kreftfremkallende i store mengder. Giftstoffene holder dyr og ugress unna plantasjene, og insektene flytter over til bøndenes økologiske åkerlapper for å finne noe å leve av. – Det var fire insekter som begynte å dukke opp da celluloseselskapet etablerte plantasjen, for eksempel en fremmed sommerfugl som spiser plantene og biter oss. Den lokale skolen stengte fordi sommerfuglen la egg i bøkene til barna, og vi ble redde for sykdom, forteller Moraes. FNs «plantede skog» Ivonete Gonçalves står i et møterom på MST sin jordbruksskole i Extremo Sul-regionen. Hun kommer fra forskningssenteret CEPEDES som forsker på eukalyptusindustrien, og er invitert hit for å prate med aktivistene.
MST er Latin-Amerikas største sosiale bevegelse og okkuperer jord for å presse myndighetene til å gjennomføre jordreform. Jordreformen er grunnlovfestet, og innebærer at jord skal omfordeles fra storgodseierne og private selskaper til småbøndene. Lite skjer i praksis. I Extremo Sulregionen i Bahia er eukalyptusplantasjene MSTs hovedfiende. – Jeg har ofte spurt meg hvilke fordeler cellulosen gir Brasil, men jeg har ennå ikke funnet noen. Cellulosen reduserer jordbruksareal, vannreserver og biologisk mangfold, umuliggjør jordreformen og invaderer urfolks og afroetterkommernes territorier. Næringa utarmer jordsmonnet og forgifter områder med sprøyteflyene sine, sier Gonçalves.
37
For Roshilda da Silva Moraes og Ailton Nunes Ferras er Suzanos eukalyptusplantasje synonymt med vannknapphet, skadedyr og giftstoffer.
I løpet av 1970-tallet ble store deler av den atlantiske regnskogen i Brasil fjernet til fordel for store eukalyptusplantasjer. I dag står kun sju prosent av skogen igjen.