Trykt i 2000 eksemplarer Utkommer 4 ganger/år. Påske – Sommer – Høst – Jul
Distribueres til alle medlemmer i Sjusjøen Vel, grunneiere og offentlige kontorer. Publiseres også digitalt til medlemmene.
Spørsmål om medlemskap: post@sjusjoenvel.no
Ansvarlig redaktør: Erik Alver
Daglig leder/redaktør: Arnfinn Johannessen
Mobil: 908 68 950 E-post: arnfinn@mittinnland.no
Redaksjonsråd: Sjusjøen Vel
Annonser og tips: Arnfinn Johannessen
Layout/produksjon/trykk
Kurér Grafisk AS post@kurergrafisk.no
Trykk:
Merkus Grafisk AS post@merkurgrafisk.no
Forsidebilde:
Tone Alterskjær i Visit Sjusjøen lover gode vinterforhold i påsken (Foto: Arnfinn Johannessen) Se side 34-35
5 - 7
- I alle livets faser har jeg stadig fått nye og gode opplevelser i fjellet. Det gir livsglede å oppleve Sjusjøen og resten av Ringsakerfjellet.
Erik Haugen – fjellmann året rundt
23 - 25
14 - 15
-Det skal være en forskjell på å være hjemme og på hytta! Når man må hente vann selv, brukes også mye mindre.
Kjell Børresen – hytte uten innlagt vann
- Det er så trygt for barna på Sjusjøen! Bakkene er alltid godt preparert og det er fint å trene skiferdigheter her.
Agata Knorowska – polsk tobarnsmor
34 - 35
30
- 31
- Vi er her for å hjelpe de som er på Sjusjøen enten i skiløypene eller på hyttene! I påska er vi på vakt døgnet rundt
Grunde S. Hansen, Brøttum Røde Kors Hjelpekorps
-På det meste kan det oppholde seg 30.000 personer i fjellet!
Toner Alterskjær – daglig leder Visit Sjusjøen
36
Midtfjellkoia er det stoppestedet som ligger mest sentralt i løypenettet.
40 - 41
- Ved å fjerne sot og bek reduseres faren for brann i skorsteinen og sparer miljøet for unødvendige partikkelutslipp! Avdelingsleder Tommy Simensen, Ringsaker Brannvesen
Mennesket utgjør forskjellen! Skal du selge hytte?
Vi kjenner fjelldestinasjonene, markedet og lokalsamfunnet like godt som vi kan faget vårt. Slik kan du være trygg på at vi er en god samarbeidspartner når du skal selge din fritidsbolig. Vi tar oss av salget og du frigjør tid til å gjøre det du har lyst til.
Start planleggingen - kontakt oss i dag. Vår kompetanse - din gevinst!
Styret ønsker kontakt
Sjusjøen Vel er en interesseorganisasjon for hytteeierne på Sjusjøen. Sjusjøen Vel ønsker å styrke felleskapet fordi vi sammen oppnår mer i saker vi er opptatt av. Som medlem får du blant annet rabatt i enkelte butikker og full tilgang til Sjusjøposten.
Har du spørsmål til styret, ta kontakt på: post@sjusjoenvel.no
Erik Alver
Leder:
Sjusjøsposten er viktig for Sjusjøen Vel!
Sjusjøen Vels nettside
På sjusjoenvel.no får du mer informasjon om medlemsfordeler, du finner oversikt over aktiviteter, bildegalleri og webkamera på Ljøsheim (Hygga Kro), Sjusjøen langrennsarena, Elgåsen (Velkoia) og Aksjøen Hyttefelt.
Her finner du også nyheter som angår Sjusjøen Vel og medlemmene.
www.sjusjoenvel.no
Etter at vi tok over ansvaret og alle oppgaver for å kunne utgi
Sjusjøposten selv fra 1.1.2024, har vi i år inngått avtale med Arnfinn Johannessen om at han ivaretar alle oppgaver forbundet med utgivelsen av 4 nummer mot et årlig vederlag. Styret har fastholdt at magasinet også i år skal utgi på papir, og vi tenker at dette er en riktig og god løsning. Jeg håper dere vil ha glede og nytte av Sjusjøposten også dette året, og at dere finner mye stoff av interesse i dette nummeret.
Styrearbeidet siste halvår har vært preget av noen større og viktige saker – hvorav bl.a.: - Sammenslåing av vårt vel med Rømåsen og Natrudstilen Vel (RNV) med virkning fra 1.1.2026. Styret legger frem en grundig saksredegjørelse til årsmøte i mars, og jeg føler meg trygg på at dette er et riktig grep for ytterligere å styrke vår posisjon overfor grunneiere og myndigheter. Arbeidet vil ikke kunne fullføres før høsten 2025, og vi ber i denne omgang årsmøtet om en prinsipiell tilslutning til arbeidet og en fullmakt til å kunne forhandle med RNV. Endelig beslutning må tas av et ekstraordinært årsmøte som planlegges avholdt høsten 2025 dersom årsmøtet 29. mars er positive til dette arbeidet. - Samarbeide med andre vel om mulig felles brøyteavtaler for kommende sesonger. Vi har en prosess i samarbeid med Ljøsheim Velforening, Elgåsen, Akksjøen og Kuåsen Vel og Rømåsen og Natrudstilen Vel for å finne frem til en god organisering og en ny avtale om brøyting med entreprenører fra neste sesong. - Styret har henvendt seg til grunneierne i området med en anmodning om at grunneierne; o gjennomgår på nytt innholdet i sine festekontrakter slik at dette harmoniseres og bringes i samsvar med bestemmelsene om brukerbetaling i overenskomsten om brukerbetaling for veger og vannposter fra 2021, o samordner praktiseringen av nevnte overenskomst slik at grunneierne praktiserer dette prinsipielt likt og i samråd med brukerne, samt o sørger for at ordningen med tilskudd til løype-
Sjusjøen Vel på Facebook
Sjusjøen Vel er til for medlemmene, og styret er derfor opptatt av å ha enkle og oppdaterte kanaler for toveis kommunikasjon. Facebook er også en side for løpende, praktisk informasjon. Har du tips om saker du vil vi skal ta opp, eller synspunkter – la høre fra deg!
Søk opp Sjusjøen Vel på Facebook for å bli med i gruppa!
kjøring skjer via Destinasjon Sjusjøen SA og ikke via festekontrakter som grunneierne forvalter. - Når det gjelder tilskuddsordningene til kjøring av skiløyper er det et overordnet behov for at vilkårene for eierne av fritidsboliger er rettferdige og mest mulig like for alle. Styret er uenig i at grunneierne skal kunne innkreve slike tilskudd via festekontraktene.
Vi er dessuten involvert i et meget interessant og viktig arbeid med å utarbeide en masterplan for Sjusjøen inkludert hele Ringsakerfjellet. Arbeidet styres av en styringsgruppe med utspring i styret i Destinasjon Sjusjøen SA hvor vår styreleder er medlem, supplert med representanter fra Ringsaker kommune, grunneierne og næringsdrivende. Samtlige velforeninger i fjellet vil selvsagt bli involvert. Jeg tror at dette arbeidet vil være svært sentralt for å oppnå ytterligere samordning og felles innsats for å fremheve Sjusjøen som en helårsdestinasjon. Styret forbereder i disse dager årsmøtet som skal avholdes i fjellkirka lørdag 29. mars kl. 15 – 17, og jeg håper å se så mange som mulig av dere der. Følg med på www.sjusjoenvel. no. Vi ser nå frem mot påsken, og vi venter yrende liv på Sjusjøen hele påskeuka. Destinasjon Sjusjøen SA gjør en strålende jobb med å sørge for aktiviteter og arrangementer av ulike slag året gjennom; slik også i påsken selvsagt. Jeg ønsker dere fortsatt en flott vinter og vår på Sjusjøen og riktig god påske!
Erik Alver Styreleder i Sjusjøen Vel
Møte med Erik Haugens Sjusjø-verden
- Sjusjøen og Ringsakerfjellet del av meg og sjela mi
- Det gir livsglede å oppleve Sjusjøen og resten av Ringsakerfjellet. Noen tanker om å eie hytte i Sjusjøenområdet har jeg likevel egentlig aldri hatt. Selv uten egen hytte har jeg og foreldrene mine opplevd mange fine turer og overnattinger i hytte på Sjusjøen. I oppveksten var jeg mye sammen med foreldrene mine i fjellet. Det hele startet egentlig med en motorsykkeltur med bestefaren min på 1960-tallet!
Tekst: Erik Johnsen
Erik Haugens uniform på ski: felleski, topplue og velkjent skijakke klar for skitur i Sjusjøen-området. (Foto Erik Johnsen).
Slik oppsummerer Erik Haugen sitt liv med Sjusjøen og Ringsakerfjellet. Han sier at området er en del av han sjøl og sjela hans. Grunnen til dette er de mange positive aktivitetene en kan oppleve rundt Sjusjøen. Han nevner i kjapp rekkefølge brannvakthytta på Sjusjøen, fiske i fjellelva mellom Kroksjøen og Sjusjøen, fiskevannet Lunken med diger ørret som vaker, flotte turmuligheter rundt Sjusjøvannet på sommeren og alternative skiløyper på vinteren med utgangspunkt på Sjusjøen.
Motorsykkelturen
Erik Haugen er født oppvokst i Ringsaker, eller mer presist i gamle Ringsaker sogn rett ved tidligere Ringsaker folkehøgskole som nå er nedlagt. Erik er kjent som en engasjert person med mange jern i ilden som en gjerne sier. Han har mange forskjellige interesser. Men ingen av dem slår nok interessen for Sjusjøen og Ringsakerfjellet.
Hans første og viktigste opplevelse innover i fjellet var en tur til Moste. Det skjedde da han var sju-åtte år gammel. Han ble plassert bak på seter på motorsykkel! Slik bar det i veg innover.
-Jeg satt bak på motorsykkelen til min bestefar Thorbjørn Engen innover mot Moste. Vi skulle på fisketur. Dette var på 1960-tallet. Det var veldig spennende for en liten guttunge som meg. Dette var min første oppdagelse av Ringsakerfjellet. Jeg husker bestefar hadde lånt ei hytte på Moste der vi sov over. Og ikke minst: jeg fikk fisk! Dette har jeg aldri glemt, ei heller den steinen der jeg jeg fikk min første fisk. Jeg vet fortsatt hvor den steinen ligger ved elva Finnøla som renner fra myrene innenfor Snørvillen. Elva renner ut i Sørmesnavannet, sier Haugen og ler.
Mens har roter litt rundt i bildene sine, slår han fast at turen på motorsykkel har satt sine spor. Turen tente en fjellgnist. Det ble flere turer
senere inn i fjellet på multeturer.
Sted for rekreasjon
Haugen flyttet til Moelv i 2008 etter å ha vært borte fra Ringsaker en del år, blant annet i Bergen.
- Du slapp aldri taket i Sjusjøen og Ringsakerfjellet som sted for rekreasjon?
- Nei, det gjorde jeg ikke. I alle mine livets faser har jeg stadig fått nye gode opplevelser i fjellet. Jeg har også sett og fulgt med i utviklinga. Det med multeturer har jeg holdt fast ved. Jeg har også jobbet i Ringsaker allmenning etter videregående. Jeg var med på hyttebygging på Rømåsen for allmenningen, som praktikant og håndlanger. På den tida hogg jeg også litt tømmer. Han har tilbragt både fritid og sommerjobben i Ringsakerfjellet, blant annet mens han utdannet seg på Landbrukshøgskolen på Ås.
Parkering på Sjusjøvannet
Haugens foreldre må ha vært viktig for å prente fjellet inn i Erik Haugens DNA. Både på 1960- og 1970-tallet tok foreldrene med seg unggutten på tur til Sjusjøen i påsken, men også ellers om vinteren. På denne tida var det tillatt å parkere på isen på Sjusjøvannet. Dette husker Haugen godt. Spesielt var det også at det landet småfly på Sjusjøvannet! Det var altså liv og røre på den tida. Han husker også at faren hans kjørte seg fast i et hull i isen med sin lille Fiat 600. Men det gikk bra og med god hjelp ble bilen berget ut.
Men han har også opplevd Sjusjøen-området om sommeren.
- Jeg var mye i området sommeren, blant annet på Vassbakken og Storåsen. Faren min jobbet hos Langmoen i Brumunddal på denne tida. Langmoen hadde bedriftshytter der oppe som far og vi lånte. Da fisket vi i Kroksjøen. Vi fisket med bambusstang og mark. Tenk det!
3 kjappe
med Erik Haugen
Hva er det du er aller best til? Snakke med folk.
Hva får du aldri til?
Sette sammen «duppedingser».
Hva drømmer du om?
Gode naturopplevelser, hele året i Ringsakerfjellet.
Bambusstang! Ørreten bet på dette agnet så klart. Jeg husker vi fikk fin stekefisk på kvartkiloen, sier Haugen.
Fisketurer
Fjellelva fra Kroksjøen til Sjusjøvannet var bra som fiskeelv fram til 1970-tallet. Så ble fisken borte. Men nå har den kommet igjen. Elva her er lett tilgjengelig for de som vil prøve lykken. Men, framholder Haugen, det er viktig å huske at det er fiskekort i hele fjellet.
- Det er helt unikt at det er ett felles fiskekort for hele området mellom Furnes Almenning i sør og til Øyergrensa i nord. Slik har det vært siden 1960-tallet. Knud Maartmann som var almenningsbestyrer i Philske Sameie i mange år, og var en av dem som klarte å få dette til. Tilgjengeligheten på fiske i Ringsakerfjellet er unik, tross bompengene en må betale. Mulighetene i området er verd bompengene, slår Haugen fast.
- Har du et spesielt fiskeminne?
- Den første fisken jeg fikk er et sterkt minne. Men jeg har også fisket 30 ørreter fra 200 gram til halvkiloen en gang. Men det er ikke hverdagskost! Jeg synes ikke det var så dårlig, nei. Det var enormt morsomt. Once in a life!
Sykkel og ski
Som nevnt, bruker han Sjusjøen og fjellet hele året. Han husker at «en gjeng av os» syklet Birkebeinerrittets løype et år, helga før Birken ble arrangert. Det har han gjort flere ganger. - Men det har nok blitt mest skiturer for mitt vedkommende. Parkeringen ble etter hvert flyttet fra Sjusjøvannet til parkeringen ovenfor campingplassen. Jeg husker en gang jeg og foreldrene mine kjørte opp til den nye parkeringen. Det var bemannet parkering med folk
Stolt ørretfisker senhøstes i Åstdalen (Selfifoto Erik Haugen).
Foto fra nyåret 2025 på Birkebeinerløypa på Sjusjøen. (Foto Erik Haugen).
som parkeringsvakter. Jeg husker far begynte å diskutere politikk med parkeringsvakta. Det ble lange køer bak oss. Vi skulle jo bare ut på ski. Men politikken skapte lange køer. Litt sært, minnes Haugen.
Han har gått skiturer over Natrudstilen, Mostefjell og Solifjell og Snørvillen. Det store var jo å spise appelsin i sola i påsken. Det er dette alle husker best, selv om det ikke alltid var sol i påsken.
Haugen sier at det ikke blir veldig lange skiturer når han er ute og går.
- Men 2-3 timers tur er fint. Har hatt noen fine turer til Hygga fra Sjusjøen, kjøpt lunsj og tilbake til Sjøsjøen. Her er det mange mulige skiturer, litt avhengig av været, sier Haugen.
Orientering i fjellet
Orientering har vært Erik Haugens store interesse de siste 10-15 årene. Det er laget eget orienteringskart over Sjusjøen-området. Ringsaker Orienteringsklubb og Lillehammer orienteringsklubb står bak dette tiltaket. Blant annet brukes det nå til stolpejakt på Sjusjøen. Det er også vanlige orienteringsløp på Sjusjøen. I 2024 hadde de to klubbene sammen med noen Oslo-klubber Norges største orienteringsløp på Sjusjøen med flere tusen deltakere. De siste årene har også Sjusjøen blitt veldig populært til skiorientering. Det var faktisk World Cup i skiorientering i januar i 2025.
Haugen var sjøl med i et publikumsløp.
- Det å drive med skiorientering har blitt min nye hovedinteresse på Sjusjøen om vinteren. Om sommeren blir det vanlig orientering på bena og fisketurer rundt i fjellheimen. Haugen framhever at det som er helt unikt med Sjusjøen. Det er mulig å veksle mellom det urbane området på Sjusjøen med for eksempel villmarka i Åstdalen. En kan egentlig reise fra ensomheten i Åstdalen den ene timen til å treffe folk på Låven bar på Sjusjøen den neste timen.
For Haugen betyr det mye at både villmarka og det urbane kan oppleves på samme dagen.
Mange steder
Haugen sier at det er mange steder å besøke i nærheten av Sjusjøens senter. Han nevner blant annet demningen rundt Kroksjøen. Det er en historisk plass, ungene fisker der. Da datteren hans giftet seg i fjor, tok hun brudebilder ved demningen.
Han framhever også Brannvakthytta på Natrudstiltoppen som et flott sted å avlegge et besøk. Her er det servering store deler av året. - Det har blitt rullestolveg opp dit. Der oppe
er det ofte mye folk, yrende liv og altså servering nesten hele året. Jeg har vært der i både tåke, måneformørkelse, solskinn og regn. Det er en perle!
Erik framsnakker også gangstien rundt Sjusjøvannet. Den ble åpnet for noen år siden som en gruset gang- og sykkelsti. Om vinteren er deler av den brukt til skiturer.
Men ikke hele, da det jo er så mange andre
fine skiløyper på Sjusjøen.
- Husker du alpinbakken «Birkebeinerbakken»?
- Ja, så vidt. Jeg var ikke der noen gang. Men jeg husker det var en alpinbakke i Sollifjell.
Eriks blinkskudd
Solnedgang midt på vinteren ved Rømåssetra. (Foto Erik Haugen).
Bilde fra Brannvakthytta på Natrudstiltoppen. Pause med kaffe, kanelsnurr og brosjyra med ti topper.( Foto Erik Haugen).
Bilde fra Norsk O-festival St. Hans-feiringen i 2024. Der deltok Haugen sjøl. (Foto Erik Haugen).
LANG ERFARING OG GODT KJENT I RINGSAKERFJELLET
Vi har lang erfaring fra hytter både med og uten innlagt vann
ERFARING,TRYGGHET OG LOKALT
Vi er 7 dyktige rørleggere og 2 flinke lærlinger på laget som har stor kunnskap og kompetanse innen rørleggerfaget. Lang erfaring innen hytter
DRØMMER DU OM NY HYTTE, ELLER Å OPPGRADERE DEN DU ALLEREDE HAR? DA KAN
VI HJELPE DEG
Storåsen AS er en lokal bedrift som holder til på «toppen» av Sjusjøen. Vi utfører alt fra start til slutt i ditt prosjekt, enten det gjelder oppføring av ny hytte, tilbygg, VA, grunnarbeid, rivning av eksisterende bygg, vedlikehold av veg, drenering, behov for masser, eller annet. Vi bistår også i søknadsprosessen og i gjennomføringen av prosjektet.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale. firmapost@storasen.no, www.storasen.no
Fra kokking til kløyving
-En fin pensjonistjobb, sier Jan Arne Haukåssveen (67) og drar i spaken på vedmaskina. Tusenvis av kløyvde bjørkekubber ramler ned i storsekker i løpet av en dag.
Tekst og foto: Arnfinn Johannessen
Men det er som kokk og matentusiast de fleste kjenner nærosingen. I 20 år stod han ved grytene og spredte munterhet i kafeen på Natrudstilen, serverte god mat på Nærvang, grillet og solgte hamburgere på Moelvdagene og Markens Grøde som senere endret navn til Innlandsmarkedet og jammen dukket han ikke opp med godsakene sine på Tømmerstock også. Kokkelua la han stort sett fra seg for fem år siden, men godstolen står fortsatt nesten ubrukt og på Sjusjøen er han fortsatt aktiv.
Arbeider hos sønnen
Nå er det ved for alle pengene i Fjellved AS hvor sønnen Anders er eier og daglig leder. Firmaet ble startet i 2004 og de har etter hvert fått bred erfaring. Fjellved på Sjusjøen startet som vedprodusent, men har utvidet tjenestene til tradisjonell service rundt hytte og hus. De leverer skigard og kan hjelpe deg med alt du måtte trenge av montering, service, vedlikehold og ettersyn av hytta di.
-Vi bruker kun norsk trevirke, poengterer Jan Arne.
Aktiv bror
En annen Haukåssveen er også godt kjent på Sjusjøen. Broren Johannes sørger for perfekte skispor. Mange har mye å takke ham for også. Når han ikke sitter i løypemaskina er han aktiv på Facebook og frister mange med bilder av nykjørte løyper.
Litt kokking
Det var for fem år siden Jan Arne bestemte seg for at 12 år som kafédriver på heltid, var over. Han trivdes ved grytene, men hele mannen stråler
etter hvert som den ene vedkubben etter den andre kuttes i nøyaktig samme lengde. Tydelig at han trives også med det.
-Men jeg har ikke gitt meg helt med kokkinga og jobber litt på Nærvang når det er sammenkomster der. Det går mest i minnesamvær, jubileer, barnedåper samt lag og foreninger som legger sine arrangement hit.
-Det er viktig at kjøkkenet er betjent, sier Jan Arne.
-Stor overgang fra kokking til kløyving?
- Det er tid for alt, men du må finne glede med det du driver med. På kafeen måtte jeg være til stede hele tida, først om morran og sist om æftan. Nå har jeg stort sett fast arbeidstid som jeg også kan justere litt selv.
Konsentrert styrer han spakene som kapper bjørkestokken i kubber på 28 centimeter.
-Da passer de i alle ovner, sier Jan Arne. Hos Fjellved produserer de lite peisved.
- Hvorfor?
- Vi laget akkurat to paller med vedkubber på 60 cm. Det var en spesialordre og ikke så vanlig. Ikke mye spørsmål etter det heretter, men mulighetene er jo der.
Frisk luft
I sin nye rolle får Jan Arne være ute i frisk luft, stifte nye bekjentskaper og bestemme arbeidstiden selv.
-Det lufter godt trevirke her?
-Vi bruker stort sett bjørk fra Ringsaker. Vi kjøper den som langved. I vinter har vi kløyvd opp 600 kubikkmeter til ved som blir ca. 800 storsekker på halvannen kubbikkmeter.
Veden blir tørket og står med presenning til ut i juni. Så blir storsekkene kjørt inn og veden
pakkes i småsekker.
Hver dag setter han seg mål for dagens arbeidsøkt. Stort sett produseres opptil 26 storsekker om dagen på vinteren. Noen ganger noen færre.
YouTube-stjerne
Men det er også en ting han ikke har satt seg som mål i livet, men som likevel har tatt av for 67-åringen. Jan Arne er nemlig med i en video om skigardskløyving som er sett over ti millioner ganger på YouTube! En annen video om skigardproduksjon som ble tatt opp sist sommer, har også hatt 1,5 millioner seere.
(Vi kommer tilbake til skigard-produksjon i sommerutgaven).
Meningsfylt arbeid
Jan Arne synes vedkløyving er meningsfylt arbeid og har ikke tenkt å trappe ned.
-Jeg må kjenne litt på formen, men det er godt å ha noe å gå til. Så sluttdato har jeg ikke satt. Og så er det artig at noen har bruk for en.
– Det er alltid folk på jobb her, vi lesser på ved, leier ut hengere gratis og sørger for å fylle opp «Vippsebuene», sier Jan Arne. Selvforsyning av ved er basert på tillit til kunden og det fungerer svært godt. Vedbodene står på seks steder: Graaten, Joker, Kiwi, Sjusjøen hytteutleie, Nordseter og på Ljøsheim.
God lunsj
Jeg var heldig og kom til Fjellved i lunsjpausa og ble invitert til bordet.
-Det er rester fra i går da vi inviterte flere til lunsj, sier Ja Arne som selvsagt hadde laget all maten.
- Om jeg synes den smakte bra?
- Ikke spør så dumt a…
Jan Arne Haukåssveen trives ved vedmaskina hos Fjellved på Sjusjøen.
Vi kontrollerer pipa og ildstedet. Utfører piperehabilitering. Be om befaring!
Trives på hytte uten innlagt vann
Ekteparet Kjell og Gerd Børresen har hytte uten innlagt vann og en helt vanlig, men innebygd, utetoalett. Det står i kontrast til hvordan mange vil ha det i dagens samfunn på hytta. Mange vil også ha varmekabler, dusjmuligheter med offentlig vann avløp, kanskje også oppvarmet dobbeltgarasje.
Tekst og foto: Erik Johnsen
– For oss er dette det enkle hyttelivet. Vi har Sjusjøen og fjellet til rekreasjon. Det er Sjusjøen vi bruker til nesten alt, sier ekteparet.
20 år siden
De kjøpte hytta for 20 år siden. Den gangen vurderte de å legge inn offentlig vann og avløp. Men det var dyrt den gangen med en prislapp 100.000 kroner. Nå koster det 500.000 kroner å legge inn offentlig vann og avløp i hytta. Så de kommer ikke til å legge inn vann eller tilknytte seg til det offentlige avløpsnettet.
– Det skal være en forskjell på å være hjemme og på hytta. Komforten har vi hjemme. Her lever vi fritidslivet. Sjusjøen er stedet for å gå på ski. På Sjusjøen handler vi det vi trenger i butikkene. Vi føler vi tilhører Sjusjøen, selv om hytta ligger på Rømåsen, en liten spasertur fra Sjusjøen sentrum.
Bærer vann i kanner
Vann må hentes og bæres i 10 liters kanner. Gerd medgir at det er Kjell sin jobb. De må gjerne hente 10 kanner vann, hver på ti liter, i løpet av ei helg.
- Det blir jo litt bæring. Men det er gjerne slik at om en må hente vann sjøl, så bruker en også mindre vann, sier de nesten i kor og framholder at de har tilrettelagte muligheter til å dusje på hytta.
- Vi har ei pumpe som vi bruker for å ta en dusj. Vannet varmer vi i en vannkoker. Det holder i massevis til en god dusj etter en skitur i Birkebeinerløya. Hyttedusjen vi har, fungerer helt fint for oss. Vi er jo på hytta! Det er et litt enklere liv som vi trives med, slår Gerd og Kjell Børresen fast.
For en tid tilbake byttet de ut vedovnen de hadde i hytta. Den var bygget slik at en vannkjele til varming av vann stod på ovnen. Men da
de byttet varmeovnen, ble de nødt til å varme vann på annen måte. Derfor har de anskaffet en vannvarmer. Heldigvis ble det lagt inn elektrisitet i hytta da den ble bygget på 1970-tallet.
- Så det går fint, bedyrer Gerd. Strøm er lettvint og veldig fint. Strøm gjør ting enklere.
Bygget i 1974
Hytta er bygget i 1974. Siden den gangen har de brukt hytta omtrent like mye sommer som vinter. Om sommeren er de gjerne en måneds tid sammenhengende på hytta. Både vinter og sommer reiser de på hyttetur for fjellopplevelsens skyld. Sjusjøen og Ringsakerfjellet er jo så flott!
Hvert år har vi 60-70 overnattingsdøgn. I 2024 regnet det mye, så da ble det noe mindre bruk av hytta. Men de håper det blir bedre i år.
Det blir litt bæring av kanner med vann til hytta på vinteren, gjerne åtte ti kanner i løpet av ei helg, sier Kjell og Gerd Børresen.
Alltid på Sjusjøen
Skiturer skjer nesten alltid på Sjusjøen. Forleden møtte Sjusjøposten Kjell Børresen i Birkebeinerløypa etter en skitur.
- Det er helt greit å gå den korte avstanden fra hytta til Sjusjøen på ski, en halvtimes tid tar det til Birkebeinerløypa. Det hender vi også går på ski til Fjellelva og så inn til Sjusjøen sentrum.
Da kommer vi inn på skistadion. Det er gode turmuligheter ved å følge Birkebeinerløypa.
Det er greit å gå til Kuåsen, Hornsjøen og Øvre Åsta, sier Kjell Børresen.
Det hender også det blir en tur til Hygga. Men det blir nok ei mil å gå fra Sjusjøen skistadion til Hygga. Da må de gå over myrene og til Ljøsheim. Så det er et stykke. Men de gjør det av og til.
- Men det er en fin skitur, sier Kjell Børresen.
Sjusjøen, selvsagt!
Til daglig bruker ekteparet Sjusjøen mye. - Vi pleier å ha med oss ryggsekk til Sjusjøen. Det blir slik både når vi går på bena om sommeren eller går på ski om vinteren. Vi vil jo unngå å kjøre bil her oppe. Om sommeren bruker vi også sykkel. Jeg bruker elektrisk sykkel, men gubben klarer seg enn så lenge uten elektrisk sykkel, forteller Gerd Børresen og småler litt.
Selv om de ikke har innlagt vann, så går det altså fint. De lager ofte mat utendørs i bålpanne når de skal grille om sommeren, men også når
Vakttelefon: 970 29 403
de er på tur eller når de bare er ved hytta. - Om sommeren når vi går tur på bena, henter vi kaffevann fra bekker og vann. På tur er det ikke noe problem å finne ved nok til bål for å koke kaffe. En kan jo grille pølser og spekeflesk på bål! Faren men drev mye med det. Han kjørte jo tømmer med hest og hadde brødskive med fleskebiter og svidde dem i varmen fra bålet i skogen. Det er veldig godt! forteller Kjell Børresen.
Ikke mye folk
- Er det mye folk i fjellet, det er jo mange hytter?
- Nei, jeg vil egentlig ikke si at det myldrer med folk, i alle fall ikke til vanlig. Vil du treffe på folk kan du bare ta deg en tur i Birkebeinerløypa i påsken. Da er det svart med folk. Når det er åpen servering på Midtfjellkoia, blir det mye folk i løypenettet, sier Kjell.
- Er det kaldt om vinteren på Sjusjøen?
-Nei. Jeg vil jeg heller ikke si de. Men det kan være snørikt. Hittil i år er det ikke mye snø. Nå er det vel en halvmeter mindre snø enn det pleier. Det kaldeste vi har hatt her oppe som jeg kan minnes, er minus 20 grader. Om sommeren kan det være pluss 20 grader. Det er en grei temperatur sommerstid da det ofte er en sval trekk på fjellet. Vi kar hatt opptil et par meter snø på flatmark de siste årene. Men nå i 2025 er det knapt meteren, sier hytteeierne Kjell og Gerd Børresen.
Rørleggerhjelp på hytta?
Ring din lokale rørlegger på Lillehammer
Vi holder til i Nordsetervegen 55 2618 Lillehammer
Telefon: 61 05 23 11
www.rorleggerne.no
Besøk oss gjerne på
www.facebook.com/rorleggerne
Full fart gjennom Birkebeinerløypa for Kjell Børresen. Denne løypa benytter han ofte og er et fint tilbud.
Koia er enkel, liten og relativt sparsommelig utstyrt.
Fotoskjulet ligger i vakker natur.
På fotojakt i Ringsaker
Fotojakt krever tålmodighet. Jeg er i ferd med å gi opp. Nødbildet fra fototuren i Ringsakerskogene ser ut til å bli av noe som ligner spurv. Da er den plutselig der – den jeg kom for å se…
Tekst og foto: Anders Lindstad
Jeg liker slike turer ut i det litt ukjente. Måneskinn, kald snø som knirker under skoene, komme fram til en iskald koie. Og en forventning om å få se noe spektakulært. Men også en visshet om at det skal noe til å lykkes. Fotojakt er litt som å være på fisketur. Det er ikke gøy om du alltid får fisk. De erfarne får fisk, og dette er min første fotojakttur…
Enkelt utstyrt
Fotoskjulet som Ringsakerfjellet jakt og fiskeområde leier ut på inatur.no, ligger mellom Brumunddal og Åstdalen. I et rolig skogsområde er det satt ut en liten koie med fotoluker og utkikksvinduer. Utenfor er det lagt ut åte som tiltrekker seg dyr og fugler. Koia er enkel, liten og relativt sparsommelig utstyrt. En stol, en litt for kort seng køyeseng (i hvert fall for en over 190 cm) og et lite bord. Og ikke minst: En liten vedovn.
Over 50 grader
Egentlig hadde jeg tenkt at jeg kunne ta den varmeste soveposen og droppe fyring. Med måneskinn kunne jeg kanskje få se rev eller andre rovdyr. Men den varmeste soveposen ble igjen hjemme, og gradestokken krøp under 20 minus da jeg ankom. Tipset om at «… det blir fort varmt, ikke legg for mye i ovnen» var raskt glemt, og før leggetid var temperaturen inne steget med over 50 grader.
Rev har jeg heldigvis sett før. For med varmen kom trøttheten sigende, og planer om å se rovdyr i måneskinn måtte vike for puta. Snart var koia ganske kald igjen, og jeg savnet vinterposen. Åpne fotoluker gir god lufting.
Fantastisk stillhet
Det er likevel fantastisk å være i en slik koie, i en slik natur, i et slikt vær. Helt stille, et helt spesielt lys ute og med følelsen av at du kanskje skal få se noe uventet. Du tør ikke helt forvente, men du håper. Før lyset kommer, setter jeg kameraet i posisjon. Luken åpnet jeg kvelden før for å unngå støy. Nå sniker jeg linsen ut og lar kameraet stå i åpningen. Og venter. Og venter. Det stod noe om tålmodighet i beskrivelsen av fotoskjulet. Samt viktigheten av å unngå bevegelser, støy og uro. Ingenting av dette beskriver meg. Men jeg venter.
Hurra – fugl
Jeg begynner egentlig å miste troen da det i det minste kommer en flokk småfugl og setter seg i treet i bakgrunnen. Sola skal snart opp, og jeg aner mulighet for et morsomt bilde av noe som ligner en spurv i stedet for av ørn. Kameraet som jeg satte i luken liker imidlertid ikke temperaturen, og vil på ingen måte lystre da jeg forsøker å ta bilde av småfuglene. I stedet tiner jeg et lite hull i isen på utkikksvinduet. Det blir enda dårligere bilde, selv-
Det kom en hønsehauk (jeg tror i hvert fall det). Bildet bærer preg av at det er tatt med mobiltelefon gjennom et vindu med litt is og rim. Men på netthinnen og i minnet er bildet helt klart. En staslig fugl bare 20 meter unna meg.
sagt, men samtidig en bedre historie. Og der – mens jeg har fokusert på småfuglene i treet – der sitter hønsehauken på åtet. Den som kanskje er aller mest sky og forsiktig av de rovfuglene jeg håpet å se.
Mange spor
Og joda – kongeørna er enda mer imponerende. Men den har jeg sett på nært hold før. Det at den varsomme hønsehauken kom, betyr at jeg kanskje kan få se ørn neste gang. Sporene rundt fotoskjulet viser også at rev og mår stadig passerer, og skogens konge hadde gått over veien like i nærheten. Det er med andre ord nok av vilt å se for den som er tålmodig. Og har flaks.
Du er i TRYGGE hender hos oss…
Vi har lang erfaring med elektrisk arbeid på hytter. Våre fagfolk kan gi deg gode råd og veiledning om hvilke muligheter du har.
Vi monterer en GOD og VARM beslysning for å skape riktig hytteatmosfære.
Ønsker du å ringe hytta varm så FIKSER vi selfølgelig det!
Vi monterer komplette anlegg for varmestyring og ladestasjoner for EL-bil.
Trenger du en varm badstu etter en lang skitur så FIKSER vi også det!
Vi sørger også for montering av antenner / paraboler og eventuelle alarmer.
Har du vurdert solcelle anlegg på hytta? Det FIKSER vi! Med andre ord
KLIPP MEG UT
3 basseng VannSKLIE VannGROTTE KLATREVEGG
boblesone Badstue Dampbadstue SERVERING
Jørstadmovegen 690, 2625 Fåberg • www.jorekstad.no • Tlf. 61 05 70 60 6 km fra Hunderfossen Eventyrpark • 7 km fra Lillehammer sentrum
Vi tilbyr konteinerutleie, levering av pukk – grus – jord, snøbrøyting og mye mer! Les mer på www. ellved-as.no
Kontakt: post@ ellved-as.no eller tlf 91840213
Midtfjellkoia –et knutepunkt!
Deilig avslapning for Karoline Conradi Øksnevad og hunden «Skurk».
Det er mange koselige stoppesteder for skiløpere på Sjusjøen. Midtfjellkoia må være den som ligger aller mest sentralt i løypenettet. Nå har den fått «en ansiktsløftning».
Tekst: Anders Lindstad
Vi tok turen dit en søndag tidlig i februar. Det var en slik februarsøndag du drømmer om på Sjusjøen – blåføre, blå himmel og blå temperatur på gradestokken. Perfekt skiføre, og februarsola har så vidt begynt å varme litt i ansiktet.
Få plasser ligger så sentralt i løypenettet som nettopp Midtfjellkoia. Birkenløperne passerer lykkelig vitende om at de er gjennom den verste kneika og over det høyeste punktet på turen. De treningsivrige kommer kanskje fra Natrudstilen – og møter de som har vært innom utsiktspunktene på Snørvillen eller Moste i løypa opp mot Midtfjellet fra sør. Fra andre siden kommer de som har tatt med seg utsiktspunktet over Steinviksfjellet, eller de som har tatt runden rundt Gjestbodåsen.
Fin beliggenhet
Med denne beliggenheten er det også lett tilgjengelig fra både Kuåsen og Storåsen. Det
er heller ikke lange skituren fra hytteområdet rundt Ljøsheim.
De fleste kommer kanskje likevel den enkleste veien – nemlig selve hovedløypa fra Sjusjøen Langrennsarena. Det var også vårt valg for turen, og jeg så fram til en rolig søndagstur. Det var helt til jeg fant ut at turfølget hadde med seg en pensjonert trekkhund. Søndagstur ble treningstur – og vi fikk konkurranse om vaflene….
Det fine med en slik beliggenhet, er at det kan være et møtepunkt for familien eller vennegjengen selv om man ønsker forskjellig lengde og fart på skituren. Fra Sjusjøen Langrennsarena er det ca 5 kilometer lettgått skitur til Midtfjellkoia. Svinger du innom Kroksjøen og Gjestbodåsen, blir det litt lengre og noen flere bakker. Tar du i tillegg avstikkeren om Steinviksfjellet, får du både ekstra kilometer, ekstra stigning og et supert utkikkspunkt.
Perfekt i solveggen
Den er ikke så stor, Midtfjellkoia. Og kanskje er den ikke så fancy. Men om du setter deg i solveggen med kaffe og vaffel, lener ryggen mot den mørke, varme tømmerveggen og ser utover naturen rundt… Ja, da skal du være en vriompeis for å ikke å trives.
I finvær er det folksomt utendørs, og det kan være kø foran vaffeljernet. I dårligere vær går det an å trekke inn foran ovnen. Innendørs er det koselig, men begrenset antall plasser.
Nyoppusset
Midtfjellkoia drives av Visit Sjusjøen, og det er de som har stått for oppfriskningen av stedet. Om det kan være begrenset med plasser inne, er det i hvert fall god plass ute. Og det er jo ute vi helst vil nyte vaflene på fjellet.
Midtfjellkoia er stort sett åpen i helger og i ferieperioder. Sjekk for sikkerhets skyld åpningstider på Midtfjellkoia sin Facebookside.
Nyhushøgda 73, 2355 Gaupen Tlf.: 908 68 950 - Nettside: www.snilsberg.no E-post: arnfinn@mittinnland.no – en utmarkseiendom som utgjør 250.000 dekar i Ringsakerfjellet. Eid og forvaltet i felleskap siden 1834. www.pihlske.no
Velkommen.
Trekksele gir trygghet!
Her suser Jagna ned løypa i Natrudstilen sammen med pappa Tomasz Knorowski fra Polen. Han holder henne fast i en trekksele.
Tekst: Arnfinn Johannessen
-Dette gir fin balanse mellom trygghet og frihet, sier faren som ikke får fullrost det nye produktet fra Swix. Med en trekksele for barn kan du gi barnet ditt en følelse av uavhengighet samtidig som du opprettholder kontrollen og sikkerheten. Produktet er utviklet med tanke på både barnets og foreldrenes behov, og det gir en balanse mellom frihet og trygghet for de små eventyrerne.
-Båndet er solid og fleksibelt, med en elastisk del som forhindrer kraftige rykk når barnet trekkes etter meg, sier Tomasz. Det fine med denne selen er at den kan brukes både i alpinbakken og langrennsløypa. Den er praktisk for både voksne og barn. Selen er 5,5 meter lang med en krok i hver ende og kan brukes fra to-årsalderen. Det følger også med ei belteveske og det hele koster cirka 500 kroner.
Fra Warszawa
-Jeg begynner å se på værmeldinga i november, sier Tomasz Knorowski fra Warszawa i Polen. I år besøker familien Sjusjøen for femte gang på rad.
Tekst: Arnfinn Johannessen
- Barna storkoser seg i bakkene og løypene, sier mor Agata Knorowska. De har faktisk lært å gå på ski her oppe, for i Warszawa er det ikke engang nok snø så barna kan lage snømann. I fjor så vi snøen i tre dager, men skiføre er det mange år siden vi har hatt, sier hun og hjelper Jagna (6) med å feste skoene i alpinbindingene.
-Når vi sammenligner Sjusjøen med Hafjell, foretrekker vi Sjusjøen, fordi det er fredeligere her og ikke så overfylt. Rett og slett koseligere, mener Agata. Bakkene er alltid godt preparert og siden det ikke er så mye folk, er det trygt for barna som elsker dette stedet.
Åtte nedfarter
Fjelltoppen Natrudstilen på 954 moh er toppunktet, og anlegget har åtte nedfarter, stolheis og tre mindre heiser. Nedfartene varierer fra grønn til svart løype, og her er også et parkområde med hopp, rails og bokser for de som ønsker litt ekstra fart og spenning!
-Sjusjøen Skisenter er alpinanlegg for alle. Barnebakken i bunn er en utmerket startbakke for læring. Den er også gratis, sier Agata. Sjusjøen Skisenter har skiskole, og skiutleien byr på komplett utstyr til slalåm, snowboard, langrenn, truger og pulk.
Barna koser seg
Witek (9) har utviklet gode skiferdigheter. Etter noen år i barnebakken har han tatt steget til blå løype.
-Jeg synes det er moro å stå på ski. Langrenn er litt kjedeligere, sier Witek som liker fart og spenning.
- Da vi reiste fra Warszawa sjekket mannen min yr mange ganger og værgudene skuffer ikke, for i dag er det fantastisk med sol og bare 3-4 minusgrader, sier Agata som tror det blir mange timer i bakken.
-For barna er det også artig å se de mange dyresporene når vi kjører i heisen opp til toppen, sier Agata. Stolheisen er moderne og tar deg opp i anlegget på fem minutter. Her finner du: Blå løype som har mange spennende skogsløyper. Det er også løype med mange rails hopp og utfordringer og svart løype som er kort, men krevende.
Ideell for familier
-Blå løype er ideell for foreldre som skal lære barna å kjøre på ski. Løypeprofilen er optimal til å utvikle skiferdighetene. Dette året brukte vi sele for første gang på Jagna. Jeg holdt henne i selen og hun kjørte foran meg uten staver slik at hun lærte balanse og svingteknikk, sier Tomasz.
Fin natur inspirer
Men det er ikke bare om vinteren denne familien liker seg på Sjusjøen. Tomasz Knorowski er maler som jobber på Kunst Akademi i Warszawa.
-På Sjusjøen opplever jeg også ekte natur som inspirerer meg til å sitte i fjellheimen med malerpenselen, sier han.
Kunstnerpar
Det er ikke bare Tomasz som har kunstneriske evner i familien. Agata har også artistisk bakgrunn siden hun studerte interiørarkitektur ved Kunstakademiet i Warszawa. Hun er grunder og eier av Branik
Delight hvor hun designer og produserer interiørprodukter ved bruk av naturlige steiner som marmor og onyks.
-På Sjusjøen har jeg fått ny inspirasjon, sier hun.
I april skal hun vise en ny kolleksjon på ei stor interiørmesse i italienske Milano. Det er ikke lett å dele roller mellom mamma og businesskvinne så hun gledet seg over at hele familien kunne være sammen på Sjusjøen i vinterferien.
Tomasz Knorowski og Agata Knorowska fra Warszawa i Polen hadde fine dager på Sjusjøen sammen med barna Jagna og Witek.
til Sjusjøen
Jagna er klar, mens broren Witek venter spent.
Jagna og Witek trente iherdig på Sjusjøen.
NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER
SKAL VALGET VÆRE ENKELT
Storgt. 136, 2390 Moelv - e-post: post @ ringsakerelektro.no
Ladestasjon for elbil - Zaptec ladeløsning for lading opptil 22 kW
Zaptec Go er en smart og sofistikert ladeboks for enebolig og hytte.
KAMPANJEPRIS! Kr. 13 990,- inkl. mva
Pakken inneholder:
• 1 stk Zaptec Go hjemmelader
• Reise, tur/retur 20 km fra vårt kontor
• Installasjon og idriftsettelse av ladeboks opptil
32A 3-fase (22kW)
• Inntil 10 m kabelføring mellom sikringsskap og ladeboksens plassering
• Boring av 2stk hull
• Gjennomgang av ladeboksens funksjoner sammen med kunden etter fullført installasjon
Forutsetninger:
• Eksisterende overspenningsvern i sikringsskapet og kapasitet i det elektriske anlegget.
• Ryddig og enkel tilkomst til installasjonssted.
• Graving. luftstrekk, tildekking ikke medregnet
• Ledig plass for sikring i sikringsskap.
Overspenningsvern kan kjøpes i tillegg for 2 000,–
Vil du være trygg - kan du bruke Heggelund Bygg. Vi har vært i lokalmarkedet i mange år. Et veletablert �rma basert på gode håndverkstradisjoner kombinert med et smil og stor entusiasme. Vi gir deg uforpliktende tilbud og kommer gjerne på befaring.
Bakkens Treprodukter er en tradisjonsrik håndverksbedrift midt i Gudbrandsdalen.
Med utgangspunkt i utsøkt trevirke og dine spesielle behov og ønsker, lager vi innredninger og møbler i heltre, som er ment for å vare lenge.
Det er et stort og velsmurt apparat som settes i sving når hjelpekorpset rykker ut. − Frivillige slipper det de har i hendene og kommer løpende. Fordi de vil redde andre menneskers liv, sier Grunde S. Hansen i Brøttum Røde Kors Hjelpekorps. Han er nyvalgt leder og ble valgt på årsmøtet 27. februar.
Tekst og foto: Arnfinn Johannessen
Vi er her for å hjelpe de som er på Sjusjøen enten i skiløypa eller på hyttene. Det er et system med AMK (113) hvor de kan varsle oss direkte via nødnett og slik får vi oppdrag så å si samtidig med ambulansetjenesten og kan bistå som akutthjelpere.
− Når det gjelder redning teller hvert minutt. Vi må komme raskt i gang med søk, og alle
møter med samme mål: Å finne, og å berge folk i nød, sier han.
Den viktige tekstmeldingen
-Savnetmelding går først til politiet som videresender til frivillige organisasjoner. Hedmark og Oppland har vakttelefon som går på rundgang og via denne varsles korps med
lokal tilhørighet samt nabokorpsene. På et leteoppdrag er det alltid mer enn et hjelpekorps, understreker Hansen.
Rask oversikt
-Vi varsler medlemmene via SMS og talemelding. De enkelte medlemmene svarer om de kan stille til tjeneste.
− Vi får alltid rask oversikt over hvem som kommer.
Fortløpende vurderinger
I en redningsaksjon tar leder for hjelpekorpset plass sammen med politiet i kommandoplassen (KO). Det er alltid politiet som er øverste ansvarlig i slike operasjoner, men kommunikasjonen går mellom alle aktørene hele tiden.
− Som leder i hjelpekorpset må jeg hele tida gjøre vurderinger om det trengs flere eller færre mannskaper, understreker Hansen.
Alle kan bidra
Å være frivillig i hjelpekorpset er ikke bare forbeholdt topptrente friluftsfolk. Det er biler som skal kjøres, kaffe som skal kokes, navn skal registreres og mat som skal hentes. Listen er lang.
− Vi er hele tiden på jakt etter frivillige som vil være med i hjelpekorpset, sier Hansen.
Rekruttering
-Det er mange roller som må fylles og fysiske begrensninger er ingen hindring. Har du vondt i ryggen, finner vi også oppgaver til deg. Ta kontakt og si at du vil bidra. Jeg kan garantere at du blir tatt godt imot, og får de kursene du trenger for å bli operativ,
sier Hansen.
- Vi er 15 aktive medlemmer, men vi trenger til stadighet flere. Vi får det til å gå rundt med 15. Det er også forskjell på når de forskjellige kan bidra. Noen er opptatt på dagtid og kan jobbe om kvelden, mens det kan være motsatt for andre.
Røde Kors Hjelpekorps er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten. De stiller opp når noen er savnet, ved ulykker, kriser eller naturkatastrofer. Røde Kors Hjelpekorps bistår også med førstehjelpsvakt ved idrettsstevner, festivaler, konserter, badestrender og skiutfartssteder.
Redningsoppdrag
-Det vi primært bistår med er å hente folk som er skadet eller blir sjuke i skiløypene og bringe dem fram til bilvei. Hvis ikke det er sendt ambulanse vurderer vi om de kan kjøres i privatbil til legevakt eller ikke.
-Mange oppdrag i år?
- Har ikke det eksakte tallet, men tipper det er mellom 10 og 15. Ingen alvorlige skader.
- Vi er bemannet hver helg fra jul til og med påske hvor vi er på vakt hver dag. Det har også hendt at vi har vært her ei eller to helger etter påske, men i år blir det nok ikke det aktuelt med så sen påske.
-Hvordan bli frivillig?
Brøttum Røde Kors trenger flere frivillige.
- I dag har vi 15 aktive medlemmer. For å opprettholde beredskaper i påsken bør vi ha ti disponible medlemmer.
Her kan du lese om hvordan du kan bli frivillig i Brøttum Røde Kors Hjelpekorps. Første steg for å bli frivillig er å fylle ut Røde Kors sitt innmeldingsskjema. Etter at du har meldt deg som frivillig, går innmeldingen videre til hjelpekorpset.
Vi tar kontakt
Når din lokale Røde Kors-forening har mottatt innmeldingen din, tar de kontakt for å bli
Stort område
Området til Brøttum Røde Kors Hjelpekorps strekker seg fra Mjøsa og opp til Ringsakerfjellet, og fra Lillehammer til Rudshøgda.
I Ringsakerfjellet er de ett av mange hjelpekorps som deler på oppgavene. Rundt seg har
bedre kjent med deg. De vil også gi informasjon om hvilke aktiviteter du kan velge å engasjere deg i.
Røde Kors-foreninger drives av frivillige, og har som mål å kontakte deg innen 14 dager på e-post eller telefon.
Velge aktivitet
Røde Kors skal hjelpe der det er humanitære behov. Behovene vil variere litt fra sted til sted. Lokalforeningen din hjelper deg å finne en passende aktivitet basert på dine ønsker, og aktivitetene lokalforeningen tilbyr.
Nyttig å vite: Noen aktiviteter stiller stren-
de korpsene fra Lillehammer, Øyer, Nes og Brumunddal.
Men de bistår ofte også i aksjoner rundt om i Hedmark. I tillegg har de samarbeid med Mysen og omegn Røde Kors Hjelpekorps i Østfold som gjør at de også tjenestegjør der nede.
Hytta
De har ei vakthytte på Sjusjøen, som også er korpsets hovedsete. Der har de det meste av
-Takk for flaskepanten!
På Sjusjøen er innsamlingspunkt for pant. -Dette er en viktig inntektskilde som ga oss 33.000 kroner i 2024. Vi har ikke hatt dette i mange år og det gir mer og mer penger for hvert år, understreker Gunde S. Hansen (foto) -To pensjonister som har vært aktive i hjelpekorpset henter pantet på fire steder, men vi vil forsøke å sette opp flere innsamlingspunkt. De to sorterer og kjører det til Røde Kors huset i Mesnali hvor det blir hentet og levert til Infinitum.
gere krav til den frivillige. For eksempel må alle som skal jobbe med barn og unge levere forenklet politiattest. Frivillige som jobber i fengsel eller med tidligere innsatte må ha plettfri vandelsattest.
Kurs og opplæring
I Røde Kors skal du føle deg trygg i rollen som frivillig. Derfor får alle nye frivillige et startkurs. På startkurset får du opplæring i Røde Kors’ historie og verdier, prinsippene våre, rollen som frivillig, introduksjon til førstehjelp og psykososial førstehjelp.
(KILDE: rodekors.no)
utstyret og det er her de holder de månedlige korpsmøtene.
Kjøretøy
3 snøscootere – 3 pulker - flere varesleder, som også kan brukes til pasienttransport om det skulle være nødvendig – 3 ATV’er2 ambulansehengere til ATV – 2 korpsbiler med henger for transportering av ATV og snøscootere og 1 beredskapsambulanse.
i bunn og grunn
Drømmehytta starter med riktig grunnarbeid!
Ringsakfjellet Drift er et entreprenørselskap som utfører et bredt spekter av entreprenørtjenester og leier ut lager, utstyr og maskiner. Med lang fartstid på fjellet, har vi erfaringer og kompetanse som vil komme til nytte i ditt neste prosjekt.
Ring oss på telefon 960 05 008 eller send oss en mail til post@rfdrift.no
Bli kjent med oss og våre tjenester på rfdrift.no
Feelgood tilbyr lystbetont trening, uten noe kropps- eller prestasjonspress
Her trener du i et voksent miljø der du ikke behøver være redd for å gjøre noe feil og kjenner mestringsfølelsen fra første stund!
Tren hele kroppen på 40 minutter Her trener man for å ha det bra!
Ingen for svak eller for gammel Passer både kvinner og menn
for
Adresse
Storgata 105, 2390 Moelv
Brugata 13B, 2380 Brumunddal
Storgata 113, 2615 Lillehammer
Daglig leder i Visit Sjusjøen, Tone Alterskjær mener Sjusjøen har et variert tilbud for hyttefolket og de som besøker destinasjonen for en dag. (Foto Arnfinn Johannessen).
- Tusener av hyttefolk og skiturister bruker Sjusjøen og Ringsakerfjellet
- Tusenvis av folk som er på hytter eller som av andre grunner oppholder på Sjusjøen og i Ringsakerfjellet, kan benytte seg av et interessant og godt tilbud. På det meste kan det oppholde seg rundt regnet 30.000 personer i fjellet, for eksempel i påsken. Antallet er selvsagt litt væravhengig. Men uansett, Sjusjøen-området har et godt tilbud til folk som vil bruke fjellet, sier Tone Alterskjær.
Tekst: Erik Johnsen
Hun er daglig leder i Visit Sjøsjøen. Alterskjær mener det er et variert tilbud til folk som enten bare skal ferdes i fjellet eller som bor i ei hytte eller overnatter på annet vis i Sjusjø-området.
Hun nevner i rask rekkefølge en rekke tilbud som folk kan benytte seg av, blant annet Birkebeinerløypa og en rekke spisesteder, blant dem Hygga fjellkro, Pellestova i Øyerfjellet, Midtfjellkoia og Brannvakthytta. På Sjusjøen er det flere bra spisesteder.
-På det meste kan det oppholde seg rundt regnet 30.000 personer i fjellet! På Sjusjøen er det også tilrettelagt for å ta skikurs og gå gode og fine turer i langrennsløypene. Det er også muligheter for å gå på skiskole. Dessuten har Sjusjøen også nærhet til tettsteder som Moelv og Lillehammer.
Anbefaler skisporet.no
Hun anbefaler de som skal gå på ski, å følge med på skisporet.no. Her kan alle hente oppdatert informasjon om løypenettet, og når dette sist var kjørt opp med nye, fine skispor. - Fint at folk bruker skisporet.no. Da finner en den beste informasjonen om løypene, fram-
holder Alterskjær.
Hun sier også at inntrykket er at det blir flere og flere folk i Sjusjøen-området vinterstid. Hun framhever også at folk bør vurdere å bruke Sjusjøen skisenter. Det er et viktig element på Sjusjøen.
- Vi er jo heldige som har et flott skisenter, sier Alterskjær.
Beredskap
- Hva kan du si om helseberedskapen på fjellet hvis folk skulle være uheldig og skade seg?
- Brøttum Røde Kors har et tilbud på Sjusjøen dersom du for eksempel skulle få et benbrudd i skiløypa. Ved alvorlige tilfeller kan en også benytte AMK-sentralen. Ved fare for liv og helse er det fint at vi har Brøttum Røde kors som kan rykke ut. Det er altså et godt beredskapstilbud. Folk får jo hjelp ved behov, sier Alterskjær.
-Det er alltid smart å tenke over hva en bør ha med seg på tur i vinterfjellet!
Det er altså gode muligheter for å kose deg på skitur på Sjusjøen og i Ringsakerfjellet. Men det må også sies at vinteren er den mest utfordrende årstida. Og det er jo flotte mulighe-
ter, dersom du bare skal gå en liten treningstur i oppkjørte løyper.
Men det er alltid smart å tenke over hva en bør ha med seg på tur i vinterfjellet. Været kan jo være skiftende. Det gjelder også områdene rundt Sjusjøen. Mange minnes sikkert tilfeller der blant annet Birkebeinerrennet har blitt avlyst på grunn av uvær.
Den norske Turistforening (DNT) har en rekke gode råd og tips til deg som skal på tur i vinterfjellet. Fjellet kan jo være ekstremt vakkert. Det kan være fra sol på kritthvite fjellvidder og åskammer det ene øyeblikket, og svært vanskelig værforhold i det neste. Nå skifter vel ikke værholdene på sekunder, men på en time kan mye skje.
Riktig pakket
Derfor er det viktig å ha pakket med seg riktig klær og utstyr tilpasset lengden på den turen du skal gå. Sjekk av værvarsel er viktig og selvsagt ikke minst hvor lenge du skal være ute på tur. Det dreier seg altså om god turplanlegging. Det er viktig å tenke over hva du trenger å ha med deg når du for eksempel skal pakke
for dagsturer på vinteren eller i påsken.
- Været kan skifte raskt!
Det gjelder å være riktig forberedt. Det er jo selvsagt store forskjeller på om du skal en kort treningstur i området rundt Sjusjøen på maskinpreparerte løyper på langrennsski eller en lengre tur på Hedmarksvidda, rundt i Ringsakerfjellet, mot Åstdalen, i Øyerfjellet eller mot Hornsjøen eller Pellestova. Noen liker også å følge skisporene for Birkebeinerløypa.
Noen gode tips
Selvsagt er det viktig å kle seg etter værforventningene når turen starter. Men samtidig er det viktig å ha med seg de riktige tingene i sekken.
Her ser du Turistforeningens liste over hva du bør ha med i sekken på en vanlig dagstur på vinteren. Dette kommer i tillegg til de vinterklærne du har på kroppen når du legger ut på tur på ski. Mange tar pakkingen på ren erfaring og gjør dette i ren rutine. Men tenk likevel igjennom hva du bør ta med deg.
Med barna på skitur
Kle på barna flere tynne lag med klær i stedet for ett tykt lag. Kraftige og vanntette sko i goretex fungerer godt. Pass på å ikke fylle barnas sko med tykke sokker, slik at de blir trange, da det er varmere med tynnere sokker
og bedre plass. Bruk alltid ullsokker på fjellet.
Husk lue, votter, og skjerf og buff. Hodet er den delen av kroppen som slipper ut mest varme!
Tilpass bekledning etter aktivitetsnivå og vær. Barna beveger seg ofte mer enn de voksne på tur og kan fort bli svette med for mye klær!
Ski på islagt vann
I Sjusjøen og Ringsakerfjellet finnes det en rekke vann som er islagt på vinteren. Det krever en viss årvåkenhet fra de som skal gå på ski. Følger du oppkjørte løyper er dette ikke noen utfordring. Men beveger du deg utenom, må du være påpasselig.
-Isen må være nærmere 10 cm tykk for at den skal bære en voksen person! Turistforeningen har noen råd om kryssing av islagt vann, og skriver at du alltid må vurdere isen både før du går utpå og underveis. Er du usikker? Gå rundt vannet! Islagte vann, elver, elveutløp og elveos kan innebære en risiko og du må alltid vurdere isen før du går utpå og mens du går. Det er spesielt vanskelig å bedømme isen når den er dekket av snø.
Som en generell regel bør isen være nærmere 10 cm tykk for at den skal bære en voksen person, men dette avhenger av isens kvalitet.
Mange fjellvann er regulert i forbindelse med vannkraftproduksjon, og får derfor tynn is på utsatte steder. Elver og større bekker kan på grunn av strømmen holde seg åpne hele vinteren igjennom. Det kan være vanskelig å se nøyaktig hvor elveleiet går når det er dekket med snø. Skal du krysse snødekte elver, kan det være nyttig å krysse disse på steder det er stille, brede eller dype partier.
Her finner du tipsliste for dagsturer på vinteren:
• Vindtett jakke/ bukse
• Ekstra ulltrøye
• Ekstra lue/ votter
• Enkelt førstehjelpsutstyr
• Sportstape og en liten kniv
• Varmt drikke
• Mat på litt lengre turer
• Solbriller/alpinbriller
• Kart over området du skal gå
• Mobiltelefon/ekstra batteripakke
• Sitteunderlag/liggeunderlag
• Skismøring om du går på ski og ikke bruker felleski
Har oppvaskmaskina eller vaskemaskina streika?
• TV, LCD og OLED
Vaskemaskin
• Oppvaskmaskin
• Komfyr, induksjon, stekeovn.
• Kjøl/frys
• Tørketrommel
Kaffemaskin: Miele, Siemens, Bosch, AEG, Electrolux.
Velkommen til Joker Mesnali!
Hos oss finner du alt du trenger til daglig handel. Vi tilbyr Posten- og PostNordtjenester, tipping, apotekutsalg, propan og pizza take away.
Få unike tilbud og vær oppdatert på det som skjer!
Scan QR koden og last ned appen
lillehammersentrum.no
Vi har innlandets største og beste utvalg av kvalitetsmøbler! Gratis levering på våre kjøreruter på østlandet. Kom innom, send en mail eller ta en telefon.
Du finner oss på www.pegus.no. Der kan du få inspirasjon, idéer og flotte tilbud. Følg oss på våre digitale kundeaviser. Vi ønsker deg varmt velkommen i Hamar, på Furnes og i Elverum!
Pegus Stafsberg
Kårtorpvn. 18, 2320 Furnes
Tlf. 62 36 63 50
Åpent 10 - 19 (15)
Pegus Hamar Kolltjernvn. 12, (v. Maxi). Tlf. 62 52 31 08. Det store møbelsenteret på Hamar Vest
Vi har helrenovert og utvidet våre lokaler i Storgata 111
ÅPNINGSTIDER:
Mandag 07.30 - 17.00
Tirsdag 07.30 - 17.00
Onsdag 07.30 - 17.00
Torsdag 07.30 - 18.00
Fredag 07.30 - 18.00
Lørdag 08.00 - 15.00
Søndag 1 1.00 - 15.00
Vi har stengt fra og med Skjærtorsdag til og med 2. påskedag.
Tradisjon Kvalitet Service
47 - 2609 Lillehammer • Tlf. 61 26 70 70
Velkommen til Mjøsparken Live 7. juni 2025!
ÅGE ALEKSANDERSEN & SAMBANDET // STAUT // ANNA OF THE NORTH Sikre deg billetter nå!
Vet du når pipa di ble feid eller hva med kvaliteten på ildstedet? Er det oppgradert til dagens krav?...
Avdelingsleder i Ringsaker Brannvesen Tommy Simensen og arbeidsleder Sverre Bakkerud gir deg svarene du trenger. 15. desember 2016 trådte nye forskrifter for feiing og tilsyn av fritidsboliger i kraft. Ringsaker startet opp i 2017.
Tekst: Arnfinn Johannessen
Riktig fyring gir best varme!
Tommy Simensen (bak) og Sverre Bakkerud i Ringsaker Brannvesen gir i denne reportasjen gode råd om feiing, brannsikkerhet og ildsteder i fjellhyttene.
Tilsyn for bedre brannsikkerhe
Feieren gjennomfører tilsyn med fyringsanlegg og ildsteder etter behov, en prosess som er avgjørende for brannsikkerheten i både boliger og hytter. Behovet for tilsyn fastsettes av feieren, som vurderer det ut fra faste kriterier. Feilmonteringer, elde og
slitasje på både ildsteder og skorsteiner oppdages ofte av feieren, noe som kan ha stor betydning for brannsikkerheten.
– Vår jobb er å gjøre deg som eier eller bruker oppmerksom på potensielle farer slik at de kan utbedres før en brann oppstår, sier Simensen til Sjusjøposten.
Tilsynet omfatter ikke bare en grundig gjennomgang av anlegget, men også råd om hvordan du kan ivareta brannsikkerheten i hjemmet eller hytta på best mulig måte. Dette er et viktig tiltak for å hindre farlige situasjoner og sikre tryggere fyring.
- En sotet skorstein trekker dårlig, gir dårlig forbrenning og dermed uøkonomisk fyring. Ved å fjerne sot og bek reduseres faren for brann i skorsteinen og sparer miljøet for unødvendig partikkelutslipp, sier Simensen.
Slik håndterer du aske
Flere branntilløp har oppstått fordi folk plasserer varm aske fra ovnen på terrassen eller inntil husveggen. Et lite glør kan ulme i timevis før flammene tar tak.
– Derfor er det smart å gjøre det til en vane å tømme aska når du ankommer hytta, ikke når du reiser hjem, sier Bakkerud.
Riktig håndtering av aske kan være forskjellen på en trygg hyttehelg og en alvorlig brann.
Unngå sot og brannfare
På nye hytter er det ofte stålpiper som står rett oppå ovnen, og her er det spesielt viktig å fjerne soten øverst i ovnen minst én gang i året.
I tillegg spiller riktig trekk en avgjørende rolle for både sikkerhet og varmeeffektivitet.
– Det verste du kan gjøre er å stenge trekken. Veden må brenne skikkelig for å unngå sot og avleiringer, sier Simensen.
Et godt tips for å sjekke om du fyrer riktig, er å se på glasset i ovnsdøra.
– Hvis glasset holder seg rent, gjør du det riktig. Blir det sotete, bør du justere trekken og endre fyringsmønsteret, forklarer han.
Slik holdes hytta trygg
Hvor ofte blir pipene på fjellet feid?
– Vi feier fra slutten av mai til begynnelsen av september.
Hytteeiere får varsel per brev minst én måned i forveien, med eksakt dato og klokkeslett for både feiing og tilsyn. Når dagen kommer, møter to feiere opp – én som utfører feiingen og én som gjennomfører tilsyn.
Men hvorfor to feiere?
– Det handler om HMS. Hvis en feier skulle falle ned fra taket eller en ulykke oppstår, må det være noen til stede for å hjelpe,
7500 hytter
I Ringsaker finnes det rundt 7500 hytter, hvor cirka 600 ligger i bygda rundt Mjøsa og mindre vann. Siden 2017 har 4700 hytteeiere fått tilbud om besøk fra feiervesenet.
– Men hvor mange hytter rekker feierne over hvert år?
– Ca 600–700 hytter årlig.
– Hvor mange arbeider i feiervesenet?
Feiervesenet i Ringsaker består av seks feiere, samt en arbeidsleder og en avdelingsleder som jobber administrativt.
Når feierne er ute på oppdrag i fjellet, jobber de alltid i par.
– Det er to feiere i hver bil for å sikre skille mellom rent og urent arbeid. Én går opp på taket for å feie pipa, mens den andre sjekker ildstedet og pipa innendørs.
Slik sørger feiervesenet for trygghet i hytteom-
rådene – år etter år.
Feiing på fjellet
Tilgangen til hytter i fjellet kan variere, men som regel kommer feierne seg inn uten problemer.
– Mange hytteeiere avtaler å henge ut nøkkel, får hjelp av en nabo eller tar kontakt for å endre tidspunkt, forklarer Bakkerud.
Selv om feiervesenet prøver å tilpasse seg ønsker, er det noen begrensninger.
– Vi unngår helger, men ellers prøver vi å være fleksible, sier Simensen.
Hytteeiere trenger imidlertid ikke ta kontakt for å bestille feiing eller tilsyn.
– Vi har faste rutiner for alle eiendommer, slik at vi kan jobbe mest mulig effektivt, sier Simensen.
Dette sikrer at både piper og ildsteder får nødvendig oppfølging – uten at hytteeierne må tenke på det.
Nytt ildsted
Planlegger du å bytte ildsted på hytta? Da må du huske å gi beskjed til feiervesenet.
– Det er viktig å melde fra hvis du skifter ildsted. Skal du rehabilitere eller sette opp en ny pipe er det søknadspliktig.
Men hvor flinke er folk til å følge reglene?
– Det er litt begge deler.
Brannverntips
Sikkerheten på hytta er viktig, og det er flere enkle tiltak du kan gjøre for å forebygge brann.
– Husk å sjekke røykvarsleren hver gang du kommer til hytta. Den kan ha blitt strømtom mens hytta har stått ubrukt, og da vil den ikke varsle ved røyk.
– En annen viktig påminnelse gjelder snømåking på taket.
– Når folk måker snø, må de også fjerne snøen foran vinduer og terrassedører. Disse må alltid være tilgjengelige som rømningsveier i tilfelle brann.
- Det er viktig at eieren rengjør røykrørene fra ovnen og inn i skorsteinen for å hindre dårlig trekk og dårlig fyringsøkonomi, understreker Bakkerud.
- Er folk flinke til det?
- Nei, det er veldig få som gjør det, men vi opplever at det ofte er her problemet er hvis det ryker inne hos folk.
Disse enkle rutinene kan være avgjørende for tryggheten når du oppholder deg på hytta.
Gassvarsler
Bruker du gass på hytta? Da anbefales det å installere en gassvarsler for ekstra sikkerhet.
– Vi har sett flere ulykker med kullosforgiftning, både på hytter og i campingvogner.
I tillegg til gassvarsler er det viktig å sjekke gasslangen regelmessig.
– Gasslangen har en påført dato og bør byttes hvert femte år for å unngå lekkasjer.
Nødplakat
Brannvesenet oppfordrer alle hytteeiere til å ha
en nødplakat lett tilgjengelig på hytta. – Vi anbefaler at alle skriver ut en nødplakat og henger den opp på hytta, understreker både Simensen og Bakkerud.
En nødplakat kan være avgjørende i en nødsituasjon. Den hjelper redningsmannskapene å finne frem til hytta raskt dersom uhellet skulle være ute.
– På nettsidene til Statens kartverk kan du lage din egen nødplakat, som kan henge godt synlig på hytta
Plakaten viser hyttas geografiske posisjon, inkludert GPS-koordinater, og gir viktig informasjon for redningsteamene. Dette er et lite tiltak som kan gjøre stor forskjell i en kritisk situasjon.
Det er viktig at eieren rengjør røykrørene fra ovnen og inn i pipa for å hindre dårlig trekk og dårlig fyringsøkonomi. På dette røret vrir du på en stengeskrue på undersiden. Deretter kan du løfte av lokket på oversiden. Andre ovner har tilsvarende løsninger.
FAKTA
• Kontroll av fyringsanlegg: Feieren kontrollerer at fyringsanlegget, inkludert ildsted, sentralvarmekjel eller varmluftsaggregat, er intakt og fungerer som forutsatt, slik at det ikke utgjør en brann- eller skaderisiko.
• Veiledning om brannsikkerhet: Eier får informasjon og veiledning om røykvarslere, brannslokkingsutstyr som husbrannslange og brannslokkingsapparat, samt rømningsveier.
• Riktig fyring og fyringsvaner: Feieren gir råd om korrekt fyring og anbefalte fyringsvaner for å sikre effektiv og trygg bruk av fyringsanlegget.
• Generell brannsikkerhet: Informasjon om hvordan man kan forbedre den generelle brannsikkerheten i boligen eller hytta.
• Skriftlig tilbakemelding ved avvik: Ved eventuelle avvik fra regelverket eller sikkerhetsstandarder, skal eier få skriftlig tilbakemelding som beskriver hva som må utbedres.
Mars
1. På hvilke to datoer inntreffer vanligvis vårjevndøgn?
quizmoro
2. Måneden er oppkalt etter den romerske guden Mars, men hva var han gud over?
3. Irland har nasjonaldag 17. mars. Hva blir denne dagen kalt?
4. Hvilke to stjernetegn kan man ha dersom man har fødselsdag i mars måned?
5. Hva er kallenavnet på planeten Mars - et navn den har fått på grunn av jernoksid på overflaten?
6. Hva heter sjokoladen fra Freia, som kan minne svært mye om sjokoladen Mars, i både utseende og smak?
7. Pi-dagen er i mars måned, men når - og ikke minst: hvorfor?
8. Hva kaller artisten Peter Gene Hernandez seg?
Lett blanding
1. Hva heter grunnleggeren av klesmerket “Levi’s”?
2. Hvilken nasjons flagg har kallenavnet “Tricoloren”?
3. Hvor mange linjer består dikttypen limerick av?
4. Hva heter skaperen av “Kaptein Sabeltann”?
5. Hvilken form har pastatypen farfalle?
6. Hvilken idrett var den hissige John McEnroe en kløpper i?
7. Bruker vi gregoriansk eller juliansk kalender?
8. Hvilken fisk heter monkfish på engelsk?
løsningssetningen på
Ski-VM i Trondheim 2025: Johannes Høsflot Klæbo satte rekord
Fotokonkurranse
Send inn dine blinkskudd. I hver utgave av Sjusjøposten offentliggjør vi bilder fra leserne og det vanker premie på vinneren. Motivvalget er fritt.
Skriv hvor bildet er tatt og gi det gjerne en beskrivende tittel.
Send bilder og tekst til post@sjusjoenvel.no Husk også å skrive ditt navn og adresse.
Håper mange vil delta og vi gleder oss til å vise ditt bilde.
Vi gratulerer Frank Ormsland
Oftedal (12) med vinnerbildet som ble tatt ved midnatt nyttårsaften. Han premieres med gavekort fra Sport1 Sjusjøen på 300 kroner.
visitsjusjoen.no
Dette
er informasjonsartikler fra Sjusjøen Fjellkirke
Arrangementer resten av vinteren
Det er nå gudstjenester i Fjellkirken hver søndag frem til 1. påskedag. Tradisjonen tro er det et variert utvalg av prester og organister som stiller opp for Fjellkirken, så vi tror alle finner noe som passer. Se egen spalte for oversikt over gudstjenestene, og følg Fjellkirken på Facebook for oppdateringer
Sangkveld i Fjellkirken
Langfredag
Langfredag, 18. april kl 18.00 er det sangkveld i Sjusjøen kirke med familien Moen. Med store og små teller vi 21 personer, og denne kvelden kommer 17 av oss, sier Jorunn Moen, som er mor og bestemor i gjengen. De 3 yngste guttene har nettopp startet i domkirkens guttekor i Kristiansand, det sier noe om sanggleden! Nå prøver vi oss på tradisjonelle sanger i 4-stemmig familiekor.
Det blir også lagt opp til fellessang. Vi bruker salmene fra Norsk Salmebok som utgangspunkt, og siden det er en litt alvorlig dag, prøver vi å vente med lovsang og glede til 1. påskedag.
Så er det mange av oss som trakterer et instrument, og noen av disse vil vi få høre, i samspill med orgel og piano. Døtrene Moen er profesjonelle musikere: Gunn Randi har vært kantor i Askim, nå er hun i Ski, Margrete er pianist og lærer på Musikklinja ved Sandefjord videregående, og Torunn Irene er oboist i Kristiansand
symfoniorkester. Selv har Jorunn Moen vært organist og kantor i Hobøl og Tomter kirker, og de siste årene i Lyngdal kirke.
De yngste spiller fløyte, trombone og klarinett, og mange spiller piano.
PÅSKEN I FJELLKIRKEN
Påskens arrangementer vil i år være av mer «tradisjonell» karakter med gudstjenester på alle helligdagene.
Påskeprogrammet ser slik ut:
Palmesøndag 13.april kl. 11.00
Per Anders Nordengen, prest, forfatter og foredragsholder.
Organist Eirik Endresen
Skjærtorsdag 17. april kl. 19.00
Kveldsmesse ved Tone Stangeland Kaufman, professor i praktisk teologi ved Menighetsfakultetet. Organist Gunn Randi Leite.
Langfredag 18. april kl. 11.00
Pasjonsgudstjeneste Arne Svilosen, vikarierende sokneprest i Brøttum. Organist fra Brøttum.
Langfredag 18. april kl. 18.00
Sangkveld med familien Moen (Se egen omtale)
1.påskedag 20. april kl 05.35
Soloppgangsmesse på Sjusjøfjellet ved Husby, Nordahl og Spilling
1.påskedag 20. april kl. 11.00
Festgudstjeneste ved Ingrid Vad Nilsen, tidl. Kirkerådsdirektør Organist Jorunn Margrete Moen
Sommerfestuke i juli
Det blir Sommerfestuke på Sjusjøen også i 2025, så sett av dagene fra 16. juli til 20. juli. Dette er det 10. året arrangementet gjennomføres, et lite jubileum der altså!
Det gode samarbeidet mellom Sjusjøen fjellkirke, NMS og VisitSjusjøen har resultert i at det foreløpige programmet inneholder mange spennende arrangementer.
Hele programmet er ikke klart, men noen høydepunkter er:
• Onsdag 16. juli åpnes Sommerfestuken av ordfører i Ringsaker, Kai Ove Berg. Deretter får vi åpningskonserten med Kristin Asbjørnsen og Olav Torget. Kristin er en av de mest orginale og kritikerroste stemmer i norsk musikk gjennom 30 år, med lovpriste albumutgivelser og mangeårig internasjonal konsertvirksomhet. Det er alltid en stor opplevelse å høre Kristin på scenen og det er duket for en rik intimkonsert med Kristin Asbjørnsen og hennes suverene gitarist Olav Torget.
Dagen avsluttes med kveldsmesse i Fjellkirken ved Guri Enger – sokneprest i Vingrom og Saksumdal.
• Torsdag 17. juli arrangeres det en Pilegrimsvandring fra Sjusjøen Fjellkirke til Nordseter Fjellkirke. Arrangementet gjennomføres i samarbeid med Nordseter Fjellkirke og Hamar Bispedømme
• Torsdag kveld blir det «Allsang i Fjelli» i Sjusjøen Fjellkirke – detaljer i programmet kommer senere.
• Fredag 18. juli kveld vil det være urfremføring av det historiske spillet «Livet i fjelli» på utescenen på Rømåssetra. Brøttum Historielag med medhjelpere skriver for tiden dette stykket som vil
Vil du gjøre en innsats for Fjellkirken?
Fjellkirken drives på frivillig basis av mange gode hjelpere. Vi trenger flere mennesker i vår gruppe som kan delta som kirketjener eller andre praktiske gjøremål ved en eller flere anledninger i løpet av året.
Vi trenger også hjelpere til Sommerfestuka! Kan du spille piano, orgel eller vil bidra musikalsk i Fjellkirken så har vi også bruk for deg! Kunne det være noe for deg, så ta kontakt med styreleder Arne Landmark på e-post: arne.landmark@backe.no eller telefon 40608715
Fjellkirken på Facebook
Fjellkirken har en egen offisiell Facebook side.
Lik denne, og du vil få oppdateringer om program og arrangementer.
være en fortelling om hvordan livet i fjellet var for 100-år siden, og som dannet grunnlag for de spor vi ser av dette rundt omkring på Sjusjøen.
• Lørdag 19. juli formiddag viderefører vi samarbeidet med Visit Sjusjøen, Lions Ringsaker Nord og Camp Sjusjøen med et familiearrangement på Rømåssetra. Det vil være underholdning fra scenen fra Prøysenhuset.
• Lørdag inviterer vi til en utendørskonsert med «Teigens tropper og Anita Skorgan» i Sjusjølunga
• Sommerfestuka avsluttes søndag med festgudstjeneste med prest, forfatter og foredragsholder Per Anders Nordengen, en god Fjellkirkevenn og Sjusjøentusiast. Hege Fagermoen, sogneprest i Glemmen menighet, vil bidra med sang under gudstjenesten.
Sett av dagene og bli med på festuka, fullstendig program kommer i sommernummeret av Sjusjøposten. Billetter til de ulike arrangementene vil bli annonsert på Fjellkirkens Facebookside og på www.visitsjusjoen.no/arrangementer.
Kristin Asbjørnsen
Slåttekaren på Sjusjøen
Ta bussen i påska
Vi tar deg til roen på fjellet, eller liv og røre i sentrum.
Turen din starter her
12. april
Det skjer framover…
Vil du ta turen til Sjusjøen når det skjer ting framover? Her er noen tips:
Påskemarked Sjusjølunga
Lørdag 12. april er det påskemarked på Sjusjølunga med markedsboder og god stemning klokka 12-16. Det blir også jakt på påskeegg - noen fylt med godteri, andre med billetter til sommerens arrangement.
Monsterbakken Opp
19. april
Lørdag 19. april arrangeres Monsterbakken Opp i Birkebeinerbakken. På selveste påskeaften skal det måles krefter i den lange skibakkken! Det blir aktiviteter for hele familien og med besøk av flere skilegender. Norgesexpo kommer også og byr på gøyale konkurranser og aktiviteter for hele familien! Flotte premier, sampling og give-aways til store og små.
Sommerfestuka
16. – 20. juli blir det «Sommerfestuke» på Sjusjøen også i år, så sett av disse dagene.
Dette er det 10. året arrangementet gjennomføres, et lite jubileum der altså!
Det gode samarbeidet mellom Sjusjøen fjellkirke, NMS og VisitSjusjøen har resultert i at det foreløpige programmet inneholder mange spennende arrangementer. 16.-20. juli
Hyllest til Jahn Teigen
19. juli
Lørdag 19. juli kan du oppleve en uforglemmelig kveld på Sjusjølunga. Konserten blir fylt med Jan Teigens meget gjenkjennelige musikk, som garantert vil løfte humøret ditt! Vi kan vel alle synge med på "optimist" og "det vakreste som finnes", "bli bra igjen", "min største kjærlighet og "adieu".
«Teigens Tropper» er det første og eneste bandet i Norge som reiser rundt med offisiell godkjenning fra Teigen Total AS til å bringe Jahns musikalske arv videre. Teigen Total eies 100% av Teigens datter Sara Skorgan Teigen. Teigens tropper var navnet på den legendariske turneén til Jahn Teigen i 1979. Nå er det navnet på det nye hyllestbandet som vil bringe Teigens musikk ut til nye og gamle fans!
Bandet er satt sammen av Jahn Teigens gitarist gjennom hele hans karriére, Svein Dag Hauge.
