NORSKE KOREOGRAFER
Sigurd
Johan Heide
Om ressurspakken
Serien Norske koreografer er initiert og produsert av Senter for dansepraksis. Prosjektet er motivert av et sterkt ønske om å styrke dansens plass i grunnskolen, gjennom formidling av norske dansekunstnerskap til elever og lærere. Ressursen er bygget opp som en innføring i arbeid med kreativ dans generelt og fordypning i en utvalgt koreografs kunstnerskap og kunstneriske signatur, spesielt. Ressursen inneholder en presentasjon av dansekunstneren og kunstnerskapet, samt enkle instruksjoner til øvelser med tilhørende videoklipp. Øvelsene tar utgangspunkt i et utvalgt verk og de verktøyene elevene trenger for å utforske det kunstneriske uttrykket.
Om SANS
Senter for dansepraksis er en kunstfaglig interesseorganisasjon for faget dans og drives blant annet med midler fra Kunnskapsdepartementet. Organisasjonen ble etablert i 1983. SANS´ formål er å styrke og synliggjøre faget dans gjennom praksis, utdanning og forskning, i hele utdanningsløpet. Organisasjonen er fagpolitisk rådgivende organ og høringsinstans. SANS øker lærernes kompetanse gjennom kurs, seminarer, ressurser og tekster om dans. Vårt vitenskapelige tidsskrift Nordic Journal of Dance: practice, education and research, formidler aktivitet, forskning og utvikling på feltet. Gjennom våre aktiviteter skaper vi møtepunkter for fagmiljøene og er deltaker i nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeid.
dansepraksis.no
Ressurspakke for SANS, Senter for dansepraksis NORSKE KOREOGRAFER Sigurd Johan Heide
Innhold
koreografen
verk
Øvelser og oppgaver
1. Klappelek - Reinlenderrytme
2. Oppvarmingsøvelse blikkontakt
3. An dran drin drekt
4. Tvekamp
5 . Boksing
6 Strekke kalveskinn
7 . Hoppe bukk 15
8 Springar med turer 16
9 . Velge ut, sette sammen, vise 17
10 Felles avslutning, gangar og hallingdanselementer 18
Om koreografen
Sigurd Johan Heide er utdannet koreograf med MA i koreografi fra Kunsthøgskolen i Oslo. Han har også utdanning og undervisningserfaring fra Norsk senter for folkemusikk og folkedans, i tillegg til dansevitenskap ved NTNU. Som koreograf og danser har Sigurd laget og medvirket i mange produksjoner med folkedans som kunstform. En av disse var forestillingen Kartellet fra 2012 som ga navn til det som i dag er kompaniet Kartellet, og hvor Sigurd er kunstnerisk leder, koreograf og utøver. I 2014 var Sigurd Dansens Dager-ambassadør i Danmark og laget det som da var årets Dansens Dager-dans.
Norske Koreografer
Sigurd Johan Heide Foto: Marius Fiskum
Sjanger
Formen på forestillingene, inkludert koreografiske verktøy og virkemidler gjør at sjangeren er samtidsdans. Samtidig er bevegelsesvokabularet og musikken hentet fra folkedans og folkemusikk.
Om Kartellet
Kartellet er et dansekompani som i hovedsak arbeider med interaktivitet. Kompaniet lager forestillinger med base i folkedans og til nykomponert musikk i folkemusikksjangeren. Kartellet har vunnet flere priser, blant annet
Kritikerprisen 2016 for danseforestillingen DoPPler
I sine forestillinger er Kartellet særlig opptatt av menns og menneskers fysikalitet, lek og interaktivitet med publikum.
Oversikt produksjoner Kartellet
Village Party (2024)
Rækved (2024)
Bygdefest (2022)
Danse, danse staur (2021)
An dran drin drekt (2021)
Kan du komme ned og hente meg igjen? Film (2021)
Kan du komme ned og hente meg igjen? (2019)
Lyden av nord Portrettfilm Nrk (2019)
Ryggtak og rævkrok (2017)
Anføttes (2016)
Lyden av Kartellet (2016)
Lausdans i uniform (2016)
DoPPler (2015)
Kan du komme ned og hente med? (2014)
Kartellet (2012)
Utvalgt verk
An dran drin drekt (2021)
Koreografi av Kartellet (Eirik Fuglesteg Luksengard, Jo Einar Sterten Jansen og Sigurd Johan Heide.) Musikk og arrangement av Jo Einar Sterten Jansen. Produsent: Festspillene i Nord-Norge. Støttet av Norsk Kulturfond
I dette verket treffer vi to dansere og en musiker. De befinner seg ikke på scenen, men i det som kan se ut som en foajé eller åpent oppholdsrom. Publikum sitter og står litt tilfeldig rundt i rommet. Utøverne er nært publikum og snakker direkte til dem. Gjennom forestillingen veksler de to utøverne mellom å samarbeide og å utfordre hverandre i forskjellige bevegelser og trinn som gå-steg, hoppe bukk, trampe, klappe og spille fotball. De leker og tøyser. Tittelen på forestillingen er fra en regle som utøverne gjentar:«An dran drin drekt. Kontra både fem og seks. Bom bam dutri dam. Silkemaga, buldrikaka. Ditt om. Pøk utav». Reglen er fra Grytøya og Vesterålen og folkedans-elementene fra den nordlige halvkule. Musikeren spiller fele og går på stylter. Samtidig som utøverne har kontakt med publikum, er det tydelig at de spiller roller. Materialet er satt, men samtidig improvisert. Formen gjør at det skapes en nærhet og tilstedeværelse i øyeblikket hos både utøvere og publikum.
Målet med oppgavene i denne ressursen er at elevene skal få utforske og øve på de ulike elementene som er hentet ut fra forestillingen, og deretter sette disse sammen til et lengre koreografisk forløp. Det er ikke sluttproduktet, men prosessen og opplevelsen som er det viktigste. For å kunne skape og utøve dans, må det skapes et trygt rom hvor elevene kan gå inn i noe ukjent og utforske bevegelse med mot og nysgjerrighet.
Norske Koreografer 4
Sigurd Johan Heide
Øvelser og oppgaver
1. KLAPPELEK - REINLENDERRYTME
HVA
Klappelek Reinlenderrytme
HVORFOR
Det er viktig å følge takt og rytme når vi danser. Reinlender er en fin introduksjon til folkedans og har en jevn takt på 8 tellinger.
HVORDAN
I øvelsen starter vi med å klappe takten 1–7 og holde på 8. Det gjøres ulike variasjoner av klappedelen, før gruppen deles i tre og vi gjentar i kanon som musikalsk struktur.
2. OPPVARMINGSØVELSE BLIKKONTAKT
HVA
Blikkontakt
HVORFOR HVORDAN
Når vi skal danse med andre, må vi kommunisere uten
å bruke ord. Vi bruker øyekontakt til å se hverandre og til å øve opp tilstedeværelse og samhandling.
Alle står i en ring. To og to får øyekontakt med hverandre, møtes og bytter plasser med hverandre i ringen. Kun ett par om gangen. Etter hvert kan man legge inn ulike elementer som skal gjøres når parene møtes.
3. AN DRAN DRIN DREKT
Regle
HVORFOR
Reglen har en sentral plass i verket og må repeteres for å huskes:
– An dran drin drekt. Kontra både fem og seks. Bom bam dutri dam. Silkemaga, buldrikaka. Ditt om. Pøk utav.
Vi sier reglen sammen sakte og deretter raskere.
4. TVEKAMP
Konkurranse
HVORFOR
I det utvalgte verket utfordrer de to utøverne hverandre på ulike måter. Det handler om å konkurrere, tøffe seg, måle krefter, på en tøysete og ufarlig måte.
HVORDAN
Deltakerne får etter tur foreslå elementer de kan utfordre hverandre med. Alle prøver elementene som foreslås.
Tips: hoppe bukk, slå hjul, trillebår, stå på hendene etc ...
5. BOKSING
HVA
Lekeslossing
HVORFOR
På samme måte som i nr 4 er dette en tvekamp, men som en boksekamp i slow motion. Ved å gjøre øvelsen i slow motion får deltakerne øve seg på rollespill, og å bruke tid og kraft i bevegelsen, samt at det hele blir lekent og morsomt.
HVORDAN
I par later vi som om vi bokser eller sloss. Vi gjør bevegelsene i sakte film og kan overdrive både aksjon (angrep) og reaksjon.
6. STREKKE KALVESKINN
HVA
Strekke kalveskinn
HVORFOR
Strekke kalveskinn er et av flere såkalte godkarstykkjer som det gjerne konkurreres i, i folkedanssammenheng.
HVORDAN
Elevene stiller seg ved siden av hverandre på en fiktiv linje. I hånden har alle et lite objekt (en ting eller et plagg). I eget tempo hopper alle fremover så langt de klarer, først med samlede ben, deretter på ett ben, og legger fra seg objektet. Det er om å gjøre å legge objektet så langt frem som mulig.
7. HOPPE BUKK
HVA
Hoppe bukk
HVORFOR
Hoppe bukk er et element som brukes i det utvalgte verket og som det går an å ta inn i tvekampen.
HVORDAN
Litt avhengig av elevenes størrelse og ferdigheter, kan de plasseres liggende sammenkrøllet på gulvet (som en stein) eller stå på bena, fremoverbøyd med overkroppen og hender/albuer på knær. Elevene bytter på å være de som står og de som hopper over.
8. SPRINGAR MED TURER
HVA
HVORFOR
Springar med turer Springar er en av de mest sentrale folkedansene, som går i rask ¾-takt.
HVORDAN
Elevene deles i par og danser etter hverandre i ring. Springar består av en slags løpetrinn med innlagte krumspring av ulike slag, ulike turer og ulike håndgrep. Disse kan man gi et personlig preg.
9. VELGE UT, SETTE SAMMEN, VISE
HVA
Visning
HVORFOR HVORDAN
Øve på å vise frem og å være publikum.
Elevene deles i mindre grupper og får i oppgave å velge ut noen av elementene de har jobbet med, sette dem sammen i en rekkefølge som de husker, og øve på å utøve sekvensen, som til slutt vises foran resten av klassen eller gruppen.
10. FELLES AVSLUTNING, GANGAR OG HALLINGDANSELEMENTER
HVA
Gangar og halling
HVORFOR HVORDAN
Gangar er en gammel norsk bygdedans i gående takt.
Halling er en norsk folkedans, som ofte danses solo og med akrobatiske innslag.
Alle deltakerne danser i par, i en stor ring. Grunntrinn er gangar, og ulike turer og halling kan kombineres.
Medvirkende
KONSEPTUTVIKLING OG PEDAGOGISK TEAM:
Annette Brandanger
Anette Sture Iversen styreleder i SANS Daglig leder/fagkonsulent
Instruktør til videoklipp: Trine Sjølyst
Foto og film: Manuel Madsen
Foto side 4: Marius Fiskum. Sigurd Johan Heide avbildet.
Foto side 6: Knut Åserud. Fra An dran dran drin drekt. På bildet er Sigurd Johan Heide, Jo Einar Sterten Jansen (fele og stylter) og Eirik Fuglesteg Luksengard.
• Norske Koreografer 4 • Sigurd Johan Heide