Til ettertanke «Jeg sier alltid «vi» fordi jeg er herfra, men det er en ekkel bismak i ordet. Det er ikke noe «vi». Jeg ser det nå.» (Abdelmaguid, 2023). Å flykte fra hjemstedet sitt kan sammenlignes med å rømme fra tilhørigheten sin. Fra alt som er kjent, kjært og som har vært med på å forme ens identitet. Likevel, flykter man. Ofte fordi hjemstedet ikke lenger er trygt og godt. Mennesker flykter fra både fysisk og psykisk vold. Noen flykter på grunn av sin hudfarge eller etnisitet, andre på grunn av sin seksualitet. Uansett hva man flykter fra, så ønsker man å finne tilhørighet i et nytt og trygt land. Mange er i denne situasjonen i dag, da det blant annet er krig både i Ukraina og mellom Palestina og Israel. Konflikten mellom Palestina og Israel er blodig og forferdelig. Palestina har i mange år blitt presset og marginalisert av Israel. Konflikten pågår i aller høyeste grad fortsatt, og hver dag dør mange sivile. Palestinerne har blitt fratatt sin tilhørighet som et folk, til sine hjem, og grunnleggende menneskerettigheter (FN, 2023). Handler denne konflikten derfor kanskje i bunn og grunn om tilhørighet? Nå kjemper palestinerne for krav om nettopp tilhørighet, rettigheter, territorier og anerkjennelse. Flyktninger fra Palestina, og flyktninger fra Ukraina er fratatt deres liv, familie, landområder og trygghet. De flykter fra krig, og søker ny tilhørighet i nye land. Dessverre ser vi i flere antropologiske tekster at flyktninger blir møtt med fordommer, 33
Skribent: Tea Skartlien
rasistiske institusjoner og samfunnsstrukturer (Cabot, 2012; Erdal, 2022; Jacobsen, 2023) og at det derfor ikke alltid er lett å finne tilhørighet i et nytt land, blant et nytt folk. Vi må derfor være åpne, ta imot de som flykter, vise dem medmenneskelighet og dele på godene våre. Vi må hjelpe dem å finne en ny mening i livet, og en ny tilhørighet. Ikke bare de som flykter fra de mest mediedekkede konfliktene, men også mennesker på flukt verden over. Alle som flykter fra krig har gjennomgått forferdelige hendelser, og mistet landet de er født og oppvokst i. Derfor er det viktig å ikke forskjellsbehandle flyktninger basert på landet de har flyktet fra. Den norske dikteren og politikeren Sarah Zahid skrev i Morgenbladet at ukrainske flyktninger har blitt møtt med en større åpenhet og større fordeler enn mange andre som har flyktet til Norge. Dette kan være på grunn av at de er europeere (Høeg & Johansen, 2023). Erdal har skrevet at mennesker med hvit hud lettere blir sett på som nordmenn enn andre (Erdal, 2022). Et eksempel på dette er at polske innvandrere blir sett på som mer norske enn de føler seg, mens somaliere og pakistanere blir sett på som mindre norske enn de føler seg (Erdal, 2022, s. 46). Kan dette være fordi de ikke er europeere, eller fordi de ikke har hvit hud?
Vi må stå sammen og kjempe mot hat og fremmedfølelse, i stedet for å dyrke og spre den. Hvorfor kan vi ikke dele den trygge, gode følelsen av å være hjemme?
