Noen eksempler på konserter på Etnisk Musikkafé 1992−2001: • Bushmen m/venner, ledet av botswaneren Banjo Mosele, som hadde spilt med internasjonale stjerner som Peter Gabriel og trompeteren Hugh Masekela. • Norsk-indisk-irakisk kveld, med felespilleren Hege Rimestad (Norge), på tablas Jai Shankar (India) og vokalisten Namaa Alward (Irak). • Chiwan Haco fra Kurdistan sammen med Knut Reiersrud, Paolo Vinaccia og Audun Erlien. • Egschiglen med mongolsk strupesang og dans. • Eliades Ochoa, cubansk gitarist og sanger, kjent fra Buena Vista Social Club. • Silkeveien, et prosjekt satt sammen for anledningen, med Javid Afsari Rad (Iran) på santoor, Abdulrahman Surizehi (Baluchistan) på benjo, Suliman (Tyrkia) på setar, Zekeriya (Tyrkia) på darbuka og Kossai Abdeliziz (Marokko) på oud og vokal.
«Og det er ikke så rart, når vi i dag ser tilbake på hvem vi hadde ute på veiene. Det er musikere som topper dette feltet internasjonalt i dag. Tenk å være på kulturhuset St. Croix i Fredrikstad og få konsert med maliske Rokia Traore eller den portugisiske fadostjernen Mariza», sier Moberg. Mange av de offentlige turneene var med artister som i første omgang gjestet Norge i forbindelse med Oslo World Music Festival, et svært viktig kapittel i historien om Rikskonsertenes flerkulturelle satsing. Nettverkene som ble bygget gjennom arbeidet med Etnisk musikkafé, ga Rikskonsertene grunnlaget for å kunne starte det som først het Verden i Norden-festivalen. Norsk Flerkulturelt Musikksenter ble lagt ned i 2002, og i stedet ble det opprettet en egen enhet i Rikskonsertene, Utenlandsenheten. Skolekonsertene hadde opparbeidet seg et bredt utvalg av produksjoner innen verdensmusikk, Etnisk musikkafé var historie, og a rbeidet med musikk fra hele verden var nå innlemmet i Rikskonsertenes generelle programvirksomhet for offentlige konserter.
128