30
juridisk talt lb # 1-20
Nyttig å vite om nedbemanning Blir det nedbemanning på skolen din? Loven har klare rammer for hvordan dette skal gjennomføres. Her er en oversikt over hva du bør være oppmerksom på, i det som ofte er en krevende prosess for alle parter.
AKKURAT NÅ SITTER skoleeiere rundt om i landet og vurderer
Advokatfullmektig Marianne L. Pedersen
hvor stort behov de vil ha for lærerkrefter i neste skoleår. Hvis behovet vurderes å bli mindre enn i inneværende skoleår, vil arbeidsgiveren i løpet av våren starte en nedbemanningsprosess. Her er en oversikt over ti ting som du bør være oppmerksom på hvis det blir aktuelt med en nedbemanningsprosess på din skole. 1 Medbestemmelse Arbeidsgiveren skal drøfte ulike spørsmål ved nedbemanning med de tillitsvalgte enten på skolenivå eller kommunenivå. Både utvelgelseskrets, det vil si hvor nedbemanningen skal skje, og utvelgelseskriterier skal drøftes. Når det gjelder kriterier, vil det for eksempel være aktuelt å drøfte innholdet og betydningen av kriteriet kompetanse. Det er derimot ikke meningen at de tillitsvalgte skal «kvalitetssikre» selve utvelgelsen av de overtallige. Det skal skrives et referat hvor det fremgår hvem som deltok i møtet, og hva partene eventuelt var enige/uenige om. Arbeidsgiveren plikter å informere alle ansatte om prosessen og utvelgelseskriteriene før kartleggingen starter. Etter at utvelgelseskriteriene er bestemt, kan ikke arbeidsgiveren senere endre på disse. 2 Utvelgelseskriterier De vanligste utvelgelseskriteriene er kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold. Kompetanse blir ofte definert av arbeidsgiveren til å være sammenfallende med skolens behov. Vi har flere ganger sett at rektor ut fra skolens behov velger å skjerme en ansatt med flere fag – selv om vedkommende kun oppfyller minimumskravene til undervisningskompetanse – fremfor en med utdannelse på mastergradsnivå, men som har færre eller kun ett fag. Når det gjelder ansiennitet, er det greit å vite at enkelte skoleeiere skiller mellom ansiennitet i fylket/kommunen og ansiennitet på skolen. Hvis to står likt i ansiennitet på skolen, vil ansiennitet i fylket/kommunen være relevant. Det er heller ikke uvanlig at det kreves at ansienniteten må være sammenhengende for å få betydning.
Sosiale forhold er ofte brukt som det siste utvelgelseskriteriet. Det er vanskelig å angi hvor listen ligger her. Generelt sett skal det noe mer til enn at man for eksempel er aleneforsørger med barn. Et eksempel fra en sak hvor vedkommende var aleneforsørger, i tillegg til at et av barna var sykt og trengte ekstra oppfølging, var tilstrekkelig til at hun ble skjermet fra å bli nedbemannet. Et annet tilfelle hvor vedkommende hadde et kronisk sykt barn og behov for arbeidsplass i nærheten av både barnehagen og sykehuset, var derimot ikke tilstrekkelig. Det er med andre ord ingen fasitsvar, det vurderes konkret fra sak til sak. 3 Utvelgelseskrets Vi mener at som en hovedregel bør skolen sees under ett, og at utvelgelseskretsen ikke begrenses til den avdelingen eller linjen som skal legges ned. En ansatt som underviser i et fellesfag på yrkesfag, kan like gjerne undervise i et fellesfag på studiespesialiserende. Hvis vedkommende har lengre utdannelse og/eller flere fag enn en annen som underviser på studiespesialiserende, blir det fort urimelig å begrense yrkesfag som utvelgelseskrets. Når beslutningen om utvelgelseskrets først er tatt, kan det være vanskelig å få endret dette. Men ta kontakt med oss eller tillitsvalgt for en vurdering. I en sak hvor en avdeling ble definert som en utvelgelseskrets, fikk tillitsvalgt med vår støtte omgjort beslutningen, slik at hele skolen ble definert som utvelgelseskrets. Dette medførte at et medlem
