Kommunalteknikk #3-23

3-2023

Ung medvirkning i praksis

KUNSTIG INTELLIGENS LØSER DAGENS VANNUTFORDRINGER

Optimalisering av renseanlegg, forbedre prosesser og redusere energiforbruk er viktigere enn noen gang. Xylem Treatment System Optimization (TSO) vil effektivisere, spare energi og innsatsmidler samt forbedre resultater, uten ny infrastruktur.

Xylem TSO bruker en Sense-Predict-Act metodikk som bruker sanntidsdata, modell og kunstig intelligens. Ved å bruke banebrytende kunstig intelligens og ekspertisen til operatører, kan en overholde utslippskrav til lavere kost.

Xylem TSO vil integrere historisk og sanntids SCADAdata, værdata etc. til å lage en digital tvilling som forutser driftsforhold, og bruker algoritmer for å anbefale optimal drift til enhver tid. Disse kraftige analyseverktøyene, gir informasjon for å gjøre beslutninger i sanntid og optimalisere prosessen.

Bygget for kontinuerlig læring - Vannstrømmen til anlegget varierer kontinuerlig Xylem TSO vil kontinuerlig optimalisere driften, uansett forhold.

En glassboks, ikke en svart boks - Digitale løsninger er ofte «svarte bokser», uten åpenhet til prosessene. Xylem TSO gir operatøren direkte innsikt i løsningen.

Både datainnsamling og analyse - Xylem TSO vil ikke bare integrere og samle inn data, men gi kunnskap. Xylems TSO er laget for integrering med eksisterende systemer og gir et bredt spekter av visualiseringer og analyser.

Vil du vite mer om fremtidens løsninger ta kontakt med magne.stokka@xylem.com eller besøke vår webside https://www.xylem.com/en-uk/brands/xylem-vue/

leder

Velkommen KI; din nye kollega

Husker du iPhone-lanseringen? Jeg gjør det. Enda mer minneverdig var iPad-avdukingen. Som en ivrig iPhone-bruker i tre år, mottok jeg en e-post fra Apple: "Kjære Kirsti, som en dedikert iPhone-bruker, kan du forhåndsbestille din iPad for henting i New York i april."

Jeg bestilte min iPad og siden den dagen har vårt forhold til skjermer aldri vært det samme.

Hva har dette med KI (kunstig intelligens) å gjøre? Alt. Bank of America har nylig erklært at ChatGPT opplever sitt "iPhone-øyeblikk". Dette er øyeblikket hvor en teknologi gradvis blir tilgjengelig for oss alle og endrer måten vi arbeider på – vi jobber smartere.

Hva er vår rolle i NKF når det gjelder kunstig intelligens? Vi må være nysgjerrige, utforske, og stille oss spørsmål om hvordan KI kan bli vår nye samarbeidspartner. Når du lurer på noe, ikke nøl med å konsultere Bing fra Microsoft. De aller fleste kommuner er jo standardisert på Microsoft allerede.

Vi må forstå hvordan denne nye samarbeidspartneren fungerer, og hva som fortsatt må gjøres manuelt. Hva trenger kvalitetssikring, og hvordan kan vi trene den sammen? Algoritmene og maskinlæringen, som er kjernen i kunstig intelligens, har utviklet seg gjennom nevrale nettverk i over 20 år. Når disse elementene kombineres og drar nytte av kraften til tusenvis av datamaskiner, oppstår noe nytt og spennende. Våre modeller forbedres kontinuerlig og blir en naturlig del av vår arbeidsprosess når treffprosenten øker.

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at modellen raskt genererer svar som vi som mennesker ikke alltid fullt ut forstår. Dette er fascinerende og utfordrende. Kanskje kan byggsak.ai, etter tilstrekkelig trening, besitte nødvendig innsikt for å navigere kompleksiteten i plan- og bygningslovgivningen og 27 tilhørende sektorlover?

Vi vet ikke sikkert, men i NKF prøver vi sammen med dere. Vi samarbeider med norske programvareselskaper som Consigli i byggesektoren for å eksperimentere, lære, og forbedre vår forståelse av hvordan kunstig intelligens kan forme et bedre samfunn, der den blir vår nye samarbeidspartner.

Velkommen inn. Jeg gleder meg til å møte deg, digitalt eller ansikt til ansikt, og til å bli introdusert for din nye samarbeidspartner.

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK

Norsk Kommunalteknisk Forening

www.kommunalteknikk.no

nkf@kommunalteknikk.no

22 04 81 40

Haakon VIIs gate 9, 0161 OSLO

REDAKSJON

116. årgang

Redaktør: Sindre Haarr

Ans. redaktør: Kirsti Kierulf redaksjon@kommunalteknikk.no 99151428

ÅRSABONNEMENT

kr. 420,– for 4 utgaver i 2023.

ANNONSER

Kjell M. Jacobsen

annonser@kommunalteknikk.no

911 58 893

GRAFISK UTFORMING Pluss Design www.plussdesign.no

lene.hannevig@plussdesign.no

99 64 88 82

TRYKK Prenta AS www.prenta.no

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x

DENNE UTGAVE

Utgivelsesdato: 22. september

NESTE UTGAVE

Artikkelfrist: 1. november

Annonsefrist: 8. november

Utgivelsesdato: 24. november

FORSIDEBILDER

Øverst: Norges Verdensarv / Hyke

Nederst til venstre: Sindre Haarr

Nederst til høyre: Kjell Nilsson

Tilbakeslagssikringer fra Honeywell

Honeywell BA300 er en kontrollerbar TBS-ventil godkjent for væskekategori 4 ihht. NS-EN 1717. AxFlow lagerfører og leverer nå et bredt utvalg av rørarmatur fra Honeywell.

www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no

Kirsti Kierulf, Adm.dir, NKF

SVANEMERKET

Kontakt din lokale leverandør for rask levering av kortreiste betongprodukter.

Se oversikt: basal.no/produsenter

basal.no

Betong står støtt ved uforutsette hendelser

6 Nytt nettverk: Blågrønt forum

8 Liktlydende byggeregler i Norden – utopi eller virkelighet?

14 Utforsking av areakvalitet i Norske kommuner

16 Snart kommer vinteren, er din kommune forberedt?

18 Ung medvirkning i praksis: Verdensarvinger

Harald Blytt, leder for byggteknisk Bergen kommune

«Vi ser på mulighetene innen kunstig intellingens og maskinlæring for å optimalisere byggdriften vår.»

Nytt nettverk: Blågrønt forum

Vil du være med på en tverrfaglig møteplass om overvann og blågrønn infrastruktur i byer og tettsteder?

Det er utfordrende å skape gode byrom, samtidig som vi tar hensyn til naturmangfold og klimaendringer. Blågrønn infrastruktur er en del av løsningen, men krever samarbeid og nye ideer på tvers av fag og sektorer.

Derfor etablerer NKF, i samarbeid med SPAREprosjektet, Blågrønt forum - tverrfaglig forum for overvann og blågrønn infrastruktur.

Her skal vi sammen finne gode løsninger gjennom å dele praktisk og konkret kunnskap med hverandre.

Hvem kan være med?

Samarbeid på tvers av fag, kompetanse, bakgrunn og sektorer, skal motivere, inspirere og legge til rette for

utprøving av nye løsninger og nye måter å jobbe på. Nettverket blir en tverrfaglig møteplass som retter seg mot deg som jobber med blågrønn infrastruktur og overvann, om du er ansatt i kommune, fylkeskommune, næringsliv eller akademia.

Vi starter opp høsten 2023 og i pilotfasen vil det være gratis for deltakerne å være med. Trenger du mer informasjon, så ta gjerne kontakt med Iren.Lundby@ kommunalteknikk.no.

Første samling i Blågrønt forum bli 2. november kl 9-11 og alle som er med i nettverket får invitasjon.

Være med i nettverket? Scan QR-koden eller se kommunalteknikk.no/blågrønt

Hva er blågrønn infrastruktur?

«Blågrønn infrastruktur er nettverk av natupregede områder, som parker, uteområder, alleer, trær, vegkanter, kanaler, bekker, sammer, innsjøer, private hager og liknende. Blågrønne strukturer kan både bidra til og ivaretanaturmangfold og sikre leveområder for ulike arter, gi innbyggerne verdifulle rekreasjonsområder, og dermed bidra positivt til folks helse og livskvalitet, og gjøre byer og tettsteder mer robuste mot blant annet flom, skred, overvann og hete.»

Fra Stortingsmelding 26 - Klima i endring" (2022-2023)

NKF og SPAREprosjektet

Blågrønne strukturer som bekker og dammer er både fine rekreasjonsområder, leveområder for ulike arter og kan bidra til å dempe konsekvenser av klimaendringer som overvann og hete.

Rask levering til kommuner over hele Norge

Kvalitetsutstyr til lekeplass, idrettsplass, badeplass, park og anlegg!

Sykkeltak Modell Vingen 8-10 sykler

Sykkelparkering Enkel med tak – 20 Sykler

Kan forlenges med moduler a 10 sykler. Støpes ned eller boltes fast.

Sykkeltak BMV 10 plasser

Kan forlenges med moduler a 10 sykler. Støpes ned eller boltes fast.

Kan forlenges med moduler a 5 sykler. Boltes fast.

Liktlydende byggeregler i Norden – utopi eller virkelighet?

Svinesundskomiteen, som er en av Nordens tolv samarbeidskomiteer for grenseoverskridende samarbeid, har engasjert seg for økt trehusbygging i Norden. I arbeidet med å oppmuntre små og mellomstore bedrifter langs den svensk-norske grensen til å arbeide på begge sider av grensen, har man møtt problemet med at de to landene har ulike byggeregler.

Djevelen ligger i detaljene. Ved første øyekast burde problemet være overkommelig.

De nordiske landene har samme type planleggingssystem, omtrent like utfor-

dringer med klimaet og like høye ambisjoner når det gjelder miljøkrav, energisparing og tilgjengelighet. Det er i detaljene man skiller seg ut.

Ifølge reglene om tilgjengelighet skal det være plass for en rullestol foran toalettet i Sverige, mens det skal være plass ved siden av i Norge. Også når det gjelder tilgjengelighet krever fin-

De nordiske landene har blant de høyeste byggekostnadene i Europa. Et integrert nordisk byggemarked vil kunne øke konkurransen og dermed presse prisene. Men en forutsetning for et felles nordisk byggemarked er at byggeforskriftene er harmonisert. Foto: Kjell Nilsson

Kjell Nilsson Landscape Architect MDL and MSA/LAR nilsson.landscape@gmail.com

ske regler at badene må klare en snuradius på en og en halv meter, noe som betyr at danske og svenske bad ofte er for små.

Danske soverom er for små i forhold til de finske kravene, og svenske trapper er for smale for de islandske kravene til brannsikkerhet. Ifølge danske regler skal leilighetsdørene åpnes innover slik at de ikke blokkerer rømningsveiene når de åpnes, mens Sverige krever at dørene skal åpnes utover for å lette evakueringen av leilighetene.

Svenske balkongrekkverk er for lave i forhold til danske regler, og lagringsplassene er for små i forhold til islandske krav. De islandske brannsikkerhetsreglene krever at alle leiligheter over bakkenivå skal ha en balkong, mens de norske forskriftene krever at det skal være sprinklere i rommene.

Listen med eksempler på hvordan landene skiller seg ut, er utarbeidet av NBO Housing, som er paraplyorganisasjonen for de allmennyttige boligforetakene i Norden. NBO Housing hadde ambisjoner om å bygge et nordisk standardhus som en del av arbeidet med å holde byggekostnadene nede, men måtte gi opp på grunn av alle forskjellene i detaljene.

Europas høyeste byggekostnader

Hvis reglene var mer ensartet, ville det være lettere å etablere en felles nordisk byggemarked med økt konkurranse og dermed pressede priser som følge, noe som er svært viktig i en bransje som preges av negativ produktivitet, det vil si at byggekostnadene har økt raskere enn kostnadsprisindeksen. I tillegg er Norge, Sverige og Island blant landene som sammen med Sveits har de høyeste byggekostnadene i Europa. Også Danmark og Finland har byggekostnader som klart overstiger gjennomsnittet i Europa.

Økonomene Mats A. Bergman og Sten Nyberg oppgir i en artikkel i Nordic Economic Policy Review 2021 tre

hovedårsaker til de høye svenske byggekostnadene: reguleringen av leieboligmarkedet, høye materialkostnader og mangel på konkurranse. Hvor mye man kan spare i kroner og øre med felles byggeregler er vanskelig å si, men det dreier seg om betydelige beløp. I en studie fra 2012 estimerte man at 1,3% av kostnadene for nybygging av en bolig kan tilskrives forskjeller i byggeregler. I rapporten "Et integrert nordisk byggemarked" av Finn Lauritzen og Oxford Research hevdes det at deres forslag ville spare mellom 30 og 40 milliarder danske kroner per år, tilsvarende omtrent to prosent av byggesektorens totale omsetning i Norden.

Avstanden til grensen og bedriftsstørrelsen avgjørende Men forskjeller i byggeregler er ikke det eneste som skaper problemer for bedrifter som ønsker å jobbe på den andre siden av nasjonsgrensen. Jonas Fred Hell, som er medeier i Fridh & Hells Bygg i Bengtsfors, peker på 6-månedersregelen som betyr at han enten må bytte ut hele arbeidsstyrken etter seks måneder eller utføre arbeidet bare med arbeidere bosatt i Norge. Ifølge Lars Atterfors, en lokal entreprenør med 25 års erfaring innen byggindustrien i både Norge og Sverige, er avstanden til grensen og bedriftens størrelse avgjørende. Jo lenger borte fra grensen bedriften har sitt hjemsted, desto mindre motivasjon har man. Maksimalt en times reisetid ser ut til å være en kritisk grense.

Store bedrifter med mer enn 50 ansatte har tilstrekkelig administrativ kapasitet til å håndtere problemene som oppstår når de tar oppdrag på den andre siden av grensen, mens mindre bedrifter ofte avstår fra å engang prøve. Produsenter av byggematerialer har vanligvis den nødvendige kapasiteten, for dem er det mer en kostnadsutfordring siden ulike regler krever forskjellige produkter og dermed økte lagre. Oppsummert kan man si at forskjeller i byggeregler har størst betydning på makronivå, mens regler på arbeidsmarkedet er det største problemet på mikronivå.

Visjonen om det mest integrerte byggemarkedet

Det nordiske ministerrådet har som visjon at Norden i 2030 skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region. Et av midlene for å oppnå integrasjonsmålet er å fjerne grensehindre. Historisk sett har Gränshinderrådet hovedsakelig prioritert fri bevegelighet på arbeidsmarkedet, men de siste årene har de fått mandat til å fokusere mer på bedriftenes grensehindre. Problemet med forskjellige byggeregler er pekt ut av Gränshinderrådet som et prioritert problem i grensehinderedatabasen (grensehinder nr. 14-076).

De nordiske boligministrene har ambisjonen om å gjøre Norden til det mest integrerte byggemarkedet i verden. På et ministermøte i Stockholm i mai 2018 ble man enige om en felles erklæring om å "fremme et styrket og integrert byggemarked i Norden ved å arbeide for å fjerne barrierer som begrenser mulighetene for å bygge i andre nordiske land til fordel for nordiske borgere, eiendomssektoren og byggbransjen. Vår visjon er å ha en sammenhengende marked for bygging i Norden som sikrer bedre og billigere bygninger."

Blant tiltakene nevnes først og fremst økt samarbeid mellom de statlige planog byggeetatene om harmonisering av byggereglene. På det påfølgende ministermøtet i Reykjavik i oktober 2019 ble viktigheten av å harmonisere byggereglene mellom de nordiske landene igjen understreket, og en styringsgruppe for felles byggeregler ble nedsatt. Videre ble betydningen av grønn omstilling innen byggesektoren understreket.

Spørsmålet er langt fra nytt Spørsmålet om harmonisering av byggereglene er langt fra nytt. I november 2011 møttes en nordisk samarbeidsgruppe på svensk initiativ for å skaffe seg en oversikt over behovet for en systematisk gjennomgang av likheter og forskjeller i de forskjellige delene av bygningsreglementet. Det ble besluttet at Danmark skulle håndtere spørsmål

om brannsikkerhet, Island skulle ta seg av støy, Sverige tilgjengelighet, Finland energi og Eurokoder, mens Norge skulle ta seg av spørsmål om fuktighet og mål på takhøyde, rekkverk, dører og vinduer. Nedenfor følger en oppsummering av støyrapporten fra Island, som kan illustrere noen av vanskelighetene med å enes om felles regelverk.

Nordisk komité for byggeregler (NKB), som ble dannet i 1971, oppnevnte på midten av 1970-tallet en arbeidsgruppe med oppgave å koordinere støyreglene. Gruppen kom i 1978 med "Retningslinjer for byggeregler om støytiltak". Alle landene aksepterte anbefalingene, og rundt 1980 var støyreglene i stor grad identiske for boliger, skoler, barnehager, sykehus, pleiehjem og hoteller i Norden.

Hvert land begynte imidlertid på 1980-tallet å revidere regelverkene hver for seg og uten gjensidig koordinering. På begynnelsen av 1990-tallet kunne man konstatere at bestemmel-

sene ikke lenger var like, og at noen land også hadde planer om ytterligere endringer uten å koordinere med de øvrige nordiske landene. Det ble også konstatert at Norden, som hadde hatt omtrent de samme kravene siden 1950-tallet, begynte å sakke akterut i forhold til noen andre land i Europa når det gjaldt reglene for bolighus.

Mot denne bakgrunnen ble det dannet en ny arbeidsgruppe i 1993 for å koordinere regelverkene på nytt og for å hente inn forspranget til landene med ambisiøse støykrav. Arbeidet resulterte i et forslag til en felles standard for klassifisering av støy i boliger, som ble sendt ut til avstemning. Alle stemte for forslaget unntatt Sverige. Nå har suksessivt Norge, Danmark, Island og Finland vedtatt de felles reglene, mens Sverige har en liknende standard, men med en annen inndeling i lydklasser og visse forskjeller når det gjelder kravene i bygningsreglementet.

Politisk press og samlet tilnærming nødvendig

Utredningene fra 2011-12 ble gjennomført som planlagt, men deretter skjedde det tilsynelatende ikke mye før 2018 da boligministrene møttes og igjen brakte spørsmålet opp. En viktig grunn til at man ikke har kommet videre, er vaner og tradisjoner. Embetsmennene i hvert land er vant til egne lands regler og vil ikke gi opp privilegiet med å utforme og tolke dem på sin måte. Man er også redd for å miste en del fleksibilitet. Felles nordiske regler blir mer omstendelige å endre og risikerer derfor å skape mer byråkrati. Derfor argumenterer mange for å konsentrere seg om nye regelverk, fordi da har ingen låst seg fast på forhånd. Et eksempel på et slikt område er for eksempel kravene til livssyklusanalyser av byggeprodukter, der et harmoniseringsinitiativ pågår under ledelse av det finske miljødepartementet.

Erfaringene så langt er imidlertid ikke særlig positive; prosessen er treg, og

Seminaret i Oslo 23. mars ble arrangert av Association of European Border Regions (AEBR), Svinesundskomiteen og Nordisk Ministerråd. Fra venstre i bildet: Martin Guillermo Ramirez, AEBR, Kjell Nilsson, Annika Daisley, Svinesundskomiteen, Caitriona Mullan, AEBR, Ricardo Ferreira, DG Regio. Foto: Cinzia Dellagiacoma

uten press ovenfra er det lett å bli sittende fast. Det svenske Boverket ga for eksempel opp sine forsøk på å harmonisere reglene for tilgjengelighet. Derfor er det nødvendig med en politisk forpliktende avtale på ministernivå; ellers risikerer embetsmennene å havne i en blindgate. Jeg fraråder også sterkt å velge ut visse regelverk som pilotstudier, det gjør det bare enklere å unngå å ta tak i hovedproblemet. Det kan være tilstrekkelig at forskjellene består innen ett område for at mulighetene for prefabrikasjon av byggeelementer skal gå tapt. Harmonisering av byggereglene bør skje gjennom en parallell prosess som omfatter hele regelverket.

Mindre detaljerte regler

Det er først og fremst to faktorer som gjør at forutsetningene i dag er bedre enn på lenge. Den ene er tendensen til å gjøre byggereglene mindre detaljerte og å overføre mer ansvar til byggeindustrien, den andre handler om digitaliseringen av byggeprosessen. Begge tendensene gjør det lettere å harmonisere reglene.

Hensikten med å overføre mer ansvar til byggeindustrien er å skape større rom

for kreativitet og tekniske innovasjoner og mer effektive løsninger, og dermed fremme økt konkurranse. I Sverige har Boverket gjennomført en revisjon av Boverkets byggeregler (BBR). De nye reglene, som gradvis introduseres i løpet av 2023, vil være enklere fordi de bare inneholder obligatoriske krav og enklere fordi de ulike reglene for brannvern, sikkerhet, energi, støy og inneklima vil ha samme struktur og grad av detaljering.

Hvis vi illustrerer regelstrukturen med en pyramide (se neste side), der målet er øverst, deretter følger de funksjonelle og operative kravene, deretter det som kreves for å vise at kravene er oppfylt, og til slutt eksempler på akseptable løsninger. I de nye reglene flytter man grensen mellom hva som angis i byggereglene og det som overlates til entreprenøren fra dagens meget detaljerte nivå der byggereglene omfatter alle nivåer, til et sted mellom de funksjonelle og operative kravene. Som et illustrerende eksempel kan nevnes at de nye reglene om ventilasjon i bygninger er på én side sammenlignet med tilsvarende tekst i det gamle regelverket som fylte hele ni sider. Med mindre

Brimer høydebasseng

detaljerte regler og funksjonelle krav i stedet for krav om en spesifikk utførelse, bør forutsetningene for harmonisering av de nordiske byggereglene være vesentlig bedre.

Digitalisering og grønn omstilling legger til rette

Digitalisering av byggeprosessen krever maskinlesbare krav, som i sin tur krever en klar og entydig terminologi, noe som kan betraktes som en nødvendig grunnforutsetning for harmonisering av regelverket. Som det nest største industrielle økosystemet innen EU med 25 millioner sysselsatte, understrekes behovet for både digitalisering og grønn omstilling av byggeindustrien i EU's industrielle strategi. En av hjørnesteinene i dette er overgangen fra lineær til sirkulær økonomi. Her pågår et arbeid ledet av Finlands miljødepartement med å harmonisere de nordiske reglene for livssyklusanalyser av bygningsmaterialer.

Som nevnt tidligere er en av årsakene til harmonisering å skape et større felles nordisk byggemarked for å øke konkurransen og holde prisene nede. Fra byggeindustriens side har man lenge hevdet at den viktigste årsaken til de

- Høydebasseng med innside av glassfiber

- Lyse og glatte innsider

- Lett å halde reint

- Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller!

Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

høye byggekostnadene i Norden er at myndighetene stadig hever kravene til for eksempel tilgjengelighet, energisparing og bærekraftighet. Naturligvis er det en risiko for at kostnadene stiger hvis man i forbindelse med harmonisering velger kravene fra det mest ambisiøse landet. Derfor er det viktig at de økonomiske aspektene veies inn ved utformingen av felles regler.

Takket være utviklingen mot mer funksjons- og mindre utformingsbaserte krav, samt krav til digitalisering og grønn omstilling innen byggesektoren, er forutsetningene for harmonisering av byggereglene i Norden bedre enn på lenge. En forutsetning er imidlertid at det fra ansvarlige ministres side er et forpliktende krav til embetsverkene i hvert land om at "ingen forlater rommet før man er enige om en løsning."

Et konkret forslag til handlingsplan Spørsmålet har blitt bemerket av EUkommisjonen og AEBR, forbundet av europeiske grenseregioner. På oppdrag fra AEBR har jeg utarbeidet et forslag til handlingsplan for harmonisering av byggereglene i Norden. Forslaget ble presentert på et seminar den 23. mars i Oslo, arrangert av AEBR, Svinesundskommittén og Nordisk ministerråd.

For å gjennomføre harmoniseringen foreslår jeg å opprette nordiske arbeidsgrupper (task forces) innen følgende fem områder: 1) Tilgjengelighet, universell design; 2) Eurokoder, dimensjonering, CPR (Construction Produkts Regulations);

3) Energi, isolasjon, karbondioksidutslipp, livssyklusanalyse; 4) Brannsikkerhet, sikkerhet, arbeidstidsdirektivet; 5) Støy, dagslys, ventilation, radon.

Hver arbeidsgruppe bør omfatte representanter for relevante nasjonale myndigheter fra hvert land og minst én nasjonal ekspert (forsker) fra hvert land. I tillegg skal hver arbeidsgruppe ha tilgang til en ekspert innen byggøkonomi. I tillegg bør det tilknyttes en referansegruppe til den respektive arbeidsgruppen med representanter for byggesektoren (dvs. byggebransjen, entreprenørselskaper, konsulentbransjen) og andre relevante organisasjoner (for eksempel funksjonshemmings- og miljøorganisasjoner).

Hver arbeidsgruppe får i oppgave å identifisere likheter og forskjeller i de nordiske landenes regelverk på sitt område og deretter foreslå et felles regelverk basert på beste praksis fra alle landene, som deretter blir en nordisk standard. Hver arbeidsgruppe får også i oppgave å foreslå en metode for å tilpasse det nye felles regelverket til forskjellene i landenes byggetradisjoner og erfaringer, samt en tidsplan for gjennomføring av harmoniseringen. Forslagene fra de fem arbeidsgruppene presenteres for nordiske ministre som bør få i oppgave å vedta regelverket på sitt område innen en bestemt tidsfrist.

Som en oppfølging av godkjenningen av de nordiske ministrene må det forankres i nasjonale lovgivninger

og regelverk at de nye reglene er bindende for myndigheter, organisasjoner og bedrifter. Erfaringene viser at det er en forutsetning for harmonisering av regelverket i Europa at prosessen koordineres sentralt av Europakommisjonen. Et eksempel er Eurokodene, som erstattet de nasjonale reglene for dimensjonering av bærende konstruksjoner i alle land i EU. Men EU-kommisjonen har hverken mandat eller ressurser til å harmonisere alle byggereglene i alle medlemslandene. Det vil derfor være naturlig at det er Nordisk ministerråd som tar ansvar for den nordiske harmoniseringen av byggereglene. Det er en forutsetning at politikerne fra de fem landene forplikter seg til prosjektet og setter av de ressurser som kreves for at det skal lykkes.

Hvis det politiske presset er tilstrekkelig, bør det være mulig å komme frem til en felles nordisk byggestandard innen 2030, som dermed blir et konkret eksempel på den grønne omstillingen som de nordiske ministrene ønsker å gjennomføre i Norden. Dette vil deretter gjøre det mulig å arbeide for et EU-regelverk basert på den nordiske modellen.

Kilder:

• AEBR (Association of European Border Regions): "Final results from the Task Force on Regulatory Barriers to Cross-Border Cooperation", 20. desember 2020.

• Lauritzen Consulting & Oxford Research: ”Et integreret nordisk byggemarked”, 2021.

• Nordisk ministerråd: "Nordiska ministernas gemensamma deklaration om att stärka den nordiska byggemarknaden", 21. mai 2018.

• Nordisk ministerråd: ”Gränshinderrådets verksamhetsrapport med kommentarer från de nordiska regeringarna 19/20”, 2020.

• Nordic Innovation: ”Uppskattning av samhällskostnader på grund av skillnader i byggregler mellan de nordiska länderna”

• NBO Housing Nordic: ”Med gemensamma regler bygger vi billigare”.

• Boverket: "Möjligheternas byggregler", 2020.

• Svinesundskommittén: ”Upplevda gränshinder kopplade till träbyggnation – Sverige och Norge”

Bærelagsforsterkning på enkleste vis …

Pukkstabilisering, mekanisk stabilisering, tørrstabilisering – kjært barn har mange navn. Uansett hva vi kaller det er dette en svært enkel og god måte å utbedre bærelag på. Har du en vei som trenger forsterkning før dekkelegging; har lav dekkeleggetid eller som bare trenger en facelift?

Denne måten å forsterke veien på, kan være løsningen.

Ved tørrstabilisering kjøres pukken ut og blandes med det stedegne veimateriale, valses og rettes. Altså gjenbruk på stedet.

Dette er den enkleste måten å forsterke og utbedre småveier på. Så lenge det er frostfritt, kan bærelaget legges fra tidlig vår til sen høst. Metoden er både miljøvennlig og kostnadseffektiv.

Vi har erfaringen og deler den gjerne.

Kontakt oss, så finner vi den beste løsningen for din vei!

Hvorfor

tørrstabilisere?

• Det er miljøvennlig

• Naturressurser spares

• Det reduserer

fremtidige

vedlikeholdsbehov

• Det er svært effektivt

• Tredjepart berøres i svært liten grad

• Mer vei for pengene

… fordi det er smart!

Sindre Haarr Redaktør

Tidsskriftet Kommunalteknikk

sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Utforsking av areakvalitet i Norske kommuner

Sommeren har vært en intensiv og lærerik tid for tre engasjerte sommerstudenter fra NTNU. Sofie, Vegard og Erlend har forskjellige tekniske bakgrunner, men har alle interesse for å skape innsikt. Gjennom sommerjobben i NKF-partner Bredvid har de tre tatt tak i KOSTRA-dataene med følgende problemstilling: Hvor arealeffektive er norske kommuner?

Dette er studentene

• Sofie Øyen Haug, Ingeniørvitenskap og IKT med spesialisering i produksjonsledelse, NTNU

• Erlend Vaboen, Datateknologi med spesialisering i programvaresystemer, NTNU

• Vegard Vaeng Bernhardsen, Datateknologi med spesialisering i databaser og søk, NTNU

Etter syv uker i arbeid viste studentene frem en løsning som samler KOSTRA-data og visualiserer arealbruken i norske kommuner. Løsningen er tenkt som et godt samtalegrunnlag og analyseverktøy for politikere, administrasjon og innbyggere ellers, når kommunens fremtid skal diskuteres.

– Vi har fått brukt kompetansen vår, og vi har prøvet og feilet i øvelsen med å forme og analysere data, forteller Sofie Øyen Haug, som til daglig studerer ingeniørvitenskap og IKT ved NTNU.

– Fredrik Horjen, nettverksrådgiver i NKF, som har utarbeidet arealregnskap for flere nettverksgrupper, bidro med verdifull innsikt som hjalp oss å virkelig

forstå problemstillingen, forklarer Øyen Haug.

Studentene skryter av opplegget hos Bredvid, som har gikk dem frie tøyler til å utforske både problem og løsninger.

– Vi har hatt friheten til å styre opplegget selv, som har vært både moro og lærerikt, forteller datateknologistudent Erlend Vaboen.

Vegard Vaeng Bernhardsen, som også studerer datateknologi ved NTNU, har sett positiv utvikling gjennom sommeren.

– Vi er jo helt nye i en slik jobb, så det var ingen forventning til at vi skulle kunne alt dag én. Men gjennom å prøve og feile har vi både lært masse og sett en positiv utviklingskurve gjennom sommeren, forklarer Benhardsen.

Sofie Øyen Haug og Vegard Vaeng Bernhardsen var hos NKF for å presentere sommerprosjektet. Erlend Vaboen var med via Teams. Foto: Sindre Haarr

Torjus Sæthre er seniorkonsulent i Bredvid og ansvarlig for sommerstudentene og imponert over hva de har fått til. – Studentene har enormt engasjement, lærevilje og nysgjerrighet. Kombinert med deres meget skarpe hoder, gir det nye perspektiver, som de som har kommunalteknikken nærmest, kanskje ikke tenker over.

Innsikt fra data

Som konsulent for en sommer har studentene raskt måtte sette seg inn i både kommunal statistikk og bruk. Ukentlige møter med NKF har gitt studentene pekepinn på at de er på riktig vei underveis.

– Som konsulent får man en variert arbeidsdag, og gjennom tett kontakt med kunden lærer man også mye om nye problemstillinger og bransjer, forteller Haug.

Men sommerprosjektet har ikke kommet uten utfordringer, selv med oppfølgning fra både Bredvid og NKF.

– Det er ikke gjort i en håndvending å finne de riktige dataene, og de dataene som er det kan være vanskelig å bruke. Det er vanskelig å ta informerte valg når man ikke har dataene man trenger, forteller Vaboen.

– Vi reagerte på hvor vanskelig det var å hente ut data. Dersom man bare er innom SSB sine databaser innimellom, så kan jeg forstå at det forvirrende å hente ut og bruke de statistikkene som ligger der. Men når vi først fikk tak i datamaterialet og omformet det, var det ganske greit.

Løsningen som studentene har jobbet med skal videreutvikles gjennom høsten, og NKF takker studentene for både

jobben de har gjort og presentasjonen av løsningen.

– Til Jobb smartere i Bergen vil vi presentere et verktøy der kommunens politikere og administrasjon kan sammenligne seg med andre. Dette for å kunne si noe om hvordan man ligger an med arealeffektiviseringen, forteller administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

– Takket være sommerstudentene har vi så mye innhold at vi er i dialog med spennende partnere om hva mer vi kan putte inn i det samme verktøyet, avslutter Kierulf, som gleder seg til videre prosess med verktøyet.

Fra studentenes presentasjon i NKFs lokaler i august. Foto: Torjus Sæthre

Iren M. Lundby Seniorrådgiver NKF veg og park Norsk Kommunalteknisk Forening iren.lundby@kommunalteknikk.no

Snart kommer vinteren, er din kommune forberedt?

«Hans» har herjet på Østlandet, men plutselig kommer snøen, og spørsmålet er om din kommune er forberedt?

Vinterdrift utgjør en svært stor og uforutsigbar kostnad for kommunene. Hvordan en vinterdriftskontrakt best skal «rigges» er en diskusjon, og her velger kommunene ulike strategier.

Vinterdriftskontrakter må være på plass i tide før sesongen starter. Det er viktig å være ute i god tid, og det er en rekke forhold som skal ivaretas. Anskaffelsesregelverket må overholdes, det skal stilles riktige vilkår, og frister må ivaretas. Ulike oppgaver, mange roder og store avstander er bare noe av det som må tenkes på.

Kommunens vinterdriftskontrakter vil som hovedregel alltid være over terskelverdi og må kunngjøres slik at alle potensielle leverandører er kjent med konkurransen og de vilkårene som gjelder. Det igjen vil sikre konkurranse blant leverandørene. Om kommunen gjør feil her kan det få store økonomiske konsekvenser for kommunen.

Dette viser flere saker som relativt nylig er avgjort av Klagenemda for offentlige anskaffelser.

Det er nå i 2023 ekstra viktig at krav til miljø i større grad kommer inn i kommunenes nye vinterdriftskontrakter, for å bidra til at våre felles utslippsmål kan nås. Naturlig nok må miljøkravene være utformet på en slik måte at de faktisk vil gi reduksjon av utslipp.

NKFs nye eLæringskurs

NKF laget høsten 2022 et e-læringskurs «introduksjon til vinterdrift» som har selveste brøytesjåføren som målgruppe, det være seg egne ansatte eller eksterne. Dette er en viktig arbeidsgruppe som gjør en svært viktig jobb for oss alle slik at samfunnet kan holdes åpent. NKF ønsket å sette fokus og samtidig øke statusen til brøytesjåføren. Også som ledd i å øke kompetansen, samt å spare offentlige penger.

Kurset er gratis å bruke for alle kom-

muner som er medlemmer i NKF, og vi tildeler rollen som «brøytesjef» til den utvalgte i sin kommune, og denne kan igjen invitere så mange sjåfører som ønskelig til å ta og gjennomføre kurset. Selve kurset har vi anslått at det vil ta ca. 45 minutter for den enkelte å gjennomføre, og de vil bli testet underveis.

Skal du bygge?

hjelper deg med anska elsesdokumentene

Ferdige anbudsdokumenter innholder:

- Kommunens ambisjonsnivå på miljø og energi

- Formålsbeskrivelser på arealprogram og rom

- Beskrivelse av teknisk og FDV

Du kan også kvalitetssikre anbudsdokumentene dine med kunstig intelligens fra Consigli, til medlemspris.

Prosjekthjelperen er laget av og for kommunene for å spare tid og ressurser!

KAMPANJETILBUD!

10.000,- for 2023

Les mer og bestill her: www.kommunalteknikk/prosjekthjelper

(normalpris 30.000 kr)

Utviklet av NKF i samarbeid med de største kommunene i Norge, med bidrag fra Bygg21, DFØ, Boligprodusentene, Nelfo og Husbanken. Bygget opp etter Stegmodellen (Bygg21 og DFØ/tidligere Difi)

NKF Prosjekthjelper har maler og støttedokumenter for de 4 første stegene i stegmodellen

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Ung medvirkning i praksis: Verdensarvinger

Visste du at Norge har åtte verdensarvsteder på UNESCOs verdensarvliste? Gjennom prosjektet Verdensarvinger jobber Norges Verdensarv med å øke kunnskapen om og engasjementet for de norske verdensarvstedene. – Medvirkning er en nøkkelfaktor, mener prosjektleder Martin T. Johannessen.

Sommeren 2023 tok prosjektleder Johannessen med seg åtte traineer til Geiranger- og Nærøyfjordområdet. Målet for reisen var Vestnorsk fjordlandskap, som ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 2005.

Gjennom å bo og jobbe tett sammen skulle traineene løse en problemstilling i fellesskap og komme opp med forslag til hvordan Norges Verdensarv kan bli bedre til å formidle disse perlene til et yngre publikum.

– Vi hadde mange søkere til sommerprosjektet og endte opp med åtte flinke studenter fra forskjellige fagfelt. Det overordnede målet med turen var å skape engasjement for verdensarven Vestnorsk fjordlandskap og gi

Traineene har sammen med Norges Verdensarv brukt sommeren i Geiranger- og Nærøyfjorden. Foto: Norges Verdensarv / Hyke

et innblikk i arbeidshverdagen til de som jobber med verdensarv til daglig i disse områdene. I tillegg var vi interessert i studentenes blikk – hva er bra, og hva kan bli bedre?

Johannesen forteller at det var intense uker med aktiviteter, turer, mye jobb og sosialt samvær, men at resultatet var spennende tanker og ideer som kan jobbes videre med.

– Jeg vil driste meg til å si at dette var årets kuleste sommerjobb, forteller han og fortsetter: – Et godt grunnlag for fremtidig forvaltning av norsk verdensarv avhenger av at kommende generasjoner har et forhold til det.

Fremragende universell verdi I UNESCOs innskriving av Vestnorsk fjordlandskap fremgår det at både geologien og naturen i områdene har

Dette er Verdensarven i Norge:

Verdensarven i Norge består av syv ulike verdensarvsteder. I tillegg kommer fire punkter på Struves Meridianbue. Ett av stedene, Vestnorsk Fjordlandskap, omfatter arealer som inkluderer tre fylker og seks kommuner. De første norske stedene som ble innvotert på lista var Bryggen i Bergen og Urnes stavkirke, begge innskrevet i 1979. Den siste var Rjukan-Notodden Industriarv som ble innskrevet i 2015.

fremragende universell verdi. Verdensarven utgjør et område på 1.227 km2, og er regna som et av de vakreste fjordlanskapene på kloden.

– Både Geiranger og Nærøyfjorden er veldig populære turistmål, og det er naturen folk kommer for. Men store

busslass og cruiseskip fører til stor slitasje, og er ikke spesielt bærekraftig. Traineene våre var også opptatt av at denne typen turisme ikke akkurat tiltrekker seg unge mennesker. I strategiene de la frem la de vekt på å balansere bruk og bevaring, forklarer Johannessen.

Traineene har fått oppleve fantastisk natur gjennom sommeren. Foto: Norges Verdensarv /Hyke

Martin T. Johannessen, til høyre, er imponert over engasjementet til traineene, og håper at de ønsker å være med i videre arbeid med verdensarv. Her sammen med trainee Live Jackman. Foto: Norges Verdensarv / Hyke

Etter 4 uker med samarbeid presenterte traineene sine svar på problemstillingen, med blant annet Miljødirektoratet og Riksantikvaren til stede. Traineene hadde utviklet to forskjellige konsepter:

1. Levende fjordgårder: Flere av gårdene i området forfaller. Ved å engasjere unge frivillige, som får kost og losji gjennom sommeren,

kan man restaurere gårdene og lage formidlingsopplegg for tilreisende turister.

2. Fjorddagane: En forskerfestival med et naturvitenskapelig fokus, iblandet kulturelle opplevelser. Ved å samarbeide med høyskoler og universiteter vil man kunne tiltrekke seg studenter fra hele landet.

Johannessen er imponert over engasjementet til traineene, og håper at de ønsker å være med i videre arbeid med verdensarv. – Tanken er at studentene skal inngå i et nettverk der de får mulighet til å bygge kompetanse og møte folk innenfor sine felt, avslutter Johannessen.

Traineenes sommer bestod av natur kombinert med både intenst arbeid og opplevelser. Foto: Norges Verdensarv / Hyke

Norges Verdensarv har i 2023 flyttet inn i lokalene til NKF i Kommunenes hus, og NKF gleder seg over både erfaringsutveksling og samarbeid.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Rehabilitering, smarte løsninger og kunstig intelligens

Bergen har mange gamle bygg og har lagt en omfattende plan for rehabilitering og oppgradering av skolene i kommunen. Harald Blytt leder byggteknisk avdeling i Bergen kommune, og vi har tatt en prat med han om oppgradering av eksisterende bygningsmasse og bruk av teknologi.

550 personer. Over 1000 bygg. 1,3 millioner kvadratmeter. Det er det grunntallene i byggteknisk avdeling i Bergen kommune.

– Det er viktig å finne en nøye balanse mellom prioriteringer, ressurser og politiske hensyn for å sikre en vellyk-

ket moderniseringsprosess, forteller Blytt.

Blytt påpeker at Bergen kommune har tatt store steg etter at det for over 10 år siden ble avdekket at kommunen hadde et enormt vedlikeholdsetterslep på skolene.

– I 2011/2012 ble det avdekket at mange skoler var i dårlig forfatning. Dette førte til en reorganisering. Midler og ressurser ble satt av til å starte et omfattende kartleggings- og moderniseringsarbeid. Som en del av våre tiltak har vi etablert syv erstatningsskoler som midlertidige løsninger under opp-

– Vi ønsker å unngå å bygge helt nye bygg med mindre det er absolutt nødvendig, forklarer leder i byggteknisk avdeling i Bergen kommune, Harald Blytt. Foto: Asle Bentzen/Bergen kommune

Bergen kommune satser på rehabilitering og smart teknologi. Foto: Asle Bentzen/Bergen kommune

gradering eller avvikling av andre skoler, forteller Blytt.

Blytt erkjenner at de i avdelingen får med seg både mediekritikk og tilsynsorganers utålmodighet.

– Det har vært betydelig medieoppmerksomhet, spesielt rettet mot skolebyggene våre. Men vi må huske at utfordringene med vedlikehold ikke bare påvirker skoler, men også barnehager og idrettsbygg, noe som krever tydelig prioritering av rekkefølge på moderniseringen.

Bruk, gjenbruk og en ny virkelighet

Når det gjelder modernisering av gamle bygg, forteller Blytt om en tydelig visjon om bevaring og gjenbruk.

– For 10 år siden rev man gamle bygg og bygget nye. Den epoken er nok over, forklarer han: – Vi ønsker å unngå å bygge

helt nye bygg med mindre det er absolutt nødvendig. Vår visjon er å bevare de gamle byggene og bruke om igjen bygningskomponenter. Dessverre er de tekniske forskriftene ikke tilstrekkelig tilpasset denne virkeligheten, spesielt når det gjelder å konvertere gamle bygg til nye formål. Dette stiller arkitekter og entreprenører overfor utfordringer, da de må finne måter å bruke gamle komponenter på, forklarer Blytt.

Han forteller om at det i nabolandet Sverige har tvunget seg frem én forskrift for nye bygg, og én for eksisterende.

Smart teknologi På spørsmål om implementering av smarte løsninger i byggdriften, forklarer Blytt at Bergen kommune er i utforskingsfasen og prøver ut ulike teknologier. – Vi ser på mulighetene innen kunstig intelligens og maskinlæring for å optimalisere byggdriften vår. Vi ønsker å bruke

maskinlæring på automatikksystemer for å oppdage og varsle om eventuelle avvik eller ineffektiviteter. I tillegg har vi et sterkt fokus på sambruk av byggene våre for å oppnå arealeffektivisering.

– Våre erfaringer med vedlikehold og arbeidet med å bevare og gjenbruke bygg kan være verdifull innsikt for andre som står overfor lignende utfordringer. Vi håper at vår innsats og læring kan bidra til å inspirere og veilede andre kommuner i deres moderniseringsprosesser, avslutter han.

Jobb smartere kommer til Bergen

Til Jobb smartere 2023 kommer, blant andre, Harald Blytt for å fortelle om Bergensprosjektet, 1 000 bygg, 10 000 muligheter! Du kan lese mer om konferansen og melde deg på kommunalteknikk.no

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Smarte folk gir smarte bygg

Trondheim eiendom er en av de største kommunale eiendomsforetakene i Norge med over 600 ansatte. Vi har tatt en prat med direktør Per-Tore Støen om hvordan de i Trondheim eiendom har jobbet med endrings- og innovasjonskultur.

De siste 6 årene har Per-Tore Støen vært direktør i Trondheim eiendom. Støen forteller om at han kom til en godt drevet FDV-organisasjon i 2017, men ønsket å ta med seg det beste av den erfaringen han hadde fra forvaltningen i det private, inn i kommunen.

– Da jeg kom til Trondheim eiendom, var organisasjonen allerede veldrevet, men jeg ønsket å ta med noe av det jeg

gjennom 20 år som leder i det private hadde lært, inn i den kommunale virksomheten, forteller Støen.

– I Trondheim eiendom har vi jobbet aktivt med å utvikle ledergruppen, og våre ukentlige ledermøter er systematiserte «treningsøkter». Jeg har selv søkt inspirasjon fra idretten i det å sette klare mål, utarbeide handlingsplaner med tiltak og evaluere resultat, forteller eiendomsdirektøren.

Flere års samarbeid med blant annet Olympiatoppen har gitt god inspirasjon.

En viktig del av Trondheim eiendoms tilnærming er implementeringen av målkort som et ledd i arbeidet med å gå fra festtaler om endring og innovasjon, til konkret handling.

– Vi har jobbet med å gå fra ord til handling og involverer de ansatte. Det er de som står tettest på både utfordringene

– Vi tar ned risikoen ved å gjøre piloteringer, forteller Per-Tore Støen, direktør i Trondheim eiendom. Foto: Øyvind Blomstereng

og mulighetene i sin egen jobb. Derfor har vi implementert målkort for alle 620 ansatte som er knyttet til virksomhetens strategi, samt nasjonale og internasjonale bærekraftsmål. Vi ønsker å sikre at handlingene våre er i tråd med de målene vi har satt oss.

Til sammen har Trondheim eiendom 5493 konkrete tiltak i sine målkort som er knyttet mot bærekraftsmålene i 2023.

– Vi redder ikke verden alene med dette, men vårt bidrag er viktig.

Endring og innovasjon er et produkt av kultur

Støen forteller om en kultur i Trondheim eiendom og kommunen forøvrig som er preget av innovasjon og endring.

– Vi har klart å implementere en kultur i kommunen gjennom våre målkort og tiltak. Nå ser vi også at andre enheter i kommunen og til og med andre kommuner følger etter. Jeg tror på aktiv bruk av nettverk og læring av hverandre.

Når det gjelder å involvere og motivere de ansatte, har Trondheim eiendom jobbet med å bygge en endrings- og innovasjonskultur i kommunen.

– For å lykkes med de endringene vi ønsker å oppnå, er det avgjørende å ha motiverte medarbeidere. Vi vet at det kommer til å bli flere eldre i alle kommuner i årene som kommer. Mer penger vil bli brukt innenfor Helse- og velferdsområdet. Dette vil kunne ramme eiendomsforvaltningen. Det forventes at vi skal jobbe mer effektivt og smartere. Derfor må vi tenke nytt. For å skape en slik kultur er det viktig å involvere de ansatte og gi dem rom til å være kreative, forteller Støen.

Når det gjelder å gi de ansatte muligheten til å komme med sine ideer og bli hørt, har Trondheim eiendom implementert pitching i ledermøtene.

– Alle ansatte får muligheten til å pitche sine ideer. 320 renholdere, 180 byggdriftere og øvrige kontoransatte har alle fått opplæring i pitching, og hver tirsdag under ledermøtene våre har vi dørene åpne for nye ideer. Det første året hadde vi et mål om 20 pitcher, men endte opp med godt over 100. Vi ønsker å skape en kultur der det ikke finnes dumme ideer, og vi tar alle forslag seriøst, forklarer han.

– Dette er en enkel tilnærming som fungerer både for små og store kommuner, og resultatene fra disse pitchene har vært svært positive.

Støen forteller om konkrete resultater, som blant annet en drone som skal nå er ferdig utviklet og klar til å rengjøre fasader og vinduer – utviklet av en ansatt i Trondheim eiendom, sammen med akademia.

Pilotering som endringsverktøy Støen forteller om at man i Trondheim eiendom, også på ledernivå, har god erfaring med pilotering. – Ideer fra våre ansatte skal ikke være uprøvd, så får vi heller akseptere at vi av og til feiler. Vi tar ned risikoen ved å gjøre slike piloteringer. Så evaluerer vi når det går bra og når det går dårlig, forteller han.

Blant de siste pilotene i kommunen er Smartbygg-prosjektet Blussuvoll skole, der både skolen, elevene og SINTEF er involvert. Dette er et godt eksempel på etterlevelse av Trondheim kommunes helt nye visjon: Sammen skaper vi Trondheim.

– Vi ble inspirert etter et besøk, sammen med NKF-nettverket, på ZEBlaben til SINTEF for noen år siden. Vi bestemte oss for å lage vår egen ZEBlab i kommunen. Her kan vi nå teste ut alt av mulig teknologi. Dersom piloteringen fungerer, så kan vi ta dette ut i hele bygningsmassen på 1,3 millio-

I Trondheim eiendom har de utviklet en drone til å vaske vinduer og fasader. Foto: Trondheim eiendom

ner kvadratmeter om noen år, forteller Støen. Dette vil kunne effektivisere kommunens eiendomsforvaltning betydelig på sikt.

– Vi har smarte medarbeidere her i kommunen og vi må gi dem rom til å være smarte. Til sammen utgjør det en enorm forskjell, avslutter han.

BRUK EN TOTALLEVERANDØR.

Nomek utvider med Europeiske kvalitetsprodukt fra Cappellotto og Fico. I tillegg fortsetter vi å levere våre egenproduserte løsninger :

• Mobil avvanning

• Slamsuger

• Spylebil/kombi

• Recycler

• Supersuger

• Tankhengere

NOMEK AS Grandevegen 13 6783 STRYN 57 87 07 70 – post@nomek.as www.nomek.as

Blussuvoll skole. Foto: Trondheim kommune

Anders Marius Bøe Seniorrådgiver NKF bygg og eiendom Norsk Kommunalteknisk Forening anders.marius.boe@kommunalteknikk.no

Drivkraften bak et Smartbygg-prosjekt:

Smart teknologi som snakker sammen for å gjøre hverdagen enklere

Med en bakgrunn som utdannet kokk og servitør, og senere en grad i økonomi og administrasjon fra BI, startet Jean Maria Diente Lundestad sin karriere som områdeleder i driftsavdelingen til Trondheim eiendom i januar 2022. Her leder hun 30 driftere i område øst som inkluderer 94 formålsbygg.

Trondheim eiendom administrerer eiendommer og infrastruktur for Trondheim kommune. Driftsavdelingen er en av de viktigste avdelingene i selskapet, med rundt 180 dyktige driftere og fagarbeidere. Lundestads rolle som områdeleder innebærer å samhandle og samarbeide med driften av flere avdelin-

ger, inkludert utbygging, vedlikehold, drift og økonomi. Hun har også blitt tildelt rollen som prosjektleder for Smartbygg-initiativet, et prosjekt som setter søkelys på å utnytte potensialet i den eksisterende bygningsmassen ved å implementere ny teknologi og innovative løsninger.

Pilotarenaen Blussuvoll: Testing av teknologier for bærekraftige bygg Smartbygg-prosjektet skal gjøre byggene mer bærekraftige og effektive. Trondheim kommune og Lundestad har valgt Blussuvoll ungdomsskole som pilotarena for prosjektet.

Jean Maria Diente Lundestad i Trondheim eiendom kommer til Jobb smartere i oktober for å snakke om Smart fagdag. Foto: Trondheim eiendom

– Her testes ulike ideer og teknologier som skal danne grunnlaget for implementering i andre bygg, forteller hun.

For å støtte prosjektet har Lundestad fått økonomisk støtte fra politikere. I 2022 ble det bevilget 2 millioner kroner, og i 2023 har hun mottatt 5 millioner kroner. Målet er å fullføre prosjektet innen 2025.

– Det er satt klare retningslinjer og fokus på bærekraft som strategi for Smartbygg-prosjektet, med vekt på klima, miljø, sosial påvirkning, bærekraft, innovasjon og økonomi.

Ledelse av driftere og samarbeid på tvers av avdelinger

Et viktig element i prosjektet er samarbeidet med andre kommuner og NTNU

i Trondheim. Målet er å dra nytte av andres ekspertise og erfaring innen smartbygg-initiativer på tvers av organisasjoner og kommuner.

Lundestad og teamet har allerede implementert flere teknologier og løsninger. De har testet automatisering av sprinkleranlegg som skal kobles til SDanlegg, og ved avvik generer arbeidsordre til driftere. Det er kjøpt vaskeroboter som tar unna arbeidsmengde for renholdere. Droner brukes til takinspeksjon og andre oppgaver som tette takrenner og måsetelling. Fuktog vannsensorer er også tatt i bruk for å forebygge vannlekkasjer på et tidlig stadig, og hærverksikre sensorer er installert på Blussuvoll ungdomsskole.

– Vi har også initiert rensing av lukkede

vannbårne anlegg for å optimalisere energieffektiviteten og forhindre korrosjon i radiatorer, forteller Lundestad.

I planene for 2023 inkluderer Lundestad prosjekter knyttet til lysanlegg for å redusere energiforbruket, og et solcelleanlegg på tak som enkelt kan flyttes hvis det skal gjøres større takarbeid på skolen.

– Vi vurderer også muligheten for å bruke roboter til feiing og vedlikehold av utendørsområder.

Et annet interessant aspekt av Smartbygg-prosjektet er implementeringen av et toppsystem på Blussuvoll-skolen. Dette systemet, kalt Building X av Gesimo Siemens, har åpne API-er som kan kobles til ulike sensorer.

Smart automasjon for pumpestasjoner

– Det gir mulighet for styring av alle tekniske anlegg, som ventilasjon, lys og varme basert på behov. Kamerateknologi blir også vurdert for å forbedre bygningssikkerheten og redusere hærverk.

Brukerinvolvering og rekrutteringsstrategier: Vektlegging av deltakelse og utdanning Lundestad understreker viktigheten av brukerinvolvering og innspill. Hun har arrangert en informasjonsdag på Blussuvoll for å markedsføre prosjektet og lytte til brukernes ideer og få tilbakemeldinger. – Det er avgjørende at både brukere og driftere opplever endringene positivt og deltar i prosessen.

For å sikre god og framtidig rekruttering og utvikling av ansatte, har Lundestad og Trondheim kommune etablert et internt utdanningsprogram. Driftere får muligheten til å videreutvikle seg og oppnå fagbrev i arbeidstiden. Hun besøker også ungdomsskoler for å informere om yrkesmulighetene innen byggdrift og renhold.

Prosjektet Smartbygg er et ambisiøst initiativ. – Jeg tror suksessen avhenger av å finne nøkkelpersoner som ønsker å jobbe med utvikling og innovasjon. Med en dedikert prosjektgruppe og støtte fra interne ressurser, er jeg trygg på at vi lykkes, avslutter hun.

BSV LØFTER HVERDAGEN

BSV-løfteutstyr for enhver situasjon

Vi leverer hydrauliske, mekaniske gripere og pallegafler av høy kvalitet til offentlig sektor, entreprenører, industrielle selskaper og WTE.

- Høy kvalitet på produkter og løsninger

- Kompetanse og råd gjennom hele prosessen

- Kundetilpassede løsninger

- Sikkerhet, sertifikater og CE-erklæring

- Reservedeler til alle produkter

- Kan leveres i flere farger

Servi Group er Norges største produsent og leverandør innen Power and Motion Controlhydraulikk, pneumatikk og tilhørende teknologier. Les mer på servi.no

proveutstyr@servi.no

64 97 97 97

proveutstyr.servi.no

Trondheim eiendom har blant annet brukt drone til kartlegging. Illustrasjon: Trondheim eiendom

Sindre Haarr Rådgiver Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

AI i offentlig sektor: Utforsking av mulighetene

Vi står ved et veiskille som kan forme fremtiden vår på måter vi knapt kan forestille oss. Kunstig intelligens (KI) åpner dører til et enormt mulighetsområde. Som samfunn må vi erkjenne denne spennende perioden og ta et nærmere blikk på hvordan vi kan bruke KI, også i offentlig sektor.

Det er også på tide å ta aktive skritt for å utforske KI-løsninger i saksbehandling i kommunene.

I mange år har forskere og ingeniører jobbet mot målet om å utvikle kunstig intelligens som kan tenke, lære og handle som mennesker. Med den raske teknologiske utviklingen har vi nådd et punkt der KI har nådd nye høyder.

Den kraftige prosessorkraften og store mengder data gjør det nå mulig å oppnå presisjon og nøyaktighet som tidligere var utenfor rekkevidde. Vi har allerede sett hvordan KI har forbedret flere bransjer, og nå er tiden inne for å innføre disse teknologiene i offentlig sektor.

En viktig del av den diskusjonen bør være hvordan vi kan bruke KI til beste for samfunnet som helhet. Det handler ikke primært om å erstatte mennesker, men heller om å forbedre arbeidsprosesser og øke effektiviteten i offentlig sektor. Vi kan forvente at det blir færre ansatte tilgjengelige i årene som kommer. Derfor er det nødvendig å utforske

mulighetene som KI gir for å redusere tidkrevende oppgaver, automatisere rutineoppgaver og frigjøre tid for mer komplekse og menneskelige aspekter av tjenesteleveringen.

Et av de mest lovende bruksområdene for KI i offentlig sektor er i saksbehandlingsprosessen. Enten det dreier seg om behandling av søknader om støtteordninger, vurdering av byggetillatelser eller behandling av juridiske dokumenter, har KI potensial til å øke hastigheten og nøyaktigheten i disse prosessene.

Det er imidlertid viktig å huske at KI ikke er en universalløsning, og at menneskelig dømmekraft og etisk innsikt fortsatt er avgjørende. Vi bør derfor betrakte KI som et verktøy som kan forbedre offentlig sektor, men samtidig være nøye med å vurdere hvilke oppgaver som bør overlates til mennesker.

For å realisere potensialet til KI i offentlig sektor, må vi også legge vekt på kompetanseutvikling. Opplæring av ansatte for å forstå og bruke KI på riktig

måte er avgjørende for å maksimere fordelene og minimere risikoene.

Vi må ikke la frykt for det ukjente eller likegyldighet begrense nysgjerrigheten eller fremgangen. I stedet bør vi omfavne den teknologiske optimismen vi er inne i og utforske de mulighetene som ligger foran oss. Hvis vi tar en offensiv tilnærming, kan vi skape en fremtid der teknologien jobber i harmoni med mennesker for å bygge bedre samfunn, og offentlig sektor.

Illustrasjonsbilde: pexels.com

Rådgiver i NKF, Sindre Haarr. Foto: Chris Casperse

Anders Marius Bøe (i samarbeid med kunstig intelligens, Bodil Motzke og Tore Fredriksen) Seniorrådgiver NKF bygg og eiendom Norsk Kommunalteknisk Forening anders.marius.boe@kommunalteknikk.no

Grønne Bygg i Oslo: Bærekraftig fremtid

Oslo har forpliktet seg til en ambisiøs miljøagenda. Denne forpliktelsen gjenspeiles i byens byggeprosjekter, hvor byrådets strenge krav til miljø og energieffektivitet har blitt innlemmet som en sentral del av planleggingen. Bodil Motzke og Tore Fredriksen, sentrale skikkelser i dette engasjementet, har delt innsikt med oss om hvordan Oslo beveger seg mot grønnere bygg for en mer bærekraftig fremtid.

Oslos byråd har lagt et solid grunnlag for miljøfokusert utvikling. Kravene som er satt, strekker seg langt i kravspesifikasjonen SKOK – Standard krav for Oslo kommune. Kravene gjelder i utgangspunktet både for nybygg og ved rehabilitering av eksisterende bygninger. Dette inkluderer omfattende miljø- og energikrav som danner fundamentet for fremtidige prosjekter.

Målet er klart: Hvert prosjekt skal minimum oppnå passivhusstandard, med en ambisjon om å realisere plusshus, bygg som produserer mer energi enn de bruker i løpet av deres levetid. Fredriksen påpeker at SKOK er et sentralt element for å nå miljøambisjonene til Byrådet.

Voldsløkka

Motzke viser til Voldsløkka skole og kulturstasjon som et forbildeprosjekt på denne ambisiøse tilnærmingen. Prosjektet inkluderer en skole, en kulturstasjon, idrettsfasiliteter og utendørsbaner, og er en smeltedigel av forskjellige funksjoner innenfor ett prosjekt.

Skolen og kulturstasjonen, som er ferdigstilt i disse dager, er sammensatt av to bygg; det verneverdige Heidenreichbygget som har blitt totalrehabilitert, og et nytt skolebygg vest på tomten. Sko-

leanlegget har høye miljøambisjoner og er bygget som Oslos første plusshusskole. Det betyr at skoleanlegget produserer mer energi enn det selv bruker.

Voldsløkka skole og kulturstasjon er benyttet som case i et internasjonalt EU forskningssamarbeid. Skolen bygges med solceller i fasade og tak, samt en rekke andre energibesparende tiltak som gjør at blir et plusshus. Målet er å redusere klimagassutslipp med 50% sammenlignet med referansebygg

Energiutveksling: En unik mulighet En særegen mulighet for Oslo kommune er å utveksle energi på tvers av bygg og formål. Oslo kommune har en stor portefølje av bygg med ulike egenskaper med en tett og kompakt infrastruktur. I en del bygg som isbaner og svømmeanlegg produseres overskuddsvarme som kan gis videre til nærliggende bygg.

Dette håper Oslobygg vil bli en mulig løsning for energiproduksjon fra solceller, som i perioder kan produsere mer energi enn hva bygget selv bruker. Dette gjelder for eksempel skoler på sommeren ved ferieavvikling. Tore Fredriksen poengterer at da må muligheten for å utveksle denne overskuddsenergien på tvers av bygg, formål og etablert infrastruktur benyttes. Dette samarbeidet er sentralt for å maksimere effektiviteten av energiproduksjon og -bruk. Plasse-

Bodil Motzke leder avdelingen for bærekraft og innovasjon i Oslobygg, som skal være pådrivere for bærekraftsarbeidet i Oslobygg med søkelys på de klima- og miljøutfordringene som samfunnet står ovenfor. Hun er siv.ing. innen miljø og energiteknikk, og har jobbet som energiog miljørådgiver i over 20 år. Tore Fredriksen er seniorrådgiver i Oslobygg og har vært involvert i utvikling og revisjon av SKOK. Tore sivilingeniør med over 10 års erfaring fra FDV i Oslo kommune og over 15 år som energi og klimarådgiver i privat sektor.

ringen av byggene blir derfor strategisk vurdert for å optimalisere infrastrukturen og energideling på tvers av bygninger.

Solenergi som fokusområde Motzke peker på at solceller har blitt en sentral satsing i Oslos mange byggeprosjekter. Eksempler som Bislett stadion, Brynseng skole, Holmlia skole og Kil-

den barnehage som alle er utstyrt med solcellepaneler, belyser byens forpliktelse til å utnytte solenergi. Oslobygg har i dag installert ca 50 solcelleanlegg som produserer ca. 5,5 MWp og i størrelsesorden 3-3,5 GWh i løpet av et år.

Oslo har mange nye prosjekter på gang hvor det installeres solceller og det er også kartlagt hvilke eksisterende bygg som kan benyttes til solceller.

Per i dag er det planlagt i underkant av 30 nye solcelleanlegg med en estimert produksjon på 2,25 MWp. Oslobygg tar i bruk nye løsninger og deltar i flere pilot- og innovasjonsprosjekter. Motkze forklarer om pilotprosjekter med bygningsintegrerte solceller i fasaden, vertikal monterte solceller på tak i kombinasjon med grønne tak for også ivareta fordrøyning av regnvann, samt et innovasjonsprosjekt ved Holmlia skole hvor det benyttes brukte Leaf-batterier for lagre overskuddsenergi fra solcellene på taket av skolen.

Eksisterende Bygninger: Kjernen av bærekraft Fredriksen understreker betydningen av å sette søkelys på eksisterende bygningsmasse. Selv om nye bygg er viktige, utgjør de bare en liten del av Oslos portefølje. For å kunne nå Oslo kommune sine ambisiøse bærekraftsmål må en virkelig satse på en energieffekt og miljøoptimal drift og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse.

En av de aktivitetene som gir stor gevinst er energiledelse. Oslobygg er sertifisert både innen ISO14001 Miljøledelse og ISO50001 Energiledelse. Dette gjør at de får en systematisk og treffsikker metodikk i bunn av arbeidet.

Det handler om å ha god oversikt over energibruken i det enkelte bygg, følge opp når en ser avvik i forhold til normert energibruk, samt å iverksette tiltak for å redusere energibruken.

Oslobygg starter med de enkle driftstiltakene som ofte gir stor effekt og har lav kostnad. Typiske tiltak er optimalisering av driftstider på ventilasjon og bedre drift av varmegjenvinnere og varmepumper. Deretter kartlegges det enkelte bygg og det utarbeides en tiltaksplan som samordnes med vedlikeholdsplanene for bygget.

Fredriksen forteller at det allerede er oppnådd er bra gevinst for skoleporteføljen og nå iverksettes dette for de øvrige porteføljene.

Videre har kommunen satt søkelys på å tenke merbruk og ombruk av byggene. Byggene må brukes mer og lengre. Hvis en klarer å benytte byggene på tvers av formål for å oppnå lengre brukstid

og derav mindre nybygg gjør dette at Oslo kommune reduserer sitt klimafotavtrykk.

Dette er krevende og medfører at behovshavere og bestillere må samarbeide på en tettere og bedre måte enn i dag. Videre blir det viktig å tenke gjenbruk og ombruk.

Det må gjøres gode vurderinger når en utvikler bygg og områder, slik at en får en best mulig sammensetning av nybygg og rehabilitering av eksiterende bygg. Ved riving av eksisterende bygg identifiseres bygningsdeler og komponenter som kan gjenbrukes. Ombrukslageret på Økern i Oslo er tenkt som en markedsplass for å øke mulighetene for gjenbruk i prosjekter og vedlikeholdstiltak.

Veien fremover

Oslobygg har allerede oppnådd resultater. Reduksjonen i energiforbruk på skoler viser at systematisk arbeid med energiledelse og gjennomføring av tiltak gir gevinster. Byen har satt seg ambisiøse mål, med en visjon om å redusere energiforbruket for hele porteføljen med 15% innen 2026. Videre skal det totale klimafotavtrykket reduseres med 25%. Den kontinuerlige innsatsen for å forbedre eksisterende bygg portefølje understreker Oslo kommunes forpliktelse til en systematisk tilnærming for en grønnere fremtid.

Kilden barnehage. Illustrasjon: Oslo kommune

Voldsløkka skole og kulturstasjon. Foto: Oslo kommune.

Kjell Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Eidsvoll kommune:

Tisjøen Vannbehandlingsanlegg

Det nye Tisjøen vannbehandlingsanlegget (VBA) i Eidsvoll kommune står nå klar for prøvedrift, og i henhold til planen vil abonnentene få tilgang til vann fra det nye anlegget i løpet av november/desember 2023. Dette vannverket er et avansert prosessanlegg som kombinerer ozonering og biofiltrering. Anlegget er ombygging av det eksisterende Eidsvoll Vannverk ved Tisjøen, med en total investeringskostnad på 100 millioner kroner.

I2017 fikk kommunen pålegg og krav fra Mattilsynet som innebar at det kommunale vannverket måtte utvide vannbehandlingen med to hygieniske barrierer fra kilden Tisjøen. Uenighet med det tidligere rådgivningsselskapet angående entreprise- og kontraktsform, førte til at kommunen avsluttet

samarbeidet og inngikk en ny avtale med et annet rådgivningsselskap. Det nye vannbehandlingsanlegget ligger i den nordre delen av kommunen, noen kilometer nordvest for Minnesund langs fylkesvei 1602. Tore Nyborg har siden mai -21 fungert som prosjektleder for det moderne vannbehand-

lingsanlegget. Han er fornøyd med fremdriften og den løsningsorienterte tilnærmingen som leverandørene har vist når uforutsette situasjoner oppstod under prosjektets gjennomføring.

– Prosjektet har vært delt i to entrepriser: én for bygg og én for maskin/pro-

Det nye ozonering-biofiltreringsanlegget på 900 m2 ligger flott plassert i terrenget i nærheten av råvannskilden Tisjøen. Deler av det gamle vannverket til venstre vil fortsatt være i bruk. Det nye anlegget har en total investeringskostnad på 100 millioner kr. Foto: Kjell M. Jacobsen

sess, og denne inndelingen har fungert utmerket, ifølge Nyborg.

Valg av Prosessmetode

Prosessmetoden som ble valgt, nødvendiggjorde byggingen av et nytt prosessanlegg ved siden av det eksisterende vannverket. – Etter en grundig evaluering, inkludert studiebesøk til sammenlignbare vannverk som Flåte Vannbehandlingsanlegg i Bamble, ble ozonering-biofiltrering valgt som prosessmetode på grunn av fargetall i Tisjøens vannprøver over tid, forteller Nyborg.

Rustfritt og syrefast stål

Prosessteknologien ved Tisjøen vannverk inkluderer kraftproduksjon i et turbinhus, et ozonbiofiltreringsanlegg, et vannmagasin i den nye prosesshallen, samt UV-desinfeksjon i det eksisterende vannverket. Et helautomatisk kontrollsystem styrer alle komponentene. Anlegget er dimensjonert for en behandlingskapasitet på opptil 550 m³/t. Alle rør, filtre og vannmagasiner som inngår i vannbehandlingsprosessen, er laget av rustfritt eller syrefast stål.

Råvann

Råvannet hentes fra Tisjøen, som ligger 406 meter over havet og har en gjennomsnittlig dybde på 25 meter. Råvannet transporteres via en DN 400 vann-

Tisjøen Vannbehandlingsanlegg

• Totalinvestering: 100 millioner kroner

• Tomteareal inkl. turbinhustomt: ca. 5 500 m²

• Byggeperiode: Des 2022 – Mars 2024 inkl. detaljprosjektering, driftstest og 6 måneders testperiode

• Driftstart abonnent: November/desember 2023

Byggtekniske opplysninger:

• Bebygget areal: 900 m²

• Ozonproduksjonsrom: 49,5 m²

• Kompressorrom: 49,5 m²

• Vannbehandlingsrom: 695,9 m²

• Antall tanker: 7 stk

• Underetasje: 67,7 m² uten filterbassenger og basseng

• Råvannspumper inn: 3 stk

• Styrings-/overvåkningsrom i nybygg: 32,4 m²

• UPS-rom: 9,5 m²

• Ventilasjons-/automasjonsrom i nybygg: 88,5 m²

• Kontor/garderobe etc eksisterende bygg: 11,3 m²

NØKKELTALL:

• Vannkilde: Råvannskilde Tisjøen

• Fargetall: 15 – 20 mg Pt/l

• Qdim råvann: 600 m³/h

• Qdim rentvann: 550 m³/h

• Inntaks-/råvannsledninger: Inn i bygget DN 400

• Ledningsdimensjon råvann: Ø500 PE SDR11

• Rentvannsbasseng: 1 stk 1 000 m³

• Antall pe: 35 000 pe

ledning til turbinhuset, som ligger rundt 100 meter lavere. I det første trinnet blir råvannet filtrert gjennom to Boll-filtre med en finhetsgrad på 100 µm. Det forfiltrerte råvannet ledes deretter direkte til en Peltonturbin for kraftproduksjon og samles opp i en råvannstank etter turbinen. Overskuddsvann blir utslippet via et overløp, mens den nødvendige vannmengden for vannbehandlingen transporteres til anlegget via tre pumper, hver med en kapasitet på 200 m³/t.

enheter inkludert AC-Tower, en PSAgenerator med påfølgende oksygentank med et volum på 470 l og ozongenerator med påfølgende Venture-innblandingssystem.

Prosjektleder Tore Nyborg er fornøyd med fremdrift og hvor løsningsorientert prosjektgruppa har vært ved uforutsatte problemstillinger fra både byggleder og leverandørene. Foto: Kjell M. Jacobsen

Opptil 93 % renhet Hver linje består av en skruekompressor (kapasitet = 1,32 Nm³/min) med integrert trykklufttørker, en trykklufttank på 270 l, spesielle luftfiltrerings-

En oksygenmengde på rundt 5 Nm³/t per linje er nødvendig for en maksimal ozonproduksjon på 900 g/t per linje. Oksygenet produseres lokalt med tre PSA-generatorlinjer (Pressure-SwingAdsorption) med bruk av molekylsikt. Hver linje kan produsere en mengde på opptil 5,4 Nm³/t og dermed er det fullstendig redundans i oksygenproduksjonssystemet. Oksygenet dannes gjennom konsentrasjon av atmosfærisk oksygen med en renhet på opptil 93 %. 4

Ozonproduksjonen er redundant og har tre ozongeneratorer som fungerer uavhengig av hverandre. Hver av ozongeneratorene har en kapasitet på opptil 900 g/h ved en ozonkonsentrasjon på 13 % (vekt), noe som gir en ozondose på opptil ca. 5 g/m³ vann. Ozongeneratorene har et maksimalt effektforbruk på 10,8 kW hver og kjøles ved hjelp av en intern kjølevannskrets via en varmeveksler.

Ozon blandes inn i hovedstrømmen via et bypass gjennom et Venturi-injeksjonssystem. De mange små boblene etter venturi ventilen maksimerer overflatearealet for masseoverføring. Drivkreftene for masseoverføring er konsentrasjons- og partialtrykkforskjellene i grensesnittet mellom gass og vann.

I tillegg til reaksjonen i ozonblandingsområdet spiller også etterreaksjonsti-

den en viktig rolle. Det ozonerte vannet strømmer inn i to stående reaksjonstanker av syrefast stål 1.4571/316 Ti med en høyde på 6,50 m og en diameter på 3000 mm. En jevn stempelstrøm oppnås ved hjelp av en spesialkonstruert bunn i tanken.

Etter reaksjonstanken tilsettes CO2, og deretter føres vannet igjennom et oppstrøms filter som inneholder kalsiumkarbonat. Dette for å oppnå ønsket mineralisering, redusere restozon i vannet og holde tilbake partikler for å avlaste det påfølgende biofiltreringstrinnet. De alkaliske oppstrøms filtrene har en diameter på 5,00 m og en høyde på 7,50 m. Vannhastigheten igjennom alkalisk filtre er på opptil 15 m/t, avhengig av produksjonsstrømmen.

Det ozonerte og mineraliserte råvannet strømmer gjennom filterets over-

Vi gratulerer Eidsvoll kommune med nytt vannbehandlingsanlegg.

Ø.M.Fjeld har vært totalentreprenør på bygget til Tisjøen vannbehandlingsanlegg

løpskanal inn i biofilteret. Biofiltrene, som er bygget opp som flerlagsfiltre, har en diameter på 6,00 m og en høyde på 7,50 m, og produserer med en maksimal filtreringshastighet på opptil 9,7 m/t avhengig av produsert vannmengde. Filteret har et sandlag og et biofilterlag av ekspandert leire (Leca).

Alle filtre er utstyrt med dyseplater, innvendig rørføring til fordeling av spyleluft, utløp for spylevann og regulering av filteroverløp. Filtertankene er helt tette og ventileres eller luftes ved hjelp av egne ventilasjonssystemer. Dette forhindrer utslipp av ozon i rommet.

Det behandlede drikkevannet lagres midlertidig i en 1000 m³ rentvannstank med en diameter på 15 m og en høyde på 5,7 m. Lagringstanken fungerer som mellombasseng og vannet føres derfra videre til UV-systemet før det går ut på

Råvannspumpene. Foto: Kjell M. Jacobsen

Dysene som sitter i bunn av filtene for vanngjennomstrømming i filteret. Foto: Kjell M. Jacobsen

Prosjektleder Tore Nyborg i sammen med maskin-/prosessleverandør Peter Paskert foran de syv store prosesstankene for reaksjon-, marmorfiltrering og biofiltertanker.

Foto: Kjell M. Jacobsen

Filter data: D = 5000 mm V = 140 m³ Ant.dyser 1200

Filtermaterial: marmor

nett. Mellombasseng fungerer samtidig som vannkilde for spyling av filtrene.

Reservevann fra Hurdalssjøen vannverk – Det er også en avtale med Ullensaker kommune for å motta reservevann

Filter data:

= 6000 mm V = 200 m³ Ant. dyser 1700

Filtermaterial: Filtralite

fra Hurdalssjøen vannverk, men per nå mangler nødvendig infrastruktur for tilkoblingspunktet, forteller Nyborg. – En av de mest fremtredende egenskapene ved dette anlegget er at det består av rustfritt stål og at vi ikke bruker kje-

syrefast

mikalier i produksjonsprosessen. Å skape et godt samarbeidsklima mellom leverandørene, med løsningsorientert prosjektledelse, har vært avgjørende for prosjektet, avslutter Nyborg.

Markedsleder i vannbehandling med ozon-biofiltrering

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Tønsberg kommune:

Vivestad vannbehandlingsanlegg

Det nye vannbehandlingsanlegget vil begynne å levere vann til innbyggerne i løpet av tredje kvartal. Membrananlegget, som koster 25 millioner kroner, er helautomatisk, trenger ikke betjening og styres automatisk av overvåkningssystemer. De ulike funksjonene i anlegget er integrert i en datamaskinenhet (PLS) som er koblet til kommunens SD-anlegg via fiberkabel.

Vanligvis er det Vestfold vann IKS som sørger for å distribuere vann til folk i kommunen. Men på grunn av geografiske og økonomiske forhold var det mest fornuftig å fortsette med det eksisterende vannforsyningssystemet for tettstedet Vivestad, etter å ha tilpasset det til drikkevannsforskrifter og kravene fra Mattilsynet.

Vi besøker indre Vestfold i Tønsberg kommune for å forstå hvorfor de valgte å bygge sitt eget vannverk. Her møter vi Lars Harald Frågodt, som er prosjektleder for kommunalteknikk i Tønsberg kommune.

– Det gamle vannverket her i Vivestad var moden for utskifting i 2019, og det ble vedtatt å starte dette prosjek-

tet da. Det gamle vannverket brukte grunnvannsbrønner uten noen form for behandling. Høydebassenget som var en del av det gamle systemet er fortsatt i bruk, men det vil bli fjernet når det nye anlegget er i full drift, forklarer Frågodt.

Prosjektoppbyggingen

Prosjektgruppa har valgt en litt annerledes tilnærming enn det vanlige for min-

Nye Vivestad vannbehandlingsanlegg er et moderne, helautomatisk membrananlegg som er plassert i et naturskjønt og etablert boligområde nordvest i Tønsberg kommune. Foto: Kjell M. Jacobsen

dre vannverk, og delt opp i flere separate entrepriser:

• Entreprise 1 – Arbeid med grunnstrukturen og utendørs VA-anlegg.

• Entreprise 2 – Bygningsmessige arbeider for vannverksbygget og bassenget, samt VVS-installasjoner og elektriske arbeider i bygningen.

• Entreprise 3 – Maskinelle og prosesstekniske installasjoner, inkludert brønnpumper, renseanlegg for vann, UV-desinfeksjonsutstyr, nød-klorbehandling, rørsystem i rustfritt stål, ventiler, instrumentering, og ventilasjonsrør med filter for bassenget.

• Entreprise 4 – Levering av RO-anlegg (omvendt osmose) for å fjerne fluorforbindelser.

• Entreprise 5 - Automatiseringssystemet.

Byggeprosessen begynte i tredje kvartal 2022 og vil være fullført i fjerde kvartal 2023.

– Vi startet en tre måneders prøveperiode i juni/juli og er nå klare til å levere vann til innbyggerne i løpet av tredje kvartal 2023, forteller Frågodt.

Anlegget dekker et område på 167 kvadratmeter og inkluderer maskiner, kontrolltavler, prosessrom og kontorer.

Vivestad vannbehandlingsanlegg

Totalinvestering: 25 millioner kroner

Byggeperiode: Høst 2022 – Høst 2023

Driftstart prøveperiode: 30.06.2023

Driftstart abonnent: Q3 2023

Byggtekniske opplysninger:

Bebygget areal: 167 m2

RO-anlegg: 1,5 m2

Prosessrom: 38 m2

Maskin-/pumperom: 10 m2

Råvannspumper inn: stk, tilrettelagt for en tredje

Kontor- /overvåkningsrom: 9 m2

Ventilasjons-/automasjonsrom: 10 m2

Nøkkeltall:

Vannkilde: Grunnvannsbrønner 2 stk

Inntaks-/råvannsledninger: 2*63 PE

Rentvannstank/basseng: Driftsvolum 250 m3, Max kapasitet 350 m3

Antall pe: 60 husstander, gårder, barnehage, kirke, avløpsrenseanlegg og samfunnshus.

Vannbehandling og nye brønner Grunnvannet i Vivestad har litt høyere fluornivåer enn det som tillates i drikkevannsforskriftene.

– Det ble tidlig i prosessen besluttet å bruke UV-behandling, og etter grundige studier ble det også bestemt å inkludere et RO-anlegg (omvendt osmose) for å håndtere perioder med høye fluorverdier i råvannet, forteller Frågodt og fortsetter: – Testing og boring av to nye grunnvannsbrønner var vellykket.

– Vi pumper opp råvannet fra grunnvannsbrønnene, og før det går til rentvannsbassenget på 250 kubikkmeter, blir alt vannet behandlet med UV-desinfeksjon, forklarer Frågodt.

Etter UV- og RO-prosessene kan vannet fra rentvannsbassenget distribueres til innbyggerne.

Særtrekk og utfordringer – Dette vannverket er unikt fordi det er

Norconsult AS har vært konsulent/prosjekteringsleder alle fag på det nye Vivestad vannbehandlingsanlegg.

RO-anlegget som behandler fluorverdiene. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vi gratulerer

Tønsberg kommune med nytt vannverk.

Vi gratulerer Tønsberg kommune med nytt vannverk. HRP AS har stått for byggledelse bygg og teknisk til Vivestad vannbehandlingsanlegg.

det eneste i Tønsberg kommune som kommunen selv eier og drifter. Vestfold vann IKS står ellers for vanndistribusjonen i kommunen, påpeker Frågodt.

Delt entreprise versus totalentreprise – Å velge delt entreprisstruktur har ført til litt mer koordineringsarbeid, men samtidig har det gitt oss verdifull erfaring med anleggsarbeid, forteller Frågodt.

– Kanskje vi skulle ha vurdert en annen entreprisemodell nå som vi har erfaring fra dette prosjektet. Koordineringen har vært utfordrende. Vi er erfarne, men vi har sjelden jobbet med så mange ulike entrepriser på et prosjekt av denne størrelsen. Kommunens mål med delt entreprise var å involvere så mange lokale leverandører som mulig i anbudsprosessen, og det har vist seg å være positivt.

Arbeidsleder basseng

(nyopprettet stilling)

Kvalifikasjoner:

På spørsmål om han har tips til andre som skal i gang med prosjekter svarer Frågodt: – Vurder nøye hvilken entreprisemodell som passer best for prosjektets størrelse og kompleksitet. Vær også tidlig ute med å involvere grunneiere og naboer.

Hovedoppgaver:

– følge opp tekniske anlegg på bassengene. Pr. nå er det tre varmtvannsbasseng, to skolebasseng og ett idrettsbasseng. I tillegg kommer det ett nytt idrettsbasseng til i løpet av 2024

– overvåking av SD og andre systemer tilknyttet bassengene

– ansvar for innkjøp tilknyttet bassengene

– fagansvar for bassengteknikere

– relevant utdanning fra teknisk fagskole eller fagbrev.

– relevant erfaring kan kompensere for manglende formell kompetanse/utdanning.

– førerkort kl B

– gode norskkunnskaper, både skriftlig og muntlig

– god kunnskap om bassengdrift og/eller prosessanlegg

– kunnskap om energiøkonomisering

– god samarbeidsevne, løsningsorientert, ryddig

– evner å beholde roen når det blir litt hektisk

– kjennskap til vannbehandling

Nærmere kontakt og informasjon:

Henrik Klevan Madsen

Avdelingsleder

Mob.nr: 94 86 67 72

Nordre Follo kommune

https://www.finn.no/job/management/ ad.html?finnkode=318696232

Prosjektleder Lars Harald Frågodt er fornøyd med prosjektet og klar til å levere vann til abonnentene i tredje kvartal. Foto: Kjell M. Jacobsen

Illustrasjon av nye Langhus bad

Norges beste planavdeling

Krødsherad Kommune er aller best på saksbehandling. Dette kommer frem av Kommunebarometeret for 2022.

Kommunebarometeret er en måling som publiseres av Kommunal Rapport hvert år. I rapporten rangeres kommunene etter 151 nøkkeltall, på tvers av 12 ulike sektorer, hvor saksbehandling er en av disse. Årets resultat er en annerkjennelse av samarbeid, engasjement og kompetanse som preger vår kommune. Kommunebarometret for 2022 har sammenlignet alle landets kommuner, og Krødsherad klatrer helt til topps i kategorien saksbehandling.

Gode planverk skaper gode resultater Byggesaksavdelingen, som er del av virksomheten Plan og Forvaltning i Krødsherad, har utmerket seg med svært høy presisjon, effektiv og rask saksbehandling og en god innstilling til kundene.

– Når vi jobber sammen er det mulig å skape gode resultater selv om vi er en liten kommune. Vi er et team her og jaggu et godt et også, sier Lasse Olsen, som er byggesaksbehandler i Krødsherad. En kjensgjerning er at effektiv og god saksbehandling forutsetter gode og presise planer, gode arkivtjenester, effektiv kundeservice og en rekke andre forhold som ligger utenfor virksomheten til Plan og forvaltning. Derfor er det mange som skal dele annerkjennelsen på dette tjenesteområdet, sier Olsen.

– Vi er stolte av å bli anerkjent som Norges beste planavdeling i Kommunebarometeret 2023. Dette er et resultat av våre dedikerte medarbeideres innsats

og vårt engasjement for å utvikle et velfungerende og inkluderende samfunn. Vi ser frem til å fortsette å samarbeide med våre innbyggere, fritidsinnbyggere, næringslivet og samarbeidspartnere for å bygge en enda bedre fremtid, sier Knut Martin Glesne, ordfører i Krødsherad.

Kommunens byggesaksbehandler Lasse Olsen deler gjerne æren med gode kolleger.

– Vi er et velfungerende team som har stort fokus på å bistå næringsliv, fritidsinnbyggere og innbyggere, sier den ydmyke saksbehandleren. Skal du være god på saksbehandling forutsetter det

en hel del andre forhold. Saksbehandling er i praksis forvaltning av planene våre. Med gode, fremtidsrettede planer, et sterkt lag og en servicekultur – først da er det mulig å skape gode resultater for innbyggere og næringsliv gjennom god saksbehandling, sier han.

Denne utmerkelsen styrker Krødsherad kommunes posisjon som en kommune som prioriterer samarbeid, bærekraft og fremtidsrettet tenkning. Den understreker vår forpliktelse til å fortsette å levere høykvalitets tjenester og bidra til et samfunn som gir rom for vekst, innovasjon og

trivsel.

Krødsherad kommune

Plan og forvaltning, øverst fra venstre rådgiver Anette Bøe, kommunalsjef Jørgen Moe, virksomhetsleder Hans Ole Wærsted. Nede fra venstre; rådgiver tettstedsutvikling Hanneke Kloosterman, rådgiver plan Anne Gro Haviken, byggesaksbehandler Lasse Olsen og rådgiver kart og oppmåling Nina Lesteberg

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Mjøsas nye miljøfabrikk: Skreia renseanlegg

Det nye Skreia renseanlegg måler hele 3 200 kvadratemeter og er nå inne i avsluttende test- og innkjøringsfase. Anlegget til 188 millioner er nå i gang med den planlagte prøvedriften. Men det var ikke selvfølgelig at det skulle ende slik.

Kåre Ravnsborg er prosjektleder i Østre Toten kommune. Han forteller at det har vært en lang omfattende prosjektprosess som man nå ser slutten på. Anlegget var klart for prøvedrift allerede i 2018, men en brann gjorde at renseanlegget ble totalskadet.

– Tilbake i 2016 ble det bestemt å bygge nytt renseanlegg her for Skreia og Lena. Like før anlegget skulle tas i bruk oppstod det brann i anlegget 18. desember 2018. Anlegget ble totalskadet og kloakken rant ubehandlet ut i Mjøsa i tre måneder.

De ansatte i kommunen kastet seg rundt og satte i gang med å planlegge et midlertidig anlegg.

– Vi målte vannkvaliteten kontinuerlig og fikk bekreftet gang på gang at Mjøsa er en god resipient forteller Ravnsborg, og fortsetter: – Men det var ikke noe hyggelig.

Det nye Skreia renseanlegg i Østre Toten kommune ligger majestetisk plassert nede ved Mjøsa. Foto: Kjell M. Jacobsen

19. mars 2019 ble det gamle anlegget midlertidig startet opp igjen. Anlegget, bygget i -79 og renovert i 2000 ligger tett inntil det nye anlegget som nå er bygget.

– Vi begynte å diskutere hva vi skulle gjøre nå. Det gjaldt prosessene rundt prosjekterende, bygg og prosessanlegg. Prosessleverandøren foreslo at vi kanskje skulle begynne å se på membranfiltrering. Vi utredet da i konseptfasen at vi skulle se på den prosessmetoden, forteller Ravnsborg.

Underveis i prosessen viste det seg at metoden kun var på modellstadiet, og enda ikke tatt i bruk noen steder i Norge.

– Vi bestemte da å droppe denne metoden, for å unngå å bli forsøkskanin. Vi endte derfor opp med å bruke en rensemetode vi kjente fra før.

Etter godkjenning i kommunestyret startet Østre Toten med forprosjekt og deretter detaljprosjektering av bygg og forberedelse på byggestart. I slutten av 2021 startet prosessen mot det anlegget som står der i dag.

– Vi laget også modellverktøy på bygget og prosessanlegget. Det har fungert veldig bra å ha egne modellverktøy i selve byggeprosessen.

Dimensjoneringen av prosessdel før bygg?

– Bygg og prosessdelen har i vårt tilfelle gått mye hånd i hånd. Det har hendt at vi måtte ta hensyn til gammelt og nytt, da vi har prøvd å gjenvinne mest mulig av de brannberørte bassengene.

Mekanisk reparasjon og poluyreabehandling av eksisterende betong har, ifølge Ravnsborg, medført høyere grad av gjenbruk.

– Det har vært mye bearbeiding av eksisterende betong for å gjøre bassengene gode nok.

Skreia renseanlegg (RA)

Totalinvestering: 188,5 millioner kr.

Tomteareal: 3.248,3 m²

Byggeperiode: 2020 – 2023

Byggtekniske opplysninger

Bebygget areal 3.202 m²

Mønehøyde 10,8 m. Bredde 33 m. Lengde 57,1 m.

Prosessrom inkludert tanker 2.697 m²

Kontor – dusjanlegg – prøvetaking etc 505 m²

Slamrom – 3 containere 103 m²

Pumpeledning fra Lena til renseanlegg Lengde 10 km med nybygd pumpestasjon på Lena som erstatter Lena RA.

Utløpsledningen i Mjøsa 200 m

Oppstart prøvedrift linje 3

Permanent drift

Antall PE

1. kvartal 2023

2. kvartal 2024

20.300 pe. Dette inkluderer påslipp fra Kims, og reserve for fremtidige påkoblinger (2.500 pe)

Gjennomsnittlig belastning inn 60 m³/t + Lena 30 m³/t = 90 m³/t

Hydraulisk Qmax 500 m³/t

Q maksdim 450 m³/t

Q dim 250 m³/t

Innløpsrør

3 innløp: Fra Skreia 315 mm, Fra Lena 350 mm, Fra Totenvika 110 mm

Grovsiling – Kapasitet 500 m³/t. Spalteåpning rense-rist er 2 mm. 2 rister, med 2 containere på 1000 l.

Produksjonstanker

Slamtanker

To linjer MBBR med to tanker pr linje. Hver tank rommer 93 m³

To stk slamlager på 140 m³ og 1 stk slamlager på 80m³. Totalt 360 m³

Koagulanttank 30 m³

Renseeffekt

Entrepriseform

Renseprosessdelen av anlegget har blitt gjennomført som en totalentreprise, mens bygget har blitt realisert gjennom en generalentreprise. Denne tilnærmingen har involvert koordinering av både prosess- og byggeaspektene.

Ansvar for fremdrift ble delegert til byggentreprenøren, og denne tilnærmingen har fungert smidig. Prosjektet innebar bygging på et eksisterende anlegg, og i løpet av byggeperioden har det

Fosfor 95%, Organisk stoff, målt som BOF 97%. KOF 92%

gamle renseanlegget fortsatt fungert relativt effektivt. Som et resultat har vi valgt den samme prosessleverandøren i 2000, i 2016 og igjen i 2019, forklarer Ravnsborg.

Han påpeker at Mjøsa er en svært egnet resipient for avløpsvann. – Vi gjennomførte vannprøver i forbindelse med et besøk fra NIVA seks måneder etter brannen, og disse prøvene viste ingen tegn til forringelse av vannkvaliteten.

Imidlertid har vi hatt en midlertidig dispensasjon knyttet til slambehandling i opptil 2-3 år. Dette har nødvendiggjort transport av slammet med tre biler daglig.

Rensemetode

Prosessmetoden som er valgt for Skreia renseanlegg er en prosesskombinasjon som gir en kompakt løsning samtidig som den er renseteknisk effektiv med optimale driftskostnader.

Prosessløsningen for Skreia RA består av følgende trinn:

1. Innløpspumper for avløp fra Skreia (to stk)

2. Innløpssiler i kanal (to linjer) med integrert ristgodsvasker/-presse (to stk).

3. Luftet sandfang (to linjer) med utpumping til én sandvasker.

4. Biologisk behandling Kaldnes™ MBBR med lufting via bunnluftere (to nye linjer med to reaktorer i serie plassert i tidligere aktivslam volum).

Hver linje med to tanker på hver 93 m3 inneholder følgende:

• Fettkum 14m3

• Septikslamtank 91m3

• Rejektvanntank 93m3

• Slamfortykkere to stk, 206m3 og 52m3

• Actiflo 1 med syv ulike kammere. Totalt volum 111m3

• Actiflo 2, 54m3

• Sandfang, 553m3

5. Kjemisk felling med innblanding av koagulant, flokkulering, polymertilsats, slamseparasjon i Actiflo og gravimetrisk fortykking (to linjer, derav én linje eksisterende).

6. Slamhåndtering med lagertanker med dekanteringsaggregat for uavvannet slam (tre stk.), slamavvanning med sentrifuger (to stk.) og ned slipp i slamcontainere (tre stk) samt rejektvannsbasseng.

7. Septikmottak med steinfelle og trapperist med etterfølgende ristgodsvasker/presse og lagertank for septikslam.

Primær, sekundær og biologisk rensing

I motsetning til de fleste andre renseanlegg rundt Mjøsa, har Skreia RA benyttet primær, sekundær og biologisk rensing siden 2000. Dette har resultert i en renseprosess med 95 % BOF og 92 % KOF. Valget om å beholde den eksisterende rensemetoden som hadde vært i bruk ble tatt tidlig i prosessen, og alternative metoder ble ikke vurdert grundig. – Movar ble vurdert som et mulig alternativ på grunn av deres membranfiltreringsmetode, men metoden viste seg å være på eksperimentstadiet og ble derfor ikke vurdert, forteller Ravnsborg.

I 2012 ble det besluttet å legge ned renseanlegget på Lena etter at det nye renseanlegget her ble ferdigstilt. På Lena skulle det investeres i en pumpestasjon med overføringsledninger som skulle lede avløpsvannet til det nye anlegget. Denne infrastrukturen ble ferdigstilt i 2018, før brannen inntraff.

Prosjektledelsen som snart er klar til å ta i bruk det nye Skeia renseanlegg. Erik Lokheim Slapgard, byggeleder bygg, Norconsult (t.v.) og Kåre Ravnsborg, prosjektleder, Østre Toten kommune. Foto: Kjell M. Jacobsen

Som en del av igangkjøringen av Skreia RA er Lena RA nå stengt. Pumpestasjonen fra Lena som overfører avløpsvannet gjennom overføringsledningene til det nye anlegget, er nå i drift. Tidligere hadde kommunen tre separate renseanlegg i drift, men nå, i tillegg til Skreia RA, har de også et renseanlegg på Kapp.

Erfaringer

– Veldig godt samarbeid med entreprenørene. Mange av bestillingene til anlegget vært gjort før den store prisstigning kom, men spesielle elektroniske komponenter har man slitt med, forteller prosjektlederen.

Ravnsborg peker på tre viktige hendelser i prosjektet. Den første da bygget ble helt ferdigstilt i november 2022. Deretter kom ferdigstillelsen av maskinmontasjen i mai, som la grunnlaget for tørre og våte tester i løpet av juni -23.

– Den våte testen involverte omfattende testing av alle komponenter, overvåkningssystemer, ventiler og så videre. Til slutt vil prøvestart skje i løpet av tredje kvartal 2023.

I tråd med planen forventes det at renseanlegget vil være i full drift i løpet av andre kvartal 2024.

Råd til andre og det som kunne vært gjort annerledes

– En refleksjon som dukket opp tidlig og som kan ha varige implikasjoner er spørsmålet om det var riktig å gjenvinne betongen. Kunne vi ha brukt mer ny betong i stedet for å fokusere på gjenvinning? Dette er et spørsmål som vi sannsynligvis aldri vil få et endelig svar på. Kortsiktig kunne vi kanskje ha spart noe ressurser, men gjennom gjenvinning har vi bidratt til å bevare miljøet, selv om det også har medført økte kostnader. Så langt som mulig, bør

man sørge for at brannsikkerhet er en høy prioritet. Det er ofte utfordrende å forsikre seg mot uforutsette hendelser som branner. Vår erfaring har vist at å ha alle trinn i renseprosessen godt planlagt og implementert tidlig, delvis som et resultat av engasjerte politikere som bryr seg om renseprosessen, har vært avgjørende. Et godt samarbeid med våre modige og fremtidsrettede politikere har utvilsomt vært en nøkkelkomponent for prosjektsuksessen, avslutter Kåre Ravnsborg, prosjektleder i Østre Toten kommune.

WATER TECHNOLOGIES

Det grønne valget for behandling av avløpsvann

• Ekspertveiledning for alle avløpsvannprosjekter

• Teknologier for fremtidige avløpsrenseanlegg

• Spesialisert vedlikeholdstjeneste for anlegg

Vennligst kontakt Mike Halmer

E: mike.halmer@krugerkaldnes.no

T: +47 954 17 400

Resourcing the world

• Avansert biologisk rensing med Moving Bed Biofilm Reactor (MBBR) teknologi

• Hubgrade™ Performance Plant for optimalisering av energiforbruk og kapasitetsutnyttelse

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Byggdrifteres verktøy mot energityver

Energityveri refererer til unødvendig energibruk, overskuddsforbruk og ineffektive systemer som øker energikostnadene i byggene våre. Kampanjen Fang energityven, som arrangeres av Grønn byggallianse og NVE, har som mål å hjelpe byggdriftere og -forvaltere med å avdekke og konfrontere "energityver" i byggene deres, og samtidig øke kunnskapen og bevisstheten rundt energiforvaltning.

Trond Langseth og Marthe Bjerkåsholmen fra Oslobygg skal være med på kampanjen også i år.

– Vi ønsker å støtte driftere og forvalterne i deres arbeid med å optimalisere energiforbruket i byggene. Fang Energityven har blitt en læringsplattform der vi jobber sammen for å oppnå mer

I en verden hvor miljøbevissthet og energieffektivitet blir stadig viktigere, tar byggdriftere og -forvaltere en ledende rolle i å bekjempe det stille, men kostbare fenomenet kjent som «energityveri.»

Fra Oslobyggs deltakelse i Fang Energityven i 2022. Foto: Oslobygg

Pult står for nærme vindu. Dette fører til at kaldras fra vindu kan «strømme ned» over pulten (kalde hender) og varmen fra ovnen under vindu gir «bare» varme ben. Foto: Oslobygg

Sjekk av avtrekk i ventilasjonsanlegg. Foto: Oslobygg

effektiv drift, forteller energi- og miljørådgiver i Oslobygg, Trond Langseth.

Langseth har siden midt på 90-tallet jobbet med energiledelse hos NMBU.

Kjernen i kampanjen er samarbeid og kunnskapsdeling, og driftsteknikere i kommunens bygg spiller en avgjørende rolle i å oppdage energityver.

– Det handler ikke bare om å spare energi, men også å øke kompetansen vår, forteller Marthe Bjerkåsholmen, som har vært med på kampanjen i flere år. Ved å samle kunnskap og erfarin-

ger fra ulike bygninger og sektorer, har kampanjen skapt en dynamisk plattform der beste praksis blir delt og utfordringer diskutert.

Kampanjen handler ikke bare om tekniske løsninger, men også om å forstå menneskelig adferd og bygningers unike behov. Årets kampanje har som mål å mobilisere deltakere til å fange flest mulig energityver. Dette inkluderer alt fra små endringer som å skru av lys når det ikke er nødvendig, til mer omfattende tiltak som å optimalisere ventilasjonssystemer og varmestyring. Gjennom de siste ti årene har kampan-

jen bidratt til å skape et miljø der byggdriftere og -forvaltere blir mer oppmerksomme på energiforbrukets påvirkning på både økonomi og miljø. Som Trond og Marthe understreker, er kunnskapen og bevisstheten som kampanjen genererer, en investering som vil gi avkastning i form av økt effektivitet, bærekraft og kostnadsbesparelser.

Gå inn og meld deg på før kampanjestart 16. oktober: www.energityven.info

Lyset i en innebygget veranda sto på. Foto: Oslobygg

KURS/KONFERANSER

Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato Arrangement Sted Arrangør

OKTOBER

18. Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Bergen NKF bygg og eiendom

19.-20. Jobb Smartere Bergen/Digitalt NKF bygg og eiendom

25. Innføringskurs i reguleringsplanlegging Webinar NKF plan og miljø

NOVEMBER

8. Innføringskurs i reguleringsplanlegging Webinar NKF plan og miljø

15.-16. Vinterdrift Alta/Digitalt NKF veg og park

20. Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller Webinar NKF bygg og eiendom

JANUAR

22.-23. Vegjus Oslo NKF veg og park

Vegforum for byer og tettsteder

MARS

18.-19. Tromsøkonferansen Tromsø/digital NKF byggesak NKF plan og miljø

APRIL

19.-20. Boligkonferansen Boliger for fremtiden Oslo/digital NKF bygg og eiendom

Har du kontroll på dine bygg?

Gjør kvalitetssikring av internkontrollen med IK-Bygg fra NKF

IK-bygg – kvalitetssikring av det arbeidet som gjøres med å forvalte bygningsmassen.

Avdekk i hvilken grad internkontrollarbeidet som utøves i FDV-systemet tilfredsstiller kravene.

Spørsmål grunnet i lov- og forskrift og knyttet mot standarder.

Helseattest på dine bygg, inkludert legionella sjekkpunkt!

Ta kontakt med NKF for mer informasjon.

Alt innen VA

AXFLOW A

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80

E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BASAL AS

Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no

Stort mangfold av robuste betongprodukter til VA-markedet.

Fokusområder: løsninger for fordrøyning, infiltrasjon og overvannshåndtering, rensing av avløps- og overvann, avløpsrør, vannkummer og renneløpskummer. www.basal.no - basal@basal.no

BRØDRENE DAHL

Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad

0602 Oslo

Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no

HEIDENREICH AS

Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset

Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no

ØLEN BETONG AS

Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter

TENTEX AS

Postboks 394 – N-1471 Lørenskog

Kontaktperson: Terje Rykhus

Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55

E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Arbeidstøy

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring

ABB AS

Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo

Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no

Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering.

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S

Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no

• Magnetventiler

• Pneumatikk

• Prosessventiler

• Instrumenter/målere

• Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500

E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo.

• Driftskontrollanlegg VA

• Automatikk og elektro

• Skjermsystemer SCADA og DCS

• PLS-systemer og instrumentering

• Kommunikasjonsløsninger

• Rapport- og FDV-systemer for VA

• IIoT og skyløsninger

GOODTECH PRODUCTS AS

Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo

Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21

www.goodtechproducts.no

Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

GUARD AUTOMATION AS

Skolmar 19, 3232 Sandefjord

33 48 84 00

www.guard.no

• Totalleverandør driftskontrollanlegg VA

• Systemer for trådløs datakommunikasjon

• Elektro og automasjon

• Database- og rapportsystemer

• Tavleproduksjon og instrumentering

• Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim

Leverandør av automatikk og driftskontroll for vann og avløp

Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no

MALTHE WINJE AUTOMASJON AS

Postboks 531, 1411 Kolbotn

Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no

Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel

• Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer

• Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink

• Beslutningstøtte verktøy

• Egen tavleproduksjon

• Stor prosjektavdeling

• Stor bredde – Høy kompetanse

ØWRE-JOHNSEN AS

Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen

E-post: firmapost@owre-johnsen.no

http://www.owre-johnsen.no

Tel:72 59 61 00

Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort.

NTM TRAILER & TIPP AS

er importør av:

NTM Renovasjonspåbygg:

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com

Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

Baklastere – Sidelastere – Frontlastere.

Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift

HST Tilbringer – Botek Vektsystem

AUSA Feiebiler og Multikjøretøy.

Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS

Tlf: 63 86 64 60

E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

BIOWATER TECHNOLOGY AS

Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg

Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger.

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/

Telefon: 23 34 84 00

KANSTAD MEKANISKE AS

9055 Meistervik

Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no

Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS

Risør Næringpark, 4994 Akland

E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no

Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36

Renseanlegg 5 – 1000 PE

Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01

E-post: postnorway@krugerkaldnes.nowww.krugerkaldnes.no

Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos

Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap

AS NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00 E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Leverandør av branndører, sikkerhetsdører og spesialdører. Vi har til enhver tid 1500 branndører i stål på lager. Montering på forespørsel.

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Brønnboring

BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker

Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no

Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering

Brøyting

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo

e-post: mail@stavemaskin.com

www.stavemaskin.com

Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48

ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat

GLOMSRØD MASKIN AS Grønland 1, 1767 Halden

Tlf. 69 21 36 30 – Mob 911 37 400 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S

Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg

MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad

Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com

• Deponigassanlegg

• Fyrkjeleanlegg for gass

• Biobrenselanlegg

• Gassmotor

• Gasstørkeanlegg

Diesel- og reservekraftaggreater

COROMATIC AS

Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn

Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no

Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter

A/S NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

Leverandør av branndører, sikkerhetsdører, spesialdører, luker og porter. Vi har til enhver tid branndører i stål på lager. Vi har egen monteringsavdeling som monterer alt fra branndører og stableporter, til store spesialporter. Vår datterbedrift, Mekanor, kan produsere større stålkonstruksjoner, dører til tilfluktsromsom, kraftverksdører, spesialdører/porter og luker.

Filter

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold

AIWELL AS

Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no

Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter.

INTERFIL AS

Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS

Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no

REN-CONSULT AS

T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no

Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

VITEC PLANIA AS

Tlf: +47 51 95 90 90 post@plania.no – www.vitec-plania.com

FDV-systemet Plania for effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, eiendom og produksjonsutstyr.

Flytebrygger og marina

VIK ØRSTA AS

T: 70 04 70 00 – post@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern

VESTTEKNIKK AS

Pb 149, 4033 Stavanger

Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter

FURNES JERNSTØPERI AS

Uthusvn. 8 – 2335 Stange

Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions

Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn

Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no

Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no

Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

VA-TEK A/S

Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no –va-tek.as@va-tek.no

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IT-systemer for kommuner

IMPRESO NORGE AS – BAS STREETLIGHT Fagsystem for drift og vedlikehold av veilysanlegg. Utviklet i samarbeid med blant andre Moss, Horten, Drammen og Kristiansand kommune. kontakt@impreso.no – Tlf: 940 59 810

Instrumenter

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S

Postboks 243, N-2026 Skjetten

Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no

• Magnetventiler

• Pneumatikk

• Prosessventiler

• Instrumenter/målere

• Systemløsninger

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

IMPEX PRODUKTER AS

Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS

Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

JUMO AS

Storgata 2B, 1767 Halden Norway

Phone: +47 67 97 37 10

Fax: +47 67 97 37 11

e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no

Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

LEGIONELLA BEKJEMPELSE

APURGO AS

+47 72 90 96 60

post@apurgo.no - www.apurgo.no Apurgo tilbyr vann- og energibesparende vannbehandling som gir trygghet mot Legionella.

Luktfjerning

CENTRIAIR AS

+47 47971363 info@centriair.com www. centriair.com

CLAIRS - LINDUM AS

Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no

Tlf. 35544180

Membran anlegg (væskesep.)

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/

Telefon: 23 34 84 00

NOKA AS

Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik

Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com

Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer

METALLSØKER AS

www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358

Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere

BASAL AS

Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no

Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921

Løsninger for rensing av avløps- og overvann.

Oljeholdig avløpsvann, oljeforurenset regnvann, akutt oljeutslipp, fettholdig avløpsvann.

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no

Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Overvåking

VOLUE INDUSTRIAL IOT AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås

Tlf: 64 80 80 80 salg.itas.iot@volue.com – www.it-as.no

Park og idrett, lek- og grøntanlegg

BANEFILTER AS

Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no

Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg.

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com

Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer

AXFLOW AS

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

CHRISTIAN BERNER AS

Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

FUGLESANGS AS

Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no

Tlf 22 54 20 00

Fuglesangs leverer alt av pumper for drikkevann og slam.

Pumpereparasjon og service på alle merker.

Vi optimaliserer gamle pumper og reduserer strømutgiftene med opptil 25%!. Rask overflatebehandling av pumpekummer i betong.

GRUNDFOS NORGE AS

Grundfos Norge AS

Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

KSB NORGE AS

Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no

Pumper – ventiler – service

SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS

Tel: +47 94 00 88 01

www.sktnorge.no

Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS

Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen

E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no

Tel:72 59 61 00

Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester

FRISKE ROM AS

Totalleverandør av radontjenester

Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no

www.friskerom.no

RADONMANNEN AS

Garantert radonsikkert!

Norges største totalleverandør av radontjenester.

Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no

RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/

Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

LEVERANDØRGUIDE

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS

OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no

Tlf. 69 28 17 00

PIPELIFE NORGE AS

6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing

HOLLAND BORING AS

Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no

Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger

PIPELIFE NORGE AS

6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS

Boks 143, 2831 Raufoss

Sentralbord: 61 15 27 00

Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods.

Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter

ASPLAN VIAK AS

Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no

Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS

Abelsgt.5, 7030 Trondheim

Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

RAMBØLL NORGE AS

Engebrets vei 5, 0213 Oslo

Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold.

• Vann og miljøteknikk

• Landskapsarkitektur

• Trafikk • Samferdsel

• Prosjektledelse • Avfall og renovasjon

• VVS • Elektro • Bygg og design

• Geoteknikk og ingeniørgeologi

• Arkitektur, arealplanlegging og analyse

trevirkekuttere, GS småmaskiner Skilt- og trafikkmateriell

BRØDRENE DAHL AS

BD Samferdsel

Våleveien 27, 3083 Holmestrand

Tlf.: 33 06 66 00

E-post: ordre.samferdsel@dahl.no

Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter

STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS

Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09

e-post: salg@rubberstyle.com

webadr.: www.rubberstyle.com

Total leverandør av matter

Slambehandling

NORDIC WATER PRODUCTS AS

Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume

• Norway, Tel: +47 56 31 77 30

C. GRINDVOLD

Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo

Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy.

2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste –Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde.

Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com

Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48

ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no

E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler

KORP & SON INDUSTRI AB

Sverige tlf. 0046-523 18900

Avd. Norge: KORP & SØNN

Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45

www.korposon.se

Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombibiler.

NOMEK AS

Grandevegen 13, 6783 Stryn

TLF. 57 87 07 70

www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor.

Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Sand/saltspredere, feiemask., Kant-/gressklippere, brøyteutstyr

LEVERANDØRGUIDE

Slanger og armatur

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater

BEREMA AS www.berema.no

Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen

1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk.

Vannbehandling

ALFSEN OG GUNDERSON AS

Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo

Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no

• Automatsiler

• Aktiv kullfilter

• Membranfilter

• Avherdingsfilter

• UV-aggregater

• Klordosering

• Statiske miksere

• Røreverk

• Roto Sieve siler

• Slamvarmevekslere

AXFLOW AS

Lilleakervn 10, 0283 Oslo

BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no

www.bwtwater.no

• UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO

• Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter

• Svømmebasseng • Montering • Service

HYDRO-ELEKTRIK AS

Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen

Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no

Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS

Risør Næringspark - 4994 Aukland

Tlf. 37 15 68 00 – Fax 37 15 34 36 bjs@klaro.no -www.rensing.no

Renseanlegg 5 - 1000 PE.

Styrt boring

Internett: www.tess.no

ENTREPRENØRSERVICE AS

Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no

HOLLAND BORING AS

Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no

KARLSEN ANLEGG AS

Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no

OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no

Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom

AS NORFO

Industriveien 4 A, 2020 Skedsmokorset

Tlf.: 64 83 68 00

E-post: norfo@norfo.no www.norfo.no

NORFO er en ledende totalleverandør av godkjent utstyr til tilfluktsrom - gjennom 60 år. Vi leverer iht. forskriftene på dører, ventilasjon og utstyr til tilfluktsrom. Vi inspiserer, lager rapport på anbefalte utbedringer med kostnadsoverslag, rehabiliterer og bygger om, og monterer nødvendig utstyr for ventilasjon. Vi kan tilby: • Egne rådgivere og montører

• Befaring

• Serviceavtale

TP MILJØTEKNIKK AS

Kniveveien 29, 3005 Drammen

Tlf: 91705880

E-post: post@tilfluktsrom.no

Ledende totalleverandør av Varer og tjenester til tilfluktsrom. Total levererandør av alle godkjente produkter. Utarbeider statusrapporter og annet konsulent arbeid.

Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80

E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

BIM NORWAY AS

Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen

Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com

Vannglass

BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS

Tlf: 63 86 64 60

E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no

Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing.

CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

NORDIC WATER PRODUCTS AS

Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume

• Norway, Tel: +47 56 31 77 30

Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10

Hjemmeside: www.nordicwater.no

E-post: info.no@nordicwater.com

Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri.

Meva – Sobye – DynaSand – Lamella –DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Klaro renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS

Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.nowww.krugerkaldnes.no

Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NOKA AS

Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik

Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com

Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring.

3D Design – Prosjektering – Produksjon –Montering - Oppstart – Service.

Komplette løsninger for vannverk.

UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler

Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD.

ØWRE-JOHNSEN AS

Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen

E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no

Tel:72 59 61 00

Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

LEVERANDØRGUIDE

MILJØ OG FLUIDTEKNIKK AS (MFT)

VA-TEK A/S

Vannforsyning, avløp og VVS

AMIBLU NORWAY AS

Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD

Tlf. 99 11 35 00

email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com

Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS

Hågasletta 7, 3236 Sandefjord

Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no

AVK tilbyr et bredt spekter av ventiler, hydranter og tilbehør for å møte markedets mange behov og krav. AVK tilbyr produkter av høy kvalitet og benytter materiell som sikrer at vannkvaliteten er optimal helt fram til forbrukeren. AVK produkter er designet i henhold til de mest aktuelle nasjonale og internasjonale standarder og er solgt i mer enn 100 land verden over.

BRIMER AS

N-6087 Kvamsøy

Tel.: +47 700 15 500

email: firmapost@brimer.no www.brimer.no

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER

Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

BRUNATA AS

Åsveien 3 – 1400 Ski

tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

DANTHERM AS

Tlf.: 33 35 16 00

dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com

Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

ENTEC BRIMER AS

Hamna 7

N-6087 Kvamsøy www.entec.no e-post: brimer@entec.no

BRIMER Tankløsninger – effektive og bærekraftige løsninger

VA - OPPDRETT - FOREDLING - INDUSTRI

- OFFSHORE - NÆRINGSMIDDEL - MILJØENERGI

KEMIRA CHEMICALS AS

Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad

Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

KSB NORGE AS

Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no

Pumper – ventiler – service

Tlf.: 66 84 88 44 www.mft.no, post@mft.no

MFT utvikler og leverer produkter knyttet til regulering og behandling av overvann og regnpåvirket avløpsvann:

– mengderegulatorer

– nivåregulatorer/terskelsystemer

– tilbakeslagsventiler

– partikkelavskillende regnvannsoverløp – partikkelavskillere overvann

– stengeventiler

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA)

Factory Automation

Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal

Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss

Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest

Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

PAM NORGE

Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no

Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

SALSNES FILTER AS

Postboks 279, 7801 Namsos

Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no

Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon

Tlf. 47 47 99 50 –www.va-tek.no –va-tek.as@va-tek.no

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper

BEREMA AS www.berema.no

Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering

GC RIEBER SALT AS

Oslo – Bergen – Ålesund –Trondheim – Hammerfest

Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07

www.norsal.no – post@gcrieber.no

Norsal – Totalleverandør av salt

TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer

SCALEIT AS

Hovedkontor: Vestvollveien 30B –2019 Skedsmokorset

Tlf: +47 64 83 67 50

E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no

Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m.

SCANVAEGT AS

Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no

www.scanvaegt.no

Verktøy

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00

tess@tess.no

www.tess.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS

Landsomfattende – 24 timers service

Tlf 32 84 40 00

tess@tess.no – www.tess.no

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

MFTlevererprodukterforregnvannshåndteringfrakildetilutslipp.Vitilbyrsmarte,driftssikreog dokumenterteløsningersomgirhydraulisk kontrollogredusererrisikoforoversvømmelser ogforurensning.Sortimentinkluderer standardiserteprodukterogskreddersydde løsninger.Viprodusererenstorandelavvåre produkteriNorge.Etomfattendelagerutvalgav ferdigeprodukterogkomponenterpåeget verkstedsørgerforrasklevering-selvav tilpassedeløsninger.Lesmerpå mft.no

Miljø-og Fluidteknikk AS Mengderegulatorer Nivåregulatorer

Tilbakeslagsventiler

Stengeventiler

Partikkelavskillere

Avløpsrenner