jeg lukket øynene

hold deg oppdatert på lokale nyheter i sommer! App: dittOslo - Mobil: m.dittoslo.no

på et hotellrom i Sogndal og forestilte meg det perfekte bandet til min musikk. Etter fire telefonsamtaler og fire positive svar, var bandet på beina. Kompen Quintet er et stjernelag bestående av Eirik Hegdal på saksofon, Eyolf Dale på piano, Jo Skaansar på bass og Andreas Bye på trommer i tillegg til Kompen selv på trombone. Her samles et knippe unge, men samtidig også etablerte musikere som alle har gjort seg bemerket på jazzscenen de siste årene. – Våren 2010 gikk vi i studio, og det var en fantastisk opplevelse. Det er vanligvis er en god del stress å være i studio, men da vi spilte inn «Short Stories Of Happiness», ble det motsatt. Det ble en fin ro og positiv stemning i studio. Og det tror jeg man også kan høre når man hører på plata. Selv om det er mye energi i låtene, er det ingen som stresser. Under fjorårets Oslo Jazzfestival mottok Kristoffer Kompen Statkrafts Young Star-stipend for 2010, og juryen som bestod av

musikerne Bugge Wesseltoft og Susanne Wallumrød, Blå-gründer Martin Revheim og Stein Dale fra Statkraft, uttalte blant annet følgende om ham i tilknytting til prisutdelingen: «Som musiker ser juryen på prisvinneren som en kreativ tradisjonsbærer og utøver som yter stor respekt i et bredt felt av musikere og publikum.» – Stipendet ga meg muligheten til å ta et stort skritt videre, og jeg gleder meg nå veldig til platelanseringen, men også til å komme tilbake til Oslo Jazzfestival for å delta i markeringen av 25-årsjubileet, avslutter Kompen. Under årets festival skal Kristoffer Kompen delta på Oslo Jazzfestivals jubileumskonsert i Den Norske Opera & Ballett på åpningsdagen. I tillegg runder han av festivalen med Kompen Quintet på Herr Nilsen lørdag 20. august.

Tekst: Lise Gulbransen Foto: Andreas Ulvo


Oslo JazzFestival

SiD� 22

Tom Harrell er utvilsomt en av jazzens virkelig store melodikere. Han er kreativ og kompromissløs, og med over 20 kritikerroste utgivelser i eget navn, er han en av samtidens største amerikanske jazztrompetister.

k s � er g k er � � En o k n A � e m �

rompetist, komponist og arrangør Tom Harrell ble født i Urbana, Illinois, men flyttet til San Francisco Bay Area som liten. Han begynte å spille trompet i 8-årsalderen, og innen Harrell var 13 år, var han i full gang med å spille konserter med lokale band. Dizzie Gillespie Tom Harrells karriere er imponerende, og han spilt med utallige store navn innen jazzen, men da jeg spurte ham hva som har vært det største øyeblikket hittil i karrieren, svarte han uten å nøle: – Å jobbe med Dizzie Gillespie. Først og fremst var han et stort menneske. Han er nok den største personen jeg noensinne har møtt. Du kunne se hvordan han relaterte musikken og livet. Du kunne se hvordan musikk­ en og livet var integrert i ham. Han hadde en positiv holdning til livet og musikk­ en. Han skapte den mest fantastiske musikken som noensinne er blitt laget, bebop. Han åpnet døren til musik­ere og til denne musikken som alle ble preget av. Lang fartstid med Phil Woods I 1969 ble Tom Harrell uteksaminert fra Stanford University med eksamen i musikkomposisjon, og han ble deretter med i Stan

Kenton’s Orchestra som han spilte med ut året. Etter å ha forlatt Kenton, spilte Harrell med en rekke band og orkestre som Woody Herman’s Big Band, Horace Silver Quintet, Lee Konitz Nonet og Mel Lewis Orchestra. I tillegg spilte han etter hvert inn album med blant andre Bill Evans, Ronnie Cuber, Bob Brookmeyer, Lionel Hampton, Joe Lovano, Art Farmer og Charlie Haden Liberation Orchestra, og i perioden 1983 – 1989 var Harrell medlem av Phil Woods Quintet som han laget syv album sammen med. Du spilte en sentral rolle i Phil Woods Quintet i 1980-årene. Hvordan var det å jobbe med Woods? – Det var en stor opplevelse. Phil vet hva han vil. Han hadde alltid en klar visjon om hvordan han ville at bandet skulle låte. Det var også en samarbeidsånd i bandet fordi han ville spille komposisjoner fra de forskjellige bandmedlemmene. Han inviterte alle til å komme med sanger. Vi turnerte i stor utstrekning, og samarbeidet med ham er mest sannsynlig det som har gitt meg størst eksponeringen som trompetist og komponist. Arrangør, komponist og bandleder Siden 1989 har Tom Harrell ledet egne grupper, vanligvis kvintetter, men tidvis

utvidede ensembler som kammergrupper med strykere og storband. Han har spilt på stort sett alle store jazzklubber og festivalarenaer med egne prosjekter, og han kan vise til over 20 innspillinger i eget navn. Tom Harrell er også en meget produktiv arrangør og komponist. Han har blant annet komponert og arrangert musikk for Carlos Santana, Metropole Orchestra, DR Big Band og Vanguard Jazz Orchestra. Og Harrells komposisjoner har blitt innspilt av en rekke andre kjente jazzartister som Ron Carter, Joe Lovano, Kenny Barron, Art Farmer, Chris Potter, Tom Scott, Steve Kuhn, Kenny Werner og Hank Jones. Tom Harrell Quintet I motsetning til hans innspillinger under RCA Records/ BMG-årene (1996 – 2003) der mye av fokuset hans var på prosjekter som involverte store ensembler, storband og kammerorkestre, er Harrells nye innspillinger en demonstrasjon av hans ferdigheter som leder av en stram og mindre enhet. Han har nå laget fire album med dagens kvintett som består av tenorsaksofonisten Wayne Escoffery, pianist Danny Grissett, bassist Ugonna Okegwo og trommeslager Johnathan Blake. Kvintetten er kjent for den sterke kjemien mellom

musikerne og det karakteristiske lydbildet som primært tar utgangspunkt i Tom Harrells komposisjoner som kombinerer tilgjengelige melodier med komplekse og groovebaserte rytmer og sofistikerte harmoniske teksturer. – Dette er en mulighet for meg til å samarbeide med musikere fra post-Wynton Marsalis-generasjonen. Det er mange ting som skjer nå, som er interessante, og jeg lærer hele tiden. Alle musikere prøver jo å gjøre det samme; å kommunisere sine tanker og følelser på en ny måte. Jeg tror at de ordene jeg ville velge for å beskrive dem gjelder for hver av dem: Wayne, Ugonna, Danny og Johnathan. De er alle innovative, har sin egen unike stil, kommuniserer bra med publikum og jobber godt sammen, forteller Tom Harrell når han blir spurt hva denne perioden har betydd for ham som musiker og bandleder. – Det er en spesiell kjemi mellom alle medlemmene i gruppen. Det er flott å ha et fast band. En av de tingene som jeg lærte fra tiden med Phil Woods og Horace Silver, er at når du har den samme gruppen med musikere, hjelper det virkelig musikken fordi du vet hvordan hvert enkelt medlem vil reagere i forhold til hverandre. Denne typen setting fører også til at musikerne tør å ta sjanser. Og det

er en varm stemning. Jeg skriver stadig nye sanger for å skape friskhet, og det er gøy å skrive for disse musikerne. Plateaktuell Våren 2011 er kvintetten igjen plateaktuell med «The Time of the Sun» som slippes i disse dager. – Dette er det fjerde albumet med denne kvintetten, og alle spiller stadig sterkere, og gruppens samspill er enda mer tydelig på dette albumet. Jeg tror at med hvert nye album blir ting stadig bedre. Mine komposisjoner er springbrettet for gruppen, men det er gruppen som gjør musikken levende. Schizofreni Tom Harrell lager intelligent, følelsesladet, frisk og tilgjengelig musikk som gnager seg inn i sjelen din og blir der, og tross schizofrenidiagnosen som han er åpen om, er han blitt en innflytelsesrik figur som jazztrompetist og komponist. Navnet hans er blitt registrert på over 260 album, og han fortsetter aktivt å komponere, lage plater og turnere rundt i verden.

Tekst: Frank Sandøy Foto: JL Neveu


Oslo JazzFestival

SiD� 23

Fotograf Hank O’Neal har en sterk tilknytting til Oslo Jazzfestival. Han har vært på hele 15 festivaler og har tatt utallige fantastiske bilder både på, foran og bak scenen. I anledning 25-årsjubileet kommer han tilbake, og denne gangen inviterer han til fotoutstilling med bilder fra tidligere festivaler.

Oslo �a�fest�v�� n se n i � � er m � k g�enn�m D

Cab Calloway med to fans på Grand Hotel i 1987.

a beslutningen om å arrangere en jazzfestival i Oslo ble tatt i mai 1986, var gode råd dyre. Ikke en eneste musiker var kontaktet, og en jazzfestival uten amerikanske musikere var nærmest utenkelig. Etter sterke anbefalinger fra Randi Hultin, tok Aage Teigen kontakt med Hank O’Neal, og det var en beslutning som skulle vise seg å være gull verdt. Som fotograf, plateprodusent og arrangør, har Hank O’Neal en enorm kontaktflate som ble til meget stor nytte for Oslo Jazzfestival

de første årene. Han bistod festivalen med booking av amerikanske musikere, og han skrev utførlige reportasjer om festivalen i tidsskrifter som Jazz Times og Mississippi Rag. O’Neal har selv vært til stede på hele 15 festivaler i perioden fra 1986 til 2006. Han har dokumenterte samtlige av disse festivalene gjennom bilder, og under 20-årsjubileet i 2006 mottok han Oslo Jazzfestivals pris for sin mangeårige innsats for festivalen. I anledning Oslo Jazzfestivals 25-årsjubileum

kommer Hank O’Neal tilbake til Oslo, og denne gangen inviterer han til en eksklusiv fotoutstilling med et utvalg av bildene han har tatt på festivalen. Utstillingen åpner mandag 15. august og skal finne sted på Bare Jazz. Bildene kan ses hver dag frem til og med lørdag 20. august i Bare Jazz sine åpningstider som er 10.00 til 24.00.

Tekst: Lise Gulbransen Foto: Hank O’Neal

Han har spilt med Seal, Norah Jones og Joni Mitchell og er stjernenes favorittrommis. Lørdag 20. august kommer den bejublede Brian Blade til Norge for å spille på Oslo Jazzfestival med sitt Fellowship Band.

d er e � m n s � le m � � m e �ro ng � m B

rian Blade kommer fra Shreveport, Louisiana. Her vokste han opp i et miljø fylt med gospel- og soulmusikk, og som niåring begynte han å spille fiolin, men dette kom til å bli en kortvarig karriere. Da Blade var 13, begynte han med det som skulle komme til å bli hans store lidenskap og hans gjennombrudd som musiker. Inspirert av broren Brady Blade, begynte han å spille trommer. Fra Bob Dylan til Daniel Lanois I 18-års alderen ble Brian Blade nysgjerrig på musikken til storheter som John Coltrane, Charlie Parker, Joni Mitchell og Miles Davis. Han flyttet samtidig til New Orleans for å studere og kom på den måten i kontakt med et stort spekter av musikere og gikk i lære hos flere av mesterne som

hadde tilhold i byen inkludert Ellis Marsalis og Herlin Riley. Brian Blade etablerte seg tidlig som en allsidig og dyktig trommeslager. Han spilte på platene til blant andre Bob Dylan, Joshua Redman og Kenny Garrett, og ved inngangen til 2000-tallet var Blade en godt etablert musiker som stadig prøvde ut forskjellige stilarter. Han samarbeidet også med blant andre Bill Frisell, Chris Potter, Emmylou Harris og Marianne Faithful, og siden 2000 har Blade spilt fast i Wayne Shorter Quartet sammen med Danilo Perez og John Patitucci. For tiden er Brian Blade også aktiv i fusiontrioen Black Dub sammen Trixie Whitley og superprodusenten Daniel Lanois. Denne trioen ble dannet i 2009, har utgitt ett album og er aktuell på europeiske festivaler denne sommeren.

«Mama Rosa» For Brian Blade er det ikke nok med fiolin og trommer, og i 2009 ga han ut sitt første album som singer/ songwriter. «Mama Rosa» er resultatet av mange års låtskriving og demoopptak som ikke var ment for andres ører, men med god oppmuntring fra Daniel Lanois ble hobbyprosjektet til slutt en vakker plate og Europa-turné tidligere i år.

Brian Blade & the Fellowship Band Da Blade var 27 år, i 1998, ga han ut sitt første album, «Brian Blade Fellowship», med pianist Jon Cowherd, saksofonistene Myron Walder og Melvin Butler, gitarist Dave Easley og bassist Chris Thomas. I 1999 ble gitaristen Kurt Rosenwinkel også med på Fellowship-laget. Samme år kom albumet «Perceptual», og hele ti år etter Brian

Blades albumdebut kom «Season of Changes» som er den tredje og foreløpig siste utgivelsen til Brian Blade & the Fellowship Band. Bandet beveger seg i åpne landskap sterkt forankret i jazzens språk, men uten frykt for å låne fra andre sjangre. Lydbildet er lyrisk med en melankolsk undertone. Lørdag 20. august spiller Brian Blade & the

Fellowship Band på Nasjonal jazzscene Victoria, og med seg har Blade Melvin Butler og Myron Walden på saksofon, Jeff Parker på gitar, Jon Cowherd på piano og Chris Thomas på bass.

Tekst: Ida Charlotte Wesetrud Nikolaisen Foto: Megan Holmes


Oslo JazzFestival

SiD� 24

Med sin nye trio byr Nils Petter Molvær nok en gang på noe nytt, noe annerledes og noe som går en mer rocka vei enn noe annet som er signert NPM.

S�lvdrevn e musik�re

v � r d o � tr t d o �g F

ørste gangen undertegnede opplevde denne trioen var på fjorårets Punktfestival i Kristiansand der de spilte for et begeistret publikum som satt igjen med solid bakoversveis – nesten bokstavelig talt. Mer rocka og heftig enn før, gir Molvær med sin nye trio oss et massivt lydbilde der musikerne pusher hverandre frem og til siden og tilbake. De to han har med seg, Stian Westerhus på gitar og Erland Dahlen på trommer, tilfører hver sin egenart og groove og bidrar til å skape noe annerledes og forfriskende nytt for oss som har vært med NPM «hele veien». Stian Westerhus Stian Westerhus er en av våre mest hardtarbeidende og hardtspillende gitarimprovisatører, og på rullebladet har han blant annet Jazzintro-seier med Puma i 2006 og Sparebanken MidtNorges jazzstipend i 2010. Soloprosjekter og duo med Sidsel Endresen er andre meritter denne mannen kan skilte med.

Erland Dahlen Erland Dahlen er også kjent som trommeslager i Madrugada i perioden 2004 – 2008, men han har opptil flere ben i både rock – og jazzleirene. Som studiomusiker, mottok han Gammlengprisen i 2010, og han har bidratt på plater med blant andre Hanne Hukkelberg, Ane Brun, Xploding Plastix og Odd Nordstoga. Utemmet og uhemmet Nils Petter Molvær tør være kjent for de fleste trofaste jazzgjengere. Fra Masqualero-tiden via Khmer-suksessen med oppfølgere, gjennom ulike konstellasjoner med musikere fra mange land og leire, har han i dag blitt en av våre desidert dyktigste og mest særpregede musikere. Han har skapt sin egen sound, sin egen stil, og når han drar noen innledende toner fra scenen, vet alle hvem som står der. For undertegnede fremstod trioen som drivende og «mørkere» enn tidligere og på mange måter både utemmet og uhemmet. Selv sier Molvær:

– Jeg ser at uttrykket har blitt råere og mer rocka. På mange måter er det vel nesten heller lysere enn før, men råere. Alle musikerne jeg har jobbet med har i større eller mindre grad vært med på å forme både uttrykket og lydbildet, og det er det jeg ønsker. Og nå er uttrykket kanskje enda mer rocka siden Erland er med på trommer. Når det gjelder Stian, er han helt definitivt med på å forme uttrykket. – For meg er det en forutsetning at musikerne er med å forme uttrykket. Og når jeg spør folk som Stian og Erland, er det fordi jeg ønsker deres musikalske paletter rundt meg. Masse motstand, kontraster og energi. Selvdrevne musikere rett og slett. Veien blir mer og mer til mens vi går For oss som har hørt Eivind Aarset og Rune Arnesen håndtere gitar og trommer sammen med Molvær i mange år, er det denne gangen en helt annen opplevelse.

– Med Eivind og Rune låter det annerledes simpelthen fordi de er andre mennesker, har andre referanser og en annen estetikk. Men idéen om fremdrift, at de skal være med å forme uttykket, er den samme, sier Nils Petter om samarbeidet med forskjellige musikere i ulike konstellasjoner. Hadde du noen klar formening om hva du ville i denne nye konstellasjonen? Hvor mye er ditt, hvor mye blir til i fellesskap og hvordan har dere funnet fram til uttrykket? – Det er både og, men veien blir mer og mer til mens vi går. I trioen er idéen at vi starter åpent, og så ser vi litt an hva som skjer. Nå skal vi øve en del, men det kommer fortsatt til å være åpent. Så har vi noen «landingsplasser» der vi spiller låter som har en litt fastere form. Som tilhører kan jeg skrive under på at både Stian Westerhus og Erland Dahlen i aller høyeste grad setter sitt preg på musikken og opplevelsen både visuelt

og lydmessig. Dette er langt over i rockens verden, men samtidig er det improvisasjon på høyt nivå. Det er lekende og provoserende. Det er heavy og drivende. Ingen kan sitte uberørt tilbake etter en opplevelse som denne. Ny CD  Vi har akkurat gjort en ny CD med denne trioen. Den har i stor grad blitt til av idéer om energi, noen små riff, noen temaer og en lydverden som er mye mer analog enn det som har vært på tidligere plater. Alle har bidratt, og jeg spurte Stian om han ville produsere den fordi jeg liker hans estetikk. – Og på konserten blir det helt sikkert noen nye låter, legger Molvær til. Vi gleder oss både til konsert under Oslo Jazzfestival og til ny plate!

Tekst: Grethe Tausvik Foto: Universal Music


Kom på visning og opplev utsikten!

NYE PRISGUNSTIGE LEILIGHETER PÅ MORTENSRUDHØYDEN · Gunstig Husbankfinansiering

· 3-roms 82 kvm, fra kr. 2.540.000,-

· Velg mellom åpen eller lukket kjøkkenløsning

· 4-roms 84 kvm, fra kr. 2.790.000,-

· Store vestvendte og solrike balkonger

Velkommen til visning! Søn 29.05 kl. 12.30-13.30

· Garasjeplass med heisadkomst · Flott utsikt fra de fleste leiligheter · Flotte turmuligheter · Buss og T-bane kun 7 minutter unna · Rikt servicetilbud i nærheten Salg ved:

Meglerhuset Selvaag

Nytt visningssenter på tomten, med tilsvarende utsikt som leilighetene vil få. Det blir servering av tapas.

Stian Karlsen, mob: 900 78 712 mail: stmk@selvaag.no

www.mortensrudhoyden.no www.facebook.com/mortensrudhoyden

www.selvaag.no Selvaag Hjem er det trygge valget for deg som vil ha en bolig for livet. Solid kvalitet, velprøvde løsninger og et gjennomtenkt bomiljø gir gode rammer for et bekymringsfritt liv!


SiD� 26

Du hører ham på legendariske innspillinger som Arild Andersens «Arv» og Jan Garbareks «I Took Up the Runes», og hans New Conception of Jazz har vært toneangivende for en hel generasjon. Navnet Bugge Wesseltoft er synonymt med begrepet nujazz, og nå lanserer han et nytt prosjekt med røtter i dette musikalske landskapet.

�A� møter P

å midten av 1990-tallet ble et nytt musikalsk uttrykk født. Jazzmusikere ble inspirert av elektronisk musikk, og DJ-er ble inspirert av jazz, og et sted på midten møttes en ny musikkretning kalt elektronisk jazz eller nujazz. En mengde band og plateselskaper utviklet seg og ble nærmest en bevegelse. Da Bugge Wesseltoft i 1993 takket ja til det prestisjetunge oppdraget med å skrive bestillingsverket til Vossajazz, fikk han endelig muligheten til å skape et større verk og friheten til å samarbeide med de musikerne han selv ønsket. «A Little War Story» ble en stor suksess. Med seg på laget hadde han Nils Petter Molvær, Vidar Johansen, Terje Rypdal, Bjørn Kjellemyr, Jon Christensen og Rune Arnesen, og da New Conception of Jazz så dagens lys året etter, ble Molvær, Johansen, Kjellemyr og Arnesen med videre. I tillegg inviterte Wesseltoft med seg Eivind Aarset, Ingebrigt Håker Flaten og Anders Engen. – Det jeg syntes var gøy var at denne nye formen for jazz kom fra Europa. Mens amerikanske jazzmusikere var altfor forankret i tradisjonen, så europeiske musikere etter nye uttrykk og lydbilder. Jeg kom med min første plate «New

bb u k� Conception of Jazz» i 1996 med nettopp denne fascinasjonen for blandingen av jazzrøttene mine og nyere klubbmusikk. Den ble godt mottatt og vi fikk muligheten til å reise ut i Europa for å spille konserter. Der møtte vi lignende band som var med å utvikle denne blandingen av elektronisk musikk, og det oppsto en helt klar community av band og artister innen denne sjangeren, forteller Wesseltoft. «New Conception of Jazz» ga Bugge Wesseltoft Spellemannsprisen i klassen for jazz, og i kjølevannet av denne utgivelsen fulgte omfattende turnévirksomhet. Senere kom det ytterligere fire kritikerroste album inkludert en

liveinnspilling, men i 2005 la han New Conception of Jazz på is og konsentrerte seg blant annet om solokarrieren og Ragatronicsprosjektet sammen med DJ Per Martinsen. De siste to årene har Wesseltoft også jobbet med å utvikle nettsiden www.gubemusic.com som er en musikkside for kvalitetsmusikk og god lyd. Her er utgivelser fra blant annet ECM, ACT, Rune Grammofon og Jazzland tilgjengelig i et bedre lydformat enn MP3. I tillegg anbefales musikk og artister innen en rekke sjangre som klassisk, jazz og world. Nå jobber han dessuten med et nytt prosjekt: – For ett år siden fikk jeg idéen om å lage et «Friends

and other heroes»-prosjekt både som en hyllest til electronic jazz-bevegelsen og til noen av de beste musikerne innenfor denne sjangeren. Idéen var altså å samle drømmemusikere som jeg har jobbet med og møtt innenfor elektronisk musikk og jazz. Nok en gang har Bugge Wesseltoft plukket sine samarbeidspartnere med omhu. Denne gangen har han invitert den meget anerkjente franske trompetisten Erik Truffaz, saksofonist og Nublu-sjef Ilhan Ersahin og New Yorks verdenskjente «Body & Soul»-DJ Joe Claussell. – Alle disse tre er musikere jeg har samarbeidet med og møtt. De er fantastisk bra på sitt felt og har alle vært med på å skape

musikkstil rund blandingen av klubbmusikk og jazz. Trompetisten Erik Truffaz slo igjennom omtrent samtidig med meg i 1997 med sin musikk og er vel Frankrikes mest profilerte jazzmusiker med utgivelser på Blue Note. Ilhan Ersahin driver den suksessfulle klubben Nublu i New York med livekonserter og DJ-er syv kvelder i uka. I tillegg eier han plateselskapet Nublu Records og driver bandet Nublu Orchestra. Han har nylig startet Nubluklubber i Istanbul og Sao Paolo. Joe Claussell er en av verdens mest kjente DJ-er og er både en stilskaper og en legende innenfor perkusiv og jazzinspirert klubbmusikk. Det er første gang alle disse tre kommer til Oslo. – I tillegg har jeg med de norske musikerne Andreas


SiDE 27 Desafinado, Jazz-Punk Ensemblet, Beady Belle og Crimetime Orchestra. Wesseltoft har fortsatt Norges hovedstad som arbeidsplass med plateselskapet Jazzland Recordings og lydstudioet Bugge’s Room lokalisert i byen, og han trives svært godt i dette miljøet. – Oslo er etter min mening en av verdens ledende jazzbyer både fordi mange verdenskjente jazznavn bor i Oslo, og fordi Oslo har stått i en særklasse for nyskaping av jazzbegrepet helt fra tidlig på 1970-tallet. Navn som Jan Garbarek, Jon Christensen, Arild Andersen, Terje Rypdal, Karin Krog, Sidsel Endresen, Jon Balke, Nils Petter Molvær og mange, mange flere er alle verdenskjente som artister og stilskapere og bor i Oslo. – Felles for Oslo-scenen er ønsket om å utvikle en sterk egenart i musikken sin og viljen til å blande musikken sin med andre sjangere. Dette blir nyskaping og «Sound of Oslo» er blitt et begrep! Bugge Wesseltoft debuterte på Oslo Jazzfestival i 1995 med henholdvis Jimmy Witherspoon og Magni Wentzel. I 1999 kom han tilbake i eget navn med New Conception of Jazz på Blå. Siden har han gjestet festivalen en rekke ganger, og avslutningsvis sier han: – Oslo må selvsagt ha en jazzfestival for å ta vare på og bygge videre på den fantastiske jazzscenen vi har i byen vår.

Bye på trommer, Marius Reksjø på bass og Erik Holm på perkusjon. Alle har vært med å spille i mitt band New Conception of Jazz, og Marius og Erik har bandet Beady Belle sammen med Beate Lech. Prosjektet har premiere på årets Oslojazz, og Wesseltoft ønsker å satse videre på bandet hvis samarbeidet lever opp til forventningene: – Vi jobber med en plateinnspilling, og hvis verdenspremieren på Oslo Jazzfestival blir vellykket, satser vi på flere konserter og en turné neste sommer. Alle har veldig lyst til å være med på dette. Pianist, komponist og produsent Jens Christian Bugge

ter Wesseltoft er født i Porsgrunn og oppvokst i Skien. Som sønn av gitaristen Erik Wesseltoft, ble han tidlig eksponert for musikk, og han spilte selv tuba og stortromme i skolemusikken, samt tangenter i lokale band. I 16-års alderen startet han i punkeband, men påvirkningen fra faren var sterk, og siden midten av 1980-tallet har det stort sett dreid seg om jazzrelatert musikk. – Jeg har nok alltid vært ekstremt opptatt av musikk. Med en far som er jazz­ musiker, er det jo klart at jeg kommer fra en jazz­bak­ grunn, og som barn lyttet jeg veldig mye på amerikansk jazz og soulmusikk via hans musikksmak. Det gikk i Jimmy Smith, Miles Davis, Ray Charles, Stevie Wonder og andre.

Tekst: Lise Gulbransen Foto: Egil Hansen – I 14-års alderen hørte jeg Jan Garbareks musikk for første gang og ble totalt fascinert av det helt anner­ledes, men allikevel like sterke, uttrykket i hans musikk. Jeg har siden den gang hørt meg gjennom så mye forskjellig typer musikk som mulig. Jazz, folke­ musikk, samtidsmusikk, rock (fra punk til metal) og elektronisk musikk. Jeg har spilt piano siden jeg var to år

gammel og kjøpte meg elpiano og synt som 17-åring. Med synten kom også en stor interesse for annerledes lydbilder enn det akustiske, og dette fant jeg først og fremst i elektronisk musikk. Etterhvert fant jeg en ganske klar sammenheng mellom jazz og elektronisk dansemusikk; lange komposisjoner og sterke rytmer var ett fellestrekk. Jazz var jo sin tids dansemusikk, og da jeg

startet New Conception of Jazz, ble det kjempegøy å spille jazzmusikk som publikum kunne danse til igjen. Da Bugge Wesseltoft flyttet til Oslo, ble han en ettertraktet musiker i pop- og rockkretser og spilte blant annet med Lava og Dance With a Stranger. I årene som fulgte spilte han også med en rekke jazzgrupper som Et Cetera, Oslo Groove Company, Talisman Group,

Siste nytt: Nordisk råds musikkpris til Mats Gustafsson Saksofonist Mats Gustafsson er tildelt Nordisk råds musikkpris for 2011. Hør ham under årets festival sammen med Fire! på Mono 16. august.

SKJORTEKAMPANJE 3 for... ...1800,-

Bygdøy Allé • 22 41 10 00


Oslo JazzFestival

SiD� 28

Folket er delt i to når det gjelder Grace Kelly: De som beundrer hennes profesjonalitet, kreativitet og utvikling som musiker, og de som ennå har til gode å oppleve jenta som i en purung alder, allerede har gjort seg bemerket og har spilt med flere av USAs ledende jazzmusikere.

Gr �ce

S

aksofonist, vokalist, komponist og arrangør Grace Kelly spiller med intelligens, vidd og følelse. Hun har en naturlig spillestil og en unik evne til å ta opp i seg nye impulser og videreutvikle seg som musiker. Hun er først og fremst jazzmusiker, men hun er ikke fremmed for å spille både blues og funk, og hun lar seg gjerne inspirere av brasilianske rytmer. Med Stan Getz som inspirasjon Grace Kelly er født og oppvokst i Massachusetts i en familie som tidlig oppmuntret henne til å lytte til musikk. Hun ble tatt med på Broadway og drømte om å synge i musikalsk teater. Som seksåring begynte hun å ta pianotimer, og hennes tidlige forkjærlighet for improvisasjon og komposisjon gjorde at hennes foreldre og lærere ville ha henne til å studere jazz. Da Kelly var ni år, begynte hun å spille klarinett,

y l � Ke og inspirert av Stan Getz, begynte hun å spille saksofon i ti-års alderen.

«I started playing the sax because of Stan Getz» — Grace Kelly

Grace Kellys primærinstrument er i dag altsaksofon, men hun spiller også sopran- og tenorsaksofon, samt synger og skriver tekster. I tillegg studerer hun fløyte, trommer, komposisjon og arrangering. Platedebut som tolvåring Allerede som tolvåring gav Grace Kelly ut sin første plate, «Dreaming», oppmuntret av sin musikklærer Ken Berman. «Dreaming» kom ut i 2004 etterfulgt av «Times Too» i 2005 og «Every Road I Walked» i 2006, og i 2008 kom «GracefulLee» som er et samarbeid mellom Grace

Kelly og hennes lærer og mentor Lee Konitz. Sistnevnte utgivelse ble kåret til en av 2000-tallets beste utgivelser av Down Beat i 2010. Grace Kelly inviterte Lee Konitz til å spille inn noen låter sammen med henne, men de fikk så mange inspirerende øyeblikk i studio at det resulterte i en hel plate, og slik ble suksessutgivelsen «GracefulLee» til.

«I gave her permission to play better than me, if she couldn't stand it anymore» — Lee Konitz

I 2009 kom Grace Kellys femte utgivelse, «Mood Changes», og deretter kom årets utgivelser «Man With The Hat» og «Grace». «Man With The Hat» er et samarbeid med Phil Woods som etter å ha spilt med Kelly

for første gang, skjenket henne en skinnlue som jo er hans varemerke. Det er dette samarbeidet som danner utgangspunktet for konserten under årets jazzfestival. Fortsatt student I år fyller Grace Kelly 19 år, men hun kan allerede se tilbake på en omfattende karriere. I tillegg til å ha spilt flere hundre konserter verden over med egen kvintett, har hun spilt med en rekke store jazzmestere som Dave Brubeck, Randy Brecker, Wynton Marsalis, Hank Jones, Dianne Reeves og Toots Thielemans. «It was magic» har Grace Kelly sagt om å spille med Toots Thielemans som noen av oss hadde gleden av å oppleve under Oslo Jazzfestival i fjor. Men Grace Kelly er likevel fortsatt student. I tillegg til Lee Konitz har hun blant annet studert saksofon med George Garzone, Greg Osby, Jerry Bergonzi og Allan Chase. Kelly er den

yngste som noen gang har fullført det fireårige jazzstudieprogrammet ved New England Conservatory Prep School, og da hun var 16 år fikk hun fullt stipend til Berklee College of Music, hvor hun ennå studerer. Bare å glede seg Grace Kelly lyser opp jazzverden med sitt talent og sitt humør, samt med sin spilleglede og sitt engasjement. Hun er kjent for å spre begeistring hos publikum så vel som hos sine medmusikanter, og tidligere i år fikk hun en strålende mottakelse for konserten med Phil Woods under Nordlys­ festivalen i Tromsø. Dermed er det bare å glede seg til Grace Kelly/ Phil Woods Generations Project på Chat Noir torsdag 18. august.

Tekst: Marit Henriksdatter Foto: Jimmy Katz


Oslo JazzFestival

SiD� 29

Norges jazzjournalister er på vei over i pensjonistenes rekker, og det er langt mellom arvtakerne ute i redasjonene. Samtidig blir dekningen av jazz i norske medier stadig mer mangelfull, og norsk jazzliv ser med bekymring på denne utviklingen.

Hvor

J

ja�zjourn alistikken går

azz er utvilsomt et kulturuttrykk i vekst. Likevel nedprioriteres dekningen av jazz i norske medier, og mangelen på journalister som skriver om jazz, er et voksende problem. Norsk dagspresse er rett og slett i ferd med å kutte ut dekningen av jazz som sjanger. Dette gjelder også aviser som i mange år har hatt en fast og bred dekning av sjangeren. Det er i dag svært få journalister som skriver om jazz, og hvis utviklingen fortsetter, blir det snart bare tidsskriftet Jazznytt som dekker jazz som sjanger i Norge. Og nettopp Jazznytt har i lang tid sett med bekymring på denne utviklingen. Redaktør Jan Granlie sier følgende om hvorfor Jazznytt engasjerer seg i saken: – Jazz må sikres en plass i morgendagens mediebilde

?

på lik linje med andre musikksjangre og kulturuttrykk. Det blir nå stadig vanskeligere å få tak i informasjon om norsk og internasjonal jazz i norske medier. Nordmenn må ty til spesialtidsskrifter eller utenlandske nettsteder for å holde seg oppdatert på feltet. – Jazzkompetansen og interessen for denne sjangeren i norske kulturredaksjoner er i ferd med å forsvinne, og i de redaksjonene som fortsatt dekker jazz, er gjennomsnittsalderen blant journalistene som dekker feltet, urovekkende høy. Og det legges ikke vekt på rekruttering av nye skribenter eller utvikling av jazzkompetanse blant redaksjonenes yngre journalister, konstaterer redaktøren. Sammen med Oslo Jazzfestival, Norsk jazzforum

og Lokalavisene Oslo, tar Jazznytt derfor initiativ til en workshop i jazzjournalistikk i tilknytting til Oslo Jazzfestival 2011. Prosjekt henter inspirasjon fra et liknende initiativ i regi av det britiske jazztidsskriftet Jazzwise og London Jazz Festival som har arrangert en årlig workshop om jazzjournalistikk i flere år, og dette har vært svært vellykket. – Målet med dette prosjektet er å vekke jazz­ interesse hos journaliststudenter, samt å gi blivende journalister basiskunnskap om jazz som kunstnerisk uttrykk slik at de vil kunne skrive om jazz når de begynner å arbeide som journalister i redaksjonene rundt omkring i Norge. Prosjektet skal bidra til å styrke jazzens stilling i det norske medielandskapet,

og årets workshop er et pilotprosjekt. Jazznytt ønsker å videreutvikle prosjektet til et årlig tiltak. – Blir dette en suksess kan det også tenkes at fremtidige workshoper kan omfatte andre musikksjangre som taper terreng i et mediebilde som blir stadig mer kommersielt og vier stadig større plass til underholdningsstoff. Målgruppen for årets workshop er journalist­ studenter og frilansere som ønsker å lære litt om denne morsomme og kreative kunstformen. Foredragsholderne er håndplukket blant ledende jazzjournalister og fagfolk fra inn- og utland. Et utvalg av de beste artiklene som deltakerne produserer, vil bli publisert på www.jazzinorge.no, www.dittOslo.no og www.oslojazz.no.

Workshopen munner ut i en internasjonal paneldebatt om jazzjournalistikkens fremtid. Debatten finner sted på Nasjonal jazzscene onsdag 17. august. – Det kommer journalister fra Storbritannia, Tyskland, USA og Canada til workshopen, og flere av disse inviteres til å delta i den avsluttende paneldebatten sammen med representanter fra norske medier. – Vi kan ikke begrense oss til kun å kurse journaliststudenter. Situasjonen for jazzjournalistikken må også settes på dagsorden utenfor jazzens egne rekker , sier Granlie.

Tekst: Lise Gulbransen

Sjarmerende og ærverdig hotell, midt på Karl Johan Overnatting pr. person i dobbeltrom fra kr. 495,– Konferanse dagpakke pr. person fra kr. 465,– Spør oss om gode hotellavtaler for din bedrift. Stolt samarbeidspartner til Oslo Jazzfestival. Vi ønsker alle en god festival!

DRIVING MILES av HENNING MANKELL

oversatt av PER EGIL ASKE regi KIM SØRENSEN med PER EGIL ASKE medkomponist, trompet og elektronikk OLE JØRN MYKLEBUST piano JØRN ØiEN bass SIGURD HOLE musikalsk ansvarlig ATLE HALSTENSEN

Best Western Karl Johan Hotell Tlf. 23 16 17 00

service@karljohan.no www.karljohan.no

CHRISTIANIA TEATER 17. AUG. KL 19:00

BILLETTER: billettservice.no | tlf 815 33 133 EN SAMPRODUKSJON MED TEATERET VÅRT OG MOLDEJAZZ


Oslo JazzFestival

SiD� 30

M � R PROG 18.00 Showcase for unge talenter va Statkraftscenen Gratis

19.00 «Driving Miles» Per Egil Aske/Ole Jørn Myklebust/ 18.00 Jazz i Operaen: Oslo Jazzfestival 25 år Andreas Ulvo/Sigurd Hole Come Shine/Silje Nergaard/Nils Christiania Teater 270 Petter Molvær/Kristoffer Kompen/ 19.30 Charlie Haden Liberation Music Kringkastingsorkestret Orchestra med Carla Bley Mo Dirigent: Christian Eggen VA Universitetets aula 375 Den Norske Opera & Ballett 19.30 Lill Lindfors med Hector Bingert/ Se www.operaen.no eller ring 21 42 21 21 for billetter. FÅ BILL. IGJEN Mats Norrefalk/Claes Crona Trio ma Oslo Konserthus 410/360 FÅ BILL. IGJEN 20.00 Kenny Garrett Quartet MO Nasjonal jazzscene Victoria 275 20.00 Kyle Eastwood Band Mo Nasjonal jazzscene Victoria 275

14.00 Åse Lomsnes Kvintett R/T/S Saras Telt Gratis 19.00 Magnolia Jazzband med Tracee Lewis Meyn R/T/S Oslo domkirke 275 19.00 «Dissing sings Armstrong» Povl Dissing/Jakob Bro/Anders AC Christensen/Jakob Høyer/Marie Fisker/Mette Lindberg Ma Chat Noir 375 19.30 «Magnetic Book» Jon Balke/Per Jørgensen/Bjarte Eike/ Håvard Lund/ Bjørn Kjellemyr/ Helge Norbakken/LiNN Va Kulturkirken Jakob 240 20.00 Tom Harrell Quintet mo Nasjonal jazzscene Victoria 275 21.00 Staffan William-Olsson Sekstett Ma Teaterkjeller’n 240 21.30 Jan Eggum med Bendik Hofseth/ Jojje Wadenius/Audun Erlien/ Paolo Vinaccia va Parkteatret 240 22.00 Fire! Mats Gustafsson/Johan Berthling/ Andreas Werliin Mo Mono 180

Ons 17. aug 14.00 Friends of Big Chief R/T/S Saras Telt Gratis 14.00 Paneldebatt Hvor går jazzjournalistikken? Nasjonal jazzscene Victoria Gratis 17.00 Young Star va Statkraftscenen Gratis

BILLETTER/Dagskort

21.30 Nils Petter Molvær Trio mo Parkteatret 240 22.00 Lage Lund Trio mo Herr Nilsen 180 22.00 Your Headlights Are On mo Mono 180 23.30 Nattjazz med Anders Aarum Trio va Nasjonal jazzscene Victoria Gratis

Tor 18. aug

13.00 Gateparade med Kampen Janitsjar R/T/S Karl Johan til Spikersuppa Gratis

21.30 Susanne Sundfør med Ådne Meisfjord/Øystein Moen/Morten Qvenild/Christian Wallumrød va Sentrum Scene 290/190

14.00 «Jelly Roll» Vernel Bagneris/Morten Gunnar Larsen r/t/s Chat Noir 275

22.00 Bjørn Vidar Solli Wedding Band mo Herr Nilsen 180 22.00 TBA Mono

14.00 Ski Storband/Big Apple Big Band va Saras Telt Gratis

23.30 Nattjazz med Anders Aarum Trio va Nasjonal jazzscene Victoria gratis

15.00 Young Star Seminar 2011 va Statkraftscenen gratis 16.00 Espen Eriksen Trio Herr Nilsen

Fre 19. aug

18.00 TBA Nasjonal jazzscene Victoria 240

13.00 Gateparade med Magnolia Brassband R/T/S Karl Johan til Spikersuppa Gratis

19.00 «Jubileumsmiddag med Bodil & Borge» ma Grand Hotel 1.295 inkl. 3-retters middag

14.00 Big Apple Big Band va Saras Telt Gratis

Ring 22 42 91 20 for å reservere plasser. NB! Kun innehavere av kjøpte billetter kan reservere plasser.

16.00 Bjørn Alterhaug Quintet Mo Herr Nilsen 180

19.00 «På Gyllen Grunn» Anita Skorgan/Arve Henriksen/ Eivind Aarset/Rolf Lislevand/ Helge Norbakken va Oslo domkirke 275

17.00 Young Star va Statkraftscenen Gratis 18.00 Showcase for unge talenter va Statkraftscenen Gratis 18.00 Karin Krog/Bengt Hallberg mo/ma Nasjonal jazzscene Victoria 240

19.30 Allen Toussaint va Kulturkirken Jakob 275

13.00 Presentasjon av Bill Savory Collection 19.00 Viktoria Tolstoy/Svante Thuresson Foredrag med Loren Schoenberg i med Claes Crona Trio ma samarbeid med Oslo Jazz Circle Chat Noir 375 Nasjonal jazzscene Victoria 150 21.00 Bob Dorough Trio ma 14.00 Jazzbanditt R/T/S Teaterkjeller’n 240 Saras Telt Gratis 21.00 Christiania 12 med Loren 17.00 Young Star va Schoenberg r/t/s Statkraftscenen Gratis New Orleans Restaurant 240 18.00 Showcase for unge talenter va 21.30 Bugge Wesseltoft med Erik Truffaz/ Statkraftscenen Gratis Joe Claussel/Ilhan Ersahin va 19.00 Ytre Suløens Jass-ensemble med Tricia Boutté R/T/S Oslo domkirke 275 19.00 Grace Kelly/Phil Woods Generations Project ma Chat Noir 375 19.30 Trygve Seim Ensemble Mo Kulturkirken Jakob 240 20.00 Mose Allison Trio va Nasjonal jazzscene Victoria 275 21.00 Kjell Eriksen Septett med Jazzådu ma Teaterkjeller’n 240

I perioden 15.–20. august stiller Hank O'Neal ut bilder på Bare Jazz. Fotografiene er fra Oslo Jazzfestival i perioden 1986–2006.

21.00 Kevin Dean/Kåre Nymark jr./Anders Aarum/Mads Vinding/Alex Riel ma Teaterkjeller’n 240 21.00 Ytre Suløens Jass-ensemble r/t/s New Orleans Restaurant 240 21.30 Lizz Wright va Sentrum Scene 325 22.00 Brian Blade & the Fellowship Band mo Nasjonal jazzscene Victoria 275 22.00 Kompen Quintet mo Herr Nilsen 180

Sentrum Scene 290/190 22.00 Desafinado MO Herr Nilsen 180

23.30 Nattjazz va Nasjonal jazzscene Victoria gratis

22.00 Josef & Erika Va Mono 180

23.30 Nattjazz va Nasjonal jazzscene Victoria gratis

GATEPARADE 13. AUG

BL = BLUES EL = ELECTRONICA Ma = Mainstream

Lørdag 13. august 12.00 MAGNOLIA BRASSBAND + OSLO JAZZFESTIVALS SECOND LINERS Karl Johan til Spikersuppa

NB! DØRENE ÅPNER CA. 1 TIME FØR SPILLESTART. Sentrum Scene ÅPNER 1 1/2 TIME FØR SPILLESTART. Forbehold om endringer OG TRYKKFEIL.

T-skjorter, handlenett o.l. selges i Saras Telt i perioden 13.–20. august.

13

1

Bare Jazz

2

Chat Noir

3

Christiania Teater

4

Den Norske Opera & Ballett

5

Grand Hotel

6

Herr Nilsen

7

Kulturkirken Jakob

8

Mono

9

Nasjonal jazzscene Victoria

10

New Orleans Restaurant

11

Oslo domkirke

12

Oslo Konserthus

Jernbanetorget

13

Oslo Sentralstasjon

Parkteatret scene

14

Teaterkjeller’n

15

Saras Telt

16

Statkraftscenen

17

Sentrum Scene

18

Universitetets aula

Informasjon ns an m us Ha

7

12

2

Fikk du beskjed om at konserten er utsolgt? Prøv likevel ved inngangen før konsertstart! Uavhentede billetter legges ut for salg i døra.

te ga

Ka rl J oh 18 an sg ate Nationaltheatret

17

10 6 9 5 3 15

14 1 16

Stortinget

Åpningstider Infobod på Egertorget 13.–20. august 12.00–20.00 Billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria på Karl Johan 6.–12. august 12.00–18.00 13.–20. august 12.00–20.00 Hovedkontor på Grand Hotel 12.–20. august 10.00–20.00

Mo = Modern R/T/S = Rag/Trad/Swing Va = Various

spillesteder

Festivaleffekter

Hovedprogram: Kommer i begynnelsen av august og legges ut på festivalens spillesteder. Internett: Se www.oslojazz.no for ny­ heter, oppdatert program, konkurranser m.m. Følg festivalen på www.twitter.com/ oslojazz og www.facebook.com/oslojazz. Mobil: Send JAZZ START til 1938 for å motta informasjon om festivalen på din mobil. Besøk: Oslo Jazzfestival har hovedkontor på Grand Hotel i perioden 12.–20. august.

Billettavgift fra Billettservice kommer i tillegg til oppgitte billett- og kortpriser.

22.00 The Trio Petter Wettre/Ingebrigt Håker Flaten/Jarle Vespestad MO Nasjonal jazzscene Victoria 240

FOTOUTSTILLING PÅ BARE JAZZ 15.–20. AUG

Se www.billett­service.no eller www.oslojazz.no eller ring 815 33 133. Billetter/kort kan kjøpes på www.billett­service.no eller bestilles på telefon 815 33 133 og hentes på Posten, Narvesen eller 7-Eleven. Billetter/kort kan også kjøpes på postkontor, Narvesen-kiosker og 7-Elevenbutikker over hele landet. Billetter til Oslo Konserthus og Chat Noir kan også kjøpes i billettluka til de res­ pekt­ive stedene. Se www.operaen.no eller ring 21 42 21 21 for billetter til Den Norske Opera & Ballett. I perioden 6.–20. august kan billetter/kort hentes og kjøpes i billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria. Ledige billetter selges i døren. NB! Publikum med forhåndskjøpte billetter/ kort slippes inn først. Sitteplasser kan ikke garanteres. Dagskort koster kr 550 pr. dag. Kort er ikke gyldig i Den Norske Opera & Ballett, Oslo Konserthus og Chat Noir eller på «Jubileums­middag med Bodil & Borge». Kjøpte dagskort byttes i bånd i billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria i perioden 6.–20. august. Oslo Jazzfestival har rabatt på utvalgte konserter for innehavere av Oslo kommunes Kulturkort for ungdom. Se www.oslojazz.no for mer informasjon. Se www.oslojazz.no for informasjon om alders­grenser og tilgang for rullestol­ brukere.

21.30 Mathias Eick Quintet mo Parkteatret 240

21.00 «Something Wonderful» Ine Hoem synger Nancy Wilson Ma Teaterkjeller’n 240 21.00 Duke Heitger Quintet r/t/s New Orleans Restaurant 240

13.00 Barnekonsert Va TBA Gratis

Thorvald Meyers gate

Tir 16. aug

Lør 20. aug

21.00 Antti Sarpila r/t/s New Orleans Restaurant 240

Ak er sg at a

Man 15. aug 14.00 Joy Swing R/T/S Saras Telt Gratis

Akershus festning

8

a at rg Sto Grønland

11

4


Oslo JazzFestival

SiD� 31

Bob Dorough og Karin Krog er blant gjestesolistene når Oslo jazzfestival og Grand Hotel markerer 25 års samarbeid med en eksklusiv jubileumsmiddag.

«�ub��eumsm�dd�g med Bod�� & Borg E» O

slo Jazzfestival og Grand Hotel har samarbeidet helt siden fest­ ival­en så dagens lys i 1986, og dette er utvilsomt et av Norges lengste samarbeid mellom kultur- og næringsliv. Begge parter ønsket derfor å gjøre noe spesielt i jubileumsåret for å markere det

lange samarbeidet, og hva er vel mer naturlig enn å invitere til en eksklusiv jubileumsmiddag på Grand Hotel med mat fra hotellets kjøkken og jazz fra festivalen. «Jubileumsmiddag med Bodil & Borge» er en helaften med Bodil Niska og Knut Borge i førersetet.

Sammen med Per Husby Trio står Niska og Borge for en festkveld med god mat, gjester, litt prat og mye jazz. Bob Dorough, Karin Krog og Loren Schoenberg er blant kveldens solister. Knut Borge er kveldens konferansier, og i tillegg til Bodil Niska på saksofon og

Per Husby på piano, spiller Stig Hvalryg bass og Hermund Nygård trommer. Arrangementet finner sted i Speilen lørdag 20. august, og billettprisen inkludere treretters middag med tilhørende drikke. Det er begrenset med plass i Speilen, så hvis du

ønsker å delta på dette arrangementet, må du for all del ikke nøle. Her blir det rift om plassene, og når du har kjøpt billetter, kan du ringe 22 42 91 20 for å reservere bordplass.

Tekst: Lise Gulbransen Foto: Bob Weidner

S � � v � � Oslo Ja�fes s�m�rbe�dsp�r�nere Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi. Konsern­ et produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Konsernet hadde i 2010 en omsetning på 29 milliarder kroner. Statkraft har 3300 medarbeidere i mer enn 20 land.  Sammen deler vi visjonen om å møte verdens behov for renere energi. Se www.statkraft.no.

Dagsavisen er en seriøs, engasjert og uavhengig morgen­ avis som siden 1884 har satt fokus på de viktigste sakene som berører samfunnet. Foruten å levere det daglige nyhetsbildet fra inn- og utland, gir vi dybdesaker om politikk, utenriks, kultur og sport, samt daglige temaseksjoner om miljø- og klimaspørsmål, utdanning og arbeidsliv, musikk, film, litteratur, bil og transport, mat- og vinsider, reise og kulturliv. Avisen støtter en rekke kulturbegivenheter i Osloområdet. Vi ønsker å bidra til et rikt kulturliv, og våre lesere er også aktive brukere av byens kulturliv. Se www.dagsavisen.no.

Grand Hotel tilhører Oslos mest eksklusive hoteller og har byens beste beliggenhet midt på Karl Johan. Våre værelser og suiter har unikt særpreg, og fem restauranter og barer tilbyr alt fra lett lunsj til internasjonalt kjøkken i stjerneklasse. Møte-, bankett- og selskapsavdelingen tar hånd om arrangementer for grupper opp til 400 personer. I toppetasjen finner du vårt SPA senter med svømmebasseng, en solfylt terrasse og en verden av velvære i elegante omgivelser. Se www.grand.no.

NSB AS er en av landets viktigste transportbedrifter, og tog er et av de mest miljøvennlige og energieffektive transport­ alternativene. En komfortabel og sosial reise er en god start på et vellykket arrangement, og ikke minst en behagelig avslutning. Enten du reiser kort med NSB lokaltog eller lengre med NSB regiontog, gir toget deg anledning til å lade opp før festivalen. Du slipper å tenke på parkering og kan reise effektivt og miljøvennlig til opplevelsene. Billetter kjøper du på www.nsb.no.

Phonero er en fullservice leverandør av telefoni- og mobil­ tjenester til norske bedrifter og offentlig sektor i Norge. Selskapet har etablert en betydelig organisk vekst, med en forventet årlig omsetningsøkning på mer enn 100 millioner. Selskapet har hovedkontor i Kristiansand, med avdelingskontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Selskapets hovedaksjonær er Kistefos, en aktiv og ledende aktør innen IT og teknologi i Norge. Phonero tilbyr helhets­løsning­er innen fasttelefoni, mobiltelefoni, mobilt bredbånd og tilhør­ ende tjenester. Se www.phonero.no.

Skoda har siden 1991 vært importert og solgt i Norge av Møllergruppen. I en verden hvor klimaet er i endring, må også bilbransjen ta ansvar. MøllerGruppen ønsker å gjøre sitt for å påvirke samfunnsutviklingen i riktig retning. Som en samfunnsansvarlig aktør ønsker vi å: Være ledende på miljø innenfor bilbransjen. Være en ressurs innen bil- og miljøspørsmål. Tilrettelegge for at våre kunder foretar gode miljøvalg. Være en attraktiv arbeidsplass for våre ansatte. Se www.skoda-auto.no.

STØRRE LYDOPPLEVELSER

Midt på Karl Johan, og med Stortinget som nærmeste nabo, ligger dette sjarmerende, ærverdige og historiske hotellet med røtter tilbake til slutten av 1800-tallet. Karl Johan Hotell har 114 velutstyrte rom, i tillegg til 5 flotte møtesaler med kapasitet på opp til 60 personer. Vi er meget stolte av å bli valgt som preferert samarbeidspartner til Oslo Jazzfestival og lover å ta ekstra godt vare på jazzfolket. God festival! Se www.karljohan.no.

Lokalavisene Oslo utgir 12 ultralokale bydelsaviser hver torsdag. Avisene blir distribuert i hele Oslo og har totalt 220 000 lesere! Vår nettavis, dittOslo.no, binder sammen våre lokale nettsatsninger. Med dittOslo-logoen representert på alle avisenes førstesider, vil du enkelt se hvilke lokal­aviser vi utgir i Oslo. Som annonsør kan du velge fritt hvilke aviser og nettsteder du ønsker å annonsere i. Nettstedet www.dittOslo.no samler det beste fra Oslo på ett sted!

Hi-Fi Klubben er Skandinavias ledende aktør innenfor kvalitets lyd- og bildeløsninger til hjemmet. Gjennom våre 75 butikker i Norge, Sverige og Danmark selger vi kun ledende merkevarer, som vi hovedsakelig også importerer selv. Direkte til deg gir Europas laveste priser på kvalitets hi-fi! Gleden ved musikk gjennomsyrer alt vi foretar oss, og derfor er vårt slagord: «Respekt for musikken». Se www.hifiklubben.no.

Du vil få oppleve en rekke av MFOs mer enn 7000 medlemmer under Oslo Jazzfestival, og flere kan høres på Øyafestivalen, Oslo Kammermusikk Festival, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, Infernofestivalen og by:larm, samt i KORK og på Den Norske Opera & Ballett. Vi treffes også som lærere i Oslo musikk- og kulturskole og på Barratt Due musikk­institutt, samt i videregående skole, på Norges musikk­høgskole og på Kunsthøgskolen i Oslo. Dette er noen av våre arbeidsplasser i Oslo. Se www.musikerorg.no.

NOPA er en interesseorganisasjon for komponister og forfattere av tekster til musikk. Navnet NOPA tok utgangspunkt i «norske populærautorer», da organisasjonen ble stiftet i 1937 etter initiativ fra kjente slagerkomponister. I dag organiserer NOPA ca 700 medlemmer, de fleste kjente kompo­ nist­er og sangtekstforfattere. NOPA er en medlemsorganisasjon og søsterorganisasjon av Norsk Komponistforening. NOPA arbeider med viktige opphavsrettslige spørsmål, utdeler priser og stipendier, og gir økonomisk støtte til sine medlemmers prosjekter. Se www.nopa.no.

Det eneste du trenger å gjøre for å kunne lytte til musikken er å installere WiMP på din PC, Mac eller mobiltelefon. Utvalget vokser raskt, og vi jobber for å ha et så komplett utvalg som mulig, med et spesielt fokus på norsk musikk. Registrer deg i dag på www.wimp.no.

Oslo Jazzfestival er også støttet av Norsk kulturråd, KOMP (Norsk musikkråd), Music Export Norway og Utenriksdepartementet.

Oslo Jazzfestival 2011 er støttet av Oslo kommune.


Hvilken annen energikilde er så ren at jazzentusiaster kan drikke den? I Norge henter vi mye energi fra vann – en ren energikilde uten utslipp av klimagasser. Vannkraften synes vi kanskje er en selvfølge, men en verden med stadig økende energibehov trenger mer ren energi. Statkraft er ledende i Europa innen fornybar energi, og vi vil levere mer ren energi både i Norge og utenlands i fremtiden. Verden – og jazzen – trenger ren energi. Derfor er vi stolte av vårt samarbeid med Oslo Jazzfestival.


Oslo Jazzfestivals festivalavis 2011