Lillestrømlingen 1 - 2019

LILLESTRØMLINGEN Informasjonsavis fra prosjekt Lillestrøm kommune • No 1 2019

DERFOR BLIR VI LILLESTRØM KOMMUNE SIDE 3 HELE KOMMUNEN ER LIKE VIKTIG For at Lillestrøm kommune skal vokse på riktig måte er både by- og stedsutvikling viktig.

SIDE 4 TROR PÅ GODE TJENESTER Innbyggerne har tro på at Lillestrøm kommune skal levere gode tjenester viser innbyggerundersøkelsen.

SIDE 18

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019 skal vekst og utbygging skje der det allerede finnes et godt kollektivtilbud. Det vil minske behov for privatbil, og vil redu­ sere utslipp og forurensing.

Med klimamålene i tankene blir det dobbelt viktig å sørge for at tjenestene kommunen yter skal finnes i nærheten av brukerne.

Dette skal skape trygghet og sørge for at vi kan mestre livene våre i egne hjem og egne nærmiljøer så lenge som mulig. Og ikke minst: Vi skal slippe å reise langt for å finne disse tjenestene. For familier i småbarnsfasen betyr dette at morgenrutinene med levering til barnehage og skole kan gå uten for mye rabalder, fordi barnehagen og skolen ligger i nærmiljøet. For eldre betyr det tjenester som ytes hjemme, eller teknologi som gjør at den enkelte pleier får bedre tid ute hos brukerne.

NY KOMMUNE På nyttårsaften skjer det: Fra 1. januar 2020 er Lillestrøm kommune en ­realitet!

Den 8. juni 2017 bestemte Stortinget at Fet, Skedsmo og Sørum skulle slå seg sammen.

Siden da har vi jobbet iherdig for å få den nye kommunen på plass.

Lillestrøm blir en stor og viktig kommune. Vi får en by, flere tettsteder og grønne, landlige områder. Her vil det bo mennesker fra hele landet og fra alle verdensdeler. Mangfold skal være vårt kjennetegn, og dette skal være en positiv kraft i lokalsamfunnene.

Utviklingen av den nye kommunen skal tuftes på FNs bærekraftmål. Av disse er Ren energi for alle, Innovasjon og infrastruktur, Bærekraftige byer og samfunn og Stoppe klimaendringene kanskje de mest rele­vante målene for oss. Under denne «bærekraftsparaplyen» har de tre kommunene vedtatt følgende mål for Lillestrøm: • Klima og miljø Lillestrøm kommune skal redusere klimagassutslippene og ha en god ressursforvaltning, samtidig som kommunen skal håndtere forventet befolkningsvekst.

• By- og tettstedsutvikling Lillestrøm kommune skal ha en attraktiv regionby og livskraftige lokalsamfunn.

• Hele livet Lillestrøm kom­ mune skal støtte opp under innbyggernes mestring av egne liv i alle livets faser.

• Nyskapende Lillestrøm kom­ mune skal være åpen, lærende og nytenkende.

Dette er store mål, og det er min oppriktige mening at nye Lillestrøm kommune vil være i stand til å klare jobben. En stor kommune er slagkraftig og har store kompetansemiljøer. Vi kan sette premisser regionalt og nasjonalt, og vi vil bli hørt.

Dette gjelder for eksempel i klimasaken. Vi må ruste oss til å møte miljø- og klima­ utfordringene vi står over­ for. Disse må løses lokalt, og det er vårt ansvar. I Lillestrøm

Følg oss på: www.facebook.com/lillestrom.kommune.no/ www.lillestrom.kommune.no

2

Som leder av fellesnemnda for Fet, Skedsmo og Sørum ser jeg stor entusiasme i arbeidet med å bygge en ny kommune. Både politikere og ansatte bretter virkelig opp ermene og gjør en god jobb. Det er også gledelig å se innbyggerundersøkelsen, som viser at mange er positive til den nye kommunen. Det lover godt for fremtiden!

Fordi en kommune bygges og utvikles av alle som bor her, er samarbeid nøkkelen. Jeg er svært glad for å se de gode prosessene som skjer i dette viktige året, hvor vi forbereder ny kommune.

Politikerne og administrasjonen arbeider godt sammen, og lag og foreninger tar ansvar for å finne nye samarbeidsformer på en svært positiv måte. Det skal de ha stor takk for.

Jeg gleder meg til 2020!

Ole Jacob Flæten

Ordfører

Ansvarig utgiver: Redaktør: Tekst/Foto:

Layout: Forsidefoto:

Prosjektleder Trine Wikstrøm Heidi Lippestad Kjell Arne Jørgensen Stig Ervland Andreas Krogset Dalene Christian Wangberg Anne Cathrine Arnesen Christian Wangberg

Trykk:

Polaris Trykk

NR 1. 2019 | LILLESTRØMLINGEN

DERFOR BLIR VI LILLESTRØM KOMMUNE

Historien om Lillestrøm kommune starter i 2014. Da begynte regjeringen arbeidet med kommunereformen og oppfordret kommuner over hele landet til å se på mulighetene for å slå seg sammen. Hensikten er større og sterkere kommuner som skal gi bedre velferdstjenester, en mer bærekraftig samfunnsutvikling og et sterkere lokalt selvstyre.

Ledere og ansatte bygger kommunen

Å slå sammen tre kommuner til én er en krevende og omfattende prosess. Det krever også en solid laginnsats. Arbeidet ble organisert som et prosjekt med flere underprosjekt. I prosjektgruppene sitter ledere, ansatte og tillitsvalgte fra de tre kommunene. Deres oppgave er å finne og videreutvikle de beste løsningene for den nye kommunen. Per i dag består dette arbeidet av ni administrative delprosjekter og to politiske. Dette er igjen delt opp i rundt 100 arbeidsgrupper.

I 2018 ble organisering av tjenestene vedtatt. Deretter ble ledere for tjenestene ansatt.

Innen sommeren 2019 skal alle ansatte få sin plass i den nye organisasjonen.

Kommunesenteret blir i Lille­strøm

Rådhuset vil være i Lillestrøm og dette blir kommunesenteret.

Ordføreren, rådmannen og store deler av administrasjonen vil sitte der. Nærmere 90 prosent av de kommunale tjenestene gis der innbyggerne bor, som for eksempel skole, barnehage og institusjonsplasser.

Det betyr at de fleste tjenestene skal være der de er i dag.

Hvor de øvrige tjenestene skal lokaliseres skal avgjøres etter en helhetsvurdering hvor tjenestenes behov, tilgjengelighet for brukerne, økonomi, tjenestekvalitet samt klima og miljø vil veie tungt.

Dette avgjøres før sommeren i år.

kommunestyre for Lillestrøm kommune. Det betyr at det ikke blir kommunevalg for Fet, Skedsmo eller Sørum som du har vært vant til. Det nye kommunestyret vil få 55 representanter. De respektive politiske partiene i de tre kommunene har slått seg sammen og laget lister over kandidater du kan stemme på.

Velkommen til Lillestrøm kommune

Den nye kommunen vil ha ca.

87.500 innbyggere og gjøre oss til den 9. største kommunen i landet. Vi har tro på at en større kommune vil stå sterkere i møte med fremtiden. Vi får en tydeligere stemme mot nasjonale myndigheter og skaper et mer helhetlig samfunn når vi kan se behov under ett som for eksempel kollektivtrafikk og veier. Selv om vi blir større, vil vi fortsatt bevare og videreutvikle tjenester der folk bor og skape gode og trygge bomiljøer med gode oppvekstsvilkår.

Nytt kommunestyre

Til høsten er det kommunevalg og det skal velges nytt

3

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019

HELE KOMMUNEN ER LIKE VIKTIG For at Lillestrøm kommune skal vokse på riktig måte er både by- og stedsutvikling viktig.

D

et er ingen tvil om at vekst i byen vil ha positive ringvirkninger for hele kommunen, samtidig bor 53.399 av kommunens innbyggere utenfor. Denne utfordringen er løst ved å opprette en avdeling for stedsutvikling og en for byutvikling. Til å lede disse avdelingene har kommunaldirektør Siri Gauthun Kielland håndplukket Ellen Anita Holterhagen og Kristin Dale Selvig.

By og sted Selvig er avdelingsleder for byutvikling, og har ansvaret for Lillestrøm-, Strømmenog Kjeller-området. Et av målene til Fellesnemnda er å utvikle regionbyen Lillestrøm, noe avdelingen til Selvig får ansvaret for.

Nedslagsfeltet til avdelingen for steds­ utvikling er resten av Lillestrøm kommune.

Holterhagen får dermed ansvaret for å utvikle særpreget til tettstedene og sørge for livskraftige lokalsamfunn.

Målet for hele kommunen er mulighetene for et godt liv, uavhengig av hvor du bor. Så selv om det i hovedsak er lagt opp til vekst i Lillestrøm, Frogner, Fetsund og Sørumsand så skal alle kunne løse hverdagen i sitt lokalsamfunn.

4

Kristin Dale Selvig (til venstre) og Ellen Anita Holterhagen.

– Folk i tettstedene er glade i lokalsamfunnet sitt. I alle tettsteder er det mye historie og identitet. Det er en historie og kultur det verdt å ta vare på, sier Holterhagen.

– Hele kommunen er like viktig, slår begge fast.

Til marka

Å styrke kollektivtrafikken er noe som er viktig for hele kommunen. Som Lillestrøm kommune er man både større og sterkere, dermed har man også en helt annen tyngde inn mot sentrale myndigheter.

Det er ingen hemmelighet at det er skepsis til kommunesammenslåing, spesielt i distrikt­ene hvor mange bekymrer seg for at småstedene blir slukt av storkommunen.

– Det er ingen grunn til å bekymre seg. Vi har fullt fokus på tettstedene og jeg kjenner de godt, sier Holterhagen, som selv bor i Sørum.

– Så lenge det er vekstkraft i tettstedene, og det er det, så trenger de ikke bekymre seg, sier Selvig.

Holterhagen og Selvig er trygge på samarbeidet seg i mellom da de har jobbet sammen de siste årene, og faglig utfyller de hverandre godt.

– Vi har et felles fundament og faglig styrke, så dette kommer til å bli bra, avslutter avdelingslederne.

Det er også viktig med gode forbindelser.

Både til kollektivtransport og til skog og mark.

For byutviklingen er også forbindelse til marka viktig. Og grønnstruktur i byen.

– Vi må legge til rette for barns aktivitet i tillegg til trening og trim. Også må det være arbeidsplasser i sentrum. Det er bra for alle i kommunen, sier Selvig.

Begge drar fram møteplasser, livet mellom husene, som viktige tilbud til befolkningen.

Samarbeidet mellom avdelingene blir viktig for å lykkes. Begge avdelingene skal ha egne byggesak- og planmiljøer.

– Vi skal ha et tett samarbeid. Hvis det er mye å gjøre for en av avdelingene kan vi trekke veksler på hverandre, sier Holterhagen.

– Derfor er det viktig med felles rutiner så alle får samme behandling, legger Selvig til.

Valget om å organisere på denne måten er tanken om at alle områder skal få samme fokus.

Kollektivtrakfikk

NR 1. 2019 | LILLESTRØMLINGEN

VIL HA MØTEPLASSER FOR BARN OG UNGDOM

Fellesnemnda Ung ønsker flere møteplasser for barn og unge i Lillestrøm kommune. Øverst på ønskelisten står en festival.

– Vi ønsker at folk skal bli bedre kjent i den nye kommunen og da trenger vi en plass for barn og ungdom, sier Ella Grønbeck. Hun deltar i arbeidsgruppa, sammen med ti andre, som skal planlegge festivalen.

Fride Vedeler mener at det finnes mange gode festivaler, men ingen i nærmiljøet for barn og ungdom.

Arbeidsgruppa ser for seg noe mer enn bare en musikkfestival.

Det er viktig, spesielt når formålet er å treffe nye mennesker.

Fride kaller det «tvangstreffing».

– Vi tenker oss aktiviteter der man bli delt opp i lag og må samarbeide, sier David Christoffersen.

For alle ungdommer På det første arbeidsmøtet ble det diskutert mye hva festivalen skal være og hva den skal inneholde.

Gruppa slo fort fra seg at det skulle være en del av Byfesten.

– Da er det ingen som legger merke til oss, sa Idun Jin Dragland.

Det ble også tatt opp hvor viktig det var å få fram at denne festivalen er for ungdommer fra alle de tre kommunene.

I tillegg så må den være gratis.

Arbeidsgruppa satt opp flere forslag med lokale artister som kan bidra på et slikt arrangement. Det ble også nevnt vannkrig, fotballaktiviteter hvor man fikk med seg LSK-spillere, konkurranser og Challenge 40, som er et postløp i Fet.

Det blir alltid et spørsmål om hvor en slik festival bør ligge.

Arbeidsgruppa landet på Lillestrøm som hovedsted for festivalen, men ønsket samtidig aktiviteter på flere steder.

Idun Jin Dragland (til venstre) mener at ungdommen må ha sin egen festival.

– Det blir mye fokus på Lillestrøm, men de andre stedene må ikke bli glemt, sier Fride.

Nøkterne Det første møtet ble også brukt til litt forventningsavklaring, men ungdommene var relativt nøkterne med sine ideer.

– Som noen sa i møtet, vi er jo ikke milliardærer heller, sier David.

– Jeg så for meg noe Byfest-aktig, sier Ella, som mener at møtet var veldig nyttig får å få orden på tankene.

Fride Vedeler, David Christoffersen og Heine Eriksen setter opp ideer.

For David, Ella og Fride har å treffe ungdommer fra andre kommuner gjennom Fellesnemnda Ung vært en positiv opplevelse.

– De første gangene satt vi oss sammen med folk fra egen kommune, men nå er vi mer blandet, sier David.

– Jeg har blitt kjempegodt kjent med flere og fått mange nye venner, avslutter Ella.

Ella Grønbeck (til høyre) sammen med Nanna Nielsen.

5

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019

Ledere for idrettsrådene i de tre kommunene. Fra venstre: Jarle Rogndokken (Fet), Elin Vikane (Sørum) og Arne Kalstadstuen (Skedsmo).

RIGGER SEG TIL NY KOMMUNE

Politikken, næringslivet, kulturlivet og idretten har alle begynt å rigge seg med tanke på Lillestrøm kommune.

De politiske partiene i de tre kommunene har slått seg sammen og stiller nye lister i det kommende valget under Lillestrøm-navnet. Kulturlivet har allerede begynt å snakke sammen for å hjelpe hverandre opp og fram. Næringslivet trykker Lillestrøm-navnet til sitt bryst. Idretten er allerede godt i gang med samarbeidet.

Dette er bare noen av prosessene som er i gang utenfor rådhusene.

Høyt og lavt i Lillestrøm Klatreparken i Sørum var tidlig ute med å bruke Lillestrøm i sin markedsføring. De byttet navn fra Sørum Aktivitetspark til Høyt & Lavt Lillestrøm.

– Vi ønsket å sikre oss navnet, sier daglig leder Øystein Haugen.

6

NR 1. 2019 | LILLESTRØMLINGEN I tillegg kommer Lillestrøm høyre opp på søkemotorene enn Sørum, så er det mer gjenkjennelig. Haugen tror at potensialet er der for at sammenslåingen kan gi parken flere besøkende.

– Kanskje ikke direkte, men Lillestrøm er populært sted og et område i vekst. Det kan generere flere besøkende, sier han.

Idrettsrådene er på banen Idrettsrådene i Fet, Skedsmo og Sørum var også tidlig ute med å ta grep når kommunesammenslåingen ble et faktum. Allerede i 2017 begynte man å se på mulighetene.

– Vi ante at dette ikke kom til å gå av seg selv, sier Arne Kalstadstuen, leder av Skedsmo idrettsråd.

Grunntanken var at de tre idrettsrådene skulle snakke med en stemme, både til politikere og kommunen. Selv om idretten i de tre kommunene er forskjellig ble de enig om et fundament de kunne bygge videre på, blant når det gjelder likhet: Du skal ha like forhold for å drive idrett, uavhengig av hvor du bor. Hvem som for eksempel eier anlegget skal ikke ha noe å si for den enkelte utøver. Den jobben som er lagt ned til nå har de fått ros for av de tre ordførerne i de nåværende kommunene.

– Dette var vi enige om veldig tidlig, sier Jarle Rogndokken, leder for idrettsrådet i Fet. – Vi er ikke enige om alt, men det skal vi heller ikke være.

Budskapet vi har møtt politikerne med er best mulig og så like forhold som mulig for utøverne, sier leder for Sørum idrettsråd, Elin Vikane.

– Vi framstår som en og har klart å kjøre unna uenigheter ved å legge noe i bunn, legger Kalstadstuen til.

Vil samarbeide med kommunen Håpet er at en større kommune kan gi idretten løft på anleggssiden, få på plass et spydspissanlegg. For eksempel et svømmeanlegg som er savnet av idretten.

De håper også å kunne gi klubbene større økonomisk forutsigbarhet ved å forskuttere spillemidler til bygging og oppgradering av anlegg.

Øystein Haugen, daglig leder for Høyt & Lavt Lillestrøm.

7

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019

Anne Svendsen, prosjektleder for velferdsteknologi i Lillestrøm kommune, viser fram en elektroniske multidosedispenser som står på visningsrommet for velferdsteknologi på Sørum sykehjem.

TEKNOLOGI SKAL BIDRA TIL BEDRE TJENESTER Velferdsteknologi blir et satsingsområde i Lillestrøm kommune.

Velferdsteknologi handler om teknologisk støtte til å mestre sin egen hverdag, så du skal føle deg trygg både ute og hjemme.

8

– Målet er at du skal kunne bo hjemme så lenge du ønsker og kan det, sier Anne Svendsen.

Hun er prosjektleder for velferdsteknologi i Lillestrøm kommune.

Samme tilbud Selv om Fet, Skedsmo og Sørum alle satser på velferdsteknologi er det ulikt hvor langt man har kommet. Målet med arbeidsgruppene som jobber med dette er innbyggerne skal få samme tilbud, uansett hvor du bor.

Det mange tenker på når de hører velferdsteknologi er de automatiske medisin­ dispenserne, eller elektronisk multidosedispenser som de heter. Dette er en tjeneste som vil sette hjemmeboende i stand til å ta medisinen selv.

Når hjemmesykepleien ikke trenger å kjøre ut medisiner like ofte, kan man dreie ressursene og gi bedre kvalitet i tjenestene.

NR 1. 2019 | LILLESTRØMLINGEN – Det er flere i Sørum som er strålende fornøyd med dette tilbudet. Å klare seg selv gir en mestringsfølelse i hverdagen. Og når man mestrer en ting så gir det motivasjon til å klare flere ting, sier Svendsen.

Ingen erstatning Det er ikke snakk om at teknologien skal erstatte menneskelig kontakt, men det handler om å la teknologien hjelpe til der det er hensiktsmessig. For eksempel må brukeren være motivert til å ta medisinen hvis dispenseren skal fungere. Svendsen påpeker at alt blir vurdert på individnivå.

– Brukeren er i fokus. Vi ser på hvilke behov du har, så støtter vi oppunder med de tjenestene som er hensiktsmessig, og noe kan løses med teknologi. Lillestrøm har en gyllen mulighet til å få til dette på en god måte, sier Svendsen.

Et annet eksempel på bruk av teknologi er varsling og lokalisering gjennom GPS. Brukerne og pårørende er fornøyde, men det er en krevende tjeneste å implementere.

– Du kan ikke bare levere ut en GPS, det er mye praktisk som må på plass og administrasjon rundt det. Hvem kan sjekke posisjonen og

Slik ser pillepakkene i dispenseren ut.

hvem kan rykke ut og hente deg? I Sørum har vi gode erfaringer med nært samarbeid med pårørende rundt dette, forklarer Svendsen.

Faglig løft Lillestrøm blir en stor kommune og det er krevende å implementere alt på en gang. Alle ansatte må dessuten gjennom en opplæring.

Så noe av det arbeidsgruppene ser på er hva som skal implementeres og når.

– Vi ligger ganske godt an. Det er mye som må tilrettelegges, sier Svendsen.

GPS og trygghetsalarm.

– Det gjør at tjenestene sparer tid. Tid vi trenger til å møte nye krav og det økende antall innbyggere med behov av tjenester, avslutter Svendsen.

Det velferdsteknologi til slutt handler om er å yte bedre tjenester til innbyggerne, samt støtte oppunder det å mestre egen hverdag.

ALT VI GJØR SKAL TÅLE OFFENTLIGHETENS LYS Alt vi gjør skal tåle offentlighetens lys. – Det er en god og enkel regel å ta med seg i sin arbeidshverdag, sier direktør for organisasjon og utvikling, Anne Vibeke Hellandsjø.

Bakgrunnen for uttalelsen er at fellesnemnda har vedtatt de etiske retningslinjene for Lillestrøm kommune. Her understrekes det at «enhver handling skal være slik at den tåler offentlighetens lys».

– Til tider stilles vi overfor valg på hvordan vi skal løse ulike ting i vår arbeidshverdag. Da er det lurt å stille seg spørsmålet: Gjør jeg det rette? Tåler det valget jeg tar et oppslag i Romerikes Blad uten at det får kritikk?

Er svaret ja, så er det bra, og hvis ikke må du revurdere dine valg, sier Anne Vibeke Hellandsjø.

De etiske retningslinjene skal veilede ansatte De etiske retningslinjene er i hovedsak laget for å hjelpe de ansatte til å unngå å havne i dilemmaer som kan skape ubehagelige situasjoner for en selv. De tar for seg ulike sider ved hvordan vi skal opptre på jobb, både i forhold til kollegaer, brukere og andre.

De sier noe om hva som er akseptabel opptreden, og noe om rettigheter og plikter vi har som ansatt. De er også med på å underbygge to av våre tre verdier, tillit og inkludering, og bidrar til å bygge den gode kulturen vi alle ønsker for Lillestrøm kommune, sier hun.

Alle kan se oss i «kortene» «De etiske retningslinjene er ikke bare ord på et papir» uttaler hun og viser til vår åpenhet på nettsiden til Lillestrøm kommune. Her finner du ikke bare informasjon til innbyggere, men også informasjon til ansatte. Der kan alle se hva vi informerer ansatte om. Det viser at vi legger til rette for innsyn og åpenhet. Det gjør vi fordi åpenhet er viktig del av det å bygge en god kultur, avslutter hun.

9

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019

MØT DEN NYE KOMMUNELEDELSEN Trine Myrvold Wikstrøm får med seg et sterkt lag når hun blir rådmann i Lillestrøm kommune, fra 01.01.2020. Se hvem som blir leder for de kommunale tjenestene som DU bruker.

Trine Myrvold Wikstrøm Stilling: Rådmann i Lillestrøm kommune Alder: 56 år Utdanning: Utdannet jurist fra UiO Bor på Skedsmokorset Gift, en voksen sønn Kommer fra jobben som prosjektrådmann, og rådmann i Skedsmo Kommunesammenslåingen mellom Fet, Skedsmo og Sørum bød på drømmejobben for Trine Myrvold Wikstrøm. Etter mange år i ulike stillinger i kommunesektoren åpnet muligheten seg: Hun kunne få lov til å være med på å bygge en kommune slik hun mener den bør være!

– Det har ikke vært noe galt med kommunene jeg har jobbet med tidligere, understreker Myrvold Wikstrøm. - Men det gir store muligheter når man kan utnytte de samlede ressursene som tre kommuner besitter. Større spisskompetansemiljøer. Gevinster i form av at vi kan vri ressurser fra noen typer tjenester over på andre områder. For eksempel kan vi redusere administrasjonen når vi blir én stor kommune, slik at disse ressursene kan brukes i direkte tjenesteyting, og dermed komme innbyggerne direkte til gode.

På kartet

Den første rådmannen i Lillestrøm kommune vil bidra til, er å sette Lillestrøm på kartet.

Hun tenker på både kommunen og byen: – Vi må markedsføre oss! Lillestrøm ligger en kort reisevei fra hovedstaden og at den rom­ mer regionbyen Lillestrøm, som igjen rommer ett av landets beste kollektivknutepunkt. F ­ ra Lillestrøm by har du ti minutter til verden (i alle fall til Gardermoen!), og du har ti minutter til Oslo. Det tar kortere tid å reise fra Lillestrøm til Oslo, enn det tar å reise fra Marienlyst i Oslo, og ned til Oslo sentrum.

Den gunstige beliggenheten må utnyttes, særlig må vi jobbe for å skape flere bedriftsetableringer i området. Dette håper rådmannen at i sin tur vil generere ny vekst;

10

både for byen og tettstedene i Lillestrøm kommune, samt for kommunene rundt.

– Vi har allerede kompetansemiljøer i Lillestrøm (for eksempel Kunnskapsbyen og Kjeller-miljøet), som vi må bygge videre på.

Særlig med tanke på å utvikle grønn næring.

Men vi trenger flere ben å stå på, og å skape disse “bena” blir en viktig jobb.

Rådmannen er heller ikke fremmed for å tenke utover egne kommunegrenser. Lillestrøm er ingen øy. Det som er bra for regionen, er bra for Lillestrøm og omvendt.

– Å sette Lillestrøm på kartet blir egentlig litt snevert. Vi som er rådmenn i regionen bør samarbeide om å sette Nedre Romerike på kartet, slik at vi kan påvirke regionale og nasjonale beslutninger. Nedre Romerike skal ta plass, og bety noe i hovedstadsregionen.

I sin tur vil dette forhåpentligvis føre til at vi utvikler enda bedre bomiljøer og flere interessante kortreiste arbeidsplasser på Nedre Romerike.

Ny ledergruppe

Med ny kommune kommer nye folk - eller rettere sagt: Tidligere medarbeidere dukker opp i nye roller. Lillestrøm kommune får med seg folk fra ledersjiktene i både Sørum, Fet og Skedsmo.

– Uten å fornærme noen av de andre kommunene synes jeg at jeg har fått den absolutt sterkeste ledergruppa, fastslår Myrvold Wikstrøm. - Jeg har fått med meg personer med lang ledererfaring, med bred kompetanse og vilje til å tenke nytt. Jeg er heldig!

For meg har det vært viktig å løfte digitalisering og kommunikasjon inn i ledergruppa.

– Tjenestetilbudene digitaliseres, og Lillestrøm kommune trenger gode digitale løsninger for å løse sine oppgaver. Derfor er det en digitaliseringsdirektør i rådmannens ledergruppe. Han kunne vært IT-direktør, men han er digitaliseringsdirektør. Det ligger en tydelig beskjed i dette, påpeker Wikstrøm.

I tillegg har den nye ledergruppa med seg en kommunikasjonssjef. En slik har ikke funnets, verken i Fet, Sørum eller Skedsmo, men også her har rådmannen tatt grep: – Kommunikasjon med innbyggerne blir stadig viktigere, og kommunikasjon er et eget fag. Skal vi kunne yte tjenester på en god måte, både digitalt og mellom mennesker, må vi være gode på kommunikasjon. Og det kommer vi til å bli!

Ettermæle

Hva skal lillestrømlingene si om sin første rådmann, den dagen hun går av? Her er ikke Trine Myrvold Wikstrøm i tvil: – De skal si at hun var med på å markere Lillestrøm og Romerike, regionalt og nasjonalt

NR 1. 2019 | LILLESTRØMLINGEN

Sven O. Nylænder Stilling: Direktør Økonomi Alder: 55 år Utdanning: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) Bor i Bekkefaret i Kongsvinger Gift, 4 barn og hund (engelsk setter).

Kommer fra stillingen som økonomisjef i Sørum kommune

Skal lede tjenesteområdet Økonomi, som inneholder

– Handelshøyskolen i Bergen var et fantastisk lærested, hvor studentene får en bred utdanning som gjør dem i stand til å gå inn i utrolig mange ulike virksomheter.

• Kemnerkontoret • Innkjøp • Regnskap • Økonomi- og virksomhetsstyring

En direktør med ballast

Sven O. Nylænder vokste opp i en familie på Kongsvinger, som sørget for at han fikk økonomi og kjøpmannskap inn med morsmelka: O’en står for Oluf; og han er oppkalt etter oldefaren sin. Sammen med kona Oline drev han først med manufakturhandel på Kongsvinger. De var driftige, og oldermor var en dyktig forretningskvinne. Hun omvandlet manufakturen og startet med kortevarehandel 1902, - og drev butikken godt.

– Kortevarehandelen ble landhandleri, og da det ble tredje generasjon Nylænders tur til å gå inn i businessen var det hele rendyrket til glassmagasin og glassverksted, forteller Sven O. Nylænder. Selv så han ikke for seg et liv bak disken, men legger til: - Jeg er fremdeles eier av et glassmagasin. Sånn rent formelt.

Økonomi gir muligheter

Etter to år i Forsvaret valgte økonomidirektøren i Lillestrøm kommune å gå på siviløkonomstudiet ved NHH framfor å skaffe seg en videre karriere i det militære.

Notiser

Han har beholdt sveisen fra Forsvaret, og har utnyttet utdanningen for det den var verd. Dermed får Lillestrøm kommune en økonomidirektør som har bygd opp klesimperier, solgt traktorer, drevet boligbyggelag og vært ansvarlig for entreprenørvirksomhet. Han har vært med på snuoperasjoner og økonomiske suksesshistorier. Så hvordan havner en slik mann i kommunen?

En stor virksomhet

Svaret på dét er mange - og Lillestrøm kommune er en stor virksomhet. Den nye kommunen vil ha 6.5 milliarder kroner i brutto driftsinntekter, 87,5 tusen innbyggere og nesten ni tusen ansatte. Et anslag viser en befolkningsvekst på rundt 2 % i de nærmeste årene. Utfordringer, med andre ord.

For å styre det økonomiske har økonomidirektøren med seg 90 mennesker delt inn i fire fagavdelinger, hvorav 30 jobber hos Kemnerkontoret. Og han trenger folk.

– Innkreving av skatter og avgifter er én ting, men la oss ta et område som innkjøp: En kommune kjøper bortimot alt du kan tenke deg, fra kulepenner og vaskekluter til gravemaskiner, boliger og bussreiser. Rør

9000 ansatte får ny arbeidsavtale

De kommunalt ansatte i Fet, Skedsmo og Sørum får ny arbeidsavtale med Lillestrøm kommune fra 1. januar 2020. Dette er en omfattende prosess og kommunen har derfor utviklet en egen digital løsning for å effekti­visere dette arbeidet.

skal renses, bed skal beplantes, tak skal skiftes og industrivaskemaskiner anskaffes.

Kommunen bruker penger på tjenester til innbyggerne fra før de blir født til gresset klippes på gravlunden. Og det skal ikke bare forhandles og inngås avtaler, avtalene skal også følges opp og forvaltes. Vi satser på eHandel, som vil være besparende når vi lykkes, men som krever en god organisering, implementering og oppfølging.

– Sist men ikke minst skal det holdes orden på alt. Det skal føres regnskap, det skal rapporteres og revideres. Vi ønsker å unngå å komme i en situasjon hvor innbyggernes midler brukes feil, eller ikke er i overensstemmelse med lover og regler.

Ettermæle

Sven O. Nylænder blir den første økonomidirektøren i Lillestrøm kommune.

Hva skal sies den dagen han går av?

– Nei, jeg vil ikke skrive mitt eget ettermæle, fastslår økonomidirektøren bestemt. - De første pinnene slås ned nå, og det skal slås ned flere underveis. Men vi skal komme godt ut fra hoppkanten, med gode systemer og rutiner for kommunens virksomhet. Vi skal være opptatt av innbyggernes behov, som skal løses på en så effektiv måte som mulig, med de ressursene vi har til rådighet.

Satser på god internkommunikasjon

Å gi 9000 ansatte nok og relevant informasjon er en viktig del av arbeidet med å bygge ny kommune. Derfor har Lillestrøm kommune investert i Workplace som er Facebook sin versjon direkte myntet på ­arbeidslivet. Verktøyet skal brukes til erfaringsutveksling og kommunikasjon mellom ansatte på tvers av og innenfor alle avdelinger, faggrupper og virksomheter.

Store konserner som Telenor, Aker Bio Marine og DnB, samt kommuner som Asker, Drammen og Oslo bruker denne løsningen.

11

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019

Anne Vibeke Hellandsjø Stilling: Direktør for Organisasjon og utvikling Alder: 52 år Utdanning: Distriktshøgskole og div.tilleggsutdanning Bor på Langhus i Ski Skilt, to barn Kommer fra jobben som organisasjons- og personaldirektør i Skedsmo kommune

Skal lede tjenesteområdene

Beredskap Lønn Politisk sekretariat Human Resources Prosjektlag og fagnettverk Alle frikjøpte hovedtillitsvalgte rapporterer til organisasjons- og utviklingsdirektøren

Lederstøtte

Anne Vibeke Hellandsjø har hånd om kommuneorganisasjonens indre liv. Hvis alt glir greit på det kommunale tjenestestedet du har kontakt med, betyr det at blant annet Organisasjon og utvikling har gjort jobben sin.

– Lederstøtte, sier Anne Vibeke Hellandsjø.

– Mine folk skal levere ulike tjenester av høy kvalitet, slik at de som leder kommunens tjenester kan gjøre jobben sin ut mot brukerne. Innsiden må fungere for å kunne levere godt ut på utsiden.

I første omgang høres det ut som om Hellandsjø og hennes 64 medarbeidere har mange ledere å støtte: Nær 250 på fire nivåer.

– Ja, 250 ledere kan høres mye ut, medgir Hellandsjø, men vi har ni tusen ansatte i kommunen, og alle skal ivaretas. De skal ha lønn, og skal blant annet følges opp når det

gjelder opplæring og sykefravær. Uten lønn, gode verktøy og en god arbeidsgiverpolitikk, kommer vi ingen vei!

De tillitsvalgte er viktige, både for medarbeiderne og for kommunen som sådan. Lillestrøm kommune vil ha flere medarbeidere som fungerer som tillitsvalgte på heltid, og som vil samarbeide tett med Anne Hellandsjø og HR. Samarbeid med ledere og tillitsvalgte sørger for at hun og hennes folk tilbyr relevante tjenester og løsninger, som det er behov for.

Politisk sekretariat og kriser

Hellandsjø leder imidlertid to “publikumstjenester”, hvorav den ene er synlig, og den andre forhåpentligvis usynlig for innbyggerne - for all framtid.

Den synlige delen er politikken.

Organisasjon og utvikling har ansvaret for kommunens politiske sekretariat, og for at de politiske sakene når ut til så vel kommunepolitikerne som til kommunens befolkning.

– Det er viktig å legge til rette for at innbyggerne får innsyn i de politiske sakene, og at de får anledning til å medvirke. Det er et mål at innbyggerne skal involvere seg og påvirke prosessene i enda større grad enn

Fakta Dette er fellesnemda

Den hittil usynlige oppgaven som Hellandsjø har ansvaret for, er beredskapsarbeidet.

Alle tjenestesteder skal ha en plan for hva som skal skje hvis en krise inntreffer, som også forteller hva den enkelte har ansvar for å gjøre. Rådmannens ledergruppe er kommunens kriseledelse, og det finnes et kriseteam.

– Mitt ansvar er at vi er forberedt. Den dagen det braker løs er det det tjenesteområdet hvor krisen har oppstått, som “eier” den. Men på vegne av oss alle: Jeg håper vi slipper å ta i bruk disse planene i Lillestrøm kommune!

Ettermæle

Anne Vibeke Hellandsjø regner ikke med at kommunens innbyggere skal huske henne for ettertiden. De kommer heller ikke til å huske det interne ansvaret hun og hennes avdeling har tatt, for at Lillestrøm kommune skal kunne levere tjenester til kommunens 87,5 tusen innbyggere.

Men innad håper jeg å bli husket som en raus direktør som jobbet tillitsbasert, og som la til rette for at hennes ansatte bidro til nytenking.

Vil ha like kommunale gebyrer

Øverste politiske organet med ansvar for å forberede sammenslåingen av de tre kommunene. Består av 16 politikere fra de tre kommunene. Fet har fire representanter, Sørum har fire representanter og Skedsmo har 8 representanter. Fellesnemndas leder har dobbeltstemme. Leder er Ole Jacob Flæten. Nestleder er Marianne Grimstad Hansen.

Fellesnemnda ønsker at gebyrene for vann, avløp, renovasjon, septiktanktømming og feiing, skal bli lik for alle i Lillestrøm kommune. Prosjektrådmannen har fått i oppdrag å utarbeide forskrifter som gjør at gebyrene i dagens kommuner samstemmes og blir like. En endelig beslutning av gebyrene tas høsten 2019.

Du kan følge de politiske beslutningene

Fellesnemnda har bestemt å sende saken om kommunevåpen tilbake til den politiske arbeidsgruppen for identitet og symboler. Bakgrunnen for dette er at det ikke er enighet om valg av kommunevåpen. Fellesnemnda ønsker at arbeidsgruppen jobber videre med saken med fokus på vekst, tømmer elv/vann.

Det sendes direkte fra de politiske møtene som fellesnemnda holder. Møtene kan også sees i opptak. Du finner alle møtene på lillestrom.kommune.no

12

hva som er tilfellet i dag. Dette jobber vi med - og ønsker å bidra til gode prosesser!

Kommunevåpen er ikke bestemt

NR 1. 2019 | LILLESTRØMLINGEN

Bjørg Torill Madsen Stilling: Direktør Helse og mestring Alder: 54 år Utdanning: Sosionom, master i ledelse fra BI Bor i Nydalen i Oslo Gift, tilsammen åtte barn Kommer fra jobben som kommunalsjef for kultur, helse og omsorg i Sørum kommune Med Bjørg Torill Madsen får Lillestrøm kommune en leder med bred erfaring; ikke bare fra Sørum kommune, men også fra ulike bydeler i Oslo kommune, og fra Oslo bys store sykehjemsetat. Og det trengs!

Området er mangslungent, og helse- og mestringsdirektøren får med seg rundt 2000 årsverk (to tusen!) for å løse de mange oppgavene.

Bo hjemme

– Det sentrale ansvarsområdet innenfor det jeg skal jobbe med i Lillestrøm kommune, er å gi innbyggerne tjenester slik at de kan mestre livet i egne hjem eller i institusjoner, forklarer Madsen. En annen viktig oppgave er å håndtere den store økningen i eldrebefolkningen i årene som kommer.

Oppgaven er omfattende, og krever nytenking og samarbeid.

– Vi må tenke nytt rundt hvordan vi involverer brukere og pårørende. Vi må gjøre bruk av velferdsteknologi, slik at brukerne kan mestre mer på egenhånd. Og vi må jobbe tverrfaglig rundt den enkelte bruker. Å gi folk opplevelsen av at denne tjenesten er skreddersydd for nettopp dem, er utfordrende!

fastslår hun. - Det er ensomhet og utrygghet.

Folk vil bo hjemme, men de er utrygge, de tror ikke at de kan klare det.

Derfor må direktøren for helse og mestring engasjere seg i folkehelsearbeidet og kommunens planarbeid, fastslår Madsen.

– Samfunnsdelen av kommuneplanen omhandler i store trekk hvordan vi skal leve; boligplanlegging, arealplanlegging, trygge utemiljøer som er designet slik at folk i alle aldre kan og tør bruke dem.

Lokalsamfunnsutviklingen skal bygge opp under god helse hos befolkningen.

Madsen ser også muligheter i samarbeid og sosialt entreprenørskap.

– Gode levekår i befolkningen kan ikke overlates til én kommunal sektor eller én samfunnsaktør. Kommunen, næringslivet og frivillig sektor må samarbeide om løsninger som medfører at alle får en plass i arbeidslivet, at hjelpetrengende og eldre kan bo hjemme lenger og at det finnes gode uteog fellesarealer for befolkningen.

som er én dør inn til alle kommunens tilbud innen helse og mestring. Tjenestetorget skal gjøre dialogen enklere og bedre “framkommeligheten” i det som fort kan oppleves som en jungel av tjenestetilbud.

En stor arbeidsplass

Helsesektoren trenger folk, så også i Lillestrøm. Madsen er glad for kommunesammenslåingen, fordi den gir større, robuste fagmiljøer: – Vi vet at det i fremtiden blir mangel på helsepersonell og at vi merker allerede at vi i større grad må konkurrere om å få de beste. På et stort sykehus er sykepleierne ferdige når de går av vakt; det kommer en ny og tar over. I små kommuner er det ikke nødvendigvis slik. Lillestrøm kommune får større og mer attraktive fag- og arbeidsmiljøer der medarbeiderne får faglige utfordringer.

Samtidig kan de oppleve trygghet for at brukere og pasienter er godt ivaretatt også når de går av vakt.

Ettermæle

Teknologi og mennesker

Bjørg Torill Madsen tror ikke kommunen er hele løsningen på den enkeltes behov eller tilkortkommenhet innenfor helseområdet, men hun er helt sikker på at kommunen er en del av løsningen.

Helseteknologien kommer for fullt, et område Bjørg Torill Madsen ikke er fremmed for.

Eldrebefolkningen kommer til å øke, og de eldste eldre kommer til å bli flere. Tjenestene som Lillestrøm kommune designer nå, skal fungere i framtiden, og dermed også omfatte teknologiske løsninger.

Hva ønsker Bjørg Torill Madsen at skal stå igjen etter henne? Hva skal hun ha bygget opp den dagen hun forlater skuta?

– Det er ikke diagnoser og medikamenter som gjør folk avhengig av heldøgns omsorg,

– Men vi arbeider også mer tradisjonelt.

Lillestrøm kommune skal få et Tjenestetorg,

– Jeg vil ta utgangspunkt i de tre verdiene som Lillestrøm kommune har valgt ut, sier Madsen. - Tillit, inkludering og nyskaping.

Jeg er opptatt av tillit og inkludering i alt vi gjør, men jeg vil aller helst bli husket for at jeg var med å bygge opp et nyskapende helseog mestringstilbud der vi la godt til rette for utvikling av gode og bærekraftige løsninger for innbyggerne i Lillestrøm kommune!

En større plan

1

DETTE ER OSS!

Hvem er vi, som om et knapt år er ­innbyggerne i Lillestrøm kommune?

I forbindelse med de frivillige forhand­ lingene om kommunesammenslåing i 2015 undersøkte opinionsmåleren TNS saken på oppdrag fra våre kommuner.

Kultur på tvers

Egen kommune, Skedsmo kommune (for Fet og Sørum sin del) og Oslo er relevante steder når lillestrømlingen oppsøker kulturtilbud og fritidsaktiviteter. Igjen handler dette om at Lillestrøm er en by, med et rikt tilbud til befolkningen i regionen.

I Sørum benytter seks av ti kulturtilbud og fritidsaktiviteter i Sørum, Skedsmo eller Oslo. I Fet er det sju av ti som benytter kulturtilbud og fritidsaktiviteter i egen kommune eller Skedsmo. Sjansen for at folk fra Fet skal benytte kultur- og fritidstilbudet i Skedsmo øker, med økende utdanning.

13

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019

Arild Hammerhaug Stilling: Direktør for oppvekst i Lillestrøm kommune Alder: 49 år Utdanning: Allmennlærer. Har videreutdanning i psykisk helsearbeid og en master i ledelse fra BI. Bor i Tæruddalen på Skedsmokorset. Samboer, 3 barn Kommer fra jobben som kommunaldirektør for helse og sosial og deretter kommunaldirektør for utdanning i Skedsmo kommune

Leder tjenesteområdet Oppvekst, – Det at ledergruppa består av ledere for på oppvekstområdet oppfatter barnevernet. så vel skole og barnehage, som helse og Når barnevernet oppfattes som en ressurs for som inneholder • Skoler • Barnehager • Helsetjenester for barn og unge • Barnevern • Pedagogisk-psykologiske-tjenester (PPT/PPA) • Stabsområde med bl.a. juridiske oppgaver, klagebehandling, barnehageog skoleeierrollen, barnehagemyndighet og elevforvaltning.

Ser unike muligheter

Alle lovpålagte tjenester som er rettet mot barn og unge i Lillestrøm kommune er samlet under direktøren for oppvekst - Arild Hammerhaug.

– Vi har ikke kultur- og fritidsaktiviteter under mitt ansvarsområde, men alle de øvrige tjenestene er nå samlet, og lederne sitter rundt mitt bord. I Lillestrøm skal vi motta 11 000 barn og unge i skolen hver dag, og drøyt 4 000 barn i barnehagene. Et fantastisk utgangspunkt for å møte barn og unge på alle deres arenaer!

Bidrar til en god oppvekst

Arild Hammerhaugs mål er å bidra til at alle barn og unge får en god oppvekst og god utdanning i Lillestrøm kommune. Skoler og barnehager er selvsagt her, men i Lillestrøm vil altså barneverns- og helsetjenester være tettere på i denne sammenhengen.

barnevern gir oss en unik sjanse til å avdekke utfordringer tidlig.

dem, har det et stort potensiale for å åpne seg videre.

At barnevern gjøres til et eget kommunalområde med en egen kommunal­ sjef på samme nivå som kommunalsjefene for skoler og barnehager gir store muligheter og god anledning til tett samhandling.

Et åpent og transparent barnevern kan gi øvrige tjenester veiledning og dele av sin kompetanse, samtidig som de kan få impulser fra de øvrige tjenesteområdene.

Ny organisering

– Jeg og min ledergruppe skal jobbe for at alle i kommunen som jobber med barn og unge skal vite hva kommunen totalt har av muligheter for å hjelpe og bistå. Det gir en unik mulighet til å yte forebyggende tjenester, før ting blir alvorlige og krever større tiltak.

Barnevernet

Arild Hammerhaug er opptatt av den muligheten nettopp innlemmingen av barnevernet gir; både til barnevernet selv, og til de øvrige tjenesteområdene for barn.

– Barnevernet framstår ofte som skummelt, og litt hemmelighetsfullt; en trussel. Mitt mål er at barnevernet skal avmystifiseres, og være et sted man kan søke råd og veiledning, slik man søker det på helsestasjonen eller hos PPT. I denne sammenhengen blir det også viktig hvordan de øvrige som jobber

Uforandret eiendomsskatt i Skedsmo og lavere i Fet og Sørum

En enstemmig fellesnemnd vedtok å øke bunnfradraget, slik at innbyggere i Lillestrøm kommune ikke skal få økt eiendomsskatt.

Bør bli søskenmoderasjon i SFO

Fellesnemnda mener at det bør bli søskenmoderasjon i SFO (skolefritidsordningen) og husstander med lav inntekt bør få redusert oppholdsbetaling. Det er det nye kommunestyret for Lillestrøm kommune, som til slutt bestemmer hvordan vedtektene for skolefritidsordningen i den nye kommunen skal være.

14

Oppvekst-området vil bestå av medarbeidere fra både Fet, Skedsmo og Sørum. Ingen av de tre kommunene har vært organisert på nøyaktig den måten som Lillestrøm vil gjøre det. Hammerhaug ser utfordringene i dette: – Vi skal spleise tre kulturer og flere fagområder. Samtidig skal vi holde trøkket oppe når det gjelder kvalitet på tjenestene; en framtidsrettet skole, gode faglige barnehager og gode helse- og velferdstjenester for barn og unge. Men det kommer til å gå. Klart det kommer til å gå!

Ettermæle

Hva skal man si i Lillestrøm den dagen Arild Hammerhaug går av som direktør for Oppvekst?

– Jeg håper man skal si at i Lillestrøm kommune er samarbeidet om barn og unge helt eksepsjonelt! Vi har en god skole, vi har gode barnehager, og vi har helse- og barnevernstjenester som er lydhøre og til stede i rett tid. Mine tjenester skal styrke dem de er til for, og jobbe for at folk skal mestre sine egne liv. Da blir det nesten slik at mine ansatte skal jobbe for sin egen overflødighet!

Behov for kjøreregler rundt investeringer

Fellesnemnda ønsker mer inngående kjennskap til budsjett og drift i hverandres kommuner. Derfor skal alle saker som får økonomiske konsekvenser for Lillestrøm kommune behandles i fellesnemnda.

NR 1. 2019 | LILLESTRØMLINGEN

Siri Gauthun Kielland Stilling: Direktør Kultur, miljø og samfunn Alder: 56 år Utdanning: Sivilarkitekt fra NTNU (NTH) Bor på Kløfta, i Ullensaker Samboer, to barn Kommer fra jobben som rådmann i Sørum

Skal lede tjenesteområdene Kultur Næring Eiendom Miljøteknikk By- og stedsutvikling

Siri Gauthun Kielland får et bredt ansvarsområde i Lillestrøm kommune.

– Å være med på å bygge en ny kommune er en sjanse du bare får én gang. En kommune er en stor og kompleks organisasjon, og Lillestrøm kommune ligger dessuten tett på landets hovedstad. Alt som skjer av utvikling i dette området kan sammenliknes med ringer i vann. Vi påvirkes og blir påvirket.

Derfor mener jeg at det både er spennende og riktig å fjerne kommunegrenser og lage større enheter. Lillestrøm kommune blir stor, og det er viktig at vi tar dette med oss.

Det gode gamle

få nøkkelpersoner med spesialkompetanse.

Dette kan for eksempel gi problemer med å oppfylle lovens krav til saksbehandlingstid.

Problemet kan bunne i at vi ikke får søkere til viktige stillinger på grunn av små fagmiljø.

Ved å slå seg sammen vil både Fet, Skedsmo og Sørum oppnå et større fagmiljø, som er mer attraktivt for arbeidssøkende. Man blir del av en stor avdeling når man søker jobb i Lillestrøm kommune.

Dermed er hun inne på næringsaspektet ved utviklingen: – Når vi får flere innbyggere trenger vi flere, kortreiste arbeidsplasser. En strategi er å jobbe for å tiltrekke seg noen store, synlige aktører, som dermed kan bidra til å tiltrekke seg enda flere. NRK og Politihøgskolen er eksempler på attraktive etableringer, som er ønsket til Lillestrøm. Vi har allerede Kjellermiljøet, men vi trenger flere ben å stå på!

Gauthun Kielland dveler ikke ved de såre følelsene som en kommunesammenslåing lett skaper:

Limet

– Folks identitet er oftest knyttet til et konkret sted. En kommune derimot, er en organisatorisk enhet, en tjenesteyter som er til for innbyggerne. Vårt område er dessuten i vekst, og det skal vokse ytterligere. Det betyr at kommunen skal yte tjenester til flere, og til en stadig mer kompetent befolkning. Dette er også et argument for sammenslåing. Vi trenger rett og slett større organisasjoner med større fagmiljøer for å lykkes. Økonomisk kan vi argumentere med stordriftsfordelene som etter hvert vil komme.

I sin portefølje har Kielland også kulturen, som hun mener er en perfekt match til utviklingsbiten:

For å illustrere poenget peker Gauthun Kielland at størrelse på en kommuneadministrasjon ikke likegyldig.

Nå håper hun Gauthun Kielland at innbyggerne i Lillestrøm får merke at vi får et sterkere kulturtilbud for innbyggerne som helhet.

Den nye tjenesteområdet rommer mer enn byog stedsutvikling.

– Kulturen skal være limet i alle kommunener også i Lillestrøm, og bidra til å gi oss en ny identitet. Kultursektorene i Fet og Sørum har vært små, mens Skedsmo har hatt en stor kultursektor. Kulturbehovet i Fet og Sørum har dermed ofte vært dekket av omkringliggende kommuner som Skedsmo, Ullensaker og Oslo.

- Mindre kommuner kan være sårbare med hensyn til bemanningssituasjonen, det blir for

2

Hvor viktig er kommunegrensen?

Uavhengig av hvilken kommune man tilhører i dag, er folk delt i synet på kommunegrensene. Halvparten mener de nåværende grensene er uviktige, mens de resterende mener grensa har betydning. Folk i Sørum er litt mindre opptatt av kommunegrenser enn hva folk er i de to andre kommunene (fire av ti, mot fem av ti). I Fet og Sørum svarer to av ti at de stiller seg nøytrale til hvor kommunegrensene går. For Skedsmo er tallet

“Samfunn”

Det siste av områdene Siri Gauthun er ansvarlig for er “samfunn”. Hva ligger i dette samfunnsbegrepet?

– Kommune er samfunnsutvikling i praksis, svarer Kielland kontant. - Det er i kommunene det skjer. Det er vi som omsetter Regjeringens og Stortingets styringssignaler i praksis. Det er vi som når innbyggerne, uansett hva som bestemmes politisk. Hvilket samfunn vil vi leve i, i framtiden? Hva slags samfunn skal vi ha?

De store prosjektene

Kielland har blant annet bidratt i to virkelig store prosjekter i løpet av sin karriere: Byggingen av Ahus og utvidelsen av hovedflyplassen på Gardermoen. Når man setter navnet sitt under tillatelser som betyr så mye for så vel det enkelte menneske som for en hel region, gjør man seg sine tanker.

Erfaringene har styrket hennes tro på kommunens rolle i prosjektene: – Kommunen skal være en interessant og kompetent samtalepartner når et samfunn skal utvikles. Vi skal gi gode råd til politikerne som skal fatte vedtakene. Men vi må også snakke godt med utbyggerne, de som faktisk stikker spaden i jorda, og som skal få utviklingen til å lønne seg. På vegne av dem som skal bo i dette samfunnet må vi også våge å stille krav. Lillestrøm kommune og regionbyen Lillestrøm skal ikke være et hvilket-som-helst sted. Vi skal tenke stort, og tørre å satse!

Ettermæle:

Om noen år ønsker jeg at de som tvilte på kommunesammenslåingen, vil se at dette var et godt grep. Lillestrøm kommune leverer bedre tjenester til innbyggere og utbyggere på en bedre måte enn hva de tre kommunene klarte hver for seg!

tre av ti. Hvor lang utdanning man har, og hvor lenge man har bodd i en kommune henger også sammen med hvordan man ser på kommunegrensa.

Når folk ikke er veldig opptatt av kommunegrenser henger dette kanskje sammen med at de føler tilhørighet til noe større? For eksempel viser undersøkelsen fra TNS at sju av ti innbyggere i Skedsmo føler en nær tilknytning til Romerike.

15

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019

Torbjørn Pedersen Stilling: Direktør Digitalisering Alder: 56 år Utdanning: Cand.mag i informatikk, videreutdanning i ledelse fra BI Bor i Lillestrøm, på Volla Gift, tre barn Kommer fra jobben som digitaliseringsdirektør i Skedsmo kommune

Torbjørn Pedersen tar med seg erfaringene fra Skedsmo kommune og den private ITbransjen når han blir digitaliseringsdirektør i Lillestrøm kommune ved årsskiftet. Han deler jobben sin i to: Han skal levere digitale løsninger som begeistrer innbyggerne, og han skal bidra til å gjøre kommunen mer effektiv.

- som begeistrer!

Pedersen brenner for det digitale førstevalget.

Lillestrøm skal være en døgnåpen kommune, hvor innbyggerne enkelt kan løse behovene sine. Det handler om gode selvbetjeningsløsninger for PC, nettbrett eller telefon. Men Lillestrøm skal også være en “smart” kommune, hvor man utnytter teknologi og big data til å utforme gode tjenester: – Kommunen sitter på masser av data som kan deles, og som vil bidra til å gjøre det spennende, praktisk og enkelt å bo i Lillestrøm, sier Torbjørn Pedersen. - Hvor mye vann har det gått gjennom vannmåleren min? Hvor finnes det ledig parkeringsplass?

Hvor er det målt høyest luftforurensning i dag? Hva med badetemperaturen i Glomma?

I tillegg ønsker jeg å bidra til økt åpenhet og innsikt i kommunens prosjekter og prosesser.

Vi skal være åpne og legge til rette for å dele mest mulig med innbyggere, frivillighet og næringsliv.

3

– Men kommunen skal også bidra med teknologi og digitale løsninger som gjør det mulig for folk å bo hjemme så lenge som mulig, uten at de løper unødig risiko. Og barnehager og skoler skal fortsette å bruke digitale verktøy på en måte som er trygg og utviklende. Vi skal bruke innbyggerdata til å forutse behov, og tilby løsninger. Å spørre om data vi allerede har, skal ikke være lov. Har du fortalt oss hvor du bor én gang, holder det!

Med mindre du flytter, da…

Effektivisere

– Internt er det min jobb å bidra slik at ledelsen og de ansatte i kommunen blir effektive.

Dette handler om å endre arbeidsprosesser, ved å automatisere, fjerne flaskehalser og finne nye svar på gammeldagse måter å løse oppgaver på. Det er dette digitalisering egentlig handler om.

Henger alle med?

Pedersen lar seg ikke stresse av at noen “har problemer med data’n”.

– Brukeren i sentrum og digitalt førstevalg, det er Regjeringens politikk. Jeg vet sannelig ikke om det er sant at eldre mennesker har trøbbel med å benytte digitale løsninger. Jeg er mer bekymret over de digitalt innfødte, som ikke forholder seg til kommunen fordi de ikke skjønner noe av de gammeldagse skjemaene!

Grensesprengende handel

Innbyggerundersøkelsen viser at det foregår en hel del handel på tvers av dagens kommunegrenser.

Ikke overraskende skjer mye av handelen i Skedsmo, i og med at kommunen rommer byen Lillestrøm og en av landets største kjøpesenter på Strømmen.

Sju av ti i Sørum gjør større innkjøp i Skedsmo, og innbyggere som bor på Frogner benytter handelsog servicetilbudet i Skedsmo vesentlig oftere enn resten av Sørum. I Fet benytter sju av ti handels- og servicetilbud i Skedsmo, og åtte av ti gjør såkalte «større innkjøp» der.

Men dette er ikke entydig: For eksempel gjør de yngste, og de som har bodd kortest tid i Skedsmo, i noe større grad enn de øvrige innbyggerne større innkjøp i Fet. Samtidig er det slik at jo høyere utdanning innbyggerne i Fet har, dessto hyppigere gjør de større innkjøp i Skedsmo. Dessuten de som har bodd i kommunen lengst også noe hyppigere innkjøp i Skedsmo.

16

Pedersen har dessuten pokaler å vise til: – I januar 2019 ble Skedsmo kåret til den kommunen i landet som er best på universell utforming av nettsider. Web og portalavdelingen i Skedsmo har høy kompetanse og har lagt ned et stort arbeid over lang tid for å klare dette. Arbeidet med ny innbyggerportal for Lillestrøm er nå godt i gang og ambisjonene er høye.

GDPR

Personverndirektivet (GDPR) har hengt over IT-folk som en mare det siste året. Torbjørn Pedersen bekymrer seg ikke.

– Jeg kjenner foreløpig Skedsmo kommune best. Her har man i mange år hatt oversikt over de hjemler man har for å behandle persondata. Vi er nøye på hvem som har lov til å håndtere hvilke personopplysninger, og vi er nøye med hvordan de oppbevares. Ingen løper noen risiko ved å overlate opplysninger om seg selv til Lillestrøm kommune.

Ettermæle

Hva skal man huske Lillestrøms første digitaliseringsdirektør for, i ettertid?

– Digitale løsninger som begeistrer!, kommer det kontant. – Han som gjorde det lett å være innbygger i Skedsmo kommune.

NR 1. 2019 | LILLESTRØMLINGEN

Heidi Lippestad Stilling: Kommunikasjonssjef Alder: 54 år Utdanning: Cand.polit (medieviter), videreutdanning i ledelse fra BI Bor på Kampen i Oslo Gift, ett barn Kommer fra jobben som direktør for organisasjon og samfunn på Meteorologisk institutt Heidi Lippestad er opptatt av at kommunikasjon skal være en del av tjenestene som kommunen leverer.

Kommunikasjonsavdelingen, som vil telle til sammen åtte medarbeidere i Lillestrøm kommune, skal ikke “pynte kaka” til slutt og sende ut en pressemelding.

– Man etablerer ikke en kommunal tjeneste uten først å spørre hvordan den skal finan­ sieres og om vi har råd til det, sier Lippestad.

På samme måte vil jeg man skal tenke om kommunikasjon.

Kommunikasjonsfolk bør­­være med å utforme tjenester, de bør være med å skrive brev som skal sendes fra kommunen, og de bør involveres i kommunale vedtak og bestemmelser som vil berøre mange innbyggere. På denne måten kan selve tjenesten bli bedre.

Klart språk

brevet som sendes ut i forbindelse med at skatteoppgjøret blir offentliggjort. Ved å formulere budskapet mer direkte, bruke et enklere og mer forståelig språk, og ved å stokke om på opplysningene i brevet, sparte administrasjonen tusenvis av telefoner og hundrevis av arbeidstimer på å besvare spørsmål som de selv hadde generert gjennom uklart og dårlig språk.

– Et annet eksempel: Hvis du får et brev som sier at du er innvilget sykehjemsplassen du har søkt om, og i neste setning får beskjed om at det er mulig å klage på vedtaket - ja, da er det ikke rart at folk blir forvirret. Ved å formulere seg smartere, er dette én telefon spart, samt at vi sparer brukerne for forvirring og utrygghet.

Her kan kommunikasjonsfolkene bistå.

Omdømme

Kommunikasjonsfolk er også opptatt av Lippestad bruker det engelske skattevesenet omdømme. Omdømme forbindes gjerne med som eksempel. De reduserte antallet inn­ ­ de gode historiene; fornøyde brukere, saker komne telefonsamtaler etter at kommu­ som kommunen løser godt osv. nikasjonsavdelingen hadde gjennomgått

– Jeg er helt sikker på at Lillestrøm kommune vil skape mange gode historier, sier Lippestad. - Men omdømme skapes av flere ting. Kommunen har f.eks. valgt verdiene tillit, inkludering og nyskaping som sine sentrale verdier. Hvis man sier tillit samtidig som man iverksetter et omfattende kontrollsystem, da har du et godt eksempel på et kommunikasjonsproblem! Det finnes et ordspråk som lyder “Jeg hører ikke hva du sier, for dine gjerninger taler så høyt”.

Kommunikasjon handler nemlig også om hva man gjør. Og hva man faktisk gjør, er også med på å bygge et omdømme.

Ettermæle

Hva skal Heidi Lippestad huskes for, når hun er ferdig med Lillestrøm kommune?

– At jeg bidro til at kommunen tok i bruk kommunikasjon som et reelt verktøy for å nå målene sine. Dét vil jeg bli husket for!

FAKTA OM SAMMENSLÅINGEN • Stortinget bestemte i 2017 at Fet, ­Skedsmo og Sørum ­kommune skal slå seg sammen.

• Regjeringen vedtok at navnet blir ­Lillestrøm kommune.

• Lillestrøm kommune skal være klar 1. januar 2020.

• Lillestrøm kommune får rundt 87.500 innbyggere og vil bli landets 9. største ­kommune.

• Det politiske arbeidet ledes av en fellesnemnd som består av politikere fra de tre kommunene. Ole Jacob

Flæten er leder av fellesnemnda. Han er også ordfører i ­Skedsmo.

• Det administrative arbeidet ledes av prosjektleder og kommende rådmann Trine Myrvold Wikstrøm.

• En rekke delprosjekter og arbeidsgrupper bestående av ansatte og ledere er nedsatt for å bygge det fremtidige tjenestetilbudet.

Det er etablert et prosjektkontor på rådhuset i Skedsmo kommune som samordner all aktivitet.

17

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019

TROR PÅ GODE TJENESTER Innbyggerne har tro på at Lillestrøm kommune skal levere gode tjenester, viser innbyggerundersøkelsen.

En innbyggerundersøkelse gjen­ nomført av Opinion på oppdrag fra Lillestrøm kommune viser at innbyggerne i Skedsmo, Sørum og Fet har tro på at den nye kommunen vil levere gode tjenester. Samtidig ser vi at et stort flertall, to av tre innbyggere, mener at hverdagen ikke vil endre seg nevneverdig.

Prosjektrådmann Trine Wik­ strøm forteller at formålet med undersøkelsen var å finne ut om innbyggerne er kjent med sammenslåingen, hva de mener om den og hvordan de ønsker å bli informert om den.

Positive forventninger til Lillestrøm kommune 6. Jeg vil nå lese opp noen utsagn som du skal ta stilling til: På en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad; i hvor stor grad tror du Lillestrøm kommune …

Gjennomsnittsverdier

3,6

Vil ha dyktige medarbeidere Vil tilby gode tjenester

3,5

Vil være en kommune til å stole på

3,5

Vil ha evnen til å tenke nytt

3,4

Vil ha et godt klima- og miljøarbeid (være en grønn kommune)

3,4

Vil ha en dyktig ledelse

3,4

Vil være åpne om hvordan de driver sin virksomhet

Det har blitt gjennomført telefonintervjuer med et repre­ sentativt utvalg på 900 personer.

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

Mann Kvinne 15-29 år 30-44 45-59 60 år+ 453 447 205 234 239 222 3,5 3,5 3,7 3,5 3,5 3,2 3,5 3,7 3,8 3,7 3,6 3,5 3,5 3,5 3,8 3,6 3,4 3,2 3,4 3,5 3,7 3,5 3,4 3,2 3,3 3,5 3,6 3,4 3,4 3,2 3,5 3,4 3,7 3,5 3,4 3,3 3,3 3,5 3,6 3,4 3,4 3,3 3,3 3,3 3,4 3,3 3,3 3,1

Gjennomsnittsverdi: 1,0 om alle hadde svart «i svært liten grad», 5,0 om alle hadde svart «i svært stor grad».

19

sammenslåingen. 35 prosent er positive, mens 29 prosent er negative. En av tre er imidlertid ikke engasjert den ene eller andre veien. Wikstrøm mener at dette ikke er overraskende.

Til sammen er 39 prosent av de spurte interesserte i arbeidet, mens 29 prosent er uinteressert.

Resten havner på «verken eller». Det er også flere som er positive (ganske eller svært) til

– Interesse og engasjement hen­ ger sammen med i hvor sterk grad du opplever at ting angår og berører deg. For de fleste vil en kommune­sammenslåing­ ikke merkes i det daglige, da de stedsbudne tjenestene som skoler,

18

Base 1 2 3 4 5 6 7 8

3,3

Undersøkelsen forteller at 69 pro­sent er kjent med kommune­ sammenslåingen, men samtidig at de yngre (under 30) trenger mer informasjon. Utfordringa er at den samme gruppe er relativt uinteressert i arbeidet.

Notiser

Det er signifikant flere som bruker verdiene 4 og 5 (i ganske og svært stor grad) enn verdiene 1 og 2 om de åtte påstandene om hva de tror om den nye kommunen. Rundt én av tre legger seg på midtpunktet på skalaen (reflekterer langt på vei de som i mindre grad er interessert i å følge arbeidet med kommunesammenslåingen).

3,5

Vil drive en god by- og tettstedsutvikling

Nesten 70 like veinavn endres

For å unngå forvirring om like vegnavn, anbefalte S ­ tatens kartverk at disse endres. Hovedårsaken er at verdifulle minutter kan gå tapt dersom utryknings­kjøretøy ikke kommer frem til riktig adresse.

Nærmere 70 veinavn endres, er konklusjonen etter en gjennomgang av ­veinavnene i Skedsmo, Fet og Sørum.

barnehager, helsestasjoner og lignende ligger der de ligger, sier hun.

Undersøkelsen skal brukes i det videre informasjonsarbeidet med Lillestrøm kommune. Lokalavis på nett og papir er de kanalene der innbyggerne foretrekker å holde seg oppdatert. En av fire ønsker informasjon via kommunens nettside.

– Vi har mange kanaler selv, men ser av undersøkelsen at lokalavisen og RB er viktig for innbyggerne og vi er også avhengig av et godt samarbeid med avisen også, avslutter prosjektrådmannen.

Les hele undersøkelsen her: https://www.lillestrom. kommune.no/article/­ tror-pa-gode-tjenester

Skal sette Lillestrøm Full åpenhet Lillestrøm kommune har egne på kartet sider for ansatte t­ilgjengelig – Vi må bli flinkere til å fortelle hvor sentralt og bra det er her.

At vi er en by og en region i en rivende utvikling. Det sier næringssjef Maria Hoff Aanes i Lillestrøm kommune. Hun sier at Lillestrøm har en unik beliggenhet med landets tredje største kollektivknutepunkt og kort vei til både Oslo og Gardermoen.

på sine nettsider. Området er åpent og tilgjengelig for alle innbyggerne. Hovedårsaken er at kommunen ønsker å være transparent og at innbyggerne kan følge em større del av arbeidet underveis.

NR 1. 2019 | LILLESTRØMLINGEN en jungel å orientere seg i. Gjennom god dialog skal vi finne riktige tjenester til riktig tid, sier Uglem. Han mener dette blir en mer smidig inngang for innbyggerne.

– Tjenestetorget vil sitte med oversikten over helheten og kan derfor gi råd og veiledning og bistå med å finne de tjenestene som passer best, legger Bjørg Torill Madsen til. Hun er direktør for helse og mestring i Lillestrøm kommune.

Alle søknader og saksbehandling vil foregå på tjenestetorget. Målet er å få ned saksbehandlingstiden. Dette kan blant annet gjøres gjennom å digitalisere deler av prosessen.

Eldrebølge Å få en mer effektiv tjeneste er viktig med­ tanke på den kommende eldrebølgen. I løpet av få år vil andelen over 80 år dobles og andelen over 90 år tredobles. Med større fagmiljøet og mer robuste tjenester skal Lillestrøm kommune håndtere veksten.

Lillestrøm kommune vil også bli mer attraktive når det gjelder å rekruttere helsepersonell.

Lars Andreas Uglem og Bjørg Torill Madsen

ÉN DØR INN

Tanken bak tjenestetorget er at du skal få bedre og mer samordnede tjenester.

Tjenestetorget vil inneholde: * Avdeling for mottak og vurdering: har ansvar for innbyggermot­ taket – som skal sikre lett ­kontakt med kommunens helsetjenes­ ter. Saksbehandling av søknader om helse- og omsorgs­tjenester, og koordinatorfunksjoner vil også ligge til denne avdelingen. * Boligavdelingen: ansvar for tildeling og forvaltning av kommu­nalt disponerte boliger, alle boligsosiale virkemidler og formidling av boliger til private ­utleiere. * Avdeling for forebygging og rehabilitering: tjenester som ­ ytes av bla ergo – og fysioterapeuter, sykepleiere og hjelpe­ pleiere; som friskliv, hjelpemiddelformidling, balansegrupper, hverdagsrehabilitering m.v.

– Dette er noe helt nytt og kommer til å være inngangen til de fleste helse- og mestringstjenestene til voksne i Lillestrøm kommune, sier Lars Uglem, kommunalsjef for tjenestetorg i Lillestrøm kommune.

Samler tjenester Tanken bak tjenestetorget er å samle tjenester på ett sted slik at det blir lettere for innbyggerne å finne fram i kommunens helsetjenester og boligtilbud.

Gjennom å samle den tverrfaglige kompetansen i ett miljø er målet å tilrettelegge tjenestene slik at folk skal kunne bo hjemme lengst mulig og mestre egen hverdag.

God dialog Ved å ha en dør inn til mange av kommunens helse- og mestringstjenester er tanken at man skal gjøre seg mer tilgjengelig for innbyggerne.

– For mange er det første gangen de tar kontakt med oss, og alle tjenestene kan være

– Vi skal rekruttere de beste, slår Madsen fast.

Sammenslåingen var også en ypperlig anledning til å bygge helsetjenesten på nytt, med brukeren og pårørende fokus.

– Vi utfordrer den gamle bestiller-utførermodellen og lager vår egen Lillestrømmodell, sier direktøren.

Helhet Dette vil også passe godt inn i regjeringens Leve hele livet-reform, som skal øke kvaliteten på eldreomsorgen. Det handler blant annet om en helhet i brukerreisen.

– Vi vil involvere brukere og pårørende i denne reisen for å få det best mulig, men dette er en ferskvare vi må forbedre hele veien, sier Madsen.

Når tjenestetorget er ferdig rigget vil det romme rundt 100 ansatte.

– Det er et stort engasjement blant de an­ satte. De tror på dette og er glad for dette, sier Uglem.

Tjenestetorget skal være på plass 1.1.2020, da hele Lillestrøm kommune åpner dørene.

Uglem gjør oppmerksom på at man sannsynligvis trenger en innkjøringsperiode.

– Det er mye som skal på plass og det vil ta litt tid, men det innbyggerne skal oppleve er en bedre dialog med tjenesteapparatet, avslutter han.

19

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019

– MÅ SE MULIGHETENE

Fra venstre: Tone Bakker, Morten Bakurowitz og Beate Aakervik

20

NR 1. 2019 | LILLESTRØMLINGEN

Vi tok en prat med tre ­ansatte som ­leverer tjenester direkte til innbyggerne om hva de tenker om å bli Lillestrøm kommune.

Morten Bakurowitz har jobbet i kommunalteknikk i Fet i 20 år.

Arbeidsoppgavene hans går ut på å sørge for at veier, parker, badeplasser og skiløyper er av den standarden som innbygg­ erne forventer.

I teknisk sektor blir det ikke den helt store forskjellen i det praktiske, tror Bakurowitz.

– Noen større endringer blir det nok ikke, men det gir et løft med tanke på kvaliteten.

– Vi har mange spørsmål og vi føler at vi får den informasjonen som ledelsen kan gi ut, sier han.

Tone Bakker er spesialhjelpe­ pleier og jobber nå på skjermet avdeling på Pålsetunet i Fet, hvor hun har vært i 17 år.

Trygghet

Innbyggerne vil neppe merke noen stor forskjell på teknisk sektor som følge av sammenslåingen.

Bakurowitz tror i alle fall ikke det.

Større fagmiljø Beate Aakervik har jobbet på Østersund skole i Fet siden 2010. For øyeblikket er hun vikarierende inspektør, men jobber vanligvis som lærer.

Tidligere har hun jobbet som lærer i Skedsmo kommune. Hun innrømmer at hun var skeptisk til kommunesammenslåingen innledningsvis.

Det gjorde at hun stemte i mot under folkeavstemmingen.

– Jeg så ikke de store fordelene den gangen. Nå ser jeg flere fordeler. For oss på skolen er det fint med større fagmiljøer. Da har vi noen å diskutere med. Som den eneste ungdomsskolen i Fet har vi vært ganske alene, sier Aakervik.

Med en felles skoleadministra­ sjon håper hun at de på skolen skal bli frigjort til å gjøre flere oppgaver. Aakervik har allerede møtt flere av sine nye kolleger gjennom faggrupper, som Skedsmo har invitert de andre inn i, hvor de kan diskutere fag.

Stor kommune Bakker forteller at hun også har vært usikker. Først og fremst fordi det blir en veldig stor kommune, med store avstander. Det gjør at hun er spent på organisering og lokalisering.

– Samtidig ser jeg fordelene med sterkere spisskompetanse og fagkompetanse, slår hun fast.

Alle tre er fornøyde med den informasjonen som har kommet rundt sammenslåingen.

– Det er fint at vi får informasjon fortløpende. Det gir en trygghet.

For oss som jobber på gulvet er det viktig at denne prosessen ikke påvirker pasientene, sier Bakker.

– Ved kloakkstopp så er vi der på pletten uansett, slår han fast.

Allerede i dag er det imidlertid en utfordring å få fylt opp vaktlistene. Så han er spent på om det blir bedre i storkommunen.

Positive

– Vi skal være positive til sammenslåingen.

Det har vi bestemt oss for, legger Bakurowitz til.

Rundt bordet glir diskusjonen over på ledere. Blir de like tilgjengelige i dag? Kommer de til å sitte i nærheten så man bare kan banke på døra hvis man lurer på noe?

Det nikker de bekreftende til.

andre

– Det gir en trygghet å ha lederne nære, sier Bakker.

– Mange har den tankegangen, og den må vi ha.

Selv om det er ting de er usikre på er grunntanken positiv. Tanken om at dette vil bli bra.

to

Litt skummelt Praten i befolkningen som de hører går mest på at man er redd for at utkantene kan bli litt glemt i den store kommunen. At man mister det lokale rådhuset er en annen bekymring.

– Vi blir en stor kommune og det er litt skummelt, sier Bakurowitz.

– Du må gå inn med en positivitet og gjøre det beste ut av det, sier Aakervik.

– Det blir alltid litt banning i starten, men det går seg til. Noen er alltid skeptiske til forandring, men så viser det seg at det ikke var så ille likevel, avslutter Bakurowitz med et smil.

Men de er ikke bekymret for at småplassene skal slutte å leve.

Og de som jobber i Fet kommune skal fortsette å levere de gode tjenestene de gjør i dag.

– Fagkunnskapen vil få seg et løft. Og vi som jobber skal gjøre alt vi kan for at det skal være likt for brukerne, sier Bakker.

Aakervik tror at elevene i skolene vil merke det mest på timeplaner som kan endres.

21

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019

STERKERE SAMMEN For deltakerne handler «Lillestrømlingen»-serien om samarbeid og de håper at ­publikum sitter igjen med inntrykket av at Lillestrøm blir en kommune med muligheter.

I

fjor sommer ble Peder Seierstad fra Fet, Anette Pakkanen Ellingsson fra Skedsmo og Roger Pettersen fra Sørum plukket ut til en nettserie som skulle vise fram noe av det Lillestrøm kommune har å by på i løpet av 12 episoder.

Lite kjendistilværelse De hadde knapt møtt hverandre før de ble sendt ut på opplevelser med et kamerateam på slep. De forteller at de ikke hadde noe manus å forholde seg til og alt man ser er naturlige reaksjoner.

– Det lille vi faktisk hadde øvd på til en intro ble ikke brukt, sier Peder.

På det meste har serien nådd over 100.000 mennesker, men programlederne har ikke merket noe til den nye kjendistilværelsen.

– Jeg syns det har vært veldig anonymt, og det passer meg bra, sier Anette.

Roger har heller ikke merket så mye oppmerksomhet rundt det, men datteren hans har fått noen reaksjoner. Peder forteller at han ble gjenkjent for første gang en halvtime før vi møttes.

– Da var det en som sa «er ikke du han fra den serien?», forteller han.

Nå som de har fått opplevelsen litt på avstand og sett alle episodene, hva sitter de igjen

22

med? Ifølge Roger så er det vennskap.

– Et av høydepunktene for meg var dynamikken oss i mellom fra første stund.

For at dette skulle fungerer var personkjemi helt avgjørende. Det er ikke ofte man får den umiddelbare klikken med noen i voksen alder. Når jeg ser episodene merker jeg også at vi blir tryggere på hverandre og tar vare på hverandre etter hvert, forklarer han.

– Det er den kuleste jobben jeg har hatt, legger Peder til.

Oppdagelser På forhånd fikk ikke programlederne noe særlig med informasjon. De fikk bare en adresse og generelle instruksjoner om bekledning.

– For meg har det vært mange positive opplevelser. Alle stedene vi har vært på, og ting jeg ikke engang var klar over i nærmiljøet, sier Anette. Hun trekker spesielt fram beversafari med kano og Blaker skanse.

Trioen begynner å snakke om opplevelsene og spesielt alle de fine folkene de traff.

Alle holder kanoturen som ett av seriens høydepunkt.

– Han på kanoturen var helt magisk, sier Peder.

Det er i den episoden hvor Roger mener at

serien beste kommentar falt, da Peder smakte på en pinne og mente at han indirekte hadde klina med en bever.

Verste og beste Både en av de verste og beste opplevelsene for Anette kom da gjengen besøkte Klatreparken i Sørum. På et tårn 23 meter oppe i lufta kunne det virke som det ble litt for mye for henne, men hun fullførte.

– Det gjorde vondt, også da jeg så det i ettertid, men er jeg så fornøyd med at jeg gjennomførte.

De mener også at det er episoder der underholdningsverdien ikke er like stor.

– Det er ikke alle episodene som er morsomme nok, og gjenspeiler ikke introen, sier Peder og trekker blant annet fram episoden fra IFE da de skulle lage solcellepanel.

Anette skyter inn at det er en viktig episode som viser fram teknologimiljøet i Lillestrøm, noe Peder sier seg enig i. Hun mener imidlertid at det kunne vært mer urbane opplevelser for å vise fram byen Lillestrøm.

Sesong 2?

Nå begynner trioen å pitche ideer til sesong to av Lillestrømlingen, som blant annet

NR 1. 2019 | LILLESTRØMLINGEN

innebærer Peder som servitør på rulleskøyter og leke krig på Blaker skanse.

Vi begynner å snakke litt om den kommende sammenslåingen. Roger mener at seriens premiss om å vise hva som må til for å kalle seg en ekte lillestrømling ikke er så interessant.

Det viktige for han var å vise fram det tilbudet man får i den nye storkommunen.

– Det er mange som ikke vil bli lillestrøm­ linger, og er redde for å miste sin egen

identitet. Det må vi ta på alvor og heller vise alle fordelene med å bli en stor kommune. Det blir et løft for alle og man må ta vare på og bruke de tilbudene som finnes, sier Roger.

– Jeg er ekstremt fornøyd med at vi slår oss sammen. Vi får et større mangfold, vi blir større, sterkere og det blir lettere å bli hørt.

Jeg har drevet med lagspill hele livet og det er akkurat det jeg sier til utøverne mine. Vi må jobbe sammen for å bli bedre, fortsetter Peder.

– Jeg syns det er veldig godt sagt. Så er det fint at vi kan bidra gjennom å lage en jovial serie for å ufarliggjøre sammenslåingen, sier Anette.

Så lar vi Roger få siste ord: – Vi må være positive og se mulighetene.

Det er det vi har gjort gjennom 12 episoder av serien. Takle de utfordringene kom. Det gjorde vi med å lene på venner, for det har vi blitt.

Det var mye latter og glede under innspillingen. Fra venstre Peder Seierstad, Anette Pakkanen Ellingsson og Roger Pettersen.

23

LILLESTRØMLINGEN | NR. 1 2019

Følg byggingen av Lillestrøm kommune!

Få siste nytt på våre Facebook-sider og www.lillestrom.kommune.no

Følg byggingen av Lillestrøm kommune på vår ­ nett- og Facebook side 1.1.2020 ser Lillestrøm kommune dagens lys, og du kan følge arbeidet med å «bygge» vår nye kommune på vår nettside, Lillestrøm.kommune.no og facebook-side www.facebook. com/lillestrom.kommune.no Via nettsiden kan du blant annet følge møtene i felles­nemnda på vår web-TV, hvor det gjøres vedtak som har betydning for hvordan Lillestrøm kommune blir. Her kan du også se hvordan vi informerer ansatte, da våre ansatte-sider er åpen for innsyn for de som ønsker å se oss i kortene.

Egen youtube-kanal har vi også. Har du ikke fått med ­deg ­«Lillestrømlingen», vår filmserie om hva den nye kommunen har å by på, så anbefaler vi at du tar deg en tur på vår filmkanal.

24