Tidsskrift for fag og utdanning | norsklektorlag.no
Alle ønsker en bedre skole, men det dreier seg ofte om økonomi.
SIDE 6–8 OG 14–15
Nr. 1 2026 | 25. årgang
Arbeidstidsbrudd
Kampen om arbeidstidsavtalen i skolen tas inn i vårens lønnsoppgjør.
SIDE 4–5
Elevene før og nå
Erfarne lærere er spurt om hvordan elevene har endret seg de siste tiårene.
SIDE 16–17
IDanmark skriv dei no elevane i fleirtal.
Dette fortalte den danske historiedidaktikaren Loa Ingeborg Bjerre då ho var på eit seminar om læreplanar ved OsloMet i januar.
– Vi skal berre skrive elevane i fleirtal. Det er eit meget viktig politisk signal å sende, at eleven ikkje er noko i seg sjølv, men at dei er i eit læringsfellesskap, sa ho.
Det er interessant å sjå kva dette grepet gjer. Kva skjer med verdiane og prinsippa i overordna del dersom eleven i eintal skiftar til fleirtal: «kva som er elevane sitt beste, er eit kjernespørsmål i all opplæring.»
Set vi fokus på elevane i staden for eleven, skiftar vi frå å zoome inn på enkelteleven til ei vidvinkellinse som famnar klassefellesskapen. Sjølvsagt er det fleire enkeltelevar som treng, og skal ha, tilrettelegging for sine utfordringar, men det er summen av alle vedtak, elevrettar, IOP-ar, tilretteleggingar og forventningar om skreddarsydde løysingar som gjer at fellesskulen er i ferd med å knele.
seg, og alle fellesskap risikerer å gå i oppløysning dersom for mange av individa krev særbehandling.
Og i horisonten er det ein stadig meir skrantande kommuneøkonomi. Dette samsvarar ikkje med ei elevgruppe som krev meir og meir ressursar. Det blir difor spennande å sjå kva som vert konklusjonane rundt framtidas fellesskule, og om utvalet tek med i vurderingane at det skal kuttast elleve milliardar kroner i grunnskulen dei neste ti åra.
«Eit fellesskap krev at individa tilpassar seg, og alle fellesskap risikerer å gå i oppløysning dersom for mange av individa krev særbehandling.»
Per Fugelli, sosialmedisinaren som gjekk bort i 2017, er kjend for uttrykket. «Du er ikkje eit eitt-tal på jorda. Du tilhøyrer ein flokk».
Tidsskrift for fag og utdanning
Adresse: Kongens gate 11 0153 Oslo
Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 – 027X
Trykk: Aksell AS
Design og sats: Mediamania
E-post: post@lektorbladet.no
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Monika Tjelmeland
Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no
Årsabonnement: kr 350,–
Annonser: post@lektorbladet.no
Korrektur: NTB Arkitekst
Forside: Johan Reisang
Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 13. februar 2026.
Fellesskuleutvalet er av fleire oppmoda om å sjå på utfordringane rundt dette. Leiaren i utvalet, Bjørn Haugstad, har uttrykt tydeleg at for sterk individualisering går ut over fellesskapen. Sjølv om det er bra med individuelle tilpassingar, treng elevane å trene på å vere i eit fellesskap – og nokre gonger på å innordne seg, sa Haugstad på Lektorkonferansen i fjor.
Eit fellesskap krev at individa tilpassar
lektorbladet.no
Også føresette bør innimellom minne sine eigne born på at dei er del av ein flokk. Når erfarne lærarar og lektorar vert spurde om kva som er dei største skilnadane på elevane før og no, er det sjølvsagt digitaliseringa, me også endringar i oppdraginga. Mange fortel om foreldre som ikkje set grenser, noko som gir elevar som slit med å innrette seg i ein skule som krev eit minimum av struktur og disiplin. Autonomi og medbestem ming er gode verdiar, men ikkje om det bikkar over.
Neste utgivelse: 2/2026 kommer ut 1. juni. Materiellfrist er 6. mai.
Inger Johanne Rein REDAKTØR
MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadresse: Torggt. 2
Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag
Statusen til lektor Tørrdal i Stompa kan sikkert diskuteres, men generelt hadde lektorstanden høy status på 1960-tallet.
Lektorstanden hadde i 1960-årene høy status. Etter dette har statusen gått jevnt og trutt nedover.
SIDE 22–23
X, Y,Z og Alfa
Ulike generasjoner elever har ulike utfordringer.
SIDE 16–17
Dette skal Kommune-Norge spare inn på grunnskolene i årene som kommer: 11 mrd. kroner.
SIDE 8
2 Leder
4 Brudd i arbeidstidsforhandlingene
5 Sverige går motsatt vei
6 Fremtidens fellesskole
8 Fellesskolen og økonomien
9 Hva skjer når dørene åpnes?
10 Vold i nære relasjoner
14 Videregående knas videre
16 Store forskjeller på elevene før og nå
18 Relativt sjelden engasjert
20 Speakers’ Corner
22 Lektor – 50 år i motbakke
FRA FORBUNDET
26 Helle har ordet
27 Nye utvalg og kurs
28 Lektorstipendet
30 Arkitekturpris til samisk videregående skole
33 Vekk med lærere og lærebøker: En skolefallitt?
Karoline Torkildsen
34 Juridisk talt: Trekkes rasismekortet?
36 Kunnskap som bro til verden Jan Jørgen Skartveit
38 Lektorquiz
39 Oppslagstavla
«Manglende evne til å kunne konsentrere seg om å kunne lese en bok er et symptom på digital demens forårsaket av overforbruk av digitale plattformer.» JAN JØRGEN SKARTVEIT, SIDE 36-37
Det var en dårlig start, og man kom ikke i mål. Forhandlingene om arbeidstidsavtalen i skolen bringes inn i lønnsoppgjøret for første gang siden 2014.
Tirsdag 20. januar brøt Lektorlaget forhandlingene med KS om arbeidstidsavtalen i skoleverket, SFS 2213, tre uker på overtid. Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund brøt samtidig.
For stor avstand, ble ikke møtt på noen av kravene, kaldt forhandlingsklima – dette var noen av kommentarene fra lærerorganisasjonene etter bruddet. Det var lite å hente da partene møttes i januar for å gjenoppta forhandlingene som stoppet opp før jul, og bruddet mellom KS og lærerorganisasjonene var et faktum få timer senere. Dermed går skolens arbeidstidsavtale inn i vårens hovedoppgjør. Sist gang dette skjedde, var i 2014.
Krevde helt ny avtale
KS gikk hardt ut før forhandlingene og sa de ville ha en helt ny arbeidstidsavtale i videregående skole. Og at denne måtte være mer fleksibel «både når det gjelder tid, sted, lengde, progresjon og måten opplæring gis på».
– Utgangspunktet til KS var å skrote en avtale vi mener i all hovedsak fungerer godt. KS skyver fullføringsreformen og behovet for meropplæring foran seg, og mener at det krever helt nye arbeidstidsordninger i skolen. Disse premissene kunne vi ikke gå med på, sier Helle Christin Nyhuus.
– Sist gang KS gikk så hardt ut og ville ha mer kontroll på lærernes arbeidstid, var i 2014. Prøver de det samme nå igjen?
– Mye tyder på at KS mener at lærerne må bruke mer tid på skolen for å få tid til skoleutvikling og samarbeid. Dette står i skarp kontrast til nåværende avtale, som understreker at undervisning er kjerneoppgaven, sier Nyhuus.
– Forslaget innebærer så omfattende endringer at det er ingen realisme i at dette kan løses på noen korte forhandlingsdager. Særlig når det mangler faktabasert kunnskap om hva som er konsekvensene av fullføringsreformen, forklarer hun.
hovedoppgjør, noe som kompliserer vårens lønnsforhandlinger. Men det er ikke bare arbeidstidsavtalen som er skjøvet på. Det samme er hovedavtalen, som blant annet regulerer medbestemmelse og tillitsvalgtes rettigheter. Avtalen om OU-midler går også inn i vårens oppgjør. Denne siste er ordningen som regulerer de svært sentrale opplæringsog utviklingsmidlene som finansierer kurs for tillitsvalgte.
– Når det er så mye i spill samtidig, er det ikke da lettere for KS å sette det ene elementet opp mot det andre – ikke minst lønnsveksten?
Forslaget innebærer så omfattende endringer at det er ingen realisme i at dette kan løses på noen korte forhandlingsdager.
Nyhuus er ikke negativ til at deler av fullføringsreformen kanskje krever justeringer i arbeidstidsavtalen. Men fullføringsreformen er fremdeles i støpeskjeen, så hun avviser kontant at dette krever at man kaster alt av avtaleverk på båten. Hun er svært kritisk til at KS legger opp til en så sterk styring av lektorene.
Flere avtaler kompliserer
HELLE CHRISTIN NYHUUS
Bruddet betyr at arbeidstidsavtalen blir en del av vårens
– Det er ingen tvil om at dette kommer til å bli et uvanlig krevende oppgjør. Ikke bare fordi lønn, arbeidstid og viktige avtaler for tillitsvalgte skal forhandles samtidig, men også fordi vi møtes med en kommuneøkonomi som er strammere enn noen gang tidligere, sier lektorlagslederen.
En av konsekvensene av at avtalene går inn i hovedoppgjøret, er at det er streikerett på dem. Frist for å komme til enighet er natt til 1. mai.
– Er dere forberedt på at dette kan gå til mekling og kanskje streik?
– Vi forbereder oss alltid på alle mulige utganger av forhandlinger, men vi ønsker først og fremst gode løsninger i reelle forhandlinger. Det krever imidlertid en motpart som respekterer at undervisning er skolens kjerneoppgave, og at lærerne må ha et vern om sin arbeidstid, avslutter Helle Nyhuus.
Inntil ny arbeidstidsavtale er fremforhandlet, jobber alle landets lærere i KS-området etter gammel arbeidstidsavtale.
KS vil skrote arbeidstidsavtalen for lærarar. Sverige går motsett veg når dei no vil sikre tid til undervisning etter 30 år utan nasjonale reguleringar.
Utdanningsminister Simona Mohamsson (L) lover eit tak på kor mange timar ein lærar skal undervise, og at det skal sikrast eit minimum av tid til planlegging og etterarbeid.
Den svenske regjeringa vil ha nye forskrifter som tydeleggjer kor mykje tid lærarar skal ha til for- og etterarbeid, planlegging og undervisning. Lovendringa skal gjelde frå barnehagen til vidaregåande skule, og skal opp i Riksdagen i løpet av våren.
Avregulert på 90-talet
I dag vert antal timar lærarane skal undervise, bestemt lokalt eller av skuleeigaren. Sidan dei store avreguleringane i den svenske skulen i 1990-åra har det ikkje vore ei nasjonal regulering som styrer kor mykje tid som skal brukast på for- og etterarbeid og undervisning.
– Hovudregelen skal vere at lærarar har minst like mykje tid til planlegging som dei har til undervisning. Dette er ei historisk endring som reverserar 1990-talets skadelege desentralisering og deregulering av svensk skule, seier utdanningsministeren.
Sveriges KS er kritisk
Ikkje overraskande er det svenske motsvaret til KS, Sveriges Kommuner och Regioner (SKR), særs kritisk til forslaget. I ei
«Hovudregelen
skal vere at lærarar har minst like mykje tid til planlegging som dei
har til undervisning.»
pressemelding åtvarar dei om at dette med stort sannsyn vil føre til kutt i skulen eller tvinge kommunar til å heve skatten for å finansiere lovforslaget. Anders Henriksson, leiar i SKR, omtalar det som «eit underfinansiert lovforslag om lærarane si arbeidstid som set skulen i ein umogeleg skvis».
Fleire store reformer
Den svenske regjeringa varslar med dette forslaget dei største reformene på skuleområdet på 30 år. I tillegg til å regulere undervisningstida til lærarane foreslår dei nye læreplanar med tydelegere kunnskapsfokus og eit nytt karaktersystem. Det er også fleire forslag som skal redusere dokumentasjonskrava til lærarane: Berre éin utviklingssamtale per år, redusere dokumentasjon knytt til krenkingar og slankare individuelle utviklingsplanar.
Lærarprofesjonen kan ikkje beskytte seg sjølv i eit system som bygger på stadige krav om effektivisert underbemanning.
Dette skriv tillitsvald i Sveriges Lärare, Thomas Hunter. Han omtalar forslaget som forsiktig, teknisk og tidvis feigt i eit innlegg i tidsskriftet Vi Lärare, men at forslaget er noko langt viktigare, nemleg ei opning for å beskytte arbeidstida til lærarane.
Hunter skriv at han har mista trua på partsmodellen. Ikkje fordi ideen om forhandlingar er feil, men fordi maktbalansen har kollapsa. Og når maktbalansen er broten, er ikkje forhandling lenger ei løysing, men eit tomt ritual.
Han manar difor sine svenske kollegaer til kamp for å få gjennom lovforslaget, for å hindre at arbeidstida til lærarane skal halde fram som buffer i systemet: «När resurser saknas och styrningen brister absorberas konsekvenserna av professionen: Fler undervisningstimmar, mindre planering, större barngrupper och fler arbetsuppgifter. Men det här är inte först och främst ett arbetsmiljöproblem – det är ett maktproblem.» (Innlegget står på trykk i vilarare.se)
Om et halvt år får vi «fasiten» på hvordan den norske fellesskolen bør endres for å møte fremtiden.
Det vil si at konklusjonene til det regjeringsoppnevnte fellesskoleutvalget blir overlevert 6. august. Utvalget har siden desember 2024 sett på hvordan norsk skole må endre innhold, omfang og organisering for at elevene skal være godt rustet til å møte fremtidens utfordringer.
Utvalget skal se på hvilken rolle og funksjon skolen som institusjon bør ha i et 20-årsperspektiv, og Regjeringen har ønsket en bred vurdering av skolens rolle og betydning i samfunnet.
Bjørn Haugstad, leder i utvalget, sa
på lektorkonferansen før jul at dette er et krevende og omfattende oppdrag.
– Det er neppe mangelen på utredninger og politikk som gjør at skolen har problemer, sa han. Haugstad pekte også på dilemmaet ved at utviklingstrekk i samfunnet gjør endringer i skolen nødvendig, samtidig som skolen trenger arbeidsro og forutsigbarhet.
Haugstad har ved flere anledninger oppfordret folk i skolesektoren om å komme med innspill til utvalget. Per 15. februar er det over 150 som har tatt han på ordet.
Her er utdrag fra noen av dem:
Jeg anbefaler utvalget å innhente mer informasjon om karakterinflasjon og belyse hvilken effekt det har at den enkelte elev får sviktende kunnskap om eget kunnskaps- og ferdighetsnivå. Den teknologiske utviklingen gjør evnen til kildekritikk viktigere enn noensinne. Da er erfaringen med egne feiltakelser og misforståelser et godt utgangspunkt ...
Både enkeltlærere, skoleledere, skoleeiere og skolepolitikere har en egeninteresse i å gi elever og foreldre så gode karakterer at de unngår klager. Vi får et problemskyvespill der elever som mangler forutsetninger for neste trinn i skolesystemet, skyves videre og til slutt ut i et voksenliv som funksjonelle analfabeter ...
Strengere, nasjonale krav til gjennomføring av eksamen vil tvinge frem bedre teknologiske løsninger. Det vil også bidra til at elevene umiddelbart motiveres til å forberede seg på en eksamenssituasjon, og et liv, uten teknologiske krykker. Dette kan igjen understøtte skolens dannelsesoppdrag. Vi vil ikke utdanne juksemakere men borgere som respekterer samfunnets spilleregler.
Gro Elisabeth Paulsen
«Strengere, nasjonale krav til gjennomføring av eksamen vil tvinge frem bedre
KDA-fagene bidrar til å utvikle kritisk tenkning, kreativitet og problemløsningsevner. Disse ferdighetene er fundamentale for å forstå og navigere i en stadig mer kompleks verden. Gjennom KDA-fagene lærer elever å se verden fra ulike perspektiver, noe som fremmer empati og kulturell forståelse. Kunsthøgskolen i Oslo
Skolen er allerede en viktig arena for å bygge kritisk medieforståelse og kildebevissthet, og vi registrerer at dette er styrket i de nye læreplanene. Det er viktig at dette har høy oppmerksomhet også i tiden som kommer. Demokratiet er under press i store deler av verden, og skal vi bevare et velfungerende demokrati i Norge, må vi løfte kildebevisstheten i hele befolkningen. Vi er derfor opptatt av at unge skal ha tilgang til redaktørstyrt innhold.
Norsk Journalistlag
Fellesskolen står ved et veiskille. For å bevare og styrke den som en motor for like muligheter og sosial utjevning, må vi anerkjenne viktigheten av felles kunnskap og effektiv undervisning.
I internasjonale sammenlignende studier ser vi at land som har valgt økt fokus på innhold i læreplanene, som England og Portugal, viser fremgang, mens land som har tatt ut innholdet fra læreplanen som Skottland og Norge, presterer stadig dårligere.
Det er i dag en sterk sammenheng mellom hvor godt barn gjør det i den norske skolen og hvilken familie de kommer fra. Vi ser også at de sosiale forskjellene bare blir sterkere utover i utdanningsløpet. Det finnes ingen læreplan som kan gi resultatlikhet, men det er ingen tvil om at dagens kompetansebaserte læreplaner legger sten til byrden for de aller svakeste i samfunnet. En lett tilgjengelig oversikt over hvilke faktakunnskaper kompetansen til elevene skal basere seg på, vil være et demokratisk gode. Det vil gjøre det lettere for lærerne å planlegge god undervisning, for foreldre å hjelpe elevene og for forlagene å lage gode lærebøker. Når samfunnet blir stadig mer fragmentert og individualisert, bør skolen motvirke dette.
Lærere for evidensinformert undervisning
For å sikre en robust og inkluderende fellesskole må vi satse på tidlig innsats, selektiv forebygging og styrket tverrfaglighet i skolen … For å få til en god fellesskole må forutsetningene være på plass i alle ledd – det betyr nok fagpersoner på tvers av sektorer, både i kommunene, i spesialisthelsetjenesten og på skolen.
Norsk psykologforening
Det er lite tillit mellom lærere, ledelse, sentrale og lokale skolemyndigheter … Jeg har aldri møtt en lærer som synes fylkeskommunen eller Udir tilfører skolen nyttige praksiser eller problemforståelser … Motstemmer til den rådende ideologien hilses ikke velkommen. At det har blitt slik er et tegn på at byråkratiet i stor grad er til for sin egen del, men ikke forstår sin effekt på det de skal administrere, samt at vi har mange ledere og byråkrater som ikke er tilstrekkelig faglig dyktige. Hadde det faglige nivået vært høyere, ville de selv innsett at apparatet de er del av ofte ikke produserer kvalitet og effektive løsninger nedover i systemet.
Martin Farstad Jensen
Skrot orden- og oppførselskarakterer og erstatt dem med innsatskarakterer i alle fag. Orden- og oppførselskarakterer har ikke fungert på mange år. Reglene fungerer på dem som uansett følger reglene. De som ikke følger reglene bryr seg ikke om dem. En innsatskarakter vil i stor grad også kunne gjenspeile både orden og oppførsel, da man er avhengig av begge deler for å få gjort arbeidet sitt. Å lære seg at innsats er det som gir resultater er noe av den viktigste erfaringen barn får. Dessuten får man premiert de barna som jobber hardt, men som er for umodne til å få uttelling for den faglige innsatsen før de kommer på et høyere utdanningsnivå.
Hanne Solveig
Creo mener at manglende kompetansekrav i praktiske og estetiske fag utfordrer skolens mulighet til å gi alle elever likeverdig under- visning. Når en stor andel av lærerne som underviser i disse fagene mangler nødvendig faglig fordypning, svekkes kvaliteten på under- visningen og elevenes mulighet til å oppleve mestring og utvikle viktige skapende og kulturelle ferdigheter. Kunst og kultur må ikke behandles som tillegg eller «pausefag», men som sentrale kunnskapsområder som bidrar til å utvikle barns kreativitet, kritiske sans og evne til å forstå og uttrykke seg i møte med en kompleks verden.
Det skal kuttes 11 milliarder i norsk grunnskole i årene fremover. Skal disse rammebetingelsen styre eller overses når utvalget gir råd om innhold, omfang og organisering av fremtidens fellesskole?
På utvalgets møte i slutten av januar ble det fremlagt Sak 9-4 Skolens kostnader.
Utvalget fikk i møtet en gjennomgang av hvordan skolene finansieres og hva som påvirker kostnadene. Spørsmålet var om utvalget skal mene noe om rammevilkårene når de skal legge frem sin innstilling om hvordan fremtidens fellesskole bør være.
Det pekes i saksframlegget på at utdanning først og fremst er en investering for samfunnet og den enkelte, men utfordringen er ofte rammer og ressurser.
Økonomien i grunnskolen
I 2024 utgjorde utgifter til grunnskole nær 22 prosent av kommunens utgifter. I inneværende budsjettår bruker Norge omtrent 113 milliarder på den offentlige grunnskolen, og i underkant av 4 milliarder i tilskudd til private grunnskoler. Dette er inkludert drift, lokaler, skoleskyss og SFO.
Teknisk beregningsutvalg estimerer et betydelig omstillingsnivå for kommunene de neste ti årene, og da spesielt en vridning fra grunnskole til omsorgstjenester, med en nedgang på 11 milliarder for grunnskole.
Økonomien i videregående
I 2024 brukte fylkeskommunene 37,6 milliarder på videregående opplæring og over 5 milliarder på fagopplæring i arbeidslivet, i tillegg utgjorde 4 milliarder tilskudd til private videregående skoler.
I økonomiske nedgangstider er det greit å merke seg at det billigste utdanningsprogrammet er studiespesialiserende med 87 000 kroner per elev, mens yrkesfaglige linjer og landslinjer er langt dyrere. Det aller dyreste er naturbruk som koster omtrent 200 000 kroner per elev.
Lærerlønningene øker
De siste fem årene har utgiftene til offentlige grunnsko ler og SFO samlet økt med 29 prosent. Lønn til ansatte og spesielt lærere er en viktig kostnadsdriver, står det i saksframlegget. Det pekes også på at innføring av mas ter på lærerutdanningene har ført til en stadig bedre utdannet lærerpopulasjon.
«Det er derfor grunn til å tro at utgiftene til lærer lønninger også har steget i takt med at læreren stadig er bedre utdannet.»
Kanskje burde vi snakke meir om korleis elevane kan bli betre til å tilpasse seg fellesskapen … I framtida kan skulen stå overfor det same dilemmaet som det dei redaktørstyrte media gjer i møte med teknologi som kan gje kvar lesar individuelt tilpassa avisforsider: Skal skulen individualisere opplæringa for å fange merksemda til elevane og for å sikre at kvar enkelt elev opplever opplæringa som meir interessant og relevant i eit kortsiktig perspektiv? Eller skal skolen i større grad halde fast ved ein felles innretting der enkeltelevar må inngå i og tilpasse seg læringsfellesskapen?
Det kan verke som at vi har vore gjennom ei utvikling over tid der lovverket i aukande grad rettigheiter til opplæring på individnivå i stadet for som eit krav til kva skulen skal tilby fellesskapen.
Framtidas skule vil vere prega av teknologisk utvikling, men må djupast sett vere ein arena for menneske, både i eintal og fleirtal. Den viktigaste oppgåva til fellesskulen er å kombinere moglegheita for individuell utvikling med å binde oss saman som fellesskap.
For å sikre denne like muligheten til kunst og kultur, for elevene å møte en undervisning og opplæring preget av praktisk, taktil, utøvende læring – så er vårt innspill at estetiske fag må gjeninnføres som obligatoriske fag i grunnskolelærerutdanningen, som utdanner fremtidens lærere. Musikk, kunst, håndverk, dans og drama, mat og helse er viktige verktøy for en grunnskolelærer.
Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag
Elevorganisasjonen synes debattklimaet legger opp til en samarbeidsbalanse mellom lærere og elevene som gjør lærerne langt mer autoritære enn elevene. I stedet for fokus på tillit mellom partene i klasserommet, har vi mer fokus på lærernes autoritære rolle og elevenes behov for disiplin. Dette er motstridende med fagfornyelsen og det store fokuset på tillitsbasert undervisning i klasserommet. Samtidig ser vi at flere og flere elever utagerer, og vi har en økende grad av uro i klasserommet. Utvidelsen av loven om fysiske inngrep gjør Elevorganisasjonen bekymret, fordi svært få lærere vet hvordan man skal følge opp et inngrep, eller gjøre det på riktig måte. Lærerne må få opplæring, sånn at kombinasjonen med mer autoritet og mer mulighet til å gripe inn fysisk ikke sender skolen tilbake til en hverdag med spanskrør. Elevorganisasjonen
60 prosent stryk i 2025. Det var resultatet til GLU-studentene som fikk dispensasjon fra karakterkravet i 2024.
Iet forsøk på å øke søkertallene til lærerutdanningene og unngå tomme studieplasser ble det fra høsten 2024 mulig å gå bort fra dispensasjonskravene. NOKUT ønsket å undersøke hvordan det har gått med studentene på grunnskolelærerutdanningene (GLU) som kom inn på lavere inntaksgrunnlag høst 2024 og som tok nasjonal eksamen i matematikk vår 2025.
60 prosent stryk
Nærmere 60 prosent av GLU-studentene som kom inn på lærerutdanningene under krav strøk på nasjonal eksamen i matematikk. Studentene som ligger litt over kravene hadde 30 prosent stryk.
Dette er tidlige analyser av ett enkelt kull, og viser ikke hele kullet. Ikke alle lærerstudentene som startet høst 2024, har tatt nasjonal eksamen i løpet av det første studieåret. Dette gjelder særlig for studentene på GLU 1-7, så her er færre studenter målt. Utvalget i rapporten består av 157 studenter på GLU 1-7 fordelt over
Det er blant annet algebra som testes på nasjonal deleksamen i matematikk.
tre institusjoner og 225 studenter på GLU 5-10 fordelt på ti institusjoner.
Eksamen som portvokter
Foreløpig ser man altså at studentene som kom inn på dispensasjon høsten 2024 presterer langt dårligere på nasjonal deleksamen i matematikk enn resten av studentgruppen. NOKUT skriver i rapporten at nasjonal eksamen i praksis fungerer som portvokter og ekstern kvalitetssikring, men presiserer at resultatene for fremtidige kull kan se annerledes ut.
– Tallene er likevel bekymringsverdige, og det er behov for å følge utviklingen med ytterligere analyser når mer data fra de nasjonale eksamenene blir tilgjengelig, skriver de.
2005: krav om 35 skolepoeng, 3 i norsk, 3 i matematikk
2016: krav om 35 skolepoeng, 3 i norsk, 4 i matematikk
2022: krav om 40 skolepoeng, 3 i norsk, 3 i matematikk
(eller 2016-kravene)
2024: dispensasjon fra karakterkrav i norsk og matematikk
– Vold og seksuelle krenkelser mellom elever påvirker skolemiljøet, derfor må skolen bry seg, sier forsker
Hannah Helseth ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun oppfordrer utdanningsetaten til å lage et undervisningsopplegg for lærere om best mulig håndtering av slike saker.
Akkurat nå er det stor oppmerksomhet rundt vold i nære relasjoner. I mange klasserom sitter det jenter som har vært utsatt for voldtekt, og trolig en gutt som har voldtatt noen. Her er råd om hvordan lærere kan lufte problemstillingen for elevene.
AV ANNE LISE STRANDEN
Går det rykter i skolegården om et mulig overgrep som skjedde på en fest på lørdag? Eller frykter du at en av elevene har opplevd noe traumatisk? Hvordan gripe det an i så fall?
Mediedekning av volds- og overgrepssaker kan trigge sterke reaksjoner hos mange. Og akkurat disse ukene er det så sterkt trykk på temaet i mediene at flere kan få behov for å søke hjelp. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har samlet mye nyttig, forskningsbasert kunnskap som kan belyse temaet og gi tips om hvordan håndtere dette. Det er også flere studier utført blant elever og lærere.
– En lærer fortalte at hans skole har retningslinjer for hva lærerne skal gjøre ved skoleskytinger, men ikke klare opplegg for når elever er utsatt for vold eller seksuelle krenkelser. Det er paradoksalt med tanke på omfanget, synes forsker Hannah Helseth ved NKVTS.
En av ti kvinner har blitt voldtatt
Omfanget av elever som har opplevd vold i nære relasjoner, er betydelig. Vold om-
fatter ikke bare slag og spark, men også trusler, ydmykelser, press og seksuelle krenkelser.
– Vold er også utøvelse av makt, ved at en har fått andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort, sier Hannah Helseth ved NKVTS.
11 prosent av kvinner har opplevd fysisk vold fra partner eller ekskjæreste, viser en omfangsstudie fra kunnskapssenteret. Fem prosent av alle kvinner har blitt voldtatt. De fleste voldtekter skjer i ungdomsårene av en person de kjenner.
Seksuelle krenkelser og vold kan føre til svekket konsentrasjon, selvdestruktive tanker, vansker med å sette grenser og å stole på andre.
Påvirker skolegang
Unge kvinner som har opplevd kjærestevold, får problemer med å fullføre skolegangen, viser en studie.
Siden de fleste voldtekter skjer mellom personer som kjenner hverandre, er disse ofte del av samme skolemiljø. Dette kan påvirke hele skolemiljøet, både den som er utsatt, og den som har utøvd det – og alle de andre som vet eller har mistanke.
– Derfor må skolen bry seg, mener Helseth. Hun mener det går an å lage et undervisningsopplegg for lærere om best mulig håndtering av slike saker, basert på forskning.
Åpne spørsmål
Det å ta opp tabubelagte spørsmål som vold i nære relasjoner og seksuelle krenkelser krever at læreren er trygg og har tilstrekkelig kunnskap. Vold omfatter mer enn slag og spark, og seksuelle krenkelser skjer ofte i relasjoner og i situasjoner
«Siden voldtektstallene er så høye, er det et folkehelseproblem. Det er et ungdomsproblem. Det gjør at det også blir et skoleproblem.»
hvor det er usikkerhet og ofte rus involvert, sier Helseth.
Vold omfatter mer enn mange elever skjønner. Derfor bør lærerne prøve å få til åpne diskusjoner ved å stille åpne spørsmål, som:
Hva vil det si å være en god kjæreste? Hva er forskjellen på å være sjalu og å være kontrollerende? Hvordan kan man vite om noen vil ha sex?
– Mange unge debuterer seksuelt fordi de tenker at alle andre har gjort det, sier Helseth, og refererer til en ny studie gjort
av kollegaer ved OsloMet. Det at mange debuterer seksuelt bare for å få gjort det, skaper en risiko for seksuelle krenkelser.
– Det åpner for at mange blir brukt som et middel og ikke er et mål i seg selv. Du er ikke like fokusert på den du har sex med, om hva hun eller han føler og har lyst til, sier Helseth.
Se etter elever som rykker til Hva gjør man når en ung kvinne anklager en ung mann for en krenkelse blant elevene? I en studie ved NKVTS har de un-
Omfang av vold og overgrep i Norge
1 av 10 har opplevd vold eller seksuelle overgrep/voldtekt (makt eller tvang under rus eller søvn)
1 av 20 kvinner (5 prosent) har vært utsatt for voldtekt før de fylte 13 år, utøvd av en person som var fem år eldre
11 prosent av kvinner og 3 prosent av menn har opplevd alvorlig fysisk vold fra partner/ ekspartner
dersøkt skolepersonells, inkludert læreres, forståelse av og erfaringer med å avdekke og håndtere slike hendelser. Mange lærere var rådville med hensyn til hvordan de ville håndtert en slik situasjon, mens andre hadde klare tanker om hvordan takle en slik situasjon.
Et råd fra en lærer er å undervise i temaet vold i nære relasjoner og seksuelle krenkelser i vårsemesteret, for da har man rukket å bli godt kjent med elevene gjennom høsten. Om noen rykker til eller reagerer på annet vis, snakker han med eleven etterpå på en diskret måte, for å følge opp. – Læreren var også opptatt av å infor-
PSYKISK VOLD: Å skremme, true, ydmyke andre grovt eller over tid.
FYSISK VOLD: Slag, spark, kvelning, våpenbruk.
SEKSUELLE OVERGREP OG
KRENKELSER: blotting, beføling og samleie.
ANDRE FORMER: Frihetsberøvelse, ekstrem kontroll og press til å utøve handlinger man selv ikke ønsker.
Dinutvei.no: Nasjonal veiviser over hjelpetilbud.
Informasjon om vold og overgrep, oversikt over hjelpetilbud i hele landet. For utsatte, pårørende, utøvere og fagpersoner.
Krisesentrene: Overnattings- og dagtilbud.
Noksentrene: Gratis lavterskel hjelp til personer over 16 som har vært utsatt for seksuelle overgrep.
Støttesentre for kriminalitetsutsatte: Veiledning til personer utsatt for kriminalitet, inkludert vold. Gir informasjon om anmeldelse, rettsprosess og erstatning.
VO-linjen (Vold- og overgrepslinjen): Samtaler, råd og henvisning for personer over 18 år.
116111.no: Alarmtelefonen for barn og unge.
Alternativ til vold (ATV): Behandling for personer som utøver vold, og pårørende.
Barnehus og BUP/DPS
Ung.no og ungrelasjoner.no: Nettressurser for unge som har spørsmål om vold og overgrep.
Dixi.no: Ressurssenter mot voldtekt (Oslo).
mere eleven om at han kommer til å drøfte dette med en annen, navngitt kollega, slik at de var to lærere som jobbet videre med saken for å fordele byrden, sier Helseth.
En annen lærer i studien fortalte at hun nesten ble utbrent fordi hun sto alene i en vanskelig sak med ei jente som hadde blitt voldtatt. Læreren følte at hun manglet støtte.
Lærere bør også tenke på at det ikke bare er mulige voldsutsatte blant elevene, men også mulige voldsutøvere. Mange som utøver vold, har også hatt det vanskelig. Hvis man mistenker at man har elever som utøver kontroll eller vold mot kjæresten sin, kan et tips være at man ikke bruker ordet vold i første omgang, men forsøker å finne ut hvordan denne unge har det.
Bruk heller konkrete hendelser, som for eksempel:
– Har det hendt at noen har blitt redd for deg? Eller: Blir du ofte veldig sint?
Selv om det godt kan være helsesykepleieren som har ansvar for å ta tak i det som har med seksualitet og relasjoner å gjøre,
vil elevene henvende seg til den personen de er trygge på.
Barn og unge bryr seg ikke om profesjon, men om hvem de har en relasjon til, sier Helseth.
– Det kan ofte være læreren som de ser hver dag, sier Helseth. Samtidig skjønner hun at lærere ofte har knappe ressurser og ikke har tid og krefter til å følge opp alle saker.
En lavthengende frukt er dersom Utdanningsdirektoratet utarbeider retningslinjer for lærerne for hvordan de skal håndtere anklager om seksuelle krenkelser ved en skole, mener Helseth.
Mange lærere sliter med kapasiteten allerede. De skal hindre mobbing, ivareta den psykiske helsen til elevene og håndtere innspill fra foreldrene.
– Men siden voldtektstallene er så høye, er det et folkehelseproblem. Det er et ungdomsproblem. Det gjør at det også blir et skoleproblem, sier Helseth.
Det blir ikke borte, og når vi ber flere snakke om det, så må det være noen som tar imot den samtalen. Hvis skolen får verktøy til å håndtere disse situasjonene, fører det kanskje ikke til merarbeid, håper Helseth.
INDIVIDDATA
Regjeringen har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utvikle nasjonale individregistre for barn i barnehage og grunnskoleopplæring.
I dag finnes det ikke nasjonale oversikter over individdata for barn i barnehager og grunnskoler. Det gjør det vanskelig å få innsikt i hvordan tilbudene faktisk fungerer, og om politiske tiltak har ønsket effekt. Bedre data vil gi mer presis og relevant kunnskap om barn og unges utvikling, og om betydningen av barnehage- og skoletilbudet. Flere ekspertutvalg har pekt på behovet for bedre individdata, blant annet Nordahl-gruppen, Østbergutvalget og Stoltenbergutvalget.
De nye registrene skal inneholde et begrenset sett med opplysninger som er nødvendige for å kunne lage statistikk og gjennomføre forskning:
BARNEHAGE:
• fødselsnummer eller D-nummer
• barnehagens adresse
• start- og sluttdato for opphold
• avtalt oppholdstid
• informasjon om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid
GRUNNSKOLE:
• fødselsnummer eller D-nummer
• skoletilhørighet
• start- og sluttdato
• trinn og klasse
• fravær
• plass i SFO (1.–4. trinn), avtalt oppholdstid og redusert foreldrebetaling
Utdanningsdirektoratet skal samarbeide med både SSB og Datatilsynet i utviklingen av registrene. Dataene skal behandles med strenge krav til tilgangskontroll og kryptering og ikke brukes til saksbehandling eller beslutninger som gjelder enkeltbarn
Opplysningene skal kun brukes til statistikk og forskning om barnehage- og skolesektoren gi bedre innsikt i effekten av tiltak og utvikling i sektoren.
Når registrene er opprettet, skal barnehager og skoler rapportere inn opplysninger én gang per år, etter endt barnehage- eller skoleår.
MEIR ANSVAR TIL UNIVERSITET OG HØGSKULAR
Kva studietilbod skal det satsast på? Regjeringa vil ha ei klarare prioritering av studium i høgare utdanning. – Universiteta og høgskulane må ta større ansvar for å tilpasse utdanningskapasiteten til behova i arbeidslivet. No må det prioriterast tydelegare, varslar forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Brukar 2026 til dialog om prioriteringar
Kvart fjerde år inngår Kunnskapsdepartementet avtalar med universiteta og høgskulane om mål for neste fireårsperiode. No får lærestadene frist til mars med å kome med forslag til korleis dei kan bidra på område der samfunnet og arbeidslivet har særlege kompetansebehov. Neste avtale vil gjelde frå perioden 2027–2030.
ER FEM ÅR FOR MYE?
KrF stiller spørsmål ved de femårige lærerutdanningene.
Joel Ystebø (KrF) har stilt spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om det er behov for en omlegging av dagens femårige modell for lærerutdanning. Utvidelsen av lærerutdanningen til femårig master ble innført med mål om å styrke lærernes faglige og pedagogiske kompetanse, samt å øke attraktiviteten til læreryrket og kvaliteten i skolen, skriver han i begrunnelsen.
Ystebø vil ha svar på om statsråden mener omleggingen har hatt den ønskede virkningen knyttet til gjennomføring i lærerutdanningene og rekruttering til læreryrket.
Han påpeker at utviklingen i søkertall og frafall kan tyde på at reformen ikke fullt ut har hatt den tilsiktede effekten, og at utvidelsen også kan ha bidratt til en høyere terskel for å velge lærerutdanning. Er dagens modell for lærerutdanning hensiktsmessig? spør han. Svaret fra kunnskapsministeren var ikke kommet før Lektorbladet gikk i trykken.
For to år siden ble det vedtatt å korte ned tiden på ti prosent av masterutdanningene i Danmark. Dette skal gjennomføres i perioden 2028–2032. Flere av universitetene, blant annet Aarhus og Aalborg, skåner mastergradene med sterke faglige krav, og som kvalifiserer til å undervise i videregående skole.
Det pågår også diskusjoner om dette i Sverige, men per i dag følger de Bolognasystemet. I fjor foreslo Moderaterna å fjerne kravet om obligatorisk bacheloroppgave i en del profesjonsstudier, for å korte ned utdanningen med ett semester og få studentene raskere ut i arbeidslivet.
– No ber vi universiteta og høgskulane om å arbeide med prioritering og arbeidsdeling, slik at samfunnet og arbeidslivet får den kompetansen som trengst, både på kort og lang sikt, seier Aasland.
Helse og teknologi
Dei siste to åra har regjeringa auka rammeløyvinga til fleksible og desentraliserte utdanningstilbod, og utdanningskapasiteten innanfor teknologifag, sjukepleiarutdanning, psykologi og medisin.
– Med tydelegare prioriteringar må lærestadene redusere kapasiteten på nokre område for å kunne auke den på andre. Dette handlar ikkje om at nokre utdanningsområde ikkje er viktige eller ikkje trengst, men om å sjå heilskapleg på alle utdanningstilboda og prioritere opp område som det trengst meir av, seier Aasland.
Det jobbes med nye læreplaner i videregående skole – og sannsynligvis blir det nye fag og nye studieforberedende utdanningsprogrammer.
utredning og utvikling av prototyper. Her skal Udir utrede mulighetene for et framtidig ferdig rammeverk. Prototypen er ikke et ferdig produkt, men skal utvikles for å se utenfor dagens fag- og timefordeling. Forslagene skal etter hvert forankres hos berørte parter.
«Vi har ikke bestemt hvilke fag eller hvilket innhold som skal utgjøre framtidens videregående. Størrelsen på fag og fordelingen av fag er heller ikke bestemt.»
UDIR
forberedende opplæring har ikke endret seg stort siden 1990-tallet. Liedutvalget pekte på at skoledagene er for fragmenterte, og at dette hindrer målene om dybdelæring og tverrfaglig forståelse.
Hver femte elev fullfører ikke videregående, og mange er ikke godt nok forberedt til utdanning og arbeid. Udir mener at oppfølging av fullføringsreformen må bidra til å løse fem problemer i videregående opplæring:
• Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
• Elevene får ikke det de trenger for å bli best mulig studieforberedt.
• Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.
• Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset den mangfoldige elevgruppa.
• Videregående opplæring er ikke godt nok tilpasset voksne.
Utredningsleder i Udir, Erlend S. Granrud, har an-
Granrud påpekte at fagtilbudet, organiseringen og strukturen i dagens videregående opplæring er gammelt. At fellesfagene har ligget ganske fast siden tidlig på 1970-tallet.
– Det trenger ikke være et problem at det er gammelt, men det er et problem at det er svakt faglig begrunnet. Da sitter vi med et tilbud som vi ikke vet hvorfor vi har eller hva det skal bidra med, sa Granrud på seminaret.
I Sverige og Danmark finnes det egne formålsparagrafer for videregående. I Norge gjelder formålsparagrafen for hele utdanningsløpet. Den norske videregående skolen gir dermed i mindre grad retning, og angir ikke hvilke krav i høyere utdanning elevene må forberedes til. Det er ikke noe tydelig krav til hva det egentlig betyr å være studieforberedt. Studiekompetanse er definert av reglene om vitnemål. Du kan følgelig gå ut av videregående med karakteren 2 i alle fag – og på papiret være studieforberedt.
Granrud sa at samfunnsutviklingen og nye krav til framtidas kompetanse gjør at vi må tenke nytt rundt strukturen og innholdet i studieforberedende opplæring. Og han pekte på tre dilemmaer eller spenningsforhold: Å finne en god balanse mellom hva som er
fellesfag, og elevens valgfrihet. Å få høyest mulig grad av gjennomføring opp mot å være best mulig studieforberedt. Å ha stabilitet hvor fag ligger fast i mange år, opp mot løpende tilpasninger.
Fellesfag-problemet
Granrud er opptatt av byggeklossene av fag som danner ulike programretninger, og tror løsningen kan være ved å gå inn i disse boksene av fellesfag.
– Når vi snakker om fellesfag, hva er det vi faktisk mener? Fellesfag er ikke likt for alle. Det kan være historie, som ikke tilbys på yrkesfag. Det kan være naturfag, som er mye mindre for yrkesfagelevene. Det kan være fremmedspråk som er på ulike nivåer. Det kan være norsk som har ulike læreplaner. Påbygg får dessuten bare et utvalg av fellesfagene. I dag er det ulike krav til den samme kompetansen. Er det ønskelig? sa han.
Fremover skal det være dialog med UH-sektoren om hva de mener kreves for å være studieforberedt. Det kommer flere forskningsrapporter i løpet av vårparten.
– Mellom april og september kommer vi til å ha en stor og åpen høring. Alle kan gå inn og uttale seg, oppfordret han til slutt.
Fase 1 – forarbeid og kunnskapsinnhenting (2023–2027)
Fase 2 – utredning og prototyper (2025–2028)
Fase 3 - nye læreplaner og støtteressurser (2027–2030)
Fase 4 – innføring og implementering (2030–2033)
Har du innspill?
Send e-post til post@udir.no Skriv «Framtidas videregående opplæring» i emnefeltet.
I en ny studie er erfarne lærere spurt om hvordan dagens elever har endret seg de siste 20 årene.
Det er få overraskelser i svarene …
il tross for stor politisk bekymring over nedgang i elevenes ferdigheter, økning i mistrivsel, skolefravær og psykiske problemer blir lærernes perspektiver på utviklingen i skolen ofte oversett.
I en nypublisert studie har professor Johannes Lunde Hatfield ved Universitetet i Innlandet stilt erfarne lærere spørsmål om hvordan elevene har endret seg. Studien er inspirert av uformelle diskusjoner Hatfield har hatt tidligere med lærere om store samfunnsendringer og hvordan disse har endret elevene. Seks tema gjentok seg i slike samtaler: digitalisering, oppmerksomhet, disiplin, kreativitet og uavhengighet, stress og bekymring og det faglige nivået.
Hvem er spurt?
812 norske lærere – hvorav hver fjerde er lektorutdannet – har svart i undersøkelsen. Lærerne er jevnt fordelt med undervisningserfaring fra barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Halvparten av dem har 20 til 25 års undervisningserfaring i skolen, den andre halvparten 25–45 års erfaring.
Flertallet av lærerne har direkte erfart overgangen fra tradisjonelle undervisningsmetoder til at hver enkelt elev har fått sitt
eget nettbrett eller PC. De har sett elevgruppene utvikle seg fra å ikke ha noen digitale læremidler, til introduksjonen av slike til dagens elever, som ikke kjenner noen annen virkelighet enn den med smarttelefoner og sosiale medier.
Unik posisjon
Hatfield stilte følgende åpningsspørsmål til de over 800 erfarne lærerne og lektorene:
Som erfaren lærer, hva mener du er den største forskjellen mellom elevene du underviser i dag, og dem du underviste for over tjue år siden?
Det viste seg å være stort samsvar i lærernes opplevelser. De som jobbet i grunnskolen, la mest vekt på oppførsel, sosiale og psykologiske utfordringer, mens lærere i videregående skole la mest vekt på nedgang i det faglige nivået, resultatorienterte og stressede elever. Både i grunnskolen og i videregående rapporterer de om dårligere selvdisiplin, lavere motivasjon og svekket evne til dybdelæring.
Oppførsel i grunnskolen
Lærere på barne- og ungdomsskolen mener den største utfordringen med elevene i dag er sosiale og emosjonelle utfordrin-
Generasjon X
Født mellom
1965 og 1980
Generasjon Y
Født mellom
1981 og 1996
ger. De oppgir at elevene sliter mer med å regulere følelser, respektere lærere og gjøre det de får beskjed om. I tillegg blir det fortalt om mer aggressiv oppførsel, stygt språk, trusler og fysisk utagering mot både medelever og ansatte. I barneskolen trekkes også skolevegring frem som et økende problem.
Faglig nivå på videregående
Lærere i videregående skole peker mest på nedgangen i det faglige nivået til elevene. De mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk, lesing og problemløsning, og mange elever sliter med logiske resonnementer. Generasjon Z oppleves av lærerne som mer passive og mindre bevisste og mindre motstandsdyktige. Lærere på videregående snakker ellers mindre om disiplinære problemer, men mer om emosjonell sårbarhet, stress og angst.
Ny oppdragelse
De aller fleste peker på digitale distraksjoner som den viktigste årsaken til endringen i elevmassen, men mange lærere forteller også om foreldre som ikke setter grenser.
De siste tiårene er både oppdragelse og skolen påvirket av økt fokus på barnerettigheter og verdier som autonomi, selvbestemmelse og medbestemmelse.
Noen internasjonale undersøkelser finner en sammenheng mellom autoritær oppdragelse og gode akademiske resultater, omvendt tendens finner man i den ettergivende foreldrestilen, som er mer typisk i Skandinavia.
Generasjon Z
Født mellom 1997 og 2012
Alfa
Født mellom 2010 og 2025
endringer i samfunnet og skoleres for fremtidens utfordringer. Ny digital teknologi var løsningen, og denne mente man skulle revolusjonere læringen gjennom innovative og mer effektive læringsmetoder. I Kunnskapsløftet ble digitale ferdigheter løftet opp som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter. Skandinaviske skoler rullet raskt ut 1:1 maskinpark til elevene som følge av en politisk overoptimisme når det gjaldt effekten av digitale hjelpemidler.
Individualisering
Lærere på alle nivåene i skolen peker på en avhengighet av teknologi og en forventning om individuell tilrettelegging. Mange elever forventer raske løsninger heller enn å jobbe med problemløsning. Flere peker på at elever tidligere tok mer ansvar for egen læring fordi det var forventet av dem, men at de nå forventer skreddersydde løsninger.
Eldre og erfarne lærere og lektorer er unikt posisjonert, fordi de har vært vitne til en radikal transformasjon i utdanningen.
PROFESSOR JOHANNES LUNDE
HATFIELD
Alle lærerne pekte på den moderne oppdragelsen og kontrasten mellom et ettergivende miljø hjemme og behovet for struktur i skole og klasserom. Det påpekes at foreldre som ikke setter grenser for barna hjemme, gir elever som sliter med regler og disiplin i skolen.
Feilslått om fremtiden
Da såkalte 21st Century skills ble innført i læreplaner i OECD-landene, var tanken at elevene måtte forberedes på raske
Lærerne rapporterer også om hvordan digitaliseringen har formet elevenes kommunikasjonsform og forventninger om at læreren skal gi umiddelbare tilbakemeldinger og være tilgjengelig hele tiden – noe som speiler hvordan de interagerer i sosiale medier.
Lærerne melder også om økte dokumentasjonskrav, mindre profesjonell autonomi og økende utfordringer med å være leder i klasserommet. Mange opplever at lærerrollen har endret seg til å bli mer en kundesørvis-modell for både foreldre og elever.
I hovedsak mente alle de spurte at de hadde mer profesjonell frihet før, og at meningene deres hadde vekt og autoritet både i og utenfor skolen.
– Eldre og erfarne lærere og lektorer er unikt posisjonert, fordi de har vært vitne til en radikal transformasjon i utdanningen formet av teknologi og trender i samfunnsutviklingen. Deres stemmer og meninger kan være av stor betydning for å identifisere løsninger på problemene vi ser i dagens skole, skriver Hatfield.
Fem års evaluering av fagfornyelsen er ferdig. Elevene kjeder seg fortsatt.
Hvordan utvikle læreplaner slik at elevene syns de er interessante og engasjerende? Dette spørsmålet ble stilt på et seminar på OsloMet i januar. En av innlederne var Christian Brandmo, en av 23 forskerne i EVA2020 (Evaluering av Fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser 2019–2025). Brandmo, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, ga smakebiter fra forskningen i EVA2020, hvor de har sett på motivasjon, trivsel, faglig klassemiljø, holdninger til tverrfaglige tema og karakterer. Funnene er basert på intervju med over 7600 9.-klassinger og 530 lærere over fire skoleår fra 2020/2021 til 2023/2024.
– Læreplanene er preget av et positivt læringssyn med utgangspunkt i at barn og unge er nysgjerrige og at det ut fra dette skal utvikles engasjement og utforskningstrang, sa Brandmo.
Kjeder seg
Forskerne har sett at elevene kjeder seg, er lite engasjerte, men at de er strategiske og prioriterer hva de bruker tid og krefter på. Eller som Brandmo uttalte, satt på spissen: Hvordan komme seg gjennom med minst mulig innsats. Han legger til at det antakelig har en viss betydning at det er nettopp 9.-klassinger det er sett på i denne repeterende tverrsnittstudien. Elevene er i en alder der de skårer lavest på motivasjon.
– Elevene selv mener de har gode metakognitive ferdigheter, altså gode evner til å vurdere om de har lært, forteller han, men legger til at forskerne er litt mer skeptiske til om dette stemmer.
Elever som liker å tenke
EVA2020: Evaluering av fagfornyelsen — Intensjoner, prosesser og praksiser
Sluttrapport fra prosjektet EVA2020
– Skolenes økte vektlegging av dybdelæring og refleksjon, kan ha gjort skolen mindre tilgjengelig for nettopp denne gruppen elever, forteller Brandmo at forskerne i EVA2020 har spekulert på.
Smalt pedagogisk perspektiv
Han mener at selv om det er store individuelle forskjeller mellom elevene, er det ikke dermed sagt at en mer praktisk skole løser utfordringene til alle. Han mener det må jobbes på flere plan for å få en mer inkluderende skole.
Lærerne får hele byrden med å gjøre skolen interessant for elevene.
Forskerne har sett på Motivasjon for tenking som kontrollvariabel for resultatene. De som skårer høyt her, er elever som liker abstrakt tenking, som oppgir at de liker å tenke nøye gjennom ting, og at de liker å tenke logisk. Dette ene trekket korrelerer positivt med skoleprestasjoner, og på hvorvidt de opplever støtte fra lærere og andre elever.
På den andre siden er det 23 prosent av elevene som ikke har motivasjon for abstrakt eller logisk tenking.
– Læreplanene har et veldig smalt pedagogisk perspektiv, og bygger nesten bare på elevenes indre motivasjon for å lære. Og lærerne får hele byrden med å gjøre skolen interessant for elevene, sier han.
Christian Brandmo mener læreplanene bør bygge på et bredere motivasjonsperspektiv, og pekte samtidig på utfordringen med at motivasjon er lite vektlagt i lærerutdanningene. Dermed lærer ikke studentene hvordan de skal jobbe praktisk med elevenes motivasjon.
– Beskrivelser av at «elevene skal lære å lære», er helt frikoblet fra motivasjon. Det bør jobbes med realistiske holdninger til læring. Eleven må vite at det til tider er krevende, la han til.
Forskerne i EVA2020 anbefaler en gjennomgang av læreplanens overordnede del for å sikre at omtalen av elevers læring og motivasjon bygger på en realistisk forståelse av elevene.
Nok en gang er det krasj i forhandlingene om hvordan bruke tiden. Det er alltid sånn på denne tiden av året. På den ene siden av bordet sitter jeg, som disponerer min tid, og på den andre siden sitter også jeg, som har intensjoner om hva jeg burde bruke tiden min på.
Stridsspørsmålet er tid som skal avsettes til å foreta en omhyggelig, gradvis og estetisk motivert reduksjon av overflødige eller uønskede elementer, med sikte på å oppnå en mer harmonisk, velproporsjonert og funksjonelt raffinert helhet. Eller sagt på en annen måte, hvor mye skal jeg trene for å bli kvitt julemarsipanen?
Nå skal det sies at jeg er en sånn som trener også før nyttår, men ambisjonsnivået bruker ikke å bli mindre med nyttårsfyrverkeriet. Så her er vi da, et godt stykke ut i februar. Både bilen og jeg ser og høres giktiske ut når vi prøver å starte i kulda for å dra på trening. Men vi knirker oss av gårde til en verden som jeg ikke føler meg som en helt naturlig del av. Folk rundt meg drikker proteinpulver og prater om elektrolytter, og jeg prøver å høre etter og forstå. Parlez-vous totning? Sprechen Sie Toten? Aller helst skal alle være på trening samtidig, for man får så mye bedre individuelle resultater av sånt. Jeg får frem reklame for såper og sjampo
som er så eksklusive at de er tilsatt ekstrakt av havvann. Akkurat den har jeg tenkt litt på, er det da vann eller salt de har tilsatt? Eller er det saltvann? Håper det, for det er klart mer eksklusivt enn om bestanddelene er tilsatt hver for seg.
Jeg har byttet ut andre sosiale medier med Strava, og er omgitt av venner som starter pulsklokka bare de åpner ytterdøra. Det er ingen aktivitet som er for liten til å likes. Her konkurreres det både mot seg selv og mot andre, lages utfordringer der en kan vinne rabatt på noe en aldri har hørt om og i hvert fall ikke trenger. Det telles høydemeter og avstand, antall aktiviteter og relativ innsats.
Det blir så mye at jeg har lyst reise meg og rope gamle sjømannsuttrykk. Stopp en hal, for eksempel. Hvorfor er vi egentlig her? Kan ikke jeg bare få lov til å løpe litt? I mitt eget tempo og dit jeg vil? All erfaring tilsier at jeg helt fint kommer meg dit. Om ikke med en gang, så klarer jeg å tilpasse treningen neste gang.
Nå blir treningen en del av vårens store forhandling om bruk av tid og ressurser for resten av året. Jeg møter knallhard motstand fra den delen av meg som mener jeg burde ha funnet sommerkroppen for flere vintre siden, mens den mer bedagelige delen av meg konkluderer med at sist jeg kikket, så hadde jeg samme kroppen uansett hvilken årstid det var. Jeg lever helt fint med det. Så lenge jeg husker å starte pulsklokka.
Knut mot havet
«Jeg har savnet en arena hvor man møtes fysisk og snakker ordentlig sammen.»
PER VANG, LEKTOR VED BENTSEBRUGATA
– Nå flytter vi diskusjonen fra kommentarfeltene og opp på scenen, og feirer det fineste vi har – ytringsfriheten!
Mathilde Tybring-Gjedde lyttet interessert til lektor ved Drammen vgs., Anne Grønli, og hennes betraktninger rundt KI i klasserommet.
Arrangør Per Vang flankert av Helle Christin Nyhuus.
Nyskapningen Speakers’ Corner for deltakere med høyt engasjement rundt skole gikk av stabelen en torsdagskveld i januar på puben Dattera til Hagen.
Arrangøren, Per Vang, lektor ved Bentsebrugata, fikk ideen etter et lignende arrangement i Arendalsuka.
– Mange kloke skolefolk sier mye klokt i diskusjonsfora på sosiale medier, men jeg har savnet en arena hvor man møtes fysisk og snakker ordentlig sammen, forteller han.
14 hadde meldt seg til talerlista på forhånd. I tillegg var det flere som kastet seg utpå i løpet av kvelden. Det var maksimalt tre minutter per innlegg, og de fleste som gikk på scenen, representerte lærerstanden:
– De siste 30 årene har elevene blitt fratatt muligheten til å vise hva de kan til eksamen. Dagens eksamensordninger gjør at elevene lærer andre strategier enn å bli gode i faget.
– Et forskningsforsøk på korttids- og langtidshukommelse fra 1885 er gjentatt mange ganger siden og bekreftet. Likevel er en av de best dokumenterte metodene tatt minst i bruk i skolen.
– Vi må se mer på alt som har fungert tidligere i skolen, før vi hopper på den siste nye innovative bølgen.
– Skolen må gå tilbake til røttene, med en lærerrolle som forteller, forklarer og instruerer. Og elever som lytter, forstår og lærer.
– Ja, vi skal møte elevene der de er, men vi skal ikke la dem bli der!
– Når elevene skal velge mellom nettbrett og lærebok: Det er som å ha Nugatti og makrell i tomat på samme pult.
Elevorganisasjonen var godt representert blant publikum, og flere av dem gikk på scenen og snakket opp KI og viktigheten av å ha tillit til elevene, og snakket ned fraværsgrense og eksamen.
Arrangør Vang er fornøyd med kveldens arrangement og med at så mange som 80–90 møtte opp.
– Jeg er veldig glad for de stemmene som bidro, og veldig glad for at lederen i utdanningskomiteen, Mathilde Tybring-Gjedde, og andre med innflytelse i skolepolitikken dukket opp og ikke minst ble igjen og snakket lenge, sier Vang.
I iveren etter å profesjonalisere lærerstanden, mistet lektorene status, autonomi og innflytelse.
Lars Erik Larsen (OsloMet) har tatt doktorgrad i profesjonskulturen blant lektorer i den videregående skolen i perioden 1960 til 2010. Larsen tok utgangspunkt i referater fra lærerrådene ved skolen – et rikt, men tidligere uutnyttet kildemateriale. Her har han sett på hvordan reformene i skolen førte til en deprofesjonalisering av lektorene, og hvordan yrket mistet status.
De beste hodene
Helt fram til 1960-tallet var rekrutteringen til lektoryrket i hovedsak fra hjem med relativt lav status, men det var de beste hodene. Med unntak av studentene på medisinstudiene, var det lektorstudentene som hadde de overlegent beste artiumkarakterene. Lektorene inntok ofte rollen som lokale intellektuelle, og hadde en identitet som kunnskapsbærere og brobyggere mellom folkeskolen og universitetene. Dette ga dem høy status, og det hadde stor innflytelse over eget arbeid. De hadde, og forvaltet, et tydelig samfunnsoppdrag, og tok et selvstendig ansvar for egen utvikling av fagkunnskap og yrkespraksis – uten involvering fra arbeidsgiver.
Utviklingen av gymnaset
I 1960 var gymnaset en eliteutdanning for rundt 20 prosent av elevkullene. På samme tid i Danmark var det bare 10 prosent. Sammenlignet med både Danmark og andre europeiske land, var det en større andel norske elever som fullførte gymnaset, så det er
grunnlag for å si at demokratiseringen av skoletilgangen var tidligere ute i Norge. Og denne demokratiseringstrenden dominerte i de kommende reformene i de fem tiårene doktoravhandlingen ser på: Fra etableringen av videregående skole i 1974 hvor praktiske og teoretiske skoleslag kom under samme tak, til reform 94 som innførte mål- og resultatstyring i skolen og kunnskapsløftet i 2004 med 13-årig skoleløp.
Pedagogikken fikk sitt store gjennomslag i 1974-reformen med et nytt syn på hva som ligger i allmenndannelse og et elevsentrert kunnskapssyn. Den nye pedagogikken forfektet et frigjøringsideal som fremhevet betydningen av å legge til rette for elevenes kreativitet og selvutfoldelse. Nye pedagogiske metoder innebar økt individualisering av undervisningen og en tettere elev-lærer-relasjon og større grad av elevaktivitet med selvinstruerende læremateriell.
Dette er tidligere beskrevet som pedosentrering. I stedet for kunnskaper og faglig fordypning, ble det lagt mer vekt på elevenes individuelle behov, læringsevne, ferdigheter og problemforståelse. Elevers læringsevne blir viktigere enn lærernes undervisning.
Lektorene var på slutten av 60-tallet stort sett positive til en mer elevorientert skole, men bekymret seg for at det faglige nivået ville bli svekket med mer valgfrihet og samordning av de yrkesfaglige og allmennfaglige utdanningene.
Reform 94 var en innholdsreform, men også en styringsreform. De tradisjonsrike lærerrådene ble avskaffet, skoleledere fikk økt styringsrett, og ledelse som styringsideologi ble innført i en skole der mål og resultat ble satt i høysetet. Myndighetene ønsket større politisk kontroll. Den tradisjonelle rektorrollen, fremst blant likemenn, ble sett på som for svak, og tett bundet til lærerkollegiet av myndighetene. Herfra begynte en ekspansjon av ansatte i skolen utenfor klasserommene; ledere, rådgivere og avdelingsledere.
Reformprosessen bar preg av sterk statlig styring, lukkede prosesser rundt nye læreplaner og høyt reformtempo uten stor interesse for innspill. Denne sterke byråkratiske kontrollen, statlig styring gjennom mål, resultatstyring av læreplanene og økt pedosentrering av fag og
undervisning svekket lektorenes faglige autoritet.
Lærerrådene
Lærerrådenes historie strekker seg tilbake til 1869, og var frem til midten av 1970-årene skolens eneste plenumsorgan, og ble helt avviklet i 1990-årene. Lærerrådene var et forum for debatter og beslutninger om elevsaker og skolens interne saker. Lærerrådene avholdt 10–15 møter per år, og Larsen har gjennomgått opp mot 15 000 sider i arbeidet med doktorgradsavhandlingen. Her var det et rikt materiale av både institusjonelle, kollegiale og personlige aspekter ved skolenes indre liv. I perioden etter 1990 er arkivene mer ufullstendige, og her har Larsen supplert med muntlige kilder.
Slik avsluttet lærerrådet ved en videre-
gående skole i Norge siste referat i 1993, noe som markerte slutten på en mer enn 100-årig tradisjon for en type kollegialitet i norsk skole:
«Det er påfallende at mens vi av pedagogikkens siste dagers hellige skjelles ut for å være «privatpraktiserende» lærere, så fratas vi det organet som mer enn noe annet har markert at vår lærerrolle også omfatter et ansvar for helheten i skolen. O tempora, o mores.»
– Med demokratiseringen av skolen på 1960- og 70-tallet, og med myndighetenes og fagmiljøenes nye ideal for styring og utvikling av skolen på 1990-tallet ble kjennetegnene ved lektorenes kollegiale kultur sett som et hinder snarere enn en ressurs i utviklingen av skolen og lærerprofesjonen, skriver Larsen i en av artiklene i avhandlingen.
Lektorenes profesjonskultur i 1960 var tett forbundet til universitetene, hvor lektorene ble rekruttert blant de studentene som var mest skoleflinke, men kom fra hjem med relativt lav sosial status. De var representert i sakkyndige råd, var sterkt engasjert i det faglig-pedagogiske og deltok aktivt i styringen av skolen.
– I samme periode som politikere og utdanningsmyndigheter tok til orde for en profesjonalisering av læreryrket, fikk lektorene i den videregående skolen paradoksalt nok dårligere vilkår for kollegialitet, autonomi og medbestemmelse over skolens innhold, sier han.
Sunnfjord.
To veker etter at regjeringa innførte ei ny ordning for gjeldssletting og dobla beløpet som kan bli sletta i Finnmark og Nord-Troms, har 37 000 personar søkt.
Yrkesaktive låntakarar som bur i 189 distriktskommunar, kan søkje om å få sletta 25 000 kroner i utdanningsgjeld årleg. Det utgjer om lag halvparten av alle kommunane i landet, og er dei minst sentrale.
Frå før var det ei ordning for sletting av studiegjeld i innsatssonen Finnmark og Nord-Troms. Her er beløpet dobla, slik at ein kan søkje om å få sletta 60 000 kroner per år frå 2026.
Ivrige på Vestlandet
To veker etter at det vart opna for søknadar, har totalt 37 000 låntakarar søkt om gjeldssletting, viser tal fra Lånekassa. 36 000 har søkt om gjeldssletting i distriktskommunane, og nær 1000 personar har søkt om gjeldssletting i Finnmark og Nord-Troms.
Vestland fylke skil seg klart ut med flest søknadar. Fylket står for nærare 10 000 søknadar, og av dei fem kommunane med flest søkjarar ligg fire i Vestland fylke.
NYE REGLAR
Kommunar med flest søkjarar
Sunnfjord 1702
Sogndal 1057
Kinn 1028
Vestvågøy 759
Kvinnherrad 742
Gyldig fråvær hos helsesjukepleiar
Forskings- og utdanningskomiteen på Stortinget har samrøystes gått inn for at time hos helsesjukepleiar ikkje skal førast som teljande fråvær.
Reglane har tidlegare vore at avtalt samtale med rektor eller andre tilsette i den vidaregåande skolen ikkje tel som fråvær. Samtale med helsesjukepleiar har ikkje vore omfatta av dette: «Avtalt samtale med ‘andre ansatte’ omfatter ikke avtalt samtale med helsesykepleiere ettersom helsesykepleiere er ansatt i kommunen, og ikke på skolen.»
Korleis bør doktorgradsutdanning sjå ut for å kome heile samfunnet til gode?
Ei ekspertgruppa leia av professor Silje Haus-Reve skal vurdere dette og kome med sine konklusjonar innan mars 2027.
På 20 år er talet på dei som tek doktorgrad, meir enn dobla. Det er uvisst kor godt denne veksten treffer behovet for utvikling, verdiskaping og kompetanse, både i akademia og i arbeidslivet.
– Vi treng ei heilskapleg vurdering av korleis framtidas forskarutdanning bør sjå ut for å treffe best mogleg, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Ekspertgruppa skal gi konkrete råd om tiltak som kan styrke kvalitet og relevans i doktorgradsutdanninga. Dei skal sjå på rammene for forskarutdanninga og totalbidraget til samfunnet. Gruppa skal gi råd om konkrete tiltak slik at forskarkompetansen kjem samfunnet best mogleg til gode.
Ekspertgruppa skal gjere vurderingar og tilrå tiltak separat for desse fagområda:
• Helse
• Samfunnsfag og humaniora
• Teknologi og naturvitskap
UNGDOMSSKULEN
Både i engelsk- og norskfaget les elevar i ungdomsskulen i større grad romanar enn eit mangfald av tekstutdrag. Noko som var vanlegare for ti år sidan.
Gjennom EDUCATE-prosjektet ved Universitetet i Oslo har forskarar studert ungdomsskuleklassar over ein tiårsperiode. Dei har sett på skjønnlitteraturundervising i engelskfaget åleine og i engelskfaget samanlikna med norskfaget.
Forskarane seier at engelsklærarar tek eit stort ansvar for leseopplæringa, og at dei tek like stort ansvar for litteraturundervisinga som norsklærarar.
I begge fag les elevane lengre tekstar no enn det dei gjorde for ti år sidan. Og elevane les stadig meir av lange, heile tekstar som romanar framfor tekstutdrag. Trenden starta i 2020, ifølgje forskinga.
DIGITALE ENHETER Færre 1.-klassinger
Tall fra GSI viser at 72 prosent av 1.-klassinger har en egen digital enhet. Dette er en nedgang på 9 prosentpoeng fra fjoråret.
I 256 kommuner har alle elever tilgang på egen digital enhet. Dette er en nedgang sammenlignet med 2024–2025, hvor 280 kommuner hadde full tilgang til egen digital enhet.
– Jeg tror dette er starten på en endring der kommunene i større grad prioriterer fysiske bøker. Vi vet hvor viktig dette er for leseforståelsen for elevene, spesielt av lengre, komplekse tekster. Et økende antall foreldre har også engasjert seg i denne utviklingen. Det er veldig positivt, sier Nordtun i en kommentar til tallene.
Regjeringen har de siste årene øremerket godt over en halv milliard kroner til trykte lærebøker, inkludert 120 millioner i neste års statsbudsjett. Dette er ment å komme på toppen av kommunenes egne innkjøp av læremidler. Flere trykte lærebøker skal også gi lærerne et reelt pedagogisk handlingsrom til å velge best mulig verktøy for læring.
– Balansen mellom bok og skjerm må bli bedre, slik at lærerne får gjøre gode vurderinger i undervisningen, sier Nordtun.
I alt har ni av ti elever tilgang på egen digital enhet i norsk skole. Jo eldre elevene blir, jo mer vanlig er det at de har en egen digital enhet. Dette gjelder 72 prosent av 1.-klassingene og 80 posent av 2.-klassingene. Det skjer et sprang fra småtrinne til mellomtrinnet: I 4. klasse er det 90 prosent av elevene som har tilgang på en digital enhet, mens fra 5. klasse er det oppe i 98 prosent. På ungdomstrinnet har 99 prosent av elevene egen digital enhet.
UTDANNINGSDIREKTORATET SNUR
Tre fag var foreslått kuttet på grunn av lave elevtall, men Utdanningsdirektoratet har snudd. Kommunikasjon og kultur, reiseliv og språk og medie- og informasjonskunnskap skal fortsatt tilbys i vgs.
Utdanningsdirektoratet foreslo i fjor høst å fjerne kommunikasjon og kultur (1-2-3), reiseliv og språk (1-2) og medie- og informasjonskunnskap (1-2) fordi elevtallene har gått ned i disse fagene. Forslaget om å fjerne fagene var på offentlig høring i oktober og november 2025. Tilbakemeldingene fra sektoren, gjorde at direktoratet besluttet å ikke gjøre endringer i fagtilbudet.
Norsk Lektorlag var sterkt kritisk til framgangsmåten til Udir med å sende ut ett og ett fag på høring. En gjennomgang av fag- og timefordelingen kan ikke gjøres stykkevis og delt. De samlede forslagene er ikke drøftet med partene nasjonalt slik at man får sett den større helheten av endringer og vurdere konsekvenser på samfunnsnivå. Lektorlaget er også kritisk til at høringsnotatet er svært kort og mangelfullt og uten noen analyse av hvorfor elevtallene i fagene går ned. – Vårt inntrykk er at hovedårsaken til at faget ikke tilbys, er et ønske om innsparing i fylkeskommunene. Deretter brukes få elever som grunn for å foreslå å legge ned fag. Vi savner en bredere analyse av hvilke fag en i et samfunnsperspektiv ønsker at elever med generell studiekompetanse skal kunne ta som del av sin faglige portefølje, uttaler fagsjef i Lektorlaget, Wenche Bakkebråten Rasen.
NYE LÆRERUTDANNINGER
Det skal testes nye måter å organisere lærerutdanningene på. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har fått ja til å prøve ut tre helt nye lærerutdanninger.
Høsten 2026 og 2027 kan til sammen 300 studenter starte på en av de tre nye utdanningene ved USN. Felles for alle er mer praksis og tettere samarbeid med skolene, og utdanninger som gir undervisningskompetanse i flere fag og på flere trinn. To av forsøkene skal kombinere studier og jobb i skolen.
Campus Porsgrunn:
Grunnskolelærerutdanning for 1.–10. trinn
• Skal gi lærere som kan undervise i flere fag og på alle trinn i grunnskolen.
• Bredere faglig kompetanse, også i praktisk-estetiske fag.
• Oppstart høsten 2026.
Campus Notodden: Kunst og håndverk + kroppsøving for 1.–10. trinn
• Tilpasset behovet for lærere i mindre og fådelte skoler i regionen.
• Samarbeid om lærerutdanning i praktisk-estetiske fag (LUPE) for masterfagene design, kunst og håndverk, og kroppsøving og idrett.
• Nett- og samlingsbasert studium.
• Felles opptak høsten 2027, men deler av piloten innføres i utdanningen fra høsten 26.
Campus Vestfold: Felles utdanning med spesialisering
• Alle starter på en felles utdanning for 1.–10. trinn, før de velger barne- eller ungdomstrinnet.
• Mer praksis enn dagens ordning: I tillegg til 110 praksisdager skal deler av utdanningen foregå ute i skolen.
• Vil utvikle en studiemodell basert på den praktiske skolen.
• Felles opptak høst 2027, men deler av piloten innføres i utdanningen fra høsten 26.
Skolen står overfor store oppgaver, og våre medlemmer har behov for forutsigbarhet. Vi gikk inn i høstens arbeidstidsforhandlinger med et klart mål: å gjøre en fungerende avtale bedre. Kommunesektorens organisasjon (KS) mente derimot at dagens avtale, med dens vern og handlingsrom, måtte skrotes for videregående skole. Det kan ikke Lektorlaget akseptere. Nå går forhandlingene inn i vårens lønnsoppgjør. Vi er kjent med at fylkeskommuner og skoleledere trekker frem minste årstimetall i fag som noe som begrenser deres fleksibilitet. Omsatt til vår arbeidssituasjon betyr det større undervisningsbyrde, gjennom undervisningsansvar i flere fag og timer.
Bundet fellestid på skolen
Frem til starten av 1990-tallet organiserte lektorene og lærerne i stor grad selv samarbeidet med kolleger. Den enkelte lektor hadde både stort ansvar og friheten. I OL-året 1994 ble det enighet om en ny arbeidstidsavtale, og for første gang fikk lektorene og lærerne bundet fellestid på skolen. 190 timer fordelt på fem timer i uken. Dette handlet imidlertid ikke om OL på Lillehammer, men om tidsånden rundt Reform 94 og påfølgende Reform 97. Disse reformene var basert på en politisk forståelse om at det var behov for modernisering og kvalitetsheving i skolen. Samtidig ble ansvaret for samarbeid og innhold i økende grad flyttet fra lærerne til rektor og en voksende ledergruppe.
Fra stat til kommune
vet fullføringsreformen og retten til meropplæring foran seg for å ta mer kontroll.
«Dannelsen av det nye Norsk Lektorlag i 1997 sprang ut av en protest mot mer rigide arbeidstidsordninger, mot den skolepolitiske ideologien som undergraver lektorenes profesjonelle autonomi, og mot de daværende lærerorganisasjonenes ambivalente holdning til en slik utvikling», skrev daværende leder i Lektorlaget i Lektorbladet i 2014.
Streiken i 2014
2014 var året Lektorlaget også sa nei til en ny arbeidstidsavtale, et avtaleforslag hvor KS åpnet for både kontortid og utvidelse av arbeidsåret utenfor elevenes skoleår. Den profesjonelle autonomien ble ytterligere utfordret. Utdanningsforbundet sa ja til avtalen i forhandlingene, men medlemmene sa nei i uravstemning, slik at det til slutt ble et felles nei fra organisasjonene til forslaget fra KS. Streik var et faktum. Resultatet av streiken ble en videreføring av den eksisterende avtalen. En avtale vi i all hovedsak mener har tjent skolen godt.
«Politikerne hadde tydeligvis et behov for å temme lektorene og lærerne gjennom å ta over stadig mer kontroll på arbeidstiden.»
Ti år senere, i 2004, ble forhandlingsansvaret for lektorene og lærerne overført fra staten til kommunene. Den nye arbeidstidsavtalen økte den enkeltes arbeidsplanfestede tid til 1150 timer i arbeidsåret for videregående opplæring, noe mer i grunnskolen. Politikerne hadde tydeligvis et behov for å temme lektorene og lærerne gjennom å ta over stadig mer kontroll på arbeidstiden. I arbeidstidsforhandlingene denne gangen har KS skjø-
Undervisning er skolens kjerneoppgave Etter 2014 har de årlige arbeidstidsforhandlingene vært mindre konfliktfylt, og avtalen er også blitt forbedret. I revisjonen 2021/22, under pandemien, fikk vi blant annet inn følgende formulering i avtalen:
«Arbeidstidsavtalen skal legge til rette for at undervisningspersonalet kan utføre sine arbeidsoppgaver på best mulig måte. Skolens og undervisningspersonalets kjerneoppgave er å gi elevene god undervisning. Lærerne må få tid og rom til å forberede undervisningen, både individuelt og i felleskap.»
Avtalen slår fast det Lektorlaget alltid har ment: Undervisning er skolens kjerneoppgave, og arbeidstidsavtalen skal støtte opp under dette.
Våre medlemmer er dyktige fagpersoner, men de har ikke tryllestaver. Undervisning og læring tar tid. Arbeidstidsavtalen må verne og fremme dette for å beskytte lærerne mot en stadig større arbeidsbelastning og for å sikre elever gode læringssituasjoner. Det er vår motivasjon inn i hovedoppgjøret.
Tariffpolitisk utvalg (TU) har ansvar for å følge opp og utvikle Lektorlagets tariffpolitikk. TU settes sammen for hver landsmøteperiode og består av inntil fem personer som utpekes av sentralstyret.
Tariffpolitisk utvalg 2026–2027
LEDER: David Løvbræk, lektor i vgs., bakgrunn fra grunnskolen, Oslo
Beate Husby, lektor i vgs., erfaring fra privat sektor, Vestfold
Marianne Hogsnes-Rødland, lektor i vgs., Rogaland Mette Svendsen, lektor i grunnskolen, Trøndelag
Marit Eivindson, lektor i vgs., Agder
VARA:
Birger Laugsand, lektor i grunnskolen, Møre og Romsdal David Hunstad, lektor i grunnskolen, Akershus
Olav Sandanger Myklebust
Fagpolitisk utvalg (FU) har ansvar for å følge opp og utvikle Lektorlagets fagpolitikk. FU er styrende organ for fagpolitikken og innstiller til sentralstyret der utvalget ikke har fått delegert fullmakt.
Fagpolitisk utval 2026–2027
LEDER: Olav Sandanger Myklebust, lektor i vgs.,
Møre og Romsdal
Martin F. Jenssen, lektor i vgs., Innlandet
Line Klavenes Berg, lektor i vgs., Vestfold
Solveig Jensen, lektor i vgs., Finnmark
Knut Røe, lektor i grunnskolen, Trøndelag
VARA:
Pia Skøien, lektor i vgs., Oslo
Kristin Wilhelmine Aslaksen, lektor i grunnskolen, Akershus
5. MARS
Digitalt kurs om skolemiljøbestemmelser for tillitsvalgte
Mange lærere opplever seg rettsløse når de beskyldes for å ha krenket en elev. Elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø samtidig som lærerne har rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Hva sier jussen, hva er god saksbehandling, og hva er god personalledelse? Hva er din rolle som tillitsvalgt i slike saker?
18.–19. MARS
Sted: Scandic Solli, Oslo
Dette kurset gir en grundig gjennomgang av regelverket rundt ansettelser, omstilling og nedbemanning. I tillegg får du en innføring i kompetansekravene for undervisning og minstelønnssystemet i hovedtariffavtalen. Kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen. Kurset består av foredrag og gruppeoppgaver.
15.–16. APRIL
Sted: Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo
Arbeidstakere som har nedsatt funksjonsevne, og/eller som er syke eller skadet, har rett til tilrettelegging av arbeidet i kortere eller lengre tid. Hvor mye tilrettelegging kan kreves, og hva er arbeidsgiveren pliktig til å stille opp med? Hva sier IA-avtalen?
Regelverket som regulerer tilrettelegging, er omfattende og to-sporet, noe som gjør det vanskelig å praktisere for de fleste arbeidsgivere.
Dette kurset for tillitsvalgte i Lektorlaget gir deg en oversikt over rettsreglene og peker på nyttige råd til medlemmer som står i en konkret tilretteleggingssituasjon.
Du som er tillitsvalgt, får e-post med informasjon om påmelding og påmeldingsfrist.
– Jeg anbefaler å søke Lektorstipendet for å komme seg ut av klasserommet, sier Kristine Vistnes. Hun fikk støtte til å dra på studietur til Brussel.
Kristine Vistnes hadde et ønske om å dra på studietur til Brussel for faglig påfyll. Hun underviser i programfag politikk og menneskerettigheter og søkte Lektorstipendet i fjor.
– Jeg anbefaler å søke Lektorstipendet for å komme seg ut av klasserommet, sier hun.
Kristine fikk innvilget stipend og dro på studietur til Brussel i mars 2025.
– Jeg fikk innvilget Lektorstipendet i 2025 til å dra på studietur til Brussel med organisasjonen Folk og Forsvar.
Som programfaglærer i politikk og menneskerettigheter er det viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer i en
stadig skiftende verden, og jo nærmere kilden, jo mer spennende, sier hun.
– Med dårlig fylkesøkonomi blir det vanskeligere og vanskeligere å komme seg ut av klasserommet. Da var det fantastisk å få Lektorstipendet, som ga meg muligheten til å reise til utlandet og komme inn i maktens korridorer i Brussel, understreker hun.
Studieturen besto av tre dager med besøk og foredrag om sikkerhetspolitikk. De var på besøk hos den norske delegasjonen i NATOs hovedkvarter, Norges ambassade, EØS-ansatte og NATOs operative hovedkvarter.
– Med på turen var 15 deltakere fra ulike deler av ar-
beidslivet, med overvekt av representanter fra Forsvaret, fagforeninger og skoleverket. Det ble gode faglige diskusjoner både under og mellom foredrag, forteller Kristine. Hun ble kjent med blant annet en annen programfaglærer i politikk og menneskerettigheter.
Lektorstipendet dekket egenandelen til studieturen samt flybilletter, slik at Kristine gikk i null. Arbeidsgiveren dekket vikar de tre dagene hun var borte.
– Jeg gikk klart i pluss med fag og opplevelser, sier hun. Yrkesaktive medlemmer i Lektorlaget kan søke Lektorstipendet til faglig inspirasjon. Les mer om kriteriene og hvordan du søker, på stipend.lektor.no.
Har du lyst på inntil 15 000 kroner til faglig oppdatering og inspirasjon i ditt undervisningsfag? Søk Lektorstipendet innen 1. mars!
Lektorstipendet bidrar til at lektorer som søker ny inspirasjon og utvikling innenfor eget fagfelt, skal få realisert denne drømmen.
Hvem kan søke?
Alle ordinære medlemmer (altså ikke studenter eller pensjonister) med mer enn ett års medlemskap i Lektorlaget kan søke stipendet.
Hva kan jeg få støtte til?
Stipendet kan dekke etter- og videreutdanningstiltak, som organiserte studieturer, språkkurs med utenlandsopphold, deltakelse på faglige konferanser, studiepoenggivende videreutdanning, og mye annet.
Tiltaket må være relevant for dine nåværende fageller arbeidsområder, og formålet er faglig inspirasjon og utvikling. Tiltaket skal helst være en form for organisert aktivitet.
Stipendet kan dekke studie-/deltakeravgifter, faglitteratur/nødvendig utstyr og utgifter til reise og opphold. Kost og tapt arbeidsinntekt dekkes ikke av stipendet.
Merk at vi ikke gir støtte til ordinært utdanningsløp for å oppnå mastergrad, og heller ikke til tiltak som faller inn under arbeidsgiverens ansvar, og som skal bidra til minimumskompetanse, for eksempel for å innfri kompetansekrav til undervisning i et nytt fag.
Lektorstipendet kan innvilges for tiltak som gjennomføres (og avsluttes) i løpet av søknadsfristens kalenderår, eller som du gjennomførte/avsluttet året før. Det betyr at du som har gjennomført et tiltak kalenderåret før, eller har konkrete planer om tiltak som skal gjennomføres i løpet av søknadsfristens kalenderår, kan søke stipendet i år.
Hvis du ønsker å gjennomføre et tiltak i løpet av året, men ennå ikke har de konkrete planene klare, kan du søke stipendet etterskuddsvis neste år.
Stipendet utbetales etterskuddsvis, når du har levert dokumentasjon på utgiftene sammen med en sluttrapport.
Vi anbefaler at du som søker setter deg godt inn i retningslinjene for stipendet før du leverer søknaden. Ta kontakt med organisasjonsrådgiver Jon-Emil Steine hvis du har spørsmål om stipendet: Tlf.: 976 26 958
E-post: jes@norsklektorlag.no
Lektorstipendet kan gi støtte opp til 15 000 kroner. Stipendet lyses ut årlig, og søknadsfristen er alltid 1. mars.
Søknadsskjema her!
Skole, nasjonalteater, slakteri og E-sport-rom under samme tak. Nå har den nybygde Čoarvemátta fått DOGAmerket for design og arkitektur.
«Prosjektet innfrir svært høye miljøambisjoner, fra materialbruk til energistandard og tilbakeføring av den omkringliggende tundraen. Alt dette er forbilledlig løst under krevende arktiske forhold», skriver juryen i sin vurdering.
IKautokeino har to viktige samiske institusjoner lenge hatt behov for nye og mer funksjonelle rammer. Samisk videregående skole og reindriftsskole og det samiske nasjonalteatret er nå samlokalisert, og det felles bygget er blitt et samlende tyngdepunkt for samisk språk, kunst og kunnskap.
Čoarvemátta fungerer i dag som en aktiv møteplass for både elever, kunstnere og lokalsamfunn. Skolen melder om økt interesse for sine utdanningstilbud, og delingen av verksteder, scener og fellesarealer gir nye muligheter for samarbeid på tvers av fag og generasjoner.
Bygget er formet som en sammenføyning inspirert av det innerste leddet i reinsdyrhornet: čoarvemátta. Tre grener møtes i et åpent midtrom som fungerer som byggets sosiale hjerte og knutepunkt. Herfra har man tilgang til undervisningsrom, verksteder, administrasjon og teatersaler.
Arkitektonisk anerkjennelse
DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse
til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur. Utmerkelsen deles ut til prosjekter som skaper verdier for samfunn, økonomi og miljø.
– Årets mottakere viser at god arkitektur er mer enn bare form og funksjon. Her brukes arkitektur aktivt for å møte konkrete samfunnsbehov, styrke fellesskap og redusere ressursbruk. Dette er arkitektur for fremtiden, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).
Arkitekturen er tydelig, men ikke påtrengende, med en gjennomtenkt symbolikk som ikke er overtydelig. Bygget er utformet med respekt for sted og tradisjon, med høy miljøambisjon og sterk vilje
Her brukes arkitektur aktivt for å møte konkrete samfunnsbehov, styrke fellesskap og redusere ressursbruk.
til å la brukerne og landskapet være med og utvikle og fullføre verket over tid.
– Dette er en veldig fin anerkjennelse, ikke minst for å synliggjøre en lang og sammensatt prosess der mange har vært involvert. Čoarvemátta er utformet med respekt for sted og tradisjon, og med en høy miljøambisjon, sier Magdalena Haggärde, arkitekt i 70°N arkitektur.
Ansatte med i prosessen
Mia Carina Eira, tillitsvalgt i Lektorlaget ved skolen, forteller at både skoleledelsen og de tillitsvalgte har vært godt involvert i planleggingen av bygget.
Eira var ikke med i planleggingsprosessen, men mener å huske at alle var enige i at samisk særegen-
het, samisk kultur og tradisjon skulle vises godt i bygget, og at skolen måtte være godt tilpasset landslinjene, reindrift og duodji, tradisjonelt samisk håndverk og kunsthåndverk.
Bygget er delt slik at teateret har sin arena i første etasje. I samme etasje ligger gymsal, kantine, duodjirom, bygghall og TIF-hall. Skolens lokaliteter holder til i 2. etasje. Ledelsen har fått egne kontorer, mens lærerne sitter i et felles arbeidsrom.
– Vi sitter i åpent kontorlandskap der alle lærerne har sin egen arbeidsplass. Denne løsningen ble diskutert i forkant, men vi erfarer at det fungerer godt. Det er enkelt å ta kontakt med andre kollegaer, lettere å samarbeide og også sosialt, forteller Eira. Hun forteller at det er både pauserom og møterom i nærheten av arbeidsplassene.
– Det er en veldig fin bygning, med store fellesområder. Klasserommene er moderne og fungerer godt til undervisning, forteller Eira. Dersom hun skal peke på noen utfordringer, så er det litt lite lagringsplass og for få klasserom i nybygget. Som ved andre skoleutbygginger er estimert folketall brukt som grunnlag for planleggingen av rom. Per i dag er kapasiteten litt for liten, men hun legger til at det er lagt inn mange grupperom og også flere sitteområder som kan benyttes.
Vi
sitter i åpent kontorlandskap der alle lærerne har sin egen arbeidsplass. Denne løsningen ble diskutert i forkant, men vi erfarer at det fungerer godt.
MIA CARINA EIRA, TILLITSVALGT I LEKTORLAGET VED SKOLEN
Beliggenhet nær naturen gjør at skoletilbudene kan tilpasses slik at elever kan gjennomføre aktiviteter nær skolen.
– Vi har et eget opplæringsslakteri som er under behandling til å godkjennes. Vi har også en ny studielinje til høsten, hvor vi tilbyr samisk toppidrett. På denne linja kan elevene velge mellom blant annet reinkappkjøring, lassokasting og ski, forteller hun.
Karoline Torkildsen
LEKTOR I SKOLEN
Kommuneøkonomien er strammere enn på mange år. Antall eldre øker, en stor utfordring for kommunene i tiden fremover. Samtidig trenger stadig flere barn og unge ekstra oppfølging i skolen. Løsningsforslagene fra kommunekommisjonen kom nettopp, og igjen er det skolen som skal spare når kommunene sliter. Lærernorm og innkjøp av skolebøker er på hoggestabben, samtidig som elever med manglende konsentrasjon, flere med behov for spesialklasser, synkende leseferdigheter og utfordringen med KI hamrer på døren. Tåler skolen flere kutt nå?
Skolen er et gjentagende tema i media, men det handler som regel om alt skolen skal gjøre. Da er det paradoksalt at det foreslås å kutte i bøker og lærere. Lærernormen fra 2018 skal sikre at det er et makstall for antall elever per lærer fra 1. til 10. trinn, i motsetning til i videregående, hvor det ikke er noen maksgrense for hvor store klassene blir. Dette sammenfaller dårlig med de utfordringene vi ser i skolen, der stadig flere elever trenger tilrettelegging. Behovet for tilrettelagte plasser i skolen er langt større enn tilbudet. Hvordan går det egentlig med disse elevene dersom antall lærere kuttes?
Leder for kommunekommisjonen, Eivind Dale, hevder i Aftenposten lørdag 10. januar at skroting av lærernormen vil bidra til å bevare velferden i Norge fremover. Velferden skal altså berges ved at det kuttes i ressursene i barn og unges skolehverdag. Målet er å spare kommunene for penger og personell: Uten en lærernorm vil vel antallet lærere i skolen gå ned? Følgelig vil hver enkelt lærer få ansvar for flere elever, og det i en tid der stadig flere unge trenger mer oppfølging. Når antallet elever i grunnskolen synker, ifølge Dale selv med om lag 50.000 de neste årene, vil vel behovet for antall lærere minke, slik at det vil bli både billigere å drifte skolene og å frigjøre arbeidskraft?
I videregående har vi ingen lærernorm. Her setter kun veggene i klasserommet grenser for
Dette er saken
Behovene øker i skolen. Samtidig kuttes det i budsjettene
hvor mange elever som kan presses inn. Lektorlaget sier det tydelig: Antallet elever i klassen har betydning for hvordan elevene har det på skolen! Det betyr noe både for læringen, for den sosiale trivselen og for hvordan du følges opp. En elev som «blir borte i haugen», vil ikke bli bedre til å lese, skrive, regne eller konsentrere seg.
Forslagene om kutt i skolen har dessverre ikke fylt avisspaltene i ukene etter 10. januar. Med unntak av uttalelser i bladet Utdanning fra en rekke lærere og tillitsvalgte i lærerorganisasjonene har den offentlige debatten i stor grad uteblitt. Dette har dermed utviklet seg til en «særdebatt», der kun lærere og andre i skolen debatterer mot hverandre. Hvor er egentlig alle foreldrene som med disse forslagene vil få en dårligere skole for barna sine? Hvor er statsråden – om ikke hun egentlig er enig? Er det først når kuttene er en realitet, at samfunnet vil forstå hvor skadelig dette kan bli?
Forslagene om skroting av både lærernorm og øremerkede tilskudd til innkjøp av fysiske lærebøker, som feires med kake av KS, er til å gråte av.
Forslagene om skroting av både lærernorm og øremerkede tilskudd til innkjøp av fysiske lærebøker, som feires med kake av KS, er til å gråte av. Rektorene har allerede store utfordringer med å få budsjettene til å gå i balanse, mange lykkes ikke. Nå skal de på toppen av det hele strekke lærerressursene til bristepunktet og pålegges å kjøpe inn læremidler uten bestemte tilskudd. Jeg ønsker lykke til, og minner om at statsminister Jonas Gahr Støre samme dag som dette ble lagt frem, lovte følgende fra Stortingets talerstol: «Et nasjonalt prosjekt for bedre lesing med Daglig lesekvarter, intensivopplæring av elever som blir hengende etter og flere fysiske bøker i skolen.» Så flott da, men hvem skal drive denne leseopplæringen, og hvem skal kjøpe inn bøkene dersom kommunene ikke vil betale for noen av delene?
Kanskje er det meningen at lærerne som blir «til overs», skal jobbe på sykehjem i stedet?
Arbeidsgivere som ikke tar rasistisk motivert trakassering på alvor, risikerer å betale.
H«Arbeidsgivere har en aktivitetsplikt når de får kjennskap til trakassering på arbeidsplassen. De må gripe fatt i situasjonen, undersøke hva som har skjedd, og deretter komme med forslag til løsning.»
vordan skal rasistiske eller andre diskriminerende ytringer håndteres og stoppes? Oppskriften er kjent – og vanskelig –og gjelder både arbeidsmiljø og skolemiljø. Først og fremst må alle bevisstgjøres på hva som er eller oppfattes som en rasistisk eller diskriminerende ytring. Deretter må ledelsen vise tydelig nulltoleranse for slike ytringer.
Nyere saker i domstolen og i Diskrimineringsnemnda gir føringer for hva som er rasistiske ytringer, og hvilke økonomiske konsekvenser manglende forebygging og inngripen kan gi.
Sleper bena etter seg
Arbeidsgivere har en aktivitetsplikt når de får kjennskap til trakassering på arbeidsplassen. De må gripe fatt i situasjonen, undersøke hva som har skjedd, og deretter komme med forslag til løsning. Mange ledere sleper bena etter seg når de får melding om rasistiske ytringer, ettersom tradisjonell arbeidsrettslig lære er at hendelser må innebære gjentatte nedverdigende og skremmende ytringer over tid før de regnes som trakassering. Det skulle mye til for at én enkelt handling kunne utgjøre trakassering. Dette er i endring.
Én rasistisk ytring kan regnes som trakassering
Diskrimineringsnemnda kom i desember 2025 til at én enkelt ytring fra en leder til en ansatt var trakasserende. En ansatt i Den norske kirke meldte fra til sin leder om at hun opplevde rasisme og forskjellsbehandling på arbeidsplassen, og konkretiserte hva hun var utsatt for. Lederen bagatelliserte hendelsene, og spurte den ansatte om hun brukte «rasismekortet». Nemnda fant at lederens kommentar om «rasismekortet» var av en slik kvalifisert alvorlighetsgrad at den nådde opp til den nedre terskelen for trakassering. Nemnda viste til at kommentaren bagatelliserte og undergravet den ansattes opplevelse av rasisme
på arbeidsplassen, og at kommentaren var egnet til å skape tvil om hennes troverdighet og integritet. Nemnda la særlig vekt på konteksten som ytringen ble fremsatt i, og at det er skjerpende at en leder avfeier en ansatts opplevelse av rasisme med en slik nedverdigende kommentar. Den ansatte ble tilkjent 20.000 kroner i oppreisning.
Hensikt er irrelevant
Mange har en idé om at uttalelser ikke er rasistiske når de ikke er sagt for å diskriminere. I en sak for Diskrimineringsnemnda fra mai 2025 ble en kantinemedarbeider tilkjent 50.000 kroner i oppreisning for gjentagende negative kommentarer over tid fra kjøkkensjefen knyttet til hennes etnisitet. Han spurte henne for eksempel om «hvorfor hun som kom fra et fattig land, kastet mat», «hvorfor hun var i Norge ettersom hun dro på ferie til hjemlandet», og uttalte at «folk fra hennes land ikke er som han selv og andre hvite, blant annet ved at de ikke får reise til USA», samt påstander om at hun hadde psykiske problemer, burde dra til lege, snakket dårlig norsk, ikke var smart og burde komme seg på norskkurs. Kjøkkensjefen mente at dette ikke var trakassering eller rasisme, men irettesettelser fordi hun ikke gjorde jobben sin godt nok. Nemnda mente at dette ikke holdt. Selv om kjøkkensjefens hensikt ikke var å trakassere, men å irettesette den ansatte, var det tilstrekkelig at ytringenes virkning var trakasserende. Kjøkkensjefens hensikt var irrelevant. Kjøkkensjefen hadde en overordnet stilling, og det var snakk om flere ytringer som skjedde over tid i en arbeidsrelasjon. Utsagnene var alvorlige, krenkende, nedverdigende og ydmykende.
Må ta rasisme på alvor
Skoleledelsen og lektorer må også oppfylle sin lovbestemte plikt til å forebygge og stoppe rasisme. Forebyggingsplikten innebærer ikke at rasisme nødvendigvis opphører, men krever at noe faktisk gjøres.
I lovforarbeidene står det: «Plikten til å forhindre innebærer å gripe fatt i aktuelle situasjoner
med påstått trakassering og utrede hva som har skjedd og komme med forslag til løsning. Det kreves ikke at den ansvarlige faktisk har forhindret trakasseringen, det er tilstrekkelig at den ansvarlige har forsøkt å forhindre den.»
Diskrimineringsnemnda behandlet for noen år siden en litt oppsiktsvekkende sak som gjaldt en barneskoleelev utsatt for rasistisk mobbing over flere år. Selv om skolen hadde gode systemer og gjorde en god innsats for å forebygge mobbing og rasisme, grep skolen ikke inn eller iverksatte tiltak for å stoppe den rasismen jenta ble utsatt for. Nemnda skrev at de «finner det påfallende at skolen omtaler det som samspillsproblemer, og at A ofte misforstår de andre, istedenfor å bruke begrepene trakassering på grunn av etnisitet eller rasistisk mobbing, begrepet foreldrene bruker. De trakasserende uttalelsene er etter nemndas vurdering tydelige og det er uklart hva som skal være mulig å misforstå i uttalelser om at A er ‘svart’, ‘ne**r’, ‘brun bæsj’, ‘skal tilbake til jungelen’ og at ‘familien er aper’»
Lærere må passe seg også! At lærere kan ilegges ordenstraff og til og med sies opp på grunn av rasistiske uttalelser mot elever, er sikker arbeidsrett. Lærere har en åpenbar plikt til å avstå fra krenkende ord eller handlinger overfor elever. Dette gjelder også rasistiske uttalelser. Allerede for tyve år siden ble en lærer i videregående ilagt en ordensstraff etter at retten fant det dokumentert at
han ved flere anledninger tiltalte eleven med n-ordet, og spurte om det var normalt å være gigolo i hjemlandet. Retten syntes heller ikke at lærerens uttalelse til eleven om at grunnen til at han var dum og lat «fordi de i elevens hjemland ikke går på skole. De klatrer i trærne og spiser bananer», var spesielt sjarmerende, og ordensstraffen ble opprettholdt.
Lærere skal også beskyttes mot rasistisk trakassering
Heller ikke lærere skal måtte tåle rasistisk trakassering, verken fra kollegaer eller fra elever. Vi har hatt et par saker i Lektorlaget hvor medlemmer utsettes for ganske grov rasisme av elever, uten at ledelsen verken tar dette på alvor eller fremstår som spesielt handlingsrettede for å få en slutt på trakasseringen. Alle sakene gjaldt ungdomsskoleelever.
Det ene tilfellet gjaldt en lærer med blandet etnisk opprinnelse som ble kalt «jævla ne**r» og «jævla svarting». I foreldremøte med læreren bagatelliserte foreldrene ordbruken og brukte deler av ordbruken selv. Den andre saken gjaldt en lærer med sørasiatisk opprinnelse hvor noen elever gjennomgående slengte ufinheter om lærerens hudfarge og dårlige norskkunnskaper. I ingen av disse sakene grep skoleledelsen inn for å støtte læreren i møtet med foreldrene eller tydeliggjøre for eleven at denne typen oppførsel var uakseptabel.
Det er ikke bare rasisme som utfordrer. I en sak som gjaldt trakassering på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, ble en ikke-binær lærer utsatt for vold og trusler fra elever. Selv om elevene ble flyttet ut av lærerens klasse, hadde skoleledelsen verken evne eller vilje til å få slutt på trakasseringen. Oppsiktsvekkende nok fikk lærerne forbud mot å gi disse elevene anmerkninger for trakasserende uttalelser, da ledelsen mente at dette kunne eskalere situasjonene.
Når lærere fratas muligheten til å gi anmerkning, står de i praksis uten virkemidler til å kunne stoppe dårlig og uakseptabel adferd. Dette gir dårlig signaleffekt.
I disse tre tilfellene har lærerne byttet arbeidsplass av ulike grunner. Fellesnevneren er imidlertid manglende opplevd lederstøtte og en uvilje til å ta rasistisk diskriminering videre for dermed å sette seg selv i en enda mer sårbar situasjon.
Etnisk profilering heller ikke bra Et eksempel på at etnisk diskriminering og etnisk profilering tas mer på alvor i rettsapparatet, er en nylig avsagt dom i Oslo tingrett om etnisk profilering. Diskrimineringsnemnda fastslo for noen år siden at en advokat i Trondheim med ghanesisk opprinnelse som var blitt utsatt for ti politikontroller i bil i perioden 2015–2020, var utsatt for diskriminering gjennom etnisk profilering. Ingen av kontrollene avdekket mistanke om straffbare forhold. Han tok saken videre til tingretten og krevde erstatning for diskrimineringen, ettersom han hevdet at politikontrollene var i strid med hans menneskerett til privatliv. Dette var tingretten enig i, og påla politiet å betale ham 200.000 kroner i erstatning. Selv om saken gjelder et annet saksfelt enn utdanningssektoren, er den kanskje en indikasjon på at domstolene fremover vil slå hardere ned på rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet enn tidligere. Det er på tide.
Jan Jørgen Skartveit LEKTOR
Læreplaner uten konkrete kunnskapsmål gir barn og ungdom lavere demokratisk bevissthet.
Filosofen Jürgen Habermas bekymrer seg for den offentlige, demokratiske samtalen i en digital tidsalder der algoritmene får råde. Viktige spørsmål for befolkningen blir ikke diskutert offentlig. Algoritmer får befolkningen til å konsentrere seg om spørsmål verken befolkningen eller demokratiet er tjent med å konsentrere seg om. Lokale og nasjonale formelle valg handler dermed heller ikke om vesentlige spørsmål, men om uvesentlige spørsmål. De få vesentlige spørsmålene som faktisk blir diskutert, får ikke en oppmerksomhet som fremmer konstruktive løsninger politikere kan formulere, og som befolkningen deretter kan ta stilling til i valg. Dette hevder Habermas i boken «Den nye offentligheten» fra 2023.
Abstrakte
Rådende læreplans forståelse av demokrati i norsk skole forsterker utviklingen Habermas bekymrer seg for. Læreplanene gir ikke barn og unge tilstrekkelig demokratisk bevissthet. Elever blir ikke gitt forutsetninger for å forstå politikk i en stadig mer uforutsigbar og utrygg verden.
Før siste tiårs ukritiske digitalisering og abstrakte læreplaner uten konkrete krav om kunnskaper utmerket norske elever seg med stor bevissthet om hva demokrati var. De hadde høyere demokratisk bevissthet enn elever i de fleste andre land.
Elevers medbestemmelse i skolen kan virke positivt på læringsmiljøet i skolen, men medbestemmelse i seg selv gir ikke elever høy demokratisk bevissthet. Gjeldende læreplaner legger vekt på at elevmedbestemmelse, hvordan elever skal undervises, og hvordan de skal bli vurdert i klasserommet, er viktigere for å lære demokrati og medborgerskap enn kunnskap om hvordan institusjoner og organisasjoner er bygget opp og makt utøves. Veien til deltakelse i demo-
Dette er saken
Digitalisering, algoritmer og kunnskapsfattige læreplaner svekker den demokratiske samtalen.
krati skal gå gjennom bevissthet og refleksjon om egen deltakelse i egen livsverden på skolen. Dette er tenkningen i læreplanen.
Broer ut i verden
Elever forventes, i tråd med vage, kompetansebaserte læreplaner, på urealistisk vis å reflektere på egen hånd om ulike sider ved maktutøvelse i verden utenfor dem selv. Undervisning som ikke bygger opp kunnskaper bit for bit i håndterbare mengder og på gjennomtenkt vis, gir ikke elevene kunnskaper nok til å kunne gjøre seg opp selvstendige meninger om maktutøvelse i verden utenfor dem selv. Fraværet av konkrete kunnskapsmål om EUs og norske politiske institusjoner i samfunnsfag på videregående (sammenlignet med tidligere læreplaner) illustrerer læreplanens manglende evne til å skape bro for elever ut i en gjenstridig politisk hverdagsvirkelighet i verden utenfor skolens porter.
I verste fall gir gjeldende læreplaner lavere demokratisk bevissthet, som igjen kan komme til å gjøre barn og ungdom mer mottakelige for desinformasjon og manipulering på nettet.
I verste fall gir gjeldende læreplaner lavere demokratisk bevissthet, som igjen kan komme til å gjøre barn og ungdom mer mottakelige for desinformasjon og manipulering på nettet.
De nye brovokterne
Ved fjorårets valgkamp la politikerne stor vekt på å nå frem til ungdommer og unge voksne ved å gjøre seg tilgjengelige for influensere, bloggere, podkast-verter og andre unge voksne som lever av oppmerksomhetsøkonomien i sosiale medier. Kjendiser i den digitale oppmerksomhetsøkonomien har etablert seg som et mellomledd, som brovoktere mellom politikere og ungdom og unge voksne i den nye offentligheten.
En sivilisert demokratisk samtale i ytringsfri-
hetens navn trenger regler, normer og dannelse for å fungere. Norsk skole bør være en tydeligere motkultur til kjendisers innflytelse i oppmerksomhetsøkonomien i den nye offentligheten.
De digitale plattformene, som misvisende går under navnet sosiale medier, er asosiale, avhengighetsskapende TV-kanaler med innslag av noen sekunders varighet. De har algoritmer som personlige redaktører, som styrer informasjonsbrukerne i retning av ekkokamre. Den oppvoksende generasjonen blir påtvunget en selvopptatthet og en manglende konsentrasjonsevne som ikke er selvvalgt.
Finne tilbake til bøkene
Lærere må prøve å gjøre det beste ut av den lille konsentrasjonsevnen som er igjen hos den oppvoksende generasjonen etter at TikTok, Instagram og alle de andre har tatt sitt. Manglende
Politikerne bør gjeninnføre skoleboknemndene, som ble avviklet i ar 2000. Nemndene bestod av lærere og andre utvalgte fagpersoner, og sikret språklig og faglig tilpassete og kvalitetssikrede læreboker i skolen.
evne til å kunne konsentrere seg om å lese en bok er et symptom på digital demens forårsaket av overforbruk av digitale plattformer. Skolen må finne tilbake til bøkene og til kvalitetssikrete lærebøker.
Politikerne bør gjeninnføre skoleboknemndene, som ble avviklet i år 2000. Nemndene bestod av lærere og andre utvalgte fagpersoner, og sikret språklig og faglig tilpassete og kvalitetssikrede lærebøker i skolen. Læreplanene må endres til å legge vekt på konkrete kunnskapsmål, som utgjør byggesteiner som, bit for bit, skaper sammenhengende, konkret og etter hvert stadig mer avansert kunnskap.
Kvalitetssikrede, gode lærebøker og konkret kunnskap er broer ut i verden, og danner nødvendige strukturer for å sikre elevene den kunnskapstilegnelsen som kreves for å bygge opp under det norske demokratiet.
QUIZMASTER Tonje Leborg
1. Hva heter lederen for KrFU, som blant annet hadde et oppsiktsvekkende utspill om abort i høst/vinter?
2. Ranger etter antall medlemmer følgende religioner i Norge utenom Den norske kirke: baha'i, buddhister, hinduister, jøder, kristne, muslimer, sikher og livssynsgrupper som f.eks. Human-Etisk Forbund.
3. Hva er et oxymoron?
4. Hva kaller man et tall som har en retning? Denne betegnelsen brukes også om en organisme som overfører smitte.
5. Hvilken dansk forfatter har skrevet en bokserie som har vært svært populær i Norge om Tara Selter som hver morgen våkner og det er 18. november?
6. Hva heter den amerikanske filmen med lignende tematikk fra 1993, hvor Bill Murrays karakter våkner opp til samme dag om og om igjen?
7. Hvilke to amerikanske stater slutter på en stum konsonant?
8 Nevn tre av de fem landene som har trukket seg fra Eurovision-finalen.
9. Hva het den kjente kvinnesaksforkjemperen som var moren til Mary Shelley, forfatteren av boken om Frankenstein?
10. I fjor var det et 800-årsjubileum for en viktig norsk lov - hvilken?
11. Hva betyr det tyske ordet «umgetauscht»?
12. Hva betyr det at en musserende vin er «blanc de blancs»?
13. I 1978 hadde Kate Bush en hit med en låt oppkalt etter en roman fra 1847, som kommer som storfilm i år med Margot Robbie i hovedrollen. Navnet?
14. Nevn en av de to skuespillerne i den norske filmen Affeksjonsverdi som ble nominert for beste kvinnelige birolle.
15. Hva er ramen?
16. Hva er TBU-rapporten, som kommer ut hvert år i februar? 17. Hvilken verdensomspennende 18. 19. 20.
19. Hubro 20. Bubo bubo
13. Wuthering heights 14. Inga Ibsdotter Lileaas og Elle Fanning 15. Japansk nudelsuppe 16. Teknisk beregningsutvalg sin rapport som viser hvordan lønnsveksten har vært foregående år 17. Gmail 18. Kommunekommisjonen
10. Magnus Lagabøtes Landslov 11. Byttet/utvekslet 12. Hvit musserende vin laget på grønne druer
6. Groundhog Day 7. Arkansas og Illinois 8. Irland, Island, Nederland, Spania, Slovenia 9. Mary Wollstonecraft
2. Kristendom (384 324), Islam (197 390), Livssyn (146 818), Buddhisme (22 176), Hinduisme (14 320), Sikhisme (4338), Baha'i (1049) og Jødedom (763) 3. Et uttrykk med to motstridende begreper – en selvmotsigelse som brukes som retorisk grep. 4. Vektor 5. Solvej Balle (Boken heter «Om utregning av romfang»)
Annonsere i Lektorbladet?
HELSIDE
210 x 270 mm kr 12 000 BAKSIDE
HALVSIDE LIGGENDE
210 x 210 mm kr 15 000
HALVSIDE STÅENDE
210 x 135 mm kr 8000
106 x 270 mm kr 8000
Kontakt: post@lektorbladet.no
Norsk Lektorlag gir ut medlemsbladet Lektorbladet. Magasinet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseetikk.
Fem utgivelser i 2026. Opplag 8500.
Lektorbladet 1–2026
Materiellfrist 29. januar
Trykk 13. februar
Utgivelse 23. februar
Lektorbladet 2–2026
Materiellfrist 6. mai
Trykk 22. mai
Utgivelse 1. juni
Lektorbladet 3–2026
Materiellfrist 18. juni
Trykk 3. juli
Utgivelse 10. august
Lektorbladet 4–2026
Materiellfrist 2. september
Trykk 18. september
Utgivelse 28. september
Lektorbladet 5–2026
Materiellfrist 11. november
Trykk 27. november
Utgivelse 7. desember
Send til post@lektorbladet.no
En side: maks 3500 tegn inkl. mellomrom
To sider: maks 7000 tegn inkl. mellomrom
Legg gjerne ved et portrettfoto!
Nå kan du lese og dele saker fra Lektorbladet på lektorbladet.no.
Meld deg gjerne på nyhetsbrevet, og få informasjon om når utgavene publiseres.
