My Horse Life 2013

W

Hester

W

mote

Han fører tradisjonene videre – møt Marcus Nowotny fra Den Spanske RideSkolen

London Juleshopping i

Tid for ULL! Stein Endresen:

Derfor rir jeg

Julegavetips No4 2013

W

bolig

My horse life

N4 o 2013

Møt Europamester Veronica Wincent Et muggent problem

tale i g i d s e g r o N n! i s a g a m e t s e h 1

My horse life

Leder side 5 Han fører tradisjonen videre side 6 Juleshopping i London side 14 Veronica vant EM side 20 Juleønsker side 24 Redaksjonens favoritter side 26 Cosy Christmas side 32 No4 Jul i stallen side 36 Ta knekken på kaloriene – i stallen side 40 Seminar for oppdrettere og ryttere side 44 Tid for ull side 46 En duft av jul side 48 Derfor rir jeg – Stein Endresen side 50 Et muggent problem side 56 Pisk gir flere feil side 58 Julekaker: Sjokoladesnitt side 62

W

innhold

46

2013

W 58 2

No4 2013

My horse life

W 40

W 20

W 62

W 24

W W 6

W 50

14

No4 2013

3

COOL Christmas

Hippi Grace

Hippi Grace NORWAY

Hippi Grace

Hippi Grace NORWAY

My horse life

Gledelig jul

No4 2013

Klare for et nytt år – igjen Nå har snart kalenderen rundet alle de 365 dagene – igjen. Jule­ stemningen har senket seg stort sett over det ganske land, det er jul i alle kanaler nå. Julen er en viktig høytid, man trenger slike knagger i løpet av disse hektiske 365 dagene som et år består av. En knagg der tradisjo­ nene henger godt – et ankerpunkt i travle hverdager. At julen betyr mye for oss, uansett hva vi ellers måtte påstå, kommer vel ganske tydelig til syne at de fleste av oss gir hesten en gulrot eller to ekstra, eller i hvert fall ønsker også den god jul. Det er godt å gi noe ekstra en gang i året og det er godt at julen kommer om igjen og om igjen og om igjen..

Men at julen er her gjør ikke akkurat dagene mindre hektiske. Det gjelder å henge med i svingene, og hestene skal jo ha sitt uansett hva kalenderen viser. I dette nummeret av My Hor­ se Life får du noen juletips, noen kjappe og noen mindre kjappe, men kanskje desto mer terapeutiske når vi ellers er vant til å fyke fra det ene til det andre? Det er ingen dum ide å sette seg ned et sted og bli sittende der ganske lenge mens man skaper noe med hendene. Gode julegave­ tips får du også!

Selvsagt byr dette nummeret på mer enn jul. Vi er stolte over å bringe ut til dere et intervju med en av rytterne ved Den Spanske Ridesko­

len, Marcus Nowotny. Han har sine hesterøtter i en ekte hestefamilie, og konkurrerer også i dressur på famili­ ens oppdrett av varmblods ridehest i tillegg til sitt daglige arbeid ved det verdensberømte rideakademiet.

For oss kan det da synes at Marcus har et ben i flere leire – men som Marcus sier: Det er bare én klassisk dressur.

Les om Marcus, les hvorfor ulldek­ ken aldri går av moten, bli med på juleshopping i London, les hvordan du kan benytte stallen for å forbren­ ne noen av julens ekstra kalorier – blant annet!

Vi i My Horse Life ønsker deg god jul og et riktig godt nytt år!

Line Moen

No4 2013

5

My horse life

6

No4 2013

A v R e b e c c a Ba lle s t a d - M e n d e r

My horse life

Foto Line Moen

Han fører

tradisjonene videre

“

Det finnes bare ĂŠn klassisk ridning

No4 2013

7

My horse life

Hans hvite hingst danser under ham i strålene fra lysekronene i Vinterrideskolen i Wien.

Slik har hvite – og noen mørkebrune – lippizanerhingster i tjeneste for Den Spanske Ridekole danset under sine ryttere i over 400 år. 30 år unge Marcus Nowotny er en av 16 ryttere ved det legendariske akademiet.

-Mitt mål er å trene hestene basert på den klassiske dressuren jeg har lært av de dyktige sjefsberiderne ved den Spanske Rideskolen. Jeg ser på det som min plikt å føre videre våre tradisjoner her til de kommende generasjonene på samme måte som jeg selv har fått se og lære av mesterne, sier Marcus.

Klassisk kunst

Marcus har sin daglige arbeidsplass ved Rideskolen i Wien. Der er han med på å videreføre 440 år med stolthet og tradisjoner. Det begynte under renessansen, da det handlet om å gjenopplive kunst, vitenskap og klassisisme. Ethvert hoff med respekt for seg selv ønsket å sole seg i glansen av veldresserte hester og dyktige ryttere. Hester og dressur av dem var et uttrykk for kunst og også krig – de unge offiserene skulle innføres i ridning på ypperste nivå og hester skulle avles og trenes på beste måte, det var den østerrikiske keiserens ønske.

Hestene de tok i bruk for dette formålet stammet fra den iberiske halvøy. Disse hestene ble ansett som spesielt noble, ridbare, villige

8

og passende for klassisk ridekunst.

De hentet sin kunnskap i antikkens dressur og har siden bevart denne viten om klassisk ridning helt frem til i dag. Hestene er alle av rasen lippizaner, en etterkommer av de iberiske rasene fra 1600-tallet og dermed en miks av spanske, arabisk hester og berberhester. Lippizaneren har fått sitt navn fra den byen der keiseren plasserte sitt stutteri, Lipica.

Stutteriet er i den dag i dag statseid og ligger nå i Piber i Styria. Lippizzaneren representerer i dag Europas eldste kulturelle hesterase.

Viktige oppgaver

Den Spanske Rideskole holder til i et ridehus som mangler sidestykke – Winter Riding School ved Hofburg-palasset, tegnet og ført opp på midten av 1700-tallet på keiserlig ordre. Den Spanske Rideskole er i dag en av Wiens største turistattraksjoner med over 300 000 årlige besøkende. I tillegg reiser de jevnlig ut på turneer, i år gjestet de både Stockholm og Oslo – da under Kingsland Oslo Horse Show. Å tiltrekke seg turister er en viktig oppgave, men de overordnede

oppgavene er å sikre at lippizzaneren avles etter historiske tradisjoner og at de bevarer og fremmer den høye skole av klassisk hestekunnskap.

Det er det Marcus driver med.

Hest fra tidlige år

Marcus kan ennå betegnes som ung med sine 30 år. Likevel har han lang fartstid ved Den Spanske Rideskolen. Han har hatt tilhold der nest inntil halvparten av sitt liv. – Jeg søkte om å bli tatt opp da jeg var 16, det er den alderen man skal ha når man søker, forteller Marcus. Marcus kom inn – og har vært der siden.

Hester var en viktig del av Marcus’ liv før Den Spanske Rideskolen også. Hjemme ved deres gård i den lille landsbyen Baumgarten sør i Østerrike var det hester som gjaldt.

Hans far både kjørte og red hester.

– Så du kan si at jeg ble smittet av hestebasillen som ganske så ung.

Jeg begynte med ponnier, men gikk over til hest allerede da jeg var 10, sier Marcus som fikk lære alle sider ved hestehold å kjenne. – Vi gjorde alt selv, alt i stallen, tok inn høy og halm fra jordene. Jeg fikk tidlig lære hva det å holde på med hest innebar.

No4 2013

“

My horse life

Noen tror at klassisk dressur er en form for kostymeshow

“

Hvilket vi alle vet er mye hardt, herlig arbeid.

Konkurranserytter ved siden

I dag er det lippizanerne ved Den Spanske Rideskole som har Marcus’ hovedfokus, men han rir også privat hvis tiden tillater det. Sammen med sin familie eier han noen hester – og i fjor vant han bundeschampionatet i Østerrike i dressur på den 4-årige varmblodshingsten Solitaire Gold e.

Serrano Gold. Hingsten oppnådde blant annet 10 i galopp og 9 i ”dürchklässigkeit”.

Gode konkurranseresultater til tross, Marcus er ydmyk og understreker hva som er viktigst for ham. – Jeg liker å trene hester privat også, men det er Den Spanske Rideskole som er min førsteprioritet, understreker Marcus.

Ridningen lik uansett rase

Marcus har dermed bred erfaring med å ri både varmblods ridehest og lippizanere. For mange kan dette synes som å være ha en fot i to ulike verdener. Det er ikke Marcus enig i. – Mange lurer på hvilken forskjell

No4 2013

9

My horse life

“

Vi prøver å unngå å vise hester med spente, kunstige bevegelser.

10

No4 2013

“

det er å trene en varmblods ridehest og en lippizaner. For å si det kort og greit, fra mitt perspektiv som en utøver av klassisk dressur ved Den Spanske Rideskolen – det er ingen forskjell. Det er selvfølgelig rasemessige forskjeller mellom disse hestene. Temperament, innstilling til arbeid og forskjeller når det gjelder eksteriør og interiør generelt skiller den moderne sportshesten fra den klassiske ”gamle” lippizaner-rasen.

Disse forskjellene respekterer vi selvsagt i ridningen, vi fokuserer på hver enkelt hest som et eget individ. Men generelt så må vi ikke gjøre noen forskjell på hesten ut fra hvilken rase det. Det finnes bare en type klassisk ridning – og det er det mest verdifulle ved vårt arbeid ved Den Spanske Rideskolen, slår Marcus fast.

-Dessverre er det mange som tenker på ”klassisk dressur” som en form for kostymeshow. Det er helt feil innstilling. Teorien innen klassisk dressur støtter hestens naturlige bevegelser, uansett hvilken rase eller alder hesten har. Å ta vare på og utvikle hesten ut fra dens naturlige forutsetninger og med hensyn til hestens helse er det essensielle. Slik vi utøver den klassiske dressuren innebærer det en systematisk gymnastisering av hestene med den ultimate ambisjonen om å ta vare på og utvikle deres ridbarhet og smidighet.

Vi prøver å unngå å vise hester med spente, kunstige bevegelser.

Utdannes til mestere

Marcus har en arbeidsuke som går fra tirsdag til søndag. Dagene begynner med ridning klokken 07 til klokken 13 på ettermiddagen.

I ukedagene åpner de dørene for publikum til å se deres ”Morgenarbeit” to ganger daglig. I helgene har

No4 2013

“

My horse life

Klassisk dressur innebærer systematisk gymnastisering av hesten for å utvikle dens ridbarhet og smidighet.

“

de to daglige show for publikum.

Det man får se både under ”Morgenarbeit” og helgeshowene er hvordan man trener hestene fra å være unghester til å bli fullt utdannede hingster når de er rundt 10.

Det er det utdannelsen Marcus har vært igjennom går ut på. – Under de første årene som elev her har vi mulighet til å få instruksjon på de høyt utdannende hingstene til sjefsberideren for å kjenne på hvordan det skal føles. Når vi så forfremmes til ”Bereiteranwärter” setter vi i gang med å trene de helt unge hestene selv. Da må vi bevise at vi har evnen og kunnskapen inne til å trene hingstene selv. De unge hestene trenes forsiktig frem mot at de når de er rundt 10 år gamle er utdannet hele veien.

Marcus klapper sin hingst med en ærbødig og stolt mine. Han følger i fotsporene til de store sjefsberiderne. – Min ambisjon er å trene hester i klassisk dressur slik jeg har lært av de dyktige rytterne her ved Den Spanske Rideskolen. Det er min ambisjon – og så er det min oppgave og min plikt å føre videre disse tradisjonene til de neste generasjonene, akkurat slik jeg har fått oppleve, sier Marcus og gjentar: - Husk, det er bare én måte å ri klassisk dressur på.

Det er det Marcus driver med.

W

11

My horse life

“

Teorien innen klassisk dressur støtter hestens naturlige bevegelser, uansett rase eller alder. Å ta vare pü og utvikle hesten ut fra dens naturlige forutsetninger og med hensyn til hestens helse er det essensielle.

12

No4 2013

My horse life

No4 2013

13

My horse life

ker måte å l er en sik ju r fø n o nd vi fant av En tur til Lo gen på. Se her hva nin ndon! få julestem ng i et julepyntet Lo ti hestlige

14

No4 2013

My horse life

London

Juleshopping i A v L i ne Moe n

No4 2013

15

My horse life

Det er ikke noe problem å finne noe med hest på i London! Man kan få lyst til å ta med en gyngehest også!

om Julia eliggjort gjenn ød ud t lit b r byr også Notting Hill ha Men området . nt ra G h ug igheter.

Roberts og H e shoppingmul på mange god

Julegodt er London full av!

16

No4 2013

My horse life

No4 2013

17

My horse life

London er ogs책 stedet for julepynt - og selvsagt lekre ting fra Kingsland!

London er en travel by, men likevel er sjansen stor for 책 se en hest - eller mange!

18

No4 2013

My horse life

England er tweedens opprinnelse - og tweed er det rette for hestefolket!

Ny gjord, nye støvler, nye chaps eller noe klassisk fra Barbour? Du finner det i London!

No4 2013

19

My horse life

Veronica vant

EM Hingst med OL-blod i årene

Veronica gikk til topps med PREhingsten Jeque XXVll, på St. Ge20

orge-nivå. Veronica har hatt hånd om tøylene på denne hingsten siden starten. -Jeg har ridd ham inn selv.

Stutteriet, det svensk eide Cortijo el Robledal, kjøpte Jeque og hans mamma Hacendosa da Jeque var 2 år gammel. Han er halvbror til den olympiske PRE’en Fuego de Cardenas. De er begge etter Utrerano Vll”. Jeque er en hest av høy kvalitet med gode gangarter og som liker å jobbe. Han er følsom og

foto: Emma Wahlström

De iberiske hesterasene får stadig flere tilhengere og når langt utover de nasjonale territorier som er opphavet til disse rasene som er PRE og lusitano (PSL). Hestene og ridningen står sterkt i kulturen i landene på den iberiske halvøy – Spania og Portugal – og at vinneren i år skulle være av norsk nasjonalitet var nok noe uventet, men ikke desto mindre gledelig ettersom det viser noe om hvordan hestene er i ferd med å nå et stadig bredere publikum.

foto: Shutterstock

Norske Veronica Wincent gikk til topps i årets Europamesterskap for iberiske hester i Barcelona. – Det var herlig å vinne – og det var herlig å stå der som en norsk vinner av dette mesterskapet, sier Veronica etter seieren

No4 2013

My horse life

Av Line Moen

FOTO: Emma Wahlstrรถm

No4 2013

21

Seier som promoterer rasen

foto: Emma Wahlström

Seieren betød mye for Veronica, på flere måter.

- Det var fantastisk gøy, og noe

22

foto: Emma Wahlström

foto: Emma Wahlström

uventet for arrangørene tror jeg!

Men de var så glade for å ha en nordmann på pallen. For meg er det viktig å vise fram at en PRE kan være så mye: En bombesikker turhest eller en topp dressur hest.

Jeg tror at en sånn seier med en nordisk rytter veier enda tyngre for å promotere rasen enn om en spanjol skulle vinne. En hjemlig seier er liksom forventet.

-Hvordan var nivået i klassen?

-I min klasse var det høyt nivå på flere av rytterne, men jeg tror nok at vi vant på kvaliteten av øvelsene. Mange ber om ”for mye”. Det finnes utrolig mange fine iberiske hester, også utenfor de spansk/portugisiske grensene.

-Hvordan føltes det å lede an under premiesermonien?

-Jeg kjente meg veldig stolt over å være norsk. Skulle ønske jeg hadde med meg noen landsmenn, men fikk fin support fra mitt spanske lag.

Base i Spania

Om Veronica Wincent er norsk som noen, har hun imidlertid hatt sin base i Spania i flere år nå.

Veronica er ansatt som rytter ved det svenskeide stutteriet Cortijo de Robledal. Det går i ridning dagen lang for Veronica. - Jeg begynner å ri ca. 8 på morgenen og holder på hele dagen. Ettermiddagene går med til innridning av unghester. Jeg har fire fantastiske hestepassere, som alle også er flinke ryttere. Alle hestene på stutteriet er PRE. Vi fokuserer bare på klassisk dressur. Jeque er vår viktigste avlshest, og vi er imponert over kvaliteten han gir videre til sine avkom. Det er så spennende å jobbe med unge hester. De er blanke ark som jeg er så heldig å få fylle. Mye hingster, og jeg er veldig nøye med at vi håndterer dem på en konsekvent måte.

W

foto: Line moen

full av energi, noe som ikke alltid er like lett å håndtere. Det koker over iblant, smiler Veronica. - Vi har tidligere vunnet SICAB, som er verdens største arrangement dedikert én hesterase, 3 ganger. Som 5-åring, som 6-åring og i St. George, noe som Fuego i sin tid som unghest også gjorde, legger hun til.

Det siste året har hun selv fokusert på å arbeide mot Grand Prix med Jeque, selv om mesterskapet gikk i St.George. Men i mesterskapet var det tillatt å legge inn GP-øvelser også i denne klassen. -I St. George nivået som jeg gjorde i Barcelona, er det i küren også tillatt, men ikke påbudt, å gjøre passage og piaffe, noe som gjorde det til en fin ”overgang”, forteller Veronica. - Neste år går vi for Grand Prixen!

foto: Line moen

foto: Emma Wahlström

My horse life

No4 2013

foto: Line moen

My horse life

EM for iberiske hester • Arrangeres for ryttere på iberiske hester (PRE eller PSL) • Ble arrangert for 17. gang i år, i Barcelona, Spania • Åpent kun for kvalifiserte deltagere. Kvalifikasjoner skjer i ulike land, mulig å kvalifisere i andre land enn hjemland.

• Kvalifisering skjer ved å samle poeng i løpet av året utvalgte elitestevner

No4 2013

23

My horse life

Julegavetips 24

No4 2013

My horse life

www.massimodutti.com

No4 2013

25

My horse life

www.massimodutti.com

Re

dak

sjon

faVORITTE 26

R

ens

No4 2013

My horse life

2 1 3

4

5 7 6 1: Sort kort kjole fra Gina Tricot kr. 349,- www.ginatricot.com | 2: Fantastisk flott ring med hestehår fra House of Samli 390 Euro. | 3: Deilig strikket grenser fra Kingsland kr. 899,- www.kingsland.no | 4: Flott til nyttårsfesten kr. 599,- fra Gina Tricot www.ginatricot.com | 5: Perfekt jobbveske fra Choli Collection i ekte skinn kr. 1.999,- www.choli.no | 6: Kule boots fra Choli Collection kr. 2.199,- www.choli.no | 7: Sølvfarget kort kjole kr. 399,- fra Gina tricot www.ginatricot.com

No4 2013

27

My horse life

www.massimodutti.com

28

No4 2013

w w w. k i n g s l a n d d re s s a g e. co m

Dressage

Winter Season www.facebook.com/kingslandequestrian

My horse life

www.massimodutti.com

30

No4 2013

My horse life

For mer informasjon om forhandlere: www.florence.no, tlf.: 32 16 00 20 eller post@florence.no

N4 o 2013

www.florence.no

Like oss p책:

31

My horse life

Co

sy

christm

as

Las Vegas hundeseng fra Kingsland kr. 549,- www.kingsland.no

32

No4 2013

My horse life

2 1

3 5

6 4

7

8

1: Strikket genser fra Kingsland kr. 899,- www.kingsland.no | 2: Flotte julestrømper fra Florence www.florence.no | 3: Deilige håndklær fra Florence www.florence.no | 4: Flott skinnveske fra Choli Collection i mørkebrunt kr.1.999,- Clutch kr. 799,- www.choli.no | 5: Behagelige pyjamasbukser fra Kingsland kr. 699,- www.kingsland.no | 6: Toalettveske og sminkepung fra Florence www.florence.no | 7: Flott pute fra Florence www.florence.no | 8: Deilige tøfler fra Kingsland kr.249,- www.kingsland.no

No4 2013

33

My horse life

www.massimodutti.com

34

No4 2013

Flott lĂŚrbelte med krystaller fra Kingsland kr. 649,- www.kingsland.no

No4 2013

35

My horse life

Ju

li

stallen

www.massimodutti.com 36

No4 2013

My horse life

1

2 3

4

5

6

1: Sportsundertøy fra Kingsland kr. 499,- www.kingsland.no | 2: Lekkert armbünd med et bitt som er besatt med diamanter. 280 Euro fra House of Salmi | 3: Nytt hodelag til hesten til jul fra Mountain Horse www.unohestesport.no | 4: Hamilton Computer Cover fra Kingsland kr. 499,- www.kingsland.no | 5: Ulldekken fra Kingsland kr. 899,- www.kingsland.no | 6: Lekker jakke fra Mountain Horse www.unohestesport.no

No4 2013

37

foto: Shutterstock

My horse life

Majesty Coat. Sporty knelang jakke fra Mountain Horse kr. 2.499,38

No4 2013

SUPREME HIGH RIDER

By Mountain Horse

SUPREME HIGH RIDER

By Mountain Horse

www.mountainhorse.se

My horse life

Ribbe, medisterkaker, riskrem kakao med krem, goro og fattigmann.

Julen er over oss med alle sine deilige kalorier!

Men stallfolket må jo i stallen hver eneste dag, og der får man en glimrende anledning til å bearbeide noen av de ekstra kaloriene vi inntar i disse dager her og nå i stedet for å vente på januar og gode forsetter!

40

No4 2013

My horse life

A v R e b e c c a Ba lle s t a d - M e n d e r foto: Shutterstock

Ta knekken på

kaloriene – i stallen Mange ikke-hestlige treningsfantaster vil nok blåse i bartene over spørsmålet om hest og ridning kan brenne noe særlig kalorier eller i det hele tatt ha noen for form treningseffekt. Men, hest som hobby byr på et bredt spekter av aktiviteter som på mange måter er helsemessig gunstig, både for kropp og sjel.

Ridning = god trening

Ridning er faktisk en super måte å trene og å gå ned hvis det er et ønske. Ridning styrker kroppens core-muskler, ridning er positivt for

No4 2013

områder man gjerne vil gjøre noe med – som mage og rompe. Ridning er faktisk positivt når man tenker på hjertet og kretsløp også! I tillegg er ridning positivt for alle, uansett kjønn, alder eller funksjonsevne – både treningsmessig og sosialt.

En britisk studie fra 2011 viste faktisk at ridning kan innebære at man bruker nok energi til at det defineres som trening med moderat intensitet.

Dette tilsvarer et nivå med aktiviteter der man er aktiv 150 minutter i uken. Norske helsemyndigheter anbefaler daglig aktivitet på minimum 41

My horse life

FAKTA: En times ridetrening gir et forbruk på 360 kalorier, like mye som man bruker på en times sykling i 15 kilometer i timen.

30 minutter for å forebygge helseproblemer. Den som klarer å bruke 30 minutter på stallen, den gjør det i så tilfelle med en intensitet som får innsatsen til å tilsvare en temmelig svett økt i treningsstudioet! Ønsker man å forebygge overvekt, anbefales det at man er aktiv i 60-90 minutter daglig – og det er man fort vekk når man holder på med hest.

Ridning gir deg økt oksygen til hjernen, reduserer risikoen for sykdommer som fører til hukommelsesproblemer som diabetes og hjertesykdommer. Ridning frigjør også kjemiske stoffer fra hjernen som er positive for positive reaksjoner i kroppen – som serotonin som gjør deg i bedre humør og endorfiner som demper smerter. Begge disse stoffene er noe som utskilles når man trener og er med på å gjøre at man føler seg vel både under og etter trening.

En times ridetrening gir et forbruk på 360 kalorier, like mye som man 42

bruker på en times sykling i 15 kilometer i timen.

I farta

løfte en sal opp på en høy hest er en form for styrketrening – og går du inn for saken, kan du jo tilby deg å sale opp for flere! Allerede det å

Du er på hesten og gir litt sjenkler.

Det krever styrke i lårmuskulaturen.

Og de fleste av oss er ikke superryttere og må derfor skvise litt mer for å få hesten i gang – enda mer styrketrening. Og når hesten er i gang, da har du akkurat begynt på jobbingen. Å sitte rett i salen, det er core-trening samtidig som det krever balanse og fleksibilitet.

Så over i trav – især lettridning. I følge kalorikalkulatorer og ulike studier så forbrenner man da nesten like mye kalorier som når man driver med aerobics ved lav intensitet.

Veier du 60 kg, så bruker du 384 kalorier i timen på trav. Sett hesten i galopp, og tallet stiger til 472!

Opp i salen

Du driver med et ikke ubetydelig arbeid allerede før du er i salen. Å

No4 2013

My horse life

børste hesten krever balanse, styrke og fleksibilitet – så fremt du går inn for å gjøre oppgaven ordentlig. For en gjennomsnittlig 60-kilos person bruker man 354 kcal ved å børste i en time! Og husk at å rense høvene er ikke bare et must for hestens del, for din del gir det god gymnastikk og styrketrening å løfte og holde benet til et dyr på 500 kilo i en knebøy-stilling. Pass bare på ryggen din!

Og når du skal opp på hesten – å putte foten i stigbøylen, løfte deg opp og så svinge benet over krysset uten å komme borti hesten – hvilket kan innebære en viss risiko for ufrivillig høy fart eller avstigning, det krever også balanse, styrke og fleksibilitet.

Stallarbeidet

Hest er mer enn ridning. Og det arbeidet som følger med hest, det er ikke noe man gjør med lillefingeren.

Bonuseffekt I tillegg til de kalorier du forbrenner og den balanse, styrke og fleksiblitet du jobber med, så gjør hesten noe positivt for deg mentalt. Det gir bedre humør, livskvalitet og mestringsfølelse.

Denne positive psykologiske interaksjonen med et dyr er noe som skiller ridning fra andre idretter. I tillegg kommer du ut og i kontakt med naturen – og andre mennesker.

Møkking, høylemping, kosting, leie hester hit og dit – kaloritaksameteret går. Har du litt dårlig samvittighet etter for mye ribbe, så jogg frem og tilbake til paddock, måk boksen ekstra nøye, husk å tømme trillebåren lengst inn på møkkahaugen – og kanskje er du litt lur og er litt ekstra

tjenestevillig overfor stallkamerater og møkker litt for dem? Møkker du i én time og veier 60 kilo, da har du brått svidd av 354 kcal. Så møkk i vei for deg og andre, da gjør du noe hyggelig og positivt i en og samme gjerning!

W

(Kalorier Pr. time) Aktivitet

No4 2013

60 kg

70 kg

85 kg

Ridning, skritt

148

176

216

Ridning, trav

385

457

561

Ridning galopp

472

563

690

Møkking

354

422

518

Strigle etc.

354

422

518

Stable høy

472

563

690

K il der : T h e h ea l t h b enef it s o f h o r s e r i d n i n g i n t h e UK a v BHS , u lt i ma t e h o r s e s i t e . c o m

43

My horse life

Seminar for oppdrettere og ryttere!

DV NORGE INVITERER TIL SEMINAR FOR OPPDRETTERE OG RYTTERE SØNDAG 26. JANUAR 2014 kl.10 PÅ QUALITY HOTELL OLAVSGAARD PÅ SKJETTEN. Vet du som rytter at hestens eksteriør, gangarter og avstamming er meget avgjørende for hvordan din hest vil kunne fungere for deg som dressurhest ?

Vet du som oppdretter hvordan de ulike hingster nedarver sine egenskaper, hvilke kombinasjoner som «duger» nnen sprang og dressur ? Vet du hvilken hingst som passer best sammen med din hoppe?

DV Norge har invitert mangeårig medlem av avlsledelsen i Dansk Varmblod - Poul Graugaard, og uteksaminert berider, medlem av avlsledelsen i Dansk Varmblod, dommer ved unghestechampionatene og tidligere landslagstrener for norske senior ryttere i dressur Bjarne Nielsen - som foredragsholdere til vårt seminar med følgende tema : AVLSRÅDSGIVNING OG STERKE EUROPEISKE HINGSTELINJER. – ved Poul Graugaard Her vil det legges vekt på hvilke hingster/hingstelinjer som har satt sitt sterkeste preg på europeisk dressur og sprangsport. Hvilke egenskaper nedarver de ulike hingstene og hva kan vi forvente i kombinasjon med «min» hoppe ? Det vil være mulig å få konkret avlsrådsgivning på den enkeltes seminardeltakers hoppe ved fremsendelse av stamtavle forut for seminaret.

LINEÆR BEDØMMING FRA 2014 – ved Poul Graugaard Dansk Varmblod innfører nytt bedømmelses system fra 2014. Hvordan er det nye systemet utformet, og hvilke fordeler gir det oppdretterne?

DRESSURHESTENS BEVEGELSESMØNSTER OG FUNKSJON – ved berider Bjarne Nielsen Avlen og sporten henger nøye sammen. En funksjonsdyktig avl er forutsetningen for at sporten kan utøves.

Vet du at et korrekt eksteriør og tre særdeles gode gangarter hos hesten er noen av forutsetningene for å lykkes på topplan i dressursporten ? Vet du hva som skal til fra hestens side for å få de høye karakterer? Vet du hvordan det «skal se ut»?

Deltageravgiften er satt til kr. 700,- for medlemmer av DV Norge og kr. 850,- for ikke-medlemmer. Bindende påmelding ved innbetaling av seminaravgiften til konto 1503.11.30511 innen fredag 9. januar 2014, og på mail til hanne.hertzberg@expolight.no.

(Påmeldinger uten innbetaling vil ikke bli registrert).

Avgiften inkluderer kaffe/te og softis/snacks i pausene. Lunsj er ikke inkludert, men ønsker man å delta ved restaurantens lunsjbord koster dette kr. 345,-. (må fremgå av påmeldingen) Rimeligere lunsj kan kjøpes i kafeen på hotellet.

Fullstendig program vil bli sendt seminardeltagerne ved påmelding.

44

Gå ikke glipp av denne muligheten til å bli en bedre og mer målrettet oppdretter og rytter!

No4 2013

My horse life

Følg hestesporten pü

No4 2013

45

My horse life

l l u r tid fo

A v Rebecca Ba l l es tad - Mender

Både to og firbente nyter godt av ull, spesielt nå vinterstid. Vi tar det på oss innerst mot huden og legger det over hestens rygg. Ull har helt unike egenskaper som står seg mot nye produkter samtidig som det er en særdeles bærekraftig material­ ressurs.

Ull året rundt

Man tenker kanskje mest på ull og vinter, men ull har også sin berettigelse sommerstid. Det skyldes at ull har en temperaturregulerende egenskap, ull regulerer både kulde og varme. Om vinteren virker

ullen varmeisolerende som følge av av ullfibrene er krøllete eller krusete – dermed dannes det luftlommer.

Om sommeren transporterer tynne ullplagg vekk varme og fuktighet og virker avkjølende – også som følge av fibrenes utforming. Dette gjør at ull er velegnet både når hesten er i ro og når den er i aktivitet. Nettopp de egenskaper ull har i forhold til fuktighet er noe som setter dette materialet i særklasse. Ull kan holde på mye fuktighet, uten at den kjennes våt. Ull kan faktisk ta opp hele 1/3 av sin egen masse i form av vanndamp uten å kjennes fuktig. I

tillegg transporterer ull vekk fuktigheten. Du har jo merket det – lagt et ulldekken på en svett hest. Under kjennes ullen tørr og fin ut. På oversiden perler vanndråpene seg.

Ettersom ullen er tørr mot kroppen, reduseres varmetapet og man blir heller ikke klam. Og selv våt ull holder på varmen. Andre gode egenskaper ved ull er at ull faktisk har bakteriehemmende egenskaper – uten å være tilsatt skumle stoffer. Ull er også tungt antennelig og derfor svært brannsikkert. Det er lett å farge ull, i motsetning til mange syntetiske materialer som man tren-

de De t ykke, go r ulldekkene e Hva hentet frem. lig er det egent gjør med ull som r at det holde tadig stand mot s ke nye fantastis ? Og oppfinnelser ser hvordan pas man best på e? ullprodukten 46

No4 2013

My horse life

ger kraftige fargestoffer til for å få ønsket farge. Ull kan farges lett med fargestoffer fra blomster. I tillegg kan du bruke ull med god samvittighet. Ull er 100 % fornybart og naturlig – rett og slett et bærekraftig materiale.

Vedlikehold av ull

Ulldekken er gjerne tykke, store og tunge. Et mareritt å holde rene kan man tenke fort. Men, her kommer ullens naturlige egenskaper inn i bildet. Ull ganske så selvrensende hvilket gjør ull relativt enkelt å holde rent. Å lufte ullproduktene holder lenge, man trenger slett ikke vaske ull så ofte – det skal man faktisk unngå å gjøre. Lukt vil forsvinne når teppet henges ut i ren, frisk luft.

Men innimellom må man trå til.

Børst først vekk skitt og hår i teppet.

Bruker man vaskemiddel, er det viktig å bruke et mildt vaskemiddel, helst skal det være alkaliefritt som olivensåpe eller lignende. Sterke vaskemidler kan inneholde blekningsstoffer som tar fargen. Det går helt fint å la være å bruke vaskemidler, og gjør man det må man passe godt på å få skylt ut alt sammen, ellers kan hesten reagere på rester av dette i teppet.

Temperaturen er viktig ved ullvask, vannet skal kjennes lunkent mot huden. Har man for høy temperatur, kan ullen krympe. Dette skyldes at ull er et naturlig proteinfiber, disse skades ved høy temperatur og tåler dessuten raske temperaturendringer dårlig. Da risikerer man å få et dekken med tovet karakter – som passer til en passer til en miniatyrhest... Har man tilgang til en vaskemaskin som takler et ulldekken, må man bruke et ullvaskeprogram eller håndvask. Vær også forsiktig med

No4 2013

sentrifugering, gjør det bare noen få omdreininger, ellers kan ullen krympe. Bruk ikke tørketrommel med mindre teppet eller plagget er merket med at man kan gjøre dette.

Vasker man for hånd, legger man dekkenet i bløt i kaldt vann i 30 minutter. Hvis du bruker noen form for vaskemiddel, så ha det i etter disse 30 minuttene og la det ligge i 30 minutter til. Skyld så – i så godt som kaldt vann. Press forsiktig ut vann, rull det eventuelt inn i et håndkle for å trekke ut vann eller sentrifuger det i en vaskemaskin noen få ganger på så lav hastighet som mulig. Tørk det ved å la det ligge flatt.

W

Fordeler med ull: • Meget varmeisolerend e • Overlegne egenskap er når det gjelder å transportere vekk fuktighet • Pent og klassisk • Lett å lagre • Holdebart • Deilig og varmt om vinteren, avkjølende om sommeren • Trenger ikke vaskes ofte • Trenger ikke såpe el ler vaskemidler i vasking Ulemper med ull: • Kan krympe • Kan være strevsomt å vaske (de få gangene du må gjøre det) Kil der : Wik ipe dia , pie rre rob ert .co m, dal e.c om

47

My horse life

48

En duft av jul

No4 2013

T e k s t , f o t o o g arra n g e m e n t

My horse life

a v R e b e c c a Ba lle s t a d - M e n d e r

Lukk øynene, og du kjenner nesten lukten av jul. Her får du tips til hjemmelaget julepynt som både lukter og ser ut som jul. Det handler om nellik, kanel og eple – og litt god tid!

Kanskje trenger du litt tid for deg selv etter en rideøkt som ikke gikk så godt – eller som tvert imot gikk veldig godt. Lager du disse ”duftbollene” får du tid til å meditere litt over det!

Vanligvis putter man nellik i appelsin, men eple er også en mulighet. Da må man bare dekke til hele eplet med nellik, for et eple holder ikke så lenge.

Dekker man hele derimot, kan man ha denne julepynten fremme både i år og neste år. Eplet vil tørke inn, men nellikene vil sørge for en dekorativ effekt likevel.

Om du tenker såre fingertupper basert på tidligere års erfaring med kombinasjonen appelsin og nellik, så frykt ikke. Det er mye lettere å stikke det i et eple. Et godt tips er å velge et litt lite og kanskje et litt mykt eple, så går det relativt fort og er veldig lett.

Beregn et solid antall nellik, opp til 6-7 poser hvis eplet er stort.

Når du setter i nelliken, kommer det litt saft ut av eplet. Det blir litt grisete, men saften er lur fordi man til slutt dynker det hele i malt kanel. Eplesaften gjør at kanelen fester seg.

Så, etter litt meditasjon over et eple så har du en duftbombe av en juledekorasjon! Legg det hele på et fat, pynt gjerne med litt hel kanel og litt stjerneanis. Lukk øynene og lukt – det er jul!

Du trenger: T o e p le r e lle r f le r e 1 0 - 1 4 p o s e r m e d h e l n e lli k M a lt k a n e l H e l k a n e l o g s t j e r n a n i s t i l p yn t

No4 2013

49

My horse life

“

Å lese hesten, det har blitt min livsoppgave, min drivkraft.

50

“

No4 2013

My horse life

derfor rir jeg stein endresen ”Neste rytter ut er Stein Endresen. ””Next we have Mr. Stein Endresen from Norway”. ”Til start har vi Stein Endresen”.

Setninger som dette har man hørt i snart en mannsalder. Stein har vært å se på ridebanen temmelig lenge etter hvert. Noe sånt som 39 år. Men Stein gir seg ikke med det.

Ambisjonene er der ennå. Etter årevis i sprangsirkuset tenker han ennå World Cup-poeng og VM. Sistnevnte er neste år i franske Normandie.

– Det var konkurranseviljen som dro meg i gang. Nå har det blitt en livsstil, sier Stein.

No4 2013

Det hele skyldes hans søster

Stein var en ung aktiv gutt, drev med det meste innen sport. Konkurranseblodet bruste i årene hans.

Hester skjenket han ikke en tanke før hans ridende søster en dag sa at det var veldig vanskelig å ri. En søsters latterlige påstand om noe sånt kunne ikke stå uimotsagt. 15 år gamle Stein trodde slett ikke på at det var vanskelig å ri. Påståelig som han var måtte han underbygge

sin påstand. Stein måtte ri. Han tok opp ridehanskene hans søster hadde kastet, han skulle motbevise henne.

Lite ante han da at han med det samme staket ut kursen for sitt liv.

Ante ikke hvor høyt han hoppet

Med det brusende konkurranseblodet i seg tok det da ikke lang tid før Stein til hest snuste opp en konkurranse. Veien fra å svinge seg i salen 51

My horse life

til å ville konkurrere var ikke lang.

Stein fikk kjøpt seg en hest og meldte seg på til en seriehopping i Oslo Ridehus. Han hadde ikke noen idé om hvilken høyde det var. Han bare hoppet. Og han vant begge omgangene, i 1,10 meter og 1,20 meter.

Det var starten.

Leser hester

Stein kan godt tenke seg å lese en bok. Men det å lese en hest, det er blitt hans livsoppgave. –Det er her det ligger, motivasjonen til å tråkke ut i stallen dag ut og dag inn, sier Stein. Han innrømmer det er dager han skulle ønske han skulle tråkke inn i et kontor i stedet. Sitte i en god stol i et varmt rom og flytte på noen papirer. Han har ofte tenkt på hva han hadde gjort hvis det ikke hadde blitt hest. Men hans konklusjon er: - Når jeg først begynner med ting, så gjør jeg det 100 %.

Hadde jeg valgt en annen vei, hadde jeg vært like dedikert. Men, jeg valgte hest.

Han startet sin ridende karriere fylt til bredden av konkurranselyst. Nå er hans innsats på konkurransebanene litt mer nyansert, litt mer reflektert. Det har en sammenheng med det å lese hester. – Det er mer sjelden at jeg konkurrerer på stevner.

Det handler mer om utdannelse. Jeg har sånn glede av å kjenne hestene utvikle seg, bruke sitt potensial.

52

No4 2013

“

My horse life

Det er mer sjelden at jeg konkurrerer på stevner. Det handler mer om utdannelse. Jeg har sånn glede av å kjenne hestene utvikle seg, bruke sitt potensial. Det at jeg kan lage og utvikle en hest, det fascinerer Stein om hoppen Cassiopeia: Med Cassiopeia konkurrerer jeg.

“

Det at jeg kan lage og utvikle en hest, det fascinerer. Og det er det å utvikle en spranghest som er min kjerneoppgave, sier Stein. – Det handler om å lese hesten, skjønne den som det enkeltindivid det er. Ta de utfordringene den gir meg. Spille på lag med de heite hestene, motivere de late. Ta vare på talentet, utvikle det. Det er en kjærlighet til sporten, kjærlighet til hesten.

Blitt bedre til å lese

Søsteren sa det var vanskelig å ri, og Stein ville motbevise henne. Han fant at det ikke var helt lett. Og han fant et sted han fikk utløp for sin vilje til å lykkes og sin vilje til å konkurrere. Han fant også at det er en lang vei til det å mestre kunsten å ri. Det var ikke helt lett. Og jo mer man rir, jo mer finner man ut om det. Det skal mange medaljer og poeng til før man er ydmyk nok til å si at: - Jeg leser hestene bedre nå.

Det er min styrke. Jeg skulle ønske jeg kunne ha de gode hestene jeg har hatt tidligere om igjen nå.

Om å konkurrere

I tillegg til ønsket om å motbevise en søster, var det konkurranseviljen som dro Stein i gang. Nå er det livsstilen som holder ham der, krydret med utfordringer som får konkurranseblodet til å bruse. Den

No4 2013

53

My horse life

“

Det handler om en kjærlighet til sporten, til hesten.

tyske hoppen Cassiopeia er en hest som fyller ham med ambisjoner på konkurransebanen. – Med henne konkurrerer jeg. Hun er helt rå, noe av det aller, aller beste jeg noen gang har hatt å tøyle.

Stein blir ivrig når han snakker om Cassiopeia. Hun er med på å vise at hans konkurranseblod bruser friskt ennå, selv om hans forkjærlighet for det å reise på stevner har kjølnet noe. – Jeg har nok blitt temmelig hjemmekjær. Det er jo så mye som skal ordnes, fikses og gjøres. Og jeg

54

“

elsker den daglige treningen. Det krever litt av meg å reise ut, jeg nyter ikke akkurat hotellopphold, men savner hjemlige Sandefjord. Men samtidig, når jeg først er ute, da er jeg der og gjør den jobben jeg gjør det med full innsats. Det elsker jeg også. Og så kan jeg reise hjem igjen, sier Stein med sitt skjeve smil.

-Det jeg gjør, min daglige oppgave, det er å lese hestene – ri dem, utvikle dem. Det er drivkraften.

Derfor rir Stein Endresen.

W

No4 2013

My horse life

“

Min søster mente det var vanskelig å ri. Jeg ville vise at hun tok feil

No4 2013

“

55

My horse life

Tekst og foto: Line Moen

Et muggent problem Sett sammen gjørme, fuktighet og hesteben - og resultatet kan bli mugg.

Betegnelsen mugg kan lede til tanker om muggsopp og lignende uhumskheter.

Men når det gjelder kombinasjonen mugg og hesteben er det snakk om bakterier og infeksjoner

Det er relativt stor sjanse for at man en eller annen gang i løpet av ens hestekarriere opplever dette problemet. Infeksjonene som oppstår på hestebena og som faller inn under betegnelsen mugg, skyldes stort sett bakterier og er også ofte et tilbakevendende problem.

Flere årsaker

My Horse Life vender seg til veterinær Nicolai Setsaas for å få nærmere forklaring på tilstanden. – Mugg er en samlebetegnelse av ulike sykdomsfremkallende bakterier. Mugg kan skyldes flere ulike årsaker.

Oppstallingsforholdene er en viktig årsak, det er viktig at hesten har det rent og tørt også selv om den går på utegang. Gjørmete og fuktige paddocker byr på perfekte forhold for bakterier. Sår kan også sette i gang prosessen, det samme kan feil bandasjering. Feil bandasjering eller for den saks skyld belegg som ikke passer, lager skader på huden slik at bakteriene får tak. Samme

Smittefare Selv om det kan synes som om det er noen enkelte hester som særlig har et muggproblem, skal man ikke glemme at tilstanden faktisk kan smitte fra hest til hest.

Derfor bør man unngå å bruke samme børster og belegg på flere hester.

56

No4 2013

My horse life

gjelder hvis sand eller grus kommer innunder belegg og skaper småsår.

Når først bakteriene er på plass, sprer det seg så fremt man ikke behandler, forteller Setsaas. – Området ved hestens kodeledd er ekstra utsatt for mugg ettersom huden her er relativt tynn. Fuktighet og sår gjør at hudens beskyttende egenskap blir borte, og hesten utsettes for infeksjonsfare.

Hvor på bena det starter er avhengig av hva som satte prosessen i gang. – Derfor er det viktig å holde hestebena rene og tørre for å forebygge problemet. Vær nøye med å rengjøre hestebena og sørg for en ren tørr boks.

Dersom hesten har upigmenterte ben, gjør dette hesten mer utsatt for mugg. At hesten reagerer allergisk på noe i fôret, kan også forårsake mugg.

Symptomer

Sårskorper i kodeleddet er et ganske sikkert symptom på mugg. Andre symptomer er varme i området, hevelse kan også oppstå. Har hesten upigmenterte ben, kan rødhet også sees mens ømhet og etter hvert også halthet er blant de øvrige symptomene.

Mugg kan spre seg. Sprer den seg oppover pipa, brukes betegnelsen rasp. Etter hvert kan det oppstå lymfangitt, det vil si inflammasjon i lymfekjertlene. Da vil det samle seg væske i hestens ben og man kan se tilstanden som store hevelser.

Behandles ikke dette rettidig, kan tilstanden bli kronisk.

Behandling

God hygiene er viktig både forebyggende og dersom problemet oppstår.

Men hygienen må man utføre med varsomhet. Bruker man sterke pro-

No4 2013

dukter for å gjøre det rent, kan det få motsatt virkning. – Bruker man for eksempel jod eller klorhexidin i mer enn 2-3 dager i strekk risikerer man at huden blir skadet. Man skader cellene, og dermed holder man infeksjonen i gang til tross for at man gjorde dette for å bedre situasjonen, sier Setsaas.

I første omgang er god, varsom rengjøring viktig. Vask med mild parfymefri såpe og myk opp skorpene slik at de faller av. Vær nøye med å skylle vekk all såpe slik at den ikke irriterer den ømfintlige huden. Tørk området forsiktig med et rent håndkle og smør inn med mykgjørende salve. Det finnes egne produkter til dette, men også helt vanlig matolje kan ha god effekt.

Deretter sørger man for at hesten gjøres ren og tørr etter å ha vært ute i paddock eller blitt ridd. Hvis problemet ikke har minsket etter noen dager, kan man vaske med et desinfiserende middel.

Dersom muggproblemet utvikler seg, vil benet kunne hovne opp. Huden vil strekke seg, det kan komme væske ut. Etter hvert vil huden kunne sprekke og det vil dannes skorper.

– Å behandle oppå skorpene er uten virkning, bakteriene sitter under skorpene. Å kontakte veterinær dersom hesten har et muggproblem er alltid en god ide – og utvikler det seg slik som dette, bør man få assistanse fra veterinær. Sprer muggen seg eller begynner hesten å hovne opp i bena, trenger man profesjonell hjelp. Behandler man feil, kan det få svært store konsekvenser. Det er stort sett lokalbehandling som tar det til slutt, som antibiotikasalve rett på området eller i pasta- eller sprøyteform. Har hesten fått lymfangitt, må dette behandles med antiinflam-

matorisk medisin. Man kan også ta en prøve for å se mer om hva som er årsaken til muggen og så gi antibiotika ut fra det. Behandlingen skjer selvsagt i kombinasjon med godt stallmiljø, sier Setsaas.

W

9 antimugg-tips • Undersøk daglig hestens kodeledd godt • Hold boksen ren og tørr • Hold hestebena rene og tørre • Hold paddockene så tørre og gjørmefrie som mulig • Spyl hesteben som har gått på saltet underlag • Klipp/barber vekk hovskjegg og pels hvis det gjør det lettere å holde hestebena tørre og rene • Unngå å dele børster, belegg etc. med andre • Bruk kun belegg og bandasjer som passer godt • Ikke nøl med å kontakte veterinær dersom du ikke får kontroll på muggen, dersom det ikke bedrer seg i løpet av noen dager, det oppstår sår eller dersom hesten hovner opp i bena.

57

P

foto: Shutterstock

My horse life

Sprangryttere som har med seg en ridepisk i hånden inn på banen har 1,3 ganger større sjanse for å pådra seg feil enn ryttere uten viser en britisk undersøkelse 58

No4 2013

Pisk

My horse life

Av L ine M o en­

gir flere feil

Nyttig hjelpemiddel eller ikke?

Det var det den britiske studien så nærmere på når det gjaldt pisk og sprang­ridning. Ikke bare økte risikoen for feil med en pisk i hånden, studien viste også at det var en negativ sammenheng mellom hvor mye man brukte pisken og sannsynligheten for en feilfri runde.

Vær varsom

foto: Shutterstock

Det er all grunn til å fokusere på den lille pinnen man gjerne tar med seg når man rir. Den kan føles som noe å støtte seg på, men man bør vise varsomhet med bruken. Undersøkelsen viste at jo mer man brukte pisken, jo mindre var sjansen for at runden var feilfri.

Det var forskere ved britiske Hartsbury College som så nærmere på piskebruk. De fulgte 229 amatørryttere og 229 eliteryttere ved britiske sprangkonkurranser. De så på hvordan de holdt pisken, hvordan de brukte den og om rytteren slapp opp på tøylene ved bruken.

Et klart resultat var at det var flere

No4 2013

amatører som brakte med seg pisk – 69 % mot 62 %. De som hadde med seg pisk, hadde 1,3 større sjanse for feil enn de uten. Brukte man pisken, sank sjansen for feilfri runde – lot man være å bruke pisken, var sjansen for null feil større. Eliteryttere som ikke brukte pisken hadde størst sjanse for feilfrie runder. Dette kan skyldes både bedre kunnskap – og bedre hester som man ikke trengte å bruke pisk på.

Bruken var også ulik alt etter nivå.

Amatørrytterne var nesten dobbelt så tilbøyelige til å bruke pisken enn eliterytterne.

Fra før har det blitt gjort undersøkelser når det gjelder piskebruk innen veddeløp. De viser ingen positiv sammenheng mellom bruk av pisk og plassering. Ingen studier har heller vist at hyppig piskebruk gir bedre tider eller bedre resultater.

I sum gir disse studiene derimot gode grunner til at hver og en rytter vurderer sin piskebruk og sine ferdigheter. Pisken er en pinne man skal tenke litt ekstra på.

W

59

foto: Shutterstock

My horse life

60

Følg oss pü Facebook

No4 2013

www.dressursaklart.no

My horse life

� �

Tekst, arrangement og foto: Rebecca Ballestad-Mender

Gode julekaker

Sjokoladesnitt 62

�

No4 2013

My horse lif

DU SKAL BRUKE • 100 g mykt smør • 1 ½ dl sukker • 1 egg • 1 ¼ hvetemel • ½ ts bakepulver • 2-3 spiseskjeer kakao • 100 g hakkede hasselnøtter

Dersom du har planer om å gjøre en liten innsats som baker til jul, så er disse julekakene knallgode alternative, uansett om du går for en eller syv sorter. Sjokoladesnitt faller alle i smak, stor som liten og er i tillegg dekorativ å se på. Den er relativt enkel å lage, og det er muligheter for litt multitasking ved siden av. Travle hestefolk kan jo ikke sitte og se på at kakene blir ferdige.

Du rekker en kvikk vask over kjøkkengulvet og et par artikler her i My Horse Life mens du lager disse!

No4 2013

Rør smør og sukker porøst. Ta deg tid til å la kjøleskapskaldt smør mykne litt. Er du litt for utålmodig her, vil denne røringen bli en grisete og lite målrettet affære. Når du har rørt det porøst, blander du inn egget.

Rør sammen de tørre ingrediensene. Støt hasselnøttene – en morter er ganske greit ettersom du da får biter av litt ulik størrelse, det ser pent ut. Et antisøl-tips er å ha nøttene inni et par plastposer mens du bearbeider dem i morteren. Bland den tørre blandingen med halvparten av hasselnøtthakket.

Ha et bakepapir på et stekebrett, tegn opp en firkant på ca. 25 x 30 cm. Smør deigen utover inne i denne firkanten. En kniv egner seg godt til dette. Så strør du over resten av hasselnøttene.

Stek i 175-200 grader i 8-12 minutter litt avhengig av ovnen. Ikke ta den ut for tidlig, da forblir kaken myk og litt brownie-aktig. Den skal helst bli litt sprø – men, den er veldig god selv om den er myk også!

Hvis en spennende artikkel fjernet litt fokus for deg slik at du glemte å ha på siste halvpart av nøttene før du steker kaken, så ikke fortvil. Toget har ikke gått, det lar det seg gjøre å helle nøttene over når du har tatt den ut av ovnen. Da er kaken myk, og du kan ”feste” nøttene ved å trykke dem litt ned i kaken.

Avkjøl litt, bruk så en skarp kniv til å skjære bakverket i ruter.

Det gjør du ved å skjære det hele på diagonalene i kryss. Det er viktig å avkjøle bakverket litt, ellers blir det veldig klissete og umulig å skjære opp. Venter du akkurat passe tid, er kaken ennå litt seig slik at det er lett å skjære. Tar du deg en ridetur før du skjærer opp, vil kaken ha blitt for sprø. Da får du ikke til den pene ruter-formen på kakene. Men de bitene du får vil jo smake like godt for det! Oppbevar kakene i en tett kakeboks, så holder de seg gode og sprø.

63

�

My horse life

Utgiver: foto: Shutterstock

LM Design • Togstadvegen 342 • 2164 Skogbygda • Tlf: 95926347 Redaksjonssjef: Line Moen • line@myhorselife.no Lay-out: www.Nygaardgrafisk.dk Følg oss på Facebook!

64

No4 2013