Lars Ø Ramberg BRAINSTORM
Norsk
Oslo kommunes kunstsamling
Per Hess
From Daring to Sharing… til BRAINSTORM Som kurator er jeg alltid stolt på vegne av kunsten når kunstner realiserer et overbevisende og godt verk. Det er viktig at kunst kommer samfunnet til gode, og det er en av kunstens viktigste oppgaver å få være til stede i samfunnets mange prosesser. BRAINSTORM er et storslagent verk å dvele ved. Med stort pågangsmot og stor tålmodighet har Lars Ø Ramberg gitt seg hen til oppgaven, og fullført uten avsporinger. Kunsten er på plass, alle detaljer er løst og produksjonen er gjennomført på høyeste nivå uten kompromisser. Deichman Bjørvika har fått et verk som makter å si noe om kunst, kunnskap og skaperkraft. Verket møter bibliotekets funksjon og er et bilde på Oslos nye møteplass for kunnskap og opplysning. BRAINSTORM har potensiale som en uendelig opplevelse, og det er et referanseverk som setter akkurat dette bygget med sitt innhold på kartet.
Ikke bare handler det om opplysning, fra den gang kunnskap var hemmelig og farlig til i dag hvor alt deles over nett slik verkets arbeidstittel From Daring to Sharing sier. Verket minner oss også på at lys er det fundamentale i vårt liv. Opplysning, kunnskap, tanker, ideer og skaperkraft bruker hjernen som sitt sentrum. Sammen med internett aktiveres vår hjerne med lysets hastighet. Oppgaven med å lede arbeidet for kunst til byens storstue har vært inspirerende. Den har gjort meg ekstra motivert til, sammen med kunstutvalget, å finne best mulige løsning for valg av kunst og kunstner og en sentral plassering i dette innholdsrike bygget. Kunstutvalget har vært et godt team. Alle har vært løsningsorienterte, våkne og vist stor forståelse for oppgavens betydning og gjennomføring. Et lykkelig samarbeid, ikke minst sett i lys av et fantastisk resultat.
Foto: Werner Zellion
Foto: Per Hess
Photo: Werner Zellien
Gunnar Danbolt
Lars Ø Ramberg: BRAINSTORM BRAINSTORM På torget i Deichman Bjørvika henger det en installasjon et sted mellom gulv og tak. Den består av neonlys i tynne rør med en tykkelse på 20 mm og en lengde på 400 meter. Det forunderlige med den er at den danner et sammensurium av kaotisk sammenknyttede rør i hvitt, gult og litt blått – en slags vrimmel av lysende buktende linjer over hodene våre. Hva er meningen med dette? Og hvorfor plassere det i hovedrommet i et offentlig bibliotek? For å kunne besvare dette spørsmålet, må vi begynne med kunstneren selv, Lars Ø Ramberg. Han er én av Norges fremste konseptkunstnere, og det betyr at han primært arbeider med idéer eller konsepter. Retningen oppsto i USA på 1960-tallet i to ulike versjoner, og Ramberg har arbeidet innenfor begge. Den første versjonen kalles den
teoretiske, og et godt eksempel på den er Rambergs ZWEIFEL (TVIL) fra 2005. Da plasserte han dette ordet i seks meter høye bokstaver på DDR-bygget Palast der Republik (bygget 1973 – 76). Denne storstuen i det gamle Øst-Berlin, som nå er jevnet med jorden, ønsket Ramberg å bevare ved å gi den en ny funksjon som Palast des Zweifels. Med dette ville han påpeke at TVIL er hjørnesteinen i ethvert demokrati, og at tvilen hadde hatt dårlige kår både i DDR og under nazismen. Derfor skrev Frankfurter Allgemeine begeistret om Rambergs Palast des Zweifels at ordet ZWEIFEL burde være en logo for det nye Tyskland. Den andre versjonen blir kalt både den stilistiske og poetiske, og her anvender man et fysisk verk som på ulike måter belyser det underliggende konseptet. Det er hva kunsten i Deichman Bjørvika er et eksempel på.
Rambergs første konsept – From Daring to Sharing Som den beleste kunstneren Lars Ø Ramberg er, hadde han hentet daring (det å våge) fra den tyske filosofen Immanuel Kants essay: Hva er opplysning? fra 1784. Her anvendte Kant to ord fra den romerske poeten Horats (65 – 8 f. Kr.) som motto, nemlig Sapere aude som betyr: Våg å tilegne deg kunnskap. Et motto som sier mye om hele opplysningstidens tankegang, en tid som også avfødte Deichmanske bibliotek i 1785. Det andre ordet i det opprinnelige konseptet er sharing (det å dele), og det er ikke mindre viktig. Kunnskap var noe man helt frem mot 1950-tallet primært fikk gjennom det trykte ordet, akkurat som i opplysningstiden, riktignok etter hvert supplert av radio og fra 1960-tallet også av TV. I de siste 50 årene har det imidlertid skjedd en revolusjon på informasjonsteknologiens område – først med datamaskinen og så med internett og sosiale medier. Facebook, Twitter, Spotify, YouTube, iPhone osv. er nye fenomener som har gjort at kunnskap, sann og falsk, nå kommer til oss fra alle mulige kanter. Vi er alltid bare et tastetrykk unna det meste. Det skyldes et fenomen som var ukjent for bare femti år siden, nemlig digitalisering.
Ved hjelp av den har den moderne informasjonsteknologien mer og mer erobret livene våre, ja, i så høy grad at vi deler informasjon hele tiden, nesten uansett hvor vi befinner oss. Det opprinnelige konseptet var altså å synliggjøre denne overgangen fra daring til sharing på en måte som både kunne være innsiktsskapende og estetisk interessant. Installasjonen BRAINSTORM Da installasjonen var noenlunde ferdig, endret Ramberg sitt konsept fra From Daring to Sharing til BRAINSTORM. I den er lyset i form av neonlys sentral, for lyset er et symbol for kunnskap med aner langt tilbake i historien, og fremdeles snakker vi om opplysning. Det vi kan erfare, nærmest på kroppen, gjennom BRAINSTORM med sine lysende og kaotisk buktende linjer, er den bevegelse og hurtighet som karakteriserer moderne informasjonsteknologi. Det at vi omtrent øyeblikkelig kan dele tanker mellom mennesker og kulturer, utgjør faktisk en omfattende brainstorm, for her kan snart sagt hele verden være med i en tankeutveksling som i beste fall kan knuse fordommer og åpne opp for nye og ukjente innsikter. Det er i hvert fall hva installasjonen BRAINSTORM gir løfter om.
Photo: Werner Zellien
Photo: Per Hess
Photo: Per Hess
Foto: Jo Straube
Byggets utforming I 2010 ble konkurranseprosjektet Diagonale, utarbeidet av arkitektfirmaene Lundhagem og Atelier Oslo, enstemmig kåret som vinner av arkitektkonkurransen. Deichman Bjørvika er et tidsmessig og funksjonelt bygg, med høy arkitektonisk kvalitet. Utformingen tilfører byen en verdi utover å dekke bibliotekets arealbehov.
Operaen. Utkragingen over byggelinjen har løst bibliotekets arealbehov og gir samtidig bygningen en karakteristisk form med en tydelig henvendelse mot byen. Bygget oppfyller energieffektiviseringskravet om passivhusnivå, samt 50 % redusert klimagassutslipp knyttet til materialbruk, energiforbruk og transport.
Navnet Diagonale, henspiller på sikt og bevegelseslinjer i bygget: Tre diagonale lyssjakter skjærer gjennom bygningskroppen, fra hver av de tre hovedinngangene – og helt opp, gjennom takflaten. På denne måten blir biblioteket gjennomlyst og hvert plan fremstår romlig og unikt, med potensialer for ulik bruk. Lyssjaktene skaper visuell kontakt mellom etasjene, og mellom byen og biblioteket.
Biblioteket er utstyrt med et omfattende IKT-system, som legger til rette for utstrakt digital formidling og selvbetjening. En ny type bibliotekrom har vært en viktig arkitektonisk ramme rundt utviklingen av det nye innovative bibliotekkonseptet.
Byggets form er en respons til omgivelsene – biblioteket innordner seg Bjørvikas kvartalsstruktur og åpner samtidig for siktlinjer til
Photo: Werner Zellien
Byens kunst
Oslo kommune har en egen kunstsamling som finnes over hele hovedstaden, på tusen ulike steder, ute og inne i kommunens mange bygg og byens offentlige rom – kort sagt der folk jobber og bor. Samlingen strekker seg fra 1600-tallet og frem til i dag, med hovedvekt av norsk modernistisk kunst og nyere kunst fra de siste 10-årene. Oslo kommunes kunstsamling er organisert som en fagavdeling i Kulturetaten. Hvert år avsettes 0,5 % av kommunens investeringsbudsjett til kunst i offentlig rom – en svært ambisiøs satsning som byen kan være stolte av. Kunstverkene i samlingen er tilkommet ved direkte oppdrag til kunstnere, utlyste konkurranser, gitt som gaver eller kjøpt inn. Lars Ø Rambergs BRAINSTORM er det siste tilskuddet til samlingen. I tillegg til å forvalte og å formidle byens kunst, gjennomføres også ekstraordinære satsninger slik som osloBIENNALEN. osloBIENNALEN er en formidlings- og produksjonsplattform for kunst i offentlig rom. Se mer fra Oslo kommunes kunstsamling på kunstsamlingen.no
Lars Ø Ramberg: BRAINSTORM, 2020 Om kunstverket Kunstner: Lars Ø Ramberg Kunstteknikk: Neoninstallasjon Produksjon: Signex AS i samarbeid med Nordiska Neon & Diod AB Prosjektleder: Else Haavik, Kulturetaten, Oslo kommune Kurator: Per Hess Kunstutvalget: Per Hess, Svein Lund/Nils Ole Brantzæg, Knut Skansen/Kristin Danielsen, Vibeke Skaiaa Finansiering: Oslo kommunes kunstordning med støtte fra KORO Eier: Oslo kommune Forvaltning: Kulturetaten er overordnet ansvarlig og har driftet kunstprosjektet frem til ferdigstilling. Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, har videre forvaltningen av kunstverket. Om konkurransen Inviterte kunstnere: Ai Weiwei, Carsten Höller, Lars Ø Ramberg, Bente Sommerfeldt-Colberg, Marte Johnslien, Do Ho Suh, Doug Aitken Jury: Jeannette Christensen, Kristin Danielsen, Svein Lund, Vibeke Skaiaa, Per Hess Juryens sekretær: Yngvild Færøy Om bygget Navn: Deichman Bjørvika Adresse: Anne-Cath. Vestlys plass 1, 0150 Oslo Byggherre: Kulturbyggene i Bjørvika, Oslo kommune Arkitekter: Lundhagem AS og Atelier Oslo AS Om katalogen Tekster: Gunnar Danbolt, Per Hess Omslagsfoto: Werner Zellien Trykk: 07 Media AS Design: Marte Velde Koslung, Kulturetaten, Oslo kommune