Ett av kommunens hovedmål er at Bærumsamfunnet er miljø- og klimaklokt. Kommunens ledere har ansvar for å mobilisere og tilrettelegge for handling og samarbeid for å nå klima- og miljømålene.
De har også ansvar for å etterspørre resultater og sørge for god faglig kompetanse innen klima og miljø, innenfor sitt ansvarsområde. Kommunens ansatte er sentrale representanter og formidlere av en miljø- og klimaklok kommune.
Men hva betyr det egentlig å være klimaklok?
Og hvordan kan du som leder og medarbeider bidra til å nå klima- og miljømålene for Bærum kommune?
Denne veilederen er tenkt som en enkel innføring i hvilken kunnskap og hvilke kompetanser, du som leder og medarbeider, trenger for å kunne bidra til at Bærum er en klimaklok kommune.
Organisasjonen er på forskjellige stadier i denne prosessen, og derfor er ikke veilederen en uttømmende liste, men en guide til ulike måter å komme i gang på, eller arbeide videre.
Materialet inneholder kontaktopplysninger og lenker til hvor du kan finne ytterligere inspirasjon og rådgivning.
God lesing, og lykke til med arbeidet!!
I 2030 er direkte klimagassutslipp i Bærum redusert med 65 prosent eller mer ift 2009.
I 2050 er Bærum et lavutslippssamfunn.
I 2030 er Bærum etablert som en foregangskommune innen sirkulærøkonomi.
I 2030 har Bærum redusert indirekte klimagassutslipp og bidratt til langsiktig karbonlagring i naturområder.
I 2027 er Fornebu etablert som et nullutslippsområde.
Les klimastrategidokumentet her
Å være klimaklok kommune betyr at vi skal redusere klimafotavtrykket, samtidig som vi utvikler gode helhetlige løsninger for hvordan vi transporterer oss, samt hvordan vi bygger og forvalter ressurser.
Klimakloke tiltak handler i stor grad om å skape et godt samfunn som er robust og bærekraftig, i et langsiktig, globalt perspektiv.
For at alle vi som er ansatt i kommunen skal være i stand til å bidra i dette arbeidet, må vi vite noe om hvordan vi kan gjøre det som enkeltindivider, i enheten vår og i samarbeid med andre enheter. Det er derfor denne veilederen er utarbeidet, i håp om at du har litt mer informasjon, inspirasjon og kunnskap når du har lest den.
I Forvaltningsrevisjonen av arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp i
Bærum kommune kom det frem tydelige anbefalinger:
Økt kunnskap, kapasitet og eierskap i hele organisasjonen i klimaarbeidet
... Revisjonen viser at det er behov for å gjøre mer for å sikre at hele organisasjonen har eierskap til arbeidet, og at sentrale fagmiljøer har tilstrekkelig klimakompetanse...
Dette handler om å ivareta den eksisterende kompetansen, samt rekruttere og videreutvikle fagmiljøer.
Styrke samhandling og samarbeid på tvers i egen organisasjon og med eksterne samarbeidspartnere. Revisjonen viser at Bærum kommune har et forbedringspotensial knyttet til samhandling og samarbeid, og benytte fagressurser på tvers av organisasjonen.
Mange ansatte peker på at kommunen fortsatt bærer preg av silotankegang, og at det vil være behov for å sikre mer koordinering og samhandling på tvers for å foreta gode klimavurderinger.
Kilde: Forvaltningsrevisjon rapport - klimaarbeidet i Bærum kommune - endelig versjon 8. juni 2023.PDF Alle dokumenter (sharepoint.com)
FN’s Bærekraftsmål (også kalt SDG = Sustainable Development Goals) vil også bli nevnt i denne veilederen, og vi anbefaler at ansatte orienterer seg om disse målene på FNs hjemmeside. Målene ble vedtatt av verdens stat- og regjeringsledere på FN toppmøtet i New York den 25. september 2015.
De trådte i kraft den 1. januar 2016, og skal frem til 2030 sette kurs mot en mer bærekraftig utvikling for både mennesker og vår planet.
Bærekraftsmålene utgjør 17 konkrete mål og
169 delmål, og det er mange måter virksomheter og organisasjoner kan arbeide med målene.
Denne veilederen har særlig fokus på mål 13 og 17: Stoppe klimaendringene og samarbeid for å nå målene.
Kunnskapsnivå – Et sentralt element for å styrke motivasjonen og atferden til den klimabevisste medarbeideren er kunnskap. Det kan være meningsfullt å skille mellom tre typer kunnskap:
Grunnleggende informasjonskunnskap Avgrenset atferdskunnskap
Kunnskap om klima inn i kjerneoppgaver
Grunnleggende informasjonskunnskap
For at ledere og medarbeidere skal ha motivasjon og kompetanse til å handle klimabevisst, må de ha grunnleggende kunnskap. Det er blant annet kunnskap om hvorfor det er viktig å jobbe med klima og bærekraft i organisasjonen, kunnskap om sentrale begreper i klimaarbeidet, og kunnskap om organisasjonens strategi, visjon og mål for klima og bærekraft.
Grunnleggende kunnskap vil typisk være kunnskap som er relevant for alle ansatte uavhengig av funksjon – både ledere og medarbeidere.
Eksempler
• Klimaendringer og konsekvensene av disse
• Klimagasser og deres innvirkning
• De største utslippskildene i samfunnet og på arbeidsplassen
• Parisavtalen og EUs Green Deal
• FNs bærekraftsmål
• Organisasjonens klimamål og klimastrategi
• Hvordan kan kommunen som virksomhet bidra til å nå klimamålene, og hva kan ditt tjenestested/din avdeling bidra med?
Ledere og ansatte bør ha kunnskap om konkret klimavennlig atferd i arbeidshverdagen. Denne kunnskapen er sjelden direkte relatert til den enkelte medarbeider/ leders faglighet.
Mangel på kunnskap vil ofte føre til mangel på handling, eller til og med handling som går direkte mot klimahensyn.
Det er derfor viktig at ledere og ansatte har nødvendig kunnskap som gjør de istand til å handle i tråd med organisasjonens klimamål.
• Kunnskap om klimavennlig transport i arbeidshverdagen, og til og fra jobb
• Kunnskap om hvordan redusere CO2-utslipp fra for eksempel elektrisitet, oppvarming, arealbruk, plast og engangsprodukter, avfallssortering, innkjøp og mat
• Kunnskap om hvordan omsette innsikt og intensjoner til konkret handling
Kunnskap om klima inn i kjerneoppgaver
Når virkemidler utformes, avtaler inngås og tiltak besluttes og iverksettes, vil det ofte være et stort behov for kunnskap om hvilke konsekvenser valg og handlinger vil ha for klima, miljø og bærekraftig utvikling på kort og lang sikt.
Det er viktig å utfordre eksisterende rammer og systemer for å skape nødvendig omstilling, tenke helhetlig og få til bredere samarbeid på tvers av sektorer, forvaltning og næringsliv.
• Samfunnsøkonomiske konsekvenser av tiltak og virkemidler
• Sammenhenger mellom ulike klima- og miljøutfordringer og synergieffekter av tiltak og løsninger
• Sirkulær økonomi, ressurs- og energieffektivitet og lavutslippsløsninger
• Utvikling og bruk av ny teknologi og innovasjon
• Styring, forvaltning og finansiering i lokalt og nasjonalt klimaarbeid
• Arealbruksendringer
• Klimakommunikasjon
• Klimalovgivning
• Miljøsertifiseringer og miljømerkeordninger
• Klima- og miljøkrav til innkjøp
• Klimarisiko
FNs bærekraftsmål utgjør et helhetlig rammeverk for å ta verden i en ny bærekraftig retning sosialt, miljømessig og økonomisk. Bærum kommune har implementert FNs bærekraftsmål ved å knytte disse opp mot egne samfunnsmål i kommuneplanens samfunnsdel. Samtidig må vi vektlegge utvikling av individuelle ferdigheter og egenskaper som er avgjørende for å lykkes i arbeidet med bærekraftig utvikling. Det finnes mange måter å jobbe med dette på. I denne veilederen har vi plukket ut to eksempler.
UNESCO’s nøkkelkompetanser for bærekraftig utvikling
UNESCO, som er FN’s organisasjon for utdanning, har utarbeidet en beskrivelse av relevante nøkkelkompetanser for å lykkes med å skape bærekraftig utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål. På neste side beskrives hver enkelt nøkkelkompetanse til inspirasjon for kompetanseoppbygging av medarbeidere i din organisasjon.
I bruken av kompetansebeskrivelsene er det viktig å huske at:
• Oversikten beskriver tverrgående viktige kompetanser til arbeidet med alle bærekraftsmålene. Konkrete innsatser vil kunne stille krav til spesifikke kompetanser.
• Oversikten er IKKE en liste som skal kreves av den enkelte – men ment som inspirasjon til kompetanseutvikling for hele organisasjonen.
• Oversikten anvendes best som et verktøy for dialog og nysgjerrighet knyttet til kompetansebehov.
Kompetanse Beskrivelse
Systemtenkning
Forestillingsevne
Verdikompass
Evne til å oppfatte, forstå og analysere komplekse utfordringer, se sammenhenger mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling, og ta hensyn til usikkerheter.
Evne til å synliggjøre «visjoner for fremtiden». Evne til å forestille seg konsekvenser og risikoer av forskjellige scenarier.
Hva er de bakenforliggende årsakene til utfordringene og hvilke virkninger medfører det?
Hvor skal vi i min organisasjon/virksomhet for å bidra best til bærekraftig utvikling av samfunnet vårt?
Innen hvilke satsingsområder kan min enhet bidra?
Hva skjer om vi ikke gjør noen ting?
Hva skjer om vi gjør A? eller B?
Evne til etisk og verdimessig refleksjon, og til å balansere dilemmaer, motsetninger og interessekonflikter.
Strategisk kompetanseEvne til å få oversatt og implementert mål og handlinger i fellesskap, som fremmer bærekraft lokalt.
Samarbeidsevne
Evne til å samhandle konstruktivt og empatisk med andre, også med personer med forskjellige bakgrunner og holdninger.
Evne til å kunne håndtere konflikter og løse problemer i fellesskap.
Kritisk refleksjon Evne til å utfordre normer, praksis, meninger og ”vi pleier”holdninger.
Evne til å reflektere over egne og andres verdier, holdninger og handlinger.
Selvrefleksjon Evne til reflektere over egen rolle i lokale og globale sammenhenger, forstå egne følelser, motiver og utfordringer – og finne motivasjon til å forfølge mål.
ProblemløsningsevneEvne til å anvende forskjellige metoder og anvende overstående kompetanser i å finne gode løsningsalternativer til komplekse utfordringer.
Hvilke verdier vil vi/jeg gjerne fremme og hvorfor?
Hvor kan jeg selv være i konflikt?
Hva er viktigst å prioritere i den konkrete situasjon?
Og hvordan gjøres det klokt?
Hvem er viktige å få med i prosessen, og hvordan?
Hva betyr vår strategi for mål og prioriteringer hos oss, i avdelingen min?
Hva gjør vi først, hvem følger opp?
Hvem skal vi samarbeide mer med?
Hvem skal vi samarbeide bedre med?
Hvordan kan vi gjøre våre forskjellige interesser legitime?
Hvordan kan vi ha dialog om vanskelige emner på en konstruktiv måte?
Hvor vil jeg gjerne påvirke og hvordan?
Hvordan får jeg utfordret på en god måte?
Skal det ropes litt høyt et sted?
Hvordan agerer jeg i min rolle?
Svarer det til de verdier og den kultur, som jeg gjerne vil fremme?
Skal vi alltid arbeide med oppgaven på denne måten?
Krever denne utfordringen ny kunnskap, – og hvordan kan det gjøres?
Hvilke løsningsalternativ finnes?
Kan vi samarbeide på nye måter for å løse oppgaven på en bedre måte?
Krever oppgaven ny kunnskap eller teknologi, andre samarbeidspartnere og bruk av innovative metoder? Og hvordan kan det gjøres?
Eksempel 2:
Til tross for en tydelig visjon for å utvikle verden i en mer bærekraftig retning, er vi fremdeles langt fra å nå FNs 17 bærekraftsmål innen 2030. Målene omfatter et bredt spekter med samfunnsutfordringer som involverer mennesker med ulike behov, verdier og overbevisninger. Det vil kreve endring av måten vi tenker og handler på. Inner Development Goals (IDG), en non-profit organisasjon, har derfor tatt initiativ til å utvikle rammeverk og verktøy for utviklingen av evner, kvaliteter eller ferdigheter som er avgjørende for å komme oss vesentlig nærmere å oppfylle bærekraftsmålene. Over 4000 forskere, eksperter og praktiserende på personlig utvikling og indre kapasitetsbygging, har bidratt til rammeverket som ble lansert i 2022. Det nåværende IDG-rammeverket representerer 5 dimensjoner og 23 ferdigheter og kvaliteter, som er spesielt avgjørende for ledere som adresserer bærekraftsmålene, men som er fundamentale for oss alle!
Inner Development Goals
Følg lenken for å lære mer, og se rammeverket oversatt til norsk på neste side.
Relasjonen til deg selv
Tankene og følelsenes samspill
Integritet Kompleksitetsbevissthet
Tillit og trygghet i møte med andre
Sosiale ferdigheter
Åpenhet og lærende tankesett
Perspektivferdigheter
TilstedeværelseSamarbeidsevnerKreativitet
Selvbevissthet
Ydmykhet Inkluderingog mangfoldskompetanse
MeningsskapendeEmpati og medfølelse
TilstedeværelseLangtidsperspektiv
Tillit
Optimisme
Selvrefleksjon Evnen til at reflektere over egen rolle i lokale og globale sammenhenger, å se på egne barrierer, utfordringer – og finne motivasjon til å forfølge mål.
Hvordan agerer jeg i min rolle?
Svarer det til de verdier og den kultur, som jeg gjerne vil fremme?
Hvor er mine egn Skal vi alltid arbeide med oppgaven på denne måte?
Hvilke andre tilganger
finnes og hva kan de?
Kaller denne utfordringen
Evne til å endre perspektiv
Utholdenhet
Klimaledelse handler om å gjøre klimahensyn til et premiss i alle beslutningsprosesser, i alle ledd i organisasjonen. Klimaledelse handler også om tilrettelegging for at organisasjonen skal nå felles klimamål, og skape eierskap, aksept og engasjement for arbeidet med å gjennomføre klimatiltak. Klimaledelse er i stor grad et lederansvar, men for å lykkes med å skape en klimavennlig arbeidsplass, med klimabevisste medarbeidere, er det viktig at vi oppfatter klima og bærekraft som en felles oppgave.
Det handler om å skape en organisasjonskultur som bidrar positivt til å nå klimamålene. Organisasjonskultur er ikke noe ledere kan påvirke alene. Den formes også av medarbeiderne selv, i samhandling med hverandre. Medarbeiderne i Bærum kommune spiller en viktig rolle i å skape kultur og handlekraft, for å lykkes med klimautfordringen og omstillingen som vi står overfor. Mange av kommunens ansatte møter daglig innbyggere og bedrifter i Bærum, og er derfor sentrale representanter og formidlere av en Klimaklok kommune.
Vi har laget en oversikt over hva som er viktig å tenke på når man skal etablere bærekraftig klimaledelse i kommunen. Se oversikten på neste side.
Forankring av klimaarbeidet på ledernivå
- Klima i styringsdokumenter
- Klima i virksomhetsstyringen
- Klima på agendaen i styringsdialogen og ledermøter
Styrke samhandling og samarbeid på tvers
i organisasjonen og mot eksterne samarbeidspartnere
- Etablere og utvikle tverrsektorielle nettverk og arenaer internt
- Samhandle med lokalt næringsliv
- Delta aktivt og strategisk i eksterne nettverk og partnerskap
- CliMates (klimaambassadører)
- Kick-off for klimabudsjettet
Sikre nødvendig kompetanse og kapasitet til å følge opp klimamålene
- Kost/nytte-vurderinger av tiltak
- Tydelige prioriteringer
- Strategi og tiltak for å bygge og beholde kompetanse
Rapportere jevnlig på fremdrift og resultater
- Tertial- og årsrapportering
- Prosjektrapportering
- Styringsdialog
- Politiske saker
- Bærum i tall (Lenke)
Forankring av klimaarbeidet på medarbeidernivå
- Engasjere og motivere til innsats for klimamålene
- Sette klima på agendaen i enhets- og avdelingsmøter
- Allokere ressurser til oppfølging av klimaarbeidet
- CliMates (klimaambassadører)
Formidle kommunens klimaaktiviteter internt og eksternt
- Bæringen
- Interne kommunikasjonskanaler (Viva Engage, Teams)
- Media
- Nettsider og sosiale medier
- Arrangementer og møtearenaer
- Kommunens tertial- og årsrapporter
Forbedring av metodikk for å kartlegge utslipp, vurdere kostnader og nytteeffekter av tiltak
- Forbedre datakvalitet for utslipp og andre måleindikatorer.
- Utvikle klimabudsjett som verktøy
Synliggjøre innsats og verdsette resultater
- Feire små og store klimainnsatser
- Kåringer og priser (Månedens Klimakvikk, klima- og miljøprisen)
- Erfaringsdeling
Klimastyring er helhetlig og systematisk klimaarbeid integrert i kommunens virksomhetsstyring.
Det betyr at klima følges opp som en naturlig del av overordnede styrings- og rapporteringsprosesser.
Virksomhetsstyring består av den totale prosessen som omfatter arbeidet med:
• Å fastsette mål og resultatkrav
• Å planlegge hvordan disse skal nås
• Løpende rapportering av status
• Analyser av situasjonen
• Utforming og iverksettelse av korrigerende tiltak.
Formålet med virksomhetsstyringen er å sikre at kommunen løser sine oppgaver og når sine mål mest mulig effektivt, innen de tildelte økonomiske rammene og etter gjeldende lover og regler.
Klimabudsjett er et styringsverktøy for å oppnå klimagassreduksjoner og andre vedtatte klimamål.
Klimabudsjettet presenterer tiltak for å redusere utslipp, anslått effekt av tiltakene og fordeler ansvaret for gjennomføringen.
Klimabudsjettet er en del av kommuneplanens handlingsdel med budsjett- og økonomiplan som vedtas årlig av Kommunestyret. Det innebærer at status for tiltakene i klimabudsjettet må rapporteres på i tertial- og årsrapporteringen.
Alle tjenesteområder i kommunen har oppgaver i virksomhetsplanen som de skal rapportere på. Klimatiltakene i klimabudsjettet blir opprettet som oppgaver i virksomhetsplanen. Tjenesteområdene kan i tillegg utforme egne oppgaver i virksomhetsplanen for å følge opp målene i klimastrategien. Vi har laget en oversikt over viktige punkter å huske på i utformingen og gjennomføringen av klimatiltak:
1
Bygg på erfaring og arbeid som allerede er gjort
Vurder alltid gjennomførte og pågående tiltak og prosjekter, både internt og eksternt, når du utformer forslag til nye tiltak og prosjekter.
4 2 5 3
Del dine ideer og sjekk hva andre gjør
Kommuniser med andre fagmiljøer og diskuter dine planer. Sett av tid og rom for innspill og utforsking av samarbeidsmuligheter.
Samarbeid med andre
Undersøk om tiltaket kan kobles til annet pågående arbeid. Kanskje det er mulig å lage felles prosjekt, dele informasjon og ressurser, og samarbeide om analyser.
Sørg for god forankring og eierskap
Gjør lederen din kjent med tiltaket. Bør tiltaket inn i klimabudsjettet og/eller virksomhetsplaner? Prioriter tilstrekkelige ressurser. Skap eierskap for arbeidet hos alle involverte.
Del data og resultater
Planlegg fra starten hvordan innsamlet data og resultater kan deles trygt og effektivt. Gevinster og læringspunkter skal ivaretas etter at tiltaket er gjennomført.
Klima- og miljøfondet finansierer i hovedsak tiltak i klimabudsjettet som en ikke finner finansiering til innenfor kommunalsjefsområdets egne budsjettrammer. Fondet kan også finansiere satsingsområder = en pott med midler som kan benyttes til flere aktiviteter eller tiltak innenfor et satsingsområde. Tiltak må oppfylle krav i politisk vedtatte retningslinjer for å få tildelt midler.
Retningslinjer:
Tiltaket/prosjektet skal:
Vektlegges i prioriteringen:
1
Midler kan ikke benyttes til vanlig drift.
1 2
Eksterne aktører kan ikke søke om midler. Midler kan brukes til samarbeidsprosjekter der kommunen er en av partnerne.
Bidra til å realisere ett eller flere mål i klimastrategien.
2
Være forankret i linjen på kommunalsjefnivå.
Veiledning og retningslinjer for klimabudsjettet og klima- og miljøfondet.pdf
1
Spredningsmulighet/ skalerbarhet i eller utenfor kommunen.
2
Gevinstpotensial/ synergieffekter utover måloppnåelse av Klimastrategi 2030.
Nyttige interne lenker
Miljø og klimaklok | Gjenbruk | Ombruk | Bærum kommune
Bærum i tall
Klimastrategi 2030 | Bærum kommune
Nyttige eksterne lenker
Klima- og energitiltak i ulike sektorer - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)
NRK Skole – Lærerike programmer og klipp)
UNESCOs rapport som beskrivelser nøkkelkompetanser for bærekraftig utvikling på engelsk (side 15-16).
Inner Development Goals
Kunnskapsbank og verktøykasse
The Sustainable Business Model Canvas - A common Language for Sustainable Innovation (threebility.com)
En videreutvikling av den velkjente modellen Business Model Canvas.
What is a circular economy?
| Ellen MacArthur Foundation
Sommerfuglmodellen – modell som beskriver forskjellige kretsløp i sirkulær økonomi.
IDG.tools
Inner Development Toolkit - Change starts within
Verktøykasse for deg som vil jobbe med viktige ferdigheter i adressering av bærekraftsmålene.
Nettverk og fora i kommunen
Klimaklok kommuneintern – en intern Teams kanal hvor stort og smått om kommunens klimaarbeid deles. Alle kan være med.
Klimaklok afterwork er en uformell møteplass i kommunen for de som jobber med klima eller klimarelaterte temaer - eller bare er interessert i kommunens klimaarbeid. Afterwork arrangeres andre tirsdagen i måneden fra kl. 14.30 til ca. kl. 16.00 i kantinen eller Kunnskapshjørnet ved kantinen. Bare møt opp!
Kilder: Klimaalliancen Aarhus (aarhuskommuneerhverv.dk)
Takk for at du leste klimaveilederen vår. Vi håper den har gitt deg inspirasjon til å komme i gang – eller til å fortsette arbeidet med å være en klimaklok medarbeider.
Veilederen er utarbeidet av klimateamet i Strategiog budsjettenheten i Bærum kommune.
Vårt ønske er å gi våre kolleger et lett anvendelig verktøy for å konkretisere overordnede klimamål til arbeidshverdagen.
Tanken er også at veilederen kan tas opp i enhets-/ avdelingsmøter hvor man ønsker å sette klima på dagsordenen. Vi er alle på en grønn reise, og ingen vet alle svarene. Vi må jobbe sammen for å skape et mer klimavennlig og bærekraftig Bærum.
Innspill, spørsmål og kommentarer kan gjerne sendes til klimateamet via klimaklok@baerum.kommune.no
Innspill, spørsmål og kommentarer kan gjerne sendes til klimateamet via klimaklok@baerum.kommune.no