Kommunikasjon #5 2016

NY FORSKNING MEDIEOVERVÅKING SIDE 24

NR. 5.2016 UTGITT AV NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

KOMMUNIKASJON Sitatet | Janne Log: – Kunnskapsmedarbeidere forventer at informasjons­ flyten på arbeidsplassene ligner mer på den vi har utenfor jobb.

Kronikk, side 22

TIPS:

Bli en etter­ traktet kilde

GUIDEN:

Bruk årsrapporten bedre

MIN ERFARING:

Kommunika­sjons­ sjef i Oljefondet

KOMMUNIKASJON I NORDEN De norske Nokas-vekterne har kollegaer i både Danmark og Sverige. Stadig flere virksomheter opererer i flere nordiske land og må tilpasse kommunikasjonen deretter.

Les om erfaringene til Nokas, Danske Bank og Ahead Group.

TE M A , S I D E 6

Innhold

06 12

FOTO: NORGES BANK

FOTO: SIV DOLMEN

nummer 5 – 2016

06

TEMA: Kommunikasjon i Norden

12

Min erfaring: Thomas Sevang

16

Guiden: Få mer ut av årsrapporten

18

Innsyn: Reddet seg unna togkaos

20

Aktuelt: Journalistenes favoritter

22

Kronikk: Janne Log, Evry

24

Ny forskning: Medie­overvåking

25

Nye bøker: Nye perspektiver på PR

26

Min arbeidsdag: Kristin Goa

29

Medlemssider

kommunikasjon # 5 . 2 0 1 6 Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening

Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesse­ organisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 medlemmer i offentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterut­ danning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

02 Kommunikasjon # 5 —2 016

Besøksadresse: Kongens gate 31, 0153 Oslo Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 23 31 59 00 E-post: post@kommunikasjon.no Daglig leder: Therese Manus Redaktør: Mari Mellum, mari@kommunikasjon.no

Hvordan kommunisere best mulig internt og eksternt, på tvers i Norden?

Oljefondets kommunika­ sjons­sjef om begrenset åpenhet.

Tips til hvordan arbeidet med årsrapporten utnyttes best mulig.

Kommunikasjon, kunde­ service og markedsavdeling i tett samarbeid.

Hva avgjør hvem journalist­ ene spør? Ny undersøkelse.

Betydningen av sosial intern­ kommunikasjon.

Enda viktigere enn å formidle sitt eget budskap.

– Ikke så nytt som tittelen hevder.

Kommunikasjonssjef, Meteorologisk institutt

Åpenhetsprisen, målemøte og svensk forskning

Journalister i denne utgaven: Margrethe Zacho Haarde, Anna Karolin Langhammer, Jakob Berg, Malin Sundby Revaa, Miao Ling Fu, Ida Mellbye, Susanne Dalvik.

Bidragsytere: Janne Log, Øyvind Ihlen, Øystein Dahlen Pedersen Redaksjonen avsluttet: 4. oktober 2016 Produsert av: Norsk kommunikasjonsforening Adresseendringer: post@kommunikasjon.no

Leder Mari Mellum

TIPS OSS! tips@kommunikasjon.no

Med Norden som hjemme­ marked Landene i Norden er sentrale handelspartnere for hverandre, stadig flere virksomheter opererer i flere av de nordiske landene, og folk forflytter seg hyppigere over grensene. Hva gjør det med kommunikasjonshverdagen når det ikke bare er ett land, men Norden eller Skandinavia som utgjør hjemmemarkedet?

FOTO: ANTON SOGGIU

18 22

FOTO: ISTOCK

SPRÅKET HAR SINE FALLGRUVER, KULTURELLE ULIKHETER LIKESÅ.

Bente Klemetsdal, Ahead Group, Aller: «Det er utfordrende å kommunisere bredt i Norden, til tross for at behovet blir større.»

Tema, side 6

Design: REDINK AS, www.redink.no Forsidefoto: Siv Dolmen Trykk: RK Grafisk Opplag: 4400 Annonser: Annonser: ¼: 7500 – ½: 9900 – 1/1: 14 800 – Bilag: Ta kontakt.

Annonseansvarlig: Annette Gustavsen, annette@kommunikasjon.no Abonnement: 6 utgaver / år: 550 kr

Hvordan må kommunikasjonen tilpasses internt og eksternt når man må forholde seg til både svensken, dansken og nordmannen – og hvordan skal man håndtere deres ulike medier?

For felles nordiske medier finnes foreløpig så å si ikke. Journalistene i de ulike landene har dessuten forskjellige ønsker for hva de vil ha av informasjon fra virksomhetene.

FØLG OSS PÅ

www.kommunikasjon.no Twitter: @komforeningen Facebook.com/Kommunikasjonsforeningen Instagram: kommunikasjonsforeningen Snapchat: komforeningen Blogg: prprat.no

Norske Nokas bygget seg gradvis opp i nabolandene, Danske Bank er kjempe hjemme og utfordrer i Norge, mens Allerkonsernet nylig samlet sine ni ulike kommunikasjonsbyråer til ett nordisk nettverk. Alle tre deler sine erfaringer i temasaken denne gang og gir råd til andre som skal i gang med kommunikasjon på tvers i Skandinavia eller Norden.

Lokal tilpasning er de alle opptatt av. Språket har sine fallgruver, kulturelle ulikheter likeså. Men både konsepter, systemer og verktøy kan med fordel samkjøres. Ikke minst kan resultatene bli bedre med flere nasjonaliteter om bord i arbeidsgruppa.

Nytten av samarbeid over landegrensene i Norden står også tydelig for Kommunikasjonsforeningen. Erfaringsutveksling med foreningens søsterorganisasjoner, Sveriges Kommunikatörer og finske ProCom, finner jevnlig sted, og for tiden diskuteres mulige nye samarbeidsprosjekter som vil komme foreningene og alle medlemmene til nytte.

God lesning!

MARI MELLUM, redaktør Kommunikasjon 03

Overblikk

TRUMP VS. CLINTON — I SOSIALE MEDIER — Facebook:

VALGKAMPEN I SOSIALE MEDIER

SCANBOT Scan dokumenter 10,9 mill.

04 Kommunikasjon # 5 —2 0 16

6,5 mill.

Twitter:

11,6 mill.

Til scanning av dokum­ enter. Man scanner og legger inn tekst. Man kan også legge inn en fast struktur (min er dato + formål + kunde, da jeg bruker den til regnskap så å si daglig). Super­ enkelt og integrert med Dropbox, sånn at utlegg og regnskapsting kan sendes direkte til regn­ skapsfører.

8,9 mill.

TRILLER Rediger video Instagram:

FOTO: ISTOCK

Instagram har passert 500 000 an­ nonsører. Antallet er mer enn doblet det siste halve året, ifølge nyhetsbrevet Helt Digital. I juni kunne bedrifter konverte­ re fra vanlig profil til bedriftsprofil, og til nå har mer enn 1,5 millioner bedrif­ ter benyttet seg av denne muligheten.

FOTO: ISTOCK

500 000

INGVILD MOEN gründer og foredragsholder

Politikerne både i USA og Skandinavia bruker sosiale medier til å skaffe seg mediedekning, oppmerksomhet og velgere og til å bygge et bedre image.

Donald Trump har hele 11,6 millioner følgere på Twitter. Med det er den amerikanske presidentkandidaten større enn motkandidat Hillary Clinton, med sine 8,9 millioner følgere. Også på Facebook og Instagram leder Trump over Clinton når det gjelder antall følgere.

– For Donald Trump har Twitter vært en veldig viktig kanal. Han har brukt både det og Facebook veldig aktivt. Mange ganger har han tvitret kontroversielle utsagn og påstander og fått mye medieomtale på grunn av det, sier Bente Kalsnes, forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon, til nettsidene til Universitetet i Oslo.

Kalsnes er en av forskerne som deltar i forskningsprosjektet Sosiale medier og valgkamp. De har studert både tidligere valgkamper i USA, Norge, Sverige og Australia.

– I forskningen har vi sett at politiske aktører i alle de fire landene bruker sosiale medier bevisst for å kunne påvirke dagsordenen, drive markedsføring, mobilisere velgere og bygge image. Vi ser dette i Norge og Sverige også – og kanskje enda mer i Australia, sier Kalsnes til universitetets nettside.

MINE JOBB-APP-TIPS:

2,5 mill.

2,3 mill.

Antall følgere Donald Trump og Hillary Clinton har.

Tall innhentet 30. september 2016.

3 MILLIARDER

Med mer enn tre milliarder bruk­ ere på verdensbasis er meldings­ tjenester en av de raskest voksende nettaktivitetene og har gått forbi sosiale medier. Google lanserte i september meldingstjenesten med kunstig intelligens – Allo (bildet).

De fleste har nå hørt om musical.ly. En app som hjelper deg å klippe videoer (f.eks. musikk­ videoer), er Triller.

Utrolig fascinerende hvor lett det er blitt å lage relativt proffe videoer på 1–2–3, og dette er et godt eksempel.

MIMO Lær koding Lær koding på farten. Å forstå logikken i koding tror jeg vil være viktig for de fleste yrker fremover, selv dem som ikke skal utføre selve kodingen. Der kommer Mimo inn. Man logger inn og bestemmer seg for et kurs, og så lærer appen deg de grunnleggende prinsippene. Det er laget for nybegynnere.

Hva jobber du med akkurat nå?

ILLUSTRASJONSFOTO: WOW FILM AS

GULL H. PEDERSEN kommunikasjonsrådgiver, Fauske kommune

UNDERSØKER KOMMUNENES OMDØMMESATSING Det har lenge vært populært for kommuner å jobbe med omdømmet sitt. Nå er det forsket på hvordan det har gått.

– Omdømmearbeidet er noe kommuner har lyst til å gå i gang med, ulikt mye annet kommunene må gjøre. Alle kan mene noe om kommunenes eller regionens omdømme, og derfor skaper slike satsinger ofte lokalt engasjement.

Det sier Hilde Bjørnå, professor i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, ifølge Norges forskningsråd. Bjørnå har ledet et forskningsprosjekt som har undersøkt effekten av arbeidet med kommuners omdømme.

Martin Sollund Krane tar doktor­ graden sin som en del av dette prosjektet og er kritisk til effekten omdømmearbeidet har på lokal­ demokratiet. I en kronikk i Kommunal Rapport minner han om at merkevarebygging handler om å styre oppfatninger, og at omdøm-

77 %

mebygging er hentet fra det private næringsliv, mens kommunene har helt andre oppgaver.

– I et lokaldemokrati er velgerne og de folkevalgte avhengige av en kommuneadministrasjon som i alle saker etter beste evne informerer og kommuniserer så oppriktig og balansert som mulig, påpeker han.

Bjørnå og kollegaene har sett at omdømmebyggingen kan handle om mye forskjellig, og at den har satt preg på alt fra kommune­planer til stedsutvikling og kommunikasjonsstrategier. Der store kommuner gjerne vil profilere seg som service­kommuner overfor innbyggere, er de små kommunene mer opptatt av å lokke til seg næringsliv og nye innbyggere, skriver Norges forskningsråd på forskning.no.

Nesten 77 prosent av alle interaksjoner på Facebook er likerklikk. Facebook lanserte tidligere i år «reactions», så brukerne kan reagere på innlegg med både hjerte og ulike smilefjes. Men foreløpig står disse bare for 6 prosent av de totale reaksjon­ene, ifølge adweek.com.

En del av arbeidstiden min går til råd­ givning, men mye handler om formid­ ling og kontakt med media. Den digitale verdenen banker hardt på døra, så det er bare å henge med. Vi har nettopp fått ny hjemmeside og nytt intranett, dermed blir det mye opplæring. Chat for innbyg­ gerne skal på plass, og vi håper også å kunne sende direkte fra politiske møter snart. I løpet av kort tid må jeg også lande kommunikasjonsstrategien.

SYNNØVE TANGEN STUB kommunikasjonsrådgiver, Konkurransetilsynet

Akkurat nå jobber jeg med to presen­ tasjoner som jeg skal holde for andre kommunikasjonsrådgivere. Den ene handler om kommunikasjonsmessige muligheter og utfordringer i forbindelse med vår flytting til nye lokaler i som­ mer. Den andre er om oppgradering av publiseringsløsning. Her har vi hatt stor nytte av kompetansedeling på tvers av organisasjoner. Det er etablert en nettverksgruppe med syv av de fremste nettredaktørene innen offentlig sektor i Bergen.

CATHRINE SNARUD ØVERBY markedskoordinator, Beias Gruppen AS

Vi har akkurat lansert et større bolig­ prosjekt på rundt 75 boenheter ved Mjøskanten i Brumunddal. Jeg har jobbet med markedsarbeid frem til salgsstart, blant annet grafisk arbeid for trykte og digitale medier, nyhetsbrev for segmenterte kundegrupper og markeds­ strategier for hvert del­prosjekt.

Fortell om ditt arbeid! tips@kommunikasjon.no Kommunikasjon 05

tema kommunikasjon i Norden

06  Kommunikasjon # 5 —20 16

SVENSKEN, DANSKEN OG NORDMANNEN Det siste tiåret har det vært en bølge av nordiske bedrifter som har etablert seg i nabolandene.

En av dem er Nokas (bildet). Hva betyr det for kommunikasjonsarbeidet? Kan man kommunisere på samme måte i Sverige og Danmark som i Norge?

TEKST: MARGRETHE ZACHO HAARDE FOTO: SIV DOLMEN

Kommunikasjon 07

tema kommunikasjon i Norden LOKAL TILPASNING: – Vi kunne ikke klart oss med én kommunikasjons­ avdeling, til tross for at lik­hetene er flere enn ulik­ hetene mellom landene, sier kommunikasjons­sjef i Nokas, Ådne Mauritzen.

–

V

ektere i Norge kan ikke bære våpen fordi loven sier det, men kanskje også fordi vi kulturelt sett synes det er en grei grense å ha, sier Ådne Mauritzen, kommunikasjonssjef i sikkerhetsselskapet Nokas. Han forklarer hva det betyr når man jobber på tvers av de skandinaviske landegrensene.

– I Sverige bærer både politi og vektere våpen. Og det er ikke noe vi kan legge oss opp i og mene noe om. Når man skal jobbe nordisk, som vi gjør, er det viktig at man respekterer kulturforskjellene og forstår dem.

Tre kommunikasjonsavdelinger. De siste årene har arbeidskraftmobiliteten mellom de nordiske landene økt kraftig, ifølge Foreningen Norden. Særlig er flyten stor mellom de tre skandinaviske landene, der kroneksemplene er svensker som reiser til Norge for å jobbe, og dansker og svensker som daglig krysser Øresund. Flere store selskaper ser fordelene med å fusjonere eller etablere seg andre steder i Norden, men hva betyr det for kommunikasjonen?

Vi har snakket med noen av aktørene som har erfaring med samarbeid og kommunikasjon over landegrensene.

En av dem er det norske sikkerhetsselskapet Nokas, med store avdelinger i både Danmark og Sverige. Ved å gjøre flere småoppkjøp i nabolandene lærte de seg gradvis hvordan både kultur og lovmessige rammevilkår påvirker kommunikasjonstilpasningen internt og eksternt.

– Det går på helt små ting som hvordan man 08 Kommunikasjon # 5 —2 016

kommuniserer med kollegaer på tvers av landegrenser, til at vi er ekstremt nøye med oversettelser av pressemateriale, sier Mauritzen.

Ord og uttrykk vi tror at vi forstår, både på svensk og dansk kan ha en litt annen betydning enn vi tror.

– Lokal tilpasning med lokale ansatte i hvert enkelt land er helt avgjørende. Vi kunne ikke klart oss med én kommunikasjonsavdeling i Norge, til tross for at likhetene mellom landene er flere enn ulikhetene. Ønsker nordiske medier. Fordi det ikke finnes noen felles nordisk offentlighet, i form av felles medier, kan kommunikatører møte utfordringer med å kommunisere på tvers av landegrensene. Dette er Foreningen Norden opptatt av. At det amerikanske mediaselskapet Huffington Post har planer om en nordisk utgave, ser generalsekretær Espen Stedje som svært interessant. Han og foreningen har jobbet med en rapport som er klar denne høsten, der de skriver om mulighetene for at Norden selv skaper denne felles offentligheten.

– Det har vært en bølge de siste 10–15 år der nordiske bedrifter har fusjonert. I tillegg møter vi felles nordiske utfordringer som flyktning­ krisen. Behovet for en plattform å snakke sammen på øker. Det kunne vært en felles tvkanal, nettmedier eller felles streaming­sider, sier Stedje.

– Flere og flere blir klar over at Norden ses som ett marked utenfra, og at næringslivet har alt å tjene på å tenke sammen og møtes.

ØNSKER FELLES MEDIER: Uten felles medier er det vanskeligere å kommunisere på tvers i Norden. Behovet øker for en felles plattform å snakke sammen på, mener Foreningen Nordens generalsekretær Espen Stedje.

TRE NASJONER: Vekterne Anette Hjelle og Hussain Hochang er to av 4900 Nokasansatte i Norge. I tillegg har selskapet rundt 2500 ansatte i Sverige og 500 i Danmark.

Kommunikasjon 09

tema kommunikasjon i Norden

Ser behov over landegrenser. Det har Aller Media tatt innover seg. Mediekonsernet samlet nylig de ni PR- og kommunikasjonsbyråene de eier i de nordiske landene, under én paraply.

Med en omsetning på 700 millioner kroner blir Ahead Group et av Nordens største byrånettverk. Bente Klemetsdal har ansvaret for å samordne byråene. Hun forklarer at det både handler om at nordiske kunder har fått sterkere behov for å se effekt av kommunikasjon over landegrensene, og at tekniske utfordringer og behov gjør det praktisk å samarbeide tett.

– Behov for utvikling av data-, analyse- og segmenteringsverktøy gjør at vi kan utvikle modeller som kan brukes i hele Norden, i stedet for at alle sitter i hvert sitt land og utvikler sin egen

– Noe av det vi snakker mest om mellom kommunikasjonsavdelingene, er forholdet til presse.

Det er annerledes å kommunisere med pressen i Danmark og i Norge.

Arnesen viser til undersøkelser foretatt av analyseselskapet Aalund om hvordan nordiske kommunikasjonsfolk oppfatter pressen i sine land.

– Undersøkelsen tyder på at norske journalister generelt er mer skeptiske eller kritiske enn danske og svenske journalister, og det kan kanskje stemme. Ta en så elementær ting som pressemeldinger. I Danmark skriver vi dem med langt mer informasjon enn i Norge. Det handler om ren markedstilpasning; det er sånn mediene vil ha det i de respektive land.

SAMLER NORDISKE KREFTER: Aller har samlet ni nordiske PR- og kommunikasjons­byråer i Ahead Group, som blir et av de største byrånettverkene i Norden. Her vice president Bente Klemetsdal.

Nordiske kunder har fått sterkere behov for å se effekt av kommunikasjon over landegrensene.

Bente Klemetsdal, Ahead Group

Lang og kort pressemelding. – Det handler ikke bare om kultur, men om at rollen vi har i de ulike nordiske land som selskap, er ulik, sier Stian Arnesen, kommunikasjonsansvarlig for Danske Bank i Norge.

Det er stor forskjell på å være i utfordrerposisjon i Norge og Sverige og å være størst, som Danske Bank er i hjemmemarkedet. Denne forskjellen vil være aktuell for de fleste nordiske selskaper som åpner kommunikasjonsavdelinger i nabolandene.

010 Kommunikasjon # 5 —20 16

– Er det også forskjeller på internkommuni­ kasjon?

– Ja, det er det, men jo bedre du blir kjent med dine nordiske kollegaer, jo enklere er det å være seg selv, smiler Arnesen.

Han tror likevel han bruker færre smilefjes i en e-post til en dansk kollega enn til en norsk.

– De er litt mer formelle i Danmark, på godt og vondt.

Også mindre aktører ønsker skandinavisk Også for de mindre kommunikasjonsaktør­ ene kan det være fordeler å hente på nordisk eller skandinavisk samarbeid. Det er Ulf-­Arvid Mejlænder et eksempel på. Han har gjennom byrået Mejlænder AS drevet for seg selv i 13 år.

I fjor etablerte han alliansen Northern PR Network i samarbeid med to mindre byråer i Sverige og Danmark.

– Hver for oss hadde vi kunder som opererte i flere land, og vi så at disse ville ha mye å vinne på en skandinavisk forankring av sitt arbeid med kommunikasjon. Det som funker i Norge, vil ofte også være relevant for søsterbedrifter i Sverige og Danmark.

Samarbeidet åpner også for å selge seg inn for nye kunder som et byrå med nordisk kompetanse.

NORSK PRESSE MER KRITISK: Norske journalister generelt er mer skeptiske – eller kritiske – enn danske og svenske journalister, mener Stian Arnesen, kommunikasjonsansvarlig for Danske Bank i Norge.

FOTO: MARI SVENNINGSEN

versjon. Samtidig må vi jobbe helt lokalt sånn at kommunikasjonen er tilpasset sluttbruker.

Ahead Group har virksomhet i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Klemetsdal tror ikke nødvendigvis landene blir likere selv om kommunikasjonen over landegrensene øker.

– Mye tyder på at det blir flere subkulturer, sier hun og peker på at medieutviklingen på mange måter oppfordrer til at vi stadig ser verden på flere ulike måter.

– Din og min Facebook-feed ser antakelig svært forskjellig ut fordi vi har ulik kontaktflate.

Du får andre nyheter enn det jeg gjør. Det gjør det utfordrende å kommunisere bredt, til tross for at behovet blir større.

LAGET NETTVERK: Også mindre kunder har behov for kommunikasjon på tvers i Skandinavia, erfarer Ulf-Arvid Mejlænder.

4

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I NORDEN

01

Noe av det vi snakker mest om, er forholdet til pressen.

Stian Arnesen, Danske Bank

– Landene er ganske like både i språk og forbrukeratferd, men det er sterke kulturelle forskjeller som krever lokal kompetanse, mener Mejlænder.

Nordisk bølge på vei. Styreleder i Foreningen Norden, Rune Mørck Wergeland, har jobbet med kommunikasjon internasjonalt og panskandinavisk nesten hele sin karriere. Først som administrerende direktør og Norden-sjef i Burson-Marsteller, nå som partner i WergelandApenes. Han opplever stor avstand mellom landene, særlig språklig, men ser at aktører i kommunikasjonsbransjen som greier å kommunisere nordisk, har fordeler.

– Selv har jeg praktisert svorsk i mange år og har metrokort både i København og Stockholm.

Skal man dra fordeler av hverandre og et nordisk samarbeid, skal man sette seg inn i kulturen.

Da blir man husket og invitert inn, råder han.

Hva har man å tjene på nordisk samarbeid?

– Man har alt å tjene på det. De nordiske landene er hverandres desidert største handelspartnere. Det er uro i verden, og det kan være godt å stå sterkere sammen. Jeg mener bestemt det er en positiv nordisk bølge på vei inn med økt nysgjerrighet på hverandre.

Vær klar over språk­ lige ulikheter. Du bør ha lokale kommunika­ sjonskrefter som kan korrigere nyanser i språ­ ket. Vi deler en god del ord og uttrykk som ikke har identisk betydning.

02

Kjenn til debattene i de andre landene. Hva diskuterer de, hvem mener hva, og hvordan ligner det på hva vi er opptatt av i Norge?

Bortsett fra det nystar­ tede nettmediet Nor­ den.xyz er det få platt­ former for en felles nor­ disk offentlighet. Det er få dansker og svensker som blander seg i vår debatt, og omvendt.

03

Vær klar over kultu­ relle ulikheter. Vet du hvordan de kler seg i ulike formelle sammen­ henger, hva de pleier å spise og drikke? Inter­ esse for hverandres kul­ tur kan være avgjøren­ de for å bli ønsket som samarbeidspartner.

04

Ta ett steg av gangen.

Kanskje kan du lære av Nokas som gikk sakte inn i de andre nordiske land med gradvise opp­ kjøp som fungerte som «kikkeposter».

FORSKJELLENE: Det er ulikt hvordan man oppfatter autoriteter, hvor formell man er, og hvor enige man behøver være før en beslutning tas, sier Dennis Nørmark, antropolog, forfatter og partner i Living Institute.

– Bedre løsninger med blandede team Med både svensker, dansker og nord­ menn i teamet vil man prestere bedre.

Det mener den danske antropologen Dennis Nørmark, som jobber med å hjelpe skandinavisk næringsliv til å forstå hverandre bedre.

– Fordi landene har ulike måter å analysere, diskutere og løse utfordringer på, vil samarbeid gi en bredere og mer sofistikert løsning totalt sett. Det er opplagt en fordel å se Norden som ett marked. Med både svensker, dansker og nordmenn om bord på teamet vil man kunne nå mye lenger.

Det er likevel viktig at man aksepterer at det er kulturelle forskjeller, mener Nørmark.

– Så lenge vi har tre ulike språk og tre forskjellige administrasjoner, blir forskjellene i hvert fall ikke mindre, mener han.

Han trekker frem ulikhet i synet på autoriteter, hvor formell man er i ulike situasjoner, og hvor enige man behøver å være før en beslutning tas. Humor og hva man spøker med, er også et sensitivt område.

– Et dansk reklamebyrå laget reklamefilm for en norsk dagligvareaktør. Det gikk ikke så bra.

Filmen viste en mann med fulle handleposer som oppførte seg truende mot en gjeng unger som blokkerte veien. Nordmennene syntes det var uhørt å oppfordre til vold mot barn – mens danskene syntes det var «vildt sjovt» at mannen ble forbanna.

Kommunikasjon 011

Min erfaring Thomas Sevang

Informasjonsvokteren i Oljefondet Oljefondet eier 1,3 prosent av verdens børsnoterte selskaper. Da må kommunikasjonssjef Thomas Sevang passe på å ikke si noe som kan skade avkastningen.

Det meste annet vil han derimot være åpen om.

TEKST OG FOTO: JAKOB BERG

A

lle i Norge har nå cirka 1,4 millioner kroner stående i Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland som det egentlig heter. Og en stund var det viktig at vi alle omtalte det som nettopp dette: Statens pensjonsfond utland.

Men nå er det tilbake til det som alle uansett kalte det hele tiden – Oljefondet: et fond bygget opp av Norges helt eventyrlige inntekter fra oljevirksomheten, et fond som skal komme ikke bare vår generasjon, men også våre barn og barnebarn til nytte.

Penger og informasjon voktes. Oljefondet forvaltes av Norges Bank Investment Management, som har en informasjonsavdeling på fem personer. Denne ledes av kommunikasjonssjef Thomas Sevang, som har syv år bak seg i PRbyrået JKL Woldsdal og fem år som informasjonssjef i Nordea Bank Norge.

Sevang tar imot Kommunikasjons journalist etter at denne har blitt behørig registrert hos Securitas-folkene i resepsjonen, der man blir bedt om å legitimere seg og så utstyrt med et adgangstegn der det står «skal følges». For å komme inn i selve kontorlokalene må man deretter gjennom blankpolerte sluser av messing, stål og glass med plass til én person i hver.

I motsetning til de fleste banker ellers er nemlig Norges Bank i Kvadraturen i Oslo fortsatt full av fysiske penger, og disse bevoktes godt. Slik er det også med informasjon om hva 012 Kommunikasjon # 5 —20 16

Oljefondet kommer til å gjøre i enkeltmarkeder eller med enkeltselskaper.

– Hvis vi snakket om fremtidige investeringer eller salg, ville dette kunne virke markeds­ drivende. Vi er dessuten en del av en sentralbank og snakker derfor ikke om andre lands pengepolitikk, presiserer Thomas Sevang.

De unngår også snakk om ting som kan settes i en utenrikspolitisk sammenheng.

– Det kan være utfordrende. Siden vi eier såpass mange av verdens aksjer, påvirker nesten alle hendelser oss, og det kan være interessant å høre hva vi mener om ting som kan påvirke investeringene – for eksempel Brexit eller Russlands invasjon av Krim. Men det vil vi altså ikke uttale oss om.

Informasjonsoverflod. Det Oljefondet derimot gjerne viser frem, er hvilke investeringer de har gjort: alle aksjer fondet eier, all korrespondanse, alle stemmer de har avgitt i møter i selskapene fondet eier, og alle offentlige rapporter de utarbeider. Dette er en enorm mengde informasjon, som i stor grad gjøres tilgjengelig på fondets nettsider.

– Vår aller viktigste målgruppe er det norske folk. Vi må jobbe hardt for at de skal ha mest mulig kunnskap om hvordan våre felles spare­ penger blir forvaltet. Og i bunn skal vi være så åpne ved alle aspekter av vår forvaltning at man skal finne nok informasjon til å kunne kontrollere hva vi gjør, sier Sevang.

THOMAS SEVANG CURRICULUM VITAE UTDANNING: 2012–2013: AFF for yngre ledere, Solstrand 1999: utveksling ved Bocconi universitet, Milano 1995–1999: siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, Bergen YRKESERFARING: 2013–nå: kommunikasjonssjef i Norges Bank Investment Managment 2008–2013: informasjonssjef i Nordea Bank Norge 2007–2008: kommunikasjons­ rådgiver i Nordea 2000–2007: kommunikasjons­ rådgiver i JKL Woldsdal

OMFATTENDE: – Siden vi eier såpass mange av verdens aksjer, påvirker nesten alle hendelser oss, sier Thomas Sevang i Oljefondet. Men kommentere hendelsene kan han ikke.

DETTE INSPIRERER MEG MINE INSPIRASJONSKILDER:

En god løpetur i marka eller en fjelltur er viktig for å samle og klarne tankene.

VIKTIGSTE VERKTØY I JOBBEN:

Det er rett og slett e-post.

Kommunikasjonssjefen innrømmer at det – Mest utenlandsk, faktisk. Blant annet Finaner krevende å skulle kommunisere om Olje- cial Times og de internasjonale nyhetsbyråene fondet fordi de må trenge gjennom sin egen følger oss nøye, forteller Sevang, som sier han informasjonsoverflod. Han er opptatt av å få forsøker å fungere som journalistenes ombudsfrem viktige detaljer og benytte seg av all fag- person – altså en døråpner og ikke en portvakt. kunnskapen de sitter inne med. Derfor publis­ Kommunikasjonssjefen har flere ganger det eres diskusjonsnotater, forvalterperspektiver siste året vært nødt til å forklare seg i media om og posisjons­notater på netthvorfor Oljefondet har eiersidene for å formidle hvorandeler i selskaper registrert dan de tenker om aktuelle i skatteparadiser, selskaper temaer. som driver kritiserte flykt– Vi opplever kanskje det ningleirer, spill­selskaper elsamme problemet som dem ler andre selskaper der varselsom jobber med formidling lampene for «uetisk» ringer.

Thomas Sevang – Når jeg må ut og forklare av forskning: Hvordan få frem alle viktige detaljer på hvorfor Oljefondet har eieren måte som også gir men­ andeler i omtalte selskaper, er ing i en kort overskrift i en avis? det viktig å formidle både generell bakgrunns– Og hvordan vet dere om det norske folk fak­ informasjon og hvilket mandat Oljefondet har. tisk får med seg informasjonen om Oljefondet?

I saker om eksklusjon av selskaper er det viktig Måler dere dette? å forklare rolledelingen mellom det uavhengige – Vi måler mediedekningen, svarer kommu- etikkrådet og oss som forvalter. Etikkrådet vurd­ nikasjonssjefen. erer om fondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene til Forklarer og avklarer. Sevang og hans kolle- Oljefondet, kommenterer Sevang. gaer i kommunikasjonsavdelingen har ansvar Hvordan han selv eller avdelingen opplever for at internett- og intranettsidene er opp­datert mediedekningen av slike saker, vil han ikke si og funksjonelle – også for brukere som ikke er noe om – ei heller hvilke av sakene han har måttet økonomer. De lager presentasjoner som kolle- håndtere i sin karriere, som har vært vanskeligst. gaer holder i inn- og utland, og ikke minst må – Min jobb er å tilgjengeliggjøre informasjon de håndtere mange henvendelser fra presse i og bidra til at alle får tak i den informasjonen inn- og utland. de trenger, sier Sevang.

VÅR VIKTIGSTE MÅLGRUPPE ER DET NORSKE FOLK.

MITT FORBILDE:

Nysgjerrige og løsnings­ orienterte folk.

MIN DRØMMEOPPGAVE:

En jobb med mening. Det er veldig inspirerende å jobbe for at våre barn og barnebarn og kanskje deres barnebarn skal nyte like godt av oljeformuen som vår generasjon. Så jobben i Oljefondet er en drømmeoppgave.

MIN ALLER FØRSTE JOBB: Sommerjobb som pleie­ assistent på Røde Korshjemmet i Oslo. Det var noen lærerike og formative uker i mitt liv. Det har gitt meg dyp respekt for arbeidet som gjøres, og menneskene som jobber i helsevesenet.

Kommunikasjon 013

guide årsrapport

Få maksimalt ut av årsrapporten De fleste kan få mer ut av både arbeidet med og bruken av års­rapporten, mener Onar Aanestad, kommunikasjonsdirektør i Difi.

TEKST: MARI MELLUM ILLUSTRASJON: ISTOCK

E

n årsrapport er ikke bare en årsrapport, bemerker Onar Aanestad, som har mange år bak seg som konsulent, rådgiver og kurs­ holder knyttet til årsrapporter. Han utdyper: – Prosessen med å lage årsrapporten er en unik mulighet til å finne ut om målene er oppnådd, avdekke utfordringer og sjekke om virksomheten er godt nok rigget. Prosessen kan dessuten skape et verdifullt samarbeid på tvers i organisasjonen.

Definer mål og målgruppe. Først må formålet med årsrapporten defineres. Skal den skape trygghet hos eierne?

Bygge stolthet hos de ansatte? Posisjonere virksomheten foran neste valg? Det bør gi føringer for strategi, virkemidler, innhold og bruk.

Aanestad oppfordrer til tøffe prioriteringer, også når det gjelder målgruppe.

– Skill ut den eller de to viktigste målgruppene, event­ uelt sekundærmålgrupper, og definer hva du vil oppnå hos hver gruppe. Klart definerte mål og målgrupper gjør det mulig å evaluere om årsrapporten ble en suksess.

Dårlige digitalrapporter. Kanalvalg er et annet sentralt spørsmål. Print, nettløsning, pdf, app – eller alt? Aanestad mener ingen norske virksomheter har lykkes helt med å lage en digital rapport som overgår papirrapporten når kost-nytte, kvalitet og brukervennlighet vurderes.

– Papirrapportens død er betydelig overdrevet. Sam­tidig ser jeg et stort potensial for å effektivisere og forbedre rapporteringen ved å digitalisere. I dag lager for eksempel kommunene 428 ulike årsrapporter. En felles digital mal med integrert veiledning i god praksis ville effektivisert rapporteringen og forbedret styringen betyd­elig. Staten har fått nye krav og anbefalinger og har en felles mal, men departementene etterspør ikke digitale rapporter. Den samme trenden ser vi i privat sektor, også internasjonalt.

Det håper jeg endrer seg, sier han.

014 Kommunikasjon # 5 —2 0 16

Fakta

ÅRSRAPPORTEN En god årsrapport skal gi … … et dekkende bilde av virksom­ hetens resultater

STRATEGISK: Års­rapporten er et styrings­verktøy som mange kan bruke mer strategisk enn de gjør, mener Onar Aanestad, kommunikasjons­ direktør i Difi.

… status for virksomhetens evne til å nå mål på kort og lang sikt

… grunnlag for å vurdere måloppnåelse og ressursbruk … grunnlag for å kunne sam­ menligne over år – også på tvers av virksomheter

FÅ INSPIRASJON Farmandsprisen Farmandprisen.no/ farmandprisvinnere-2015 Integrated reporting Integratedreporting.org

26 26 % av Kommunikasjonsforeningens medlemmer har årsrapporten som en av sine arbeidsoppgaver.

(Kilde: Medlemsundersøkelsen 2016)

Lag en bedre årsrapport – i syv steg Mulighetene er mange for å hente mer ut av arbeidet med årsrapporten.

Onar Aanestad gir tips for alle trinn på veien.

01 PLANLEGG I TIDE

Start tidlig! Jobben starter året før, med budsjett og ressursplanlegging.

Etabler en prosjektgruppe med en primus motor – en redaktør. Uttrykk tydelig hva hver skal bidra med, og hvor mye arbeid som kreves.

Finn ut om det trengs ekstern hjelp, og finn i tilfelle rett tilbyder og inngå avtale.

02 START MED ANALYSE OG STRATEGI

Svar på hva som er formålet, prioriterte målgrupper, suksesskriterier, og hva som skal være etterlatt inntrykk – og hvilke grep vi må ta i årsrapporten for å lykkes.

Skriv alt i et beslutningsgrunnlag, be toppledelsen om å godkjenne formelt.

Kontroller at du har med deg dem som må til for å svare på disse spørsmålene og sikre gode analyser.

03 SKAP FORANKRING OG ENGASJEMENT

Skap forståelse og interesse: Gjør årsrapporten til tema for en faglunsj, et utvidet ledermøte eller lignende.

Gjør årsrapporten viktig: Arranger en

workshop der toppledelsen og andre ressurspersoner er med for å besvare spørsmålene i punkt 2.

Gi administrerende direktør hovedrollen – det gir årsrapporten nødvendig strategisk tyngde.

04 FINN IDÉ OG KONSEPT

Finn en rød tråd, en kommunikasjons­ idé, som alt innhold kan bygges rundt, og som kan bidra til å realisere målsettingene.

Det du utvikler, bør kunne brukes flere steder – for eksempel i presentasjoner og på nett.

Byråene er gode på idé og konsept – bruk dem.

05 PRODUSER INNHOLDET

Lag en redaksjonsplan som beskriver hver side med klare føringer for tekstlengde og illustrasjoner.

Lag en detaljert skrivemal for dem som skal bidra, og gjerne en visuell disposisjon for hele årsrapporten så de ser helheten.

Lag gode tekstutkast for de viktigste personene.

Ha gode rutiner for versjonskontroll og godkjenning av innhold.

Legg inn tid til minst to korrekturrunder.

06 PLANLEGG BRUKEN

Du er ikke i mål når rapporten er levert!

Lag en bruksplan som viser hva hvem skal gjøre for å bruke årsrapporten og innholdet i den.

PR-plan: Er noe av innholdet nytt eller oppsiktsvekkende?

Lanser årsrapporten internt – den kan skape stolthet og gi ansatte bedre forståelse av virksomheten.

Gjør tidlig klar adresselister.

07 EVALUER PRODUKT OG PROSESS

Evaluer både prosessen og resultatet med ledelsen, bidragsyterne, ekstern samarbeidspartner og målgruppene eller brukerne.

Intervjuer, samtaler, questback og analyse av nett-trafikk er enkle og nyttige metoder.

Skriv ned læringspunktene, og hent dem frem neste år.

Kommunikasjon 015

Innsyn Case: NSB

Samordnet kommunikasjon bremset togkaoset Aldri før har så mange NSB-kunder blitt berørt på én gang som i den planlagte togstansen i sommer. – Vi måtte endre på holdninger og på kommunikasjonen vår og få de reisende til å endre reisemønster, sier Gina Scholz i NSB. Tett samarbeid mellom avdelingene for kommunikasjon, marked og CRM var avgjørende.

TEKST: ANNA K. LANGHAMMER FOTO: ANTON SOGGIU, NSB

tider av døgnet eller rett og slett ta noen feriedager, for at logistikken skulle gå opp. Det var vondt for oss som transporttilbyder å måtte gå ut med det budskapet, medgir Scholz.

Trafikk på tvers. Den store utfordringen krevde et storstilt samarbeid mellom Jern­ bane­verket som arbeidet på linjene, NSB som hadde ansvar for de reisende, Ruter som la til rette for bruk av T-bane og buss, Vegvesenet som ble berørt av økt trafikk, og politiet som regulerte trafikken rundt Oslo S. For å sikre flyt i trafikken i Oslo sentrum ble det laget nye buss­oppstillingsplasser og ruter for bussene, slik at det ikke ble trafikkaos.

– Det var en kjempelogistikkjobb, og NSB prøvde å spre de reisende på forskjellige holdeplasser.

Sintef bisto med en simulering av busstrafikken i og rundt Oslo slik at vi skulle være forberedt, sier Scholz.

Hovedansvaret lå hos NSB og Jernbaneverket, og det ble tidlig satt i gang dialog med de andre aktørene. På denne måten visste alle fagmiljøene hva som var deres rolle, og hvordan situasjonen skulle håndteres.

DET VAR VONDT Å MÅTTE GÅ UT MED DET BUDSKAPET.

016 Kommunikasjon # 5 —20 16

FOTO: DANIEL EKBLADH

S

ommeren 2016 utførte Jernbaneverket flere arbeider på jernbanenettet i Oslo.

I august toppet det seg: Fire strekninger østover fra Oslo S måtte stenges i en hel uke. Alle avgangene mellom Oslo S, Grefsen, Bryn, Lillestrøm og Ski, strekninger som fører svært mange personer inn og ut av Oslo hver dag, ble innstilt.

– Vi måtte planlegge for transporten av 30 000 mennesker hver ukedag inn og ut av Oslo sentrum med andre transportmidler, i tillegg til gods­ trafikken, forteller Gina Scholz, kommunikasjonsrådgiver i NSB. I tillegg til NSBs tog ble også Flytoget og Statens Järnvägar berørt.

Tilleggshindringer var dårlig kapasitet for biltrafikken i Brynstunnelen inn og ut av Oslo og i Bjørvika, masse fotball­ spillere og tilskuere til og fra Norway cup samt jobbstart for mange. Dette krevde at NSB i den travleste tiden, ettermiddagsrushet, måtte ha minst 50 busser ut fra Oslo sentrum hver time.

– Ett fullt dobbelsett kan ta tusen passasjerer, noe som tilsvarer rundt 16 busser. Selv med buss for tog, rutebuss og T-bane var vi avhengige av at noen valgte hjemmekontor, å reise på andre

NYTTIG ERFARING: I 2017 og 2018 ventes flere store arbeider på jernbane­linjene rundt Oslo S. – Da vil vi nok starte enda tidligere og ha et lengre løp på den offensive kommunikasjons­ delen, sier Gina Scholz, kommunikasjons­rådgiver i NSB.

Kommunikasjon 017

Innsyn Case: NSB

NSBs 5 LÆRDOMMER Tett samarbeid. Situasjonen krevde også godt internt samarbeid i NSB. Kommunikasjons-, markeds- og CRM-miljøet var tett integrert og jobbet sammen om budskap og virkemidler i all kommunikasjon, både en til en, i sosiale medier, i app-kampanjer og i PR-arbeid.

– Vi jobbet i tverrfaglige team, sammen med dem som planla hvordan folk skulle reise, for å tilpasse kommunikasjon etter det, forteller Scholz.

Forankringen internt i NSB og med de eksterne samarbeidspartnerne var sikret ved at en person hadde det overordnede blikket hele tiden – Tove Flobergseter, ansvarlig for alternativ reise i NSB Øst.

– Vi hadde også interne filmer, saker på intranettet, spørsmål og svar til kundesenteret vårt og forklaringer. Lederne våre har også bidratt i det parallelle kommunikasjonsløpet med egne ansatte, sier Scholz.

Kommunikasjonsavdelingen hadde god kontakt med kundesenteret til NSB, og det ble holdt egne opplysningsmøter for kundeveiledere og andre ansatte som skulle møte de reisende.

– Jernbaneverket deltok også på disse møtene.

Våre kundesentre snakket også sammen, slik at alle satt på den samme informasjonen. Når vi i NSB gikk ut med informasjon, ga vi beskjed til Ruter og de andre involverte partene om hva vi gjorde. På den måten var alle orientert om hvilke tiltak som var i gang.

NSB koordinerte innsalget til mediene og la en plan for kommunikasjonen i egne kanaler.

Målet var å treffe flest mulig av de reisende på 018 Kommunikasjon # 5 —2 0 16

01

Ha et godt definert budskap, forankret hos dem som skal arbeide med det, samt dem som blir berørt.

02

Du må eie informasjonen og tørre å være offensiv, ærlig og gå tidlig ut.

03

Utnytt bredden i kommunikasjonsog informasjonskanalene.

04

Ha dedikerte med­ arbeidere med god kjennskap til bakgrunn og gjennomføring.

05

Sett av tilstrekkelig med ressurser.

de strekningene som var berørt. (Se ramme med kommunikasjonstiltak.)

Alt bygget på samme budskapsplattform: – Det gikk ut på å være ærlige om at det ikke var en drømmesituasjon for oss, hva som var utfordringen, og fortelle hvordan den enkelte kunne ta gode valg for seg selv, for eksempel ved å ha hjemmekontor eller reise på andre tider på døgnet. Helt kort gikk budskapet ut på at «vi lager et alternativt opplegg for deg, men beregn ekstra tid», sier Scholz.

NSB segmenterte nøye etter målgruppene: – Det var ikke nødvendig å lage kaosstemning for hele Norge, det var viktig at vi kom frem til dem som ville bli berørt.

«Forvent togkaos.» Kaosoverskriftene i medi­ ene på forhånd lot ikke vente på seg. Det gjorde imidlertid omdømmeknekken – det vil si, den kom ikke.

– Målingene våre har vist at omdømmet vårt i liten grad ble påvirket. I kommentarfeltene til mediesakene og i sosiale medier var det mange som takket for tidlig og god informasjon, forteller Scholz.

TV 2 Nyhetskanalen laget reportasje dagen før togstansen. På selve dagen fulgte de trafikken fra Oslo S gjennom flere direktesendinger, mens NRK Østlandssendingen var med fra Bryn stasjon, i morgenrushet.

– Trafikkflyten var god. Rundt 14:30 var vi klare for et mer travelt rush, men også det fløt utrolig fint. Opplegget rundt Oslo S fungerte også godt.

Fakta

TALL OG RESULTATER Hvordan kommuniserte NSB? ILLUSTRASJON: ISTOCK

Nettside: Samle­side med spørsmål og svar, informasjonsfilm og reisebeskrivel­ ser.

App: Rundt 1,7 millioner nedlastinger av NSB-appen.

Kundebrev: Til kund­ene på relevante streknin­ ger. Først generell informasjon, deretter knyttet til reisemåte. Kunde­ brev ble ko­ordinert med medie­innsalg. Åpnings­graden på kunde­brevene økte i takt med medie­ oppmerksomheten.

DE VIKTIGSTE KANALENE: Media og en-til-en-informasjon var kanalene der flest fikk med seg informasjon på for­ hånd, mens NSB-appen var viktigst i den aktuelle uken.

Vegvesenet meldte at det ikke var mer trafikk enn vanlig. Ruter meldte fin flyt på T-banene, men noe fullere busser. De var i beredskap og gjorde tilpasninger, sier Scholz, og legger til at de var mange som den ettermiddagen var slitne og lykkelige over at det hadde fungert.

– Vi hadde masse mediedekning, og det var herlig å kunne si på ettermiddagen at det hadde gått bra, og at folk hadde fått med seg informasjonen i forkant.

Mediedekning og kundebrev viktigst. Etterpå gjennomførte NSB en ny spørreundersøkelse.

Ni av ti hadde fått med seg at det var arbeid på de berørte strekningene. En av tre hadde valgt å tilpasse reisen sin. I evalueringen kunne NSB konstatere at de viktigste kanalene for å nå frem med budskapet før situasjonen var media og en-til-en-informasjon. I løpet av uken i august var det NSB-appen som var den viktigste kanalen. Da søkte folk etter akkurat hvordan de skulle reise.

– Vi er utrolig fornøyde med at vi fikk til en endring i handlingsmønsteret til folk. Appen var en viktig informasjonskanal i uke 31, men vi gjorde også mange andre tiltak. Kundeveilederne fikk flotte tilbakemeldinger, vi laget et helt nytt system for skilting og til og med tre podcaster, der sentrale personer i NSB forklarte hva som foregikk. Disse fikk ikke ekstremt mange lyttertreff, men det var nyttig for å presentere budskapet og trene lederne våre i å legge det frem og utforske nye kanaler.

Sosiale medier: Sosiale medierkampanje i tre uker.

Animasjonsfilm ble, sammen med kortfattet informa­ sjon, distribuert til viktige mottakere langs de berørte strekningene.

Podkast: Tre episoder med sentrale personer i NSB. SMS: E-post­ene ble fulgt opp på SMS.

Personlig kommunikasjon: 200 kundeveiledere ute hver dag.

Medieomtale: 147 medie­saker frem til 8. august.

Mest lokal og regio­ nal omtale, men særlig i uke 31 var det nasjonal om­ tale på TV 2 Nyhets­ kanalen og NTB med samferdsels­ ministeren fredag 27.07. på Oslo S.

Hvor mange oppfattet informa­sjonen?

18 %

85 %

92 %

7. mars: 18 % vet om arbeidene

22. mai: 85 prosent vet om arbeidene

5. august: 92 prosent vet om arbeidene

Kilde: NSB

Kommunikasjon 019

Aktuelt Medierelasjoner

Skaff publikum – bli en ettertraktet kilde Medienes publikumsjakt har ført til at flere journalister nå vurderer kildene ut fra om de bidrar med økt trafikk, viser ny studie.

TEKST: ANNA K. LANGHAMMER FOTO: SHUTTERSTOCK

Bygg publikumsappell. – Det er fortsatt viktig at kilden har tyngde, gjennom sin kompetanse og troverdighet. Men om vedkommende i tillegg bidrar til å øke spredningen av saken, er det grunn til å tro at det gir en ekstra stjerne i boka, sier Bonvik.

Personer, virksomheter og organisasjoner med en sterk tilstedeværelse i egne kanaler og sosiale medier kan bli foretrukne kilder.

020 Kommunikasjon # 5 —20 16

FOTO: ILJA HENDEL

J

ournalistenes kildevalg var temaet for studien, som Øystein Bonvik har gjennomført – en studie som viste at kildens evne til å skape oppmerksom­ het rundt saken i større grad enn før vurderes av norske journalister og medier.

Hver femte journalist og nesten hver tredje nettjournalist oppgir at evnen til å skaffe publikum, eksempelvis med trafikk fra sosiale medier, er noe de vurderer når de velger intervjuobjekter.

37 prosent av nettjournalistene svarer at redaksjonen de jobber i, er svært opptatt av at de siterte kildene bidrar til å skaffe dem et publikum.

– Dette antyder at journalistene pålegges en mer kommersiell tankegang enn tidligere, sier Bonvik.

Det er blitt mulig å isolere enkeltsakenes gjennomslagskraft i større grad, ikke bare oppslutningen om det totale medieproduktet. Gjennom medienes egne trafikkdata og verktøy får redaksjonen og journalistene sanntidsdata om publikums preferanser og hva som ligger til grunn for at et oppslag får mer oppmerksomhet. Det holder ikke lenger bare å få saken på, den må markedsføres også.

– Kildene med større publikumsappell har lettere for å nå frem i media med sine budskap. Ved å bygge opp egne kanaler som når et bredt publikum, og sponse spredningen av journalistisk innhold gjennom å «booste» innleggene på Facebook-profilen øker din attraktivitet som kilde.

Bygg egne kanaler. Dette er en trend virksomheter som jobber målrettet med kommunikasjon, bør notere seg, mener kunde- og analyse­ sjef i Retriever, Kristina Nilsen.

– Funnene samsvarer med andre trender vi har lagt merke til, og det er nok ikke så mange i kommunikasjonsbransjen som er klar over dette ennå, sier hun.

På samme måte som bedriften din måler hvor vellykket en mediekampanje er, bør den også se på hvor mye medieoppslagene ble delt.

– Store norske redaksjoner har utviklet verktøy for å følge og måle sakene og bruker disse dataene bevisst. Det bør du også gjøre, råder Nilsen.

– Det å knytte redaksjonelt innhold til dine egne kanaler vil gi gjensidig styrke. Bygg egne kanaler sterke, og profiler både sakene der bedriften din er sitert, og andre som er relevante.

Talspersonenes arbeid bør være en del av virksomhetens medieanalyse.

– Bruk det for å se hvilken effekt talspersonen har, og for å forstå hva som får gjennomslag, og hvorfor. Vi ser at de som er lengst fremme kommunikasjonsfaglig, måler talspersonenes arbeid aktivt, men at det fortsatt er få som gjør det, sier Nilsen.

NY KJENDISELITE: – Utviklin­gen baner vei for en ny type kjendiselite, mer basert på kildenes evne til å fremstå som et slags «personlig mediehus», sier Øystein Bonvik, som har undersøkt journalisters kildevalg.

MÅLES LITE: – Det er fortsatt få som måler tals­ personenes arbeid aktivt, sier Kristina Nilsen i Retriever.

TIPS: BLI EN ATTRAKTIV KILDE

KILDENE MED STØRRE PUBLIKUMS­ APPELL NÅR LETTERE FREM I MEDIA

01

Sett deg selv inn i en større sammenheng De fleste saker hand­ ler om å sette noe inn i et større perspektiv, og som kilde bør man derfor være tydelig og bevisst på hvilken rolle virksomheten de represent­erer, spiller i den aktuelle sammenhengen.

02

Del relevant innsikt Tilgjengeliggjør unik innsikt som virksom­ heten sitter på, og som kan bidra til å gjøre en sak så solid og interessant som mulig.

Fakta Fakta om studien

JOURNALISTENES KILDEVALG

29 21

37 27

(nett­journalister)

(nettmedier)

(totalt)

(totalt)

«Å skaffe trafikk inngår i vurderingen av kilder.»

«Vår redaksjon er svært opptatt av at de siterte kildene skal bidra til å skaffe oss et publikum.»

39

65

15

«Mitt utvalg av siterte kilder har endret seg de siste fem årene.»

«Mangfoldet av siterte kilder i norske medier er ikke godt nok.»

«Jeg tar ofte initiativ til at de siterte kildene mine deler oppslag i sosiale medier.»

Prosentandel av journalistene som sier seg enig i påstanden.

Utført av Øystein Bonvik som en del av en mastergrad på Handels­ høyskolen BI. Svarene er fra 152 norske journal­ister.

Datainnsamlingen ble foretatt av YouGov i februar 2016.

Definisjon, kilde: Med journalist­ iske kilder menes i denne sammen­ hengen personer som opptrer åpent og synlig i det redaksjonelle oppslaget, også kalt åpne kilder eller intervju­ objekter.

03

Tilby spiss­ formuleringer og forenklinger Gode talspersoner vet at informasjon må gjøres mest mulig forståelig, og er derfor villige til å forenkle og forklare alt som kan virke komplekst for et større publikum.

04

Ha tilgang til solid ekspertise Hvis du selv ikke er spesialisten på et område, sørg for at journal­ ister får tilgang på god og relevant fagkompetanse.

05

Hjelp journalisten å markedsføre saker Jobben er for de fleste medier i dag ikke over når saken er publisert. Det må gjøres et betydelig arbeid for at den skal nå ut til et størst mulig publikum, og her kan omtalte virksomheter aktivt benytte egne kanaler for å bidra.

06

Vær tilgjengelig Journalistisk arbeid preges gjerne av tidsknapphet, og mange foretrekker tals­ personer/kilder som er kjent for raskt å kunne stille opp til intervjuer/kommentarer.

Kilde: Øystein Bonvik

Kommunikasjon 021

kronikk internkommunikasjon

Intern­kommunika­sjonsrevolusjonen Vi opplever en nesten uendelig informasjons­tilgang utenfor jobb.

Likevel styrer fremdeles mange kommunikasjons­avdelinger informasjonen ovenfra og ned i mange store selskaper.

AV JANNE LOG FOTO: ISTOCK

D

et snakkes mye om den digitale revolusjonen. Og alle bedrifter og organisasjoner utreder nå hva den vil medføre for deres sektor og organisasjon. De åpenbare spørsmålene vi som kommunikatører bør stille oss, er: Hvor langt har Norge kommet i den digitale revolusjonen når det gjelder kommunikasjon, og hvilke konsekvenser vil kommunikasjonsrevolusjonen få?

Norge har kommet langt i den digitale kommunikasjonsrevolusjonen. DNB, Telenor og Evry var blant de første i verden som tok i bruk Facebook at work, som nylig skiftet navn til Workplace.

Norske bedrifter er blant de ivrigste i bruken av dette verktøyet, sammen med bedrifter i India, Australia, England og USA. Det er ikke så overraskende. Nordmenn elsker teknologi, og digitaliser­ ingen i Norge har så langt vært forbrukerdrevet.

Samtidig skårer norske medarbeidere høyt på kompetanse, samhandling og tillit. Det gir oss en unik posisjon for å bruke nye digitale verktøy 022 Kommunikasjon # 5 —20 16

og kombinere og videreutvikle det vi allerede er sterke på – kunnskapsutvikling og samhandling.

Gammeldags infostyring. Men fremdeles styres interninformasjonen i store selskaper med tusenvis av kunnskapsmedarbeidere tjenestevei, fra toppledelse og informasjonsavdeling ned til de ansatte. Når vi i dag opplever en nesten uendelig informasjonsflyt privat, virker plutselig denne informasjonsstyringen på jobben gammeldags. Digitale verktøy er i ferd med å revolusjonere informasjonsflyten i store organisasjoner. Hvorfor skal interninformasjon i store selskaper med tusenvis av ansatte reduseres til et fåtall saker på et intranett?

Forventer informasjonsdeling. Nåtidens kunnskapsmedarbeidere forventer at informasjonsflyten på arbeidsplassene ligner mer på den vi har utenfor jobb. God og troverdig informasjonsstrøm krever i dag en blanding

JANNE LOG konserndirektør kom­ munikasjon og brand, Evry

DUELLEN Hvor sviktet DAB-informasjonen?

BIL

NJ

BRA

OHA

NNE JARLI

NSJEFORBUND

FLERE KRONIKKER PÅ PRprat.no FOTO: NO

RGE

S

FOTO:

ELL

E

EGIL STEINSLAND

MARI HAGERUP

kommunikasjonssjef, Norges Bilbransjeforbund

kommunikasjonssjef Media, Digitalradio Norge AS

Har fakta om overgangen til DAB kommet godt nok frem?

Overgangen har kommet godt nok frem, men hvor­ for den var nødvendig, har ikke det. Hvorfor gjør vi dette, og hvorfor er skiftet bra for meg og deg, er ubesvarte spørsmål. Tvilen som skapes, virker svært negativt og mobiliserer motstand. Forvirringen økes av spørs­mål om dek­ ningsgrad og forskjellen mellom DAB og DAB+.

De fleste vet at det skjer et skifte, men det verserer mange feiloppfatninger, for eksempel at Norge er det eneste landet som bruker DAB, og at Sverige har snudd. Sverige velger å avvente andre land i Europa, som nå gjør omstillingen til DAB og digitalradio.

Hvem har ansvar for forvirringen rundt overgangen?

av prioritert informasjon fra ledelse og deling av informasjon mellom medarbeidere. Dette åpner for helt nye måter å tenke bedriftskultur, innovasjon og organisasjonsendring på.

De selskapene som lykkes med å tilpasse ledelse og kommunikasjon til den digitale virkeligheten, vil oppleve mer dedikerte med­ arbeidere med sterkere eierskap til selskapets strategiske retning. Det gir eierskap til bedriften å få konsernnyheter og samtidig historier fra jobbhverdagen til kollegaer som sitter langt borte. Hvilke seiere og nederlag har andre i en travel jobbhverdag, hvilke kollegaer har jeg felles interesser med? Det er klart at når slike historier og erfaringer deles, skapes samhold og eierskap til selskapet en jobber for.

Utenfor jobben har vi hatt tilgang til nær uendelige mengder informasjon via internett i 25 år, og først nå demokratiseres informasjonsstrømmene også på arbeidsplassene. Er vi som kommunikatorer forberedt?

Etter at overgangen ble vedtatt på Stortinget, ligger ansvaret utvilsomt hos myndighetene. Samtidig har de store radiokanalene betydelig egeninteresse.

Usikkerheten viser tydelig at kommunikasjonen burde vært bedre. Særlig burde fordelene med over­ gangen og deknings­grad vært bedre kommunisert.

Lyttere har gjort en betydelig omstilling til nå, noe som tyder på at mye informasjon har nådd godt ut. Informasjonsarbeidet har pågått i flere år, og det er jobbet systematisk med å involvere berørte bransjer, blant annet fra myndighetenes side. Men vi observerer at det har vært ulik interesse for å ta informasjonen videre.

Har «DAB-krigen» vært en kommunikasjonskrig?

Motstanderne har for­ søkt å gjøre DAB til en kommunikasjonskrig. De har lykkes i å skape tvil om DAB-prosjektet, men på feil arenaer. De har ikke lykkes i å stoppe prosessen.

Det eneste som kan stoppe overgangen til DAB, er dersom det viser seg at dekningen ikke er god nok.

Dette er først og fremst et stort teknologiskifte. Det reises mange spørsmål når en tradisjonsbærer som radio legger om, forrige skifte var overgangen fra AM til FM. Reaksjonene var faktisk veldig like den gang som nå. Vi møter nok flere spørsmål enn om vi hadde vært tredje land ut.

Kommunikasjon 023

Ny forskning Medierelasjoner

OVERVÅKING TRUMFER SPREDNING Å overvåke mediene er blitt viktigere enn å spre informasjon gjennom dem.

Å professor, Institutt for medier og kommunika­ sjon, Universitetet i Oslo

drive PR for noe var lenge oppfattet som ensbetyd­ ende med å skaffe medie­omtale. Det er neppe noen overdrivelse at det er nettopp det å skaffe publisitet folk flest forbinder med kommunikasjonsbransjen: Kommunikatører produserer informasjon og forsøker å påvirke journalister. Den utadrettede virksomheten har vært den viktigste formen for medierelasjoner. Men nå slåss det innadrettede og utadrettede om øverste plass på pallen.

HVA BENYTTER VIRKSOMHETER MASSEMEDIENE TIL?

Massemediene viktigst.

Nye samarbeidskonstellasjoner mellom virksomheter og med­iene er tema for en ny artikkel fra forskerne Ansgar Zerfass, Dejan Vercic og Markus Wiesenberg. Artikkelen «The dawn of a new golden age for media relations?» trekker

ØYVIND IHLEN

ALLTID: 5 4 3 2 ALDRI: 1

024 Kommunikasjon # 5 —20 16

4,09

Overvåke nyheter og offentlig debatt

3,94

Spre infor­ masjon om virksom­ heten

veksler på data fra the European Communication Monitor (ECM). Studien viser at det å spre informasjon om virksomheten og dens produkter eller tjenester er rangert som aller viktigst av ikke-børsnoterte bedrifter, offentlige virksomheter og frivillige organisasjoner. Totalt sett, når man inkluderer børsnoterte bedrifter og kommunikasjonsbyråer, tar imidlertid medieovervåking tetplassen. Det er først og fremst massemediene respondentene forholder seg til for å få grep om nyhetsbildet og den offentlige opinionen.

MEDIEOVERVÅKING TAR TETPLASSEN.

3,89

Evaluere medie­ dekning av virksom­ heten

3,62

Påvirke opini­ onsledere, medienes agenda og interessenter

Mangler strategier. I artikkelen i Public Relations Review diskuterer forfatterne ikke bare årsakene til å forholde seg til de tradisjonelle masse­ mediene, men også hvordan forholdet har endret seg. Det er ikke lenger noen nyhet at massemediene taper terreng, og at nye innholdsstrategier vinner frem. I ECM-under­ søkelsen sier da også hele 93 % (N = 2391) at de tror det blir stadig viktigere å ha en systematisk plan som beskriver hvordan innhold lages, formidles og knyttes til virksomhetens overordnede mål.

Igjen er det imidlertid gap mellom liv og lære ettersom langt færre (58 %) har iverksatt slike strategier.

Nye partnerskap. Undersøk­ elsen viser også hvordan det er forskjeller mellom ulike typer virksomheter og ikke minst

3,12

Hente innhold for int­erne nyheter

3,03

Samarbeid om produksjon av innhold eller plattformer

Nye bøker

Lite nytt om PR Mange kjente navn, men få nye perspektiver på PR-bransjen.

Anmeldt av: Øystein Pedersen Dahlen, førstelektor ved Høyskolen Kristiania

mellom ulike europeiske regi­ oner. Generelt utmerker for eksempel frivillige organisasjoner seg ved at flere har innholdsstrategier (67 %, N = 250) og driver med innholdsmarkedsføring (66 %). Samtidig er det altså store forskjeller innen Europa. I Sør- og ØstEuropa legger de større vekt på partnerskap med massemediene, innholdsmarkedsføring og «native advertising».

Ser mulighetene. Forskerne løfter frem hvordan den nye praksisen med innholdsmarkedsføring er kritisert, og hvordan maktforholdet mellom kommunikasjonsbransjen og massemediene er endret. Samtidig noterer de seg at svært mange kommunikatører heller konsentrerer seg om mulighetene. Facebooks «Instant articles» er ett verktøy.

Plattformen HARO – Help A Rep­orter Out (www.helpareporter.com) hjelper journalister å finne kilder og virksomheter å oppnå mediedekning.

Forskerne peker også på utviklingen av app-er som retter seg mot journalister. Dermed stiller de også spørsmålet: Er en ny gyllen æra i emning for medierelasjoner?

Kommentaren – en sjanger i endring Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø En teoretisk del ser på kommentarens rolle i mediene og offentlig­heten.

En praktisk del gir inn­ føring i argumentasjon, research, oppbygging og språk i kommentaren.

Merkevareledelse Bendik M Samuelsen, Adrian Peretz, Lars E. Olsen Cappelen Damm Akademisk Her handler det om alle aspekter ved å forvalte en merkevare – som analyse, posisjonering og verdi­ fastsettelse. Temaer som også dekkes, er utvikling av kommunikasjonsstra­ tegi, betydningen av vare­ prat og bruk av ansatte som merkevarebyggere.

If Elected: Presidential Campaign Speeches 1900–2016 Ray Cowart Kindle eBook

Kilde: A. Zerfass et al. (2016).

Perspektiver på PR

Cappelen Damm Akademisk

Kilde: Kilde: Zerfass, A., Verčič, D., & Wiesenberg, M. (2016). The dawn of a new golden age for media relations? Public Relations Review, 42(4), 499–508. doi:10.1016/j. pubrev.2016.03.005

Tallene viser til verdi på en skala fra 1 (aldri) til 5 (alltid).

Trond Albert Skjelbred (red.):

Dette er rett og slett en samling av talene fra presidentkandidatene i perioden 1900–2016, så kan man selv studere de­ res retoriske virkemidler.

Fagbokforlaget (2016) 207 sider

J

eg liker ideen til den­ ne boka. Skjelbred har invitert tolv kloke mennesker til å komme med sine perspektiver på PR-bransjen. Sikte­ målet er «å belyse PR-faget fra nye vinkler og ståsteder».

Forhåpningene var derfor store ettersom personer som Geir Lippestad, Einar Øverenget og Per Høiby har bidratt.

Bokas første bidrag fra Arne Pran, som var brigadesjef under skredulykken i Vassdalen i 1986, var imidlertid en skuffelse. Pran går gjennom sine erfaringer fra ulykken og hvordan han senere blir frosset ut av Forsvaret, uten at det kan sies at han bidrar til nye perspektiver på PR-faget. Men skuffelsen er desto større når det viser seg at Pran har det mest interessante bidraget i boka.

Det kan være en god idé å invitere kapasiteter utenfra til å kommentere en bransje de selv ikke er en del av. Men ingen av bidragsyterne her makter å komme med interessante betraktninger som ikke allerede er en del av debatten om PR-bransjen. De kjenner tydeligvis ikke til debattene som foregår om PR, og meningene deres bidrar derfor ikke til mye nytt. Det finnes selvsagt en del gode poeng i boka, men det meste er skrevet tidligere – av folk som kjenner bransjen og debatten bedre. I norske innføringsbøker er for eksempel de etiske diskusjo-

nene innen PR-feltet drøftet og formidlet langt bedre enn her. Både En innføring i PR av Brønn, Bonvik og Bang og PR og strategisk kommunikasjon av Øyvind Ihlen har en betyd­ elig grundigere mer grundig diskusjon om etikk og andre vesentlige spørsmål om det å arbeide med PR og kommunikasjon.

Skjelbred forsøker å sy sammen de ulike bidragene ved hjelp av «viktige læringspunkter» etter hvert kapittel.

Oppsummeringene oversvømmes av floskler og klisjeer, som også tydeliggjør bokas manglende substans.

DET MESTE ER SKREVET TIDLIGERE. Boka er preget av at bidragsyterne har blitt bedt om å skrive noe personlig om PR. Og jeg har prøvd å lese boka på ulike måter, som faglitteratur, som personlige beretninger til ettertanke, som kronikker, men ingenting av dette funker. Jeg tror Skjelbred heller burde intervjuet disse folkene – da tror jeg det hadde kommet frem mange spennende tanker som Skjelbred kunne utfordret, og på dette viset drevet diskusjonen videre i dialog med intervjuobjektene.

Kommunikasjon 025

Min arbeidsdag Kristin Goa

Lager værredaksjon Meteorologer, klimaforskere og kommunikasjons­folk etablerer felles «redaksjon» hos Meteorologisk institutt.

TEKST: MIAO LING FU FOTO: KAMILLA PEDERSEN

FAKTA

ANTALL MAIL

20

KRISTIN GOA

kommunikasjonssjef Meteorologisk institutt

Etter en sykkeltur til jobb, en kopp kaffe og morgenprat med kollegaer er det e-posten og kalenderen som sjekkes. Blir det mye tid til å jobbe med prosjektplaner i dag, er det noe som peker seg ut som viktig, eller er det noe som må avklares i løpet av dagen?

08:00

Offisielt oppstarts­ 09:00 møte med Store norske leksikon. Meteorologisk institutt er blitt medlem og skal bidra med fagansvarlige til meteorologi og klima. Avtalen undertegnes. Vi gleder oss til å jobbe sammen.

Internt møte for å få 10:00 innspill til prosjektplan. Etter et forprosjekt i sommer har vi landet på en ny måte å organisere hvordan vi skal jobbe sammen med meteorologer og klimaforskere med innhold til sosiale og tradisjonelle medier. Det blir spennende!

026 Kommunikasjon # 5 —20 16

Styret vårt har ansatt ny direktør. Jeg legger ut saken på intranettet. Dette blir snakkisen i kantina.

11:30

Følger opp arbeid vi 12:00 startet med på en avdelingsdag tidligere i uken, der vi jobbet med hvordan vi kan måle arbeidet vi gjør. Vi er en avdeling som jobber med svært mye forskjellig og trenger arenaer for å diskutere og få input fra hverandre. En utfordring er å finne ut hvilke oppgaver avdelingen kan si nei til.

Sitter i åpent landskap.

En kollega vil sjekke ut om en tweet fungerer, en annen kommer med en vittighet.

Trenger å avklare noen e-poster og går heller innom en kollega for å prate om disse i stedet for å fortsette på e-post.

14:30

Setter meg på sykkelen hjem. Underveis husker jeg plutselig en e-post jeg burde fulgt opp …

15:45

ANTALL KOPPER KAFFE

1

ANTALL RINGEMINUTTER

10

ANTALL MØTER

2

5 KJAPPE Det beste med jobben din?

Engasjerte kollegaer som virkelig er opptatt av å gjøre en god jobb, i tråd med formålet for Meteorologisk institutt – bidra til å sikre liv og verdier.

Det beste rådet du har fått?

Da jeg tok en master i Corporate Communication i England, møtte jeg kommunikasjons­ direktøren i M&S. Hans livsholdning var at han kunne lære noe nytt hver dag, og derfor syntes han det var så spennende å snakke med oss studenter. Dette rådet prøver jeg å leve etter.

Den største utfordringen du har hatt?

Jeg startet her en måned før Yr ble beta-lansert, og ble kastet ut i en ny samarbeidsform med NRK, kollegaer som syntes at det faglige grunnlaget for Yr ikke var på plass, og masse e-poster fra engasjerte brukere. Sammen med NRK tok vi utgangspunktet i brukerkontakten for å jobbe frem Yr til å bli verdens femte største værnettsted.

Største opptur?

Hvor raskt vi har fått organisasjonen positiv, engasjert og klar til å starte opp den nye «redaksjonen» mellom kommunikasjonsavdelingen, meteorolog­ ene og klimaforskerne.

Største nedtur?

Første året da jeg fortsatt var litt starstruck av tv-meteorologene våre og hadde gledet meg til å oppleve julebordet med dem – men så viste det seg at de ulike divisjonene hadde egne julebord. Det har vi gjort noe med nå.

SAMMEN MED NRK JOBBET VI FREM YR TIL Å BLI VERDENS FEMTE STØRSTE VÆRNETTSTED.

…visste du at du kan nå opptil 30 % flere av dine brukere med universell utforming?*

Hei, dette Hei,er dette en tittel er en tittel

Universell utforming gjør nettsidene dine • mer inkluderende • enklere å bruke • mer mobiltilpasset • lettere å finne på Google • mer lønnsomme for deg fordi flere klarer å bruke dine tjenester

Hvordan gjør du det? Finn ut på uu.difi.no.

Universell utforming er et lovkrav. Difi fører tilsyn med nettløsninger i privat og offentlig sektor. Mer om regelverk og veiledning finner du på våre nettsider. * Beregninger viser at det koster bare 3 % mer å ta med universell utforming.

uu.difi.no

Du sier: ”Til de prisene gidder vi ikke å produsere det selv” Vi sier: ”Så la det være”

Til deg som har et trykkeri, reklamebyrå eller et skiltfirma

Gratis trykksaks-nettbutikk Nyhet: LaserTrykk.no Whitelabel Du får en gratis nettside hvor du selger trykksaker i ditt eget navn.

Du bestemmer selv hvilke trykksaker du vil selge, og hva de skal koste. ► Selg mer til dine nåværende kunder, f.eks. storformat, offset og digitaltrykk ► Si aldri mer nei til en kunde pga. maskinstopp eller mye å gjøre ► Unngå forstyrrelser, ettersom bestilling og prisberegning foregår på nettsiden Full kontroll Ved hver eneste bestilling blir du forespurt om du vil produsere selv, eller om du ønsker vår hjelp (vi kan sende pakken direkte til din kunde med deg som avsender).

Legg merke til prisene Vi har spart det beste til sist. Dine innkjøpspriser er opptil 40 % lavere enn våre normale priser, f.eks.

Visittkort

Postkort

Foldere

Plakater

Brevpapir

Roll-ups

Offset, 350 g. silke+vannlakk, 4+0

Offset, 260 g. Chromo+vannlakk, 4+4, A6

Offset, 170 g. silke+vannlakk, 4+4

Offset, 170 g. silke+vannlakk, 4+0

Offset, 100 g. offset, 4+0

Budsjett, Plot, 220g Poly-Tex, 4+0

1 x 250 stk. 169 kr./sett 2 x 250 stk. 124 kr./sett 4 x 250 stk. 102 kr./sett 5 x 250 stk. 98 kr./sett

1 000 stk.

480 kr.

2 000 stk.

757 kr.

5 000 stk. 1 589 kr.

10 000 stk. 2 844 kr.

1 000 stk. 3-fl m65 1 222 kr.

1 000 stk. 4-sidet A6 860 kr.

1 000 stk. 4-sidet A5 1 222 kr.

1 000 stk. 4-sidet A4 1 932 kr.

500 stk. A2 500 stk. A1 1 000 stk. A2 1 000 stk. A1

1 000 stk.

541 kr.

2 000 stk.

676 kr.

4 000 stk.

946 kr.

8 000 stk. 1 648 kr.

1 stk.

5 stk.

10 stk.

50 stk.

1 600 kr.

2 300 kr.

2 001 kr.

2 905 kr.

Gratis, altså helt gratis!

Det er gratis å komme i gang, det er ingen salgskrav eller løpende utgifter.

Vi lever av, at du (forhåpentligvis) lar oss produsere noen av trykksakene.

Kom enkelt i gang Høres dette interessant ut, så ta kontakt med meg. Jeg oppretter gjerne en gratis demo-side for deg, slik at du selv kan teste konseptet i ro og mak.

388 kr./stk.

280 kr./stk.

267 kr./stk.

256 kr./stk.

deo Se demo-v(2i min)

Med vennlig hilsen Lasse Møller Whitelabel E-post: lm@lasertrykk.no / tlf.: 22 23 70 70 Se også www.lasertrykk.no/whitelabel

LaserTrykk no

Gjerdrumsvei 10B • 0484 Oslo Tlf. 22 23 70 70 • info@lasertrykk.no

SISTE NYTT FRA FORENINGEN

Info NYHETER FRA FORENINGEN / KURS OG SEMINAR / NYE MEDLEMMER

Åpenhetsprisen til UDI-direktør Åpenhet om UDIs arbeid under hånd­ teringen av flyktning­strømmen i fjor høst sørget for at Åpenhetsprisen 2016 gikk til UDI-direktør Frode Forfang.

Etter en grundig prosess ble juryen enig om at Frode Forfang, direktør i Utlendingsdirektoratet, er en verdig vinner av årets Åpenhetspris. Bakgrunnen er hans åpenhet rundt UDIs arbeid med flyktningstrømmen som kom til Norge i fjor høst.

– På en forbilledlig måte viser Frode Forfang stor åpenhet i sitt arbeid for Utlendingsdirektoratet, uttaler årets jury. Åpenhetsprisen kan deles ut til organisasjoner, institusjoner, bedrifter eller enkeltpersoner som har bidratt til å synliggjøre og fremme åpenhet og innsyn.

– Det er veldig hyggelig å få en slik pris. Åpenhet har hele tiden vært viktig for meg og er en forutsetning for at folk skal ha tillit til forvaltningen, sier årets vinner.

Hege Turnes, årets juryleder, mener Frode Forfang er en modig og tydelig leder.

– Forfang vektla en tydelig, åpen og tilgjengelig kommunikasjon under håndteringen av flyktningsituas­jonen.

Ikke minst gjaldt det en kritisk egenevalueringsrapport hvor mange interne stemmer kom til orde, og hvor offentligheten også fikk et usminket innblikk i hva de ikke hadde lykkes med, fortsetter hun.

Juryen mener Forfang med sin aktive åpenhetslinje har bidratt til å styrke den offentlige samtalen, belyse dilemmaer og gi viktig innsikt i hvordan det offentlige håndterer krevende situasjoner. Turnes håper årets prisvinner vil inspirere både andre etatsledere og utøvere av kommunikasjonsfaget.

Prisutdelingen foregikk på Høstseminaret i Ålesund i oktober.

TILLIT: – Åpenhet er en forutsetning for at folk skal ha tillit til forvaltningen, sier UDI-direktør Frode Forfang, vinner av Åpenhetsprisen 2016.

Fakta:

ÅPENHETSPRISEN:

ÅRETS JURY:

Deles årlig ut av Kommunikasjonsforeningen

Juryleder: Hege Turnes, kommunikasjonsdirektør NAV

Tidligere vinnere er: Bufetat Midt-Norge (2013), Just Ebbesen fra Sykehuset Østfold og Barthold Vonen fra Nordlandssykehuset (2014) og Trondheim kommune (2015)

Gudrun Lægreid, senior kommunikasjonsrådgiver IKEA

Juryen består av fem personer, hvorav to represent­anter fra Norsk kommunikasjonsforening.

Tore Bollingmo, kommunikasjons­rådgiver Norsk Sykepleierforbund Ingrid Nergården Jortveit, PFU-sekretær Norsk Presse­ forbund Lasse Sandaker-Nielsen, kommunikasjonssjef Norwegian

Kommunikasjon 029

Medlem nyheter

NESTE UTGAVE

AV KOMMUNIKASJON

12. DESEMBER

Måleguru til Oslo Frokostmøte med Jim Macnamara i november.

Svenskene under­ søker verdien av kommunikasjon

Les mer på www.sverigeskommunikatorer.se 030 Kommunikasjon # 5 —20 16

av våre medlemmer jobber i en virksomhet med over 1000 ansatte.

DATOER Å HUSKE PÅ FOTO: NORDIC – OFFICE OF ARCHITECTURE

I samarbeid med Lund Universitet og Helsingborgs stad driver vår søster­ organisasjon Sveriges Kommunikatörer prosjektet «Den kommunikativa organisation». Prosjektet skal kartlegge kommunikasjonsarbeidets betydning for organisasjoners fremgang og hvor godt de når sine mål.

Ved å samarbeide med og intervjue elleve organisasjoner vil prosjektgruppa finne frem til og vise gode eksempler på og strategier for hvordan kommunikatører kan synliggjøre verdien og resultatene av sitt arbeid.

Prosjektet startet i 2014 og skal result­ ere i flere rapporter, artikler og en bok – tidligst i løpet av 2017.

– Helt enkelt skal prosjektet vise viktig­heten av kommunikasjon, forteller prosjekt­leder Mats Heide til Sveriges Kommunikatörer.

AMEC

Ny forskning

34 %

FOTO:

Å øke kunnskapen om effektmåling er et av satsings­ områdene til Kommunikasjonsforeningen. Den 14. november kommer Jim Macnamara til Oslo. Macnamara er professor i offentlig kommunikasjon ved University of Technology i Sydney og en av de ledende forskerne innenfor måling og evaluering av kommunikasjon. På frokostmøtet vil han dele sin kunnskap med Kommunikasjons­foreningens medlemmer.

I løpet av høsten vil ulike caser og verktøy for effektmåling bli tilgjengelig på kommuniaksjon.no.

Foreningen vil også gjennomføre en større undersøkelse om måling i samarbeid med BI.

26. OKT.

Medlemsmøte om innholdsmarkedsføring hos Norsk Tipping.

Lokal­laget Innlandet.

8. NOV.

Medlemsmøte om den amerikanske valg­ kampen. Lokallaget i Oslo og Akershus.

16. NOV.

Medlemsmøte: Slik jobber Avinor med nye Flesland. Lokallaget i Hordaland – Sogn og Fjordane.

30. NOV.

Fagdag om merke­ varebygging, Hamar.

Lokallaget Innlandet.

Kommunikatørens verktøykasse

Pressemeldingstjeneste

Skrivekurs

Fotografer

Bildebank

Totalleverandør av kommunikasjonstjenester Vi jobber for å gjøre din arbeidshverdag som kommunikatør lettere. Sjekk ut alle tjenestene på ntb.no. Har du spørsmål, kontakt oss gjerne på tlf 22 00 32 00 eller send en e-post til kundesenter@ntb.no.

Returadresse: Norsk kommunikasjonsforening PB 333 Sentrum N-0101 Oslo

Skal du forandre, må du forstå

Skal du lykkes med påvirkning, må du først forstå hva målgruppene allerede vet, føler og gjør.

Apeland gir kommunikasjon mer effekt. En viktig del av dette er gode målinger av omdømme, holdninger, merkevarer og kultur.

Målingene gir grunnlag for å forme effektfulle budskap og fortelle historier som forandrer – i alle kanaler.

Har du lyst til å forstå dine målgrupper litt bedre?

Velkommen til en kaffeprat hos oss i Bjørvika!

Historier som forandrer