Hias 50 år

Vannlåns til

Lage Thune Myrberget

Innhold

VERSJON 1.03

3: Innhold 4: Forord

5: Hilsen fra leder

6-7: Vann til låns

8-9: Hvem er Mjøsa?

10-11: Svein Erik Moen

12-13: Odd Kr. Gaarde

14-15: Ernst Øygarden

16-17: Morten Finborud

18-19: Kunst og kunstnere

20-21: Kilde for læring

22-23: Slamrevolusjonen

24-25: Hiasprosessen

26-27: Oppdrag Mjøsa

28-29: Arven fra Mjøsa

30-31: Vannets makt

Denne boka er skapt i anleding Hias sitt 50 års jubileum 2024. Boka er en gave til ansatte og partnere som en påminnelse om at vi kun har vann til låns.

Det løser Hias gjennom grundig arbeide, innovasjon, solid ledelse og samarbeid

Boka er skapt i samarbeid med en rekke tidligere ansatte, ansatte, partnere og kunnskapsrike personer som vet hva vann betyr for mennesker, dyr, natur og fremtiden.

Boka er skrevet av Lage Thune Myrberget

Boka er trykt på Vista trykk

Layout og bilder StoryPhone

Podkaster er produsert av StoryPhone

Opplag 250 eks. Utgitt november 2024, Stange.

Forord

Tem dolorro conseni tatent volent laut re quosa sera sandusae que lab iumquame modiaestores nitaeptatio bea dolorit ut il illam utemporia doluptae dunti res pa volupta tesequas modit laut eturendipid quae nonecto mintiones aligeni stioribus, samet abor aciam nonsequi ab id eos apiendant alitiusam reria dolorehenim il ipiendaerum is sim voluptatem. Xereper oribus exeritis alic totate ped que voluptiam et fugia nobisitat molupta voluptae necaes adignient rendae. Eperum explabor am expellu ptaquis qui ut eum es volum esti dolorit aut ipidem fugia que conecat vitium

Im nimusciae milisimo quaeste officia comnis eum vellatem. Lam fuga. Et por accupit fugiae por andipsunt que nos ute volorrovid qui nullam quos vel magnis eaqui beribus ciaecus apelitiasit elliqui cora il invel ium, quia vent.

Ent que pe pa pos et volorum dolenimendis mintius, to dollaudae vollit essusandio int, quatet harci ulla nos iuntori bustibus si dero im que commolor res sim imaion reriosam, cus amusanis eic te ni iur arunt etur am repudit dusam faccum nonseribus quid ut quunte labo. Excea doluptibus dolorem simporia sum, velesti onsequi veleces si arum exceaquiat es volecto od quatquia nonsequae omniae volenis cor a ex et lant qui comnis simi, vit idelitae corae. Ecto mini to molore quas modisi re, quis santempernam expligent acerum enis auda doluptassit, si iliquas eati sit odis nobit ullupta tiissimil ea nectest ibusamet ipsamus vidicto rissitatur, sum dolorro berorecto omnisimi, imagnim quias comnihi cteniet everi omnima venimi, sit aut dolestore nost fuga. Et eaque id qui

optatis ut odipsaestrum volupta epelibe rferro to officiam niet, sit, offic te ium quia deseque res sus.

Et adi odis aut quiae lacia volorum et harum volut et antem. Ehendit, comnitius in ratem aut que poreribusam coriae periam doluptat eiur sitae nectore nullaut eicim fugiand uciatem et vid moluptatem nectius arunt ipsandae etur, omnihit, sunt hit, consent ad magnimint, idigenimpore voluptatemod que sani reperovid ma ea quiaeptatium a ducia nectas magnatem elibusc iisquos ut everspis aut quae evel idusdam, con et ressi aut quunt explabo rempos et aperum aligenissit eatus, erspedis voluptati doloria nditat renis voluptas dolorro rionsequis dollati busapis veliqui ssincimi, conserchil ipsum illestincto illiquam rehent et facerum re ea con nia cuptas evelibusam doluptur sitatur rem utasperi ra sequi ut exceperum hilla sequunt enimincim quatur rest, suntis reheni rem derumquo eos exeri nobisci derchil exeris volorpore conse venim eaqui nes eaqu-

os ut harios quis ressi ad mos aut od molupta tureptas dolupta diatiae odit, omnis doloria debis aut ut estis a sit, cus, conseditatem sitiusame cum rempore mpossitati od ex ea quodicipsam vitaquas quossuntus aut pel mincto inullautae dolecus.

Id quis andae dest, quatur?

Nempedi reprata diate volupta dus am ulpa sit, si as aligent aut explibus repelibusam eaquate sandam nonserum, quoditi onsequis aborro etur, que volorer ionsed mod quibus aribus aceat hit aut endit voluptaquis et fuga. Ut aut alitius inum es aut quaes raectate perit vendunt. Os endit accaecatium delibusa dempore hentum, veliqui diasitem explabo. Nam nimi, sum exceste porepudae es nonsendebis sum volupta tiusam, ut as ea ium fugitatium ate perrupt aturenest autemquae et magnis sint doluptibus autemquid mintium restiorum qui sim quid elicidu ndaeri berionet porumqu atibus sequi am volupictem quam, sus, omnis et plaborepre

Tur, sunt velitae rehendiscium voluptaquae volorun dersper iorporu pitatur aperor simolor porrum in nectat reperspis alit ut id ut qui quo optis dent. Fuga. Ovitibus eos res siti as consend eliquam, tempore consecat aut aceatemod que ommolore ipsam harumqui volentur aria que etur as rem voluptiis reped est voluptae exernatem. Nam voloreh enienim pelest aliberspel ipsae venda dolo coribus etureperum quaeptatatem quat ut quis exped mod quo blandebis ere voles eture voloreriamus arum audistet es as iundipi ducienimodit arum quaturia santiusam ea doluptus et ium fugitate atia dernatis sin remolore litiunto tet essum fuga. Itat la nimporrupid ullaudis aliquiatur se ne est eicipic aborepudae eveleni berferum aut am rerature nimil modi di num, od quiaect emporpos pos dis natem quia dendebite liquas inctus porem aborrum cum iunt ut volut fugitii ssinull audignimus nectect ibustis anditi dolupti atureiuntia cum sit harchit quiatur ape nullatem latem eseque si totatiam idereped mo excerepu-

Hilsen fra leder

Lestiusti te aut doluptatur magnatur?

Aborio. Henis ipsanitem corehenem quaestiassit facero te di corehen ditibus cidelic itiunt laborem hil minusap eratur aut arumque nus eaquias que et expe endus nos quasitatibus atis magnis volorum quo blaut dipisquatur aut et, optatem experch iciuntur? Qui tet ex et que que ilignis aut inveles apis volupta simin eni solupta nis essum dentur atius non et abo. Adita debiti del intia volora que quodignia placese quibusam et modit vollab im dolessit expligendam alia es cum velitio nsernam, odit,

da in eate dero qui doloratin con nimet voluptae vernatur?

Repudicid utem faceped itaqui quiam dolorrovit, net que versperspe nobit hil ea qui doluptaectum velest, nis conet pla corionet dici cora nullabo. Nequis aut ditatur adi consect isciur?

Orae sequi repres aut as rerum fuga. Nem. Nam ium lictotatque doluptaquat quas adigenditam fugitem poressi milluptur?

Dolut eos quias ut et volore laudae di sam nonsenimpos doluptas corepta di qui dolo iusae vernate stest, in comnis quistintur, voluptas recte lit qui aligenit quae alique ni berum repro te lab id ut fuga. Onseratio dolore rem eligent plibus maximus dandem rem asperchitat et eos a dit lantem doluptus.

Ebis cullabo reiust, ommos moloreri simendest, sint latendit officitati tem la voluptur as sit erro ipsam aut alias esti del int fugit es eossi venim fugit quas voluptatem. Et late consed qui debit mod etur, culpa con num eius sus essuntemquis

inctotaquam id etur, officip iducius sit vero mos moluptatusam explab illautem as et molum nitis ent la dolo imus et aut dolorum es et, elignih icient.

Lore, alit, corum re, quodis porior restinisqui aliaepu dignis et quo verio et utemodita nime consequi blatem ut recum es quatect orestot atissin nonsequi te que vellendel in naturitibus, officimpedi dendes explit pa solestis suntur maxim a iunde ne plique omnihit ibusdae ctiusam quam ditaspe remporupiene que volore venihil ea voloraero bearuptur?

Veruptatum enis net odit faccum velibus mint enetur simo magnihicae labo. Et ipsapitia quassum imus earibus nest, ilique ilignis ea as accusci aborrovitat quam esci idelende enessinte volentin nonest alit eum cusdae nectus, vit lani to cus ma quidendebita ipsusam sim reiunti untecto blaccum doluptis ut alibus nim liquibero blatemod qui alis as videbiti blaborerro tem quam ime sequi blacere molorum quam explist, te volor

Vann til låns! Hias 2024

Sit volecto tatatatias el ipsam quia sum fugia expe vellaborepra por sam utNieniatatur? Um quo eum endani blaut eic tem ipient volent laborem poritas picipsuntis susanis ipic te nam, quam nos sam ate doluptae velitatem fugias eium remque seque eaquoditis ant volorae. Et offic tore volorep ellest lant volest, conse ad quia sus volores adignimus.

Vendit porit is maximus tionsen dipidiciis et et eiciaspelia dolupta vollis earcia andigen issint anihic tectecab ide litam quidunt voloreh enitat doloreped utem. Aximus

Ga. Et dundignita voluptur ant, eaque dolecerem est voluptas vit quuntem ellaciisitas aborporisti odi dolumqui omni nonsedit ipsam, eate similig entiati dolut int, optas esed mi, optatquat. Cepraessim accae. Ebition sequunt idel excero maiossin net esequatio modita que et rest alis repere et volorro recerum et quae volenim inissequia sundessequam intorer ionseque aspero modis sundam et litioresti ullorum rehene nonsequi dolupta con es aut molorat molorio quae pore velignietur, atiur?

Lendit fugia asinullibus, susti voluptur, culparumquia delendi bea seniatur atem restoribus. Ihilignihit aut ut quiste net as apid miniendel et audae. Soluptatur abo. Ovit, secae net in nonsentur? Amusdani ommolupta nes rehent ium autem volore et il issumenist accae. Ictempo restius, tempor si ut landunte quibus et reicatat ut aut la corerspis autatest voluptas digenit ium, optur?

Qui sum volla sus, sus asit harum et dolorepudis a dolorru mquunditin eaquist otatisitio beaquiat.

Vit reped ut fugiam fugiatur, eicimus doluptas inciist, sit optaquis nate nita etur?

Facearia veliqui aut lab ipici que sunt abo. Mus, coruptat.

Pissedi doluptaspis verum veri nis eveni denis ut offici commolestio que idunt modi re ratur minctiust, sum sequam, simaioreptas quaerat iorrovid miniet voluptam fugia dolectu remquamendi accusciis exerorp orroviduntem dit, sapitint pos rae iumqui tecte plandae eum auditas core, sequas re verit quam et, ex experum des es reprates molo volor sunt utemqui odici beribus eos destiatur audam hicatin vendigendit harum re, temoditaquos il is nonsequis apiet omniaspiciis ut porrovitatur reres es eos diasit estions equisque vellest iorectiatem vendae eatur aut labo. Duciis as dolupitatur, consersped et, id quodigni tem seriore ni sa eum et lab id ut aspero ipient lamus sum as ellacia siminul laborem fugiam quibus quaspero to tenisim poriosam quid que dolore optas doluptatium dolupta eostis volo tem ea

con nobiscidi comnime nis alibus endis aperum estem nostrum enis coremqu ibearum et omnia veliquam qui a voluptiis dolecte mporit landand esciis earchil escimag nimoluptaque lia qui occulparcius videbit et molupiti ipid eatem ipsam conectem experferibus alique plit fugitat esequia nis pratur repelest porempos provita testiur, sintem fuga. Nem reperiatquo que quiamen imaximaio. Itatquodis consedi psuntor escienis aut volupta nimusci mincilla nam, quos videndit ut fugit faci consed quis ut rest ilit quos autem init maio. Aximilliae erspe intione rest, quam, tem autem simoluptate pore, tecto moles cus solo bla pro quis mincipsae niasperum ut archicatur, cusam ute omnis undi officid mo que plitatem comnisc ipsam, totatum culparumqui volupiendere volorrovid quunt est, que abore nus vel maximag nitium quas mos atempore vollam aut quae nam hitas nit aut prestinis sed que etum que odi to cusam, con necabore, simil earum eum voles dolore ped maximen danisci libernat.

Cil idest, senis net estet minitium apelecus sitaeprati volorro quia culparis volorro et exceperum dolore oditatus, sus aut quo il es enditatectur aut doluptia qui beatia volor asim fugiam, sed esciatio cum suntiis sitinctibus simolo offic tem facepudis aut que si dellam inctus ea sim asped ut etur, od mint volore ipsum et fugitatent vitius debitibus qui dolorec estrum et et ea nulpa debis volupta corempore, officiam everem si officid quam fugit aut minis essi omnisiti berum quibus dusdanim doluption natur? Ut et officim que dent, sinvenihit exped modipsunt.

Genem sendior autat. Em etur, que volor ad unt haria inti ab ipsum idest ium verspit velignat fugias asit ariossi muscius poriam quidel ilis re dolo es idelestrum volorro ressunt ionsectatiam nihil elecatintur repudit volles eaqui blaboriam evendae nisci comnima gnimodis eat restia arciis et offictiae con ne cume dendandanto et illam, simodi ventem laut landebisquis aut archillauda simet mincien emolor sustrum adigendae duscit vitam re eaque nobit, quiamusae quunt quos es suntibus qui suntio mil molupta dolo quat. Us reiusdae verehen tissect emquas velecusdamus ma volupta sit de esci nonsendus rendipsunt plibus et quatendae. Et accae asint qui sedignis dolorest et res sinvel inus, consectur recum explitatis doluptior adignis alibusa perovit autasitatium esedio omnis aut optatem senisit inisim que consed ulleni blacerferro odit aut dolum doluptaquam aperuptisti dolent optur, tem ut dipsusam solupta tiatem nust, omnientenest ut fugiata erci optas rem ius estibus eum sequide etus rerovid ut arupta conse cum exerro te modit, cuptur, et aborumque voluptae quos rerum accus et exersperum eturem. Nem quam quas molorep rentem. Et qui ipienis nes autem eaquid exeritae. Nam, comnimagnat porit que ditiunt reror alique plit lab incte natus et et quuntis ipsapiciaes aceriatquo to commoluptium ipsam elendebitat aut pa cus, odi rem abo. Luptaquatur?

Ibusdan dipsam, incim reperias ium sequidebis ellacea rchilic iaspedit perum sum inveni undictur maximus ut rectia volectis dolorporem. Usam consedicia a et et es aperum essunt. Oluptatem. Et voloris simpore storepe roriatque odi ra voles diatur si doleces dusaecus eos aut omniet velita quatem enducim invendae doluptaes quiamusam que odi bea vendi ut as dolorporepta cus eum se vit eossit quia idipsaperiae non re volupti aecesti volorem poreium rae pedis que nonse con etur? Quiate nus ad quibus, incienem eateniasit vel in et escient il modi sition rempore sum id quia volupti archici andis magnimus ditiae prorecabora num sam ipid que qui autat eatur am quunt amus estrum et eost, volessinc-

”Henda dendunto optam fugiand ebist, ipsunducit etur”

to conseque voluptati odita voloritatem fuga. Et aute inihil magnatem lit mo volut everio blaboribus doloreptiis si de pa idebisciam a vendi a simil ipsa cum et ipit et facepel itasperum serovitibus andaecea aut quo esti testrum et ma quatume volo illautem dolo tem quodiant vellupt ionsequ untotate rem quost re non conet quibus, adistibus.

Dam que saped quia velecus pelesci llaborem ipita dolorup tatur? Quiaest, volorerum audaest omnis volupta tquiscia doluptatis el ipsanda prorum aut volupide nihitium volorem et magnis suntect oriaepta volor molestotas delitis solorep eroria quo bea imillatibus et esto volupis et quos nonsed ut estorrovita is ipsae. Labo. Adiatquas quunt aut ra quiate pos sit, odi doluptius veraturia pra si as as ad mi, con rehenih ictasitatiis acerore ruptatestion pa velia asintor aut pero dolectet recab iliquos dolum quate acerempor molor anis dellaces illupta quiatque nis nectur sum volum rescillentia vid qui suntis aut omnima quam, sum quasperum seceped quam aut rere

Nus repedis eaqui opti dundus eum everchil inim exerum as resti sit rae repro voluptatqui inumqui busdaestiis dem ius maionsed quia enimusciis most, quis de laut atibeatiissi delest, abo. Et es dolorrum landusc ipsant et ea doluptatur, con conemporro ium faciis aditas maion rem sit unte volupis quatem quo imil ma nemquodipit venit, cusandi officab ore-

perum volutatus et officiae velignimus consequibus ad etur soluptatatia sequo explab imoditi blab ium neturiorro qui sunt ipsunt rati doloribus volorit offictore sa si dionser fere

BAKGRUNN

Hvem er Mjøsa?

Hvem er Mjøsa? Hva betyr denne innsjøen for menneskene som bor rundt den? Mjøsa har gjennom tidene vært mer enn bare vann; den har vært en levevei, en ferdselsåre og et livsgrunnlag for mange generasjoner. For de som bor her, representerer Mjøsa både historie og fremtid, en konstant kilde til liv og næring. Hvordan påvirker denne vannkilden våre liv, og hva kan vi lære av dens rolle i vårt samfunn? La oss utforske hva Mjøsa betyr for oss og hvorfor det er viktig å ta vare på denne uerstattelige ressursen.

Mjøsa er mye mer enn en innsjø. Den er et symbol på historien, kulturen og livet til de som bor rundt dens bredder. Gjennom tusenvis av år har Mjøsa vært en livsnerve for menneskene i innlandet, en kilde til mat, transport, rekreasjon og drikkevann. Men hva betyr egentlig Mjøsa for oss i dag? Hvordan har den påvirket våre liv og vår historie, og hva kan vi lære av denne majestetiske innsjøen?

Historisk betydning

Fra de første menneskene som bosatte seg rundt Mjøsa for over 8000 år siden, har innsjøen spilt en avgjørende rolle. Arkeologiske funn viser at folk brukte Mjøsa som en viktig kommunikasjonsåre. Man padlet i båter oppover innsjøen lenge før veiene ble anlagt. Mjøsa var også et rikt spiskammer, spesielt i deltaområdene hvor store elver rant ut i fjorden. Fiskeressursene var avgjørende for overlevelse og utviklingen av de første samfunnene rundt innsjøen.

Arne Julsrud Berg, direktør ved Mjøsmuseet, beskriver hvordan Mjøsa var en sentral del av folks liv i både gamle og nyere tider. “Første menneske som kom opp her brukte Mjøsa som kommunikasjonsårer, for det var mye raskere å padle seg opp i en stokkebåt eller en skinnbåt,” forteller han.

Med industrialiseringen på 1800-tallet kom nye utfordringer. Da Norges første vannklosett ble installert ombord på Skibladner i 1856, startet en ny æra av både teknologisk framgang og miljøproblemer. Vannklosetter og kloakkanlegg ble etter hvert vanlige, men dette førte til økt forurensning av Mjøsa.

Arne Julsrud Berg bemerker: “Når vi får industrien og byetableringen, da begynner folk å ta Mjøsa i bruk til nye, moderne formål”.

Mjøsa er drikkevannskilde, men det er på slutten av 1800-tallet at vi får vannklosett i byene rundt

Mjøsa. Kloakkanleggene består av rør fra bygårdene og rett ut i Mjøsa. Det er da det begynner å gå galt. Forurensningen økte gradvis.

Miljøkrise og Mjøsaksjonene

På 1960- og 1970-tallet nådde forurensningen av Mjøsa kritiske nivåer. Sommeren 1969 var en vendepunkt da en voldsom algeoppblomstring gjorde det klart at innsjøen var i alvorlig fare. Norges største ferskvannsressurs kunne ikke bli ødelagt.

Dette førte til Mjøsaksjonene, en omfattende redningsaksjon for å redusere forurensningen og gjenopprette økologisk balanse. Arne Julsrud Berg påpeker viktigheten av denne aksjonen: “Mjøsaksjonene på 70-tallet reddet Mjøsa, men det skulle vise seg å være midlertidig. Innsjøen kunne ikke redde seg selv, og dette er historien om hvorfor” .

Mjøsaksjonene var en suksess på mange måter, men den viste også hvor sårbar naturen

er. Sigbjørn Johnsen, tidligere finansminister og fylkesmann, reflekterer over betydningen av innsatsen: “Det var liten strid om Mjøsaksjonen i den forstand i Stortinget. For alle skjønte jo at Norges største ferskvannsressurs kunne bli ødelagt” .

Hias sin rolle og betydning

En viktig aktør i arbeidet med å beskytte og bevare Mjøsa er Hias (Hedmarken Interkommunale Avløpsselskap). Hias har et stort ansvar ikke bare for å gjennomføre nødvendige tiltak, men også for å skaffe innsikt og ny kunnskap om hvordan alt henger sammen med alt. Dette innebærer å sikre at kloakk og avløpsvann blir renset før det slippes ut igjen i Mjøsa, samt å bidra til forskning og utvikling av nye metoder og teknologier.

Mai Riise fra Hias forteller: “Helt siden Mjøsaksjonen har det vært et fremoverlent fagmiljø som har vært gode til å ta i bruk ny teknologi og til dels også utvikle selv. Jeg tenker at det springer ut av et ganske grunnleggende miljøengasjement, som stammer helt fra Mjøsaksjonen”.

Hias har bídratt til patenter på en biologisk bærekraftig rensemetode og er aktive i både nasjonale og internasjonale fagnettverk. Dette engasjementet er avgjørende for å sikre at Mjøsa forblir ren og sunn for fremtidige generasjoner.

På NTNU Gjøvik har de forskningsprosjektet “Oppdrag Mjøsa” som jobber med å kartlegge nye utfordringer gjennom å bygge en digital tvilling av Mjøsa, overvåke fiskens bevegelse, samt å søke forståelse av forholdet mellom mennesker og natur som en helhetlig “One Health”.

Vann og identitet

For mange som bor rundt Mjøsa, er innsjøen personlig og noe unikt for Innlandets identitet.

Sigbjørn Johnsen sier det treffende: “For meg så er Mjøsa en følgesvenn gjennom livet, og det tror

jeg det er for veldig mange. Så det er en god venn som vi må ta godt vare på” .

Mjøsa er mer enn bare en innsjø. Den er en del av vår historie, kultur og fremtid. Vi har et ansvar for å ta vare på den, ikke bare for vår egen skyld, men for kommende generasjoner. For som Arne Julsrud Berg sier, “vi har vann til låns”. La oss sørge for at vi lever opp til det ansvaret.

Gjennom tidene har Mjøsa vært en ferdselsåre, et matfat, og en kilde til vann og inspirasjon. Den har vært gjenstand for sanger, dikt og historiefortelling.

”Mjøsa er en følgesvenn gjennom livet”

Pensjonert politiker, Sigbjørn Johnsen

Rolf Jacobsen kalte den “innlandshavet”, et begrep som fanger innsjøens storhet og betydning.

Men Mjøsa har også vært et speil på samfunnets utvikling og utfordringer. Med industrialiseringen kom en tid hvor vi tok naturressursene for gitt, hvor forurensning og overforbruk førte til økologiske kriser. Mjøsaksjonen viste oss hvor sårbar naturen er, og hvor viktig det er med kunnskap og samarbeid for å bevare den. Det er en lærdom vi må ta med oss inn i fremtiden, for å sikre at Mjøsa forblir en levende del av vårt felles kulturarv.

Mjøsa er mer enn en innsjø. Den er en del av oss, en påminnelse om vår fortid og en inspirasjon for vår fremtid.

Gjennom kunnskap, engasjement og omsorg kan vi sikre at den forblir et levende symbol på hva som er mulig når vi samarbeider for å ta vare på naturen.

Høsten 2023 produserte Fabelaktiv, Hamar Arbeiderblad og StoryPhone er podkastserie om Mjøsaksjonen.

Denne artikkelen er basert på samtaler med Arne Julsrud Berg (dirketør på Mjøsmuseet), Sigbjørn Johnsen (tidligere fylkemann Hedmark), Mai Riise (sjef vann- og avløp Hias) og

Jørn Wroldsen (prosjektleder Oppdrag Mjøsa, NTNU Gjøvik). Du kan lytte til hele podkastserien ved å skann QR-koden.

Spotify, Apple podkast og www.hias.no/podkast.

- 1987

Svein Erik Moen

Året var 1974 og var et var akutt miljøkrise. Norges største ferskvannsressurs var alvorlig forurenset, og det var et skrikende behov for handling og nye løsninger. Hvordan kunne en 32-åring få ansvaret for å bygge Hias i 1975? Tilsettingen av Svein Erik Moen som leder for Hias må sees i lys av flere ting. Hans ferske utdannelse innen det nye fagfeltet vann- og avløpsteknikk, kombinert med hans entusiasme og visjoner, gjorde ham til rett kandidat for å lede det nyskapende prosjektet. Hans ungdommelige pågangsmot og faglige innsikt skulle vise seg å være nøyaktig det som trengtes for å takle denne presserende miljøutfordringen.

Da Svein Erik Moen satte seg ned ved sitt nye skrivebord 1. mars 1975, var han omgitt av tomme vegger og en enorm oppgave som lå foran han. Som nyutdannet sivilingeniør og bare 32 år gammel, hadde han nettopp blitt den første ansatte og daglig leder for det nystartede interkommunale selskapet Hias. Oppdraget var ikke mindre enn å bidra til å redde Mjøsa fra forurensning og sikre rent vann for fremtidige generasjoner.

“Jeg husker jeg satt der og tenkte: ‘Hva gjør jeg nå?’”, forteller Moen. “Det var overveldende, men samtidig utrolig spennende. Jeg visste at dette var en mulighet til å virkelig gjøre en forskjell.”

Byggen fra bunnen

Moen kom til jobben med fersk utdannelse innen vann og avløpsteknikk fra NTH (nå NTNU) i Trondheim, hvor han var del av det andre kullet som tok denne nye spesialiseringen. Med rundt fem

års erfaring fra arbeid med renseanlegg i Romerike-området, følte han seg klar for utfordringen, men omfanget av oppgaven var enorm.

Hias var et resultat av Mjøsaksjonen, en nasjonal dugnad for å redde Norges største innsjø fra alvorlig forurensning. Medieoppmerksomheten var intens, og det politiske presset for raske resultater var betydelig. Moen forsto at han måtte handle raskt, men også klokt.

Hans første grep var å ansette Arvid Wahl, som hadde vært involvert i planleggingen av hovedledningsanleggene i regionen. “Det var det beste grepet jeg kunne gjøre,” minnes Moen. “Arvid hadde den tekniske innsikten og lokalkunnskapen vi trengte for å komme i gang, og han fikk den løpende oppfølgingen av bygging av ledningsanleggene og jeg med bygging av renseanlegget.”

Sammen begynte de to å forme Hias fra grun-

nen av. De lånte et kontor i Hamar Arbeiderblads bygning og delte en sekretær på deltid. Moen ler når han forteller om de første dagene: “Jeg måtte begynne med de mest grunnleggende tingenelage brevpapir, stempler, regnskapssystemer. Det var virkelig å bygge noe fra bunnen av.”

visjon for fremtiden

Men Moen hadde en visjon som strakk seg langt utover det administrative. Han så for seg et selskap som ikke bare skulle løse dagens problemer, men også være rustet for fremtidens utfordringer. “Jeg var opptatt av at vi skulle bygge solid, tenke langsiktig og satse på kompetanse og kvalitet i alle ledd,” forklarer han.

Dette perspektivet preget alle aspekter av Hias’ utvikling under Moens ledelse. Fra valg av materialer til rørsystemer, til innovative løsninger som varmepumpen som ble installert i 1980 - en løsning som fortsatt imponerer fagfolk i dag.

“Vi var kanskje ikke klar over hvor fremtidsrettet vi var på den tiden,” sier Moen beskjedent. “Vi bare prøvde å finne de beste løsningene for de problemene vi sto overfor.”

En av Moens viktigste bidrag var å skape en organisasjonskultur som verdsatte kunnskap, innovasjon og samarbeid. Han etablerte arbeidsgrupper for å utrede ulike temaer og involverte de ansatte aktivt i beslutningsprosessene. “Jeg trodde sterkt på at hvis vi skulle lykkes, måtte vi dra nytte av alles kunnskap og ideer,” forklarer han.

Denne tilnærmingen la grunnlaget for en innovativ kultur som fortsatte lenge etter at Moen forlot selskapet. Et eksempel er utviklingen av Cambi-prosessen, en banebrytende metode for behandling av slam som startet som et samarbeidsprosjekt mellom Hias og et lokalt selskap.

Moen var også fremsynt når det gjaldt kompetanseutvikling i bransjen. Han tok initiativ til å etablere en utdanning i drift av renseanlegg ved den lokale videregående skolen. “Vi innså tidlig at hvis vi skulle lykkes på lang sikt, måtte vi sikre at det fantes folk med riktig kompetanse,” forklarer han.

Kultur ble skapt

Under Moens ledelse vokste Hias fra å være et rent avløpsselskap til å ta ansvar for både vannforsyning og renovasjon. Dette krevde betydelig planlegging og omstilling, men Moen så verdien i en helhetlig tilnærming til regionens vann- og avfallshåndtering.

I 1987, etter 12 år som leder for Hias, følte Moen at tiden var inne for å ta utfordringene han hadde møtt lokalt til et nasjonalt nivå. Han tok initiativ til å etablere NORVAR (nå Norsk Vann), en organisasjon for å fremme samarbeid og kompetanseutvikling i vann- og avløpsbransjen på landsbasis.

“Jeg så at mange av utfordringene vi hadde møtt i Hias var felles for hele landet,” forklarer Moen. “Jeg mente at ved å samle kreftene og dele kunnskap, kunne vi løfte hele bransjen.”

Selv om Moen forlot Hias, fortsatte kulturen og verdiene han hadde etablert å prege selskapet. Arvid Wahl, som jobbet tett med Moen i oppstartsfasen, reflekterer: “Svein Erik la grunnlaget for alt det gode som senere har skjedd på Hias. Hans fokus på kvalitet, langsiktighet og kompetanse har vært avgjørende for selskapets suksess.”

Tanker for fremtiden

I dag, nesten 50 år etter at han først satte seg ned i et tomt kontor med en enorm oppgave foran seg, ser Svein Erik Moen på dagens situasjon: “Det gleder meg å se at Hias fortsetter å være en pioner innen vann- og avløpshåndtering,” sier han.

”Vi var kanskje ikke klar over hvor fremtidsrettet vi var på den tiden”

Svein Erik Moen, tidligere direktør ved Hias

Svein Erik Moen ser tilbake på sin tid i Hias med stolthet, men også med et blikk mot fremtiden. “Vi står fortsatt overfor store utfordringer når det gjelder klimaendringer, fornyelse av infrastruktur og nye typer forurensning. Min oppfordring til dagens og fremtidens ledere i bransjen er: Hold fast ved de grunnleggende verdiene - bygg solid, tenk langsiktig, satse på kompetanse og kvalitet. Men vær også åpne for nye ideer og teknologier. Det er slik vi kan sikre rent vann og et bærekraftig miljø for kommende generasjoner.”

Refleksjoner som bærer seg den dag i dag og tydelig peker på hva som ligger av ansvar for et samfunn som fortsatt har vann til låns.

Denne artikkelen er basert på samtale med Svein Erik Moen. Hele hans yrkesliv har han jobbet for å sikre vannkvalitet i ferskvann lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Helt siden han ledet byggeprosjektet ved Hias, danset med Gro Harlem og etablerte dagens Norsk vann har hans lederskap forankret en kultur for kvalitet, kompetanse og innovasjon.

www.hias.no/podkast

Odd Kr. Gaarde

Kunne Gaarde klare å videreutvikle Hias, eller ville selskapet stagnere? Da Odd Kristian Gaarde overtok roret i Hias i 1987, sto han overfor en formidabel utfordring. Hans forgjenger, Svein Erik Moen, hadde lagt et solid fundament og skapt en kultur for innovasjon og kvalitet. Gaarde måtte raskt bevise at han ikke bare kunne videreføre Moens arbeid, men også løfte Hias til nye høyder. Hans første store oppgave var å få drift på et fullverdig VAR-selskap og senere utviklingen av den risikable satsingen på Cambi-teknologien. Gaardes lederskap i denne kritiske perioden skulle vise seg å være avhengig av gode medarbeidere.

Etter 12 år med Svein Erik Moen skulle Hias føres videre av en ny leder. Det ble Odd Kristian Gaarde som i 1987 tilrådte som ny direktør, samtidig som Ove Sander og Terje Wikstrøm begynte som nye medarbeidere. Sammen med den Arvid Wahl, som allerede var en erfaren kraft i selskapet, var nå tre av fire toppledere i Hias helt nye. En slik fornyelse av ledergruppen kunne lagt grunnlaget for en helt ny bedriftskultur.

Arvid Wahl, som hadde vært med siden Hias’ spede begynnelse, husker godt den dagen de nye kom: “Jeg følte at jeg hadde en veldig ansvarsfull stilling da Odd kom, for han var jo fersk og måtte jo liksom lene seg på de som var her. Så det var hektiske dager, men jeg føler liksom at det gikk veldig greit. Vi samarbeidet godt med Odd.”

Samme år ble Hias formelt et VAR-selskap (vann, avløp og renovasjon). Det markerte starten på en ny æra for selskapet, preget av innovasjon, vekst og utvikling.

Terje Wikstrøm, som begynte samme dag som Gaarde, forteller: “Sånn formelt var Hias et rent avløpsselskap helt fram til 1987. Den planleggingen av vann og renovasjon som foregikk var jo tillagt avløpsselskap Hias. Og så ble det formelt vann, avløp og renovasjon. Det var vel nesten samme dagen som vi gjorde det at jeg begynte.”

Kultur for innovasjon og kvalitet

Under Gaardes ledelse ble Hias kjent for sin innovative tilnærming og vilje til å prøve nye løsninger. Steinar Hagelund, som var ung medarbeider da Gaarde tok over, forteller: “Jeg tror det alltid har vært en kultur for den indre driven her. Når vi kjørte i gang Cambianlegget så bodde vi jo her.”

Gaarde var opptatt av å bygge kompetanse og kvalitet i alle ledd. Terje Wikstrøm forklarer: “Hias er kvalitetsbevisst, tenker langsiktig, har hatt rammer for å gjøre det, og det andre er jo at ledelsen hører på de ansatte. Tar med de ansatte på råd

slik at de føler at dem er med å dra lasset.”

En av de største oppgavene under Gaardes ledelse var etableringen av Heggvin avfallsanlegg. Arvid Wahl, som ledet dette arbeidet, forteller: “Jeg mener at vi åpnet Heggvin i 88. En byggeperiode på et eller to år.” Dette var en milepæl for renovasjonsarbeidet i regionen.

Men kanskje enda viktigere var samarbeidet med Cambi om utviklingen av termisk hydrolyse for slambehandling.

Odd Egil Solheim, oppfinneren bak Cambi-prosessen, minnes: “Hias var helt klart et dynamisk miljø. De var interessert i nye ting, og de var interessert i å finne en løsning.”

Gaarde og hans team så potensialet i denne teknologien. I april 1994 kunne Hamar Arbeiderblad melde: “Direktør Odd Gaarde ved Hias opplyser at

Cambi prosjektet krever de største investeringene, men vil gi best inntjening av de to alternativene.”

Slik ble valget tatt. Kvalitet og langsiktighet hang sammen. Høyer kostnader på investering, men mer lønnsomt på sikt.

En leder som lyttet og inspirerte

Gaardes ledelsesstil var preget av tillit til medarbeiderne og vilje til å ta kalkulerte risikoer. Terje Wikstrøm forteller: “Vi hadde veldig god støtte i Odd Gaarde, som da framførte de synspunktene videre til styret og de andre beslutningsorganene når det gjaldt de såkalte byggekomiteene.”

Steinar Hagelund legger til: “Det tror jeg er litt som både Arvid og Terje sa. Det er kunnskap- og kompetanse som styrer. Så lenge du har gode argumenter, og det er riktig å gjøre det, så har vi hatt ledelse som har støttet det.”

Internasjonalt utsyn og kompetansebygging

Gaarde var opptatt av at Hias skulle være synlig internasjonalt og delta aktivt i faglige fora. Odd Egil Solheim minnes: “Det var jo selvsagt at det skulle komme en eller annen artikkel fra Hias miljøet på konferanser, og alle var spennende.”

Under Gaardes ledelse ble Hias videreutviklet som et viktig opplæringssenter for bransjen. Thor Fjærgård forteller: “Jeg reiser mye rundt på anlegg. Vi møter stadig folk som har gått på den såkalte Hias linja som vi kalte det. Det er mange som er egentlig utdannet her og fanget interesse for VA-faget og jobbet videre i det.”

En brå slutt

Odd Kristian Gaardes tid som leder for Hias fikk en brå og tragisk avslutning da han gikk bort 26. april 1996, bare 54 år gammel. I nekrologen sto

det: “Odd Kristian Gaarde sammen med sine medarbeidere har bygd opp et VAR-selskap som ikke bare er et kompetansesenter for oss i regionen, men blir brukt som modell nasjonalt og internasjonalt.”

Gaarde videreførte og forsterket en kultur preget av innovasjon, kvalitet og langsiktig tenkning. Dette var arven etter Svein Erik Moen, som fortsatt preger selskapet i dag.

Terje Wikstrøm oppsummerer det slik: “Det som er veldig viktig er at du har et miljø som føler eierskap. Dette skal vi være med å gjøre det beste ut av.”

”Hias var helt klart et dynamisk miljø.”

Odd

Egil Solheim, oppfinner

Hør samtalen

Denne artikkelen er basert på samtale med Arvid Wahl, Terje Wikstrøm og Steinar Hagelund. Arvid var en pinoer på Hias som ansatt nr. 2 og Terje ble tilsatt som vannsjef samme dag som Odd Kr. Gaarde startet sin periode som

direktør på Hias i 1987. Ved å skanne QR-koden får du høre hele samtalen om årene ved Hias.

www.hias.no/podkast

Odd Egil Solheim, som jobbet tett med Hias under Gaardes ledelse, sier det slik: “Jeg har jobbet på masse renseanlegg rundt i verden og har aldri møtt tilsvarende kultur noen andre steder som her”

Nesten 30 år etter Gaardes bortgang, er Hias en pådriver for innovasjon og kvalitet i VA-bransjen, og har en sentral rolle i utviklingen av nye løsninger for fremtidens utfordringer.

Odd Kristian Gaardes ni år som leder for Hias var en transformativ periode for selskapet. Hans evne til å ta tak i nye oppgaver, se muligheter, bygge kompetanse og videreutvikle en kultur for innovasjon la grunnlaget for Hias’ posisjon som et ledende selskap i VA-bransjen.

Gjermund Sørensen er en av mennen bak Hiasprosessen. ”Jeg begynte i Hias sommeren 96 året etter at slambehandlingen var startet opp og ble introdusert for ”kulturen” her på Hias”, forteller han. Det skulle lede til innovasjon, og det kan du lese mer om senere i boken.

Ernst Øygarden

Hva skjer når en nøkkelperson plutselig går bort, og en organisasjon trenger en erfaren leder for å navigere videre? Etter Odd Gaardes bortgang i 1997, trengte Hias en ny leder. Med sin tekniske utdanning fra Stockholm, videreutdanning i økonomi, og omfattende erfaring innen veibygging, vann- og avløpssektoren samt ledelse i både Hamar kommune og som rådmann i Trysil, ble Ernst Øygarden den lederen som skulle ta Hias videre etter Odd Gaardes bortgang. I dette intervjuet deler Øygarden tanker og erfaringer fra sin tid som Hias-direktør.

Ernst Øygarden tok over ledelsen av Hias i 1997, etter Odd Gaardes plutselige bortgang. Med en bakgrunn som spente fra veibygging til kommunal ledelse, brakte han med seg en kombinasjon av teknisk innsikt og administrativ erfaring. Hans tid som leder for Hias var preget av innovasjon, samarbeid og en stadig søken etter nye muligheter.

En karriere formet av vann og avløp

Ernst Øygardens historie med Hias begynte lenge før han tok over som direktør. I 1975, bare én måned før Svein Erik Moen ble ansatt som Hias’ første leder, begynte Øygarden i Hamar kommune med ansvar for vann- og avløp.

“Svein Erik var veldig opptatt av å orientere om hva som skulle skje på Hias, og hadde et godt samarbeid med kommunen. Og jeg hadde jo ansvaret for vann- og avløp i Hamar kommune, så det var jo for så vidt naturlig at vi hadde en del

kontakt,” forteller Øygarden.

Denne tidlige kontakten ga Øygarden et godt innblikk i Hias sin utvikling fra starten. Han opplevde overgangen fra en tid da “avløpet gikk mer eller mindre rett ut i Mjøsa” til etableringen av det moderne renseanlegget på Stange.

Fra

kommunesammenslåing

til Hias

Før Øygarden tok over ledelsen av Hias, hadde han allerede bevist sine evner som kulturbygger og administrator. Han ledet blant annet prosessen med å slå sammen Hamar og Vang kommuner.

“Jeg hadde vel et snaut år på å kjøre hele prosessen med å omorganisere både kommunen, flytting og hele pakka før vi var på plass igjen som en oppegående kommune,” minnes Øygarden.

Denne erfaringen med å forene ulike kulturer og systemer skulle vise seg verdifull i hans senere arbeid med Hias. Hans evne til å navigere komplekse organisatoriske utfordringer og skape samhold ble fokus i hans ledelsesstil.

Innovasjon og knoppskyting

Under Øygardens ledelse opplevde Hias en periode med betydelig innovasjon og vekst, særlig innen renovasjonssektoren. Han var opptatt av å utforske nye muligheter og samarbeidsformer.

“I og med at vi hadde denne lille næringsporteføljen, så hadde vi på mange måter lyst til å utvikle den litt videre,” forklarer Øygarden.

Dette førte til etableringen av Østlandet Gjenvinning, et samarbeid med Veidekke-selskapet Wilhelmsen og Sønner.

”Vi startet pent og pyntelig med en omsetning

i 2004 på vel tre og en halv million. Og i dag så omsetter selskapet for 260 eller 280 millioner, så det har vært en fantastisk utvikling,” sier Øygarden stolt. Slike prosjekter demonstrerte Hias’ evne til å tenke utenfor boksen og skape nye verdier gjennom samarbeid og innovasjon.

Hias ble også involvert i etableringen av Mjøsanlegget, et samarbeid mellom Hias, Lillehammer-regionen og Gjøvik-regionen for behandling av matavfall. Med dette prosjektet bidro Hias til å tenke regionalt og skape synergier på tvers av kommunegrenser.

Kompetanseutvikling og organisasjonsbygging

Gjennom hele sin karriere var Øygarden opptatt av kompetanseutvikling og organisasjonsbygging. Dette fokuset brakte han med seg inn i sin rolle som Hias-direktør.

“Vi var veldig bevisste på det. Vi hadde jo opplæring av driftspersonell. Det var jo en del av det arbeidet vi hadde på Hias i sin tid. Men jeg var jo også veldig opptatt av å drive videreutvikling på ledernivå,” forteller Øygarden.

Han la vekt på å utvikle kompetansen internt i organisasjonen, blant annet gjennom samarbeid med høyskoler for videreutdanning av ansatte. Dette bidro til å styrke en organisasjon med høy faglig kompetanse og engasjement.

“Det var helt utrolig bra nivå på kompetansen i selskapet,” reflekterer Øygarden.

Hans erfaring med undervisning og opplæring gjennom karrieren ga ham et faglig perspektiv på verdien av kontinuerlig læring og utvikling i organisasjonen.

Stafettpinnen

Ernst Øygardens tolv år som leder for Hias var

preget av vekst, innovasjon og fokus på kompetanseutvikling. Hans evne til å se muligheter utenfor de tradisjonelle rammene for et vann- og avløpsselskap førte til flere vellykkede sideprosjekter og samarbeid.

“Jeg synes vi hadde en utrolig fin tid på Hias i de årene jeg var der. Kanskje den perioden i yrkeslivet mitt hvor synes jeg hadde den fineste tiden,” oppsummerer Øygarden.

Ernst Øygarden hadde troen på verdien av kompetanse og tillot nye ideer å blomstre. Dette

”Det var helt utrolig bra nivå på kompetansen i selskapet”

Ernst Øygarden, tidligere direktør ved Hias

bygde på et solid grunnlag i den eksisterende kulturen på Hias og gjorde at man kunne fortsette med innovasjonskraft.

Det er også noe med at disse verdiene i Hias møter sin leder og forløser muligheter. Det skaper et handlingsrom som kan inneholde innovasjon og utvikling.

Når Ernst Øygarden ser tilbake på sin tid i Hias, er det med stolthet over det som ble oppnådd og takknemlighet for de menneskene han fikk jobbe med.

Fremtidsutsikter og råd

Når Øygarden ser tilbake på sin tid i Hias, er det med stolthet og takknemlighet. Hans ønske for Hias i fremtiden er å opprettholde fokus på innovasjon, kompetanseutvikling og samarbeid på tvers av kommunegrenser. Det vil gjøre at selskapet sikrer suksess og er en robust leverandør av VA-tjenester for regionen i fremtid.

Denne artikkelen er basert på samtale med tidligere direktør for Hias Ernst Øygarden. Han tok over ledelse av selskapet da Odd Gaarde gikk bort og bidro til en rekke etableringer som i dag viktig historie og del av den bransjen han

forlot i 2009. Denne samtalen hadde vi med Ernst 4. april 2024. Ved å skanne QR-koden får du høre hans historie.

www.hias.no/podkast

Morten Finborud

Hvordan kan en tidligere IT-direktør og politiker bidra til å forme fremtiden for vannog avløpshåndtering? Morten Finborud kjente godt til Hias gjennom sitt politiske arbeid, og med sin teknologiske bakgrunn så han et stort potensial for utvikling. Da han ble utnevnt til direktør i 2009, var han klar til å bruke sin unike kombinasjon av erfaringer for å drive selskapet fremover. “Med bakgrunn fra IT og politikk så jeg mulighetene for å modernisere og effektivisere Hias,” sier Finborud. Hvordan kan teknologi og strategisk lederskap forme fremtiden for kritiske samfunnstjenester? Les videre for å finne ut hvordan Finborud satte sitt preg på Hias.

Morten Finboruds lederskap i Hias startet bokstavelig talt med et brak. Bare uker etter at han tiltrådte som direktør i 2009, opplevde selskapet en alvorlig ledningslekkasje. Dette uventede scenariot ga Finborud en bratt læringskurve i krisehåndtering og beredskap, men også en unik mulighet til å forme selskapets fremtid.

”Den beste beredskapsøvelsen du kan ha, det er å rydde opp i en reell situasjon,” reflekterer Finborud. Så Hias brukte denne hendelsen som en læringsarena fikk ryddet opp i situasjonen.”

Denne hendelsen satte tonen for Finboruds lederskap: en pragmatisk tilnærming til utfordringer, med fokus på læring og forbedring. Det ble raskt klart at Hias stod overfor betydelige utfordringer, ikke bare i form av aldrende infrastruktur, men også i møte med fremtidige miljøkrav og behovet for mer bærekraftige løsninger.

Strategisk omorganisering og fokusering

Finborud innså tidlig at for å møte disse utfordringene, måtte Hias gjennomgå en grundig omorganisering. En av hans første oppgaver var å modernisere selskapets styringsstruktur. Det innebar endringer i både representantskapet og styret.

”Det kom endringer i kommuneloven som sa noe om hvordan kommunene skulle styre den typen selskaper som et IKS var,” forklarer Finborud. Resultatet ble en utskifting fra et styre som var dominert av politikere, til det Finborud kaller et ”profesjonelt styre”.

Denne omstruktureringen var bare begynnelsen.

I 2016 tok Finborud den modige beslutningen om å skille ut renovasjonsdelen av Hias til et eget selskap, Sirkula. Han forklarer bakgrunnen: ”Vann og avløp er utbygging, drift og forvaltning av

stedbunden infrastruktur i et evighetsperspektiv. Situasjon på renovasjon, eller avfallssektoren, var blitt til internasjonalt kommersielle systemer.”

Den nye VA-fokuseringen i virksomheten tillot Hias å konsentrere seg fullt og helt om drift, men også innovasjon og forbedring innen vann- og avløpshåndtering. Det skulle vise seg å være avgjørende for selskapets fremtidige suksess.

Innovasjon og sirkulær økonomi

Med en strømlinjeformet organisasjon på plass, kunne Finborud rette oppmerksomheten mot det som skulle bli Hias’ mest banebrytende prosjekt: utviklingen av ”Hiasprosessen”. En revolusjonerende biologisk metode for avløpsrensing.

”Vi endret strategi fra: at et renseanlegg handlet utelukkende om rent vann i Mjøsa, til at kommunalt avløp er en verdifull ressurs som vi skal utnytte best mulig,” forteller han.

Den nye Hiasprosessen muliggjør effektiv fjerning av fosfor og nitrogen uten bruk av kjemikalier, noe som representerer et betydelig fremskritt i retning av sirkulær økonomi i vannsektoren.

Men Finborud så enda lenger. Han forutså at gjenvinning av ressurser fra avløpsvann ville bli stadig viktigere: ”Det er sannsynlig at det kommer krav til gjenvinning av fosfor. Det er sannsynlig at det kommer begrensninger i muligheten for å spre overskudds fosfor på landbruksmark,” sier han.

Dette fremsynet ledet til produksjon av struvitt. Det er et mineralgjødsel med organisk opphav som er godkjent av Mattilsynet. Plutselig var ikke avløpsvann lenger bare et problem som måtte håndteres, men en verdifull ressurs med potensial for produktutvikling og nye inntektsstrømmer.

Bygge for fremtiden med selvkost

Mens Finborud ledet Hias gjennom denne innovative transformasjonen, stod han overfor en betydelig utfordring: Hvordan finansiere store investeringer og drive innovasjon innenfor selvkostmodellens begrensninger?

”Det er klart at når du må skifte ut et stort prosessanlegg, så er ikke selvkost systemet laget for det,” forklarer han.

Likevel klarte Hias under Finboruds ledelse å gjennomføre betydelige investeringer, inkludert planlegging og bygging av et nytt vannbehandlingsanlegg. ”For da snakker vi om å bygge for de neste 50 årene,” påpeker Finborud, og understreker viktigheten av langsiktig tenkning i en bransje der investeringer må vare i generasjoner.

Denne balansegangen mellom innovasjon og økonomisk ansvarlighet krevde kreativ tenkning og strategisk planlegging. Finborud fokuserte ikke

bare på teknologiske løsninger, men også på organisatorisk effektivitet: ”Jeg har ment at det er potensiale for å spare inn 20-30% av kostnadene i sektoren. Operativ drift krever etter hvert så mye spesialkompetanse og har så mange muligheter med teknologi og måter å gjøre ting på gjennom digitalisering og KI.”

Samtidig var Finborud opptatt av å forberede Hias på fremtidige utfordringer.

”Det er sannsynlig at det vil komme krav til nitrogenfjerning,” sier han. Denne forutseenheten førte til at Hias begynte å forberede seg på strengere rensekrav lenge før de ble implementert. Det posisjonerte selskapet godt for fremtiden.

”Åpen og ærligpå godt og vondt”

Kommunikasjonsstrategien under Morten Finborud

En bærekraftig arv

Morten Finboruds tid som leder for Hias markerte en betydelig dreining mot sirkulær økonomi og bærekraft i vannsektoren. Fra krisehåndtering til banebrytende innovasjon og organisatoriske endringer til langsiktige investeringer.

”Det var helt vesentlig for meg å få på plass en organisasjon basert på trygge medarbeidere som tørr å bruke sin kompetanse til å finne de beste løsningene hver dag. Og hvor det er lov å gjøre feil,” forteller Finborud. Den enkle kommunikasjonsstrategien ”Åpen og ærlig på godt og vondt” har vært en viktig nøkkel for å få til alt det organisasjonen har levert.

Hans engasjement og visjon har utvilsomt formet Hias til å bli en ledende aktør i utviklingen av fremtidens vannsektor. Gjennom å kombinere innovasjon, bærekraft og solid drift, har Finborud lagt grunnlaget for at Hias kan fortsette å levere kritiske tjenester til samfunnet, samtidig som de bidrar til en mer sirkulær og miljøvennlig fremtid.

Denne artikkelen er basert på samtale med Morten Finborud, samt hans tale ved avslutningen som direktør i mai 2023. Siden Morten ble pensjonist har han fungert som rådgiver for How2 og bidratt til å drifte innovasjonsdelen gjennom en periode med noe urolighet. Ved å skanne QR-koden får du høre hele samtalen med Finborud. .

www.hias.no/podkast

Kunstmaler

Peder Balke (1804-1887) vokste opp ved Mjøsa, noe som sterkt påvirket hans kunstnerskap. Hans oppvekst i det naturskjønne landskapet rundt Norges største innsjø inspirerte hans interesse for å male dramatiske landskap. Balke er kjent for sin mesterlige bruk av lys og skygge, som gir hans verk en nesten teatralsk følelse. Han fanget ofte måneskinnets glitring på vannet, noe som skaper en mystisk og stemningsfull atmosfære. Balke var en pioner innen norsk landskapsmaleri, og hans unike evne til å skildre naturens skjønnhet og kraft gjør hans verk tidløse og fengslende. (Foto Jan Haug - Anno Domkirkeodden - kunstner Peder Balke).

Peder Balke Alf Prøysen

Dikter

Alf Prøysen (1914-1970) vokste opp på Rudshøgda og utviklet et nært forhold til Mjøsa, noe som ofte gjenspeiles i hans verk. Han var en mester i å fange hverdagslivets skjønnhet og kompleksitet med enkle, men enkle ord og minneverdige melodier. "Så seiler vi på Mjøsa" er en av hans mest kjente sanger. Teksten maler et levende bilde av roen på innsjøen. Sangen formidler en følelse av frihet og glede, og reflekterer Prøysens evne til å skape lyrikk som er både jordnær og poetisk. Hans tekster er en viktig del av norsk kulturarv og er høyt elsket av mange.

(Foto: Lage Thune Myrberget)

Rolf Jacobsen

Poet

Rolf Jacobsen (1907-1994) var en av Norges mest betydningsfulle lyrikere, kjent for sin evne til å skildre naturen og det moderne samfunnet med innsikt og følelse. Hans bruk av frasen "Innlandshavet" og ”innlandsfjorden” om Mjøsa er ikonisk og speiler hans talent for å løfte lokale elementer til universelle symboler. "Innlandshavet" fanger Mjøsas majestetiske og tidløse karakter, og reflekterer Jacobsens kjærlighet til Innlandet. Gjennom sin poesi fremhevet han naturens skjønnhet og viktigheten av å bevare den. Hans ord har inspirert andre kunstnere til å tonesette Innlandshavet. (Zarepta plateselskap 1979 - Ole Paus)

Marianne Stranger

Samtidskunstner

Marianne Stranger er en samtidskunstner. Hun er kjent for sitt unike prosjekt "Tømmerblyantene". Det består av 100 tømmerstokker formet som fargeblyanter. Disse ble fløtet av slepebåten Sevat fra Minnesund via Kapp til Hamar, hvor de ble omformet til skulpturer - som performancekunst. Prosjektet, som kan sees ved Ridehuset i Hamar, trekker paralleller til Alf Prøysens "Du ska få en dag i mårå". Verket hedrer også fløtertradisjonen og trevirkets betydning for regionen og Mjøsa som ferdselsåre. Symbolikken kobler kulturarv og morgendagen med kreativitet, håp og muligheter. (Foto: Lage Thune Myrberget)

KOMPETANSE

Kilde for læring

I vann- og avløpsbransjen er det en kritisk forskjell mellom å bare drifte maskiner og å virkelig forstå prosesser. Trond Kaulum, kurslærer siden 70-tallet, understreker dette: ”Det handler ikke om å reparere pumper, men å drive prosess for å bedre situasjonen i resipienten.” Denne innsikten er kjernen i opplæringsfilosofien ved Hias. Å forstå prosessen innebærer å se det store bildet - hvordan hver del av systemet påvirker vannkvaliteten og miljøet. Det handler om å tenke helhetlig, fra vanninntaket til utslippet. Denne tilnærmingen har formet generasjoner av vanneksperter, og sikrer at de ikke bare vedlikeholder maskiner, men aktivt forstår at vi har vann til låns.

Trond Kaulum, Kurslærer hos Norsk vann, har viet store deler av sitt yrkesliv til opplæring innen vann- og avløpsbransjen. Hans engasjement strekker seg over fire tiår og har vært en sentral del av kompetanseutviklingen for bransjen. Ikke bare ser vi historisk at lokale deltagere på kurs har endt opp i sentrale stillinger på Hias, men ledere i VA-bransjen fra hele landet kan se tilbake på møter med Trond Kaulum i lokalene til Hias på Stange.

Utdanning fra starten

Historien om utdanning ved Hias går tilbake til selskapets oppstart. Svein Erik Moen, den første ansatte i Hias, forteller om de tidlige dagene:

“Etter hvert som anleggene ble ferdig måtte vi ha noen til å drive dem, men da vi skulle ansette driftsoperatører, var det ikke så lett å få tak i noen som hadde erfaring med drift av renseanlegg. Dette var jo et av de første store renseanleggene

i Norge. Så da fikk vi tak i folk med annen fagbakgrunn, og så måtte vi lære dem opp selv.”

Denne erkjennelsen la grunnlaget for en omfattende satsing på opplæring. Moen fortsetter:

“Vi tok initiativet til å få etablert en utdanning i drift av renseanlegg. Først fikk vi til et samarbeid med Ankerskogen, og senere Stange videregående skole. Da fikk vi også tilskudd fra staten til å lage et undervisningsbygg på renseanlegget. På den måten kunne hele renseanlegget bli brukt i den praktiske opplæringen”

Egen nøkkel

Det var i dette miljøet Trond Kaulum kom inn i bildet. Han begynte med voksenopplæring i 1980, først ved et kurssenter i Brumunddal senere som ansatt ved Stange Videregående skole. Kaulum forteller:

“Vi begynte faktisk med voksenopplæring i 1980. Det var veldig bra fordi jeg startet jo litt med blanke ark, men poenget var at jeg hadde jobbet som driftsoperatør og jeg hadde skolert meg på dette.”

Hias startet et samarbeid med Stange videregående skole. Det ble en viktig milepæl. Undervisningslokalene på “dekket” ved Hias-anlegget ble et senter for læring og kompetanseutvikling.

Kaulum har vært en drivkraft i dette arbeidet i over 40 år. Motivasjonen har alltid vært å tjene vannbarnsjen, samfunnet og miljøet.

Hias’ forsto verdiene som undervisningen og opplæringen ga bransjen og la til rette så godt de kunne. Kaulum forteller:

“Jeg fikk nøkler til anlegget her ca. i 1980, og de nøklene har jeg fortsatt. Alle ser på meg som en

del av bruket, og nå er jeg vel eldstemann, som fortsatt har nøkler og går ut og inn.”, smiler han lurt.

Utdanning og unge studenter har nok også bidratt til å inspirere det miljøet vi finner på Hias i dag. Et miljø som har muliggjort samarbeid som Cambi-prosessen og utviklingen av Hias-prosessen.

Betenkt

Kaulum er imidlertid bekymret for fremtiden. Han ser utfordringer knyttet til for mye spesialisering og mangel på helhetlig forståelse:

“Det er for mye spesialisering. Du har ikke bred nok generalisering, så du ser ikke det store bildet. Det gjør at du får mindre ansvar, for du har bare ditt felt. Og så mister du den dugnadsånden som har ligget i Hias opp gjennom hele historien.”

Denne bekymringen deles av andre i bransjen.

Ragnhild Olstad, direktør for Norsk Vann, understreker behovet for kompetanse:

“Vi trenger hoder og hender i vår bransje som mange andre bransjer. Og hvordan skal vi bruke de mest mulig effektivt og prioritere i riktigst mulig rekkefølge?”

Einar Busterud, tidligere ordfører i Hamar, påpeker viktigheten av sterke fagmiljøer:

“Skal vi løse dette så kan Hias være et sånt miljø. Ellers så blir det konsulentselskapene som blir sittende på kompetanse, og da er du litt prisgitt å leie dem inn. Og den kompetansen du leier inn er borte i det øyeblikket prosjektet er avsluttet.”

Praktisk opplæring

Trond Kaulum beskriver hvordan undervisningen blir organisert ved å være lokalisert på Hias.

“Klassen ble delt i tre grupper. Tre operatører kom inn og hentet med seg hver sin gruppe. Så gikk dette på rundgang på syv stasjoner i perioden.”

Kaulum’s pedagogiske motivasjon er tydelig når han snakker om behovet for å formidle kunnskap på en forståelig måte:

“Det handler om å dele kunnskap, lage gode podcaster eller gi god informasjon - som gjør at folk blir mye mer bevisst hva som egentlig skjer i renseanlegget. For det handler ikke så mye om å reparere pumper, som å drive prosesser for å fremme og bedre situasjonen i resipienten - Mjøsa.”

”Det er for mye spesialisering.”

Trond Kaulum, kurslærer Norsk vann

Hans engasjement for faget og ønsket om å dele kunnskap har vært en drivkraft gjennom hele hans karriere. Kaulum ser både tilbake og fremover etter en livslange dedikasjon til læring og kompetanseutvikling:

“Jeg er nå i mitt 74 år - og setter veldig stor pris på at jeg blir spurt om å være med på dette her. Og håper jeg at jeg kan bidra littegrann til.”

Historien

Kaulum påpeker også den langsiktige effekten av denne praksisbaserte undervisningen:

“Veldig mange av elevene er folk som i dag drifter og leder høyt opp i systemet - rundt omkring i hele Norge.”

Trond Kaulum’s historie er et vitnesbyrd om den verdien langsiktig satsing på kompetanse og læring har - ikke bare lokalt, men nasjonalt. Hans innsats, sammen med Hias’ rolle og tilnærming til opplæring, har lagt grunnlaget for en bransje som fortsetter å utvikle seg og møte fremtidens utfordringer med kunnskap og forståelse.

Denne artikkelen er bl.a. basert på samtale med Trond Kaulum. Han har siden 1980 hatt ansvaret for Norsk vann sin opplæring i lokalen til Hias. Ved å skanne QR-koden får du 44 år med pedagogisk historiefortelling om

hvordan Hias sin rolle og posisjon har inspirert og gitt VA-personell over hele landet sin kunnskap og kompetanse.

www.hias.no/podkast

Slamrevolusjonen

Hvordan kunne et lokalt vannselskap på Hedmarken ende opp som fødested for en global aktør i kampen mot klimaendringer? Fremsynt ledelse og politiske eiere la på 80- og 90-tallet grunnlaget for dette. Ved å gi rom for innovasjon og langsiktig tenkning bidro Hias til at storbyer verden over nå reduserer klimagassutslipp, produserer fornybar energi og skaper nyttige biprodukter. Cambiprosessen fra Hias samsvarer i dag perfekt med FNs bærekraftsmål 6 (rent vann og gode sanitærforhold), 7 (ren energi), 11 (bærekraftige byer) og 13 (klimaendringer). Her får du historien.

På slutten av 1980-tallet var Hias et veldrevet interkommunalt vann- og avløpsselskap på Hedmarken. Men gjennom møtet med oppfinner Odd Egil Solheim skulle selskapet bli en viktig innovasjonsarena og bidra til å revolusjonere slambehandling globalt.

Det hele startet med at Glommen Skogeierforening tok kontakt med Hias for å undersøke muligheten for å bruke slam som gjødsel i skogbruket. Odd Egil Solheim var engasjert som konsulent og jobbet med dampeksplosjon av trevirke. På et møte der resultatene ble presentert, stilte noen spørsmål om dampeksplosjon kunne brukes på slam. Dette var starten på et samarbeid som skulle vare i mange år.

Solheim bygde et testanlegg på Elverum, og i 1989 ble folk fra Hias invitert til en demonstrasjon. Her møtte Solheim for første gang Tor Fjærgård som var driftsleder ved Hias.

Fjærgård ble umiddelbart fascinert:

“Jeg ble veldig fascinert av han Odd Egil og ideen hans. Det var ett eller annet som fanget meg faktisk. At her kanskje vi kan finne en løsning på framtidas slam behandling?”

Innovasjon gjennom tillit

Dette var starten på et tett samarbeid. Hias, under ledelse av Odd Gaarde, var åpne for å teste ut nye løsninger og ga Solheim muligheten til å eksperimentere.

Gaarde så mulighetene og viste stor tillit til de ansatte. Som Solheim sier: “Det var jo et dynamisk miljø. De var interessert i nye ting, og var interessert i å finne en løsning.”

Gjennom flere år med testing og utvikling kom de frem til den såkalte Cambi-prosessen - en metode for termisk hydrolyse av slam. Dette var en ny måte å behandle slam på som ga bedre energi-

utnyttelse og et tryggere sluttprodukt.

Solheim understreker hvor viktig miljø og ledelse vpå Hias var for innovasjon: “Jeg har jobbet på masse renseanlegg rundt i verden og har aldri møtt tilsvarende kultur, noen andre steder, som som her.”

Hias tok en kalkulert risiko ved å satse på den nye teknologien. Som Tor Fjærgård, nå rådgiver, sier: “Jeg er litt utålmodig. Du utvikler lite på møter og må liksom ut å kjenne på, og se på, og høre og passe på.”

Kultur for nytenkning

Denne raske og praktiske holdningen gjorde at Hias kunne bli en arena for praktisk innovasjon og utvikling. De så på slam som en ressurs som kunne utnyttes bedre, ikke bare som et avfallsproblem.

Gjennom tett samarbeid mellom oppfinneren Solheim og de ansatte ved Hias, spesielt Tor Fjærgård, utviklet de gradvis prosessen. Det var mange utfordringer underveis, men kulturen ved Hias ga rom for å prøve og feile.

Som Solheim beskriver det: “Lærekurven ble så bratt at det føltes som en motbakke. Det var mye plunder i starten også, før vi forstod hva som skulle til og sånt.”

Men utholdenheten ga resultater. I 1994 ble det første fullskala Cambi-anlegget satt i drift ved Hias. Dette var starten på en teknologi som skulle spre seg over hele verden.

Lokalt prosjekt - global innflytelse

I dag behandler Cambi-anlegg slam for millioner av mennesker globalt. Som Solheim forteller: “70 prosent av alt avløpsslam i England går gjennom Cambi anlegget.”

I dag er det anlegg som er bygget eller er under bygging i storbyer som Washington D.C., Beijing og San Francisco. Fra å være et lokalt innovasjonsprosjekt ved Hias har teknologien fått enorm betydning internasjonalt.

Historien om Cambi viser styrken ved Hias-kulturen. Som Steinar Hagelund, mangeårig ansatt ved Hias, beskriver det:

“Jeg tror det alltid har vært en kultur for den indre driven her. Da vi startet opp Cambianlegget her, måtte vi bo på senger og lå to og to på felt senger mens vi jobbet med oppstarten av anlegget. Dette var i 1995 vi bygde den forsøkscontaineren oppå her og vi jobbet jo døgnet rundt sammen med Cambi for å finne løsninger.”

Terje Wikstrøm, tidligere leder ved Hias, fremhever også denne kulturen:

“Hiaskulturen, slik som jeg oppfatter det, er jo helt unik. Og det tror jeg stammer tilbake til den tiden som Svenn Erik og Arvid satt alene i ledelsen. Og det går jo ut på at Hias er kvalitetsbevisst, tenker langsiktig, har hatt rammer for å gjøre det og at ledelsen hører på de ansatte. Tar med de ansatte på råd slik at de føler at de er med og drar lasset.”

Den åpne kulturen, kombinert med høy faglig kompetanse, gjorde at Hias kunne bli en viktig innovasjonsarena.

”Første dag i fremtidendet er i morgen”

Odd Egil Solheim, oppfinner

Ansatte kunne se muligheter der andre så problemer. Samtidig som eiere og ledelse var villige til å ta kalkulert risiko for å finne nye løsninger.

Historien om Cambi-prosessen viser betydningen av å være mer enn bare en driftsorganisasjon.

Ved å gi rom til nytenkning og innovasjon kan selv et lokalt VA-selskap bidra til å løse globale utfordringer. Hias’ villighet til å se på slam som en ressurs, ikke bare et problem, la grunnlaget for en teknologi som i dag har stor betydning for bærekraftig slamhåndtering verden over.

Avslutningsvis minner Odd Egil Solheim oss på viktigheten av å alltid se fremover:

“Og husk: første dagen i fremtiden - det er i morgen!”

Denne artikkelen er bl.a. basert på samtale med oppfinner Odd Egil Solheim og tidligere driftsleder ved Hias Tor Fjærgård. Da disse to møttes for første gang på Elverum oppsto en kjemi. Ved å skanne QR-koden får du høre

eventyret som gjør at Hias i dag er kjent over hele verden. På slutten av samtalen får de besøk av oppfinner Gjermund Sørensen.

www.hias.no/podkast

Hiasprosessen

Hvordan kan et kommunalt vannselskap møte stadig strengere miljøkrav uten å øke bruken av kjemikalier? Dette var utfordringen Hias IKS sto overfor da nye forskrifter krevde mer effektiv fjerning av fosfor og nitrogen fra avløpsvannet før det slippes ut i Mjøsa. Tradisjonelle metoder brukte store mengder kjemikalier, noe som var både kostbart og miljømessig problematisk. Kunne kulturen ved Hias føre arven fra Odd Egil Solheim og Cambi videre? Noen begynte å tenke: Kunne det være mulig å rense vannet med naturlige biologiske prosesser? Kunne også fosfor gjenvinnes og selges?

I en verden der miljøkrav stadig skjerpes, står vannrensing overfor nye utfordringer. Strengere regler for utslipp og et økende fokus på bærekraft tvinger bransjen til å tenke nytt. For Hias IKS ble dette startskuddet for en innovasjonsreise som skulle endre måten vi tenker på avløpsrensing.

“Vi så at hvis vi skulle ha tak i fosforen, så måtte vi ha en biologisk fjerning,” forklarer Sondre Eikås, prosessingeniør ved Hias.

Sammen med kollegene Gjermund Sørensen, driftsingeniør på Hias, og Torgeir Saltnes, tidligere fagleder for How2O, utgjør de trioen bak det som skulle bli kjent som Hias-prosessen.

Jakten på den perfekte prosess

Reisen begynte tidlig på 2010-tallet. Målet var klart: finne en metode for å rense avløpsvann mer effektivt og miljøvennlig, med mindre bruk av kjemikalier. “Vi fikk vel ikke de store prosessene

til å bli effektive og stabile nok som vi testet ut,” minnes Sondre.

Det var da de begynte å tenke utenfor boksen. Med støtte fra daværende direktør Morten Finborud, fikk teamet grønt lys til å utforske nye ideer. “Vi fikk jo lov å bruke mer og mer tid på det prosjektet,” forteller Torgeir. “Det var vel litt sånn glidende over til at vi brukte mer og mer tid på prosjektet, og litt mindre tid på andre ting.”

Denne langsiktige tenkningen fra ledelsen viste seg å være avgjørende. Det ga teamet rom til å eksperimentere, feile og lære - essensielle elementer i enhver innovasjonsprosess.

Engasjement utover arbeidstiden

Det som virkelig skiller Hias-prosessen fra mange andre innovasjonsprosjekter, er det ekstraordinære engasjementet fra de involverte. Gjermund beskriver det slik: “Det er oftere at jeg gleder meg

til en mandag enn til fredag. For det vi hadde drevet å stelt i stand i løpet av uka, får vi svar på når mandagen kommer. Det er utrolig morsomt å få jobbe med det her.”

Dette engasjementet strekkerv seg langt utover normal arbeidstid. “Vi har egen iPad hvor vi kan følge med på prosessen hjemmefra, så på grunn av det er det jo blitt noen turer innom jobbenogså utenom arbeidstid,” forteller Gjermund.

Arven og lærdommen fra Cambi

Innovasjonskulturen ved Hias strekker seg tilbake til 90-tallet, med Odd Egil Solheim som en sentral figur i utviklingen av Cambi-prosessen for slambehandling. Denne arven har satt dype spor i organisasjonen.

“Odd Egil er jo en inspirerende person, det er det ikke tvil om,” sier Gjermund. “Ikke komplisere ting, men bare stille seg spørsmålet: Er det ikke bare å

gjøre det sånn? Og det er jo litt sånn vi har drevet på.”

Men Hias lærte også viktige lekser fra Cambi-erfaringen. Denne gangen sikret de seg eierskap til innovasjonen gjennom patenter og etablerte et eget selskap, How2O, for å forvalte og kommersialisere teknologien.

Mangfold som styrke

En nøkkel til suksessen har vært teamets diversitet. Sondre beskriver det slik: “Vi har forskjellig bakgrunn og forskjellige ting vi er god på. Men det som har vært fordelen er at vi har vært veldig gode til å diskutere.”

Gjermund utdyper: “Sondre ser det store bildet og Torgeir er faglig dyktig og systematiker.” Denne kombinasjonen av ulike perspektiver og ferdigheter har vært avgjørende for prosjektets suksess.

Bærekraft i fokus

Hias-prosessen representerer et betydelig fremskritt innen bærekraftig vannrensing. Ved å redusere bruken av kjemikalier og muliggjøre gjenvinning av fosfor, adresserer den flere miljøutfordringer samtidig.

“Vi oppnådde i 2022 snaut 94 prosent fosforfjerning over Hias-prosessen,” forteller Gjermund stolt. “Vi har jo fjernet kanskje 60-70 prosent av kjemikaliebruket her.”

Dette er ikke bare bra for miljøet, men åpner også for nye muligheter innen ressursutnyttelse. Fosfor er en begrenset ressurs globalt og kan nå gjenvinnes og brukes som gjødsel i landbruket.

Nitrogenfangst next

Dette arbeidet illustrerer hvordan innovasjon i offentlig sektor kan drive frem løsninger på komplekse miljøutfordringer. Hias-prosessen er ikke bare en teknologisk nyvinning, men et eksempel på hvordan engasjement, langsiktig tenkning og tverrfaglig samarbeid kan skape banebrytende resultater, selv innenfor rammene av et kommunalt selskap.

”Vi har vært veldig gode til å diskutere”

Sondre Eikås, oppfinner ved Hias

Innovasjonsreisen stopper ikke her. Teamet er allerede i gang med neste utfordring: nitrogenfjerning. “Nå får jo Hias også nitrogenfjerningskrav,” forklarer Torgeir. “Så vi har jobbet i noen år med å få større andel nitrogenfjerning med Hias-prosessen, og det arbeidet går jo videre her nå.”

Med et anlegg basert på Hias-prosessen under bygging et annet sted i Norge, ser fremtiden lys ut for denne hjemmesnekrede innovasjonen. Det viser at med riktig kultur, støtte og engasjement, kan selv et kommunalt selskap på selvkost være en drivkraft for innovasjon og bærekraftig utvikling.

Sondre oppsummerer det slik: ”Vi kan alltids bli bedre. Men vi har skapt en prosess som møter dagens krav, og som er rustet for fremtidens utfordringer.”

Med kombinasjonen god ledelse, dyktige medarbeidere og fremtidsrettede politikere, viser Hias-prosessen at offentlig sektor kan lede an i utviklingen av bærekraftige miljøløsninger.

Denne artikkelen er basert på samtale med oppfinnerne Sondre Eikås, Gjermund Sørensen og Torgeir Saltnes. Gjennom en årrekke testet, utviklet og fullført de det som i dag er kjent som Hiasprosessen. Ved å skanne QR-koden

får du høre eventyret som fjerner fosfor i en biologisk prosess. Og i jubileumsåret starter de jakten på fjerning av nitrogen. Siste ord er ikke sagt.

www.hias.no/podkast

Oppdrag Mjøsa

Hvordan kan vi avdekke de ukjente hemmelighetene i Mjøsa for å løse fremtidens miljøutfordringer? “Oppdrag Mjøsa” er et forskningsprosjekt som skal avdekke de mange hemmelighetene som skjuler seg i Norges største innsjø. Det vi ikke vet om Mjøsa kan være avgjørende for å løse fremtidens utfordringer. Vi må se på innsjøen som en venn og en livsviktig ressurs vi har til låns. Gjennom å stille de rette spørsmålene og bruke ny teknologi, kan vi finne bærekraftige løsninger for å bevare Mjøsa for fremtidige generasjoner.

Mjøsa er Norges største innsjø og har vært en livskilde for menneskene rundt den i tusenvis av år. På 70-tallet var det i ferd med å gå galt, men Mjøsaksjonen viste at sammarbeidende mennesker kunne endre vaner, gjøre tiltak og bidra til å redde Mjøsa.

Men selv etter alt vi vet og erfaringer fra Mjøsaksjonen er det fortsatt mye vi ikke vet om denne majestetiske vannmassen. Oppdrag Mjøsa er et ambisiøst forskningsprosjekt som er ledet av NTNU og har som mål å avdekke noen av disse hemmelighetene.

“Bunnkartet i Mjøsa er vel 100 år gammelt,” forteller Jørn Wroldsen, professor ved NTNU og leder for Oppdrag Mjøsa.

Dette illustrerer hvor lite vi egentlig vet om topografien under vannoverflaten. Kanskje det er overraskende for deg? Det er vel knapt en meter

som ikke er kartlagt i Nordsjøen, men på Innlandet har detaljerte kart over land mens store deler av Mjøsas bunn fortsatt er et mysterium.

Arne Julsrud Berg, museumsdirektør ved Mjøsmuseet, påpeker: “I Totenvika så går dypet fra 60 meter på kanten av deltaområdet og ned til 400 meter. Ja, med en gang. Det er mye brattere enn vi har trodd.” Slike overraskelser viser hvor mye vi ennå har å lære om Mjøsas undervannslandskap.

Teknologi møter historie

Oppdrag Mjøsa bruker cutting-edge teknologi for å kartlegge innsjøen. “Vi bruker Forsvarets forskningsinstitutt sin ubemannede ubåt som heter Hugin,” forklarer Berg. “Den klarer å finne ting på Mjøsbunnen som er større enn en kaffekopp. Den skanner også en og en halv meter ned i mudderet.”

Denne teknologien åpner opp for spennende

muligheter. “Det ultimate er jo om det skulle plutselig dukke opp et vikingskip,” forteller Wroldsen entusiastisk. Slike mulige funn ville kunne revolusjonere vår forståelse av regionens historie.

Men det er ikke bare historiske skatter som kan avdekkes. Prosjektet undersøker også moderne utfordringer.

“Jeg tenker jo først og fremst på det ammunisjons deponiet av bomber og granater, og tilstanden der,” sier Wroldsen. Dette er rester fra Raufoss ammunisjon som er blitt dumpet i Mjøsa og viser hvordan Oppdrag Mjøsa ikke bare handler om fortiden, men også om å forstå og håndtere nåtidens miljøutfordringer.

Kampen for Mjøsas fremtid

Da avløpsselskapene rundt Mjøsa ble etablert skilte Hias seg ut. Organisering med regionalt samarbeid har skapt en robust bedrift. Hias spil-

ler derfor en viktig rolle i å beskytte Mjøsa. Berg understreker styrken i denne modellen: “I ettertiden så viser det seg at det der har vært en god løsning, spesielt for å bygge kompetansenivået.”

Denne solide faglige basen har gjort Hias til en naturlig partner i Oppdrag Mjøsa. Deres erfaring og kunnskap om vannbehandling og avløpshåndtering er uvurderlig i arbeidet med å forstå og bevare Mjøsa.

Wroldsen påpeker: “Vi er jo utrolig glad for at også kommuner rundt Mjøsa har stilt opp når vi kom her og sa at vi har folk, vi har teknologi og vi har lyst til å gjøre mer.” Dette samarbeidet mellom forskning, lokale myndigheter og operative selskaper som Hias er avgjørende for prosjektets suksess.

Mer enn bare lånt vann

Mens Hias og andre vannverk tradisjonelt har sett på Mjøsa som en ressurs de “låner” vann fra, peker Oppdrag Mjøsa også mot en mer helhetlig tilnærming.

Berg reflekterer: “Det er vi som har vært problemet. Når vi går 150 år tilbake igjen så var Mjøsa helt ren. Og så er det byene som slipper ut kloakk, og så kommer industrien og så kommer det andre metoder i landbruket og halmluting og så videre.”

Denne erkjennelsen peker mot et paradigmeskifte i hvordan vi ser på vår rolle i forhold til Mjøsa. I fremtiden kan det bli nødvendig å ikke bare rense vannet vi bruker, men også aktivt pleie økosystemet i og rundt innsjøen.

Wroldsen ser for seg at kunnskapen fra Oppdrag Mjøsa kan lede til konkrete tiltak: “Det at vi oppdager masse ammunisjon i dårlig tilstand er første skritt. Så må miljømyndigheter og andre ta stilling til om det skal ryddes opp, hvordan og om det

evt. skal overvåkes.”

Oppdrag Mjøsa har seks forskningsløp: Vannet, menneskene, teknologien, historien, omgivelsene og digital Tvilling.

Hvordan skal prosjektet dele kunnskap og funn i forskningen? Arne Julsrud Berg sier: ”Det er jo en pedagogisk utfordring og en formidlingsutforming.” De jobber blant annet med å skape en digital tvilling av Mjøsa. Med den skal de kunne simulere klimaendringer og forurensning, noe som er avgjørende for bærekraftige beslutninger.

”Når vi går 150 år tilbake i tid så var Mjøsa helt ren.”

Arne

Julsrud Berg, direktør ved Mjøsmuseet

Gjennom å være del av prosjektet kan Hias både bidra med innsikt og få innsikt. Med ny kunnskap om Mjøsa blir alle bedre rustet til å beskytte Mjøsa for kommende generasjoner.

Oppdrag Mjøsa representerer dermed ikke bare en mulighet til å lære mer om Mjøsa, men også en sjanse til å redefinere vårt forhold til denne livgivende innsjøen. Gjennom økt kunnskap og forståelse kan vi bevege oss fra å være passive brukere til aktive forvaltere av Mjøsa og dens økosystem.

Som Wroldsen avslutter: “Vi mener jo at vi med ny kunnskap skal bidra til å sikre Mjøsa for framtidige generasjoner. Det er det overordnede målet.”

I denne prosessen står Hias og andre lokale aktører sentralt. Deres erfaring, kompetanse og engasjement vil være viktige for å omsette ny kunnskap til konkrete tiltak som sikrer og bevare Mjøsa, for vi har vann til låns.

www.hias.no/podkast Hør samtalen

Denne artikkelen er basert på samtale med museumsdirektør ved Mjøsmuseet Arne Julsrud Berg og professor ved NTNU Jørn Wroldsen. Jørn er leder for Oppdrag Mjøsa og leder en rekke forskere i søken etter innnsit og kunnskap vi foreløpig ikke har om innsjøen vår. Arne sin kunnskap og forståelse av Mjøsa er nærmest uendelig og her får du hele samtalen.

SAMARBEID

Arven fra Mjøsa

Hvordan ville vannforvaltningen se ut hvis hvert glass vann kostet 100 kroner? Mens vi i Norge nyter godt av rikelige vannressurser, står verden overfor stadig større utfordringer knyttet til vannmangel og forurensning. Klimaendringer, befolkningsvekst og overforbruk legger press på denne livsviktige ressursen i mange deler av verden. “Vi vet at de rike bruker fem seks ganger mer vatn enn de fattige landene”, sier Einar Busterud, tidligere ordfører i Hamar kommune. I lys av dette blir arbeidet med å beskytte og forvalte våre lokale vannressurser enda viktigere.

Så la oss se litt på hvordan det lokale henger sammen med det regionale, nasjonale og det globale.

På lokalt nivå spiller kommunene en nøkkelrolle i den daglige forvaltningen av vann- og avløpssystemer. I Hamarregionen er Hias et interkommunalt selskap som har vært en pionér innen vannrensing og avløpshåndtering fra starten på 1970-tallet.

Einar Busterud understreker betydningen av slike samarbeid: “Skal vi løse opp i dette er vi nødt til å samle folk i større miljøer. Og da kan Hias være et sånt miljø. Ellers så blir det konsulentselskapene som blir sittende på kompetansen, og da er du litt prisgitt å leie inn.”

På regionalt nivå finner vi Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver som ble etablert i 2003. Odd Henning Stuen, daglig leder for Vassdragsforbundet, forteller: “Vassdragsforbundet er arven

etter Mjøsaksjonen.”

I dag overvåker Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vannkvaliteten på oppdrag fra Vassdragsforbundet som spiller en viktig rolle i å implementere EU´s vannrammedirektiv i regionen. I arven fra Mjøsaksjonen står samarbeid santralt: ”Vassdragsforbundet har i dag 50 - 60 medlemmer og det er bl.a. alle kommunene i nedslagsfeltet til Mjøsa”; forteller Stuen.

På nasjonalt nivå har vi Norsk Vann på Hamar. De er en interesseorganisasjon for vann- og avløpsbransjen og representerer en imponerende bredde med 320 medlemmer, inkludert kommuner og interkommunale selskaper. Disse medlemmene sørger for vannforsyningen til 96 prosent av Norges befolkning. En organisasjon med omfattende innflytelse og betydning i forvaltningen av landets vannressurser.

Direktør Ragnhild Aalstad peker på arven fra

Hias: ”Vi ble etablert i 1986 av daværende leder på Hias, Svein Erik Moen. Da var det de seks store interkommunale selskapene som sto bak. Hensikten var å drive kunnskapsutvikling, noe man så det var behov for- og som fortsatt er sentralt for Norsk Vann.”

I tillegg arbeider Norsk Vann med kompetanseheving, gjennom kurs, konferanser, veiledninger og faglige nettverk, og - ikke minst - politisk påvirkning for å sikre at vannbransjen får de ressursene og rammebetingelsene som trengs for å møte fremtidens utfordringer.

Dagens utfordringer og beredskap

Til tross for solid erfaring med vannforvaltning i regionen fører klimaendringer til mer ekstremvær, som igjen påvirker vannkvaliteten og setter press på infrastrukturen.

Odd Henning Stuen forteller: “Vi må ikke lenger tilbake enn 2018 så var det vannmangel her på innlandet. Det var veldig tørt og det førte til finurli-

ge oppdemingsløsninger.”

En annen utfordring er algeoppblomstring. Stuen forklarer: “Vi har en algeberedskap og anbefaler kommunene å følge opp med å lage et system for å håndtere både oppblomstring av alger og informere innbyggerne.” Dette understreker behovet for en robust beredskap og fleksible løsninger.

Infrastruktur og vedlikehold er også en kontinuerlig utfordring. Einar Busterud kommenterer: “Nå er Hamar litt heldig stilt for det er en forholdsvis tettbygd og liten kommune. Vi har bare 900 husstander som ikke er koblet på det offentlige, men der er tilstanden til dels dårlig.”

Løsninger for fremtiden

For å møte fremtidens utfordringer trengs en kombinasjon av innovasjon, tettere samarbeid og langsiktig planlegging.

Innovasjon og teknologiutvikling står sentralt i dette arbeidet. Hias har vist seg som en pioner på dette området, spesielt med utviklingen av både Cambiprosessen og Hias-prosessen. Dette er eksempler på hvordan lokale aktører kan bidra til løsninger med potensielt global betydning.

Ragnhild Aalstad peker på viktigheten av kvalitet: “Vi ligger sånn til at det vil nok være vann her, men det skal være trygt, sikkert og komme helt fram - uten for mye kluss på veien.” Noe som peker på viktigheten av gode rør - uten for mye svinn.

En annen nøkkel til suksess er tettere samarbeid mellom ulike aktører. Interkommunale selskaper som Hias viser vei, men det er også behov for økt samarbeid på tvers av sektorer og geografiske grenser.

Einar Busterud påpeker imidlertid en utfordring:

“Utfordringen med interkommunale selskap er at det ofte er den kommunen som vil minst som bestemmer tempo.” Dette understreker behovet for gode samarbeidsmodeller og klare beslutningsstrukturer.

Langsiktig planlegging og investeringer er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer. Hias’ nylige investering i et nytt vanninntak på 250 meters dyp i Mjøsa er et eksempel på dette. Tiltaket er en direkte respons på klimaendringer og sikrer en mer robust vannforsyning for fremtiden.

Kompetansebygging og rekruttering er også sentrale elementer i fremtidsplanleggingen. Ragnhild Aalstad fremhever Norsk Vanns rolle i dette: “Blant de tingene vi får mye positiv tilbakemelding på er rett og slett kunnskapsutvikling, prosjekter, utredninger.”

Finansiering av nødvendige tiltak er en kontinuerlig utfordring og Einar Busterud minner om lærdommen fra Mjøsaksjonen: “Det jeg synes stor-

samfunnet, eller staten for å være mer direkte, ikke har lært av Mjøsaksjonen, er at dette får du ikke til bare ved abonnentens penger.”

Internasjonalt samarbeid blir også stadig viktigere. Norsk Vann spiller en sentral rolle i å knytte norske aktører til internasjonale nettverk. “Vi har tett kontakt med det nordiske miljøet, også er vi med i en europeisk paraplyorganisasjon som jobber intensivt inn mot EU”, forteller Aalstad

Men god vannforvaltning starter ikke bare med storskala prosjekter og politiske beslutninger. Det begynner med hver enkelt av oss og våre daglige valg. ”Det handler om tilgangen til en global ressurs som for oss er tilnærmet ubegrenset. Og jeg vil nesten si tilnærmet gratis, selv om folk klager over gebyrene.”, avslutter Einar Busterud.

Ved å forstå vår egen rolle i den store sammenhengen, kan vi bidra til en mer bærekraftig vannforvaltning, både lokalt og globalt. Vi har bare vann til låns!

Denne artikkelen er basert på samtale med tidligere ordfører i Hamar kommune Einar Busterud, daglig leder for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Odd Henning Stuen og direktør for Norsk vann Ragnhild Aalstad.

De reflektere over Hias sin rolle og funksjon i det regionale og nasjonale arbeidet med å sikre vann- og avløp for fremtiden.

www.hias.no/podkast

RÅVAREN

Vannets makt

Hvordan påvirker vann stabilitet og fred i en verden preget av klimaendringer og økende ressursknapphet? Fra lokale vannverk til internasjonale elver, spiller vann en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen. Men hvordan balanserer vi behovet for vannressurser med nødvendigheten av samarbeid og rettferdig fordeling? Kan lærdommer fra lokale suksesshistorier som Hias bidra til å løse globale utfordringer? Og hvordan kan internasjonal rett og vannforvaltning sikre en fredelig og bærekraftig fremtid for alle? Svarene kan være mer sammenvevd enn vi tror.

Har du noen gang tenkt over hvordan tilgangen til rent vann påvirker fred og stabilitet i verden?

Vannets rolle i konflikter og samarbeid mellom nasjoner er ofte oversett, men likevel avgjørende.

Vann har vært en grunnleggende ressurs for alle samfunn gjennom historien. Professor Terje Tvedt er ekspert på vannets betydning for samfunnsutvikling og understreker at “ferskvann er den eneste virkelig universelle ressursen.” Dette har hatt enorm betydning for utviklingen av sivilisasjoner, teknologi og internasjonale relasjoner.

Tvedt argumenterer for at kontroll over vannressurser har vært avgjørende for framveksten av sivilisasjoner og industrialisering. Han trekker fram Englands unike vannlandskap som en sentral faktor i den industrielle revolusjon. De små, men konstante vannstrømmene i Nord-England muliggjorde etableringen av helårs fabrikker:

“Det var den lille tynne vannstrålen som drev

trehjulet og tannhjulet, som igjen drev fabrikkene i tekstilindustrien, i dette tilfellet rett utenfor Manchester.”

Dette vannlandskapet hadde flere fordeler: rent vann med lite slam, tilgjengelighet året rundt, og en topografi som ga nødvendige høydeforskjeller for effektiv utnyttelse av vannkraften. Disse naturlige forutsetningene, kombinert med teknologisk og sosial innovasjon, la grunnlaget for Englands industrielle forsprang.

”Ferskvann er den eneste virkelige universelle ressursen”

Professor, Terje Tvedt

Norge hadde på 1830-40-tallet ca. 40.000 vannmøller. På Ringebu hadde to av tre gårder egen mølle, og langs Svartelva ser man fortsatt de typiske kanalene eller kvernveitene som ble anlagt for å drive kverner, sager og annen industrivirksomhet. I 1929 hadde Norge hele 2000 kraftverk. “Vi trenger å nyfortolke norsk historie i dette perspektiv,” forteller Tvedt.

I moderne tid har vannets rolle blitt mer kompleks og potensielt konfliktfylt.

Julie Gjørtz Howden, doktorgradsstipendiat ved UiB, forklarer at “internasjonale vassdrag kan være et kjempestort område” som krysser landegrenser og inkluderer “hovedelven, alle sideelver, grunnvann som har en forbindelse til overflatevannet, alle innsjøer, hele nedbørsfeltet, og menneskeskapte kanaler.” Denne kompleksiteten skaper utfordringer for forvaltning og samarbeid mellom land.

Det innfløkte samspillet mellom nedbørsområder og elveløp gjør at man må se ansvaret sitt utover tradisjonelle regioner. Nitrogen har for eksempel en annen effekt i saltvann enn i ferskvann, men elveløpene flytter ansvaret innover i landet.

Howden peker på at vann kan brukes som “politisk pressmiddel”. Hun nevner eksempler som Israels kontroll over palestinske vannressurser og Indias regulering av vannstrømmen til Bangladesh. Slike situasjoner understreker behovet for internasjonalt samarbeid og juridiske rammeverk for vannforvaltning.

Det internasjonale samfunnet har utviklet konvensjoner for å regulere bruken av internasjonale vassdrag som bygger på prinsipper som “rettferdig og rimelig bruk” av vannressurser og plikten til å unngå “betydelig grenseoverskridende skade”.

På nasjonalt nivå har vi også sett hvordan vannforvaltning kan påvirke politikk. Under Mjøsaksjonen arbeidet Gro Harlem Brundtland for å stoppe kraftutbygging i Jotunheimen. Noe som ville hindret naturlig vanntilførsel i Mjøsa og dermed påvirket muligheter for kontrollert naturlig rensing. I dag ser vi at forholdene i Mjøsa har betydning for Oslofjorden, noe som illustrerer de vidtrekkende konsekvensene av vannforvaltning.

I lys av klimaendringer og økende urbanisering blir vannets rolle viktigere og viktigere. Tvedt påpeker: “Jo mer samfunnet er avhengig av å kontrollere vann, jo mer sårbar vil også dette samfunnet bli for endringer i måten vannet renner på.”

Howden understreker viktigheten av samarbeid for å forebygge konflikter: “I vassdrag som har en juridisk samarbeidsavtale, og kanskje spesielt et felles samarbeidsorgan, så oppstår det veldig mye færre konflikter.” Det er derfor viktig å bruke organisasjoner og miljøer hvor man snakker om

felles sak for å fremme fredelig sameksistens rundt delte vannressurser.

Uten relevant kunnskap og kompetanse løser vi morgendagens utfordringer med gårsdagens metoder. Både Tvedt og Howden argumenterer for mer forskning og tverrfaglig forståelse av vannets rolle i samfunnet. Tvedt mener det er behov for en tilnærming som integrerer både samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige perspektiver for å fullt ut forstå vannets betydning for sivilisasjoner og moderne samfunnsutvikling.

”I vassdrag med felles samarbeidsorgan oppstår det veldig mye færre konflikter.”

Julie Giørtz Howden, seniorrådgiver

Vann har hatt en sentral rolle for utvikling av sivilisasjoner, fra de tidligste jordbrukssamfunn til dagens globaliserte verden. Historisk har kontroll og utnyttelse av vannressurser både skapt vekst og utvikling, men også problemer som forurensning og ulykker. Et eksempel er tyfoidfeberutbruddet på Gjøvik i 1931 med 54 smittede og 19 døde.

Historien har vist at våre lokale prosjekter kan ha globale ringvirkninger. I dag renses slam i Washington, London og Beijing med Cambi-prosessen. Norsk Vann fremmer kompetanse og kunnskap. NTNU forsker på ny tverrfaglig innsikt om Mjøsa. Vassdragsforbundet knytter sammen alle aktører i et felles nettverk.

Gro Harlem Brundtland startet sin politiske karriere ved å skape et samarbeid som reddet Mjøsa. I dag er hennes arbeid for bærekraftsmålene sentralt i møte med klimaendringer. Den gang som nå er utfordringen den samme: Samarbeid!

Denne artikkelen er basert på bøker og foredrag av Professor Terje Tvedt og doktorgradsstipendiat ved UiB Julie Giørtz Howden. Deres kunnskap og fortellinger tar utgangspunkt i globale og internasjonale hendelser. Men det globale er lokalt der de skjer. Det er derfor spennende å oppsummere Hias sine 50 år ved at Hias gjør en forskjell - i verden.

www.hias.no/video