gjenbrukseventyr Koppe
Loppi på
Linda Cecilie Furulund
Liv Ahlgren
Kunstgjødsel Forlag
Koppen
Loppi på gjenbrukseventyr
Linda Cecilie Furulund
Illustrert av: Liv Ahlgren
Loppi er en miljøhelt
Dette er Loppi. Snart 9 år. Loppi elsker å gå på gjenbrukseventyr sammen med bestefar. Da finner de ofte ting de både trenger og har lyst på. Særlig synes Loppi det er gøy å gå i loppesupermarkeder. For der er det så mange forskjellige ting som folk selger.
Hver gang Loppi og bestefar går hit, ser de noe de ikke så sist gang. Loppi synes det ser helt annerledes ut for hver gang de er der, det er det som er så gøy. Ofte gjør de gode kjøp og betaler mye mindre enn hvis de hadde kjøpt det nytt.
En gang leide bestefar en plass for å selge ting på loppesupermarkedet. «Bestemor og jeg har altfor mye.
Det er sikkert andre som vil ha mer glede av tingene enn vi har», sa han.
Loppi hjalp bestefar med å legge alt inn på nettsiden og sette priser på det. Det var tøfler og bøker, slips og klær, en gammel lampe som fortsatt virket helt fint og et av
bestefars varme, hjemmeheklede pledd. Stolen og bordet Loppi alltid spiste og lekte ved som liten, hjemme hos
bestefar og bestemor, bestemte de seg også for å selge.
Den dagen bestefar skulle sette opp sin butikk på loppesupermarkedet, var Loppi med. De fylte nesten
hele den lille bilen med alle tingene bestefar ville selge.
Mamma og bestemor hjalp til. En av eskene de hadde fylt opp, rakk opp til lårene på Loppi og var så stor at hendene ikke nådde rundt den.
Bestefar fikk prislapper i butikken. Sammen satt de priser på alle tingene og plasserte dem ut i hyllene.
De neste dagene ble skikkelig spennende. Bestefar ringte ofte og sa: «Loppi, kom og se hva jeg har solgt i dag.» Da løp Loppi ned alle trappene fra leiligheten, tvers over hagen og bort til bestefars hus. Sammen gikk de inn på bestefars salgsside for å sjekke hva som hadde blitt solgt siden sist. Flere ganger tok de turen til loppesupermarkedet for å fylle opp med nye ting som bestefar ville selge.
Bestefar har sagt at en gang, ganske snart, kan Loppi selge leker, bøker, klær og annet som ikke passer lenger, og lage sin helt egen butikk i butikken.
Loppi har lært på skolen at for å lage nye ting, trenger vi materialer fra naturen, som trær, metaller og olje. Men hvis vi bruker for mye av det, kan det skade miljøet vårt. Når fabrikker lager nye ting, slippes det ut mye farlig røyk og vannet kan bli forurenset. Derfor er det mye bedre å ta vare på det vi allerede har, og bruke det på nytt. Når vi bruker ting på nytt, hjelper vi til med å ta vare på jorda, så planter og dyr kan leve lenge.
Bestefar sier alltid til Loppi at når de handler brukt, er de nesten som miljøhelter. Loppi vil gjerne være en sånn helt!
På loppesupermarkedet
På en av de øverste hyllene, midt i loppesupermarkedet, står den. Den er skikkelig fin og veldig morsom, med bilde av en rar fugl på. Fuglen lyser … i gull. Det ser ut som om noen har tegnet fuglen i full fart – svisj, svisj. Med raske streker.
Og splasj, splasj, slasj, splasj – fire runde former som flyter ut her og der.
Formene likner på flekker på genseren etter at man har griset med mat. Eller kanskje heller søleflekker på buksa når
man har trampet rundt i store søledammer. Bare at flekkene på koppen er av gull … Gullflekker satt sammen til noe som kan likne på en fugl. Flekkene er plassert oppå to veldig tynne og korte ben med lange fugletær.
Plutselig hører Loppi at fuglen på koppen piper: «Jeg vil ikke være her lenger.» Men det er bare Loppi som hører det.
Fuglekoppen står helt alene på hylla. Den ser trist ut. Tenk å være så fin, så skinnende og så alene, tenker Loppi.
«Jeg vil ikke være her lenger», hører Loppi igjen. Enda sterkere nå.
«Jeg skal ta deg med hjem», hvisker Loppi tilbake.
Loppi står på tå og strekker seg etter koppen, men får ikke tak i den.
«Den vil jeg ha!» sier Loppi høyt og drar i frakken til bestefar. Bestefar smiler, løfter de lange armene sine og tar ned koppen uten problemer. Han gir den til Loppi, som tar koppen i hendene sine og ser lenge på den. Den er like fin nå som da den sto på hylla.
Bestefar kikker litt strengt på Loppi. «Er du helt sikker på at du vil ha akkurat den koppen? Det er mange andre her i butikken. Denne er av porselen og kan lett knuse. Kanskje vi heller skal lete etter en kopp i metall eller plast?»
Loppi er helt sikker. Og lover å ta vare på koppen. Bestefar rekker den til Loppi. Fuglen har falt til ro – den liksom kurrer, slik som fugler gjør når de er trygge og koser seg. Loppi knuger koppen med begge hendene. Borte ved kassa betaler han for den med sine egne ukepenger.
Hjemme
Hjemme drikker Loppi kakao av fuglekoppen. Tenk, så flaks å
finne favorittkoppen blant så mange andre kopper. Loppi smiler og slurper i seg mer kakao.
Loppi drikker vann og melk av koppen hver dag. På lørdager kan den inneholde brus, og noen ganger, slik som nå, varm kakao.
Når Loppi heller varm drikke i koppen, blir koppen og hele fuglekroppen varm. Ikke med en gang, det tar litt tid. Den blir ikke lavavarm. Det går an å drikke av den og holde rundt den litt. Men ikke for lenge. Da er det bedre å holde i hanken. Så lurt, tenker Loppi, det er nok derfor det er hank på koppen. Loppi tar flere fingre inn i hanken og drikker ordentlig, sånn som de voksne gjør.
Til koppen hører det også med et lite fat – en skål som koppen kan settes på. Hvis koppen
blir så full at det renner over, vil det renne utpå skålen. Skålen har høye kanter. Så lurt, tenker Loppi. Nå kan jeg søle uten å søle.