Bærekraftig helse. Juni 2011, nr. 3. Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse

Juni 2011, nr. 3 Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse Bærekraftig helse, redaktøren taler Lars Thore Fadnes Trafikkstøy, helse og klima Gunn Marit Aasvang og Per Schwarze Klimakvoter: Hva og hvorfor?

Camilla Lund Søraas På tide å smake egen klimamedisin?

Gunhild A. Stordalen Bak kulissene på COP16 møtet i Cancun Usman A. Mushtaq Bedre forbrenning kan bedre helse og miljø Kristin Aunan Effects of climate change on water systems and human health: Focus on diarrhoeal diseases and malnutrition in the children under 5 years old Mary Tuba Anbelfalt lesning ved Gunnar Kvåle: The Case for Young People and Nature: A Path to a Healthy, Natural, Prosperous Future Klimahefte: Det haster med handling

Nyttig info og linker Tidsskriftet er utgitt som open access og kan deles fritt med kollegaer og venner

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Handlingens bonus Lars Thore Fadnes, redaktør i Bærekraftig helse og forsker ved Senter for Internasjonal Helse Væranalysen for april 2011 er nå tilgjengelig (1) og viser at april føyer seg inn i rekordrekken av 35 år på rad med høyere temperatur enn gjennomsnittet for april måned i det 20. århundret. Norsk nettverk for klima og helse ønsker allikevel å formidle noe mer. Klimaendringene handler ikke bare om temperaturendringer. Det handler også om helse, matsikkerhet, vanntilgang, mennesker på flukt fra ødelagte områder, en påvirket sikkerhetssituasjon og sykdom.

Samtidig er det mulighet til å gjennomføre tiltak med positive helsekonsekvenser. Trafikkreduserende tiltak har positive klimakonsekvenser samtidig som det reduserer støyproblematikk – som også har store helsekonsekvenser. Gunn Marit Aasvang og Per Schwarze skriver mer om dette i denne utgaven (2).

En parallell problematikk ser vi også ved bruk av innendørs forbrenningsovner til matlaging. Ved å fremme mer effektive husholdningsovner blir det mindre utslipp og samtidig svært positive effekter fordi det reduserer helseproblemer relatert til hjerte- og lungesykdom. Kristin Aunan gir en flott introduksjon til dette. Mary Tuba introduserer oss også for problematikken rundt helseeffekter av endring i vannforsyning.

Det foregår stadige forhandlinger mellom grupper som ønsker å redusere karbonfotavtrykkene våre og grupper som jobber for å hindre tiltak og begrensninger på utslippene. I fjor foregikk en av disse store forhandlingene i Cancun. Usman Mushtaq tar oss med bak kulissene på det 16. klimatoppmøtet like før jul. Han forteller litt om erfaringene derfra og hva som skjedde i og rundt møtene.

Klimakvoter er også et viktig tema innenfor dette feltet. I dette nummeret av Bærekraftig kan vi lære mer om hva klimakvoter er og hvordan de virker fra Camilla Lund Søraas, som har engasjert seg i dette feltet. Gunhild Stordalen skriver også en engasjert kronikk om klimamedisin.

Hvorfor ikke benytte muligheten til å videreformidle at klimaendringene handler om mer enn bare temperaturendring? Hvorfor ikke videresende tidsskriftet til venner og kjente eller skrive ut en versjon som kan legges på legekontoret eller på sykehuset?

Da er det bare å ønske dere god lesning og en god sommer!

Kilder: 1. National Oceanic and Atmospheric Administration http://www.ncdc.noaa.gov/sotc/global/ 2. Bærekraftig helse nr 3 2011 http://barekraftighelse3.klimaoghelse.com/

Side 2 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Trafikkstøy, helse og klima Gunn Marit Aasvang1 og Per Schwarze1,2 Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt 2 Institutt for samfunsmedisin, Universitetet i Oslo

1

De negative virkningene av støy har vært kjent lenge. Helt tilbake i antikkens Roma var det foreslått et forbud mot hest- og kjerretrafikk i gatene om natten, slik at folk skulle få sove uforstyrret. I vårt moderne samfunn er vi også omgitt av mye støy.

De viktigste kildene til støy i dagens samfunn er transport, industri og fritidsaktiviteter. Støyen øker med økende befolkningstetthet og trafikk. Selv om støyen fra hvert enkelt kjøretøy er redusert, er den totale støyen økt på grunn av økt trafikk.

Mange i Norge er utsatt for trafikkstøy Bortimot 1,5 millioner mennesker i Norge er utsatt for gjennomsnittlige trafikkstøynivåer utenfor sin bolig over anbefalt verdi på 55 dB. Opp mot en halv million mennesker opplever betydelig plage av støy, og vegtrafikken er den største bidragsyteren. Støyproblemene er størst i byer og tettsteder, men å bo nær trafikkert vei, jernbanelinje eller i nærheten av en flyplass vil uansett kunne gi opphav til støyplager. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i hvordan man opplever og takler støy.

Trafikkstøy gir plager og søvnforstyrrelser De best dokumenterte effekter av trafikkstøy er forstyrrelser av kommunikasjon, nedsatt konsentrasjon og redusert søvnkvalitet, noe som gjør at folk kan føle seg plaget av støyen. I eksperimentelle studier av støypåvirkning har man påvist umiddelbare, men forbigående økninger i puls, blodtrykk og utskillelse av stresshormoner. Spesielt ved støyeksponering på natt har man funnet at størrelsene på disse fysiologiske responsene ikke avtar ved gjentagende støyeksponering, noe som tyder på at det ikke er en fullstendig tilvenning til støyen. Disse responsene forekommer også selv om personen ikke merker dette. Videre kan støy bidra til

redusert søvnkvalitet ved å forsinke innsovning og gi oppvåkninger, noe som kan føre til en lettere og mer oppdelt søvn.

Tilstrekkelig søvn og god søvnkvalitet er avgjørende for både den psykiske og fysiske helsa vår. Flere undersøkelser den senere tid viser til sammenhenger mellom utilstrekkelig søvn og økt risiko for både overvektighet, diabetes type 2 og hjerte-karsykdom. I følge en helt ny rapport fra Verdens helseorganisasjon bidrar trafikkstøy til betydelig redusert helse i Europa, og søvnforstyrrelser som følge av støy har det største bidraget til helseplager av støy. I følge rapporten er det kun luftforurensning som er en større årsak til helseplager fra omgivelsene enn trafikkstøy.

Kan støy bidra til hjerte-karsykdom?

I de senere år har det vært mer fokus på om trafikkstøy, i tillegg til å gi sjenanse og søvnforstyrrelser, kan bidra til mer alvorlig sykdom over tid. Støy anses som en stressfaktor og funn tyder på liten grad av tilvenning. Det er derfor gjennomført flere befolkningsundersøkelser for å undersøke om trafikkstøy kan bidra til stressrelaterte helseplager og utvikling av sykdom. Resultater fra flere slike studier viser sammenhenger mellom det å være utsatt for høye støynivåer fra fly-

Side 3 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse og vegtrafikk utenfor bolig og risiko for høyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Videre ble det for første gang demonstrert en sammenheng mellom vegtrafikkstøy og slag i en nylig publisert undersøkelse gjennomført i Danmark. Det er først og fremst funnet en forhøyet sykdomsrisiko i de høye aldersgrupper, og menn synes å være mest utsatt. Selv om det etter hvert er holdepunkter for at det å bo nær en trafikkert vei eller flyplass med mye støy øker risiko for hjerte-karsykdom, er det vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Det kan også tenkes at det å være utsatt for ulike negative miljøfaktorer ”hoper seg opp” i enkelte områder og at dette også er knyttet til sosioøkonomiske faktorer, som vi vet har en sammenheng med helseutfall. Derfor er det vanskelig å skille klart mellom støyens effekter og andre miljøfaktorers effekter.

Vegtrafikken bidrar ikke bare med støy, men også med luftforurensning. Også luftforurensning er vist å ha sammenheng med hjerte-karsykdom, både med utvikling (aterosklerose), akutte forverringer og for tidlig død. Hvilken faktor som bidrar mest til disse helseutfall, støy eller luftforurensning, er foreløpig ikke avklart.

Folkehelseinstituttet har et prosjekt pågående som skal forsøke å avklare dette.

Klima og trafikkrelaterte virkninger på helsa Ifølge aksepterte modeller vil gjennomsnittstemperaturen neste hundre år kunne stige 2–3 °C og nedbøren 1–2 mm per døgn.

Dersom klimaendringer fører til høyere temperaturer kan dette føre til at bruken av piggdekk reduseres på grunn av mer snøfattige vintre. Det kan derimot også tenkes at folk beholder piggdekk på av frykt for glatte veier, selv om antall dager med glatte veier reduseres noe. Da vil man få mer kjøring med piggdekk på bare veier og dermed mer støy og mer luftforurensning. Normalt regnes at piggdekk støyer ca. 3 dB mer enn piggfrie vinterdekk/sommerdekk. Samtidig vil en bil med piggdekk produsere opp til 100 ganger mer støv enn en tilsvarende bil med piggfrie dekk på grunn av økt slitasje av veidekke. Det kan også bli mindre behov for å strø veiene. Siden det er støy fra kontakten mellom bildekk og vegbane som dominerer ved kjøring i høyere gir og med konstant fart, kan man derfor se for seg at støynivå fra vegtrafikken reduseres noe. På den annen side vil økt temperatur føre til at folk er mer ute og benytter balkonger og hager i større grad. Det vil også være flere som ønsker å ha åpne vinduer for gjennomlufting og avkjøling, noe som gjør at støynivået innendørs fra utendørs kilder øker. Det er derfor uavklart hvilken total betydning klimaendringer som økt vintertemperatur vil få for helsebelastninger knyttet til trafikkrelatert forurensning.

Referanser Aasvang G.M. and Krog N.H. (2004). Ikke-audiologiske helseeffekter av støy. Norsk Epidemiologi, 14 (2) 167-77.

Babisch W., Beule B., Schust M., Kersten N., Ising H. (2005). Traffic noise and risk of myocardial infarction. Epidemiology,16:33-40.

Babisch W., Fromme H., Beyer A., Ising H. (2001). Increased catecholamine levels in urine in subjects exposed to road traffic noise: The role of stress hormones in noise research.

Environ. Int., 26:475-81.

Berglund B., Lindvall T., Schwela D.H., Goh K-T. (2000). Guidelines for Community Noise.

Geneva: World Health Organization, 2000.

Side 4 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse Engelien E., Haakonsen G. og Steinnes M. Støyplage i Norge. (2004). Resultater fra førstegenerasjons modell for beregning av antall støyutsatte og SPI. Statistisk sentralbyrå, Notater 2004/43.

Haralabidis A.S., Dimakopoulou K., Vigna-Taglianti F., Giampaolo M., Borgini A., Dudley M.L., et al. (2008) Acute effects of night-time noise exposure on blood pressure in populations living near airports. Eur. Heart J., 29:658-64.

Jarup L., Babisch W., Houthuijs D., Pershagen G., Katsouyanni K., Cadum E., et al.

Hypertension and exposure to noise near airports: the HYENA study. (2008). Environ.

Health. Perspect., 116:329-33.

Katsouyanni K, Samet JM, Anderson HR, Atkinson R, Le Tertre A, Medina S, Samoli E, Touloumi G, Burnett RT, Krewski D, Ramsay T, Dominici F, Peng RD, Schwartz J, Zanobetti A; HEI Health Review Committee. (2009). Air pollution and health: a European and North American approach (APHENA). Res. Rep. Health Eff. Inst., (142):5-90.

Muzet A. (2007). Environmental noise, sleep and health. Sleep Med. Rev., 11:135-42.

Oslo kommune (2007). Strategisk støykartlegging Oslo. Forurensningsforskriftens kapittel 5 - støysituasjon for år 2006.

Sørensen M., Hvidberg M., Andersen Z.J., Nordsborg R.B., Lillelund K.G., Jakobsen J., Tjønneland A., Overvad K., Raaschou-Nielsen O. (2011). Road traffic noise and stroke: a prospective cohort study. Eur Heart J., 32 (6): 737-744 World Health Organization and European Commission (2011). Burden of disease from environmental noise – Quantifiactation of health life years lost in Europe. www.Miljostatus.no

Side 5 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Klimakvoter: Hva og hvorfor?

Camilla Lund Søraas1,2 1 lege ved Hjerteavdelingen, Ullevål universitetssykehus og 2 MinKvote En klimakvote på 1 tonn CO2 er en bekreftelse på at 1 tonn CO2 ikke er sluppet ut i atmosfæren. Kvoter som blir utstedt blir behandlet som et alminnelig verdipapir og er egentlig bare en registrering i en database. Kvotene kan selges, kjøpes eller slettes. Det vanlige er at de blir utstedt til kontoen til den som har produsert kvotene (og dermed stått for det utslippsreduserende tiltaket) og deretter solgt til en utslipper til dagens markedspris. Utslipperen sletter dermed kvotene ved behov. Resultatet er en pengestrøm som går fra de som slipper ut CO2 til de som gjør tiltak for å redusere utslippene. Begge parter gjør dette fordi det er lønnsomt. Resultatet er at klimagassutslippet tas der det er billigst.

Hvordan fungerer kvotesystemet?

Da Kyotoavtalen ble vedtatt i 2007 ønsket man et system som la til rette for at de billigste utslippsreduksjonene ble prioritert. Man bestemte seg for å bruke et temmelig begrenset klimakvotesystem:

kvoter. Siden dette er en svært vanlig type kvoter skal vi se litt på betingelsene:

De rike landene, deriblant Norge, fikk en øvre grense på sine utslipp De fattige landene trengte ikke å forholde seg til noen kvoter Enkelte land (blant annet USA) ble ikke med og sto helt utenom systemet Kvotesystemet gikk ut på at kvoter kunne utstedes både for reduksjon av klimagassutslipp og for manglende økning av klimagassutslipp. For eksempel kan det derfor utstedes kvoter hvis man renser klimafarlige avgasser fra en søppelfylling og dermed reduserer utslipp. Det kan også utstedes kvoter hvis man bygger et vindkraftverk fordi man antar at vindkraften vil fortrenge klimautslipp fra andre kilder i området.

Det siste er det mest kompliserte og det er en rekke betingelser som må oppfylles for at man skal kunne få godkjent slike

Side 6 av 23

1)

Addisjonalitet (av addere som betyr å legge til.) o

Kravet betyr at kvoter bare utstedes hvis prosjektet ”legges til på grunn av klimakvotene”.

Det vil i praksis si at prosjektet ikke ville vært lønnsomt og derfor ikke ville blitt gjennomført hvis det ikke var for at det kunne utstede kvoter.

Eksempel: Et vannkraftverk som er lønnsomt å bygge vil ofte være meget miljøvennlig, men vil ikke kunne få godkjent kvoter, fordi det ville blitt bygget uavhengig av salg av klimakvoter. Men et vindkraftverk som er ulønnsomt å bygge uten salg av kvoter vil kunne få godkjent kvoter. Salget at disse kvotene vil kunne gjøre at det likevel blir lønnsomt å bygge vindkraftverket.

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

2)

Mengden kvoter som blir utstedt avgjøres av lokal kraftmix

ikke selv rundt for å sjekke at kraftverk er bygget og produserer det de skal – det gjøres av uavhengige 3. parts firmaer, som for eksempel Det norske Veritas (2).

Virkemidler for å redusere klimagassutslipp Når politikerne internasjonalt bestemmer seg for at utslippene av klimagasser må reduseres, har de flere virkemidler å velge mellom: Skatt – ”Carbon tax” – vil si at man legger en skatt på utslipp av klimagasser. Skattesatsen kan settes så høyt at man oppnår at utslippene blir så lave som man ønsker.  Fordeler med en slik skatt er at den er lik for alle, og at alle utslipp koster det samme. Derfor vil reduksjon av klimagassutslipp skje der det totalt sett er billigst.  Ulempen er at de som allerede sitter med høye utslipp plutselig må betale svært mye, noe som kan føre til unødvendig kostbare omstillinger.

Klimakvoter – ”Cap and trade” – innebærer at man lager et utslippstak, fordeler utslipp og deretter lar de som reduserer mer enn antatt, selge kvoter til de som ikke klarer å oppfylle sine krav.  Fordeler med klimakvoter er at det settes en pris på utslipp samtidig som de som i dag har høye utslipp slipper å betale uforholdsmessig mye fordi de får ”gratiskvoter”. Hvis alle deltar i systemet, får man ikke høyere utslipp enn vedtatt. Kvotene gjør at utslippsreduksjoner tas der det er billigst og de som har utslipp som er dyre å redusere kan kjøpe kvoter.  Ulempene er at kvotene er et mer komplisert system og kan oppfattes urettferdig for de som ikke får tildelt mange ”gratiskvoter”.

o

Dette betyr at hvis du bygger et vindkraftverk med null klimagassutslipp i et område så vil mengden kvoter du får avhenge av hva slags kraft som brukes i området. Du får kvoter svarende til gjennomsnittet av kraften som brukes i området. Dermed tildeles mer kvoter om du bygger i et område som er sterkt avhengig av kullkraft (som gir store CO2 utslipp) enn hvis du bygger i et område som er sterkt avhengig av gasskraft (som gir lavere CO2 utslipp).

FN organet UNFCCC (1) er de som utsteder og sletter klimakvoter. De drar

Det er strenge kriterier for dette og viktig at det gjøres ordentlig, for grunnlaget for kvotesystemet er jo nettopp at man kan stole på at en kvote virkelig representerer at et tonn C02 ikke har blitt sluppet ut.

Kyoto-avtalen gjelder bare ut 2012. Hva som skjer etter dette er usikkert, da forhandlingene for å videreføre Kyotoavtalen har strandet under de siste års klimatoppmøter. Forhandlingene fortsetter nå frem til klimakonferansen i Durban senhøsten 2011.

Frivillig kvotekjøp

Side 7 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse Hvis en privatperson eller andre som ikke har plikt til å kjøpe kvoter likevel kjøper slike og sletter disse, forsvinner kvoter fra markedet. Dette er et av mange klimavennlige tiltak man kan gjøre som privatpersoner. Det beste er selvfølgelig å redusere sine egne klimagassutslipp ved for eksempel å fly mindre, kjøre mindre bil, spise mindre kjøtt, bruke mindre strøm og generelt redusere sitt eget forbruk av klær og duppeditter.

Imidlertid er det noe CO2-utslipp som man ikke kommer utenom. Da kan man nøytralisere disse uunngåelige utslippene ved å kjøpe klimakvoter. Det er viktig å understreke at dette ikke er ment å være en ”sovepute” fordi man en dag plutselig kan la være å kjøpe kvoter, mens man

ikke selv har gjort noe med sine egne utslipp. Ønsker man som privatperson å gjøre noe som monner for klimaet er det stikkordet – ”først redusere, så kompensere” som gjelder.

Det er flere steder man kan kjøpe slike frivillige kvoter for sitt eget private forbruk. MinKvote.no ble startet av to norske leger i 2007 for å distribuere FNgodkjente klimakvoter for alle typer utslipp. Her finnes også en klimakalkulator for å beregne og bli bevisst sitt eget CO2-utslipp.

Kilder 1) http://unfccc.int 2) http://cdm.unfccc.int/Projects/DB/RWTUV1201618414.43/view

Side 8 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

På tide å smake egen klimamedisin?

Gunhild A. Stordalen, PhD/cand.med.

Oslo university hospital, Aker og styremedlem i Zero Som leger har vi ansvaret for å fremme menneskers helse.

Forebygge når vi kan, behandle når vi må. The Lancet har erklært global oppvarming som vår tids største helsetrussel. Vårt ansvar strekker seg langt utenfor sykehustrappa. Den offentlige klimadebatten trenger en aktiv medisinsk stemme. Men vi kan starte med å feie for egen dør og arbeide for et grønnere Helse-Norge. Den første pillen på veien til et klimavennlig samfunn, bør være bærekraftige helseforetak.

Forebyggende samfunnsbygging Vi har skapt et moderne samfunn som ikke lenger er bærekraftig, verken for planet eller mennesker. Aldri tidligere har vi sluppet ut mer klimagasser. Aldri tidligere har vi kjørt mer bil. Aldri tidligere har vi fråtset i mer kjøtt. Aldri har planeten vært varmere. Og aldri har vi vært feitere. Vi har pådratt både oss selv og planeten alvorlige livsstilssykdommer.

Behandlingen er langt på vei den samme med felles gevinster. Helsepersonell har en unik posisjon til å argumentere for hvordan investeringer for et klimavennlig samfunn gir helsemessige gevinster – og omvendt.

Infrastruktur…

For å nå to-graders målet kreves det massiv global innsats. Rike industriland som Norge må kutte drastisk i alle utslippssektorer. I dag kommer 20 prosent av våre klimautslipp fra vegtrafikk. Vi kutter en del med økt bruk av elbiler og biodrivstoff, samt bedre kollektivtransport, men dette er ikke tilstrekkelig. Noe av dagens bilbruk må erstattes av beinbruk – flere må gå og sykle. Det krever ikke bare en oppfordring, men tilrettelegging og byutvikling. Mens klimakonsekvensene ligger lenger frem i tid, betaler HelseNorge allerede dyrt for effektene av nordmenns ekstra kiloer som følge av økt bilbruk og generell inaktivitet. Vi kan vise til konkrete samfunnsgevinster ved grønnere transport. Det bør være bredere politisk enighet om sparte

helsekroner enn lokale, samferdselsmånelandinger. …og slankekur Hele 15 prosent av våre utslipp kommer fra jordbruket. I tillegg kommer bidraget fra regnskogen. Naturens eget enorme karbonfangstanlegg hugges ned i rekordfart – i stor grad for å skaffe beitemark til dyr tiltenkt våre stadig voksende hamburgertallerkener. Hvis tendensen fortsetter vil 9 av 10 voksne være overvektige i 2050.

Helsedirektoratets anbefaling om å redusere inntaket av kjøtt til maks 500 gram i uken er basert på helseargumenter, ikke miljø. Samtidig er det anslått at en halvering av Storbritannias kjøttforbruk vil gi et større klimakutt enn om britene halverte bilbruken. Hippokrates sa; ”din mat er din medisin”. Han skjønte kanskje ikke da at det er gyldig både for planet og pasient.

Klimatisk selvmedisinering Vårt beste bidrag i samfunnsdebatten er å gå foran som et godt eksempel. Vi må bygge grønt og handle grønt. I april signerte Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, Hydro og miljøstiftelsen ZERO en avtale om å bygge Norges første energipositive næringsbygg med navnet Powerhouse. Næringslivet har tatt ledelsen, med vilje og evne. Vi bør også kreve og forvente høye ambisjoner for energieffektivisering i vår sektor, spesielt med våre enorme pågående ut- og ombyggingsprosjekter. Eksisterende sykehus bør investere i

Side 9 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse energieffektivisering, slik at våre tilmålte midler kan prioriteres på livredning, ikke strømregning.

Miljøsertifisering Næringslivet viser daglig hvordan miljøtiltak lønner seg. Økt fokus på avfallsreduksjon, resirkulering, vannsparing og reduksjon i kjemikaliebruk har et positivt bidrag på bunnlinja. Det står ikke kun på midler. Det står også på viljen. Mens Nordic Choice Hotels i løpet av 2010, miljøsertifiserte alle sine 170 hoteller etter ISO 14001 standard, har de regionale helseforetakene omsider en ambisjon om å innføre samme miljøstyringssystem innen utgangen av 2014.

Grønt innkjøp Regjeringens Handlingsplan 2007-2010 Miljø og Samfunn i Offentlige anskaffelser ble vedtatt for å sørge for at offentlige instanser, inkludert våre regionale helseforetak, går foran som ansvarlig forbruker og bestiller av miljøvennlige varer og tjenester. Hvert år kjøper norske helseforetak utstyr, forbruksmateriell og tjenester for mer enn 16 milliarder kroner. Det utgjør en betydelig forbrukermakt overfor produsenter og leverandører. Stortinget har pålagt oss å

etterspørre miljø- og klimavennlige alternativer. De har pålagt oss å ta ledelsen. Nå må vi i det minste kreve å følge etter de gode eksemplene fra næringslivet.

Pasientkøene vokser, og kaoset hersker tidvis i sykehuskorridorene i forbindelse med sammenslåingsprosessene. Det er lett kun å forholde seg til lårhalsbrudd og hjerteinfarkt. Men vi må kunne heve blikket over sykesengen og se de store linjene. Vårt moralske ansvar er ikke begrenset til enkeltpasienter, men også til samfunnsmedisin og folkehelse. HelseNorge må heve stemmen og ambisjonene i bærekraftighetsdebatten, utenfor og ikke minst innenfor eget hus. Selv har vi tiltakene tilgjengelig. Vi kan lære av søstersykehus som Karolinska hos Søta Bror. Det faktum at privat næringsliv må ta ledelse fremfor offentlige helseforetak, som både burde besitte kunnskap og adaptere regjeringens mål, er ikke bare tannløst. Vi burde rødme i våre hvite frakker. Klimaforskerne har for lengst stilt diagnosen. Nå er det på høy tid Helse-Norge starter forebyggende behandling. For det haster.

Side 10 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Bak kulissene på COP16 møtet i Cancun Usman A. Mushtaq Think Global Initiative Project Coordinator 2011, International Federation of Medical Students' Associations (IFMSA) Det har snart gått halvt år siden FNs klimatoppmøte COP16 gikk av stabelen i Cancun, Mexico. Og det er snart tid for intersessional i Bonn, Tyskland. COP16 var direkte fortsettelse av forhandlingene i København året før.

Forventningene var senket flere hakk for å unngå den samme ”fiaskoen” som COP15 ble. Men COP16 viste seg som dere kommer til å lese nedover å være et betydelig stor skritt mot en helhetlig og verdensomspennende klimaavtale i Durban.

Først litt om hva en gjeng med medisinstudenter gjør på et av de største FN toppmøtene. Den Internasjonale medisinstudentforeningen, som Norsk medisinstudentforening er en del av, var tilstede på COP16 med 6 delegater. Vi anerkjenner klimaendringer som en stor trussel mot helse i det 21. århundre, og vil jobbe for helse blir plassert i sentrum av

FNs klimakonvensjonens forhandlinger (UNFCCC) hvor det vil stå som et effektivt rammeverk for å bygge en rettferdig, ambisiøs og juridisk bindende global avtale. I dette, ønsker vi å bevare et samfunn som fremmer likestilling, unngå fremtidige konflikter og miljømessige flyktninger, og sikre retten til helse for alle land og alle folk.

Side 11 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Verdens helse organisasjon koordinerte arbeidet deres tett med oss og vi hjalp dem med deres initiativer. Gruppen vår hadde satt opp tre hovedmål for klimatoppmøte: 1. Sette opp et nettverk av NGO`er for å samle organisasjoner som vil jobbe med helseproblematikken knyttet til klimaendringene. WHO setter opp et lignende uformelt nettverk kun for offisielle forhandlere med navnet ”Friends of Public Health” 2. Utføre en spørreundersøkelse i samarbeid med professor Hugh Montgomery (UCL Institute for Health and Performance) for å kartlegge hvor mye forhandlere og ikke statlige organisasjoner vet om klimaendringenes påvirkning på folkehelsen. Målet er å få resultatet publisert i et internasjonalt tidskrift slik at det kan brukes i ulike nasjonale og internasjonale kampanjer.

Arbeidet med dette er snart ferdig og vi håper på en publikasjon snarlig

3. Jobbe med artikkel 6 i konvensjonen, der IFMSA presenterte et vellykket brev til sekretariatet i august som omhandler opplæring, utdanning og allmenn kunnskap, noe IFMSA kjenner veldig godt til. Dette skal det jobbes med i nært samarbeid med resten av YOUNGOs (Youth NGO’s).

Det virket som alle 194 land i verden etter 2 uker med intense forhandlinger har inngått en avtale som tar betydelige skritt mot et tryggere klima. Avtalen er ikke perfekt og det er mye arbeid som gjenstår, men som UNFCCC Generalsekretær, Christiana Figueres, konstanter te i starten av forhandlingene handler dette om kompromisser og samarbeid mot en prosess som vi kan bygge en stabil fremtid på.

Side 12 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse oversikt over sine klimatiltak. Politisk åpenhet som dette er nesten enestående, og går en lang vei for å endre atmosfæren i forhandlingene. Under den nye avtalen, vil det være mandat for bygging av et regionalt ”Technology Executive Committee” and ”Climate Technology Centre og Network” – i hovedsak store, praktiske skritt mot teknologideling fra nord til sør.

Avtalen har blitt forhandlet frem av ingen ringere enn Ms Espinosa (nåværende COP president), gjennom konstruktiv atmosfære og rom til å puste mellom forhandlingene har hun greid å gjøre en prisverdig innsats innenfor diplomati – noe som er så positivt i denne sammenhengen. Det er sterk omtale av en $ 100 000 000 000 fond per år innen 2020 skapt av den globale nord, for lav-inntekts land over hele verden. Enda bedre, vil dette fondet ledes av en "Green Climate Fund", som vil lede bistandsprosjektet. Dette vil bestå av 24 medlemmer i styret (12 fra lavinntektsland og 12 fra høyinntektsland), der Verdensbanken opptrer som foreløpig beskytter av fondet. Dette er viktig, for det betyr at vi nå har en finansieringsmekanisme i regi av COP. Det er en anerkjennelse i teksten til behovet for å gjennomgå og vurdere regelverk for å hindre en økning i global gjennomsnittstemperatur på ikke mer enn 1,5 grader Celsius, og mål for å arbeide ut et "globalt mål for betydelig redusert utslipp innen 2050"

Det er også ytterligere tiltak i forhold til tilpasning, med forbedret planlegging for katastrofer (risikostyring). Det er også potensialet for en "klima forsikringsrisiko mekanisme". Til tross for problemene forårsaket av Japan, Russland og Canada rundt den andre forpliktelsesperioden i Kyotoprotokollen, er den fortsatt ikke helt død. Det virker som om de har blitt enige om å fortsette å diskutere saken inn i fremtiden, med sikte på å ikke ha overlappingsperiode mellom forpliktelsesperiode en og to.

Så det vi har her, er noen veldig viktige steg mot en solid global klimaavtale. Men vi har ennå ikke avtalen på plass. Og vi mangler fortsatt det mest essensielle, nemlig reduksjon av utslippene. Det mye etterlengtede punktet om reduksjoner er nesten helt fraværende i teksten. Sannsynligvis er dette er et veldig bevisst skritt. I Cancun var hovedmålet å bygge grunnlag for en stabil forhandlingsprosess som det kan jobbes videre med i Durban (COP17). Det som er på bordet nå er 100 milliarder dollar, en temperatur mål, teknologi mekanismer, tilpasningsmekanismer og

En stor andel av REDD+ avtalen er godkjent, og det er nå mulig for internasjonale finansielle mekanismer å beskytte nasjonal regnskog. Etter en rekke sterke politiske uttalelser (inkludert India som nå viser seg villig til å støtte en juridisk bindende avtale), endte Kina sin blokade på MRV's. V viser til Verifisering, som betyr at Kina vil være åpen for internasjonal

Side 13 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse finansielle mekanismer for å beskytte verdens regnskoger. Prosessen har derfor

kommet et et langt stykke siden København i 2009!

Side 14 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Bedre forbrenning kan bedre helse og miljø Kristin Aunan, Ph.D. CICERO (Center for International Climate and Environmental Research - Oslo) Luftkvaliteten innendørs har stor betydning for helse. Svært mange mennesker dør hvert år som følge av innendørs luftforurensning. Dette er særlig forbundet med bruk av husholdningsovner med ufullstendig forbrenning og stor frigjøring av blant annet sotpartikler. I tillegg til helseeffekten av partiklene, har også sotpartikler effekt på klimaet.

Innendørs luftforurensning er derfor viktig både i helse- og i klimaperspektiv.

Illustration 1: Tradisjonell vedovn, Guizhou, Sør-Kina I forrige nummer av Bærekraftig helse (No 2, 2011), redegjør Britt Grethe Randem for helseeffekter av utendørs luftforurensinger. Denne kunnskapen er svært godt dokumentert gjennom en lang rekke studier, fra kliniske studier og dyreforsøk til store kohortstudier som har undersøkt effektene av langtidseksponering for luftforurensninger på tvers av ulike befolkningsgrupper. Det er også godt dokumentert at noen typer luftforurensninger gir skade på vegetasjon og materialer, for eksempel

via sur nedbør og bakkenært ozon.

Kunnskapen om effekter på menneskers helse og miljø har i vår del av verden bidratt til en gradvis strengere regulering av utslipp fra kraftproduksjon, industri og bilpark. Uteluftkvaliteten har dermed blitt betydelig forbedret, selv om grenseverdier for visse komponenter fortsatt overskrides i en del byer. I følge EEA (European Environmental Agency) var det i 2008 mindre enn 20% av befolkingen i EU-landene som ble utsatt for PM10 konsentrasjoner over 40 μg/m3 som årlig middel (nåværende grenseverdi

Side 15 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse i EU).

Mens god kunnskap og påfølgende tiltak har bidratt til renere luft og helsegevinster i byer i vestlige land, lever fortsatt anslagsvis halvparten av verdens befolkning under forhold som gjør at de daglig eksponeres for nivåer av partikkelforurensning som ligger både 10 og 100 ganger høyere enn EUs grenseverdi. Årsaken er innendørs forurensning knyttet til mangel på ren husholdningsenergi (se f.eks. Mestl og Edwards, 2011 og referanser hos dem).

Det er særlig befolkningen på landsbygda i u-land som er berørt. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har man ikke holdepunkter for å anta at partikkelforurensing innendørs er verken mer eller mindre helseskadelig enn utendørs, og WHO setter dermed ikke separate grenseverdier (guidelines) for partikler innendørs (WHO, 2010). Med andre ord er sammenlikningen av PM10 i europeiske byer og i for eksempel afrikanske, indiske og kinesiske kjøkken en høyst relevant sammenlikning.

Ufullstendig forbrenning av ved, jordbruksavfall, kull og kumøkk i gammeldagse ovner fører til at man får utnyttet bare ca 5-15% av energien som er i brenselet. Folk må dermed bruke mye mer brensel for å få laget et måltid enn om ovnen ga mer effektiv forbrenning. I stedet for at karbonet i brenselet oksideres til CO2 og skaper varme dannes en rekke komponenter som sotpartikler, kreftfremkallende PAHer, flyktige organiske komponenter (VOCer), og CO (alle såkalte ’products of incomplete combustion’). De store utslippene medfører svært høye nivåer av innendørs luftforurensning, særlig dersom ovnene ikke en gang har en pipe. Selv med pipe vil de høye utslippene gjøre at den lokale forurensningen i et område kan bli svært høy dersom denne energibruken er vanlig. I følge WHO er det årlig nærmere 2 millioner mennesker som dør for tidlig på grunn av innendørs luftforurensing fra bruk av tradisjonelle husholdningsbrensler. Nesten halvparten av disse dødsfallene gjelder barn som får

lungebetennelse, mens en annen stor grupper er kvinner som dør som følge av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). 2 millioner for tidlige dødsfall betyr at denne risikofaktoren er den nest største miljørelaterte bidragsfaktoren til sykdom og død i verden, etter risikofaktorer knyttet til manglende tilgang på rent drikkevann og sanitære forhold (WHO, 2011). Begge risikofaktorene på toppene av WHOs liste er nært knyttet til fattigdom og underutvikling. Teknologi som ville kunnet forbedre situasjonen finnes, men ikke til en pris som gjør den anvendbar og kanskje heller ikke i en form som gjør den attraktiv for mennesker med andre tradisjoner og matvaner. ’The Global Alliance for Clean Cookstoves’ som ble lansert i fjor er et lovende initiativ med tanke på å få til en raskere overgang til mer rentbrennende ovner i u-land (UNF, 2011).

Forskere på CICERO Senter for klimaforskning har i flere år jobbet med problemstillinger knyttet til tradisjonell husholdningsenergi i Kina. Grunnen til at klimaforskere er interessert i dette temaet er de store utslippene av såkalte kortlevde klimakomponenter, særlig sotpartikler, fra slike ovner. Sotpartikler fungerer ikke slik som de tradisjonelle klimagassene (i Kyotoavtalen) som absorberer langbølget varmestråling fra jorda og via denne bidrar til økt temperatur i atmosfærene. Mørke sotpartikler (black carbon) absorberer kortbølget sollys og hindrer dermed noe av sollyset å nå bakken. Mens atmosfæren der partiklene befinner seg varmes opp (noe som bidrar til en generell temperaturøkning på kloden), kan temperaturen ved bakken reduseres pga. redusert solinnstråling (noe som kan føre til redusert fordampning fra bakken).

Det at temperaturgradienten fra bakken og oppover i atmosfæren endres og påvirker fordampning, skydannelse etc., kan igjen føre til endrete sirkulasjonsmønstre og nedbørsmønstre på regional skala. En annen effekt av sotpartikler er at sot på snø og is, for eksempel i Arktis og i Himalaya, kan bidra til økt avsmelting. Bar bakke og isfritt hav reflekterer solstråling dårligere enn snø

Side 16 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse og is, og slik avsmelting kan dermed akselerere en pågående oppvarming.

Fordi partikler har kort levetid i atmosfærene (noen dager) vil utslippsreduksjoner ha nokså umiddelbar effekt, i motsetning til for CO2 og andre klimagasser som ikke reduseres markert før det er gått mange år. Det har derfor blitt foreslått at tiltak for å redusere kortlevde klimakomponenter kan være del av en løsning for å redusere global oppvarming. Det er imidlertid store usikkerheter knyttet til de involverte mekanismene og hvor store de globale og regionale klimaeffektene av sotpartikler egentlig er. Det gjør det ikke enklere at mørke sotpartikler nesten alltid slippes ut sammen med lysere partikler (organisk karbon og eventuelt sulfat) som har den motsatte effekten av sot. Lyse partikler reflekter sollys og virker dermed

avkjølende på det globale klimaet.

Totaleffekten av utslippsreduserende tiltak er summen av effekter som trekker både i oppvarmende og avkjølende retning og som har både global og mer regional karakter, og er ikke lett å beregne. Mye tyder imidlertid på at store utslipp av partiklene forstyrrer klimaet på en uheldig måte. Tradisjonelle husholdningsovner står trolig for så mye som 60-80 % av de globale utslipp av sotpartikler (skogbranner og den slags holdt utenfor) (Kloster et al., 2006 og Bond et al., 2004). Dette, sammen med de store helsekonsekvensene forbundet med denne formen for energibruk, indikerer at økt utbredelse av rentbrennede ovner har et betydelig potensial for å bedre folkehelsen i verden samt å motvirke klimaendringer.

Referanser Bond, T.C. et al., 2004. A technology-based global inventory of black and organic carbon emissions from combustion. Journal of Geophysical Research 109, doi:10.1029/2003JD003697.

EEA, 2010. European Environment. State and outlook 2010. EEA, København, 42 s. Se: http://www.eea.europa.eu/soer/europe/air-pollution Kloster, S. et al 2008. Influence of future air pollution mitigation strategies on total aerosol radiative forcing. Atmos. Chem. Phys., 8, 6405–6437, 2008.

Mest, H.E.S. og Edwards, R. 2011. Global burden of disease as a result of indoor air pollution in Shaanxi, Hubei and Zhejiang, China. Science of the Total Environment 409 (2011) 1391–1398.

UNF (United Nations Foundation), 2011. Global Alliance for Clean Cookstoves. Se: http://cleancookstoves.org/ WHO, 2010. WHO guidelines for indoor air quality: selected pollutants.

WHO, 2011. Global burden of disease due to indoor air pollution. Se: http://www.who.int/indoorair/health_impacts/burden_global/en/

Side 17 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Effects of climate change on water systems and human health: Focus on diarrhoeal diseases and malnutrition in the children under 5 years old Mary Tuba, medical anthropologist Centre for International Health, University of Bergen E-post: mary.tuba@cih.uib.no Introduction Global warming and its effect on climate has been an increasingly pulling topic of concern and discussion not only at global level, but continental and country levels.

The concept of climate is understood in different ways depending on ones educational background, culture and socializing structures and processes. To lay persons, climate is a total sum of all visible and invisible aspects relating to the natural environment (air, vegetation, weather, roads, water systems etc). The scientific definition of climate is “encompasses the statistics of temperature, humidity, atmospheric pressure, wind, rainfall, atmospheric particle count and other meteorological elements in a given region over a long period of time” [1]. Climate change therefore, refers to variations in the global and regional climates over time.

There is a need to point out that the immediate impact of climate change is experienced through natural environments such as water, farming lands and air (pollution, gas emissions etc), and literature relating to effects on water systems and farming exists.

A lot of literature showing the interrelatedness as well as inter-dependency of societal development on climate or visa versa on societal development within existing social contexts, cultural, political and technology advances is available [2].

Between 16th and 18th February 2011, the department of geography of the University of Bergen in Norway hosted a conference with the theme “The age of uncertainty: climate change, water and

social development”. The conference proceedings focussed on the relationship between water and social development.

The question at the heart of the conference was “are we living in a centaury of floods or drought?” The presentations focused on historical situations, current and expected future situations and implications of the relationship between climate change, water systems and societal development (www.uib.no/geografi). This commentary will focus on the aspects related to human health from climate change and its effect on the society. Diarrhoea and malnutrition is used as an example of the link between diarrhoea and malnutrition in children and consequences of climate change as floods, drought and water supply.

Climate change, water systems: diarrhoeal diseases and malnutrition Diarrhoea is often a water-borne , and thus, effects of climate change on water systems can hardly be overemphasized. It is reported that 88% of diarrhoeal disease is attributed to unsafe water supply, inadequate sanitation and hygiene. An estimated 1.8 million people die every year from diarrhoeal diseases including cholera, out of which 90% are children under 5 years of age who live in low-income countries [3]. The world map can be categorised areas or regions which are flood prone, areas with adequate water sources, and those which are drought prone. Evidence shows that flooding might bring an increase in the levels of epidemic illnesses in flood affected areas. Potential outbreaks of

Side 18 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse communicable diseases such as diarrhoeal often arises after natural disasters as floods. Water is often contaminated when there is disruption of water purification and sewage disposal systems.

For example, in Bangladesh; a flood prone country, the prevalence of diarrhoea after floods was as high as 44% [4]. On the other hand, a causal relationship between diarrhoea and drought also exists. In a study conducted in England and Wales, results showed that more outbreaks and higher prevalence of diarrhoea were noted in areas, which experienced restrictions in water supply, compared to areas where there was adequate water supply [5].

well-being and not merely the absence of disease or infirmity.” Physical aspects include internal and external environments such as injuries on human body itself, surroundings, pollution free natural resources such as air, water, fertile farming land etc. Social well-being refers to ability of individuals to access and use systems that provide therapeutic and developmental services to populations within a given region or context as well as participate in daily socio-cultural activities or fulfill assigned roles and responsibilities within a given context. The systems include all those, which function as socialization entities, provide therapeutic services and assist people survive life. Systems include health systems, social support systems, water systems, organizational systems (political bodies, religious bodies etc).

Overwhelming evidence from low- and middle income countries, have shown that in “The function of education is to teach one to think intensively whichever region or area and to think critically. That is the goal of true education” one lived, Martin Luther King Jr. diarrhoea was still the among the leading causes of infant mortality, Conclusion whereas malnutrition is similarly also a Strategies, approaches and methods serious contributor. This is in line with being designed or planned for, which aim available evidence linking malnutrition to at minimizing effects of climate change poverty. One study reported that in 1909, on society as a whole could consider diarrhoea was ranked the second highest employing a multi-disciplinary approach cause of infant mortality, while wasting constituting researchers in health, social, (nutrition related) was ranked fourth [6]. geography, economics, political and In 2010, diarrhoea was ranked number spiritual/religion when designing, one alongside pneumonia, as a leading implementing, monitoring and cause of infant mortality [7]. It has been evaluating. Negative effects of climate recommended by several studies that it change on society on one hand, could would be important to give particular make use of evidence already available attention to environmental determinants from studies on diarrhoeal diseases and of health as the major root causes of malnutrition in the < 5 years children, diseases such as diarrhoea. This which have shown a clear link and close recommendation comes in light of the relationship between climate change fact that the environment including (floods, drought and adequate waters) effects of climate change on safety of and increased prevalence of diarrhoea water which infants drink may not be and malnutrition. ideal to optimally control diarrhoea in this group.

WHO 1948 defined health as [8] “a state of complete physical, mental and social

Side 19 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

References 1.

Wikipedia: Health care systems. In Wikipedia: free encyclopedia.

2.

Tauris IB: A history of water. I.B Tauris publishers. www.ibtauris.com; 2011.

3.

World Health Organization.

http://www.who.int/water_sanitation_health/publications/factsfigures04/en/ 2011.

4.

Kunii O, Nakamura SA, R , Wakai S: The impact on health and risk factors of the diarrhoea epidemics in the 1998 Bangladesh floods. Public Health 2002, 116:68– 74.

5.

Burr ML, Davis AR, Zbijowski AG: Diarrhoea and the drought. Public Health in London 1978, 92:86-87.

6.

Weaver L: Feeding babies in the 21st century: Breast is still best, but for new reasons. History and Policy 2009.

7.

World Health Organization, UNICEF: Countdown to 2015 decade report (2000– 2010): taking stock of maternal, newborn and child survival. Geneva; 2010.

8.

World Health Organization, Victorian Health Promotion, University of Melbourne: Promoting mental health:concepts, emerging evidence, practice.

Geneva: Department of Mental Health and Substance Abuse; 2005:i-xx, 1-289.

Side 20 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Anbelfalt lesning: The Case for Young People and Nature: A Path to a Healthy, Natural, Prosperous Future Gunnar Kvåle, Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen En viktig klimarapport ”The Case for Young People and Nature: A Path to Healthy, Natural, Prosperous Future” forfattet av James Hansen og mange andre anerkjente forskere er nettopp utgitt. I følge rapporten er det mulig å stanse global oppvarming dersom vi meget raskt avvikler vår bruk av fossilt brennstoff. En godt kjent forsker fra global helse feltet, Jeffrey Sachs, er medforfattere på rapporten. Jefrey Sachs er økonom og tidligere kjent i helsesammenheng bl.a. som leder av kommisjonen for makroøkonomi og helse som utgav den kjente WHO-rapporten om dette tema da Gro Harlem Brundtland var WHO-sjef.

Det gjør inntrykk når så mange forskere fra kjente og repekterte forskningmiljøer, går ut sammen med James Hansen og grundig forklarer hvorfor det må handles nå for å hindre at livet på jorda – slik vi kjenner det i dag – ødeleggens. ”Våre foreldre visste virkelig ikke at deres handlinger kunne skade framtidige generasjoner. Vi som er dagens generasjon kan bare late som at vi ikke visste”, skriver forskerne til slutt i rapporten.

Abstract We describe scenarios that define how rapidly fossil fuel emissions must be phased down to restore Earth's energy balance and stabilize global climate. A scenario that stabilizes climate and preserves nature is technically possible and it is essential for the future of humanity.

Despite overwhelming evidence, governments and the fossil fuel industry continue to propose that all fossil fuels must be exploited before the world turns predominantly to clean energies. If governments fail to adopt policies that cause rapid phase-down of fossil fuel emissions, today's children, future generations, and nature will bear the consequences through no fault of their own. Governments must act immediately to significantly reduce fossil fuel emissions to protect our children's future and avoid loss of crucial ecosystem services, or else be complicit in this loss and its consequences.

Hele rapprorten kan lastes ned fra: http://columbia.us1.listmanage.com/track/click? u=0ebaeb14fdbf5dc65289113c1&id=56b e1c6b6d&e=b3f7b27a25

Illustration 2: James Hansen, bilde fra wikipedia

Side 21 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Klimahefte: Det haster med handling Det er nylig utgitt et hefte om klima av Gunnar Kvåle som består av en samling artikler og betraktninger som. Det meste er debattinnlegg relatert til ulike aspekter ved klimaendringene.

Klima: Det haster med handling Artikler og debattinnlegg 2009-2011 Gunnar Kvåle

https://bora.uib.no/bitstream/1956/4617/1/110330-Klima%20-%20Det%20haster%20med %20handling.pdf

Side 22 av 23

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Nyttig info og linker: Climate Health Council Norsk klimanettverk Lancet om klima: WHO om klima: CICEROs om klima

http://www.climateandhealth.org/ http://www.norskklimanettverk.no/ http://www.thelancet.com/series/health-and-climate-change http://www.who.int/globalchange/en/ http://www.cicero.uio.no/klima/

Flere linker på nettsida

http://www.klimaoghelse.com

Viktige linker for Norsk Nettverk for Klima og Helse: For innmelding, fyll ut følgende innmeldingsskjema på http://innmelding.klimaoghelse.com For å se grunnlagsdokumentet: http://grunnlagsdokument.klimaoghelse.com For mer informasjon om nettverket, kikk deg inn på våre nettsider på www.klimaoghelse.com Du kan også ta kontakt med koordinatorgruppa ved å sende e-post til: klimaoghelse@gmail.com Takk til: Vi er svært takknemlige for innleggene i dette nummeret av Bærekraftig helse, og oppfordrer alle som kunne tenke seg å bidra med artikler eller innlegg til neste utgave å sende en mail til redaktøren på e-mail klimaoghelse@fadnes.net

Neste utgave kommer 1. september 2011

Side 23 av 23