Den klimakloke medarbeider

Page 1

Den klimakloke medarbeider


INNHOLD

Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

Klimastyring og klimabudsjett -hva er det? 22

NESTE SIDE

Hva skal medarbeideren vite?

Hvordan jobbe med klimatiltak?

9

Bærekraftig utvikling i praksis

27

Inspirasjon, e-læring og verktøy

14

30

Klimaledelse - hva er det?

Avslutning

19

32

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

2


INNHOLD

Innledning

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Ett av kommunens hovedmål er at Bærumsamfunnet er miljø- og klimaklokt. Kommunens ledere har ansvar for å mobilisere og tilrettelegge for handling og samarbeid for å nå klima- og miljømålene. De har også ansvar for å etterspørre resultater og sørge for god faglig kompetanse innen klima og miljø, innenfor sitt ansvars­område. Kommunens ansatte er sentrale representanter og formidlere av en miljø- og klimaklok kommune. Men hva betyr det egentlig å være klimaklok? Og hvordan kan du som leder og medarbeider bidra til å nå klima- og miljømålene for Bærum kommune? Denne veilederen er tenkt som en enkel innføring i hvilken kunnskap og hvilke kompetanser, du som leder og medarbeider, trenger for å kunne bidra til at Bærum er en klimaklok kommune. Organisasjonen er på forskjellige stadier i denne prosessen, og derfor er ikke veilederen en uttømmende liste, men en guide til ulike måter å komme i gang på, eller arbeide videre. Materialet inneholder kontaktopplysninger og lenker til hvor du kan finne ytterligere inspirasjon og rådgivning. God lesing, og lykke til med arbeidet!!

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

3


INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Klimastrategi 2030 gir retning for klimaarbeidet og er formulert i disse tre hovedmålene:

1

2

I 2030 er direkte klimagassutslipp i Bærum redusert med 65 prosent eller mer ift 2009.

I 2030 er Bærum etablert som en foregangskommune innen sirkulærøkonomi.

I 2050 er Bærum et lavutslippssamfunn.

I 2030 har Bærum redusert indirekte klimagassutslipp og bidratt til langsiktig karbonlagring i naturområder.

3 I 2027 er Fornebu etablert som et nullutslippsområde.

Les klimastrategidokumentet her

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

4


2

INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

5


INNHOLD

Hvorfor trenger vi en klimaveileder? Å være klimaklok kommune betyr at vi skal redusere

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

helhetlige løsninger for hvordan vi transporterer oss,

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

samt hvordan vi bygger og forvalter ressurser.

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

klimafotavtrykket, samtidig som vi utvikler gode

Klimakloke tiltak handler i stor grad om å skape et godt samfunn som er robust og bærekraftig, i et langsiktig, globalt perspektiv.

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

For at alle vi som er ansatt i kommunen skal være i stand til å bidra i dette arbeidet, må vi vite noe om hvordan vi kan gjøre det som enkeltindivider, i enheten vår og i samarbeid med andre enheter. Det er derfor denne veilederen er utarbeidet, i håp om at du har litt mer informasjon, inspirasjon og kunnskap når du har lest den.

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

6


INNHOLD I Forvaltningsrevisjonen av arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp i Bærum kommune kom det frem tydelige anbefalinger:

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

Økt kunnskap, kapasitet og eierskap i hele organisasjonen i klimaarbeidet

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

... Revisjonen viser at det er behov for å gjøre mer for å sikre at hele organisasjonen

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22

har eierskap til arbeidet, og at sentrale fagmiljøer har tilstrekkelig klimakompetanse... Dette handler om å ivareta den eksisterende kompetansen, samt rekruttere og videreutvikle fagmiljøer.

7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

Styrke samhandling og samarbeid på tvers i egen organisasjon og med eksterne

9. Avslutning

32

samarbeidspartnere. Revisjonen viser at Bærum kommune har et forbedringspotensial knyttet til samhandling og samarbeid, og benytte fagressurser på tvers av organisasjonen. Mange ansatte peker på at kommunen fortsatt bærer preg av silotankegang, og at det vil være behov for å sikre mer koordinering og samhandling på tvers for å foreta gode klimavurderinger.

Kilde: Forvaltningsrevisjon rapport - klimaarbeidet i Bærum kommune - endelig versjon 8. juni 2023.PDF Alle dokumenter (sharepoint.com)

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

7


INNHOLD

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

STOPPE KLIMAENDRINGENE

LIVET I HAVET

FNs Verdensmål

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

REN ENERGI TIL ALLE

19

BÆREKRAFTIGE ANSTENDIG ARBEID BYER OG OG ØKONOMISK LOKALSAMFUNN VEKST

FRED, RETTFERDIGHET STOPPE OG VELFUNGERENDE KLIMAENDRINGENE INSTITUSJONER

SAMARBEID LIVET I FOR Å NÅ MÅLENE HAVET

ANSVARLIG INDUSTRI, INNOVASJON FORBRUK OGOG INFRASTRUKTUR PRODUKSJON

LIVET PÅ LAND

(også kalt SDG = Sustainable Development Goals) vil også bli nevnt i denne veilederen, og vi anbefaler at ansatte orienterer seg om disse målene

UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE SULT

GOD HELSE OG UTRYDDE LIVSKVALITET FATTIGDOM

GOD UTRYDDE UTDANNING SULT

LIKESTILLING GOD HELSE OG MELLOM KJØNNENE LIVSKVALITET

RE G SA U

på FNs hjemmeside. Målene ble vedtatt av verdens stat- og regjeringsledere på FN toppmøtet i New York den 25. september 2015.

UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE SULT

De trådte i kraft den 1. januar 2016, og skal frem til

7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

2030 sette kurs mot en mer bærekraftig utvikling for

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30 32

LIVET PÅ LAND

MINDRE REN ENERGI ULIKHET TIL ALLE

FN’s Verdensmål for bærekraftig utvikling

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22

9. Avslutning

INDUSTRI, INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR

GOD HELSE OG UTRYDDE UTRYDDE LIVSKVALITET FATTIGDOM FATTIGDOM

GOD UTRYDDE UTRYDDE UTDANNING SULT SULT

REN LIKESTILLING UTRYDDE GOD GODENERGI HELSE HELSE OG OG TIL ALLE KJØNNENE MELLOM FATTIGDOM LIVSKVALITET LIVSKVALITET

ANSTENDIG ARBEID RENT GODE UTRYDDE GOD GOD VANN OG OG ØKONOMISK SANITÆRFORHOLD SULT UTDANNING UTDANNING VEKST

REN ENERGI INDUSTRI, GOD HELSE OG LIKESTILLING LIKESTILLING INNOVASJON OG TIL ALLE KJØNNENE LIVSKVALITET MELLOM MELLOM KJØNNENE INFRASTRUKTUR

MINDRE ANSTENDIG ARBEID RENT RENT RENT VANN VANN VANNOG OG OG GODE GODE GODE GOD ULIKHET OG ØKONOMISK SANITÆRFORHOLD SANITÆRFORHOLD SANITÆRFORHOLD UTDANNING VEKST

BÆREKRAFTIGE INDUSTRI, LIKESTILLING BYER OG INNOVASJON OG MELLOM KJØNNENE LOKALSAMFUNN INFRASTRUKTUR

REA SAF P

FA O F IN

REN ENERGI UTRYDDE TIL ALLE FATTIGDOM

ANSTENDIG ARBEID UTRYDDE OG ØKONOMISK SULT VEKST

INDUSTRI, REN REN ENERGI ENERGI GOD HELSE OG INNOVASJON OG TIL TIL ALLE ALLE LIVSKVALITET INFRASTRUKTUR

MINDRE ARBEID ANSTENDIG ANSTENDIG ARBEID GOD ULIKHET OG OG ØKONOMISK ØKONOMISK UTDANNING VEKST VEKST

STOPPE BÆREKRAFTIGE REN ENERGI INDUSTRI, INDUSTRI, LIKESTILLING BYER OG OG KLIMAENDRINGENE INNOVASJON INNOVASJON OG TIL ALLE MELLOM KJØNNENE LOKALSAMFUNN INFRASTRUKTUR INFRASTRUKTUR

LIVET I OG ANSVARLIG MINDRE MINDRE ANSTENDIG ARBEID RENT VANN GODE HAVET FORBRUK OG ULIKHET ULIKHET OG ØKONOMISK SANITÆRFORHOLD PRODUKSJON VEKST

STOPPE LIVET PÅ BÆREKRAFTIGE BÆREKRAFTIGE INDUSTRI, BYER BYER OG OG KLIMAENDRINGENE LANDOG INNOVASJON LOKALSAMFUNN LOKALSAMFUNN INFRASTRUKTUR

FRED, RETTFERDIGHET LIVET I MINDRE ANSVARLIG ANSVARLIG OG VELFUNGERENDE HAVET OG ULIKHET FORBRUK FORBRUK OG INSTITUSJONER

SAMARBEID LIVET PÅ BÆREKRAFTIGE BYER FOR LANDÅOGNÅ MÅLENE LOKALSAMFUNN

STOPPE REN ENERGI KLIMAENDRINGENE TIL ALLE

LIVET I ARBEID ANSTENDIG HAVET OG ØKONOMISK VEKST

LIVET PÅ STOPPE STOPPE STOPPE INDUSTRI, INNOVASJON OG LAND KLIMAENDRINGENE KLIMAENDRINGENE KLIMAENDRINGENE INFRASTRUKTUR

FRED, RETTFERDIGHET MINDRE LIVET LIVET II OG VELFUNGERENDE ULIKHET HAVET HAVET INSTITUSJONER

SAMARBEID STOPPE LIVET LIVET PÅ PÅ BÆREKRAFTIGE BYER FOR ÅOGNÅ MÅLENE KLIMAENDRINGENE LAND LAND LOKALSAMFUNN

FRED, FRED, FRED, RETTFERDIGHET RETTFERDIGHET LIVETRETTFERDIGHET I ANSVARLIG OG OG OGVELFUNGERENDE VELFUNGERENDE VELFUNGERENDE HAVET FORBRUK OG INSTITUSJONER INSTITUSJONER INSTITUSJONER

LIVET PÅ SAMARBEID SAMARBEID LAND FOR FOR ÅÅ NÅ NÅ MÅLENE MÅLENE

FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE INSTITUSJONER

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

både mennesker og vår planet. Verdensmålene utgjør 17 konkrete mål og

PRODUKSJON

PRODUKSJON PRODUKSJON

169 delmål, og det er mange måter virksomheter og organisasjoner kan arbeide med målene. STOPPE KLIMAENDRINGENE

LIVET I HAVET

Denne veilederen har særlig fokus på mål 13 og 17:

LIVET PÅ LAND

Stoppe klimaendringene og samarbeid for å nå målene.

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

8

P


3

INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

Hva skal medarbeideren vite?

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

9


INNHOLD

Hva skal du som medarbeider vite?

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Kunnskapsnivå – Et sentralt element for å styrke motivasjonen og atferden til den klimabevisste medarbeideren er kunnskap. Det kan være meningsfullt å skille mellom tre typer kunnskap:

1

2

Grunnleggende informasjonskunnskap

FORRIGE SIDE

Avgrenset atferdskunnskap

NESTE SIDE

3 Kunnskap om klima inn i kjerneoppgaver

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

10


INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

1

Grunnleggende informasjonskunnskap

Grunnleggende informasjonskunnskap

Eksempler

For at ledere og medarbeidere skal ha motivasjon og kompetanse til å handle klimabevisst, må de ha grunnleggende kunnskap. Det er blant annet kunnskap om hvorfor det er viktig å jobbe med klima og bærekraft i organisasjonen, kunnskap om sentrale begreper i klimaarbeidet, og kunnskap om organisasjonens strategi, visjon og mål for klima og bærekraft. Grunnleggende kunnskap vil typisk være kunnskap som er relevant for alle ansatte uavhengig av funksjon – både ledere og medarbeidere.

• Klimaendringer og konsekvensene av disse

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

• Klimagasser og deres innvirkning • De største utslippskildene i samfunnet og på arbeidsplassen • Parisavtalen og EUs Green Deal • FNs bærekraftsmål • Organisasjonens klimamål og klimastrategi • Hvordan kan kommunen som virksomhet bidra til å nå klimamålene, og hva kan ditt tjenestested/din avdeling bidra med?

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

11


INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

2

Avgrenset atferdskunnskap

Avgrenset atferdskunnskap

Eksempler

Ledere og ansatte bør ha kunnskap om konkret klimavennlig atferd i arbeidshverdagen. Denne kunnskapen er sjelden direkte relatert til den enkelte medarbeider/ leders faglighet. Mangel på kunnskap vil ofte føre til mangel på handling, eller til og med handling som går direkte mot klimahensyn. Det er derfor viktig at ledere og ansatte har nødvendig kunnskap som gjør de istand til å handle i tråd med organisasjonens klimamål.

• Kunnskap om klimavennlig transport i arbeidshverdagen, og til og fra jobb

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

• Kunnskap om hvordan redusere CO2-utslipp fra for eksempel elektrisitet, oppvarming, arealbruk, plast og engangsprodukter, avfallssortering, innkjøp og mat • Kunnskap om hvordan omsette innsikt og intensjoner til konkret handling

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

12


INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

3

Kunnskap om klima inn i kjerneoppgaver

Kunnskap om klima inn i kjerneoppgaver

Eksempler

Når virkemidler utformes, avtaler inngås og tiltak besluttes og iverksettes, vil det ofte være et stort behov for kunnskap om hvilke konsekvenser valg og handlinger vil ha for klima, miljø og bærekraftig utvikling på kort og lang sikt. Det er viktig å utfordre eksisterende rammer og systemer for å skape nødvendig omstilling, tenke helhetlig og få til bredere samarbeid på tvers av sektorer, forvaltning og næringsliv.

• Samfunnsøkonomiske konsekvenser av tiltak og virkemidler • Sammenhenger mellom ulike klima- og miljøutfordringer og synergieffekter av tiltak og løsninger • Sirkulær økonomi, ressurs- og energi­ effektivitet og lavutslippsløsninger • Utvikling og bruk av ny teknologi og innovasjon • Styring, forvaltning og finansiering i lokalt og nasjonalt klimaarbeid • Arealbruksendringer • Klimakommunikasjon • Klimalovgivning • Miljøsertifiseringer og miljømerkeordninger • Klima- og miljøkrav til innkjøp • Klimarisiko

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

13


4

INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

Bærekraftig utvikling i praksis

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

14


INNHOLD

Bærekraftig utvikling i praksis

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

FNs bærekraftsmål utgjør et helhetlig rammeverk for å ta verden i en ny bærekraftig retning sosialt, miljømessig og økonomisk. Bærum kommune har implementert FNs bærekraftsmål ved å knytte disse opp mot egne samfunnsmål i kommuneplanens samfunnsdel. Samtidig må vi vektlegge utvikling av individuelle ferdigheter og egenskaper som er avgjørende for å lykkes i arbeidet med bærekraftig utvikling. Det finnes mange måter å jobbe med dette på. I denne veilederen har vi plukket ut to eksempler. Eksempel 1:

UNESCO’s nøkkelkompetanser for bærekraftig utvikling

I bruken av kompetansebeskrivelsene er det viktig å huske at:

UNESCO, som er FN’s organisasjon for utdanning, har utarbeidet en beskrivelse av relevante nøkkelkompetanser for å lykkes med å skape bærekraftig utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål. På neste side beskrives hver enkelt nøkkelkompetanse til inspirasjon for kompetanseoppbygging av medarbeidere i din organisasjon.

• Oversikten beskriver tverrgående viktige kompetanser til arbeidet med alle bærekraftsmålene. Konkrete innsatser vil kunne stille krav til spesifikke kompetanser. • Oversikten er IKKE en liste som skal kreves av den enkelte – men ment som inspirasjon til kompetanseutvikling for hele organisasjonen. • Oversikten anvendes best som et verktøy for dialog og nysgjerrighet knyttet til kompe­tansebehov.

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

15


INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Kompetanse

Beskrivelse

Refleksjonsspørsmål

Systemtenkning

Evne til å oppfatte, forstå og analysere komplekse utfordringer, se sammenhenger mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling, og ta hensyn til usikkerheter.

Hva er de bakenforliggende årsakene til utfordringene og hvilke virkninger medfører det?

Forestillingsevne

Evne til å synliggjøre «visjoner for fremtiden». Evne til å forestille seg konsekvenser og risikoer av forskjellige scenarier.

Hvor skal vi i min organisasjon/virksomhet for å bidra best til bærekraftig utvikling av samfunnet vårt? Innen hvilke satsingsområder kan min enhet bidra? Hva skjer om vi ikke gjør noen ting? Hva skjer om vi gjør A? eller B?

Verdikompass

Evne til etisk og verdimessig refleksjon, og til å balansere dilemmaer, motsetninger og interessekonflikter.

Hvilke verdier vil vi/jeg gjerne fremme og hvorfor? Hvor kan jeg selv være i konflikt? Hva er viktigst å prioritere i den konkrete situasjon? Og hvordan gjøres det klokt?

Strategisk kompetanse

Evne til å få oversatt og implementert mål og handlinger i fellesskap, som fremmer bærekraft lokalt.

Hvem er viktige å få med i prosessen, og hvordan? Hva betyr vår strategi for mål og prioriteringer hos oss, i avdelingen min? Hva gjør vi først, hvem følger opp?

Samarbeidsevne

Evne til å samhandle konstruktivt og empatisk med andre, også med personer med forskjellige bakgrunner og holdninger. Evne til å kunne håndtere konflikter og løse problemer i fellesskap.

Hvem skal vi samarbeide mer med? Hvem skal vi samarbeide bedre med? Hvordan kan vi gjøre våre forskjellige interesser legitime? Hvordan kan vi ha dialog om vanskelige emner på en konstruktiv måte?

Kritisk refleksjon

Evne til å utfordre normer, praksis, meninger og ”vi pleier”holdninger. Evne til å reflektere over egne og andres verdier, holdninger og handlinger.

Hvor vil jeg gjerne påvirke og hvordan? Hvordan får jeg utfordret på en god måte? Skal det ropes litt høyt et sted?

Selvrefleksjon

Evne til reflektere over egen rolle i lokale og globale sammenhenger, forstå egne følelser, motiver og utfordringer – og finne motivasjon til å forfølge mål.

Hvordan agerer jeg i min rolle? Svarer det til de verdier og den kultur, som jeg gjerne vil fremme? Skal vi alltid arbeide med oppgaven på denne måten? Krever denne utfordringen ny kunnskap, – og hvordan kan det gjøres?

Problemløsningsevne

Evne til å anvende forskjellige metoder og anvende overstående kompetanser i å finne gode løsningsalternativer til komplekse utfordringer.

Hvilke løsningsalternativ finnes? Kan vi samarbeide på nye måter for å løse oppgaven på en bedre måte? Krever oppgaven ny kunnskap eller teknologi, andre samarbeidspartnere og bruk av innovative metoder? Og hvordan kan det gjøres?

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

16


INNHOLD

Eksempel 2:

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Inner develoment goals

Til tross for en tydelig visjon for å utvikle verden i en mer bærekraftig retning, er vi fremdeles langt fra å nå FNs 17 bærekraftsmål innen 2030. Målene omfatter et bredt spekter med samfunnsutfordringer som involverer mennesker med ulike behov, verdier og overbevisninger. Det vil kreve endring av måten vi tenker og handler på. Inner Development Goals (IDG), en non-profit organisasjon, har derfor tatt initiativ til å utvikle rammeverk og verktøy for utviklingen av evner, kvaliteter eller ferdigheter som er avgjørende for å komme oss vesentlig nærmere å oppfylle bærekraftsmålene. Over 4000 forskere, eksperter og praktiserende på personlig utvikling og indre kapasitetsbygging, har bidratt til rammeverket som ble lansert i 2022. Det nåværende IDG-rammeverket representerer 5 dimensjoner og 23 ferdigheter og kvaliteter, som er spesielt avgjørende for ledere som adresserer bærekraftsmålene, men som er fundamentale for oss alle!

Inner Development Goals Følg lenken for å lære mer, og se rammeverket oversatt til norsk på neste side.

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

17


INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

1. VÆRE

2. TENKE

3. RELATERE

4. SAMARBEIDE

5. HANDLE

Relasjonen til deg selv

Tankene og følelsenes samspill

Tillit og trygghet i møte med andre

Sosiale ferdigheter

Å skape endring

Indre kompass

Kritisk tenkning

Takknemlighet

Kommunikasjonsevner

Mot

Integritet

Kompleksitetsbevissthet

Tilstedeværelse

Samarbeidsevner

Kreativitet

Åpenhet og lærende tankesett

Perspektivferdigheter

Ydmykhet

Inkluderingog mangfoldskompetanse

Optimisme

Selvbevissthet

Meningsskapende

Empati og medfølelse

Tillit

Utholdenhet

Tilstedeværelse

Langtidsperspektiv

Selvrefleksjon

Evnen til at reflektere over egen rolle i lokale og globale sammenhenger, å se på egne barrierer, utfordringer – og finne motivasjon til å forfølge mål.

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

FORRIGE SIDE

Hvordan agerer jeg i min rolle? Svarer det til de verdier og den kultur, som jeg gjerne vil fremme? Hvor er mine egn Skal vi alltid arbeide med opNESTE pgaven SIDE på denne måte? Hvilke andre tilganger finnes og hva kan de?

Evne til å endre perspektiv

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

18


5

INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

Klimaledelse hva er det?

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

19


INNHOLD

Klimaledelse, hva er det?

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Klimaledelse handler om å gjøre klimahensyn til et premiss i alle beslutningsprosesser, i alle ledd i organisasjonen. Klimaledelse handler også om tilrettelegging for at organisasjonen skal nå felles klimamål, og skape eierskap, aksept og engasjement for arbeidet med å gjennomføre klimatiltak. Klimaledelse er i stor grad et lederansvar, men for å lykkes med å skape en klimavennlig arbeidsplass, med klimabevisste medarbeidere, er det viktig at vi oppfatter klima og bærekraft som en felles oppgave. Det handler om å skape en organisasjonskultur som bidrar positivt til å nå klimamålene. Organisasjons­ kultur er ikke noe ledere kan påvirke alene. Den formes også av medarbeiderne selv, i samhandling med hverandre. Medarbeiderne i Bærum kommune spiller en viktig rolle i å skape kultur og handlekraft, for å lykkes med klimautfordringen og omstillingen som vi står overfor. Mange av kommunens ansatte møter daglig innbyggere og bedrifter i Bærum, og er derfor sentrale representanter og formidlere av en Klimaklok kommune. Vi har laget en oversikt over hva som er viktig å tenke på når man skal etablere bærekraftig klimaledelse i kommunen. Se oversikten på neste side.

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

20


Klimaledelse skal bidra til

INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Forankring av klimaarbeidet på ledernivå - Klima i styringsdokumenter - Klima i virksomhetsstyringen - Klima på agendaen i styringsdialogen og ledermøter

Forankring av klimaarbeidet på medarbeidernivå - Engasjere og motivere til innsats for klimamålene - Sette klima på agendaen i enhets- og avdelingsmøter - Allokere ressurser til oppfølging av klimaarbeidet - CliMates (klimaambassadører)

Styrke samhandling og samarbeid på tvers i organisasjonen og mot eksterne samarbeids­ partnere - Etablere og utvikle tverrsektorielle nettverk og arenaer internt - Samhandle med lokalt næringsliv - Delta aktivt og strategisk i eksterne nettverk og partnerskap - CliMates (klimaambassadører) - Kick-off for klimabudsjettet

Formidle kommunens klimaaktiviteter internt og eksternt - Bæringen - Interne kommunikasjonskanaler (Viva Engage, Teams) - Media - Nettsider og sosiale medier - Arrangementer og møtearenaer - Kommunens tertial- og årsrapporter

Sikre nødvendig kompetanse og kapasitet til å følge opp klimamålene - Kost/nytte-vurderinger av tiltak - Tydelige prioriteringer - Strategi og tiltak for å bygge og beholde kompetanse

Forbedring av metodikk for å kartlegge utslipp, vurdere kostnader og nytteeffekter av tiltak - Forbedre datakvalitet for utslipp og andre måleindikatorer. - Utvikle klimabudsjett som verktøy

Rapportere jevnlig på fremdrift og resultater - Tertial- og årsrapportering - Prosjektrapportering - Styringsdialog - Politiske saker - Bærum i tall (Lenke)

Synliggjøre innsats og verdsette resultater - Feire små og store klimainnsatser - Kåringer og priser (Månedens Klimakvikk, klima- og miljøprisen) - Erfaringsdeling

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

21


6

INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

Klimastyring og klimabudsjett, hva er det?

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

22


INNHOLD

Klimastyring og klimabudsjett, hva er det?

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Klimastyring er helhetlig og systematisk klimaarbeid integrert i kommunens virksomhetsstyring. Det betyr at klima følges opp som en naturlig del av overordnede styrings- og rapporteringsprosesser. Virksomhetsstyring består av den totale prosessen som omfatter arbeidet med: • Å fastsette mål og resultatkrav • Å planlegge hvordan disse skal nås • Løpende rapportering av status • Analyser av situasjonen • Utforming og iverksettelse av korrigerende tiltak. Formålet med virksomhetsstyringen er å sikre at kommunen løser sine oppgaver og når sine mål mest mulig effektivt, innen de tildelte økonomiske rammene og etter gjeldende lover og regler.

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

23


Klima i plansystemet INNHOLD 1. Innledning 2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

3 5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

Kommuneplanen

Planstrategi

Samfunnsdel

7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30 32

Arealdel

med langsiktig arealstrategi

Klimastrategi

Formål Hva skal kommunen oppnå? (20 år)

Kommunedelplan

Temaplaner Strategier Handlingsplaner

Hvordan skal vi jobbe for å nå målene? (10-12 år)

Meldinger

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22

9. Avslutning

Klimaoppdrag

Klimamål

Kommunedelplaner Strategiske handlingsplaner

Reguleringsplan (Områdeplan / detaljplan)

Politisk behandling

Handlingsdel, budsjett og økonomiplan

Hva skal kommunen gjøre de neste fire årene? (4 år)

Administrativ behandling

Virksomhetsplaner

Hva bidrar den enkelte virksomheten i kommuneorganisasjonen med? (1 år)

Politisk behandling

Årsrapport

Hva ble resultatet av det vi gjorde? (1 år)

Klimabudsjett Kunnskapsgrunnlag Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan Behovsplaner Retningslinjer

Klimakunnskap

Klimatiltak koblet til oppdrag

Klimaresultater

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

24


INNHOLD

Klimabudsjettet

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Klimabudsjett er et styringsverktøy for å oppnå klimagassreduksjoner og andre vedtatte klimamål. Klimabudsjettet presenterer tiltak for å redusere utslipp, anslått effekt av tiltakene og fordeler ansvaret for gjennomføringen. Klimabudsjettet er en del av kommuneplanens handlingsdel med budsjett- og økonomiplan som vedtas årlig av Kommunestyret. Det innebærer at status for tiltakene i klimabudsjettet må rapporteres på i tertial- og årsrapporteringen.

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

25


INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Les mer om kommunens klimabudsjett her

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

26


7

INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

Hvordan jobbe med klimatiltak?

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

27


INNHOLD

Hvordan jobbe med klimatiltak?

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Alle tjenesteområder i kommunen har oppgaver i virksomhetsplanen som de skal rapportere på. Klimatiltakene i klimabudsjettet blir opprettet som oppgaver i virksomhetsplanen. Tjenesteområdene kan i tillegg utforme egne oppgaver i virksomhetsplanen for å følge opp målene i klimastrategien. Vi har laget en oversikt over viktige punkter å huske på i utformingen og gjennomføringen av klimatiltak:

1

2

3

Bygg på erfaring og arbeid som allerede er gjort

Del dine ideer og sjekk hva andre gjør

Vurder alltid gjennomførte og pågående tiltak og prosjekter, både internt og eksternt, når du utformer forslag til nye tiltak og prosjekter.

Kommuniser med andre fagmiljøer og diskuter dine planer. Sett av tid og rom for innspill og utforsking av samarbeidsmuligheter.

4

Undersøk om tiltaket kan kobles til annet pågående arbeid. Kanskje det er mulig å lage felles prosjekt, dele informasjon og ressurser, og samarbeide om analyser.

5

Sørg for god forankring og eierskap Gjør lederen din kjent med tiltaket. Bør tiltaket inn i klimabudsjettet og/eller virksomhetsplaner? Prioriter tilstrekkelige ressurser. Skap eierskap for arbeidet hos alle involverte.

FORRIGE SIDE

Samarbeid med andre

NESTE SIDE

Del data og resultater Planlegg fra starten hvordan innsamlet data og resultater kan deles trygt og effektivt. Gevinster og læringspunkter skal ivaretas etter at tiltaket er gjennomført.

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

28


INNHOLD

Klima- og miljøfondet

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Klima- og miljøfondet finansierer i hovedsak tiltak i klimabudsjettet som en ikke finner finansiering til innenfor kommunalsjefsområdets egne budsjettrammer. Fondet kan også finansiere satsingsområder = en pott med midler som kan benyttes til flere aktiviteter eller tiltak innenfor et satsingsområde. Tiltak må oppfylle krav i politisk vedtatte retningslinjer for å få tildelt midler. Retningslinjer:

Tiltaket/prosjektet skal:

1

1

Midler kan ikke benyttes til vanlig drift.

2

Bidra til å realisere ett eller flere mål i klimastrategien.

2

Eksterne aktører kan ikke søke om midler. Midler kan brukes til samarbeidsprosjekter der kommunen er en av partnerne.

Være forankret i linjen på kommunalsjefnivå.

Vektlegges i prioriteringen:

1 Spredningsmulighet/ skalerbarhet i eller utenfor kommunen.

2 Gevinstpotensial/ synergieffekter utover målopp­nåelse av Klimastrategi 2030.

Veiledning og retningslinjer for klimabudsjettet og klima- og miljøfondet.pdf

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

29


8

INNHOLD 1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

30


INNHOLD

Kilder, Inspirasjon, e-læring og verktøy

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

Nyttige interne lenker

Nyttige eksterne lenker

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

Miljø og klimaklok | Gjenbruk | Ombruk | Bærum kommune

Klima- og energitiltak i ulike sektorer - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

Bærum i tall

NRK Skole – Lærerike programmer og klipp)

5. Klimaledelse, hva er det?

19

Klimastrategi 2030 | Bærum kommune

UNESCOs rapport som beskrivelser nøkkelkompetanser for bærekraftig utvikling på engelsk (side 15-16).

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Inner Development Goals

Nettverk og fora i kommunen

Klimaklok kommuneintern – en intern Teams kanal hvor stort og smått om kommunens klimaarbeid deles. Alle kan være med. Klimaklok afterwork er en uformell møteplass i kommunen for de som jobber med klima eller klimarelaterte temaer - eller bare er interessert i kommunens klimaarbeid. Afterwork arrangeres andre tirsdagen i måneden fra kl. 14.30 til ca. kl. 16.00 i kantinen eller Kunnskapshjørnet ved kantinen. Bare møt opp!

Kunnskapsbank og verktøykasse The Sustainable Business Model Canvas - A common Language for Sustainable Innovation (threebility.com)

What is a circular economy? | Ellen MacArthur Foundation

IDG.tools Inner Development Toolkit - Change starts within

En videreutvikling av den velkjente modellen Business Model Canvas.

Sommerfuglmodellen – modell som beskriver forskjellige kretsløp i sirkulær økonomi.

Verktøykasse for deg som vil jobbe med viktige ferdigheter i adressering av bærekraftsmålene.

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

Kilder: Klimaalliancen Aarhus (aarhuskommuneerhverv.dk)

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

31


INNHOLD

Avslutning

1. Innledning

3

2. Hvorfor trenger vi en klimaveileder?

5

3. Hva skal medarbeideren vite?

9

4. Bærekraftig utvikling i praksis

14

5. Klimaledelse, hva er det?

19

6. Klimastyring og klimabudsjett, hva er det? 22 7. Hvordan jobbe med klimatiltak?

27

8. Kilder, inspirasjon, e-læring og verktøy

30

9. Avslutning

32

Takk for at du leste klimaveilederen vår. Vi håper den har gitt deg inspirasjon til å komme i gang – eller til å fortsette arbeidet med å være en klimavennlig medarbeider. Veilederen er utarbeidet av klimateamet i Strategiog budsjettenheten i Bærum kommune. Vårt ønske er å gi våre kolleger et lett anvendelig verktøy for å konkretisere overordnede klimamål til arbeidshverdagen. Tanken er også at veilederen kan tas opp i enhets-/ avdelingsmøter hvor man ønsker å sette klima på dagsordenen. Vi er alle på en grønn reise, og ingen vet alle svarene. Vi må jobbe sammen for å skape et mer klimavennlig og bærekraftig Bærum. Innspill, spørsmål og kommentarer kan gjerne sendes til klimateamet via veiledningstorget@baerum.kommune.no

FORRIGE SIDE

NESTE SIDE

DEN KLIMAKLOKE MEDARBEIDER

32


FORRIGE SIDE

Innspill, spørsmål og kommentarer kan gjerne sendes til klimateamet via veiledningstorget@baerum.kommune.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.