Page 1

O S L O KO M M UNE S

2018

2019

KUNS TORDNING I


OSLO KOMMUNES KUNSTORDNING 2018 & 2019


2


3


4


5


6


7


INNHOLD


Forord 14

TEMPORÆRE PROSJEKTER

PERMANENTE PROSJEKTER

Undervannsbyen Sammen om gata

Skoler Hasle skole Haugenstua skole Holmen skole Løren skole Marienlyst skole Skullerud skole Ullern vgs Uranienborg skole Barnehager Bergtunet barnehage Kilden barnehage Lia barnehage Lilleslottet barnehage Tåsenløkka barnehage

20 32 38 48 54 60 66 72

84 90 94 100 106

Øvrige prosjekter Helsfyr T-banestasjon 114 Jernrosene 120 Midgardsormen 126 Nedre Foss park 130

138 144

KONSERVERING Bogerud gård barnehage Frognerparken Holmlia Ilatrappa Kirkeristen Vika

154 158 162 168 172 176

INNKJØP TIL OSLO KOMMUNES ­K UNSTSAMLING 2018 183 2019 207

Verksliste 236 Register 245


10


11


FORORD

Oslo kommunes kunstordning arbeider for at profesjonell kunst preger og forbedrer Oslos offentlige rom til glede for et allment publikum, spesielt barn og unge. Hvert år avsettes 0,5 % av kommunens investeringsbudsjett til kunst gjennom ordningen. Midlene fordeles til permanente kunstprosjekter ute- og innendørs, i tillegg til temporære satsinger og direkte innkjøp fra kunstnere og gallerier. Kunstordningen finansierer også forvaltning og formidling av samlingen. I 2018 og 2019 ble det til sammen ferdigstilt 20 permanente og gjennomført tre temporære kunstprosjekter gjennom Oslo kommunes kunstordning. Åtte skoler, fem barnehager, tre av byens uterom og to T-bane stasjoner har fått ny kunst. I tillegg til disse prosjektene har osloBIENNALEN i løpet av 2019 igangsatt og gjennomført hele 24 kunstprosjekter. osloBIENNALEN har et program som strekker seg over fem år og som eksperimenterer, utforsker, undersøker og stiller spørsmål ved hva kunst i offentlig rom kan eller bør være i vår tid. osloBIENNALENs prosjekter er presentert i en egen publikasjon; Oktober 2019.

Noen av kunstprosjektene som er realisert i løpet av de siste to årene skiller seg ut i sin organisering. I 2017 inngikk Kulturetaten og UKS (Unge Kunstneres Samfund) et samarbeid om utlysning av en åpen skissekonkurranse for kunst i offentlig rom og friområder tilknyttet barnehager i Oslo. Det kom inn i alt 100 forslag. Av disse ble syv kunstnere valgt ut av konkurransens fagjury. Tre av syv kunstprosjekter er nå ferdigstilt og presenteres i årets publikasjon. Det særegne ved denne satsingen er faglig samarbeid med kunstnerorganisasjonen og mulighet for unge kunstnere å få tidlig erfaring med kunst i offentlig rom. SAMMENomGATA (2019-2021) er en annen satsing som skiller seg ut. Dette er et kunstprogram med fokus på temporær visuell kunst, som vises i og omkring Thorvald Meyers gate og på trikken i forbindelse med oppgraderingen av gata. Programmet som strekker seg over tid baserer seg på flere ulike typer samarbeid og ledes av kurator Linn Cecilie Ulvin. I 2019 ble det gjennomført to prosjekter i kunstprogrammet. Ett av disse, T ­ ogethering av BodyCartography Project fikk sin plass i programmet ved å vinne en åpen idékonkurranse om temporær

14


kunst til Schous Plass. Konkurransen ble gjennomført våren 2019. Også årets publikasjon vier et eget kapittel til gjennomførte konserveringsprosjekter. Kulturetaten har direkte forvaltningsansvar for flere hundre skulpturer i byens uterom, og våre konservatorer står for alt fra årlig sommervask og løpende vedlikehold til større forsknings- og konserveringsprosjekter. Det er bred kompetanse på materialer blant konservatorene våre. Vi knytter også tidvis til oss ekstern kompetanse ved behov. De siste årene er det utført konserveringsarbeider på skulptur i uterom i et mangfold av materialer; marmor, sink, betong, polyester, bronse, støpejern og diabas. Konserveringshistoriene gir et fornyet perspektiv på verk i Oslo kommunes kunstsamling.

formater og størrelser og representerer teknikker som; skulptur, veggobjekt, tekstil, maleri, tegning, fotografi, video og animasjon. Avdelingens kuratorer arbeider kontinuerlig med å finne beste egnede sted og kontekst for utplassering av samlingens nye erverv. I samarbeid med teamet tilknyttet formidlingsarbeid blir nye kunstprosjekter og innkjøp publisert og synliggjort på kunstsamlingen. no. Dette er vår nye formidlingsportal med samlingspresentasjon på nett, lansert i juni 2019. En publiseringsflate vi er stolte av, og som har blitt et viktig verktøy for synliggjøring og formidling av vår felles eide kunstsamling.

Lise K. Mjøs Avdelingsdirektør kunst Kulturetaten

Avslutningsvis i publikasjonen presenteres innkjøpene til Oslo kommunes kunstsamling. Det avsettes hvert år midler til å kjøpe inn kunst direkte fra utstillinger og fra kunstnernes egne atelierer og i 2018 og 2019 ble det samlet kjøpt inn arbeider fra i alt 46 kunstnere. Av disse er 17 menn og 29 kvinner. Kunstverkene er fra mindre etablerte kunstnere til godt etablerte kunstnere. Arbeidene har ulike

15


16


PERMANENTE PROSJEK TER

17


18


SKOLER

19


HASLE SKOLE

KUNSTKONSULENT: Arne Vinnem RÃ…DGIVER KULTURETATEN: Inger Gogstad BYGGHERRE: Undervisningsbygg Oslo KF ARKITEKT: FuthArk KUNSTBUDSJETT: 1,5 mill.

Ferdigstilt i 2019

20


21


Elise Storsveen To veier fra gult til svart Silikatmaling

22


Hasle skole

ELISE STORSVEEN

Hasle skole ble oppført i perioden 1956-62. Bygget er tegnet av arkitekt Fredrik Winsnes og har i følge Byantikvaren høy arkitektonisk verdi, med et uttrykk preget av den nordiske, humanistiske modernismen. I 2019 ble deler av den gamle skolen revet og erstattet med nye skolebygninger og ny gymsal. Skolens gamle hovedbygning ble rehabilitert og vernet for å bevare skolens opprinnelige arkitektoniske kvaliteter – et viktig tidsvitne i et område under stor utvikling. Skolen omsluttes av store uteområder som benyttes av nærmiljøet etter skoletid. Skolegården skaper grønne lunger mellom bilveier og ny blokkbebyggelse, i forlengelse av Lille Tøyen hageby. Kunstutvalget ønsket at den nye kunsten til Hasle skole skulle plasseres utendørs for at flest mulig skulle få utbytte av den. Kunstnerne Elise Storsveen og Kurt Johannessen ble valgt ut til oppdraget. Storsveens forslag er tredelt med et verk på gymsalens fasade og et verk på gangbroen som forbinder to av skolens bygninger. I tillegg består verket av 17 mindre skilt som er montert rundt på skolebygningene. Kunstneren ønsket å gjennomføre et prosjekt som forholdt seg direkte til flaten og som i dets enkelhet kan oppleves som tilgjengelig

for alle. Resultatet er et monumentalt veggmaleri bestående av 17 konsentriske sirkler som omslutter gymsalens store vindusflate. Hver sirkel har samme bredde som et av vindusglassene slik at vinduene blir en del av komposisjonen. Kun et fåtall sirkler oppfattes som fullstendige. De resterende sirklene fremstår i ulik grad som buede linjer, et prinsipp Storsveen viderefører på gangbroen. I tillegg til verkene på gymsalens fasade og gangbro plasserer Storsveen 17 skilt ulike steder på skolens yttervegger. Hvert skilt representerer én av fargene på fasademaleriet. Skiltet inneholder også en kort tekst med navn på fargen og hva dette pigmentet opprinnelig ble laget av. Som tittelen understreker er fargene et viktig aspekt ved Storsveens kunstverk. Paletten er omfattende og består av naturfarger – pigmenter utvunnet av mineraler, planter og kjemiske stoffer som finnes i naturen, eller i noen tilfeller moderne kjemiske varianter av disse. Fargenes karakter og den håndmalte utførelsen tilfører det noe maskinelle uttrykket et menneskelig aspekt. Storsveens nonfigurative motiv kobler også kunstverket til skolens opprinnelige modernistiske arkitektur. Det minner oss på datidens tette forbindelse mellom byggekunst og billedkunst – et ideal til etterfølgelse den dag i dag.

23


24


Hasle skole

Elise Storsveen Karbonsvart, Grafittgrå, Potteblå, Egyptisk blå, Indigo, Kobolt, Verdigris, Grønn jord, Sitrongul, Indisk gul, Safrangul, Oker, Sepia, Karminrød, Drageblod og Mumiebrun Silikatmaling Elise Storsveen Fargeprøver Spraymaling, sjablong og aluminiumsplater

25


Kurt Johannessen 16 Steinar Stein, sandblĂĽst skrift, bengalakk

26


Hasle skole

KURT JOHANNESSEN

Hasle skole er en tidstypisk skole bygget på 1950-tallet som ble renovert og utvidet i 2019. ­Skolens utearealer dekker et stort område og er flittig brukt av skolens elever, så vel som områdets øvrige beboere. Kunstverkene produsert i forbindelse med skolens oppgradering ble plassert utendørs til glede for hele nærmiljøet. Kunst­utvalget ønsket å tilføre skolen forskjellige kunstneriske uttrykk og inviterte derfor to ulike kunstnere. Elise Storsveen ble valgt ut til å gjennomføre et kunstverk på gymsalens fasade og en gangbro som forbinder to bygg, og Kurt Johannessen til å gjennomføre et prosjekt i skolegården. Skolegården er tett møblert og preget av barnas behov for aktivitet. Johannessen ble invitert til å utvikle et kunstverk som benyttet overflater og materialer i det eksisterende utemiljøet. Slik spiller kunstverk og øvrige uteromselementer på lag heller enn å konkurrere med hverandre. Kunsten henvender seg direkte til barna i skolegården og kan oppleves på nært hold.

lekenhet som reflekterer hans øvrige kunstnerskap. Kunstverket er tekstbasert med innhold av ulik vanskelighetsgrad. Slik kan kunstverket leses på nytt og på nye måter ettersom barna blir eldre. Johannessen bruker humor som virkemiddel. Han lader setningene med spørsmål som ikke besvares i verket, men som kan svares på av den som leser tekstene, gjerne med nye spørsmål. «LIKE VED STEINEN VAR SKOGEN. SKOGEN HADDE EIN PLAN. STEINEN HADDE EIN ANNAN PLAN.» Hva er så planen til skogen? Og har steinen faktisk en plan?  For Johannessen er kunst et forsøk på å lære ved å se verden fra en ny synsvinkel. Denne innstillingen understrekes av verkets performative karakter – teksten beveger seg over steinene på ulike måter slik at kroppen til den lesende også må bevege seg, i jakten på mening. 

Johannessens praksis er rik med vekt på tekst, performance, installasjoner og video. På Hasle skole har han nærmet seg oppdraget med en

27


28


Haasle skole

29


30


Hasle skole

Innkjøp til kuratert utplassering på Hasle skole: Maiken Stene Kart over Island #1 Olje på lerret

31


HAUGENSTUA SKOLE

KUNSTKONSULENT: Gisle Harr RÅDGIVER KULTURETATEN: Inger Gogstad BYGGHERRE: Undervisningsbygg Oslo KF KUNSTBUDSJETT: 3 mill.*

Ferdigstilt i 2019 *Totalbudsjett for fire kunstprosjekt på Haugenstua skole

32


33


Peder Istad Enorm Ulike typer granitt: Blå Rønne, Diabas, Vånga,Tranås, Bohusröd, Bohusgrå, Støren

34


Haugenstua skole

PEDER ISTAD

Peder Istads skulptur Enorm er det siste kunst­ verket som ble ferdigstilt i forbindelse med åpning av nye Haugenstua skole i 2016. Haugenstua er en kombinert barne- og ungdomsskole som skal imøte­komme de neste årenes store befolkningsvekst i bydel Stovner. Skolen har plass til 900 elever og 115 ansatte. Skolesatsingen ble komplementert med en tilsvarende raus satsing på kunst. Kunstplanens mål var å skape uventede kunst­opplevelser i dialog med rommet, lyset, miljøet og arkitekturen. Kunsten kunne ta form av rom­skapende elementer eller benytte vegger, glass­fasader, og himlinger. I tillegg til kunstverk innendørs ble det satset på kunst i skolens ute­ område. De yngste elevenes skolegård var prioritert som et areal for nytt kunstverk – et asfaltert område som kun var etablert med et mindre standardisert lekeapparat. Målet var et tredimensjonalt prosjekt som gav stedet et løft og brøt med det monotone, litt kalde utrykket skolegården opprinnelig hadde.

kravle, ligge, sitte, klatre, og til å skape egne fortellinger om fantasifiguren Enorm. Istad har hentet tittelen fra ordspillet om hvilket dyr som er det største i skogen – En orm! Gjennom formmessige manipulasjoner skaper han et objekt som simulerer ormens myke og fleksible overflate. Det er brukt ulike typer granitt fra Norge, Sverige og Danmark, et geologisk aspekt som enkelt kan inkorporeres i skolens undervisning. I tråd med Istads øvrige kunstnerskap har han utviklet et uttrykk som er mykt, medgjørlig og skapt for barnas daglige bruk, i kontrast til den harde og kalde asfalten. Skulpturen markerer samtidig skolens inngangsparti og fungerer slik sett som en veiviser og som et iøynefallende orienteringspunkt. Slik kan de minste barna raskt og enkelt finne veien inn igjen, etter et friminutt fordypet i lek.

Peder Istads skulptur bryter opp skolegårdens asfaltflate og tilfører et mykt og organisk element som inviterer til kroppslig utfoldelse, til å henge,

35


36


37


HOLMEN SKOLE

KUNSTKONSULENT: Nils Olav Bøe RÅDGIVER KULTURETATEN: Aud Ganberg BYGGHERRE: Undervisningsbygg Oslo KF ARKITEKT: Arkitektkontoret GASA AS KUNSTBUDSJETT: 3 mill.

Ferdigstilt i 2018

38


39


40


Holmen skole

CAMILL A LØW

Holmen skole er omgitt av solrike grøntområder med variert vegetasjon som tilfører det nye skole­ anlegget verdifulle uterom. Spredt utover disse områdene finner vi Camilla Løws Tistler. Verket består av syv skulpturer i pulverlakkert aluminium og forestiller geometriske asfaltblomster, trær eller tistler. Noen er plassert i grupper, mens andre står alene. Skulpturenes rene uttrykk går i fin dialog med det eksisterende landskapet og arkitekturen rundt. Skulpturene er lakkert i primærfargene rød, gul og blå, i tillegg til svart og hvit. De er bygget opp av gjenkjennelige grunnformer; rektangel, kvadrat, triangel, halvsirkel og sirkel. Hver av disse har kunstneren satt sammen av to plater som skaper et tredimensjonalt objekt. Svart og rød, blå og svart, og gul og hvit kontrasteres og forsterker de geometriske formenes skulpturelle utrykk. Denne sammensetningen fremstår som en ærlig og leken måte å skape form og farge i barnas hverdag.

i en lek, og de kan oppfordre til å lære om farge, geometri, rytme og bevegelse. Skulpturene stimulerer nysgjerrigheten til de lekende barna, de er imøtekommende lekne og tilbaketrukket undrende på en og samme tid. I skolens kunstplan var nettopp dette et ønske; å få et kunstverk som gjennom visuell opplevelse skulle stimulere barnas fantasi. Camilla Løw arbeider hovedsakelig med skulpturer i dialog med rommet, arkitekturen, landskapet og konteksten de vises i. Formspråket er gjerne abstrakt og bærer med seg referanser til minimalistisk skulptur. I denne kunstretningen skapes kunstverket i møtet mellom verket, betrakteren og rommet, og det er betrakteren som i siste instans avgjør verkets funksjon og betydning.

Serien med de syv unike skulpturene har et felles uttrykk med en samlende identitet, selv om de er spredd rundt på skolens område. Skulpturene fungerer som møteplasser. De kan være statister

Camilla Løw Tistler Pulverlakkert aluminium

41


42


Holmen skole

43


Bente Sommerfeldt-Colberg Eget univers Print pĂĽ herdet diamantglass

44


Holmen skole

BENTE SOMMERFELDT-COLBERG

I verket Eget Univers laget til Holmen skole har Bente Sommerfeldt-Colberg latt seg inspirere av universets himmellegemer, stjerner og planeter, ­lyset, mørket og sorte hull. Verket tar utgangspunkt i sirkelen og kulen – sirkelen som en perfekt sluttet grunnform og et bilde på kontinuitet og helhet. Kulen som symbol på jorden, solen og himmelen. Verket er plassert i skolens hjerte, det åpne allrommet som er tilrettelagt for ulike lærings-, møte- og kulturaktiviteter, og i vestibylen. På den nesten ni meter lange veggen i allrommet er det plassert glassfelt med en blå, en sort og en gul sirkel på hvit bakgrunn. Verket fortsetter i vestibylen med en hvit sirkel på blå bakgrunn. Verket består av print med UV-bestandig blekk montert bak herdet diamantglass. De fargede formene er utført med en gradvis uttoning mot det hvite. Ved å bevege seg tett på de fargesterke sirklene, samt det sorte hullet, speiler betrakteren og rommet seg i sirkelen. Slik oppstår et eget visuelt rom i verket og det skapes en forbindelse mellom betrakter, verket og det fysiske rommet.

Kunstneren er opptatt av hvordan vi i språket ­benytter referanser til universet og verdensrommet for å forklare menneskets eksistens og menneskelige tilstander. Ordtak som «det står skrevet i stjernene» eller «intet nytt under solen» er eksempler på dette. Det skaper undring og refleksjon med forankring i universets mange fenomener, og med individuell lesning og forståelse skaper vi oss vårt eget univers. Kunstverket gir stort pedagogisk spillerom i undervisningssammenheng. Bente Sommerfeldt-Colberg arbeider hovedsakelig med skulptur, installasjon og video. Arbeidene hennes forholder seg gjerne til rommet og stedet de vises. Hun er særlig kjent for sine kinetiske skulpturer, der hun ved bruk av mekanikk og elektronikk gjør verket bevegelig. Arbeidene henviser ofte til noe gjenkjennelig samtidig som de åpner opp for nye sammenhenger.

45


46


Holmen skole

47


LØREN SKOLE

KUNSTKONSULENT: Torunn Skjelland RÅDGIVER KULTURETATEN: Else Haavik BYGGHERRE: Undervisningsbygg Oslo KF KUNSTBUDSJETT: 1 mill.

Ferdigstilt i 2019

48


49


50


Løren skole

LINDA BAKKE

Løren skole er midtpunktet i en bydel som for tiden transformeres fra å være et senter preget av tungtransport og næringsvirksomhet til et område med myke trafikanter og boliger. Skolen er en trygg møteplass for mennesker i nærmiljøet, og for ­aktivitet i skolegården også etter skoletid. Transformasjonen av Lørenområdet har vært inspirerende og ført til et ønske om at kunstprosjektet skal stå i kontrast til det gamle, være spennende, framtidsrettet og bli en identitetsmarkør for området. Linda Bakkes skulptur symboliserer denne transformasjonen ved å gi fokus til noe positivt og voksende. Verket Spire, utført i syrefast stål, er en 11,5 meter høy blankpolert skulptur som snor seg i spiralform mot himmelen som en bønnestengel.

beskjedne bønnen ligger det imidlertid nærende og mettende kvaliteter og i Jacks tilfelle vil bønnen til slutt føre ham til en bedre fremtid. Bønnen kan vokse nesten overalt og i eventyrene vokser den til himmelen over natten. Ved å klatre opp bønnestengelen klatrer Jack også ut av fattigdommen. Skulpturen inviterer til samtale og undring. Omgivelsene speiler seg i skulpturen og omverdenen trer fram omtrent som skiftende landskaps­ malerier. Stedet inngår som del av skulpturen og får betydning for betrakterens opplevelse av verket. Bakke viser gjennom sin praksis en sær­ egen interesse for å arbeide frem stedsspesifikke kunstverk.

Bakke har latt seg inspirere av eventyret Jack og bønnestengelen som er et klassisk engelsk eventyr av ukjent opprinnelse først publisert på slutten av 1800-tallet. Før i tiden var bønner en velsignelse for de fattigste i samfunnet. I motsetning til melk og kjøtt var bønner lett tilgjengelige. I eventyret bytter Jack melkekua mot en bønne, noe som symboliserer en spesielt dårlig handel. I den lille og

Linda Bakke Spire Blankpolert stål

51


52


Løren skole

53


MARIENLYST SKOLE

KUNSTKONSULENT: Marit Justine Haugen RÃ…DGIVER KULTURETATEN: Else Haavik BYGGHERRE: Undervisningsbygg Oslo KF KUNSTBUDSJETT: 1,5 mill.

Ferdigstilt i 2018

54


55


Lars Kristian Gylver Frekvenser Sement, knust marmor, pigment

56


Marienlyst skole

L ARS KRISTIAN GYLVER

Lars Kristian Gylver er utdannet grafisk designer og gipsmakermester. Som gipsmaker har han skaffet seg en grunnleggende forståelse for detaljering, presisjon og nøyaktighet. Denne kunnskapen preger hans kunstneriske uttrykk, som er grafisk stramt og frodig på samme tid. Natur er en kilde til inspirasjon. I sine arbeider tar han utgangspunkt i detaljer og mønstre fra naturen og gir dem et tredimensjonalt formsvar.  For å realisere Frekvenser bygget Gylver flere harmonografer, også kjent som pendeltegnere. En pendeltegner er et mekanisk apparat som lar pendler svinge i forskjellige hastigheter mens bevegelsene avtegnes på f.eks. et papir. Pendeltegneren kan skape utrykk som beskriver musikalske harmonier og matematiske algoritmer. I sitt kunstneriske uttrykk leter Gylver alltid etter sammenhengen mellom naturvitenskap og estetikk, derfor er pendeltegneren blitt så sentral i Frekvenser. Gylver benyttet pendeltegningene som inspirasjonskilde til mønstrene på de åtte kvadratiske feltene på utsiden av den buede aulaveggen. Den varmgule veggen er utført i sement og knust marmor tilsatt fargepigment. De hvite stripene i veggen er innfellinger fylt med sparkel. Alle

stripene i motivet er tegninger laget ved hjelp av pendeltegneren, de er overført til vegg ved hjelp av sandblåsing. På 1800-tallet ble pendeltegning betraktet som underholdning i selskapslivet og mange kreative mekanismer ble på den tiden utviklet for å framstille de mest fantastiske tegninger. Senere ble lignende teknikker benyttet innen ornamentell dreiing og på pengesedler og dokumenter for å vanskeliggjøre kopiering. Gylvers arbeider har høy grad av håndverksmessig utførelse, og mange av ideene bygger enten på geometri og matematikk, eller på naturgitte prosesser. Kunstverket viser sammenhengen mellom estetikk på den ene siden og matematikk og musikalske harmonier på den andre siden. På denne måten skaper Gylver en tverrfaglig forståelse for sammenhenger mellom ulike fagområder.

57


58


Løren skole

59


SKULLERUD SKOLE

KUNSTKONSULENT: Kunstbyrået Mesén RÅDGIVER KULTURETATEN: Inger Gogstad OPPDRAGSGIVER: Kulturetaten KUNSTBUDSJETT: 500 000

Ferdigstilt i 2018

60


61


62


Skullerud skole

JØRGEN CR AIG LELLO & TOBIAS ARNELL

Kunstverket Trojan hang på vestfasaden på Oslo S i ett år, som del av Bane NORs kunstsatsning Rom for kunst, produsert av Kulturbyrået Mésen. Verket møtte byens innbyggere på deres daglige ferd. Med sin diameter på åtte meter og med 94 høyglansede fasadeplater i forskjellige vinkler, var det umulig å ikke legge merke til verket. Det fremsto også som en parallell til byens mange nye bygg i blanke og reflekterende materialer. Trojan reflekterte, men brøt også opp omgivelsene og satt dem sammen til nye bilder. Jørgen Craig Lello og Tobias Arnell har sam­ arbeidet siden 2003. De arbeider med skulptur og todimensjonale verk hvor de utforsker hvordan verden kan tolkes og forstås, og der refleksjon har vært et sentralt tema. De arbeider fra et utgangspunkt hvor virkeligheten oppfattes å være skjør og fragmentert. Verket Illuminated på Haugenstua skole, er et annet verk utført av kunstnerduoen og i eie av Oslo kommunes kunstsamling. Her er det benyttet speilflater som gir tydelige refleksjoner. Trojan derimot er utført i lakkert aluminium og gjør speiling mindre tydelig. Man aner de reflekterte

omgivelsene, men de trekkes også inn og «slukes» av verket, som et sort hull i verdensrommet. Tittelen Trojan leder tankene til den trojanske hesten i gresk mytologi, der grekerne etter ti års krigføring mot Troja uten seier, bygget en hul hest som skjulte greske soldater. Grekerne etterlot hesten ved byporten og lot som de dro sin vei, og trojanerne oppfattet det som en gave. De åpnet byporten, trakk hesten inn, og da det ble natt, gikk soldatene ut av hesten og åpnet byporten for den greske hæren. I dag brukes uttrykket trojansk hest om dataprogram som utgir seg for å være nyttige, men hvor hensikten er å gjøre skade. Med sitt utseende og sin tittel gir verket ulike assosiasjoner. Er verket en refleksjon av sine omgivelser, er det egentlig et sort hull som sluker dem, eller er verket noe annet enn det gir seg ut for? Skullerud skole er bygget på 70-tallet og er et funksjonalistisk bygg som stilmessig passer svært godt til Trojan. På Oslo S dannet det urbane bygningsmiljøet en sammensatt og oppstykket ramme for verket. Skullerud iscenesetter en mer landlig ramme med skogen bakom og trekroner midt i mot. Verket blir tydeliggjort på en helt ny, og kanskje enda sterkere måte.

LELLO//ARNELL Trojan Kryssfinér, oppskummet PVC, lakkert aluminium

63


64


Løren skole

65


ULLERN VGS

KUNSTKONSULENT: Line Bøhmer Løkken RÅDGIVER KULTURETATEN: Else Haavik BYGGHERRE: Undervisningsbygg Oslo KF og

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, OCCI ARKITEKT: Dark Arkitekter AS KUNSTBUDSJETT: 400 000 Ferdigstilt i 2018

66


67


68


Ullern vgs

SVERRE GULLESEN

Kunstverket Galleri Bunt (Ullern vgs.) er en betong­ skulptur som inneholder fem små bronseverk utført av kunstnerne Daniel Peder Askeland, Sigrid Bendz, Anders Holen, Tora Dalseng og Stein ­Rønning. Galleri Bunt (Ullern vgs.) er et utendørsgalleri der betongskulpturen utgjør gallerikroppen. Sverre Gullesens betongskulptur fremstår som en abstrahert pidestall, en form som er organisk og bisarr. Skulpturen er utført i teknikken tekstilforskalet betong. Her er selve forskalingsmaterialet mykt og fleksibelt. Dette muliggjør spontane forma­sjoner og overflater når støpeformen kommer i press av flytende betong. Skulpturens overflate er deretter sandblåst, slik at stein og pukk kommer til syne og tilføyer verkets overflate struktur og farge. Galleri Bunt (Ullern vgs.) inngår i en serie av arbeider som tidligere har vært vist i offentlig rom; på Eidsvoll plass i forbindelse med Norsk skulptur­biennale 2017, og i forbindelse med kunstprosjektet Gimle park og skulptur i Kristiansand. Til utgaven på Ullen videregående skole har G ­ ullesen invitert fem kunstnere til å levere småskala

s­ kulpturer til gallerikroppen. De små skulpturene gir tilgang til ulike typer historier gjennom sin flørt med kunsthistoriske referanser og personlige fortellinger. Tora Dalsengs bidrag er en skulptur formet som en åpnet hermetikkboks. Daniel Peder Askeland har produsert et relieff av en støttebandasje brukt ­under et armbrudd. Sigrid Bendz har laget en bronseavstøping av et 10 000 år gammelt mammut­bein. Stein Rønning har rekonstruert en 30 år gammel leireklump han opprinnelig formet i blinde. Anders Holens stilleben består av et fat med bananer, et stearinlys og øglen Pogona som skifter kjønn avhengig av temperatur. En hermetikkboks, et stykke bandasje, en leirklump, en knokkel og et symbolsk ladet stilleben gir et inntrykk av å ha landet noe tilfeldig på galleri­ kroppen, som søppel på havets bunn.

Sverre Gullesen Galleri Bunt (Ullern vgs) Sandblåst, fiberarmert betong og bronse

69


70


Ullern vgs

71


UR ANIENBORG SKOLE

KUNSTKONSULENT: Thorbjørn Sørensen RÅDGIVER KULTURETATEN: Inger Gogstad BYGGHERRE: Undervisningsbygg Oslo KF ARKITEKT: FuthArk KUNSTBUDSJETT: 1,33 mill.

Ferdigstilt i 2019

72


73


74


Uranienborg skole

BJØRN BJARRE

I kunstplanen for Uranienborg skole ble det stilt krav til en ny skulptur om at den «skulle skape et oppsiktsvekkende, ambisiøst og underfundig element på plassen». Tre store ord hvis hensikt kunne bli krevende å oppfylle. Bjørn Bjarre fikk oppdraget, og valgte å ta utgangspunkt i sin egen barndom for å utvikle kunstprosjektet. I skisseutkastet skriver Bjarre at han selv ikke var med i «gjengen» da han gikk på skolen. Han følte seg annerledes, men kreative fag ble redningen. Som så mange andre hevder også Bjarre at barn utvikler seg til bedre mennesker når de får kontakt med sin skaperglede. Skulpturen er tenkt som et symbol på at vi alle i utgangspunktet er lekende og skapende vesener med behov for et større fellesskap. Med sin finurlige og inviterende form, blir Vesen et samlingspunkt, et sted for å henge, sitte og ligge. En form som uttrykker både sårbarhet og styrke. Bjarre hentet materialidéen til verket fra skolens nye underjordiske flerbrukshall. Plassen mellom skolen og kirken måtte graves opp, og Bjarre ønsket å benytte stein fra dette området for å få en konkret stedstilknytning og et bestandig

­ ateriale. Steinen fra byggeplassen viste seg m dessverre å være uegnet, men Bjarre fant et alternativ i Larvikitt, eller Blue Pearl, som den også kalles på grunn av de lyse krystallene i steinen som blir spesielt synlige ved polering. Bergarten Larvikitt ble dannet for mange millioner år siden, ved at mineraler smeltet sammen og blandet seg ved svært høy temperatur og trykk, før avkjøling til kompakt stein. Siden steinen en gang har vært i en levende prosess, ønsket Bjarre igjen å forme Larvikitten til et livaktig vesen. Skulptur i offentlig rom er som regel enten figurativ eller non-figurativ. Betrakteren vet med en gang hva en figurativ skulptur forestiller, ofte et menneske eller et dyr. En non-figurativ skulptur derimot, avbilder ingenting, den er uten referanser og åpen for tolkning. Vesen ligger i grenselandet mellom disse to. Vesen er non-figurativ men oppleves som noe gjenkjennelig, eller rettere sagt, en abstraksjon av noe gjenkjennelig. Elevene vil ha forskjellige oppfatninger om hva skulpturen forestiller. Vesen kan forestille et møbel, en plante eller et dyr. Kunstverket vil utvilsomt få et mangfoldig liv i betrakterens hode og gjennom leken i skolegården på Uranienborg skole.

Bjørn Bjarre Vesen Larvikitt

75


76


Uranienborg skole

77


78


Uranienborg skole

MARTIN SÆTHER

Uranienborg skole er en sentrumsskole hvor skole­ gården, omkranset av de gamle skolebyggene, er et naturlig sentrum. Plasseringen av kunstverkene var derfor opplagt, kunstutvalget ønsket å styrke skolegården som et sosialt område, og å vektlegge fondveggen som veiviser til den nye flerbrukshallen. Martin Sæther arbeider med en tematikk som omhandler det hverdagslige. I hans tegninger gjentas ting som omgir oss i hverdagen, som vi kanskje ikke legger merke til, men som likevel kan fremkalle nostalgiske minner eller følelser. Dette kan være alt fra mønsteret i en duk, blomsterdekoren på tørkepapiret, en knapp eller en gammel logo. Han bearbeider motivene, tegner dem om, fargesetter og modellerer. Dette arbeidet har gitt både innhold til, og preger uttrykket i de fjorten støpte relieffene som er innfelt i betongveggen, rett under parken ved Uranienborg kirke. Sæther har hentet ned den runde urskiven fra klokke­ tårnet og fylt formen med individuelle bilder. Den rå betongveggen fremstår nærmest klassisk, med sine veggmoduler delt av pilastre, hvor forfinede hverdagsminner er innfelt i et tilsynelatende tilfeldig, men allikevel harmonisk mønster. De støpte

relieffene fremstår i en kombinasjon av glatte delikate overflater og kraftig struktur. Mønsterbo hadde arbeidstittelen «Knappe­ støperen». Knappestøperen er en karakter fra Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt. Om arbeids­ tittelen rett og slett ble til da den ene knappen som er inkludert i verket ble støpt under skisse­ arbeidet, eller om det har en dypere betydning, er vanskelig å vite. Men Knappestøperen i Peer Gynt støper gjerne om mennesker han mener ikke er seg selv. Kan arbeidstittelen være ment som en påminnelse til den oppvoksende generasjon om verdien i å finne frem til den du egentlig er? Tittelen Mønsterbo uttrykker noe annet. De runde sirklene på fondveggen danner et mønster. Innholdet i relieffene kan ses som grafisk mønstre. De viser utsnitt av en kjøkkenstol, et rutete stoffstykke, et hagegjerde og en snor med hjerter – bilder vi gjerne assosierer med hjemmet og som kan forbindes med trygghet. I overført betydning er mønster en modell eller et forbilde for noe, et ideal. I sin tittel peker Mønsterbo til ideen om et forbilledlig hjem.

Martin Sæther Mønsterbo Akrylgips, polyester og pigment

79


80


Uranienborg skole

81


82


BARNEHAGER

83


BERGTUNET BARNEHAGE

KUNSTKONSULENT: Ruth Elisiv Ekeland RÅDGIVER KULTURETATEN: Inger Gogstad BYGGHERRE: Omsorgsbygg Oslo KF LANDSKAPSARKITEKT: IN’BY KUNSTBUDSJETT: 1,5 mill.*

Ferdigstilt i 2019 *Totalbudsjett for tre kunstprosjekt i Bergtunet barnehage

84


85


86


Bergtunet barnehage

HEGE LØNNE

På plenen utenfor Bergtunet barnehage står det to små blå skulpturer. De strekker seg 80 cm opp fra bakken og møter barna i deres øyehøyde, ansikt til ansikt. Skulpturene er non-figurative, de forestiller ingenting konkret. Allikevel utstråler de et tydelig uttrykk på grunn av den hodelignende formen, og assosiasjonene går i retning av noe høyst menneskelig. Det er som om de står der i en stum eller uhørlig samtale. En samtale om noe hemmelig. Den ene litt høyere og vendt ned mot den andre. Skulpturene trekker oppmerksomheten til seg, tross sin størrelse, der de står i kontrast mot det røde uthuset i bakkant. Hege Lønnes opprinnelige idé for oppdraget var at hun ville lage en fordypning, som om en meteoritt hadde falt ned på plenen. Denne idéen jobbet hun videre med, og endte opp med to små skulpturer. Hun ønsket at de skulle oppfattes som om de mottok og sendte ut signaler til verdensrommet, og at barna skulle trekkes mot dem. Dessverre døde Hege Lønne etter at skulpturene var støpt i polyester. Men med god hjelp fra mange involverte ble skulpturene i etterkant pusset og ferdigstilt. Kunstverket er i tråd med hennes

foregående arbeider; organiske former som ikke forestiller noe konkret, men som allikevel er svært uttrykksfulle. Oppdraget ble Hege Lønnes siste. Oslo kommunes kunstsamling har også et verk fra en av hennes første kunstoppdrag i sitt eie. Det befinner seg på Midtstuen skole og ble utført på slutten av 80-­tallet. Det består av 14 små relieffer i størrelsen 40 × 35 cm, støpt i betong. Formene, eller motivene i hvert enkelt relieff kan assosieres til bygg, byggearbeider og elementer fra håndverks­ yrker og byggekunst. De peker frem mot de små arkitektoniske skulpturene hun lager senere i sin karriere, små modeller eller avstøpninger av innsiden av rom. Hege Lønne bosatte seg i Warszawa på 1980-tallet og hadde sin karriere hovedsakelig i Polen. Det førte til at hennes arbeider var mindre synlige i Norge tross en utstrakt utstillingsvirksomhet i Polen. Lønne jobbet med tredimensjonale arbeider som nesten alltid var abstrahert, non-figurative og små i skala. I tillegg arbeidet hun med installasjon og video.

Hege Lønne U.t. Polert polyester

87


88


Bergtunet barnehage

89


KILDEN BARNEHAGE

RÅDGIVER KULTURETATEN: Else Haavik BYGGHERRE: Omsorgsbygg Oslo KF LANDSKAPSARKITEKT: Trifolia AS KUNSTBUDSJETT: 610 000

Ferdigstilt i 2018 En av syv vinnere i åpen idékonkurranse om kunst i offentlig rom og friområder tilknyttet syv barnehager i Oslo. Et samarbeid med UKS (Unge Kunstneres Samfund)

90


91


92


Kilden barnehage

NINA BEIER

Nina Beiers Kentaurkamp er basert på modifiserte skulpturer laget av sandstein. Verket består av flere abstrakte elementer som er gravd ned i sandkassen hos Kilden barnehage. Kun deler av formene kan ses. Skulpturene relaterer seg til sine omgivelser både i farge og tekstur og fremstår som solide enheter i fluks med den formbare sanden. Skulpturene er både umiddelbart inspirerende, spennende og pirrende for øyet. Hva finnes under sanden? Hva kan vi forestille oss? Og hva kan barna bringe for dagen i forbindelse med leken sin? Beier er inspirert av Michelangelos marmorrelieff Kentaurkamp fra 1492 (Casa Buonarroti, Firenze) og måten han definerte billedhoggerens arbeid på. I et brev fra 1549 definerte Michelangelo skulptur som kunsten «å ta bort». Flere av Michelangelos skulpturer ble aldri fullført. Mangel på ferdig­ stillelse karakteriserer derfor mange av de skulpturelle arbeidene hans. Det var både filosofiske og praktiske årsaker til at skulpturene hans ikke ble ferdigstilt. Michelangelo opererte med det platoniske konseptet at ideen er til stede på forhånd i det primære, i naturen, i marmoren. Det er bare et spørsmål om å frigjøre ideen i materialet, en evne som kunstneren har tilegnet seg fra Gud. Den

virkelig velsignede kunstneren måtte ganske enkelt skjære det overflødige bort. De praktiske årsakene til at skulpturene ikke ble fullført var at han ikke fant marmorblokker som egnet seg for oppgaven eller at oppgaven ble for stor til å fullføres. Beiers verk er inspirert av det uferdige, det formbare og de mulighetene barna har til å avslutte verket ved hjelp av egen fantasi. Verket skaper også referanser til arkeologiske utgravninger og sandstøpninger som umiddelbart forbindes med barns sandkasselek. Barna leker med å gjemme og finne og med modellering, en grunnleggende arbeidsmetode for å skape skulptur. Kampen mellom det dynamiske og det statiske og det å la betrakteren stimuleres av uklarhet i skulpturen kan aktivere fantasifulle prosesser og lokke betrakteren til å engasjere seg mentalt. Kentaurkamp vil endre seg hele tiden og figurene vil bli mer eller mindre avslørt og abstrahert avhengig av barnas lek i sandkassen.

Nina Beier Kentaurkamp Sandstein

93


LIA BARNEHAGE

RÅDGIVER KULTURETATEN: Else Haavik BYGGHERRE: Omsorgsbygg Oslo KF KUNSTBUDSJETT: 600 000

Ferdigstilt i 2019 En av syv vinnere i åpen idékonkurranse om kunst i offentlig rom og friområder tilknyttet syv barnehager i Oslo. Et samarbeid med UKS (Unge Kunstneres Samfund)

94


95


Ingrid Solvik Urban Jungle Galvanisert stĂĽl, akrylplater med dikroisk folie

96


Lia barnehage

INGRID SOLVIK

Ingrid Solvik er kunstner og scenograf, utdannet Master i Bio-Digital Arkitektur ved ESARQ, UIC, Barcelona. Solvik arbeider innenfor et bredt spekter av teknikker og uttrykk. Temaer som knytter seg opp mot forholdet mellom menneske/maskin/ natur går igjen i hennes arbeider. Hun er interessert i hvordan rommene vi beveger oss i påvirker oss, og da spesielt offentlige rom hvor historiene til hver av oss blandes. Post Nature er montert i parken mellom Lia Barnehage og Harald Sohlbergs vei på Ellingsrud. Solviks verk Post Nature består av en serie bøyde lyktestolper, med bevegelige akrylplater satt inn med dikroisk farget folie som erstatter lyktestolpenes lyspærer. Et vindpust, snø eller regn får platene til å rotere og reflektere ulikt lys i landskapet. Den dikroiske fargeeffekten virker slik at de reflekterte lysstrålene synes å skifte farge når man ser på strålene fra ulike vinkler. Betrakterne vil på samme tid se ulike fargeeffekter i landskapet ettersom de beveger seg i det. De formgitte lyktestolpene bøyer seg som krummede trær og visuelt blir de en frisk kontrast til de rette linjene vi ellers møter i byens betongjungel. Solviks skulptur bryter med vante forestillinger om hva som skjer i offentlige

rom. I Solviks utgave blir lyktestolpene organiske og poetiske, fantasifulle og kanskje til og med futuristiske. Lyktestolpene skaper et kritisk blikk på hvordan naturen stadig kultiveres og tilpasses. I Solviks verk er det isteden lyktestolpene som tilpasses naturen. Dermed skapes nye fremtidseller fantasilandskaper for barn og voksne. Solvik stiller spørsmålstegn ved hvor menneskevennlig vårt egen-konstruerte habitat egentlig er. Føler vi tilhørighet til skruene, brosteinene og lyktestolpene planlagt for effektivitet og masse­ produksjon, rette linjer, rette vinkler og rette flater. Blir vi glade av de rette flatene, spør hun. Samtidig setter hun fokus på hvordan små intervensjoner på et sted kan bidra til at vi ser stedet fra nye og uventede sider. Mellom stolpene har Solvik montert to egenvevde hengekøyer av rødt polyesterbånd. Her kan barn og voksne slappe av, og på en solskinnsdag se fargespeilingene som reflekteres i landskapet. Tittelen Post Nature, etter naturen, leder tankene til skjønnheten i naturen og til nåtidens kunstig konstruerte organismer.

97


98


Lia barnehage

99


LILLESLOT TET BARNEHAGE

RÅDGIVER KULTURETATEN: Inger Gogstad BYGGHERRE: Omsorgsbygg Oslo KF KUNSTBUDSJETT: 600 000

Ferdigstilt i 2019 En av syv vinnere i åpen idékonkurranse om kunst i offentlig rom og friområder tilknyttet syv barnehager i Oslo. Et samarbeid med UKS (Unge Kunstneres Samfund)

100


101


Eirik SĂŚther Fars figur Keramikk

102


Lilleslottet barnehage

EIRIK SÆTHER

Verket Fars figur består av to tilsynelatende uskyldige sparegriser i bemalt og glasert keramikk. Skulpturene er plassert i et lite skogholt i Lilleslottet barnehage på Romsås. Ved nærmere ettersyn oppdager man at sparegrisene er på vei til å kollapse, ryggen er sunket inn. Har noen herjet med dem, eller viser dette en indre kollaps? Uansett årsak, ryggen bærer, lappet sammen av fargerike kluter som står i kontrast til de grønne og blå grisene. Eirik Sæther fikk Sparebankstiftelsens stipend i 2018. Installasjonen hans i Oslo Kunstforening viste i tillegg til andre elementer, mange små sparegriser i keramikk. Sparegrisene i utstillingen hadde også kollapset, slik skulpturene i barnehagen, men disse var lappet sammen av biter av hermetikkbokser. Skulpturene var utført i tiltalende glasert keramikk, og det oppsto et sprik mellom grisenes utseende og deres symbolikk. Som formulert i Sparebankstiftelsens juryuttalelse «…smeltende sparegriser har mutert med tomme hermetikk­bokser og plastbeholdere, som smadrede drømmer og fortapte muligheter. Samtidig framstår grisene som tillitsvekkende dyr og estetisk tiltrekkende objekter, i en aura av varme farger og blank glasur. Det

er en forstyrret verden, der vi både står utenfor som betraktere, og trekkes inn som deltakere, medskyldige, og ofre.» Rhea Dall, daglig leder ved UKS, har sagt om Sæthers arbeid at «Grisenes skall eller «klær» er laget med avstøpninger av fillete tekstiler og kluter i lappeteppemønster. Dette får dem til å ligne fillesankere som forsøker å holde tritt med samfunnets tempo og statusjag ved å skape en fasade av glitrende søppel.» Eirik Sæther setter med andre ord spørsmålstegn ved måten vi lever på, hva slags rollemodeller vi er og hvilke forbilder vi skaper for våre barn. Det evinnelige jaget etter å ha noe mer enn det vi allerede har, kan føre til kollaps, både for oss selv og samfunnet generelt. Tematikken i Oslo Kunstforening ble fulgt opp i en utstilling på Kistefos sommeren 2019, og har fått et punktum i Lilleslottet barnehage. Her står sparegrisene foreløpig i skogens ro. Barna tenker muligens ikke på problematikken her og nå, men ved tilbakeblikk på tiden de tilbragte i barnehagen vil de kanskje undres over den innsunkne grisen de engang lekte med, og fillene som holdt den sammen.

Eirik Sæther Fars figur Keramikk

103


104


Lilleslottet barnehage

105


TÅSENLØKK A BARNEHAGE

KUNSTKONSULENT: Kirsten Mørck RÅDGIVER KULTURETATEN: Inger Gogstad BYGGHERRE: Omsorgsbygg Oslo KF LANDSKAPSARKITEKT: Trifolia AS KUNSTBUDSJETT: 1 mill.*

Ferdigstilt i 2018 *Totalbudsjett for to kunstprosjekt ved Tåsenløkka barnehage

106


107


Jan Christensen og Marius Dahl Mitt-ditt-alt-vürt (en øvelse i grensesetting) Flettverksgjerde

108


Tåsenløkka barnehage

JAN CHRISTENSEN OG MARIUS DAHL

I juni 2014 underskrev kunstnerne Jan Christensen og Marius Dahl kontrakten for utførelse av et nytt kunstverk til Tåsenløkka barnehage. Først i ­november 2018 ble verket Mitt-ditt-alt-vårt formelt overtatt av kommunen, en lang prosess var over og barna kunne endelig glede seg over resultatet. Barnehagen har en langstrakt tomt hvor bygget står ytterst mot øst, og uteområdet strekker seg hele 125 meter vestover fra inngangen. Å gå til enden av det perifere området er som en liten dagstur for en toåring. Kunstutvalget ønsket at dette arealet skulle bli aktivisert gjennom et kunstverk og kunstnerne leverte et originalt forslag. Verket har undertittelen (en øvelse i grensesetting). Barn er svært opptatt av rettferdighet. Dette rettferdighetsprinsippet tar kunstnerne tak i. Samtidig er, bokstavelig talt, grensesetting viktig i barneoppdragelse. Det rette gjerdet i enden av tomten som markerte eiendomsgrensen mellom barnehagens uteområde og et kommunalt friluftsområde, ble fjernet og erstattet av et gjerde som bukter seg øst og vest for eiendomsgrensen. Det jafser tilsynelatende grådig til seg av friområdet, men gir like mye

tilbake fra barnehagens eiendom. Resultatet er et spennende uteområde med små og store avlukker. Overgangen mellom områdene oppleves naturlig, samtidig som gjerdet trosser allerede opparbeidet utearealer og krysser hekker og annen beplanting. Kunstverket er et grunnleggende idébasert verk som ved sin fysiske utforming legger til rette for ­aktivitet med verket. Den byråkratiske prosessen som ligger bak grenseendringen er et viktig aspekt ved arbeidet. Kunstnerne ønsket å oppnå en permanent omregulering av området slik at fri­ området utenfor barnehagens område formelt ville bli barnehagens og omvendt. Dette ble ikke realisert, men kunstnerne oppnådde dispensasjon fra reguleringsplanen. Ordet kunst eksisterer knapt i lovverket som regulerer planarbeid i en kommune. Dette er årsaken til at det ble utfordrende og tok tid å få gjennomført en tilsynelatende enkel kunstnerisk idé. Mitt-ditt-alt-vårt ble høsten 2019 vist frem under Oslo Arkitekturtriennale. En modell av barnehagen og grenseendringen ble stilt ut i Nasjonalmuseet – Arkitektur, og pekte mot det reelle verket i by­kjernens periferi. Mitt-ditt-alt-vårt opererer virkelig i gråsonen mellom kunst, arkitektur og byråkrati.

109


110


Tüsenløkka barnehage

111


112


ØVRIGE PROSJEK TER

113


HELSF YR T-BANESTASJON

KUNSTKONSULENT: Aud Ganberg RÅDGIVER KULTURETATEN: Aud Ganberg BYGGHERRE: Oslo Sporveier AS ARKITEKT: MDH arkitekter KUNSTBUDSJETT: 1 mill.

Ferdigstilt i 2018

114


115


Katrine Giæver Å samle på farger Stucco lustro

116


Helsfyr T-banestasjon

K ATRINE GIÆVER

Få offentlige rom har like stor gjennomfart i løpet av et døgn som byens T-banestasjoner. De er knutepunkter som binder byen sammen. Det er en tradisjon for å smykke ut T-banestasjoner i Oslo og den strekker seg tilbake til 1960-tallet. Noen ganger er Kulturetaten initiativtaker, andre ganger er det Sporveien, og ofte skjer det i samarbeid, slik tilfellet er med Helsfyr T-banestasjon. T-bane­ stasjonene har hatt en dobbel rolle som stasjon og visningsrom for kunst i over 50 år. Helsfyr T-banestasjon, opprinnelig bygget i 1966, stod ferdig renovert våren 2019 med nye inngangspartier og nytt fargerikt kunstverk av Katrine Giæver. Å samle på farger tilfører en nøye utvalgt fargepallett som viser vei for den reisende og rammer inn ferden fra gateplan til plattformen under bakken. Helsfyr T-banestasjon har et inngangsparti i vest fra Fyrstikktorget, og et i øst fra bussterminalen. For å markere ferden mot marka har Giæver valgt grønt mot plattformen som leder østover. For å markere ferden mot fjorden har Giæver valgt blått mot plattformen som leder vestover mot sentrum. De innledende brede fargeflatene i inngangs­

partiene etterfølges av smale, vertikale fargefelt som simulerer fart og bevegelse i passasjene ned mot plattformene. I tråd med Giævers øvrige kunstneriske praksis er fargene hovedpersonen i dette verket. Teknikken kunstverket er utført i spiller samtidig en stor rolle for uttrykket, og kobler verket til kunsthistorien og eldgamle håndverkstradisjoner. Stucco lustro er en klassisk, italiensk marmorpuss som består av brent kalk, knust marmor og fargepigment, og kan dateres tilbake til Romertiden. I den 2000 år gamle romerske byen Pompeii finnes det flere eksempler på godt bevarte muralmalerier konstruert i stucco lustro - malerier som på tvers av tid og sted gir oss viktige innblikk i romerske tradisjoner og idealer. Der Pompeiis muralmalerier gir oss detaljerte skildringer av det romerske samfunnet, blir ­Giævers kunst fargerike baktepper for dagliglivets transportetapper - vår tids drama.

117


118


Helsfyr T-banestasjon

119


JERNROSENE

Minnesmerke ved Oslo domkirke UTFØRT AV: Tobbe Malm og MDH Arkitekter KUNSTBUDSJETT: 3 mill.

Ferdigstilt i 2019

120


121


Jernrosene Smijern, stĂĽl, slipt betong, grus

122


Jernrosene

TOBBE MALM & TONE MØRK K ARLSRUD

22. juli 2011 inntraff en terrorhandling på norsk jord som tok 77 menneskeliv. I en spontan reaksjon la tusenvis av mennesker ned roser foran Oslo domkirke. Inspirert av dette rosehavet, initierte kunstnerne Tobbe Malm og Tone Karlsrud et prosjekt der smeder fra hele verden, overlevende, etterlatte og andre berørte ble invitert til å smi roser. I alt kom det inn 1000 roser fra hele verden, hver rose er unik og prosjektet er et symbol på engasjement og solidaritet. Støttegruppen for 22.juli og arkitekt Helge Lunder deltok i utviklingen av det videre prosjektet, med støtte fra Kirkelig fellesråd og finansiering og rådgivning fra Kulturetaten.

Parken rundt Oslo domkirke har fått et løft med oppgradering av plen, skjøtsel av trær og bedre belysning. To historiske byster av prest og forfatter Wilhelm A. Wexels og komponist og organist Ludvig M. Lindemann har blitt flyttet til rekken av trær mot Karl Johans gate hvor de nå står henvendt mot Domkirken. Det er skapt et eget rom i parken for Jernrosene. Minnesmerket er lett tilgjengelig og åpent, det inviterer folk til å sette seg ned for ettertanke, ta en pause, hvile, å minnes eller skape nye minner.

Jernrosene består av 1000 smidde roser montert på jernplater innrammet i en sirkel av lys betong. Betongens overflate er slipt ned slik at en får frem spill i tilslaget, noe som gir en fin kontrast til jernet. Materialene viser til både tradisjon og samtid, og sammen med den plommefargede grusen passer verket godt inn i sitt historiske miljø. Utformingen med en bred betongkant som beskytter rosene, fungerer samtidig som en lun benk en kan sitte på.

123


124


Jernrosene

125


MIDGARDSORMEN

KUNSTKONSULENT: Sidsel Palmstrøm RÅDGIVER KULTURETATEN: Else Haavik KUNSTBUDSJETT: 2,4 mill.

I samarbeid med Vann- og avløpsetaten og Bymiljøetaten Ferdigstilt i 2019

126


127


128


Midgardsormen

MARIT JUSTINE HAUGEN

Kunstverket Midgardsormen består av fem skulpturer mellom Nybrua og Olafiaparken og er en hyllest til vann- og avløpsprosjektet Midgardsormen. Midgards­ormen, et av tidenes største avløpsprosjekt i Norge, har fått sitt navn etter ormen som snodde seg rundt verden i den norrøne mytologien. Rørtunnelene i prosjektet Midgardsormen snor seg igjennom store deler av Oslo med hensikt å sluke unna forurenset avløpsvann og hindre dette i å renne ut i Akerselva, indre havnebasseng og Oslofjorden. Midgardsormen fanger også opp overvann fra gatene og fører det til Bekkelaget renseanlegg uten å belaste kloakksystemet. Det omfattende prosjektet har bidratt til at Oslos befolkning kan nyte godt av friskere badevann i den nye bydelen Bjørvika.

Midgardsormen er stedspesifikt. Verket kan derfor ikke flyttes uten å miste sin betydning. Stedet inngår som del av kunstverket og påvirker derfor betrakterens opplevelse og fortolkning. Marit Justine Haugen er billedkunstner og arkitekt i Haugen/Zohar Arkitekter. Haugen arbeider i grenselandet mellom kunst og arkitektur der hun integrerer disiplinene skulptur, installasjon og landskapsutforming. Arbeidene hennes er ofte romlige installasjoner som retter søkelyset mot mennesket i det sosiale og politiske rom.

Marit Justine Haugens kunstverk er inspirert av Midgardsormens underjordiske trasé. Et tverrsnitt av Midgardsormen hentes opp av jorden og gis frie formtolkninger som kan minne om grotte­ ganger, rørføringer og koteformasjoner i terrenget. Midgards­ormens ovale rørtverrsnitt er gjenkjennelig i alle de fem skulpturene plassert ut langs Akerselva. De er utformet i syrefaste stålplater og soklene er laget av steinsorten diabas. Kunstverket

Marit Justine Haugen / Zohar Arkitekter Midgardsormen Syrefast stål, diabas

129


NEDRE FOSS PARK

KUNSTKONSULENT: Robert Johansson RÅDGIVER KULTURETATEN: Aud Ganberg BYGGHERRE: Bymiljøetaten KUNSTBUDSJETT: 1,5 mill.

Ferdigstilt i 2018

130


131


Anders Sletvold Moe Light Pressure Syrefaste stĂĽlplater, aluminium, akrylglass, LED-lys

132


Nedre Foss park

ANDERS SLET VOLD MOE

Anders Sletvold Moe henter frem modernismens presise forståelse for kunstens grunnleggende virkemidler; farge, form og linje. Han kobler disse egenskapene til spesifikke steder, situasjoner og samtaler i vår egen tid. Sletvold Moes kunst fungerer alltid som sluttede verk, selv-refererende, og i seg selv nok, slik modernismen forskrev. Det er likevel kunstnerens utforskende tilnærming til kontekst, til historie, og til inspirasjonskilder som gjør verkene hans sterke, noe Light Pressure er et godt eksempel på. Light Pressure er et stedspesifikt verk produsert til og inspirert av kornvekta som danner inngangspartiet til Nedre Foss park. Nedre Foss park ligger på eiendommen til gamle Nedre Foss gård, en gård med mølledrift helt tilbake til middelalderen. Så lenge det var korndrift på eiendommen ble kjøretøyene med kornlast veiet på stedet før og etter leveranse til møllene.

Light Pressure er montert i himlingen som for­ lenger bygningens tak, plassert symmetrisk mellom søylene som holder himlingen oppe. Et intenst, hvitt lys presser en rektangulær form ut av takflaten. Formen heller nedover og lik en vekt der skålene strever med sin bør, strever formen med å holde lyset som sprenger seg ut fra innsiden i sjakk. Verkets form refererer direkte til bygningens opprinnelige funksjon. Referansen i verket tydeliggjør samtidig sammenhengen mellom bygningen som en gang var kornvekt og studentboligen som en gang var kornsilo. De bidrar begge til opplevelsen av historisk kontinuitet i det urbane landskapet som i dag utgjør Nedre Foss park.

Korndriften opphørte så sent som i 1990 og den gamle kornsiloen ble bygget om til studentboliger i 2001. Kornvekta har siden da hatt omskiftelig midlertidig bruk, senest som visningssted for Einar Granums Kunstfagskole.

133


134


Nedre Foss park

135


136


TEMPORÆRE PROSJEK TER

137


UNDERVANNSBYEN

KURATOR: Eric Ness Christiansen RÅDGIVER KULTURETATEN: Else Haavik

I samarbeid med Sporveien AS og Det Internasjonale Barnekunstmuseet KUNSTBUDSJETT: 310 000 Gjennomført i 2018

138


139


140


Undervannsbyen

ERIC NESS CHRISTIANSEN

I etterkant av et seminar Kulturetaten holdt om gatekunst gikk Sporveien, Det Internasjonale Barnekunstmuseet, gatekunstner og kurator Eric Christiansen og Kulturetaten sammen om å utvikle en idé til et nytt gatekunstprosjekt på Frøen stasjon. Undervannsbyen ble resultatet og er utarbeidet av kurator og kunstner Eric Ness Christiansen. Det temporære verket baserer seg på en tegning av 13 år gamle thailandske Kamonchai Saetang laget i 1997. I den blå boblende undervannsbyen yrer det av fargesterke fisker, sjøstjerner og blekkspruter. Mellom tang, tare, hus og sjøgress svømmer dykkere med fangstnett på ryggen. En av dykkerne har fått transporthjelp av en haifinne. En undervannsbåt inspiserer livet i undervannsbyen. Motivet som ble valgt i barnekunstmuseets samlinger hadde stasjonsområdets formater som utgangspunkt. Tegningen måtte kunne utbre seg over stasjonsområdet og dets tilhørende veggflater. Men det var også tegningens fargesterke og positive undervannsverden som fasinerte kunstneren.

Christiansen og to assistenter oppførte vegg­ maleriet på stasjonsområdet, samt tilhørende vegger. Arbeidet ble utført i en tidsperiode på to uker i mai og juni hvor de jobbet natt og dag. Det Internasjonale Barnekunstmuseet, etablert i 1986, samler, bevarer og formidler kunst laget av barn og unge opptil 18 år fra mer enn 180 land. Barnekunstmuseet markerer seg som et fler­ kulturelt mangfoldig samlingspunkt og er en sentral pådriver for de yngste sin historie, kunst og kultur. Barnekunstmuseets samling baserer seg på barns ytringer og gir dem mulighet til å bli hørt. Sporveien har lang tradisjon med å inkludere kunst på T-banestasjonene sine. Gjennom arbeidet med temporær kunst ønsker Sporveien å legge til rette for at stasjonene blir viktige og gode byrom for formidling av kunst og kulturopplevelser til Oslos innbyggere. Barnekunstmuseets beliggenhet nær Frøen stasjon ble derfor en naturlig samarbeidspartner for et gatekunstprosjekt på stasjonen. Undervannsbyen synliggjør barn og unge som ­aktive samfunnsaktører og bidrar til å gjøre nærmiljøet mer attraktivt.

141


142


143


SAMMEN OM GATA

KURATOR: Linn Cecilie Ulvin RÅDGIVER KULTURETATEN: Else Haavik KUNSTBUDSJETT: 3,5 mill.*

I samarbeid med Sporveien AS, Bydel Grünerløkka, Deichman Grünerløkka, Atelier Nord, Oslo Kulturskole og Bymiljøetaten Gjennomført i 2019 * Totalbudsjett for hele kunstprogrammet SAMMENomGATA

144


145


Barnekunstutstilling i Birkelunden

146


Sammen om gata

DIVERSE KUNSTNERE

SAMMENomGATA er et kunstprogram med fokus på temporær visuell kunst som vises i og omkring Thorvald Meyers gate og på trikken i forbindelse med oppgraderingen av gata (2019–2021). Oppgraderingen er en del av Fremtidens byreise i forbindelse med Trikkeprogrammet og de store infrastrukturprosjektene i Oslo der nye fortau og gatedekke skal legge til rette for yrende byliv, fotgjengere og kollektivtrafikk. SAMMENomGATA er et prosjekt i regi av Kulturetaten, kuratert av Linn Cecilie Ulvin. Samarbeidspartnere er blant annet Sporveien, Bydel Grünerløkka, Deichman Grünerløkka, Atelier Nord, Oslo Kulturskole og Bymiljøetaten. Først ut i kunstprogrammet til SAMMENomGATA var barnekunstutstillingen som åpnet i Birkelunden 23. mai. Byggegjerdene som brukes i forbindelse med oppgraderingen av gata er dekket med 73 frodige og fargesterke tegninger laget av elever fra Oslo Kulturskoles visuelle fag på Schous kultur­ stasjon. Elevene har arbeidet med endringer fra gamle dager til vår egen tid, i et kunstprosjekt om forandring, syklus og tid. Bildene er inspirert av futurismen, en kunstretning som oppsto tidlig i forrige århundre samtidig som trikken og bilen

fikk sitt liv i gatene. Fart, rytme og nye kjøretøy inspirerte kunstnerne til nye uttrykksformer. Lærere ved Oslo Kulturskoles visuelle kunstfag har hatt ansvar for prosjektet og utstillingen som vises gjennom hele oppgraderingsperioden av Thorvald Meyers gate er produsert av Bymiljøetaten. SAMMENomGATAs andre prosjekt i 2019 var BodyCartography Projects Togethering. Våren 2019 ble det utlyst en åpen konkurranse om kunst til Schous Plass, hvor utgangspunktet var å styrke plassen som sosialt rom og åpne for tilstedeværelse, kommunikasjon, nysgjerrighet og glede. Body­ Cartography Project vant med det stedsspesifikke prosjektet Togethering i konkurranse med 24 andre aktører. BodyCartography Project arbeider med eksperimentell samtidsdans og skaper forestillinger som er kroppslig og sosialt orientert. Prosjektet Togethering lekte med hvordan vi betrakter oss selv, andre og våre omgivelser, både bevisst og ubevisst og skapte et rom for bevegelse, sosiale treff, samtaler og refleksjoner rundt adferd og intimitet i det offentlige rommet. Publikum fikk delta i workshops og intime performancer gjennom fem uker i august og september.

147


Utøvere i prosjektet var Loan Ha, Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas, Venke Sortland, Oliver Connew, Olivia McGregor, Olive Bieringa og Otto Ramstad. Koreografi av Olive Bieringa og Otto Ramstad og scenografi av Camilla Wexels Riser.

Deltagende kunstnere i prosjektet er Hans Petter Blad, Marthe Ramm Fortun, HC Gilje, Mai Hofstad Gunnes, Nora Joung, Hanne Lippard, Inger Wold Lund, Randi Nygård, Maria Sundby, Tone Leksbø Walgermo og Jana Winderen. Kuratorer bak utstillingen er Ida Lykken Ghosh og Mai Hofstad Gunnes.

Kunstprogrammet vil pågå også utover i 2020. Utstillingen Signalfeil på Olaf Ryes plass er SAMMENomGATAs tredje satsing og vil bli vist i perioden januar til mars i Atelier Nords gallerirom, på visningsstedets kontor, på byggets fasade og i fontenen midt på Olaf Ryes plass. Signalfeil på Olaf Ryes plass relaterer seg til oppgraderingen av trikkesporet i Thorvald Meyers gate. Prosjektet tar for seg forandringer som potensielt kan oppstå i en slik oppgradering og ser på hvordan dette kan føre til nye bevegelsesmønstre og koblinger. Disse endringene påvirker ikke bare menneskene som ferdes på Olaf Ryes plass, men også dyrene, maskinene og plantene, samt de økologiske, økonomiske og sosiale kretsløpene som finnes i nærmiljøet. Utstillingen søker å stimulere til nye lesninger og tolkninger av nærområdet og består blant annet av nyproduserte bestillingsverk, performancer, konserter og samtaler.

BodyCartography Project Togethering

148


Sammen om gata

149


150


Sammen om gata

BodyCartography Project Togethering Barnekunstutstilling i Birkelunden

151


152


KONSERVERING

153


BOGERUD GÅRD BARNEHAGE SIVERT DONALI

Sivert Donalis (1931-2010) Snegl er utført i betong og bemalt polyester og utformet med spesielt tanke på barns lek. Kulturpolitiske ønsker om utsmykninger i lokalmiljøet, kunstformidling rettet mot barn, og ny bruk av kunstnernes kompetanse, resulterte i 1960-årene i en rekke slike leke­ skulpturer. Verkene kunne produseres av andre enn kunstneren selv og i flere eksemplarer. Replikker av Snegl ble reist for kommunale midler på flere steder i byen. I perioden 1973–1974 ble i alt fire «snegler» utplassert i regi av Oslo kommune. En ble plassert ved Bogerud gård barnehage, en ved Huseby kompetansesenter i Gamle ­Hovsetervei 3, en ved et parkanlegg i Bølerlia og den siste ved Barnehage- og Speiderhuset i Huk aveny. Foruten disse fire som inngår i Oslo kommunes kunstsamling finnes det replikker av Snegl ved SBU Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Sognsvannsveien, ved Blommenholm skole i Bærum og ved Feiring skole i Eidsvoll kommune.

følehorn eller man kan søke beskyttende le i sneglehuset. Men lek setter sine spor. Våren 2019 ble to av skulpturene hentet inn til Fellesverkstedet for restaureringsarbeid. Replikken fra Bogerud gård barnehage var nedslitt i skallet og fargen delvis borte. Det var også behov for reparasjoner i skallets struktur og betongkonstruksjonen måtte undersøkes nærmere med hensyn til stabilitet. Den andre skulpturen kom fra Hovseter, nedslitt og med et manglende hode. Et team bestående av Juan Andrés Milanes Benito og Bo Bisgard tok for seg det omfattende restaureringsarbeidet – arbeid med glassfiberarmert polyester, epoxymaling, avstøpning og betong. I prosessen ble Bogerud sneglens hode benyttet for avstøpning for å gi Hovseter sneglen ett nytt. Resultatet er to flunkende nyrestaurerte skulpturer, den ene er tilbake på Bogerud gård barnehage, den andre er utplassert ved osloBIENNALENS prosjekt Oslo Samlede Verk på Økern.

Siden 1970-tallet har Snegl oppmuntret og invitert til lek i sine mange nærmiljø. Skulpturen kan klatres på, man kan sitte på hodet mellom s­ neglens

KONSERVERING UTFØRT AV: AVSTØPNING OG BETONGARBEID: Bo Bisgaard Jensen ARBEID MED POLYESTER OG MALING: Juan Andrés Milanes Benito PROSJEKTLEDER KULTURETATEN: Ingrid Skard Skomedal

Ferdigstilt i 2019

154


Sivert Donali Snegl, 1969 Betong og bemalt ­glassfiberarmert polyester Ca. 200 × 300 × 115 cm

155


156


157


FROGNERPARKEN CARL FERDINAND STANLEY

«Mathia Anker, Viis og God, fød den 28de may 1737, død den 21de juli 1801». Minnestøtten over Mathia Anker står plassert i Frognerparken, ved Oslo Bymuseums nordside. Sammen med sin mann Bernt Anker opprettet hun Christianias første «waisenhus» – et pleiehjem for foreldreløse barn. Minnestøtten var opprinnelig plassert i Ankers Palæhave, der hvor Christian Frederiks plass befinner seg i dag. I 1946 ble den flyttet til Frognerparken, et område Ankerfamilien i sin tid benyttet som sommersted.

vurdering i 2018 var minnestøtten i svært dårlig fatning. Maling var flaket av og det var omfattende rustflekker på flere områder av monumentet. I tillegg var det organisk vekst og gropkorrosjon på områder hvor malingen hadde prellet av. Støtten ble demontert, renset og malt opp på nytt. Under konserveringsarbeidet ble det oppdaget at en del av monumentet var uoriginal; en gavl som trolig ble skiftet ved flyttingen i 1946. Her var det gjort forsøk på å rekonstruere et ornament av en nattsvermer på en noe finurlig måte ved hjelp av en skrue. Reparasjonen ble beholdt, som et spor i monumentets bevaringshistorie.

Utformingen av den gulmalte minnestøtten minner om en peis; med tempeltak og en urne plassert på toppen. Det er et staselig gravminne og det tidligste minnesmerke tilegnet en kvinne som er i eie av Oslo kommunes kunstsamling. Verket er utført av den danske arkitekten Carl Ferdinand Stanley (1769 - 1805) som var Christianias byarkitekt i perioden 1797 – 1800. Minnestøtten av støpejern er produsert på Bærums jernverk og består av 40 deler. Eldre støpejern er et materiale som trenger jevnlig overflatebehandling for å bevares. Ved tilstands­

C.F. Stanly Mathia Anker, 1803 Malt støpejern Minnestøtte: 330 × 130 × 130 cm Sokkel: 27 × 186 × 186 cm

KONSERVERING UTFØRT AV: Nationalmuseet i Danmark PROSJEKTLEDER KULTURETATEN: Ingrid Skard Skomedal

Ferdigstilt i 2019

158


159


160


Frognerparken

161


HOLMLIA BÅRD BREIVIK

Da bydelen Holmlia ble anlagt i 1980-årene ble en del av utsmykningsmidlene til nye kommunale bygninger disponert til verk plassert omkring i bydelen. Bård Breiviks (1948-2016) Fire steiner på fire plasser vant i 1987 en lukket konkurranse om å utforme skulpturer til området. Breiviks skulpturer er fire rått formede steinportaler. De er merkesteiner og kan assosieres med porter, benker eller tettvokste tårn med flere innganger. Skulpturene er diskre landemerker med konsentrert energi. De vektlegger steder der hvor veier møtes, landskap avgrenser bebyggelse eller der utsyn opprinnelig åpnet seg.

skulpturene. Plassen ved Holmlia Kirke ble rehabili­ tert. Her var det setningsskader og gangveien hadde en forsenkning som gjorde at store mengder vann samlet seg ved nedbør. Ved Hallagerbakken borettslag ble det ryddet og utvalgte trær beskåret, for å gjenopprette siktlinjer mot fjorden. De fire skulpturene på Holmlia er vakre markører i landskapet, og nå også trygge og bedre sikret for fremtiden.

I 2017 ble det gjennomført en grundig tilstandsundersøkelse av de fire skulpturene og det viste seg at to verk hadde behov for ytterligere undersøkelser og sikring på grunn av sprekkdannelser. Skulpturene ble fraktet til Johansen Monumenthuggeri for sjekk og påfølgende restaurering. Sprekkdannelsene var forårsaket av rustsprenging fra tidligere innsatte sikringsbolter i jern. Disse ble fjernet og byttet til bolter i syrefast stål, sprekkene ble tettet, og skulpturene renset. I forbindelse med tilstandsundersøkelsen utførte Bymiljøetaten også skjøtsel av omgivelsene rundt

KONSERVERING UTFØRT AV: Johansen Monumenthuggeri PROSJEKTLEDER KULTURETATEN: Ingrid Skard Skomedal

Ferdigstilt i 2018

162


Bård Breivik Fire steiner på fire plasser, 1987 Sort diabas Variable mål

163


164


Holmlia

165


166


Holmlia

167


IL ATR APPA DYRE VA A

Hannulv og Hunnulv vokter Ilatrappa. Skulpturene i bronse er utformet av Dyre Vaa (1903-1980) og ble avduket i 1930. Ilatrappa var en del av det omfattende boliganlegget Ilakomplekset, tegnet av daværende byplansjef Harald Hals, en arkitekt og byplanlegger med høye krav til estetiske kvaliteter i kommunale byggeprosjekter. Trappens monumentalitet og utforming viser til italiensk barokkarkitektur, med flotte detaljer og bruk av høykvalitets kleberstein i balustradene. På hver sin side av nedre trappeløp står de to ulveskulpturene, trappen kalles derfor ofte «Ulvetrappa» blant Oslos beboere.

Stor slitasje gjennom mange år førte til at trappeløpet ble totalrehabilitert i 2018. I den forbindelse ble også de to ulveskulpturene demontert og konservert. Skulpturers patina kan være vakker, og da spesielt den grønnturkise fargen man forbinder med eldre bronseskulpturer. Denne fargen dannes ved at kobberforbindelser i bronsen korroderer, ofte som følge av fuktpåvirkning og forurensning. Korrosjon over tid skader likevel skulpturen og store fargeforskjeller blir etterhvert estetisk skjemmende. Hannulv og Hunnulv fremtrer nå i ny prakt etter å ha blitt renset og påført et beskyttende lag voks.

Vaa var en av Norges ledende billedhuggere i forrige århundre, og gjorde seg anerkjent med skulpturer i mytologiske og fortellende motiver – for eksempel de fire eventyrskulpturene på Ankerbrua og svanefontenen utenfor Rådhuset. Han var talsmann for det tradisjonelle og figurative formspråket, og kritiserte høylytt modernismens abstrakte skulptur. Vaas mange offentlige skulpturer og monumenter bidro til at dyreskulpturen ble en populær og folkekjær del av offentlig utsmykning i etterkrigstiden.

KONSERVERING UTFØRT AV: Ana Vrdoljak og Ingrid Skard Skomedal PROSJEKTLEDER KULTURETATEN: Ingrid Skard Skomedal

Ferdigstilt i 2018

168


169


Dyre Vaa Ulvene, 1929 Bronse Plint i kleberstein Sokkel i betong Hunulv: 95 × 135 × 67 cm Hanulv: 126 × 135 × 76 cm

170


Ilatrappa

171


KIRKERISTEN UKJENT KUNSTNER

På enden av Kirkeristens basarrekke står en liten fontene med en lang historie. Over fontenebassenget av rød grefsensyenitt står Rebekka – en kvinnefigur i klassisistisk stil, med amforakrukke på skulderen og lang drakt. På sokkelen under henne spruter fire løvehoder vann ned i bassenget. Rebekka-fontenen er trolig Oslos eldste fontene, og ble montert under oppføringen av Kirkeristen i årene 1840-1859. Som de andre eldre skulpturene rundt Domkirken er Rebekka støpt i sink. Avhengig av form og størrelse støpte man gjerne skulpturen i flere deler og loddet delene sammen med bly. Overflaten ble deretter malt for å skjule sammenføyingene, men også for å beskytte metallet mot nedbrytning. ­Bemaling gav også muligheter for å etterligne edlere og dyrere materialer som bronse og naturstein. Sink var mye brukt som støpemateriale i Nord-­Europa gjennom siste halvdel av 1800-tallet, men det finnes likevel relativt få sinkskulpturer i Norge.

blanding av epoxylim og sand for å gjøre formen stivere og mer stabil. I 2014 ble fonteneskulpturen utsatt for grovt hærverk der hodet og venstre arm ble brukket. Den tunge kjernen reddet skulpturen fra å bli fullstendig knust. I 2017 ble den fraktet til metallkonservatorene ved Nationalmuseet i Danmark. Her ble de løse delene limt og loddet på igjen. Overflaten ble sandblåst ned til rent metall for så å bli malt med tre lag korrosjonsbeskyttende maling. Som del av restaureringsarbeidet ble fontenens rørsystemer utbedret i regi av Bymiljø­ etaten og Johansen Monumenthuggeri utførte reparasjoner på steinsokkelen. Rebekka er idag tilbake på sin faste plass på Kirkeristen.

Sinkskulpturer som er støpt i flere deler er kjent for å være sårbare og vanskelige å bevare. Dette er trolig årsaken til at Rebekka har blitt fylt med en

KONSERVERING UTFØRT AV: Nationalmuseet i Danmark REPARASJON AV SOKKEL: Johansen Monumenthuggeri UTBEDRING AV FONTENENS RØRSYSTEMER: Bymiljøetaten PROSJEKTLEDER KULTURETATEN: Lily Vikki og Elisabeth Weihe

Ferdigstilt i 2019

172


173


Ukjent Rebekka, 1848 Bemalt sink Fontenebasseng i granitt 30 × 30 × 108 cm

174


Kirkeristen

175


VIK A STINIUS FREDRIKSEN

Ved Oslo konserthus står en av få marmorskulpturer i byen vår utplassert, Johan Svendsen-monumentet. Marmor er en bergart med høyt innhold av kalkmineraler og dette gir lyse fargenyanser og egenskaper som er spesielt godt egnet til skulpturarbeid. Det høye kalkinnholdet gjør samtidig steinen mer utsatt for skader ved variasjoner i temperatur og luftfuktighet. Barskt nordisk klima er derfor hovedgrunnen til at det finnes svært få marmorskulpturer i uterom i Norge. Skulpturen ved konserthuset er hugget i lys marmor fra Fauske i Nordland og viser en sittende kvinne med fiolin, laurbærkrans og noteblad. Sokkelen er utført i granitt, og prydet med et relieffportrett av den norske komponisten og dirigenten Johan Svendsen. Monumentet ble laget av billedhugger og maler Stinius Fredriksen (1902– 1977) og reist med innsamlede midler fra musikere i 1940. Fredriksen sto for flere offentlige minnesmerker på midten av forrige århundre, deriblant Roosevelt-monumentet i Pipervika og bronseskulpturen av P.A. Munch på universitetsplassen i sentrum. Gjennom store deler av sitt yrkesaktive liv ledet Fredriksen også restaureringsarbeidet på Nidarosdomens vestfront.

Opprinnelig sto Johan Svendsen-monumentet på vestsiden av Nationaltheatret, men det ble flyttet til sin nåværende plassering i 1980. De siste tyve årene har monumentet blitt beskyttet av en trekasse hver vinter, men klimaet har likevel ført til at skulpturen nå trengte stabiliserende konservering. Støv og alger ble skånsomt vasket bort og utsatte deler fikk beskyttende overflatebehandling. Sår og manglende deler ble helt eller delvis modellert opp for at vann lettere skal renne bort og ikke kunne trenge innover i steinen. På den måten har marmoren blitt rustet til å tåle enda noen år foran Oslo konserthus.

KONSERVERING UTFØRT AV: Hulda Blix i samarbeid med Akanthus stenkonservering

v/ Marianne Pedersen. PROSJEKTLEDER KULTURETATEN: Hulda Blix

Ferdigstilt i 2019

176


177


Stinius Fredriksen Johan Svendsen-monumentet, 1940 Fauskemarmor Sokkel i granitt 185 × 100 × 120 cm

178


Vika

179


180


INNKJØP TIL OSLO KOMMUNES ­K UNSTSAMLING

181


182


2018

183


Innkjøp

Ane Hjort Guttu Fire studier av Oslo og New York, 2012 HD-video 17:00 min

184


Innkjøp

185


Innkjøp

Anne Léger Ringen sluttet, 2018 Tre, kobber, object trouvé, gull, sølv, bronse, vulkanstein, aske 42 × 91 × 21 cm

186


Innkjøp

Apichaya Wanthiang Blood Flooded Streets, 2018 Akryl på lerret 169 × 281 cm

187


Innkjøp

Aurora Passero Blue Mundane Series, 2018 Vannfarge og akryl på papir 5 stk. a 42 × 30 cm

188


Innkjøp

Bjarne Melgaard og Sverre Bjertnæs Untitled (Noe Har Gått I Stykker), 2017 Bronse 54 × 80 × 34 cm

189


Innkjøp

Book & Heden (Ingrid Book og Carina Heden) KNOW-HOW 09, 2013 32 × 47 cm Inkjet print

190


Innkjøp

Else Marie Hagen The outfits of four teenagers, 2018 C-print 181 × 128 cm

191


Innkjøp

Espen Dietrichson The Faint Light #1, 2017 Blekk og vannfarge på papir 60 × 81 cm

192


Innkjøp

Herman Mbamba Blue Mundane Series, 2018 Vannfarge og akryl på papir 5 stk. a 42 × 30 cm

193


Innkjøp

Ingrid Torvund When I go out I bleed magic, 2015 HD-video 20:12 min

194


Innkjøp

195


Innkjøp

Ingvill Gjelsvik Mitt atelier, 2013 Blyant på papir 49 × 101 cm

196


Innkjøp

197


Innkjøp

Linn-Mari Staalnacke Girl Power, 2017 Akryl på lerret 170 × 120 cm

198


Innkjøp

Marijke van Warmerdam Fast Forward, 2016 HD-video 03:04 min

199


Innkjøp

Nils Olav Bøe U.T – 1, U.T – 2, U.T – 10 og U.T – 11, 2017-2018 Polaroid 73 × 95 mm

200


Innkjøp

Per Maning Minus en, Still Life No. One, 2018 Inkjet, pigment print på bomullspapir 100 × 130 cm

201


Innkjøp

Sidsel Hanum Irmas øye, 2017 Porselen, farget med metallklorider 7 × 40 cm

202


Innkjøp

Thomas Sæverud Medusa, 2018 Akryl på lerret 150 × 160 cm

Thomas Sæverud Event horizon, 2018 Akryl på lerret 150 × 180 cm

203


Innkjøp

Tone Vigeland Skulptur I, 2011 Stål 115 × 105 × 1,5 cm

204


Innkjøp

Øystein Tømmerås Large nr 4 (fra-trikken-til-Birkelunden-gjennom-jungelen-mix), 2017 Olje på lerret 200 × 240 cm

205


206


Innkjøp

2019

207


Innkjøp

Ane Sivertsen Landfald Gliper, 2017 Blyant på papir 202 × 146 cm

208


Innkjøp

Anne Katrine Dolven Seng (bed), 2019 Fauskemarmor 75 × 230 × 55 cm

209


Innkjøp

Camilla Luihn Places I´ve Been, Things I´ve Seen, 2019 Sink, sølv, tre, glass Variabel størrelse

210


Innkjøp

Christopher Jonassen Uten tittel I, Uten tittel II og Uten tittel III, 2018 Fotografi, pigment print 98 Ă— 70 cm

211


Innkjøp

Dorthe Herup Gudrun Elise og Bukken Burmann, 2012 Billedvev 200 × 130 cm

212


Innkjøp

Ellen Grieg Fra serien Transformasjoner, 2017–2018 Håndfarget nylon Variable mål

213


Innkjøp

Elna Hagemann Still Life With Bottle (A study of the light, colours and shapes in Morandi’s paintings, while acting as a Bottle) I, 2018 Giclée print på bomullspapir 90 × 120 cm

Still Life With Bottle (A study of the light, colours and shapes in Morandi’s paintings, while acting as a Bottle) II, 2018 Giclée print på bomullspapir 90 × 120 cm

214


Innkjøp

Else Marie Hagen The opposite directions of one single girl, 2018 C-print, diasec 174 × 132 cm

215


Innkjøp

Fredrik Værslev Åpent vindu #5, 2019 Spraymaling og terpentin på linlerret 75,2 × 75.2 × 5 cm

216


Innkjøp

Hilde H. Honerud Hjørne av telt, Moria Camp, 2018 Digital print på baryttpapir 137 × 109 cm

217


Innkjøp

Ingrid Lønningdal Beat (Stressed/Unstressed XXXVII), 2018 Guache og akvarell på papir 30,5 × 22,9 cm

218


Innkjøp

Jan Groth Closed, 2017 Patinert bronse 354 × 54 × 18 cm

219


Innkjøp

Kadri Allekand Inside a Cat I, 2016 Heklet ullgarn, vaier 12 × 40 × 50 cm

220


Innkjøp

Lene Baadsvig Ørmen Subterranea, 2019 Bronse, stål, betong 120 × 120 × 148 cm

221


Innkjøp

Linnéa Blakéus Calder OUROBOROS - VANN, 2019 Kryssfiner, kobbertråd, glassfiber og polyestermaling 57 × 123 × 80 cm

222


Innkjøp

Maria Vagle I dobbel tjeneste for kunsten, 2017–2019 Video, papp og bobleplast 13:48 min

223


Innkjøp

Marianne Mo Uten tittel, 2019 Farget og strimlet ullfilt limt på finerplate 295 × 120 cm

224


Innkjøp

Marsil Andelov Al-Mahamid Forced Evacuation of Finnmark, 2018 Broderi 75 × 103 cm

225


Innkjøp

Morten Jensen VĂĽgen How to Make it, 2018 Video 04:06 min

226


Innkjøp

Olav Christopher Jenssen The Rubicon Painting No 1, 2019 Olje på lerret 245 × 210 cm

227


Innkjøp

Pål Vigeland EN-OG-EN, 2019 Patinert kobber og bladgull 66 × 52 cm

228


Innkjøp

Rina Charlott Lindgren Untitled (Imitation) VII, 2018 Olje på tre 68 × 50 × 6 cm

229


Innkjøp

Solveig Ovanger Hemisfære III, 2019 Veggskulptur, skinn av sei 53 × 53 × 25 cm

Hemisfære IV, 2019 Veggskulptur, skinn av sei 34 × 34 × 16 cm

230


Innkjøp

Sven PĂĽhlsson Levelling, 2019 Digital video 45 min

231


Innkjøp

Tovelise Røkke-Olsen Kollaps, 2019 Teglstein, terracotta, metallisk glasur 41 × 47 × 12 cm

232


Innkjøp

Wendimagegn Belete Untitled II, 2019 Akryl og pastell på lerret 200 × 180 cm

233


234


235


Innkjøp

2018 Bjarne Melgaard / Sverre Bjertnæs Untitled, 2017 Håndkolorert etsning 102 × 142 cm OKK.E.19264 Untitled (Noe Må Gå I Stykker), 2017 Bronse 113 × 26 × 22 cm OKK.E.19265 Untitled (Noe Har Gått I Stykker), 2017 Bronse 54 × 80 × 34 cm OKK.E.19266 Nils Olav Bøe U.T – 1, 2017-2018 Polaroid 73 × 95 mm OKK.E.19282 U.T – 2, 2017-2018 Polaroid 73 × 95 mm OKK.E.19283 U.T – 4, 2017-2018 Polaroid 73 × 95 mm OKK.E.19284 U.T – 10, 2017-2018 Polaroid 73 × 95 mm OKK.E.19285 U.T – 11, 2017-2018 Polaroid 73 × 95 mm OKK.E.19286 U.T – 14, 2017-2018 Polaroid 73 × 95 mm OKK.E.19287 U.T – 16, 2017-2018 Polaroid 94.6 × 125 cm OKK.E.19288

Espen Dietrichson Segment of Segment, Opened from Open #2, 2018 Bronse, valnøtt og marmor 170 × 35 × 31 cm OKK.E.19261 The Faint Light #1, 2017 Blekk og vannfarge på papir 60 × 81 cm OKK.E.19262 Ingwill Gjelsvik Comfy Hood Application / Comfy Heart Application, 2009 Blyant på papir 2 stk. a 75 × 110 cm OKK.E.19267 Tegnestudie av reparert eple, 2013 Blyant på papir 3 stk. a 100 × 70 cm OKK.E.19268 Mitt atelier, 2013 Blyant på papir 49 × 101 cm OKK.E.19269 Ane Hjort Guttu Fire studier av Oslo og New York, 2012 HD-video 17:00 min OKK.E.19330 Else Marie Hagen The outfits of four teenagers, 2018 C-print 181 × 128 cm OKK.E.19291 Sidsel Hanum Alle eikebladene, 2017 Porselen, farget med metallklorider 7 × 40 cm OKK.E.19279 Irmas øye, 2017 Porselen, farget med metallklorider 6 × 27 cm OKK.E.19280

Book & Hedén (Ingrid Book og Carina Hedén) SHOW-HOW, 2013 HD-video 24:00 min OKK.E.19243.011 KNOW-HOW 01, 2013 32 × 47 cm Inkjet print OKK.E.19243.001 KNOW-HOW 05, 2013 32 × 47 cm Inkjet print OKK.E.19243.002 KNOW-HOW 07, 2013 32 × 47 cm Inkjet print OKK.E.19243.003 KNOW-HOW 09, 2013 32 × 47 cm Inkjet print OKK.E.19243.004 KNOW-HOW 10, 2013 32 × 47 cm Inkjet print OKK.E.19243.005 KNOW-HOW 13, 2013 32 × 47 cm Inkjet print OKK.E.19243.006 KNOW-HOW 14, 2013 32 × 47 cm Inkjet print OKK.E.19243.007 KNOW-HOW 29, 2013 32 × 47 cm Inkjet print OKK.E.19243.008 KNOW-HOW 31, 2013 32 × 47 cm Inkjet print OKK.E.19243.009 KNOW-HOW 33, 2013 32 × 47 cm Inkjet print OKK.E.19243.010

Anne Léger Ringen sluttet, 2018 Tre, kobber, object trouvé, gull, sølv, bronse, vulkanstein, aske 42 × 91 × 21 cm OKK.E.19281 Per Maning Still Life No. Six, 2018 Inkjet, pigment print på bomullspapir 55 × 73 cm OKK.E.19246 Still Life No. Ten, 2018 Inkjet, pigment print på bomullspapir 55 × 73 cm OKK.E.19247 Still Life No. Eleven, 2018 Inkjet, pigment print på bomullspapir 55 × 73 cm OKK.E.19248 Still Life No. Twelve, 2018 Inkjet, pigment print på bomullspapir 55 × 73 cm OKK.E.19249 Minus en, Still Life No. One, 2018 Inkjet, pigment print på bomullspapir 100 × 130 cm OKK.E.19250 Herman Mbamba Blue Mundane Series, 2018 Vannfarge og akryl på papir 5 stk. a 42 × 30 cm OKK.E.19289 Aurora Passero Natural or Genuine/Pink, 2013 Håndvevd og håndfarget nylon, stålrør 245 × 122 cm OKK.E.19240 Limousine, 2018 Håndvevd og håndfarget nylon, stålrør 200 × 103 × 8 cm OKK.E.19241

236


Innkjøp

Linn-Mari Staalnacke Girl Power, 2017 Akryl på lerret 170 × 120 cm OKK.E.19274 Thomas Sæverud Medusa, 2018 Akryl på lerret 150 × 160 cm OKK.E.19259 Event horizon, 2018 Akryl på lerret 150 × 180 cm OKK.E.19260 Ingrid Torvund When I go out I bleed magic, 2015 HD-video 20:12 min OKK.E.19263 Øystein Tømmerås Large nr 4 (fra-trikken-tilBirkelunden-gjennom-jungelenmix), 2017 Olje på lerret 200 × 240 cm OKK.E.19273 Tone Vigeland Skulptur I, 2011 Stål 115 × 105 × 1,5 cm OKK.E.19290 Apichaya Wanthiang Blood Flooded Streets, 2018 Akryl på lerret 169 × 281 cm OKK.E.19271 Lifeless Fish, 2018 Akryl på lerret 144 × 181 cm OKK.E.19272 Marijke van Warmerdam Fast Forward, 2016 HD-video 03:04 min OKK.E.19270

2019

Transformasjon gul 2, 2017 Håndfarget nylon 170 cm OKK.E.19319

Kadri Allekand

Dans 2, 2018 Håndfarget nylon 195–210 cm OKK.E.19354

Inside a Cat I, 2016 Heklet ullgarn, vaier 12 × 40 × 50 cm OKK.E.19358 Marsil Andelov Al-Mahamid Forced Evacuation of Finnmark, 2018 Broderi 75 × 103 cm OKK.E.19333 Wendimagegn Belete Untitled I, 2019 Akryl og pastell på lerret 200 × 180 cm OKK.E.19306 Untitled II, 2019 Akryl og pastell på lerret 200 × 180 cm OKK.E.19307 Linnéa Blakéus Calder OUROBOROS - VANN, 2019 Kryssfiner, kobbertråd, glassfiber og polyestermaling 57 × 123 × 80 cm OKK.E.19315 Anne Katrine Dolven Seng (bed), 2019 Fauskemarmor 75 × 230 × 55 cm OKK.01381 Ellen Grieg Transformasjon orange, 2018 Håndfarget nylon 220 cm OKK.E.19320 Transformasjon gul 1, 2017 Håndfarget nylon 140 cm OKK.E.19318

Dans 3, 2018 Tekstil, håndfarget nylon 210 cm OKK.E.19355 Jan Groth Closed, 2017 Patinert bronse 354 × 54 × 18 cm OKK.01380 Elna Hagemann Still Life With Bottle (A study of the light, colours and shapes in Morandi's paintings, while acting as a Bottle) I, 2018 Giclée print på bomullspapir 90 × 120 cm OKK.E.19357 Still Life With Bottle (A study of the light, colours and shapes in Morandi′s paintings, while acting as a Bottle) II, 2018 Giclée print på bomullspapir 90 × 120 cm OKK.E.19356 Else Marie Hagen The average of four boys and their shadows, 2018 C-print, diasec 174 × 129 cm OKK.E.19337 The opposite directions of one single girl, 2018 C-print, diasec 174 × 132 cm OKK.E.19338

Dorthe Herup Gudrun Elise og Bukken Burmann, 2012 Billedvev 200 × 130 cm OKK.E.19339 Hilde H. Honerud Hjørne av telt, Moria Camp, 2018 Digital print på baryttpapir 137 × 109 cm OKK.E.19340 Telt, Moria Camp, 2018 Digital print på baryttpapir 50 × 40 cm OKK.E.19341 Vannbeholdere, Moria Camp, 2018 Digital print på baryttpapir 50 × 40 cm OKK.E.19342 Gravplass,2018 Digital print på baryttpapir 50 × 40 cm OKK.E.19343 Tak av telt, Moria Camp, 2018 Digital print på baryttpapir 50 × 40 cm OKK.E.19344 Olav Christopher Jenssen The Rubicon Painting No 1, 2019 Olje på lerret 245 × 210 cm OKK.E.19309 Christopher Jonassen Uten tittel I, 2018 Fotografi, pigment print 98 × 70 cm OKK.E.19348 Uten tittel II, 2018 Fotografi, pigment print 98 × 70 cm OKK.E.19349 Uten tittel III, 2018 Fotografi, pigment print 98 × 70 cm OKK.E.19350

237


Innkjøp

Ane Sivertsen Landfald

Marianne Mo

Pål Vigeland

Gliper, 2017 Blyant på papir 202 × 146 cm OKK.E.19345

Uten tittel, 2019 Farget og strimlet ullfilt limt på finerplate 295 × 120 cm OKK.E.19310

EN-OG-EN, 2019 Patinert kobber og bladgull 52 × 66 × 42 cm OKK.E.19329

Untitled (Imitation) VII, 2018 Olje på tre 68 × 50 × 6 cm OKK.E.19351

Solveig Ovanger

Camilla Luihn

Åpent vindu #5, 2019 Spraymaling og terpentin på linlerret 75.2 × 75.2 × 5 cm OKK.E.19321

Hemisfære IV, 2019 Veggskulptur, skinn av sei 34 × 34 × 16 cm OKK.E.19312

Rina Charlott Lindgren

Places I´ve Been, Things I´ve Seen, 2019 Sink, sølv, tre, glass Variabel størrelse OKK.E.19353 Ingrid Lønningdal Beat (Stressed/Unstressed XXXIV), 2018 Guache og akvarell på papir 30,5 × 22,9 cm OKK.E.19323 Beat (Stressed/Unstressed XXXV), 2018 Guache og akvarell på papir 30,5 × 22,9 cm OKK.E.19324 Beat (Stressed/Unstressed XXXVI), 2018 Guache og akvarell på papir 30,5 × 22,9 cm OKK.E.19325 Beat (Stressed/Unstressed XXXVII), 2018 Guache og akvarell på papir 30,5 × 22,9 cm OKK.E.19326 Beat (Stressed/Unstressed XXXVIII), 2018 Guache og akvarell på papir 30,5 × 22,9 cm OKK.E.19327

Hemisfære III, 2019 Veggskulptur, skinn av sei 53 × 53 × 25 cm OKK.E.19311

Hemisfære V, 2019 Veggskulptur, skinn av sei 21 × 21 × 10 cm OKK.E.19313 Hemisfære VI, 2019 Veggskulptur, skinn av sei 13 × 13 × 6,5 cm OKK.E.19314 Sven Påhlsson Levelling, 2019 Digital video 45 min OKK.E.19308 Tovelise Røkke-Olsen Kollaps, 2019 Teglstein, terracotta, metallisk glasur 41 × 47 × 12 cm OKK.E.19359

Fredrik Værslev

Åpent vindu #7, 2019 Spraymaling og terpentin på linlerret 75.2 × 75.2 × 5 cm OKK.E.19322 Morten Jensen Vågen How to Make it, 2018 Video 04:06 min OKK.E.19336 Lene Baadsvig Ørmen Subterranea, 2019 Bronse, stål 42 × 20 × 8 cm OKK.E.19316 Subterranea, 2019 Bronse, stål, betong 120 × 120 × 148 cm OKK.E.19317

Maria Vagle I dobbel tjeneste for kunsten, 2017–2019 Video, papp og bobleplast 13:48 min OKK.E.19334 Brenner og Ouvrøsene, 2018 Video 04:12 min OKK.E.19335

238


239


240


241


242


243


REGISTER

Bergtunet barnehage, s. 84 Bogerud gård barnehage, s. 154 Domkirkeparken, Oslo domkirke, s. 120 Frognerparken, s. 158 Frøen stasjon, s. 138 Hasle skole, s. 20 Haugenstua skole, s. 32 Helsfyr T-banestasjon, s. 114 Holmen skole, s. 38 Holmlia, s. 162 Ilatrappa, Ila, s. 168 Kilden barnehage, s. 90 Kirkeristen, s. 172 Lia barnehage, s. 94 Lilleslottet barnehage, s. 100 Løren skole, s. 48 Marienlyst skole, s. 54 Nedre Foss park, s. 130 Nybrua – Olafiaparken, Akerselva, s. 126 Oslo Konserthus, Vika, s. 176 Skullerud skole, s. 60 Thorvald Meyers gate, s. 144 Tåsenløkka barnehage, s. 106 Ullern vgs., s. 66 Uranienborg skole, s. 72

245


K. Allekand © Kadri Allekand 2020 M. A. Al-Mahamid © Marsil Andelov Al-Mahamid 2020 T. Arnell (Lello//Arnell) © Tobias Arnell / BONO 2020 L. Bakke © Linda Bakke 2020 N. Beier © Nina Beier 2020 W. Belete © Wendimagegn Belete 2020 B. Bjarre © Bjørn Bjarre / BONO 2020 S. Bjertnæs (Bjarne Melgaard/Sverre Bjertnæs) © Sverre Bjertnæs / BONO 2020 I. Book (Book & Hedén) © Ingrid Book / BONO 2020 N. O. Bøe © Nils Olav Bøe / BONO 2020 L. Blakéus Calder © Linnéa Blakéus Calder / BONO 2020 J. Christensen (Jan Christensen og Marius Dahl) © Jan Christensen / BONO 2020 E. Ness Christiansen © Eric Ness Christiansen 2020 M. Dahl (Jan Christensen og Marius Dahl) © Marius Dahl / BONO 2020  E. Dietrichson © Espen Dietrichson / BONO 2020  A. K. Dolven © Anne Katrine Dolven / BONO 2020  K. Giæver © Katrine Giæver / BONO 2020  I. Gjelsvik © Ingwill Gjelsvik 2020 E. Grieg © Ellen Grieg / BONO 2020  J. Groth © Jan Groth / BONO 2020  S. Gullesen © Sverre Gullesen 2020 A. Hjort Guttu © Ane Hjort Guttu / BONO 2020  L. K. Gylver © Lars Kristian Gylver 2020 E. Hagemann © Elna Hagemann 2020 M. J. Haugen © Marit Justine Haugen / Zohar Arkitekter 2020 E. M. Hagen © Else Marie Hagen / BONO 2020  S. Hanum © Sidsel Hanum / BONO 2020  C. Hedén (Book & Hedén) © Carina Hedén / BONO 2020  D. Herup © Dorthe Herup / BONO 2020  H. Honerud © Hilde Honerud / BONO 2020  P. Istad © Peder Istad / BONO 2020  O. C. Jenssen © Olav Christopher Jenssen / BONO 2020  K. Johannessen © Kurt Johannessen / BONO 2020  C. Jonassen © Christopher Jonassen 2020 

A. Sivertsen Landfald © Ane Sivertsen Landfald / BONO 2020 Anne Léger © Anne Léger 2020 J. C. Lello (Lello//Arnell) © Jørgen Craig Lello / BONO 2020  R. C. Lindgren © Rina Charlott Lindgren / BONO 2020  C. Luihn © Camilla Luihn / BONO 2020  H. Lønne © Hege Lønne / BONO 2020  I. Lønningdal © Ingrid Lønningdal / BONO 2020  C. Løw © Camilla Løw / BONO 2020  P. Maning © Per Maning / BONO 2020  H. Mbamba © Herman Mbamba 2020  B. Melgaard (Bjarne Melgaard/Sverre Bjertnes) © Bjarne Melgaard / BONO 2020  M. Mo © Marianne Mo 2020  A. Sletvold Moe © Anders Sletvold Moe / BONO 2020  S. Ovanger © Solveig Ovanger / BONO 2020  A. Passero © Aurora Passero / BONO 2020  S. Påhlsson © Sven Påhlsson 2020  T. Røkke-Olsen © Tovelise Røkke-Olsen / BONO 2020  I. Solvik © Ingrid Solvik / BONO 2020  B. Sommerfeldt-Colberg © Bente Sommerfeldt-Colberg / BONO 2020  M. Stene © Maiken Stene / BONO 2020  E. Storsveen © Elise Storsveen / BONO 2020  L. Staalnacke © Linn-Mari Staalnacke 2020  E. Sæther © Eirik Sæther 2020  M. Sæther © Martin Sæther 2020  T. Sæverud © Thomas Sæverud 2020  I. Torvund © Ingrid Torvund / BONO 2020  Ø. Tømmerås © Øystein Tømmerås / BONO 2020  M. Vagle © Maria Vagle 2020 P. Vigeland © Pål Vigeland / BONO 2020  T. Vigeland © Tone Vigeland / BONO 2020  F. Værslev © Fredrik Værslev 2020 M. Jensen Vågen © Morten Jensen Vågen 2020 A. Wanthiang © Apichaya Wanthiang 2020 M. van Warmerdam © Marijke van Warmerdam 2020 L. Baadsvig Ørmen © Lene Baadsvig Ørmen 2020


FOTO: s. 91, 92: Nina Beier s. 177, 178, 179: Hulda Blix s. 2-3, 6-7, 21, 22, 24, 25, 30, 49, 50, 53, 55, 56, 58-59, 68, 70, 71, 95, 96, 98, 99, 101, 102, 104-105, 127, 128, 139, 140, 142-143, 145, 146, 149, 150, 151: Trond Isaksen s. 11, 33, 34, 36-37, 61, 62, 64-65, 73, 74, 76-77, 78, 80-81, 121, 122, 124-125, 240–241: Jiri Havran s. 169: Kulturetaten, Arkiv s. 26, 28,29, 44, 46-47, 67, 115, 116, 118, 119, 159, 170, 171, 173: Ingvild Brekke Myklebust s. 174, 175: Nationalmuseet i Danmark s. 160, 161: Ingrid Skard Skomedal s. 156, 157: Hans Christian Skovholt s. 39, 40, 42, 43, 242–243: Jon Benjamin Tallerås s. 166, 167: Elisabeth W. Weihe s. 4-5, 12-13, 85, 86, 88-89, 107, 108, 110-111, 131, 132, 133-134, 155, 163, 164, 165: Werner Zellien TEKSTER: Hulda Blix (s.168, 172, 176) Inger Gogstad (s.63, 75, 79, 87, 103, 109) Else Haavik (s.51, 57, 69, 93, 97, 129, 141) Marianne Hall (s.41, 45, 147-148) Ingrid Skard Skomedal (s.123. 154, 158, 162) Mari F. Sundet (s.23, 27, 35, 117, 133) PROSJEKTLEDER: Ingvild Brekke Myklebust

GRAFISK DESIGN: Blank Blank OPPLAG: 750 TRYKK: Livonia Print PAPIR: Munken Lynx 150 gr. Magno Gloss 170 gr. Grey Board 400 gr. © Kulturetaten 2020 ISBN 978-82-93810-00-1 (Trykt) ISBN 978-82-93810-01-8 (Digital)


250

Profile for Kulturetaten Oslo

Oslo kommunes kunstordning 2018 – 2019  

Oslo kommunes kunstordning skal arbeide for at profesjonell kunst preger og forbedrer Oslos offentlige rom til glede for et allment publikum...

Oslo kommunes kunstordning 2018 – 2019  

Oslo kommunes kunstordning skal arbeide for at profesjonell kunst preger og forbedrer Oslos offentlige rom til glede for et allment publikum...

Profile for kul43

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded