Page 1

4. utgave. September 2011 Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse Bærekraftig helse, redaktøren taler Lars Thore Fadnes Klimaendringene, matproduksjon og matsikkerhet og helse i lavinntektsland Hallgeir Kismul Helsekonsekvenser av sykling til og fra jobb Leif Inge Tjelta, Odd Harald Kvåle, Sindre M Dyrstad Klima og miljøfokus på sykehuset Linda Karen Eide Promoting sustainable health: how do communities in low income countries do it? Mary Tuba Nyttig info og linker

Tidsskriftet er utgitt som open access og kan deles fritt med kollegaer og venner


Norsk Nettverk for Klima og Helse

Side 2 av 24


Bærekraftig helse nr 4 2011

Mat – et hett tema Lars Thore Fadnes, redaktør i Bærekraftig helse, forsker ved Senter for Internasjonal Helse og lege ved Haukeland universitetssykehus Klimaendringene er allerede i gang og vi begynner å se konsekvensene av dem. Et av problemene som har hatt mest katastrofale følger de siste månedene er ekstremtørke i Øst Afrika – noe som har rammet Somalia samt områder i Kenya og Etiopia særlig hardt. Tørke i seg selv har mange konsekvenser, men noe av det vi merker mest er redusert matproduksjon. For noen av oss, merker vi lite annet enn en prisøkning. For andre derimot, får prisøkningen og redusert tilgang følger i en slik grad at tilgangen ikke bare gir en marginal reduksjon i privatøkonomien, men forårsaker sult. Det er et enormt antall som nå er rammet av dette i Øst Afrika. Mange stiller spørsmålet hvorvidt man kan tilskrive enkeltepisoder til bestemte faktorer som klimaendringer. Spørsmålet er viktig og kan for mange ha implikasjoner for atferdsendring. Selv om man ofte ikke kan tilskrive enkeltepisoder til enkeltfaktorer, vet vi allikevel at endring i faktorer som klimaendringene vil forårsake endring i forkomst av ulike konsekvenser. Med tanke på klimaet og tørke, kan vi med andre ord si at de forventede klimaendringer, dersom ikke store tiltak settes igang innen kort tid, vil gjøre at tørkekatastrofer vil bli mye vanligere. Ikke bare tørke har betydning for matproduksjonen. Andre faktorer som regn og nedbør, sammensetningen av luften og sur- og salthetsgrad i vann har også store betydning. Dette kommer Hallgeir Kismul inn på i en spennende artikkel om klimaendringene, matproduksjon og matsikkerhet.

Artikkelen tar for seg hvordan konsekvensene av klimaendringer ventes å bli i ulike deler av verden. Som vi tidligere også har vært inne på, trenger ikke framtida å være så dyster. Det er ennå mulig å sette i gang tiltak som vil bremse ned og snu negative klimaendringer. Et av tiltakene er bruk av aktiv transport som sykling til og fra jobb. Leif Inge Tjelta, Odd Harald Kvåle og Sindre M Dyrstad presenterer også en spennende studie om hvordan sykling ikke bare har positive klimaeffekter, men også svært positive helsekonsekvenser for de som setter seg på sykkelsetet. Som helsearbeidere, er det også flere tiltak som kan gjøres i jobbsammenheng. Linda Karen Eide som er miljøleder ved Haukeland Universitetssykehus forteller mer om miljøfokus på sykehus. Bærekraftig helse er navnet på tidsskriftet du nå leser. Begrepets navnebror på engelsk, «Sustainable health», presenteres av sosialantropolog Mary Tuba. Mange helsedefinisjoner mangler idag en viktig fasett – nemlig bærekraftighet. Vi oppfordrer dere alle til å videreformidle at klimaendringene handler om mer enn bare temperaturendringer. Hvorfor ikke videresende tidsskriftet til venner og kjente eller skrive ut en versjon som kan legges på legekontoret eller på sykehuset?

Da er det bare å ønske dere god lesning!

Kilder: 1. Bærekraftig helse nr 4 2011 http://barekraftighelse4.klimaghelse.com/

Side 3 av 24


Norsk Nettverk for Klima og Helse 2. Is climate change to blame for famine in the Horn of Africa? The Guardian 2011.

http://www.guardian.co.uk/global-development/poverty-matters/2011/aug/08/famine-eastafrica-climate-change

Side 4 av 24


Bærekraftig helse nr 4 2011

Klimaendringene, matproduksjon og matsikkerhet og helse i lavinntektsland Hallgeir Kismul Nordisk Kontor For Utvikling og Miljø/ Senter for internasjonal helse Dette innlegget tar for seg utsiktene for matproduksjon i lavinntektsland og ser på noen av følgene av klimaendringer for Afrika, Asia og Latin Amerika og Karibien. Underernæring i lavinntektsland er fremdeles det mest omfattende helseproblem og det er gjerne barn under fem år som rammes hardest. Mens mange land i vestlige land har en lav befolkningsvekst, finner det meste av befolkningsveksten sted i fattige land. For disse landene vil det derfor være viktig i de kommende tiår å bedre matvareproduksjonen slik at den kan tilfredsstille den økte etterspørselen etter mat som vil komme som følge av befolkningsutviklingen. Klimaendringer forventes å få stor innvirkning på verdens matproduksjon og kan derfor sette viktige begrensninger på de bestrebelsene som gjøres for å bedre matproduksjon og matsikkerhet. Lykkes ikke arbeidet med å bedre matproduksjonen vil tilgang på mat gå ned og matprisene øke. Det forventes at det spesielt vil være den fattige by- og landsbybefolkning som vil rammes av en slik utvikling.

Foto: Hallgeir Kismul, Nord-Vietnam

Side 5 av 24


Norsk Nettverk for Klima og Helse Afrika Afrika er svært sårbar for konsekvensene av klimaendringer. Oppvarmingen forventes å bli høyere enn for resten av verden, samtidig er det sannsynlig at det vil bli mindre nedbør i tørre, men mer nedbør i våte perioder. Risikoene for tørke og flom vil også øke. For å få en bedre forståelse av hvordan klimaendringer kan komme til å virke inn på matvareproduksjonen har forskere ved hjelp av simuleringer analysert hvordan kornsorter viktige i afrikansk (syd for Sahara) kosthold vil reagere på temperaturendringer. De seks viktigste kornsortene som dyrkes i denne regionen er hvete, hirse, durra, kassava, mais og ris som sørger for 50% av kaloriinntaket. De fleste områder for hveteproduksjon har allerede oppnådd idealtemperaturen for hvete på 15 til 20 °C og global oppvarming vil derfor få en negativ effekt på hveteproduksjonen. Derimot kan klimaendringen ha en positiv effekt på hirseproduksjon da idealtemperaturen for hirse ligger så høyt som 30 °C. Videre kan områder med temperaturer lavere enn 27 °C, optimal temperatur for durra og hirse, oppnå bedre avlinger, mens i varmere områder kan produksjonen gå ned. For mais og risproduksjon med idealtemperatur på 25 °C, kan en høyere temperatur få negative konsekvenser for varme strøk som for eksempel Sahel. Forskere har også sett på utviklingen av ulike typer jordbrukssystemer i forskjellige klimatiske soner i Øst-Afrika og hvordan oppvarming, endringer i nedbørsmønster og en høyere karbondioksidkonsentrasjon vil få innvirkning på jordbruksproduksjonen. Resultatene fra disse analysene viser at i områder med mildere klima der det praktiseres regnjordbruk kan klimaendringene føre til bedre avlinger. På den annen side vil avlingene bli dårligere for regnjordbruk i tørre områder.

Forskere har vurdert hvordan jordbruksbefolkningen vil tilpasse seg klimaendringer. Det forventes at de som er minst rammet vil gå over til å dyrke tørkeresistente kornsorter. De som vil bli hardest rammet forventes enten å emigrere fra tørre til områder med mer nedbør. Det forventes også at jordbrukshushold vil gå over fra kornproduksjon til en tilpasning som legger mer vekt på dyrehold, mens andre vil forlate et levebrød basert på jordbruk. På nasjonalt nivå må afrikanske land svare på en nedgang i jordbruksproduksjonen med å øke importen av matvarer. Landene blir dermed mer sårbare for stigende matvarepriser. Afrikanske land som har en positiv økonomisk utvikling vil trolig kunne øke matvareimporten, mens fattigere land vi få begrensete muligheter til å importere mer mat. En utvikling mot lavere lokal nasjonal jordbruksproduksjon og større avhengighet av import vil spesielt få alvorlige følger for fattige som ofte bruker mesteparten a sin inntekt på på mat. Asia og Stillehavet I perioden fra 1970 og frem til århundreskiftet fikk Asia til en betydelig vekst i jordbruksproduksjonen og på den måten klarte regionen å begrense omfanget av underernæring. Forbedringen kom først og fremst som et resultat av utvikling av nye hurtigvoksende ris og hvetesoter, videreutvikling av irrigasjonsjordbruk, økt bruk av kunstgjødsel og ugressmidler. På tross av økt jordbruksproduksjon har Asia så mange som 578 millioner underernærte mennesker og dermed lever de fleste underernærte mennesker i Asia. Det ventes at oppvarming og relaterte hydrologiske forandringer vil få negative konsekvenser jordbruksproduksjonen. Grunnvann er mange steder den viktigste vannkilde for irrigasjonsjordbruk men i flere områder pumpes det allerede opp

Side 6 av 24


Bærekraftig helse nr 4 2011 for mye vann. Høyere temperaturer vil øke fordamping og dermed forsterke presset på vannressursene, en utvikling som igjen kan føre til nedbryting av akviferen og reduserte avlinger.

Foto: Hallgeir Kismul, Nord-Vietnam Oppvarming kan komme til å få en direkte innvirkning på risproduksjonen. Ved en økning under 2 °C vil sannsynligvis den kombinerte effekten av høyere temperatur og økt karbondioksidnivå være positiv. Derimot vil temperaturstigning over 2 °C få negative konsekvenser for risproduksjonen. Klimaendringen kan spesielt få alvorlige følger for matproduksjonen i VestBengalen og Bangladesh – en produksjon som påvirkes sterkt av vannforholdene i de tre store elvene Indus, Ganges and Brahmaputra. I disse områdene rammes folk og jordbruk regelmessig av flomkatastrofer. Reduksjon av ismassene i Himalaya vil trolig føre til flere og mer intense flomperioder. Denne utviklingen kan videre forsterkes ved at oppvarming fører til mer nedbør i løpet sommermonsunen. Forskere regner også med at stigning i havnivået vil få en negativ innvirkning på den meget viktige risproduksjonen i Asias elvedelta. Endringer i havnivået vil føre til et dypere flomnivå, forsalting og påfølgende nedgang i risavlinger.

Stillehavsområdet med sine mange små øystater er den verdensregionen som er mest sårbar for klimaendringer. Regnjordbruk er den mest vanlige form for jordbruk og svært utsatt for endrede nedbørsmønstre. I tillegg vil mer ekstremvær forstyrre jordbruksproduksjonen. De små øystatene er meget avhengige av fiske og stigning i havnivået kan forsterke en utvikling som er preget av nedbryting av viktige fiske habitater som korallrev og mangroveskog. I dag har ikke regionen store problemer med underernæring. Derimot er mange av landene svært avhengige av import av mat, som oftest billig og relativt usunn mat. En videre nedgang i lokal matproduksjon vil føre til større avhengighet av import og større helseproblemer som følge av feilernæring. Latin Amerika and Karibien Projeksjonene for Latin Amerika og Karibien går ut på temperaturøkningen vil ligge høyere enn verdensgjennomsnittet, en endring som kan få alvorlige konsekvenser for matproduksjonen i regionen. Småbønder og landløse arbeidere utgjør en stor del av befolkningen på landsbygda. Forskere som har sett på klima endringene og matproduksjon i Latin Amerika og Karibien har spesielt vært opptatt av å vurdere hvordan denne delen av befolkningen kan bli rammet og mange har fokusert på klimaendringenes innvirkning på urbefolkningens matproduksjon. Hagejordbruk utgjør en viktig del av jordbruket. I mange områder driver urbefolkningen hagejordbruk i åpent landskap og bøndenes arbeidsinnsats er derfor veldig følsom for høye lufttemperaturer. I tilegg vil oppvarming føre til at det kan bli for varmt til å dyrke enkelte tradisjonelle landbruksprodukter. Urbefolkningen er også avhenging av fiske i lokale elver, men endringer i flommønstre og spesielt lange perioder uten flom kan føre til en nedgang i fiskeproduktiviteten.

Side 7 av 24


Norsk Nettverk for Klima og Helse Husdyrhold og Fiske Endrete matvaner som følge av økonomisk utvikling og urbanisering vil skape en sterk vekst i etterspørsel etter kjøtt og melkeprodukter og behov for en sterk vekst i husdyrproduksjonen. Meste av denne veksten må finne sted i lavtinntekstland. Samtidig er det viktig å ha i mente at husdyrhold bidrar svært mye til utslipp av klimagasser. I første rekke vil klimaendringene virke inn på beiteområder. Eksperter mener at et økt karbonnivå kan føre at i høytliggende områder vil enkelte gressarter vokse bedre, mens veksten vil gå ned i lavliggende områder. Dessuten vil en økning i karbondioksidnivået muligvis stimulere vekst av trær og busker som egner seg for beiting. Derimot kan oppvarming få negativ innvirkning både når det gjelder vekst og fordøyelighet av enkelte næringsplaner. Varmestress i tropiske områder kan føre til at husdyr blir fysisk mindre aktiv og at matinntaket synker. I tillegg vil

oppvarming lede til økt behov for vann til husdyrhold og videre press på begrensete vannressurser Fiske er spesielt viktig for levebrødet til mennesker i fattige land som Bangladesh, Kambodsja, Den demokratiske republikken Kongo og Mali. I lavinntektsland er kostholdet is stor grad basert på stivelsesholdige basismatvarer og fisk er derfor viktig for tilgangen til en rekke nødvendige mikro-næringsstoffer. Forskere regner med at klimaendringene vil få negative konsekvenser for fiske i tropiske områder. Oppvarming av havområder vil få innvirkning på fiskemangfold og forekomst av ulike fiskearter kan komme til å forsvinne i disse områdene. Mangroveskoger er viktige avlsområder for fisk og spiller en sentral rolle både for kommersielt og subsistensfiske. I dag preges mange kystområde av mangroveavskoging. Et høyere havnivå vil blant annet øke problemet med forsalting og dermed være en viktig faktor i videre forringelse av mangroveskog.

Kilder Climate Change 2007, the Fourth Assessment Report (AR4) (2007), the United Nations Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Cribb Julian, The coming famine: the global food crisis and what we can do to avoid it (2010) University of California Press, Berkeley and Los Angeles, 2010 Barnett Jon, (2007) Food security and climate change in the South Pacific, Pacific Ecologist numbee 32 FAO (2008) The State of World Fisheries and Aquaculture 2008 FAO (2010) The State of Food insecurity of the world Assessing Food Insecurity in Protracted Crises Gay et al., (2006) Potential Impacts of Climate Change on Agriculture: A Case of Study of Coffee Production in Veracruz, Mexico Climatic Change Issue 3-4; 259-288 Rattan Lal, (2010) Beyond Copenhagen: mitigating climate change and achieving food security through soil carbon sequestration 2010, Food Security Volume 2, Number 2,169-17 Liu JG, et al., (2008) Spatially explicit assessment of current and future hotspots of hunger in Sub-Saharan Africa in the context of global change. Global Planet Change 64:222–235 Shamsuddin Shahid, (2011) Impact of climate change on irrigation water demand

Side 8 av 24


Bærekraftig helse nr 4 2011 of dry season Boro rice in northwest Bangladesh Climatic Change 105:433–453 Thornton et al., (2009) The impacts of climate change on livestock and livestock systems in developing countries: A review of what we know and what we need to know Review Article Agricultural Systems, 101 Issue 3: 113-12 Thornton et al., (2010) Adapting to climate change: Agricultural system and household impacts in East Africa, Agricultural Systems 103: 73–82 Wassmann, Hoanh and Tuong , (2004) Sea level rise affecting the Vietnamese Mekong Delta: water elevation in the flood season and implications for rice production Climatic. Change 66:89-107

Side 9 av 24


Norsk Nettverk for Klima og Helse

Side 10 av 24


Bærekraftig helse nr 4 2011

Helsekonsekvenser av sykling til og fra jobb: Endringer i oksygenopptak, kroppsmasseindeks og kolesterol gjennom et år med sykling til og fra jobb Leif Inge Tjelta,1 Odd Harald Kvåle,1 Sindre M Dyrstad1 1

Universitetet i Stavanger, Det humanistiske fakultet, Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk, 4036 Stavanger. Bruk av aktiv transport som sykling har positive miljø- og klimakonsekvenser. En gruppe i Stavanger har gjennomført en studie blant en mindre gruppe der de har fremmet sykling til og fra jobb. Studien som refereres nedenfor viser svært spennende resultater med tanke på helsepotensialet som ligger i slike tiltak. Hvordan fungerer kvotesystemet? Innledning I de senere år er det satt fokus på at det å sykle, framfor å kjøre bil, gir både helseog miljømessige gevinster. Hos voksne er det funnet at sykling til og fra arbeid er assosiert med ca 30 % lavere risiko for tidlig død hos både menn og kvinner etter justering for andre risikofaktorer og generelt aktivitetsnivå [1, 2]. En rekke studier antyder at sedate menn og kvinner har to til tre ganger større sjanse for å utvike hjerte- karsykdom enn de som er fysisk aktive i jobb eller i fritiden. Hensikten med dette prosjektet var å se om regelmessig sykkelaktivitet i et år, førte til fysiologiske endringer som kunne gi helsemessig gevinst. Resultater I starten ble 29 personer valgt ut til å delta i prosjektet. Totalt 25 personer (19 menn og 6 kvinner) gjennomførte prosjektet.

Totalt 8 personer hadde en kroppsmasseindeks (BMI) over 30 ved forsøksstart. Etter seks måneder var BMI for disse redusert med 4,0 % fra 32,9 (3,3) til 31,6 (3,5). BMI økte deretter de neste seks månedene til 32,4 (3,3), slik at det etter ett år ikke var endringer i denne variabelen fra prosjektstart til prosjektslutt.

O V

2maks for alle Gjennomsnittlig deltagerne økte de første seks månedene for så å avta de neste seks. Fremgangen gjennom året som helhet er likevel signifikant.

En mannlig deltaker, som ved

O V

2maks på 19,6 ml. prosjektstart hadde kg-1. min-1, syklet daglig mellom 25 og 27

O V

2maks til 36,2 ml. kg-1. minkm og hevet 1, noe som er en økning på hele 87 %. Størst framgang blant kvinnene hadde deltakeren som syklet mellom 16 og 32 km per dag. Framgangen var fra 29,4 til 42,6 ml. kg-1. min-1, eller 45 %.

Side 11 av 24


Norsk Nettverk for Klima og Helse Hos menn, men ikke hos kvinner ble det funnet en nedgang i totalkolesterol (TK), gjennom prosjektperioden. Det ble imidlertid funnet en økning i HDL (det gode kolesterolet) hos både kvinner og menn. Deltakernes treningsdagbøker viste at aktiviteten sommer og høst er 30 % høyere enn aktiviteten vinter og vår (november t.o.m. april). Det ble funnet en funnet en signifikant korrelasjon mellom gjennomsnittlig antall minutter fysisk aktivitet per måned og endring i gjennom et år.

O V 2maks

På spørsmålet ”Hva er den viktigste årsaken til at du valgte å bli med i prosjektet?”, var svarprosenten som følger: Bedret helse 68 %, oppfølging med testing 13 %, gratis sykkel 9 %, endring i bilbruk 5 % og utfordring 5 % (n =25). I forhold til påstanden ”Jeg kommer til å bruke sykkelen daglig i fremtiden”, svarte 4 % at de var helt eller delvis uenig, 25 % var hverken ening eller uenig, mens 71 % var helt eller delvis enig (n= 25). Diskusjon Intervensjonen med oppfølging og gratis sykkel for å øke sykkelbruken til og fra arbeid førte til en endring i aktivitetsnivået og økning av samtlige prosjektdeltakere.

O V

 O 2maks V hos

2maks var størst hos dem Økningen i som syklet lengst og hyppigst, og det var stor variasjon i aktivitetsmengden gjennom årstidene. Prosjektdeltagelsen førte ikke til endring i BMI, men en så en tendens til at BMI fulgte svingningene i aktivitetsnivået. Total kolesterol og HDL ble signifikant gunstigere etter ett år med sykling til og fra arbeid.

O V 2maks økte 22 % etter seks måneder, for så å gå noe tilbake. Årsakene til dette kan være at de første seks månedene, som er sommer og høst, rapporterer deltakerne tilnærmet daglig sykling til og fra arbeid. Etter seks måneder er den relative framgangen størst hos de deltakerne som i utgangspunktet hadde et lavt oksygenopptak og som sykler flest antall kilometer per uke. En ser også betydelig fremgang hos deltagere med

O V

2maks og som syklet jevnlig. høyere Kartleggingen av den norske befolknings aktivitetsvaner i 2008 og 2009 viser at det gjennomsnittlige fysiske aktivitetsnivået var rundt 10 % lavere om vinteren sammenlignet med høsten [3]. At det er en langt større reduksjon i den fysiske aktiviteten i denne studien tyder på at sykling kan være mer væravhengig enn andre aktiviteter. En kunne hatt en tettere oppfølging gjennom vinteren og motivert for ”vintersykling” bl.a. ved å gi nyttige sykkeltips.

Når BMI overstiger 30 (fedme klasse I) øker risikoen for å pådra seg hjertekarsykdom og høyt blodtrykk [4]. Det var ingen signifikante endinger i BMI for gruppen som helhet fra første til siste test, men alle åtte personene med BMI over 30 reduserte BMI etter seks måneder. Etter 12 måneder hadde 7 av 8 personer økt BMI sammenlignet med seks-måneders testen. Dette er også trenden til resten av forsøkspersonene,

O V

2maks og er trolig en av årsakene til at har sunket i samme tidsrom. Oppgangen i BMI kan ha sammenheng med betydelig færre rapporterte ukentlige sykkeløkter. Noen personer har imidlertid hatt reduksjon av BMI fra andre til tredje test. Disse har også hatt positiv utvikling av

 O 2maks V i samme tidsrom. Ettersom flere studier peker på at bedre utholdenhet [7-9] og økt nivå av HDL [10, 11] har helsefremmende effekt, kan en anta at personene i denne studien, etter ett år med sykling til og fra arbeid, har

Side 12 av 24


Bærekraftig helse nr 4 2011 redusert sannsynligheten for å få pådra seg sykdommer som er assosiert med en innaktiv livsstil. Bedre helse var for de fleste av deltagerne også den viktigste grunnen til å delta i prosjektet. Når mange også svarte at de vil bruke sykkelen daglig i fremtiden, kan slike lokale tiltak være viktige for å redusere en inaktiv livsstil. Begrensninger ved studien Det er en relativt liten gruppe som deltar i studien og de er sin egen kontroll. Dette medfører at en må være forsiktige med hvilke konklusjoner en trekker fra prosjektet. Selv om det er økt sykkelaktivitet til og fra arbeid som er intervensjonen i denne studien, kan

O V

2maks og HDL også være endringene i påvirket av andre faktorer. Deltagerne kan ha blitt motivert til å være mer aktiv generelt, slik at endringene ikke kun skyldes sykkelaktiviteten. De kan også ha blitt påvirket til å spise sunnere og stumpe røyken. Hovedbudskapet fra denne studien er derfor ikke at det nødvendigvis er kun sykling til og fra arbeid som har medført de positive endringene, men at en slik intervensjon motiverer til økt fysisk aktivitet som kan gi flere helsemessige gevinster. Denne type intervensjon kan igangsettes av bl.a. arbeidsgivere for å sette fokus på helsefremmende atferd blant ansatte.

Kilder 1. Matthews, C.E., et al., Influence of exercise, walking, cycling, and overall nonexercise physical activity on mortality in Chinese women. Am J Epidemiol, 2007. 165: p. 1343-1350. 2. Andersen, L.B., et al., All-cause mortality associated with physical activity during leisure time, work, sports, and cycling to work. Arch Intern Med, 2000. 160(11): p. 1621-1628. 3. Andersen, S.A., et al., Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009. 2009, Helsedirektoratet: Oslo. p. 105. 4. WHO, Obesity: Preventing and managing the global epidemic: Report of a WHO consultation. 2000, World Health Organization Geneva. 5. Svilaas, A., et al., Lipid treatment goals achieved in patients treated with statin drugs in Norwegian general practice. Am J Cardiol, 2000. 86(11): p. 1250-+. 6. Björck, L. and D.S. Thelle, Lipider, in Aktivitetshåndboken, Fysisk aktivitet i forebygging og behandling, R. Bahr, Editor. 2008, Helsedirektoratet. p. 387-394. 7. Blair, S.N., et al., Physical fitness and all cause morality a prospecitive study of healty men and women J Am Med Assoc, 1989. 262(17): p. 2395-2401.

Side 13 av 24


Norsk Nettverk for Klima og Helse

8. Williams, P.T., Relationship of distance run per week to coronary heart disease risk factors in 8283 male runners - The national runners' health study. Arch Intern Med, 1997. 157(2): p. 191-198. 9. Wei, M., et al., Low cardiorespiratory fitness and physical inactivity as predictors of mortality in men with type 2 diabetes. Ann Intern Med, 2000. 132(8): p. 605-+. 10. Grundy, S.M., Metabolic syndrome: Connecting and reconciling cardiovascular and diabetes worlds. J Am Coll Cardiol, 2006. 47(6): p. 1093-1100. 11. Kodama, S., et al., Effect of aerobic exercise training on serum levels of highdensity lipoprotein cholesterol - A meta-analysis. Arch Intern Med, 2007. 167(10): p. 999-1008.

Side 14 av 24


Bærekraftig helse nr 4 2011

Klima og miljøfokus på sykehuset Linda Karen Eide, miljøleder ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen I følge FNs klimapanel (IPPC) påvirker menneskene ved utslipp av klimagasser det globale klimaet. Som sykehus i Norge er vi opptatt av hvilken påvirkning klimaforandringene får for folkehelsen hos oss, men også globalt. Klimaendringer fører til ødeleggelser etter ekstremvær, hjemløshet etter oversvømmelser, klimaflyktninger, ødeleggelse av sivil infrastruktur, vannmangel, sult på grunn av økt befolkning og redusert matproduksjon, og at flere vil utsettes for sykdommer som f. eks. malaria. Dette er utfordringer som vi møter i dag og som vil øke i tiden som kommer. Hva norske sykehus kan konkret gjøre med denne situasjonen er i første rekke å sørge for at driften av sykehusene hos oss ikke i vesentlig grad påvirker miljøet og klimaet negativt. Videre kan vi bidra med å informere om våre valg når det gjelder miljøvennlig drift til storsamfunnet gjennom våre nettsider, informere pressen om vårt arbeid og ved informasjon til våre brukere (pasienter og pårørende) og selvsagt våre ansatte. Det vil på sikt ha positivt påvirkning ved at flere blir bevisst sykehusenes valg av miljøvennlige løsninger som kan påvirke den enkeltes valg i en mer miljø og klimavennlig retning. Det er en økende interesse blant bedrifter og organisasjoner til å vise at de så langt det lar seg gjøre tar miljøhensyn og at de har målsetning om å påvirke det ytre miljø i minst mulig grad. Mange bedrifter og organisasjoner implementerer derfor miljøledelse. Miljøledelse innebærer at organisasjonen styrer hvordan aktivitetene, produktene og tjenestene påvirker det ytre miljø – som er i samsvar med den vedtatte miljøpolitikken og de miljømål som de har satt. For å få en oversikt over hvordan organisasjonen påvirker det ytre miljø må det gjennomføres en kartlegging av miljøaspektene. Det vil si at en kartlegger alt som kommer inn til organisasjonen (energi, all leveranser, transport av personer, vann osv). Deretter kartlegges utslipp under selve driften og til slutt det som slippes ut til jord, luft, vann (avfall, kloakk, utslipp fra forbrenning osv). Miljøaspektene vektes etter hvor stor påvirkning de har, og det lages en

oversikt over de vesentlige aspektene som organisasjonen vil ha en forbedring på f.eks. de kommende 3 årene. Organisasjonen lager på bakgrunn av kartleggingen en overordnet miljøpolitikk som viser i hvilken retning en ønsker å gå når det gjelder ytre miljø. Ut fra de vesentlige miljøaspektene og miljøpolitikken settes det opp overordnede miljømål som gjerne kan gjelde for 3 år av gangen. En handlingsplan med delmål for å oppnå målene utarbeides. Det er avgjørende at miljøpolitikken og målene er godt forankret i ledelsen i organisasjonen og at de er kommunisert til alle ansatte. For å forbedre miljøaspektenes påvirkning på ytre miljø etableres det rutiner f. eks. innen avfallshåndtering, kjemikaliehåndtering, miljøkriterier ved innkjøp, ENØK osv. Det lages også beredskapsrutiner for om uhell skal oppstå slik at det tas hensyn til ytre miljø.

Side 15 av 24


Norsk Nettverk for Klima og Helse Avvikshåndtering er viktig i miljøledelse. Det er av stor betydning at avvik rapporteres og følges opp for å hindre at nye avvik skal oppstå. Internrevisjon må gjennomføres hvis en skal ha en god miljøledelse. I løpet av en 3 års periode bør en være gjennom alle sider av driften i organisasjonen. Rapporter fra internrevisjoner gjennomgås av ledelsen i organisasjonen. Helse Bergen Interessen for å arbeide med miljøutfordringer begynte allerede i 1992. Sykehuset hadde ikke da lenger konsesjon til å forbrenne alt avfallet i sin lokale forbrenningsovn på sykehusområdet. Det ble vedtatt at en skulle sette i gang et arbeid for å få til en utstrakt grad av kildesortering med fokus på gjenvinning og resirkulering. En avfallsgruppe som arbeidet med disse spørsmålene ble nedsatt. Senere i 1999 kom ønske om å satse sterkere på alle sidere ved driften som hadde påvirkning på ytre miljø og ikke bare avfall. Det ble vedtatt at Haukeland sykehus skulle innføre miljøledelse og søke å bli miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden. I 2000 ble det ansatt en prosjektleder som skulle utvikle et miljøstyringssystem etter ISO 14001 standarden og implementere systemet i organisasjonen. Da Haukeland sykehus ble slått sammen med 10 andre sykehus og institusjoner til Helse Bergen forelå det ikke noe vedtak om at hele Helse Bergen skulle sertifiseres, men det ble et vedtak på at miljøledelse skulle utarbeides om implementeres i organisasjonen. Det ble opptil hver divisjon og klinikk om de ville gå for en sertifisering. Drift/teknisk divisjon tok utfordringen og divisjonen som har ca. 800 årsverk ble sertifisert i 2003. Divisjonen ble resertifisert i 2007. For Helse Bergen har det vært noen utfordringer når det gjelder innføring av miljøledelse og

sertifisering av divisjonen. Vi har laget et miljøstyringssystem for hele Helse Bergen, men det er bare en divisjon som er sertifisert. Dette har bydd på noen utfordringer med å trekke grensen for hva som er divisjonens miljøaspekter og rutiner for å redusere påvirkning på ytre miljø og hva som er Helse Bergens. Drift/teknisk divisjon skal etterleve policyen og de overordnede målene samtidig har divisjonen satt sine egne mål. De andre divisjonen og klinikkene har ikke samme motivasjon for å følge opp dette. I kartleggingen av miljøaspektene har det vært en utfordring å få involvert alle de 800 ansatte i divisjonen. Det skal i følge standarden være en bred involvering av de ansatte i dette arbeidet. For mange av avdelingene i divisjonen har det vært en utfordring å sette lokale miljømål. Ikke alle avdelinger har de helt store miljøutfordringene. Alle kan imidlertid gjøre noe selv for de som stort sett har kontorarbeidsplasser. Det har vært en utfordring å gripe fatt i miljømål som virkelig utgjør stor betydning har det vært vanskelig å få satt på dagsorden. En annen stor utfordring har vært å øke kunnskapsnivået angående miljøvennlig drift av divisjonen hos alle ansatte. Vi har valgt å lage et e-læringskurs for alle de ansatte. Utfordringen har da vært å klare å få alle igjennom kurset også de som ikke bruker PC i sitt daglige arbeid. Dette gjelder mange i divisjonen. Hva har vi fått ut av miljøsertifiseringen? Vi har laget et miljøstyringssystem for hele Helse Bergen og implementert dette i foretaket. I divisjonen som er sertifisert er det et spesielt fokus på miljøområdet og engasjementet er stort. Vi har fått en systematisk måte å arbeide med miljøproblemene på og revisjonen både interne og eksterne gjør sitt til at fokuset er der gjennom hele året.

Side 16 av 24


Bærekraftig helse nr 4 2011 Det er helt klart at sertifiseringen har ført til økt fokus på klima og miljøutfordringene. Vi er også oppdaterte på hva som gjelder av lover og forskrifter til enhver tid og kan ligge i forkant av nye krav som kommer innen miljøområdet. Det er positivt i forhold til våre samarbeidspartner at vi har et sertifikat som viser at vi arbeider systematisk og kontinuerlig med å redusere vår påvirkning på ytre miljø. Ansatte opplever det positivt at det også tas hensyn til ytre miljø i organisasjonen de arbeider i. Implementering av vårt miljøstyringssystem og fokus på klima og miljø har ført til at vi har en fokus på å redusere restavfallsmengde, redusere energiforbruket, stille miljøkrav ved innkjøp og redusere antall flyreiser blant annet. Dette fører også til reduserte kostnader.

standarden. Et pilot prosjekt er allerede startet opp med 6 helseforetak (Helse Fonna, Helse Bergen, Sykehuset i Vestfold, Helgelandssykehuset, St. Olavs hospital og Helse Midt-Norge RHF). Disse er godt i gang med kartlegging av miljø og klima aspektene og utarbeiding av mål og handlingsplaner for miljø og klimaarbeidet. Resten av Helseforetakene starter opp i desember 2011. Det er en målsetning at alle helseforetakene skal ha innført miljøledelse og være sertifisert innen utgangen av 2014. På denne måten tar helseforetakene miljø og klimaansvar og vil drifte sykehusene i en retning hvor påvirkning på miljø og klima reduseres over tid. Dette vil igjen være et bidrag til å opprettholde et godt ytre miljø som igjen er positivt for folkehelsen.

Helse og Omsorgsdepartementet har bestemt at samtlige helseforetak i Norge skal sertifiseres etter ISO 14001

Side 17 av 24


Norsk Nettverk for Klima og Helse

Side 18 av 24


Bærekraftig helse nr 4 2011

Promoting sustainable health: how do communities in low income countries do it? Mary Tuba, medical anthropologist Centre for International Health, University of Bergen E-post: mary.tuba@cih.uib.no

According to WHO, health is defined as “a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity.” Like health, which is consisted of spiritual forces, physical environment, community and individuals, sustainable health takes recognizance of the understanding that individuals were a lot more than just medical bodies, but were firmly intertwined and constituted also of the social body, political body and spiritual or intimate body. Sustainable health emphasizes balancing these in order to support positive developmental and wellbeing at all levels. Being well was key to community health, hence, when individuals and small groups were in balance, a seed was planted that created a more sustainable culture for all to live in. Climate change, health and sustainable health The various definitions of health, which exist are dictated by an individual’ intellectual orientation and socio-cultural socialization background. To some, health is defined as a balance of a persons’ internal spiritual forces such as soul, mind, mental space etc: the physical environment e.g. land, geographic space, water and sanitation systems, organisational systems (agriculture, economical, religious, legal systems, health systems, technological systems) and the community within individuals lived [1]. According to WHO, health is defined as “a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity [2].” Like health, which is consisted of spiritual forces, physical environment, community and individuals, sustainable health takes recognizance of the understanding that individuals were a lot more than just medical bodies, but were firmly intertwined and constituted also of the social body, political body and spiritual or intimate body. Sustainable health emphasizes balancing these in order to

support positive developmental and wellbeing at all levels. Being well was key to community health, hence, when individuals and small groups were in balance, a seed was planted that created a more sustainable culture for all to live in [3]. In line with these understandings, Kreisberg Joel has emphasized that the concept of sustainability constituted principles that provided an ethical imperative for maintaining and supporting ourselves, communities and the environment. He adds that the holistic approach, which is used to promote sustainability of health care required inclusion, integration and acceptance of diverse forms of life being experienced in the world. He further states that while the earth was a primary determinant of our health, healing was intensely a personal experience, which occurred within the context of the physical environment, as well as the community in which individuals lived daily [4, 5]. From the foregoing, sustainable health entails human beings ability to continuously try to balance the internal and external invisible and visible environments in order to support positive individual, group, community, institutional and societal well-.

Side 19 av 24


Norsk Nettverk for Klima og Helse Strategies, methods and approaches promoting sustainable health The earth’s climate has been changing over the million years past, mainly in response to natural causes. However, today’s’ climate change perspectives and concerns emanate mainly from changes in temperature, which are caused by human activities. Climate scientists agree that the further rise in temperatures will depend on further emissions of greenhouse gases and other human activities [6]. In order to reduce as well as minimize the effects of climate change on human health, several discipline specific strategies, methods and approaches are planned and are being implemented globally [6]. For example, under strategies organic agriculture that restores, maintains and enhances ecological harmony rather than creating a steady dependency on artificial pesticides and fertilizers [7], is being promoted. Another notable strategy relates to advocacy and lobbying activities connected to reduction of greenhouse gas emissions. To ensure success of these strategies, approaches such as holding international climate science conferences, where global governments were called to “foresee and prevent potential man-made climate changes”, are continuously held. One of the latest international climate change conferences that was held in Cancun, Mexico 2010, outlined key agreement points including slowing down, halting and reversing the destruction of trees, setting up ways that helped low-income countries access low carbon technologies etc [6]. Other activities include active compilation of evidence, which already exists on diseases such as dengue, malaria, hypertension, malnutrition and diarrhoea[8]. As a method, single expert driven researches as well as documentary reviews, retrospective situational analyses etc to study and understand the effects of these climate changes on human health are being explored and investigated.

One critical emerging aspect relates to involvement of. It has been shown in some studies that lack or absence of political will does not only hinder utilization of such highly desired and required evidence to inform decisionmaking, design and improve on already existing policies (i.e. agriculture, health, water system etc), but weakened acceptability of consensus reached by other stakeholders [9]. Politicians are an important legitimate stakeholder, entrusted with power to take fair decisions in terms of resource allocation. The need to mobilize all perceived legitimate stakeholders to take active roles in discussions and gathering evidence around climate change and effects on human health need not be overemphasized. A study has shown that acceptability of research (no matter how sensitive) and utilization of HIV services increased when proper social mobilization rooted in socio-cultural context were employed [10]. A key requirement to making a fair decision pertains to engagement of perceived wider legitimate stakeholders [11]. Although impressive and detailed strategies, methods and approaches are being implemented to ensure sustainable health globally, contributions from lowincome countries to these is not yet clear. Low-income countries are not only major beneficiaries, but were an important stakeholder who understood well the socio-cultural context their citizens lived and limitations to their abilities to survive. Conclusion Sustainable health can be an achievable goal. Extensive efforts, strategies, approaches and methods are already being implemented or are planned. Some evidence already exists and more is being gathered to investigate as well as explore further effects of climate change on human health. However, efficiently and effectively achieving sustainable health requires engagement and active participation of all relevant legitimate stakeholders, who would ensure a

Side 20 av 24


Bærekraftig helse nr 4 2011 health systems and 3) the socio-cultural environment within which individuals lived and were socialized. Once again a multi-disciplinary and multi-sectoral approach to sustainable health is highly recommended.

continuous balancing of the three dimensions essential for positive impact on human health and societal development. These dimensions include 1) spiritual forces such as mind-sets and mental health, 2) the physical environments i.e. land, air, food production and security, societal and

References 1. Ngubane H: Body and mind in Zulu medicine: an ethnography of health and disease in Nyuswa-Zulu thought and practice. Cambridge: Elsevier Science and technology Books; 1977: pp184. 2. World Health Organization, Victorian Health Promotion, University of Melbourne: Promoting mental health: concepts, emerging evidence, practice. Geneva: Department of Mental Health and Substance Abuse; 2005: i-xx, 1-289. 3.

Sustainable

Health

Choices:

Sustainable

health.Available

http://www.sustainablehealthchoices.com/. 4.

Kreisberg J: What Is “Sustainable” Health Care? In: Journal of Ecologically Sustainable Medicine. Available http://www.teleosis.org/joel/medicine/environmental_health.php.

5.

Kreisberg J: There is Medicine in These Waters. The Journal of Ecologically Sustainable Medicine. Available http://www.teleosis.org/joel/medicine/environmental_health.php; 2006.

6.

Directgov:

A

history

of

climate

change.

Available

http://www.direct.gov.uk/en/Environmentandgreenerliving/Thewiderenvironment/Cli matechange/DG_072901; 2011. 7.

Kreisberg J: Learning from organic agriculture: Health and the environment. Explore 2006, 2(5):450-52.

8.

Red Cross/Red Crescent Climate Guide: Global warming, climate change http://www.global-greenhousegreehouse effect: Ethiopia. Available warming.com/index.html; 2007.

9.

Long K: Issues Related To Healthcare Provision In Developing Countries Articlesnatch.com; 2011.

10.

Tuba M, Fylkesnes M: Acceptability of HIV-related research and interventions: the critical role of social mobilisation rooted in the local culture. Oral presentation In the Proceedings of the 4th Conference on Global Health and Vaccination Research, : 30th November to 2nd December 2009; Oslo, Norway; 2009.

11.

Tuba M, Sandoy I, Bloch P, Byskov J: Fairness and legitimacy of decisions during delivery of malaria services and ITN interventions in Zambia. Malaria Journal 2010, 9(1):309.

Side 21 av 24


Norsk Nettverk for Klima og Helse

Side 22 av 24


Bærekraftig helse nr 4 2011

Nyttig info og linker: Climate Health Council Norsk klimanettverk Lancet om klima: WHO om klima: CICEROs om klima

http://www.climateandhealth.org/ http://www.norskklimanettverk.no/ http://www.thelancet.com/series/health-and-climate-change http://www.who.int/globalchange/en/ http://www.cicero.uio.no/klima/

Flere linker på nettsida

http://www.klimaoghelse.com

Viktige linker for Norsk Nettverk for Klima og Helse: For innmelding, fyll ut følgende innmeldingsskjema på http://innmelding.klimaoghelse.com For å se grunnlagsdokumentet: http://grunnlagsdokument.klimaoghelse.com For mer informasjon om nettverket, kikk deg inn på våre nettsider på www.klimaoghelse.com Du kan også ta kontakt med koordinatorgruppa ved å sende e-post til: klimaoghelse@gmail.com Takk til: Vi er svært takknemlige for innleggene i dette nummeret av Bærekraftig helse, og oppfordrer alle som kunne tenke seg å bidra med artikler eller innlegg til neste utgave å sende en mail til redaktøren på e-mail klimaoghelse@fadnes.net

Side 23 av 24


Norsk Nettverk for Klima og Helse

Neste utgave av BĂŚrekraftig helse kommer 1. desember 2011

Side 24 av 24

Barekraftig-helse-4-2011.pdf  

Bærekraftig helse. September 2011, nr. 4. Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse

Barekraftig-helse-4-2011.pdf  

Bærekraftig helse. September 2011, nr. 4. Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse

Advertisement