Innholdsfortegnelse
1.
2.
3.
Korets progresjon og din progresjon
En av de vanskeligste vurderingene som dirigenter, sangere og programkomitéer gjør, er hvor lang tid det tar å lære nytt stoff. Har vi nok tid? Hvor klare er vi til generalprøven? Trenger vi å bruke tid på gammelt stoff som vi allerede kan? Svaret på disse spørsmålene avhenger både av ambisjonsnivå og forutsetninger. Det avhenger også av hvor stort strekk det er i laget – er det store variasjoner i sangernes ferdigheter eller er gruppen mer på samme nivå?
Som sanger har du kanskje opplevd at øvingen går for langsomt og at du selv ligger i forkant av korets fremdrift? Eller kanskje har du opplevd det motsatte – du henger ikke med i svingene? Begge deler kan være frustrerende. Det er likevel ikke så merkelig, siden korets progresjon og din egen progresjon er to ulike, men samtidige, prosesser. Koret er en kollektiv læringsarena som både har en ytre og en indre opplevelse. Sagt på en annen måte: Det er mulig at koret låter ganske fint, samtidig som noen sangere fremdeles opplever å være usikre og ennå ikke trygge på sin stemme.
Amatørsangere undervurderer ofte styrken i summen av de individuelle bidragene. La oss tenke oss at under innlæringen av et nytt stykke så klinger det ganske fint, selv om få mestrer alle deler av stykket. Det finnes fortsatt mange problemområder. Hvis det er noen som mestrer stykket, kan de øvrige henge seg på der de kan. Gjennom å bidra til en helhet som du individuelt ikke ville kunne skape, er du likevel med på korets progresjon. På pedagogikkspråk kalles dette å «bygge stillas» for hverandre. De som kan det best, utgjør en musikalsk støttestruktur som gjør at alle kan være med på å bygge.
Være ’stillas’ for hverandre
Det var psykologen Jerome Bruner som innførte stillas-begrepet – scaffolding. Det betegner den hjelp og støtte en nybegynner trenger fra de mer erfarne. Målet er at støtten gradvis skal avta, på samme måte som et stillas gradvis demonteres etter hvert som bygget ferdigstilles. Dine korkollega-
Mobilisere kroppen og sansene
Det er krevende å sanse alt som foregår i et øverom – lytte til deg selv, til dine sangernaboer, til hele stemmegruppen, til de andre stemmegruppene – samtidig som du skal se på dirigenten og iverksette instruksjoner. Det fleste amatørsangere har begrenset «båndbredde», det vil si kapasitet til både å sanse og å gjøre. Du har sikkert opplevd at du har mer enn nok med å få egen stemme på plass. Å kunne glede seg over motstemmer og harmonier i koret som helhet oppleves som en luksus du må vente på. Det å utvikle sin egen båndbredde som korist er en nøkkel, både til å ha mer utbytte av korsangen og også til å kunne bidra bedre. En moden korsanger kjennetegnes ved denne deilige kombinasjonen av individuell bevissthet og kontroll, og det å oppleve seg selv som en del av det samlede uttrykk og klangbilde.
Det krever et visst overskudd å både beherske eget sanglige bidrag og å glede seg over kollektivets musisering. Overskudd handler om å være opplagt og konsentrert, så vel som kompetanse og erfaring. Hvis du er en uerfaren korsanger, hvordan kan du utvikle et slikt overskudd? Hørelære er et eget fag, og kanskje vil du ha glede av en lærebok med praktiske eksempler? En måte å høre bedre på, er å kaste notene. Da løser du problemet med begrenset båndbredde i sansene, siden du ikke lenger trenger å lese, bare lytte. Du behøver ikke vente til du kan alt utenat eller dirigenten erklærer at nå er koret kommet til utenat-stadiet. Du kan gjøre det på et lite parti hvor du begynner å bli trygg eller du kan veksle mellom å bruke og ikke bruke notene.
Alle sanser i bruk
Amatørsangere overvurderer hvor mye verdifull informasjon som kan leses fra notene på bekostning av det som kan fanges opp med de andre sansene. Dette gjelder til og med tidlig i øveprosessen. Dirigentens kropp og bevegelser gir informasjon om pust, tempo, innsats og avslutninger, kanskje til og med tonesprang og vokalfarge. Ved å se på medsangere får du informasjon om hvordan de responderer på dirigentens bevegelser og
Når det gjelder den syke hjernen og spesielt ved Alzheimer, er det celledød i de områdene av hjernen som håndterer hukommelse, tid og sted. Da er det viktig å tenke på hvordan hjernen er laget. Produksjon av språk skjer mest i fremre del av venstre hjernehalvdel, mens synging er så mye mer, og involverer også høyre hjernehalvdel der det er en annen type fungering – gjerne mer emosjonelt.35
May-Britt MoSer, ProFeSSor i neVroVitenSkaP oG noBelPriSVinner
hva de henter ut av notebildet. Når amatørsangere blir tvunget til å se opp, blir de ofte overrasket over hvor mye de kan hente fra å ta inn rommet og hele koret. Du kan vente på at dirigenten forlanger din oppmerksomhet, eller du kan selv ta mer ansvar for å bruke alle dine sanser.
Ditt bidrag til korklangen handler om hvordan du mobiliserer egen kropp, pust, vokalforming og oppmerksomhet, for å synge det du vil på den måten du vil (eller dirigenten ønsker). Det fleste amatørsangere er ganske dårlig mobilisert når de sitter på en stol. Mange synes det hjelper å stå og noen bruker det at de sitter som en (dårlig) unnskyldning for hvorfor det låter slapt eller urent. Det hjelper også å mobilisere seg selv når man står, enda mer hvis man står på ett ben eller beveger seg meget langsomt. Da kommer støttemuskulaturen i spill – uten at man tenker over det. Det er mulig å få til dette nærmest i enhver stilling. En profesjonell operasanger kan godt ligge på scenen og synge med god teknikk. Som korsanger kan du mobilisere deg mer bevisst også når du tror det ikke er viktig. Det betyr noe hvordan du sitter på stolen. Det betyr noe om buken er fri og pusten kan strømme fritt. Det betyr noe hvordan du har skuldrene. Det betyr noe at du kjenner kontakt med magemuskler og ryggmuskler. En erfaren korsanger i et elitekor vil trolig synge teknisk godt uten å tenke særlig over det. En mindre trent korsanger låter mye dårligere med en uengasjert kropp. Tonen blir mindre stabil, det blir lettere urent og melodifrasen blir kjedelig å høre på. Når man-
Når et kor synger, synkroniseres sangernes hjerterytme – ikke bare pusten og stemmene deres. Korsang har en beroligende effekt og reduserer hjerterytmen. Ved utpust aktiveres vagusnerven, som går fra hjernestammen til hjertet og får hjertet til å slå langsommere.36
ge nok sangere er for dårlig mobilisert, låter koret dårligere enn nødvendig. Konsekvensen er at dirigenten må arbeide med problemområder som kanskje forsvinner av seg selv hvis koret er mer «tent». Vår erfaring er at mange tekniske problemer i et kor løses ved at sangerne hever energinivået slik at støttemuskulaturen blir mer aktiv og pusten dypere.
Hva betyr dette for deg? Det enkle svaret er at du bør være like mobilisert tidlig i øveprosessen som på generalprøven. Vi kan tenke på det som en slags kompensasjon for at vokalteknikken og gehøret (ennå) ikke er på et avansert nivå. Vi vet at det kan være vanskelig å få til i praksis, men bare litt større bevissthet vil hjelpe mye.
n Hvordan er din kroppsholdning når du synger?
n I hvilken grad erfarer du at du synger bedre når du står?
n I hvilken grad kan du være mer til stede og mer mobilisert i ulike korsituasjoner?
