Tore Fosaas daglig leder BAinfo
Hvordan kan kommunen lykkes med bygningsautomatisering? Så lenge jeg har arbeidet med bygningsautomatisering har dette vært et utfordrende fagområde. Formålet med leveranse bygningsautomatisering er å få nødvendig utstyr og optimale funksjoner for inneklima, miljø, energieffektivisering, lastkontroll og driftsfunksjoner.
E
tter min mening er dette like viktig både i nye og eksisterende eiendommer og det er mer utfordrende å rehabilitere eiendommer enn å anskaffe nye. Normalt skal alle nye eiendommer anskaffes i en tilbudskonkurranse der konkurransegrunnlaget for bygningsautomatisering må være komplett, relevant, entydig og funksjonsbasert. Dette gjelder uavhengig av om kommunen har rammeavtaler eller toppsystemavtale med automatikkleverandør. Det er tre nøkkelfaktorer som bør implementeres i prosjektgjennomføringen for å lykkes med bygningsautomatisering. 1. Standardisering Hovedfordelen med standardisering er at alle oppgaver for kommunen, rådgiver, automatikkleverandør, totalentreprenør, rør-, ventilasjon-, og elektroleverandør alltid blir helt like i alle typer prosjekter. Videre blir betjeningen i SD-anlegget alltid helt lik. Dette er det som bør standardiseres: • Alle krav til leveranse bygningsautomatisering. • Alle krav til funksjoner for inneklima, miljø, energieffektivisering, lastkontroll og driftsfunksjonene i SD-anlegget. • Alle krav til samhandlingen mellom automatikkleverandøren og leverandørene av rør, ventilasjon og elektro samt totalentreprenør.
30
• Krav til rådgivers oppgaver i forbindelse med bygningsautomatisering. • Kommunens kvalitetssikringsrutiner. 2. Konkurransegrunnlaget må være korrekt. Kravene til leveransen av bygningsautomatisering og samhandlingen i prosjektet må være: Komplette, entydige og relevante. Alt kommunen vil skal leveres må være angitt i konkurransegrunnlaget. Det som er angitt må være angitt slik at teksten ikke kan misforstås. Videre er det viktig at aktørene i hovedsak velger teknologi. Da blir relevant teknologi normalt levert. Kommunen bør kun angi krav til teknologi på et overordnet nivå som krav til kommunikasjon og pålogging til SD-anlegget. Kravene til bygningsautomatisering bør derfor være funksjonsbaserte. Med hensyn til samhandlingen mellom automatikkleverandøren og leverandørene av rør, ventilasjon og elektro samt totalentreprenør må det angis hvilke grensesnitt som gjelder. Dette er en av de største utfordringene i dagens prosjektgjennomføring grunnet den omfattende kommunikasjonen mellom utstyr i VVS- og elektroanleggene og SD-anlegget. Grensesnittkravene må omfatte: Hvem leverer, hvem monterer, hvilke variabler skal overføres i kommunikasjon, kom-
munikasjonsprotokoller, felles testing av funksjoner, hvilke tekniske data skal leveres, hva skal gjelde dersom det blir levert systemer med integrert automatikk og mer. Dersom kommunen ønsker at all bygningsautomatisering kun skal leveres av automatikkleverandøren er det viktig at dette fremgår av grensesnittkravene. Konkurransegrunnlaget bør kun inneholde krav til leveranse bygningsautomatisering fra kommunen. Derfor bør rådgiver ikke angi noen krav til bygningsautomatisering, men kun angi hovedfunksjonene for de systemer som skal leveres. 3. Kvalitetssikringsrutiner må benyttes For å sikre at alle krav til alle aktører blir oppfylte må kvalitetssikring benyttes av kommunen. Kommunen må kvalitetsikre at rådgiver utfører sine oppgaver. Kommunen bør også gjennomgå grensesnittkravene i et oppstartsmøte med alle aktørene i prosjektet inkludert totalentreprenør slik at alle er gjort kjent med hvilke krav som er angitt i konkurransegrunnlaget. Før overtakelsen må kommunen be automatikkleverandør oversende et dokument som viser at alle krav er oppfylte. Ved overtakelsen bør kommunen benytte en kvalitetssikringsrutine der automatikkleverandøren skal vise at alle krav er oppfylte.
3
KOMMUNALTEKNIKK 2-2021
