Årsmelding Krisesentersekretariatet

Ă…RSMELDING 2015

Org. nr. 971 382 325 Karl Johansgate 16B 0154 Oslo Mobil : 90 57 91 18 E-post. tsm@krisesenter.com Web: www.krisesenter.com

INNHOLD forord

3

organisasjonen

4 6 6 6 7 8 8

Styret Interne møter i 2015-2016 Årsmøte og fagdag 2015 Organisatorisk/økonomi ROSA-prosjektet ADORA-prosjektet

sekretariatet Administrasjon/medlemmer Statistikk Informasjon til medlemmene

informasjonsmateriell, kampanjer og arrangement Taushet tar liv Vold stenger dører Rød knapp - stopp vold mot kvinner Fakkeltog i Oslo Støttemarkering for Yasmin Den tause volden Gjensidigestiftelsens julekampanje «En helt vanlig jul» Nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt www.krisesenter.com www.rosa-help.no

9 9 9 9 10 10 11 11 12 13 15 15 15 16 16

Konferanser, seminarer, aksjoner og undervisning Kurdiske kvinner Nordiske kvinner mot vold Besøk fra andre land WAVE

16 19 20 21 26 26

internasjonale prosjekter

29

politisk arbeid

Opprettelse av krisesenter på Kypros

29

sammendrag

30

2

FORORD Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et folkehelse- og kriminalitetsproblem og en stor likestillingsutfordring i vårt land.

Krisesentersekretariatet har gjennom årene erfart at gapet mellom politiske mål og strukturen for å gjennomføre disse målene er svært kritikkverdig, selv med økt offentlig ansvar og politikk på området. Mange gjerningsmenn blir aldri straffet for sine handlinger, mens samfunnets hjelp og beskyttelse til voldsutsatte ofte slår sprekker.

Evaluering av kommunens implementering av krisesenterloven fra 2010 er et synlig bevis på manglende prioritering av tematikken. Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er et felt som fortsatt er preget av sterk motstand og manglende gjennomføringsevne. Fortsatt, etter 35 år med kamp. Hvorfor?

En rekke forhold er med på å skape motstand mot kunnskap på feltet. Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er smertefull kunnskap. Ikke minst gjelder dette erkjennelsen av at også barn rammes av volden. Det smertefulle i å erkjenne dette, gir behov for å skape avstand. Slik kan det oppstå et skille mellom «dem» og «oss» - for på den måten å redusere ubehaget. I tillegg vil slik erkjennelse skape et press i retning av å ta ansvar i disse sakene. For mange framstår det som enklere å unngå å se volden og dermed slippe å forholde seg til den.

Vi har gjennom kampanjen «Taushet tar liv» også i år satt fokus på viktigheten av å forebygge partnerdrap og vold i nære relasjoner. Og ikke minst det ansvaret vi alle har for å varsle.

Alle kommuner har samme ansvaret for å stoppe vold og hindre drap. Hvem du er og hvor du bor skal ikke ha betydning for hvor god beskyttelse du får. Kommuner som tar sitt ansvar på alvor, redder liv, men ikke alle kommuner har fått på plass et godt organisert hjelpetilbud og et forebyggende arbeid.

Taushet tar liv-kampanjen har derfor hatt som mål at flere kommuner tar ansvar, og at fylkesmannen får en mer aktiv rolle i tilsynet med kommunenes forpliktelser. Vi vil også at flere engasjerer seg og får vite mer om hvordan man kan bidra med å varsle, forebygge, beskytte og samarbeide. Vi vil at krisesentrene, som er et kommunalt ansvar, skal prioriteres og tilføres gode betingelser slik at alle får et likeverdig tilbud.

I tillegg er det snakk om likestilling og kjønn, om familien bak husets fire vegger og vår forestilling om femininitet, maskulinitet og seksualitet generelt.

Den ansvarlige for likestillingen i Norge er statsråd Solveig Horne. I likestillingsmeldingen hun la fram i år er det mange fine ord men lite handling rundt temaet vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Det er en myndighetsoppgave å forebygge, samt påse at voldsutsatte får den bistand og beskyttelsen de har krav på.

Daglig leder Tove Smaadahl

3

ORGANISASJONEN Krisesentersekretariatet ble etablert i 1994, og er en medlemsorganisasjon for 24 krisesentre. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og faglig i forhold til vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og fungerer som et bindeledd mellom krisesentrene og offentlige myndigheter, kvinneorganisasjoner, forskningsmiljøer, studenter og samfunnet for øvrig.

Krisesentersekretariatet blir drevet av en medlemskontingent basert på en liten prosentvis del av krisesentrenes totale budsjett, samt litt støtte fra det offentlige og administrasjonsstøtte fra ulike prosjekter.

Et av målene for Sekretariatet er å synliggjøre krisesentrenes arbeid og styrke kvinner, menn og barns rett til et liv uten overgrep. Krisesentersekretariatet arbeider ut fra Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på Landskonferansen i 1982 og revidert i 2010: Organisasjonen skal gjennom sitt arbeid påvirke samfunnet til å endre sitt syn på vold mot kvinner og vold i nære relasjoner gjennom å følge opp og ta tak i lover og retningslinjer som er ment å ivareta rettssikkerheten til de utsatte, samt legge press på offentlige myndigheter gjennom direkte henvendelser og lobbyarbeide.

Sekretariatet svarer også på høringer fra de forskjellige departementene. I tillegg koordinerer og videreformidler sekretariatet det store mangfoldet av reaksjoner som kommer både fra lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Sekretariatet utarbeider også pressemeldinger, kampanjer, informasjonsmateriell og rapporter, og er med på å profilere krisesentrenes arbeid utad. Parallelt jobbes det med å skape et tverrfaglig nettverk som på sikt både kan være premissleverandører og givere av ny og bredere innsikt i problemstillingen.

Krisesentersekretariatet er medlem av Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) som består av 64 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner Vi deltar også på internasjonale konferanser, og gjennom flere nettverk og prosjekter deler vi erfaring og kompetanse som hvert enkelt land har opparbeidet seg rundt tematikken.

«Seksuell trakassering, vold, voldtekt, incest, trusler, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, pornografi, prostitusjon, handel med kvinner og drap er ord som beskriver de største kriminelle handlinger som begås mot kvinner og barn.

Menns vold mot kvinner er et hinder for likestilling mellom kjønnene og en krenkelse av kvinners menneskerettigheter.

Vi ønsker derfor å angripe et hvert forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder menns vold mot kvinner, både på samfunn-, gruppe- og individnivå.

Arbeidet på krisesenteret er basert på likeverd og respekt, demokrati, humanisme og feminisme. Vi arbeider på et politisk og livssynsnøytralt grunnlag.

Kvinner enes i kampen mot alle former for diskriminering og undertrykking av kvinner.

Ved siden av drift av det enkelte krisesenter, skal vi påvirke samfunnet til å endre syn på menns vold mot kvinner ved blant annet å drive informasjonsarbeid, systematisk registrering, og følge opp aktuelle saker i pressen og bearbeide holdninger.

Vi skal opprettholde kontakten mellom krisesentrene og i størst mulig grad støtte hverandre i felles saker.

Boks 1: Krisesenterbevegelsens plattform vedtatt på Landskonferan-

Årsmeldingen for Krisesentersekretariatet gir en kort oversikt sen i 1982 og revidert i 2010. over det arbeidet som er utført av organisasjonen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med styret for organisasjonen og krisesentrene. Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ.

ROSA-prosjektet, som blir drevet av Krisesentersekretariatet, har utarbeidet egen årsrapport om arbeidet og aktivitetene i 2015.

4

KRISESENTERSEKRETARIATETS

RETTIGHETSPRIS Under frokostseminaret for «Taushet tar liv» 4. desember ble Krisesentersekretariatets andre Rettighetspris tildelt likestillings og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik Krisesentersekretariatets styre vedtok i 2014 å gi ut en årlig rettighetspris til en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet for å forhindre kjønnsbasert vold og dødelig vold i nære relasjoner.

I begrunnelsen for prisen fremhevet daglig leder Tove Smaadahl ved Prisen «Søster» er en skulptur laget av overrekkelsen: «Krisesentersekretariatet ønsker å hedre deg for at du har Maria Øverby sett at vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og drap er et så alvorlig samfunnsproblem, kriminalitetsproblem, helseproblem, menneskerettighetsproblem at du i de 6 årene som ombud har synliggjort og vært en pådriver i arbeidet mot alle former for vold, drap og diskriminering.

Du har gjennom høringer, rapporter, kampanjer, foredrag, innlegg, konferanser og aktiv deltagelse i samfunnsdebatten synliggjort og påpekt svakheter i norsk lovgivning, svakheter i tiltak og hjelpetilbud for å stanse vold og drap i nære relasjoner og diskriminering.

Du har sett viktigheten av samarbeid med sivilt samfunn og inkludert organisasjoner og andre likestillingsaktører og vært en pådriver på blant annet: arbeidet mot seksuell trakassering, vold mot kvinner i nære relasjoner, fokus på sårbare kvinner som blir utsatt for vold, kvinner i prostitusjon, jobbet for å beholde sexkjøpsloven, dødelig vold i nære relasjoner, diskriminering av kvinner som kommer til landet gjennom transnasjonale ekteskap, støtte til krisesentrene og gått imot regjeringens forslag om økt botidskrav for de som kommer til landet på familieetablering.

Du har vært klar og tydelig i ditt budskap. Du har stått fjellstøtt rundt temaer der vi vet at det er mye motstand.

Du har inkludert sivilt samfunn. Du er åpen, inkluderende og lytter til de som har erfaring og kunnskap. Du farter land og strand i vårt langstrakte land med ditt klare budskap og din kamp.

Du har en klar stemme i den offentlige debatten, og du ønsker virkelig, av hele ditt hjerte, å få til endringer på de områder der vi i samfunnet har store utfordringer»

5

STYRET Styret innehar arbeidsgiveransvaret for de ansatte og det overordnede økonomiske ansvaret for organisasjonen. Det er utarbeidet egne retningslinjer for styrets mandat og funksjon. Representanter + personlig vara blir valgt for to år av gangen under årsmøtet. Styret har i år 2015 bestått av følgende personer med vara: Styret har avviklet følgende møter i 2015/16: 19. – 21. januar Oslo 14. – 15. september Oslo 1. – 3. desember

Kypros 4. - 5. januar (2016) Oslo 15. -17. mars (2016) Oslo

Region Nord (2) Styreleder: Gunn Andersen, Alta Krisesenter Varamedlem: Bente Hongbarstad, Sør-Helgeland Krisesenter Nest leder: Wanja Sæther, Krisesenteret i Salten Varamedlem: Pirjo Anneli Eskelinen, Vest-Finnmark Krisesenter Region Sør-øst (2) Medlem: Kari-Mette Fjell, Indre Østfold Krisesenter IKS Varamedlem: Irene Lillejord, Moss Krisesenter IKS Medlem: Tove Hægg Versland, Vest-Agder Krisesenter Varamedlem: Gro Sophie Govertsen, Vest-Agder Krisesenter Region Vest (1) Medlem: Wenche Hovland, Sogn og Fjordane Krisesenter Varamedlem: Hilde Rosenberg, Trondheim Krisesenter

Boks 2: Oversikt over styrets medlemmer med vararepresentanter i 2015.

ÅRSMØTE OG FAGDAG I 2015 Fagdagen og årsmøtet ble arrangert 22. og 23. april på Thon Hotel Arena i Lillestrøm.

Fagdagen ble arrangert første dag da styrets forslag til verdidokument skulle gjennomgås grundig.

Sunniva Ørstavik

Likestillings- og diskrimineringsombudet Sunniva Ørstavik åpnet fagdagen med å sette fokus på ansvaret vi alle har for å forebygge og hindre diskriminering.

Vibeke Aanerød la fram rapporten «Kan dem takke seg selv…?», en studie hun har gjennomført om kommunene i Østfold manglende krisesentertilbud til kvinner i rus slik krisesenterloven krever. Her synliggjorde hun den diskriminering denne sårbare gruppen opplever i forhold til et krisesentertilbud.

Vibeke Aanerød 6

Lone Alice Johansen ved Krisesentersekretariatet snakket om viktigheten å implementere internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge i Verdidokumentet.

Styreleder Kari-Mette Fjell la fram styrets forslag til «Verdidokumentet», og satte fokus på viktigheten av at både organisasjonen og krisesentrene hadde med seg dette i sitt arbeid på krisesentrene.

Lone Alice Johansen

Under årsmøtet la daglig leder Tove Smaadahl fram årsmelding, revidert regnskap og budsjett for neste år som ble godkjent. Årsmøtet roste både Sekretariatet og ROSA for mye og godt gjennomført arbeid.

Verdidokumentet ble vedtatt etter en debatt rundt begrepsbruken i teksten. Årsmøtet var enige i at det var svært viktig at krisesentrene implementerte dokumentet i sitt daglige arbeid.

Kari-Mette Fjell

ORGANISATORISK Gunn Andersen har som styreleder hatt ansvaret for personal og HMS for året.

Styret har behandlet 38 saker i 2015/16. I samarbeid med Sekretariatet har styret planlagt og gjennomført årsmøtet og fagdagen.

Styret har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av ROSA prosjektet. Ut fra mandat fra Justisdepartementet (JD) har styret behandlet årsrapporten fra ROSA. De ansatte ved prosjektet har deltatt på styremøter etter behov for å orientere om prosjektets framdrift og erfaringer, samt disponeringen av budsjettet på styremøtene.

Krisesentersekretariatet består i dag av fem ansatte da ROSA ble styrket med en person til med midler fra Justisdepartementet. Det har derfor vært jobbet aktivt med å få på plass en god personalhåndbok for organisasjonen. I tillegg har styret jobbet for å finne måter å styrke organisasjonens økonomi på.

ØKONOMI Sekretariatets regnskapsfører er Lauritzen Regnskap A/S. Geir Bakke er Sekretariatets statsautoriserte revisor som reviderer Sekretariatets regnskap, fond og prosjekter. Medlemmer av Krisesentersekretariatet har gjennom kontrakt forpliktet seg til å betale 1,5% av totalt budsjett for året i kontingent, med en øvre grense på kr. 80 000.

7

I tillegg til medlemskontingenten har Sekretariatet søkt, og fått innvilget drifts- og aktivitetsstøtte fra BUFDIR, midler fra Politi- og justisdepartementet (JD) og NAV til informasjonstiltak. JD har gjennom søknad innvilget midler til drift av ROSA, og støtte til sosiale tiltak for kvinner i ROSA. I tillegg har vi fått økonomisk støtte til Rød Knapp-kampanjen - Stopp vold mot Kvinner og kampanjen «Taushet tar liv». Gjennom NAV og JD ble det innvilget midler til yrkesopplæring og arbeidstrening innen kosmetikk og neglepleie til kvinner utsatt for menneskehandel. ADORA-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Tone Lise Akademiet A/S og Krisesentersekretariatet.

Krisesentersekretariatet har også mottatt pengestøtte til informasjonstiltak fra Norsk Tjenestemannslag Organisasjonen har i løpet av året mottatt pengegaver som er avsatt på ulike fond for til sosiale tiltak for brukerne på krisesentrene. I tillegg fikk Krisesentersekretariatet kr. en million fra GjensidigeStiftelsen som skulle brukes til å skape en god jul for barn på krisesentrene.

FOND Krisesentersekretariatet administrerer tre ulike fond. Dette er midler som er gitt gjennom aksjoner, priser og gaver fra bedrifter, ulike forbund og enkeltpersoner. Det er utarbeidet statutter og mandat for bruken og administrering av fondene. Bruken av midlene blir rapportert til styret og regnskapene blir revidert. Revidert resultatregnskap fra fondene blir også lagt fram på Krisesentersekretariatets årsmøte til godkjenning.

• Fond for sosiale tiltak for barn som bor på krisesentrene. På fondets konto står pr. 31.12.2015 – kr. 63 210 • Fond for sosiale tiltak for å bedre livskvaliteten til ofre for menneskehandel. På fondets konto står pr. 31.12.15 kr. 21 817 • Mørk fondet er midler som ble gitt organisasjonen i 2008. Midlene skal brukes til informasjonstiltak. På fondets konto står pr 31.12.2015 – kr. 113 780

PROSJEKTER ROSA-prosjektet Etter søknad ble Krisesentersekretariatet i 2005 gitt mandat av Justis- og politidepartementet til å gjennomføre et prosjekt, ROSA, der formålet er å koordinere sikre oppholdssteder med tilgang til nødvendig bistand og informasjon til kvinner utsatt for menneskehandel, samt gi veiledning og informasjon overfor de ansatte på bostedene. ROSA driver også den nasjonale krisetelefonen til ofre for menneskehandel. Krisesentersekretariatet ble styrket med midler fra Justisdepartementet til en til ansatt i 2015, og har nå tre personer ansatt i 100 % stillinger til å drive ROSA. Det ble inngått en samarbeidsavtale med Oslo krisesenter i 2015 som betjenter krise- og informasjonstelefonen ettermiddag, natt og helg.

125 personer har tatt kontakt med ROSA, og 38 av disse har tatt imot beskyttelse og bistand fra krisesentrene dette året. Det er utarbeidet en egen rapport med statistikker og om arbeidet og aktivitetene i ROSA i 2015.

Adora-prosjektet Krisesentersekretariatet har i samarbeid med TL-Design fått midler fra NAV og Justisdepartementet for å gjennomføre utdanning i negledesign og make-up for kvinner utsatt for menneskehandel som er i ROSA. 20 kvinner har deltatt i prosjektet i 2015. Mer informasjon om prosjektet i årsrapport fra ROSA. 8

SEKRETARIATET 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

21.

22.

23.

24.

Alta krisesenter Betzy krisesenter Bergen krisesenter Salten krisesenter Fredrikstad krise- og incestsenter Gjøvik krisesenter Indre Østfold krisesenter IKS Midt Troms krisesenter Mosjøen krisesenter Narvik krisesenter Nord-Trøndelag krisesenter Moss krisesenter IKS Oslo krisesenter Orkdal og omegn krisesenter Romerike krisesenter IKS Samiske krise- og incestsenter Sogn og Fjordane krisesenter Sør Helgeland krisesenter Trondheim krisesenter Tromsø krisesenter Vest Agder krisesenter Vest Finnmark krisesenter Vestfold krisesenter Østre-Agder krisesenter

ADMINISTRASJON/ MEDLEMMER I 2015 ble Krisesentersekretariatet drevet av medlemskontingent fra 24 krisesentre. I boks 3 finnes en oversikt over alle medlemssentrene. Fra 2016 har Kongsberg krisesenter og Krisesenter Vest IKS meldt seg inn som medlemmer. I tillegg driver organisasjonen ROSA som er finansiert med midler fra Justisdepartementet Sekretariatet flyttet inn i nye lokaler i februar som ligger på Karl Johans gate 16 B, 0154 Oslo. Organisasjonen har 5 personer ansatt i 100 % stillinger, med stillingsbetegnelsen daglig leder, 3 informasjonsrådgivere og leder av ROSA.

STATISTIKK For 2015 har Sentio Research AS, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) innhentet elektronisk hvert enkelt registreringsskjema fra alle krisesentrene.

BUFDIR publisere en felles statistikkrapport for 2015 på bakgrunn av de innsamlede statistikker. Nasjonal statistikk over brukere og krisesentrenes aktivitet og tjenestetilbud er svært viktig både for å synliggjøre krisesentrene som et viktig lavterskeltilbud og en aktør i det forebyggende arbeid. Rapporten blir utarbeidet slik at den harmonerer med krisesenterloven og det ansvaret kommunene har i henhold til den. I tillegg skal krisesentertilbudets statistikker bidra til å få ansvarlige politikere til å gi krisesentrene gode budsjettrammer til drift. Krisesentersekretariatet deltar i en referansegruppe som har møter i forbindelse med rapporten og forbedringer av statistikken.

Boks 3: Krisesentersekretariatets medlemmer i 2015

INFORMASJON TIL MEDLEMMENE Sekretariatet har i løpet av året sendt ut relevante rapporter, veiledere, samt informasjon om lovendringer, utlysning av midler, forslag til lovendringer, høringer og høringsforslag, tiltak, pressemeldinger, kampanjemateriell, samt nyheter som har stor betydning for arbeidet på krisesentrene. I tillegg blir mye av Sekretariatets aktiviteter og informasjon publisert på Facebook og organisasjonens hjemmeside.

9

INFORMASJONSMATERIELL, KAMPANJER OG ARRANGEMENT Kampanjen «Taushet tar liv», som ble drevet første gang i 2014, ble videreført i 2015. Kampanjen ble finansiert med midler fra Justis- og beredskapsdepartementet og med Likestillings- og diskrimineringsombudet som samarbeidspartner.

I år rettet Taushet tar liv-kampanjen seg mot myndighetenes ansvar for å stoppe vold og hindre drap, uavhengig av hvor du bor og hvem du er. Et hovedkrav var at regjeringen skal gi fylkesmannen et tydeligere oppdrag i å føre tilsyn med at kommunene gjør alt de kan for å beskytte innbyggerne sine mot vold i nære relasjoner.

Kampanjen krevde at fylkesmannen sjekker det helhetlige kommunale arbeidet med å forebygge volden, beskytte og hjelpe voldsutsatte, sørge for gode samarbeids-avtaler i hele hjelpeapparatet og at varslingsrutiner er godt innarbeidet hos alle i kommunen.

Kampanjen utarbeidet en Gullstandard som skal gjøre det lettere for kommunen å følge de lovpålagte kravene, og for fylkesmannen å føre tilsyn.

Gullstandarden har blitt sendt til alle landets fylkesmenn.

Kampanjen hadde to arrangementer i 2015. Et lunsjmøte på krisesenteret i Midt-Troms, og et frokostmøte hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Til møtet på krisesenteret ble de ti ordførerne fra krisesenterets samarbeidskommuner invitert, samt Fylkesmannen i Troms og lensmannen i Lenvik, som er krisesenterets vertskommune. Fem kommuner var representert under lunsjen. Fylkesmannen fikk overlevert en førstehjelpskoffert med gullstandarden, med sterk oppfordring om å prioritere arbeidet med tilsyn av kommunenes arbeid med vold i nære relasjoner.

På frokostmøtet hos LDO ble gullstandarden overlevert til både statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen, og fylkesmannen i Oslo- og Akershus, Valgerd Svarstad Haugland.

Fylkesmannen i Oslo- og Akershus Valgerd Svarstad Haugland og daglig leder Tove Smaadahl 10

Kampanjens hovedspredning var via sosiale medier. Både Facebook, Twitter og Instagram ble oppdatert jevnlig.

Hver dag ble det lagt ut nye krav på Facebook som oppnådde mer enn 5000 følgere, og 10. desember nådde følgende beskjed ut til mer enn 100 000 mennesker via Thunderclap:

«Trygghet er en menneskerett! Jeg krever at min kommune gjør mer for å stoppe vold og partnerdrap. #TaushetTarLiv» I forbindelse med oppstart av kampanjen i 2014 ble det utarbeidet en egen hjemmeside http://www.taushettarliv.no med informasjon, statistikk og intervjuer med fagpersoner med mer. Siden er blitt oppgradert med de utfordringer og krav årets kampanje fremmer. Hver dag fra kampanjestart og fram til 10. desember ble det lagt ut identifiserte problemstillinger og oppfordring om å varsle.

Krisesentrene hadde en klar rolle i denne kampanjen som et forebyggende tiltak.

VOLD STENGER DØRER Gjennom mange år har LO og Krisesentersekretariatet samarbeidet i forbindelse med den Internasjonale kampanjen mot vold mot kvinner. Årets kampanje fikk tittelen «Vold stenger dører». Målet var å rette blikket mot at vold svært ofte hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet, både i arbeidslivet og annet samfunnsliv. Grunner til manglende deltakelse er både at voldsutøver nekter kvinner å delta, men også på grunn av svekket helse, både psykisk og fysisk, hos den voldsutsatte.

I forbindelse med kampanjen ble det utarbeidet er lite hefte med informasjon og krav, samt en plakat. Alt materiell ble sendt ut til alle deltagende fagforbud og underliggende lokallag, samt krisesentrene.

Gjennom de ulike fagforbundene ble arrangert flere møter rundt om i landet rundt temaet for årets aksjon.

Den 25. november, på FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, arrangerte kampanjen et seminar som rettet fokus mot kommunenes ansvar for, og oppfølging av, kvinner som blir utsatt for vold. Innledere var: Peggy Hessen Følsvik, 1. sekretær LO, Annette Michelsen, FO og Los familie- og likestillingspolitiske utvalg Hordaland, Tove Smaadahl, daglig leder Krisesentersekretariatet, Raymond Johansen, Byrådsleder Oslo og Nina Finsen, daglig leder Glåmdal krisesenter.

RØD KNAPP – STOPP VOLD MOT KVINNER Islamsk råd, REFORM, JURK, Norske Kvinners Sanitetsforening, Virke, Den Norske kirke og Krisesentersekretariatet opprettet i 2013 et nettverk der målet var å lage en kampanje som har som mål å bli en folkebevegelse mot vold mot kvinner. En rød knapp ble valgt som symbol, da fargen rødt signaliserer stopp, samtidig som rødt er kjærlighetens farge. De fire hullene i kappen symboliserer fire områder vi mener det er spesielt store utfordringer på som det må arbeides med å tette: rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning. Kampanjen har fått mange profilerte mennesker, både av politikere, akademikere og nærings- og kulturlivet som viktige ambassadører for kampanjen. I løpet av året har kampanjen arrangert flere morgenaksjoner og deltatt på ulike arrangement både nasjonalt og internasjonalt, der vi har presentert kampanjen og målet med den.

11

Kampanjens Facebookside har over 14 000 likes og her blir alle aktiviteter, viktige rapporter og nyheter presentert.

Før kommunevalget høsten 2015 aksjonerte Rød knapp både på Facebook og i valgbodene i Spikersuppa i Oslo.

JURKERE og Krisesentersekretariatet aksjonerer i Spikersuppa.

På FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, 25. november, arrangerte alliansen konferansen «Vold mot kvinner – et spørsmål om likestilling?». Helene Langsether var Krisesentersekretariatets representant i arbeidsgruppa som hadde ansvaret for konferansen. Over 200 deltok på konferansen.

FAKKELTOG I OSLO

Sigrid Bonde Tusvik ledet konferansen.

Vårt krav: Alle som må flykte fra sine hjem og sitt land på grunn av krig og menns vold, må få det vern de trenger, fortjener og har rettmessig krav på. Over hele verden er det kvinner på flukt: På flukt på sitt hjemsted fordi en partner eller familiemedlem har gjort hjemmet utrygt.

På flukt i eget land fra krigshandlinger eller for å finne vann og mat når den mannlige befolkning har flyktet.

På flukt fra landet fordi maktmenn driver krig og voldelig konflikter. På flukt fra en flyktningleir fordi heller ikke den gir kvinner trygghet.

12

I anledning den Internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner, var Krisesentersekretariatet med i planleggingen og gjennomføringen av det årlige fakkeltoget og en markering foran Stortinget. I år var temaet «Kvinner på flukt – gi kvinner vern

Ordføreren i Oslo Marianne Borgen (SV) holder en flott appell

Appeller ved: • Marianne Borgen (SV), ordfører Oslo • Vibeke Risa, Flyktninghjelpen • Tove Smaadahl, Krisesentersekretariatet • Seher Aydar, Solidaritet med Kurdistan • Trine Skei Grande (V) Konferansier: Kirsti Bergstø (SV Tilsluttende organisasjoner: Oslo Kvinnesaksforening, Kvinnegruppa Ottar, Kvinnefronten, Oslo SV, Rødt Oslo, Oslo Senterkvinner, Oslo Venstre, Oslo SU, Oslo RU, FOKUS, Norsk Folkehjelp, Latin-Amerikagruppene, Norske Kvinners Sanitetsforening, JURK, Feministisk forum, Oslo Arbeiderparti, Islamsk Råd Norge, Feministisk Initiativ og Krisesentersekretariatet

Stortingspolitiker Nette Trettebergstuen (AP) motar det politiske kravet forans Stortinget

STØTTEMARKERING FOR YASMIN Torsdag 17.september ble det arrangerte en støttemarkering foran UNE i Oslo for en kvinne som er offer for menneskehandel, som Norge ønsker å sende ut av landet. Feministisk Initiativ, SV, Mirasenteret, Kvinnefronten, JURK, Rød Ungdom, Rødt, Norsk kvinnesaksforening, Antirasistisk senter, KrF, Sosialistisk Ungdom, Oslo KrfU og Krisesentersekretariatet stod bak demonstrasjonen.

13

Yasmin ble kjent for det norske folk gjennom Brennpunkt-dokumentaren «Fortell og forsvinn», som ble sendt på NRK i mai. Utlendingsmyndighetene mener ikke at grov menneskehandel skal være grunnlag for å få asyl i Norge, og i en fersk dom fra Lagmannsretten har de fått medhold i at Yasmin skal sendes ut av landet. I henholdt til Dublin-avtalen skal hun nemlig sendes til Ungarn, som er det første europeiske landet hun ble registrert som asylsøker i. Det kan gjøres unntak fra Dublin-avtalen, hvis det er særlig sterke hensyn, som for eksempel helse eller fare for forfølgelse.

Yasmin er syk, har ingen slektninger, hun kjenner ingen, verken i Ungarn eller andre steder, bakmannen er den eneste hun har kjent. På krisesenteret der hun bor har hun nå fått et nettverk av folk som bryr seg om henne, utenom dette nettverket er hun helt alene i verden og er for syk til å ta vare på seg selv. Krisesenteret anker derfor avslaget til Høyesterett.

Yasmin er ikke alene om å bli grovt utnyttet og mishandlet i prostitusjon, og der Norge ikke tar sitt internasjonale ansvar for å beskytte ofre for menneskehandel. Dette er en viktig sak, som handler om menneskerettigheter og sårbare kvinners rett til beskyttelse fra vold, tvang og overgrep.

Appeller var ved: Heiki Holmås (SV) Kjell Ingolf Ropstad (KrF) Wenche Hovland (Sogn og Fjordane krisesenter) Martine Votvik (Kvinnegruppa Ottar) Herbjørg Wassmo (Forfatter) Odd Einar Dørum (Tidl. justisminister, Venstre) Forfatter Herbjørg Wassmo holdt en svært sterk appell: Du som står oppreist som tar ansvar som har makt i vårt trygge demokrati. I dag trenger din datter din beskyttelse.

Menn røvet henne mens hun ennå var et barn. Norske menn har kjøpt henne, skjendet henne, norske dommere har dømt henne fredløs, hjemløs uten fremtid.

Daglig leder ved Sogn og Fjordane krisesenter Wenche Hovland

Du et menneske i trygge Norge, din datter trenger deg i dag. Trenger omsorg, varme, medisin for sine sår, støtte for sitt sønderslitte sinn.

Ikke send henne bort til nye overgrep i rom der ingen bryr seg, der menn kynisk bruker det de har betalt for.

Kjære dommer. Ikke la henne stå foran en domstol som dyrker paragrafer mer enn menneskelighet. La henne møte rettferd ikke kald orden.

Kjære dommer. Se din vergeløse datter, sårbar, utstøtt. Ikke forvis henne, men gi henne et hjem.

Hun fødtes som en gave. Uskyldig, uten lyte, med mulighet til fremtid. Ikke straff henne fordi noen stjal hennes kropp og slengte henne fra seg.

Ikke straff henne fordi hun nå er redd og alene, uten beskyttelse.

Du, kjære dommer. Døm din datter, ditt barn, ikke en vi vil bli kvitt, men en levende, ung kvinne med rett til vern og et verdig liv.

Du har ingen datter å miste 14

DEN TAUSE VOLDEN Krisesentersekretariatet har med økonomisk støtte fra BUFDIR og Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet en brosjyre om krisesentrenes tilbud til personer med nedsatt funksjonshemning. Målet med brosjyren er å gi alle som møter personer med funksjonshemning gjennom sitt arbeid kunnskap om krisesentrenes tilbud. Brosjyren blir trykket og distribuert gjennom krisesentrene til offentlige etater som hjemmebaserte tjenester med flere rett over nyttår.

GJENSIDIGESTIFTELSENS JULEKAMPANJE «EN HELT VANLIG JUL» Gjensidigestiftelsen bevilget også i 2015 en million kroner som skulle bidra til at barn i familier med ulike former av utfordringer og problemer, skulle få oppleve litt mer av ”En helt vanlig Jul” på krisesentrene i Norge.

Juleaksjonen skal ha et spesielt fokus på barn som lever i fattigdom, i asylmottak eller på et krisesenter.

Barn som lever under vanskelige forhold fyller som regel ikke ønskelisten med dyre julegaver de vet at foreldrene ikke har råd til. Egentlig ønsker de seg bare en helt vanlig jul, slik som vennene deres har.

Målet for aksjonen var dermed å tilrettelegge slik at flest barn får en god og spesiell jul, på lik linje med majoriteten av det norsk barn har. I tillegg skal prosjektet fremme trygghet og helse, samt ha et forebyggende og utviklende perspektiv som igjen skulle være samfunnsbyggende.

Hvert år må mange barn feire jul sammen med mor på et av landets krisesentre på grunn av vold fra far eller stefar. Krisesentrene er derfor svært glad for bidraget fra Gjensidigestiftelsen som gir de en mulighet til at barn får oppleve en god julefeiring med ulike juleaktiviteter og ikke minst julegaver. ”Å gjennomføre flere positive tiltak for barna i forbindelse med advents- og julefeiringa hadde ikke vært mulig uten støtten fra Gjensidigestiftelsen” rapporterer flere daglige ledere på krisesentrene.

15

NASJONAL NETTPORTAL OM VOLD I NÆRE RELASJONER OG VOLDTEKT. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening fått i oppdrag av Justisdepartementet å utvikle og drifte en nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt. Krisesentersekretariatet har deltatt i arbeidsgruppen som jobber fram mot lansering.

Arbeidsgruppen hadde oppstart våren 2015. For å gjøre det mulig for Krisesentersekretariatet å delta fullt i arbeidsgruppen ble det inngått avtale om at NKVTS kjøpte fri tilsvarende 30 prosent stilling. Lone Johansen var Krisesentersekretariatets representant i arbeidsgruppen fram til august, da Helene Langsether tok over. Portalen planlegges lansert i første kvartal 2016.

WWW.KRISESENTER.COM

Under året har det vært jobbet med å ferdigstille organisasjonen nye hjemmeside som er publisert, men ikke ferdig.

Målet med www.krisesenter.com er til enhver tid å oppdatere adresser og telefonnummer til det enkelte krisesenter, gi informasjon om kampanjer, og publisere rapporter, statistikker og pressemeldinger, samt offentlige utredninger og rapporter. Dette for at informasjon om tematikken skal være tilgjengelig for de utsatte, men også for studenter, journalister og andre. Mange, både offentlige etater, ulike departementer og organisasjoner, har linker til hjemmesiden. Statistikken viser 200 635 besøkende på Krisesentersekretariatets nettsted de 12 siste månedene.

Krisesentersekretariatet er også aktiv gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter. Målet er å mobilisere sivilt samfunn, synliggjøre de store utfordringene vi har i samfunnet rundt tematikken og skape et engasjement.

Samtidig er sosiale medier en viktig strategi for å markedsføre organisasjonens arbeid, nye brosjyrer med mer, og ikke minst nå ut til voldsutsatte og hjelpeapparatet om krisesentrenes viktige tilbud.

WWW.ROSA-HELP.NO

Krisesentersekretariatet har i løpet av året oppdatert hjemmesiden med informasjon om bistand, rettigheter, interne og eksterne rapporter og utredninger om menneskehandel.

Statistikken de siste 12 månedene viser at 38 011 besøkende har vært innom 239 134 sider på nettstedet. Vi finner også i statistikken at det er flere besøkende fra andre land verden over på hjemmesiden.

POLITISK ARBEID

Krisesenterbevegelsens felleskap er forankret i den ideologiske plattformen fra 1982 (revidert i 2010). Den helhetlige tilnærmingen – å gjøre menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner til en egen tematikk, har gitt stor fordel for pådriverarbeidet. Den gir oss mulighet til å være tydelig i budskapet og vi gjør samstemte utspill for hele landet.

Selv om vi gjennom de siste 30 årene har fått mer kunnskap, tiltak og juridiske rettigheter som skal beskytte og bistå overgrepsutsatte, har vi fortsatt store utfordringer. Krisesentrene blir derfor viktige premissleverandører for de politiske utfordringer vi fortsatt står over for. Krisesentersekretariatets oppgaver blir dermed å utarbeide strategier og metoder for hvordan vi skal sette disse utfordringene på den politiske dagsorden.

16

Parallelt skal vi støtte krisesentrenes arbeid, og påse at de får gode arbeidsforhold for å kunne ivareta primæroppgaven i trå med krisesenterloven (2010), og gi overgrepsutsatte kvinner, menn og deres barn bistand og trygge oppholdssteder. Gjennom rapporter, utredninger, pressemeldinger, høringer, media, kampanjer, demonstrasjoner, avisartikler og møter med politikere på Stortinget og ansvarlige departementer har hovedfokuset vært: se boks under.

• Styrke likestillingsarbeidet på alle arenaer • Havarikommisjon for partnerdrap • Evaluering av besøksforbudet • Fjern kontantstøtten • Helserettigheter for overgrepsutsatte • Lovfesting av overgrepsmottakene, samt statlig støtte med 50 % av driften • Permanente tiltak for voldsutsatte kvinner i fengsel • Finansieringen av krisesentrene • At krisesentrene består som atskilte kjønnede tiltak • Styrke tilbudet til overgrepsutsatte i reetableringsfasen • Kvinner som kommer til landet gjennom familieetablering – kampen mot foreslåtte 5 års regelen, • Kvinner på flukts rettigheter • Sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker der det er påstander om vold må styrkes • Barns beskyttelse mot en voldelig far • Permanent drift av ROSA • Videreføring av midler for å bistå kvinner ut av prostitusjon • Helsetiltak til kvinner utsatt for menneskehandel • Iverksette forebyggende tiltak og kampanjer i skolen • Krisesentertilbud til voldsutsatte med rus/ psykiatriproblemer • Offentlige midler til drift av Krisesentersekretariatet • Lov om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner

DIXI ressurssenter mot voldtekt og Stiftelsen Tryggere arrangerte ordførerduell i Oslo i forbindelse med kommunevalget. Leder for Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, utfordret politikerne om kommunens innsats mot vold mot kvinner.

Daglig leder holder innlegg på Rødt sitt landsmøte

Krisesentersekretariatet deltar i dag på eksaminasjonen av Norges rapport til FNs rasediskrimineringskomité, CERD, i Geneve. Sivilt samfunn i Norge har levert skyggerapport om de politiske og samfunnsmessige utfordringer som Krisesentersekretariatet ved Lone Alice Johansen har vært med på å utarbeide

17

Informasjonsrådgiver Leila Langdalen Sbai i ROSA deltok på høring i Stortingets justiskomite`. Der fikk Krisesentersekretariatet støtte fra KrFs forslag om at ROSA gjøres til et permanent tiltak etter 10 år. Videre fremmet vi krav om at vi trenger flere boliger til ofre for menneskehandel med oppfølging, og at det må være innhold i refleksjonsperioden.

RESULTATER

I en årsmelding er det på sin plass å synliggjøre at kampen for å styrke kompetanse, tiltak, juridiske rettigheter og arbeidet for likestilling og kvinners menneskerettigheter gir resultater. Mye av dette arbeidet Soroptimistene, Nadheim og ROSA er blitt støttet av, eller har skjedd i nært samarbeid med organisasjoner som Sekretariatet har nettverk med.

• • • • • • • • •

Midler til tiltak for å få kvinner ut av prostitusjonen Rettighetene for å få opphold for kvinner utsatt for menneskehandel er styrket Informasjonsprosjektet er videreført ROSA skal bli permanent Tiltak for voldsutsatte kvinner i fengsel videreføres Det er avsatt midler til driftstøtte til krisesenterorganisasjonene Midler til forebyggende tiltak Evaluering av besøksforbudet Ekspertgruppe på partnerdrap

MEDLEMSSENTRE

Sekretariatet har brukt medlemssentrene på ulike måter gjennom året. En viktig strategi er å innhente informasjon og utarbeide rapporter og pressemeldinger som kan belyse ulike problemstillinger eller utfordringer. Dette har blant annet vært viktig for å holde seg oppdatert på hva som rører seg på sentrene, hvilke problemstillinger som er aktuelle og hvordan sentrene og Sekretariatet i samarbeid kan belyse de ulike sakene. I tillegg blir medlemmene invitert til å sitte i ulike ekspertgrupper og referansegrupper på ulike temaer som skal belyses.

Krisesentersekretariatets daglige leder og informasjonsansvarlig har vært invitert til å holde innlegg på flere av medlemssentrenes seminarer, samlinger og møter.

Krisesentersekretariatet har sammen med daglig leder ved Midt-Troms krisesenter hatt møte med et meget kvinnesterkt rådmannsutvalg i regionen vedrørende finansieringen av krisesenteret. Små kommuner har trang kommuneøkonomi så her er utfordringene mange og store.

18

Daglig leder Tove Smaadahl deltok under åpningen av nytt krisesenter i Mosjøen. Stor glede for både for ansatte og brukerne og endelig få et funksjonelt hus som kommer til å gi et bedre boog samtaletilbud til voldsutsatte i regionen.

Krisesentersekretariatet blir også invitert til fagdager på krisesentrene der vi holder innlegg om ulike temaer som etikk, vold mot eldre, viktigheten av markedsføring ol.

Et viktig arbeid er også å besøke medlemssentrene Lone Alice Johansen holdt innlegg og aktiviserte ansatte ved Gjøvik kriseog deres samarbeidspartnere. Dette for å få både senter rundt temaer i verdidokumentet god kontakt med medlemssentrene og hvordan kommunene organiserer hjelpen til de voldsutsatte. Vi vet fra erfaringer at det kan være store regionale forskjeller på hvordan dette blir løst, og ikke minst at flere kommuner har utfordringer da de ikke har implementert krisesenterloven.

KONFERANSER, SEMINARER, AKSJONER OG UNDERVISNING Krisesentersekretariatet har i løpet av året holdt utallige innlegg og workshops basert på krisesentrenes kunnskap og erfaringer, både på et lokalt, nasjonalt, nordisk og internasjonalt nivå.

På disse konferanseInformasjonsansvarlig Helene Langsether besøker krisesenteret ne har hovedfokuset i Salten. variert ut fra hva arrangøren har satt opp på programmet. Arrangører er fra både Storting, Justis departementet, politiske partier, fagorganisasjoner og frivillige organisasjoner. Årsmeldingen viser her til noen få av konferansene Krisesentersekretariatet har deltatt og holdt innlegg på. I tillegg holder også ROSA mange innlegg på ulike konferanser både nasjonalt og internasjonalt.

undervisning på høyskoler

Krisesentersekretariatet er også fast innleder ved Høyskolen i Drammen på studie om vold i nære relasjoner.

Tove Smaadahl og Inger-Lise W. Larsen fra åpningen av studiet på Høyskolen i Buskerud 19

KURDISKE KVINNER

Kurdisk demokratisk kvinneforening inviterte Krisesentersekretariatet til å komme og snakke om vold i nære relasjoner og krisesentertilbudet på et medlemsmøte på Strømmen. Helene Langsether holdt foredrag for om lag 50 engasjerte personer.

Informasjonsansvarlig ved Krisesentersekretariatet Helene Langsether holder innlegg

MIRA-SENTERET

Krisesentersekretariatet var invitert av MIRA-senterets konferanse for å holde innlegg. Formålet med seminaret var å synliggjøre hvilken betydning de foreslåtte innstramninger i utlendingsloven vil kunne ha for personer som opplever mishandling i samlivet. hadde fokus på om norsk rettspraksis tar vare på innvandrerkvinners rettigheter.

Under demonstrasjon «Frigjøring – for hvem? Nei til femårsregel!» som MIRA-senteret arrangerte var daglig leder Tove Smaadahl invitert til å holde appell foran Stortinget

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE

sammen med Sogn og Fjordane krisesenter og flere aktører arrangerte et stor to dagers konferanse i Loen. Temaet var «Om å forstå vold i nære relasjoner» Andre dag hadde fokus på betydning – behov og utvikling av krisesentertilbudet. Krisesenteret hadde samtidig en feiring 30 års jubileet sitt. Daglig leder Tove Smaadahl holdt innlegg om krisesentertilbudet var tilgjenelig for alle. Hun holdt også en jubileumstale på kvelden for å hylle alle kvinner som Siv Førde, styreleder ved krisesenteret holdt et strålende har drevet krisesenteret gjennom disse årene. innlegg om vold i et samfunnsperspektiv.

20

NORDISKE KVINNER MOT VOLD

Den årlige konferansen Nordiske Kvinner mot vold ble arrangert 4.-6. november i Stockholm.

Under årets tema «Seksualisering av det offentlig rom» ble ulike problemstillinger belyst, og ikke minst de konsekvensene dette har for både unge og voksne kvinner.

Daglig leder Tove Smaadahl holdt innlegg om medias fokus, og ofte negative omtale av kvinner i prostitusjon som er offer for menneskehandel som bor på krisesentrene.

NORGES KVINNE- OG FAMILIEFORBUND

I forbindelse med Norges kvinne- og familieforbund sitt 100 års jubileum var Krisesentersekretariatet ved Tove Smaadahl invitert til å holde innlegg på jubileumskonferansen. Temaet var vold mot kvinner og vold i nære relasjoner og de utfordringer vi står overfor for å forebygge og ikke minst arbeidet som gjenstår for at kommunene skal å få på plass et kompetent og velorganisert hjelpetilbud til de utsatte.

Under Kvinne- og familieforbundets jubileumsforestilling på Latter i Oslo ble Wanja Sæther fra krisesenteret i Salten og Tove Smaadahl fra Krisesentersekretariatet hedret med Marie Prisen. Det er første gang denne prisen deles ut, og tildeles en som i Marie Michelets ånd har utmerket seg i arbeidet for saker som er viktig for kvinner og deres familier. I sine takketaler ønsket begge prisvinnere å dele prisen med de mange hundre kvinner som opprettet og har drevet krisesentrene for å realisere voldsutsattes menneskerettigheter.

21

SAMARBEID OG NETTVERK En viktig målsetting for Sekretariatet er nettverk og samarbeid med andre organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Andre organisasjoner kan bidra med kunnskap som kan styrke vårt arbeid om problematikken vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Samtidig er det en styrke at flere organisasjoner står sammen og samarbeider i prinsippsaker som omhandler seksualisert vold mot kvinner. Samarbeidet skjer gjennom prosjekter, utredninger og kampanjer. Årsmeldingen beskriver i ulike kapitler hva samarbeidet har bestått i, samt tema.

• Initiativgruppa for markering av den Internasjonale dag mot vold mot kvinner • Stopp vold mot kvinner, Rød knappkampanjen • KUN senter for kunnskap og likestilling med spesielt ansvar for Regionen Midt og Nord-Norge • FOKUS • De nordiske krisesentrene • Tone Lise Design A/S • LO • LDO • Nordisk – Baltisk nettverk • Kvinneuniversitetet i Norden • Norske Kvinners Sanitets forening • Norges Kvinnelobby • Nettverk for skyggerapport til CERD • Nettverksgruppa «Eldrevold»

RØD KNAPP-AKSJONEN MOT VOLD MOT KVINNER Norske Kvinners Sanitetsforening, Den Norske Kirke, Islamsk råd, Reform, Virke, Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) og Krisesentersekretariatet har gjennom året samarbeidet for å nå målet for Rød knapp-kampanjen.

I den anledning har det vært gjennomført flere møter der vi har planlagt og gjennomført ulike strategier og aktiviteter. Disse aktivitetene er omtalt i årsmeldingen under kampanjer og arrangement

LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUDET OG KRISESENTERSEKRETARIATET - har et godt samarbeid i pådriverarbeidet for likestilling. I løpet av året har vi med offentlige midler gjennomført en større kampanje som er omtalt under kampanjer.

NORGES KVINNELOBBY

Norges kvinnelobby er et samarbeidsforum for organisasjoner som har som formål å ivareta kvinners interesser, og har ti medlemsorganisasjoner. Norges Kvinnelobby ble stiftet i 2014. Krisesentersekretariatet har sittet i styret hele 2015. Lone Johansen satt fram til årsmøtet i september, etterfulgt av Helene Langsether som ble valgt inn i styret. Det vært gjennomført flere møter, skrevet felles høringer og gjennomført mange aktiviteter i løpet av året.

Se hjemmeside: http://www.kvinnelobby.no/

22

SKYGGERAPPORT TIL CERD

Lone Alice Johansen har på vegne av Krisesentersekretariatet deltatt i ei arbeidsgruppe som har utarbeidet en skyggerapport til FN`s rasediskrimineringkomite (CERD). Lone har hatt fokus på og kommet med innspill til temaene: vold mot kvinner, forhold på krisesentre, tvangsekteskap, 3-års regelen, boligmarked og helsetjenester.

Antirasistisk Senter har administrert arbeidet og følgende organisasjoner fra sivilt samfunn har deltatt i arbeidet: Antirasistisk Senter, Det Mosaiske Trossamfund, Frelsesarmeen, Jurk, MiRA-Senteret, NOAS, Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Pro-Senteret, Psykologforeningens Menneskerettighetsutvalg, Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF), Skeiv Verden, Ungdom mot Rasisme og Krisesentersekretariatet.

REFERANSEGRUPPER OG UTVALG

Krisesentersekretariatet deltar hvert år i referansegrupper til ulike forskninger og utredninger og utvalg. I tillegg til møter skal man lese gjennom rapportene for å komme med kommentarer og eventuelle innspill. Dette krever mye tid og ressurser, men er et viktig arbeid med bakgrunn i den erfaringsbaserte kunnskapen krisesentrene besitter.

FORUM FOR SAMARBEID MELLOM FRIVILLIGE ORGANISASJONER OG NASJONALE MYNDIGHETER I ARBEIDET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Grete Mørch fra Moss krisesenter IKS er representert i forumet

Krisesentersekretariatet er representert med to representanter i forumet.

Formålet med forumet er å komme med innspill til myndighetene og dele erfaringer på temaer der samfunnet har politiske utfordringer i forhold til vold i nære relasjoner Ekspertgruppe på temaet «I skjeringsfeltet mellom vold i nære relasjoner og utlendingsloven».

Helga Eggebø introduserer prosjektet på ekspertseminaret.

KUN senter for kunnskap og likestilling i Steigen fikk midler til å gjennomføre et prosjekt der målet var at krisesenteransatte og andre relevante faggrupper skulle få god opplæring i hvordan bistå voldsutsatte kvinner som søker opphold 23

etter utlendingslovens § 53. I tillegg var det viktig at krisesentrene dokumenterte tilstrekkelig i disse sakene. I tillegg skulle prosjektet utarbeide kortfatta informasjonsmateriell til både voldsutsatte og det øvrige hjelpeapparatet. Da UDI hadde et tilsvarende prosjekt ble disse to prosjektene slått sammen. I dette prosjektet var flere av krisesentrene invitert for å komme med innspill og erfaringer sammen med krisesentersekretariatet. Resultatet av tiltakene vil bli presentert i 2016.

LIKESTILLINGS OG DISKRIMINERINGSUTVALGETS BRUKERUTVALG

Lone Alice Johansen satt som representant fra Krisesentersekretariatet i LDOs brukerutvalg fram til august da hun gikk ut i permisjon. Tove Smaadahl ble spurt av LDO om å overta hennes plass videre i utvalget. Brukerutvalget er en arena for samarbeid og erfaringsutveksling med interessegrupper og frivillige organisasjoner, og bidrar med innspill til Likestillings- og diskrimineringsombudets pådriverarbeid.

NETTVERKSGRUPPEN «ELDREVOLD» Krisesentersekretariatet ved Tove Smaadahl ble av Astrid Sandemo, som er ansatt ved NKVTS, invitert til å sitte i ei nettverksgruppe som har som mål å forsterke innsatsen knyttet til eldrevoldproblematikken. Gruppen består av ulike fagfolk, og målet er å dele erfaringer og kunnskap som skal legge føringer til de som fastsetter rammene for dette arbeidet både lokalt og nasjonalt. Forskerprosjektet skal gå over tre år, og Astrid Sandemo er ansvarlig for å gjennomføre dette prosjektet.

STUDIE OM MENN OG VOLD I NÆRE RELASJONER.

BUFDIR inviterte Krisesentersekretariatet til å delta i en referansegruppe knyttet til en studie om menn og vold i nære relasjoner. Målet er å få mer kunnskap om hva som kjennetegner vold mot menn i nære relasjoner, hvilket hjelpebehov mennene har, og hvordan disse hjelpebehovene best kan ivaretas. Krisesentersekretariatet inviterte Pål Andreassen ved Fredrikstad krise- og incestsenter, som jobber med voldsutsatte menn, til å delta i referansegruppa. Vi anså at det er viktig at en som daglig jobber med tematikken hadde best forutsetning til å komme med innspill.

SAMARBEID MED FORSKERE OG STUDENTER

I 2015 har mange forskere og studenter henvendt seg til Krisesentersekretariatet for å få informasjon, kunnskap og statistikker.

Sekretariatet har vært invitert til å delta i drøftinger rundt planlagte prosjekter og hovedfagsoppgaver. Sekretariatet videreformidler kontakt mellom studenter/forskere og informanter på krisesentrene eller daglig ledere.

Sekretariatet får ofte henvendelser om å komme med kommentarer til rapporter og notater før det publiseres.

Alle temaene er relatert til krisesentrene, vold, voldtekt, menneskehandel og drap på kvinner og barn.

24

MEDIA Krisesentersekretariatets arbeid får fortsatt stor oppmerksomhet i media. Både i nasjonale og lokale aviser, radio og TV. I tillegg har vi blitt intervjuet og kommet med kommentarer om krisesentrenes arbeid i flere fagblader og nettaviser, samt publisert ulike artikler i nasjonale aviser.

Krisesentersekretariatet ser en klar sammenheng mellom den oppmerksomheten organisasjonen får i media og den innflytelse sakene som blir satt på dagsorden har på offentlig politikk. Dette medfører at vi bevisst bruker media som strategi for å få saker opp på den politiske dagsorden. Vi har erfart at i mange tilfeller tvinges politikere til å mene noe om temaene som igjen gir politiske resultater.

Som lobbyorganisasjon er media en viktig arena for Krisesentersekretariatet. Media sprer holdninger, sementerer holdninger og bidrar til at holdninger endres. I disse grenseflatene jobber Krisesentersekretariatet for å synliggjøre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, jobbe ideologisk for å vise fortsatt manglende likestilling og motarbeide skam og tabu knyttet til menns vold mot kvinner.

I tillegg har partnerdrap på kvinner fått mye mediedekning, både etter at Norges første utredning om partnerdrap ble lagt fram og i forbindelse med aksjonen «Taushet tar liv»

Tove Smaadahl i intervju med Dagsrevyen NRK

Mange journalister tar kontakt for å få bakgrunnsstoff og informasjon, særlig i forbindelse med større artikkelserier som det jobbes med.

Hvert eneste år er temaet rundt voldsutsatte kvinner som kommer til krisesentrene som er gift med en mann bosatt i Norge, og at oppholdsgrunnlaget for kvinnene er betinget av at ekteskapet består i over tre år.

Media har i år belyst flere saker der kvinner har vært utsatt for grov vold og søkt opphold med bakgrunn av Utlendingslovens § 53b, og fått avslag. Bakgrunnen for avslagene er at UDI mener at dette ikke var vold ut fra tolkningen av mishandlingsbegrepet i utlendingslovens forstand. Det har også vært mediaoppslag etter at sittende regjering har foreslått å øke botidskravet fra tre til fem år. Et forslag det har vært stor motstand for å innføre.

Krisesentersekretariatet har blitt intervjuet flere ganger da vi mener at ved å senke reglen om opphold Fra intervju i Dagen vedrørende midler til tiltak for å forebygge vold mot barn på selvstendig grunnlag til 1 år.

25

Krisesentersekretariatet er også en vaktbikkje i forhold til politiske myndigheter, både som overvåker og pådriver for bedre vilkår for voldsutsatte kvinner og deres barn. Medieinteressen går to veier. Gjennom mange års arbeid har daglig leder Tove Smaadahl opparbeidet betydelig tillit blant norske journalister. Nyhetsovervåkeren retriever.no viser et treff på 133 artikler i media, både i papirutgaver og på web, der ordet ”Krisesentersekretariatet” blir brukt i 2015.

INTERNASJONALT ARBEID

Krisesentersekretariatets mål i det internasjonale samarbeidet er å styrke kvinners organisering og deltagelse, og at dette skal føre til at det blir mer kunnskap, formalisering, respekt og virkeliggjøring av kvinners menneskerettigheter. Gjennom å støtte kvinneorganisasjoner slik at de kan øke sin innvirkning på holdninger, atferd, juridiske rammeverk og hjelpetiltak som har som formål å stoppe menns vold mot kvinner. Dette kan bare skje gjennom kvinners organisering og deltagelse som igjen skal styrke kvinners kontroll over økonomiske ressurser og økt innflytelse i politiske strukturer på ulike nivåer.

BESØK FRA ANDRE LAND

Sekretariatet har også dette året hatt mye besøk av kvinneorganisasjoner, personer som jobber innen forvaltningen og politikere fra andre land. Målet er å se hvordan vi driver krisesentrene, og organisasjonens arbeid for å bekjempe alle former for vold mot kvinner og barn. I de fleste tilfellene ønsker de også innsikt i organiseringen av bistand og trygge oppholdssteder til ofre for menneskehandel.

Krisesentersekretariatet er en del av det sivile samfunn, og har dermed en viktig rolle i pådriverarbeidet overfor myndighetene og samfunnet for øvrig. Denne rollen er viktig å formidle til våre utenlandske gjester, samt vårt samarbeid med både myndighetene og andre organisasjoner.

Krisesentersekretariatet har også i år hatt møte med og gitt innspill til den amerikanske ambassaden i forhold til landrapporten om Norges implementering av menneskerettighetene (The annual Country Reports Bilde over viser besøkav en delegasjon fra en organisasjon i Slovakia, Centrum slniecko, som on Human Rights Practices – the betyr Sunny center. Organisasjonen har et samarbeid med Oslo krisesenter og Glåmdal kriseHuman Rights Reports). senter, og er i Norge for å lære mer om hvordan krisesentrene her jobber og hvilke utfordringer vi har med vold mot kvinner i Norge.

WAVE

Krisesentersekretariatet er medlemmer av WAVE (Women Against Violence Europe). WAVE bistår med informasjonsutveksling og kunnskapsoverføring blant europeiske krisesenterorganisasjoner.

26

CERD RAPPORTERING

Krisesentersekretariatet ved Lone Alice Johansen deltok på eksaminasjonen av Norges rapport til FNs rasediskrimineringskomité, CERD, i Geneve. Sivilt samfunn i Norge har levert skyggerapport som Krisesentersekretariatet har vært med på å utarbeide. Med bakgrunn i skyggerapporten fikk Norge kritikk på flere områder der vi har utfordringer for å forebygge diskriminering.

Se: http://www.krisesenter.com/kontakt-presse/pressemeldinger/176-fns-rasediskrimineringskomite-skjerper-kravene-til-norge

DANNERHUSET I DANMARK

I forbindelse med Dannerhuset 36 års markering var Krisesentersekretariatet invitert til en konferanse for å holde innlegg om viktigheten av å bistå voldsutsatte i en reetableringsfase etter et opphold på krisesenteret. Tove Smaadahl og Wanja Sæther fra krisesenteret i Salten deltok, og fortalte om krisesenterloven krav til oppfølgning og erfaringene krisesentrene hadde i dette arbeidet.

En gruppe av stolte representanter fra sivilt samfunn er glad for gjennomslaget skyggerapporten fikk i Geneve.

I forbindelse med markeringen var det også fakkeltog og tenning av 2000 lys rundt om Peblinge Sø.

Lysene symboliserer de 2000 kvinner, som hvert år flytter fra et krisecenter i Danmark – styrket - men fortsatt sårbare.

SIBIU, ROMANIA

Kvinne- og familieforbundet samarbeider med krisesenteret for mishandlede og voldtatte kvinner i Sibiu i Romania. Prosjektet er støttet gjennom EØS midler. Krisesentersekretariatet var invitert til å formidle erfaringene fra krisesentrene i Norge, og Lone Alice Johansen holdt innlegg på en konferanse i Sibiu.

Lone Alice Johansen holder innlegg

27

CSW I NEW YORK

I 2015 var det 20 år siden FNs Kvinnekonferanse i Beijing, og Beijing +20 var også tema for årets møte i Kvinnekommisjonen i New York. Selv om det har skjedd mye på de siste 20 årene, så er det ingen av landene som har rapportert som kan hevde at handlingsplanen er oppfylt.

Under dette møtet sitter Lone Alice Johansen som representant i styret for Norges kvinnelobby gjennom Krisesentersekretariatet.

Med i panelet var Fakhra Salimi fra Mira Senteret, Frøydis Kristin Patursson fra JURK - Juridisk rådgivning for kvinner, Margunn Bjørnholt fra Norsk Kvinnesaksforening, Hege Haukeland Liadal (Ap) og Geir Jørgen Bekkevold (Krf ) fra Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Madeleine Schultz fra Dagbladet ledet møtet.

Krisesentersekretariatet ved Lone Alice Johansen deltok. Og hun holdt innlegg på flere på flere av «side eventene» som ble arrangert.

Krisesentersekretariatet og Likestillings- og diskrimineringsombudet arrangerte et møte med bl.a Rashida Manjoo FNs spesialrapportør på vold, forsker og UNESCO chair Sylvia Walby fra UK, Gertrud Åstrom fra Sveriges Kvinnelobby, Lesley Ann Foster fra Sør-Afrika om drapet på Reeva Steenkamp. På vegne av Krisesentersekretariatet ba Lone Alice Johansen alle sette press bak kravet om at regjeringen får på plass en kommisjon for å granske partnerdrap. Vi havarerer som samfunn når selv de varslede drapene ikke forhindres. Drapene som er det grusomme og ultimate beviset på at politikerne drukner oss i likestillingsvelvilje.

28

INTERNASJONALE PROSJEKTER OPPRETTELSE AV KRISESENTER PÅ KYPROS I desember 2009 signerte EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein en ny avtale med EU om nye bidrag til sosial og økonomisk utjevning og samarbeid i EØS-området.

EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i 14 land i Europa. Støtten skal også styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.

Gjennom EØS-midlene er det opprettet 27 programmer, og bekjempelse av vold i nære relasjoner er at av disse. 20 millioner euro er satt av til dette arbeidet. Krisesentersekretariatet er norsk partner, og skal samarbeide om opprettelse av et krisesenter for kvinner og barn på Kypros. Vår samarbeidspartner er Association for the Prevention and Handling of Violence in the Family (SPAVO).

I løpet av året er det bitt gjennomført flere møter og en konferanse på Kypros mellom organisasjonene. Vi har et godt forhold til organisasjonen til tross for at vi møter en del utfordringer i det å jobbe på tvers av kulturer.

Det overordnede målet er å bygge et godt krisesentertilbud samt å utveksle erfaringer i arbeidet med å forebygge vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Under konferansen i år ble Per Isdal fra ATV invitert til å holde innlegg.

Kari-Mette Fjell fra Indre Østfold krisesenter IKS har fått innvilget 20% permisjon fra sin stilling, og har ansvaret for å følge opp prosjektet ut fra mandat.

I løpet av året har også styret ved Krisesentersekretariatet besøkt prosjektet. Det er med stor glede vi ser at krisesenteret snart er ferdigstilt

Styret besøker det nye krisesenteret som er under bygging 29

SAMMENDRAG Krisesentersekretariatet er en organisasjon mange både har kjennskap til og kunnskap om. Dette medfører at flere har i løpet året tatt kontakt og ønsker informasjon og samarbeid om ulike prosjekter både fra nasjonale organisasjoner og etater, og internasjonale organisasjoner. En årsak til økende kontakt er at Norsk krisesenterforbund vedtok å legge ned organisasjonen, så Krisesentersekretariatet er nå eneste nasjonale paraplyorganisasjon.

Da det kun er to ansatte, må vi dessverre takke nei grunnet manglende kapasitet. Det er med glede at vi har fått informasjon om at vi vil i løpet av 2016 får to nye krisesentre som medlemmer, men dette vil ikke styrke organisasjonens økonomi til å ansette flere.

Som paraplyorganisasjon har vi en viktig rolle i samfunnet da vi skal synliggjøre og styrke krisesentrene arbeid utad, samt øke samarbeidet internt. Gjennom krisesenterloven som kom i 2010 ble ansvaret for krisesentertilbudet plassert hos kommunene. Intensjonen med loven var at et bedre og mer likeverdig krisesentertilbud. I tillegg fikk kommunene ansvaret for å gi voldsutsatte menn et tilbud. I 2011 ble tilskuddet til krisesentrene lagt inn i kommunens rammetilskudd, og kommunene fikk det hele økonomiske ansvaret drift av krisesenteret. Siden loven ble innført har flere og flere av kommunene også overtatt driften av krisesentrertilbudet.

Gjennom loven ble kommunene pålagt flere oppgaver, men grunnet stram kommuneøkonomi forteller flere av krisesentrene at de sliter med å fylle lovens krav. Flere silter med lav bemanning, og at det er vanskelig å opprettholde et godt krisesentertilbud til menn. I tillegg får flere beskjed om å kutte ned på sine driftsbudsjetter på lik linje mad andre kommunale tjenester.

Lovens intensjon om et likeverdig krisesentertilbud kan dermed ikke si å være oppfylt. Krisesentersekretariatet er svært bekymret for denne utviklingen, og vi ser nå viktigheten av å fremme forslag om at staten må gå inn med en større andel av finansieringen til drift.

Et av krisesentrenes hovedbudskap er at intensiv hjelp og støtte i bruddfasen og av en reetableringsprosess vil føre til at en voldsutsatt og eventuelt hennes barn lettere overkommer smerter, følelsen av avmakt og hjelpeløshet enn om hun ikke hadde blitt fulgt opp. Reetableringsprosessen vil gå raskere og brukeren vil bli selvhjulpen langt tidligere enn om hun ikke hadde fått tett oppfølging. En slik investering sparer samfunnet for store ressurser.

Det er politisk enighet om at offeromsorg er svært viktig, men det medfører at krisesentrene må ha personale til å gi denne omsorgen.

_____________________ Tove Smaadahl Daglig leder

_____________________ Kari-Mette Fjell (sign.)

Styre rep. region sør/øst

_____________________ Wanja Sæther (sign.)

Styre rep. region nord

____________________ Gunn Andersen (sign) Styreleder rep. region nord

_____________________ Tove H. Versland (sign.)

Styre rep. region sør/øst

_____________________ Wenche Hovland (sign.)

Styre rep. region vest

30