Undervisningsressurs NORSKE KOREOGRAFER
Jo Strømgren
1
Om ressurspakken
Serien Norske koreografer er initiert og produsert av Senter for dansepraksis. Prosjektet er motivert av et sterkt ønske om å styrke dansens plass i grunnskolen, gjennom formidling av norske dansekunstnerskap til elever og lærere. Ressursen er bygget opp som en innføring i arbeid med kreativ dans generelt og fordypning i en utvalgt koreografs kunstnerskap og kunstneriske signatur, spesielt. Ressursen inneholder en presentasjon av dansekunstneren og kunstnerskapet, samt enkle instruksjoner til øvelser med tilhørende videoklipp. Øvelsene tar utgangspunkt i en scene fra et utvalgt verk og de verktøyene elevene trenger for å utforske det kunstneriske uttrykket. Elever på det høyeste nivået vil kunne utføre den utvalgte sekvensen i sin helhet. Ressursen har en egen del som er bearbeidet for grupper eller elever som trenger særskilt tilrettelegging.
Om SANS
Senter for dansepraksis er en kunstfaglig interesseorganisasjon for faget dans og drives blant annet med midler fra Kunnskapsdepartementet. Organisasjonen ble etablert i 1983. SANS´formål er å styrke og synliggjøre faget dans gjennom praksis, utdanning og forskning, i hele utdanningsløpet. Organisasjonen er fagpolitisk rådgivende organ og høringsinstans. SANS øker lærernes kompetanse gjennom kurs, seminarer, ressurser og tekster om dans. Vårt vitenskapelige tidsskrift Nordic Journal of Dance: practice, education and research, formidler aktivitet, forskning og utvikling på feltet. Gjennom våre aktiviteter skaper vi møtepunkter for fagmiljøene og er deltaker i nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeid.
dansepraksis.no
Ressurspakke for SANS, Senter for dansepraksis NORSKE KOREOGRAFER
JO STRØMGREN
Innhold
Om koreografen s 4
Sjanger s 5
Oversikt produksjoner s 6
Utvalgt verk: Viruset
– Plot s 7
– Utvalgte sekvenser s 7
– Bakgrunn s 8–9
Øvelser og oppgaver
Trinn 1: Kombinasjoner og øvelser for nybegynnere/grunnskole s 10–29
Medvirkende s 30
Om koreografen
Jo Strømgren er utdannet danser fra Statens Balletthøgskole (nå Kunsthøgskolen i Oslo avdeling Dans). Han er frilans koreograf med en lang rekke produksjoner bak seg for ballettkompanier, så vel som for kompanier/grupper innen samtidsdans. Jo blir ofte også engasjert som teaterregissør, gjerne for stykker av Henrik Ibsen. Han har skrevet egne stykker som er produsert av en rekke nasjonale og regionale teatre i Skandinavia. Siden 2013 har han vært huskoreograf for Nasjonalballetten.
Jo Strømgren Kompani (JSK) ble stiftet i 1998 og med en enorm produksjonshastighet vokste virksomheten raskt. I 2008 da kompaniet feiret 10-års jubileum ble hele 10 produksjoner spilt samtidig rundt om i verden. I dag, 20 år etter oppstart, har kompaniet 35 produksjoner bak seg og har turnert i 60 land på alt fra nasjonale teatre til alternative friscener verden over!
Jo Strømgren Kompani hadde helt fra startet definert målene sine:
1. Å utvikle et eget språk/kunstnerisk signatur: Kompaniet ønsket å være annerledes, utvikle et unikt personlig uttrykk og ikke følge trender.
2. Å samarbeide med institusjonsteatrene: På denne tiden (og fremdeles i dag) var det et tydelig skille mellom institusjonsteatrene og de frie gruppene. Jo Strømgren Kompani hadde ambisjoner om at man i større grad kunne dra veksler på hverandres ressurser.
• Jo Strømgren
Sjanger
Jo Strømgren og Jo Strømgren Kompanis kunstneriske uttrykk kan plasseres både i samtidsdansen, i danseteatret og innen fysisk teater. Dans, teater og humor brukes til dypdykk inn i ulike miljøer og situasjoner, ofte med utgangspunkt i stereotypier og tragikomiske hendelser. Kaudervelsk eller gibberish anvendes som et komisk element, men også som en måte å kommunisere muntlig på tvers av språk. Det samme gjør karakterene og plottet, som til tross for overdrivelsene viser oss noe gjenkjennbart og menneskelig.
Bevegelsesspråket består gjerne av gester og dagligdagse bevegelser og utøverne er like ofte skuespillere som dansere. Men bevegelsessekvensene kan også gå over i lengre lyriske sekvenser med løft. I slike sekvenser, samt i koreografier for Nasjonalballetten og kompanier som Cedar Lake Contemporary Ballet, viser Jo Strømgren en særlig følsomhet for detaljer, flyt og musikalitet.
Oversikt produksjoner
• A better Place/The Door (2018)
• The Road is just a Surface (2018)
• Salve Regina (2017)
• Coco Chanel (2017)
• The Virus (2016)
• A Doll’s House (2015)
• The Kitchen (2013)
• A Dance Tribute to Ping Pong (2011)
• The Border (2011)
• The Neighbour (2010)
• The Writer (2009)
• The Society (2008)
• The Hospital (2007)
• The Department (2004)
• Destination Moscow (2003)
• There (2001)
• A dance tribute to the Art of Football (1998)
• Jo Strømgren
Utvalgt verk: Viruset
Viruset hadde premiere i Praha i Tsjekkia i 2016. Utøverne i original cast er Vânia Doutel Vaz, Mikkel Are Olsenlund, Ivar Örn Sverrisson og Dag Rune Sjøli.
Plot
Viruset finner sted i en nær fremtid hvor noe har gått forferdelig galt. Årsaken er en maskin som sprer virus. En liten gruppe bestående av en slags professor og to hjelpere prøver å løse problemet og en menneskelignende robot er leid inn for å bidra i det farlige oppdraget. Men det viser seg at selv maskiner kan ha en egen vilje, bevissthet og ikke minst en sjarmerende personlighet.
To utvalgte sekvenser:
Bakgrunn
I begge de utvalgte sekvensene er alle de fire karakterene med. Dette er lange sammenhengende sekvenser hvor samarbeid og timing er helt sentralt. Alle utøverne relaterer seg til hverandre, altså inn i det sceniske rommet og ikke ut mot publikum.
Ofte gjør én av dem en bevegelse som setter i gang de andre. De kommer innimellom til en felles stopp, før det samme starter på ny. Denne typen etterfølgende bevegelser kan man øve på i øvelsen vi har kalt Bilder i bevegelse. Øvelsene Følge hverandres tempo i par og Amøben øver også opp en sensitivitet når det gjelder å time bevegelser i relasjon til andre.
Alle utøverne er i sin karakter/rolle, som har ulike kjennetegn. Disse kan man utforske i øvelsene Utforsking av karakter. Utøverne formidler karakterenes emosjoner gjennom både kroppens bevegelser, gester, ansiktsuttrykk og blikk. I noen scener brukes også stemme.
Koreografen gjør bruk av mange balanser, lén og løft i de to sekvensene, hvor særlig den kvinnelige danseren tar en sjanse, hopper og stoler på at de andre tar imot. Dette krever sterk kroppskontroll og sterk sentrering hos både den som løfter og den som blir løftet. Videre krever det god planlegging og felles timing. Øvelsene Frøet, Bordet, Kjempen og Huset er forberedende øvelser til arbeid med denne typen materiale.
Utøverne relaterer seg til rommet på den måten at særlig negativt rom (det som er imellom utøverne) benyttes til å skape bevegelser. Det samme gjelder kontraster i nivå og avstand. Disse elementene kan man utforske i øvelsen Oppvarming: Rom og dessuten kan man være bevisst rom-dimensjonen i nesten alle andre øvelser. Rom (og bruk av rom) er et grunnleggende element i all dans.
Dette er bare noen av de elementene som vi har valgt å løfte frem i de utvalgte sekvensene. De to sekvensene skiller seg fra hverandre når det gjelder forholdet/følelsene mellom utøverne og det får konsekvenser for både stemningen, utøvelsen og det koreografiske materialet. I den første sekvensen er Viruset ganske nylig ankommet og de tre andre karakterene er usikre på hvem hun er. I starten «mobber» de henne nesten litt og hun kjemper tilbake med ganske mye kraft. Scenen ender med at hun slår ned lederen. I den andre utvalgte sekvensen er stemningen sartere og vi kan nesten spore en ømhet som karakterene behandler hverandre med.
Relasjonen mellom karakterene og ulike stemninger og situasjoner kan utforskes i sammensatte sekvenser hvor elever og lærere bestemmer hvilke koreografiske og danseriske elementer som skal med. Disse elementene bør man ha utforsket i forkant og så velger man ut, setter sammen og øver før en liten intern visning. Det øver elevene både i å være utøvere og publikum. Det er fint om publikum øver seg på å sette ord på det de har sett og gjøre bruk av fagbegreper. Utøverne kan også øve seg på å sette ord på hvordan de opplever sin rolle og sitt arbeid.
Trinn 1 Øvelser og oppgaver
Kombinasjoner og øvelser for nybegynnere/grunnskole
OPPVARMING
KROPP
HVA HVORFOR HVORDAN
Øvelse i ring Få i gang sirkulasjon, pust og kontakt med kroppen
Lærer/pedagog snakker igjennom ulike kroppsdeler
TRINN 1 • Kombinasjoner og øvelser for nybegynnere/grunnskole
OPPVARMING
ROM
HVA HVORFOR HVORDAN
Øvelse som utforsker rom
Erfare rommets muligheter som retninger, nivåer, avstander med mer.
Alle finner en plass langt fra veggen og langt fra de andre.
På lærers instruks begynner de å gå rundt og utforske rommets muligheter.
TRINN 1 • Kombinasjoner og øvelser for nybegynnere/grunnskole
OPPVARMING
TID - Skifte posisjon på ulike taktslag
HVA HVORFOR HVORDAN
Øvelse som dreier seg om takt eller tempo og forflytning i forhold til det.
Timing og forståelse av takt og rytme er viktig i dans. Å kunne forflytte seg/ skifte posisjon i ulike tempo likeså.
Elevene går sammen to og to. Elev A lager en figur som er liggende, sittende og stående, deretter tilbake til sittende (samme eller ny figur). Elev B teller og markerer slagene som elev A skal skifte posisjon på: 1-8, 1-4, 1-2 og siste variant hvor elev A skal bruke alle slagene fra 1-8 på å komme frem til neste posisjon (slow motion). Bytte.
OPPVARMING
TID - Følge hverandres tempo i par
HVA
Øvelse hvor elevene responderer på hverandres timing.
HVORFOR HVORDAN
Felles timing. Lytte med hele kroppen. Sanse uten å se.
Elev A beveger seg frem og tilbake i rommet (horisontalt). Elev B beveger seg ned og opp (vertikalt). Elev B responderer på elev A. De skal stoppe, starte, sakke og øke tempo samtidig.
OPPVARMING
KRAFT - Kraftstein
HVA HVORFOR HVORDAN
Øvelse hvor elevene bruker kraft til å flytte hverandre, samt kraft til å holde en statisk posisjon.
Kjenne på og øve på å bruke mye kraft. Sentralstyrke.
Elev A setter seg på gulvet med knær til bryst og prøver å holde samme posisjon hele tiden. Elev B skal skyve og hale/dra elev A rundt i rommet.
OPPVARMING
KRAFT - Magneter med like poler
HVA HVORFOR HVORDAN
Øvelse hvor elevene bruker lite kraft og bundet flyt.
Kjenne på og øve på å bruke lite kraft og bundet flyt.
Elevene stiller seg mot hverandre, ganske tett. Elev A gjør bevegelser som er ganske nær elev B og som aktiviserer elev B som en magnet med lik pol. De like polene gjør at de reagerer på hverandre, men uten å kunne komme helt nært.
EMOSJONER, KARAKTERER, PERFORMANCE SKILLS, GESTER
Utforsking av karakteren LEDER
HVA HVORFOR HVORDAN
Øvelsen utforsker karakteren leder.
For å øve på rollespill og utforske hvilke bevegelser, gester, kroppsholdning og uttrykk en rolle kan ha.
Alle elevene kjenner etter hvordan en leder kan føle seg, hvilke gester han/ hun gjør og hvordan han/hun oppfører seg i møte med andre.
EMOSJONER, KARAKTERER, PERFORMANCE SKILLS, GESTER
Utforsking av karakteren SLAVE
HVA HVORFOR HVORDAN
Øvelsen utforsker karakteren slave.
For å øve på rollespill og utforske hvilke bevegelser, gester, kroppsholdning og uttrykk en rolle kan ha.
Alle elevene kjenner etter hvordan en slave kan føle seg, hvilke gester han/ hun gjør og hvordan han/hun oppfører seg i møte med andre.
EMOSJONER, KARAKTERER, PERFORMANCE SKILLS, GESTER
Utforsking av karakteren VIRUS
HVA HVORFOR HVORDAN
Øvelsen utforsker karakteren Virus.
For å øve på rollespill og utforske hvilke bevegelser, gester, kroppsholdning og uttrykk en rolle kan ha.
Alle elevene kjenner etter hvordan Virus kan føle seg, hvilke gester han/hun gjør og hvordan han/hun oppfører seg i møte med andre.
EMOSJONER, KARAKTERER, PERFORMANCE SKILLS, GESTER
Komposisjon i gruppe:
LEDER, SLAVE, VIRUS og
Observasjoner fra tilskuerne
HVA HVORFOR HVORDAN
Elevene skal lage en kort sekvens (komposisjon) med utgangspunkt i rollene fra Viruset
Målet er å utforske og deretter sette en situasjon og et handlingsforløp som kan øves på og vises. Tilskuerne øver seg på publikumsrollen, på å beskrive det de ser og bruke fagbegreper.
Elevene deles i grupper på 4 (hvis mulig), får utdelt de ulike rollene og utforsker muligheter, som deretter settes i et handlingsforløp. Tilskuerne øver seg på å gi tilbakemelding i forhold til hva de ser og bruker begreper de har vært innom og som en komposisjon består av.
GRUPPE 1
GRUPPE 2
TRINN 1 • Kombinasjoner og øvelser for nybegynnere/grunnskole
EMOSJONER, KARAKTERER, PERFORMANCE SKILLS, GESTER
BILDER I BEVEGELSE
HVA HVORFOR HVORDAN
Elevene skaper tableauer/bilder som beveger/utvikler seg.
Denne øvelsen handler om rom, flyt og om å respondere på hverandre (timing).
Elevene deles i grupper på 4-5. De får nummer 1-5. Elev 1 lager en figur/ statue, elev 2 lager en figur/statue som går over/under/gjennom/rundt elev 1. Deretter gjør elev 3, 4, og 5 det samme, før elev 1 starter igjen. Etter å ha utforsket muligheter en stund, setter gruppen sekvensen hvor hver elev gjør 3-5 flytt. De øver på å overlappe hverandre, så det blir en fin flyt.
EMOSJONER, KARAKTERER, PERFORMANCE SKILLS, GESTER
AMØBEN
HVA HVORFOR HVORDAN
En stor gruppe elever beveger seg synkront som én organisme.
Å lytte med alle sanser, plukke opp bevegelser raskt, kunne lede en gruppe og følge / være del av en gruppe, er viktig å kunne som danser.
Elevene står tett sammen. Her kan alle være med eller det deles i få, store grupper. Alle står henvendt i samme retning. Den som til enhver tid står foran starter bevegelsen, som de andre plukker opp umiddelbart. Når retningen endrer seg vil det være en annen elev som står foran og som må initiere bevegelsene.
EMOSJONER, KARAKTERER, PERFORMANCE SKILLS, GESTER
FRØET
HVA
HVORFOR HVORDAN
Frøet: base. Grunnleggende øvelse for balanse/ løft med partner.
Elev A legger seg på gulvet med knærne mot brystet og ansiktet ned. Elev B utforsker muligheter for å balansere, rulle av/ på osv.
TRINN 1 • Kombinasjoner og øvelser for nybegynnere/grunnskole
EMOSJONER, KARAKTERER, PERFORMANCE SKILLS, GESTER
BORDET
HVA
HVORFOR HVORDAN
Bordet: base på alle fire Grunnleggende øvelse for balanse/ løft med partner.
Elev A står på alle fire. Elev B utforsker muligheter for å balansere, rulle av/ på osv.
EMOSJONER, KARAKTERER, PERFORMANCE SKILLS, GESTER
KJEMPEN
HVA
HVORFOR HVORDAN
Kjempen: base Grunnleggende
øvelse for balanse/ løft med partner.
Elev A står bredt på begge ben, hendene på lår, overkropp bøyd fremover.
Elev B utforsker muligheter for å balansere, rulle av/ på osv.
TRINN 1 • Kombinasjoner og øvelser for nybegynnere/grunnskole
EMOSJONER, KARAKTERER, PERFORMANCE SKILLS, GESTER
HUSET
HVA
Elevene konstruerer ulike “hus” som man kan gå inn og ut av.
HVORFOR HVORDAN
Elevene utforsker samarbeid og ulike muligheter for balanser og løft.
I gruppe på 5 elever, skal fire lage en konstruksjon (hus) som den siste eleven skal flytte inn i. Gruppen roterer så alle får prøve å flytte inn i et hus.
EMOSJONER, KARAKTERER, PERFORMANCE SKILLS, GESTER
SAMMENSATT SEKVENS
HVA HVORFOR HVORDAN
Elevene setter sammen og viser en sekvens hvor mange av elementene de har jobbet med er med.
Øve på timing og formidling.
Elevene setter en sekvens med klar start og klar slutt, tydelig forløp og integrerer så mange som mulig av elementene de har jobbet med.
GRUPPE 1
GRUPPE 2
TRINN 1 • Kombinasjoner og øvelser for nybegynnere/grunnskole
Øvelser og oppgaver
Trinn 3
For tilrettelagt undervisning
Om pedagogen
Spesialpedagog, cand. ed. Elizabeth Wold – har sin bakgrunn som musikk- / dansepedagog med hovedfag i spesialpedagogikk fra Universitetet i Oslo.
Hun har i en årrekke arbeidet med dans ved en spesialskole. I embetsstudiet i spesialpedagogikk var tittel på hovedfagsoppgaven: «Dans i spesialpedagogisk sammenheng» (2001). Med bakgrunn i dette studiet, utarbeidet Elizabeth metodeheftet: «Dans i spesialpedagogikken – metodeopplegg og tips», med tilhørende DVD og CD (Haug skole og ressurssenter, 2008). I fagtidsskriftet Spesialpedagogikk (nr.8 , 2010) skrev Elizabeth artikkelen: «Dans i Spesialpedagogikken – dans som mål – dans som middel – dans som konsekvens». I Edvard Befring og Reidun Tangens lærebok: Spesialpedagogikk (2012), har Elizabeth sammen med medarbeidere bidratt i kapittelet: «Trygge barn som utfolder seg»: De estetiske fagenes funksjon i spesialpedagogisk arbeid.
Innledning
Trinn 3 av denne ressurspakken er rettet mot elever med spesielle behov. Skoletilbudet for elever med spesielle behov har ofte betegnelsen «Tilrettelagt», fordi undervisning nettopp er spesielt tilrettelagt for dem. Elevene med spesielle behov har, som alle andre elever i den norske skole, krav på dans som fag på sin timeplan. Det er lovpålagt at elever med tilrettelagt undervisning får utarbeidet individuelle opplæringsplaner. Generelle og spesifikke målsettinger skal formuleres i forhold til elevens lærings- og utviklingspotensialer. På et generelt nivå kan denne ressurspakken gi innfallsvinkler til læring og utvikling, ved erfaring og opplevelser fra gledelig skapende dans i felleskap. Innen spesifikke målsettinger, vil lærer kunne observere at eleven etter hvert har mulig utvikling innen motoriske og sosiale ferdigheter, romlig forståelse, konsentrasjon og utholdenhet.
Med en tilrettelagt innfallsvinkel, presenterer her ressurspakken metodeopplegg med inspirasjon fra koreograf Jo Strømgrens dans Viruset. Utfra hver og en elevs forutsetninger, ønsker vi å gi barn og ungdom erfaringer og kjennskap til denne betydningsfulle norske koreografens fagfelt – å skape dans / bevegelser.
Som innledning til å skape et danse-plot sammen i en gruppe/klasse i skolen, vil alle elever på hvert nivå trenge oppvarming i form av øvelser med ulike bevegelseskvaliteter. I ressurspakken foreslår vi å varme opp med øvelser og oppgaver for å gi elevene økt kroppsbevissthet, samt ulike erfaringer i å uttrykke seg med sin kropp. Med disse erfaringene kan elevene gjenskape bevegelser. Dette vil danne grunnlag for selv å skape dans / bevegelser inn i rollene: «leder», «følger», og «individuell / fri sjel», fra dansen Viruset av koreograf Jo Strømgren.
Oppvarmingsoppgavene som vi innleder med, ligger under kategoriene: Kropp, Rom og Tid. Det metodiske opplegget vi foreslår, er grafisk satt inn i tabeller, med tabellbokser som forteller kort om hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hvordan gjennomføre. I den større tabellboksen, gis metodiske tips inn i pedagogens gjennomføring av undervisningen.
Elever med spesielle behov, er selvsagt aldri en ensartet gruppe. Det er elever med svært ulike kognitive, emosjonelle og motoriske ressurser. Opplegget her er beskrevet for elever som har motoriske ferdigheter, kognitiv kapasitet med evne til imitasjon. Det betyr ikke at elever med større utfordringer innen de nevnte kompetansene må holdes utenfor disse timene. Det har vist seg, ved utprøving av opplegget, at virkeligheten heldigvis er mer «romslig» enn som så. Det vil gjerne være elever som har større motoriske, kognitive og emosjonelle utfordringer, som er med i gruppen. Dersom eleven har med seg ledsager, (som eleven er trygg på) – kan eleven delta i gruppen i samhandling med sin ledsager, med felles fokus og inspirasjon fra gruppeopplegget.
Et annet eksempel kan være en elev i rullestol med god kognitiv funksjon og med mulighet for å bevege sine armer. Denne eleven kan vanskelig imitere og skape bevegelser med hele kroppen, men kan bruke sine eventuelle ressurser med armene. Som roller inn i plotet, kan eleven delta inn i «leder»-rollen, eller «den frie sjel»-rollen. For elever som fungerer nært opp til aldersadekvat normalt nivå, har opplegget i tillegg en teoretisk side: selve handlingen i verket Viruset, hva en koreograf arbeider med, og kjennskap til vår norske koreograf Jo Strømgren
Erfaringsmessig er pedagoger som jobber med barn med spesielle behov, løsningsorientert i undervisningen. Med et åpent kreativt sinn fra pedagogens side, vil opplegget kunne anvendes til de aller fleste elever med spesielle behov.
Innholdet i denne delen av ressurspakken vil for enkelte grupper kunne være materiale for opplegg gjennom et helt semester, fordelt på for eksempel én undervisningstime i uken.
Vi håper at det som foreslås som metodiske ideer og tips, eventuelt vil kunne utvikles videre hos hver og en pedagog – sammen med elevene deres.
LYKKE TIL!
Elizabeth Wold
OPPVARMING
HVA
A) Øvelse stående individuelt i sirkel med fokus på ulike kroppsdeler.
B) Hver og en elev, sier sitt navn med rytmisk tramp og / eller klapp.
KROPP
HVORFOR
A) Få i gang sirkulasjonen, pust og kontakt med kropp. Utfordre motorisk og sosial kompetanse, kroppsbevissthet, oppmerksomhet, utholdenhet.
B) Hver elev får markert / synliggjort seg i gruppen.
HVORDAN
A) Lærer/pedagog snakker gjennom de ulike kroppsdeler, forklarer og viser bevegelsene.
B) Lærer legger til rette for at elevene får tydeliggjort seg i gruppen med sitt navn + rytmisk klapp/tramp.
Lydbilde: lyd fra tramp og klapp
Metodiske tips:
1) Føtter = trampe med føttene
Hofter = vrikke på hoftene
Skuldre = a) løfte begge skuldre opp og ned b) - vekselvis. Sirkulere skuldrene
Hode = opp og ned med haken, snu hodet vekselvis til venstre og høyre, føre hodet vekselvis ned til hver side (øret mot skulder)
Hender = klappe
Hender + føtter = tramp + klapp (vekselvis og samtidig)
2) En etter en tramper / klapper rytmen på eget navn, mens man sier navnet sitt.
OPPVARMING
ROM
Retninger i rom
HVA HVORFOR
Øvelser i retninger
A) Innen ringformasjonen bevege seg i ulike retninger.
B) Bevege seg i ulike retninger individuelt i rommet = «hulter til bulter» i rommet.
Metodiske tips:
Erfare retninger
A) Innen sirkelens formasjon i rom.
B) Individuelt (evt. m/partner) «hulter til bulter» i rommet
- Utfordre romforståelse, motorisk kompetanse, samhandling, oppmerksomhet og utholdenhet.
HVORDAN
Lærer viser og nevner begrepene på retningene eleven skal bevege seg i.
A) Innen sirkelen
B) Individuelt i rommet «hulter til bulter»
Lydbilde: trommelyd
Øvelser med retninger i rom, etter lærers instruksjon/konkrete utføring:
A) Alle står i sirkel
a) Gå framover
b) Gå bakover
c) Gå til den ene siden
d) Gå til motsatt side
e) Gå rundt seg selv: a) den ene retningen b) den andre retningen
B) Finne plass hvor som helst i rommet, uten å støte borti noen, og avpasset avstand fra veggen
- Utføre retningsstrukturene som i sirkelen (se over), men nå «hulter til bulter» i rommet
Lydbilde:
Lærer trommer rytmisk i oppgavene = for rytmisk signal/struktur og inspirasjon
OPPVARMING
ROM
Ulike nivå i rom
HVA HVORFOR HVORDAN
Øvelser i ulike nivå av rom («hulter til bulter» i rommet).
Høyt – lavt –midtnivå
Erfare/oppleve ulike nivå i rom.
Erfare kroppens muligheter til å bevege seg i ulike nivå.
Utfordre romligog motorisk kompetanse, oppmerksomhet, samhandling og utholdenhet.
Lærer forklarer og viser konkret hvordan bevege seg i ulike nivå.
Lydbilde: - evt. keyboard/ piano - evt. ulike trommer
Metodiske tips:
Elevene oppfordres til:
1) Bevegelser i midt nivå = gå/løpe omkring i kroppshøyde 2) Bevegelser i høyt nivå = på tærne og evt. med hevete armer
3) Bevegelser i lavt nivå = a) krabbe b) åle seg fram på gulvet c) rulle rundt på gulvet d) evt. «breake» på gulvet
Lydbilde:
For å illustrere nivå i rom, kan lærer skape metodisk lydstruktur ved å bruke
- tastatur fra keyboard/piano (ulik tonehøyde på tastaturet f.eks. på de sorte tangentene = pentaton skala)
- eventuelt skape forskjellig klang med ulike trommer
OPPVARMING
ROM
Bevegelseskvaliteter av kraft – i rom
HVA HVORFOR HVORDAN
Øvelser i ulike bevegelseskvaliteter av kraft som: tung og lett – hulter til bulter i rommet.
Erfare kroppens muligheter til å uttrykke kontraster av kraft i egne bevegelser.
Utfordre romlig kompetanse, samhandling, oppmerksomhet og utholdenhet.
Lærer forteller om og viser bevegelsekvalitetene: tung og lett.
Lydbilde: 2 ulike trommer
Metodiske tips:
1) Elevene oppfordres til utforsking av sine muligheter til å uttrykke ulike krefter med sin kropp, hvor som helst i rommet «hulter til bulter», uten å støte borti andre, veggen eller ting i rommet:
a) tung kropp
b) lett kropp
2) Lærer illustrerer med tromme og elevene følger bevegelsene etter lydbildet:
a) stor tromme = tung kropp
b) liten tromme = lett kropp
3) Lærer utelater etter hver instruksjon, lyden fra de 2 ulike trommene alene gir signal om når de skal uttrykke tung og lett kraft.
4) Etter hvert blir skiftene hyppigere = korte sekvenser av bevegelseskvalitetene tung og lett.
OPPVARMING
TID
Skape dans med tidsstruktur – «dans og stopp»
Elevene danser til gitte tider = a) tid for dans vekselvis med b) tid for å stå stille
1) Elevene gjenskaper bevegelser som de har gjort tidligere i timen, mens følger tidsstrukturen.
2) Elevene skaper helt sine egne bevegelser og (eller gjenskaper bevegelser), mens følger tidsstrukturen.
Metodiske tips:
Elevene erfarer / utfordres i å følge oppgitt tidsstruktur.
Elevene erfarer å gjenskape bevegelser og å skape egne bevegelser.
Utfordre motoriskog spatiell (romlig) kompetanse, oppmerksomhet, samhandling og utholdenhet.
1) Lærer gir instruksjon om å gjenskape kjente bevegelsesuttrykk fra tidligere i dansetimen(e).
2) Lærer oppfordrer til at elevene skaper helt eget uttrykk (innimellom gjerne gjenskape bevegelser = bruke kjente bevegelsesuttrykk).
Lærer strukturer musikken/lydbildet til «dans og stopp».
Lydbilde: Eksempelvis fra Garageband
1) Lærer anmoder elevene å danse de ulike bevegelser som de har gjort tidligere = ulike retning, ulik nivå, ulik kraft uttrykk
2) Lærer ber elevene danse til musikken / lydbildet, og stå stille når musikken / lyden stopper
3) Lærer ber eleven å skape nye bevegelser etter eget innfall og / eller gjenskape kjente bevegelser (til samme tidsstruktur som nevnt over).
Lydbilde:
Lærer administrerer musikken / lydbilde gjennom oppgaven. Forslag til lydbilde fra iPad = Dummer på Garageband, bruke Maurice med freestyle (ca 85bpm).
OPPVARMING
KROPP – ROM - TID - å skape og å herme
HVA HVORFOR HVORDAN
Parvis veksler hver elev på: - å være den som skaper dans, som partner hermer/ imiterer
- å være den som hermer/ imiterer dansen som partner skaper her og nå
Erfaring i å skape dans her og nå, som blir sett og imitert av partner.
Erfaring i å imitere partnerens dans.
Utfordre motorisk- og spatiell kompetanse, samhandling, oppmerksomhet og utholdenhet.
Elevene står parvis «hulter til bulter» i rommet.
Eleven får innføring i hva som skal skje.
Lydbilde: for struktur og inspirasjon inn i dansen f.eks.
Garageband
Metodiske tips:
- Lærer legger til rette for å danne dansepar
- Elevene står rett overfor hverandre. God avstand mellom hvert par
- Lærer gir beskjed om når paret skal bytte rolle
Lydbilde:
- Lærer administrerer musikken/lydbildet gjennom oppgaven Forslag til lydbilde fra iPad = Dummer på Garageband, Maurice med freestyle (ca. 85 bpm)
MELLOMSPILL
REFLEKSJONSSAMTALE
Eleven gis anledning til å formidle hvordan det var å danse de ulike oppgavene og øvelsene.
Metodiske tips:
Spørsmål til eleven:
Bevisstgjøring for eleven selv, om egen erfaring i timen.
Informasjon til lærer om hvordan prosessen for den enkelte eleven har vært i timen.
Lærer legger fram «åpne spørsmål», som inspirerer til upåvirkete svar fra elevene.
Mens elevene sitter i ring sammen med lærer, opprettholder lærer atmosfære av tillit og åpenhet. De elevene som har kapasitet til det, svarer dersom de føler for det.
Lærer stiller «åpne spørsmål» – (NB! unngå ledende spørsmål). Lærer kan sette elevene «på sporet» ved å repetere begreper som har vært brukt underveis i timen(e).
Eksempler: Hvordan var det å danse:
- Ulike retninger, som bakover, til side …?
- Ulik kraft, som lett og tung?
- Ulike nivå, som høyt og lavt?
- Hva var vanskelig eller lett?
- Hvordan likte du å skape dans selv?
- Hvordan likte du å herme etter andres dans?
- Evt.: Hva var mest gøy – skape dans selv, eller herme etter andre?
HVA
HVORFOR HVORDAN
BESKRIVENDE INNLEDNING TIL PLOTET
HVA
Elevene skaper et danseplot sammen.
Det er 3 ulike roller:
En «leder»
To «følgerr»
En «individuell / fri sjel».
HVORFOR HVORDAN
Opplevelse av å være medskapende i et danseplot / erfaring med å skape dans sammen.
Erfaring med vekselvis å være de ulike rollene i dansen: «leder», «følger» og «individuell / fri sjel».
Erfaring med å være i kreativ samhandling med felles fokus, – hvor elevenes motoriske ferdigheter, oppmerksomhet og utholdenhet kan bli motivert inn i gjennomføringen.
Lærer har over tid gitt forberedende metodiske øvelser og oppgaver til elevgruppen i forkant av utføring av plotet.
Lærer tildeler rollene til elever, forklarer / demonstrerer hvordan gjennomføre.
Lærer sørger for lydbilde / musikk som metodisk struktur og inspirasjon inn danseuttrykket.
Metodiske tips:
- De innledende øvelsene og oppgavene som er beskrevet tidligere, kan legges til mange dansetimer i forkant av å starte med selve plotet.
- Lærer tildeler roller i forhold til hva elevene har kapasitet til. Ideelt sett får alle elevene være i alle rollene, hver sin gang.
- Dersom elevgruppen er stor, deles det opp i flere grupper med danseplot, som gjennomfører samtidig eller hver sin gang.
- Det kan være en god idé at grupper av elever er publikum til hverandres gjennomføring av plotet.
- For å synligjøre/tydeliggjøre rollene inn i dansen, kan det være en idé å gi elevene kostyme. Det kan gjennomføres svært enkelt, og kan gi en ekstra estetisk dimensjon til plotet.
Lydbilde:
- Eksempelvis = musikk/rytmesekvenser fra Garageband program via iPad
Refleksjonssamtale + fakta:
- Dersom mulig, kan en refleksjonssamtale på slutten av time med danseplotet, være både bevisstgjørende for elevene og pedagog.
- Dersom gruppen / noen i gruppen har kognitiv kompetanse til å forstå, forteller lærer mer konkret om innholdet i dansen Viruset, om koreografers arbeide, og om den norske koreografen Jo Strømgren.
PLOTET
LEDER Å skape og å lede
Eleven skaper egen dans og 2 andre elever blir ledet til å imitere denne dansen.
Metodiske tips:
Erfaring med å være den som skaper dans som andre imiterer.
Erfaring med å lede andres handling.
Lærer tilrettelegger for at en av elevene danser foran de 2 andre som hermer bevegelsene.
Lydbilde: eks. fra Garageband
Lærer tilrettelegger for at én elev står foran to medelever og leder dansen som de to andre imiterer (ved tilfelle av stor gruppe, deles den opp i flere grupper på fire).
Lydbilde:
Eksempelvis fra iPad kostyme i Dummer fra Garageband, bruke Maurice med freestyle (ca. 85bpm)
Kostyme:
Det kan være en idé med bruk av kostyme for å tydeliggjøre rollen. Leder kan gjerne markere seg med for eksempel rødt kostyme. Her kan brukes et rødt stort stykke stoff, f.eks. av chiffon. Klippe hull for hodet. Belte for å holde det hele på plass.
PLOTET
FØLGERE
Å herme og la seg lede
HVORFOR HVORDAN
Imiterer/hermer leders dans etter beste evne.
Erfaring med å imitere bevegelser – og å la seg lede av en annen.
Lærer legger til rette for at to elever hermer leders dans i plotet.
Metodiske tips:
Lærer administrerer delingen i gruppen og forklarer at her gjelder det å herme/imitere leder etter beste evne.
Lydbilde: - som over
Kostyme:
Følgerne foreslås for eksempel å ha på kostyme i blå farge.
Eventuelt blått chiffonstoff, klippe hull for hodet. Belte holder det hele på plass.
PLOTET
DEN INDIVIDUELLE / FRIE SJEL
Går sin egen vei, lar seg ikke lede
Samtidig som «leder» danser og «følgerne» imiterer den dansen, skaper «den individuelle» sine egne bevegelser til sin egen dans.
Metodiske tips:
Erfaring av å være helt individuell, skape sitt eget uttrykk uten å forstyrres av hva de andre uttrykker.
Erfaring av å være uavhengig av det de andre gjør, selvstendighet, konsentrasjon.
Lærer forklarer og legger til rette for at 1 elev blir valgt ut til ikke å følge leders + følgers dans, men lage sin egen uavhengige dans.
Lydbilde: - som over
Tilretteleggingen her er å la eleven forstå at dette handler om å følge egen impuls, uten å la seg forstyrre av de andres dans.
Lydbilde: - som over
Kostyme:
Denne personen foreslås å ha for eksempel kostyme i grønn farge. F.eks. et stykke chiffonstoff med hull for hodet. Belte rundt midjen.
REFLEKSJONSSAMTALE
1)
Erfaringer fra å være i rollene
2) F akta om Viruset - Jo Strømgren
1) Elever forteller hvordan det var å danse de ulike rollene.
2) Eventuelt: Elevene får vite mer detaljert om det narrative innholdet i verket: Viruset, av Jo Strømgren.
- Får vite om hva en koreograf er - Lære navnet til koreografen som har skapt dansen: Viruset = Jo Strømgren.
Opplevelse av å danse et narrativt plot.
1a) Bevisstgjøring for elevene i hva de har vært med på. 1b) Informasjon til lærer om hvordan prosessen for den enkelte eleven har vært
2) Eventuelt: Gi elevene kunnskap om at dans kan ha en historie – og hva en koreograf gjør.
- Bli kjent med den norske koreografens navn Jo Strømgren
1) Lærer legger fram såkalte «åpne spørsmål», som gjør det mulig for eleven å svare upåvirket, og på egne premisser.
2) Eventuelt: Lærer gir informasjon om dansen Viruset, av Jo Strømgren. Informasjon om hva en koreograf jobber med –fortelle om den norske koreografen Jo Strømgren.
Metodiske tips:
1) Spørsmål til eleven:
Mens elevene sitter i ring sammen med lærer.
Eleven svarer dersom føler for det.
Lærer stiller åpne spørsmål – unngå ledende spørsmål NB!
Lærer kan sette elevene «på sporet» ved å repetere begreper som har vært brukt underveis i timene.
Eksempler fra Plotet:
Hvordan var det å danse:
- Følgerne / de som hermet etter leder?
- å danse Lederen?
- å danse den Frie sjelen?
- hva likte du best å danse?
2) Fakta:
- Lærer forteller om at dansen elevene har vært med på, var inspirert av en del av en dans til den norske koreografen: Jo Strømgren. Dansen heter Viruset.
Avhengig av nivået på elevenes forståelse, kan lærer gå inn i handlingen i danseforestillingen Viruset - Jfr. innledende til Ressurspakken.
- Lærer forteller om hva en koreograf jobber med.
- Lærer kan la eleven repetere navnet: Jo Strømgren, eventuelt mens klapper / tramper rytmen i navnet gjentatte ganger. Slik at navnet lettere oppleves også via kroppen - kroppen er jo - Jo Strømgrens instrument!
Medvirkende
KONSEPTUTVIKLING OG PEDAGOGISK TEAM:
Annette Brandanger
Anette Sture Iversen styreleder i SANS Daglig leder/fagkonsulent
Foto/film: Antero Hein
Grafisk design/layout: Gjerholm design
Utøvere: Happy Feet og Happy Feet Jr.
Ansvarlig Happy Feet: Julie Finckenhagen Sandli