Tore Fosaas daglig leder BAinfo
Hvordan kan kommunen lykkes med bygningsautomatisering? Sü lenge jeg har arbeidet med bygningsautomatisering har dette vÌrt et utfordrende fagomrüde. Formület med leveranse bygningsautomatisering er ü fü nødvendig utstyr og optimale funksjoner for inneklima, miljø, energieffektivisering, lastkontroll og driftsfunksjoner.
E
tter min mening er dette like viktig büde i nye og eksisterende eiendommer og det er mer utfordrende ü rehabilitere eiendommer enn ü anskaffe nye. Normalt skal alle nye eiendommer anskaffes i en tilbudskonkurranse der konkurransegrunnlaget for bygningsautomatisering mü vÌre komplett, relevant, entydig og funksjonsbasert. Dette gjelder uavhengig av om kommunen har rammeavtaler eller toppsystemavtale med automatikkleverandør. Det er tre nøkkelfaktorer som bør implementeres i prosjektgjennomføringen for ü lykkes med bygningsautomatisering. 1. Standardisering Hovedfordelen med standardisering er at alle oppgaver for kommunen, rüdgiver, automatikkleverandør, totalentreprenør, rør-, ventilasjon-, og elektroleverandør alltid blir helt like i alle typer prosjekter. Videre blir betjeningen i SD-anlegget alltid helt lik. Dette er det som bør standardiseres: ⢠Alle krav til leveranse bygningsautomatisering. ⢠Alle krav til funksjoner for inneklima, miljø, energieffektivisering, lastkontroll og driftsfunksjonene i SD-anlegget. ⢠Alle krav til samhandlingen mellom automatikkleverandøren og leverandørene av rør, ventilasjon og elektro samt totalentreprenør.
30
⢠Krav til rüdgivers oppgaver i forbindelse med bygningsautomatisering. ⢠Kommunens kvalitetssikringsrutiner. 2. Konkurransegrunnlaget mü vÌre korrekt. Kravene til leveransen av bygningsautomatisering og samhandlingen i prosjektet mü vÌre: Komplette, entydige og relevante. Alt kommunen vil skal leveres mü vÌre angitt i konkurransegrunnlaget. Det som er angitt mü vÌre angitt slik at teksten ikke kan misforstüs. Videre er det viktig at aktørene i hovedsak velger teknologi. Da blir relevant teknologi normalt levert. Kommunen bør kun angi krav til teknologi pü et overordnet nivü som krav til kommunikasjon og pülogging til SD-anlegget. Kravene til bygningsautomatisering bør derfor vÌre funksjonsbaserte. Med hensyn til samhandlingen mellom automatikkleverandøren og leverandørene av rør, ventilasjon og elektro samt totalentreprenør mü det angis hvilke grensesnitt som gjelder. Dette er en av de største utfordringene i dagens prosjektgjennomføring grunnet den omfattende kommunikasjonen mellom utstyr i VVS- og elektroanleggene og SD-anlegget. Grensesnittkravene mü omfatte: Hvem leverer, hvem monterer, hvilke variabler skal overføres i kommunikasjon, kom-
munikasjonsprotokoller, felles testing av funksjoner, hvilke tekniske data skal leveres, hva skal gjelde dersom det blir levert systemer med integrert automatikk og mer. Dersom kommunen ønsker at all bygningsautomatisering kun skal leveres av automatikkleverandøren er det viktig at dette fremgür av grensesnittkravene. Konkurransegrunnlaget bør kun inneholde krav til leveranse bygningsautomatisering fra kommunen. Derfor bør rüdgiver ikke angi noen krav til bygningsautomatisering, men kun angi hovedfunksjonene for de systemer som skal leveres. 3. Kvalitetssikringsrutiner mü benyttes For ü sikre at alle krav til alle aktører blir oppfylte mü kvalitetssikring benyttes av kommunen. Kommunen mü kvalitetsikre at rüdgiver utfører sine oppgaver. Kommunen bør ogsü gjennomgü grensesnittkravene i et oppstartsmøte med alle aktørene i prosjektet inkludert totalentreprenør slik at alle er gjort kjent med hvilke krav som er angitt i konkurransegrunnlaget. Før overtakelsen mü kommunen be automatikkleverandør oversende et dokument som viser at alle krav er oppfylte. Ved overtakelsen bør kommunen benytte en kvalitetssikringsrutine der automatikkleverandøren skal vise at alle krav er oppfylte.
3
KOMMUNALTEKNIKK 2-2021