Issuu on Google+

Nr. 01 | 2010 | årgang 08 | www.lederskap.no

lederskap over

KAFFEKOPPEN s. 16–17

den

ORGANISKE kirken s. 18–21

tjenende

LEDERSKAP s. 31–35

KAPTEIN BRATSETH Lederskap ligger naturlig for Rune Bratseth s. 10–13


INNHOLD

19 TEMA: DEN ORGANISKE KIRKEN

03 04

LEDER

07

AKTUELT: LED MED GODHET

08 10

LIVET: FREMFOR ALT

15 16

18

08 LIVET: FREMFOR ALT

23 25 28

SMÅNYTT

Om viktigheten av å bevare hjertet.

PORTRETT: RUNE BRATSETH Rune Bratseth rakk aldri opp hånda og meldte seg som leder. Han bare ble det.

VERKTØYKASSA: VISJON Visjonen er lederens viktigste verktøy.

PRAKSIS: LEDERSKAP OVER KAFFEKOPPEN Coaching er språket for reflektert relasjonelt lederskap.

TEMA: DEN ORGANISKE KIRKEN Skal kun Ånden lede, eller trenger vi strukturer også?

LITTERATUR: EN «SELFMADE» LEDER Hva finner vi i Egil Svartdahls bokhylle?

INNOVASJON: KJÆRLIGHET PÅ BARNAS PREMISSER Jarle Waldemar om barns kjærlighetsspråk.

GRÜNDER: INGAR JENSEN Grunnlegger og pastor i Livets Senter.

31

DYPDYKK: UNDERVISNING Hva er tjenende lederskap?

10 PORTRETT: RUNE BRATSETH

LEDERSKAP | Våren 2010 | Nummer 01 | Årgang 08 UTGIVELSE | 4 ganger årlig OPPLAG | 10.000 TRYKK | 07 Gruppen AS FORSIDEFOTO | Elisabeth Storset

2 | LEDERSKAP

post@lederskap.no www.lederskap.no

UTGIVER | Korsets Seier Publikasjoner AS I SAMARBEID MED | Lederskolen, Filadelfia Oslo

LEDERSKAP er et ressursmagasin for ledere til hverdagsbruk og henvender seg til ledere på alle nivåer i organisasjoner, menigheter, kirker, hjem og samfunnsliv. Med fokus på verdibasert lederutvikling, organisasjons- og kompetanseutvikling, ivaretar bladet behovet for god undervisning, ny kunnskap og praktiske ledelsesverktøy. Vi bygger på kristne verdier og fokuserer på hele mennesker og hele organisasjoner. Lederskap skal gjøre det lettere for ledere å lede bedre! – Lederskap er fritt og uavhengig magasin og ikke et talerør for bestemte organisasjoner. ANSVARLIG REDAKTØR | Anne Gustavsen anne@lederskap.no | +47 924 21 670 REDAKTØR | David André Østby david@lederskap.no | +47 990 08 943 BILAGSREDAKTØR | Aril Svartdahl aril@lederskap.no | +47 901 55 434 REDAKSJONSSJEF | Andreas Hasseløy andreas@lederskap.no | +47 982 98 079 REDAKSJONSTEAM | David André Østby, Aril Svart-

dahl, Andreas Hasseløy, Lotta Svartdahl, Leif Ingvald Skaug og Anne Gustavsen. DESIGN | Lillian Nordby Øktner | grafiker@k-s.no FOTO | Elisabeth Storset ANNONSER | Håkon Skaug annonse@lederskap.no | +47 948 23 042 ABONNEMENT | abonnement@lederskap.no +47 22 31 03 60 PRISER | 1 år = 198 NOK og 2 år = 325 NOK. Lederskap tar ikke ansvar for stoff som ikke er bestillt og våre samarbeidspartnere og våre bidragsytere har kun ansvar for det stoffet de selv skriver. KS Publikasjoner AS Postboks 1180, Sentrum, 0107 Oslo +47 22 75 75 75 Lederskolen PB 6854 St Olavsplass, 0130 Oslo +47 40 00 57 67


LEDER

ARIL SVARTDAHL BILAGSREDAKTØR aril@lederskap.no

Nytt – bedre – større Lederskap er et ressursmagasin for ledere til hverdagsbruk, og kommer nå i fornyet, forbedret og forstørret utgave. Som du ser har vi fornyet design, forbedret kvalitet på innhold og gjort Lederskap større med flere sider. Lederskap er et ressursmagasin for ledere på alle nivåer i alle typer kirker og menigheter, organisasjoner, hjem og samfunnsliv. Vi lever i en tid med stort behov for verdibasert ledelse, og Lederskap bidrar med god undervisning, ny kunnskap og praktiske ledelsesverktøy. Lederskap er et ressursmagasin som bygger på kristne verdier og fokuserer på hele mennesker og hele organisasjoner – på tvers av norsk organisasjons- og menighetsliv. Som en del av vår fornyelse og kvalitetsheving på innhold, har vi nå valgt å dele stoffet inn i fire hovedkategorier: Livet,

Praksis, Innovasjon og Dypdykk. Innenfor disse kategoriene har vi gjort avtaler med forskjellige spaltister for å skape kvalitet og mest mulig bredde. I dette nummeret har vi artikler skrevet av bl.a.: Marit Landrø, Liv Kaland Fjellstad, Øyvind Haugland, Thomas Hoholm og Jarle Waldemar. Her er det mye inspirasjon og nyttig læring gjort tilgjengelig på en praktisk måte til hverdagsbruk. Vi har gjort avtale med Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) om å skrive de faglige artiklene til kategorien Dypdykk. I dette nummeret er artikkelen skrevet av Dr. Scott Wilson, som også denne gangen provoserer og utfordrer på en konstruktiv måte. Det er absolutt leseverdig.

Siste gratisutgave. Lederskap har helt fra begynnelsen i 2003 blitt sendt gratis til alle abonnenter. I de siste tre årene har det blitt sendt ut til ca 11.000 abonnenter som innstikk i ukeavisen Korsets Seier. Fra og med neste utgave som kommer i

slutten av mai måned, blir Lederskap kun sendt til dem som har registrert seg som betalende abonnent. Dersom du fortsatt ønsker å motta Lederskap direkte hjem i posten, bør du nyregistrere deg så fort som mulig! Mer informasjon om dette finner du på baksidenn av magasinet. Det er også fullt mulig å gi Lederskap som gaveabonnement til en person eller hele teamet! Dersom vi i løpet av året får 2000 betalende abonnenter, vil vi ha den nødvendige økonomien til å kunne fornye, forbedre og forstørre magasinet Lederskap i årene som kommer!

Fornye – forbedre – forstørre. Som leder motiveres og utfordres jeg av disse tre ordene. Til å leve i konstant fornyelse, både i eget liv og for den organisasjonen jeg leder. Å innse at det finnes et forbedringspotensial er en forutsetning for forbedring og utvikling – å ha noe å strekke seg etter. Alt normalt liv vokser seg større, enten i kvantitet eller kvalitet. Aller helst begge deler.

PÅ KORNET

Leaders are readers Du holder nå et rykende ferskt Lederskap i hånden, og forhåpentligvis setter du pris på grepene vi har gjort for å gjøre magasinet enda mer attraktivt og relevant. Som leder gjelder det å være overgitt til kontinuerlig læring, og en av de viktigste faktorene for å til enhver tid leve i utvikling, er å sørge for betydelig inntak av godt lesestoff. Når man leser økes kapasiteten, nye perspektiver kommer til syne, kreativiteten stimuleres og inspirasjonen når nye høyder. Derfor bør din konto på Amazon være

flittig i bruk, slik at du sørger for nok «input» til at det du gir ut kommer fra et overskuddslager av inspirasjon, kunnskap og åpenbaring. Nå finnes det i dagens samfunn enorme muligheter for tilgang til informasjon, og foruten bøkene du holder i hånden, kan du lese deg betraktelig opp på internett. I tillegg gir web-tv, podcasts, dvd-er og utallige andre kommunikasjonsmedier oss enda færre unnskyldninger for ikke å øke vår kapasitet.

I Lederskap er vi ikke snauere enn at vi mener vårt magasin hører hjemme i ditt inntak av oppbyggelig lesestoff. Som eneste skandinaviske magasin tar vi for oss temaet lederskap i både menighets-, organisasjons- og arbeidsliv med utgangspunkt i et kristent verdigrunnlag, og vi gleder oss over å produsere fire utgaver i året spekket med relevant lesestoff. God fornøyelse!

3 | LEDERSKAP

ANDREAS HASSELØY REDAKSJONSSJEF andreas@lederskap.no


SMÅNYTT

Velg de riktige kampene! Vi tiltrekkes av harmoni, fred og fordragelighet. Skal du skape store forandringer eller innovasjon, er imidlertid en sunn dose uenighet minst like viktig som enighet, forteller konsulentene Sajnicole A. Joni og Damon Beyer, forfattere av artikkelen «How to pick a good fight» i Harvard Business Review. Alle konflikter er imidlertid ikke sunne og konstruktive. Konsulentenes budskap er at ledere må plukke de rette kampene. For så å gjennomføre dem på en god måte. Skal kampen være verd å kjempe, må den være viktig nok, den må være fremtidsrettet nok og den må ha en hensikt utover pur egeninteresse. Å velge de riktige kampene i en organisasjon er imidlertid bare halve jobben. Like viktig er det at du sørger for at kampen foregår på riktig måte. Sajnicole A. Joni og Damon Beyer gir følgende råd:

Gjør kampen til en sport, ikke til en krig. Kamper kan være tøffe, men gode ledere sørger for at kampen ikke kommer ut av kontroll. Det må finnes noen spilleregler, og reglene må ikke endres underveis. Motpartene må få

like muligheter, og det må kjempes etter parametre som er utformet slik at de involverte vet hva som skal til for å vinne. Et eksempel på en slik kamp var da GEsjef Jack Welch skulle finne sin etterkommer. Welch lot tre finalister konkurrere om jobben ved å utføre gitte lederoppgaver over et halvt år.

Sett opp en formell struktur, men jobb også uformelt. Gode ledere strukturerer kamper gjennom formell organisering, men lar også folk få bruke sine personlige og profesjonelle kontakter.

Snu tap til muligheter. Gode ledere gir taperne muligheter. Det kan handle om å gi folk utfordringer som bidrar til personlig utvikling eller om å åpne opp for fremtidige muligheter. Eksempelvis var det i kampen om toppjobben i GE fra dag én klart at Welch ville hjelpe de to som ikke fikk toppjobben med å finne topplederstillinger i andre selskaper. Skal du få folk til å ta den risikoen det er å stå i en kamp, bør du ikke bare belønne vinneren. Du bør også belønne de andre som tok risiko. Kilde: Ukeavisen Ledelse

KREATIV PAUSE? Vi føler ofte at fokus er det vi trenger, men studier viser det er mer sannsynlig at vi får nye ideer når hjernen ikke er i arbeid, minner Gina Trapani om i bloggen sin hos Harvard Business Review. Forsøk å ta en mental pause fra e-post og tidsfrister. La tankene vandre. Denne typer pauser kan være kritiske for å opprettholde kreativitet og åpne opp for nye ideer. Du kan ta en kort pause i løpet av en hektisk dag eller ta et lengre kreativt avbrekk på en uke, en måned eller et år. Uavhengig av hvor lang den kreative pausen er; sørg for at du gir hodet ditt det rommet det trenger til å tenke store bilder og langsiktighet, råder Harvard Business Publishing i ett av sine daglige ledertips.

Kilde: Ukeavisen Ledelse

Ledere lærer Å gå foran krever både mot og mening. Ved Høyskolen for Ledelse og 4 | LEDERSKAP

Teologi ønsker vi å gi deg begge deler ved å være akademia preget av åndskraft, å tenke teologi i sammenheng med ledelse og å skape kunnskap som fungerer i praksis. Hos oss kan du studere: • Verdibasert endringsledelse • Menighetsledelse • Ungdomsarbeid • Kristendom, religion og livssyn

Kontakt oss på 67 10 35 40 eller www.hoyskolen.org


SMÅNYTT

Praktiske ledertips

Er du som leder flaskehals?

Beslutningsunnskyldningen. «Som den ulitmate beslutningstaker jeg er, må jeg gjøre alt, slik at jeg vet om alt som skjer.» Husk imidlertid at ved å delegere beslutninger nedover i organisasjonen, får du som leder mer tid til å gjøre ting andre ikke kan gjøre, som å se det store bildet.

Kvalitetsunnskyldningen. «Å delegere oppgaver til mennesker som er mindre kompetente enn meg gir dårlige resultater.» Ingen liker å se at det skjer feil som kunne vært unngått, men husk at det perfekte kan være det godes fiende – og i mange tilfeller årsaken til at vekst ikke skjer. Gode ledere vet at det er god tidsbruk å forberede arbeidstagerne på potensielle vanskeligheter. De bør også hjelpe medarbeidere slik at de kan lære av sine feil. Bare slik kan fremtidige feil unngås.

John Reh har lang erfaring som leder, og driver nettstedet: www.management.about.com På nettsiden gir han en lang rekke praktiske råd til ledere. Her er tre av dem:

• Sett S.M.A.R.T.E. mål. Målene du setter for deg selv, og andre bør være: Spesifikke, Målbare, Ambisiøse, Realistiske, Tidsbaserte og Enkle.

Inntektsunnskyldningen.

«Å lære opp medarbeidere er bortkastet tid; eller lite lønnsomt om du vil.» Gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lærer du ham imidlertid å fiske…. Å skulle la enhver beslutning gå gjennom deg selv er ikke bærekraftig. Brett og Papadimitrious konklusjon er at ledere, og da kanskje spesielt entreprenører, som ikke klarer å endre lederstilen sin fra gjennomføring til veiledning aldri vil få ressurser nok til å søke nye muligheter. Kilde: Ukeavisen Ledelse

• Kom deg ut av kontoret. Ledelse ved å gå rundt – virker. Du gjør deg selv mer tilgjengelig. Du får førstehånds informasjon. Du finner ut hva som egentlig skjer.

• Løs problemet istedenfor å bruke tid på å finne syndebukker. Det er langt mer produktivt, og billigere, å finne ut hvordan du skal løse et problem enn å kaste bort tid på å forsøke finne ut hvem sin feil det var. Kilde: Ukeavisen Ledelse

kristiansand feriesenter .no DVERGSNESTANGEN

5 | LEDERSKAP

Lurer du på hvorfor organisasjonen ikke klarer å vokse? Det kan være at du som leder selv er flaskehalsen, konstaterer Brett Martin og Thanos Papadimitriou i et blogginnlegg hos Harvard Business Review. De to lanserer tre vanlige forklaringer, eller unnskyldninger om du vil:


AKTUELT

6 | LEDERSKAP

«Til tross for nesten tre tiår i fangenskap på grunn av sin kamp for de svartes rettigheter, går han ut av fengselsdørene som en oppreist mann.»

Idylliske Robben Island? Fotografi av fengselet der Mandela satt inne. Illustrasjon: Shutterstock.


AKTUELT

Led med godhet Filmen Invictus, som nylig har gått på norske kinoer, er en sterk opplevelse om tilgivelse, forsoning og godhet som våpen i en vanskelig politisk situasjon. Filmen handler om den nyvalgte presidenten i Sør-Afrika, Nelson Mandela, og hans uvante virkemidler for å lege sårene i et dypt splittet land. Nelson Mandela, mannen som har gått fra en lang fengselsdom under apartheidregimet til det høyeste embetet i et forent Sør-Afrika. Men landet er forent bare på papiret når Mandela tar over styringen i 1994. Motsetningene er mange mellom folkeslagene som utgjør landet, og klasseforskjellene er enorme. Filmen er et eget studie verdt i faget lederskap. Til tross for nesten tre tiår i fangenskap på grunn av sin kamp for de svartes rettigheter, går han ut av fengselsdørene som en oppreist mann, full av visjoner for et nytt Sør-Afrika. I stedet for å la seg knekke av hat, bitterhet og hevnlyst, valgte han midt i sitt fengselshelvete å omfavne godhet, tilgivelse og forsoning. Det ble også varemerket hans når han overtok som landets president. I stedet for i kraft av sin nye posisjon å gå løs på den hvite befolkningen med de samme våpen som har forårsaket hans eget folk smerte, tap, urettferdighet og undertrykkelse i en årrekke, velger den store mannen å utfordre sitt eget folk til å legge hat og hevn tilside og begynne å samarbeide med fienden. Hadde ikke den svarte, undertrykte befolkningen all rett til å svare sine tidligere hvite bødler med samme mynt? Nå kunne deres time komme for hevn og oppreisning. Men Mandela valgte en annen vei. Ved

å la sine svarte medarbeidere jobbe side om side med sine tidligere bødler, forent mot et større mål, utfordrer han både sin egen stab og et helt folk til å la forsoning, tilgivelse og godhet overta. Resultatene er overveldende. Godhet er sterkt undervurdert som lederskapsverktøy. Som oftest er ledere for opptatt av å markere sitt revir og skape autoritet og respekt rundt sin person, til å tillate godhet og sjenerøsitet å råde i sitt lederskap. Et for autoritært og nådeløst lederskap taler egentlig tydelig om en utrygg leder bak en tøff fasade. Bare trygge og sterke ledere tør å bruke godhet i møte med de vanskeligste motstanderne og de mest problematiske med-arbeiderne. Ledere som vet hvor de vil og som er sikre på sine virkemidler, tør å slippe til følelser, appellere til de gode sidene ved sine medarbeidere, og motivere til å la motsetninger ligge, for sammen å bygge noe som er større enn seg selv. I møte med uventet godhet og sjenerøsitet, smuldrer motstand og motsetninger bort og det skapes en atmosfære av samarbeidsvilje, enhet og fellesskap. Hemmeligheten er å se bort fra sine egne egoistiske motiver og ambisjoner, og bygge et miljø av felles innsats mot et felles mål. Hvem vil ikke følge en leder som stråler godhet, varme, trygghet og klokskap? Hvem vil ikke følge en leder som setter seg ned ved bordet i en travel hverdag, skjenker en kopp te til sin medarbeider og spør hvilke løsningen han ser i møte med utfordringene. Godhet er smittsomt. Også i lederskap. Gode ledere får gode medarbeidere.

Anne Gustavsen er ansvarlig redaktør i Korsets Seier, LivsGlede og Lederskap. I tillegg er hun nestformann i Kristelig Pressekontor.

7 | LEDERSKAP

Bare trygge og sterke ledere tør å bruke godhet i møte med de vanskeligste motstanderne og de mest problematiske medarbeiderne.


LIVET LIVET

KOMMENTAR

Fremfor alt Ulike kirkesamfunn sliter i dag med lederkrise. Prester og forstandere velger å slutte og søker seg over i annet arbeid. Hvorfor? TEKST MARIT LANDRØ (post@lederskap.no)

Mange arbeidsoppgaver. Det er mye

8 | LEDERSKAP

som skal gjøres. Ikke minst for en leder. Lederens dilemma er ofte at han/hun dras mellom så mange ulike krav og forventinger og sjelden føler at alle oppgavene er gjort og forventningene innfridd, verken andres eller egne forventninger. Dermed blir den gode følelsen av å ha fullført, en sjelden opplevelse. Det er alltid noe mer som burde vært gjort, noen flere som venter på at deres røst skal bli hørt, og behov møtt. Samtidig er det gjerne sånn at det er lederen sjøl som stiller de strengeste krav og forventninger til seg sjøl. Ikke bare oppgaver som burde vært gjort, men også det stadige behovet for å dyktiggjøre seg til å kunne gjøre en enda bedre innsats som leder. Midt i alt dette kommer Bibelen med sine ulike prioriteringslister omkring både «viktig» og «viktigst». Det går på både hva vi skal «gjøre» og hva vi skal «være». Faktisk er

det da slik at det er noe som også kommer foran tjenesten, enda så viktig den er. Vismannen Salomo sier det slik i Ordspr, 4,23: «Bevar ditt hjerte, fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det».

alle skal ha det godt. Men jeg vil i denne artikkelen at du skal vektlegge det som Salomo faktisk sier i denne oppfordringen: «Ta vare på ditt hjerte», – ditt eget hjerte, ditt eget liv.

Hjerte. Metaforen «hjerte» brukes både

Ulike roller. Vi snakker om lederrollen

i bibelen og i litteraturen forøvrig for å si noe om det mest sentrale i hele vårt liv og hele vår personlighet. Rent fysiologisk vet vi at hvis hjertet slutter å slå, slutter alt annet også. Og tenker vi på hjertet som det mest sentrale i vår personlighet, der alle følelser og opplevelser sitter, vet vi også at når vi kjenner på hjertesår, kan det fort

som én av mange roller vi går inn og ut av. De fleste har i tillegg til lederrollen, mange andre roller, du er far, sønn, ektefelle, kakebaker, nabo, ferierende badegjest, tilkalt foredragsholder, førstehjelpsinstruktør og i neste omgang er du kanskje i pasientrollen. Alle disse ulike rollene vil nok føre med seg at du fremstår ulikt. Og slik må det

kjennes som om livet går i stå. Derfor blir hjertepleie en forutsetning for alt det andre som skal flyte ut fra våre liv, både i liv og tjeneste.

være. Samtidig er det du som skal fylle alle disse rollene, som hver for seg krever at du har noe å fylle dem med. Og for at du skal ha noe å gi, er det viktig at du sjøl har tatt imot, sier vi ofte, og det er sant. Men hvis hensikten med å ta imot, alltid skal være dette at vi må ha noe å gi,

Eget liv. Lederen vet mye om å ta vare på andres hjerter og liv, og er opptatt av at


LIVET XXX

KOMMENTAR

blir vi fort tappet. Gud ønsker at du skal ta imot av hans raushet fordi han unner deg alt godt. Så kan det, i neste omgang flyte over til andre.

Vennskap. Som kristne ledere, blir vi lett kanalorienterte: Velsignelsene skal gå gjennom oss, til andre. Men Jesus sjøl var tydelig på dette at av og til inviterte han disiplene med seg, rett og slett for å hvile, slappe av, gjøre noe annet enn å helbrede sjuke og forkynne evangeliet. Det ble nok både fjellturer og fisketurer, noen gode måltider i hyggelig lag og sikkert også noen gode historier som de kunne le av og kjenne at vennskapet ble enda sterkere. Ja, for det var venner han først og fremst ville kalle dem, enda de kanskje var mest kjent for å være disiplene/tjenerne til Jesus. Dette vennskapet rommet hele spekteret av gleder og sorger, det mest personlige som ikke egnet seg for offentligheten

og iblant også det mest skambelagte som satt langt inne. Da handlet det om egne liv og egne behov. Det er dette Jesus først og fremst kaller oss til. Ikke for at vi skal reindyrke egoismen eller forsømme kallsoppdraget vårt. Nei, aldeles ikke. Men det første må komme først. Når Jesus sa «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, men venner», så mente han ikke å si at nå var det slutt på å være tjenere. Nei, tvert imot, det var nå han for alvor sendte dem ut for at de skulle tjene ham. Men fordi grunntonen i livet og i tjenesten var et personlig og nært vennskap, hvor de tok vare på hverandre som venner, hadde de den kapitalen som trengtes også for å kunne tjene Gud. Det fins ulike «påfyll-stasjoner». Ei stille sund over en åpen Bibel, gjerne med bibelkommentarer som hjelper meg til å skjønne teksten enda bedre. Noen dager

avsides, gjerne på ett av våre mange gode retreatsentre. Gode naturopplevelser eller ei god bok, kan berike. Noen mener bestemt at en real fotballkamp kan være en sånn «påfyll-stasjon». Det har jeg aldri skjønt. Men at en konsert i operaen en kveld kommer til å bety skikkelig påfyll for meg, det vet jeg. Gud ser på oss som hele mennesker – ånd, sjel og kropp – og at det er hele mennesket som skal ivaretas. Hjertet må verken sultefores eller utsettes for ensidig kost. For at hjertet skal ivaretas, må vi legge oss på minne det Paulus sier til sine venner i Filippi: «Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det» Og jeg vil legge til: Unn deg det, som en del av din egen sjelepleie, fordi du ønsker å ta vare på hjertet ditt.

Marit Landrø er sjelesørger og veileder i Synzygus. Hun har bakgrunn som misjonær, pastor, forkynner, sjelesørger og lærer. Marit har pastoralklinisk utdannelse og erfaring fra Institutt for Sjelesorg (IFS) ved Modum Bad.

9 | LEDERSKAP

«Hjertepleie er en forutsetning for alt det andre som skal flyte ut fra våre liv.»


10 | LEDERSKAP

LIVET PORTRETT


LIVET XXX

PORTRETT

Naturlig leder Rune Bratseth rakk aldri opp hånda og meldte seg som leder. Han bare ble det.

TEKST ANDREAS HASSELØY FOTO ELISABETH STORSET | ANDREAS HASSELØY (andreas@lederskap.no)

har han bekledd titler som sportssjef i Rosenborg og nå prosjektleder i Olavsfestdagene, landets største kirke- og kulturfestival.

kvalifiserte seg til VM i USA i 1994. Og nettopp ordet «kaptein» beskriver Rune Bratseth bra. For leder har han vært siden han var liten, enten det var i gata, i klassen eller på idrettslaget. Som fotballspiller var han det naturlige valget når lagets kaptein skulle finnes. De senere årene

– Hva og hvem vil du si har formet deg som leder? – Du blir jo veldig preget og formet av den oppveksten du har, og mitt kristne ståsted betyr at jeg har gode verdier som et fundament og utgangspunkt for liv og lederskap. Foreldrene mine har betydd mye,

God oppvekst. – Jeg har aldri søkt noen lederposisjoner, men fra jeg var liten har jeg blitt leder naturlig. Det var kanskje ikke definert når man var mindre, men man fylte en slags lederfunksjon. Jeg har jo vært kaptein på de fleste fotballagene jeg har spilt på, og da karrieren som spiller var over, fylte jeg lederroller utenfor banen, forteller Bratseth.

og det miljøet jeg har blitt oppdratt i. Hvis jeg skal trekke fram enkeltpersoner utover det, blir det naturlig å nevne Nils Arne Eggen spesielt. Hans ledelsesfilosofi står fast i Rosenborg. Det er konkret og definert hvordan vi ønsker at ledelse skal utføres. Det blir jo selvfølgelig et idealbilde. Siden finner man jo ut at verden er annerledes enn det som regel, men den kulturen man har definert blir likevel noe man etterstreber og tror på, uttrykker trønderen.

Media. Nils Arne Eggens filosofi påvirker blant annet hvordan man løser konflikter. Bratseth kjenner behov for å komme med en digresjon: – Jeg leser jo ofte eksperter på kommunikasjon og ledelse som uttaler seg om Rosenborg og de konfliktene vi har vært i. Da mister jeg litt respekten for dem. Når man uttaler seg om saker man ikke har innsyn i, er man på tynn is allerede. Der-

11 | LEDERSKAP

Steget er ikke til å ta feil av. Gjennom vinduet iakttar jeg en av Norges desidert beste fotballspillere gjennom tidene nærme seg Krem Kaffebar i Trondheim sentrum. De samme beina var det som langet over hele Bislett i 1989, og scoret et av Norges fotballhistories mest imponerende mål. Og den samme høyreiste skikkelsen var det som, ikledd Werder Bremnes grønne og hvite drakt, i 1992 hevet Cupvinnercuptrofeet over hodet. Tidlig på 90-tallet var han kaptein for landslaget, som under Egil «Drillo» Olsen tok skalpen på fotballstormakter som England og Nederland og


LIVET LIVET

PORTRETT

Gode sammen: – Gleden over å oppnå noe sammen med andre er enorm, og evner man som leder å skape lagånd har man kommet langt, sier Rune Bratseth som tar med seg mye ledererfaring fra livet som fotballspiller.

12 | LEDERSKAP

«Vi blir så snille med hverandre at vi ikke er snille med hverandre.»

Takle suksess. Vi lar media være media

for har jeg problemer med å bruke sånne folk. Å uttale seg på generelt grunnlag om hvordan ting bør være er en ting, men å kritisere uten å kjenne alle sider av en sak synes jeg er amatørmessig. Det skjer ofte, spesielt når det gjelder Rosenborg, fordi vi er utsatt for mye oppmerksomhet i media. Derfor er det en egen øvelse å vite hvordan kommunikasjon og ledelse skal utføres i en slik fotballklubb, der du har medier sittende omtrent på fanget døgnet rundt, resonnerer Bratseth, som ikke er ferdig med digresjonen enda. – Det lett for andre å si at man trenger

for en stund, og snakker videre om forming. – Det jeg tar med meg fra perioden i Tyskland, er struktur og orden. For meg er det slik at om noe begynner klokka ti så begynner det klokka ti. Jeg er der på slaget og blir irritert når folk ikke holder tida. Etterrettelighet er viktig for meg, og punktligheten har jeg nok med meg hjemmefra. Det å være til å stole på har blitt innprentet i meg fra livets begynnelse. Og ballasten Bratseth tar med seg nettopp hjemmefra, har vært god å ha gjennom livets ulike sesonger og perioder. For en mann som har lykkes på mange områder, har det vært viktig med et trygghetspunkt uavhengig av sportslig eller yrkesmessig suksess. – Det skal sterk rygg til for å takle suk-

mediestrategier og den slags, men i Rosenborg vil vi ikke at ting skal bli for profesjonelt og sterilt. Vi driver med fotball, som i utgangspunktet er moro og ufarlig. Da må det ikke bli for strengt og rigid i forhold til hvordan man skal kommunisere og informere.

sess, så man ikke tar av og tror man er Guds gave til menneskeheten. Jeg har hele tiden passet på at fotballen ikke er det viktigste i livet, og det tror jeg har hjulpet meg til å prestere bra. Jeg er flink til å koble av, og var sjeldent god på trening for da var det ikke viktig nok. Det å ha en ballast og noe

annet som er viktigere – troen og familien i hovedsak – det skaper et solid fundament. Om det så skulle skjære seg på idrettsarenaen, så faller ikke livet i grus av den grunn. Disse verdiene har vært bærende for Bratseth også når det har stormet. Som sportssjef i Rosenborg har han måttet gå gjennom tøffe perioder, men på grunn av det solide fundamentet har han blitt stående med rak rygg. – At jobben er livet og livet er jobben, det er ikke sunt, konkluderer han.

Godfoten. – Hvor mye fotball tar du med deg inn i ditt lederskap i dag? – Filosofien i Rosenborg om å sette søkelys på det folk kan framfor det de ikke kan, tar jeg definitivt med meg. Som leder er det uinteressant for meg hva du ikke kan, jeg ville heller spørre deg hva du er god til, for så å finne ut hva vi kan utrette sammen. En leders største utfordring er å skape et godt lag der folk fungerer sammen. Gleden over å oppnå noe sammen med andre er enorm, og evner man som leder å skape lagånd har man kommet langt.


LIVET XXX

PORTRETT

de vet at jeg ønsker dem vel, er det lettere å ta konflikter også. Nils Arne Eggen har kommet med noen meldinger til meg, men jeg vet at han ville meg det beste, uttrykker Bratseth, før han legger til: – Og så må vi ha det artig! Den arbeidsplassen han har det gøy på nå, heter Olavsfestdagene. Sammen med resten av medarbeiderne ønsker han å skape en kirke- og kulturfestival som byr på store musikalske opplevelser, samtidig som mennesker kan få noe med seg av åndelig betydning. – I et land som Norge, der vi tilsynelatende har alt, merker folk at det å eie mye materielt sett ikke nødvendigvis er svaret på livets store spørsmål. Til og med hos de som kan kjøpe hva de vil, finnes det et tomrom på innsiden. Jeg tror den åndelige

15 minusgrader ute, så da blir det dumt å bruke energi på det.

lengselen er der i folket og at den bare vil øke. Troen har vært et viktig fundament i mitt liv. Den blir en del av din personlighet, og påvirker de avgjørelsene du tar i livet, avslutter Rune Bratseth i samtale med Lederskap.

Troen fyller tomrommet. – Hva vil du dine ansatte skal si om ditt lederskap? – At det har vært trivsel rundt meg, og at de har opplevd at jeg er glad i dem. Hvis

«Det skal sterk rygg til for å takle suksess, så man ikke tar av og tror man er Guds gave til menneskeheten.»

RUNE BRASETH Alder: 49 Familie: Har vært gift med Marit Husby Bratseth i 25 år. Sammen har de sønnene Eivind (22) og Fredrik (19), samt datteren Kristine på (16). Nåværende jobb: Prosjektleder og spesialrådgiver i Olavsfestdagene. Tidligere sportssjef i Rosenborg og profesjonell fotballspiller gjennom mange år. Han har spilt for både Rosenborg og den tyske klubben Werder Bremen, og har i tillegg væry landslagskaptein i en årrekke. Bratseth la fotballstøvlene på hylla i 1994.

13 | LEDERSKAP

Når så det gjelder konflikthåndtering mener han kristne ledere har mye å lære av for eksempel praksisen i Rosenborg. – Vi tør å ta konflikter. Og det tror jeg er en svakhet i kristne sammenhenger, at vi blir så «snille med hverandre» at vi ikke er snille med hverandre. Det er viktig å få luftet ut en uoverensstemmelse hvis det kan føre til noe konstruktivt. Bratseth er på gli nå, og de gode tipsene innenfor lederskap kommer som perler på en snor. – Du må omgi deg med «energifyllere». Vi har alle en energitank og det gjelder å slippe løs for eksempel humoristen som sprer latter, framfor den negative som bare ser problemer. Har du en utfordring du ikke ser løsningen på, er det best å la den ligge. Du får ikke gjort noe med at det er


KJEMPETILBUD PÅ STUDIEBIBLER

DU SPARER KR. 249,-

DU SPARER KR. 249,-

Denne studiebibelen inneholder mer enn faktakunnskap, og er spesielt utformet for å hjelpe leseren til å leve det kristne livet i hverdagen. Hele veien gis forklarende kommentarer og undervisning omkring vers og avsnitt, som ikke bare gir større forståelse av Skriften og Guds rike, men også viser hvordan Bibelens Ord er relevant for deg i ditt liv.

Norsk Studiebibel er et bokverk som har vært under bearbeidelse i en mannsalder. Hovedredaktøren, Thoralf Gilbrant, har nedlagt kjernen av internasjonal bibelkunnskap i denne Bibelen på en måte som gjør teksten mer interessant og lettforståelig for oss «vanlige» bibellesere. Bibelteksten i Norsk Studiebibel er hentet fra 1988oversettelsen av Bibelen (Norsk Bibel).

Bibelen Guds Ord Studieutgave innbundet i ekte skinn

Norsk Studiebibel innbundet i ekte skinn

NÅ KUN KR. 749,-*

NÅ KUN KR. 749,-*

(Ord. 998,-)

(Ord. 998,-)

*Tilbudet gjelder fra 1. mars - 15. mai 2010

Tilbudet finner du på www.hermon.no, tlf 63 80 30 99 og hos din kristne bokhandler

HERMON

FORLAG


PRAKSIS

VERKTØYKASSA

Visjonen

– lederens viktigste verktøy

Dagens snekkere har tilgang til utrolig mye flott verktøy. Men hadde du spurt dem om hva de absolutt ikke kunne unnvære er jeg temmelig sikker på at de fleste hadde svart hammeren.

Ifølge Bill Hybels vil en leders viktigste verktøy være hans/hennes visjon (Hybels, Modig Lederskap). Han vil videre definere visjon som «et lidenskapelig bilde av fremtiden som fremskaffer lidenskap». Altså ikke et budsjett, ikke en handlingsplan, ikke en demografisk undersøkelse, men et attraktivt fremtidsbilde av det vi drømmer om å bygge i vår sammenheng.

Hvordan ser en god visjon ut? Winston Churchill, engelsk statsminister under den 2. Verdenskrig, uttalte følgende når han skulle få med sitt land i en tilsynelatende umulig krig mot det tyske krigsmaskineriet: «Make no little plans. They have no magic to stir the blood of men and probably themselves will not be realized». Med inspirasjon fra dette sitat kan vi si at en god visjon har følgende seks W-er: 1) Wide – Dette betyr ikke at visjonen skal peke i alle retninger, men at drømmen må være så stor at det i utgangspunktet vil være umulig å realisere visjonen uten Guds og mange menneskers hjelp. Noen visjoner er så små og enkle at vi på ingen måter behøver Gud og andres hjelp til realiseringen. En slik visjon vil ikke «stir the blood of men». Visjonen skal heller ikke være spesifikk i sitt målbare resultat, men først og fremst sette retning for fremtiden. Dvs. at en «Wide» visjon i utgangspunktet aldri kan realiseres fullt ut. På denne måten vil det alltid være noe å strekke seg etter selv om vi kan leve midt i den drøm-

men vi har definert som vår visjon. 2) Worthy – Visjonen skal ikke bygge lederens rike, men Guds rike til hjelp for mange mennesker. Skal vi be andre om å gi av sin tid og sine ressurser inn i visjonen må det være hevet over enhver tvil at visjonen er en god sak som ikke bygger noen enkeltmenneskers personlige «riker». 3) Wild – Altfor mange visjoner definerer kjedelige selvfølgeligheter, noe som fullstendig mangler evnen til å motivere oss til ekstraordinær innsats for «den gode sak». Visjonen bør derfor være formulert slik at den fremprovoserer en avgjørelse hos den enkelte om vi virkelig ønsker å gi oss selv til visjonen eller om vi vil være passive tilskuere til det andre lever for. 4) Warm – Dette henger sammen med forrige punkt og presiserer behovet for å koble visjonen til menneskers imaginære og emosjonelle side – ikke bare vår kalkulerte og rasjonelle side. Alle vet om de enorme behovene mennesker i verden har uten at vi nødvendigvis gjør noe med dette likevel. Skal vi gi oss til visjonen må den kobles til vårt indre ønske og tro på at vi kan utgjøre en forskjell. Visjonen må derfor utstråle varme og lidenskap slik at den kan kommunisere med vårt dype behov for å bidra til noe større enn oss selv. 5) Wealthy – En god visjon er kostbar å realisere. Vi snakker ikke her nødvendigvis bare om penger, men om vår tid, våre

ressurser, kanskje også vårt rykte og anseelse. Hvorfor? Jo, små, enkle og «billige» visjoner vil rett og slett ikke inneha evnen til å fremkalle menneskers udelte og vedvarende engasjement. En visjon må derfor være så krevende at vi må «gi oss helt» om den skal være mulig og realisere. 6) Written – Visjoner som ikke blir skrevet ned blir ytterst sjeldent realisert. Hvorfor? Det vi sier forplikter i mye mindre grad enn det som blir skrevet ned og kommunisert ut i det offentlige rom. Har vi visjonen kun i muntlig form er det utrolig lett «å tilpasse» innholdet til det som til enhver tid passer situasjonen. Ledelse kan i et slikt tilfelle havne i ren manipulajson. Tenk om Gud ikke hadde skrevet ned sine visjoner (Bibelen)? Hva hadde vi da sittet igjen med etter 3000 år med Guds visjonsformidling?

Skriv synet ned. La meg derfor avslutte dette innlegget med ordene fra Habakkuks bok kapittel 2,1-3: «Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på min post og speide for å se hva han vil tale til meg, hva han vil svare på min klage. Da gav Herren meg dette svar: Skriv synet opp, riss det inn på tavler, så folk kan lese det lett! For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke». Lykke til med ditt visjonsarbeid!

Øyvind Haugland har bakgrunn fra ungdomsarbeid og menighets-planting i Pinsebevegelsen i Norge. Han jobber nå med prosjektstyring, kursing og organisasjonsutvikling i NOV AS og er delaktig i Lederskolen som undervisningsleder.

15 | LEDERSKAP

TEKST ØYVIND HAUGLAND (post@lederskap.no)


PRAKSIS

KOMMENTAR

Lederskap over

kaffekoppen Coaching er språket for reflektert relasjonelt lederskap.

16 | LEDERSKAP

TEKST LIV KALAND FJELLSTAD (post@lederskap.no)

Hva er det med coaching som får kremen av dansk næringsliv til å lytte til ledende kommunikasjons- og ledelsesprofessorer ved Københavns Universitet? Hva er det med coaching som får svenske lærere til å gjennomføre kurs i coach-pedagogikk? Hva er det med coaching som får ledende fergeselskaper, kraftselskaper, kommuner, skatteetater, og tillitsvalgte i Tine Meierier i Norge til å ta høyskoleutdanning i coaching? Hva er det som får menighetsledere, prester i Den Norske Kirke, ledere på ulike nivå i samfunnet til å velge Lederskolens coachingprogram og bli sertifiserte coacher?

Relasjoner skaper verdier. Arbeidsliv-

Coaching er kommunikasjon for «den nye tid», som samtidig henter vesentlige elementer av sin filosofi fra «den gamle tid». I dag blomstrer begrepet opp som aldri før, og det tør være kjent for de fleste. Hvorfor er coaching så interessant og spennende nå i dag?

Verdier skapt i det enkelte menneske og i organisasjonen. Her kommer coaching inn – en kommunikasjonsform som handler om å trene tanken og viljen hos individ og gruppe. Coaching dreier seg om å utvikle ressurser, forbedre resultater og skape økt

et vårt er definitivt på vei vekk fra en tradisjonell kommunikasjons- og ledelsesform utviklet av og for de store linjeorganisasjoner i et tradisjonelt industrisamfunn. Vi er på vei til intelligente fagmiljøer, preget av kunnskapsdeling, selvstyrte team, nettverk og distribuert intelligens. Et dynamisk og organisk arbeidsliv krever en annen form for kommunikasjon. Organisasjoner i dag og i morgen må beherske ulike kommunikative ferdigheter. Så vel ledere som medarbeidere må beherske kommunikasjon i relasjoner. Det er av og i relasjoner verdier skapes.

kvalitet, gjennom et systematisk verdiforankret kommunikasjonsdesign. Coaching er et samtaledesign for resultatorientert tenkning og handling. Fra idrett til management – coaching er et språk for den som ønsker å forbedre sine resultater. Coaching er en måte å tenke på, en måte å være på og en måte å handle på. Coaching er en filosofi, og som sådan har den en verdiforankring som utleder både tanke og handling. En coach bygger sin kommunikasjon på den grunnleggende antakelsen at det er du som vet, kan og vil. Svaret på den problemstillingen du står overfor finnes i deg, evnen finnes i deg og viljen finnes i deg. En coachende leder vil tenke «Gi ansvar og du får ansvarlighet».

Bibelske paralleller. Refleksjon står sentralt i coaching. Refleksjon over egne erfaringer med sikte på forming av nye


PRAKSIS

KOMMENTAR

Relasjonelt lederskap. Coaching har i dag etablert seg som et språk for relasjonell ledelse – den ledelsesform som i dag er ledelse. Et reflektert, relasjonelt lederskap med coaching som språk. Ledere av morgendagens organisasjoner må anlegge et relasjonelt perspektiv for sitt lederskap. Moderne ledere vil stadig øke sin formelle og reelle kompetanse i et coachende relasjonelt lederskap. En av grunnelementene i coaching er positiv intensjon. Tanken er at medarbeiderne er ressurssterke og kreative indi-

vider som ønsker å gjøre en god jobb. Hver og en er ekspert på seg selv, og eier sin egen situasjon. Som leder kan du hjelpe andre til å finne sin egen stil og utvikle nye sider ved seg selv. Hvordan du som leder ser på andre påvirker hvordan de ser på seg selv. Bevisstgjør medarbeiderne dine med åpne spørsmål. Vær lyttende, og ta alltid utgangspunkt i den andre. Det er viktigere å finne ut hva som egentlig sies, enn å finne ut hva du mener om det som blir sagt.

«Coaching dreier seg om å utvikle ressurser, forbedre resultater og skape økt kvalitet»

Kommunikasjon. Forestill deg at du sammen med dine medarbeidere, velger å etablere en felles kommunikasjonsplattform som handler om å forstå hverandres «forståelse», hvor hver enkelt er seg bevisst og ansvarlig for egne holdninger og handlinger. Tenk videre at «det som er godt for den enkelte er godt for fellesskapet, det som er godt for fellesskapet er godt for den enkelte». Disse prinsippene bygger på den gylne regel: «Det du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.» Coaching er effektiv kommunikasjon. Kommunikasjon skaper resultater. Effektiv kommunikasjon skaper bedre resultater. Effektiv kommunikasjon er ansvarliggjørende kommunikasjon. Effektiv kommunikasjon kan læres. Etabler en felles kommunikasjonsplattform i din organisasjon – med coaching som språk.

Liv Kaland Fjellstad er kommunikasjon- /coachutdannet, og har Master of Innovation Management fra Karlstads Universitet. Hun underviser på Lederskolen i Filadelfia, Oslo, Oase Treningsskole og høyskoler og tar på seg oppdrag i privat ogoffentlig virksomhet.

17 | LEDERSKAP

tanke- og handlemønstre. Deretter utprøving og ny refleksjon. Du kan godt si at coaching er en form for erfaringslæring. En coach praktiserer sin grunnleggende antakelse om mennesket, i et spesielt kommunikasjonsdesign som ikke atskiller seg så mye fra et hvilket som helst annet språk, men det er noen forskjeller: En coach er en «trener» med den oppgaven å få deg til å tenke målrettet og bli handlingsorientert. Her ser vi de store paralleller til Jesu lære om å ta valg. Jesus snakket stadig om å være tydelig og målrettet. Du må som en coachende leder særlig være trent i å benytte lytteteknikker, praktisere en forskende holdning og stille effekt-fulle spørsmål. Vi ser igjen paralleller til Bibelen, hvor Jesus 12 år gammel i tempelet lyttet til folket, stilte spørsmål og de undret seg. De tre søylene i coaching er lytting, undring og spørsmål. Vi er altså på trygg grunn i denne praksisen. Det handler om oss mennesker imellom, og som kristne ledere er vårt utgangspunkt for denne tanken, vårt forhold til Gud.


18 | LEDERSKAP

PRAKSIS

TEMA: DEN ORGANISKE KIRKEN


PRAKSIS

TEMA: DEN ORGANISKE KIRKEN

den

organiske kirken

Noen mener en sunn kirke må være styrt av Ånden, mens andre har klokketro på strukturer, strategier og systemer. I Norge vokser det frem en «ny» kirke som vil ha i pose og sekk.

Hvordan vokser en kirke naturlig? Er det slik at kirken og menighetene bør styres etter bedriftsprinsipper eller er det Ånden som skal få flyte fritt og bestemme? Truer strukturene «vekkelsen» i menighetene våre eller skaper de gode rammer for vekstvilkår? Disse spørsmålene har pentakostale og karismatiske kirker i lang tid jobbet med over hele verden. – Vi på Lederskolen tror på det spiritualistiske behovet, men vi tror også at vi trenger systemer, strukturer, planlegging. Dette er vårt fokus. Men det finnes de miljøene som aldri vil søke på lederskolen. De som setter tjeneste opp imot ledelse, sier daglig leder for Lederskolen Norge, Aril Svartdahl.

Grønn filosofi. Forfatter av den populære boken «Naturlig menighetsutvikling», Christian Schwartz, har i mange år jobbet med menigheter i møte med spørsmålene angående teknokratiske og spiritualistiske prinsipper. Ommund Rolfsen, som

Rotstruktur. Pastor Øystein Gjerme i

er kontakt i Norge for Naturlig Menighetsutvikling (NaMu), sammenligner menighetslivet med naturen. – Det handler om å utvikle en menighet naturlig, slik som livet utvikler seg naturlig. På mange måter som en bonde arbeider med naturen. Det er et samspill mellom gartneren, altså menigheten, og Gud, sier Rolfsen. Rolfsen mener at det finnes to «grøfter». På den ene siden kan man rendyrke teknokratiske prinsipper, men dette vil ende i en overdreven tro på organisasjonen. På den andre siden dersom den spiritualistiske tanken får all hovedvekt da blir kun «organismen» det eneste nødvendige. I en slik modell handler det bare om Ånden og «vekkelsen».

den relativt unge pinsemenigheten, Bergenskirken, mener at det allerede i Pinsebevegelsens spede begynnelse fantes gode strukturerer. Gjerme tror allikevel at det ikke finnes noe enten eller, og at den enkelte menighet må ha friheten til å velge hvordan den ønsker å ordne seg. – Slik som jeg leser pinsevekkelsen tradisjonelt ut ifra Barratts punktliste over menighetsordninger så er den ganske strukturert. Men målet var jo hele tiden å skape orden som gav rom for åndelig frihet, sier Gjerme. I Bergenskirken strukturerer de sitt miljø ved at de i hovedsak fokuserer på to møteplasser: gudstjenesten og lifegrupper. – Dette er jo også de to hovedpilarene som går igjen i Apostlenes gjerninger, nemlig templet og hjemmet. I den offentlige gudstjenesten har vi «strammet» grepet litt. Dette er for å ha en åpenhet mot

– Naturlig Menighetsutvikling tar utgangspunkt i «organismen». Den lager en organisasjon som på den måten stimulerer «organismen» tilbake. Det «gartneren» gjør er veldig viktig, men han kan ikke produsere liv. Det kan bare Gud, forklarer Rolfsen.

de som ikke tror slik at de blir bevart. Det må være en vennlig setting, sier Gjerme. Husgruppene er menighetens pinsekarismatiske arena. – Der skaper vi et rom hvor det er plass for nådegavebruk, forbønn og så videre, forklarer Gjerme. Når det gjelder hvem som skal ha

(post@lederskap.no)

19 | LEDERSKAP

TEKST STIG-ØYVIND O. BLYSTAD


PRAKSIS

TEMA: DEN ORGANISKE KIRKEN

«Vi vet hvor vi skal, men opplever vi at Ånden kommer så er vi åpen for å gå i den retningen.» Øystein Gjerme avgjørende myndighet i menigheten er det ikke slik i Bergenskirken at hvem som helst kan ta ordet og bestemme. Allikevel utøver menigheten demokrati. – Vi er ikke åpne for at hvem som helst kan komme og si «nå kjenner jeg at Gud sier vi skal vi gå i en retning». Men vi har en lederkultur i menigheten vår. Bergenskirken er en lederstyrt menighet. Den er ikke styrt av «lederen», men styrt av lederne våre. Vi merker at folk har veldig tillitt og tro på det. Ledergruppen består av 35 personer. Der snakker de om alt. Dette er de menneskene som har mest ansvar i menigheten. – Vi har vært nøye med ansvarsbeskrivelse for disse menneskene, slik at det skal være ryddig, presiserer Gjerme.

er en pinsekirke ville jeg spurt om de var tro mot sine røtter, og hvordan de klarer å være kulturelt oppdaterte. Man kan aldri bygge en kirke uten en vekt på den spiritualistiske siden.

ment er at både fokus på organisering og

meste. De siste årene har han også jobbet med flere menigheter i Norge – Når jeg først kom til Norge var de kirkene jeg begynte å jobbe med veldig spiritualistiske. Det var kun fokus på bønn og vekkelse og veldig lite på strukturer. Nå for tiden jobber jeg ikke så mye med kirker som har veldig ensidig fokus på den spiritualistiske delen. Mest jobber jeg med kirker som ønsker å dyrke begge sider. Dette er Wilsons hovedpoeng: At den spiritualistiske siden og den teknokratiske siden ikke lukker hverandre ute, men at man kan sette fokus på begge deler. Han tror at det underbevisste fokuset på stil er en felle mange går i. – Det som er det tragiske er at mange kirker har en viss «stil» de gjør ting på. Når stilen endres da tror de også at det er slutt på de spiritualistiske tingene, sier Wilson. I møte med kirker sjekker alltid Wilson

fokus på det åndelige er likestilt. Man kan ikke lene seg kun mot den ene kanten, sier Scott Wilson. Wilson er leder for Institute for Creativity, Leadership and Management og underviser ved Lederskolen. Han har besøkt menigheter over hele verden og har sett det

begge sider, både strukturene og det åndelige livet. – Dersom jeg skal gi råd til en kirke sjekker jeg alltid den teknokratiske siden, ettersom det er hovedsakelig mitt felt. Jeg sjekker hvordan kirkens prosesser fungerer. Så spør jeg hva som har skjedd i den spiritualistiske delen. Dersom det

knekken på livet. Den enkelte menighet får se om behovet er å slippe livet litt mer løs eller organisere skarpere, sier Rolfsen. I sitt utstrakte arbeid har Wilson opplevd at det er mye enklere å jobbe med en person som har en spiritualistisk tankegang enn en person med en teknokratisk

20 | LEDERSKAP

Tro mot røttene. – Schwartz sitt argu-

Evangeliet i sentrum. Rolfsen mener det er viktig at den enkelte menighet analyserer sitt eget arbeid og finner ut av hva den er i behov av. Å kopiere en virksomhetsplan kan være dødsens. – Det er nødvendig med strukturer, men ikke tilstrekkelig. Du kan i beste fall stimulere organismen og livet, men ikke skape det. I det norske samfunn er det en veldig stor tro på virksomhetsplaner, det kan vi ikke ukritisk ta med oss over i en menighet. Grunnen til det er at i en menighet arbeides det med liv og overnaturlig liv. En god virksomhetsplan kan stimulere livet, men aldri skape det. I verste fall kan den forsøke å ta


PRAKSIS

TEMA: DEN ORGANISKE KIRKEN

tankegang. – Stort sett jobber jeg med mennesker og kirker som har pentakostale røtter. Det er mye lettere å ta en spiritualistisk tenkende person inn i en teknokratisk tankegang enn omvendt. Dersom man jobber med noen som har en stor vekt på teknokratiske prinsipper er det veldig vanskelig å tillegge dem spiritualistiske prinsipper, sier Wilson. I Bergenskirken leder Gjerme etter en modell som både er stram og samtidig fleksibel. Det opplever de har frigjort de som det samtidig har skapt trygghet.

evangeliet så merker du det i menighetslivet. I det øyeblikket folk ikke er tett på evangeliet så begynner man å lene seg på strukturene, formene og liturgien. Da blir det dødt.

– Vi har et slagord som lyder: vi er 100 prosent strukturert samtidig som vi er vi 100 prosent åpne. Det er veldig viktig for oss og dette gjelder hele tiden. Vi vet hvor vi skal, men opplever vi at Ånden kommer så er vi åpen for å gå i den retningen, sier Gjerme og legger til: – Så lenge du er tett på

«Det er nødvendig med strukturer, men ikke tilstrekkelig. Du kan i beste fall stimulere organismen og livet, men ikke skape det.»

FAKTABOKS Teknokratisk. Menigheter styrt etter en slik modell vil ha stor vekt på strukturer, systemer og skjemaer. Her oppfattes menigheten som en organisasjon. Spiritualistisk. En kirke som har vekt på slike prinsipper er opptatt av Den Hellige Ånds nådegaver i fri flyt. Strukturer blir sett på som en hindring for «vekkelsen». Menigheten ses på som en organisme.

Ommund Rolfsen.

21 | LEDERSKAP

Christian Schwarz, mannen bak Naturlig Menighetsutvikling, har jobbet mye med disse begrepene.


PRAKSIS

LITTERATUR

FUNDAMENTER – FOR ET MÅLRETTET LIV

MANIPULASJON – FORSTÅELSE OG HÅNDTERING

HJEMMESEIER

Forfatter: Tom Holladay & Kay Warren Forlag: Hermon forlag

Forfatter: Grethe Nordhelle Forlag: Gyldendal Akademisk Forlag

Forfattere: Bernt André Torgussen Forlag: Hermon Forlag

Tom Holladay er undervisningspastor ved Sadelback Church i Lake Forrest i Califonia. Kay Warren er også bibellærer og gift med Rick Warren. Sammen startet de Sadelback Church i sitt hjem 1980. Tom og Kay utviklet dette undervisningsopplegget for å gi solid undervisning om den kristne troen til en forsamling som hovedsakligen består av kirkefremmede. Boken er en arbeidsbok og gjennom 22 samlinger behandles flere temaer.

Grethe Nordhelle er både psykolog og advokat. Hun er også faglig ansvarlig for den tverrfaglige utdanningen både i konflikthåndtering og mekling ved Diakonhjemmets Høgskole. Hun har lang erfaring som mekler, terapeut, rådgiver og foredragsholder, og ikke minst forfatter. Hun analyserer manipulasjon i denne boken – hvordan man kan avsløre den og hvilke mottiltak man kan sette inn.

Bernt André Torgussen er pastor i Filadelfia Drammen, og har utdannelse i teologi og coaching. Han jobber også som coach og foredragsholder for organisasjons og nær-ingsliv. Gjennom flere år har han holdt sine foredrag under tittelen Hjemmeseier. Dette budskapet har nå kommet i bokform. Budskapet i boken tar opp sannheter om personlig vekst i eget liv og utvikling av gode relasjoner.

Vurdering: Grethe Nordhelle mener at manipula-sjon kan ha en bedøvende effekt på den som blir utsatt for det. Hun mener at å studere manipulasjon er som å studere effekten av et rusmiddel. Hvis man blir utsatt for manipulerende adferd, svekkes dømmekraften. Skal man avsløre fenomenet, kreves derfor en skjerpet bevissthet og kjennskap til manipulasjonens mekanismer. Hun tar også opp temaer som åndelig manipulasjon i nære relasjoner. Slik manipulasjon opptrer i dobbel dose mener hun. En dose er de generelle manipulasjonsstrategiene (beskrevet i boken) og den andre dosen er den spesielle åndelige manipulasjonen der offeret blir mottakelig for åndelige temaer som manipulatoren er et talerør for. Boken henvender seg til dem som arbeider med mennesker i krevende situasjoner. Alle som ønsker å forstå manipulasjon som fenomen vil ha nytte av denne boken.

Vurdering: Hvert kapittel i boken tar for seg temaer som skal kunne bidra til «Hjemmeseier» for oss som leser den. Boken tar opp temaer som handler om hvordan jeg kan finne ut hva jeg virkelig ønsker i livet. Hvordan jeg kan få en indre ro, mot og styrke til å mestre en hektisk hverdag. Hva vi gjør som foreldre når vi ikke er enige om grensesettingen, og metodene for barnas oppdragelse. Hvordan vi bevarer kjærligheten og gløden i forholdet, år etter år. Hvordan jeg kommer videre etter motgang og nederlag. Alle temaene og kapitlene blir fulgt opp med spørsmål og modeller for refleksjon og samtale. Bernt André Torgussen sier: «Hver og en har en indre kreativ ressurs som gjør oss i stand til å overvinne ethvert problem, om vi våger å ta den i bruk» Han ønsker at denne boken skal bli en håndbok til vekst og utvikling, og en bok man kan ha glede av i mange år fremover.

Lotta Svartdahl

Lotta Svartdahl

Vurdering: Fundamenter er et nyskapende undervisningsopplegg som tar for seg grunnsannhetene i den kristne troen og hvordan disse bør praktiseres i hverdagen – i vårt forhold til andre mennesker, i vår karakter og i vårt arbeide. Boken er utformet for å hjelpe troende til modenhet og for å gi styrke til å leve et målrettet liv. Det er ideelt for undervisningsserier og studiegrupper i alle størrelser. Studiet vil styrke troen og endre handlingsmønster – redusere hverdagens stressnivå – øke tryggheten i en utrygg verden – hjelpe oss å oppdra barna med riktig perspektiv på livet – øke vår kjærlighet og tillit til Gud. En som fulgte studiet sa: «Jeg trodde jeg kunne mye om Bibelen og Gud. Nå vet jeg hvorfor jeg ikke følte meg nær Gud – jeg kjente Ham ikke særlig godt.»

Lotta Svartdahl KLASSIKEREN

22 | LEDERSKAP

LEV ET SMITTSOMT KRISTENLIV Forfatter: Bill Hybels (Mark Mittelberg) | Forlag: Hermon Forlag 2007 | Anmeldelse skrevet av: Lotta Svartdahl Bill Hybel er hovedpastor i Willow Creek Community Church i South Barrington, Illinois og har skrevet over 40 bøker, bl.a. Levende Kirke, Modig Lederskap. Mark underviser også i denne menigheten om evangelisering. Hvordan er det mulig å utvikle en sann og ekte tro som smitter over på andre? Hvordan bli en smittsom kristen? Denne boken er spesiell fordi den handler om relasjonsbasert evangelisering. Den som gir de gode nyhetene skal kunne være seg selv ut fra sin egen personlige stil, slik at den som får gode nyheter opplever dette tiltrekkende. Forfatterne arbeider med en formel: SK+UM+TK=MI som betyr: Sterk Kraft + Umiddelbar Nærhet + Tydelig Kommunikasjon = Maksimal Innflytelse. De viser i boken hvordan den enkelte kan finne sin egen naturlige evangeliseringsstil og forteller om hvordan man kan utvikle en smittende kristen karakter, hvordan bygge åndelig strategiske relasjoner, hvordan dreie samtalen inn på åndelige spørsmål og hvordan dele bibeliske sannheter på et språk folk forstår. Denne boken vil tenne og inspirere oss til å starte en åndelig epidemi for å spre evangeliet – de gode nyhetene om Jesus Kristus.


PRAKSIS

BOKHYLLA

En «selfmade» leder TEKST OG FOTO DAVID ANDRÉ ØSTBY (david@lederskap.no)

Tv-pastor Egil Svartdahl (55) fikk en aha-opplevelse da han forsto at ledelse kunne læres. – Er du storforbruker av ledelseslitteratur? – For meg går det i faser. Det er situasjonsbestemt og behovsbegrunnet. Ofte handler det om et behov i meg og rundt meg, som da jeg var pastor. Som en ufaglært predikant som plutselig fikk lederansvar, ble selvstudium veien å gå. Jeg har forsøkt å lete opp bøker som kan gi meg gode verktøy, og sette ord på de behovene jeg opplever rundt meg.

– Hvilke andre kanaler bruker du for å få input? – Jeg leser lederartikler, som for eksempel i Lederskap. Dessuten har jeg blitt hjulpet av Lederskolen. Her har jeg opplevd å komme i et miljø som har bydd på gode samtaler. Dessuten har jeg selv undervist på Lederskolen, noe som har hjulpet meg til å sette ord på det jeg har tenkt og trodd, og ført til en større grad av bevissthet rundt mine egne lederegenskaper. – Hvor viktig tenker du det er at ledere leser lederlitteratur? – Jeg mener det er avgjørende. En leder som ikke tilegner seg kunnskap kan sammenlignes med en forkynner som ikke leser Bibelen. At vi tror vi har forstått og skjønt alt er bare dårskap. Jeg er en forkynner som på et tidspunkt fikk lederansvar, og har heldigvis de senere årene forstått at ledelse er et fag som kan læres. Uansett

EGILS TOPP 3: hvilken jobb man begynner i, trenger man opplæring og utrustning. Lederlitteratur hjelper meg til å ikke bare lære av mine egne feil, men også lære av andres suksess. Det er mye mer motiverende! – Hvordan er din erfaring med å omsette lederlitteratur i praksis? – Det må du nesten spørre omgivelsene mine om. Jeg tror det handler om summen av alt. Hvor mange timer husker jeg fra skolen? Det eneste jeg vet er at jeg kan snakke norsk og jeg kan stave ord. Jeg husker kanskje ikke mattelæreren engang, men jeg vet at jeg kan regne. Kunnskap og litteratur gir oss en input som resulterer i realkompetanse som former meg til den jeg er og preger hvordan jeg tenker. Summen fører til handlinger og holdninger. – Om du skulle skrevet en bok om ledelse, hvilken tittel skulle den hatt? – «Hjelp, jeg leder!» Den tittelen får folk oppfatte som de vil.

1. Målrettet menighet, Rick Warren (Hermon forlag) Denne boken ga meg god hjelp til å forså hva en menighet er, både dens hensikt og formål. Boken forenkler uten å gjøre det flatt og naivt. For meg var dette en viktig bok i en fase da jeg skulle inn i et nytt lederansvar i Filadelfia, Oslo. 2. Modig lederskap, Bill Hybels (Luther forlag) Denne boken var skjellsettende for meg. Hybels er selv pastor og menighetsleder og har ledelse som sin fremste nådegave. Erfaringene, kunn-skapen og hans faglige og åndelig innsikt er veldig god. 3. De 21 uunnværlige egenskaper hos en leder, John Maxwell (Hermon forlag) Maxwells bøker formidler viktige prinsipper på en god og forståelig måte. Bøkene byr på knagger for tankene, og prinsippene er lett anvendelige i liv og tjeneste. Man kan jo lure på hvorfor han lander på akkurat 25 prinsipper, 21 egenskaper eller 17 lover, men Maxwell er et fyrtårn i lederskapslitteratur.

23 | LEDERSKAP

– Søker du aktivt etter ny litteratur om lederskap? – For meg handler det om å plukke opp litt underveis. Jeg er ikke bare opptatt av ytre verktøy, men også av lederens indre utvikling. Per Arne Dahl og Karsten Isachsen har skrevet mange gode bøker som har gitt meg input av en mer terapeutisk karakter.


VERKTØYKASSA

Kjærlighet på barnas premisser «Mamma, mamma!» Thea smeller igjen ytterdøra og stormer inn til foreldrene som sitter i stua; «Se hva jeg har fått på klubben!». Pappa kikker over avisen og mamma skrur av tv-en. Thea viser stolt fram et lite rødt papphjerte hvor det står «Lederne på Kidz liker deg!» Mamma smiler og studerer det lille papphjertet mens pappa dykker tilbake til avisa.

24 | LEDERSKAP

TEKST JARLE WALDEMAR (post@lederskap.no)

Jarle Waldemar er barneevangelist og reiser rundt i landet og forkynner evangeliet gjennom sang, musikk, kreativ preken, drama og trylling. Han er redaktør for Barneledermagasinet og Barnas Klubb. www.jarlewaldemar.no


INNOVASJON

Hvorfor blir enkelte barn overlykkelige for å få et lite papphjerte, mens andre bare ville ha slengt det fra seg som om det skulle være verdiløst? Alle mennesker har forskjellige måter å uttrykke og oppleve kjærlighet på. Gary Chapman peker nettopp på dette i sin bestselger «Kjærlighetens fem språk» og «Glade og trygge barn». I bøkene skisserer han fem ulike måter vi viser hverandre kjærlighet på: anerkjennende ord, kvalitetstid, gaver, tjenester og berøring. Chapman sier at alle har disse fem kjærlighetsspråkene, men vi har ett eller to språk som er sterke enn de andre. Han kaller det for vårt primære kjærlighetsspråk. Videre skriver han at barn under 12 år varierer fra tid til annen i sine primære språk. Man gir naturligvis av det språket som er mest viktig for en selv, men ved å finne den andres primære språk kan kjærligheten nå lengre inn. Jeg tror at vi kan bruke disse tankene inn i vårt barnearbeid. Du som leder kan bevisst benytte deg av alle de fem ulike kjærlighetsspråkene i samvær med barna. Vi som ledere ønsker å la barna komme nærmere Jesus. Dersom barna får tilfredsstilt sitt grunnleggende behov for kjærlighet vil de ønske å komme på barnesamlingene våre for å få fylt opp tanken. Jeg hørte om en gutt som ikke tilhørte menigheten, men som stadig kom på barnesamlingene. Som voksen ble han en kristen og noen spurte han hva som var grunnen. Da fortalte han at lederen for barnearbeidet la hånden på hodet til alle barna når de skulle forlate samlingen og sa: «Må Gud velsigne deg!» Denne berøringen betydde noe helt spesielt for gutten. Vi ønsker at barna skal blitt tatt på alvor og at de skal føle at de er elsket. Derfor

«Vi ønsker at barna skal blitt tatt på alvor og at de skal føle at de er elsket. » vil jeg oppfordre deg som barneleder til å snakke med dine medledere om viktigheten av å gi kjærlighet. For noen, slik som Thea, betyr det mye å få noe, mens for andre er det gode ord eller en enkel berøring som når inn til hjertet. Bli derfor mer bevisst på hva du som leder sender ut av kjærlighet til barna. Viser du kun kjærlighet slik du ville ha følt deg elsket, eller klarer du å nå inn til de barna som har et annet kjælighetsspråk enn ditt eget?

Ord. Når du gir anerkjennende ord til mennesker rundt deg, vil det skape tro på dem selv, glede, åpenhet og frimodighet. Vær sjenerøs med gode ord. Du kan for eksempel si: «Jeg blir veldig glad når du kommer!», «Du smiler bestandig!», «Så vakker kjole du har på deg!», «Jeg blir glad når du trøster vennene dine!», «Så flink du er til å tegne!» Vær konkret med hvert enkelt barn og la barna merke at du virkelig mener det du sier. For noen barn betyr dette mer enn du aner.

Tid. Det er viktig å kunne sette seg ned på huk, komme på samme «nivå» og snakke med barna. Vær tilgjengelig for barna både rett før og rett etter samling. Ikke bruk denne tiden til rydding og organisering. Snakk med barna, spør dem hvordan de har det. La dem fortelle noe av det de har opp-levd siden sist. Bli kjent med hva de liker, hva som rører seg, hvordan hverdagen er, hvordan skole og fritid er. Hva hører de på? Hva ser de på? Lytt med både ørene, øynene og hjertet.

Gaver. Det viktigste er ikke alltid hvor stor eller flott gaven er. Du kan gi et fint klistremerke eller dele ut en lapp der det står noe koselig. Hva med å gi barna en liten godteting når samlingen er over? Du kan gi barna en premie de gangene de er ekstra flinke til å følge med på bibelhistorien. Her er det bare fantasien som setter grenser. Men det å kunne gi barna noe konkret, noe de kan ta og holde på eller vise frem til andre, skaper vennskap og relasjon.

Tjenester. Hva med å bruk litt ekstra tid på å hjelpe barna med å finne frem eller ta på jakken? De fleste klarer det utmerket selv, men det å være til hjelp og glede for andre er viktig. Du kan åpne døra, hente noe de trenger eller hjelpe til med å knyte skoene. Vi skal ikke bli slaver som hindrer dem i å lære selvstendighet. Men å gjøre en tjeneste for andre som kanskje ikke er forventet, skaper relasjoner. Du viser at du bryr deg og ønsker å hjelpe.

Berøring. Berøring er viktig og nødvendig. Gi barna et klapp på skulderen, håndhils, «give me five», en velsignelse på hodet eller en klem i det offentlige rom. Det skaper tillit og relasjon. I en overseksualisert verden er det allikevel viktig å være bevisst og nøye, spesielt for oss menn. Ha alltid andre mennesker rundt deg når du er sammen med barna, slik at du ikke havner i en situasjon der du blir stilt til rette for noe du ikke har gjort.

Min drøm. Min drøm er at barna møter ledere som øser godhet og kjærlighet til alle mennesker. Paulus sier i Filipperbrevet 4: «La alle mennesker merke at dere er vennlige!»

25 | LEDERSKAP

VERKTØYKASSA


INNOVASJON

KOMMENTAR

I nye spor Stabilitet som hindring eller mulighet

26 | LEDERSKAP

TEKST THOMAS HOHOLM (post@lederskap.no)

Thomas Hoholm er forsker ved Handelshøyskolen BI og Høyskole for Ledelse og Teologi. Han er opptatt av nyskaping både i menigheter og i bedrifter.


INNOVASJON

Hva om du startet hver morgen når du våknet med følgende spørsmål: Hva i alle dager skal jeg gjøre i dag? Gå på jobb igjen? Og dersom du faktisk gikk på jobben, hva om du spurte deg selv hver dag: Hva skal jeg gjøre i dag? Surfe på nettet? Fortsette opp-gavene fra i går? Starte noe nytt? Om du slutter å forholde deg til alle forventningene fra andre mennesker, enten det er kolleger, venner, banken, naboen, myndigheter eller familien, hva ville skjedd da? Eller om du sluttet å forholde deg til alle maskinene du har satt i gang? Da ville du snart funnet ut hvor avhengig du er av din historie, hvordan tidligere hendelser både begrenser deg og gjør nye handlinger mulig. Du kan rett og slett ikke kutte alle bånd, for da ville du blitt handlingslammet. Forventninger, begrensninger og muligheter er laget av tidligere hendelser hvor du, sammen med andre, har investert din tid og dine ressurser. I faglitteraturen kalles dette «stiavhengighet» (path dependence), og begrepet brukes ofte for å forklare hvorfor organisasjoner ikke alltid er frie til å gjøre hva de vil.

oppmerksomhet mot muligheter for avvik (mindful deviation) fra den gamle stien. Ved slike oppmerksomme avvik kan man oppdage nye muligheter, som kan føre til at nye ting kan oppstå. Dette nye kan vokse fram og bli levedyktig gjennom utforskning, argumentasjon, demonstrasjon og allianser. Jeg liker dette konseptet. Oppmerksomt avvik. At vi ikke glemmer hvordan vi er formet av vår historie og våre relasjoner, men at vi likevel kan påvirke og endre vår framtid. Kreativitet, engasjement, kanskje til og med opprør blir sterke drivkrefter for endring og nyskaping.

«What goes up... must come down.

Stitråkking. Men hvordan skapes slike

Spinning wheel got to go 'round...» Den tøffe låta av bandet Blood, Sweat & Tears minner meg om hvordan vi ser på verden. Kristne verdensbilder, økonomiske verdensbilder og kreative verdensbilder. Rasjonelle verdensbilder og fantasi. Min enkle observasjon er følgende: Noen mennesker ser verden som ganske stabil og fast. Det er som det er. Verden er et forutsigbart hjul som spinner rundt sin egen akse. De bruker sine liv på å oppnå posis-

stier? Kan vi påvirke vår egen framtid? Stiavhengighetsteorien sier ikke noe om dette, det er mest snakk om tilfeldigheter. Men Peter Karnøe og Raghu Garud har utfordret teorien med et nytt begrep: Stitråkking (path creation). De sier at tråkking av nye stier skjer ved at mennesker retter sin

joner og goder i konkurranse med andre likesinnede. Når en kollega på jobben har fått interessante oppgaver eller anerkjennelse for sine prestasjoner, så utløser dette lyst til å oppnå det samme, kanskje til og med misunnelse. Problemet deres er et konkurranseorientert verdensbilde hvor

«Om du slutter å forholde deg til alle forventningene fra andre mennesker, enten det er kolleger, venner, banken, naboen, myndigheter eller familien, hva ville skjedd da?»

alt egentlig er en kamp om begrensede ressurser. I samme kategori finner vi også mennesker som frykter konkurranse, som har funnet sin trygge plass og som helst ser at verden ser likedan ut i morgen som den gjorde i dag. Men for all del, vi trenger stabilitet, også for å finne fotfeste for endring.

Ulike syn. Andre mennesker ser verden annerledes. De ser mennesket som kreative skapninger, som alltid kan finne nye muligheter for å skape. I så fall vil det være mye mer interessant å unngå konkurranse, og heller gå dit ingen andre har gått før dem. Dersom noen gjør noe bra betyr det bare at de kan ta tak i andre ting. Være åpen for nye utfordringer, være den første til å utforske nye muligheter. Da blir fantasi og oppmerksomme avvik startpunktet for å skape noe nytt. Utnytte ledig kapasitet og evner til å skape nye stier, og dermed skape verden litt annerledes. Det finnes alltid viktige og morsomme ting som bør gjøres for den som er villig til å se etter mulighetene (i stedet for å overvåke naboen).

27 | LEDERSKAP

KOMMENTAR


INNOVASJON

GRÜNDER

Stayeren Hva har Lillehammer, Hamar, Gjøvik og Valdres til felles? Svar: De har alle en Livets Senter-menighet, gründet av Ingar Jensen. TEKST ANDREAS HASSELØY (andreas@lederskap.no)

– Har det blitt som du har tenkt? – Både ja og nei, sier menighetsgründer og pastor Ingar Jensen. – Til og begynne med så jeg bare for meg menigheten her på Lillehammer. Vi startet i utgangspunktet bare en husgruppe, hvor menighetsløse kristne trivdes. Og nå er vi blitt til fire menigheter, forteller han.

28 | LEDERSKAP

– Hvilke egenskaper er viktige å ha for å ta noe fra drøm til virkelighet? – Som menighetsplanter må man vite at Gud står bak. Dessuten må man ha gode folk med seg. Forberedelser er viktig, men man skal heller ikke vente i all evighet. Noen ber i tyve år og kommer aldri i gang. Man må ta initiativ selv – våge å stikke hodet fram i det offentlige rom, og si: «Her er vi.» Har du gjort et forberedende grunnarbeid, tåler du en støyt, sier Ingar.

Viktige kombinasjoner. Gründer er ikke det ordet han bruker mest om seg selv, men han skal være enig i at det minner

mistenkelig mye om hva han gjør. – Jeg er menighetsplanter, eller gründer om du vil, men jeg er også pastor. Jeg er en som bryter vei, men også en som tar seg av flokken, forklarer han. Han ser mange paralleller mellom de som gründer kirker og de som gründer firmaer. – Gründere er ofte ikke de med mest utdannelse. Flertallet av vellykkede gründere har ikke gymnaset engang, men de må ha teft til å starte ting til rett tid. Man må også ha teft til å plukke med seg medarbeidere med de rette gavene, trene dem opp og sette dem i sving. Kombinasjonen å lede og etablere er viktig. Noen tar vågale skritt, men klarer ikke å etablere seg, sier

setning til en fotballklubb eller firma. Djevelen tar enhver menighetsplanting på alvor og reiser seg mot den, enten pastoren er kalt eller ikke. Når det stormer litt, trenger man å kunne falle tilbake på hva Gud en gang sa, sier han. For det er klart det har blåst litt. Første året med Livets Senter på Lillehammer var Ingar veldig frustrert fordi menigheten ikke vokste. Da lærte han en lekse. – En dag jeg var i bønn, ble jeg minnet på at Bibelen sier at det er Gud som står for veksten. Siden har jeg vært bevisst på at hvis jeg gjør min jobb, gjør Gud sin. Hvis jeg fokuserer på å utvikle tjenesten og hjelpe andre til å trives og vokse, uten å ha

Ingar.

fokus på veksten, så vil veksten bli en frukt. Den er det nemlig Gud som står for.

Når det stormer. Ingar mener likevel det er en vesentlig forskjell mellom gründere i kristen og verdslig sammenheng. – En pastor må være kalt av Gud. Menigheter møter åndelig motstand, i mot-

Visjonen vokser. Visjonen har vokst med mannen. Nå drømmer Ingar om 15 menigheter i Hedmark og Oppland. – Dette kommer til å koste tid og hardt


INNOVASJON

GRÜNDER

Visjonær: Ingar Jensen drømmer om 15 menigheter i Hedmark og Oppland.

arbeid. Jeg har sett andre forsvinne like fort som de kom. Det som bygges med Guds kvalitet tåler en støyt. Jeg fortsetter å gjøre det jeg vet er rett, selv om det skulle blåse litt rundt oss til tider. – Hva har vært mest utfordrende? – Det vanskeligste er å bygge et miljø preget av Kristi sinnelag. Vi lever i en stresset tidsepoke, der folk har lite tid til hverandre. Samtidig er menigheten ment å være et hjem for alle, uten klikker og partier. Mitt ønske er først og fremst at folk skal trives og føle seg elsket slik de er. Og når folk er klare for det, kan de komme i rett funksjon. Menighetsvekst går så mye lettere når folk gjør det de trives med og har

Når ting stagnerer, prøver han å finne proppen i systemet. Han har også blitt flinkere til å lytte til medarbeiderne. – I såkalte trosmenigheter svingte pendelen fra demokrati til altfor sterke ledere. Jeg tror på å lytte til kritikk og ikke være truet av andres styrker. På den måten blir menigheten mer allsidig og sunn. Vi bør ta folk på alvor, og det skal være lov til å gi uttrykk for sine synspunkter. Samtidig har vi en klar visjon og retningslinjer. Når medarbeidere kjenner til hviken ramme vi jobber innenfor, ønsker vi å gi dem frihet innenfor rammen, sier Ingar Jensen.

«Som menighetsplanter må man vite at Gud står bak. Dessuten må man ha gode folk med seg.»

GRÜNDEREN skal fremme nyskapning, kreativitet og djervhet. I hver utgave løfter vi fram en gründer eller gründervirksomhet – til inspirasjon og motivasjon.

29 | LEDERSKAP

gaver til, sier han.


Hadde den lidende kirke fått like mye oppmerksomhet som minaretforbudet, hadde vi vært langt på vei. Side 6

A-POSTABONNEMENT

Korsets Seier

UKE 49  2009  ÅRGANG 106

Jesus i storformat Norges dyreste spillefilm kan bli en film om Jesus. Side 12 og 13

Elisabeth Widmer gjør plate-comeback etter 18 år. Samtalen side 4 og 5

ks på

«Du må starte med å blande bønnene med tillit.»

«Engler er absolutt til stede i vår hverdag.»

Colin Dye side 14 og 15

Innsikt side 8 og 9

apir p g o nett

k!

sa e m m a r av s

e to sid

Nyhetsbildet skifter fort. Minuttene og sekundene teller i kappløpet om de ferskeste nyhetene. Som ukesmagasin kan ikke KS være først og størst på nyheter. Derfor tilbyr vi deg KS i to formater – på papir og nett. ks på papir er en ukentlig vitamininnsprøytning for troen, tanken og livet, gjennom dybdeintervjuer, kommentarer, reportasjer og temasaker. ks på nett er en daglig oppdatert nyhetsside med det meste og det beste fra norsk og utenlandsk kristenliv. Ønsker du det fulle bildet av hva KS formidler, bør du følge med både på papir og nett. To sider av samme sak!

www.k-s.no


DYPDYKK

UNDERVISNING

Gjøre strukturen flat? – Led heller riktig! Begrepet «tjenende lederskap» er misforstått av mange…

TEKST SCOTT WILSON (post@lederskap.no)

ske grunner til hvorfor flate strukturer ikke fungerer.

strukturen flat». Temaet reflekteres gjennom mange ulike konsepter inkludert «de-layering», «downsizing» and «rightsizing». Ideen støttes av en kultur av like rettigheter og like stemmer, noe som definitivt ikke er et Guds rike-kultur. Det finnes en rekke bibel-

tjenere og arbeidere. For det tredje kalles menigheten en bygning. «Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel, og gjennom ham

Et kongerike. For det første erklærer Skriften at Guds menighet er en kropp, og ingen kropp er flat. Den har hierarki, design, orden og struktur. En kropp uten dette har ingen form. Å gjøre kroppen flat er ikke en bibelsk idé. For det andre konstaterer Skriften stadig at menigheten er en del av Guds rike. Den er faktisk et uttrykk av Guds rike. Legg merke til at ideen om et kongerike ikke er bygget på en flat idé, men det har en konge,

blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.» (Efeserbrevet 2,20-22) Dette viser tydelig design, struktur og substans. Ingen «flathet» her!

Ledermodeller. «Flatere er bedre»skolen følger et morsomt men feil spor. Hvis det følges vil det undergrave konteksten og livet i en voksende menighet. Ut ifra mine erfaringer og reiser, viser det seg at «den flate modellen» promoteres av kulturer som kommer fra utsiden av menigheten, slike som demokrati, lik stemme og menneskerettigheter. Alle disse er viktige og del av en fungerende forsamling, men hvis målet er at informasjon og kommunikasjon skal spres, da finnes det en bedre vei. Å kaste hierarki og struktur ut av vinduet er uviselig, spesielt når alternative metoder for å gi retning og koordinasjon

31 | LEDERSKAP

Enkelte mennesker mener at alt snakk om lederskap er frastøtende, ja nærmest skremmende. De vil ha alt flatt. Når vi diskuterer lederstiler, spesielt i Skandinavia, er hierarki ut og flat struktur inn. Det finnes en bred overbevisning om at jo flatere desto bedre. Bøker, artikler og seminarer snakker stadig om dette, og historie etter historie fortelles om hvordan produktiviteten, kvaliteten, moralen, kommunikasjonen og menneskene ble bedre ved at organisasjonen fikk en flatere struktur. Guds menighet har på samme måte vært opptatt av å «jevne ting ut» eller «gjøre


DYPDYKK

UNDERVISNING

DYPDYKK

«Det finnes ingenting som er verre enn å gå rundt sammen med en pastor som har nøkler til hver dør i menighetslokalet, er sistemann som forlater bygget fordi han må skru av lyset, tømmer søpla, for så å forsøke og overbevise meg om at han er en tjenende leder.» ikke enda er ordentlig utviklet. Hierarki og struktur kan hjelpe ledere til å oppnå mer, og fortere. Men det finnes en lederskapsmodell som tillater en menighet å bevare hierarki, samtidig som det ledes på en måte som tjener mennesker på en god måte – «tjenende lederskap»-modellen. Mye er sagt om denne ledermodellen, spesielt i menigheten. Og etter min mening, trenger det meste av dette evaluering. Menigheten trenger virkelig å undersøke sin forståelse av hvordan mennesker vokser som tjenende ledere og den modellen som blir tilbudt dem.

mer autonome og blir det mer sannsynlig at de selv vil bli tjenere?» Dette er mesteren og grunnleggeren av denne ideen som snakker, og hans definisjon er ganske enkelt vidunderlig. Mange kristne tar feil av tjenende lederskap og selvutslettelse. Hvis du også legger til den skandinaviske janteloven, treffer denne typen lederskap en vegg av falsk ydmykhet, inkompetanse og endeløs rettferdiggjøring. Og enda verre, det skapes ledere (og etterfølgere) som feilaktig tror at tjenende lederskap betyr at man gjør alt for alle, som fører til at man brenner seg ut ved å gjøre trivielle oppgaver som andre kunne utført bedre.

ledere motiveres ikke av hva de kan få ut av sine posisjoner, men av hva deres roller som ledere tillater dem å gi til andre (innenfor organisasjonen eller i samfunnet

Vaske føtter. Noen blander begrepet «tjener» med det å gjøre trivielle oppgaver. Vanligvis har dette sitt utgangspunkt i dårlige instruksjoner eller læring, eller mangel

identitet. Det var ikke svakhet som presset ham til å være en tjener. Snarere kom hans ofring av seg selv ut ifra dette sterke selvbildet.» Ydmykhet er essensielt i alle lederstiler, men svakt, identitetsløst og mykt lederskap er ikke ydmykhet eller tjenende lederskap. Det krever stor styrke for å være en ekte tjenende leder. Ford belyser også poenget med fotvasking på en god måte. Det hadde sitt utgangspunkt i at Jesus visste hvor han kom fra og hvor han var på vei hen. Min erfaring av tjenende lederskap i menigheten har veldig lite å gjøre med disse ideene. Fotvasking snakkes ofte om som en klassisk rolle for en tjenende leder, og enkelte praktiserer det faktisk som en ydmykende prosess. Disse menneskene er sprø. Kulturelt sett, har det å bokstavelig talt vaske føtter ingen relevans i dag. På Jesu tid

som helhet)». Det var i 1970 at Robert K. Greenleaf inn-førte begrepet «Tjenende Leder». I beskrivelsen av hvordan en slik person gjenkjennes, sa han: «Den beste testen er: Vokser de som tjenes som mennesker? Blir de, mens de tjenes, sunnere, visere, friere,

på identitet. Ford forteller dette på en god måte: «Kanskje jeg skulle peke på hva tjenende lederskap ikke er. Det er ikke å gi opp vår egen person. I historien om fotvaskingen, visste Jesus «han var utgått fra Gud og gikk til Gud.» (Joh 13,3) Han opererte ut ifra en følelse av å være dypt trygg på sin

gikk folk på støvete veier. Når de ankom et hus ville tjeneren vaske støvet av gjestenes føtter. Det var en obligatorisk praksis og på ingen måte uvanlig – sett bort ifra at det i dette tilfellet var Jesus som gjorde det. Det tilsvarende i dag ville være å vaske noens bil.

32 | LEDERSKAP

Definisjon. Northouse sier: «Tjenende


DYPDYKK

UNDERVISNING

Misforstått. Det finnes ingenting som

målet. Greenleaf (husk, han innførte begrepet), gir fem klare retningslinjer for sant tjenende lederskap. Testen på om man er en tjenende leder er enkel, sier han.

Sjekkliste. For det første: Vokser mennesker? Folk må vokse, og tjenende ledere

«Når en tjenende leder gjør jobben sin bra er etterfølgerne glade og sunne, de lærer langs reisen og vil yte mer.»

33 | LEDERSKAP

er verre enn å gå rundt sammen med en pastor som har nøkler til hver dør i menighetslokalet, er sistemann som forlater bygget fordi han må skru av lyset, tømmer søpla, for så å forsøke og overbevise meg om at han er en tjenende leder. Sånne folk har misforstått poenget, og i de fleste tilfeller har de mye stolthet tilknyttet denne måten å lede på. De ligner slaver, og har misforstått hjertet i hva sant tjenende lederskap er. Det er en form for ekstremisme som ikke holder vann, og de hindrer andre fra å lære og vokse. Tjenende lederskap er basert på en dedikert forståelse av hvem du er, hva du har, og enda mer viktig, hvor du er på vei. – Heter ikke det visjon? Visjon er essensielt i tjenende lederskap. Folk må oppleve at lederskapet setter tydelig retning, slik at de i sin tur kan tjene og hjelpe lederne å nå


DYPDYKK

UNDERVISNING

DYPDYKK

KILDELISTE Northhouse, P. G Leadership, Theory and Practice. Sage Publications, London. 1997. Side 241 Greenleaf, R. K (edited by Spears, L. C) The Power of Servant Leadership. Berrett-Koehler Publishers, San Francisco, USA. 1998. Ford, L. Transforming Leadership: Jesus Way of Creating Vision, Shaping Values & Empowering Change. InterVarsity Press, USA. 1993.

34 | LEDERSKAP

gjør dette til en prioritering i alt de gjør. Noen ganger gjør en tjenende leder ingenting, og overlater ting til andre slik at de kan vokse. Barn lærer og utvikler seg på denne måten, og det samme gjelder frivillige medarbeidere og stab. Noen ledere trenger å bli borte en stund slik at de man tjener kan vokse. Målet til en tjenende leder er å ikke gjøre noen ting, bortsett fra de prioriteringer som er blitt dem gitt gjennom visjonen. Dette er hvordan Jesus fikk sine disipler til å vokse. Til syvende og sist, overlot han det som skulle gjøres til dem. Han gav dem nøklene og ba dem åpne dørene, slik at de som ville følge etter kunne lære å gjøre det samme. For det andre: Blir folk sunnere? Dette dekker alle områder av etterfølgerens liv og er ikke begrenset til en skjult åndelig dimensjon. Når en tjenende leder gjør jobben sin bra er etterfølgerne glade og sunne,

de lærer langs reisen og vil yte mer. Ledere som ikke får dette til har syke etterfølgere. De lederne jeg ser som forsøker å modellere tjenende lederskap på en feil måte ved å gjøre alt selv, er vanligvis de med de mest usunne etterfølgerne. Det fungerer bare ikke. For det tredje: Blir folk visere? Visdom er nøkkelen til å bygge et solid hus (les: kirke). Visdom kommer fra anvendt kunnskap og erfaring, men også fra å se på andre ledere og gode rollemodeller. Dette er ofte så undervurdert at ledere svikter sine etterfølgere kraftig. Tjenende ledere hjelper sine etterfølgere inn i sann visdom, og hjelper dem til å bli smartere og bedre utrustet. For det fjerde: Blir folk mer autonome? Autonomi er egenskapen til å kunne styre på egenhånd. Tjenende ledere vil faktisk at deres etterfølgere skal utvikle seg og ta egne beslutninger. Autonomi betyr at de

Dr. Scott Wilson er president i Eurloead.net, direktør i ICLM, samt forfatter og coach. Artikkelen er hentet fra boken hans: «The G Factor – Building the church through vision, values, goals and strategy», som kommer på markedet i april 2010.

ikke er avhengig av lederen for å dekke alle sine behov. For det femte: Blir etterfølgerne selv tjenende ledere? Hvis de blir det, er sirkelen sluttet, slik det skal være. En god måte å finne ut av om du er en tjenende ledere, er ved å se på dine etterfølgere. Har de vokst, blitt sunnere, visere og mer selvstendige på noen områder?

«Det krever stor styrke for å være en ekte tjenende leder.»


Menighetsnettsted Alltid enkelt Alltid oppdatert For menigheter

Er du lei av at kalenderen aldri stemmer? av at nettskjemaet aldri fungerer? løsninger som er sa tungvinte at andre ma oppdatere nettstedet for deg?

Pene og oppdaterte nettsider for din menighet

Spar 1.000,www.churchwall.com/lederskap/

"Systemet er enkelt å bruke og anbefales på det varmeste"

"Veldig bra kundestøtte, enkelt i bruk og med stor fleksibilitet"

Håkon Skaug Leder i menigheten Mosaic i Oslo

Morten Hansen Hunstad Sokneprest i Den norske kirke i Hole

www.mosaic.no

www.hole.kirken.no

Churchwall er i bruk på alle kontinenter og finnes på mange språk. Her hjemme brukes systemet allerede av mange titalls menigheter fra Den norske kirke, Normisjon, Pinsebevegelsen, Misjonsforbundet, DFEF m.m.

www.churchwall.com

35 | LEDERSKAP

Ga til www.churchwall.com/lederskap innen 15. april og registrer din interesse helt uforpliktende. Da sparer du 1.000,- + mva for din menighet, bedrift, organisasjon ved oppsett av nye nettsider. Denne rabatten kan ikke brukes sammen med evt andre rabatter eller kampanjer.


NYTT, STØRRE OG BEDRE!

Ja, jeg ønsker å tegne abonnement (sett kryss): 2 år: 325 NOK

1 år: 198 NOK

Likte du det du leste? Hvis du fortsatt vil ha magasinet i postkassen, bestill på lederskap.no, send inn denne slippen eller ring oss på +47 22 31 03 60.

NAVN:

ADR:

POSTNR / -STED:

TLF / MOB:

Til KS Publikasjoner AS Svarsending 3031 0092 Oslo

E-POST:

Lederskolen i Haugesund

PLAN LEGG HØST EN NÅ! Fra høsten 2010:

• OSLO • ÅLESUND • SARPSBORG • HAUGESUND • LILLEHAMMER

INVESTER I DIN EGEN OG ANDRES UTVIKLING! Mer info finner du på

– gjør det lettere å lede bedre

www.lederskolen.no

e: post@lederskolen.no t: +47 90155434


Lederskap #1 2010