Noen tanker om problemer og løsninger. Jeg kan ikke si det var all verdens jeg visste om Brasil før jeg kom hit for noen uker siden, men mine triste anelser om den politiske, økonomiske og sosiale situasjonen har dessverre vist seg å stemme godt overens med virkeligheten. Og den har i absolutt hovedsak bekreftet mine tanker om de mulige løsninger. Jeg skulle gjerne preket en lykkelig fredens vei til friheten, men jeg lever i en realitet som ikke aksepterer at mine idealer og uendelig dype ønsker om en rettferdig, menneskekjærlig, barmhjertig, pasifistisk og fri verden blir satt direkte ut i livet. Jeg lever ikke bare i min egen koselige verden, jeg er en del av en alvorlig og voldelig realitet. Mellom mitt sinns idealer, og virkeliggjørelsen av disse, har man dagens brutale og forkrøplede realitet som forandrer måtene jeg må arbeide på for å nå målet. Verktøyene man bruker må bygge på en jordnær analyse av de virkelige tingenes tilstand for å fungere på virkeligheten, selv om disse ikke stemmer overens med ens ideelle ønsker. Vi ble skapt i en verden som var et paradis for mennesket, og av det har vi gjort et slaktehus. Dette er en realitet man må ta i betraktning når man behandler metoder for frigjøring. Det brasilianske folkets historie har, i likhet med resten av Amerika, hele tiden ligget i hendene på kolonialismen og imperialismen. Det er ikke spesielt rart at de kapitalistiske staters utdanningsinstitusjoner og borgerskapets medier konsekvent ikke vil gi oss informasjon om deres egen grusomme fortid, eller den håpløse og despotiske situasjonen de har skapt i Latin-Amerika i dag. Men man må likevel se i øynene at det ikke er mangelen på kunnskapen om det gale som er problemet, men den bevisste uvirksomheten. Man forholder seg til denne ekstreme bestialitet med en likegyldighet og apati som egner seg best på et galehus. For å få bukt med denne ødeleggende passiviteten kunne man ta en prat med ens besteforeldre og forhøre seg litt om hvordan det føles å bli fratatt all selvbestemmelsesrett, bli torturert, fengslet, voldtatt, se ditt land plyndres for ressurser og venner drept for politiske meninger under nazistenes okkupasjon av vårt eget land. Det er fristende å si som en afrikansk karakter i Bjørneboes bok “Frihetens øyeblikk”: ”Jeg forstår ikke hvorfor dere er så ufattelig opptatt av denne Hitler! Den eneste forskjellen på Hitler og de andre av mennene deres var at han forsøkte det samme innenfor Europas egne grenser som den hvite mann alltid har gjort utenfor. Vi afrikanere er på ingen måte noe overasket over han. Dere har selv gjort dette mot oss i hundrevis av år, han er intet nytt. Dere burde være ham takknemlige, for dere har i det minste lært noe av ham, eller kunne ha lært noe av ham.” Her i Amerika har man omtrentlig 500 års fartstid med europeisk/nord-amerikansk kolonialisme/imperialisme og fascisme/kapitalisme, som begynte i 1492 da Columbus med sin morderbande først trådde i land og erklærte at kontinentet nå tilhørte
30